SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:"

Transkript

1 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: Innkalling Utvalg: Havnestyret Møtedato: Møtested: Møterom Garsjøen, Rådhuset Møtetid: 10:00-12:00 Ved eventuelt forfall, er representantene selv ansvarlig for å innkalle vara. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Kirkenes, Wartiainen, Ingvild Leder

2 SAKSLISTE: Saksnr.: Sakstittel: Arkivsak: U.off: 011/18 VEDTEKT FOR KOMMUNALT FORETAK FOR 16/1803 KIRKENES - HAVNEVESEN Saksordfører: Ingvild Wartiainen, ingvild.wartiainen@gmail.com, tlf Ref.sak FYLKESTINGETS VEDTAK - STATUS OG AMBISJONER I PROSESSEN MED OVERFØRING AV FORVALTNINGSANSVARET FOR FISKERIHAVNER 18/1862 Ref.sak Ref.sak INVITASJON TIL KYST- OG HAVNEKONFERANSEN 2018 Honningsvåg og 20. september 2018 KUNNGJØRING AV FASTSATT PLANPROGRAM FOR KIRKENES NORHAVN, LEIRPOLLEN 18/11 15/206 Ref.sak TIL HØRING: MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR KIRKENES REGIONHAVN, DEL I 18/865 2

3 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Gade-Lundlie, Eivind Enhetsleder: Gade-Lundlie, Eivind, tlf Arkivsak: <arkivsaksnr> Saksordfører: Wartiainen, Ingvild Dato: Utvalg Saksnummer Dato Havnestyret 011/ Kommunestyret 062/ Vedtekt for kommunalt foretak for Kirkenes - havnevesen Vedlagte dokumenter: Vedtekter Barentshallene Sør-Varanger KF forslag til endring Vedtekter for Vadsø Havn KF vedtekt_for_hammerfest_havn_kf Vedtekt for Kirkenes havnestyre og Sør-Varanger kommunes havneadministrasjon KS Veileder utskilling selskap Kort sammendrag:* Kommunestyret vedtok i sak 031/18 følgende: «Kirkenes havn organiseres som et kommunalt foretak, i medhold av kommuneloven kapittel 11. Havnesjefen får i oppdrag å utarbeide forslag til vedtekter, og legge frem for politisk behandling i havnestyret og kommunestyret». Dette saksfremlegger er administrasjonens forslag til vedtekt.

4 Faktiske opplysninger:* Et kommunalt foretak opprettes ved at kommunestyret fatter vedtak (kommunestyresak 031/18) om det og bestemmer vedtekter for foretaket. Vedtektene vil informere omverdenen om hvilke fullmakter styret har til å binde kommunen, og utformingen av vedtektene er derfor viktig for kommunen. I følge kommunelovens kap 11, 62 skal kommunestyret velge styre og fastsette vedtekt for foretaket. Kommunale foretak skal registreres i Foretaksregisteret. Vedtekten skal i det minste skal angi foretakets navn, formål, fastsette hvilken kommune foretaket skal ha forretningskontor i, antallet styremedlemmer, og andre forhold som krever vedtektsbestemmelse etter særlovgivning ( 63). Administrasjonen forstår kommunestyrevedtaket slik at foretaket skal hete «Kirkenes havn KF» og bruker dette navnet i saksfremlegget. I 1999 ble det med hjemmel i havne- og farvannsloven etablert egen vedtekt for Kirkenes havnestyre og Sør-Varanger kommunes havneadministrasjon. Vedtekten ble innført som styringsdokument i sammenheng med at havnevesenet, i tråd med forskrift vedtatt av departementet, ble organisert som kommunal bedrift ( ). Vedtekten har stort sett vært uforandret siden. I sammenheng med endringer i havne- og farvannsloven ble det i 2012 foretatt mindre endringer i vedtekten, jf. kommunestyresak 031/12. Vedtekten som følger vedlagt i saken, er langt på vei i tråd med kommunelovens kap 11 om kommunale foretak. Administrasjonens forslag bygger derfor i stor grad på gjeldende vedtekt. I vedtektsforslaget er havne- og farvannslovens formål og særlige bestemmelser om havnekapitalen forsøkt ivaretatt, men det vil være for omfattende og lite formålstjenlig å innarbeide alle lovens bestemmelser i vedtekten. Administrasjonen har gjennomgått vedtektene for Vadsø havn KF og Hammerfest havn KF. Disse havnene har vært organisert som kommunale foretak fra foretaksformen ble opprettet i kommuneloven, noe som innebærer at de har ca 15 års erfaring med bruk av vedtekt for havneforetak. Til orientering vedlegges vedtektene for Vadsø havn KF og Hammerfest havn KF. De fleste havneforetak i landet har vedtekt som bygger på samme mal. Malen ble opprinnelig utarbeidet av havnenes interesseorganisasjon Norsk Havneforening i forbindelse med innføring av kommunale foretak i kommuneloven. Til orientering vedlegges også vedtekten for Barentshallene Sør-Varanger KF. Foretaket skal ledes av et styre ( 64). Lovens 65 regulerer at styret skal ha minst tre medlemmer. Administrasjonen mener vurderinger om valg av styremedlemmer hører hjemme på den politiske arena, og vil derfor ikke kommentere dette utover å nevne at styret velges av kommunestyret, og styrets leder og nestleder fastsettes av kommunestyret. Daglig leder, medlem av kommuneråd, eller administrasjonssjef eller dennes stedfortreder kan ikke være medlem av styret. Advokatfirmaet Haavind Vislie AS har på oppdrag for Kommunenes

5 Sentralforbund utarbeidet veilederen «Fra drift i avdeling til utskilling i selskap veileder for gjennomføring av prosessen» (Haavind Vislie AS, ). Om valg av styremedlemmer beskriver veilederen følgende; «Også i kommunale foretak kan det velges styremedlemmer utenom de politiske organer, og ut fra den særlige kompetanse som måtte være ønskelig for den aktuelle virksomheten. Men siden det kommunale foretaket er en del av kommunen selv, og ofte driver virksomhet nærmere den kommunale forvaltning, kan det her være mer naturlig at også politisk valgte representanter er med i styret». Et flertall av de ansatte ved foretaket kan kreve at inntil en femtedel av styrets medlemmer med varamedlemmer velges av og blant de ansatte. De ansattes representanter har ikke rett til å delta i behandlingen av saker som gjelder arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med arbeidstakere, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidstakerorganisasjoner eller oppsigelse av tariffavtaler. Hvis foretaket har myndighet til å treffe enkeltvedtak eller fastsette forskrifter, jf. forvaltningsloven 2, skal de ansattes representanter i styret ikke delta i behandlingen av disse sakene. Kommuneloven og Forvaltningslovens bestemmelser om habilitet gjelder for ansatte og medlemmer av styrende organer i kommunale foretak. Valgperioden for styremedlemmer er to år med mindre annet er fastsatt i vedtektene. Valgperioden kan ikke settes lenger enn fire år. Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å tre tilbake før valgperioden er over. Kommunestyret kan når som helst foreta nyvalg av de medlemmer som er valgt av kommunestyret, jf 66. Styrets myndighet reguleres i lovens 67: Foretaket ledes av styret, som har myndighet til å treffe avgjørelse i alle saker som gjelder foretaket og dets virksomhet. Styret er direkte underlagt kommunestyret, og ikke den alminnelige administrative ledelse i kommunen. Styret har ansvar for forvaltningen av foretaket, og har kompetanse til å binde kommunen utad med de beslutninger som fattes og de avtaler som inngås med tredjepersoner, altså så langt handlingene ligger innenfor formålsangivelsen i vedtektene og det som ellers måtte følge av vedtektene. Dersom det er ønskelig at kommunestyret skal fatte vedtak i bestemte saker som gjelder foretakets drift, bør dette bestemmes i vedtektene. Styret påser at virksomheten drives i samsvar med foretakets formål, vedtekter, kommunens økonomiplan og årsbudsjett og andre vedtak eller retningslinjer fastsatt av kommunestyret. Styrets myndighet omfatter også myndighet til å opprette og nedlegge stillinger og til å treffe avgjørelser i personalsaker, i den utstrekning annet ikke er bestemt i vedtektene. Styret skal føre tilsyn med daglig leders ledelse av virksomheten.

6 Gjennomføring av styremøter omhandles i 68. Her heter det bl.a. at styrets leder skal sørge for at styret holder møter så ofte som det trengs. Medlem av styret og daglig leder kan kreve at styret sammenkalles. Om styret ikke for enkelte tilfelle bestemmer noe annet, har daglig leder rett til å være til stede og til å uttale seg på styremøtene. Styrets leder innkaller til styremøte. Innkallingen skal skje med rimelig varsel, og inneholde en sakliste. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er tilstede. Styremøtet ledes av leder eller i dennes fravær, av nestleder. Dersom ingen av disse er tilstede, velges en møteleder. Som styrets beslutning gjelder det som flertallet av de møtende har stemt for dersom ikke annet er fastsatt i vedtektene. De som stemmer for et forslag, må likevel utgjøre mer enn en tredel av samtlige styremedlemmer for at forslaget skal anses som vedtatt. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende. Det skal føres protokoll fra møtet. Protokollen skal underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Styremedlem eller daglig leder som er uenig i styrets beslutning, kan kreve å få sin oppfatning innført i protokollen. I følge 69 kan det i vedtektene fastsettes at styrets vedtak i nærmere angitte saker må være godkjent av kommunestyret selv for å være bindende for kommunen. 70 bestemmer at foretaket skal ha en daglig leder. Daglig leder ansettes av styret. Ansettelsesmyndigheten kan i vedtektene legges til kommunestyret. Rammene for daglig leders myndighet framkommer av lovens 71: Daglig leder forestår den daglige ledelse av foretaket. Daglig leder er direkte underordnet styret og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret gir. Daglig leder skal sørge for at foretaket drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at det er gjenstand for betryggende kontroll. Den daglige ledelsen omfatter ikke saker som etter foretakets forhold er av uvanlig art eller av stor betydning. Slike saker kan daglig leder bare avgjøre om styret i det enkelte tilfelle har gitt vedkommende myndighet til det eller styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for foretaket eller for kommunen som helhet. Styret skal i så fall snarest mulig underrettes om saken. Daglig leder representerer foretaket utad i saker som faller innenfor daglig leders alminnelige myndighet (jf 73). 72 regulerer forholdet til kommunes øvrige administrasjon. Administrasjonssjefen har innenfor styrets myndighetsområde ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor foretakets daglige leder. Administrasjonssjefen kan likevel instruere foretakets ledelse om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til kommunestyret har behandlet saken. Før styret treffer vedtak i sak som skal behandles av kommunestyret, skal administrasjonssjefen være gitt anledning til å uttale seg om saken. Administrasjonssjefens uttalelse skal legges frem for styret ved dets behandling av saken. I følge 73 om representasjon, er det styret som representerer foretaket utad. Det inngår avtaler på kommunens vegne innenfor foretakets formål. Styret kan gi styremedlem eller daglig leder representasjonsrett, dog innenfor de rammer som gjelder deres fullmakter. Vedtekten kan gi nærmere bestemmelser om styrets fullmakt til å representere innenfor foretakets formål, herunder også avgrense styrets og daglig leders myndighet.

7 Andre forhold: Informasjon og drøftelse med ansatte og arbeidstakerrepresentanter: Selv om havnevesenet organiseres som et kommunalt foretak, foreligger det per defininsjon ikke noen virksomhetsoverdragelse. Et kommunalt foretak er en del av kommunen selv, og det skiftes ikke arbeidsgiver selv om virksomheten legges til et kommunalt foretak. Dagens ansatte i havnevesenet vil fortsatt være ansatt i kommunen selv om man omorganiserer til et foretak. De ansatte vil imidlertid bli organisatorisk og administrativt underlagt fortakets styre og styringsstruktur, med daglig leder som sin overordnede, i motsetning til i dag, med rådmannen som øverste administrative leder. De ansatte beholder sine individuelle arbeidsavtaler, lønn- og arbeidsvilkår etter overdragelsen. Foretaket kan ikke redusere lønn eller gi dårligere vilkår, dersom dette ville være i strid med (den tidligere) arbeidsavtalen med kommunen. I tillegg blir foretaket ansvarlig for krav den enkelte har opptjent i kommunen, men som ikke er utbetalt (for eksempel lønn). Arbeidsmiljølovens regler gjelder som ved administrativ omorganisering gjelder for øvrig. Bestemmelser som regulerer overføring av arbeidsforholdet vil kunne gjøres gjeldene, noe som omfatter den ansattes reservasjonsrett og valgrett i forhold til overføring av arbeidsforholdet til foretaket. Advokatfirmaet Haavind Vislie AS anbefaler i veilederen «Fra drift i avdeling til utskilling i selskap veileder for gjennomføring av prosessen» (Haavind Vislie AS, ) at det i overgangsprosessen særlig fokuseres på informasjon og drøftelse med de berørte ansatte, slik at arbeidstakerne gjennom sine tillitsvalgte skal ha mulighet til å påvirke prosessen. Det skal gis særskilt informasjon til de berørte arbeidstakerne og arbeidstakernes tillitsvalgte om grunnen til overdragelsen, fastsatt eller foreslått overdragelsesdato, de rettslige, økonomiske og sosiale følgene av overdragelsen, endringer i tariffavtaleforhold. Hvis foretaket eller kommunen planlegger tiltak overfor arbeidstakerne skal disse tiltakene tidligst mulig drøftes med arbeidstakerrepresentantene, herunder også reservasjons- og fortrinnsrett, og fristen for å utøve slike rettigheter. Informasjonen kan gis i møte og/eller skriftlig, og hvis ulike deler av informasjonen ovenfor er tilgjengelig på forskjellige tidspunkter, kan man måtte gi informasjon i flere omganger. Både foretaket og kommunen har i tillegg en plikt til å drøfte overdragelsen med de tillitsvalgte. Til informasjon nevnes at de tillitsvalgte til nå er gitt informasjon ved 2 anledninger, og det er gjennomført ett drøftelsesmøte. Trolig vil det være behov for ytterligere informasjon og drøftelser etter hvert som det framkommer mer informasjon i prosessen. Havnekapitalen: Havnekapitalen vil utgjøre hele eller deler av foretakets formuesmasse, og stilles til disposisjon for foretaket. I henhold til havne- og farvannsloven holdes havnekapitalen adskilt fra kommunens øvrige kapital. Likevel anbefales det at grensene mot kommunens tilstøtende eiendommer og virksomhet gjennomgås nøye og fastsettes. Slik avklaring bør gjøres i

8 forbindelse med opprettelse av særregnskap og budsjetter for foretaket. Til informasjon nevnes at havnekapitalen kan kun nyttes til havnevirksomhet, herunder drift, vedlikehold, utbedring, utbygging og utvikling, tilrettelegging for sikkerhet og fremkommelighet i kommunens sjøområder, samt utøvelse av offentlig myndighet etter bestemmelser i eller i medhold av havne- og farvannsloven. Av årsresultatet kan det foretas avsetning til fremtidig utviklingstiltak og investeringer i havnevirksomhet. Administrative støttetjenester: Kommunens støttetjenester utfører administrative tjenester for havnevesenet. Dette er tjenester innen økonomi og regnskap, personalforvaltning og lønn, IKT, post/arkiv, møtesekretæriat, eiendomsforvaltning m.m. Kirkenes brannvesen utfører havnevakttjenester utenom alminnelig arbeidstid. Administrasjonen har i saksfremlegget om etablering av foretaket (kommunestyresak 031/18) beskrevet at havnevesenet vil fortsatt, hvis ønskelig, kunne «kjøpe» slike administrative støttefunksjoner. Administrasjonen vil innenfor visse begrensninger fortsatt kunne yte disse tjenestene. Alternativt kan foretaket utrustes til å produsere slike tjenester innenfor egen administrasjon. Administrasjonen mener at det da vil være nødvendig å styrke havnens saksbehandlingskapasitet hva gjelder økonomiforvaltning, personalforvaltning og forretningsmessige utvikling og virksomhet. Å styrke saksbehandlingskapasiteten vil også være nødvendig for å kunne tilrettelegge for økt involvering og brukermedvirkning, deltakelse og behov for rapportering overfor styret, samt bidra til spisskompetanse, økt fleksibilitet og redusert sårbarhet i foretaket. Det er vanskelig å forutsi hvor stor ressurs som er nødvendig å tilføre, men basert på dagens aktivitet antas dette til å utgjøre 1,5 2 stillinger. Administrasjonen mener det er nødvendig å avklare nærmere med de politiske styringsorganer om det er aktuelt å få utført administrative støttefunksjoner hos kommuneadministrasjonen for øvrig, og anbefaler at det slik avklaring bør seinest skje i sammenheng med utarbeidelse av budsjett Beredskap mot akutt forurensning: Med bakgrunn i forurensningsloven har kommunen ansvar for ivaretakelse av beredskap mot akutt forurensning. Dette innebærer blant annet ansvar og myndighet til å fatte vedtak, føre tilsyn og gjennomføre tiltak. Havneadministrasjonen har hatt kommunalt planleggingsansvar for beredskap mot akutt forurensning på sjø, og har i samarbeid med Kirkenes brannvesen ivaretatt den operative beredskapen. Brannvesenet har på selvstendig grunnlag planleggings- og operativt ansvar for akutt forurensing på land og i luften. Innføring av foretaksmodellen innebærer at beredskapsansvaret fragmenteres og vil ikke lengre være enhetlig. Administrasjonen mener at det vil være mest hensiktsmessig at ansvaret for akutt forurensningsberedskap fortsatt er koordinert og samlet under en administrativ ledelse. Administrasjonen foreslår derfor at foretaket ikke tillegges ansvar for forurensningsberedskap etter forurensningsloven. Administrasjonen mener imidlertid at dersom det foregår aktivitet på kommunens sjøområde som har forurensningspotensiale, bør kommunens akutt forurensningsberedskap på sjø finansieres slik som i dag, dvs. innenfor de begrensninger havne- og farvannsloven setter for bruk av havnekapitalen. På denne bakgrunn fremmer administrasjonen følgende forslag til innstilling og vedtak

9 1 - Om prosessen videre: Det opprettes et prosjekt for overgang til kommunalt foretak. Prosjektgruppen skal bestå av 2 representanter fra gjeldende havnestyre og 2 admininstrasjonen, samt havnesjef som er prosjektleder. Prosjektgruppen skal: informere og drøfte overgang til foretak med ansatte og arbeidstakerrepresentanter, anbefale hvilke administrative støttetjenester kommuneadministrasjonen skal yte overfor foretaket, utarbeide oversikt over de verdier, eiendommer, anlegg og utstyr som inngår i foretaket, Prosjektet skal være gjennomført innen 10. november Forslag på vedtekt for Kirkenes havn KF: 1 Organisasjon og kontorkommune. Kirkenes havn KF er et kommunalt foretak som eies av Sør-Varanger kommune. Sør-Varanger kommunestyre er havnens øverste organ. Kirkenes havn KF ledes av Sør-Varanger havnestyre. Den daglige driften av havnen forestås av havneadministrasjonen med en daglig leder som administrativ leder. Sør-Varanger kommune er foretakets kontorkommune. 2 Formål og ansvarsområde.

10 Kirkenes havn KF er Sør-Varanger kommunes havnefaglige organ, og skal ivareta de administrative og forvaltningsmessige oppgaver kommunen er tillagt etter havne- og farvannsloven, og bestemmelser gitt i medhold av denne loven. Kirkenes havn KF skal sørge for en effektiv og rasjonell havnedrift, føre tilsyn med trafikken i Sør-Varanger kommunes sjøområdet og forvalte kommunens havnekapitals eiendommer, innretninger og andre aktiva med sikte på en best mulig ressursutnyttelse til fordel for kommunen og havnens brukere. For å opprettholde og videreutvikle trafikkgrunnlaget for havnens eiendommer og installasjoner, kan Kirkenes havn KF engasjere seg i havnetilknyttet virksomhet som finnes hensiktsmessig og fordelaktig for Sør-Varanger kommunes havnevirksomhet. 3 Valg og sammensetning av havnestyret. Sør-Varanger havnestyre har 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. Til Sør-Varanger havnestyre velger Sør-Varanger kommunestyre selv 4 medlemmer med personlige varamedlemmer. Sør-Varanger kommunestyre velger selv havnestyrets leder og nestleder blant disse havnestyremedlemmene. Til havnestyret skal havnens ansatte velge ett medlem med personlig varamedlem. 4 Funksjonstid og suppleringsvalg. Havnestyrets funksjonstid følger kommunevalgperioden. Når særlige forhold foreligger har et styremedlem rett til å tre tilbake før funksjonstiden er over. Ved endelig uttreden eller varig forfall, skal Sør-Varanger kommunestyre selv iverksette suppleringsvalg for gjenværende del av funksjonstiden. Gjelder suppleringsvalget havnestyrets ansattrepresentant, skal suppleringsvalget foregå på den måte som er beskrevet i denne vedtektens 3, tredje ledd.

11 5 Havnestyrets oppgaver og myndighet. Sør-Varanger havnestyre har myndighet til å treffe avgjørelse i alle saker som gjelder havnen og dens virksomhet. Havnestyret påser at virksomheten drives i samsvar med havnens formål, vedtekt og fastsatte økonomiske rammer, samt vedtak og retningslinjer Sør-Varanger kommunestyre eventuelt fastsetter. Under utøvelsen av sin virksomhet har havnestyret all den myndighet som tilligger Sør- Varanger kommune etter Lov av 17.april 2009 nr. 19 om havner og farvann. Havnestyret har det kommunale ansvaret for planlegging, utbygging og drift av Sør-Varanger kommunes egne kaianlegg og havneinnretninger. Havnestyret skal føre tilsyn med at kaianlegg, andre anlegg, innretninger og arealer innen kommunens sjøareal er i forsvarlig stand, og at ferdselen innen kommunens sjøareal på sjø og land ikke unødig hindres eller vanskeliggjøres. Havnestyret skal føre tilsyn med havneadministrasjonen, og har overfor denne instruksjonsog omgjøringsmyndighet. Havnestyret har ansvaret for at pålagte oppgaver utføres i henhold til lov, forskrifter og eventuelle instrukser. Havnestyret skal påse at saker som skal behandles i Sør-Varanger kommunestyret er godt forberedt, og at kommunestyrets vedtak iverksettes. Havnestyret avgir uttalelse eller innstilling i saker som kan ha betydning for drift og forvaltning av Kirkenes havn KF, og ellers i saker som kan ha drifts- eller samferdselsmessig betydning for havnevirksomheten i Sør-Varanger kommune når slike saker behandles av Sør-Varanger kommunes øvrige organer. 6 Enkeltvedtak og kommunale forskrifter. Sør-Varanger havnestyre treffer enkeltvedtak etter Lov av 17.april 2009 nr.19 om havner og farvann. Sør-Varanger havnestyre fastsetter kommunale forskrifter etter Lov av 17.april 2009 nr. 19 om havner og farvann, herunder ordensforskrifter for kommunens sjøareal og bestemmelser

12 om avgifter, vederlag for havnens tjenester og om avgiftsområder jfr. lovens Havnestyrets møter. Havnestyret sammenkalles til møte av havnestyrets leder når denne finner det påkrevet. Medlem av havnestyret og daglig leder kan også kreve at havnestyret innkalles til møte. Normalt innkalles havnestyret skriftlig til møte med minst ti dagers varsel. Saksliste og saksdokumenter til havnestyremøtet sendes sammen med innkallelsen til havnestyrets medlemmer og andre som har møterett i havnestyret. Havnestyrets møter ledes av havnestyrets leder, eller i dennes fravær av nestleder. Dersom ingen av disse er til stede velges en særskilt møteleder. Om havnestyret ikke i det enkelte tilfellet bestemmer annerledes, har daglig leder rett til å møte på havnestyrets møter, og til å uttale seg i saker havnestyret har til behandling. Sør-Varanger kommunes ordfører og rådmann har møte- og talerett i havnestyrets møter. Etter havnestyrets nærmere bestemmelse kan også andre, som f.eks, politimester, fiskerirettleder og havnebrukere gis møte- og talerett ved havnestyrets møter. De ansattes representant har ikke rett til å delta i havnestyrets behandling av saker som gjelder arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med arbeidstakere, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidstakerorganisasjoner eller oppsigelse av tariffavtaler. De ansattes representanter har heller ikke rett til å delta i behandlingen av saker som gjelder havnestyrets enkeltvedtak eller fastsettelse av kommunale forskrifter, jf. Forvaltningsloven 2. 8 Havnestyrets vedtak og avstemninger. Havnestyret er beslutningsdyktig når minst halvparten av havnestyrets medlemmer er til stede. Havnestyret fatter vedtak med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet avgjør møtelederens stemme.

13 Dersom havnestyremøtet er fulltallig kan det fatte vedtak i saker som ikke er oppført på sakslisten for møtet. Mens realitetsavgjørelse i slik sak treffes etter vanlige avstemningsregler, må vedtak om å ta saken opp til behandling være enstemmig. Kommunens rådmann skal varsles før havnestyret behandler en slik sak. Ved ansettelser er den ansatt som har fått mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Hvis ingen av kandidatene får slikt flertall, holdes ny avstemning. Dersom et havnestyremedlem krever det, skal avstemninger foregå skriftlig. 9 Protokoll fra havnestyrets møter. Daglig leder, eller den han bemyndiger, fungerer som havnestyrets sekretær og skal sørge for at det føres protokoll ved havnestyrets møter. Protokollen skal godkjennes av havnestyret senest i påfølgende møte, og undertegnes av de havnestyremedlemmer som var til stede på det angjeldende møtet. Havnestyremedlemmer og daglig leder, både med og uten stemmerett, kan i en hver sak kreve å få sin oppfatning innført i protokollen. Dersom protokolltilførselen inneholder et avvikende standpunkt til et havnestyrevedtak, bør protokolltilførselen også inneholde en begrunnelse for den avvikende oppfatningen. 10 Havnevesenets daglige ledelse og drift. Den daglige ledelse og drift av Kirkenes havn KF forestås av havneadministrasjonen med en daglig leder som leder av administrasjonen. Daglig leder skal følge de retningslinjer og pålegg som gis av havnestyret. Daglig leder skal sørge for at foretaket drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at det er gjenstand for betryggende kontroll. Den daglige ledelsen omfatter ikke saker som etter foretakets forhold er av uvanlig art eller av stor betydning. Slike saker kan daglig leder bare avgjøre om styret i det enkelte tilfelle har gitt vedkommende myndighet til det eller styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for foretaket eller for kommunen som helhet. Styret skal i så fall snarest mulig underrettes om saken.

14 Daglig leder kan ikke være medlem av havnestyret. 11 Havnens personalforvaltning. Havnestyret ansetter daglig leder som leder for havnens administrasjon, og fastsetter dennes instruks, lønn og arbeidsvilkår. Havnestyret fastsetter de nødvendige personalrammer for en forsvarlig drift av Kirkenes havn KF. Havnestyrets myndighet etter denne vedtektens 5, første ledd omfatter også myndighet til å opprette og nedlegge stillinger, og til å treffe avgjørelser i havnens personalsaker. For å forestå forhandlinger med de ansattes arbeidstakerorganisasjoner om avlønning av havnens personale, samt for å behandle øvrige lønnsspørsmål og lokale arbeidsavtaler, krav om godtgjørelser m.v., kan havnestyret nedsette et eget forhandlingsutvalg. Nærmere bestemmelser om forhandlingsutvalgets funksjoner og saksbehandling fastsettes av havnestyret. Protokoller fra forhandlingsutvalgets møter med arbeidstakerne skal forelegges havnestyret til godkjennelse. For øvrig forestår daglig leder havnens personalforvaltning etter retningslinjer fastsatt av havnestyret. 12 Forholdet til kommunens øvrige administrasjon. Sør-Varanger kommunes rådmann har innenfor Kirkenes havn KFs myndighetsområde ingen instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor foretakets ledelse. Rådmannen kan likevel instruere foretakets ledelse om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til kommunestyret har behandlet saken. Før styret treffer vedtak i sak som skal behandles av kommunestyret, skal rådmannen være gitt anledning til å uttale seg om saken. Rådmannens uttalelse skal legges frem for styret ved dets behandling av saken. 13 Representasjon. Havnestyret representerer Kirkenes havn KF utad, og kan innenfor Kirkenes havn KF sitt formål og ansvarsområde inngå avtaler på kommunens vegne. Kirkenes havn KF forpliktes ved underskrift av havnestyrets leder eller nestleder sammen med daglig leder, eller av daglig leder alene etter nærmere bestemmelse av havnestyret.

15 I saker som etter denne vedtekten, eller etter særlig beslutning av havnestyret, faller inn under daglig leders myndighetsområde, representerer daglig leder foretaket utad, og foretaket forpliktes ved underskrift av daglig leder alene. 14 Havnekapitalen. Det påligger Sør-Varanger havnestyre å sørge for at Kirkenes havn KF drives kostnadseffektivt. Innenfor de økonomiske rammene Sør-Varanger kommunestyre har fastlagt for investering og drift av Kirkenes havn KF, avgjør havnestyret hvordan havnekapitalens midler skal forvaltes, og treffer beslutning om plassering av midler, samt bortleie og bortfeste av havnens eiendommer og innretninger. Havnekapitalen kan kun nyttes til havnevirksomhet, herunder drift, vedlikehold, utbedring, utbygging og utvikling, tilrettelegging for sikkerhet og fremkommelighet i kommunens sjøområder, samt utøvelse av offentlig myndighet etter bestemmelser i eller i medhold av havne- og farvannsloven. Av årsresultatet kan det foretas avsetning til fremtidig utviklingstiltak og investeringer i havnevirksomhet. 15 Havneavgifter og vederlag m.v. Havnestyret fastsetter anløpsavgift og saksbehandlingsgebyr med hjemmel i Lov av 17.april 2009 nr. 19 om havner og farvann, og forskrifter gitt i medhold av loven, skipsrenovasjonsgebyr med hjemmel i Lov av 13. mars 1981 om vern mot forurensning nr. 6. Kapittel 5, og forskrifter gitt i medhold av loven. I samsvar med vanlige formuerettslige regler kan havnestyret oppkreve vederlag for tjenester og for bruk av havnens innretninger, som ikke dekkes gjennom avgifter og gebyrer. 16 Lån og kommunale tilskudd. For å finansiere investeringer kan havnestyret, etter Sør-Varanger kommunestyres bestemmelse oppta lån og velge långiver.

16 17 Økonomiplan, årsbudsjett, regnskap, årsberetning og revisjon. Etter forslag fra havnestyret vedtar Sør-Varanger kommunestyre økonomiplanen og de økonomiske rammene for havnens drift og investering det kommende kalenderåret. Havnestyret fastsetter selv den nærmere fordelingen av de økonomiske rammene. Havnestyret er ansvarlig for at det utarbeides årsberetning for havnen. I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme foretakets økonomiske stilling og resultatet av foretakets virksomhet. Årsregnskapet avlegges etter Lov av 25.september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner, og forskrifter gitt i medhold av denne loven. Årsregnskapet skal være avlagt innen 15.februar påfølgende år, og være revidert innen 15.mars. Årsregnskap med revisjonsberetning og årsberetning skal fastsettes av Sør- Varanger kommunestyre selv før 1.juli påfølgende år. Revisjonen av havnens regnskaper forestås av kommunens revisjon. 18 Ikrafttredelse. Denne vedtekt trer i kraft XXXXXX Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder:

17 Næringsutvikling: Ikke vurdert. Infrastruktur: Ikke vurdert. Barn og ungdom: Ikke vurdert. Folkehelse: Ikke vurdert. Kompetansebygging: Ikke vurdert. Økonomi: Ikke vurdert. Universell utforming, jfr bestemmelser i plan og bygningslov: Ikke vurdert. Alternative løsninger:* Ikke vurdert. Alternativ til vedtak:* Ikke vurdert. Forslag til innstilling: Rådmannen fremmer følgende forslag til innstilling og vedtak; 1 - Om prosessen videre: Det opprettes et prosjekt for overgang til kommunalt foretak. Prosjektgruppen skal bestå av 2 representanter fra gjeldende havnestyre og 2 admininstrasjonen, samt havnesjef som er prosjektleder. Prosjektgruppen skal:

18 informere og drøfte overgang til foretak med ansatte og arbeidstakerrepresentanter, anbefale hvilke administrative støttetjenester kommuneadministrasjonen skal yte overfor foretaket, utarbeide oversikt over de verdier, eiendommer, anlegg og utstyr som inngår i foretaket, Prosjektet skal være gjennomført innen 10. november Forslag på vedtekt for Kirkenes havn KF: Vedtekt for Kirkenes havn KF: 1 Organisasjon og kontorkommune. Kirkenes havn KF er et kommunalt foretak som eies av Sør-Varanger kommune. Sør-Varanger kommunestyre er havnens øverste organ. Kirkenes havn KF ledes av Sør-Varanger havnestyre. Den daglige driften av havnen forestås av havneadministrasjonen med en daglig leder som administrativ leder. Sør-Varanger kommune er foretakets kontorkommune. 2 Formål og ansvarsområde. Kirkenes havn KF er Sør-Varanger kommunes havnefaglige organ, og skal ivareta de administrative og forvaltningsmessige oppgaver kommunen er tillagt etter havne- og farvannsloven, og bestemmelser gitt i medhold av denne loven.

