å r s r a p p o r t BN Boligkreditt AS

Transkript

1 å r s r a p p o r t 2008 BN Boligkreditt AS

2 innhold Årsberetning... 4 Resultatregnskap...12 Balanse...12 Endring i egenkapital...13 Kontantstrømoppstilling...13 Noter 1 Regnskapsprinsipper Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Verdiendring finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi Andre driftsinntekter, gevinster og tap Lønn og generelle administrasjonskostnader Opplysninger om nærstående parter Ansatte og tillitsvalgtes låneforhold Andre driftskostnader Andre kostnader, gevinster og tap Tap og nedskrivninger på utlån vurdert til amortisert kost Skatt Kontanter og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån Finansielle derivater Gjeld til kredittinstitusjoner Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Ansvarlig lånekapital Aksjonærstruktur og aksjekapital Kapitaldekning Finansielle instrumenter etter kategori Virkelig verdi av finansielle instrumenter Risiko i finansielle instrumenter - kvalitativ beskrivelse Risiko i finansielle instrumenter - kvantitativ beskrivelse Hendelser etter balansedagen Tillitsvalgte og ledelse Revisjonsberetning Kontrollkomiteens beretning...47 [ 2 ]

3 [ 3 ]

4 Årsberetning [ 4 ]

5 [ 5 ] Oppsummering av 2008 Ved årsskiftet 2008/2009 skiftet BN Boligkreditt AS eier, Glitnir Bank ASA, navn til BNbank ASA (BNbank). SpareBank 1-bankene (SpareBank 1 SMN, SpareBank 1 SR-Bank, SpareBank 1 Nord-Norge, Sparebanken Hedmark og Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS) fikk konsesjon og overtok banken 5. desember Siden 2005 hadde banken vært eid av islandske Glitnir banki hf. Glitnir Bank ASA var et resultat av en fusjon mellom Bolig- og Næringsbanken ASA og Glitnir Bank ASA (tidligere KredittBanken ASA). Fusjonen ble gjennomført i mars Tidligere Bolig- og Næringsbanken ble delt i forretningsområdene personmarked og næringseiendom, mens tidligere KredittBanken, som hovedsakelig omfattet engasjementer knyttet til offshore, sjømat og verft, ble et eget forretningsområde. KredittBankens personmarkeds- og næringseiendomsvirksomhet ble overført til relatert virksomhet i de øvrige forretningsområdene. Finansiering av næringseiendom skjer hovedsakelig gjennom kredittforetaket Boligog Næringskreditt AS (BNkreditt), mens boliglån hovedsakelig finansieres via kredittforetaket BN Boligkreditt. BNkreditt og BN Boligkreditt er egne datterselskaper og ble i forbindelse med fusjonen opprettholdt uten endringer i selskapenes virksomhet eller vedtekter. Finansuroen, situasjonen på Island og den generelle utviklingen i økonomien har preget BNbank-konsernet og derved BN Boligkreditt i Etter at flere internasjonale finansinstitusjoner søkte kreditorbeskyttelse, gikk over ende eller måtte reddes av myndighetene, sluttet deler av finansmarkedet å fungere mot slutten av tredje kvartal. Dette medførte blant annet utfordringer for bankens tidligere eier, Glitnir banki hf., som ble overtatt av den islandske stat i begynnelsen av oktober Samtidig ble det besluttet å selge alle utenlandske datterselskap, herunder den norske bankvirksomheten. Situasjonen på Island medførte likviditetsutfordringer for den norske virksomheten, og banken ble fra 8. oktober 2008 sikret likviditet gjennom støttetiltak fra Bankenes Sikringsfond på inntil 5 milliarder kroner. En prosess for å selge den norske virksomheten ble i den forbindelse iverksatt, og 20. oktober ble det inngått en avtale med SpareBank 1-bankene om kjøp av daværende Glitnir Bank med datterselskapene BNkreditt, BN Boligkreditt og Glitnir Factoring AS. Styret i BNbank vurderer det nye eierskapet som en god løsning for kundene, långiverne, de ansatte og bankens datterselskaper. Det nye eierskapet har stabilisert driften i konsernet og lagt et godt grunnlag for å utvikle konsernet videre. SpareBank 1-bankene har styrke til å utvikle virksomheten og kundeforholdene videre, og som nye eiere har de uttrykt interesse for å bygge videre på kompetansemiljøene som finnes i BNbank. Risikoen for negative konsekvenser for realøkonomien av finansuroen har økt betydelig i fjerde kvartal Boligprisene har på landsbasis falt i 2008 og arbeidsledigheten har økt. På den andre siden er rentenivået fallende ved inngangen til BN Boligkreditt AS årsrapport 2008

