Geotekn ikk. Fv.762Fagerheimskole- Vibe Grunnundersøkelser Geotekniskevurderinger. Ressursavdelingen. Nr

Transkript

1 Regionmidt Ressursavdelingen Berg-og geoteknikkseksjonen Geotekn ikk Fv.762Fagerheimskole- Vibe Grunnundersøkelser Geotekniskevurderinger Fv.762HP02 km 2,69-Hp02 km 4,01,Steinkjerkommune Ressursavdelingen Nr m trö rs e d e C il m E

2 Geoteknisk rapport nr GEOTEKNISK KATEGORI/KONSEKVENS-/PÅLITELIGHETSKLASSE Geoteknisk kategori Konsekvens-/ pålitelighetsklasse Konsekvensklasse Geoteknisk kategori 1 CC1/RC1 CC1 Geoteknisk kategori 2 CC2/RC2 CC2 Geoteknisk kategori 3 CC3/RC3 ev RC4 CC3 Beskrivelse Iiten konsekvens i form av tap av menneskeliv, og små eller uvesentlige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Middels stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, betydelige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, eller svært store økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Geoteknisk prosjekterende Oppdragsgiver Kategori/konsekvensklasse er fastsatt av Enhet/navn Signatur Dato Berg- og geoteknikkseksjonen v/ Emil Cederstrøm Plan- og prosjekteringsseksjonen v/ Egbert Holtrop Digitalt signert av emil.cederstrom@vegvesen.no DN: cn=emil.cederstrom@vegvesen.no Dato: :59:40 +02'00' Kommentarer til valg av geoteknisk kategori/konsekvensklasse/pålitelighetsklasse De planlagte tiltakene er vurdert som moderate, men må utføres i riktig rekkefølge for at stabiliteten ivaretas. Det er spredt bebyggelse i området. Det er ikke funnet kvikkleire i grunnundersøkelsene, derfor er Geoteknisk kategori 2 valgt. PROSJEKTERINGSKONTROLL Grunnleggende kontroll (B) Kollegakontroll (N) Utvidet kollegakontroll (U) Uavhengig kontroll (U) Enhet/Navn Signatur Dato Berg- og geoteknikkseksjonen v/ Emil Cederstrøm Berg- og geoteknikkseksjonen v/ Kjell Eriksen Digitalt signert av emil.cederstrom@vegvesen.no DN: cn=emil.cederstrom@vegvesen.no Dato: :59:28 +02'00' Digitalt signert av kjell_eriksen@veg kjell_eriksen@vegvesen.no DN: cn=kjell_eriksen@vegvesen.no vesen.no Dato: :58:05 +02'00' Kontrollform Prosjektering Utførelse Kontrollklasse Grunnleggende utvidet systematisk Uavh. eller Intern Kollegakontroll Basis Uavhengig kontroll kontroll kontroll kontroll kontroll B (begrenset) kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves ikke kreves ikke N (normal) kreves kreves kreves ikke kreves kreves kreves ikke U (utvidet) kreves kreves kreves kreves kreves kreves Region midt - Ressursavdelingen - Berg- og geoteknikkseksjonen Side 2

3 Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Oppdragsrapport Nr. Nr Labsysnr Geoteknikk Fv.762Fagerheimskole-Vibe Grunnundersøkelser Geotekniskevurderinger Postadr. Telefon Postboks MOLDE (+47915)02030 Fv.762Fagerheimskole-Vibe Grunnundersøkelser Geotekniskevurderinger UTM-sone Euref89Ø-N Oppdragsgiver: Vegavdelingi Nord Trøndelag 18 Antall sider: Kommune nr. Kommune 1702 Steinkjerkommune Oppdragsnummer Vd-1265B Dato: Utarbeidet av (navn, sign.) EmilCederstrøm Seksjonsleder (navn, sign.) PerOlav Berg Antall vedlegg: 6 Antall tegninger: 33 Kontrollert Sammendrag Påoppdrag fra Vegavdelingi Nord Trøndelaghar Berg- og geoteknikkseksjonen i Region midt utført grunnundersøkelserog foreta geotekniske vurderinger for reguleringsplan for gang/sykkelveg langs fv.762ved Fagerheimskole Vibe. I henhold til Eurocode 7og ut fra en vurdering av skadekonsekvensog vanskelighetsgrader geoteknisk prosjektklassesa til klasse2. Grunnforholdeneer preget av elveavsetningeri dalen langs Ogna. Her er det silt, siltig leire og leire med mektighet mellom 3-15 m. Langs nesten hele planstrekningen er det en randmoreneryggmed meget fastemasser.i svingen ved ca. pro l 3300 er berg i dagen. Grunnundersøkelseneviser at en har bløt og fast leire av varierendemektighet i området. Planområdeter innenfor to kvikkleiresonerifølge kvikkleirekartet,men det er ikke funnet kvikkleire i grunnundersøkelsene. Stabilitetenpå skråningen i svingen ved pro l 2850 er i dag m=1,2,for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet er det planlagt avlastning og en skjæring med 1:3her. G/S-vegensveglinje er hevet ca. 1mfrapro l fra fylkesvegensnivå for å ikke fjerne for myemasseri foten på skråningen. Det er planlagt bergskjæring i svingen ved ca. pro l Det vil bli skjæring med helning 1:1,5på nedre del og 1:7på øvredel fra pro l Vedavslutningen på prosjektet, Vibeskorsen,er det en bekkedal som G/S-vegenskal gå på fylling langs. De e medførerat bekken enten må legges i rør eller et ny bekkeløp må lages. De e er fra pro l Emneord Stabilitet

4 Geoteknisk rapport nr / Vd-1265B INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 VEDLEGGSOVERSIKT INNLEDNING/ORIENTERING TIDLIGERE UNDERSØKELSER MARK- OG LABORATORIEUNDERSØKELSER GRUNN- OG FUNDAMENTERINGSFORHOLD Geoteknisk kategori Område nr. 1 HP02 km 2,69-HP02 km 3, Grunnforhold Valg av geotekniske parametere Stabilitetsforhold Område nr. 2 HP02 km 3,075-HP02km 3, Grunnforhold Valg av geotekniske parametere Stabilitetsforhold Ingeniørgeologi Berggrunnsgeologi Stabilitetsforhold Område nr. 3 HP02 km 3,45-HP02km 3, Grunnforhold Valg av geotekniske parametere Stabilitetsforhold Område nr. 4 HP02 km 3,8-HP02km 4, Grunnforhold Valg av geotekniske parametere Stabilitetsforhold, VIDERE ARBEIDER HMS - FORHOLD REFERANSER Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 3 av 18

