Estetisk læring. Signe Kalsnes (NMH) og Heidi M. Haraldsen (KHiO) NRLU Estetisk læring. Kalsnes og Haraldsen.

Transkript

1 Estetisk læring Signe Kalsnes (NMH) og Heidi M. Haraldsen (KHiO)

2 Hva er estetisk læring? Begrepet estetikk har gresk opprinnelse, Aisthesis = følelse og fornemmelse = læren om den kunnskapen som kommer til oss gjennom sansene (Store Norske Leksikon)

3 Kjennetegn på estetisk læring: Opplevelsesbasert, lærer med «hele seg», gir flere innganger til læring (dybdelæring) og utfyller den teoretiske og logiske «analysen» «Koblet på», elevene aktiv tilstede i egen læring (indre motivert), eksistensen går forut for essensen (Sartre) Relevans og autentisk, situert læring, nærme «livet der ute» (levd og kroppslig perspektiv) Erfaringsbasert gjennom «læringshandlinger» som lek, improvisasjon, utforskning, problemløsning, komposisjon, refleksjon, evaluering og vurdering Utforskende og kreativt (problemløsende og skapende)

4 Hvorfor er dette viktig? Hvilke mennesker trenger fremtiden? Hva slags kompetanse trenger disse? Hvilke verdier skal de inneha? Generell del av LP + Ludvigsen utvalget. Vi har valgt ut 3 perspektiver: Dybdelæring Kreativitet Danning og livskompetanse I skole: ønsker en mer estetisk pedagogikk og læring generelt. Bedre «Kvalitet» i læring, variasjon og motivasjon

5 Eks.1 Scenekunst

6

7 Estetiske læreprosesser i dansefilmprosjektet Noen funn fra prosjektet (Haraldsen, 2015): Estetiske læreprosesser er autentiske og personlige, og tar utg.p.i et opplevelsesbasert og levd perspektiv der læring foregår «i» og «gjennom» elevenes estetiske erfaringer med å utøve, skape og vurdere. Estetiske læreprosesser fungerer godt for å opparbeide kreativ kompetanse hos elever; evne til å utforske og skape, være fleksibel og kunne samarbeide, samt evne til å jobbe både prosess- og produktbasert. Estetiske læreprosesser virker motiverende gjennom stor grad av eierskap, frihet og medbestemmelse og ved å ta utg. p. i elevenes kompetanse, samt gjennom å stille strenge krav til elevenes innsats og læring.

8 Noen utsagn fra elevintervjuer - Jeg har lært om tema vi hadde, som var respekt og toleranse ( ) jeg lærte å se på det med et annet syn enn før. - Jeg lærte hvordan det kjennes å være lav og høy status selv ( ) mer selvsikker og stole på meg selv. - For at ting skal bli bra kreves mye forberedelser. Nå har vi kjempelange dager. - Man lærer hvor mye man må planlegge og hvor mye tid det krever, at det ikke bare er å gjøre liksom.

9 Flere utsagn - Jeg har lært mye om samarbeid med medelever. - Jeg vil huske at det var veldig gøy, og at vi løp rundt på forskjellige steder og filmet, og hadde på oss forskjellige kostymer og kastet ting i søpla og sånn, og det med malingen.

10 Utsagn om estetiske læreprosesser kontra vanlig skolehverdag - Annerledes måte å jobbe på, og at vi fikk laget noe eget. Det var en ny opplevelse. - Vi fikk jobbe mer praktisk og kreativt enn det vi gjør i de teoretiske fagene, og vi fikk bevege oss mer enn bare å sitte stille på en stol. Det var en positiv forandring. - det var mye morsommere og kreativt, du fikk gjøre mer, nå fikk vi faktisk bruke kroppen og gjøre ting i stedet for bare å bruke hodet, men vi måtte bruke hodet i danseprosjektet også. - Mange flere valg, komme med innspill og det var friere. I vanlig skole er det ofte bestemt hva du skal gjøre og hvordan. Jeg fikk bruke flere sider ved meg selv, og gått inn i ulike roller/sider ved meg selv.