19 Kirkenes havn KF skal sørge for en effektiv og rasjonell havnedrift, føre tilsyn med trafikken i Sør-Varanger kommunes sjøområdet og forvalte kommunens havnekapitals eiendommer, innretninger og andre aktiva med sikte på en best mulig ressursutnyttelse til fordel for kommunen og havnens brukere. For å opprettholde og videreutvikle trafikkgrunnlaget for havnens eiendommer og installasjoner, kan Kirkenes havn KF engasjere seg i havnetilknyttet virksomhet som finnes hensiktsmessig og fordelaktig for Sør-Varanger kommunes havnevirksomhet. 3 Valg og sammensetning av havnestyret. Sør-Varanger havnestyre har 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. Til Sør-Varanger havnestyre velger Sør-Varanger kommunestyre selv 4 medlemmer med personlige varamedlemmer. Sør-Varanger kommunestyre velger selv havnestyrets leder og nestleder blant disse havnestyremedlemmene. Til havnestyret skal havnens ansatte velge ett medlem med personlig varamedlem. 4 Funksjonstid og suppleringsvalg. Havnestyrets funksjonstid følger kommunevalgperioden. Når særlige forhold foreligger har et styremedlem rett til å tre tilbake før funksjonstiden er over. Ved endelig uttreden eller varig forfall, skal Sør-Varanger kommunestyre selv iverksette suppleringsvalg for gjenværende del av funksjonstiden. Gjelder suppleringsvalget havnestyrets ansattrepresentant, skal suppleringsvalget foregå på den måte som er beskrevet i denne vedtektens 3, tredje ledd. 5 Havnestyrets oppgaver og myndighet. Sør-Varanger havnestyre har myndighet til å treffe avgjørelse i alle saker som gjelder havnen

20 og dens virksomhet. Havnestyret påser at virksomheten drives i samsvar med havnens formål, vedtekt og fastsatte økonomiske rammer, samt vedtak og retningslinjer Sør-Varanger kommunestyre eventuelt fastsetter. Under utøvelsen av sin virksomhet har havnestyret all den myndighet som tilligger Sør- Varanger kommune etter Lov av 17.april 2009 nr. 19 om havner og farvann. Havnestyret har det kommunale ansvaret for planlegging, utbygging og drift av Sør-Varanger kommunes egne kaianlegg og havneinnretninger. Havnestyret skal føre tilsyn med at kaianlegg, andre anlegg, innretninger og arealer innen kommunens sjøareal er i forsvarlig stand, og at ferdselen innen kommunens sjøareal på sjø og land ikke unødig hindres eller vanskeliggjøres. Havnestyret skal føre tilsyn med havneadministrasjonen, og har overfor denne instruksjonsog omgjøringsmyndighet. Havnestyret har ansvaret for at pålagte oppgaver utføres i henhold til lov, forskrifter og eventuelle instrukser. Havnestyret skal påse at saker som skal behandles i Sør-Varanger kommunestyret er godt forberedt, og at kommunestyrets vedtak iverksettes. Havnestyret avgir uttalelse eller innstilling i saker som kan ha betydning for drift og forvaltning av Kirkenes havn KF, og ellers i saker som kan ha drifts- eller samferdselsmessig betydning for havnevirksomheten i Sør-Varanger kommune når slike saker behandles av Sør-Varanger kommunes øvrige organer. 6 Enkeltvedtak og kommunale forskrifter. Sør-Varanger havnestyre treffer enkeltvedtak etter Lov av 17.april 2009 nr.19 om havner og farvann. Sør-Varanger havnestyre fastsetter kommunale forskrifter etter Lov av 17.april 2009 nr. 19 om havner og farvann, herunder ordensforskrifter for kommunens sjøareal og bestemmelser om avgifter, vederlag for havnens tjenester og om avgiftsområder jfr. lovens Havnestyrets møter.

21 Havnestyret sammenkalles til møte av havnestyrets leder når denne finner det påkrevet. Medlem av havnestyret og daglig leder kan også kreve at havnestyret innkalles til møte. Normalt innkalles havnestyret skriftlig til møte med minst ti dagers varsel. Saksliste og saksdokumenter til havnestyremøtet sendes sammen med innkallelsen til havnestyrets medlemmer og andre som har møterett i havnestyret. Havnestyrets møter ledes av havnestyrets leder, eller i dennes fravær av nestleder. Dersom ingen av disse er til stede velges en særskilt møteleder. Om havnestyret ikke i det enkelte tilfellet bestemmer annerledes, har daglig leder rett til å møte på havnestyrets møter, og til å uttale seg i saker havnestyret har til behandling. Sør-Varanger kommunes ordfører og rådmann har møte- og talerett i havnestyrets møter. Etter havnestyrets nærmere bestemmelse kan også andre, som f.eks, politimester, fiskerirettleder og havnebrukere gis møte- og talerett ved havnestyrets møter. De ansattes representant har ikke rett til å delta i havnestyrets behandling av saker som gjelder arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med arbeidstakere, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidstakerorganisasjoner eller oppsigelse av tariffavtaler. De ansattes representanter har heller ikke rett til å delta i behandlingen av saker som gjelder havnestyrets enkeltvedtak eller fastsettelse av kommunale forskrifter, jf. Forvaltningsloven 2. 8 Havnestyrets vedtak og avstemninger. Havnestyret er beslutningsdyktig når minst halvparten av havnestyrets medlemmer er til stede. Havnestyret fatter vedtak med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet avgjør møtelederens stemme. Dersom havnestyremøtet er fulltallig kan det fatte vedtak i saker som ikke er oppført på sakslisten for møtet. Mens realitetsavgjørelse i slik sak treffes etter vanlige avstemningsregler, må vedtak om å ta saken opp til behandling være enstemmig. Kommunens rådmann skal varsles før havnestyret behandler en slik sak.

22 Ved ansettelser er den ansatt som har fått mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Hvis ingen av kandidatene får slikt flertall, holdes ny avstemning. Dersom et havnestyremedlem krever det, skal avstemninger foregå skriftlig. 9 Protokoll fra havnestyrets møter. Daglig leder, eller den han bemyndiger, fungerer som havnestyrets sekretær og skal sørge for at det føres protokoll ved havnestyrets møter. Protokollen skal godkjennes av havnestyret senest i påfølgende møte, og undertegnes av de havnestyremedlemmer som var til stede på det angjeldende møtet. Havnestyremedlemmer og daglig leder, både med og uten stemmerett, kan i en hver sak kreve å få sin oppfatning innført i protokollen. Dersom protokolltilførselen inneholder et avvikende standpunkt til et havnestyrevedtak, bør protokolltilførselen også inneholde en begrunnelse for den avvikende oppfatningen. 10 Havnevesenets daglige ledelse og drift. Den daglige ledelse og drift av Kirkenes havn KF forestås av havneadministrasjonen med en daglig leder som leder av administrasjonen. Daglig leder skal følge de retningslinjer og pålegg som gis av havnestyret. Daglig leder skal sørge for at foretaket drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at det er gjenstand for betryggende kontroll. Den daglige ledelsen omfatter ikke saker som etter foretakets forhold er av uvanlig art eller av stor betydning. Slike saker kan daglig leder bare avgjøre om styret i det enkelte tilfelle har gitt vedkommende myndighet til det eller styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for foretaket eller for kommunen som helhet. Styret skal i så fall snarest mulig underrettes om saken. Daglig leder kan ikke være medlem av havnestyret.

23 11 Havnens personalforvaltning. Havnestyret ansetter daglig leder som leder for havnens administrasjon, og fastsetter dennes instruks, lønn og arbeidsvilkår. Havnestyret fastsetter de nødvendige personalrammer for en forsvarlig drift av Kirkenes havn KF. Havnestyrets myndighet etter denne vedtektens 5, første ledd omfatter også myndighet til å opprette og nedlegge stillinger, og til å treffe avgjørelser i havnens personalsaker. For å forestå forhandlinger med de ansattes arbeidstakerorganisasjoner om avlønning av havnens personale, samt for å behandle øvrige lønnsspørsmål og lokale arbeidsavtaler, krav om godtgjørelser m.v., kan havnestyret nedsette et eget forhandlingsutvalg. Nærmere bestemmelser om forhandlingsutvalgets funksjoner og saksbehandling fastsettes av havnestyret. Protokoller fra forhandlingsutvalgets møter med arbeidstakerne skal forelegges havnestyret til godkjennelse. For øvrig forestår daglig leder havnens personalforvaltning etter retningslinjer fastsatt av havnestyret. 12 Forholdet til kommunens øvrige administrasjon. Sør-Varanger kommunes rådmann har innenfor Kirkenes havn KFs myndighetsområde ingen instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor foretakets ledelse. Rådmannen kan likevel instruere foretakets ledelse om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til kommunestyret har behandlet saken. Før styret treffer vedtak i sak som skal behandles av kommunestyret, skal rådmannen være gitt anledning til å uttale seg om saken. Rådmannens uttalelse skal legges frem for styret ved dets behandling av saken. 13 Representasjon. Havnestyret representerer Kirkenes havn KF utad, og kan innenfor Kirkenes havn KF sitt formål og ansvarsområde inngå avtaler på kommunens vegne. Kirkenes havn KF forpliktes ved underskrift av havnestyrets leder eller nestleder sammen med daglig leder, eller av daglig leder alene etter nærmere bestemmelse av havnestyret. I saker som etter denne vedtekten, eller etter særlig beslutning av havnestyret, faller inn under daglig leders myndighetsområde, representerer daglig leder foretaket utad, og

24 foretaket forpliktes ved underskrift av daglig leder alene. 14 Havnekapitalen. Det påligger Sør-Varanger havnestyre å sørge for at Kirkenes havn KF drives kostnadseffektivt. Innenfor de økonomiske rammene Sør-Varanger kommunestyre har fastlagt for investering og drift av Kirkenes havn KF, avgjør havnestyret hvordan havnekapitalens midler skal forvaltes, og treffer beslutning om plassering av midler, samt bortleie og bortfeste av havnens eiendommer og innretninger. Havnekapitalen kan kun nyttes til havnevirksomhet, herunder drift, vedlikehold, utbedring, utbygging og utvikling, tilrettelegging for sikkerhet og fremkommelighet i kommunens sjøområder, samt utøvelse av offentlig myndighet etter bestemmelser i eller i medhold av havne- og farvannsloven. Av årsresultatet kan det foretas avsetning til fremtidig utviklingstiltak og investeringer i havnevirksomhet 15 Havneavgifter og vederlag m.v. Havnestyret fastsetter anløpsavgift og saksbehandlingsgebyr med hjemmel i Lov av 17.april 2009 nr. 19 om havner og farvann, og forskrifter gitt i medhold av loven, skipsrenovasjonsgebyr med hjemmel i Lov av 13. mars 1981 om vern mot forurensning nr. 6. Kapittel 5, og forskrifter gitt i medhold av loven. I samsvar med vanlige formuerettslige regler kan havnestyret oppkreve vederlag for tjenester og for bruk av havnens innretninger, som ikke dekkes gjennom avgifter og gebyrer. 16 Lån og kommunale tilskudd. For å finansiere investeringer kan havnestyret, etter Sør-Varanger kommunestyres bestemmelse oppta lån og velge långiver. 17 Økonomiplan, årsbudsjett, regnskap, årsberetning og revisjon. Etter forslag fra havnestyret vedtar Sør-Varanger kommunestyre økonomiplanen og de

25 økonomiske rammene for havnens drift og investering det kommende kalenderåret. Havnestyret fastsetter selv den nærmere fordelingen av de økonomiske rammene. Havnestyret er ansvarlig for at det utarbeides årsberetning for havnen. I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme foretakets økonomiske stilling og resultatet av foretakets virksomhet. Årsregnskapet avlegges etter Lov av 25.september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner, og forskrifter gitt i medhold av denne loven. Årsregnskapet skal være avlagt innen 15.februar påfølgende år, og være revidert innen 15.mars. Årsregnskap med revisjonsberetning og årsberetning skal fastsettes av Sør- Varanger kommunestyre selv før 1.juli påfølgende år. Revisjonen av havnens regnskaper forestås av kommunens revisjon. 18 Ikrafttredelse. Denne vedtekt trer i kraft XXXXXX Nina Bordi Øvergaard rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -

26 Vedtekter for Barentshallene Sør-Varanger KF Vedtatt av Sør-Varanger kommunestyre , sak 116/04. Navneendring vedtatt av Sør-Varanger kommunestyre , sak 99/06 Reduksjon i antall styremedlemmer kommunestyret sak 001/12 1. Organisering Barentshallene Sør-Varanger KF er et kommunalt foretak som er opprettet med hjemmel i kommunelovens kap. 11 av og nr 5. Foretakets organer er styret og daglig leder. Sør-Varanger kommunestyre er overordnet foretakets organer. 2. Rettslig status Det kommunale foretaket Barentshallene Sør-Varanger KF er registrert i Foretaksregisteret, jfr i Kommuneloven samt Foretaksregisterloven 2-1. Foretaket er i sin helhet eid av Sør-Varanger kommune og er ikke et eget rettssubjekt, jfr. 61 i kommuneloven. Kommunen hefter for foretakets forpliktelser med hele sin formue og kan som sådant ikke gå konkurs, jfr. 55 i Kommuneloven. Foretaket kan ikke selv være part i avtalerettslige forhold eller i forhold til offentlige myndigheter. 3. Formål Forslag til endring i rødt: - Formål etter satsningsområder generelt for kommunen (se kommuneplan) - Formål etter kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet - Formål etter erfaringer igjennom 11 år med foretak - Formål etter endring av kjernevirksomhet og behov hos befolkningen - Skjæringspunkter mellom kommersiell aktør og samfunnsbygger sett opp mot privateide idrettsanlegg, frivilligheta, fylket, vegvesenet, Fefo og SVK - Prinsipp om eierforhold og ansvar (fdv-kostnader/utvikling/prosjektledelse) - Definer kjernevirksomhet og gråsoner for ansvar Foretakets formål er å forvalte, drive, vedlikeholde og utvikle kommunale idrettsanlegg som er lagt til foretaket. I dette inngår både de fysiske anleggene og alle tjenester knyttet til aktiviteten i anleggene. Foretaket skal gi et best mulig tilbud til brukerne, drive anleggene kostnadseffektivt og være en medspiller for å nå kommunens mål og forpliktelser innenfor området idrett og fysisk aktivitet. Funksjonshemmede skal gis samme muligheter som andre til bruk av hallen. 4. Kontorkommune Sør-Varanger er foretakets kontorkommune. 5. Styret Styret i Barentshallene Sør-Varanger KF har 4 medlemmer og 4 varamedlemmer. Endring i antall medlemmer kan bare skje gjennom endringer av foretakets vedtekter i kommunestyret. Styremedlemmer skal registreres i Foretaksregisteret i hht. Foretaksregisterloven 3-10 nr 2. 1

27 Sør-Varanger kommunestyre velger leder og nestleder til styrets foretak samt ytterligere 1 medlem til styret. Det siste og fjerde medlemmet i styret velges blant de ansatte i foretaket. Medlemmene i styret velges for fire år og følger valgperioden i kommunen. Medlemmene fungerer inntil det er foretatt nyvalg. Spørsmål om fritak, uttreden eller nyvalg behandles av kommunestyret. Ved endelig eller varig uttreden skal det holdes suppleringsvalg for resten av perioden. Styrerepresentanten for de tilsatte har ikke rett til å delta i behandling av saker som gjelder arbeidsgiverens forberedelse til forhandlinger med de ansatte, ved arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidstakerorganisasjonene eller ved oppsigelse av tariffavtaler jfr kommunelovens Daglig leder av foretaket kan ikke være medlem av styret, jfr. kommunelovens Regnskapsansvarlig for foretaket kan ikke være medlem av styret, jfr. Kommuneloven Styrehonoraret fastsettes av kommunestyret i sammenheng med behandlingen av foretakets budsjett. Honorarer belastes foretakets regnskap. 6. Styrets myndighet Styrets myndighet er delegert fra kommunestyret. Styret skal påse at virksomheten drives i samsvar med foretakets formål, foretakets vedtekter, budsjett, kommunestyrets vedtak, lover og retningslinjer. Styret skal påse at regnskapsføring og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll, samt at foretakets organisering er hensiktsmessig i forhold til foretakets mål og virksomhet. Styret behandler foretakets regnskap, budsjett, økonomiplan og virksomhetsplan som skal vedtas av kommunestyret, jfr. vedtektene 15. Styret har myndighet til å opprette og nedlegge stillinger samt å treffe avgjørelse i personalsaker, jfr kommuneloven. Styret har det løpende personalansvar for alle ansatte i foretaket og har full instruksjons- og styringsrett i forhold til disse, herunder pensjonsforvaltningen. Styret vedtar resultatet av lokale forhandlinger. Styret har et tilsynsansvar ovenfor daglig leder i hht i kommuneloven. Styret plikter å melde fra til Foretaksregisteret ved oppløsning av foretaket. Styret fastsetter billett- og leiepriser. 7. Styrets møter Styrets leder har ansvar for at styret avholder nødvendige møter og innkalling til disse. Innkallingen skal skje med rimelig varsel og så langt mulig inneholde saksliste. Medlemmer av styret og daglig leder kan kreve at styret sammenkalles. Styremøter ledes av styreleder eller i dennes fravær av nestleder. Dersom ingen av disse er tilstede velges møteleder. Foretakets møter skal holdes åpne. 2

28 Styret er vedtaksfør om minst halvparten av medlemmene er tilstede. De som stemmer for et forslag må allikevel utgjøre en tredel av samtlige styremedlemmer for at forslaget skal anses som vedtatt. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende. Ved ansettelser er den ansatt som har fått mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Hvis ingen får slikt flertall, holdes ny avstemming. Ved annen gangs avstemming er den ansatt som får flest stemmer. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende. Hvert enkelt styremedlem kan kreve skriftlig avstemming. Styret kan, dersom det er fulltallig, fatte vedtak i sak som ikke er ført på sakslisten. Vedtak om å ta opp slik sak til behandling må fattes enstemmig. Før styret kan fatte realitetsvedtak i saken, skal administrasjonssjefen varsles. Det skal føres protokoll fra møtet. Protokollen skal underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Dersom et styremedlem eller daglig leder er uenig i styrets beslutning kan de få protokollert sin oppfattning. Reglene om habilitet i kommuneloven gjelder tilsvarende for foretakets virksomhet. 8 Daglig leder Daglig leder ansettes av styret som fastsetter lønns- og arbeidsbetingelser. Styret har også myndighet til å fatte beslutning om oppsigelse eller avskjed. 9 Daglig leders myndighet Daglig leder forestår den daglige ledelse av foretaket i tråd med gjeldende regler, vedtekter og styrevedtak. Den daglige ledelse omfatter ikke saker av uvanlig art eller forhold av prinsipiell betydning. I slike tilfeller kan den daglige leder bare fatte beslutninger når utsettelse av avgjørelser fører til vesentlig ulempe for foretaket eller kommunen. Styrets leder skal snarest mulig etter slike beslutninger orienteres. Daglig leder skal sørge for at foretakets bokføring er i samsvar med lov og forskrifter, og at formuesforvaltningen skjer på en betryggende måte. Daglig leder har ansvar for at det utarbeides budsjett, økonomiplaner og virksomhetsplaner for foretaket. Daglig leder har personalansvaret for foretakets ansatte. Daglig leder ivaretar foretakets interesser under lokale forhandlinger. Daglig leder er styrets sekretær og saksbehandler. Daglig leder har møte og talerett på styremøtene. Daglig leder er direkte underordnet styret og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret gir. Daglig leder skal rapportere til styret når styret ønsker dette og når forholdene tilsier dette. 10. Forholdet til kommunens administrasjon Administrasjonssjefen har innen styrets myndighetsområde ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet ovenfor daglig leder. Administrasjonssjefen kan likevel instruere foretakets ledelse om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til kommunestyret har behandlet saken. Før styret treffer vedtak i sak som skal behandles i kommunestyret, har administrasjonssjefen anledning til å uttale seg og uttalelse skal vedlegges saken. 3

29 11. Kommunestyrets myndighet Kommunestyret vedtar alle saker som ikke faller under 6 i disse vedtekter. Dette gjelder blant annet endringer i foretakets vedtekter, valg av styre og oppløsning av foretaket. 12. Representasjon Daglig leder representerer foretaket utad i de saker som faller inn under daglig leders myndighet jfr. 9. I andre saker representerer styrets leder foretaket eller nest leder foretaket utad. Ved overskridelse av myndigheten er den ikke bindene for foretaket eller kommunen dersom vilkårene i 74 i kommuneloven er oppfylt. 13. Arbeidsgivertilknytning Foretaket skal være medlem av Kommunenes Sentralforbund. 14. Revisjon Foretakets revisjon er den samme som for Sør-Varanger kommune. 15. Økonomiforvaltning Årsbudsjett, årsregnskap, årsberetning og øvrig rapportering skal utføres i henhold til kommuneloven og de forskrifter som gjelder for kommunalt foretak og baseres på de budsjettprinsipper som følger av kommuneloven og forskrifter for kommunale budsjetter og regnskaper. Vedtak om låneopptak krever Kommunestyrets godkjennelse. 16. Regler ellers Foretaket reguleres gjennom det lovverk som kommer til anvendelse ved kommunalt foretak, f. eks. Kommuneloven, Offentlighetsloven, Forvaltningsloven, Lov om offentlige anskaffelser, Forskrifter og bestemmelser om tilskudd av spillemidlene til anlegg for idrett og friluftsliv. 17. Ikrafttreden Vedtektene trer i kraft fra vedtakstidspunkt eller det virkningstidspunkt kommunestyret bestemmer. 4

30 Vedtekter for Vadsø Havn KF 1 Organisasjon og kontorkommune. Vadsø Havn kommunalt foretak (heretter Vadsø Havn K/F) er et kommunalt foretak som eies av Vadsø kommune. Vadsø bystyre er havnens øverste organ. Vadsø Havn K/F ledes av Vadsø havnestyre. Den daglige driften av havnen forestås av havneadministrasjonen med en havnesjef som leder. Vadsø kommune er foretakets kontorkommune. 2 Formål og ansvarsområde. Vadsø Havn K/F er Vadsø kommunes havnefaglige organ, og skal ivareta de administrative og forvaltningsmessige oppgaver Vadsø kommune er tillagt etter havne- og farvannsloven, og bestemmelser gitt i medhold av denne loven. Vadsø Havn K/F skal sørge for en rasjonell og effektiv havnedrift, føre tilsyn med trafikken i Vadsø kommunes havnedistrikt og forvalte Vadsø havnekasses eiendommer, innretninger og andre aktiva med sikte på en best mulig ressursutnyttelse for havnens brukere og kommunen. For å opprettholde og videreutvikle havnenes trafikkgrunnlag, kan Vadsø Havn K/F engasjere seg i havnetilknyttet virksomhet når dette er fordelaktig og hensiktsmessig for Vadsø kommunes havnevirksomhet. 3 Representasjon. Havnestyret representerer Vadsø Havn K/F utad, og kan innenfor Vadsø Havn K/Fs formål og ansvarsområde inngå avtaler på kommunens vegne. Vadsø Havn K/F forpliktes ved underskrift av havnesjefen i forening med havnestyrets leder eller nestleder, eller av havnesjefen alene etter nærmere bestemmelse av havnestyret. I saker som etter denne vedtekten, eller etter særlig beslutning av havnestyret faller inn under havnesjefens myndighetsområde, representeres Vadsø Havn K/F utad av havnesjefen. I slike tilfeller forpliktes havnen ved underskrift av havnesjefen alene. 4 Valg og sammensetning av havnestyret. Vadsø havnestyre har ordinært 8 medlemmer med personlige varamedlemmer.til Vadsø havnestyre velger Vadsø bystyre selv 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. Vadsø bystyre velger selv havnestyrets leder og nestleder blant disse havnestyremedlemmene. Etter forslag fra brukerorganisasjoner eller grupper av slike, skal Vadsø bystyre selv velge to havnestyremedlemmer med personlig varamedlem som skal representere havnebrukernes interesser i havnestyret. Vadsø bystyre bestemmer selv hvilke brukerorganisasjoner eller grupper av slike som skal være representert i havnestyret. Vadsø bystyre har plikt til å foreta valg av brukerrepresentanter til havnestyret blant de kandidater som er foreslått av brukerorganisasjoner eller grupper av slike. Til havnestyret skal havnens ansatte velge ett medlem med personlig varamedlem. 5 Funksjonstid og suppleringsvalg. Havnestyrets funksjonstid følger kommunevalgperioden. Når særlige forhold foreligger har et styremedlem rett til å tre tilbake før funksjonstiden er over. Ved endelig uttreden eller varig forfall, iverksetter Vadsø bystyre suppleringsvalg for gjenværende del av funksjonstiden. Ved slik valg skal havnestyret suppleres fra den gruppe som står bak det havnestyremedlemmet som skal erstattes. Suppleringsvalg

31 av brukerrepresentanter skal foregå på den måte som er beskrevet i denne vedtektens 4, tredje ledd. 6 Havneadministrasjonen og havnens daglige ledelse. Den daglige ledelse og drift av Vadsø Havn K/F forestås av havneadministrasjonen med en havnesjef som leder. Havnesjefen kan ikke være medlem av havnestyret. Havnesjefen skal følge de retningslinjer og pålegg som gis av havnestyret. Havnesjefen er regnskapsfaglig ansvarlig og skal påse at havnens bokføring er i samsvar med lov og forskrifter, og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte. Daglig ledelse og drift av Vadsø Havn K/F omfatter ikke saker som etter Vadsø Havn K/Fs forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Havnesjefen kan likevel treffe beslutning i slike saker, dersom han i det enkelte tilfellet har fått fullmakt til å avgjøre saken, eller havnestyrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe eller tap for havnen eller kommunen. I slike tilfeller skal havnestyret snarest mulig underrettes om saken. 7 Havnestyrets møter. Havnestyret sammenkalles til møte av havnestyrets leder når denne finner det påkrevet. Minst to medlemmer av havnestyret og eller havnesjefen kan kreve at havnestyret innkalles til møte. Innkalling til møte i havnestyret sendes normalt skriftlig med minst seks dagers varsel til alle personer som har møterett. Sakslisten og saksdokumentene til møtet skal følge innkallingen. Havnestyrets møter ledes av havnestyrets leder, eller i dennes fravær av nestleder. Dersom ingen av disse er til stede velges en særskilt møteleder. Om havnestyret ikke i det enkelte tilfellet bestemmer annerledes, har havnesjefen både rett og plikt til å møte på havnestyrets møter, og til å uttale seg i saker havnestyret har til behandling. Vadsø kommunes ordfører og rådmann har møte- og talerett i havnens møter. Etter havnestyrets nærmere bestemmelse kan også andre, som f.eks. politimester, fiskerirettleder og havnebrukere gis møte- og talerett ved havnestyrets møter. De ansattes representant har ikke rett til å delta i havnestyrets behandling av saker som gjelder arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med arbeidstakere, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidstakerorganisasjoner eller oppsigelse av tariffavtaler. De ansattes representant har heller ikke rett til å delta i behandlingen av saker som gjelder havnestyrets enkeltvedtak eller fastsettelse av kommunale forskrifter, jf forvaltningsloven 2. Vadsø havnestyres møter avholdes for åpne dører. Havnestyrets møter skal holdes for lukkede dører dersom det behandles saker underlagt lovbestemt taushetsplikt. Havnestyret kan vedta å behandle en sak for lukkede dører hvor hensynet til personvern eller andre tungtveiende private eller offentlige interesser tilsier dette. Debatt om dette foregår for lukkede dører hvis møteleder krever det, eller vedkommende organ vedtar det. Personalsaker skal alltid behandles for lukkede dører. Godtgjøring til styret følger det til enhver tid gjeldende reglement for godtgjøring av kommunale ombud i Vadsø kommune.

32 8 Havnestyrets vedtak og avstemninger. Havnestyret er beslutningsdyktig når minst halvparten av havnestyrets medlemmer er til stede. Havnestyret fatter vedtak med alminnelig flertall. I alle tilfeller må minst tre av de stemmeberettigede av havnestyrets medlemmer stemme for et forslag, dersom dette skal anses som vedtatt. Dersom havnestyremøtet er fulltallig kan det fatte vedtak i saker som ikke er oppført på sakslisten for møtet. Vedtak om å ta en slik sak opp til behandling må være enstemmig. Før havnestyret behandler en slik sak skal kommunens rådmann varsles. Ved ansettelser er den ansatt som har fått mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Hvis ingen av kandidatene får slikt flertall, holdes ny avstemning. Ved annen gangs avstemning er den ansatt som får flest stemmer. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende. Dersom et havnestyremedlem krever det, skal avstemninger foregå skriftlig. 9 Protokoll fra havnestyrets møter. Havnesjefen, eller den han bemyndiger, fungerer som havnestyrets sekretær og skal sørge for at det føres protokoll ved havnestyrets møter. Protokollen skal godkjennes av havnestyret i påfølgende møte, og undertegnes av de havnestyremedlemmer som var til stede på møtet. Havnesjefen og havnestyremedlemmer, både med og uten stemmerett, kan i en hver sak kreve å få sin oppfatning innført i protokollen. Dersom protokolltilførselen inneholder en avvikende oppfatning til et havnestyrevedtak, bør protokolltilførselen også inneholde en begrunnelse for det avvikende standpunktet. 10 Havnestyrets oppgaver og myndighet. Vadsø havnestyre har myndighet til å treffe avgjørelse i alle saker som gjelder havnen og dens virksomhet. Havnestyret påser at virksomheten drives i samsvar med havnens formål, vedtekt, økonomiplan og budsjett, samt vedtak og retningslinjer fastsatt av Vadsø bystyre. Under utøvelsen av sin virksomhet har havnestyret all den myndighet som tilligger Vadsø kommune etter Lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann. Havnestyret har det kommunale ansvaret for planlegging, utbygging og drift av Vadsø kommunes kaianlegg og havneinnretninger. Havnestyret skal føre tilsyn med at kaianlegg, andre anlegg, innretninger og arealer innen havnedistriktet er i forsvarlig stand, og at ferdselen innen havnedistriktet på sjø og land ikke unødig hindres eller vanskeliggjøres. Havnestyret skal føre tilsyn med havneadministrasjonen, og har overfor denne instruksjons- og omgjøringsmyndighet. Havnestyret har ansvaret for at pålagte oppgaver utføres i henhold til lov, forskrifter og eventuelle pålegg, og skal sørge for at saker som skal behandles i Vadsø bystyre er tilstrekkelig forberedt, og at bystyrets vedtak iverksettes. Havnestyret avgir uttalelse eller innstilling i saker som kan ha betydning for drift og forvaltning av Vadsø Havn K/F, og ellers i saker som kan ha drifts- eller samferdselsmessig betydning for havnevirksomheten i Vadsø kommune når slike saker behandles av Vadsø kommunes øvrige organer. Beslutningen om avhendelse av eiendeler og innretninger tillegges Vadsø bystyre.

33 11 Enkeltvedtak og kommunale forskrifter. Vadsø havnestyre treffer enkeltvedtak etter LOV nr 19: Lov om havner og farvann. Vadsø havnestyre fastsetter kommunale forskrifter etter LOV nr 19: Lov om havner og farvann, herunder ordensforskrifter for havnen og bestemmelser om avgifter, vederlag for havnens tjenester og om avgiftsområder. Havnestyrets myndighet etter denne bestemmelse gjelder ikke fastsettelse av havnedistriktets grenser. 12 Havnens personalforvaltning. Havnestyrets myndighet etter denne vedtektens 10, første ledd omfatter også myndighet til å opprette og nedlegge stillinger, og til å treffe avgjørelser i havnens personalsaker. Havnestyret fastsetter de nødvendige personalrammer for en forsvarlig drift av Vadsø Havn K/F. Havnestyret kan velge et eget forhandlingsutvalg for å forestå forhandlinger med de ansattes arbeidstakerorganisasjoner om avlønning av havnens personale, samt for å behandle øvrige lønnsspørsmål og lokale arbeidsavtaler, krav om godtgjørelser m.v. Nærmere bestemmelser om forhandlingsutvalgets funksjoner og saksbehandling fastsettes av havnestyret. Protokoller fra forhandlingsutvalgets møter med arbeidstakerne skal forelegges havnestyret til godkjennelse. For øvrig forestår havnesjefen havnens personalforvaltning etter de retningslinjer havnestyret fastsetter. Havnestyret ansetter en havnesjef som leder for havnens administrasjon, og fastsetter dennes instruks, lønn og arbeidsvilkår. 13 Forholdet til kommunens rådmann. Innenfor Vadsø Havns myndighetsområde har Vadsø kommunes rådmann ingen instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor havnestyret og havnesjefen. Kommunens rådmann kan likevel instruere havnens ledelse om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til Vadsø bystyre har behandlet saken. 14 Havnekapitalen. Havnens midler skal holdes adskilt i egen havnekasse, og kan bare brukes til havneformål. Eiendommer og innretninger anskaffet for havnekassens midler inngår i havnekapitalen, Jfr LOV nr 19: Lov om havner og farvann kpt Anløpsavgift og vederlag m. v. Havnen innkrever anløpsavgift og vederlag mv etter LOV nr 19: Lov om havner og farvann og forskrifter gitt i medhold av denne loven. Det kommunale havneavgiftsregulativet fastsettes av havnestyret og gjelder for det enkelte budsjettåret. I samsvar med vanlige formuerettslige regler kan havnestyret innkreve vederlag for tjenester og for bruk av særlige havneinnretninger i havnedistriktet, som ikke dekkes gjennom de kommunale havneavgiftene. Havnestyret kan også vedta at det skal oppkreves vederlag for opplag av fartøy. Anløpsavgift og vederlag mv skal sammen med havnekassens øvrige inntekter innbringe det som er nødvendig for at Vadsø Havn K/F kan dekke sine betalingsforpliktelser, så som utgifter til administrasjon, drift, vedlikehold og

34 utbygging, samt i rimelig utstrekning opparbeiding av fonds til dekning av fremtidige investeringer. 16 Havnekassens forvaltning. Det påligger Vadsø havnestyre å sørge for at Vadsø Havn K/F drives mest mulig kostnadseffektivt. Innenfor de økonomiske rammene og økonomiplanen Vadsø bystyre har fastlagt, avgjør havnestyret hvordan havnekassens midler skal forvaltes, og treffer beslutning om plassering av midler, samt bortleie og bortfeste av havnens eiendommer og innretninger. I den utstrekning det er forenlig med økonomiplanen og de økonomiske rammene Vadsø bystyre har fastlagt, kan havnestyret treffe beslutning om anskaffelser og om avhendelse av havnens eiendommer og innretninger. Havnestyret kan treffe bestemmelse om overføring av bevilgede midler fra et regnskapsår til det neste, og kan disponere fondsmidler innenfor de rammer som eventuelt angis ved fondsavsetningen. 17 Lån og kommunale tilskudd. For å finansiere investeringer kan havnestyret, etter Vadsø bystyres godkjenning oppta lån, herunder velge långiver. Dersom det ytes kommunalt tilskudd til havnens drift eller investeringer, kan det tas forbehold om havnekassens tilbakebetaling av tilskuddet til kommunekassen. Slike forbehold må komme klart til uttrykk ved bevilgningen av tilskuddet, og tilbakebetalingen må ikke medføre sikkerhetsmessige eller andre betydelige konsekvenser for havnens forsvarlige drift. 18 Økonomiplan, budsjett og årsberetning. Etter forslag fra havnestyret vedtar Vadsø bystyre selv økonomiplanen og de økonomiske rammene for havnens drift og investering det kommende kalenderåret med mål og premisser knyttet til bruken av bevilgningene. Havnestyret fastsetter den nærmere fordelingen av de økonomiske rammene. Havnestyret er ansvarlig for at det utarbeides årsberetning for havnen. I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme foretakets stilling og resultatet av foretakets virksomhet. 19 Regnskapsavslutning og revisjon. Revisjonen av havnens regnskaper forestås av kommunens revisjon. Årsregnskapet avlegges etter de prinsipper som følger av kommuneloven og forskrifter for kommunale og fylkeskommunale budsjetter og regnskaper. Årsregnskapet skal være avlagt innen 15. februar påfølgende år, og være revidert innen 15. mars. Årsregnskap med revisjonsberetning og årsberetning skal fastsettes av Vadsø bystyre selv før 1. mai. 20 Ikrafttredelse. Denne vedtekt trer i kraft 1. mars Sist endret av Arne Lindbach,

35 VEDTEKT FOR HAMMERFEST HAVN KF fastsatt av Hammerfest kommunestyre den i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 og 63.