6 Gruppenedskrivningene er i kvartalet økt med 4 millioner kroner og utgjør ved årsskiftet 7 millioner kroner. Dette utgjør 0,09 prosent av utlån på samme tidspunkt. Gitt den lave risikoen knyttet til boliglånsvirksomheten i selskapet vurderes avsetningene tilstrekkelig til å møte nedgangskonjunkturen i Virksomhet, mål og strategi BN Boligkreditt har konsesjon fra Kredittilsynet som kredittforetak. BN Boligkreditt er BNbanks selskap for utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett. Finansiering av BNbanks boliglån skal etter planen hovedsakelig skje gjennom BN Boligkreditt. Selskapets strategi er å utstede obligasjoner med fortrinnsrett med grunnlag i bankens godt sikrede boliglån og gi konsernet tilgang til dette finansieringsinstrumentet. Målsetningen er å legge til rette for en effektiv og mer diversifisert finansiering av konsernets virksomhet. BN Boligkreditt yter ikke egne utlån, men erverver boliglån fra BNbank. Selskapet erverver utlån som kvalifiserer for utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett. Maksimal låneutmåling på tidspunktet for erverv er 75 prosent. Porteføljen består av boliglån og boligkreditter med flytende rente. Kredittforetaket ble etablert i 2007, og den første utlånsporteføljen ble ervervet i januar Selskapet har hovedkontor i Trondheim. Låntakerne er geografisk spredt, men konsentrert om de største byene. Strategi innenfor SpareBank 1-alliansen Etter at SpareBank 1-alliansen overtok virksomheten, har det vært gjennomført en prosess for å vurdere hvordan virksomheten skal samordnes og integreres med eierbankene. I dette arbeidet har ulike alternativer vært vurdert. I det videre samordningsarbeidet ønsker SpareBank 1- bankene at BNbank skal videreutvikles med basisinnskudd, boliglån og lån til næringseiendom. Dette er i tråd med BNbanks opprinnelige strategi før fusjonen med tidligere KredittBanken. Den ønskede videre struktur vurderes av eierne som en robust og fremtidsrettet struktur. BNbank har lange tradisjoner på disse områdene basert på kostnadseffektivitet, lav risiko, spesialisering og konkurransedyktige betingelser. I samarbeid med SpareBank 1-alliansen vil dette bli videreutviklet og forsterket. Hovedkontoret til BNbank skal fortsatt ligge i Trondheim, og banken vil ha avdelingskontor i Oslo. Virksomheten i Ålesund, som i hovedsak omfatter utlån til bedriftsmarkedet, vil bli organisatorisk underlagt SpareBank 1 SMN. Arbeidet med å se på hvordan videreutvikling og samordning av virksomheten i kredittforetakene BNkreditt, BN Boligkreditt og SpareBank 1 Boligkreditt kan styrke finansieringen av konsernets og alliansens virksomhet, vil fortsette. Økonomisk utvikling BN Boligkreditt avlegger selskapsregnskap i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS). Som en konsekvens av IFRS svinger selskapets resultat som følge av verdiendringer på finansielle instrumenter. [ 6 ]

7 [ 7 ] Resultatutvikling i 2008 BN Boligkreditt hadde i 2008 et overskudd etter skatt på 33 millioner kroner mot et underskudd på 2 millioner kroner i Selskapet ervervet sin første utlånsportefølje i januar 2008, og 2007-resultatet er påvirket av oppstarts- og etableringskostnader. Netto renteinntekter i 2008 ble 58 millioner kroner. Netto renteinntekter var i 1. halvår negativt påvirket av at boliglånsrenten justeres med 6 ukers varslingsfrist. I 2. halvår er dette bedret, og netto renteinntekter ble 37 millioner kroner i 2. halvår, mot 21 millioner kroner i 1. halvår. Selskapets finansielle instrumenter med løpetid over ett år bokføres til virkelig verdi. Renterisikoen i selskapet er lav, og endringer i renten skal i begrenset grad gi netto resultateffekter. I perioder hvor renteforskjellene mellom ulike instrumenter utvikler seg ulikt, kan det oppstå resultateffekter. I 2008 har dette påvirket resultatet positivt med 27 millioner kroner. I 4. kvartal har dette derimot hatt en negativ effekt på 25 millioner kroner. Over tid vil disse effektene jevne seg ut. Andre driftsinntekter er negativt påvirket av kostnader knyttet til emisjonen av obligasjoner med fortrinnsrett i 2. kvartal Andre driftskostnader ble 22 millioner kroner i 2008, mens de var 5 millioner kroner i 4. kvartal. Selskapet kjøper alle driftstjenester av BNbank. Tap på utlån ble 7 millioner kroner i Tapene skyldes hovedsakelig konjunkturomslaget i norsk økonomi og er i sin helhet gruppenedskrivninger. I forhold til utlån utgjør gruppenedskrivningene 0,09 prosent per 31. desember Balanseutvikling og soliditet Forvaltningskapitalen var 9,7 milliarder kroner ved utgangen av Utlånsporteføljen var per 31. desember ,1 milliarder kroner. Obligasjoner med fortrinnsrett utgjorde 6,6 milliarder kroner på samme tidspunkt. Utlånsvirksomheten finansieres hovedsakelig ved utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett og konsernintern finansiering. Selskapet ervervet fra morbanken en portefølje med boliglån på 9,2 milliarder kroner i januar Ytterligere 2,5 milliarder kroner ble ervervet i løpet av året. Ervervene ble finansiert av morbanken gjennom en kapitalforhøyelse, ansvarlig lån og ordinær lånekapital. Lånene administreres fortsatt av morbanken. Selskapet etablerte i 2007 et program for utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett. Dette ble rated AAA av Moody s. På grunn av markedsforholdene ble den planlagte obligasjonsemisjonen i januar 2008 ikke gjennomført. Moody s trakk etter dette ratingen rutinemessig tilbake. BN Boligkreditt gjennomførte i mai 2008 en emisjon av obligasjoner med fortrinnsrett på 6,6 milliarder kroner i det norske markedet. Som følge av at SpareBank 1-bankene overtok BNbank avventes eventuelle ytterligere emisjoner og ny ratingprosess. BN Boligkreditt AS årsrapport 2008

