Nye Molde sjukehus. Hovedfunksjonsprogram med revidert arealbehov. Vedlegg til Konseptrapport for Nye Molde sjukehus

Transkript

1 Nye Molde sjukehus Hovedfunksjonsprogram med revidert arealbehov Vedlegg til Konseptrapport for Nye Molde sjukehus Inkluderer oppdatert arealbehov vedtatt i styret for Helse Nordmøre og Romsdal Prosjekteier Helse Nordmøre og Romsdal HF

2 II REVIDERT AREALBEHOV FOR NYE MOLDE SJUKEHUS Hovedfunksjonsprogrammet (HFP) for Nye Molde sjukehus, datert , er dimensjonert etter behovet for spesialisthelsetjenester for befolkningen i opptaksområdet for sykehuset i Som et ledd i å kvalitetssikre grunnlagsdokumentasjonen for dimensjoneringen av sykehuset, vedtok prosjektstyret for Nye Molde sjukehus 8. april 2008 å gjennomføre en kritisk vurdering av arealbehovet. Dette ble gjort ut fra erfaringer fra andre sykehusprosjekter om arealjusteringer, og prosjektstyrets ønske om et mest mulig realistisk grunnlag for videre arbeid. Resultatet fra gjennomgangen av arealbehovet ble vedtatt av styret for Helse Nordmøre og Romsdal 27. mai 2008 som nytt grunnlag for det videre arbeidet med Nye Molde sjukehus. Det reviderte bruttoarealbehovet for Nye Molde sjukehus inkl. utleieareal er m 2. Dette er en reduksjon på m 2 i forhold til behovet som lå til grunn i HFP datert De oppdaterte arealvurderingene, og endringene de medfører, er her gjort rede for i et eget kapittel, som utgjør et tillegg til det opprinnelige HFP. Resultatene er vist i forhold til tabell 7.58 i HFP datert Resultatene fra gjennomgangen er innarbeidet i en egen kolonne. Arbeidet med gjennomgang av arealbehovet Utgangspunktet for gjennomgangen av arealbehovet er driftskonseptet for Nye Molde sjukehus slik det går fram av HFP datert Det vil si at det ikke er gjort endringer i hvordan tilbudene skal organiseres. Representanter for ulike aktører innen sykehusplanlegging i Norge har bistått i arbeidet, som har vært konsentrert om følgende elementer: Behov - Kapasitet Utnyttelsesgrader Standarder Generelt er arealstandardene definert i forhold til andre sykehusprosjekt i landet, og vurdert ut fra hva som er realistisk arealutnyttelse for et lokalsykehus på størrelse med Nye Molde sjukehus. Der det er ulikheter er dette kommentert spesielt.

3 III Resultatet revidert arealbehov for Nye Molde sjukehus Prehospitale tjenester/observasjon Arealene er i utgangspunktet opprettholdt fra HFP. Foreslått løsning for helikopterlandingsplass i skisseprosjektet gjør det hensiktsmessig å trekke ambulansegarasjene ut av sykehusarealet og inn i sokkelen på helikopterlandingsplassen. Gitt at helikopterlandingsplassen får en slik løsning, er dette investeringsøkonomisk gunstigere. Korrigert areal Prehospitale tjenester/observasjon Arealet er redusert med 180 m 2 i det reviderte arealbehovet pga flytting av ambulansegarasjene. Sengekapasitet Somatikk Befolkningen i opptaksområdet for Helse Nordmøre og Romsdal har et svakt høyere forbruk av døgnbehandling enn landsgjennomsnittet. Det er ikke noe epidemiologisk grunnlag som tilsier en slik forskjell, men antall eldre over 75 år, er 16 % høyere for Helse Nordmøre og Romsdal sitt opptaksområde enn for landsgjennomsnittet. Revidert HFP forutsetter at liggetiden blir redusert med 10 % fra 4,9 døgn til 4,4 døgn fra 2006 til Ved kvalitetssikring av tallmaterialet ble det oppdaget at reduksjonen i liggetid ikke har blitt innarbeidet riktig i behovsvurderingen for somatiske senger i opprinnelig HFP. Dette gjør at behovet for somatiske senger ved Nye Molde sjukehus reduseres fra 147 til 136 senger. Det er ikke avdekket informasjon som tilsier at man bør justere tallene for sykehussenger i pasienthotellet (34) og observasjonssenger (8). Molde sjukehus har i dag 166 somatiske sjukehussenger. Psykisk helsevern Psykisk helsevern er dimensjonert etter kapasiteten i det vedtatte handlingsprogrammet for psykisk helsevern for Helse Midt-Norge. Dette tilsier at det skal være 36 sengeplasser + 5 skjermingsplasser i psykisk helsevern. Utnyttelsesgrader senger Forutsetningene om utnyttelsesgrader som er lagt til grunn i HFP samsvarer godt med andre nyere sykehusprosjekter. For senger innen somatikk er det lagt til grunn 85 % utnyttelsesgrad, 90 % for senger innen psykisk helsevern og 70 % for sengene i pasienthotellet. Arealstandard senger Somatikk Arealet pr somatisk seng er noe høyt i opprinnelig HFP sammenlignet med andre nyere sykehusprosjekter (det samme som for Nytt Østfoldsykehus, men høyere enn Nye A-hus og St. Olavs hospital). Arealet er redusert fra 27,8 m 2 /seng til 26,6 m 2 /seng (tilsvarende fase 2 ved St. Olavs hospital). Psykisk helsevern Innen psykisk helsevern er arealet pr. seng 41,9 m 2., noe som er i samsvar med andre sykehusprosjekt.