5 Geoteknisk rapport nr / Vd-1265B VEDLEGGSOVERSIKT Bilag 1A: Tegningsforklaring (for geotekniske kart og profiler) Bilag 2: Oversiktskart målestokk 1:50000 Bilag 3: Borpunktoversikt Bilag 4: Resultater fra rutineundersøkelser Bilag 5: Utsnitt fra kvikkleirekart Bilag 6: Utsnitt Kvartærgeologisk kart Bilag 7: Beregninger profil 2850 udrenert ADP-analyse Målestokk Tegn. V01: Plankart 01 1:1 000 V02: Plankart 02 1:1 000 Veglinje :1 000 V03: Tverrprofil, profil :200 V04: Tverrprofil, profil :200 V05: Tverrprofil, profil :200 V06: Tverrprofil, profil :200 V07: Tverrprofil, profil :200 V08: Tverrprofil, profil :200 V09: Tverrprofil, profil :200 V10: Tverrprofil, profil :200 V11: Tverrprofil, profil :200 V12: Tverrprofil, profil :200 V13: Tverrprofil, profil :200 V14: Tverrprofil, profil :200 V15: Tverrprofil, profil :200 V16: Tverrprofil, profil :200 V17: Tverrprofil, profil :200 V18: Tverrprofil, profil :200 V19: Tverrprofil, profil :200 V20: Tverrprofil, profil :200 V21: Tverrprofil, profil :200 V22: Tverrprofil, profil :200 V23: Tverrprofil, profil :200 Veglinje V24: Tverrprofil, profil :200 V25: Tverrprofil, profil :200 V26: Tverrprofil, profil :200 V27: Tverrprofil, profil :200 V28: Tverrprofil, profil :200 V29: Tverrprofil, profil :200 V30: Tverrprofil, profil :200 V31: Tverrprofil, profil :200 V32: Tverrprofil, profil :200 V33:Prinsipptegning 1:200 trinnvis utgraving, profil 2850 Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 4 av 18

6 Geoteknisk rapport nr / Vd-1265B 1 INNLEDNING/ORIENTERING Etter oppdrag fra Vegavdelingen i Nord Trøndelag har Berg- og geoteknikk seksjonen i region midt utført grunnundersøkelser og foretatt geotekniske vurderinger for utarbeiding av reguleringsplan for gang- og sykkelveg på strekningen Fagerheim skole-vibeskorsen. Bilag 2 viser et oversiktskart i målestokk 1: for området. 2 TIDLIGERE UNDERSØKELSER Det er fra tidligere utført grunnundersøkelser for en gang/sykkelveg nord for Fagerheim skole langs med fv.269 Risgropa og Fagerheim skole. Dette er utenfor det aktuelle området. Grunnundersøkelser er framlagt i rapport Vd-407A Rapport NR.1 fra Det er også utført grunnundersøkelser for å utrede stabilitet mot bekk ved Vibekrysset ved daværende rv.762. Grunnundersøkelser er i aktuelt område. Grunnundersøkelser er framlagt i Rapport Vd-860A fra Det er utført grunnundersøkelser for stabilitetsvurderinger av terrenginngrep for bygging av G/S-veg ved Fagerheim skole. Disse undersøkelsene er i aktuelt område. Referanse material er i rapport Vd-1265A Nr ikke ferdig. I den grad disse undersøkelsene har betydning for våre nye vurderinger er de også tatt med i vår nye rapport. Det henvises ellers til denne rapporten for ytterligere gjennomgang av resultatene fra disse undersøkelsene. 3 MARK- OG LABORATORIEUNDERSØKELSER Grunnundersøkelsene omfatter i alt 49 totalsonderinger, poretrykksmåling med piezometer i 5 borpunkt, og samt opptak av 10 uforstyrrede prøveserier. Undersøkelsene er utført i perioden mellom og Fra tidligere er det i alt utført 4 dreietrykksonderinger samt tatt opp 1 representative prøveserie. Alle boringer er innmålt med GPS som normalt gir nøyaktigheter for xy-koordinatene innenfor 10x og 5 cm for z-koordinaten. En samlet oversikt over plassering, bordybder og data for identifisering av de forskjellige boringene framgår av bilag 3. Plasseringen av alle borpunkt er vist på oversiktskartene, tegn. V01 til V02 De opptatte prøveseriene er analyserte ved vårt laboratorium i Trondheim med hensyn til korngradering og vanninnhold for alle, samt i tillegg også styrkeegenskaper for de uforstyrrede prøvene. Resultatene fra totalsonderingene og laboratorieanalysene av prøveseriene framgår av de aktuelle tverrprofilene i tegn. V03 til V32. Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 5 av 18

7 Geoteknisk rapport nr / Vd-1265B I tillegg er også resultatene fra de rutinemessige laboratorieanalysene av prøveseriene vist i tabellformat i bilag 4.1 til GRUNN- OG FUNDAMENTERINGSFORHOLD 4.1 Geoteknisk kategori I henhold til NS-EN :2004+NA:2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 1: Allmenne regler og NS-EN :2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver er konsekvens-/pålitelighetsklasse (CC/RC) satt til klasse 2. Dette medfører at det skal benyttes kategori 2 som geoteknisk kategori for dette prosjektet. Kontrollklasse er satt til normal (N) kontroll. Skjema for valg av geoteknisk kategori/konsekvensklasse/pålitelighetsklasse er vist på side 2 i rapporten. Ut fra konsekvensklasse og bruddmekanisme (nøytralt brudd) er nødvendig materialkoeffisient, m, satt til 1.4 for både totalspenningsanalyse (s u ) og effektivspenningsanalyse (a ). Omfang av kontroll i de forskjellige fasene er i utgangspunktet definert etter valgt geoteknisk kategori og følgende tabell: Kontroll av Utførelse Grunnforhold Inspeksjon, enkle kvalitetskontroller, kvalitativ bedømmelse Befaring, registrering av jord og berg som avdekkes ved graving Geoteknisk kategori Grunnens egenskaper, arbeidsrekkefølge, konstruksjonens oppførsel Kontroll av egenskap til jord og berg i fundamentnivå Grunnvann Dokumentert erfaring Observasjoner/målinger Tilleggsmålinger der det er aktuelt: - grunn og grunnvann - arbeidsrekkefølgen - materialenes kvalitet - tegninger - avvik fra prosjektering - resultat av målinger - observasjon av miljøforhold - uforutsette hendelser Ekstra undersøkelser av jord og berg som kan være viktige for konstruksjonen Byggeplass Ikke krav til tidsplan Utførelsesrekkefølge angis i prosjekteringsrapport Overvåkning Enkel, kvalitativ kontroll Måling av bevegelser på utvalgte punkter Måling av bevegelser og analyser av konstruksjon Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 6 av 18