36 1 Organisasjon og kontorkommune. Hammerfest Havn KF (heretter Hammerfest havn) er et kommunalt foretak som eies av Hammerfest kommune. Hammerfest kommunestyre er havnens øverste organ. Hammerfest havn ledes av Hammerfest havnestyre. Den daglige driften av havnen forestås av havneadministrasjonen med en havnedirektør som leder. Hammerfest kommune er foretakets kontorkommune. 2 Formål og ansvarsområde. Hammerfest havn er Hammerfest kommunes havnefaglige organ, og skal ivareta de administrative og forvaltningsmessige oppgaver Hammerfest kommune er tillagt etter havne- og farvannsloven, og bestemmelser gitt i medhold av denne loven. For å opprettholde og videreutvikle trafikkgrunnlaget for havnens eiendommer og installasjoner, kan Hammerfest havn engasjere seg i havnetilknyttet virksomhet som finnes hensiktsmessig og fordelaktig for Hammerfest kommunes havnevirksomhet. Hammerfest havn skal sørge for en effektiv og rasjonell havnedrift, føre tilsyn med trafikken i Hammerfest kommunes havnedistrikt og forvalte Hammerfest havnekapitals eiendommer, innretninger og andre aktiva med sikte på en best mulig ressursutnyttelse til fordel for kommunen og havnens brukere. 3 Representasjon. Havnestyret representerer Hammerfest havn utad, og kan innenfor Hammerfest havns formål og ansvarsområde inngå avtaler på kommunens vegne. Hammerfest havn forpliktes ved underskrift av havnedirektøren i forening med havnestyrets leder eller nestleder, eller av havnedirektøren alene etter nærmere bestemmelse av havnestyret. I saker som etter denne vedtekten, eller etter særlig beslutning av havnestyret faller inn under havnedirektørens myndighetsområde, representeres

37 Hammerfest havn utad av havnedirektøren, og forpliktes ved underskrift av havnedirektøren alene. 4 Valg og sammensetning av havnestyret. Hammerfest havnestyre har ti medlemmer med personlige varamedlemmer. Til Hammerfest havnestyre velger Hammerfest kommunestyre selv seks medlemmer med personlige varamedlemmer. Hammerfest kommunestyre velger selv havnestyrets leder og nestleder blant disse havnestyremedlemmene. Etter forslag fra brukerorganisasjoner eller grupper av slike, skal Hammerfest kommunestyre selv velge to havnestyremedlemmer med personlige varamedlemmer. Hammerfest kommunestyre bestemmer selv hvilken brukerorganisasjon eller grupper av slike som skal være representert i havnestyret. Hver brukerorganisasjon eller grupper av slike organisasjoner skal til Hammerfest kommunestyre fremme forslag på minst ett havnestyremedlem med personlig varamedlem. Hammerfest kommunestyre har plikt til å velge en brukerrepresentant blant disse som har havne- og/eller transportfaglig kompetanse. Vedkommende skal fratre under behandling av saker som gjelder foretakets forretningsvilkår. Et medlem med varamedlem utpekes av Finnmark Fylkeskommune. Til havnestyret skal havnens ansatte velge ett medlem med personlig varamedlem. 5 Funksjonstid og suppleringsvalg. Havnestyrets funksjonstid følger kommunevalgperioden. Når særlige forhold foreligger har et styremedlem rett til å tre tilbake før funksjonstiden er over. Ved endelig uttreden eller varig forfall, skal Hammerfest kommunestyre selv iverksette suppleringsvalg for gjenværende del av funksjonstiden. I slike tilfeller skal havnestyret suppleres fra den gruppe som står bak det havnestyremedlemmet som skal erstattes. Gjelder suppleringsvalget

38 havnestyrets brukerrepresentanter, skal suppleringsvalget foregå på den måte som er beskrevet i denne vedtektens 4, andre ledd. 6 Havnevesenets daglige ledelse og drift. Den daglige ledelse og drift av Hammerfest havn forestås av havneadministrasjonen med en havnedirektør som leder. Havnedirektøren er også overordnet kommunens øvrige tjenestemenn når disse utfører arbeider som kan ha betydning for trafikkavviklingen i kommunens sjøareal og havnens drift. Havnedirektøren kan ikke være medlem av havnestyret. Havnedirektøren skal følge de retningslinjer og pålegg som gis av havnestyret. Havnedirektøren er regnskapsfaglig ansvarlig og skal påse at havnens regnskapsføring er i samsvar med lov og forskrifter, og at havnens formuesforvaltning er tilfredsstillende ordnet. Daglig ledelse og drift av Hammerfest havn omfatter ikke saker som etter havnens forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Havnedirektøren kan likevel treffe beslutning i slike saker, dersom det i det enkelte tilfellet er gitt fullmakt til dette, eller havnedirektøren ikke kan avvente havnestyrets beslutning uten at det kan oppstå vesentlig ulempe eller tap for havnen eller kommunen. I slike tilfeller skal havnestyret snarest mulig underrettes om saken. 7 Havnestyrets møter. Havnestyret sammenkalles til møte av havnestyrets leder når denne finner det påkrevet. Medlem av havnestyret og havnedirektøren kan også kreve at havnestyret innkalles til møte. Normalt innkalles havnestyret skriftlig til møte med minst ti dagers varsel. Saksliste og saksdokumenter til havnestyremøtet sendes sammen med innkallelsen til havnestyrets medlemmer og andre som har møterett i havnestyret. Havnestyrets møter ledes av havnestyrets leder, eller i dennes fravær av nestleder. Dersom ingen av disse er til stede velges en særskilt møteleder.

39 Om havnestyret ikke i det enkelte tilfellet bestemmer annerledes, har havnedirektøren både rett og plikt til å møte på havnestyrets møter, og til å uttale seg i saker havnestyret har til behandling. Hammerfest kommunes ordfører og rådmann har møte- og talerett i havnestyrets møter. Etter havnestyrets nærmere bestemmelse kan også andre, som f.eks, politimester, fiskerirettleder og havnebrukere gis møte- og talerett ved havnestyrets møter. De ansattes representant har ikke rett til å delta i havnestyrets behandling av saker som gjelder arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med arbeidstakere, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidstakerorganisasjoner eller oppsigelse av tariffavtaler. De ansattes representanter har heller ikke rett til å delta i behandlingen av saker som gjelder havnestyrets enkeltvedtak eller fastsettelse av kommunale forskrifter, jf. Forvaltningsloven 2. Hammerfest havnestyres møter avholdes for lukkede dører. Dersom hensynet til personvern, lovbestemt taushetsplikt eller andre tungtveiende private eller offentlige interesser ikke tilsier annet, kan havnestyret for det enkelte tilfellet selv bestemme å avholde møte for åpne dører. Debatt om dette foregår for lukkede dører. 8 Havnestyrets vedtak og avstemninger. Havnestyret er beslutningsdyktig når minst halvparten av havnestyrets medlemmer er til stede. Havnestyret fatter vedtak med alminnelig flertall. Dersom et forslag skal anses som vedtatt må minst fire av alle havnestyrets stemmeberettigede medlemmer stemme for forslaget. Dersom havnestyremøtet er fulltallig kan det fatte vedtak i saker som ikke er oppført på sakslisten for møtet. Mens realitetsavgjørelse i slik sak treffes etter vanlige avstemningsregler, må vedtak om å ta saken opp til behandling være enstemmig. Kommunens rådmann skal varsles før havnestyret behandler en slik sak. Ved ansettelser er den ansatt som har fått mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Hvis ingen av kandidatene får slikt flertall, holdes ny avstemning. Ved

40 annen gangs avstemning er den ansatt som får flest stemmer. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende. Dersom et havnestyremedlem krever det, skal avstemninger foregå skriftlig. 9 Protokoll fra havnestyrets møter. Havnedirektøren, eller den han bemyndiger, fungerer som havnestyrets sekretær og skal sørge for at det føres protokoll ved havnestyrets møter. Protokollen skal godkjennes av havnestyret i påfølgende møte, og undertegnes av de havnestyremedlemmer som var til stede på det angjeldende møtet. Havnedirektøren og havnestyremedlemmer, både med og uten stemmerett, kan i en hver sak kreve å få sin oppfatning innført i protokollen. Dersom protokolltilførselen inneholder et avvikende standpunkt til et havnestyrevedtak, bør protokolltilførselen også inneholde en begrunnelse for den avvikende oppfatningen. 10 Havnestyrets oppgaver og myndighet. Hammerfest havnestyre har myndighet til å treffe avgjørelse i alle saker som gjelder havnen og dens virksomhet. Havnestyret påser at virksomheten drives i samsvar med havnens formål, vedtekt og fastsatte økonomiske rammer, samt vedtak og retningslinjer Hammerfest kommunestyre eventuelt fastsetter. Under utøvelsen av sin virksomhet har havnestyret all den myndighet som tilligger Hammerfest kommune etter Lov av 17.april 2009 nr. 19 om havner og farvann. Havnestyret har det kommunale ansvaret for planlegging, utbygging og drift av Hammerfest kommunes kaianlegg og havneinnretninger. Havnestyret skal føre tilsyn med at kaianlegg, andre anlegg, innretninger og arealer innen kommunens sjøareal er i forsvarlig stand, og at ferdselen innen kommunens sjøareal på sjø og land ikke unødig hindres eller vanskeliggjøres. Havnestyret skal føre tilsyn med havneadministrasjonen, og har overfor denne instruksjons- og omgjøringsmyndighet. Havnestyret har ansvaret for at pålagte oppgaver utføres i henhold til lov, forskrifter og eventuelle instrukser.

41 Havnestyret skal påse at saker som skal behandles i Hammerfest kommunestyret er godt forberedt, og at kommunestyrets vedtak iverksettes. Havnestyret avgir uttalelse eller innstilling i saker som kan ha betydning for drift og forvaltning av Hammerfest havn, og ellers i saker som kan ha driftseller samferdselsmessig betydning for havnevirksomheten i Hammerfest kommune når slike saker behandles av Hammerfest kommunes øvrige organer. 11 Enkeltvedtak og kommunale forskrifter. Hammerfest havnestyre treffer enkeltvedtak etter Lov av 17.april 2009 nr.19 om havner og farvann. Hammerfest havnestyre fastsetter kommunale forskrifter etter Lov av 17.april 2009 nr. 19 om havner og farvann, herunder ordensforskrifter for kommunens sjøareal og bestemmelser om avgifter, vederlag for havnens tjenester og om avgiftsområder jfr. lovens 42 første ledd. 12 Havnens personalforvaltning. Havnestyret ansetter en havnedirektør som leder for havnens administrasjon, og fastsetter dennes instruks, lønn og arbeidsvilkår. Havnestyrets myndighet etter denne vedtektens 10, første ledd omfatter også myndighet til å opprette og nedlegge stillinger, og til å treffe avgjørelser i havnens personalsaker. Havnestyret fastsetter de nødvendige personalrammer for en forsvarlig drift av Hammerfest havn. For å forestå forhandlinger med de ansattes arbeidstakerorganisasjoner om avlønning av havnens personale, samt for å behandle øvrige lønnsspørsmål og lokale arbeidsavtaler, krav om godtgjørelser m.v., kan havnestyret nedsette et eget forhandlingsutvalg. Nærmere bestemmelser om forhandlingsutvalgets funksjoner og saksbehandling fastsettes av havnestyret. Protokoller fra forhandlingsutvalgets møter med arbeidstakerne skal forelegges havnestyret til godkjennelse. For øvrige forestår havnedirektøren havnens personalforvaltning etter retningslinjer havnestyret fastsetter.

42 13 Forholdet til kommunens rådmann. Innenfor Hammerfest havns myndighetsområde har Hammerfest kommunes rådmann ingen instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor havnestyret og havnedirektøren. Kommunens rådmann kan imidlertid instruere havnens styringsorganer om utsatt iverksettelse dersom han ønsker en sak forelagt Hammerfest kommunestyre for behandling. 14 Havnekapitalen. Havnens midler skal holdes adskilt som egen havnekapital, og kan bare brukes til havneformål. Eiendommer og innretninger anskaffet for havnekapitalens midler skal tilordnes havnekapitalen. 15 Havneavgifter og vederlag m.v. Havnen oppkrever kommunale havneavgifter etter Lov av 17.april 2009 nr. 19 om havner og farvann, og forskrifter gitt i medhold av denne loven. Det kommunale havneavgiftsregulativet fastsettes av havnestyret for det enkelte budsjettåret. I samsvar med vanlige formuerettslige regler kan havnestyret oppkreve vederlag for tjenester og for bruk av særlige havneinnretninger, som ikke dekkes gjennom oppkreving av kommunale havneavgifter. Havnestyret kan også vedta at det skal oppkreves vederlag for opplag av fartøy. Havneinntektene skal sammen med eventuelle vederlag og havnekapitalens øvrige inntekter innbringe det som er nødvendig for at Hammerfest havn kan dekke sine betalingsforpliktelser, så som utgifter til administrasjon, drift, vedlikehold og utbygging, samt i rimelig utstrekning opplegg av fonds til dekning av fremtidige investeringer.

43 16 Havnekapitalens forvaltning. Det påligger Hammerfest havnestyre å sørge for at Hammerfest havn drives mest mulig kostnadseffektivt. Innenfor de økonomiske rammene Hammerfest kommunestyre har fastlagt for utbygging og drift av Hammerfest havn, avgjør havnestyret hvordan havnekapitalens midler skal forvaltes, og treffer beslutning om plassering av midler, samt bortleie og bortfeste av havnens eiendommer og innretninger. Innenfor de samme økonomiske rammer kan havnestyret også treffe beslutning om anskaffelser og om avhendelse av havnens eiendommer og innretninger. Havnestyret kan treffe bestemmelse om overføring av bevilgede midler fra et regnskapsår til det neste, og kan disponere fondsmidler innenfor de rammer som eventuelt angis ved fondsavsetningen. 17 Lån og kommunale tilskudd. For å finansiere investeringer kan havnestyret, etter Hammerfest kommunestyres bestemmelse oppta lån og velge långiver. Dersom det ytes kommunalt tilskudd til havnens drift eller investeringer, kan det tas forbehold om havnekapitalens tilbakebetaling av tilskuddet til kommunekassen. Slike forbehold må komme klart til uttrykk ved bevilgningen av tilskuddet, og tilbakebetalingen må ikke medføre sikkerhetsmessige eller andre betydelige konsekvenser for havnens forsvarlige drift. 18 Økonomiplan, budsjett og årsberetning. Etter forslag fra havnestyret vedtar Hammerfest kommunestyre selv økonomiplanen og de økonomiske rammene for havnens drift og investering det kommende kalenderåret. Havnestyret fastsetter selv den nærmere fordelingen av de økonomiske rammene.

44 Havnestyret er ansvarlig for at det utarbeides årsberetning for havnen. I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme foretakets stilling og resultatet av foretakets virksomhet. 19 Regnskapsavslutning og revisjon. Revisjonen av havnens regnskaper forestås av kommunens revisjon. Årsregnskapet avlegges etter regnskapslovens regler med de tilpasninger som følger av Lov av 25.september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner, og forskrifter gitt i medhold av denne loven. Årsregnskapet skal være avlagt innen 15.februar påfølgende år, og være revidert innen 15.mars. Årsregnskap med revisjonsberetning og årsberetning skal fastsettes av Hammerfest kommunestyre selv før 1.mai. Denne vedtekt trer i kraft Ikrafttredelse. Samtidig oppheves vedtekt for Hammerfest havnestyre og administrasjon, vedtatt av Hammerfest kommunestyre (kommunestyresak 60/02) med ikrafttredelse fra

45 Nødtelefoner: Brann: 110 Politi: 112 Medisinsk nødhjelp: 113 Telefoner Hammerfest Havn KF Havnekontor: Telefaks kontoret Havnevakta Telefaks vakta Vakt lytter VHF kanal 16 og 12 hele døgnet Hjemmeside: E-post:

46 SØR-VARANGER KOMMUNE Saksbehandler Eivind Gade-Lundlie Vår ref.: Saksnr.: 12/701/3 Saksbehandler: Siv Merete Wollmann Deres ref.: Telefonnr.: Dato: Epostadresse saksbehandler: MELDING OM VEDTAK FRA KOMMUNESTYRET : VEDTEKTER FOR KIRKENES HAVNESTYRE OG SØR-VARANGER KOMMUNES HAVNEADMINISTRASJON. Kommunestyret har behandlet saken i møte , og det er fattet følgende vedtak: Kommunestyrets vedtak i sak 031/12: Vedtekt for Kirkenes havnestyre og Sør-Varanger kommunes havneadministrasjon. 1 ORGANISASJON OG FORMÅL. Kirkenes havnevesen er en kommunal bedrift som eies av Sør-Varanger kommune og ledes av Kirkenes havnestyre. Havnebedriften skal ivareta de administrative og forvaltningsmessige oppgaver Sør-Varanger kommune har etter havne- og farvannsloven, og de bestemmelser som er gitt i medhold av denne loven. Kirkenes havnevesen skal sørge for en rasjonell og effektiv havnedrift, føre tilsyn med trafikken i Sør-Varanger kommunes sjøområde, samt forvalte Kirkenes havnekasses eiendommer og innretninger med sikte på en best mulig ressursutnyttelse. For å opprettholde og videreutvikle Kirkenes havn og havnens trafikkgrunnlag kan Kirkenes havnevesen engasjere seg i havnetilknyttet virksomhet som finnes hensiktsmessig og fordelaktig for havnevesenet. 2 VALG OG SAMMENSETNING AV HAVNESTYRET. Kirkenes havnestyre består av 5 medlemmer, samtlige medlemmer har stemmerett. Postadresse: Telefonnr.: Telefaksnr.: Bankgiro: E post: Boks KIRKENES

47 Til Kirkenes havnestyre skal Sør-Varanger kommunestyre velge 5 ordinære medlemmer med varamedlemmer. Havnestyrets leder og nestleder velges av Sør-Varanger kommunestyre blant havnestyrets ordinære medlemmer. Havnestyrets funksjonstid følger kommunevalgperioden. 3 DAGLIG LEDELSE OG ADMINISTRASJON. Den daglige ledelse og drift av Kirkenes havnevesen forestås av havneadministrasjonen med Sør-Varanger kommunes rådmann som øverste ansvarlige. Rådmannen skal følge de retningslinjer og pålegg som gis av Kirkenes havnestyre. I saker som angår den daglige ledelse og drift av havnen kan havnestyret delegere sin myndighet til rådmannen. Rådmannen kan videredelegere sin fullmakt. Den daglige ledelse og drift av Kirkenes havnevesen omfatter ikke saker som etter Kirkenes havnevesens forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Rådmannen eller den han/hun bemyndiger kan likevel treffe beslutning i slike saker dersom havnestyrets behandling ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for havnevesenet. I slike tilfeller skal havnestyrets leder snarest underrettes om saken. 4 HAVNESTYRETS MØTER. Havnestyret skal ha møte når havnestyrets leder finner det påkrevet eller minst 3 av havnestyrets 5 stemmeberettigede medlemmer krever det. Havnestyret innkalles normalt skriftlig med en frist på 10 dager. Saksdokumentene til havnestyremøtet sendes sammen med innkallelsen til havnestyrets medlemmer, varamedlemmer og andre som har møterett i havnestyret. Havnestyret er beslutningsdyktig når minst 3 av havnestyrets stemmeberettigede medlem er tilstedet. Avgjørelser treffes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende. Sør-Varanger kommunes ordfører og rådmann har møte-, tale- og forslagsrett ved havnestyrets møter. Rådmannen kan forlange protokolltilførsel i alle saker havnestyret behandler. Rådmannen kan la seg representere av annen kommunal tjenestemann/-kvinne, med rådmannens rettigheter. Rådmannen eller den han/hun bemyndiger kan ikke være medlem av havnestyret. Havnesjefen har rett og plikt til å møte i havnestyrets møter, og rett til å uttale seg i alle saker havnestyret har til behandling. Etter havnestyrets nærmere bestemmelser kan også andre gis rett til å møte med talerett på havnestyrets møter. En representant for de ansatte i Kirkenes havnevesen har møte- og talerett i havnestyrets møter når havnestyret behandler saker som gjelder budsjett og /eller bemanningsplaner j.f.r. Hovedavtalens PROTOKOLL FRA HAVNESTYRETS MØTER. Side 2 of 5

48 Rådmannen har ansvaret for at det føres protokoll ved havnestyrets møter. I protokollen skal havnestyrets beslutninger inntas med angivelse av utfallet av stemmegivningen. Protokollen undertegnes av møteleder samt av et annet styremedlem som utpekes av havnestyret. Utskrift av møteprotokollen sendes ut innen 14 dager etter havnestyrets møter, til havnestyrets medlemmer, og til andre med ordinær møterett i havnestyret. 6 HAVNESTYRETS VIRKSOMHET OG MYNDIGHET. Kirkenes havnestyre har det kommunale ansvaret for planlegging, utbygging og drift av Sør- Varanger kommunes kaianlegg og havneinnretninger. Kirkenes havnestyre skal føre tilsyn med at kaianlegg og andre anlegg og innretninger samt arealer innen Sør-Varanger kommunes havneområde er i forsvarlig stand, og at ferdselen på sjø og land innen ansvarsområdet ikke hindres eller vanskeliggjøres. Kommunestyret kan ikke delegere myndighet til å fastsette eller endre grensene for Sør- Varanger kommunes havneområde. Under utøvelsen av sin virksomhet har Kirkenes havnestyre all den myndighet som ellers tilligger Sør-Varanger kommune etter lov nr 19: Lov om havner og farvann med tilhørende forskrifter. Kirkenes havnestyre skal føre tilsyn med havneadministrasjonen, og har ansvaret for at det utarbeides årsberetning for havnen. For øvrig avgir Kirkenes havnestyret uttalelse/innstilling i alle saker som kan ha betydning for drift og forvaltning av Kirkenes havnevesen, og eller i saker som kan ha drifts- eller samferdselsmessig betydning for havnevirksomheten i Sør-Varanger kommune. Rådmannen påser at havnestyrets uttalelse blir innhentet før slike saker behandles i Sør-Varanger kommunes øvrige organ, eller når kommunen er høringsinstans for statlige eller fylkeskommunale organ. Driftsåret følger kalenderåret. Havnestyret skal innen utgangen av juni måned forelegge kommunestyret årsberetning og revidert regnskap for siste driftsår. Innen utgangen av november måned skal havnestyret forelegge kommunestyret forslag til investeringsbudsjett for kommende kalenderår, samt forslag til driftsbudsjett dersom dette forutsetter bevilgninger over kommunebudsjettet. 7 BEMANNING OG PERSONALFORVALTNING. Kirkenes havnevesen skal ha en havnesjef med faglig ansvar for den maritime virksomhet. Kvalifikasjonskrav og stillingsbeskrivelse for havnesjefen fastsettes av rådmannen etter å ha innhentet uttalelse fra havnestyret. For øvrig fastsetter havnestyret de nødvendige bemanningsplaner (antall årsverk) for en forsvarlig drift av Kirkenes havnevesen. Innenfor bemanningsplanen avgjør rådmannen det øvrige personalets kvalifikasjonskrav, stillingsbeskrivelse og arbeidsområde. Rådmannen eller den han/hun bemyndiger forestår havnevesenets personalforvaltning i overensstemmelse med lover, reglement og tariffavtaler som gjelder for Sør-Varanger kommunes arbeidsgivervirksomhet og eventuelle retningslinjer fastsatt av Sør-Varanger kommune. Side 3 of 5

49 Rådmannen fastslår organisasjonsplaner i henhold til ovenstående og konstituerer i havnevesenets stillinger etter behov. Personalpolitiske tiltak, lønnsfastsetting og organisasjonsendringer som krever regulering av havnevesenets driftsbudsjett skal godkjennes av havnestyret. 8 ENKELTVEDTAK. Utgått 9 KOMMUNALE FORSKRIFTER. Kirkenes havnestyre fastsetter kommunale forskrifter etter lov nr 19: Lov om havner og farvann, 14 og 42, herunder ordensforskrifter for havnen og bestemmelser om avgifter og priser for varer og tjenester. 10 VEDERLAG FOR BRUK AV HAVNENS TJENESTER OG INNRETNINGER. Det kan kreves vederlag for bruk av havnens tjenester og innretninger i de tilfeller havnens kostnader ved å tilby slike, ikke dekkes gjennom de offentlige havneavgiftene. Vederlag fastsettes av havnestyret, og inngår i havnekassens aktiva. 11 HAVNENS ØKONOMIFORVALTNING OG BUDSJETT. Det påligger havnestyret å sørge for at havnen drives mest mulig kostnadseffektivt. Havnestyret har den myndighet i budsjettsaker som etter gjeldende budsjettforskrifter kan delegeres til havnestyret som styre i den kommunale havnebedriften. Havnens midler, så som avgiftsinntekter, vederlag, renteinntekter og andre avkastninger, overføringer, tilskudd og fondsavsetninger skal holdes adskilt i egen havnekasse og kan bare brukes til havneformål. Eiendommer og innretninger anskaffet for havnekassens midler skal anses som særlige havneinnretninger tilhørende havnekassen. Havnestyret avgjør hvordan havnekassens midler skal forvaltes, og treffer beslutning om plassering av midler, samt om bortleie og bortfeste av havnens eiendommer og innretninger. Innenfor vedtatte budsjettrammer kan havnestyre også treffe beslutning om anskaffelse og avhendelse av havnens eiendommer og innretninger. Havnestyret kan treffe bestemmelse om overføring av bevilgede midler fra ett regnskapsår til det neste, og kan dessuten disponere fondsmidler innenfor de rammer som angis ved fondsavsetningen. Havnestyret har myndighet til å treffe vedtak i saker som krever tilleggsbevilgning, dersom bevilgningene ikke overstiger de midler som kan brukes til havneformål, jf lov nr 19: Lov om havner og farvann. Side 4 of 5

50 Etter kommunestyrets bestemmelse kan havnestyret oppta lån for å finansiere investeringer i samsvar med budsjett vedtatt av kommunen, herunder velge långiver. Dersom det ytes kommunalt tilskudd til havnens drift eller investeringer, kan det tas forbehold om tilbakebetaling av tilskuddet. Slike forbehold må komme klart til uttrykk ved bevilgningen av tilskuddet, og tilbakebetalingen må ikke medføre sikkerhetsmessige eller betydelige konsekvenser for havnens forsvarlige drift. 12 IKRAFTTREDELSE. Denne vedtekt trer i kraft fra den dato som kommunestyret bestemmer. Med vennlig hilsen Siv Merete Wollmann formannskapssekretær Side 5 of 5

51 FRA DRIFT I AVDELING TIL UTSKILLING I SELSKAP En veileder for gjennomføring av prosessen

52 FORORD Dette heftet er utarbeidet av advokatfirmaet Haavind Vislie AS med advokat og partner Kristin Bjella som ansvarlig. Gode bidragsytere har vært advokatene Erik Davidsen, Sten Foyn, Elin Sæthre Løfsgaard, Nils Flesland Bull, Anne Lise Gryte og Gaute Sletten. Advokatfirmaet Haavind Vislie AS har bred erfaring i juridisk bistand til kommunesektoren, innen alle forvaltnings- og forretningsjuridiske områder. Denne veilederen er overlevert KS Kommunesektorens Interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i november 2007, og basert på gjeldende lovverk på det tidspunkt. Siden rettsregler endres ofte, må det understrekes at brukerne av veilederen selv må kontrollere gjeldende lovverk på det tidspunkt veilederen skal brukes. Haavind Vislie AS, Side 1

53 Innholdsfortegnelse FORORD... 1 Formål med veilederen å lette kommunens rolle som bestiller FRA IDÉ TIL GJENNOMFØRING OM VALG AV SELSKAPSFORM Kommunens valgfrihet Aksjeselskap Interkommunalt selskap Lov om interkommunale selskap Interkommunalt samarbeide/selskap etter kommuneloven Kommunalt foretak Særlig om samvirkeforetak og stiftelse Konsern/selskap i familie OM REGELVERKET OM OFFENTLIGE INNKJØP OM SKATT Skatteplikt for kommuner, fylkeskommuner og (fylkes-) kommunale foretak og kommunale samarbeid etter kommuneloven Skatteplikt for kommunale foretak, interkommunale samarbeider etter kommuneloven 27 og andre offentlige innretninger Skatteplikt for aksjeselskaper og interkommunale selskaper OM MERVERDIAVGIFT OVERDRAGELSEN FRA KOMMUNEN OG ÅPNINGSBALANSEN I SELSKAPET Innskudd, fordeling av eierandeler Åpningsbalanse og verdsetting Utskillelse av virksomhet og offentlig støtte Hvorfor er reglene om offentlig støtte relevant her? Oversikt over regelverket Støtte i forbindelse med utskillelse av virksomheten Tiltak som ikke er støtte, eller som er unntatt REGNSKAP OG REVISJON SKATTE- OG AVGIFTSRETTSLIG HUSKELISTE VED UTSKILLELSE Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Merverdiavgift - huskeliste ved utskilling Innledning Utgående merverdiavgift på omsetning Fradrag for inngående mva på anskaffelser Lov om kompensasjon av mva for kommuner mv Registrering i mva-mantallet Dokumentavgift ARBEIDSTAKERS STILLING VED UTSKILLELSE Hva er virksomhetsoverdragelse ved utskillelse av kommunal virksomhet? Hvilke rettigheter og plikter har arbeidstakere ved utskillelse av virksomhet? Overføring av arbeidsforholdet Overføring av rettigheter i arbeidsforholdet Særlig om oppsigelsesadgangen ved virksomhetsoverdragelser Prosessen ved virksomhetsoverdragelser Informasjons- og konsultasjonsplikter Reservasjons- og valgrett Særlig om interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27 og kommunalt foretak REGISTRERING I FORETAKSREGISTERET OG MERVERDIAVGIFTSMANTALLET Registreringsplikt og betydningen av registrering Haavind Vislie AS, Side 2

54 Registreringsplikt Hva er Foretaksregisteret? Betydningen av registrering Stiftelse Endringer Huskeliste OPPNEVNING AV REPRESENTANTER TIL SELSKAPETS ORGANER Eierne må forholde seg til selskapets hierarki Eierorganet Oppnevning av representant til eierorganet Instruks og rapportering Styret Eierstyring og forvaltning aksjeselskap og interkommunalt selskap Strategiske planer Styreinstruks JURIDISKE KRAV TIL REPRESENTANTER I STYRET Habilitet Ansvar for styremedlemmer REFERANSELISTE Haavind Vislie AS, Side 3

55 Formål med veilederen å lette kommunens rolle som bestiller Kommuner er etter lovverket pålagt å ha ansvar for og utføre en rekke oppgaver knyttet til forvaltningen av offentlige tjenester, og ivaretakelsen av allmennhetens behov. Men kommuner kan også være eiere i næringsdrivende foretak, og også drive slik virksomhet selv, innenfor kommunens rammer, så lenge kommunelovens og andre lovverks rettslige rammer overholdes. Så lenge ikke noe særskilt følger av lov, kan kommunene organisere virksomheten slik de finner det mest formålstjenlig. Ofte kan det finnes ønskelig å legge en virksomhet eller drift av en tjeneste til et annet organ enn kommunen selv, eller mao å skille ut drift eller virksomhet fra kommunen. Kort innføring Lette kommunens rolle som bestiller For å lette gjennomføringen av slike prosesser, har KS ment at det kan være nyttig med et hefte som gir administrasjonen et bilde av veien fram til etablering. Formålet med dette heftet er følgelig å gi en slik kort innføring i de ulike rettslige og praktiske problemstillinger som kommunen må ta hensyn til og håndtere i forbindelse med slike prosesser. Heftet skal ikke gi noen uttømmende framstilling av alle problemstillinger. Men håpet er at det vil gi en god nok innføring til å lette kommunens rolle som bestiller av tjenester og bedre kompetansen i kommunen knyttet til dette. Vi har forsøkt å få med de viktigste problemstillingene, og omtale dem så grundig at det er mulig å gi en pekepinn på hvordan man må gå fram, eller hva man må passe på. Jus er ferskvare Jus er i stor grad ferskvare, og en regel som er fersk i dag, kan fort være gått ut på dato i morgen. Særlig skatte- og avgiftsmessige rettslige rammer endres stadig. Vi kan innestå for at teksten er rettslig korrekt når dette føres i pennen. Men siden denne veilederen kan leve lenge, er det svært viktig at den enkelte kommune er oppmerksom på og undersøker om det er kommet endringer i lovverket i forhold til det enkelte spørsmål som omtales. Haavind Vislie AS, Side 4

