Hernes Arbeid, helse - og ulikhet

Transkript

1 Hernes Arbeid, helse - og ulikhet.

2 Arbeid - helse 1. (u)helse (ikke)arbeid 2. arbeid uhelse 3. arbeid helse NAV, Side 2

3 Uhelse ikke-arbeid Helseproblemer og arbeidsmarginalisering NAV, Side 3

4 Forskjell i forekomst av uførepensjon etter utdanningsnivå, HUNT 2 ( ) Menn, år Kvinner, år Utdanning Prevalens Prevalens ratio Prevalens Prevalens ratio Høyskole, universitet Videregående skole Grunnskole Krokstad S, Westin S. Soc Sci Med NAV, Side 4

5 arbeid uhelse NAV, Side 5

6 Historiske syn på arbeid som straff helsenedbrytende (fornedrende, fysisk ødeleggende, sjelelig korrumperende) plikt (for å tjene/ære gud) helserisiko NAV, Side 6

7 Arbeid helse Work Is Generally Good For You (DWP) Being out of work is associated with poorer physical and mental health Work 1. Can reverse the adverse health effects of unemployment 2. Is generally good for physical and mental health and well-being 3. Can be therapeutic The beneficial effects of work outweigh the risks and are greater than the harmful effects of prolonged sickness absence Is Work Good for Your Health and Wellbeing? Waddell and Burton 2006 NAV, Side 7

8 Arbeidsledighet er helseskadelig - og arbeid er helsebyggende! Arbeidsledighet øker Å få jobb igjen øker Forbruk av helsetjenester Negativ helseadferd Fysiske og psykiske helseproblemer Dødelighet Selvfølelse Generell helse Psykisk helse Ekstra helsegevinst for syke/ personer med funksjonsnedsettelser NAV, Side 8

9 Department for Work and Pensions: Worklessness has major impact on individuals and families Poor health and widening health inequalities Social exclusion and isolation Financial problems and poverty Response: Improve communication between healthcare and employment Encourage a focus on the health and work agenda at local level Effective VR requires work-focussed healthcare Vocational Rehabilitation - What work, for whom and when Waddell, Burton and Kendall 2008 NAV, Side 9

10 OECD-diagnose Ø One of the most extensive rehabilitation and integration systems in OECD Men Ø An unsuccessful vocational rehabilitation system Kan en del av problemet være at vi i altfor stor grad opererer i hver våre bobler? NAV, Side 10

11 NAVs «moderne» brukergruppe Økning brukere med psykiske/psykososiale problemer, smerteproblematikk, diffuse lidelser, rus, tidlig skolefrafallsproblematikk, løs arbeidstilknytning mv. Dvs. vanskelig avgrensbare, usikre diagnoser, komplekse utfordringer både liv og helse Tilsier nye tilnærminger og mer holistiske tiltak? NAV, Side 11

12 Nesten to av tre med «utfordrende» diagnoser NAV, Side 12

13 NAV, Side 13

14 Kommer tradisjonelle medisinske tilnærminger til kort? 56 GPs - 23 different sick leave diagnoses (Silje Meland) NAV, Side 14

15 Den dårlige ryggen og biomekanikken (fra Indahl) Våre diagnoser bærer preg av en slik tankegang Vår lovgivning er farget av dette Våre behandlinger er basert på dette Vår forskning synes å være fanget av dette Vi tror det og folk tror det Nakke og rygg: Våre undersøkelser er ikke egnet til å finne smerten Våre teorier om årsaker er sannsynligvis feile Våre behandlinger virker ikke Vi vet ikke hva vi driver på med NAV, Side 15

16 NAV ser behov for: Mer rehabiliteringsorienterte helsetjenester som ser potensialer og mestringsmuligheter - ikke kun diagnoser og sykdom. Helsetjenester med arbeid i siktet Et sterkere fokus på arbeidsdimensjonen - flere må allerede mens de betjenes av helsetjenestene snus og motiveres i retning arbeid. Tilnærminger og tiltak som bygger bro mellom helsetjenestenes gjøre frisk -tjenester og medisinske rehabiliteringstiltak på den ene siden, og arbeidsrettede tiltak under NAV på den andre. I dag et litt tilfeldig terreng. Utvikling av lokale samarbeidsmodeller mellom kommunale helsetjenester og de lokale NAV-kontorene. Arbeid inn i helse: Registerkoblinger, arbeid som utkommevariabel i helseforskning mv. NAV, Side 16