8 Geoteknisk rapport nr / Vd-1265B 4.2 Område nr. 1 HP02 km 2,69-HP02 km 3,075 Oversiktskart: Tverrprofil: Grunnforhold tegn. V01 tegn. V03-V04 Kvartærgeologiskkart viser at hele området ligger under marin grense, eksisterende fv.762 starter på en elveavsetning ved Fagerheim skole Hp 02 km 2,69 til ca. Hp 02 km 2,93 der skifter det til tykk havavsetning frem til Hp02 km 3,075. Kvikkleire kartet viser at området ligger innenfor en faresone, 1467 Fagerheim, som er definert med middels faregrad, se bilag 5. Fra grunnundersøkelsene er det ikke funnet noe kvikkleire i planområdet. Tidligere grunnundersøkelser viser at fra området ved Fagerheim skole mot Risgropa består grunnen av siltig sand som er løst lagret på toppen, men fastere med dybden. Boringene ble tatt til 14,5 m s dybde uten å treffe på bergoverflaten. Den eksisterende skråningen på innsida av avkjørselen til bolighuset ved profil 2850, nå revet, står i dag med en meget bratt helning. Dette tyder på at massene er tørre (over grunnvannsnivå) og faste. Grunnundersøkelsene i profil på øvre side av vegen, viser et lag med sandig grusig materiale fra ca. 0-5 m s dybde. Fra 5-14 m s dybde er det siltig leire. Under dette er det et leirlag fra m s dybde. Leiren har en sensitivitet på 7-12, middels sensitiv, og har en udrenert skjærstyrke på kpa. Under leiren er det et fast morenelag der boringene er avsluttet. På utsiden av svingen, i borhull 107, viser grunnundersøkelsene tørrskorpe fra 0-1,5 m s dybde. Fra 1,5-7 m s dybde er det leire med tynne lag av silt i. Fra 7-16 m s dybde er det siltig leire og siltig sandig leire. Boringene er avsluttet i et fast morenelag på 20 m s dybde Valg av geotekniske parametere I våre stabilitetsberegninger for dette området har vi valgt å benytte følgende parametere: Lag Densitet, kn/m 3 Udrenert skjærstyrke s u kpa Attraksjon, a kpa Friksjonsvinkel, Sandig Silt * Silt 20,4 17, Siltig Leire 20, * Morene * *antatt verdi fra Håndbok V220 Merknad I borhull 107 er det tatt opp en prøve som har sprøbruddskarakter, med omrørt konus på 1,7 kpa og sensitivitet på 38, men det er kun en omrørt konus som viser sprøbrudd, og det er ikke påvist sprøbrudd materiale i noen av de andre prøvene. Totalsonderingskurven viser en økende trend og massene ser ut å bli til grovere. Derfor ser ikke dette enkelte punkt være representativ for området. Grunnvannstanden er målt til 3,5 m under terrengoverflaten ved avlesing av grunnvannstandsrør ved ca. borpunkt 101. I borepunkt 101 er poretrykksmålere installert på 5 m s dybde, to avlesninger er gjort, 28,2 kpa den og 27,1 kpa den Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 7 av 18

9 Geoteknisk rapport nr / Vd-1265B Hydrostatisk poretrykksforhold er antatt i skråningen, grunnvannsnivå er satt til 3,3 meters dybde i hull nr Stabilitetsforhold Ved våre beregninger for profil ( ) har vi oppnådd følgende materialfaktorer, m : Beregningsprogram Beregningsmetode Materialfaktor, m Merknad Geosuite Udrenert ADP 1,24 Profil 2850 Dagens situasjon Område Geosuite a-f 1,37 Profil 2850 Dagens situasjon Lokal Geosuite Udrenert ADP 1,27 Profil 2850 Midlertidig graveskjæring Trinn 1 Geosuite a-f 1,37 Profil 2850 Midlertidig graveskjæring Trinn 1 Geosuite Udrenert ADP 1,44 Profil 2850 Midlertidig graveskjæring Trinn 2 Geosuite a-f 1,54 Profil 2850 Midlertidig graveskjæring Trinn 2 Geosuite Udrenert ADP 1,40 Profil 2850 Midlertidig graveskjæring Trinn 3 Ferdig bygg Geosuite a-f 1,84 Profil 2850 Midlertidig graveskjæring Trinn 3 Ferdig bygg På det første partiet langs fv.269 til profil 2700, er sikkerheten ivaretatt. Bygging av G/S-veg vil ikke medføre stabilitetsproblemer da det er små terrenginngrepp som er planlagt. Den nye G/S-vegen er planlagt å gå terrengnivå langs fv.269 og fv Det er planlagt en lav mur fra ca. profil Denne muren er ca. 1m høy, det kan brukes natursteinblokker eller betongblokker. Graveskjæring under bygging kan tas ut i et trinn med en helning 1:2, for å siden fylles tilbake med fyllmateriale. Fra ca. profil er det prosjektert åpen skjæring. Her er G/S-vegen planlagt i lik høyde som fylkesvegen. For å ivareta tilstrekkelig sikkerhet her skal skjæringen gjøres med 1:3 fra G/S-veg opp til kote 21 og derfra 1:7 til terrenget. Den øvre 1:7 skjæringen er en avlastning på terrenget, helning 1:7 er også valgt for å ivareta dyrkamarkarealet som er på oversida. Utgraving av skråningen anbefales utført i 3 trinn, se prinsipptegning V33. Første trinn er å ta ut avlastningen, 1:7 skjæringen. Dette må gjøres før den eksisterende muren er tatt ned. Dagens skråning har en sikkerhet på m = 1,23 for udrenert ADP, under graving for trinn 1 vil det skje en forbedring til m = 1,26. Anledningen til at det godkjennes med en lavere sikkerhetsfaktor her er at sikkerheten er som lavest når gravingen starter og det skjer en kontinuerlig forbedring av sikkerheten etterhvert som utgraving skjer, da dette er en avlastning. Siden kan utgraving av 1:3-skjæringen utføres. Trinn 2 graves fra kote 21 m med 1:3 helning ned til kote 18 m. Sikkerheten for dette trinnet er ivaretatt med m = 1,40, for udrenert ADP. Trinn 3 er å grave ut resterende del med gravemaskin plassert på «øvre» gravenivå. Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 8 av 18