56 DEL 1 VIKTIGE VALG FØR VEDTAK OM UTSKILLELSE 1. FRA IDÉ TIL GJENNOMFØRING Det politiske valget Andre problemstillinger Det politiske valget innebærer at kommunen ønsker at en virksomhet som ligger i en etat skal stilles friere fra kommunen selv. Hvilken virksomhet som kan skilles ut til selskap, vil bero på om det er tale om forvaltningsmyndighet som kan delegeres eller ikke. Vi legger til grunn at disse valgene er tatt. Men selv om dette er det viktigste politiske valget, kan andre problemstillinger være avgjørende for hva som blir endelig, så som: - Hvilke konsekvenser har utskillelsen for de ansatte? - Hvilke konsekvenser har valg av modell for merverdiavgift? - Ønsker kommunen å kjøpe tjenestene fra bedriften framover, og er dette mulig innen rammen av reglene om offentlige innkjøp? - Bør risikoen begrenses? - Vil virksomheten bli skattepliktig? Det er i denne prosessen de viktige vurderinger av rettslig art må tas, og sikre at det politiske valget tas på riktig grunnlag. Vedtaket må omfatte Men kommunestyret skal ikke fatte bare beslutning om utskillelse. Vedtaket må omfatte - selve utskillelsen, - de grunnleggende dokumenter for selskapet, hva enten det er vedtekter for KF, selskapsavtale for IKS, eller stiftelsesdokument og vedtekter for AS, og evt aksjonæravtale for et AS med andre eiere, - overføring av evt formuesmasse ved nøyaktig angivelser av evt eiendommer el annet - eventuelle retningslinjer for instrukser for representant i eierorganet De grunnleggende beslutningene De grunnleggende beslutningene knyttet til gjennomføringen bør som hovedregel fattes samlet, i forbindelse med vedtak om utskillelsen og dermed opprettelsen av det nye selskapet eller foretaket. Haavind Vislie AS, Side 5

57 2. OM VALG AV SELSKAPSFORM 2.1 Kommunens valgfrihet Aksjeselskap Interkommunale selskap Ikke ansvarlig selskap Samvirkeforetak Stiftelse Kommunale foretak Den videre framstillingen AS ASA / detaljert regulering ASA-formen AS-formen Aksjekapital Egenkapital som er forsvarlig Eiernes økonomiske ansvar er begrenset Konkurs Vedtekter I valget av organisatorisk modell kan ulike selskaps- og organisasjonsformer være aktuelle. Aksjeselskapsformen kan benyttes både av en kommune som vil starte virksomhet alene, og sammen med private eller andre offentlige organer. Det interkommunale selskapet kan bare ha kommunale eller fylkeskommunale eiere, og har som forutsetning av flere deltakere er sammen om selskapet. Denne formen kan ikke benyttes av en kommune alene. Kommuner kan ikke etablere eller være deleiere i ansvarlige selskap eller kommandittselskap etter Selskapsloven. Dersom det skal samarbeides i selskap sammen med private, må derfor aksjeselskapsformen benyttes. For øvrig kan kommuner være deltakere i samvirkeforetak eller være stifter av en stiftelse. Dersom en kommune ønsker en friere organisering av egen virksomhet enn i de ordinære etater, kan det kommunale foretaket benyttes. I den videre framstillingen i veilederen har vi konsentrert oss om de mest praktiske og benyttede formene for kommuner. Dette innebærer at vi omtaler aksjeselskapet, det interkommunale selskapet og det kommunale foretaket. Samvirkeforetak og stiftelse omtales bare kort. 2.2 Aksjeselskap Aksjeselskaper er regulert i aksjeloven av 13. juni 1997 nr 44 (AS) og allmennaksjeloven av 13. juni 1997 nr 45 (ASA). Lovene har detaljert regulering av alle sentrale forhold, med særlige klausuler for å sikre at den begrensede kapitalen vernes. ASA-formen er beregnet på selskaper der det er stor aksjespredning, og der selskapet ønsker å kunne hente inn kapital gjennom emisjoner rettet mot allmennheten. AS-formen er beregnet på selskaper med en begrenset krets eiere, og er følgelig den formen som i hovedsak er aktuell for kommuner å benytte. Det kan stilles krav i vedtektene til aksjeeiers egenskaper, f eks at selskapet bare kan ha kommunale eiere. Aksjelovgivningen er ikke til hinder for at stat, kommune og private kan eie et aksjeselskap i fellesskap. Et aksjeselskap skal ha en aksjekapital på minst kroner, fordelt på en eller flere aksjer som rettighetene som aksjonær knytter seg til. Selskapet plikter til enhver tid å ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Det grunnleggende element ved aksjeselskapsformen er at eiernes økonomiske ansvar er begrenset til den aksjekapitalen de har skutt inn. Et aksjeselskap kan gå konkurs. Det må utarbeides vedtekter for selskapet i forbindelse med stiftelsen av Haavind Vislie AS, Side 6

58 Ikke økonomisk utbytte Generalforsamling Styre Saksbehandling Daglig leder Registrert dette. Vedtektene skal minst angi selskapets foretaksnavn, den kommune i riket hvor selskapet skal ha sitt forretningskontor, selskapets virksomhet (formål), aksjekapitalens størrelse, aksjenes pålydende (nominelle beløp), antallet eller laveste og høyeste antall styremedlemmer, om selskapet skal ha flere daglige ledere (eller om styret eller bedriftsforsamlingen skal kunne bestemme at selskapet skal ha flere daglige ledere, samt i så fall om flere daglige ledere skal fungere som kollektivt organ), hvilke saker som skal behandles på den ordinære generalforsamlingen, samt om selskapets aksjer skal registreres i et verdipapirregister. Dersom selskapet ved sin virksomhet ikke skal ha til formål å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte, skal vedtektene inneholde bestemmelser om anvendelse av overskudd og av formuen ved oppløsning, noe som kan være praktisk for kommunalt eide selskaper. Generalforsamlingen er selskapets øverste organ og eiernes innflytelse utøves her. Selskapet skal videre ha et styre med minst tre medlemmer, som velges av generalforsamlingen. I et selskap som har bedriftsforsamling, skal styret ha minst fem medlemmer. I selskap med mer enn 30 ansatte, har de rett til representasjon i styret. Aksjeloven regulerer generalforsamlingens saksbehandling. Selskapet skal ha en daglig leder. Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper skal være registrert i fortaksregisteret. 2.3 Interkommunalt selskap Interkommunale selskap Deltaker Ubegrenset Ansvar Prosentdel av selskapets totale forpliktelser Lov om interkommunale selskap Interkommunale selskap er regulert av lov om interkommunale selskap av 29. januar 1999 nr 6. Men også kommuneloven 27 har regler om interkommunalt samarbeide, som også kan omfatte interkommunalt selskap, se under. Både kommuner og fylkeskommuner, og andre interkommunale selskaper kan være deltaker i et interkommunalt selskap. Et viktig kjennetegn for interkommunale selskaper er at deltakerne til sammen har et ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser, men slik at den enkelte deltakers ansvar er begrenset til en prosentdel av selskapets totale forpliktelser. Et interkommunalt selskaps øverste organ er representantskapet. Hver deltaker har rett til å være representert her, og medlemmer utpekes av kommunestyre eller fylkestinget. I representantskapet for selskapet vil hver deltaker ha en stemme med mindre annet er fastsatt i selskapsavtalen. Haavind Vislie AS, Side 7

59 Styre Daglig leder Selskapsavtale Dersom ikke annet bestemmes i selskapsavtalen, fattes vedtak med alminnelig flertall i representantskapet. Selskapet skal ha et styre på minst 3 medlemmer. Representantskapet velger styret. Styret i et interkommunalt selskap har i hovedsak den samme oppgave som et styre i et aksjeselskap; å forestå den daglige forvaltning av selskapet. Selskapet skal ha daglig leder, med mindre det fastsettes i selskapsavtalen at dette ikke er nødvendig. Selskapet opprettes ved at det inngås en selskapsavtale mellom deltakerne, der blant annet selskapets deltakere, formål, deltakernes innskuddsplikt, antall styremedlemmer, eierandel, antall medlemmer i representantskapet skal være avtalt. Lov om interkommunale selskap regulerer for øvrig krav til budsjett, regnskap og økonomiforvaltning, som er ment å være tilpasset særlig at selskapets deltakere består av kommuner. Videre reguleres eierskifte, oppløsning av avvikling. Kommuners næringsvirksomhet Loven er i stor grad bygget på de samme forvaltningsmessige prinsipper som aksjeloven, og er ment benyttet i hovedsak som et alternativ til aksjeselskap/ansvarlig selskap for kommuners næringsvirksomhet. Loven er både med hensyn til forvaltningsstruktur og økonomiforvaltning særlig tilpasset kommunale eiere, og av samme grunn harmonisert med kommunelovens bestemmelser Interkommunalt samarbeide/selskap etter kommuneloven 27 Forvaltningspregede oppgaver i selskapsform Løsere former for samarbeid Ved vedtakelsen av den nye loven om interkommunale selskap var det bestemt at kommuneloven 27 skulle endres slik at den bare skulle omfatte løsere former for samarbeid, og ikke selskap. Lov om interkommunale selskap ble utformet etter aksjeselskapslovens lest, og tiltenkt særlig kommuners næringsvirksomhet. Siden man etter hvert kom til at det kunne være et behov for å organisere også mer forvaltningspregede oppgaver i en selskapsform som kunne være nærmere den kommunale forvaltning enn man mente den nye loven la opp til, ble kommuneloven endret, slik at det likevel ikke skulle være pålagt å omorganisere alt interkommunalt samarbeide til interkommunale selskap etter den nye loven. Dette innebærer at det i dag kan etableres interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27 av forskjellig art. Det kan være tale om løsere former for samarbeid der kommunene ikke har overdratt beslutnings- eller representasjonskompetanse, eller det kan etableres egne styrer med Haavind Vislie AS, Side 8

60 kompetanse til å binde deltakerkommunene, som opptrer utad som selskap, og som dermed anses som en egen juridisk person i forhold til deltakerkommunene. Et felles styre Vedtekter Et eget rettssubjekt Sammenholdes med lov om interkommunale selskap Utskilt del av kommunens øvrige forvaltning Kommunen kan holdes ansvarlig direkte Kommunestyret vedtar opprettelse og vedtekter Et samarbeide etter kommuneloven 27 er lite regulert i loven, og det er i stor grad opp til kommunene hvordan de vil organisere det. Hovedkjennetegnet på en slikt interkommunalt samarbeid, er at det opprettes et felles styre for å forvalte felles oppgaver. Et slikt styre trenger ikke være et eget rettssubjekt, men bare et samarbeidsorgan mellom kommunene med formål å løse felles oppgaver. Det skal opprettes vedtekter for styret, som skal som et minimum inneholde bestemmelser om styrets sammensetning og hvordan det utpekes, området for styrets virksomhet, om deltakerne skal gjøre innskudd i virksomheten, om styret har myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser, uttreden fra eller oppløsning av samarbeidet. En sammenslutning organisert etter kommuneloven 27 kan også organiseres som et eget rettssubjekt. Dersom vedtektene bestemmer at styret skal representere deltakerne utad og kunne binde disse med sine disposisjoner, dersom styret kan ta opp lån på vegne av deltakerne osv, vil styret framstå som et selvstendig organ som bedømmes som et eget rettssubjekt. Etableringen av et interkommunalt styre etter kommuneloven 27 innbærer en atskillig løsere form for organisering enn det interkommunale selskapet. Dersom det må fastslås at det er tale om et eget rettssubjekt, vil det likevel ofte være nærliggende å mene at de alminnelige regler i lov om interkommunale selskap vil kunne gjelde tilsvarende for slike selskap. I alle fall vil dette gjelde for styremedlemmers ansvar. 2.4 Kommunalt foretak Det kommunale foretaket er utformet for å være tilbud for en kommunes organisering av mer forretningspreget virksomhet. Reglene følger av kommunelovens kapittel 11. Et kommunalt foretak er en utskilt del av kommunens øvrige forvaltning, og følgelig nokså fristilt fra forvaltningen for øvrig. Men foretaket er økonomisk og rettslig en del av kommunen, og kommunen kan holdes ansvarlig direkte for all virksomhet i foretaket. Et kommunalt foretak opprettes ved at kommunestyret fatter vedtak om det og bestemmer vedtekter for foretaket. I vedtektene skal det fastsettes bestemmelser om foretakets formål, forretningskontor, og antall styremedlemmer. Lovens krav er et minimum, det er ikke noe i veien for at det fastsettes mer detaljerte vedtekter. Dersom det er ønskelig at Haavind Vislie AS, Side 9

61 Styre Direkte underlagt kommunestyret Ansvar for forvaltningen Daglig leder Registreres i Foretaksregisteret Solidarisk for foretakets virksomhet Lov om samvirkeforetak Aktiv brukerdeltakelse kommunestyret skal fatte vedtak i bestemte saker som gjelder foretakets drift, bør dette bestemmes i vedtektene. Foretaket skal ha et styre på minst tre medlemmer, valgt for to år. Styret kan sammensettes uavhengig av kommunens politiske sammensetning for øvrig, og det vil normalt være hensiktsmessig å sammensette styret etter den kompetanse som trengs for foretakets virksomhet. Loven har bestemmelse om ansattes rett til deltakelse i styret, og også om styrets møter, innkalling osv. Styret er direkte underlagt kommunestyret, og ikke den alminnelige administrative ledelse i kommunen. Men administrasjonssjefen har møterett i alle styremøter, og kan forlange at kommunestyret skal behandle bestemte saker. Styret har ansvar for forvaltningen av foretaket, og har kompetanse til å binde kommunen utad med de beslutninger som fattes og de avtaler som inngås med tredjepersoner, alt så langt handlingene ligger innenfor formålsangivelsen i vedtektene og det som ellers måtte følge av vedtektene. Foretaket skal ha en daglig leder, som ikke kan være medlem av styret. Daglig leder er ansvarlig for den daglige driften, og skal rette seg etter styrets retningslinjer og vedtak. Daglig leder er følgelig ikke underlagt kommunens øvrige administrasjon. Styret har instruksjonsretten overfor daglig leder. Foretaket skal registreres i Foretaksregisteret med vedtekter og forretningsadresse. Vedtektene vil informere omverdenen om hvilke fullmakter styret har til å binde kommunen, og utformingen av vedtektene er derfor viktig for kommunen. Foretaket og kommunen har samme økonomi i den forstand at kommunen er fullt ansvarlig og solidarisk for foretakets virksomhet. Dersom det er tale om virksomhet som kan være eksponert for risiko, bør derfor ikke denne organisasjonsformen benyttes. 2.5 Særlig om samvirkeforetak og stiftelse Et samvirkelag har tradisjonelt vært kjennetegnet av å ha til formål å fremme medlemmenes forbruksmessige eller yrkesmessige interesser, og å ha vekslende medlemskap. Ved lov nr 81 er det vedtatt egen lov om samvirkeforetak, som dermed gir en ny lovfestet ramme for denne organisasjonsformen. Formålet med et samvirkeforetak er ikke å oppnå størst mulig avkasting på investert kapital, men å vareta medlemmene sine interesser som etterspørrere eller tilbydere av varer eller tjenester. Samvirkeformålet blir realisert ved omsetning mellom foretaket og Haavind Vislie AS, Side 10

62 Demokratiske organisasjoner medlemmene. Samvirkeformen er dermed basert på aktiv brukerdeltakelse, ikke på passiv kapitalplassering. I tråd med dette skal utdeling av overskudd fordeles på medlemmene etter hvor mye hvert medlem har omsatt med foretaket, og ikke på grunnlag av kapitalandel. Videre er samvirkeforetak demokratiske organisasjoner som bygger på et prinsipp om åpent og frivillig medlemskap. Medlemskap er i utgangspunktet åpent for alle, og hovedregelen er at hvert medlem har en stemme på årsmøtet. Loven er pt ikke trådt i kraft. Stiftelse / Selveiende juridisk person Ikke eierskap KS har under produksjon en rapport om samvirke og velferdsproduksjon, og vil her få en vurdering av om den nye organisasjonsformen kan være et tjenlig virkemiddel for kommuner. En stiftelse er en selveiende juridisk person, som etableres ved at en eller flere stiftere stiller en formuesmasse til disposisjon for et bestemt formål. Stifterne har ikke eierskap til innskudd eller annet, og bare stiftelsens styre har innflytelse på virksomheten framover. Stifterne kan sikre seg en viss faktisk innflytelse ved å sørge for at vedtektene har bestemmelser om hvordan styret utpekes. For kommuner er denne formen derfor bare egnet for virksomhet som kommunen ikke har behov for å ha videre innflytelse over, men tvert om ønsker at skal være helt fristilt fra kommunen for øvrig framover. 2.6 Konsern/selskap i familie Vi skal kort nevne at også kommuner kan finne det formålstjenlig å organisere naturlig atskilte deler av virksomheten i forskjellige selskaper, men under samme eierparaply. For eksempel kan det være naturlig å skille drift og eierskap til eiendom i ulike selskaper. Både aksjeselskaper, interkommunale selskap og kommunale foretak kan eie andre aksjeselskaper helt eller delvis. Men et aksjeselskap kan ikke være eier i interkommunalt selskap. Et kommunalt eid aksjeselskap kan dermed ikke være deltaker i et interkommunalt selskap. Omfattet av regelverket om offentlige innkjøp Selskapet omfattet av regelverket Enerett Egenregi 3. OM REGELVERKET OM OFFENTLIGE INNKJØP Kommuner er som offentlige organer omfattet av regelverket om offentlige innkjøp. Dersom en virksomhet skal skilles ut til et selskap, som kommunen deretter ønsker å kjøpe tjenester eller varer fra, må det sikres at regelverket om offentlige innkjøp er varetatt. Ofte vil dette innebære at kommunen må legge den tjenesten de ønsker å kjøpe ut på anbud, slik at også kommunens eget selskap må konkurrere for å få avtalen om leveransen. Så lenge kommunen eier selskapet alene eller i hovedsak sammen med andre offentlige eiere, vil også selskapet være omfattet av regelverket og må følge bestemte prosedyrer ved egne innkjøp. Regelverket gir likevel en snever Haavind Vislie AS, Side 11

63 Må vurderes! adgang til å unngå dette dersom selskapet kan anses å ha fått en enerett, eller det er tale om såkalt handel i egenregi, dvs at selskapets omsetning er så nært knyttet til kommunen at den anses som om kommunen handler med en egen etat. Det ligger utenfor formålet med heftet her å gi en redegjørelse for disse problemstillingene knyttet til regelverket om offentlige innkjøp sett i forhold til utskillelse av virksomhet. Denne problemstillingen er det likevel særs viktig at kommunen tar med i betraktning når det skal vurderes om det er ønskelig og hensiktsmessig å skille ut en kommunal virksomhet i et eget selskap. 4. OM SKATT Hovedregel Kommunal skatteplikt Fylkeskommunal skatteplikt 4.1 Skatteplikt for kommuner, fylkeskommuner og (fylkes-) kommunale foretak og kommunale samarbeid etter kommuneloven 27. Kommuner og fylkeskommuner er som hovedregel ikke skattepliktige for inntekt og formue i sin virksomhet. Inntekt i følgende kommunale virksomheter (og foretak/ 27 samarbeid) er likevel skattepliktige: o Produksjon, overføring eller distribusjon og omsetning av vannkraft o Eiendom eller innretning utenfor kommunens område. Dette gjelder likevel ikke drift av o Kirkegårder o Krematorium o Urnelund o Urnehall o Sykehus o Feriekoloni Inntekt i følgende fylkeskommunale virksomheter (og foretak / 27 samarbeid) er videre skattepliktige: o Produksjon, overføring eller distribusjon og omsetning av vannkraft o Rederivirksomhet som ikke gjelder lettelse av trafikken til eller fra eget fylke eller innenfor fylket der fylkeskommunen ikke oppebærer direkte utbytte av virksomheten. o Eiendom eller innretning utenfor fylkeskommunens område. For virksomhet som faller utenfor de særskilte bestemmelsene om (fylkes-) kommunal skatteplikt, er det med andre ord slik at (fylkes-) kommunen vil være skattefri for eventuelt overskudd av virksomhet som utøves innenfor (fylkes-) kommunens eget geografiske område. Dette gjelder selv om virksomheten skulle utøves i konkurranse med ordinært næringsliv, og selv om virksomheten skulle ha erverv til formål. Haavind Vislie AS, Side 12

64 Enheter under selvstendig bestyrelse er egne skattesubjekter Interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27 Hovedregel 4.2 Skatteplikt for kommunale foretak, interkommunale samarbeider etter kommuneloven 27 og andre offentlige innretninger (Fylkes-) kommunale foretak og andre offentlige innretninger vil være egne skattesubjekter i den utstrekning de organisert slik at de utgjør innretninger som står under selvstendig bestyrelse. Det avgjørende er i denne sammenheng at det foreligger en formue som forvaltes atskilt fra (fylkes-) kommunen selv og fra andre offentlige innretningers formue. Dette avgjøres på grunnlag av den organisering som er lagt til grunn for den aktuelle enheten i det offentlige vedtak som ligger til grunn for opprettelsen av foretaket/innretningen. Denne generelle skatteplikten for (fylkes-) kommunale foretak, interkommunale samarbeider etter kommuneloven 27, og andre offentlige innretninger som ikke er egne skattesubjekter vil være regulert som for (fylkes-) kommunen selv, se over. Dersom det foreligger et eget rettssubjekt, vil den generelle skatteplikten være regulert som for aksjeselskaper og interkommunale selskaper. Et interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27 er ikke et eget skattesubjekt (selv om det skulle være et eget rettssubjekt) når det forutsettes at deltagerkommunene har et ubegrenset ansvar for samarbeidets forpliktelser. Derimot vil den enkelte deltagerkommune måtte vurderes som selv å utøve en andel av den virksomhet som er lagt til det aktuelle samarbeidet. Da vil de generelle bestemmelsene om skatteplikt for kommuner legges til grunn, jf over. Et interkommunalt samarbeid vil vanligvis vil innebære at en (fylkes-) kommune har (andel i) eiendom eller innretning i en annen (fylkes-) kommune. Dermed vil det i utgangspunktet foreligge i alle fall delvis skatteplikt for eiendom eller innretning i en annen (fylkes-) kommune. En viktig praktisk avgrensning av skatteplikten er imidlertid skattefriheten for selskaper og innretninger som ikke har erverv til formål. Det må vurderes konkret om vilkårene for slik avgrensning foreligger, se også under. 4.3 Skatteplikt for aksjeselskaper og interkommunale selskaper Unntak for selskaper og andre innretninger som ikke har erverv til formål Helhetsvurdering Aksjeselskaper og Interkommunale selskaper er egne skattesubjekter, og er dermed som utgangspunkt skattepliktige. For at en virksomhet som drives i regi av et aksjeselskap, en stiftelse eller annen selvstendig innretning skal være skattefri, må den falle inn under et relevant unntak fra skatteplikt. Unntak for selskaper og andre innretninger som ikke har erverv til formål Et særlig aktuelt unntak for skatteplikt for offentlig eide selskaper og innretninger er skattefritaket for institusjoner som ikke har erverv til formål. Haavind Vislie AS, Side 13

65 Avgift på forbruk Momskompensasjonsloven Vurdere avgiftsmessige konsekvenser Om et selskap eller innretning har erverv til formål eller ikke avgjøres etter en helhetsvurdering, der flere momenter vil ha betydning. Det grunnleggende spørsmålet som avgjøres ved vurdering av de momentene som inngår i helhetsvurderingen er hvorvidt den aktiviteten som selskapet eller innretningen driver har en ikke-økonomisk karakter. 5. OM MERVERDIAVGIFT Merverdiavgift er en avgift på forbruk og skal i utgangspunktet oppkreves uavhengig av hva slags rettssubjekt som leverer de aktuelle varer og/eller tjenester. Men kommunenes rett til kompensasjon av betalt merverdiavgift (momskompensasjonsloven) medfører at merverdiavgift i større grad blir et tema ved utskillelse av ikke-avgiftspliktig kommunal virksomhet. Siden avgiften kan ha mye å si for virksomhetens økonomi, er det svært viktig å vurdere avgiftsmessige konsekvenser av en utskillelse før vedtaket fattes. Se nærmere om dette i pkt 8 under. DEL 2 VIKTIG Å VITE FOR GJENNOMFØRINGEN Overdras formuesmasse 6. OVERDRAGELSEN FRA KOMMUNEN OG ÅPNINGSBALANSEN I SELSKAPET 6.1 Innskudd, fordeling av eierandeler Eiendeler Eiendom Innskuddet Nå virksomhet skal utskilles fra kommunen og legges til et eget selskap eller til foretak, overdras normalt en formuesmasse fra kommunen til et annet rettssubjekt. Dersom det er tale om et kommunalt foretak, overdras det ikke til et annet rettssubjekt, men også her skal en formuesmasse stilles til disposisjon for en bestemt del av kommunens virksomhet. Dette innebærer at kommunen må gå nøye gjennom hvilke eiendeler som skal overdras, og bestemme grensene mot den eiendom og virksomhet som skal være igjen i kommunen. Dersom eiendom skal overdras, må det f eks foretas nødvendig avgrensning av den eiendom det er tale om, ved etablering av leie eller festekontrakter for det aktuelle området, eller ved utskillelse og overdragelse. Aksjepost Rettigheter Et aksjeselskap kan ikke stiftes med en kapital som er mindre enn NOK ,-. Kommunen må følgelig sørge for at det blir skutt inn midler i selskapet som minst svarer til denne verdien, i form av kontanter eller andre midler. Består innskuddet i andre midler, skal det gis en egen redegjørelse Haavind Vislie AS, Side 14

66 for innskuddet, som skal bekreftes av en revisor. Interkommunalt selskap Dersom det skal stiftes aksjeselskap sammen med andre, vil hver deltakers innskudd i selskapet bestemme vedkommende aksjepost i selskapet. Aksjeloven er ikke til hinder for at noen deltakere skyter inn større midler enn det de mottar aksjer for, men det er viktig å være klar over at slike innskudd ikke gir rettigheter i selskapet verken i form av eierandeler eller stemmerett. Slike innskudd bygger likevel opp kapitalen i selskapet, og kommer slik like mye til gode for alle aksjonærene. Deltakerne i interkommunale selskap har ansvar for selskapets økonomi i samsvar med den prosentvise andel de eier av selskapet. Også ved stiftelsen av et interkommunalt selskap vil det dermed som hovedregel være samsvar mellom verdien av de midler som er skutt i selskapet fra den enkelte, og vedkommendes eierandel. Tilskudd til finansiering Siden slik virksomhet ofte har som oppgave å betjene deltakernes innbyggere med tjenester av ulike slag som hver kommune selv vil yte uten selskapet, ser vi av og til at kommuner velger å bestemme eierandelen ut fra selskapets inntjeningspotensialet i den enkelte kommune, og ikke ut fra det faktiske innskuddet ved oppstarten av selskapet. Dette vil innebære at eierandelen også kan komme til å variere ettersom befolkningsgrunnlaget i kommunene endrer seg, og dette kan ofte være en noe komplisert modell i praksis. For slike selskaper vil det være nødvendig å sikre at vedtektene har regler om fordeling av verdiene på en rettferdig måte dersom det skulle bli nødvendig å oppløse selskapet tidligere enn forutsatt. Videre vil det ikke være naturlig å benytte slike modeller for alminnelig næringsdrivende virksomhet. Innskudd vs betaling Siden kapitalforvaltningen i kommunale selskaper kan atskille seg en del fra alminnelig næringsvirksomhet, og selskapet kan være avhengig av tilskudd for finansiering av virksomheten, vil det ofte være nødvendig å regulere i nærmere retningslinjer for selskapet hvordan kapitalforvaltningen skal forestås. Aksjeselskap Bekreftet åpningsbalanse Innskudd i aksjekapital eller til selskapets etablering vil ikke være det samme som deltakernes betaling for tjenester fra selskapet, men i praksis kan det av og til være vanskelig å skille mellom pliktige innskudd og betaling for tjenester. Det er derfor ofte hensiktsmessig å beskrive dette nærmere i vedtektene. 6.2 Åpningsbalanse og verdsetting For aksjeselskap følger det av loven at stifterne skal utarbeide en åpningsbalanse som skal vedlegges stiftelsesdokumentet. Åpningsbalansen skal settes opp i samsvar med regnskapslovens Haavind Vislie AS, Side 15

67 Kommunalt foretak og interkommunalt selskap Verdsettes Forsvarlig regnskapsførsel Vann- og avløpsselskap bestemmelser, og vedlegges en revisorbekreftet erklæring. Åpningsbalansen med revisors erklæring skal tidligst være datert fire uker før stiftelsen. Merk at ved utskillelse til aksjeselskap og andre selskap som følger regnskapsloven, må man være oppmerksom på forskjellige regnskapsprinsipper for fastsettelse av åpningsbalansen i forhold til de verdier som kan være lagt til grunn i det kommunale regnskapet. For kommunale foretak og interkommunale selskap følger det ikke direkte av de relevante lovene at det skal utarbeides en åpningsbalanse, men vil følge indirekte av regnskapsplikten at det må bestemmes hvilke verdier selskapet eller foretaket skal etableres med. Dette innebærer at de verdier som skal skytes inn i selskapet/foretaket må verdsettes på en måte som tilfredsstiller kravene til forsvarlig regnskapsførsel. Dersom det er tale om selskap med flere eiere, der flere gjør innskudd i andre verdier enn kontanter, må tilsvarende verdsettelse foretas for hvert innskudd. For vann- og avløpsselskap, og andre som skal fakturere tjenestene etter et selvkostprinsipp, er det i denne sammenheng viktig å være oppmerksom på særlige bestemmelser for hvordan en åpningsbalanse kan fastsettes, se for eksempel forskrifter til lov om vann- og avløpsavgifter. Oppfører kommunen seg som privat investor? 6.3 Utskillelse av virksomhet og offentlig støtte Hvorfor er reglene om offentlig støtte relevant her? Utskillelse av kommunal virksomhet til eget selskap er i seg selv ikke en handling som innebærer offentlig støtte. Men dersom ikke kommunen oppfører som en privat investor ville gjort, vil det kunne bedømmes som støtte. Slik kan regelverket få direkte betydning for kapitalisering av selskapet og krav til avkastning. Her skal bare noen hovedtrekk nevnes. Rettslig grunnlag For en nærmere utdypning av regelverket, se Kommuneforlaget, EØSregelverket om offentlig støte, en veileder for kommunesektoren, Oversikt over regelverket Den viktigste bestemmelsen om offentlig støtte finnes i EØS-avtalens artikkel 61, som svarer til artikkel 87 i EF-traktaten. I norsk rett er det også vedtatt en egen lov om offentlig støtte, lov av 17. januar 2003 nr. 1. Sammen danner de det viktigste rettslige grunnlaget for kontroll med offentlig støtte i Norge. Men det finnes også utfyllende regler i EØS-avtalen selv, i avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et Haavind Vislie AS, Side 16

68 Overvåkningsorgan og en Domstol (den såkalte ODA-avtalen), protokoller til avtalene, forordninger og direktiver, ESAs retningslinjer og norske forskrifter. Betingelser Her skal vi konsentrere oss om hvilke tiltak som utgjør offentlig støtte. Visse betingelser må være oppfylt for at det skal foreligge støtte: Støttebegrepet Tiltaket må innebære en økonomisk fordel for mottakeren (støtte) Støtten må være gitt av staten eller offentlige midler Mottakeren må drive en økonomisk aktivitet (foretak) Støtten må begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer (selektivitet) Støtten må vri eller true med å vri konkurransen Støtten må påvirke samhandelen mellom EØS-landene Støttebegrepet forstås svært vidt. De rene pengeoverføringer i form av subsidier omfattes. Men i tillegg omfattes en lang rekke andre tiltak som kan innebære økonomiske fordeler for mottaker. Det følgende er en kort, ikke-uttømmende liste med eksempler: Skattefordeler Lån på gunstige vilkår (under markedsrente, lavere krav til sikkerhet, osv) Gunstige garantier (ingen eller lav garantipremie, det private marked ville ikke stilt garanti) Kjøp til overpris (når kommunen kjøper fast eiendom, aksjer eller annet) Salg til underpris (når kommunen selger fast eiendom, aksjer eller annet) Deltakelse i næringsvirksomhet på vilkår som ikke ville være akseptable for en privat investor Manglende eller lavt utbytte eller avkastning fra næringsvirksomhet på vilkår som ikke ville være akseptable for en privat investor Infrastrukturinvesteringer som kun kommer én eller en begrenset gruppe foretak til gode Kommuner har fri adgang til å drive næringsvirksomhet Markedsøkonomiske investorprinsipp Støtte i forbindelse med utskillelse av virksomheten Å skille ut virksomhet til eget selskap, innebærer ikke i seg selv at det ytes offentlig støtte. En kommune kan eie næringsvirksomhet i ulike former, og EØS-avtalen setter ingen begrensninger for dette. Overføring av virksomhet fra kommunen som rettssubjekt til eget selskap har i utgangspunktet ingen betydning i forhold til regelverket om offentlig støtte. Men når en kommune opptrer som eier av næringsvirksomhet, må den følge det såkalte markedsøkonomiske investorprinsipp. Selv om EØS-avtalen er nøytral til om næringsvirksomhet eies av offentlige eller private aktører, Haavind Vislie AS, Side 17