17 Folkehelsepolitikken - st.m Resept for et sunnere Norge: «Særlig vektlegge å bedre helsen til grupper med en helsetilstand under gjennomsnittet» «En viktig innfallsvinkel (vil) være å motvirke «fall» som følge av helseproblemer. Derfor er bl.a. rehabilitering som på mange måter dreier seg om å hindre sosiale og andre konsekvenser av helseproblemer et viktig element i en helseutjevnende politikk» «Dette har også sammenheng med at konsekvensene av helseproblemer f.eks. knyttet til arbeidsdeltakelse og sykefravær ofte kan være enda mer skjevfordelt enn de tilgrunnliggende helseproblemene» NAV, Side 17

18 St.meld. Nr Nasjonal strategi for å utjevne sosial helseforskjeller 4 innsatsområder 1. Redusere sosiale forskjeller som bidrar til helseforskjeller 2. Redusere sosiale forskjeller i helseadferd og bruk av helsetjenester 3. Målrettet innsats for sosial inkludering Å være ekskludert fører til dårligere helse og større risiko for tidligere død 4. Utvikle kunnskap og sektorovergripende verktøy «Vi vet at kroniske sykdommer er mer utbredt i grupper med kort utdanning og lav inntekt» «De nederste (inntekts)gruppene vil tjene betydelig helsemessig på å flyttes oppover» «Kunnskapen om effektive tiltak for å redusere sosiale forskjeller i helse er begrenset, men.. internasjonale erfaringer viser at tiltak mot fattigdom og arbeidsledighet er viktige» NAV, Side 18

19 St.meld Folkehelsemeldingen Det er «i hovedsak sosiale betingelser som påvirker helse og ikke omvendt» «sosial posisjon påvirker helsen i større grad enn helsen påvirker sosial posisjon» «I likhet med sosiale forskjeller i befolkningens helse, er det sosiale forskjeller i sykefravær og utstøting fra arbeidslivet» Det er grupper med lavest inntekt som vil ha størst helseeffekt av å få økt inntekt» «Arbeid er det viktigste virkemidlet for å motvirke fattigdom (og) sosial forskjeller» «Tiltak for å fremme tilknytning til arbeidslivet kan ha stor effekt på den enkeltes mestring og helse», NAV, Side 19

20 Meldingene samlet Mye om helsegradient i arbeidslivet og om «sunnere arbeidsmiljøer» Arbeidsdimensjonen: Begrenser seg til å beskrive arbeidsmarkedspolitikken og ikke minst arbeidslivspolitikken Helsetjenestene: ulikheter i tilgjengelighet og bruk ikke om prioritering og innretning Nevner at «siden kroniske og sammensatte lidelser er sosialt skjevt fordelt, kan for lav prioritering føre til økte sosiale helseforskjeller» Graviterer mot høystatuslidelser Unntak: Psykisk helse-feltet der det stadig vises til produktive arbeid/helse-tilnærminger NAV, Side 20

21 Folkehelse - er det en missing link? Reparasjon Helbrede Gjøre frisk Spesialisert medisin Rehabilitering Arbeid/helse De «nederst» med størst potensial for helseforbedring Tilnærminger som angriper både materielle forutsetninger og helseproblemene Forebygging Inn før skade har skjedd Påvirkningsfaktorer «Helse i alt vi gjør» NAV, Side 21

22 Samhandlingssporet Komiteen ser behovet for å styrke arbeidslivsdimensjonen i oppfølgingen av samhandlingsreformen. Utfordringen knyttet til samhandling mellom helsetjenesten og Nav må gjennomgås. Det er behov for å legge mer vekt på å koordinere tjenester mellom arbeidsplass, spesialisert helsevesen og kommunehelsetjenesten. I denne sammenheng kan arbeidsrettet rehabilitering ivareta behovet til de større brukergruppene. Komiteen mener arbeidsrettet rehabilitering som tverrfaglig spesialisert fagområde synes å ha særlig gode forutsetninger for å understøtte helhetlige behandlingsforløp for pasienter med sammensatte tilstander. Komiteen ber regjeringen sørge for: at det utvikles kapasitet og kompetanse innen arbeidsrettet rehabilitering, komme tilbake til Stortinget med tiltak for å sikre bedre samhandling mellom helsetjenesten og Nav og dermed helhetlig oppfølging av pasienter med sikte på tilbakeføring til arbeid. NAV, Side 22