4 IV Korrigert areal - senger Samlet er arealet til senger innen somatikk redusert med 469 m 2. Dagbehandling Befolkningen i Nordmøre og Romsdal har et klart lavere forbruk av dagbehandling enn landsgjennomsnittet. I opprinnelig HFP er antall dagbehandlinger økt med 50 % eksklusiv dialysebehandling. Medregnet dialysebehandlingen som blir overført til Nye Molde sjukehus 1 vil økningen bli 67 % fra 2006 til Det er ikke tatt godt nok hensyn til konsekvensene av økt dagbehandling i opprinnelig HFP. Det er behov for plasser for pasienter som skal til flere undersøkelser på en dag og dermed har behov for venteareal for å slappe av mellom undersøkelsene. Poliklinikk- Kliniske spesiallaboratorier Befolkningen i opptaksområdet for Helse Nordmøre og Romsdal har ett klart høyere forbruk av polikliniske tjenester enn landsgjennomsnittet. Hovedforklaringen er dels medisinsk praksis, dels at antall private spesialister med driftsavtale er svært lavt i vårt opptaksområde. Vi har forutsatt en økning i antall polikliniske konsultasjoner på 15 % i tidsrommet 2006 til Arealbehovet for noen av de kliniske spesiallaboratoriene er omdefinert til generelle undersøkelsesrom, og antallet er redusert. Noen av de polikliniske undersøkelsene blir kun gjennomført på de kliniske spesiallaboratoriene. Dette reduserer behovet for generelle undersøkelsesrom noe. Resultatet av gjennomgangen er at kapasiteten for polikliniske undersøkelsesrom/kliniske spesiallaboratorier reduseres fra 79 rom til 66 rom i Nye Molde sjukehus. 15 av poliklinikkrommene vil også være kontor for spesialister (øre-nase-hals, øye, tann/kjeve). Dette øker behovet for poliklinikkrom isolert sett, men samtidig reduseres behovene for kontor utenom poliklinikkene. De viktigste argumentene for egne kontor i poliklinikkrommene til disse spesialistene er; spesialisert utstyr på rommet som delvis også er tilpasset den enkelte doktor, relativt høy andel poliklinisk virksomhet få innlagte pasienter, samt rekrutteringsperspektivet. I revidert HFP for Nye Molde sjukehus er det forutsatt en utnyttelsesgrad på 230 dager, 8 timer pr. dag for alle polikliniske fagområder. Det er bred enighet blant eksterne sykehusplanleggere som har bistått i gjennomgangen om at utnyttingsgraden ikke bør økes for et sykehus på størrelse med Nye Molde sjukehus. Forutsetningene i opprinnelig HFP om 4 timer utnyttelsestid for medisinsk poliklinikk, blir endret til samme utnyttelsesgrad som for andre fagområde i forbindelse med gjennomgangen. 1 Dialysebehandling for Romsdal opptaksområde gis i dag ved en satelittstasjon i Fræna kommune, i regi av helseforetaket og med faglig oppfølging fra Kristiansund sykehus. Behandlingen som i dag gis i Fræna er vedtatt innlemmet i Nye Molde sjukehus.