8 BN Boligkreditts ansvarlige kapital basert på styrets forslag til disponering av resultatet utgjorde 371 millioner kroner ved utgangen av perioden, som tilsvarer en kapitaldekning på 11,6 prosent. Kjernekapitalen var 294 millioner kroner som tilsvarer en kjernekapitaldekning på 9,2 prosent ved utgangen av desember Risikovektet balanse var milliarder kroner på samme tidspunkt. Styret anser selskapets soliditet å være betryggende. Årsregnskapet gir et rettvisende bilde av BN Boligkreditts eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Forutsetningene for fortsatt drift er til stede, og dette er lagt til grunn i årsregnskapet. Forslag til anvendelse av årsoverskuddet Styret foreslår at selskapets årsoverskudd på 33 millioner kroner disponeres som følger: Overført til annen egenkapital Konsernbidrag til BNbank ASA Sum disponert 19 mill. kroner 14 mill. kroner 33 mill. kroner Selskapet har ingen fri egenkapital ved utgangen av Risikostyring BN Boligkreditt har som del av sin forretningsstrategi å holde en lav risikoprofil i all virksomhet. Målsettingen om en lav risikoprofil er ikke endret gjennom 2008, men finansuroen, situasjonen på Island og den generelle utviklingen i økonomien har preget selskapet i BN Boligkreditt har retningslinjer for styring av alle relevante risikoer. Dette omfatter risikotoleranse, rammer, valg av metode for overvåking, samt krav til rapportering. Styret mottar regelmessig statusrapporter på alle relevante risikoer. Selskapet har ingen eksponering i aksjemarkedet. Et nytt regelverk for kapitaldekning (Basel II) trådte i kraft med virkning fra Finansinstitusjoner med lav kredittrisiko og gode systemer for risikostyring vil i utgangspunktet kunne få lavere krav til ansvarlig kapital etter det nye regelverket. BN Boligkreditt hadde ambisjon om å ta i bruk den såkalte avanserte IRB-metoden for mesteparten av utlånsporteføljen. Som følge av utviklingen i 2008 ble ambisjonen stilt i bero. I løpet av 2009 vil strategien innenfor dette området bli vurdert igjen. I det følgende gis en vurdering av de vesentligste risikoene. Kredittrisiko Kredittrisikoen i utlånsporteføljen er en funksjon av to hendelser, og begge hendelsene må inntreffe for at det skal kunne oppstå tap. Den ene er manglende betalingsevne hos låntakerne. Den andre er at verdien av den underliggende sikkerheten ikke er tilstrekkelig til å dekke BN Boligkreditts krav ved eventuelt mislighold og påfølgende realisasjon av pantet. I kredittvurderingen legges det generelt vekt på låntakerens økonomiske stilling, finansielle resultater/kontantstrøm, betalingsvilje, egenkapital og sikkerhetene. På grunn av fallende rente vurderes husholdningenes finansielle stilling samlet sett som god, til tross for økende risiko som følge av konjunkturomslaget i norsk økonomi og økende arbeidsledighet. Hovedtyngden av utlånene i personmarkedet er sikret med pant i bolig. Bankens kredittpolicy krever at boligene skal være sentralt beliggende. Boligprisene har falt noe i 2008, og utviklingen for 2009 er usikker. Historisk sett er boligprisene høye i forhold til konsumpriser og husleier, men mer moderate sett i lys av utviklingen i husholdningenes disponible inntekter. 79 prosent av porteføljen av boliglån er sikret innenfor 60 prosent av vurdert verdi av pantet på bevilgningstidspunktet, og gjennomsnittlig låneutmåling er 49 prosent. Risikoen for mislighold og tap vurderes som lav. [ 8 ]

