INNHALD FØREORD INNLEIING UTFORDRINGAR FOR VIDAREGÅANDE OPPLÆRING I SOGN OG FJORDANE... 6

Transkript

1

2 INNHALD FØREORD INNLEIING BAKGRUNN, ORGANISERING OG PROSESS ORGANISERINGA AV DOKUMENTET FYLKESKOMMUNALE PLANFØRESETNADER, SENTRALE DOKUMENT OG KJELDER OMGREPSAVKLARINGAR/AVGRENSING UTFORDRINGAR FOR VIDAREGÅANDE OPPLÆRING I SOGN OG FJORDANE INNLEIING HOVUDUTFORDRINGANE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING SAMARBEID SOM UTVIKLINGSSTRATEGI KVEN ER AKTØRANE? NOKRE NØKKELTAL FOR SOGN OG FJORDANE PER INNHALD OG KVALITET EI GOD GJENNOMFØRING I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING INNLEIING GJENNOMFØRING I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING Likeverdig og inkluderande opplæring fellesskap og tilpassing Læringsmiljø, læringsutbyte og læringstrykk Heilskap og samanheng i grunnopplæringa Karriererettleiing og rådgjevingstenesta Elev- og lærlingmedverknad Fleirkulturell opplæring Folkehelse og førebygging - trivsel og tryggleik Skulebiblioteket kunnskapskjelde og møteplass Digital kompetanse VIDAREGÅANDE OPPLÆRING SI SAMFUNNSROLLE INNLEIING ROBUSTE, ALLSIDIGE OG LEVEDYKTIGE LOKALSAMFUNN Kultur for livslang læring Lokal identitet og lokale moglegheiter Opplevingsnæringar og småskalasatsing Internasjonalisering Berekraftig samfunnsutvikling Regional eigarskap og regional styring PERSONALRESSURSAR OG KOMPETANSE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING INNLEIING ARBEIDSGJEVARSTRATEGI MOT REKRUTTERING, STABILISERING OG KOMPETANSEUTVIKLING Rekruttering Stabilisering strategi for å behalde kompetanse Kompetanseutvikling overordna strategi for robuste fagmiljø... 45

3 6. RESSURSFORDELING TIL DEI VIDAREGÅANDE SKULANE INNLEIING Nasjonale og regionale føringar Ressursfordelinga til dei vidaregåande skulane i dag Økonomiske rammer balanse i fokuset på driftsproblematikk og utviklingstiltak ØKONOMISKE FØRESETNADER FOR EI GOD OPPLÆRING Fordelingsmodell dagens ordning vs. stykkprisfinansiering Tilpassa opplæring/spesialundervisning Driftsrammer for dei vidaregåande skulane LITTERATUR/GRUNNLAGSDOKUMENT OFFENTLEGE MELDINGAR OG UTGREIINGAR FAGLITTERATUR

4 Føreord Fylkestinget vedtok mål- og strategidokumentet Rom for alle syn for den enkelte. Den vidaregåande opplæringa i Sogn og Fjordane har som mål å: - utvikle kvaliteten i læringsprosessen, - sikre eit desentralisert og samtidig kvalitativt godt opplæringstilbod, - sikre ei heilskapleg vidaregåande opplæring (skule og bedrift), - synleggjere vidaregåande opplæring som eit viktig regionalpolitisk verkemiddel i høve kompetanseheving, næringsutvikling og eit godt liv. Opplæringstilbodet skal både vere tilpassa den einskilde elev og lærling sine behov og interesser og næringslivet sitt behov for kompetanse. Eit likeverdig og forpliktande samarbeid mellom skule og arbeidsliv vil her vere eit viktig verkemiddel. For å ivareta fylkeskommunen si rolle som regional utviklingsaktør, legg mål og strategidokumentet opp til at eit tettare og meir formalisert samarbeid med det lokale nivået og næringslivet, både i kommunane og i regionane, vere prioritert. For å nå desse ambisiøse måla er det viktig med gode og tydelege styringsdokument som handlingsreiskapar for både politisk, sentraladministrativt og skule- og bedriftsnivå. Fylkestinget vedtok den fyrste mål og strategiplanen for vidaregåande opplæring for perioden , og eit tilhøyrande strategisk handlingsprogram vart vedteke Mål og strategiar dannar bakgrunn for handlingsprogrammet og er overordna alt utviklingsarbeid i sektoren. Handlingsprogrammet er sentralt i styringsdialogen med dei vidaregåande skulane. Hovudutval for opplæring rullerer handlingsprogrammet årleg, slik at nye tiltak kan fangast opp, og gjennomførte tiltak kan kvitterast ut. Politisk og administrativ leiing i fylkeskommunen har i perioden signalisert gode erfaringar med å arbeide etter ein ny systematikk: frå mål og strategiar til handling og det er denne systematikken vi no skal vidareføre! Leikanger 15.mai 2008 Bekka Skaasheim fylkesdirektør 3

5 1. Innleiing 1.1 Bakgrunn, organisering og prosess Hovudutval for opplæring vedtok i sak 05/07 mandat for, og organisering av, mål- og strategiarbeidet. Utvalet har sjølv vore styringsgruppe, og har hatt det overordna ansvaret for prosessen. Eit arbeidsutval har vore det operative organet i arbeidet, og har hatt ansvaret for å greie ut konkrete problemstillingar undervegs og å produsere tekstdelane. Leiaren i arbeidsutvalet og representantane frå fylkesdirektøren for opplæring har hatt sekretariatsansvar. Med i arbeidsutvalet har vore: Ottar Hjetland, Høyanger vidaregåande skule, leiar Holger Aasen, NHO Arvid Langeland, LO Endre Høgalmen, regionalavdelinga Ole Inge Gjerald, opplæringsavdelinga Siri Merete Nedland, opplæringsavdelinga Leiaren for arbeidsutvalet har vore til stades i alle hovudutvalsmøta i perioden Det har vore oppnemnt ei breitt samansett ressursgruppe. Denne gruppa har hatt representantar frå NHO, LO, arbeidstakarorganisasjonane, dei vidaregåande skulane, elevane, opplæringskontora, fylkesdirektøren for regional utvikling og fylkesdirektøren for kultur. Fagopplæringsnemnda har vore representert ved at leiaren sit i styringsgruppa (hovudutvalet) og at NHO/LO er representerte i arbeidsutval og ressursgruppe. Arbeidsutvalet har i eigne møte lagt opp til ein effektiv og inkluderande dialog med rektorkollegiet og leiargruppene ved alle dei vidaregåande skulane, opplæringskontora, fagopplæringsnemnda, fylkestinget for ungdom og Elevorganisasjonen. Eigarskap og medverknad er viktig for legitimiteten til arbeidet, og utvalet har fått nyttige innspel undervegs. 1.2 Organiseringa av dokumentet Dokumentet er organisert slik at ein først i delkapitla går gjennom overordna nasjonale mål og føringar. Her er dei overordna rammene for vidaregåande opplæring som alle skuleeigarar må forhalde seg til tydeleggjort. Slik får ein fram kva som er det regionale handlingsrommet innanfor kvart temaområde. Gjeldande føringar i fylkeskommunale styringsdokument (fylkesplanen og andre planverk) vert også synleggjort for å dokumentere at framlegga til mål og strategiar er forankra her. 1.3 Fylkeskommunale planføresetnader, sentrale dokument og kjelder Som grunnlag for mål- og strategidokumentet ligg følgjande fylkeskommunale dokument: Fylkesplan , fylkestingssak 31/04 Strategi for internasjonalisering, fylkestingssak 47/07 Utviklingsplan for biblioteka i dei vidaregåande skulane, hovudutval for opplæring, sak 35/06, Kompetanse for utvikling, , Fylkestingssak 21/05 Strategiplan IKT Sogn og Fjordane fylkeskommune, fylkestingssak 53/04 Vidaregåande opplæring for vaksne i Sogn og Fjordane - organisering, fylkestingssak 01/06 4