5 V Korrigert areal poliklinikk Samlet er arealet til poliklinisk virksomhet/kliniske spesiallaboratorier redusert med 480 m 2 i det reviderte arealbehovet. Annen somatikk Operasjon Grunnlaget for dimensjonering er antall operasjoner pr. år. Forutsetninger om akutte operasjoner og operasjonstid gir et matematisk behov for 5,1 operasjonsstuer. En slik dimensjonering vil være utilstrekkelig for en reell driftssituasjon. Sykehuset gir operativt tilbud innen gynekologi, føde, gastrokirurgi, karkirurgi, ortopedi, øye, ØNH og tann/kjevekirurgi. Ut fra dette er behovet inkl. dagkirurgi vurdert til 8 operasjonsstuer. I enkelte perioder har flere fagområder behov for 2 stuer. I tillegg er operasjonsarealet svært vanskelig å utvide ved framtidig endret behov. Derfor er det lagt inn en bufferstue, slik at samlet tall blir 9. I opprinnelig HFP var det lagt til grunn 110 m 2 (innlagte) og 90 m 2 (dagbehandling) for operasjonsstuene. Det er entydige signaler om at alle stuene bør være like store (110 m 2 ). Korrigert areal - operasjon Operasjonsarealet er i det reviderte arealbehovet økt med 80 m 2. Medisinsk service Laboratoriemedisin Dimensjoneringen tar utgangspunkt i antall stillinger ved laboratoriene og arealbehovene knyttet til den enkelte arbeidsplass. Det er stilt større krav til utnyttelse av felles arealene i arealgjennomgangen noe som gjør at arealet er redusert med 100 m 2 i forhold til opprinnelig HFP. Apotek Dimensjoneringen av apotekarealet i opprinnelig HFP var for høyt noe som har sin bakgrunn i misforståelser om netto- og bruttoareal som apoteket bruker i dag. Det er gjennomført møter med ledelsen for sykehusapoteket både lokalt og regionalt. Konklusjonen er en reduksjon i arealet på 300 m 2. Korrigert areal medisinsk service Arealet til medisinsk service er redusert med 400 m 2. Intern service og administrasjon inkl. pasienthotell Innenfor dette området er det gjort flere korrigeringer: Kontorlokalene var i opprinnelig HFP dimensjonert noe for lavt. Lokalene er justert opp med 13 enheter noe som tilsvarer 113 m 2. Det er fremdeles forutsatt at ca 2/3 av kontorlokalene skal utformes i ulike landskaps-/kontormiljøløsninger. Personalservicearealene er redusert, hovedsakelig ved at kantinearealet er redusert med 50 m 2. Dette innebærer mindre areal pr. ansatt i kantinen.

6 VI Ikke-medisinsk service er redusert med 100 m 2 netto ved at gartner og garasjefunksjoner er flyttet til sokkelen under helikopterlandingsplassen, jfr. garasje for ambulanser. I tillegg er det lagt inn 20 m 2 ekstra på produksjonskjøkkenet pga endret konsept (jfr. også reduksjon m 2 /seng i sengeområdene). Pasienthotellet Det er gjennomført en egen utredning om pasienthotell. Utredningen følger konseptrapporten som utrykt vedlegg. Pasienthotellet er i utgangspunktet dimensjonert med 34 senger for innlagte pasienter og 15 senger for pårørende/dagpasienter. Utredningen som er utarbeidet viser at et pasienthotell helst bør være større enn 50 senger (ideell størrelse mellom 70 og 90 senger) for at det skal være interessant å drive økonomisk lønnsomt. I det videre arbeidet vil ulike driftsformer for hotellet bli vurdert, og lønnsomhet vil være et viktig kriterium. I det reviderte arealbehovet er det forutsatt at pasienthotellet etableres med 60 senger. Dette øker arealbehovet med 205 m 2. Korrigert areal - Intern service og administrasjon inkl. pasienthotell Samlet er arealet økt med 183 m 2 for intern service og administrasjon inkl. pasienthotell.