9 [ 9 ] Risikoklassifisering BN Boligkreditt har et risikoklassifiseringssystem for boliglån. Modellen klassifiserer engasjementene både i forhold til sannsynlighet for mislighold og antatt tap ved mislighold. Modellen bruker kvantitative metoder som logistisk regresjon. Risikoklassifiseringssystemet og en vurdering av risikoen i utlånsporteføljen, samt kapitaldekningsregelverket, er nærmere beskrevet i notene 20, 22 og 23. Porteføljen fordelt på risikoklasser, samt andre relevante opplysninger fra systemet, rapporteres jevnlig til styret. Forventet tap Risikoklassifiseringssystem beregner forventet tap på de ulike porteføljene. Forventet tap på utlån uttrykker en forventning om størrelsen på årlige gjennomsnittlige tap over en konjunktursyklus. Ved utgangen av 2008 var forventet tap på utlån i hele porteføljen 0,06 prosent. I 2008 har nedskrivninger på utlån vært på linje med forventet tap over en konjunktursyklus. Nedskrivninger på utlån utgjorde 0,08 prosent av gjennomsnittlig utlån i året. Nedskrivningene i 2008 utgjorde i sin helhet gruppenedskrivninger. Historisk har tap på utlån vært lavere enn i 2008, og også lavere enn beregningene av forventet tap. Tapsutviklingen i 2008 må ses i sammenheng med generelt økt usikkerhet etter konjunkturomslaget i løpet av året. Tapsnivået over tid i BN Boligkreditt er sterkt knyttet til utviklingen i makroøkonomien. Utviklingen i realøkonomien og eiendomsprisene vil derfor påvirke tapsomfanget fremover. Det presiseres at det er usikkerhet knyttet til tapsutviklingen i BN Boligkreditt vil fortsatt ha stor oppmerksomhet på porteføljekvalitet og oppfølging av utsatte engasjement. Likviditetsrisiko Styret har vedtatt overordnede retningslinjer for styring av likviditetsrisiko med blant annet krav til måling, overvåking og oppfølging. I tillegg har styret vedtatt en beredskapsplan til bruk ved eventuelle likviditetskriser. Styret har videre vedtatt rammer for netto finansieringsbehov innenfor gitte tidshorisonter. Selskapets likviditetsposisjon rapporteres månedlig til styret. Et viktig ledd i selskapets finansieringsstrategi er å benytte de best sikrede utlån som grunnlag for finansiering. Et sentralt element her er tilveksten av markedet for obligasjoner med fortrinnsrett. Gjennom etableringen av bytteordningen med Norges Bank i 2008 har viktigheten av dette finansieringsinstrumentet blitt ytterligere forsterket. Konsernet har fortsatt en utfordrende likviditetssituasjon, men eiernes finansielle posisjon og støtte, samt myndighetenes tiltak for å bedre likviditeten i markedet gjør at konsernet har et godt grunnlag for finansiering av utlånsvirksomheten. BN Boligkreditt AS årsrapport 2008

10 Rente- og valutarisiko BN Boligkreditt har begrenset eksponering i rentemarkedet og ingen eksponering i fremmed valuta. Forskjeller i rentebinding mellom BN Boligkreditts innlån og utlån blir utlignet ved bruk av sikringsinstrumenter. Selskapets frie midler (egenkapital) har kort plasseringshorisont. Dette medfører at avkastningen på disse midlene vil variere med utviklingen i de korte rentene. Styret har fastsatt retningslinjer og rammer for selskapets rente- og valutarisikoeksponering. Eksponeringen rapporteres månedlig til styret. Forretningsrisiko Forretningsrisiko er risiko for tap på grunn av endringer i eksterne forhold som markedssituasjonen eller myndighetenes reguleringer. Definisjonen omfatter også omdømmerisiko. De vesentligste faktorene som kan bli påvirket av endringer i markedssituasjonen eller myndighetenes reguleringer, er volum og marginer i inn- og utlånsvirksomheten, tap på utlån og driftskostnader. Operasjonell risiko Selskapets operasjonelle risiko søkes holdt på et lavt nivå gjennom standardisering av produkter og tjenester, en liten og oversiktlig organisasjon med klare ansvarsforhold, samt gode arbeidsprosesser og styringssystemer. Styret får årlig en gjennomgang av den operasjonelle risikoen i BN Boligkreditt. I tillegg blir styret løpende oppdatert med eventuelle vesentlige driftsforstyrrelser eller driftsavvik. Styrets arbeid Arbeidsmiljø og organisasjon Selskapet hadde 3 årsverk engasjert ved utgangen av For øvrig benyttes konsernfunksjoner i driften av selskapet. Samarbeidet mellom ledelsen og de ansatte er godt. Konsernet har et arbeidsmiljø- og samarbeidsutvalg som består av representanter fra ledelsen og funksjonærforening. Det har ikke vært vesentlige skader eller ulykker i Selskapet skal være en arbeidsplass med likestilling mellom kvinner og menn. Det skal ikke forekomme forskjellsbehandling grunnet kjønn. Av selskapets 4 ansatte er 2 kvinner. Det tilstrebes balanse mellom kvinner og menn på alle stillingsnivåer. Styret vurderer arbeidsmiljøet i BN Boligkreditt som godt, selv om 2008 har vært et krevende år for medarbeiderne. BN Boligkreditt benytter ikke produkter eller energikilder i sin virksomhet med betydelige negative konsekvenser for miljøet. Selskapets virksomhet er derfor ikke av en slik karakter at den forurenser det ytre miljø. Fremtidsutsikter Videre utlånsvekst vil være avhengig av selskapets soliditet og finansieringsmuligheter. Unyttelse av mulighetene for utstedelse avobligasjoner med fortrinnsrett vil være et prioritert område. Fortsatt uroligheter i kredittmarkedene vil kunne påvirke finansieringsmulig hetene negativt. Styret venter lav utlånsvekst i Fremtidig margin- og volumutvikling innenfor utlånsvirksomheten er beheftet med usikkerhet. Renteutviklingen, konjunkturutviklingen, den generelle kreditt-etterspørselen og konkurransen i markedet har alle innvirkninger på dette. Styret har avholdt 7 styremøter i Likviditetssituasjonen, forholdet til morbanken og tapsrisikoen har vært hovedfokus i [ 10 ]