6 Handlingsplan for fagopplæringsnemnda, Fagopplæringsnemnda, sak 02/06 Partnarskap for folkehelse Seniorpolitisk handlingsplan for Sogn og Fjordane fylkeskommune Måldokumentet for fylkestinget for ungdom Kvalitetssystemet for vidaregåande opplæring: o Fylkesdirektøren sin styringsdialog (skulane, opplæringskontora) o Kvalitetssystemet/årshjulet (jf. Strategisk handlingsprogram ) o Kvalitetsutvalet sin rapport frå o Målekart for vidaregåande opplæring, vedteke i fylkestinget I tillegg bygger planen på sentrale statlege føringar og styringsdokument. Desse vert vist til undervegs i dokumentet. 1.4 Omgrepsavklaringar/avgrensing Gjennom heile dokumentet er nemningane elev om alle som får opplæring i skule (også vaksne), og lærling om alle som får opplæring i bedrift (også lærekandidatar). Omgrepet lokalsamfunn er nytta gjennomgåande i dokumentet. Med dette meinast både offentleg og privat arbeids- og næringsliv og frivillige lag og organisasjonar. Kommunane vert i dokumentet peikte på som viktige samarbeidspartar for vidaregåande opplæring. Med kommunane er meint både samarbeid med skuleeigar og enkelte grunnskular. 5

7 2. Utfordringar for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2.1 Innleiing Hovudutval for opplæring vedtok i sak 05/07 følgjande mandat for mål- og strategiarbeidet: Det vert sett i gang strategiarbeid for opplæringssektoren. Arbeidet har følgjande mandat: Strategiarbeidet skal med utgangspunkt i overordna styringsdokument setje mål og strategiar for utvikling av vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane. Arbeidet skal ut frå dette vise: - Korleis ein kan leggje til rette for tilpassa opplæring for alle - Korleis ein kan vidareutvikle vidaregåande opplæring si rolle som regional utviklingsaktør - Korleis ein kan leggje til rette for auka elev- og lærlingmedverknad - Korleis ein gjennom rekrutterings- og kompetanseutviklingstiltak kan sikre kvalitet på den vidaregåande opplæringa. - Alternative kriteria for fordeling av midlar til sektoren/dei vidaregåande skulane Strategiarbeidet skal ha balanse i fokuset på driftsproblematikk og utviklingstiltak. Hovudutvalet sine tillegg til mandatet: - Konsekvensar av Kunnskapsløftet - St.meld. nr Fokus på overgang i grunnopplæringa - Auka gjennomføringsgrad i vidaregåande opplæring Mål og strategiar for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane skal leggjast fram for fylkestinget til handsaming i desember Eit strategisk handlingsprogram for perioden skal leggjast fram for Hovudutval for opplæring til handsaming i mars Mål og strategidokumentet skal gi rammer, retning og verdigrunnlag for utvikling av vidaregåande opplæring, samarbeid mellom skulane og mellom skule og bedrift, og synleggjere vidaregåande opplæring si rolle i samfunnsutviklinga lokalt og regionalt. Arbeidet har vore knytt opp mot tidlegare mål- og strategiarbeid for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane. I Mål- og strategidokumentet med tilhøyrande handlingsprogram for var det eit sterkt fokus på samfunns- og utviklingsaktørrolla. I inneverande planperiode vert det lagt opp til ein balanse mellom utvikling og drift, med hovudfokus på innhald og kvalitet i vidaregåande opplæring. 2.2 Hovudutfordringane i vidaregåande opplæring I mål- og strategidokumentet er følgjande utfordringar drøfta særskilt: Elev- og lærlingmedverknad Elevundersøkinga i 2007 og lærlingundersøkinga i 2005 synte oss at det er for liten elev- og lærlingmedverknad i vidaregåande opplæring. Dette resultatet kjem til tross for at medverknad er sett på den politiske dagsorden dei siste åra. Halvparten av elevane uttrykker eit ynske om meir medverknad for å planlegge eiga opplæring. Dette bør takast på alvor, men samstundes må ein ha ein god dialog mellom elevar/lærlingar og skule/bedrift omkring kva medverknaden skal innebere. Dette 6

8 krev at elevar og lærlingar får opplæring i korleis dei skal medverke, og at ein finn fram til kva område medverknaden skal vere til stades. Tilpassa opplæring for alle Opplæringslova sin 1-2 Formålet med opplæringa slår fast at opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven og lærlingen. Vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane bør ha som mål å i endå større grad tilby ei likeverdig opplæring for alle elevar og lærlingar, og bør såleis prioritere høgt å legge til rette med den einskilde sine evner og ambisjonar som rettesnor. Samstundes er det viktig at skulane og lærebedriftene heile tida arbeider for å styrke kvaliteten på læringsutbytet i faga. Elevar og lærlingar skal i heile opplæringsløpet ha differensiert opplæring. Eit breitt spekter av arbeidsmåtar og ei fleksibel organisering kjenneteiknar opplæringa der ein har kome langt i å tilpasse opplæringa til den enkelte elev og lærling. Vidaregåande opplæring si samfunnsrolle I eit stadig meir kunnskapsbasert arbeids-, nærings- og kulturliv står kunnskap og kompetanse fram som avgjerande for innovasjon, næringsutvikling og auka verdiskaping. Her vil vidaregåande opplæring spele ei sentral rolle med å tilby teknologi, lokale og kompetanse av høg kvalitet. Innhaldet i opplæringa må raskt kunne tilpasse seg dei endringar og dei behov som oppstår i lokalsamfunnet. Opplæringsinstitusjonane må reagere effektivt på endringar i behov for ulike typar opplæring. Såleis må den vidaregåande opplæringa vere fleksibel. Skal ein nå ei slik målsetjing, må ein sjå kritisk på innhald og organisering. Samfunnet treng å utvikle entreprenørskapshaldningar og -kompetanse. I den samanhengen har grunnopplæringa ei viktig rolle å spele. Det bør vere ei sentral målsetjing å gjere det lettare for alle unge, vaksne og lokalsamfunnet å få tilgang til utdaning og opplæring. Vidaregåande opplæring må sjåast i eit livslangt læringsperspektiv. I eit slikt perspektiv må målgruppene for den vidaregåande opplæringa i fylket utvidast. Målgruppa vil ikkje berre vere dei som gjennom lov og forskrift er gitt rettar til vidaregåande opplæring, men også alle som har behov for den kompetansen den vidaregåande opplæringa i fylket til ei kvar tid kan tilby. Gjennomføring Det er eit politisk mål at så mange som mogleg gjennomfører ei 13-årig grunnopplæring. Ei heilskapleg grunnopplæring blir sett på både som ein viktig føresetnad for vegen vidare i yrke og utdanning, som grunnlag for sosial utjamning og som føresetnad for eit aktivt og meiningsfylt liv. Den svake gjennomføringa i vidaregåande opplæring er dokumentert gjennom ei rekkje forskingsresultat. Desse peikar både på systemiske og individuelle faktorar som påverkar handlingsmønsteret til elevar og lærlingar. Fleire av desse er knytte til tilhøve utanfor skulen/lærebedrifta sosial bakgrunn, bu - og familiesituasjon, etnisk bakgrunn og strukturelle tilhøve. Samanhengane mellom desse faktorane er sterke, og gir grunnlag for på eit tidleg tidspunkt å kunne seie noko om kven som kjem til å få problem med å fullføre vidaregåande opplæring. Vidaregåande opplæring i eit globalt perspektiv Innan store delar av verda og særleg innan EU/EØS-området, har det skjedd ei harmonisering av høgare utdanning. No er denne trenden komen til vidaregåande opplæring. Mellom anna gjennom dokumentasjonsreforma ECVET 1 i fagopplæringa. Dette saman med fri flyt av arbeidskraft og ei rivande utvikling innan dei fleste former for kommunikasjon, gjer temaet stadig meir relevant. Opne grenser får folk til å flytte heim. 1 ECVET - det europeiske systemet for opplæringspoeng i yrkesretta utdanning og opplæring (EU-kommisjonen, 2007). 7