7 VII Revidert arealbehov for Nye Molde sjukehus med endringer fra HFP datert HFP HFP revidert Differanse Arealbehov Arealbehov Arealbehov Prehospitale tjenester/akuttmottak/observasjon Akuttmottak Observasjonspost Delsum Poliklinikker/dagområde Poliklinikker Kliniske spesiallaboratorier Dagkirurgi Dagområde, medisinske fag Delsum Døgnbehandling Sengeområde Intensiv Delsum Annen somatikk Operasjon Postoperativ Fødestuer Fysio- og ergoterapi Sosionom, logoped, dietist, rehab Lærings- og mestring Delsum Psykiatri Poliklinikk & kliniske spesiallaboratorier Sengeområde Skjerming Støttefunksjoner Delsum Medisinsk service Billeddiagnostikk Laboratorier Apotek Sterilsentral Medisinsk teknikk Delsum Intern service og administrasjon Administrasjon Kontorer og møterom Personaleservice Hotell Pasientservice Ikke-medisinsk service Undervisning og forskning Delsum Nye Molde sjukehus nettoareal i alt Bruttoareal i alt (brutto/netto faktor 1,97)

8 VIII Pasientbehandling i forhold til totalareal (Arealeffektivitet) Arealstandardene som legges til grunn ved realisering av nye sykehusprosjekt, fører til at det kreves mer areal for behandlingen av den enkelte pasient. Samlet pasientbehandling i forhold til det totale arealet som bygges, er dessuten avhengig av Utnyttelsesgrad Behandlingsareal i forhold til totalareal Sykehus på størrelse med Nye Molde sjukehus vil ha lavere utnyttelsesgrad enn større sykehus, som har større opptaksområde og flere spesialister innen det enkelte fagområde. Færre spesialister gir redusert mulighet til å utvide åpningstiden for dagbehandling og poliklinisk virksomhet. Behandling av pasienter krever støtte fra en rekke medisinske og ikke-medisinske serviceavdelinger. Størrelsen på serviceavdelingene vokser ikke proporsjonalt med økning i antall behandlede pasienter. Ofte kan pasientbehandlingen øke uten at en trenger å øke arealet til servicefunksjonene. Andelen serviceareal i forhold til behandlingsareal vil være høyere ved et lite sykehus enn ved et større sykehus. Dette får konsekvenser for pasientaktivitet i forhold til totalarealet. Det er flere tiår siden det er bygget nye lokalsykehus på størrelse med Nye Molde sjukehus i Norge. Det eksisterer derfor ikke noe godt sammenligningsgrunnlag for totalarealet ved sykehuset sett i forhold til pasientaktiviteten. Dimensjoneringen av den enkelte funksjon er gjennomgått kritisk, og vurdert til å gi et riktig bilde av behovet med bakgrunn i dagens kunnskap.

9 Nye Molde sjukehus Hovedfunksjonsprogram Grunnlag for konseptfaserapport (beslutningspunkt B3) Prosjekteier Helse Nordmøre og Romsdal HF Molde,

10 Prosjektlederne Guttorm Eldøen og Britt Rakvåg Roald har ledet arbeidet med utarbeidelsen av Hovedfunksjonsprogrammet. Arbeidet inkluderer utarbeidelse og koordinering av selve dokumentet og prosessen med medvirkning fra ansatte. Prosjektleder Nye Molde sjukehus Randi Myhre har utarbeidet økonomiske analyser og dimensjonering av bemanning og sammen med prosjektdirektør Eirik Heggemsnes bidratt i arbeidet med kvalitetssikring av tallmaterialet. Hospitalitet AS har levert konsulenttjenester i forbindelse med HFP. Hospitalitet AS har foretatt framskriving av pasientaktivitet og bemanning og dimensjonering av areal. Helsebygg Midt Norge har bidratt med verdifulle innspill underveis i prosessen. Sekretær Gunn Elin Nygård har bidratt med sekretærtjenester. Bildene er tatt av Helse Nordmøre og Romsdals enhet for kommunikasjon og samfunnskontakt, samt av Torstein Dalemark, og bearbeidet av kommunikasjonsrådgiver Roland Mauseth. Prosjektlederne vil takke alle som har bidratt i prosessen, i arbeidsgrupper, som intern referansegruppe og kontaktpersoner, i møter med enkeltpersoner og enkeltgrupperinger. Forsidebilde: Øivind Leren Nytt opptrykk per korrigert for mindre feil i første opptrykk fra desember 2007