11 [ 11 ] Trondheim 3. mars 2009 Harald Lundh terje Bostad olav S. Austmo (leder) terje Namtvedt trond Søraas (adm. dir) BN Boligkreditt AS årsrapport 2008

12 resultatregnskap Millioner kroner Note Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 58 2 Verdiendring finansielle instrumenter til virkelig verdi Andre driftsinntekter, gevinster og tap Sum andre driftsinntekter 17 0 Lønn og generelle administrasjonskostnader 6, 7, Andre driftskostnader Sum andre driftskostnader 22 5 Driftsresultat før tap på utlån 53-3 Tap på utlån Driftsresultat etter tap på utlån 46-3 Skattekostnad Årsresultat 33-2 balanse pr Millioner kroner Note Eiendeler Utlån 14, 21, 22, 23, Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter 21, Finansielle derivater 15, 21, 22, 23, Kontanter og fordringer på kredittinstitusjoner 13, 21, 22, 23, Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Aksjekapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Utsatt skatt Ansvarlig lånekapital 18, 21, 22, 23, Gjeld til kredittinstitusjoner 16, 21, 22, 23, Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 17, 21, 22, 23, Annen kortsiktig gjeld 21, Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital Trondheim 3. mars 2009 Harald Lundh terje Bostad olav S. Austmo (leder) terje Namtvedt trond Søraas (adm. dir) [ 12 ]

13 [ 13 ] Endring i egenkapital ANNen Aksje- overkurs- innskutt ANNen Sum Millioner kroner kapital fond egenkapital egenkapital1 egenkapital Balanse Mottatt konsernbidrag Årets resultat Balanse Årets resultat Kapitalforhøyelse Balanse Fond for urealisert gevinst inngår i annen egenkapital. Pr var det avsatt 19 millioner kroner. (Pr var det avsatt 0) kontantstrømoppstilling Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Rente-/provisjonsinnbetalinger og gebyrer fra kunder Innbetaling av renter på andre plasseringer 68 2 Utbetaling av renter på andre lån Inn- /utbetalinger (-) på utlån til kunder Inn-/utbetalinger(-) på innskudd og gjeld fra kunder 1 4 Inn-/utbetalinger(-) på gjeld til kredittinstitusjoner Inn-/utbetalinger(-) ved utstedelse av verdipapirer Andre inn-/utbetalinger Utbetalinger til leverandører for varer og tjenester Utbetalinger av skatter 0 0 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Inn-/utbetalinger(-) på fordringer på kredittinstitusjoner 0 0 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter 0 0 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter 0 0 Innbetalinger av ansvarlig lånekapital 75 0 Kapitalendringer (emisjon m.m.) Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto kontantstrøm for perioden Kontanter og fordringer på kredittinstitusjoner pr Kontanter og fordringer på kredittinstitusjoner pr BN Boligkreditt AS årsrapport 2008

14 noter til regnskapet [ 14 ]

15 [ 15 ] Note 1. Regnskapsprinsipper mv. Informasjon om selskapet BN Boligkreditt AS er et aksjeselskap, stiftet og hjemmehørende i Norge, og med forretningskontor i Trondheim. Kredittforetaket inngår i BNbank-konsernet. Kredittforetaket kan innenfor rammene av vedtektene og den lovgivning som til enhver tid gjelder, utføre alle forretninger og tjenester som det er vanlig eller naturlig at kredittforetak utfører. Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet BN Boligkreditt avlegger selskapsregnskap for 2008 i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som er godkjent av EU. Fortolkninger med ikrafttredelse i 2008 IFRIC 14, IAS 19 The limit on a defined benefit asset, minimum funding requirements and their interaction, gir veiledning for vurdering av størrelsen av overfinansiering som kan balanseføres som eiendel i samsvar med IAS 19. Den forklarer også hvordan pensjonsmidler eller pensjonsforpliktelse kan påvirkes av lovfestet eller kontraktsmessige minimumskrav til finansiering. Denne fortolkningen har ingen innvirkning på BNbank-konsernet eller selskapsregnskapet siden BNbank har en netto pensjonsforpliktelse og ikke er underlagt minimumskrav til finansiering. BNbank konsernet har valgt tidlig anvendelse av følgende standarder og endringer IFRS 8 Operating segments erstatter IAS 14 Segment reporting og samordner segmentrapportering med kravene i FASB standarden SFAS 131, Disclosures about segments of an enterprise and related information. Den nye standarden krever bruk av en ledelsestilnærming hvor segmentinformasjon presenteres på samme måte som ved intern rapportering. I tillegg blir segmentene rapportert på en måte som er konsistent med intern rapportering til øverste beslutningstaker. BN Boligkreditt AS årsrapport 2008