9 God ressursutnytting Noreg nyttar forholdsvis meir ressursar på utdanning enn noko anna land. Sogn og Fjordane er heilt på topp når det gjeld kostnad per elev/lærling. Det er mange årsaker til dette, men ein må framleis arbeide bevisst og målretta med å få mest mogleg ut av dei samla ressursane i sektoren. Ein desentralisert tilbodsstruktur Skulestrukturen i Sogn og Fjordane, med 15 autonome einingar, inneber store utfordringar når det gjeld oppfylling av målsettinga om fleksibilitet i tilbodet og desentralisering av eit kvalitativt godt opplæringstilbod. Fordi einingane kvar for seg er sårbare, kan dette medføre utarming av delar av tilbodet. Det er difor viktig med eit forpliktande og strukturert samarbeid mellom skulane. Dette vil gi større tyngde til den vidare utviklinga av eit kvalitativt godt opplæringstilbod etter ein desentralisert modell. 2.3 Samarbeid som utviklingsstrategi kven er aktørane? Endringstakten i samfunnet blir stadig raskare. Dette medfører at læring i framtida vil bli sterkare knytt til endringar i arbeidsoppgåver og strukturar på arbeidsplassen. Det er difor viktig at elevar og lærlingar så tidleg som mogleg får erfaring med arbeidsplassen som læringsarena. I enkelte bransjar er det ei utfordring å legge til rette for fleire læreplassar. Dette er ei felles utfordring for arbeids- og næringslivet og vidaregåande opplæring. Som regional utviklingsaktør er det viktig at vidaregåande opplæring knyter kontaktar og opprettar samarbeid med aktuelle samfunnsaktørar også dei frivillige organisasjonane. Partnarskapsavtalar vil vere viktige verkty for å sikre kvaliteten på samarbeidet mellom vidaregåande opplæring og arbeids- og samfunnslivet. Med partnarskap er meint eit gjensidig, forpliktande samarbeid. Samarbeidspartane for ei best mogleg vidaregåande opplæring er: Elevar Lærlingar Føresette Tilsette i Sogn og Fjordane fylkeskommune Lærebedrifter Opplæringskontora Arbeidstakarorganisasjonane Arbeidsgjevarorganisasjonane Arbeids- og næringsliv Kommunar og regionråd Lokal statleg forvaltning Fagskulen i Sogn og Fjordane Universitet og høgskular Kulturliv Frivillige organisasjonar 2.4 Nokre nøkkeltal for Sogn og Fjordane per vidaregåande skular om lag 4400 elevplassar 249 grupper/klassar avtale om 470 læreplassar i bedrift totalt 1075 tilsette i sektoren, og av desse er om lag 800 i pedagogiske stillingar 8

10 3. Innhald og kvalitet ei god gjennomføring i vidaregåande opplæring Samfunnet har ansvaret for å sjå til at den like retten til utdanning blir reell Målet med opplæringa er å utvide barn, unge og vaksne sine evner til erkjenning og oppleving til innleving, utfalding og deltaking (Læreplanverket til Kunnskapsløftet) Ønskt situasjon for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane innan 2011: Alle elevar og lærlingar møter ei opplæring dei kan meistre og vekse på Alle elevar og lærlingar oppnår ein dokumentert og etterspurd kompetanse 3.1 Innleiing Det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering og utvikling er en viktig del av et større systemskifte. Forestillingen om at staten kan skape et likeverdig skoletilbud gjennom detaljregulering og styring erstattes med tillit til at den enkelte lærer, skoleleder og skoleeier selv har de beste forutsetningene for å vite hvordan god læring kan skapes og gjennomføres innen rammen av nasjonale mål Stm /04 Kultur for læring, s. 25. Kvalitet i opplæringa vil seie at planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeidet skjer i samsvar med: Behov, føresetnader og forventningar hos den enkelte elev, lærling og føresette Samfunnet sine krav og behov, slik det er uttrykt gjennom lover, forskrifter og avtaleverk Kunnskap om og innsikt i didaktikk. Det vil seie at opplæringa er organisert ut frå omsynet til den einskilde i ein heilskap basert på rammefaktorar, læreføresetnader, læringsmål, innhald, arbeidsmåtar og vurderingsformer. Skular og skuleeigarar har plikt til å følgje opp resultata av lokale og nasjonale vurderingar, jf i opplæringslova. Det overordna målet med eit nasjonalt system for kvalitetsvurdering (NKVS) er å medverke til kvalitetsutvikling på alle nivå i grunnopplæringa. Kvalitetsvurderingssystemet skal i tillegg: - medverke til ei open haldning i skulen og til innsyn og dialog om verksemda - gje opplæringssektoren informasjon som grunnlag for avgjerder, basert på dokumentert kunnskap om tilstanden, både lokalt og nasjonalt - leggje grunnlaget for lokalt vurderings- og utviklingsarbeid ved at skuleeigaren og skuleleiaren legg til rette for vurderingar og oppfølging av resultata Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet inneheld fleire element. Dei nasjonale prøvene er ein viktig del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Føremålet med prøvene er å kartleggje dei grunnleggjande ferdigheitene hos elevane, slik dei er omtala i læreplanane. Dei nasjonale prøvene skal primært gje informasjon om gruppe og steg til lærarane, skuleleiaren, kommunen og det regionale og nasjonale nivået, som grunnlag for forbetrings- og utviklingsarbeid. Resultata frå dei nasjonale prøvene er offentlege, men departementet legg ikkje til rette for rangering av skular. Kunnskapsløftet gir skuleeigar og den einskilde institusjon ei viktig rolle når det gjeld å definere innhald, metodar og val av verkemiddel for å realisere mål og intensjonar med reforma. Skulane og lærarane får ansvaret for og må gjere greie for kvaliteten på undervisninga og elevane sitt læringsutbyte. Den gode opplæringa set fokus på kvalitet og stimulerer til fagleg, personleg og sosial utvikling og meistring. Nasjonale styresmakter vil difor kontrollere korleis mandatet i det nasjonale 9

