DIS-Østfold. Digitalt medlemsblad, nr. 2 - desember 2015

Transkript

1 Østfolddis DIS-Østfold Digitalt medlemsblad, nr. 2 - desember 2015 Våre medlemmer er flinke til å komme på medlemsmøtene. Det setter vi stor pris på. Derfor viser vi dette bilde på forsiden av Østfold-dis. God Jul og Godt Nytt År til alle våre medlemmer!

2 Leder Tidligere denne måneden sendte vi ut en forespørsel til alle medlemmene om de kunne tenke seg å bidra med dugnadsarbeid i forbindelse med prosjekter i DIS- Østfold. Vi sendte med nedenstående grafikk som er fra den store medlemsundersøkelsen i DIS- Norge tidligere i høst. I den undersøkelsen var medlemmene veldig posotive til å bidra! Hele 40% ville bidra med digitalt regisreringsarbeid og 20% ville sitte i styret til et lokallag, og 14 % ville sitte i styre i et distriktslag. Dette var positive toner fra medlemmene. Dette var altså i en landsomfattende undersøkelse, men resultatet blir omtrent det samme ved å dra det ned på distriktslagsnivå. Derfor var vi optimister til svarene på våre spørsmål her i Østfold. - Vil du være med å styre DIS- Mysen? - Har du lyst til å være med på digitalt registreringsarbeid? Odd Marthinsen, leder av DIS-Østfold og redaktør av ØstfoldDIS - Har du lyst til å være med i prosjekter innen avfotografering av kilder for slektsforskere? - Vil du være medarbeider i Østfold-DIS, vårt digitale medlemsblad? Svært få svarte på henvendelsen, så her må det være verdt et forsøk til. Derfor har vi bestemt at første medlemsmøte neste år, iørdag 16. januar skal vies denne problemstillingen: Hvorfor er våre vel 600 medlemmer mye mer passive enn de faktisk har svart på den nasjonale undersøkelsen? På dette møte kommer Anne Marie Sandhaug, hun er valgt koordinator for kilderegistrering og for gravminneregistrering. Hun vil fortelle om hvilket arbeid som kan gjøres på dugnad. På møte vil også Henning Pytterud snakke om avfotografering av slektsrelaterte kilder. Kilder som kan legge ut på hjemmesiden vår og være til glede for alle. Han vil også snakke om behovet for mer dugnad i ledelsen av DIS- Mysen. Vi håper det blir et fruktbart møte. Uansett ønsker vi dere alle en god jul og et godt nytt år! 2 Anne Marie Sandhaug. ØstfoldDIS - 2 / 2015

3 To kurs er avviklet i høst Gotisk håndskrift og «Om å holde orden på pc en» Vi inviterte til et grunnleggende kurs i lesing av gotisk håndskrift. Slik skrift dominerte i Norge fra 1600-tallet til siste del av tallet. Dette medfører en utfordring for slektsgranskere, både nybegynnere og de mer rutinerte. Kursleder var Christiane Hunsbedt, som brukte tre lørdager på kurset. De 18 deltagerne synes det var helt topp og mange ytret ønske om et kurs, trinn 2, til våren. *** Videre var Henning Pytterud leder for et kveldskurs om å holde orden på sin pc. Kursdeltagerne fikk innblikk i hvordan data kan identifiseres og lagres i en mappestruktur. Windows utforsker er et viktig program i dette arbeidet. Christiane Hunsbedt slapper av mellom øktene, her sammen med tre av kursdeltagerne. Har du sett vårt nye «Introduksjonshefte»? DIS-Østfold lanserte nylig en trykksak om «instroduksjon til slektsgransking». Mye stoff om dette tema ligger på forskjellige nettsider, men mange slektsgranskere synes også en trykksak er anvendelig. Vår mann i Indre Østfold, Henning Pytterud, tok jobben med skriving, redigering og utforming av heftet, som har fått mye skryt. Tre distriktslag har kjøpt hefter for videresalg blant sine medlemmer. Heftet er også fint å bruke som kursmateriell. Heftet er på 68 sider og laget i A4 format. Prisen er satt til kr og kan kjøpes på våre medlemsmøter eller bestilles hos DIS-Østfold, leder@of.disnorge.no ØstfoldDIS - 2 /