16 Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor selskapet ikke har valgt tidlig anvendelse Følgende standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder er offentliggjort og vil være obligatoriske for konsernet i årsregnskap som begynner 1. januar 2009 eller senere, men uten at konsernet har valgt tidlig anvendelse: IAS 1 (revidert), Presentation of financial statements (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Den reviderte standarden vil forby presentasjon av inntekts- og kostnadsposter (dvs. endring i egenkapital som ikke er relatert til eierne) i endringer i egenkapital og krever at endringer i egenkapital som ikke er relatert til eierne blir presentert separat fra transaksjoner med eierne. Alle ikke eierrelaterte endringer i egenkapitalen skal presenteres i et resultatregnskap, men enheter kan velge å presentere ett resultatregnskap (resultatregnskapet comprehensive income ) eller to oversikter (resultatregnskapet og andre egenkapitalbevegelser). Når enheter endrer eller reklassifiserer sammenligningsinformasjon, må de også presentere en endret inngående balanse for sammenligningsperiodene i tillegg til nåværende krav om å presentere utgående balanser for aktuell periode og sammenligningsperioder. Selskapet vil anvende IAS 1 (revidert) fra 1. januar Det er sannsynlig at resultatregnskapet og andre egenkapitalbevegelser vil bli presentert som resultatregnskap. IAS 36 (endret), Impairment of assets (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Endringen er en del av IASB s årlige forbedringsprosjekt som ble publisert i mai Når virkelig verdi minus salgsutgifter er kalkulert ved hjelp av diskonterte kontantstrømmer, skal det gis tilleggsopplysninger tilsvarende som de som skal gis ved beregning av bruksverdi. Selskapet vil anvende IAS 36 (endret) og vil hvis nødvendig gi de obligatoriske tilleggsopplysningene ved test for nedskrivning fra 1. januar IAS 19 (endret), Employee benefits (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Endringen er en del av IASB s årlige forbedringsprosjekt som ble publisert i mai Endringen klargjør at en planendring som medfører en endring i hvorvidt et pensjonsløfte blir påvirket av fremtidige lønnsøkninger er en avkorting, mens en endring som endrer pensjon som tilskrives tidligere perioders tjenester medfører en negativ kostnad ved tidligere perioders pensjonsopptjening hvis den resulterer i en reduksjon i nåverdien av ytelsesbasert pensjonsforpliktelse. - Definisjonen av avkastning på pensjonsmidler er blitt endret til å stadfeste at administrasjonskostnader i planordningen blir trukket fra i beregningen av avkastning av pensjonsmidler kun i den utstrekning slike kostnader har vært ekskludert fra måling av den ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsen. - Forskjellen mellom kortsiktige og langsiktige ytelser til ansatte vil bli basert på om ytelsene forfaller til oppgjør før eller etter 12 måneder etter at ansattetjenesten er ytt. - IAS 37 Provisions, contingent liabilities and contingent assets, krever at betingede forpliktelser skal opplyses om i note, og ikke balanseføres. IAS 19 er blitt endret for å bli konsistent. Selskapet vil anvende IAS 19 (endret) fra 1. januar IAS 1 (endret), Presentation of financial statements (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Endringen er en del av IASB s årlige forbedringsprosjekt som ble publisert i mai Endringen klargjør at det ikke er en direkte sammenheng mellom klassifiseringen som holdt for handelsformål (del av kategorien til virkelig verdi over resultatet) i henhold til IAS 39, Financial instruments: Recognition and measurement og kategorisering som kortsiktige eller langsiktige poster. Selskapet vil anvende IAS 1 (endret) fra 1. januar Det er ikke forventet at endringen vil påvirke selskapsregnskapet. [ 16 ]

17 [ 17 ] Det er innført en rekke endringer i IFRS 7, Financial instruments: Disclosures, IAS 8, Accounting policies, changes in accounting estimates and errors, IAS 10, Events after the reporting period, IAS 18, Revenue og IAS 34, Interim financial reporting, som er en del av IASB s årlige forbedringsprosjekt som ble publisert i mai 2008 (ikke adressert over). Disse endringene vil sannsynligvis ikke påvirke selskapsregnskapet og har derfor ikke blitt analysert i detalj. Sammenligningstall Alle beløpsmessige størrelser i resultat, balanse, kontantstrøm og tilleggsopplysninger er angitt med ett års sammenligningstall. Sammenligningstall er utarbeidet basert på de samme prinsipper som tall for siste periode. Skjønnsmessige vurderinger, estimater og forutsetninger Ved anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper har selskapets ledelse på enkelte områder utøvd skjønn og lagt til grunn antakelser om fremtidige hendelser som grunnlag for regnskapsføringen. Det vil naturlig nok være en iboende usikkerhet knyttet til regnskapsposter som bygger på bruk av skjønn og forutsetninger om fremtidige hendelser. Ved utøvelse av skjønn og fastsettelse av forutsetninger om fremtidige hendelser vil ledelsen se hen til tilgjengelig informasjon på balansedagen, historisk erfaring med lignende vurderinger, samt markedets og tredjeparters vurdering av de aktuelle forholdene. Selv om ledelsen legger til grunn sitt beste skjønn og bygger på de beste estimater som er tilgjengelig, må man påregne at faktiske utfall i enkelte tilfeller kan avvike vesentlig fra det som legges til grunn for regnskapsføringen. Estimater, antakelser og forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor. Virkelig verdi av finansielle instrumenter Virkelig verdi av finansielle instrumenter er til dels beregnet basert på forutsetninger som ikke er observerbare i markedet. Dette gjelder særlig ved fastsettelse av relevant påslag for kredittrisiko ved virkelig verdifastsettelse for fastrentepapirer i form av innlån, utlån og verdipapirer utstedt av andre. Ledelsen har i slike tilfeller basert sine vurderinger på den informasjon som er tilgjengelig i markedet kombinert med beste skjønn. Slik informasjon vil blant annet være kredittvurderinger gjennomført av andre kredittinstitusjoner. BN Boligkreditt AS årsrapport 2008