11 læreplanverket vert ivareteke og om elevane og lærlingane lærer det dei skal lære, gjennom eit nasjonalt kvalitetsvurderingssystem som statleg styringsverktøy. Systemet skal gje informasjon om læringsresultat, ressursar, trivsel og læringsmiljø. Kvalitetssystemet for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane skal til ei kvar tid spegle nasjonale føringar for føremålet med opplæringa. Fylkesdirektøren gjennomfører årleg ein styringsdialog med dei vidaregåande skulane og kvalitetsdialog med opplæringskontora. Møta tek utgangspunkt i Strategisk handlingsprogram og utviklingsplanane til skulane. Fylkestinget har vidare vedteke Balansert målstyring som kvalitetssystem i Sogn og Fjordane. Det er utarbeidd overordna og sektorvise målekart som skal leggjast til grunn for rapportering i heile den fylkeskommunale verksemda. Elev- og lærlingundersøkingane vert gjennomførde i samsvar med dei nasjonale føringane. Desse gir verdifull informasjon, som saman med styringsdialogen og målekartet gir eit godt grunnlag for å peike ut innsatsområde for kvalitetsarbeidet. Fylkesdirektøren for opplæring sette i 2003 ned eit utval for å utvikle eit kvalitetssystem i vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane. Følgjande er henta frå deira rapport: Kvaliteten på læringsarbeidet og grunnlaget for politiske vedtak kan betrast monaleg dersom dette er basert på systematisk og kompetent vurdering av data og sann kunnskap om kva som verkeleg finn stad i skulen og i lærebedrifta. I forsøk på å systematisere og klargjere arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet, er det i dag mange som skil mellom tre perspektiv: Strukturkvalitet Strukturkvalitet beskriv ytre føresetnader som regelverk og nasjonale læreplanar, ressursar til opplæring og leiing, lærarkompetanse, utstyr og fysiske rammer som bygningar og funksjonaliteten av desse. Prosesskvalitet Prosesskvalitet er eit mål på dei indre aktivitetane på lærestaden, sjølve arbeidet med planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa. Det dreier seg om t.d. korleis elevar, lærlingar og pedagogisk personale ser på arbeid sitt og samspelet mellom dei ulike aktørane og interessentane. Resultatkvalitet Resultatkvalitet er det ein vil oppnå med det pedagogiske arbeidet, det vil seie kva eleven/lærlingen har lært, og kva kompetanse ho/han har oppnådd. Opplæringslov og læreplanverk føreset at resultatkvaliteten omfattar det heilskaplege læringsutbytte. Sogn og Fjordane fylkeskommune er frå våren 2007 med i prosjektet Effektiviseringsnettverk kvalitetsutvikling i grunnopplæringa. Gjennom prosjektet vil Kunnskapsdepartementet og KS medverke til at arbeidet med nasjonal og lokal/regional kvalitetsvurdering vert samordna og vidareutvikla. Mål for prosjektet er å betre kvaliteten på den vidaregåande opplæringa med hovudvekt på gjennomføring. Måla skal nåast gjennom å utvikle/velje indikatorsett som omfattar både 10

12 ressursinnsats, læringsmiljø og læringsresultat, for slik å vise resultateffekten i den einskilde verksemda. Nettverksarbeid i prosjektperioden skal gi skular og skuleeigarar betre styringsverktøy og betre styringskompetanse for å oppnå forbetring. Regjeringa sette 2. juni 2006 ned eit utval, Bostadutvalet, med mandat til å analysere og vurdere dei ulike delane av gjeldande formålsparagraf i opplæringslova. Utvalet skulle legge særleg vekt på samfunnsutviklinga med auka internasjonalisering og mangfald, formuleringane knytte til det kristne verdigrunnlaget og endringane i opplæringssystemet. Utvalet leverte si innstilling , NOU 2007:6 Formål for framtida, med følgjande konsensusframlegg til nytt formål med opplæringa: Opplæringa i skole og lærebedrift skal opne dører mot verda og framtida og gi elevane historisk og kulturell innsikt. Ho skal byggje på respekt for menneskeverdet, på åndsfridom, nestekjærleik, likeverd og solidaritet, slik desse grunnleggjande verdiane kjem til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon, i ulike religionar og livssyn, og slik dei er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og haldningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane skal lære å tenkje kritisk, handle etisk og ta økologisk ansvar. Dei skal ha medansvar og høve til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane med tillit og krav, og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Skolen skal samarbeide med heimen. 3.2 Gjennomføring i vidaregåande opplæring Det er eit politisk mål at så mange som mogleg gjennomfører ei 13-årig grunnopplæring. Ei heilskapleg grunnopplæring blir sett på både som ein viktig føresetnad for vegen vidare i yrke og utdanning, som grunnlag for sosial utjamning og som føresetnad for eit aktivt og meiningsfylt liv. Den svake gjennomføringa i vidaregåande opplæring er dokumentert gjennom ei rekkje forskingsresultat. Desse peikar på systemiske og individuelle faktorar som påverkar handlingsmønsteret til elevar og lærlingar. Fleire av desse er knytte til tilhøve utanfor skulen/lærebedrifta sosial bakgrunn, bu - og familiesituasjon, etnisk bakgrunn og strukturelle tilhøve. Samanhengane mellom desse faktorane er sterke, og gir grunnlag for på eit tidleg tidspunkt å kunne seie noko om kven som kjem til å få problem med å fullføre vidaregåande opplæring. I tillegg veit ein at det store fråfallet har samanheng med tilhøve tidlegare i opplæringsløpet, mellom anna svake grunnleggjande ferdigheiter frå grunnskulen. Tiltak for å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring må difor også rettast mot grunnskulen. Kunnskapsdepartementet sette i januar 2006 ned ei arbeidsgruppe som skulle vurdere konkrete tiltak for å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring. Gruppa leverte sin rapport ( GIVO-rapporten ) i august 2006, oppsummert rundt seks hovudsatsingsområde: Vidareutvikling og formalisering av lærekandidatordninga Fleire og meir varierte opplæringsarenaer i skule og bedrift Satsing på karriererettleiing Styrking av kompetansen rundt eleven Innsats for fleirkulturell opplæring Tiltak retta mot vaksne Prosjektet Satsing mot fråfall vart sett i gang på bakgrunn av St. meld. nr. 6 ( ) Tiltaksplan mot fattigdom. Satsinga hadde tre konkrete målsettingar: Førebyggje og hindre fråfall Fange opp og rettleie ungdom tilbake til arbeid eller utdanning Vidareutvikle arbeidet med å betre statistikkgrunnlag og dokumentasjon på feltet. 11