11 0 OPPSUMMERING SAMMENDRAG BAKGRUNN OG PROSESS BAKGRUNN PROSESS OG BRUKERMEDVIRKNING FORDELING AV FUNKSJONER PÅ BRUKERGRUPPER FORMÅL OG MÅLGRUPPER FOR HFP MÅL OG RAMMER MÅL FOR DEN FRAMTIDIGE VIRKSOMHETEN Virksomhetsidé for nytt sjukehus Samfunnsmål Effektmål RESULTATMÅL RAMMEFORUTSETNINGER BEHOVSANALYSER TIDLIGERE BEHOVSVURDERINGER NÅSITUASJON OG AVGRENSING AV FUNKSJONER Aktivitetsdata Pasientaktivitet Øvrig aktivitet DEMOGRAFISK FRAMSKRIVING Framskrevet folkemengde etter aldersgrupper Dagens forbruksrater framskrevet etter befolkningsutvikling til ANDRE FORHOLD SOM PÅVIRKER BEHOVSANALYSEN Faglige framtidsvyer generelle utfordringer for alle fag Beskrivelse av trender og epidemiologi for de enkelte fagområder Forventninger og krav Samspill med kommunehelsetjenesten Samspill med Kristiansund sykehus og med andre helseforetak Ny teknologi og nye arbeidsmåter Medisinsk teknologi Arbeidsmåter OPPSUMMERING AV OMSTILLING SAMMENLIGNET MED DEMOGRAFISK FRAMSKREVET BEHOV BEHOVSVURDERING Behovsvurdering 2025 for somatikk Dagbehandling og poliklinikk Observasjon Pasienthotell Ferdigbehandlede pasienter Liggetid Behovsvurdering 2025 for psykisk helsevern Sammenfattende resultat for pasientfremskrivningen Andre aktiviteter BEMANNINGSFRAMSKRIVING Dagens bemanning Framskrevet situasjon Helse Nordmøre og Romsdal HF Side 11

12 5 ALTERNATIVE LØSNINGER BASISALTERNATIVET (ANBEFALT ALTERNATIV) SEKUNDÆRT ALTERNATIV ALTERNATIVET AREALSTANDARDER OG UTNYTTELSESGRADER AREALSTANDARDER OG UTNYTTELSESGRADER FOR BASISALTERNATIVET Arealstandarder Utnyttelsesgrader AVVIKENDE UTNYTTELSESGRADER ELLER AREALSTANDARDER I SEKUNDÆRT ALTERNATIV AVVIKENDE UTNYTTELSESGRADER ELLER AREALSTANDARDER I 0-ALTERNATIVET Arealstandarder Utnyttelsesgrader FUNKSJONSBESKRIVELSER OG AREALANALYSE FOR BASISALTERNATIVET FUNKSJONSBESKRIVELSER Generelle forutsetninger Overordnede strukturer med relasjoner De kliniske hovedfunksjoner Ikke-medisinske funksjoner AREALANALYSE Areal fordelt på funksjonsområde Akuttfunksjoner Somatikk og psykisk helsevern Medisinsk service Intern service Samlet arealoppsummering og omregning fra netto til brutto areal FUNKSJONSBESKRIVELSER OG AREALANALYSE FOR SEKUNDÆRT ALTERNATIV OG 0-ALTERNATIVET SEKUNDÆRALTERNATIV ALTERNATIVET ØKONOMISKE ANALYSER INNLEDNING INVESTERINGER BEMANNING OG DRIFTSØKONOMI FINANSIERINGSPLAN REFERANSER OG VEDLEGG Oppsummering Hovedfunksjonsprogrammet (HFP) for Nye Molde sjukehus beskriver en mulig modell for framtidens norske lokalsjukehus. Gjennom vesentlig tettere samhandling med kommunehelsetjenesten og effektive driftsløsninger, skal konseptet svare på utfordringene knyttet til et endret sykdomsbilde med flere syke eldre, nye nasjonale satsningsområder på lokalsjukehusnivå og forventninger fra befolkning, ansatte og eier. Helse Nordmøre og Romsdal HF Side 12