18 Nedskrivninger på utlån Nedskrivning for tap foretas når det foreligger objektive bevis for at et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall. Nedskrivningen beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente. Tap på utlån er basert på en gjennomgang av bankens utlåns- og garantiportefølje etter Kredittilsynets regler for verdsettelse av engasjementer. Banken foretar ved utgangen av hvert kvartal en konkret fastsettelse av tap på utlån og garantier. Misligholdte og tapsutsatte engasjementer følges opp med løpende vurderinger. Regnskapsprinsipper Inntekts- og kostnadsføring Renter fra utlån med flytende renter, inkludert utlån med rullerende rentebinding, inntektsføres over utlånets løpetid med lånets effektive rente. Gebyrer og provisjoner inngår i beregningen av effektiv rente. Renter fra fastrenteutlån inntektsføres som renteinntekter etter hvert som de opptjenes, samt at endringer i virkelig verdi av forventede fremtidige kontantstrømmer resultatføres over linje for verdiendringer av finansielle instrumenter til virkelig verdi. Provisjoner, gebyrer og lignende som ikke inngår i effektiv renteberegning for innlån eller utlån, resultatføres etter hvert som de opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Over-/underkurs ved førtidig innfrielse av fastrenteutlån resultatføres etter hvert som de oppstår. Over-/underkurs ved tilbakekjøp av obligasjonsinnlån resultatføres etter hvert som de oppstår. Finansielle instrumenter Tilordning til ulike klasser mv. Finansielle instrumenter vil ved første gangs balanseføring tilordnes en klasse av finansielle instrumenter som beskrevet i IAS 39. De ulike klassene, som er definert i IAS 39, er til virkelig verdi med verdiendring over resultat, lån og fordringer til amortisert kost, forpliktelser til amortisert kost, holde til forfall-eiendeler til amortisert kost og tilgjengelig for salg til virkelig verdi med verdiendring mot egenkapital. De to sistnevnte klasser er normalt ikke aktuelle for BN Boligkreditt. Innenfor klassen virkelig verdi med verdiendring over resultat kan tilordning til klassen være pliktig, eller tilordning kan skje frivillig dersom nærmere angitte kriterier er oppfylt. I BN Boligkreditt vil alle derivater være pliktig vurdert til virkelig verdi med verdiendring over resultat. I tillegg vil alle fastrentepapirer i bankporteføljen pekes ut som til virkelig verdi over resultat, herunder egne utstedte verdipapirer og utlån med faste renter. I denne sammenheng regnes alle papirer som har fast rente i hele papirets løpetid, som fastrentepapirer. Papirer som har faste renter på rullerende basis, regnes ikke som fastrentepapirer. Fastrentepapirer pekes ut som til virkelig verdi over resultat for å unngå det som ellers ville bli en regnskapsmessig usymmetri gjennom at tilhørende rentesikringsinstrumenter er innregnet til virkelig verdi. Ved at man ved virkelig verdiinnregning unngår de vesentligste deler av denne regnskapsmessige usymmetri anser man kriteriene for å kunne innregne instrumentene til virkelig verdi som oppfylte. Finansielle instrumenter andre enn de som er vurdert til virkelig verdi med verdiendring over resultat, vil innregnes til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. Alle finansielle instrumenter innregnes første gang på handelsdato for instrumentet (og ikke på oppgjørsdato). Valuta Inntekter og kostnader i utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner etter kursene på transaksjonstidspunktet. Balanseposter i utenlandsk valuta er i det vesentlige sikret ved tilsvarende poster på motsatt side i balansen eller ved gjennomføring av sikringshandler. [ 18 ]