13 Sluttrapporten Intet menneske er en øy (SINTEF februar 2007) viser at den viktigaste suksessfaktoren i arbeidet for å redusere fråfall er heilskapstenking, samspel, systematikk og forankring på ulike nivå. Fokuset må rettast både mot læringsmiljø og sosialt miljø. Tilpassa opplæring og meistring er sentrale stikkord. Kontaktlæraren er den viktigaste faktoren i høve tidleg inngrep. For å motivere til opplæring og motverke fråfall viser rapporten at det og er viktig å auke innsatsen som gjeld samarbeid mellom skulen og foreldra og mellom utdanningsnivåa. Det har avgjerande betydning at foreldresamarbeidet også held fram inn i vidaregåande opplæring, fram til elevane er 18 år. Kunnskapsdepartementet har difor foreslått å endre 11-9 i opplæringslova slik at mandatet til Foreldreutvalet for grunnskulen (FUG) vert utvida til også å gjelde første året i vidaregåande opplæring. Bakgrunnen er at det er dokumentert at mange elevar opplever overgangen til vidaregåande opplæring som dramatisk, og at foreldra si involvering på dette tidspunktet har stor betydning for elevane si vidare utvikling, både sosialt og fagleg. FUG vil kunne gje foreldre informasjon og rettleiing i høve det å vere ressurspersonar på mange område. Eleven Skulen Heimen Kjelde: Education centre, University of Strathclyde Forsking syner at val, læring og fråfall i vidaregåande opplæring har stor samanheng med karakterane frå grunnskulen, då desse speglar manglande grunnleggjande ferdigheiter og svak læring. Stort fråvær, låg motivasjon og svake karakterar er rimeleg sikre indikatorar på framtidig fråfall. Innsatsen mot fråfall på vidaregåande nivå må difor og setjast inn på lågare nivå. For Sogn og Fjordane var det skuleåret 2005/2006 eit registret fråfall på dei vidaregåande skulane på 182 elevar. Dette utgjer 3,5% av elevmassen. Landsgjennomsnittet er på 4,5%. Elevane som har avbrote opplæringa i Sogn og Fjordane oppgjev som hovudårsaker at dei var skuleleie, at dei har valt feil studieretning/utdanningsprogram eller at det skuldast personlege årsaker. Mange oppgjev ikkje årsak til at dei har avbrote opplæringa. For lærlingane er tala litt annleis. 40 lærekontraktar vart heva i 2006 (av totalt 807 løpande lærekontraktar). Dette utgjer nesten 5%. Årsakene til hevingane er oftast oppgitt til feilval, flytting og personlege årsaker. 12

14 I Stortingsmelding 16 ( ) Og ingen sto igjen (kap. 1.2) finn vi følgjande modell for læringsfremjande og hemmande faktorar: Følgjande 9 innsatsområde må ha eit tydeleg fokus dersom ein skal nå ønskt situasjon på områda innhald og kvalitet i vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane innan 2011: Likeverdig og inkluderande opplæring fellesskap og tilpassing Læringsmiljø/læringsutbyte Heilskap og samanheng i grunnopplæringa Karriererettleiing Elev- og lærlingmedverknad Fleirkulturell opplæring Folkehelse- og førebyggingsområdet Biblioteket - kunnskapskjelde og møteplass Digital kompetanse 13

15 3.2.1 Likeverdig og inkluderande opplæring fellesskap og tilpassing Delmål Alle elevar og lærlingar har like moglegheiter til å utvikle evnene sine, individuelt og i samarbeid med andre Opplæringa stimulerer elevar og lærlingar til å utvikle eigne læringsstrategiar og evne til kritisk tenking Skulane legg til rette for systematisk tilgang til og bruk av ulike læringsarenaer (tekstdel) Skuleåret får 328 elevar i vidaregåande skule i Sogn og Fjordane spesialundervisning etter enkeltvedtak. Dette utgjer om lag 9% av den totale elevmassen i fylket, medan landssnittet er på om lag 6%. I tillegg har 320 elevar behov for ekstra tilrettelegging ut over dei differensieringstiltaka skulane rår over innanfor ordinære rammer. Ei likeverdig, inkluderande og tilpassa opplæring er eit nasjonalt mål og eit overordna prinsipp som skal dekkje alle sider i opplæringa, og som inneber at alle tek del i fellesskapen på ein likeverdig måte, både fagleg, sosialt og kulturelt. Dette krev tilrettelegging for mangfaldet. Alle skal ha dei same moglegheitene for læring, meistring og utvikling, uavhengig av evner, føresetnader, alder, kjønn, hudfarge og sosial bakgrunn. Likeverdig opplæring må difor forståast både på systemnivå, med utgangspunkt i lov, forskrift og læreplanar, og på individnivå for ei opplæring tilpassa den einskilde. Opplæringa skal gjerast tilgjengeleg for alle, både med omsyn til bygningar, læremateriell, metodar og organisering slik at ein får eit godt læringsmiljø for alle. Dette er berre mogleg gjennom ein inkluderande fellesskap med deltaking og engasjement frå dei som mottek opplæringa, føresette, lærarar, instruktørar, skuleleiarar, skuleeigarar og hjelpeapparat. For å sikre likeverdig opplæring for alle krevst det difor forskjellsbehandling, ikkje lik behandling. Inkludering krev fokus på fellesskapen med kunnskap om konsekvensane for den einskilde. Tilpassa opplæring er ikkje noko mål i seg sjølv, men eit prinsipp og eit verkemiddel i realiseringa av dei overordna måla for opplæringa. Kjernen i tilpassa opplæring finn ein i spennet mellom framtidig måloppnåing og evner og læreføresetnader. Kvaliteten på tilpassa opplæring ligg difor i om krava og forventningane til eleven/lærlingen i utføring av arbeidsoppgåver er realistiske i høve til evner og føresetnader. Tilpassa opplæring tek i vare variasjonane i elev- og lærlinggruppa. Ei inkluderande opplæring krev og at dei med behov for spesiell tilrettelegging skal høyre til ein inkluderande fellesskap og møte utfordringar tilpassa evner og føresetnader. Skuleeigar, skuleleiing og personalet pliktar å gje ei god og forsvarleg opplæring ut frå den einskilde sine evner og føresetnader. (Opplæringslova, 1-2) Dette inneber val av metodar, lærestoff og organisering som sikrar at den einskilde utviklar grunnleggjande ferdigheiter og når kompetansemåla som er sette. Opplæringslova legg til grunn at tilpassa opplæring skal gå føre seg innanfor fellesskapen i klassar eller grupper, og i det omfang som læraren er praktisk i stand til med dei rammene som er stilte til rådvelde. Opplæringssituasjonen må leggjast til rette på både individ- og gruppenivå, men betyr ikkje slik at opplæringa vert individualisert. For å få til ei best mogleg tilpassa opplæring er det ein føresetnad at den samla utgreiingskapasiteten i sektoren, inkludert pedagogisk-psykologisk teneste (PPT), blir brukt mest mogleg målretta. Forsking syner at god kvalitet på den ordinære opplæringa reduserer behovet for spesialpedagogiske tiltak. PPT må difor i sterkare grad medverke til å heve kvaliteten på den ordinære opplæringa gjennom systemretta arbeid mot skule og lærebedrift. Stortingsmelding 16 tek til orde for større fleksibilitet i sakshandsamingsreglane i opplæringslova som er knytte til sakkunnige utgreiingar og einskildvedtak, for slik å medverke til at tenesta kan jobbe meir systemretta og medverke til tidleg innsats i høve utsette elevar. Dette vil og vere eit bidrag til sosial utjamning. 14