4 Hva finnes i de kommunale arkivene for oss slektsforskere? Etter å ha vært på et foredrag hos DIS-Østfold om Østfold Interkommunale Arkiver (IKA) fikk jeg virkelig øynene opp for hvor mye materiale det ligger der for oss slektsforskere. Både når det gjelder å finne mennesker og det å få vite mer om hvordan de levde og hadde det. Kjell Ivar Antonsen fra IKA som har vært i arkivverket i 35 år, holdt foredraget. Arkivportalen: Alle kommuner er forpliktet til å ta vare på sitt eget arkivmateriale, derfor så finnes ikke disse dokumentene noe annet sted enn i kommunenes arkiv. Hver kommune skal ha ordnet sine arkiver før de avleverer dem til IKA. Så blir de lagt inn i arkivportalen Her kan du søke etter det arkiverte materiale (ved f.eks stikkord som Skole Råde). Det er dessverre få som oppsøker kommunearkivene, men vi ble forsikret om at her var det mye å hente for oss slektsforskere. Materialet dekker tilbake til 1837 da kommunalt selvstyre ble innført i Norge. Nedenfor gjengir en oversikt over hva som finnes i de kommunale arkivene. Mye er rettet mot Østfold, men du finner omtrent de samme dokumentene i andre kommunale arkiv også. Hva finnes i de kommunale arkivene? Kommunenes sentrale administrasjon. Økonomiforvaltningen. 1. Regnskaper: Noen av kommunene har tatt vare på billagene 4 Kjell Ivar Antonsen ved Østfold interkommunale arkivselskap IKS her i samtale med Reidun Syverstad under Slektsforskerdagen. så her finnes det en flora av opplysninger. Vær litt obs på det. 2. Skattelister: (Fra Armark fra 1836) Skoleskatt, vinholdspenger = en skatt som ble innkrevd til presten for altervin. Skatt for hver gård og hvem som bodde der i 1840, 1850 og 1860 når vi ikke har folketellinger. Ligninger er en skattekiste for slektsforskere: Her er det økonomihistorier. Når folk klagde på skatten ble det ført forhandlingsbøker med f.eks. årsak til hvorfor de ikke kunne betale eller hvorfor de klagde. 1. Resestanselister: Disse listene viser at folk har flyttet eller utvandret. 2. Herredkomisjonene: Gårdshistorie om hvordan ståa var på gårdene. Folkeregisteret: Kjerneserier med godt materiale for slektsforskere. 1. Folketellinger kommunene hadde helt egen tellinger. Variert stort fra kommune til kommune. 2. F.eks. har Fredrikstad fra 1918 til 1950-tallet hvert år. 3. Moss har i fra 1914, men ikke hvert år. 4. Her er grensen bare 60 år fordi ØstfoldDIS - 2 / 2015

5 Foto: Odd Marthinsen det er underlagt statistikkloven. 5. Dødsfallslister, flytteattester., osv. Manntall og valg. Av Cathrine Apelseth- Aanensen, nestleder i DIS-Østfold Rettsvesen 1. Overformynderiarkivet: Protokoller som forteller om verge og myndling. Litt inkonsekvens for her er noe på statsarkivet og noe på kommunalt arkiv. 2. Forliksvesen. 3. Underfogd. 4. Tvangsfullbyrdelse, Namsmannen. 5. Fengselstilsyn. Kirke Begravelsesprotokoller: Fredrikstad har f.eks. fra tidlig 1800-tallet og fremover. Skole 1. Dagbøker med navn på elev og foresatte. Anmerkninger er interessante som f.eks om utvandring. 2. Karakterer og eksamensprotokollene. 3. Videregående skoler er nå under kommunearkivene også disse går tilbake til 1800-tallet. Sosiale oppgaver og helsestell 1. Her er det enormt mye materiale. 2. Fattigvesen fattigstyret langt tilbake i tid som garantert ikke finnes andre steder. Her har flere enn man skulle trodd vært innom. Her ble det vist til et eksempel om en familie Blomkvist som det står om i 11 kommunearkiv og to land (Sverige og Norge). Her krangler kommunen om hvor de hører hjemme Hjemstedsforklaringer og dermed så får vi et vell av opplysninger, om alle data i livet alt i fra fødsel, til hvor de tjente, til barn og hvor de har bodd. Spaltevis med opplysninger og billag. 3. Trygdevesen. Alderstrygd: Søknader som forteller om menneskers forhold. 4. Vergeråd 5. Barnevern: Barnehjem veldig vanskelig å finne noe etter disse. 6. Sykehusarkivene: Nok en skatt for slektsgranskere. Kommunale sykehus Rapportene over sinnsyke ble trykket og finnes på bibliotekene. Fra Moss folkeregister. Rettsdokument på 65 sider i fra Skiptvedt 1839 med masse interessant informasjon. Kultur Landbruk, ressursforvaltning. Krise kontrolltiltak. Boligstønad. Teknisk forvaltning. Samferdsel. Kommunal næring. Forsvarsberedskap, krigsberedskap. Legatkontor, legater og stiftelser. Diverse. ØstfoldDIS - 2 /