13 Funksjonsarealer er løst innenfor et areal på kvm med en foreløpig anslått kostnad på 2,367 milliarder kroner. Ca kvm utleieareal kommer i tillegg med blant annet apotek og pasienthotell. Nye driftsløsninger i nytt bygg vil øke effektiviteten betydelig, både økonomisk og kvalitativt. Nye Molde sjukehus planlegges med et lite akuttsjukehus i hovedsjukehuset. Akuttsjukehuset planlegges med felles akuttmottak med legevakt, observasjonspost, laboratorietjenester, røntgenfunksjon med CT, ultralyd og konvensjonell røntgen. Målet er rett pasient på rett plass til rett tid, og at akutte tilstander skal avklares raskt slik at unødvendige innleggelser unngåes. Hovedsjukehuset skjermes og kan fokusere mer på elektiv drift, og kan delvis stenges ned nattestid. I Nye Molde sjukehus vil det somatiske og psykiatriske sjukehustilbudet bli samlet i ett anlegg og forholdene legges til rette for en helhetlig behandling av pasienten. Sengeområdene planlegges som en felles ressurs. Dette åpner for en fleksibel bruk og økt tverrfaglig tilnærming. Sengeområdene skal ha enerom både av hensyn til pasientene og for å kunne utnytte kapasiteten maksimalt. Pasienten skal oppleve sjukehusets tilbud som en helhet. Kapasitet til poliklinikk og dagpasienter økes. Områdene tilrettelegges for stor grad av tverrfaglig bruk for å oppnå god utnyttelse, og lett tilgjengelighet for pasientene. Sjukehuset er dimensjonert gjennom å framskrive aktivitet i 2006 ut fra befolkningsvekst og forventet endring sykdomspanorama og helsetilbud i Det forutsettes at Nye Molde sjukehus har det samme opptaksområde og funksjonsinnhold som i dag. Det er lagt til grunn en utadrettet behandlingsfilosofi der sjukehuset forholder seg til den aktive pasient som stimuleres til å nytte egne ressurser. Konkret betyr det at antall tradisjonelle sjukehussenger er redusert til 147 for somatikk og 36 for psykisk helsevern. Hertil kommer 8 observasjonssenger, tekniske senger samt 34 pasienthotellsenger (foruten rom til pårørende og andre hotellgjester). Konseptet for Nye Molde sjukehus har blitt utviklet gjennom en bred prosess der ca 400 medarbeidere har medvirket, samt ulike brukerorganisasjoner og enkeltbrukere. Det har vært god dialog med kommunehelsetjenesten og Høgskolen i Molde. Nye Molde sjukehus er planlagt for å løse framtidas lokalsjukehusutfordringer. Konseptet er organisatorisk og strukturelt annerledes enn dagens sjukehusmodell. Samhandling mellom første- og andrelinjetjenesten er en kritisk suksessfaktor for konseptet. Likeledes forutsetter det at organisasjonen som skal drive sjukehus utvikler en felles samhandlingskultur. Dette forutsetter en endringsvilje i sjukehuset der flere yrkesgrupper må utføre andre oppgaver andre steder og til andre tider enn de gjør i dag. Dette er en stor utfordring. Prosessen med hovedfunksjonsprogrammet gir godt håp om å kunne lykkes. Helse Nordmøre og Romsdal HF Side 13

14 1 Sammendrag Det blir stadig mer krevende å gi et godt medisinsk tilbud ved dagens Molde sjukehus på grunn av standard og funksjonalitet. Behovet for nytt sjukehusbygg er dokumentert i flere utredningsarbeider og i nasjonale pasienttilfredshetsundersøkelser. Styret i Helse Midt-Norge RHF vedtok i styremøte 26. juni 2006 at det nye sjukehuset i Molde skal bygges på Eikrem. Styret for Helse Midt-Norge RHF godkjente i møte 29. mai 2007 Idéfasedokumentet prosjektbeskrivelsen for Nye Molde sjukehus. Her legges et arealbehov på kvm og et investeringsbehov på 2,34 milliarder kroner (indeks februar 2007) til grunn for videre planlegging av Nye Molde sjukehus. Forankring internt og eksternt har vært en nøkkelfaktor til suksess for prosjektet Nye Molde sjukehus. Gjennom en rekke møter med til sammen ca 400 ansatte er det satt fokus på framtidige utfordringer i helsevesenet, sentrale verdier og samhandling med kommunehelsetjenesten. En ny sjukehusmodell Nye Molde sjukehus er planlagt for å løse Behovet for nytt sykehusbygg er dokumentert framtidas lokalsjukehusutfordringer. Eldrebølgen spesielt utfordrer virksomheten til å løse oppgavene på en ny måte. Det er lagt vekt på den framtidige rolle for Molde sjukehus som lokalsjukehus i en sammenhengende behandlingskjede der sjukehus og kommune i fellesskap tar ansvar. Konseptet er organisatorisk og strukturelt annerledes enn dagens sjukehusmodell Nye Molde sjukehus planlegges med de spesialistfunksjoner og den faglige kompetansen sjukehuset har i dag og dekker sammen med Kristiansund sykehus spesialisthelsetjenestetilbudet i Nordmøre og Romsdal. Sjukehuset skal legge vekt på Helse Midt-Norges satsingsområder for lokalsjukehus, særlig psykisk helsevern, syke eldre og kronisk syke og trygghet og tilgjengelighet ved akutt sykdom. Målet er å gi lokalbefolkningen trygge og forutsigbare spesialisthelsetjenester av god kvalitet. Dette vil skje i nært samarbeid med og i relasjon til de andre helseforetakene i vår region, spesielt St. Olavs Hospital HF. Nye Molde sjukehus skal organiseres ut fra 6 hovedsøyler: En utadrettet behandlingsfilosofi Respekt for pasienten og godt arbeidsmiljø for ansatte Kompetansebasert trygghetsbase Tett samarbeid mellom Nye Molde sjukehus og Høgskolen i Molde Fleksibilitet og endringsvillighet Samling av psykisk helsevern og somatikk Nye Molde sjukehus skal ha et lite akuttsjukehus i hovedsjukehuset. Målet er rett pasient på rett plass til rett tid, og at akutte tilstander skal avklares raskt her slik at unødvendige inn- Helse Nordmøre og Romsdal HF Side 14