16 Kunnskapsdepartementet har sendt på høyring eit framlegg om at kap 5 i opplæringslova om spesialundervisning vert gjort om til eit kapittel som omfattar både ordinær tilpassa opplæring og spesialundervisning. Departementet foreslår også ei justering i 5-3, slik at sakkunnig vurdering som grunnlag for einskildvedtak berre skal innhentast når det er naudsynt for at saka skal verte tilstrekkeleg opplyst. I tillegg vert det foreslått at det må innhentast sakkunnig vurdering der eleven eller føresette ber om det. I praksis betyr dette framlegget at den einskilde skule, på bakgrunn av erfaring og dialog med elev og føresette, kan gjere einskildvedtak utan grunnlag i sakkunnig vurdering. Etter departementet si vurdering vil dette framlegget kunne føre til at frigjorde ressursar i PP-tenesta kan omdisponerast til andre oppgåver, t.d. meir systemretta arbeid. Pedagogisk-psykologisk teneste er ein sentral aktør i utviklinga av oppvekst- og læringstilbodet til barn og unge. I opplæringslova står følgjande: 5-6. Pedagogisk-psykologisk teneste Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Den pedagogiskpsykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med fylkeskommunen. Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. Departementet kan gi forskrifter om dei andre oppgåvene til tenesta. Tilpassa opplæring krev fokus på den einskilde med kunnskap om konsekvensane for fellesskapen Kjenneteikn på ein læringskultur for tilpassa opplæring (Lars Erling Dale/Jarl Inge Wærness 2003) Målet er å utvikle en tilpasset opplæring som medfører at elevene blir integrert i skolefaglige læreprosesser. Vi mener at læringskulturen på en skole som realiserer en slik form for tilpasset opplæring kan knyttes til åtte kjennetegn: Det første kjennetegnet er at elevene lærer å sette kortsiktige, realistiske, men personlige mål. Det andre kjennetegnet er at skolen legger til rette for at valg av arbeidsplaner, oppgaver, tempo og arbeidsmåter gir den enkelte eleven optimale utfordringer. De valgene som tas, må ses i lys av det tredje kjennetegnet, nemlig at valgene skal bidra til individuell mestring og forbedring. For at eleven skal utvikle et personlig forhold til sin egen læring, trenger eleven å øve på og øke sin medvirkning i planlegging, gjennomføring og vurdering av egen opplæring, som er det fjerde kjennetegnet. Det å øve på og øke elevens medvirkning i opplæringen innebærer at skolen må legge til rette for at elevene utvikler effektive læringsstrategier, som er det femte kjennetegnet. Effektive læringsstrategier øker elevenes muligheter for selv å se vansker som de møter i skolearbeidet. Selv om en skole arbeider maksimalt med å tilpasse opplæringen, vil og skal eleven i øyeblikk erfare nederlag. Det sjette kjennetegnet er at elevene ikke gir opp, men bearbeider vanskene. Dersom en slik måte å tenke tilpasset opplæring på skal realiseres, kreves det at elevene har muligheter til å se at de forbedrer seg. Dette er det sjuende kjennetegnet. Det åttende kjennetegnet er mer overordnet og først og fremst skoleeiers ansvar. Vurderingssystemet må gjøre det mulig for eleven å se sin egen kompetanseutvikling. Det må derfor utvikles et vurderingssystem som primært fokuserer på kompetansemål og elevens mestring. Prosjektet Differensiering og tilpasning i grunnopplæringen ( ) konkluderte med sju grunnleggjande kategoriar for tilpassa opplæringsløp: læreføresetnader og evner hos elevane læreplanmål og arbeidsplanar nivå og tempo organisering av skuledagen læringsarenaer og læremiddel arbeidsmåtar og metodar vurdering 15

17 Kunnskapsløftet prioriterer kompetanseutviklingstiltak for å utvikle skulen og lærebedrifta si evne til å gje den enkelte elev og lærling tilpassa opplæring innanfor ramma av fellesskapen. Kommunenes Sentralforbund i Sogn og Fjordane har sett i gang eit prosjekt Tilpassa opplæring for alle for perioden Prosjektet skal sjå på heile spekteret innanfor tilpassa opplæring, men ha hovudfokus på forholdet mellom tilpassa opplæring og spesialundervisning etter enkeltvedtak. Ein føresetnad for å realisere prinsippet om differensiert og tilpassa opplæring i Kunnskapsløftet er tilgangen til ulike og varierte læringsarenaer. Biblioteket er eit døme på ein slik arena. Over halvparten av ungdomskullet i dag byrjar på eit yrkesfagleg løp, men for mange får ikkje læreplass. Hovudårsaka er at det er eit misforhold mellom elevane sine ynske og det faktiske tilbodet om læreplassar. Elevar som ikkje får læreplass og må ta bedriftsdelen av opplæringa i skule har lågare gjennomføringsgrad og større vanskar med å kome inn på arbeidsmarknaden enn andre. Ei lovendring i 2000 opna for at også dei som ynskjer lågare kompetanse enn fag-/sveineprøve kan ha læretid i bedrift lærekandidatordninga: 4-1. Kven som er lærling og lærekandidat Lærekandidat er etter denne lova den som har skrive ein opplæringskontrakt med sikte på ei mindre omfattande prøve enn fag- eller sveineprøve. Frå hausten 2007 er det sett i gang eit forsøk med utvikling av praksisbrev i tre fag i Oslo, Rogaland og Vestfold. Prosjektet har som mål å utvikle ei toårig yrkesfagleg opplæring med vekt på praktisk opplæring som gir kompetanse på lågare nivå. Tilbodet skal vere særleg retta mot dei som etter avslutta grunnskule ynskjer ei meir praktisk opplæring. Opplæringa skjer med utgangspunkt i gjeldande læreplanar. Kandidatane får eit Praksisbrev som avsluttande dokumentasjon. Det skal vere mogleg å byggje vidare på denne kompetansen fram til fagbrev. Det er eit uttrykt politisk mål å få større samsvar mellom kompetansebehova i næringslivet og opplæringa som blir gitt i skulen. Programfag til val og prosjekt til fordjuping kan vere eigna for både å auke kunnskapen om næringslivet og knyte direkte kontaktar mot bedrifter. Ungdomsbedrifter og entreprenørskapssatsinga er andre nyttige verkemiddel. Ei styrking av karriererettleiinga i skulen er og viktig for å betre samsvar mellom tilbod og etterspurnad etter læreplassar. GIVO-rapporten peikar også på at samarbeid mellom faglærarar i skulen og instruktørar i bedrift kan medverke til at opplæringa i større grad vert opplevd som eit samanhengande løp. Skolering og oppfølging av instruktørar har vist seg å vere eit gode verkemiddel for å styrke bedriftene sin vilje og evne til å tilby læreplassar. Eit godt samspel mellom skule og lokalsamfunn vil og kunne medverke til å gjere læringsarbeidet levande, gjennom praktiske oppgåver som eksemplifiserer, konkretiserer og utfyller læreplanane. Gjennomføringsstrategiar Leggje til rette for tydelegare fokus på PP-tenesta sitt ansvar for systemretta arbeid Etablere forpliktande arenaer for samarbeid mellom skule og bedrift Tilby kunnskapsbasert og målretta kompetanseheving for leiing, lærarar og instruktørar 16