69 Akseptable for en privat investor Avkastning Stor kapitalbase Andre former for støtte stilles det krav til hvordan en offentlig aktør utøver sitt eierskap. En kommune står altså ikke fritt til å utøve sitt eierskap slik den vil. Det markedsøkonomiske investorprinsippet betyr at en transaksjon innebærer offentlig støtte dersom den skjer på betingelser som ikke ville vært akseptable for en privat investor som opererer under normale markedsøkonomiske vilkår. Dersom en kommune tilbyr gunstigere økonomiske vilkår sett fra mottakerens side enn det en privat investor ville gjort, kan differensen innebære offentlig støtte. Det markedsøkonomiske investorprinsipp gjelder for alle typer transaksjoner mellom det offentlige og et foretak, herunder egenkapitaltransaksjoner (innskudd, nedskrivninger, konvertering av lån til egenkapital), lån og garantier. Ved utskillelse av virksomhet er det særlig én bestemt type egenkapitaltransaksjoner som kommer på spissen, nemlig tilskudd av kapital. Prinsippet er at det foreligger offentlig støtte der kapital tilføres et foretak uten at det kan forventes normal avkastning på kapitalen. Det innebærer at det kan foreligge støtte der foretaket tilføres en for stor kapitalbase, eller der avkastningskravet settes for lavt. For å kunne avgjøre om avkastningen ville ha vært akseptabel for en privat investor må man sammenligne med kapitalkostnaden til virksomheten. Kapitalkostnaden vil variere etter risikoen kapitalmarkedet forbinder med virksomheten. Der risikoen er høy, vil kapitalmarkedet kreve en høyere avkastning. Støtte kan også foreligge der det ytes gunstige lån eller det stilles gunstige garantier. Dette kan skje i forbindelse med utskillelsen. Denne type transaksjoner er imidlertid ikke etter sin art knyttet til utskillelsen. Gunstige lån og garantier kan foreligge også før utskillelsen. Dette vil bli gjennomgått straks nedenfor sammen med andre former for offentlig støtte som kan ytes både før og etter utskillelsen. Krav til økonomisk aktivitet Unntak fra regelverket Tjenester av allmenn Tiltak som ikke er støtte, eller som er unntatt Både offentlige og private er å anse som foretak dersom de driver virksomhet på et marked i konkurranse med andre aktører. Hvilken form virksomheten drives i er ikke avgjørende. Det kan foreligge offentlig støtte også der virksomheten er en del av kommunen. Det er altså ikke avgjørende om virksomheten er skilt ut i eget selskap. Men det foreligger bare offentlig støtte der den virksomheten som drives er å anse som et foretak, altså at det driver en økonomisk aktivitet. Dersom den virksomheten som drives ikke skjer i konkurranse på et marked, forligger ikke offentlig støtte. Det gjelder selv om virksomheten skilles ut i eget selskap. Haavind Vislie AS, Side 18

70 økonomisk betydning Eksempel Der et foretak yter tjenester av såkalt allmenn økonomisk betydning, kan det på grunnlag av EØS-avtalen artikkel 59(2) oppnå unntak fra regelverket om offentlig støtte. Et foretak kan i en viss utstrekning få kompensasjon for å yte slike tjenester fra det offentlige, herunder en kommune. Det sentrale spørsmålet er hvilken kompensasjon som er nødvendig for å utføre tjenestene. En EØS-stat har i stor utstrekning frihet til selv å bestemme hvilke tjenester som er av allmenn økonomisk betydning. Man tenker helst på tjenester som markedet ikke vil tilby på egenhånd, eller tilby i for dårlig kvalitet, for lite omfang eller til for høy pris. Samhandelskriteriet Lokal produksjon Et eksempel er kollektive transporttjenester. Dersom det offentlige ikke ga noen form for tilskudd til slike tjenester, ville disse i stor utstrekning være av for dårlig kvalitet, for lite omfang eller for dyre i forhold til politiske målsetninger. Dette gjelder også for sentrale strøk. Virksomheter som utfører slike tjenester kan gis tilskudd, men det stilles krav til omfanget av tilskuddet og hvordan det tildeles. EFTAs Overvåkningsorgan (ESA) har eksempelvis benyttet EØS-avtalen artikkel 59(2) til å tillate støtte til hurtigruteselskapene. 1 Samhandelskriteriet innebærer at støtten må være egnet til å påvirke samhandelen mellom EØS-landene for å falle inn under artikkel 61(1). Det skal lite til før dette kriteriet er oppfylt. Selv om produksjonen foregår lokalt kan samhandelskriteriet være oppfylt. Kriteriet er normalt oppfylt dersom det er aktuelt for foretak i andre EØSland å tilby slike tjenester. Eksempelvis kan renholdstjenester som tilbys lokalt like fullt tilbys av utenlandske foretak, og samhandelen kan dermed påvirkes. Gruppefritakene Bagatellmessig Men det finnes noen eksempler på at samhandelskriteriet ikke er oppfylt. Eksempelvis har ESA godkjent subsidiert festeavgift for private barnehager i Oslo, ettersom det ikke var noen forhold som tydet på at foretak fra andre EØS-land ville tilby de samme tjenestene. For å forenkle administrasjonen av regelverket om offentlige anskaffelser, er det vedtatt en del gruppefritaksforordninger. Med et gruppefritak menes at en gruppe av tiltak som ellers utgjør offentlig støtte fritas for notifikasjonsplikten til ESA. De kan dermed iverksettes uten forhåndsgodkjennelse. Det gjelder krav til bl.a. støttens form, hvem som er støttemottaker, maksimalt støttebeløp og hvilke kostnader som kan kreves dekket. Gruppefritakene dekker bl.a. opplæringsstøtte, bagatellmessig 1 Beslutning no. 417/01/COL. Haavind Vislie AS, Side 19

71 (deminimis) støtte støtte og støtte til små- og mellomstore bedrifter. 2 Gruppefritakene kan også benyttes til å gi støtte til kommunal virksomhet, dersom man oppfyller vilkårene i forordningene. Bagatellmessig (de minimis) støtte er støtte som ikke overstiger Euro over en treårs-periode. Men det gjelder noen unntak fra dette. Som eksempel kan transportsektoren bare motta Euro over en treårsperiode. Hvis støtte ytes i form av noe annet enn en pengeoverføring skal tilskuddet regnes om i en såkalt tilskuddsekvivalent. Gunstige rentebetingelser skal dermed neddiskonteres for å finne kontanttilskuddet. Støtten kan ikke deles opp. Regionalstøtte Støtte til små- og mellomstore bedrifter (SMB) kan gis i forbindelse med investeringer. Det kan gis støtte inntil en viss andel av investeringsbeløpet, 15% for små virksomheter og 7,5% for mellomstore virksomheter. Regionalstøtte kan gis i form av en viss andel av investeringer som foretas i et område som kvalifiserer for støtte. Regionalstøtte kan benyttes som grunnlag for å gi støtte til en kommunal virksomhet. 7. REGNSKAP OG REVISJON Form Regnskapsplikt Revisjon Aksjeselskap Etter regnskapsl Revisorl gjelder Interkommunalt selskap Etter regnskapsl, kan avtales etter komm. regnskapsprins. Revisorl gjelder ikke Kommunalt foretak Etter komml. Kan pålegges å Etter komml. Interkommunalt styre etter kl 27 følge regnskapslov Etter komml. Etter komml. Overføring av skattepliktig virksomhet til nytt skattesubjekt 8. SKATTE- OG AVGIFTSRETTSLIG HUSKELISTE VED UTSKILLELSE 8.1 Inntekts- og formuesskatt Skatteplikt ved selve utskillelsen av en virksomhet fra en kommune er kun aktuelt dersom virksomheten som skilles ut i utgangspunktet er skattepliktig, jf pkt 4 over. I så fall vil eventuell overføring fra (fylkes-) kommune til et annet skattesubjekt kunne utløse skatteplikt, dersom det som nevnt er tale om et annet skattesubjekt. 2 Se forskrift av 5. desember 2003 nr Haavind Vislie AS, Side 20

72 Overføring til interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27 Skattemessig kontinuitet ved overføring av kraftvirksomhet til AS Skattemessig kontinuitet ved overføring av annen skattepliktig virksomhet Overføring av eiendeler, rettigheter og forpliktelser som har vært knyttet til en skattepliktig virksomhet fra en kommune til et aksjeselskap (AS) eller til et interkommunalt selskap (IKS) eller et annet selvstendig skattesubjekt vil i utgangspunktet være en skattepliktig transaksjon, hvor det kan oppstå skattepliktig gevinst, eller eventuelt fradragsrett for tap. Selv om interkommunale samarbeider etter kommuneloven 27 ikke er egne skattesubjekter, er en overføring fra en kommune til et slikt samarbeid å anse som en overføring til et annet skattesubjekt, ettersom et slikt samarbeidet vil være eid av flere (fylkes-) kommuner enn den (fylkes-) kommunen som virksomheten overføres fra. Virksomheten anses dermed overført til de øvrige deltakerkommunene, helt eller delvis. Ved overføring til et nettolignet samarbeid regnes hele virksomheten som overført. Ved overføring til bruttolignet samarbeid er kun en forholdsmessig andel av virksomheten overført, det siste bare aktuelt for samarbeid om kraftproduksjon på nærmere vilkår. I Omdanningsforskriften, fastsatt etter skatteloven, er det gitt regler om at skatt på eventuell gevinst ved overføring av (fylkes-) kommunale kraftforetak og interkommunale samarbeider som driver kraftvirksomhet til aksjeselskap på visse forutsetninger kan unngås dersom aksjeselskapet overtar kommunens, eventuelt samarbeidets, skattemessige posisjoner knyttet til det som overdras; (skattemessig kontinuitet). Kommunal skatt Dette gjelder ikke for andre overføringer, men det kan i visse tilfelle søkes Finansdepartementet om skattelempe med tilnærmet samme virkning. 8.2 Eiendomsskatt Fast eiendom som er overført til et aksjeselskap Individuelt unntak Eiendomsskatt er en kommunal skatt som kan utskrives av den enkelte kommune på fast eiendom som befinner seg innenfor den aktuelle kommune. Eiendom som eies av kommunen selv er unntatt fra skatteplikt. Dette unntaket omfatter bare den aktuelle kommunen, og ikke andre kommuner. Unntaket omfatter ikke fast eiendom som er overført til et aksjeselskap, selv om kommunen eier alle aksjene i selskapet. Selskapet kan mao bli forpliktet til å betale eiendomsskatt som følge av utskillelse. Tilsvarende vil unntaket ikke omfatte fast eiendom som eies av andre selvstendige rettssubjekter, uavhengig av hvorvidt den aktuelle kommunen har eierinteresser, eller andre interesser knyttet til det aktuelle rettssubjektet. Kommunen vil til en viss grad kunne fatte vedtak om individuelt unntak fra Haavind Vislie AS, Side 21

73 eiendomsskatteplikt. En forutsetning vil være at virksomheten tar sikte på å gagne en kommune, et fylke eller staten. Generelt om utskilling av virksomhet til kommunale foretak Kort om uttak 8.3 Merverdiavgift - huskeliste ved utskilling Innledning Overføring av virksomhet fra kommunen som sådan til et kommunalt foretak (KF) vil ikke finne sted mellom to ulike rettssubjekter og vil derfor heller ikke under noen omstendighet kunne anses som en omsetning i avgiftslovens forstand. Dette vil gjelde selv om KF gis et eget organisasjons-/mvanummer. Ved utskilling av kommunal virksomhet til eget kommunalt foretak (KF) gjelder derfor ikke de forholdsregler som nedenfor. Begreper Etter mva-lovens 11 første og annet ledd er det angitt to alternative grunnlag for avgiftsregistrering av kommunal virksomhet som drives i regi av kommunen eller flere kommuner i fellesskap. Skillelinjen mellom de to grunnlag går ved om virksomheten er rettet mot utenforstående eller hovedsakelig skal dekke kommunen (eller de deltakende kommunale enheters) egne behov. Det føres egne avgiftsmanntall for kommunale virksomheter registrert på de respektive to grunnlag. Reglene i mval. 11 behandles ikke nærmere her. I det følgende benyttes følgende begreper: Utgående merverdiavgift = den merverdiavgift kommunen skal innkreve overfor sine kunder for tjenester som er omfattet av avgiftsplikt. Hovedregel: virksomhetsoverføring til nytt rettssubjekt utløser ikke plikt til å beregne utgående merverdiavgift Rapporteres til fylkesskattekontoret Inngående merverdiavgift = den merverdiavgift kommunen betaler til ulike leverandører ved anskaffelse av varer og tjenester Utgående merverdiavgift på omsetning Hovedregel: Virksomhetsoverføring til nytt rettssubjekt utløser ikke plikt til å beregne utgående merverdiavgift. Overføring av en kommunal virksomhet fra kommunen til et annet rettssubjekt vil i utgangspunktet være å anse som en omsetning av de varer, driftsmidler og tjenester som tilhører virksomheten. Fra dette utgangspunkt gjør merverdiavgiftsloven (mval) et vidtgående unntak ved overdragelse av virksomhet eller del av denne til ny innehaver. Unntaket vil medføre at overføringen av virksomheten avgiftsmessig av kommunen kan behandles som avgiftsfritt salg i den utstrekning varer, driftsmidler og tjenester overtas av ny eier. Overføring av en avgiftspliktig kommunal virksomhet til et annet rettssubjekt skal rapporteres til Haavind Vislie AS, Side 22

74 Nye regler fylkesskattekontoret (fra 1. jan Skattekontoret ) via Samordnet registermelding del 2 Tillegg for Merverdiavgiftsmanntallet Fradrag for inngående mva på anskaffelser En overføring av virksomhet fra kommunen til et annet rettssubjekt vil i avgiftsmessig sammenheng anses som en endring av bruken av de driftsmidler som tilhører virksomheten. Fra 1. januar 2008 blir/er det innført nye regler om justering av tidligere fradragsført inngående merverdiavgift ved endringer i bruk, herunder salg, av kapitalvarer og fast eiendom. Momskompensasjon til kommuner, fylkeskommuner, KF og IKS Reglene om justering vil kunne påvirke avgiftsbehandlingen i inntil 10 år fra anskaffelse av den enkelte kapitalgjenstand. Reglene er detaljerte og for kompliserte til å gå nærmere inn på her. Det sentrale er at justering kan unnlates i det omfang den som overtar kapitalvaren også overtar justeringsforpliktelsen. Vi vil anta at erklæringen kan avgis i stiftelsesdokumentene og at det bør være tilstrekkelig å sende kopi av dokumentet til (fylkes-)skattekontoret Lov om kompensasjon av mva for kommuner mv. Kommuner og fylkeskommuner, herunder kommunale-/fylkeskommunale KF vil etter momskompensasjonsloven ha krav på kompensasjon av betalt inngående merverdiavgift så langt anskaffelsen ikke er foretatt i kommunens avgiftspliktige virksomhet. (Momskompensasjon gis likevel ikke for kommunens oppføring av bygg og anlegg for salg eller utleie, samt for kostnader som er av en art hvor fradragsrett heller ikke innrømmes avgiftspliktige næringsdrivende.) OBS! Ikke kompensasjonsrett for kommunale AS Momskompensasjon er videre gitt anvendelse på kommunale og fylkeskommunale sammenslutninger organisert etter kommuneloven eller annen kommunal særlovgivning. Dette medfører også at interkommunale samarbeid og interkommunale selskaper (IKS) omfattes av kompensasjonsloven. Avgiftsfelle? Kommunalt eide aksjeselskaper (hel- og deleide AS) faller derimot utenfor kompensasjonslovens virkeområde. Ikke-avgiftspliktig kommunal virksomhet mister dermed adgangen til å få restituert inngående merverdiavgift og det skal av denne grunn andre gode grunner til for å gjennomføre en utskilling ti AS av slik virksomhet. Avgiftsfelle ved overføring av driftsmidler mellom kompensasjonsberettigede enheter? En utskilling av en kommunal virksomhet som for eksempel avfallshåndteringen fra en kommune til et interkommunalt samarbeid, vil kunne medføre en bruksendring for eksempel ved at et forbrenningsanlegg Haavind Vislie AS, Side 23

75 Melding skal inngis både av kommunen og den overtakende enhet overføres fra kommune til IKS. Etter momskompensasjonsloven synes kommunen pliktig til å justere tidligere kompensert merverdiavgift ved en slik overføring og kompensasjonslovens justeringsregler gir ingen hjemmel for å unnlate justering ved overtakelse av justeringsforpliktelsen. Etter vårt syn vil en justering i dette tilfelle være klart i strid med formålet med justeringsreglene. Vi anbefaler derfor at det tas kontakt med fylkesskattekontoret med sikte på en avklaring av dette forhold før en utskilling som nevnt foretas Registrering i mva-mantallet Melding skal inngis både av kommunen og den overtakende enhet Som nevnt over skal overføring av en avgiftspliktig kommunal virksomhet meldes til fylkesskattekontoret. Melding gis på skjemaet Samordnet registermelding del 2 Tillegg for Merverdiavgiftsmanntallet som blant annet er tilgjengelig på Kommunens utfylling Det må fylles ut separat skjema både av tidligere eier (kommunen) og den nye enhet som skal drive virksomheten videre. Skjemaets felt 7 eller 8 må fylles ut med informasjon om hhv. fremtidig og tidligere eier. Herunder må det oppgis om overføringen har skjedd uten beregning av utgående avgift. I den grad det ikke er avtalt noen kjøpesum bør bakgrunnen for dette forklares i meldingens punkt 12. Tilleggsopplysninger fra den overtakende enhet 2,5% av omsetningsverdien Andre former for disposisjonsrett For kommunen som overdragende enhet vil det ellers være tilstrekkelig å fylle ut meldingens felt 1 med opplysninger om navn, adresse og organisasjonsnummer, samt felt 2 med opplysning om dato for overføringen. I tillegg må den virksomhet som overføres kort beskrives i felt 5. Utover dette er det tilstrekkelig med signatur av meldingen i felt 13. Det er tilstrekkelig at meldingen signeres av en som har fullmakt til dette enten gjennom sin stilling eller ved uttrykkelig skriftlig fullmakt fra kompetent organ i kommunen. For den enhet som skal overta virksomheten vil det i tillegg til ovennevnte utfylling måtte gis opplysninger i felt 3 og 11. Videre anbefales det å oppgi kontonummer i felt 6 for eventuell tilbakebetaling av overskytende avgift i en termin. Endelig kan det være praktisk å søke om forhåndsregistrering i felt 4 slik at den nye enhet kan påføre korrekt organisasjonsnummer etterfulgt av bokstavene MVA fra utstedelse av første faktura. 8.4 Dokumentavgift Dersom en utskillelse av virksomhet innebærer at det skal overdras hjemmel til fast eiendom, vil erververen måtte betale dokumentavgift med 2,5% av omsetningsverdien for eiendommen som overdras. Dette Haavind Vislie AS, Side 24

76 innebærer at det kan være hensiktsmessig å vurdere andre former for disposisjonsrett til eiendommen, så som leierett, framfor overdragelse av hjemmelen. 9. ARBEIDSTAKERS STILLING VED UTSKILLELSE Det overføres selvstendig enhet Identitet består etter overføringen Helhetsvurdering 9.1 Hva er virksomhetsoverdragelse ved utskillelse av kommunal virksomhet? Der en del av kommunens virksomhet skilles ut og overføres til et annet rettssubjekt (selskap), kan det foreligge en virksomhetsoverdragelse. Dette gjelder enten overføringen skjer til et interkommunalt selskap eller til et aksjeselskap. En betingelse for en slik overdragelse er at det som overføres er en selvstendig enhet. Kravene til hva som utgjør en slik enhet, er likevel små. Overføring av en administrativ enhet (eller underenhet) med bestemte oppgaver vil vanligvis kunne anses som en virksomhetsoverdragelse, dersom vilkårene nedenfor er oppfylte. Det kreves videre at identiteten til den aktuelle del av virksomheten består etter overføringen. Om dette er tilfellet, beror på en helhetsvurdering, der sentrale momenter er: Vektlegging av momentene Karakteriserer Vesentlige forskjeller mellom drift hos kommunen og - er aktivitetene som utføres i det vesentlige de samme før og etter overdragelsen? - overføres eiendomsrett eller disposisjonsrett til fast eiendom (lokaler)? - i hvilken grad overføres eiendomsrett eller disposisjonsrett til utstyr (løsøre)? - i hvilken grad overføres arbeidstakere? - i hvilken grad overføres avtaler, immaterielle goder m.v.? - i hvilken grad er kundekretsen, mao. adressatene for virksomhetens oppgaver, de samme? - er det noe opphold i driften (fra kommunen driver virksomheten til Selskapet driver virksomheten)? I tillegg kan en merke seg at vektleggingen av de ulike momentene kan avhenge av hva slags type virksomhet det er tale om. I avveiningen er et spørsmål derfor hva som karakteriserer den aktuelle virksomhet. Betydningen av for eksempel overføring av disposisjonsretten til fast eiendom kan derfor avhenge av hvor sentral eiendommen er for virksomheten. Haavind Vislie AS, Side 25

77 selskapet Moment Arbeidsmiljøloven For øvrig kan identitetsspørsmålet sammenfattes slik at dersom det er vesentlige forskjeller mellom driften hos kommunen og selskapet, kan det anses for ikke å ha skjedd en overføring av virksomhet. Det forhold at virksomhet overføres fra én kommune, til en ny enhet som betjener flere kommuner, kan i denne forbindelse være et moment i vurderingen spesielt hvis det ikke etableres underavdelinger i selskapet for den enkelte kommune. Det avgjørende er imidlertid en totalvurdering av virksomheten før og etter overføringen. Reglene om virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljøloven kommer for øvrig også til anvendelse ved administrativ omorganisering av en offentlig myndighet, eksempelvis ved utskilling av kommunal virksomhet. Hovedregel Arbeidsforhold overføres automatisk Reservasjonsrett Konsekvensen 9.2 Hvilke rettigheter og plikter har arbeidstakere ved utskillelse av virksomhet? Overføring av arbeidsforholdet Ved en virksomhetsoverdragelse er hovedregelen at arbeidsforholdet for de berørte ansatte i kommunen overføres til selskapet. Dette skjer automatisk i kraft av selve overdragelsen. Arbeidsforholdet i kommunen opphører på overdragelsestidspunktet, uten oppsigelse. Fra samme tidspunkt anses arbeidstakeren for å være ansatt i Selskapet. Den ansatte har rett til å motsette seg å bli med over til Selskapet (reservasjonsrett). I så fall må arbeidsgiver (kommunen) underrettes innen en frist som kommunen selv fastsetter. Fristen kan imidlertid ikke være kortere enn 14 dager. Spesielle tilfeller Valgrett Momenter Konsekvensen av å utøve reservasjonsrett vil være at arbeidsforholdet med kommunen opphører på overdragelsestidspunktet, uten at det etableres noe arbeidsforhold med selskapet. En forutsetning for at opphør skal skje på overdragelsestidspunktet er imidlertid at varsel er gitt så tidlig at 14-dagers fristen som er omtalt i forrige avsnitt er utløpt på tidspunktet for virksomhetsoverdragelsen. I spesielle tilfeller og etter en konkret vurdering kan en arbeidstaker ha rett til å motsette seg overføring, samtidig som arbeidsforholdet i kommunen fastholdes. I slike tilfeller sier man at det foreligger en valgrett. Vilkåret for at en slik rett skal foreligge er at virksomhetsoverdragelsen samlet sett må anses for å ha ikke uvesentlige, negative følger for den ansatte. Momenter i denne vurderingen er: Haavind Vislie AS, Side 26

78 Valgretten utøves Overtallighetssituasjon Beholder individuelle lønn- og arbeidsvilkår Opptjente krav - i hvilken grad påvirkes den ansattes rettigheter av overføringen (spesielt i forhold til tariffavtaler og pensjoner (jf punkt nedenfor)? - i hvilken grad påvirkes jobbsikkerheten av overdragelsen? - i hvilken grad påvirkes arbeidsmiljø/jobbfelleskap o.l. av overdragelsen? - I hvilken grad påfører overdragelsen arbeidstakeren andre ulemper? Hvis det foreligger valgrett, er det mest praktisk for kommunen å sette samme frist for utøvelse av valgrett som for reservasjonsrett, jf. ovenfor. Hvis valgretten utøves, er konsekvensen at arbeidsforholdet i kommunen fortsetter også etter overdragelsestidspunktet. Dette kan skape en overtallighetssituasjon. Hvis det er aktuelt med oppsigelser som følge av dette, må disse vurderes i lys av det alminnelige kravet til saklig grunn. Dette innebærer blant annet at det ikke er noen automatikk i at en arbeidstaker som mister sine arbeidsoppgaver skal sies opp. Det må også foretas en saklig utvelgelse (og vurderes om det foreligger annet ledig arbeid i kommunen). Ved utvelgelsen kan det tas hensyn til at vedkommende hadde mulighet til å fortsette sitt arbeidsforhold hos Selskapet Overføring av rettigheter i arbeidsforholdet Den ansatte beholder sine individuelle lønn- og arbeidsvilkår etter overdragelsen. Selskapet kan ikke redusere lønn eller gi dårligere vilkår, dersom dette ville være i strid med (den tidligere) arbeidsavtalen med kommunen. Tariffavtaler Individuelle arbeidsvilkår Ferierettigheter Pensjonsordninger I tillegg blir Selskapet ansvarlig for krav den enkelte har opptjent i kommunen, men som ikke er utbetalt (for eksempel lønn). For slike krav kan arbeidstakeren likevel velge om krav skal settes frem mot kommunen eller Selskapet. For tariffavtaler er hovedregelen at disse går over fra kommunen til Selskapet. Selskapet kan imidlertid hindre dette ved å avgi en skriftlig erklæring til fagforeningen innen 3 uker om at man ikke ønsker å være bundet. Likevel vil arbeidstakerne beholde retten til individuelle arbeidsvilkår som følger av kommunens tariffavtale inntil avtalen utløper, eller det inngås ny tariffavtale som er bindende for Selskapet og de overførte arbeidstakerne. Dette har blant annet betydning for særskilte ferierettigheter som måtte følge av tariffavtalen, men ikke av den enkeltes arbeidsavtale). Arbeidstakernes rett til videre opptjening av alders-, uføre- og etterlattepensjon i henhold til kollektiv tjenestepensjon blir overført til Selskapet. Om Selskapet er etablert fra før av, og har eksisterende Haavind Vislie AS, Side 27

79 pensjonsordninger for sine ansatte, kan imidlertid disse videreføres, også i forhold til de overtatte arbeidstakere. Om unntaket ikke kommer til anvendelse, men pensjonsordningen ikke kan overføres, gjelder særregler. Det er imidlertid antatt at disse normalt bare kommer til anvendelse ved overføringer mellom offentlig og privat sektor, hvor det kan være umulig å videreføre en gjeldende ordning. Uansett gjelder tjenestepensjonslovens krav til pensjonsordninger for samtlige arbeidstakere. Overdragelsen i seg selv ikke gir saklig grunn til oppsigelse Oppsigelsesgrunn etter arbeidsmiljøloven Prosessen / godt planlagt og korrekt Informasjon og drøftelse Informasjon / så tidlig som mulig Påvirke prosessen Særskilt informasjon Særlig om oppsigelsesadgangen ved virksomhetsoverdragelser Et grunnleggende prinsipp ved virksomhetsoverdragelser er at overdragelsen i seg selv ikke gir saklig grunn til oppsigelse. Om en utskilling av kommunal virksomhet fører til overtallighet, må det derfor foretas en helt ordinær vurdering av om det foreligger oppsigelsesgrunn etter arbeidsmiljøloven. I denne forbindelse vil Selskapets behov for arbeidskraft i fremtiden stå sentralt. Av denne grunn og for å sikre at en beslutning om oppsigelse er tilstrekkelig fundert og vurdert bør den praktiske hovedregel være at det er Selskapet som eventuelt forestår eventuelle oppsigelser i perioden rundt virksomhetsoverdragelsen. 9.3 Prosessen ved virksomhetsoverdragelser Informasjons- og konsultasjonsplikter Ved virksomhetsoverdragelser er det viktig at prosessen er godt planlagt og korrekt. Det gjelder for det første å overholde strenge krav til informasjon og drøftelse. Informasjon om overdragelsen skal gis så tidlig som mulig. Tanken er at arbeidstakerne gjennom sine tillitsvalgte skal ha mulighet til å påvirke prosessen. Det skal gis særskilt informasjon om: - grunnen til overdragelsen - fastsatt eller foreslått overdragelsesdato - de rettslige, økonomiske og sosiale følgene av overdragelsen (de rettslige og økonomiske ved overføring av arbeidsforholdene med tilhørende rettigheter, jf. punkt 9.2 ovenfor; de sosiale vil særlig avhenge av om overføringen fører til overtallighet eller andre vesentlig endringer) - endringer i tariffavtaleforhold - planlagte tiltak overfor arbeidstakerne Haavind Vislie AS, Side 28

80 - reservasjons- og fortrinnsrett, og fristen for å utøve slike rettigheter. Informasjon som beskrevet ovenfor skal gis til: Informasjonsplikt Plikt til å drøfte a) de berørte arbeidstakerne, og b) arbeidstakernes tillitsvalgte Informasjonen vil typisk bli gitt i møte og/eller skriftlig. Merk at informasjonsplikten både påhviler kommunen og Selskapet. Det mest praktiske vil ofte være at disse oppfyller informasjonsplikten i fellesskap. Hvis ulike deler av informasjonen ovenfor er tilgjengelig på forskjellige tidspunkter, kan man måtte gi informasjon i flere omganger. tiltak overfor arbeidstakerne Mer inngående forhandlingsplikt I tillegg til informasjonsplikten, gjelder det også en plikt til å drøfte overdragelsen med de tillitsvalgte. Også denne plikten påhviler både kommunen og Selskaper. Drøftinger skal skje så snart som mulig, typisk kort tid etter at informasjon som nevnt ovenfor er gitt til de tillitsvalgte. Formålet med drøftingene er at arbeidstakerrepresentantene skal ha mulighet til å påvirke prosessen. Om partene ikke blir enige er det imidlertid arbeidsgiver som bestemmer. Hvis Selskapet eller kommunen planlegger tiltak overfor arbeidstakerne, typisk oppsigelser, skal disse tiltakene så tidlig som mulig drøftes med arbeidstakerrepresentantene med tanke på å oppnå en avtale. Her gjelder det altså en mer inngående forhandlingsplikt, der partene skal forsøke å bli enige. Også her er det imidlertid arbeidsgiver (kommunen eller Selskapet) som har det avgjørende ord, hvis enighet ikke oppnås. Underrettes skriftlig Eget styre til løsning av fellesoppgaver Hvem er arbeidsgiver Virksomhetsoverdragelse Eget rettssubjekt Reservasjons- og valgrett For kommunen og Selskapet vil det være viktig om arbeidstakerne i den utskilte delen vil bli med over til Selskapet, og om de vil hevde seg ansatt i kommunen. I tillegg kan det skape en vanskelig praktisk og juridisk situasjon hvis slike forhold ikke er avklart på overdragelsestidspunktet. I lys av dette bør arbeidstakerne i god tid før overdragelsen underrettes skriftlig om fristen for å utøve reservasjonsrett. Om valgrett kan være aktuelt, bør det også vurderes å sette samme frist for utøvelse av valgretten. Fristen må være på minst 14 dager. 9.4 Særlig om interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27 og kommunalt foretak To eller flere kommuner kan opprette et eget styre til løsning av fellesoppgaver, jf kommuneloven 27. Et viktig spørsmål er hvem som er arbeidsgiver for de ansatte som skal arbeide for denne sammenslutningen. Haavind Vislie AS, Side 29

81 Momentene Om oppgaver som tidligere er utført andre steder i kommunen, nå legges under styret, er det et spørsmål om også utskillelsen innebærer en virksomhetsoverdragelse, Et grunnleggende spørsmål i denne forbindelse er om styret/ virksomheten utgjør et eget rettssubjekt. Blant momentene som kan trekke i retning av at det foreligger et eget rettssubjekt er: - at styret opptrer utad i eget navn (herunder om det på egen hånd foretar tilsettinger - at det tar avgjørelser med simpelt flertall - at det disponerer egne midler og fastsetter eget budsjett - at samarbeidet omfatter mange kommuner (moment for at eget rettssubjekt). Kommunalt foretak Hvis det er etablert et eget rettssubjekt, og virksomhet overføres til dette fra kommunen, må spørsmålet om dette utgjør en overføring en virksomhetsoverdragelse (av en del av kommunens virksomhet) avgjøres etter de kriterier som er beskrevet i punkt 9.1 ovenfor. Et kommunalt foretak er en del av kommunen selv, og det skiftes dermed ikke arbeidsgiver fordi om en virksomhet legges til et kommunalt foretak. 10. REGISTRERING I FORETAKSREGISTERET OG MERVERDIAVGIFTSMANTALLET Lovpålagt plikt 10.1 Registreringsplikt og betydningen av registrering Oppstår ved stiftelse Registreringsplikt Aksjeselskap, Interkommunale selskap og kommunale foretak har alle en lovpålagt plikt til å registreres i foretaksregisteret. Meldeplikten påligger hvert enkelt styremedlem. Elektroniske registre for registrering og rapportering til myndighetene Plikten til registrering oppstår ved stiftelse av et selskap og gjelder løpende helt til selskapet eventuelt avvikles og slettes. I tillegg til førstegangsregistrering av selskapet ved stiftelse, påligger det altså selskapet en løpende plikt til straks å oppdatere foretaksregisteret (jf. nedenfor) Hva er Foretaksregisteret? Foretaksregisteret er et av de såkalte Brønnøysundregistrene. Brønnøysundregistrene består av flere forskjellige statlige elektroniske Haavind Vislie AS, Side 30