15 leggelser unngåes. Hovedsjukehuset skjermes og kan fokusere mer på elektiv drift, og kan delvis stenges ned nattestid. Finansiering av prosjektet Oppdaterte beregninger viser at investeringen i Nye Molde sjukehus (sykehusareal) vil koste 2,367 milliarder kroner (indeks februar 2007). Nye Molde sjukehus forutsettes finansiert gjennom hovedsakelig tre finansieringskilder; avskrivningsmidler, salg av eiendom og lån. I arbeidet med å kartlegge konsekvensene av å gjennomføre investeringene i både St. Olavs Hospital og Nye Molde sjukehus, har Helse Midt-Norge foreløpig lagt til grunn en låneandel på 53 % for Nye Molde sjukehus, noe som også samsvarer godt med låneandelen for St. Olavs Hospital HF samlet. Investering i sykehusareal økte kostnader og skissert inndekking Tall i hele mill kr Økte kostnader: Netto økte avskr kostnader 37 Årlige rentekostnader år 1 64 Sum økte avskrivnings- og finanskostnader Skissert inndekking: Rasjonalisering egen drift jfr idéfasedokumentet -36 Overskudd jfr resultatkrav for Resultateffekt 54 Mulig inndekking av negativ resultateffekt: Realisering av planlagte tiltak (ltb) -12 Økt basisramme drift/avskrivninger -42 Investeringen i Nye Molde sjukehus (sjukehusareal) vil som tabellen viser, gi økte avskrivnings- og rentekostnader på ca 100 mill. kroner det første året etter idriftssetting. Merkostnadene skal dekkes inn gjennom blant annet rasjonaliseringstiltak i driften. Dette vil likevel ikke være tilstrekkelig til å dekke hele merkostnaden, og det forutsettes derfor at Helse Nordmøre og Romsdal HF får kompensasjon for deler av de økte kostnadene gjennom de årlige tildelingene fra Helse Midt-Norge. Beregninger viser at en økning av Helse Nordmøre og Romsdal HF sin godkjente kostnadsindeks (gjennomsnittlig kostnad pr behandlet pasient) innen somatikk med 5 prosentpoeng fra nivået i 2008, vil være tilstrekkelig for å dekke manglende økonomiske bæreevne synliggjort i langtidsbudsjettet. Et annet viktig virkemiddel vil være å redusere låneandelen i prosjektet ytterligere. Behov og aktiviteter i framtiden Med utgangspunkt i samlet aktivitet ved Molde sjukehus i 2006 er aktiviteten fremskrevet til 2025, justert for endringer i befolkningen og forventet realvekst innen helsetjenester. Deretter er behovet for sengeplasser nedjustert ut fra kvalitative vurderinger. Ferdigbehandlede pasienter er trukket ut av materialet, og det forventes en overføring fra sjukehussenger til dagbehandling, poliklinikk og pasienthotell. Det forventes en reduksjon av liggetid for de pasienter som blir igjen i sjukehusseng. Denne beregningsmodellen er vurdert opp mot en annen beregningsmodell fra Sintef Helse. Nye Molde sjukehus sin modell gir færre tradisjonelle sjukehussenger og benytter pasienthotell og observasjonssenger, økt poliklinikk og dagbehandling som alternativ. Helse Nordmøre og Romsdal HF Side 15