18 3.2.2 Læringsmiljø, læringsutbyte og læringstrykk Delmål Skular og lærebedrifter kjenner elevane og lærlingane og møter dei med tydelege forventningar Elevar og lærlingar har eit fysisk og psykososialt arbeids- og læringsmiljø som fremjar helse, trivsel og læring Elevar er tilstrekkeleg budde til lærlingperioden Tom Tiller nyttar denne definisjonen på læring i kap 11 i boka Læringsplakaten Skolens samfunnskontrakt: Mulighetene for at god læring skal finne sted er gode når den som er i en læringssituasjon opplever at man deltar aktivt, at det man lærer om er nyttig i livet her, og at møtet med den nye læringssituasjonen gir mening. Stortingsmelding 30 (2003/2004) Kultur for læring peikar på tre sentrale føresetnader som må vere til stades for at skular og lærebedrifter skal kunne gje elevar og lærlingar god opplæring i eit stadig meir kunnskapskrevjande og mangfaldig samfunn: kompetanse kvalitetssystem kultur for kontinuerleg læring De gode eksemplene - ein dansk studie frå viser at kunnskapsbasert styring, leiing og pedagogisk praksis har stor påverknad på læringsutbytet. Analysens vigtigste budskaber: God skolepraksis er et kompliceret samspil af mange forskellige enkeltfaktorer. På de højt-præsterende skoler er der en tendens mere effektive ledere, som tager fat på problemer på skolen, går ud i klasserne, har formuleret retningslinjer for udarbejdelse af virksomhedsplaner og årsplaner med en høj grad af medarbejderinddragelse. De højtpræsterende skoler er kendetegnet ved et klart værdigrundlag. Der er en tendens til, at faglige kundskaber og færdigheder vægtes højt på højtpræsterende skoler både af ledere, lærere og elever. Skolen tilkendegiver tydeligt sine faglige ambitioner på elevernes vegne. På højtpræsterende skoler er der i særlig grad intensiv undervisning på 7. klassetrin i form af særlige undervisningsforløb og kurser i dansk og matematik med hyppige evalueringer af elevpræstationer. God praksis, forstået som at alle elever opnår et godt fagligt niveau, kræver, at der lægges vægt på, at de fagligt svage elever ikke udskilles fra fælles faglige aktiviteter. Uddannelsesstyrelsens temahæfte nr I arbeidet med kvalitetsutvikling i grunnopplæringa er det som tidlegare nemnt viktig å vere merksam på både læringsfremjande og hemmande faktorar. Forklaringane på manglande læring er mange og samansette. Lærande organisasjonar krev fleksibel organisering der det blir lagt til rette for å utnytte den einskilde lærar sin særskilde kompetanse og personlege eigenskapar. Det er ikkje mogleg å dokumentere isolerte effektar av undervisningsmåtar og arbeidsformer. Mykje tyder på at undervisningsmetodar verken er gode eller dårlege i seg sjølv, og at kvaliteten på dei er avhengig av korleis læraren meistrar/brukar dei, kva innhaldet er og kva preferansar elevane har. Det mest grunnleggjande for ein lærar er å vite kva som skal til for at det skjer læring, uavhengig av val av arbeidsmetode. Då er tilhøve som motivasjon, systematikk, struktur og orden, gode presentasjonar, repetisjon og oppsummering, utveksling av meining og synspunkt, oppfølging og kontroll og aktive og engasjerte lærarar viktige (Haug/Bachmann 2006). 17

19 Gjennomføringsstrategiar Legge til rette for eit høgt læringstrykk gjennom at lærarar og instruktørar etterspør og stiller krav til læring og kunnskapsutvikling hjå den enkelte elev og lærling Tilby kunnskapsbasert og målretta kompetanseheving for leiing, lærarar og instruktørar Sikre formalisert og forpliktande oppfølging av arbeids- og læringsmiljøet i skule og bedrift Heilskap og samanheng i grunnopplæringa Delmål Elevar og lærlingar møter ei heilskapleg og samanhengande grunnopplæring Det er etablert nettverk og rutinar for kommunikasjon og samhandling mellom nivåa i grunnopplæringa For å auke kvaliteten på læringsutbytet og gje meir heilskap, betre flyt og smidigare overgangar gjennom grunnopplæringa må både innhaldsmessige, organisatoriske og administrative føringar leggjast til grunn. Sjølv om det er frivillig å søkje om inntak til vidaregåande opplæring er det likevel eit politisk mål at så mange som mogleg held fram med opplæring etter grunnskulen. Soria Moria-erklæringa i 2005 seier mellom anna følgjande: ser grunnskole og videregående opplæring som en helhetlig grunnopplæring som skal sikre alle barn og unge de beste muligheter for veien videre i yrke og utdanning. Det å fullføre vidaregåande opplæring er sett på som viktig for å fremje sosial utjamning. Overgangane mellom grunnskulen og vidaregåande skule og mellom vidaregåande skule og bedrift må difor ha eit særskilt og langsiktig fokus i planlegging og gjennomføring av opplæringa. Av strukturelle innsatsområde er programfag til val (PTV) er eit nytt obligatorisk fag på ungdomstrinnet i grunnskulen. Faget skal vere med på å sikre ei tilpassa opplæring og eit betre læringsutbyte ved auka fleksibilitet, smidigare overgangar og eit meir heilskapleg 13-årig løp. Føremålet er å sjå grunnskule- og vidaregåande opplæring som ein samla heilskap i større grad enn tidlegare. Faget vil ha ein sentral plass i karriererettleiinga og i arbeid med å gi elevane eit godt grunnlag for å ta motiverte og medvitne utdanningsval. Programfag til val gir også nye moglegheiter ved at elevar kan ta fag i vidaregåande opplæring medan dei er elevar på ungdomstrinnet. Opplæringa i faget føreset eit tett samarbeid mellom grunnskule, vidaregåande opplæring og arbeidslivet. Føremål og retningsliner for faget gjeld førebels til og med skuleåret Fram til faget blir obligatorisk vil det føregå ei frivillig utprøving. Prosjekt til fordjuping (PTF) er eit nytt tilbod i vidaregåande skule. Føremålet med prosjekt til fordjuping er å gi eleven moglegheit til å prøve ut enkelte eller fleire sider av aktuelle lærefag innanfor relevante utdanningsprogram. Det skal utarbeidast lokale læreplanar med utgangspunkt i dei nasjonale kompetansemåla, og elevane skal få erfaring med innhald og oppgåver som karakteriserer dei ulike yrka innanfor utdanningsprogramma. Det er gitt stor grad av fridom til det lokale læreplanarbeidet. Føremålet er at elevar og lærlingar skal få ei opplæring som i størst mogleg grad er tilpassa føresetnadene og behova deira. Skulen og lærebedrifta skal kunne nytte lokalsamfunnet og eigne sterke sider som kjelde til å skape god og meiningsfull opplæring. Det lokale læreplanarbeidet definerer bl.a. korleis opplæringa skal organiserast og kva arbeidsmåtar som skal brukast. 18