6 Hvordan kan man avfotografere dokumenter? Hvis du ønsker å lage kopi av dokumenter, kan en kopimaskin eller en skanner selvfølgelig gjøre jobben. Begge disse løsningene har sine begrensinger. Hvis det er bøker eller protokoller som skal kopieres, kan det være så mye at en raskere løsning er nødvendig. Bøker kan også være slitsomme å skanne på en vanlig skanner. Et godt digitalkamera kan med fordel brukes og vil gi godt lesbare bilder. Etter en del eksperimentering har jeg samlet noen erfaringer som kan være til nytte. Mye av problemet ligger i å finne en arbeidsplass som er praktisk. Kameraet bør være ca 75 cm fra dokumentet og det er sen stor fordel med stativ. Hvis dokumentet ligger på bordet, vil du ikke så lett kunne se søkeren på kameraet. Hvis søkeren kan vippes, er det en mulig løsning. Alternativt kan bordet senkes eller dokumentet legges på gulvet. Det beste er å koble til en ekstern skjerm på kameraet, men det er ikke mange kameraer som har mulighet for det. Det er selvfølgelig forskjell på å 6 Av Henning Pytterud, DIS-Østfold knipse et bilde av en side i en bok du kanskje finner på biblioteket og det å avfotografere hele protokoller. Er det bare en side eller fem, kan du alltids ta mange bilder og satse på at ett av dem blir skarpt. Det er derfor ikke slik at alle tipsene nedenfor er avgjørende for om resultatet skal bli brukbart. Dokumentet må ligge i rett vinkel mot kameraet og avstanden til kameraet må ikke være for liten. Grensen ligger vanligvis på rundt en halv meter. Smartphone eller nettbrett egner seg dårlig fordi utløseren er på skjermen og da er det ekstra vanskelig å holde det rolig samtidig som man trykker på utløseren. Godt lys er viktig, men jevnt lys er enda viktigere. Et par skrivebordslamper på sidene er en god start. Blitz kan ikke brukes, den vil lage reflekser i dokumentet. Hvis kameraet har mulighet for å justere eksponeringen, kan det være fint å «overeksponere» et blendertrinn eller to. Papiret er hvitt og dominerer motivet. Automatikken i kameraet vil derfor gi for mørkt bilde siden det justeres etter at motivet i snitt burde være grått. Bruk høyeste bildekvalitet og ta bildene i farger. Du kan lett redusere kvalitet i ettertid for å spare plass eller gjøre om til svart hvitt. Erfaringene med svart hvitt er at det ikke er noe større å spare i plass sammenlignet med farge. Hvis originalen er en bok, kan det bli vanskelig å få sidene til å ligge flatt. En glassplate kan løse det problemet, selv om det da blir ekstra viktig å unngå reflekser. Det er ellers ikke noe problem at en finger kommer med på bildet så lenge den ikke dekker for teksten. Etterbehandling Med bildene overført til datamaskinen, er det mye du kan gjøre for å bedre på resultatet. Hvis bildene skal brukes på nettet eller sendes med E-post, vil det være nødvendig å redusere oppløsningen en del. Selv om du har overeksponert, vil det være fint å øke kontrast og sannsynligvis lysstyrken i bildene. Det finnes et utall av program som kan gjøre dette, men gratisprogrammet «FastStone» gjør begge deler i en operasjon. Der kan du også behandle store mengder bilder automatisk. Det samme programmet kan også endre navn på filer, uansett om det er bilder eller andre ting. Programmet skal også finnes på norsk og kan lastes ned fra ad.htm Pass på at du velger «Photo Resizer. Når du starter programmet, finner du to faner øverst, en for endring av bilder og en for å endre filnavn. Når du velger bildeendring, får du mulighet for å velge bilder. Nederst til høyre finner du de viktige detaljene. Under «Settings» kan du velge hvilket bildeformat bildene skal lagres i og hvilken kvalitet som skal brukes. Under «Advanced Options» kan du angi hvilken behandling du ønsker. Etter litt eksperimentering og undersøkelse av hvilken oppløsning digitalarkivet bruker for bildene de har av sidene i kirkebøker, ser det ut til at følgende innstillinger virker bra: Under Resize velger jeg alternativet lengst til høyre som er «Resize base don one side. Deretter velger jeg «hight» og «exactly» 1948 «pixels». Det ser kanskje rart ut med akkurat 1948, ØstfoldDIS - 2 / 2015