19 [ 19 ] Valutaterminer benyttes kun som sikringsforretninger og inngås for å sikre identifiserte poster. Eiendeler og gjeld i fremmed valuta er omregnet til norske kroner etter bankenes midtkurser for valuta på balansedagen. Valutaterminer er vurdert til virkelig verdi med verdiendringer over resultat. Utlån, tap og avsetninger for tap på utlån vurdert til amortisert kost Selskapet balansefører utlån til kostpris på etableringstidspunket. I kostpris inngår utlånets hovedstol, gebyrer og eventuelle direkte kostnader. I senere perioder vurderes utlån til amortisert kost, og renteinntekter inntektsføres etter effektiv rentes metode. Den effektive rentesatsen er den renten som neddiskonterer lånets kontantstrømmer over forventet løpetid til lånets amortiserte kost på etableringstidspunktet. Effektiv rentes metode innebærer også at det foretas inntektsføring av renter av engasjement som er nedskrevet. For slike lån inntektsføres internrenten på etableringstidspunktet korrigert for renteendringer frem til tidspunktet for nedskrivning. Det inntektsføres renter basert på lånets nedskrevne verdi. Nedskrivning for tap foretas når det foreligger objektive bevis for at et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall. Nedskrivningen beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente. I resultatregnskapet består posten tap på utlån av konstaterte tap, endringer i nedskrivninger på lån og avsetninger på garantier, samt inngang på tidligere avskrevne fordringer. Misligholdte lån Misligholdte lån defineres som lån hvor låneavtalen ikke er overholdt og dette ikke skyldes normale forsinkelser eller andre tilfeldige forhold hos lånekunden. Lån som ikke er betjent 90 dager etter terminforfall, anses i alle tilfeller som misligholdt. Tapsutsatte engasjementer hvor det er åpnet konkurs- eller gjeldsforhandlinger, iverksatt rettslig inkasso, utpanting er foretatt, utlegg er tatt eller hvor andre forhold som svikt i likviditet eller soliditet eller brudd på øvrige klausuler i låneavtaler med banken, defineres også som misligholdte. Reforhandlede lån behandles som tapsutsatte lån ettersom dette er lån som ellers kunne blitt misligholdt. Konstaterte tap Konstaterte tap på engasjementer er tap som regnes som endelige og bokføres som konstaterte tap. Dette omfatter tap hvor selskapet har mistet sitt krav overfor debitor ved konkurs, ved stadfestet akkord, ved utleggsforretning som ikke har ført frem, ved rettskraftig dom og ved gjeldsettergivelse. Dette gjelder også i de tilfeller kredittforetaket på annen måte har innstilt inndrivelse eller gitt avkall på deler av eller hele engasjementer. BN Boligkreditt AS årsrapport 2008

20 Utlån og tap på utlån vurdert til virkelig verdi Fastrenteutlån balanseføres til virkelig verdi med verdiendringer over resultat. Ved vurdering til virkelig verdi kommer tap til uttrykk gjennom endringer i kredittrisikopåslag i diskonteringsrentene, samt gjennom justeringer av forventede kontantstrømmer som ligger til grunn for neddiskontering. De objektive bevis om verdifall som danner grunnlag for nedskrivning av lån til amortisert kost, er de samme typer av hendelser som danner grunnlag for endrede vurderinger av kredittrisiko og forventede kontantstrømmer ved virkelig verdiberegninger for lån vurdert til virkelig verdi. Tap knyttet til utlån vurdert tilvirkelig verdi er presentert som en del av virkelig verdiendring på utlån. Finansielle derivater Finansielle derivater vurderes pliktig til virkelig verdi med verdiendring over resultat. Slike finansielle instrumenter utgjør for BN Boligkreditts del rentebytteavtaler. Obligasjoner og sertifikater generelt For egne obligasjoner/sertifikater skilles det mellom oppkjøp for refinansieringsformål og kjøp/salg av egne obligasjoner i forbindelse med markedspleie. Obligasjoner og sertifikater Klassifisering Obligasjonslån hvor beslutningen om å erverve obligasjonene er foretatt på bakgrunn av ordinære utlånskriterier, er klassifisert som utlån. Den regnskapsmessige behandling er dermed analog med ordinære utlån. Egne obligasjoner/sertifikater går til fradrag i henholdsvis obligasjons- og sertifikatgjelden. Obligasjoner og sertifikater Gevinst-/ tapsberegning Ved beregning av gevinst/tap ved salg av obligasjoner og sertifikater blir inngangsverdien fastsatt til veid gjennomsnittlig inntakskost for hele beholdningen av angjeldende obligasjon/sertifikat. Finansielle instrumenter som vurderes til virkelig verdi Finansielle instrumenter som omsettes i et aktivt marked, verdsettes til observerte markedspriser. Finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked verdivurderes ved bruk av verdsettelsesteknikker. Verdsettelsesteknikker baserer seg på nylig inngåtte transaksjoner mellom uavhengige parter, referanse til instrumenter med tilnærmet samme innhold eller diskonterte kontantstrømmer. Verdsettelser baserer seg så langt som mulig på eksternt observerte parameterverdier. Alle utlån, innlån og innskudd som er vurdert til virkelig verdi, er vurdert på basis av diskonterte kontantstrømmer. Der verdsettelse av finansielle instrumenter til virkelig verdi skjer ved bruk av verdsettelsesteknikker, vil verdsettelse potensielt kunne gi opphav til en gevinst eller et tap dag en dersom virkelig verdi i henhold til verdsettelsesmodell avviker fra transaksjonspris. Slike gevinster og tap kan ikke innregnes i resultatregnskapet dag en. I BN Boligkreditt vil man ved verdsettelse av utlån til virkelig verdi beregne en kundespesifikk margin på hvert enkelt kundeengasjement, og denne margin inngår i alle senere verdsettelser slik at det som ellers kunne gitt opphav til en dag en gevinst eller en dag en tap vil amortiseres over hele utlånets løpetid. For innlån kontrolleres resultat av verdsettelse mot transaksjonspris, og ved ikke uvesentlige avvik vil det beregnes et spesifikt tillegg i diskonteringsrenten pr kontrakt som tillegges diskonteringsrenten i alle senere verdsettelser slik at dag en gevinst eller en dag en tap amortiseres over hele papirets løpetid. [ 20 ]