10 Geoteknisk rapport nr / Vd-1265B Ved svingen, profil , er det skråning rundt om, skjæring vil bare utføres der det er naturlig i forhold til bygging av ny G/S-veg. 4.2 Område nr. 2 HP02 km 3,075-HP02km 3,45 Oversiktskart: Tverrprofil: Grunnforhold tegn. V01 tegn V05-V11 Kvartærgeologisk kart viser tykk havavsetning nede ved fylkesvegen, lengre opp på dyrkamarka er det randmorene. Dette er også i tråd med hva grunnundersøkelsene viser. Kvikkleire kartet viser at området ligger innenfor en faresone, 1467 Fagerheim, som er definert med middels faregrad, se bilag 5. Fra grunnundersøkelsene er det ikke funnet noe kvikkleire. Fra avkjørselen til Vive gård ved HP 02 km 3,075 er det en løsmasseskråning på nordsiden om vegen som overgår til berg i dagen ved svingen ved ca. HP02 km 3,3. Denne skråning er del av en større moreneryggformasjon som strekker seg over hele området. Oppe på skråningen er det dyrkamark som har landbruksdrenering med avrenning ned i skråningen mot vegen. Grunnundersøkelser og laboratorieprøver viser at det er grove masser oppe i skråningen. Lengre ned i skråningen er det et lag med siltig leire. Det er en liten bekk som renner ned i skråningen fra dyrkamarkens landbruksdrenering. Grunnundersøkelser som er tatt på toppen av skråningen, ca. kote 35m, i borhull 3 og 5 viser at det er grove masser, grusig sandig morene, fra ca m s dybde, disse overlagrer et lag med siltig sandig leire, som er på ca m s dybde. Fra m s dybde er det et fastere lag som sannsynligvis består av sand/silt materiale. Boringen er avsluttet i fast morene på 27 m s dybde. Grunnundersøkelsene som er tatt i skråningen viser lagdeling med et siltlag med humusinnhold fra terreng ned til en dybde på ca. 0,5m. Deretter er det registrert siltig sand mellom 0,5-2,5 m s dybde. Fra 2,5-7 m s dybde er det siltig leire. Under denne er det et fastere lag, sannsynligvis morene, der boringene er avsluttet på ca. 10m s dybde. Laboratorieresultatene viser at den siltige leiren har en udrenert skjærstyrke på mellom kpa og sensitivitet på 7-13, middels sensitiv Valg av geotekniske parametere I våre stabilitetsberegninger for dette området har vi valgt å benytte følgende parametere: Lag Densitet, kn/m 3 Udrenert skjærstyrke s u kpa Attraksjon, a kpa Friksjonsvinkel, Merknad Sandig Grus * Grusig Siltig Sand 20, * Silt 20,4 17, * Siltig Leire 20, * Morene * *antatt verdi fra Håndbok V220 Poretrykksmålere er installert i borpunkt 5 og 6. I borpunkt 5 er målere plassert på 6 m s og 13 m s dybde. På 6 m s dybde er det avlest 0 kpa den og og på 13 m er det avlest 41,4 kpa ved avlesning den og 42,7 kpa Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 9 av 18

11 Geoteknisk rapport nr / Vd-1265B I borpunkt 6 er poretrykksmåleren plassert på 6 m s dybde, avlesning den viser 51,1 kpa og 51,9 kpa Stabilitetsforhold Ved våre beregninger for profil har vi oppnådd følgende materialfaktorer, m : Beregningsprogram Beregningsmetode Materialfaktor, m Merknad Geosuite a-f 1,3-1,5 Dagens skråning Geosuite Su 1,4-1,7 Dagens skråning Geosuite a-f 1:2 Skjæring G/S- Veg hevet 1 m Geosuite Su 1,4-2,14 1:2 Skjæring G/S- Veg hevet 1 m For å oppnå tilstrekkelig sikkerhet for den nye G/S-vegen på dette partiet så må veglinjen heves med 1 m. Dette vil da gjøre det mulig å ta ut skjæring i skråningen, ellers vil stabiliteten bli for lav da masser i foten tas ut. Skjæringen starter i profil ca.3140, eksakt hvor overgang fra løsmasser til berg er, må vurderes når bergoverflaten er avdekket. Skjæringen har en helning på 1:2 og en høyde på maks 5 m. Utgraving kan gjøres i 1 trinn. Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 10 av 18

12 Geoteknisk rapport nr / Vd-1265B Ingeniørgeologi Dette kapitelet er utarbeidet av ingeniørgeolog Christine Grob og kontrollert av Berg- og geoteknikkseksjonen i region midt. Oversiktskart: Tverrprofil: tegn. V01 Profil 3240-Profil 3520 tegn Berggrunnsgeologi Berggrunnen i området til prosjektet består av omdannet feltspatrik sandstein og arkose fra seinproterozoikum (alder: 541 mill mill. år) (NGU). Utenom noen soner med sterkere oppsprekking er berget lite oppsprukket og virker veldig massivt. Sprekkene er for det meste lukket. For å beskrive strukturenes orientering er den såkalte høyrehåndsregelen benyttet. Det betyr, at hvis man ser i angitt strøkretningen, er fallet ned mot høyre. Til tross for at berget er en omdannet sandstein, viser den et tydeligere preg av sedimentære strukturer enn typisk metamorf foliasjon (figur 1). Det finnes mange korte, bølgete lag som er et resultat av vannets bevegelse og flyteregimet. Noen mørke lag er derimot mer gjennomgående, ofte tykkere og lite bølgete. Disse lagene kan ha mindre mekanisk styrke enn sandsteinen for øvrig og danner trinnene i skjæringen. Lagene har for det meste en orientering av 57 /8, men i nordvestlig del er det et område der den skifter orientering til 228 /35. A B Figur 1: Sedimentære strukturer i den omdannete sandsteinen. Bilde A viser korte, bølgete lag, bilde B ett av de mer gjennomgående, mørke lagene. Sprekkesettene er mer eller mindre tydelige. I tillegg er tilgangen til god strukturdata veldig varierende. I nordvestlig del ved overgangen til løsmassene er fjellet dekket med mye gress og fjellet stikker bare noen steder gjennom vegetasjonen. Disse stedene er sterk forvitringspåvirket og fjellet er sterkt oppsprukket og løst. Den midlere delen, i svingen, er oppsprukket med delvis Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 11 av 18

13 Geoteknisk rapport nr / Vd-1265B løse blokker. Dette kan være et resultat av sprengning. Den østlige delen gir inntrykk av å være en skråning og er lite oppsprukket. Strukturene her opptrer ofte som stikk. S1 er et sett med en orientering 56 /80 og finnes i hele skjæringen som gjennomgående sprekker. Sprekkeflatene er svak ru og lite bølget. Avstanden mellom sprekkene kan variere fra 10 cm til noen meter. Sprekkesettet S2 er orientert med 348 /79 og opptrer som gjennomgående i midterste del av skjæringen. Her finnes det soner hvor sprekkene har noen cm avstand. Sprekkeplanene er ofte svak ru og lite bølgete. I østlig del opptrer den som stikk. S3 ligner i sin opptreden til S2, men har en orientering av 316 /81. S4 er et sprekkesett som er mindre tydelig og lett å forveksle med lagdelingen noen steder i skjæringen. Orienteringen varierer litt og er gjennomsnittlig 230 /56. Ved siden av hovedsprekkesettene finnes det også sporadiske sprekker Stabilitetsforhold Fra profil 3240 til profil 3300 har vegen en orientering av ca. NV-SØ (figur 2). I denne delen får skjæringen en høyde fra ca. 2,5 m opp til ca. 5 m ved profil I området rundt profil 3240 til profil 3250 går skjæringen over fra løsmasser til fast fjell. Denne overgangen må utformes slik at muren får en god forankring i fjellet og en drenering i bakkant. Sprekkesettene S2 og S3 går parallelt eller i spiss vinkel til planlagt skjæring. Dette kan medføre at konturen legger seg etter sprekkeflatene. Sprekkesettene S1 og S4 står vinkelrett på skjæringen. Strukturene kan i kombinasjon med hverandre føre til ustabile blokker. Fra profil 3300 til profil 3360 får skjæringen en høyde fra 0 m ved profil 3360 til 6 m ved profil Skjæringen får en VNV-ØSØ orientering (figur 2). Sprekkesettet går i en spiss vinkel til skjæringen og kan danne veggflatene. S1, S2 og S4 står i en stump vinkel på skjæringen som kan føre til ustabile blokker hvis sprekkekombinasjonen er uheldig. Langs hele skjæringen er lagdelingen for det meste nesten horisontal. Når grøfta blir etablert er det derfor viktig å sikre skjæringsfoten fordi sprekkene blir underkuttet. S2: 348 /79 S3: 316 /81 Lagdeling: 57 /8, 221 /29 Orientering til vegen S1: 56 /80 S4: 230 /56 Figur 2: Sprekkerosen viser orientering til sprekkene og skjæringen. Den mindre sprekkerosen viser orienteringen til lagdelingen som er stort sett nesten horisontalt. Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 12 av 18