7 blasst. Dette virker som bagateller, men det gjør at png-formatet gir mye større filer enn jpg. Dokument avfotografert uten behandling. Samme dokument etter å ha «fikset» det i et bildeprogram. og det går sikkert like bra med andre verdier. Jeg valgte 1948 fordi det er den verdien jeg fant i digitalarkivet og jeg regner med de har en god grunn. Jeg har også krysset for at bilder som allerede er mindre ikke skal endres. Det har neppe noen større betydning. Du kan selvfølgelig spare ytterligere plass ved å bruke lavere verdi enn Hvis bildene er tatt med feil retning kan du rotere dem i samme operasjon under fanen «rotate». Du kan velge «Output Format» og der er JPG det som er mest brukt. Bruk av jpg er ikke opplagt det «beste» valget. Hvis det viktigste er å begrense filstørrelse og få et format som «alle» kan lese er det ganske opplagt det beste valget. Hvis detaljene i bildet skal beholdes best mulig og bildet skal redigeres mye, er jpg mindre egnet. Hvis motivet i tillegg har mye detaljer som små streker som hår i portretter eller små greiner i naturen, forsterkes ulempene ved jpg. Alternativet er TIFF og det gir bildefiler som er kanskje tre ganger så store som jpg. I en diskusjon om dette fikk jeg anbefalt png som format. Helt uten saklig grunn var det ikke, men vi klarer ikke å skape forutsetninger som gjør png å foretrekke. Png er et vektorformat. Det betyr at informasjonen i bildet lagres som grafiske elementer. Hvis det hadde vært store ensartede flater slik det blir hvis papiret er helt hvitt og teksten er helt svart, hadde det vært perfekt. I praksis er det skygger, kaffeflekker og fingeravtrykk på papiret og håndskrift er ujevn og blekket I de fleste sammenhenger kan kvaliteten på jpg-bilder reduseres. Ved å redusere kvalitetskravet, kan plassbehovet reduseres ytterligere. Etter en del eksperimentering kunne det se ut som om det var bedre å redusere kvalitet enn å redusere oppløsningen. Det skulle vise seg å være et blindspor. Som så ofte ellers er svaret «alt med måte». En forsiktig reduksjon av oppløsning og samtidig beskjeden reduksjon i kvalitet gir akseptabel filstørrelse og kvalitet. Oppløsningen jeg har valgt er 1948 som nevnt og kvaliteten er satt til 85 under «Settings» etter at jeg først har valgt JPG. Disse verdien er bare eksempler som kan brukes som utgangspunkt. Andre verdier kan være like bra. Hvis bildene dine skal gjennomgå mange redigeringer, kan det være grunn til å unngå jpg siden jpg går gjennom mye behandling hver gang du lagrer i det formatet. Under fanen «Adjustments» har jeg valgt 40 både i «Brightness» og i «Contrast». I «Sharpen» har jeg brukt 10. Resten av verdiene har jeg ikke endret. Hvis du velger høyere verdier enn 10 i «sharpen» bør du beholde valget nederst om at endringene her skal foretas før endringene som er valgt under «resize». Hvis det gjøres «sharpen» etter at oppløsningen på bildet er redusert, kan du får merkelige resultater. Det kan du også få i full oppløsning hvis du er for dristig med å øke verdien i «Sharpen». Det vanligste er at det dukker opp et ekstra omriss rundt kontraster som for eksempel bokstaver. ØstfoldDIS - 2 /

8 Slektsforskerdagen ble en suksess Årets Slektsforskerdag ble avholdt siste lørdag i oktober. DIS-Østfold hadde samlet en interessant gruppe med «hjelpere» på de forskjellige stands. I tillegg hadde vi besøk av noen organisasjoner, Interkommunalt Arkiv i Skjeberg, Askim Historielag og FamilySearch i Moss. Tema for årets Slektsforskerdag hadde vi valgt Husmannsvesenet. Vi hadde to gode foredragsholdere. Først ut var Roger Torper med «Arbeidet med å samle info om husmenn og husmannsplasser i Rakkestad». Neste foredrag var ved Svein Skahjem: «Livet på husmannsplassene - sorger og gleder, arbeid og fritid. Begge foredragene var veldig godt besøkt. Besøket på denne dagen var ca , det er betydelig bedre enn fjorårets Slektsforskerdag. Det er tydelig at vi traff på tema. Mange uttryke at de var fornøyd med dagen. Nestleder i DIS-Østfold, Cathrine Apelseth-Aanensen og varamedlem til styret, Randi S. Andresen, betjente standen for nybegynnere. Da ble det også vervet nye medlemmer. Svein Skahjem holdt foredrag for full sal. Tema var husmannsfamiliens liv på plassen. 8 Susann Sannefjäll (t.h.) kom fra Uddevalla og hadde stand med søkehjelp i Sverige og salg av svenske slektsbøker. ØSTFOLDDIS - 2 / 2015

9 DIGITALISERING DEL 3: Lyd og video De gamle opptakene av lyd, smalfilm og hjemmevideo er i ferd med å bli eksotiske og det kan være på høy tid å sørge for at de sikres. Av en eller annen merkelig grunn hadde jeg dilla på lydopptak i barndommen. Dette var i begynnelsen av Tandbergs glansperiode og en båndopptaker sto på ønskelista. Da den omsider kom i hus, var det dessverre slik at omgangskretsen satte meget lite pris på å bli festet til rullene i tide og utide. Jeg hadde avtalt at bestemor skulle fortelle om sitt liv, men da hun forsto at jeg hadde tenkt å ta det opp, ble hun taus. Det hadde vært fint å ha i dag, hun var født i Etter hvert ble det neste 50 spoler med opptak, men det aller meste er musikk som vi i dag har lett tilgjengelig på mange andre måter. Digitale formater Digitale formater for lyd og video utvikles stadig. Plassbehov og kvalitet må avveies, men det greieste er å velge standardverdier. Eller i det minste holde seg til noen få. Ikke gå i det jeg anser som en felle, nemlig å redusere kvaliteten for å spare plass. Lagringsplass i dag er så rimelig at det ikke lønner seg. Som vi tidligere har nevnt finnes det forskjellige måter å komprimere informasjonen på. Her er det to kategorier som er greit å holde fra hverandre. Komprimering uten tap brukes mest i dataverdenen og på tekstinformasjon eller lister. Dette er en reversibel prosess som gjenskaper en nøyaktig kopi av utgangspunktet når man pakker ut innholdet. Komprimering med tap er avansert behandling av lyd, bilde eller video. Hensikten er å spare plass uten at øynene eller ørene oppfatter at noe er borte. Denne prosessen kan ikke reverseres, men man kan vanligvis velge hvor hard komprimeringen skal være. De vanligste formatene for lyd og bilde er: WAV WAV er et ukomprimert lydformat og innholdet kan ha forskjellig kvalitet. MP3 MP3 er det mest brukte formatet for å lagre lyd. Lyden er komprimert med tap, men slik at det ikke skal merkes når man spiller det av. MP3 er det vanligste komprimerte lydformatet og WAV det mest vanlige ukomprimerte. Ingen av formatene bestemmer kvaliteten på lyden. På samme måte som med jpg for bilder kan man justere komprimeringen for å spare plass eller bedre lydkvaliteten og få en større fil. Hvis du skal brenne lyd-cd fra MP3-fil, må kvaliteten i mp3 filen passe med CD-formatet. AAC Dette er et lydformat som trolig vil overta for MP3. Lydkvaliteten er bedre enn MP3, men formatet er mindre utbredt. DAB digitalradio bruker en eldre variant av MP3 eller AAC. Med AAC kalles det DAB+ og dette blir trolig standarden. MP4 MP4 er et videoformat som er komprimert og meget plassbesparende (kalles også H.264) AVCHD Dette er det vanligste videoformatet fra digitale videokameraer for privat bruk. Det finnes flere ØSTFOLDDIS - 2 /