11 Eks. 2: NMHs musikkprosjekt i Libanon Mer enn 10 år i Libanon Praksisarena for NMHs musikklærerstudenter Musikkopplæring og konserter i flyktningeleiren Rashedieh Skolekonserter i libanesiske skoler Musikk ikke fag i FN-skoler eller libanesiske skoler Store kulturforskjeller Norge- Libanon

12 Rashedieh

13 Skolekonsertene Shohour videregående skole: Imamskolen for jenter og funksjonshemmede elever: 2 barneskoler i Saida:

14 Etter hvert begynte de libanesiske elevene å forberede sine egne innslag til konserten med NMH-studentene:

15 I juni 2013 intervjuet jeg sentrale palestinske og libanesiske lærere/ledere om spørsmål knyttet til : elevdeltakelsen i konsertene og hva denne betyr for barna og ungdommene konsertenes betydning for læring og utvikling i musikk og generelt konsertenes betydning for utvikling av musikkfaget i de medvirkende skolene / musikkprosjektet i flyktningleiren konsertenes betydning for skole-/ nærmiljøet

16 Fra intervjuene i flyktningeleiren Rashedie: When you feel the music, its life for you, you feel free Music helps for everything We also get proud when Norwegian students dance Palestinian dances and sing Palestinian music that really means a lot to us, it s our identity. All the people came to the concerts and saying very good I was very proud... All the people hope and dream to play music, and we are the lucky ones

17 Fra intervjuene i de libanesiske skolene: This is very important because it gives them also self confidence towards music, towards interacting with people from outside their community, outside their environment there is people who appreciate their playing, so they do always their very best to perform in these concerts. music helps people come together it s good for personal development the students are very happy, they are waiting this party

18 Resultater: FOR BARNA OG UNGDOMMENE: Opplevelse av mestring, økt selvfølelse og selvtillit Anerkjennelse fra familie, venner, nærmiljø Betydning for læring og opplevd helse og livskvalitet Kulturutveksling gir opplevelse av samhandling og gjensidig anerkjennelse FOR SKOLENE: skolekonsertene ser ut til å gi retning til musikkfagets innhold: vekt på et utøvende musikkfag musikalsk allsidighet får verdi som ledd i å utvikle elevenes fortrolighet med andre kulturers musikk musikken ses først og fremst som et viktig virkemiddel for læring og utvikling

19 Vi avslutter med liten illustrerende film (hvis den vil, da ;-) Bla deg nedover på siden):

20 Referanser: Dysthe, Olga (2001) «Sosiokulturelle perspektiver på kunnskap og læring». I O. Dysthe (red) Dialog, samspell og læring. Oslo: Abstrakt forlag. Gardner, Howard (1983) Frames of mind: The theory of multiple intelligences. New York: Basic Books. Haraldsen, H. M. (2015). Ungdoms estetiske erfaring gjennom et dansefilmprosjekt i ungdomsskolen. FOU rapport. Kunsthøgskolen i Oslo. Hohr, Hansjörg (1996) «Opplevelse som erkjennelsesform». Norsk pedagogisk tidskrift. Vol 5: Kalsnes, S. (2013): Musikkformidling I Libanon. Hva betyr konsertene I Libanonprosjektet for de lokale aktørene, og hvilke erfaringer knytter det seg til elevdeltakelsen i konsertene? I Storsve, R. og Brøske Danielsen, B.Å.: Løft blikket gjør en forskjell. Erfaringer fra et musikkprosjekt i Libanon. NMH-publikasjoner 2013:9. Norges musikkhøgskole Kaufmann, G. (2006). Hva er kreativitet (Vol. 12). Oslo: Universitetsforlaget. Roper, B., & Davis, D. (2000). Howard Gardner: knowledge, learning and development in drama and arts education. Research in Drama Education, 5(2),