14 Geoteknisk rapport nr / Vd-1265B Dagens skjæring er usikret, men noen steder er den sterkt oppsprukket med åpne sprekker (figur 3). Kombinasjonen av forskjellige sprekkesett kan gi noen enkelblokker som kan være aktuelle for bolting. Sikringsmengden er vanskelig å fastslå, men vil kunne variere mye med utførelsen av sprengningsarbeid. Det antas at man trenger bolter. Med forsiktig sprengning reduseres skader på gjenstående bergmasse og dermed reduseres sikringsbehovet. Sikringen bør utføres i henhold med hovedprosess 2 i HB R761. Berg- og geoteknikkseksjonen bidrar gjerne med vurderinger av sikringsbehovet og oppfølging under anleggsperioden, hvis det skulle være behov for det. Det er ingen bebyggelse i nærheten som må tas hensyn til under sprengning. Det kan være en fordel å dekke vegen for å unngå skader på asfalten. Borhullsdiameter må begrenses til maks. 2-2,5 og det må brukes patronert sprengstoff. Hullavstanden i konturen bør være maks. 0,7 m mellom ladede hull og det bør følges hovedprosess 2 i HB R761. A B Figur 3: Bilde A viser en sterk oppsprukket del av skjæringen. Sprekkene er åpne som kan være et resultat av tidligere sprengning. Bilde B viser i forgrunnen en del av skjæringen som sannsynligvis ikke ble sprengt. Bergarten ser veldig massivt ut og de fleste strukturene opptrer som stikk. Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 13 av 18

15 Geoteknisk rapport nr / Vd-1265B 4.3 Område nr. 3 HP02 km 3,45-HP02km 3,8 Oversiktskart: tegn. V02 Tverrprofil: tegn. V12-V Grunnforhold Løssmassekartet viser en randmorene som følger ryggen opp fra Vive gård ned mot fylkesvegen i NV-SØ retning. På sørsiden av fylkesvegen er det vist elveavsetting. Vegen går over et område med dyrket mark, det er flatt på sørsiden om vegen ned mot Ogna. På nordsiden er det en randmorenerygg. Skråningen står i dag med en helning på ca. 1:3 i de bratteste partier. Fra totalsonderingene er det registrert meget faste masser i skråningen, boringene er avsluttet i fast morene på 1-5 m s dybde i skråningen. På sørsiden om fylkesvegen viser totalsonderingene silt materiale i toppen, ca. 3-4 m mektig, under det er det registrert meget faste masser der boringene er avsluttet. Kvikkleire kartet viser at området ligger innenfor en faresone, 1466 Vibe, som er definert med middels faregrad, se bilag 5. Fra grunnundersøkelsene er det ikke funnet kvikkleire i planområdet Valg av geotekniske parametere Lag Densitet, Udrenert skjærstyrke s u kpa Attraksjon, a Friksjonsvinkel, kn/m 3 kpa Silt 20, * Sandig Silt 20, * Morene * Merknad *antatt verdi fra Håndbok V220 Hydrostatisk poretrykksforhold er antatt i skråningen, grunnvannsnivå er satt til ca. 3 meters dybde høyt opp i skråningen og til 1 m s dybde ved foten av skråningen Stabilitetsforhold Ved våre beregninger for profil har vi oppnådd følgende materialfaktorer, m Beregningsprogram Beregningsmetode Materialfaktor, Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen m Side 14 av 18 Merknad Geosuite a-f 2,3-2,7 Profil Dagens situasjon Geosuite a-f 2,1 Profil :1,5 Skjæring For disse massene er det valgt a-f beregninger da det er det som er relevant i friksjonsmateriale. Det er vurdert to alternative strekninger for den nye G/S-vegen, se vedlegg V02, CL70000 langs fylkesvegen på nordsiden og CL71000 langs fylkesvegen på sørsiden.

16 Geoteknisk rapport nr / Vd-1265B Det er planlagt skjæring for G/S-veg på dette partiet fra profil , skjæringen vil bli oppimot ca. 5 m høy og ha en helning 1:1,5. Stabiliteten er vurdert til å være ivaretatt med skjæring på 1:1,5 for den nye G/S-vegen i CL For å sikre skjæringa mot overflateerosjon bør vegetasjonsdekke og terrenggrøft bli etablert. Viser det seg at det kommer ut mye vann fra skråningen anbefales at nedre del av skjæringen blir plastret med fin sprengstein/grov pukk. For veglinje 71000, som går på sørsiden av fylkesvegen, er sikkerheten for bygging av ny G/Sveg ivaretatt. Den nye G/S-vegen er planlagt i terrengnivå med små terrengingrepp. 4.4 Område nr. 4 HP02 km 3,8-HP02km 4,01 Oversiktskart: Tverrprofil: Grunnforhold tegn. V02 tegn V18-V32 Kvartærgeolisk kart viser at randemorenen går over til tykk marineavsetning og elveavsetning på dette partiet. Det er dyrkamark langs hele traséen på nordsiden om vegen. Kvikkleire kartet viser at området ligger innenfor en faresone, 1466 Vibe, som er definert med middels faregrad, se bilag 5. Fra grunnundersøkelsene er det ikke funnet kvikkleire i planområdet. Ved Vibeskorsen, profil 4000, er det en skråning på innsiden av svingen, den er ca. 4 m høy fra vegen. Grunnundersøkelser viser at det er silt med tynne lag av leir i fra 0-6 m s dybde og der under er det påtruffet et meget fast lag, sannsynligvis morene som boringene er avsluttet i, på mellom m s dybde. Fra ca. profil er det en ravinedal/bekkedal på sørsiden av fylkesvegen. Denne er ca. 15m djup fra fylkesvegen. Terrenget fra bekken og opp til vegen er meget bratt, stedvis er det en helning på ca. 1:1,5. Nede i bekkeleiet er det registrert grovkornige materialer fra utløpet av stikkrenna ved Vibeskorsen, bekken er ikke erosjonssikret. Det er stedvis lagt ut fylling for fv.762 mot bekken. Sonderingene tyder på at disse masser er grovkornige. Ved befaring er det registrert flere erosjonskanter og mindre utglidninger i bekkeløpet. Grunnundersøkelser som er tatt i profil 3940 viser silt med tynne lag av leire i fra ca. 0-1 m s dybde. Fra ca m øker motstanden og utslag på sonderingskurvene tyder på litt grovere masser. På 15 m s dybde er et meget fast morenelag påtruffet der sonderingene er avsluttet på 20 m s dybde. Fra tidligere grunnundersøkelser er det tatt en dreietrykksondering med håndholdt utstyr nede i bekkeløpet, denne viser faste masser, se rapport VD-860A i vårt arkiv. Bekken har et fall på ca. 1:14 fra bekkeløpet nedom stikkrennensutløp til ca. profil 3900 der bekken svinger Valg av geotekniske parametere Lag Densitet, kn/m 3 Udrenert skjærstyrke s u kpa Attraksjon, a kpa Friksjonsvinkel, Merknad Silt 19, * Siltig Leire 19, * Grusig Sand * Sandig Grus * Morene * *antatt verdi fra Håndbok V220 Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 15 av 18