10 «dialekter» av formatet. Både AVCHD og MP4 krever mye kapasitet av datamaskinen for både koding og dekoding. I dag er maskinene raske nok, men gamle maskiner kan slite med dette, da blir det hakkete AVI AVI brukes for ukomprimert video på samme måte som WAV brukes for ukomprimert lyd. Det er fullt mulig å lagre HD-video i AVI-format, men det tar mye plass. Hvis det er opptak på halvtime eller mer, kan det bli større enn 2GB og da kan det være begrensinger i hvor filene kan lagres. Noen filsystem klarer ikke større filer enn 2GB. Det gjelder blant annet DVD. 8 mm film Kjært barn har flere navn: Smalfilm, super 8, double 8 og i langt mindre grad 16mm film. Det finnes profesjonelle firmaer som overfører slike til DVD, men det er ganske kostbart. Utstyret som gjør dette skikkelig er også tilsvarende dyrt. Eneste «Reodor Felgen»-metode er å rigge opp framviser og lerret og sette opp videopptager og ta video av filmen. 10 Av Henning Pytterud, DIS-Østfold Det funker på et vis, men kvalitetstapet er minst 30 prosent. Når kvaliteten på dette er ganske laber fra starten, gjelder det å bevare det som er. Dessuten er det langt fra sikkert at den gamle fremviseren er i orden. Regn med ca 2500 kroner pr times opptak, hvis du leverer dette inn i en fotoforretning. Lydbånd, minidisk og kassetter Felles for disse er at avspillerutstyr ikke produseres lenger. Det er mulig å få tak i det, men det vil da være brukt. Hvor viktig det er å redde dette, er selvfølgelig avhengig av hva opptakene er av og hvor mye det er snakk om. Poenget er at før eller siden vil det være umulig å få spilt av det man har liggende. I en periode før det, vil det bli mer og mer kostbart. Slik situasjonen er i dag, vil en ivrig amatør klare dette. Det kreves ikke annet utstyr enn båndopptageren eller avspilleren man sannsynligvis har brukt for å gjøre opptakene og en PC (eller MAC) med linjeinngang. Dessverre egner dagens bærbare seg lite siden de bare har mikrofontilkobling. Ekstern adapter for lyd kan kobles til USB-porten (ca 300 kr) og løse dette problemet. Når først jobben er gjort, vil man kunne redigere og kopiere opptakene på PC mye kjappere enn man tidligere kunne og uten tap av kvalitet. Etter digitalisering kan opptakene behandles og forbedres. Støy og brum kan dempes etc. Du trenger ikke noe spesielt program på datamaskinen siden det følger program med Windows for å gjøre lydopptak. Det finnes og så program som kan lastes gratis fra nettet som kan være nyttige til å kutte opp opptakene eller ta vekk perioder. Audacity er et ganske ØSTFOLDDIS - 2 / 2015