82 Ett sentralt register Samordnet registermelding registre for registreri ng og rapportering til myndighetene. I tillegg til foretaksregisteret, er blant annet Enhetsregisteret, Regnskapsregisteret, Konkursregisteret og Oppgaveregisteret en del av Brønnøysundregistrene. Den sentrale administrasjonen i Brønnøysundregistrene samo rdner de registreringer og opplysninger som kommer inn om foretak og koordinerer oppdateringene av alle registrene. Dette gjør at det registreringspliktige foretak kan forholde seg til ett sentralt register i stedet for flere mindre. Samordnet registermel ding er fellesblankett for registrering i Enhetsregisteret, Foretaksregisteret, Merverdiavgiftsmanntallet, NAV Aa - registeret, Statistisk sentralbyrås bedrifts - og foretaksregister, Stiftelsesregisteret og Skattemanntallet for etterskuddspliktige. Samme skj ema gjelder altså for melding til ett eller flere av disse registrene. Rett til å drive næringsvirksomhet For ytterligere opplysninger om Brønnøysundregistrene, registreringsplikt, kunngjøringer med mer, se eller ring Brønnøysundregistrene s opplysningstelefon: Brønnøysundregistrene har dessuten utgitt en veiledning til samordnet registermelding. Denne kan lastes ned gratis på Organisasjonsnummer Betydningen av registrering Den kanskje viktigste betydning av registrering i foretaksregisteret er at det gir selskapet rett til å drive næringsvirksomhet. Firmaattest Klarhet i ansvars - forholdet Når foretaket er registrert i Foretaksregisteret får det tildelt et organisasjonsnummer. Organisasjonsnummeret benyttes for det første som identifi kasjon overfor myndighetene. Men det er også viktig for samordning av offentlige og private næringslivsregistre, i tillegg til at det i stor grad benyttes mellom offentlige og private aktører i næringslivet. Foretaket får også en firmaattest ved registrer ing. Firmaattesten benyttes som legitimasjon overfor potensielle långivere og kredittinstitusjoner, tingslysningsmyndigheter, toll - og avgiftsmyndigheter og i forbindelse med hvitvaskingsrutiner i verdipapirforetak og lignende. Hvem representerer foretaket utad Firmaattesten bidrar altså til å ivareta et av de viktigste formålene med Foretaksregisteret som er å sikre klarhet i ansvarsforholdene. Dette gjelder både klarhet i forhold til foretaket selv, men også i forhold til hvem som har rett til å representere foretaket utad. Riktigheten av ansvaret i forhold til foretaket bekreftes ved at medlemmer av Haavind Vislie AS, Side 31

83 styret, daglig leder og revisor selv må skrive under på at de har påtatt seg ansvar for selskapet. Oppdaterte opplysninger Rettsvern og økonomisk oversikt Klarhet i forhold til hvem som har rett til å representere foretaket utad ivaretas ved de opplysninger som registreres i foretaksregisteret, i tillegg til at dette kommer frem av firmaattesten. På grunn av den løpende plikten til registrering av endringer i foretaket vil Foretaksregisteret alltid kunne gi oppdaterte opplysninger om hvem som innehar ulike roller i et foretak, endringer i aksjekapital, om et foretak er sendt skifteretten for tvangsoppløsning eller er under konkursbehandling, og flere andre forhold. Opplysninger til registeret I tillegg til de punkter som er listet opp ovenfor, sikrer registrering i foretaksregisteret rettsvern og økonomisk oversikt, samtidig som det er en sikker kilde for riktige opplysninger for alle, både det offentlige og private, aktører i næringslivet. Registrering gir også et rettsbeskyttet navn. Samordnet registermelding / opplysninger 10.2 Stiftelse Opplysninger til registeret Melding om nyregistrering av et selskap skjer ved utfylling av samordnet registermelding, jf ovenfor. Både for aksjeselskap, interkommunale selskap og kommunale foretak skal den samordnet registermelding inneholde opplysninger om følgende: Kommunale foretak - selskapets navn, adresse, forretningskommune og vedtekter/selskapsavtale. - dato for stiftelse/etablering av selskapet og selskapsform (aksjeselskap, interkommunalt selskap eller kommunalt foretak). - Selskapets signaturbestemmelse, altså hvem som representerer selskapet utad og tegner dets firma skal også fylles ut. - opplysninger om styrets medlemmer, herunder den enkeltes personalia og hvilken roller den enkelte styremedlem skal ha i styret, for eksempel styreleder, nestleder eller alminnelig styremedlem. Det skal også opplyses om styret har varamedlemmer og/eller observatører. Det enkelte medlem av styret må bekrefte at de har påtatt seg vervet som styremedlem ved å avgi villighetserklæring. Foretaksregisteret aksepterer to former for villighetserklæring, det ene er vedkommendes originale signatur på siste side av samordnet registermelding eller en separat villighetserklæring, også denne med original signatur. - daglig leder og/eller kontaktperson og dennes personalia. Haavind Vislie AS, Side 32

84 Aksjeselskap - Selskapets revisor. Revisor må avgi villighetserklæring til foretaksregisteret på samme måte som styremedlemmene, mens dette ikke er nødvendig for daglig leder. Vedlegg Førstegangsregistrering Kommunale foretak skal i tillegg opplyse om hvilken kommune foretak er en del av. Aksjeselskap skal gi opplysninger om størrelsen på aksjekapitalen i blanketten. Vedlegg til meldingen Ved førstegangsregistrering i foretaksregisteret skal følgende dokumenter vedlegger samordnet registermelding: - Stiftelsesdokument - Vedtekter/selskapsavtale - Eventuelt protokoll fra generalforsamling/selskapsmøte dersom dette foreligger - Eventuelle villighetserklæringer fra styret/revisor, jf. ovenfor - Eventuelt bekreftelse fra revisor på innbetalt kapital Tidsfrist for registrering Før nøringsvirksomheten begynner Vær oppmerksom på at stiftelsesdokument og vedtekter kan sendes inn som bekreftet kopi, mens villighetserklæringer og revisors bekreftelser må sendes til foretaksregisteret i original. Aksjeselskap / senest 3 måneder etter at stiftelsesdokumentet er undertegnet Tidsfrist for registrering For aksjeselskap, interkommunalt selskap eller et kommunalt foretak sier loven at foretaket må meldes til foretaksregisteret før næringsvirksomheten begynner. Interkommunale selskap / kommunale foretak Et aksjeselskap skal meldes til Foretaksregisteret senest innen 3 måneder etter at stiftelsesdokumentet er undertegnet. Dersom selskapet ikke meldes innen 3 måneder etter stiftelse vil registrering nektes. I tillegg vil de forpliktelser som følger av stiftelsesdokumentet, som for eksempel innbetaling av aksjeinnskudd, tegning av aksjer, m.m., falle bort. Selskapet må i så fall stiftes på nytt for at registrering skal kunne skje. Registreringsplikt er løpende forpliktelse Endringsmelding Samordnet registermelding For interkommunale selskap og kommunale foretak er det ingen tidsfrister i loven bortsett fra at registrering må skje før næringsvirksomheten begynner, jf innledningsvis i dette avsnittet Endringer Som nevnt ovenfor, er registreringsplikten en løpende forpliktelse. Dersom det skjer endringer i forhold til det som er registrert eller dersom det inntrer nye forhold som skal registreres i Foretaksregisteret, skal det sendes Haavind Vislie AS, Side 33

85 endringsmelding til foretaksregisteret. Vanligste endringene Endringsmelding innsendes ved utfylling og innsendelse av samordnet registermelding. Ved endringer er det kun de opplysningene som skal endres som skal fylles ut, ikke de andre registrerte opplysningene som gjelder for selskapet og som allerede er registrert. Vedlegg / beror på endring Vanligste vedlegg De vanligste endringene som skal registreres er følgende: - endring i styret eller daglig leder - endring i kapital - endring i signaturbestemmelser Hvilke vedlegg som er nødvendig ved melding om endringer, beror på hva slags endring om meldes. Opplysninger om nødvendige vedlegg kan fås på eller opplysningstelefonen for Brønnøysundregistrene: De vanligste vedleggene: - protokoll fra generalforsamling/selskapsmøte, for eksempel ved endringer i styret eller vedtektsendringer. - Vedtekter. Dersom vedtektene er endret skal disse alltid legges ved meldingen om endring av vedtektene. - Revisors bekreftelser ved endringer i foretakets kapital Ved registrering av endringer, utsteder foretaksregisteret en oppdatert firmaattest Huskeliste I forbindelse med melding til foretaksregisteret, er det viktig å huske følgende punkter: Alle relevante felter i blanketten må fylles ut Meldingen må være underskrevet i original av de signaturberettigede. Riktige vedlegg må sendes med, enten i original eller bekreftet kopi. Sjekk eller ring dersom du er i tvil. Haavind Vislie AS, Side 34

86 DEL 3 RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING AV SELSKAPET Driften overlates til den nye enheten 11. OPPNEVNING AV REPRESENTANTER TIL SELSKAPETS ORGANER 11.1 Eierne må forholde seg til selskapets hierarki Kontroll Styring og innflytelse Hvem som skal representere Kommunen som en person Representant Når virksomhet skal skilles ut fra kommunen i eget selskap enten det er helt eller delvis eid av kommunen, overlates samtidig driften at virksomheten til den nye enheten, og kommunen må akseptere at den har gitt fra seg myndigheten til den løpende forvaltningen til en annen. Dette kan synes opplagt, men det viser seg i praksis at de kommunale eierne etter utskillelsen ofte synes de får for lite kontakt eller kontroll med den virksomheten som er utskilt. Dersom det er etablert virksomhet sammen med andre, må de være enige om vetoregler dersom ikke kommunene skal finne seg i å måtte rette seg etter vedtakene i selskapet. Eiere av et selskap har styring og innflytelse i selskapet. Men når selskapet er stiftet, må de forholde seg til den hierarkiske oppbygningen selskapet har for å utøve sin innflytelse. Dette innbærer at med mindre det er etablert egne fora for det, kan verken politikere eller administrasjonen i kommunen ha direkte innflytelse overfor selskapsorganer utenom eierorganet. Eiernes innflytelse må utøves gjennom alminnelig deltakelse i eierorganet, hva enten dette er representantskapet i det interkommunale selskapet, generalforsamlingen i aksjeselskapet, eller kommunestyret overfor styret i det kommunale foretaket Eierorganet Oppnevning av representant til eierorganet Kommunene står fritt til å bestemme hvem som skal representere kommunen i selskapets eierorgan. Selv om kommunens politiske organer har flere partier, og selv om en kommune har flere aksjer i et aksjeselskap, er det kommunen som en person som er representert så lenge ikke annet er bestemt. Normalt ordføreren Haavind Vislie AS, Side 35

87 Mandatet og fullmakt Politisk innflytelse Sammenblanding mellom eierrolle og den administrative funksjonen Høringsnotat Nødvendiginformasjon / instruksjon fra de kommunale organer Sikre gode rutiner Eierrepresentantenes ansvar Etablere rutiner og retningslinjer Men det kan bestemmes i vedtektene at eierne kan la seg representere i generalforsamling med flere enn en representant, og at stemmeretten for aksjene kan være delt etter den politiske sammensetningen i kommunen. Dersom dette ikke er tatt inn i vedtektene, eller kommunestyret bestemmer annet, er det normalt ordføreren, som kommunens rettslige representant, som representerer kommunen i generalforsamling i aksjeselskap, og i representantskap i interkommunale selskap. Ordføreren opptrer i slike fora med det mandatet og fullmakt han/hun har fra kommunestyre eller formannskap, hva enten det er tale om instruks i konkrete saker, eller et generelt mandat. I den grad det er ønskelig med politisk innflytelse i virksomheten, bør denne utøves i eierorganet, og ikke i selskapets styre. Dette innebærer at styret ikke bør sammensettes ut fra kommunenes politiske sammensetning, men etter det behov for kompetanse det er i forhold til den konkrete virksomheten det er tale om. Dersom kommunen har politikere som representanter også i det operative organet i selskapet, dvs styret, kan det lett bli en sammenblanding mellom eierrolle og den administrative funksjonen styret skal ha. I selskap med flere eiere, vil slik sammensetning også kunne utvanne selskapets hierarkiske oppbygning og beslutningssystem, ved at eierorganets myndighet i praksis svekkes eller gjøres utydelig i forhold til styret. Kommunal- og regionaldepartementet har i høringsnotat fremmet forslag til endring av kommuneloven og forvaltningsloven om rolleklarhet i kommunesektoren. Et tema i notatet er om folkevalgte helt bør utelukkes fra valg til styrer i selskaper som kommunen er eier av, for å unngå slik rolleblanding som omtalt foran Instruks og rapportering Eiernes innflytelse skal utøves gjennom eierorganet, og det er derfor viktig at den som representerer kommunen har sikret den nødvendig informasjon til og instruksjon fra de kommunale organer når vedtaket skal fattes i generalforsamlingen eller representantskapet. Dersom representanten for kommunen ikke opptrer i samsvar med eierens ønske, og stemmer på annen måte enn kommunen ville ha ønsket, vil selskapets vedtak i eierorganet likevel være gyldig, i alle fall så langt ikke de andre deltakerne var klar over forholdet. Derfor er det viktig å sikre gode rutiner for informasjon og instruks mellom eieren og dennes representant i eierorganet. Verken kommuneloven eller de aktuelle selskapslover sier noe om hvordan det kan sikres god informasjon og retningslinjer for saksbehandlingen mellom selskapet og eierne. Ofte synes kommunene å bebreide selskapene for ikke å sørge for nok informasjon til eierne. Men dersom ikke selskapet er Haavind Vislie AS, Side 36

88 Særlig instruks Aksjeselskap Interkommunale selskap pålagt særlige rutiner mht informasjon, er det eierrepresentantenes ansvar å sørge for at kommunene blir godt nok informert til å ta stilling til og kunne instruere i viktige saker. Erfaringen viser at det ofte vil være nyttig å etablere rutiner og retningslinjer mellom kommunen og den kommunale representanten for hvilken informasjon vedkommende skal gi til eierkommunen, hvilke saker som skal behandles i kommunestyre eller andre kommunale organer før eierorganets møter osv. Videre vil det ofte være formålstjenlig å vedta en særlig instruks mellom kommunen og den kommunale representanten i eierorganet om hvilken informasjonsplikt vedkommende har, og hvilket mandat vedkommende dermed også må arbeide etter i eierorganet. Slik sikres eierkommunen en tettere kontakt med og innflytelse på virksomheten Styret Forsvarlig forvaltning av selskapets økonomi Styret i aksjeselskap skal etter aksjeloven velges av generalforsamlingen. I interkommunale selskap velges styret av representantskapet. Siden de kommunale eierne gjerne ønsker å ha en viss innflytelse på hvordan styret sammensettes, er det viktig at eiernes representanter i eierorganet sørger for å innhente signaler fra de relevante kommunale organene før styret velges. Skille mellom rollene Ordføreren Kontrollerende og overordnet funksjon Direkte innflytelse på valg av styre / avtale Som nevnt foran, bør ikke styremedlemmer i eksterne selskaper velges alene etter politisk bakgrunn. Styret i selskaper har et ansvar for en forsvarlig forvaltning av selskapets økonomi og virksomhet som ikke er av politisk art, og som krever annen kompetanse enn den rent politiske, se også under om styremedlemmers ansvar. Politikere vil avhengig av den konkrete yrkesbakgrunn ofte også ha relevant kompetanse til ulike styreverv, og er slik selvsagt også i utgangspunktet faglig kompetente til slike verv. Men siden det kan være viktig å skille mellom rollene som eier, eierorgan og utøvende styre, vil det likevel ofte være hensiktsmessig å ikke velge den aktive politiker inn i styret. Som nevnt over, er det fremlagt et høringsnotat fra KRD som foreslår begrensninger i politisk valgtes adgang til å ta slike verv, for å sikre mot slik uheldig rolleblanding. Ordføreren har som rolle å representere eieren i eierorganet, som skal være overordnet styret, og hans rolle bør være avgrenset til dette. Politikerne i eierkommunene utgjør eierorganet, og har slik en kontrollerende og overordnet funksjon overfor selskapene de er eiere i. Denne rollen er svært viktig i selskaper som eies av offentlige organer og ikke private investorer. De siste vil ha en egeninteresse i å vokte over forvaltningen av selskapets kapital. I offentlig eide selskaper må denne interessen sikres ved at den kontrollerende rollen sikres og styrkes utenfor selskapet selv, framfor å utvannes ved for tett forhold til de kommunale Haavind Vislie AS, Side 37

89 politikere. Kommunale foretak Dersom eierne av et aksjeselskap eller interkommunalt selskap ønsker direkte innflytelse på valg av styret, eller at de skal kunne utnevne et bestemt antall styremedlemmer hver, må det inngås egen avtale om dette. Siden både aksjeloven og lov om interkommunale selskap bestemmer at det er eierorganet selv som velger styrets medlemmer, må dette reguleres slik at kommunene på forhånd har forpliktet seg til å stemme for en bestemt sammensetning av styret. For aksjeselskap bør slike retningslinjer heller vedtas i en aksjonæravtale mellom aksjonærene, og for interkommunale selskap i en egen eieravtale. Styrets medlemmer må likevel til enhver tid stemme for selskapets beste, og skal ikke være underlagt annen instruksjon enn fra eierorganet direkte, dvs generalforsamlingen i aksjeselskapet og representantskapet i det interkommunale selskapet. Selskapets formål / Ramme for styrets handlefrihet Referater Ekstraordinære eierorgansmøter Fremlagt informasjon Også i kommunale foretak kan det velges styremedlemmer utenom de politiske organer, og ut fra den særlige kompetanse som måtte være ønskelig for den aktuelle virksomheten. Men siden det kommunale foretaket er en del av kommunen selv, og ofte driver virksomhet nærmere den kommunale forvaltning, kan det her være mer naturlig at også politisk valgte representanter er med i styret Eierstyring og forvaltning aksjeselskap og interkommunalt selskap Eierne kan bare styre selskapet gjennom generalforsamlingen/representantskapet. Dette organet kan fastsette retningslinjer for selskapets drift i vedtektene. Vedtektenes angivelse av selskapets formål vil være en absolutt ramme for styrets handlefrihet. Eierorganet kan gjennom vedtektene innsnevre styrets handlefrihet ytterligere, for eksempel ved å fastsette at nærmere angitte saker skal forelegges generalforsamlingen for avgjørelse. Styret i et aksjeselskap eller interkommunalt selskap har etter loven ikke noen plikt til å sende referater fra styremøtene til eierne. Det er imidlertid ikke noe i veien for at det kan inntas bestemmelser om dette i vedtektene. Etter lovenes minimumskrav har ikke eierorganene særlig ansvar for eller oppaver knyttet til forvaltningen av selskapet. Men det kan bestemmes i vedtektene at andre saker også skal behandles i her. Styret står ellers fritt til å innkalle til ekstraordinære eierorgansmøter dersom det mener det foreligger saker som skal eller bør forelegges eierne. Haavind Vislie AS, Side 38

90 Særlige regler Daglig leders rapport til styret formidles til eierne Veileder eller instruks Retningslinjer for direkte kontakt og informasjon Kontaktmøter Kontaktpersoner Planer for selskapets strategi Forankre hos eierne I prinsippet kan ikke en eier kreve fremlagt informasjon om selskapet på annen måte enn gjennom generalforsamlingen eller representantskapet. Enhver aksjeeier kan kreve at styret og daglig leder på generalforsamlingen gir tilgjengelige opplysninger om forhold som kan innvirke på opplysninger som kan innvirke på bedømmelsen av saker som er forelagt generalforsamlingen til avgjørelse. Dersom relevante opplysninger ikke kan gis på generalforsamlingen fordi det må innhentes opplysninger, skal det utarbeides et skriftlig svar som innen to uker skal sendes til alle aksjeeierne. Det er likevel ikke noe i veien for at det er fastsatt særlige regler for virksomheten som pålegger styret å informere eierne jevnlig om bestemte tema, eller generelt om selskapets status. For eksempel kan det for enkelte selskap være formålstjenlig at daglig leders rapport til styret hver tredje måned om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling etter aksjeloven 6-15, også formidles til eierne, eventuelt sammen med protokollen fra styremøtet som behandlet redegjørelsen. Tilsvarende rutiner kan innarbeides for interkommunale selskap, og om ønskelig også for kommunale foretak. For å sikre tilstrekkelig informasjon mellom selskapet og eieren/eierne, kan det være hensiktsmessig å utarbeide en egen veileder eller instruks for dette, til bruk for eierorganet, representanten i eierorganet, og også den kommunale eieren selv. Videre kan en slik veileder også gi retningslinjer for hvilken direkte kontakt og informasjon det bør være mellom selskapets administrasjon og de kommunale eiernes administrasjon, noe som kan være hensiktsmessig særlig dersom det er tale om virksomhet som må drives i nær tilknytning til ordinære kommunale etater. Jevnlige kontaktmøter, etablerte kontaktpersoner osv kan være hensiktsmessige forhold å ha bestemt i en slik veileder for virksomheten. Det kan også være naturlig å innta noe om hvilke forhold det er naturlig å drøfte mellom administrasjonene på denne måten. Slike rutiner kan sikre et tettere og bedre forhold til den enkelte eierkommunes egen forvaltning, og også være tjenlig for nødvendig innsyn for eierne i driften av selskapet. En slik veileder vil det være mest hensiktsmessig å utarbeide i forbindelse med etableringen av selskapet, for å sikre gode rutiner for kontakten med eierne fra første dag virksomheten er i gang Strategiske planer Virksomheter av en viss størrelse har som rutine å vedta planer for selskapets strategi og målsetting for en bestemt framtidig periode. Dersom slike planer er konkrete nok, vil de være gode verktøy for selskapene administrasjon, og også for styrets oppfølgning av administrasjonens utvikling av virksomheten. Instruks eller Det er også viktig å forankre slike planer hos eierne. Dette tilsier at Haavind Vislie AS, Side 39

91 retningslinjer hovedlinjene i selskapets strategi og mål de nærmeste årene bør behandles og drøftes i eierorganet, med eventuelle vedtak om nødvendige fullmakter for å kunne følge opp planen Styreinstruks I aksjeselskaper er det vanlig at styret vedtar en instruks eller retningslinjer for sitt eget arbeid. Dette kan være et tjenlig verktøy også for kommunalt eide selskaper, ikke minst for å sikre tilstrekkelig informasjon og oppfølgning i forhold til eierorganene og eventuelt også direkte til eierne. I instruksen kan det bakes inn plikter for styret til å sørge for rutinemessig informasjon til eierorganet utover det som vil følge av de selskapsrettslige eller andre retningslinjer. Dette dokumentet kan det være tjenlig at kommunen utarbeidet selv i forbindelse med etablering av selskapet. Kommuneloven 12. JURIDISKE KRAV TIL REPRESENTANTER I STYRET 12.1 Habilitet Inhabil Er part eller nærstående Selskap som er part Helt ut eid av stat eller kommune Vise varsomhet Svekke tilliten Kommunelovens bestemmelser om habilitet gjelder for ansatte og medlemmer av styrende organer i interkommunale selskap og kommunale foretak. Aksjeselskapsloven har egne bestemmelser om habilitet i selskapets ulike organer. Kommunelovens regler om habilitet viser til forvaltningslovens regler om samme, men har noen særlige bestemmelser for kommuner ( 40 (3)). Reglene er de samme om det er tale om behandling i selskapets eller foretakets organer, eller i kommunale ordinære organer. Reglene innebærer i korte trekk at representant i eierorganet, medlem av styret eller ansatt i selskapet/foretaket er inhabil til å delta i behandlingen av den enkelte sak dersom vedkommende selv er part i saken, er nærstående til noen som er part i saken, eller er leder av eller har styreverv i selskap som er part i saken. Det siste gjelder ikke dersom det aktuelle selskapet som er part i saken er helt ut eid av stat eller kommune, en forening, sparebank eller stiftelse. Dette innebærer at en styreleder for et interkommunalt selskap eller kommunalt foretak i dag ikke er inhabil til å behandle en avtale mellom det interkommunale selskapet og et selskap han er daglig leder i, så lenge det siste selskapet også er offentlig eid. Det er likevel grunn til å vise varsomhet i forhold til slike situasjoner. Det følger av forvaltningslovens regler at det ikke bare skal legges vekt om det faktisk er tale om tilknytningsforhold som nevnt, og som dermed ikke i seg selv fører til inhabilitet. Det skal også Haavind Vislie AS, Side 40

92 legges til grunn at en person er inhabil dersom det foreligger særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet. Eksempel: Styret i det interkommunale selskapet Heia Renovasjon iks har utlyst konkurranse om et oppdrag på kjøring av returavfall for tre år framover. I konkurransen om oppdraget deltar også et selskap som er heleid av en av kommunene som er deltaker i Heia, og der styrelederen i Heia er daglig leder. Selv om ikke styrelederen vil være inhabil etter hovedregelen i forvaltningsloven, bør hensynet til tilliten til en upartisk beslutning tilsi at ikke styrelederen deltar ikke styrets behandling av tilbudene, og heller ikke ved inngåelsen av den etterfølgende kontrakten med den som velges. Dette eksempelet viser viktigheten av å drøfte rolleblanding som problemstilling når styret utnevnes. Aksjeloven / styremedlem Generalforsamlingen Kommunal og regionaldepartementet har pt på høring et notat om endringer i kommuneloven og forvaltningsloven om rolleklarhet mv i kommunesektoren, se høringsbrev av 3. oktober I høringsbrevet foreslås endring i reglene om habilitet som innebærer at daglig leder og styreleder blir inhabile når saker som gjelder selskapet skal behandles i folkevalgte organer, selv om selskapet eies fullt ut av kommunen. Det følger av aksjeloven at et styremedlem i et aksjeselskap ikke må delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål i aksjeselskapet som har slik særlig betydning for egen del eller for noen nærstående at medlemmet må anses for å ha fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Det samme gjelder for daglig leder. Tilsvarende bestemmelse finnes ikke for generalforsamlingen, fordi den vanlige aksjonær jo nettopp har en personlig interesse i de fleste saker. Videre skal aksjelovens alminnelige bestemmelser om mindretallsvern og misbruk av posisjon i selskapet hindre at en aksjonærs særinteresse fører til skade for de andre aksjonærene eller selskapet. Økonomisk ansvar Styremedlemmers erstatningsansvar Rett og plikt til å handle Dette blir neppe annerledes fordi om kommuner er eiere, og den møtende i generalforsamlingen er ordføreren eller en annen særlig utpekt representant. Denne representanten kan uansett ikke opptre ut over eller stemme i strid med den instruksjon vedkommende har fått fra den eieren han representerer Ansvar for styremedlemmer Ordet ansvar rommer flere betydninger; arbeidsoppgaver, betalingsforpliktelser, skyld mm. I vår sammenheng er det tale om Haavind Vislie AS, Side 41

93 Uaktsom opptreden Brudd på en handlingsnorm Tiltak for å bedre egenkapitalsituasjonen Iverksette undersøkelser situasjoner som fører til at man kan pådra seg et økonomisk ansvar i tilknytning til vervet som styremedlem i et aksjeselskap eller interkommunalt selskap. Både lov om aksjeselskaper og lov om interkommunale selskap har bestemmelser om styremedlemmers erstatningsansvar for skade som de forsettlig eller uaktsomt påfører selskapet, den enkelte eier eller deltaker, eller andre. Styret har ikke et personlig ansvar for de forpliktelser selskapet måtte påta seg. Styret er først og fremst underlagt en rett og plikt til å handle på bestemte måter; dvs. at de i utgangspunktet har ansvar i betydningen arbeidsoppgaver. Men styret kan pådra seg økonomisk ansvar i form av erstatningsansvar overfor den eller de som lider tap ved at styret ikke utfører disse oppgavene på en tilfredsstillende måte. For at det skal oppstå en økonomisk forpliktelse for styremedlemmet må styremedlemmet for det første ha opptrådt uaktsomt, dvs at det må foreligge et brudd på en handlingsnorm knyttet til utøvelsen av rollen som styremedlem. Videre må det foreligge et erstatningsmessig tap og dessuten årsakssammenheng mellom tapet og den uaktsomheten som er utvist. Styrets forpliktelser mht selskapets økonomi er kommet til uttrykk i aksjeloven ved at det settes krav til at selskapet til enhver tid har en forsvarlig egenkapital ut fra risikoen ved og omfanget av selskapets virksomhet. Dersom selskapets egenkapital er lavere, eller mer enn 50% av aksjekapitalen er tapt, er styret pålagt straks å behandle saken og innen rimelig tid innkalle generalforsamlingen for å drøfte tiltak for å bedre egenkapitalsituasjonen, eller alternativt oppløsning av selskapet. Feilvurderinger Det enkelte styremedlem holdes ansvarlig I denne sammenheng er styrets øvrige handleplikter etter aksjeloven viktige. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten, fastsette planer, budsjetter og andre retningslinjer for virksomheten i nødvendig utstrekning og påse at virksomheten, regnskapet og formuesforvaltningen er under betryggende kontroll. Det er også fastsatt eksplisitt at styret skal iverksettes de undersøkelser som er nødvendige for å kunne utføre disse oppgavene. Ved å utføre disse oppgavene, vil styret ha innhentet det faktiske grunnlaget som er nødvendig for å ta stilling til hva som er en forsvarlig egenkapital for den aktuelle virksomheten og om selskapet er forsvarlig finansiert. Det vil i utgangspunktet ikke medføre økonomisk ansvar for styremedlemmene at det gjøres en feilvurdering av disse spørsmålene, og det viser seg at utviklingen blir en annen enn styret hadde grunn til å forvente. Derimot kan det medføre ansvar dersom spørsmålet ikke vurderes. Det er det enkelte styremedlem som eventuelt kan holdes ansvarlig, og ikke Haavind Vislie AS, Side 42

94 styret som organ. Spørsmål om det foreligger uaktsomhet må derfor vurderes individuelt for hvert styremedlem. Dermed er det en forutsetning for ansvar at det enkelte styremedlem har deltatt i de aktuelle beslutninger. Dette betyr blant annet at det enkelte styremedlem kan fri seg fra ansvar dersom det protokollføres at vedkommende var uenig i den beslutning flertallet fattet som ledet til det aktuelle tapet. Styrets medlemmer kan til en viss grad forsikres mot det økonomiske ansvaret ved at det tas ut styreforsikring. Slike poliser vil normalt dekke uaktsomme forhold, men ikke grovt uaktsomme eller forsettlige forhold. 13. REFERANSELISTE Lover Lov om aksjeselskap nr 44/1997 Lov om interkommunale selskap nr 6/1999 Kommuneloven, lov nr 107/1992 Lov om offentlige anskaffelser nr 69/1999 Lov om merverdiavgift nr 66/1969 Skatteloven, lov nr 14/1999 Lov om foretaksregister nr 78/1985 Utredninger/rapporter Høringsbrev 3. oktober 2007 om endring i kommuneloven og forvaltningsloven om rolleklarhet mv i kommunesektoren Styring og kontroll av kommunale selskaper og foretak, Nordlandsforskning 2006 Samfunnsansvarlig kommunal forretningsdrift Econ 2004 tjeneste og fortjeneste, Interkommunalt samarbeid i Norge omfang og politisk styring, Econ 2006 Markedseksponering av kommunale tjenester begrensninger, Kommuneforlaget 2005 muligheter og EØS-avtalen og norsk kommunalt handlingsrom, Statskonsult 2006 Internettadresser Haavind Vislie AS, Side 43

95 Vår dato: Vår ref: Arkivkode: --- Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Eirik Selmer Telefon: Det kongelige Samferdselsdepartement Postboks 8010 dep 0030 OSLO Status og ambisjoner i prosessen med overføring av forvaltningsansvaret for fiskerihavner Fylkestinget i Finnmark behandlet i møte 21.juni 2018 i sak 27/18: Status og ambisjoner i prosessen med overføring av forvaltningsansvaret for fiskerihavner. Følgende vedtak ble enstemmig fattet 1. «Fylkestinget i Finnmark forventer at overføring av ansvaret for fiskerihavner sikrer tilfredsstillende rammer i statsbudsjettet 2019 for å: a. Styrke fylkeskommunens rolle som en helhetlig samfunnsutvikler, og bidra til å sikre utviklingen i kystsamfunnene og vekst i fiskerinæringa. b. Bygge opp en fiskerihavnkompetanse i fylket på tilsvarende nivå og med samme fagkompetanse som kystverket Troms og Finnmark besitter. I en overgangsperiode vil fylkeskommunen eventuelt kunne kjøpe nautisk kompetanseog eller tjenester fra Kystverket Troms og Finnmark. c. Bidra til at fylkeskommunen kan videreføre Kytsverkts planarbeidet for fiskerihavntiltak. d. Overføre ansvaret for tilskudd til kommunale fiskerihavntiltak fra Kystverket til fylkeskommunen for tildelingen i Herunder forvaltning av søknadsprosess og ansvaret for tildeling. Dette arbeidet bør fylkene selv utføre allerede i e. Sikre en videreføring av Samferdselsdepartementets ramme til forskottering av fiskerihavntiltak i 2019, for å muliggjøre forsering av fiskerihavntiltak som ligger inne i Nasjonal Transportplan for årene , før ansvaret overføres fylkeskommunen. f. Økonomiske rammer for utbygging av fiskerihavner må i statsbudsjettet 2019 tilbakeføres til 2017 nivå. 2. Fylkestinget i Finnmark forventer en tett dialog med Kystverket, KS og Samferdselsdepartementet i arbeidet med avtale om overtakelse av fiskerihavner, som må a. Sikre en totaloversikt over infrastrukturen, eierforhold og ansvarsoppgaver som inngår i overtakelsen av fiskerihavner. b. Omhandle en grundig oversikt over vedlikeholdsetterslepet, løpende driftskostnader og eventuelle heftelser c. Fylkeskommunen forplikter seg til å følge opp vedtatt utbyggingstiltak i NTP innenfor utbygging av fiskerihavn, post 30 og 60. Postadresse Besøksadresse Telefon Org.nr Postboks 701 Henry Karlsens plass 1 Telefaks Bankkonto VADSØ postmottak@ffk.no 9800 VADSØ Samferdselsavdelinga