17 Geoteknisk rapport nr / Vd-1265B Poretrykksmålere er installert i borpunkt 31 og 40. I borpunkt 31 er målere plassert på 5 m s, denne viser 0 kpa ved avlesing den og I borpunkt 40 er poretrykksmåleren installert på 4 m s dybde, avlesning den og viser 0 kpa Stabilitetsforhold, Ved våre beregninger for profil har vi oppnådd følgende materialfaktorer, m : Beregningsprogram Beregningsmetode Materialfaktor, m Merknad Geosuite a-f 1,4-1,54 VL70000 Geosuite Su 1,4-1,55 VL70000 Geosuite a-f 2,6 VL Geosuite Su 2,5 VL Det er vurdert to alternative strekninger for den nye G/S-vegen, se vedlegg V02, CL70000 langs fylkesvegen på nord siden og CL71000 langs fylkesvegen på sørsiden. Det er lagt mest vekt på a-f beregninger på dette partiet og su er med for orientering. Det er prosjektert skjæring med 1:2 helning på innsiden av svingen i Vibeskorsen fra profil Skjæringen har en maks høyde på 4 m. Stabiliteten for skjæringen er ivaretatt. Utgraving av skjæringen kan gjøres i 1 trinn. Det er vurdert å bygge ny G/S-veg på begge sider av dagens fylkesveg. Å bygge på sørsiden, veglinje 71000, medfører fylling på oppimot 12 m s høyde med utslag mot bekkedalen. Dette vil medføre at bekken legges i rør hvis den skal følge dagens bekkeløp. I dag er bekken lagt i rør gjennom fv.263. Stikkrennens utløp er under den nye fyllingen. Grunnundersøkelsene viser fast morene nede i bekkeløpet. Å fylle opp ravinedalen med masser vil ikke påføre laster utover forkonsolideringstrykket og morenemasser er lite setningsutsatt. Oppfyllingshøyde på røret vil ha en maksimal høyde på 3,5m over røret. For å unngå setninger på rørledningen er det viktig at omfylling og komprimering utføres nøyaktig. Plastringstiltak må til for å unngå erosjon nedstrøms utløpet fra røret. Alternativt kan røret fra stikkrennen forlenges for å få til en åpen løsning der bekken går i et nytt bekkeløp. For å få til dette må fyllingshelning variere fra 1:2 ved profil 3970 til 1:1,7 ved profil Dette medfør at bekken kommer til å heves noe, derfor må det inn med energidempende tiltak. Det må sørges for å plastre og erosjonssikre det nye bekkeløpet og videre ned i bekken. Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 16 av 18

18 Geoteknisk rapport nr / Vd-1265B 5 VIDERE ARBEIDER Hvis kurvaturen skal utbedres i svingen ved Vibeskorsen fra dagens radius på 75m til m vil dette medføre en skjæring gjennom haugen på innsida av svingen. Dette vil virke positivt for områdes stabilitet da det vil bli en avlastning av masser. Det må tas noen nye grunnundersøkelser for å vurdere grunnforholdene. Utredning av vannføring og plastringstiltak i bekken må utføres. For dette bør NVE kontaktes. 6 HMS - FORHOLD I henhold til byggherreforskriftene skal det for dette arbeidet lages byggherrens HMS-plan. Dette kapittelet gjelder risiko i forbindelse geotekniske arbeider ved utgraving for skjæring og bygging av fylling ved Vibeskorsen. Ved utførelse av arbeidet må en ta hensyn til fare utglidning under graving. Det er derfor et krav at graving skal utføres i henhold til det som er planlagt og at gravemasser legges på godkjent massedeponi. I byggefasen skal entreprenøren, for de kritiske arbeidsoperasjonene som utgraving og bygging av fylling, lage risikovurdering (sikker jobbanalyse). Krav om dette skal fremgå av byggherrens SHA-plan. Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 17 av 18

19 Geoteknisk rapport nr / Vd-1265B 7 REFERANSER Norsk Standard (2008): NS-EN NA:2008: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 1: Allmenne regler. Norsk Standard (2008): NS-EN NA:2008: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver. Justis- og beredskapsdepartementet (2002): Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff. FOR Justis- og beredskapsdepartementet (2014): Forskrift om endring i forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff (eksplosivforskriften). FOR Statens vegvesen (2005): Laboratorieundersøkelser. Handbok R210. Statens vegvesen (1997): Feltundersøkelser. Handbok R211. Statens vegvesen (2010): Geoteknikk i vegbygging. Handbok V220, 6.utgave. Statens vegvesen (2011): Vegbygging. Handbok N200. Statens vegvesen (1992): Geoteknisk opptegning. Handbok V223. Statens vegvesen (2008): Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger. Handbok V221. Statens vegvesen (2010): Geoteknisk felthåndbok. Handbok V222 Statens vegvesen (2014): Prosesskode 1, Standardbeskrivelse for vegkontrakter, Hovedprosess 1-7. Håndbok R761 Statens vegvesen (1975) Fv.260 Midjo-Byafossen. Fagerheim-Risgropa. Gang- og sykkelveg. Rapport Vd-407A nr.1. Statens vegvesen (1975) Rv.762 Vibeskorsen Stabilitet mot bekk, Rapport Vd-860A. Vianova GeoSuite AB (2010): Manualer for Novapoint GeoSuite beregningsprogrammer GS Stability og GS Settlement Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 18 av 18