11 avansert program på redigering, men det kan også gjøre opptak. CDEX er et program som er beregnet på å digitalisere CD, men kan også brukes til opptak. CDEX har lite redigeringsmuligheter. Video 8, Hi8, VHS, VHS-C Dette er vanlige brukte formater for hjemmevideo. Det finnes et par andre videoformater som ble brukt i mer yrkessammenheng. (Beta, V2000 og Betamax) Hvis man har kameraet eller avspillerutstyr som funker, kan man koble dette til PC (eller MC) med en spesiell adapter. Det finnes dessverre mange slike som ikke funker spesielt bra. Dazzle er en adapter som støttes av Pinnacle og som ser ut til å funke brukbart. Prosessen er den samme som man bruker når man importeres videoopptak fra dagens digitale videokameraer for redigering på PC. Du kan også overføre opptak fra vanlige VHS-bånd på denne måten. Det er sikkert flere enn meg som har gamle opptak som ikke kan spilles lenger fordi kameraet er borte eller defekt. Det er flere og flere slike opptak som går tapt ettersom tiden går og gammelt utstyr slutter å virke. Ta derfor jobben før det er for sent. Når jobben er gjort og opptakene over på PC, kan de redigeres på samme måte som nye videoopptak gjort med nye kameraer eller med en smarttelefon. Min anbefaling er å beholde filene på disk i tillegg til at de brennes på DVD for lettere bruk. Kvaliteten på disken kan være bedre enn det DVD støtter. Det gjelder for alle opptak i HD. Hvis det er snakk om mange opptak, vil jeg anbefale et videoredigeringsprogram. MovieMaker følger med Windows og det finnes flere bra alternativ å få kjøpt til rundt tusen penger. Pinnacle Studio er mye brukt. Adobe har Premiere Elements som er hovedkonkurrenten til Pinnacle. Kjøpeprogrammene vil ha sin berettigelse hvis du skal behandle videoopptakene mer enn å klippe og sette sammen en film med lys og kommentarer til. Både Pinnacle og Premiere kan lage ganske avanserte redigeringer og støtter flere formater, også HD. Det er fullt mulig å sette sammen materiale fra bilder, konvertert smalfilm, gamle VHS-opptak og egne nye HD-opptak eller opptak fra PC-skjerm. Nedlastet materiale fra Youtube kan også brukes. Grammofonplater Musikk er mye lettere tilgjengelig i dag enn det noensinne har vært. Gimp, Spotify og Youtube har utrolige mengder. Likevel kan det være en viss sjarm i å ha selve mediet bevart som et klenodium. Trolig er det ikke fristende å digitalisere alt man har liggende. Er det snakk om klenodier, for eksempel på gamle 78-plater, kan man digitalisere dem og kan deretter låse inn platene i en bankboks. Spesielt 78-plate slites ved hver avspilling. Det gjelder i noe mindre grad andre plater også. Selve prosessen har mye til felles med overføring av gamle lydbånd eller kassetter med et par meget viktige unntak. Hvis man har en platespiller med pick up av god kvalitet, har den gjerne vært koblet til stereoanlegget på inngangen merket phono. Da må det en såkalt forforsterker til for at det skal bli bra resultat inn på en datamaskin. Slike er å få tak i, men er neppe lagervare noe sted. Det er ikke sikkert ekspeditøren på Elkjøp vet hva du snakker om en gang. Uten en slik forforsterker kan du bare høre en svak hvisking når platene spilles av gjennom PC. De litt billigere platespillerne vil funke. Det er en slik du bør ha for å spille av 78-plater. Det funker likevel brukbart hvis spilleren lar seg overtale til å gå så fort som 78-platene forlanger. De beste pick-upene er lite egnet for å spille av 78-plater, men for noen få plater er det akseptabelt. Mikrofoninngang på dataustyret og høretelefonutgang på avspillere er mye vanligere enn linjeinngang og utgang (AUX). Du vil sannsynligvis få lyd ved å koble disse to sammen, men det blir alt annet enn bra. Signalnivåene passer absolutt ikke sammen. Tilbakemeldinger og kommentarer rettes til: henning.pytterud@gmail.com ØSTFOLDDIS - 2 /

12 Petter Martinsen på drageprosjekt med Roald Amundsen Av Odd Marthinsen. I 1909 drev Roald Amundsen forsøk med drager forut for ekspedisjonen til Nordpolen. Amundsen sendte sin nestkommanderende, marinekaptein Ole Engelstad opp i luften over Horten i en drage. Den skulle benyttes som utkikkstønne under den planlagte ferden med «Fram» til Nordpolen. Det var eneste mulighet for å orientere seg om isforholdene. Et dragespenn bestod av en fem kvadratmeter stor styredrage, fire bæredrager på 13 kvadratmeter samt en løftedrage på 20 meter og en seilduksgondol med plass til to mann. Dragene ble holdt sammen av en åtte millimeter tykk, 1000 meter lang og 180 kilo tung stålwire. Opptil to mann om gangen lot seg løfte flere hundre meter opp i luften. Helt ufarlig, sa man, iallfall så lenge man passer på å komme seg ned igjen hvis vinden økte til over ti sekundmeter. Det var i denne perioden Amundsen kom i kontakt med kameratene Oscar Wisting og Petter Martinsen, som var kanonerer i Marinen i Horten. Wisting var den tøffeste av disse to, det kunne bære flere hundre meter opp i lufta. Petter og Oscar var naboer i Horten og barna deres var lekekamerater. Begge ble spurt om de ville bli med på polferden. Wisting reiste med og ble den beste mann for Roald Amundsen. Petter hadde kone og seks småbarn, han valgte dem og ble hjemme. Roald Amundsen var født på Vesten i Borge i Østfold. Tre brødre Amundsen og en svoger kjøpte i 1856 gården Vesten østre, og de delte den i fire like store deler. Alle 12 Roald Amundsen forsøkte selv et løft, hengende i en drage. (Foto fra «Norsk polarhistorie I», Gyldendal, 2004) fire var skippere og drev rederier med mange skuter. Roald og familien flyttet til Christiania høsten 1872, men Roald besøkte sine onkler og tanter på Vesten mye gjennom oppveksten. Der var han nabo med Petter Martinsen som var fire år eldre. Det vites ikke ØSTFOLDDIS - 2 / 2015