96 3. Fylkestinget i Finnmark har følgende ambisjoner for fremtidig rammetilskudd som skal overføres til fylkeskommunen. a. Rammetilskudd i statsbudsjettet 2020 skal sikre forutsetningene for fylkenes fremtidig satsing på fiskerinæringa. Midlene til investering, drift og vedlikehold av fiskerihavner og tilskudd til kommunale fiskerihavner må kunne identifiseres i rammetilskuddet. b. Et minimums ambisjonsnivå bør sikre rammer for å starte opp nye fiskerihavntiltak fra 2020, og i tillegg ivareta eksisterende rammer for Finnmark og Troms som ligger inne i NTP-perioden c. Det må øremerkes en egen kompensasjonsramme for vedlikeholdsetterslepet på moloinstallasjoner ved overtakelse i 2020, for å styrke fylkeskommunens fremtidige forutsetninger. d. Fylkeskommunen og KS må tas med i dialog om fordelingsnøkkel for beregning av rammetilskuddet til fylkeskommunene. Fordelingen mellom fylkene bør også gjenspeile fiskerinæringens utbyggingsbehov, identifiserte tiltaksbehov i kommuner og antall tiltak med kostnadsramme som ligger inne i NTP.» Med hilsen Per Bjørn Holm-Varsi samferdselssjef Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Kopi til: Kystverket Troms og Finnmark, Postboks 1502, 6025 ÅLESUND Kystverket - hovedkontoret, Postboks 1502, 6025 ÅLESUND

97 Fra: Selmer, Eirik Sendt: tirsdag 26. juni :21 Til: Hansen, Jan Morten; Kommuner i Finnmark; 'Bente Olsen Husby'; 'th@svi.as' Emne: Fylkestingets vedtak: Status og ambisjoner i prosessen med overføring av forvaltningsansvaret for fiskerihavner Vedlegg: Status og ambisjoner i prosessen med overføring av forvaltningsansvaret for fisk _2_0.pdf Oppfølgingsflagg: 18/1862 Status for flagg: Fullført Hei Vedlagt følger fylkestingets vedtak i sak 27/18: Status og ambisjoner i prosessen med overføring av forvaltningsansvaret for fiskerihavner Finnmark fylkeskommune Finnmárkku fylkkagielda Sentraladministrasjonen Guovddášhálddahus Eirik Selmer Seniorrådgiver /

98 Fra: Honningsvåg, Konferanse Sendt: fredag 6. juli :01 Emne: Invitasjon til Kyst og havnekonferansen 2018 Vedlegg: Kyst og havnekonferansen 2018 meld deg på.pdf Vennligst del dette budskapet innad i de respektive organisasjoner Kystverket Troms og Finnmark inviterer til Kyst- og havnekonferansen i Honningsv g 19. og 20. september rets konferanse er en skikkelig godbit. Se vedlagt invitasjon. For p melding - trykk her Endelig program kommer. F lg ogs med p v r facebook side. Sp rsm l kan rettes til konferanse.honningsvag@kystverket.no P meldingsfrist er 14. september. Husk meld deg p! Vi ses i Honningsv g. Hilsen Ruben Alseth R dgiver - Regionkontoret Kystverket Troms og Finnmark KYSTVERKET Tlf: Sentralbord: Kystverkets visjon er utvikle kysten og havomr da til verdens sikreste og reneste

99 Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix Foto: Selfa Arctic / Siemens KYST- OG HAVNEKONFERANSEN 2018 Honningsvåg 19. og 20. september Kystverket Troms og Finnmark inviterer til den årlige Kyst- og havnekonferansen. Ren sjø og havn Konferansen Havsøppel og mikroplast i Arktis Miljøtiltak i havn Verdens første el-sjark Karoline Forskningsfartøyet Kronprins Haakon Paneldebatt med bred medvirkning fra publikum Festmiddag med underholdning onsdag kveld Brukerforum i etterkant av konferansen i fire parallellsesjoner Ny region Sammenslåing av regioner Muligheter og utfordringer Status: havn etter 2020 Sjøveien videre Norsk olje og gass utviklingen i Barentshavet Nytt senter for oljevern og marint miljø Kysten kartlegging, planlegging og overvåkning Konferansen er rettet mot administrativ og politisk ledelse i kommuner, havnestyrer og havneledelse, næringsliv og organisasjoner med interesser og behov i maritim virksomhet og utvikling i nord. Meld deg på Skjalg Fjellheim, politisk redaktør i Nordlys Ivar B. Prestbakmo, Troms fylkeskommune Ragnhild Vassvik, Finnmark fylkeskommune Se vår Facebook side for informasjon og oppdateringer om konferansen. Forskningsfartøyet Kronprins Haakon, Norsk Polarinstitutt

100 Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix Foto: Selfa Arctic / Siemens KYST- OG HAVNEKONFERANSEN 2018 Honningsvåg 19. og 20. september Kystverket Troms og Finnmark inviterer til den årlige Kyst- og havnekonferansen. Ren sjø og havn Konferansen Havsøppel og mikroplast i Arktis Miljøtiltak i havn Verdens første el-sjark Karoline Forskningsfartøyet Kronprins Haakon Paneldebatt med bred medvirkning fra publikum Festmiddag med underholdning onsdag kveld Brukerforum i etterkant av konferansen i fire parallellsesjoner Ny region Sammenslåing av regioner Muligheter og utfordringer Status: havn etter 2020 Sjøveien videre Norsk olje og gass utviklingen i Barentshavet Nytt senter for oljevern og marint miljø Kysten kartlegging, planlegging og overvåkning Konferansen er rettet mot administrativ og politisk ledelse i kommuner, havnestyrer og havneledelse, næringsliv og organisasjoner med interesser og behov i maritim virksomhet og utvikling i nord. Meld deg på Skjalg Fjellheim, politisk redaktør i Nordlys Ivar B. Prestbakmo, Troms fylkeskommune Ragnhild Vassvik, Finnmark fylkeskommune Se vår Facebook side for informasjon og oppdateringer om konferansen. Forskningsfartøyet Kronprins Haakon, Norsk Polarinstitutt

101 Iht adresseliste: Finnmark fylkeskommune Fylkeshuset Postboks VADSØ SØR-VARANGER KOMMUNE PLAN- OG UTVIKLING Vår ref.: Saksnr.: 15/206/94 Saksbehandler: Vegar Nilsen Trasti Deres ref.: Telefonnr.: Dato: Epostadresse: KUNNGJØRING AV FASTSATT PLANPROGRAM FOR KIRKENES NORHAVN, LEIRPOLLEN Planprogram for Kirkenes Norhavn i Leirpollen er fastsatt av Sør-Varanger Kommunestyre, i møte , sak 052/18. Vedtaket kunngjøres herved iht. plan- og bygningslovens (pbl.) 12-9 og forskrift om konsekvensutredninger 16. Kommunestyrets vedtak og fastsatt planprogram kan leses på kommunens hjemmesider: -> «bolig og eiendom» -> «planportal», eller se link: Planprogrammet er også tilgjengelige ved Servicekontoret, Rådhuset i Kirkenes. Kommunestyrets vedtak om å fastsette planprogram er ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan ikke påklages, jf. pbl Saken kan følges via vår innsynsløsning ( vår referanse 15/206. Evt. spørsmål kan rettes til undertegnede saksbehandler per telefon: , eller e- post: vetr@svk.no. Med vennlig hilsen Vegar Nilsen Trasti Arealplanlegger - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. - Postadresse: Telefonnr.: Telefaksnr.: Bankgiro: Boks 406 Sentralbord postmottak@svk.no 9915 KIRKENES Vegar Nilsen Trasti

102 Arealplanlegger Adresseliste: Navn Avdeling Adresse Postnr Poststed Finnmark Fylkeskommune Areal- og kulturvernavd. Fylkeshuset 9815 Vadsø Fylkesmannen i Finnmark Statens hus 9815 Vadsø Sametinget Miljø areal og kulturvern Ávjovárgeaidnu Karasjok Statens Vegvesen Region Nord Postboks Bodø Varanger Kraft Nyborgveien Vadsø Statnett Postboks 4904 Nydalen 0423 Oslo Finnmarkseiendommen Postboks Vadsø Reinbeitedistrikt 4/5B v/knut Magga Bugøyfjord 9930 Neiden Reinbeitedistrikt 5A og 5C v/egil Kalliainen Rødsand 9910 Bjørnevatn NVE Region Nord Kongensgate Narvik Skogbrukssjefen i Finnmark Postboks Alta Telenor Networks Servicesenter for utbygging Postboks Bergen Kystverket Troms og Finnmark Postboks Ålesund Fiskeridirektoratet Region Finnmark Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Avinor Postboks Gardermoen Forsvarsbygg Postboks 405 Sentrum 0103 Oslo Tromsø Museum Postboks 6050 Langnes 9037 Tromsø Direktoratet for mineralforvaltning Postboks 3021 Lade 7441 Trondheim Mattilsynet Troms og Finnmark Postboks Brumunddal Det finske miljøminesteriet Havnestyret i Sør-Varanger Kirkenes Arbeiderlag Sør-Varanger sjølaksefiskarlag H. Hatle AS Pasvik Turist AS Birk Husky AS c/o Miljødirektoratet Eldrerådet v/leder Karstein Kristiansen Sør-Varanger Ungdomsråd v/sekretær Kirsti Jerijärvi Rådet for likestilling av funksjonshemmede v/leder Knut Mortensen Kopi: Kirkenes Norhavn AS c/o Norterminal AS Postboks 1857 Vika 0123 OSLO Norconsult AS Postboks SANDVIKA Side 2 av 2

103 SØR-VARANGER KOMMUNE PLAN- OG UTVIKLING Finnmark fylkeskommune Fylkeshuset Postboks VADSØ Vår ref.: Saksnr.: 18/865/2 Saksbehandler: Vegar Nilsen Trasti Deres ref.: Telefonnr.: Dato: Epostadresse: TIL HØRING: MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR KIRKENES REGIONHAVN, DEL I Sør-Varanger kommune varsler herved om mindre endring av Reguleringsplan for Kirkenes regionhavn del I (PlanID ). Endringer: Sør-Varanger kommune, ved Eiendomskontoret søker om å endre følgende: 1. Endring i plankart, hvor to områder avsatt til framtidig vei, benevnt «A2», omreguleres til samme formål som tilgrensende næringsareal, hhv. formålsområde for industri «I 3» og kombinert formål «I/F/K 1». Byggegrenser er endret hensiktsmessig etter nye formålsgrenser. De aktuelle områdene er merket med rødt kryss på vedlagt situasjonsplan datert Endring i planbestemmelsens punkt til formålsområde I/F/K 1, der maksimumsgrensen for tomteareal fjernes. Minimumsgrensen består. Endringen er markert med gul utheving i vedlagte planbestemmelser. 3. Tidligere endring av plan gjort av UFPS i sak 023/13: Bestemmelsens punkt 1.1.3, første setning endres til følgende: Bygninger i område I/F/K 1 skal ha flatt tak, bygninger i områdene I/F/K 2-4 skal ha saltak med takvinkel mellom 15 og 38 grader, bes redigert inn i gjeldende bestemmelser. Endringen er markert med gul utheving i vedlagte planbestemmelser. Se vedlagte dokumenter; plankart av og planbestemmelser av Foreløpig vurdering: Formålsområde for annen veigrunn «A2» var avsatt til framtidig ny innfartsvei til havneområde. Dette var sett i sammenheng med ny framtidig innfartsvei til Kirkenes fra Langøra (tunnel). Disse planene er ikke blitt en realitet og kommunen ønsker derfor å endre formålet slik at industriområdet kan utnyttes fullt ut. De to resterende formålsområdene «A2» nord for Havneveien opprettholdes for å muliggjøre atkomst til havneområde H/K 4 som ikke er utbygd. Endringene anses som «mindre» etter reglene i pbl andre ledd. Postadresse: Telefonnr.: Telefaksnr.: Bankgiro: Boks 406 Sentralbord postmottak@svk.no 9915 KIRKENES

104 Høring/Nabovarsel: Søknaden sendes med dette på høring til berørte myndigheter og andre, samt naboer. Frist for uttalelse settes til Evt. uttalelse sendes til Sør-Varanger kommune, postboks 406, 9915 Kirkenes, eller Vennligst oppgi vår referanse 18/865. Videre saksgang: Saken fremmes som en «mindre endring» etter plan- og bygningslovens andre ledd. Saken behandles av Utvalg for plan og samferdsel (UFPS) etter møteplan for Spørsmål i saken kan rettes til undertegnede: / vetr@svk.no Med vennlig hilsen Vegar Nilsen Trasti Arealplanlegger - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. - Vegar Nilsen Trasti Arealplanlegger Vedlegg: Reviderte planbestemmelser Kirkenes regionhavn del I Revidert plankart (utsnitt) Kirkenes regionhavn del I Situasjonsplan Utsnitt plankart Kirkenes regionhavn del I Oversiktskart Side 2 av 3

105 Adresseliste: Navn Adresse Finnmark Fylkeskommune Areal- og kulturvernavd. Fylkeshuset 9815 Vadsø Fylkesmannen i Finnmark Statens hus 9815 Vadsø Statens Vegvesen Region Nord Postboks Bodø Varanger Kraftnett Nyborgveien Vadsø Kirkenesbase AS Postboks Kirkenes Side 3 av 3

106 Utarbeidet ved Plan- og utviklingsavdelingen mars Vedtatt Del I Revidert / Mindre endring dd.mm.åå Reguleringsbestemmelser Kirkenes Regionhavn. Dato; ME revidert/vedtatt , vedtatt dd.mm.åå DEL I : Prestøya industriområde Det gis følgende FELLESBESTEMMELSER for reguleringsplanen; Denne reguleringsplan erstatter Reguleringsplan for Prestøya Tankanlegg vedtatt i sin helhet og Prestøya Industriområde vedtatt og Arbeidergata vedtatt i de overlappende områder. Bebyggelsesplanen for Hurtigrutekaia opprettholdes og går foran reguleringsplanen. GENERELT I henhold til Plan- og Bygningslovens 25 er området regulert til følgende formål; 1. Byggeområde Industri/Forretning/Kontor (I/F/K) Forretning/Kontor (F/K) Industriområde (I) 2. Offentlig trafikkområde Havneområde Kai (H/K) Annenveigrunn (A) Offentlig parkering (OP) Kjørevei Gang- og sykkelvei Trafikkområde i sjøen 3. Spesialområde Område for kommunalt teknisk anlegg (SK) Parkbelte i industriområde (P) Friluftsområde på land (SF) Område for særskilte anlegg (SA) 4. Fellesområde Felles avkjørsel (FA) Felles parkeringsplass (FP) 5. Fareområde Fareområde rundt tankanlegget. Reguleringsbestemmelser Reguleringsplan Kirkenes Regionhavn 1

107 Utarbeidet ved Plan- og utviklingsavdelingen mars Vedtatt Del I Revidert DEL I 0. FELLESBESTEMMELSER 0.1. Generelt Sammen med søknad om byggetillatelse skal det vedlegges situasjonsplan/utomhusplan i målestokk 1/500, som viser hvordan tomten skal utnyttes, byggets plassering, terrengplanering og parkeringsløsning i henhold til kommunenes parkeringsvedtekter og adkomstforholdene. Parkerings- og manøvreringsarealer skal løses innenfor eiendomsgrensene og skal ikke komme i konflikt med den øvrige trafikken i området Bebyggelsen skal i størst mulig grad innordne seg et ensartet preg hva form, størrelse, fargevalg og materialbruk angår, også ved tilbygg Bygningene skal ha en avstand til nabogrense som minst svarer til bygningens halve høyde og ikke mindre enn 4 meter. Bygninger plassers innenfor byggegrense/formålsgrense vist på plankartet. På tomter som ligger langs kjørevei eller Annen veigrunn kan bygget plasseres i formålsgrense hvis byggegrense ikke er vist på plankartet Ubebygde deler av tomte skal gis en tiltalende utforming med faste dekker og enkel beplanting. Områdene skal vedlikeholdes, ansvaret tillegges den enkelte tomteeier. Utelagring tillates når det skjer på en ryddig måte som ikke virker sjenerende på omgivelsen Ved inngjerding av tomten må det søkes byggetillatelse, det skal gjøres rede for gjerdes plassering, høyde, konstruksjon, material og farge I hele område tillates ikke oppført boligbygg unntatt når det fremgår av bestemmelser Nye bygninger og utearealer skal tilpasses funksjonshemmede jfr. veileder Rundskriv T-5/99 B og Teknisk forskrift nr. 33, Industrivirksomheter skal forholde seg til støy retningslinjer gitt i TA-506 retningslinjer for begrensning av støy fra industri m.v I området tillates det å oppføre installasjoner eller bygninger som er nødvendig for strømforsyning Det befinner seg en del utslippsledninger for avløpsvann i området. Nødvendige kostnader for flytting eller forlengelse av disse må ivaretas av utbygger der den berører ledninger. Planen og utføring skal godkjennes av Sør-Varanger kommune Teknisk Drift. Det vises også til saneringsplanen Tegn. nr som viser framtidige avløpstiltak. DEL I 1. BYGGEOMRÅDE 1.1. Industri / Forretning / Kontor I/F/K 1 & 2 & 3 & Bygningsområde for lettere industri (ikke støyende eller sjenerende), håndverksbedrifter med tilhørende anlegg som lager, kontor og ev plasskrevende merkantil og havnerelatert servicevirksomhet. I område skal det ikke oppføres næringsbygg som har sin naturlige tilhørighet i Kirkenes sentrum Atkomst til tomtene I/F/K 1&2&3 skal skje fra Smiveien, unntatt når tomta ligger langs Kaiveien. Tomtene i området IFK 4 har adkomst fra Arbeidergata Byggingen i område I/F/K 1 skal ha flatt tak, bygninger i områdene I/F/K 2-4 skal ha saltak med takvinkel mellom 15 og 38 grader. Tilbygg skal tilpasses omkringliggende bebyggelse med tanke på form og materialbruk. Bebyggelsens gesimshøyde skal ikke overstige 8 m og skal ikke være mindre enn 6 m over planert terreng. Møneretning er angitt på plankartet I Område I/F/K 1 skal det tildeles tomtene med grenser etter de enkelte bedrifters behov, med første tomtetildeling langs Havneveien og Kaiveien. De neste tomtene tildeles fra den nye tomtegrensa. Parsellene skal ha en regelmessig form. Med et minimum tomteareal på 1800m2. Reguleringsbestemmelser Reguleringsplan Kirkenes Regionhavn 2

108 Utarbeidet ved Plan- og utviklingsavdelingen mars Vedtatt Del I Revidert Tomtene i område I/F/K tildeles fortrinnsvis til havnerelaterte bedrifter. I område I/F/K 2 tillates eksisterende dagligvare forretning Tillatt bebygd areal : BYA 70% av tomteareal Forretning / Kontor F/K Bygningsområde for kontor og havnerelatert servicevirksomhet og lite sjenerende forretningsvirksomhet. I område skal det ikke oppføres næringsbygg eller detaljhandel som har sin naturlige tilhørighet i Kirkenes sentrum. I område tillates likevel nåværende forretning og boliger/leiligheter. Ny forretningsvirksomhet tillates ikke heller ikke nye boliger/leiligheter ved bortfallelse Motorisert atkomst til tomtene skal skje fra Tellef Dahls gate for tomt 27/2/261, og fra Riiser Larsens Gate for den andre tomten, 27/2/262, varelevering for sist nevnte tomt skjer fra Johan Knudtzens gate. Det tillates ingen parkering foran bebyggelsen i Johan Knudtzens gate Bebyggelsens gesimshøyde skal ikke overstige kotehøyde 12 m For ny bebyggelse eller utvidelse skal bygget plasseres i byggegrensene vist på plankartet Parkering for besøkende til eksisterende forretning skal organiseres på formålsområde fellesparkering FP på nordsiden av Ev Industriområde. I 1 & 2 & 3 & 4 & Bygningsområde for lettere industri (ikke støyende eller sjenerende) som må ha tilknytning til havnevirksomheten. Spesielt støyende eller forurensende industri tillates ikke. Retningslinjer for begrensning av støy fra industri TA-506 skal legges til grunn for tillatelse Byggeretning er vist med pil på plankartet Bebyggelsens gesimshøyde skal ikke overstige 8 m fra planert terreng med en minimumsgrense på 6 meter Tillatt bebygd areal BYA 70% av tomteareal Innenfor industriområdet skal arealene deles opp etter de enkeltes bedrifters behov. Parsellene skal ha en regelmessig form Før byggetillatelsen gis må det i hvert enkelt tilfelle i område I 1 & 2 innhentes uttalelse fra DBE (direktorat for brann og eksplosjonsvern) I 1 Her tillates det fiskeindustri og lager virksomhet med tilhørende anlegg som kontor. I 2 Område for havnerelatert industri og lagervirksomhet med tilhørende anlegg som kontor. Ved behov for utvidelse av parkeringsområde til trailerparkering skal deler av dette område brukes, i dette tilfelle skal det lages en situasjonsplan som godkjennes i det faste utvalget for plansaker. Adkomsten til tomten skjer fra Havneveien. I 3 Her tillates det havnerelatert industri og lagervirksomhet med tilhørende anlegg som kontor. Tomtene tildeles med grenser etter de enkelte bedrifters behov. Parsellene skal ha en regelmessig form. Med et minimum tomteareal på 2500m2 og et maksimum på 6000m2. Adkomst til tomtene skjer fra Havneveien eller Smiveien. I 4 Område for container og annen utendørs transitt- eller langtidslagring, lagringen skal skjer på en ryddig og ordentlig måte. I område tillates det å oppføre installasjoner eller tekniske anlegg som har sin naturlige tilknytning til områdets funksjon. Inngjerding av område er påbudt. Reguleringsbestemmelser Reguleringsplan Kirkenes Regionhavn 3

109 Utarbeidet ved Plan- og utviklingsavdelingen mars Vedtatt Del I Revidert I 5 I dette området tillates industri, forretning, kontor- og lagerbygg. Ved nybygg skal det lages bebyggelsesplan over hele område. Det skal leges vekt på en rasjonell bruk av områdene til kjøring. I 6 I dette området tillates havnerelatert industri, kontor- og lagerbygg. Her tillates ingen forretning med publikumsrettede virksomhet. I dette området tillates ikke oppført bolig unntatt eksisterende bolig. Dette unntak bortfaller når boligen bortfaller. Det tillates ikke etablert bedrifter / aktiviteter som vil være til vesentlig ulempe, som støy og andre forurensninger, for beboerne i eksisterende boligområde. Bebyggelse skal ha saltak med takvinkel mellom 15 og 38 grader. Havnerelatert industri: Er industri som er avhengig av sjøtransport for produksjonen sin. Det er funksjoner og aktiviteter som legger til rette for videre utbygging av Kirkenes som sentralhavna. Område skal følgelig ikke bebygges med andre virksomhetstyper som legger hinder i veien for havna. DEL I 2. OFFENTLIG TRAFIKKOMRÅDE 2.1. Havneområde - Kai. H/K 1 & 2 & 3 & 4 & Område for samlet lasting / lossing, trafikkområde for personer og kjøretøy. Noe av arealene tillates å benyttes til utelagring og parkering. Mulighet for tipping av snømassene i sjøen i disse områdene skal ivaretas For område H/K 1 gjelder bebyggelsesplanen for Hurtigrutekaia før reguleringsplanbestemmelser I området tillates det å oppføre installasjoner eller tekniske anlegg som har naturlig tilknytning til områdets funksjon som kai. Området skal være tilstrekkelig belyst i henhold til gjeldende regelverket Området rundt den nye dypvannskaia H/K3 foreslås inngjerdet Utbygging av kaiene skal følge denne etappeinndeling: H/K 1 er eksisterende kaiområder, H/K 2 3 skal bygges som utvidelse eller fornyelse av gamle kaiområder. H/K4-5 er framtidige kaiutvidelse etter at områdene H/K 2-3 er tatt i bruk og bygges ut etter behov og investeringsmuligheter Eksisterende kai i nærheten av formålsområde FA, felles avkjørsel, skal rives Havneområde - Kai. H/K Innenfor dette område tillates det nye kaier. Kaiutbygningen, også i form av flytebrygger tvers på kystlinjen, tillates bare etter godkjent bebyggelsesplan for området Område for lasting / lossing, arealene benyttes ikke til utelagring. Oppføring av bygg er heller ikke tillatt I området tillates det å oppføre installasjoner eller tekniske anlegg som har naturlig tilknytning til områdets funksjon som kai. Området skal være tilstrekkelig belyst i henhold til gjeldende regelverket Annen veigrunn A 1 & 2 & På områdene A1skal det legges til rette for samlet kjøring, varelevering til lager og kaiområde Områdene A 2 er tiltenkt fremtidig utvidelse av veinettet ved bygging av tilknyttet kaiområde H/K 3. I avvente av denne utbygging skal område brukes som lagringsplass. Reguleringsbestemmelser Reguleringsplan Kirkenes Regionhavn 4

110 Utarbeidet ved Plan- og utviklingsavdelingen mars Vedtatt Del I Revidert Område A 3 er kjørevei til samlet kjøring og varelevering til bedrifter. Det er ikke tillatt med verken kort eller langtidslagring på dette område, samt parkering. Utenforstående skal heller ikke ferdes i dette område på grunn av for stor risiko Områdene skal ha hardt dekke i form av asfalt eller lignende Offentlig parkering. OP På dette område skal det legges til rette for samlet og ryddig trailerparkering med vann og strømforsyning, det skal lages en situasjonsplan som godkjennes i det faste utvalget for plansaker Deler av tomta skal opparbeides som grøntareal Kjørevei Vei Områdene omfatter kjøreveier Prestøyveien reguleres til hovedvei H2, de øvrige veiene reguleres som samlevei S Områdene opparbeides som vist på planen, med veibredder som er angitt på plankartet I område anlegges de nødvendige busslommer Gang- og sykkelvei Områdene omfatter fortau, gang- og sykkelveier og opparbeides som vist på planen, med bredder som er angitt på plankartet Trafikk område i sjøen Omfatter trafikkarealer for sjøgående fartøyer i forhold til kommunale og private kaier. DEL I 3. SPESIALOMRÅDE 3.1. Område for anlegg og drift av kommunalteknisk virksomhet SK Områdene er regulert til kommunalteknisk anlegg, eksisterende pumpehus I område tillates det å oppføre installasjoner eller tekniske anlegg som har naturlig tilknytning til områdets funksjon parkbelte i industriområde P Det er i planen avsatt områder for parkbelter i en bredde av 5 meter. Parkbeltene skal bestå av høye busker og trær Friluftsområde på land SF Området er avsatt til turområde, og skal fungere som nær friluftsområde og skal ikke opparbeides på noen spesiell måte Konstruksjoner eller bygninger tillates ikke oppført Camping eller annen fritidsaktivitet med fast opphold tillates ikke innenfor området område for særskilte anlegg på land SA Området for tankanlegg, innenfor område tillates oppført tankanlegg med tilhørende kai og bygninger. DEL I 4. FELLESOMRÅDE 4.1. Felles avkjørsel FA Reguleringsbestemmelser Reguleringsplan Kirkenes Regionhavn 5

111 Utarbeidet ved Plan- og utviklingsavdelingen mars Vedtatt Del I Revidert Områdene er regulert til felles avkjørsel, med adgang til kystlinje for mulighet til tipping av snømassene i sjøen. Området er felles for eiendommene 27/2/ og Sør-Varanger kommune Felles parkeringsplass FP Område skal opparbeides som vist på planen, med bredder som er angitt på plankartet Området er felles for eiendommene 27/2/263 og 27/2/261 og skal brukes til parkering, med minimum 20 parkeringsplasser. Adgangen til parkeringsplassen skjer fra felles avkjørsel og ikke fra Johan Knudtzens gate Deler av parkeringsområde opparbeides som grøntareal og skal tilstrekkelig belyses Det skal lages en situasjonsplan som godkjennes av det faste utvalget for plansaker og forelegges Statens Vegvesen Finnmark til uttalelse. DEL I 5. FAREOMRÅDE RUNDT TANKANLEGGET Det knyter seg strenge sikkerhetskrav til områder i tilknytning til tankanlegg med tilhørende installasjoner. Disse sikkerhetskravene lovhjemles i lovverket som forvaltes av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern. Det er imidlertid ønskelig å synliggjøre disse sikkerhetskraven sammen med reguleringsplanens reguleringsformål, slik at begrensninger på bruken av området. Sikringssone Brennbart oppslag tillates ikke. Tennkilder som åpen flamme, varmt arbeid og lignende tillates ikke. Fyrhus, trafokiosk skal ikke plasseres innenfor området. Sikringssonen skal inngjerdes med 2 m høyt flettverksgjerde ned til vannkant, med porter for adkomstvei og som rømningsvei på motsatt side. Sikringsfelt Camping eller annen fritidsaktivitet med fast opphold tillates ikke innenfor sikringsfeltet. Bruk av åpen ild tillates ikke. Oppskyting av raketter eller bruk av skytevåpen tillates ikke. Restriksjonsområde Oppføring av bygninger i restriksjonsområde tillates ikke Bruk av åpen ild er ikke tillatt i sikringsfeltet uten forutgående samtykke fra Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern. Sone 2 Oppføring av bygninger i sone 2 tillates ikke. Alt elektriske utstyr innenfor sone 2 må være godkjent for bruk i sonen. Ved lossing gjelder et absolutt forbud mot tennkilder (røyking, bruk av åpen ild, varme flater). 75m sikringsfelt rundt tankbåt ved lossing For tankbåt som har brannfarlig vare klasse A om bord gjelder et 75 meters sikringsfelt når denne ligger til kai. Dette sikringsfelt gjelder altså selv om tankbåten ikke losser. Innendørs arbeid(kontorbygg, fryselag osv.) tillates ikke innenfor sikringsfeltet når dette trer i kraft. Mindre utendørs arbeidsaktivitet er bare tillatt etter tillatelse fra DBE. Reguleringsbestemmelser Reguleringsplan Kirkenes Regionhavn 6

112 TEGNFORKLARING Matrikkelkart Bebyggelse som forutsettes fjernet Grensepkt uten egenskaper Reguleringsplan/Bebyggelsesplan PBL 1985 Formålspunkt Område for boliger med tilhørende anlegg Område for industri/lager Kjøreveg Annen veggrunn Gang-/sykkelveg Gangveg Parkeringsplass Kolektivanlegg Bussholdeplass Kai Havneområde i sjø Parkbelte i industristrøk Friluftsområde (på land) Område for anlegg og drift av kommunalteknisk virksomhet Felles avkjørsel Forretning/Kontor Forretning/Kontor/Industri Abc Abc Abc Abc Abc Abc Regulert senterlinje Frisiktslinje Regulert kant kjørebane Regulert fotgjengerfelt Målelinje/Avstandslinje Stenging av avkjørsel Avkjørsel Påskrift feltnavn Påskrift areal Påskrift bredde Påskrift radius Påskrift plantilbehør Regulerings- og bebyggelsesplan - påskrift Ildfarlig opplag og andre innretninger som kan være farlig for allmenheten Grense for restriksjonsområde Frisiktsone ved veg Felles for reguleringsplan PBL 1985 og 2008 Regulerings- og bebyggelsesplanområde Planens begrensning Formålsgrense Faresonegrense Regulert tomtegrense Eiendomsgrense som skal oppheves Byggegrense Planlagt bebyggelse Basiskartet er tegnet med svak gråfarge Kartopplysninger Kilde for basiskart: FKB Dato for basiskart: Koordinatsystem: UTM sone 32 / Euref89 Høydegrunnlag: NN 1954 MINDRE ENDRING Kirkenes regionhavn Del I Ekvidistanse m Kartmålestokk 1: m Nasjonal arealplan-id Plantype: N Sør-Varanger kommune SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Kunngjøringsdato for planvedtak: Dato for siste revisjon av plankart: Behandlingsorgan Planvedtak: UFPS Forslagsstiller: Sør-Varanger kommune Saksnummer: 18/865 Møtesaksnr Dato Sign xxx/xx Høring og offentlig ettersyn fra/til: Kunngjøring av oppstart av planarbeidet: PLANEN ER UTARBEIDET AV:

113 A2! 3.'\ '. i" A2. \ J / 9/! F. 'A2 i ',i,; II.\ / r. / f -r r.- ' J r w.. +. / ør:.! / / / I i M 1 % Mäleéiökk 1:1000 Reguleringsendring av områdene A2

114 Utsnitt Kirkenes regionhavn del I 1: Norkart AS

115 \% Regu/er/hgsp/an/Bebygge/sesplan PBL 7985 Foimålspunkl ( 'I '///(_~/(/ '\\ N Område loi bolidei med lilhoiende anledd.\ \ Fiinliddende småhusbebvddelse [I I Gaisiei i bolioomiådei Område loi indusuinaoei //// \/\.z o Ofientlio bamehade Offentlid instilusion lsvkehus,aldeishien,svkehiem mv.l Annet bvddeomiåde Offentlide uatikkomiadei Nueved Gale med ionau Annen veddmnn GandJsvkkelved Gandved Paikeiindsolass Koleklivanledd Bussholdeolass Kai Havneomiåde i si. Fiiomiadei Anledo loi lek Leiwlass Paikbelle i indusuismk Fiilunsomiåde [Då land] Fiilunsomiåde i si. od vassdiad Område loi anledo od dim av kommunalteknisk viiksomhet Andie omiadei loi anledd i vassdlao elle: i siten omiåde loi saeiskille anledd Felles avkiotsel Felles dandaieal Felles paikeiindsolass Felles lekeareal loi bam FouelnindIKomol FouelnindIKomoillndusui Hovspenninosanledd lhovsoemlinie,"ansfoimatoislasion,koblindssl Ildlailid opplad od andie inmemindei som kan vale failid loi allmenhc Område med "omtale Giense loi iesuiksionsomiåde Fiisiktsone ved ved Grense loi bevalindsomlåde Bevalind av anledd Felles for reguleringsplan PBL 7985 og 2008 Reduleiinds od bebvddelsesolanområde Reduleiinds od bebvddelsesolanområde Planens beoiensnino Foimålsdlense Falesonedlense Redulen (omledlense Eiendomsdlense som skal oooheves Bvodediense Bvooelinie Planladl bebvddelse Bebvodelse som innoai i planen Bebvodelse som fomlsenes iiemel Redulen semeilinie Fiisiklslinie Redulen kant kiouebane Redulen foldiendeifell MålelinieIAvslandslin'p Slendind av avkioisel Avkioisel Påskiin fellnavn Påskiin fellnavn Påskiin leduleiindsfoimållalealfoimål Påskiin aieal Påskim ulrwnind Paskiin biedde Paskiin iadius Påskiin olanlilbehot Reduleiinds- od bebvddelsesolan- oåskim & WWWvl / MJ Matnkke/ka/f I! Giunneiendom _' /// \/// Matrikkel Fesledmnn \ \ Fesledmnn I '/// 0mlvislet diense Hielpelinie ved Hielpelinie fiktiv Hielpelinie ounkltesle Hielpelinie vannkam l'ii\ Skissenovaklidhel [metode I 82] Giense <= 10 cm Giense <= 30 cm Giense < 200 cm Giense < 500 cm Giense >= 500 cm Bygning Bvonind, Boliddd Bvonind, Boliddd Bvonind, Boliddd Bvonind, Boliddd Bvonind, Boliabvao Bvqninq, Fiitidsbvoo Bvonind. Andie bvdd Bvonind. Andie bvdd Bvonind. Andie bvdd Bvonind. Andie bvdd Bvonind. Andie bvdd Bvonind. Andie bvdd Bvonind. Andie bvdd Bvonind. Andie bvdd Bvonind. Andie bvdd Bvonind. Andie bvdd Bvqnind, Idandseuindslill. Bvqnind, Tau i biuk limauikkelenl Bvonind, Feididanest Bvonind, Tau i biuk li GAB] Bvonino, Tiltak tumou [Meldsakl Bvonind, Unntatt lia saksbeh. Bvonind, Godki. level el. hiem Bvonind, uten Bvqnindsounkl B nin r \ %ge Bvonindsdelelinie \ -J" Gmnnmm x /\ Taksoiand Bunn \ /x Taktiss Takovelbq \ /\ Takoveibvdd kant e /x Tnnoinmilbvomkam \ /& Veianda \ /& Bvqninoslinie \ /x Taksoiand \ /& Monelinie \ /x Låvebm Høyde/hformasjon \ Hovdekuwe Sm \ /x Hovdekuive lm \, Å Foisenknindkuive Sm \ /x Foisenkninokuivelm

116 Oversiktskart Kirkenes regionhavn 1: Norkart AS

EIGERSUND HAVNEVESEN KF

EIGERSUND HAVNEVESEN KF VEDTEKTER FOR EIGERSUND HAVNEVESEN KF fastsatt av Eigersund kommunestyre den 16. desember 2002 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62. VEDTEKT FOR EIGERSUND HAVNEVESEN

Detaljer

VEDTEKT FOR KRAGERØ HAVNEVESEN KF

VEDTEKT FOR KRAGERØ HAVNEVESEN KF Side 1 av 9 VEDTEKT FOR KRAGERØ HAVNEVESEN KF Side 2 av 9 VEDTEKT FOR KRAGERØ HAVNEVESEN KF fastsatt av Kragerø kommunestyre den 1. november 2001 i medhold av Lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner

Detaljer

Fastsatt av Alstahaug kommunestyre den i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 og 63.