20

21

22

23

24 Fv. 762 Fagerheim-Vibe Gang-/Sykkelveg Bilag Målestokk 1:50000 Statens Vegvesen, Region midt

25 Borpunktliste EUREF-89 sone 32 Bilag 3 Borhull Profil Avsett Z Metode Stopp Løsm Fjell Dato ,51-41,05 25,00 DrT 91 21, ,12-13,87 20,60 Total 90 20, _1 2846,12-13,87 20,60 Prøve 90 18, _3 2846,12-13,87 20,60 PZ 90 20, _1_2 2846,12-13,87 20,60 Prøve 90 5, ,48-5,38 20,60 Total 90 19, _1 2846,48-5,38 20,60 Prøve 90 7, ,31 23,94 9,60 DrT 91 19, _1 2847,31 23,94 9,60 Prøve 90 15, ,87-1,74 17,30 Total 90 11, ,88-16,71 21,30 Total 90 20, ,07-0,07 18,16 Total 93 8,35 0, ,16-25,15 24,56 Total 93 22,65 0, ,17 0,02 19,05 Total 93 5,88 0, ,90-46,86 34,35 Total 93 26,60 0, _3 3162,09-42,78 34,24 PZ 90 34, ,48 20,03 15,31 Total 93 4,63 0, ,87-19,75 25,32 Total 93 11,32 0, _3 3164,87-19,75 25,32 PZ 90 25, _1 3164,87-19,75 25,32 Prøve 90 6, ,92-49,92 34,38 Total 93 20,92 0, _1 3164,92-49,92 34,38 Prøve 90 13, ,98-0,10 19,42 Total 93 4,72 0, ,06-19,72 25,85 Total 93 9,18 0, _1 3185,06-19,72 25,85 Prøve 90 5, ,75-35,38 26,97 Total 93 8,18 0, ,05-70,06 32,14 Total 93 14,20 0, ,13 0,03 17,88 Total 93 2,45 0, _1 3205,13 0,03 17,88 Prøve 90 2, ,97 0,06 18,18 Total 93 3,30 0, ,63-22,54 25,01 Total 93 5,38 0, ,11-9,93 23,11 Total 93 2,08 0, ,38 1,42 16,97 Total 93 3,35 0, ,96 0,19 19,60 Total 93 18,27 0, ,10-29,95 22,38 Total 93 10,68 0, ,76 0,00 20,73 Total 90 19, ,99-29,85 25,49 Total 91 9, ,82-19,97 26,65 Total 91 7, ,04-0,08 23,02 Total 91 5, _1 3580,04-0,08 23,02 Prøve 90 4, ,76-19,84 30,88 Total 91 5, ,08 19,86 22,40 Total 93 2,72 0, ,18-60,00 41,27 Total 91 5, ,15 19,91 23,91 Total 90 19, ,43-20,05 32,88 Total 91 5, _1 3640,43-20,05 32,88 Prøve 90 3, ,71-15,02 31,11 Total 91 5,

26 ,01-0,05 28,47 Total 91 7, ,68-30,59 35,00 Total 91 16, ,23 11,17 33,20 Total 91 17, ,63 0,12 34,17 Total 90 19, _3 3940,63 0,12 34,17 PZ 90 34, _1 3940,63 0,12 34,17 Prøve 90 6, ,80 16,71 32,88 Total 91 16, ,00-19,90 36,70 Total 93 19,02 0, ,07 0,26 32,80 Total 91 15, ,35 31,13 31,99 Total 90 9, ,42 33,73 32,61 Total 91 13, ,99 0,43 35,80 Total 93 5,65 0, ,32-20,01 38,73 Total 91 8, ,84-14,91 39,58 Total 91 13, _3 4009,84-14,91 39,58 PZ 90 39, _1 4009,84-14,91 39,58 Prøve 90 6, ,26-3,33 38,55 Total 91 8, ,79-3,85 39,43 Total 90 13, ,17-9,62 39,91 Total 91 15, ,31-2,21 38,71 Total 90 11, ,89-10,00 39,36 Total 91 15,

27 Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent Region Midt Borprofil, tabell Oppdragsnr Navn Fv 762 Fagerheim-Vibe G/S-veg Analyseår 2014 Prøvetype Hullnummer 101(B) Koordinater Konus, Omrørt, Curfc Enkelt trykkforsøk Konus, Uomrørt, Cuuc Deformasjon Cufc Utrullingsgrense WP Sensitivitet, St Flytegrense WL Vanninnhold W Prøve Delprøve Dybde Jordart Densitet Humusinnhold [m] [kn/m3] [%] [%] [%] [%] [kpa] [%] [kpa] [kpa] A B C D E F 2.65 Laboratorium: Sentrallaboratoriet Trondheim - I henhold til H014 labprosess: , , , , , , A B C D E F A B C D 4.45 Sandig silt E F A B 5.25 Side 1 av 2 Bilag C D E F 5.65 Labsys SVV-P :28

28 Merknader, Borprofil, tabell Serienr. 6, Hullnr Prøve 1: Brun løs masse av silt og and. Noen klumper av matjord Prøve2: Prøve lengde 40 cm. Brun og tørr masse av sand og matjord Prøve 3: Brun fuktig masse av sand. Siltig prøve 4: Grå fuktig masse av siltig sand Prøve 5: Grå fuktig siltmasse. Labsys SVV-P :28 Region Midt Side 2 av 2

29 Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent Bilag 4.2 Region Midt Borprofil, tabell Oppdragsnr Navn Fv 762 Fagerheim-Vibe G/S-veg Analyseår 2014 Prøvetype Hullnummer 107(B) Koordinater Sensitivitet, St Konus, Omrørt, Curfc Enkelt trykkforsøk Konus, Uomrørt, Cuuc Deformasjon Cufc Utrullingsgrense WP Flytegrense WL Vanninnhold W Prøve Delprøve Dybde Jordart Densitet Humusinnhold [m] [kn/m3] [%] [%] [%] [%] [kpa] [%] [kpa] [kpa] A B C D E F 3.15 Laboratorium: Sentrallaboratoriet Trondheim - I henhold til H014 labprosess: , , , , , , A B C D 3.95 Leire E F A B C D Side 1 av 3 Labsys SVV-P :27

30 Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent Region Midt Borprofil, tabell Oppdragsnr Navn Fv 762 Fagerheim-Vibe G/S-veg Analyseår 2014 Prøvetype Hullnummer 107(B) Koordinater Sensitivitet, St Konus, Omrørt, Curfc Enkelt trykkforsøk Konus, Uomrørt, Cuuc Deformasjon Cufc Utrullingsgrense WP Flytegrense WL Vanninnhold W Prøve Delprøve Dybde Jordart Densitet Humusinnhold [m] [kn/m3] [%] [%] [%] [%] [kpa] [%] [kpa] [kpa] 4 E F A B C 6.85 Siltig leire D E Laboratorium: Sentrallaboratoriet Trondheim - I henhold til H014 labprosess: , , , , , , F A B C Siltig sandig leire D E F Side 2 av 3 Labsys SVV-P :27