13 om de kjente hverandre da de møttes under drake-prøver i Horten Drageteknologien hadde et sus av framtid over seg i begynnelsen av 1900 tallet. Dragefører Engelstad var da også rekruttert fra landets ledende tekno logimiljø inntil etableringen av Norges Tekniske Høyskole i Han hadde nemlig vært bestyrer på Marinens laboratorium og artilleriverksteder ( ). Han var en del av et lokalt norsk ingeniørmiljø og som sådan en representant for teknisk nyutvikling og modernisering i et land som nylig var blitt selvstendig. Amundsen hadde rekruttert selve framtiden. Amundsen engasjerte premierløytnant Einar Sem-Jacobsen til å lede drageforsøkene. Han hadde fått opplæring av Norges første ballongfører, Francesco Cetti, en fargerik eventyrer som generøst lånte ut sine ballonger til Forsvaret. 23. juli 1909 slo imidlertid lynet ned i dragewiren. Kaptein Engelstad ble drept mens han holdt på å sveive den inn. Et brannsår i hans hand på vinsjen og forbrente støvelhæler viste at lynet var gått rett gjennom ham. Etter begravelsen starter drageforsøkene opp igjen. Nå gikk det bedre. En av dem som ble med opp i luften, var Oscar Wisting ( ), en 38 år gammel sjømann som hadde søkt seg inn på marinens underoffiserskole i 1892 og senere hadde fått ansettelse som kanonér. Han var gift, hadde fem barn i Da han ble med Amundsen på «Fram» etter drageforsøkene, var hans kone høygravid. Så da Amundsen satte øynene i ham og sa: «De får være med mig nordover De,» måtte han rådføre seg med sin kone. «Jeg kom hjem fylt av dette store spørsmål, som var hendt mig, og spurte meget spent min hustru om hennes mening...». Hun sa ja. Det var i denne settingen at Petter Martinsen, bror til min oldefar, takket nei, på grunn av kone og syv barn. Dessverre døde Petter to år senere av tarmslyng. Roald Amundsens karismatiske personlighet og sterke vilje, var for Wisting avgjørende for hans valg, han ble Amundsens beste samarbeidspartner og tjener gjennom de neste 18 årene. Wisting fikk tilbud av Amundsen om å bli ansatt som altmuligmann med lønn kr. 80,- pr. måned og fri kost, altså kr. 960 pr. år. Det var solid avlønning i de dager for en underoffiser med tanke på at hele lønnen gikk til kone og barn hjemme, mens kost og losji for ham selv ble bekostet om bord. Dessuten fortsatte marinen å betale full lønn til Wisting som kanonér under ekspedisjonen med Amundsen Der er mulig at Wisting gikk i Amundsens tjeneste fordi han ellers kom til å stå på stedet hvil i marinen. Dro ut med «Fram» mot Nordpolen, men endret målet til Sydpolen. Dragen ble derfor et blindspor. Fordi Robert Peary meldte seg som Nordpolens erobrer i 1909, tok Amundsen heller opp konkurransen med Scott om Sydpolen. Dragen fulgte med. I Hvalbukta ble dragekabelen symbolet på den teknologi som skulle løfte mennesket opp i luften benyttet som løpestreng for hundene. (Delvis utdrag fra «Norsk polarhistorie I», Gyldendal, 2004) Benytt GRASROTANDELEN i Norsk Tipping 5 prosent av tippeinnsatsen din går da til DIS-Østfold - DIS-Østfold er registrert i Brønnøysundregisteret og i Frivillighetsregisteret for organisasjoner og er derfor med i ordning med Grasrotmidler fra Norsk Tipping. Nå kan alle være med på å støtte vårt arbeid ved å registrere sitt spillekort på DIS-Østfold. Det er viktig at vi som forening benytter denne muligheten. Neste gang du spiller er det bare å koble kortet ditt til DIS-Østfold eller til organisasjonsnummer Dette ordner kommisjonærene raskt for deg. ØSTFOLDDIS - 2 /