Fastsatt av Alstahaug kommunestyre den i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 og 63. VEDTEKTER Alstahaug Havnevesen KF Fastsatt av Alstahaug kommunestyre den 2.3.2011 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 og 63. 1 Organisasjon og kontorkommune

Detaljer

VEDTEKTER FOR ALTA HAVN KF

VEDTEKTER FOR ALTA HAVN KF VEDTEKTER FOR ALTA HAVN KF Fastsatt av Alta kommunestyre 08. mai 2001 i medhold av Lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62. Justert, jf. K-sak 081/01 av 24.9.2001, K-sak 033/2010

Detaljer

Vedtekt for Tromsø Havn KF

Vedtekt for Tromsø Havn KF Vedtekt for Tromsø Havn KF fastsatt av Tromsø kommunestyre den 26.04.2017 under sak 84/17 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 og lov av 17. april 2009 nr. 19

Detaljer

Hammerfest Havn KF. 4 Valg og sammensetning av havnestyret Hammerfest havnestyre har elleve medlemmer med personlige varamedlemmer.

Hammerfest Havn KF. 4 Valg og sammensetning av havnestyret Hammerfest havnestyre har elleve medlemmer med personlige varamedlemmer. VEDTEKTER Hammerfest Havn KF Fastsatt av Hammerfest kommunestyre den 28.11.2002 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 og 63. (jf forskrift om sammensetning av

Detaljer

VEDTEKTER. Innholdsfortegnelse. Side 2 av 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 2 1 ORGANISASJON OG KONTORKOMMUNE 3 2 FORMÅL OG ANSVARSOMRÅDE 3 3 UTPEKT HAVN 3

VEDTEKTER. Innholdsfortegnelse. Side 2 av 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 2 1 ORGANISASJON OG KONTORKOMMUNE 3 2 FORMÅL OG ANSVARSOMRÅDE 3 3 UTPEKT HAVN 3 Fastsatt av Bodø bystyre den 12.12.2013 i medhold av Lov 1992-09-25 nr 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 og Lov 2009-04 nr 19 om havner og farvann. Jf. vedtak om Bodø havn KF som utpekt havn truffet

Detaljer

VEDTEKT FOR HAMMERFEST HAVN KF. fastsatt av Hammerfest kommunestyre den i medhold av. Lov av 25. september 1992 nr.

VEDTEKT FOR HAMMERFEST HAVN KF. fastsatt av Hammerfest kommunestyre den i medhold av. Lov av 25. september 1992 nr. VEDTEKT FOR HAMMERFEST HAVN KF fastsatt av Hammerfest kommunestyre den 10.11.2011 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 og 63. . 1 Organisasjon og kontorkommune.

Detaljer

VEDTEKTER FOR HARSTAD HAVN KF

VEDTEKTER FOR HARSTAD HAVN KF VEDTEKTER FOR HARSTAD HAVN KF 1 Organisasjon og kontorkommune Harstad Havn KF er et kommunalt foretak opprettet med hjemmel i kommunelovens kapittel 11. Harstad Havn KF eies av Harstad kommune. Harstad

Detaljer

VEDTEKTER FOR HAVØYSUND HAVNEVESEN MÅSØY KF

VEDTEKTER FOR HAVØYSUND HAVNEVESEN MÅSØY KF VEDTEKTER FOR HAVØYSUND HAVNEVESEN MÅSØY KF Vedtatt av Måsøy kommunestyre den 4.april 2003 sist endret 4.september 2003 i medhold av Lov av 25.september 1992 nr. 107 om Kommuner og fylkeskommuner, 62 1

Detaljer

Vedtekt for Tromsø Havn KF

Vedtekt for Tromsø Havn KF Vedtekt for Tromsø Havn KF fastsatt av Tromsø kommunestyre den 24.11.2010 i medhold av Lov 1992-09-25 nr 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 og Lov 2009-04 nr 19 om havner og farvann. (jf. vedtak om Tromsø

Detaljer

VEDTEKT FOR VÅGAN HAVNEVESEN KF

VEDTEKT FOR VÅGAN HAVNEVESEN KF VEDTEKT FOR VÅGAN HAVNEVESEN KF fastsatt av Vågan kommunestyre den 30.august 1999 i medhold av Lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62. Revidert ved Vågan kommunestyres vedtak 19.

Detaljer

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF Fastsatt av Vefsn kommunestyre den 22.11.2006 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 Revidert 17.03.2010 Kommunestyret

Detaljer

Vedtekter for Lødingen Havn KF

Vedtekter for Lødingen Havn KF Vedtekter for Lødingen Havn KF Fastsatt av Lødingen kommunestyre 3. april 2014 i medhold av Lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62. Innholdsfortegnelse 1 Organisasjon og kontorkommune

Detaljer

VEDTEKTER FOR TYSFJORD HAVN

VEDTEKTER FOR TYSFJORD HAVN VEDTEKTER FOR TYSFJORD HAVN TYSFJORD KOMMUNE, NORDLAND FYLKE DIVTASVUONA SUOHKAN, NORDLÁNDA FYLKKA Fastsatt av Tysfjord kommunestyre den 18.12.2014 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner

Detaljer

VEDTEKT FOR MOLDE HAVNEVESEN KF

VEDTEKT FOR MOLDE HAVNEVESEN KF Side 1 av 8 VEDTEKT FOR MOLDE HAVNEVESEN KF fastsatt av Molde kommunestyre den 28.11.2002 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62. Endret ved vedtak i Molde kommunestyre

Detaljer

VEDTEKTER FOR ARENDAL HAVNEVESEN KF

VEDTEKTER FOR ARENDAL HAVNEVESEN KF KAP 1: NAVN FORMÅL KONTORSTED 1-1: Navn, overordnet organisering, kontorsted Arendal havnevesen er et kommunalt foretak opprettet med hjemmel i kommunelovens kap.11. Arendal havnevesen eies av Arendal

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Valgkomiteen Møtedato: 19.11.2018 Møtested: Møterom

Detaljer

Alminnelige bestemmelser

Alminnelige bestemmelser Alminnelige bestemmelser 1 Navn Foretakets navn er Molde Eiendom KF 2 Rettslig status Foretaket er opprettet med hjemmel i kommunelovens kapittel 11. Foretaket er ikke et eget rettssubjekt og er direkte

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORDKAPP HAVN KF

VEDTEKTER FOR NORDKAPP HAVN KF Side 1 av 6 VEDTEKTER FOR NORDKAPP HAVN KF fastsatt av Nordkapp kommunestyre den 10.12.2002 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62, og senere endret i kommunestyremøte

Detaljer

Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven).

Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). /d: LOV- 1992-09-25-107 :d/ Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Page i of 5 Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Kapittel 11. Kommunalt og fylkeskonimunalt foretak. Overskriften

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Havnestyret Møtedato: 21.03.2019 Møtested: Møterom

Detaljer

MØTEBOK. Behandlede saker: Sak nr./år 15/10 21/10. Ingen merknader til møteinnkallingen og sakslista. Protokollen fra møte ble godkjent.

MØTEBOK. Behandlede saker: Sak nr./år 15/10 21/10. Ingen merknader til møteinnkallingen og sakslista. Protokollen fra møte ble godkjent. Styre, råd, utvalg m.v. Formannskapet Møtested Bystyresalen Møtedato: 25.02.2010 Fra kl. kl.09.00 Til kl. 12.00 MØTEBOK Til stede på møtet: Navn Parti Funksjon Forfall Møtt for Svein Hans Dragnes AP Leder

Detaljer

VEDTEKTER FOR MELØY EIENDOM KF

VEDTEKTER FOR MELØY EIENDOM KF VEDTEKTER FOR MELØY EIENDOM KF Vedtektene godkjent av Meløy kommunestyre den 26.09.13, sak 74. 1 1 Foretakets navn Foretakets navn er Meløy Eiendom KF. 2 Organisasjon og kontorkommune Meløy Eiendom KF

Detaljer

Vedtekter for Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF

Vedtekter for Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Saksnr./dok.nr.: 2011/316 Vedtekter for Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF Vedtatt av lokalstyret 27.10.2008, sak PS 064/08 Endret av lokalstyret 17.11.2009, sak PS 56/09 Endret

Detaljer

VEDTEKTER FOR RISSA UTVIKLING KF

VEDTEKTER FOR RISSA UTVIKLING KF VEDTEKTER FOR RISSA UTVIKLING KF Vedtatt av Rissa kommunestyre 25.mai 2000. ( 9 pkt. 10 endret i kommunestyret 31.05.01.) ( 7 endret i kommunestyret 27.11.03.) ( 2 endret i kommunestyret 27.04.06.) ( 12

Detaljer

VEDTEKTER FOR SOLA TOMTESELSKAP KF VEDTATT AV KOMMUNESTYRET I SOLA KOMMUNE Innhold

VEDTEKTER FOR SOLA TOMTESELSKAP KF VEDTATT AV KOMMUNESTYRET I SOLA KOMMUNE Innhold Saksnr.: 15/1487-24 VEDTEKTER FOR SOLA TOMTESELSKAP KF VEDTATT AV KOMMUNESTYRET I SOLA KOMMUNE 04.02.16 Innhold Kapittel 1. Foretaket...2 1-1 Navn og forretningskontor...2 1-2 Formål...2 Kapittel 2. Ansvarsforhold

Detaljer

Vedtekter for Møre og Romsdal 110-sentral KF

Vedtekter for Møre og Romsdal 110-sentral KF MØRE OG ROMSDAL 110-SENTRAL KF Vedtekter for Møre og Romsdal 110-sentral KF 1 Navn Alminnelige bestemmelser Foretakets navn er Møre og Romsdal 110-sentral KF. 2 Rettslig status Foretaket er opprettet med

Detaljer

Besl. O. nr. 8. Jf. Innst. O. nr. 14 ( ) og Ot.prp.nr. 53 ( ). vedtak til lov

Besl. O. nr. 8. Jf. Innst. O. nr. 14 ( ) og Ot.prp.nr. 53 ( ). vedtak til lov Besl. O. nr. 8. Jf. Innst. O. nr. 14 (1998-99) og Ot.prp.nr. 53 (1997-98). År 1998 den 23. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer i lov av 25. september 1992 nr.

Detaljer

VEDTEKTER Ikraft redelse

VEDTEKTER Ikraft redelse VEDTEKTER Ikrafttredelse 01.06.2018 ARENDAL EIENDOM Nye vedtekter for Arendal eiendom KF (AE KF) 1 FORETAKETS NAVN OG FORRETNINGSKONTOR. Arendal eiendom er et kommunalt foretak etter kommunelovens kap.

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Havnestyret Møtedato: 16.06.2016 Møtested: Møterom

Detaljer

Selskapsavtale for Valdres brannvesen IKS Forslag fra rådmannsutvalget

Selskapsavtale for Valdres brannvesen IKS Forslag fra rådmannsutvalget Selskapsavtale for Valdres brannvesen IKS Forslag fra rådmannsutvalget 10.03.17 1 SELSKAPETS NAVN Selskapets navn er Valdres brannvesen IKS. 2 SELSKAPSFORM/EIERANDEL Selskapet er et interkommunalt selskap

Detaljer

MØTEINNKALLING. For varamedlemmenes vedkommende gjelder sakslista som innkalling først når stemplet "INNKALLING TIL MØTE" er påført.

MØTEINNKALLING. For varamedlemmenes vedkommende gjelder sakslista som innkalling først når stemplet INNKALLING TIL MØTE er påført. Ordfører Utvalg: Formannskapet Møtested: Bystyresalen Møtedato: 25.02.2010 Klokkeslett: kl.09.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 14/ 78 94 23 00 eller e-post: Bodil.j.kostamo@vadso.kommune.no

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Foretaksmøte Steinkjer kommuneskoger - Ogndalsbruket KF

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Foretaksmøte Steinkjer kommuneskoger - Ogndalsbruket KF SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Foretaksmøte Steinkjer kommuneskoger - Ogndalsbruket KF 11.11.2015 Arkivsaksnr: 2015/6138 Klassering: Saksbehandler: Kari Aarnes KLARGJØRING AV VEDTEKTENE

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Tilleggsliste Utvalg: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Møtested: Kommunestyresalen,

Detaljer

Kommunerevisjon IKS Valdres Hallingdal

Kommunerevisjon IKS Valdres Hallingdal Selskapsavtale (vedtekter) etter fusjon mellom Valdres kommunerevisjon og Kommunerevisjon IKS 01.01.2010 Godkjent av alle eierkommunenes kommunestyrer vedtatt fra desember 2009 til 6.mai 2010 Kommunerevisjon

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Grethe Tønder SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Valgkomiteen Møtedato: 26.01.2017 Møtested: Skriftlig

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Valgkomiteen Møtedato: 23.04.2018 Møtested: Kommunestyresalen,

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Arbeidsmiljøutvalget Møtedato: 11.05.2017 Møtested:

Detaljer

REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE

REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE VEDTATT AV FYLKESTINGET 28 06 1994 - GJELDER FRA 01 08 1994 ENDRET I FYLKESTINGET 03 10 1995 OG 29.10.2003. ENDRET I FYLKESTINGET 15.12.2004, 20.10.2010

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Valgkomiteen Møtedato: 06.03.2017 Møtested: Møterom

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Arbeidsmiljøutvalget Møtedato: 11.05.2017 Møtested:

Detaljer

Indre Østfold Data IKS

Indre Østfold Data IKS Indre Østfold Data IKS Selskapsavtale Utabeidet av Prosjekt Eierskap v/ Åsmund Kobbevik 26.09.2014 VEDTATT AV REPRESENTANTSKAPET 24.10.2014 1 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets

Detaljer

Indre Østfold Renovasjon IKS

Indre Østfold Renovasjon IKS Indre Østfold Renovasjon IKS Selskapsavtale Representantskapet 24.10.2014 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn... 2 1.2. Deltakere i selskapet... 2 1.3. Selskapets hovedkontor...

Detaljer

1. FORMÅL Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for styret i Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS (IKA).

1. FORMÅL Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for styret i Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS (IKA). Instruks for styret til Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS 1. FORMÅL Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for styret i Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS (IKA).

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Valgkomiteen Møtedato: 10.04.2017 Møtested: Møtetid:

Detaljer

Driftsassistansen i Viken IKS. Selskapsavtale

Driftsassistansen i Viken IKS. Selskapsavtale Driftsassistansen i Viken IKS Selskapsavtale INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 3 1.1. Selskapets navn... 3 1.2. Deltakere i selskapet... 3 1.3. Selskapets hovedkontor... 3 1.4. Selskapets formål...

Detaljer

Indre Østfold Krisesenter IKS. Selskapsavtale

Indre Østfold Krisesenter IKS. Selskapsavtale Indre Østfold Krisesenter IKS Selskapsavtale 15.10.2014 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn... 2 1.2. Deltakere i selskapet... 2 1.3. Selskapets hovedkontor... 2 1.4. Selskapets

Detaljer

Indre Østfold Kommunerevisjon IKS

Indre Østfold Kommunerevisjon IKS Indre Østfold Kommunerevisjon IKS Selskapsavtale Vedtatt i representantskapet i IØKR IKS 14.11.2013, og korrigert 24.04.2013 og 27.08.2015 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn...

Detaljer

Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS

Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS Selskapsavtale Representantskapet 24.10.2014 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn... 2 1.2. Deltakere i selskapet... 2 1.3. Selskapets

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR. IRS Miljø IKS

SELSKAPSAVTALE FOR. IRS Miljø IKS SELSKAPSAVTALE FOR IRS Miljø IKS Org.nr. 955 055 244 1 NAVN, HOVEDKONTOR, SELSKAPSFORM OG RETTSLIG GRUNNLAG Selskapets navn er IRS Miljø IKS, forkortet IRS, med kontoradresse Erikstemmen, 4400 Flekkefjord.

Detaljer

VEDTEKTER. av , endringsforslag av for. Drammensregionens Interkommunale Havnevesen (Drammen havn)

VEDTEKTER. av , endringsforslag av for. Drammensregionens Interkommunale Havnevesen (Drammen havn) VEDTEKTER av 29.08.97, endringsforslag av 03.03.08 for Drammensregionens Interkommunale Havnevesen (Drammen havn) Navn, selskapsform, kontor Selskapets navn er Drammensregionens Interkommunale Havnevesen

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Tilleggsliste Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 25.04.2018 Møtested: Kommunestyresalen,

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR AUST-AGDER REVISJON IKS

SELSKAPSAVTALE FOR AUST-AGDER REVISJON IKS SELSKAPSAVTALE FOR AUST-AGDER REVISJON IKS 1 SELSKAPETS NAVN Selskapets navn er Aust-Agder Revisjon IKS 2 SELSKAPSFORM/EIERANDEL Selskapet er et interkommunalt selskap eid av kommunene Arendal, Birkenes,

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR INDRE ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IKS

SELSKAPSAVTALE FOR INDRE ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IKS SELSKAPSAVTALE FOR INDRE ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IKS 1 SELSKAPET Selskapets navn er Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS er en interkommunal

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Tilleggsliste 1 Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 10.12.2014 Møtested:

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Valgkomiteen Møtedato: 16.01.2017 Møtested: Møterom

Detaljer

EIGERSUND KOMMUNE Sentraladministrasjonen

EIGERSUND KOMMUNE Sentraladministrasjonen EIGERSUND KOMMUNE Sentraladministrasjonen Sentralstaben Likelydende brev sendt til: Egersund SeaService 4370 EGERSUND Næringsforeningen i Stavanger-regionen-Dalane Strandgaten 40 4370 EGERSUND Sentrumsforeningen

Detaljer

Indre Østfold Utvikling IKS

Indre Østfold Utvikling IKS Indre Østfold Utvikling IKS Revidert selskapsavtale til behandling i representantskapet 28.04.2015 Bjørn Winther Johansen 20.04.2015 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn...

Detaljer

Avlastningshjemmet IKS

Avlastningshjemmet IKS Avlastningshjemmet IKS Selskapsavtale Representantskapet 24.10.2014 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn... 2 1.2. Deltakere i selskapet... 2 1.3. Selskapets hovedkontor...

Detaljer

Vedtekter for interkommunalt IKT samarbeid i Østre Agder (heretter referert til som IKT Agder)

Vedtekter for interkommunalt IKT samarbeid i Østre Agder (heretter referert til som IKT Agder) Rådmennenes forslag til: Vedtekter for interkommunalt IKT samarbeid i Østre Agder (heretter referert til som IKT Agder) 1 Parter og hjemmel Disse vedtekter er fastsatt i medhold av kommuneloven 27. IKT

Detaljer

V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge

V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge Kap. 1. Stiftelsens navn og formål. 1 Innsamlingskontrollen er en alminnelig stiftelse. Stiftelsens navn er «Stiftelsen Innsamlingskontrollen

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR AGDER KOMMUNEREVISJON IKS (Tidligere Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS)

SELSKAPSAVTALE FOR AGDER KOMMUNEREVISJON IKS (Tidligere Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS) 18.09.15 SELSKAPSAVTALE FOR AGDER KOMMUNEREVISJON IKS (Tidligere Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS) 1 SELSKAPETS NAVN Selskapets navn er Agder Kommunerevisjon IKS. 2 SELSKAPSFORM / EIERANDEL Selskapet

Detaljer

Samarbeidsavtale. for. RegionData

Samarbeidsavtale. for. RegionData Samarbeidsavtale for RegionData 1 Partene i avtalen 1. RegionData er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Lesja, Dovre, Sel, Vågå, Lom og Skjåk. 2. Hovedkontoret skal ligge på Otta. 2 Bakgrunn

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANKSTIFTELSEN SMN Gjeldende fra 23. mai 2018

VEDTEKTER FOR SPAREBANKSTIFTELSEN SMN Gjeldende fra 23. mai 2018 VEDTEKTER FOR SPAREBANKSTIFTELSEN SMN Gjeldende fra 23. mai 2018 1. Alminnelige bestemmelser 1-1 Foretaksnavn og forretningskontor Stiftelsens navn er Sparebankstiftelsen SMN. Stiftelsens forretningskontor

Detaljer

Vedtekter for. den sammenslåtte foreningen. Vedtatt av årsmøtet 3. april 2018

Vedtekter for. den sammenslåtte foreningen. Vedtatt av årsmøtet 3. april 2018 Vedtekter for den sammenslåtte foreningen Vedtatt av årsmøtet 3. april 2018 1. Navn Foreningens navn lanseres 1.7.18. 2. Formål Foreningens formål er å utvikle norsk bygge- og eiendomssektor slik at hensyn

Detaljer

Saksframlegg Forslag til vedtak/innstilling:

Saksframlegg Forslag til vedtak/innstilling: Vedlegg 1 STAVNE GÅRD KF-VEDTEKTSENDRING Arkivsaksnr.: 08/28772 Saksframlegg Forslag til vedtak/innstilling: Bystyret vedtar styret i foretaket sitt forslag til vedtektsendring for Stavne gård KF Vedlegg

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Tilleggsliste Utvalg: Utvalg for levekår Møtedato: 11.04.2016 Møtested:

Detaljer

VEDTEKTER FOR LUSTER BAD KF

VEDTEKTER FOR LUSTER BAD KF VEDTEKTER FOR LUSTER BAD KF 1 Namn og heimel Føretaket sitt namn er Luster bad KF. Føretaket er oppretta med heimel i kommunelova kap. 11, jf vedlegg til vedtektene. 2 Lokalisering Forretningskontoret

Detaljer

Smaalenene Bedriftshelsetjeneste

Smaalenene Bedriftshelsetjeneste Smaalenene Bedriftshelsetjeneste Vedtekter Versjon 3.0 18.09.2013 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn... 2 1.2. Deltakere i selskapet... 2 1.3. Selskapets hovedkontor... 2

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Tilleggsliste Utvalg: Formannskapet Møtedato: 06.07.2016 Møtested: Kommunestyresalen,

Detaljer

Styreinstruks for Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS vedtatt av styret 26.8.2009

Styreinstruks for Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS vedtatt av styret 26.8.2009 2009/78-033 26.08.2009 Styreinstruks for Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS vedtatt av styret 26.8.2009 1. FORMÅL Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Dispensasjonsutvalget Møtedato: 03.10.2017 Møtested:

Detaljer

Kap. 1 Firma. Kontorkommune. Formål. VEDTEKTER FOR KOMPLETT BANK ASA (org nr.: 998 997 801) Sist endret 22.03.2017 1-1 Komplett Bank ASA er et allmennaksjeselskap. Bankens forretningskontor (hovedkontor)

Detaljer

VIKEN KOMMUNEREVISJON IKS

VIKEN KOMMUNEREVISJON IKS 1 SELSKAPSAVTALE FOR VIKEN KOMMUNEREVISJON IKS Organisasjonsnummer 985 731 098 1. Foretaket Viken Kommunerevisjon IKS er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel i Lov om interkommunale selskaper

Detaljer

Det henvises til 3 i vedtekter for Norsvin SA, der Norsvins årsmøte vedtar instruks for ordføreren.

Det henvises til 3 i vedtekter for Norsvin SA, der Norsvins årsmøte vedtar instruks for ordføreren. Instruks for årsmøtets ordfører Vedtatt på Norsvin SA sitt årsmøte 23.03.2010 Det henvises til 3 i vedtekter for Norsvin SA, der Norsvins årsmøte vedtar instruks for ordføreren. Årsmøtets ordfører er hovedansvarlig

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling til ekstraordinært møte Utvalg: Formannskapet Møtedato: 27.08.2014

Detaljer

HADELAND OG RINGERIKE AVFALLSSELSKAP AS - VALG AV KANDIDATER TIL STYRET 2012-2014

HADELAND OG RINGERIKE AVFALLSSELSKAP AS - VALG AV KANDIDATER TIL STYRET 2012-2014 Arkivsaksnr.: 12/634-1 Arkivnr.: MPROT Saksbehandler: Fagleder, Jenny Eide Hemstad HADELAND OG RINGERIKE AVFALLSSELSKAP AS - VALG AV KANDIDATER TIL STYRET 2012-2014 Ordførers innstilling: ::: Sett inn

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN EIKHOLT

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN EIKHOLT VEDTEKTER FOR STIFTELSEN EIKHOLT (Tidligere Stiftelsen Eikholt Senter for Døvblinde) Endret 1.1.2001 og 13.6.2006 1 Navn Stiftelsens navn er Stiftelsen Eikholt. 2 Opprettet Stiftelsen ble opprettet 2.

Detaljer

Reglement for kontrollutvalget

Reglement for kontrollutvalget Reglement for kontrollutvalget Kontrollutvalget forestår på vegne av kommunestyret det løpende tilsyn med forvaltningen i kommunen Kontrollutvalget er valgt av kommunestyret og rapporterer til kommunestyret

Detaljer

STYREINSTRUKS FOR HELSE.. HF VEDTATT AV STYRET I HELSE..HF DEN.

STYREINSTRUKS FOR HELSE.. HF VEDTATT AV STYRET I HELSE..HF DEN. STYREINSTRUKS FOR HELSE.. HF VEDTATT AV STYRET I HELSE..HF DEN. 1 Formål med styrets arbeid 1.1 Formål med styrets arbeide 3 1.2 Formål med styreinstruksen 3 2 Styrets ansvar 2.1 Styrets ansvar for arbeidet

Detaljer

STYREINSTRUKS for STIFTELSEN XXX Vedtatt av styret 00. april 2017.

STYREINSTRUKS for STIFTELSEN XXX Vedtatt av styret 00. april 2017. STYREINSTRUKS for STIFTELSEN XXX Vedtatt av styret 00. april 2017. 1. Instruksens formål Styret skal utøve sin virksomhet innenfor rammen av lov om stiftelser, Stiftelsestilsynets retningslinjer, (stiftelsesdokumentet)

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR GRIEGHALLEN IKS

SELSKAPSAVTALE FOR GRIEGHALLEN IKS Saksnr: 201207175-29 Saksbehandler: GOMI Delarkiv: ESARK-14 SELSKAPSAVTALE FOR GRIEGHALLEN IKS 1 Foretaksnavn Selskapets foretaksnavn er Grieghallen IKS 2 Forretningskontor Selskapets forretningskontor

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Tilleggsliste Utvalg: Utvalg for levekår Møtedato: 11.04.2016 Møtested:

Detaljer

må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisnings-

må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisnings- HS 067-06 Vedlegg 1 Lov om universiteter og høyskoler: Kapittel 9. Styret 9-1. Ansvar for institusjonens virksomhet (1) Styret er det øverste organet ved institusjonen. Det har ansvar for at den faglige

Detaljer

VEDTEKTER FOR KRAFT BANK ASA. Sist oppdatert KAPITTEL 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL 1-1

VEDTEKTER FOR KRAFT BANK ASA. Sist oppdatert KAPITTEL 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL 1-1 VEDTEKTER FOR KRAFT BANK ASA Sist oppdatert 07.03.2019 KAPITTEL 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL 1-1 KRAFT BANK ASA er en bank og et allmennaksjeselskap. Banken har sitt forretningskontor (hovedkontor) i

Detaljer

VEDTEKTER FOR SAMVIRKEFORETAKET MELGÅRD BARNEHAGE SA

VEDTEKTER FOR SAMVIRKEFORETAKET MELGÅRD BARNEHAGE SA VEDTEKTER FOR SAMVIRKEFORETAKET MELGÅRD BARNEHAGE SA ORG. NR. 983 717 527 VEDTATT PÅ ÅRSMØTE DEN 19.04.2012, SIST ENDRET 06.04.2017 Innhold 1 Sammenslutningsform, foretaksnavn og forretningskontor m.v...

Detaljer

Forskrift om kontrollutvalget / utfyllende reglement

Forskrift om kontrollutvalget / utfyllende reglement Forskrift om kontrollutvalget / utfyllende reglement Vedtatt av kommunestyret i møte??.??.2017 [Dato] FORSKRIFT OM KONTROLLUTVALGET - UTFYLLENDE REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET Kap. 1. Virkeområde 1.Virkeområde

Detaljer

Valgnemnd Kommunestyresalen 29.03.2012 SAKER TIL BEHANDLING: Hadeland og Ringerike avfallsselskap AS - valg av kandidater til styret 2012-2014

Valgnemnd Kommunestyresalen 29.03.2012 SAKER TIL BEHANDLING: Hadeland og Ringerike avfallsselskap AS - valg av kandidater til styret 2012-2014 LUNNER KOMMUNE Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Valgnemnd Kommunestyresalen 29.03.2012 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 1/12 Sak 2/12 Hadeland og Ringerike avfallsselskap AS - valg av kandidater til styret

Detaljer

VEDTEKTER FOR TROMSØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE

VEDTEKTER FOR TROMSØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE VEDTEKTER FOR TROMSØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE Vedtatt av pensjonskassens styre den 15. mai 2014 og godkjent av Finanstilsynet i brev av dd. mm 2014 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser

Detaljer

SELSKAPSAVTALE for - TEMARK - TELEMARK KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IKS

SELSKAPSAVTALE for - TEMARK - TELEMARK KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IKS SELSKAPSAVTALE for - TEMARK - TELEMARK KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IKS 1 Selskapet. Telemark kontrollutvalgssekretariat IKS er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel i Lov om interkommunale selskaper

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtedato: 27.05.2019 Møtested:

Detaljer

Selskapsavtale Krisesenteret i Moss I K S

Selskapsavtale Krisesenteret i Moss I K S Selskapsavtale Krisesenteret i Moss I K S (revidert og godkjent av eierkommunene 20. mars 2014) 1 Selskapets navn Selskapets navn er Krisesenteret i Moss IKS. Organisasjonsnummer: 992836229 2 Formålsparagraf

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO DISTRIKTSREVISJON IKS

SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO DISTRIKTSREVISJON IKS 1 SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO DISTRIKTSREVISJON IKS 1. Navn Navnet på selskapet er Follo distriktsrevisjon IKS. 2. Deltakerne i selskapet Deltakere i selskapet er: Enebakk kommune, org.nr. 964 949 581, Prestegårdsvn.

Detaljer

Deanu gielda Tana kommune REGLEMENT KONTROLLUTVALGET

Deanu gielda Tana kommune REGLEMENT KONTROLLUTVALGET Deanu gielda Tana kommune REGLEMENT KONTROLLUTVALGET REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET 1. KONTROLLUTVALGETS FORMÅL Kontrollutvalget er opprettet med hjemmel i kommunelovens 60, nr 9. Kontrollutvalget forestår

Detaljer

PLANINITIATIV OM DETALJREGULERING FOR COOP SANDNES

PLANINITIATIV OM DETALJREGULERING FOR COOP SANDNES SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Trasti, Vegar

Detaljer

SELSKAPSAVTALE. for Kommunalt sekretariat Trøndelag IKS. (KomSek Trøndelag IKS)

SELSKAPSAVTALE. for Kommunalt sekretariat Trøndelag IKS. (KomSek Trøndelag IKS) Vedlegg 1 SELSKAPSAVTALE for Kommunalt sekretariat Trøndelag IKS. (KomSek Trøndelag IKS) 1 Selskapet KomSek Trøndelag IKS er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i lov av 29.01. 1999

Detaljer

Selskapsavtale for Hålogaland Ressursselskap IKS

Selskapsavtale for Hålogaland Ressursselskap IKS Selskapsavtale for Hålogaland Ressursselskap IKS SELSKAPSAVTALE FOR HÅLOGALAND RESSURSSELSKAP IKS I medhold av lov om interkommunale selskaper av 29. januar 1999 nr. 6. 1 Selskapet. Selskapets navn er

Detaljer