31 Merknader, Borprofil, tabell Serienr. 5, Hullnr Prøve 1: Grå myk leiremasse. Noe synlige planterester Prøve 2: Grå fast masse av siltig leire. Lag av silt og fin sand gjennom hele prøven Prøve 3: Grå fast masse av leire. A, B lagdelt leirig silt. Resten av prøven - leire. Noen korn av middelsgrus Prøve 4: Grå myk masse av siltig leire, lagdelt (siltig). I E og F, brede og tette lag av middels og fin grus Prøve 5: Grå myk leiremasse med tette lag av middels og fin sand Prøve 6: Grå leirig siltmasse. Tilslag av middels sand Prøve 7: Fuktig forstyrret masse av sand. Bitene C- D (tatt hydrometer analyse)-sandig siltig leire Prøve 8: Grå sensitiv masse av silt og leire. Labsys SVV-P :27 Region Midt Side 3 av 3

32 Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent Bilag 4.3 Region Midt Borprofil, tabell Oppdragsnr Navn Fv 762 Fagerheim-Vibe G/S-veg Analyseår 2014 Prøvetype 54mm stål Hullnummer 5(B) Koordinater Sensitivitet, St Konus, Omrørt, Curfc Enkelt trykkforsøk Konus, Uomrørt, Cuuc Deformasjon Cufc Utrullingsgrense WP Flytegrense WL Vanninnhold W Prøve Delprøve Dybde Jordart Densitet Humusinnhold [m] [kn/m3] [%] [%] [%] [%] [kpa] [%] [kpa] [kpa] 1 A B C D E F A Laboratorium: Sentrallaboratoriet Trondheim - I henhold til H014 labprosess: , , , , , , B C Siltig sandig leire D E F Side 1 av 2 Labsys SVV-P :26

33 Merknader, Borprofil, tabell Serienr. 2, Hullnr Prøve 1: Grå myk lagdelt masse av silt og leire. Tette lag av silt og leire (mest silt) gjennom hele prøven Prøve 2:Grå myk ujevn masse av silt og leire. Tette lag av silt og leire gjennom hele prøven. Labsys SVV-P :26 Region Midt Side 2 av 2

34 Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent Bilag 4.4 Region Midt Borprofil, tabell Oppdragsnr Navn Fv 762 Fagerheim-Vibe G/S-veg Analyseår 2014 Prøvetype 54mm stål Hullnummer 6(B) Koordinater Sensitivitet, St Konus, Omrørt, Curfc Enkelt trykkforsøk Konus, Uomrørt, Cuuc Deformasjon Cufc Utrullingsgrense WP Flytegrense WL Vanninnhold W Prøve Delprøve Dybde Jordart Densitet Humusinnhold [m] [kn/m3] [%] [%] [%] [%] [kpa] [%] [kpa] [kpa] 1 A B C D 6.45 Siltig leire E F Laboratorium: Sentrallaboratoriet Trondheim - I henhold til H014 labprosess: , , , , , , Side 1 av 2 Labsys SVV-P :27

35 Merknader, Borprofil, tabell Serienr. 3, Hullnr Prøve 1: Grå myk leiremasse. Tynne og bpredde lag gjennom hele prøven. Labsys SVV-P :27 Region Midt Side 2 av 2

36 Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent Bilag 4.5 Region Midt Borprofil, tabell Oppdragsnr Navn Fv 762 Fagerheim-Vibe G/S-veg Analyseår 2014 Prøvetype Hullnummer 8(B) Koordinater Sensitivitet, St Konus, Omrørt, Curfc Enkelt trykkforsøk Konus, Uomrørt, Cuuc Deformasjon Cufc Utrullingsgrense WP Flytegrense WL Vanninnhold W Prøve Delprøve Dybde Jordart Densitet Humusinnhold [m] [kn/m3] [%] [%] [%] [%] [kpa] [%] [kpa] [kpa] Humusholdig A B C D Laboratorium: Sentrallaboratoriet Trondheim - I henhold til H014 labprosess: , , , , , , E F A B C 4.35 Silt D E F A B C D 5.45 Siltig leire E F Side 1 av 2 Labsys SVV-P :26

37 Merknader, Borprofil, tabell Serienr. 1, Hullnr Prøve 1: Grå myk, fuktig siltmasse med synelige plante rester Prøve 2: Fuktig blanding av silt og sand. Synlige plante-og skjellrester Prøve 3: Gråbrun, myk masse, blanding av silt og jord med synlige planterester. Noe oksidert Prøve 4: Silt. Lagdelt. Grå myk forstyrret. Sprekker og lagdeling gjennom hele prøven Prøve 5: Grå myk forstyrret masse av silt og leire. A,E - leire C,D - silt B,F - leire-silt-50/50. Lagdelt gjennom hele prøven Prøve 6: Grå myk masse av silt og leire. Tette tynne lag gjennom hele prøven. Deler av prøven inneholder kun silt eller kun leire. Labsys SVV-P :26 Region Midt Side 2 av 2

38 Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent Region Midt Borprofil, tabell Oppdragsnr Navn Fv 762 Fagerheim-Vibe G/S-veg Analyseår 2014 Prøvetype Poseprøve Hullnummer 12(B) Koordinater Konus, Omrørt, Curfc Enkelt trykkforsøk Konus, Uomrørt, Cuuc Deformasjon Cufc Utrullingsgrense WP Sensitivitet, St Flytegrense WL Vanninnhold W Prøve Delprøve Dybde Jordart Densitet Humusinnhold Side 1 av 2 Bilag 4.6 [m] [kn/m3] [%] [%] [%] [%] [kpa] [%] [kpa] [kpa] Laboratorium: Sentrallaboratoriet Trondheim - I henhold til H014 labprosess: , , , , , , Labsys SVV-P :28

39 Merknader, Borprofil, tabell Serienr. 8, Hullnr Prøve 1: Plastisk. Brun fuktig masse av matjord med synlige planterester Prøve 2: Brun fuktig plastisk masse av matjord. Siltig. Labsys SVV-P :28 Region Midt Side 2 av 2

40 Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent Region Midt Borprofil, tabell Oppdragsnr Navn Fv 762 Fagerheim-Vibe G/S-veg Analyseår 2014 Prøvetype Poseprøve Hullnummer 22(B) Koordinater Konus, Omrørt, Curfc Enkelt trykkforsøk Konus, Uomrørt, Cuuc Deformasjon Cufc Utrullingsgrense WP Sensitivitet, St Flytegrense WL Vanninnhold W Prøve Delprøve Dybde Jordart Densitet Humusinnhold [m] [kn/m3] [%] [%] [%] [%] [kpa] [%] [kpa] [kpa] Side 1 av 2 Bilag Laboratorium: Sentrallaboratoriet Trondheim - I henhold til H014 labprosess: , , , , , , Labsys SVV-P :28