23 Arbeid og helse - dagens utgangspunkt En arbeids/velferdssektor med få sideblikk mot helsetjenestene Helsetjenester uten arbeid i siktet NAV, Side 23

24 Common myths (Department for Work and Pensions) You must be 100% fit to work Work is bad for your health if you re ill You must be signed back to work Often reinforced by Medical advice Employers Benefits system NAV, Side 24

25 Tradisjonell modell sykefravær Jobb Objektiv diagnose Helseproblemer Funksjonsproblemer Fravær NAV, Side 25

26 Utfyllende modell sykefravær Jobb Tidsklemma Nye oppgaver Mestringsproblemer Ny sjef Nyskilt Mangelfull kompetanse Subjektiv diagnose Omstilling Økt tempo Nye krav Nytt ITsystem Helseproblemer Tolkning og håndtering Fravær NAV, Side 26

27 Nye tilnærminger.. og et nytt fundament for samvirke? J. Sandvin: Individuelle problemer er komplekse, diffuse og oftest relasjonelle kan ikke fanges av enkle kategorier/en diagnose Folks problemer er innleiret i folks liv Ting endrer seg over tid Problemene er innvevd i hverandre og det rundt helseplagene er ofte problemet Komplekse problemer krever sammensatte løsninger som igjen krever tett samvirke rundt den enkelte Tilnærminger som angriper ulikhetsutfordringene på to måter - samtidig: De grunnleggende (materielle) helsedeterminantene Helsefremmende forhold knyttet til arbeid NAV, Side 27

28 Sosial ulikhet I helse - determinanter Sosioøkonomisk status Diskriminering Inntektsulikheter Arbeidsforhold Mangel på arbeid Sosiale nettverk Helse Helseadferd Makt og muligheter Sosial kapital NAV, Side 28

29 Marie Jahoda m.fl.: arbeid ivaretar vesentlige psykososiale behov for enkeltmennesket: Tidsstruktur, rammer, regelmessighet Sosial samhandling, felles opplevelser, tilhørighet, forankring Formål og retning, lagdeltakelse, felles løft, nyttig, samfunnsproduktiv Identitet, status, likeverd Framtvinger aktivitet NAV, Side 29

30 Felles språk, tenkemåte, handling - utvikle tilnærminger (1): Ta utgangspunkt i at arbeid for langt de fleste er helsefremmende Ikke minst for folk i randsonen av arbeidsmarkedet Rette seg inn mot store og felles pasient/brukergrupper Psykisk helse, muskel/skjelett, sammensatte utfordringer Tilbud som entydig peker mot arbeid og deltagelse ikke arenaer for diagnostisering og sykdomsfokusering Ofte «arbeide «med» og «på tross av» Gå rett på deltakelsesaspektet (Jfr. sykdom funksjon deltakelse) - fordi også (beste) kur? Arbeid som springbrett/brekkstang for helseprogresjon - fokus på arbeid gir oppmerksomhet et helt annet sted Reelt samvirke felles ansvar, jobbe sammen Samtidighet ikke i sekvens NAV, Side 30

31 Felles språk, tenkemåte, handling - utvikle tilnærminger (2): Likeverdighet Begge «parter» nødvendige og derfor like viktige Lett tilgang på tjenestene - der-og-da Geografisk spredning som gjør dem tilgjengelige på alle kanter av landet Plan og forutsigbarhet Færre stunts og arbeidsrettede «øyer» - mainstreaming Helhet Ta tak i en rekke individ- og situasjonsforhold Ta utgangspunkt i den enkeltes livsverden Krever bredde fra begge parter Men ikke ta tak i mer enn nødvendig og hensiktsmessig Jobbe sammen på nye arenaer (arbeidslivet) Bygge kunnskap, bygge på kunnskap Systematisk bygge kunnskap om hva som gjør en forskjell Gjøre mer av det som faktisk gjør en forskjell Et stort FoU-program? NAV, Side 31