14 Digitalisering av dødsannonser Av Henning Pytterud. Skjeberg historielag har lagt ned et stort arbeide med å registrere og skanne dødsannonser fra Sarpsborg Arbeiderblad og andre aviser i området. De eldste annonsene er fra Så langt er det litt over annonser som er tilgjengelig på nettet på hjemmesidene til DIS ( Løsningen for å søke i annonsene ble utviklet for annonser fra avisen Glåmdalen og der var forutsetningen at det skulle være søkbart bare for medlemmer av DIS. For materialet fra Skjeberg var det motsatt og derfor vil du finne to løsninger. En som krever innlogging og som gir tilgang til både Glåmdalen og Østfoldannonsene og en annen løsning som ikke krever innlogging som bare søker i Sarpsborgavisene. Arbeidet med å registrere flere årganger pågår og en ny samling kan forventes tilgjengelig i løpet av et par måneder. Dødsannonser for Indre Østfold finnes også samlet i 3 forskjellige samlinger. For Askim-området er annonsene samlet for perioden 1946 til Totalt er det anslagsvis rundt annonser. Dette er nå skannet og arbeidet med å få det ut på nettet pågår. Om det blir søkbart er det ennå for tidlig å si, men i en eller annen form vil det bli lagt ut. Hvis noen har lyst til å bidra med å registrere navnene, vil det være en stor hjelp for å få materialet søkbart. Annonser i Mysen-området er samlet av Jul Åge Krosby og han har gjort dette tilgjengelig slik at det også kan legges ut. Dette materiale omfatter ca annonser og her er det også nekrologer, og jubileumsomtaler. Dødsannonsene vil bli prioritert i arbeidet med å få det på nett. Det som gjenstår her er å omarbeide navnelista slik at den kan lastes inn på hjemmesiden. Annonser for Rakkestad-området er også samlet, men disse er ikke skannet. Om det vil bli gjort eller om vi bare skal legge ut navnelista er under vurdering. Materiale går tilbake til rundt 1920 og oppdateres fortsatt. Vi snakker om ganske omfattende materiale og vi har avklart at det må omarbeides en del før det kan legges inn i samme søkbare form som tidligere. Vi arbeider nå med å avklare hva som er raskeste (og beste) løsning for å gjøre det tilgjengelig. Selvfølgelig tar vi imot konstruktive forslag og andre innspill. Send E-post til henning.pytterud@gmail.com Annonse med redusert oppløsning. Original skannet annonse i jpg. Skannet dødsannonse omgjort til png. 14 ØSTFOLDDIS - 2 / 2015

15 Har du slekt i USA - var tema på møte i Mysen Har du slekt i USA var tema på medlemsmøtet i Mysen onsdag 7. oktober. Foredragsholder var Marius Hellerud, arkivar og magister i etnologi (fortidsforskning). Vi kjenner Marius fra mange foredrag i Østfold gjennom mange år. Vi vet at han har gransket sin egen slekt i USA, og at han har store kunnskaper. Temaet ble framført på en pedagogisk fin måte, jeg lærte veldig mye denne kvelden. Ja, jeg reiste direkte hjem etter møte for å lete etter folk i USA. Takk skal du ha, Marius. Møtet ble holdt på kulturtorget i Mysen,.og hele dis-ere var til stede. Odd M Marius Hellerud og lederen av DIS-Mysen, som arrangerte møtet, Henning Pytterud. ØSTFOLDDIS - 2 /

16 Møtekalender STYRET Leder Odd Marthinsen, Skonnertveien 4, 1659 Torp Tlf E-post: Nestleder Cathrine Apelseth-Aanensen, Marcus Thranes vei 6, 1523 Moss Tlf E-post: Sekretær Kari Markrud Schiøtz, Lindesnes gate 28 C, 1707 Sarpsborg Tlf E-post: Kasserer Liv Berger, Svinndalveien 27, 1593 Svinndal Tlf E-post: Styremedlem Henning Pytterud, Kalfaret 10, 1832 Askim Tlf Epost: Styremedlem Laila Synnøve Storli, Trollvegen 27 d, 1535 Moss Tlf Epost: Varamedlem Jorunn Thoresen, Næridsrødv. 2, 1785 Halden Tlf E-post: Varamedlem Randi Skjeltorp Andresen Sletteveien 3, 1617 Fredrikstad Tlf Epost: DIS-Østfold, Roald Amundsens Minne: Lørdag 12. januar kl : Medlemsmøte: Tema er «Mer dugnad inn i DIS- Østfold». Anne Marie Sandhaug og Henning Pytterud orienterer om forskjellige prosjekter. Onsdag 27. januar kl 18.30: MyHeritage brukergruppe. Lørdag 13. februar kl :: Medlemsmøte: Lørdag 12. mars kl : Årsmøte i DIS-Østfold. DIS-Mysen, Kulturtorget, 1. etg. møterom 1: Onsdag 20. januar kl : Medlemsmøte: Nybegynnerkurs i slektsforskning over tre torsdagskvelder, starter torsdag 28. januar kl i Klokkergården, Askim. Arrangeres sammen med Askim Historielag. Onsdag 3. februar kl : Medlemsmøte: Onsdag 2. mars kl : Medlemsmøte: DIS-Østfold, Justushuset, Moss: Mandag 18. januar kl : Legacy brukergruppe. Mandag 15. februar kl : Legacy brukergruppe. Mandag 14. mars kl : Legacy brukergruppe. Mandag 18. april kl : Legacy brukergruppe. Mandag 9. mai kl : Legacy brukergruppe. 16 ØSTFOLDDIS - 2 / 2015