20 Vidare skal lokalt læreplanarbeid medverke til å reflektere over eigen pedagogisk praksis og leggje grunnlaget for eit kontinuerleg utviklingsarbeid. Lokalt læreplanarbeid inneber å Skape heilskap i opplæringa for elevar og lærlingar gjennom å gjere progresjon og samanhengar tydelege Konkretisere eit innhald i faga som bidreg til å nå fastsette kompetansemål Konkretisere verkemiddel for læring Leggje til rette for tilpassa opplæring og individuelle læringsløp Utarbeide grunnlag for vurdering av læring Etablere grunnlag for samspel og samarbeid mellom nivåa i grunnopplæringa For fag som er gjennomgåande for grunnskule og vidaregåande opplæring er det utvikla læreplanar som gjeld heile opplæringsløpet. Desse skal medverke til å sikre samanheng, heilskap og progresjon i opplæringa. Gjennomføringsstrategiar Forplikte alle aktørar til ei samordna og målretta planlegging av heile grunnopplæringa Tilby kunnskapsbasert og målretta kompetanseheving for leiing, lærarar og instruktørar Leggje til rette for at moglegheitene som ligg i programfag til val og prosjekt til fordjuping vert tekne i bruk Karriererettleiing og rådgjevingstenesta Delmål Elevar og lærlingar har kunnskap om, og er godt budde på, neste nivå i opplæringa/utdanninga Elevar og lærlingar har mål for eiga utdanning og yrkeskarriere Elevar og lærlingar kjenner moglegheitene for å skape næringsverksemd og arbeidsplassar Etter opplæringslova har elevar rett til naudsynt rådgjeving om utdanning, yrkestilbod og sosiale spørsmål. Det er skuleeigar som har ansvaret for at elevane får oppfylt denne retten. Opplæringslova seier dette om rådgjevingstenesta: 9-2. Rådgiving og skolebibliotek Elevane har rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval og om sosiale spørsmål. Departementet gir nærmare forskrifter. Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek. Departementet kan gi nærmare forskrifter. I Forskrift til opplæringslova står: Sosialpedagogisk rådgiving Den enkelte eleven har rett til å få nødvendig rådgiving, oppfølging og hjelp med å finne seg til rette under opplæringa, ved spesielle faglege vanskar under opplæringa, og ved personlege og sosiale vanskar som har noko å seie for opplæringa Utdannings- og yrkesrådgiving Den enkelte eleven har rett til å få rådgiving om utdannings- og yrkesval. Ved overgangen frå grunnskole til vidaregåande opplæring skal det leggjast særleg vekt på rådgiving om kva dei ulike studieretningane fører fram til. Den enkelte eleven skal få informasjon om utdanning, yrke og arbeidsmarknad. Dette omfattar mellom anna informasjon om: - grunntrekka ved utdanningsvegane i Noreg og andre land - yrke og arbeidsmarknad lokalt, nasjonalt og internasjonalt - ulike inntaksvilkår, søknadsfristar, lånevilkår, finansieringsordningar. 19

21 22-3. Ansvar Skoleeigaren er ansvarleg for å oppfylle rettane etter 22-1 og Rådgjevingstenesta skal leggje til rette for eit sikrast mogleg utdannings- og yrkesval, og slik medverke til at færre elevar avbryt opplæringa si. Fokuset på kva som påverkar utdannings- og yrkesvala til ungdommar har vorte sterkare dei siste åra, både nasjonalt og internasjonalt. Karriererettleiing vert stadig peika på som eit viktig tiltak mot arbeidsløyse. Ulike studiar viser at god rettleiing hindrar feilval og avbrot og gir betre effektivitet i utdanningssystemet gjennom at fleire fullfører opplæringa si på normert tid. Kunnskapsløftet legg og til rette for å gjere betre val gjennom programfag til val og prosjekt til fordjuping. Informasjonen og rådgjeving må leggjast opp slik at eleven gradvis kan utvikle kunnskap, sjølvinnsikt og evne til sjølv å kunne ta avgjerd om vidare opplæring og framtidig yrke. Prosjektet Satsing mot fråfall vart sett i gang på bakgrunn av St. meld. nr. 6 ( ) Tiltaksplan mot fattigdom, punkt Tiltak for barn og unge - Økt innsats for å hindre at ungdom faller ut av videregående opplæring. Satsinga hadde tre konkrete målsettingar: Førebyggje og hindre fråfall Fange opp og rettleie ungdom tilbake til arbeid eller utdanning Vidareutvikle arbeidet med å betre statistikkgrunnlag og dokumentasjon på feltet. Evalueringa av prosjektet viser at auka medvit rundt fråfallsproblematikk kombinert med konkrete tiltak reduserer fråfall i vidaregåande opplæring. Sluttrapporten Intet menneske er en øy (SINTEF februar 2007) viser at den viktigaste suksessfaktoren i arbeidet for å redusere fråfall er heilskapstenking. Langsiktig og målretta arbeid på mange frontar samstundes er det som gir resultat. Arbeidet må vere prega av klare ansvarslinjer og planar. Tiltak må rettast både mot læringsmiljø og sosialt miljø. Tilpassa opplæring og meistring er sentrale stikkord. Kontaktlæraren er den viktigaste faktoren i høve tidleg inngrep. Det må difor rettast merksemd mot bevisstgjering, rolleavklaring for desse funksjonane. I rapporten vert rett val av fag trekt fram som viktig for å redusere fråfall. Blant tiltaka som verka til å ha god effekt kan nemnast styrkt utdannings- og yrkesrettleiing, meir involvering av foreldre/føresette, kompetanseutvikling hos rådgjevarar, kontaktlærarar og NAVtilsette, informasjonsutveksling og samarbeid om utsette elevar i overgangen til vidaregåande skule, fokus på ein god skulestart, planlagde alternative opplæringsløp som fører til kompetanse på lågare nivå enn fullt fag-/sveinebrev, alternative opplæringsarenaer og rask oppfølging ved fråvær. Læringssenteret (no Utdanningsdirektoratet) trekte på bakgrunn av evalueringa av prosjektet Delt rådgjevingsteneste (2002/2003) konklusjonen at ei deling av rådgjevingstenesta ville føre til kvalitetsheving, både for utdannings- og yrkesrettleiingsdelen og den sosialpedagogiske delen. Tilrådinga til departementet var oppsummert i følgjande 5 framlegg: 1. Rådgjevingstenesta vert delt i ein sosialpedagogisk del og ein utdannings- og yrkesrådgjevingsdel 2. Basislærar får ansvaret for den sosialpedagogiske rådgjevinga i samarbeid med rådgjevar 3. Det skal utarbeidast framlegg til kompetansekrav til rådgjevarar og kvalitetskrav til tenestene 4. Tidsressursen til utdannings- og yrkesrådgjeving må prioriterast og synleggjerast lokalt 5. Fylkeskommunen får eit overordna og fagleg ansvar for å koordinere karriererettleiingsarbeidet i grunnopplæringa lokalt St. m 16 (2006/2007) og ingen sto igjen - Tidlig innsats for livslang læring tok igjen opp behovet for ei deling av rådgjevingstenesta. I Kap Bedre gjennomføring i videregående opplæring vert det understreka at det høge talet på elevar som avbryt vidaregåande opplæring har samanheng med tilhøve tidlegare i opplæringsløpet. Forsking viser at dei fleste av dei som ikkje gjennomfører vidaregåande opplæring går ut av grunnskulen utan å ha tileigna seg nok kunnskapar og ferdigheiter. Tiltak for å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring må difor og rettast mot grunnskulen. 20