16 Beregningsgrunnlaget for framskrivning av aktivitet: Pasientaktivitet 2006 Avdelingsopphold Ligge- Dager Dagbesøk Poliklin. Kons. Somatikk Psykiatri Molde sjukehus i alt Ved å bruke framskrivningsmodellen kommer en fram til følgende dimensjonering av senger: Normale senger Observasjons- Senger Hotell senger Sengeberegning 2025 Somatikk 147 Psykisk helsevern 36 Nye Molde sjukehus I tillegg kommer tekniske senger i somatikk og psykisk helsevern. Personellbehovet i Nye Molde sjukehus i 2025 er beregnet til ca. 110 stillinger lavere enn i Dette skyldes hovedsakelig den pågående omstruktureringsprosessen innen psykisk helsevern med overføring av behandlingsansvar og funksjoner til Helse Sunnmøre HF. Det øvrige personal behovet er anslått til å bli tilnærmet uendret, med en omfordeling til noen flere stillinger til somatikk og noen færre stillinger innen intern service/administrasjon. Pasientvolumet innen somatikk er samtidig anslått å skulle vokse med ca 15 %. Beregninger antyder en driftsøkonomisk gevinst på 25 mill. kroner innen somatikk isolert sett, noe som understøtter at det skisserte nivået på den samlede rasjonaliseringsgevinsten (30-40 mill. kroner) i idéfasedokumentet er realistisk Løsninger og funksjoner i det nye sjukehuset For arealstandardene er det anvendt en akseptert standard for sjukehusutbygging. Utnyttelsesgrader uttrykker hvor intensivt sjukehusets kapasiteter skal utnyttes over året og døgnet. Nye Molde sjukehus vil ha en utnyttelsesgrad på 85 % på somatiske senger, 90 % på senger innen psykisk helsevern og 70 % på pasienthotell og observasjonssenger. For utnyttelse av dagområder, poliklinikker og undersøkelses/behandlingsfasiliteter anvendes 230 dager pr år og 8 timer pr dag med unntak av medisinsk poliklinikk som har mange spesialiteter som bør kunne drive poliklinikk samtidig. Sengeområder har i utgangspunktet 4 sengetun med 9 senger i hvert tun. Sengeområdene skal ha enerom og de fleste rom får eget bad. Enerom er en fastlagt forutsetning for virksomhetsidéen for Nye Molde sjukehus. Somatiske sengeområder er i størst mulig grad standardiserte og ikke organisert i relasjon til egen poliklinikk. Målet er at de ulike enhetene i framtida lett kan endre lokalisering og dimensjon. Sengetun for pasienter innen psykisk helsevern skal være lokalisert slik at pasientene kan benytte sjukehusets fellesarealer. Det skal taes særlig hensyn til sårbarhet og skjerming. Poliklinikkområdet blir tilrettelagt som et fellesområde for de fleste fag. Dette bedrer kapasitetsutnyttelsen og åpner for tverrfaglig og fleksible løsninger. Helse Nordmøre og Romsdal HF Side 16

17 Pasienthotell ved Nye Molde sjukehus innvirker på dimensjoneringen av sengetallet for sjukehuset som på denne måten kan holdes lavere enn hva som ellers ville vært mulig. Hotellet trenger ikke nødvendigvis å være en del av selve sjukehusinvesteringen. Forskning samt læring og mestring er to av sjukehusets hovedoppgaver. Virksomheten samlokaliseres med undervisningsområde og fagbibliotek. Det er et viktig poeng at forskning er synlig i Nye Molde sjukehus. En enhet som er synlig fra vestibylen vil gjøre området lett tilgjengelig både for ansatte og pasienter. Nye Molde sjukehus skal ha en Høgskoleklinikk. Ved å plassere denne enheten sammen med de overnevnte vil dette også synliggjøre det viktige samarbeidet mellom Høgskolen i Molde og sjukehuset. Ikke-medisinske funksjoner Løsninger og konsepter for varelogistikk er basert på optimale prosesser. Det legges til grunn maksimalt 2 lagernivå i regionen. Det forutsettes at Helse Midt-Norge RHF etablerer regionalt sentrallager for leveranser av alle typer forbruksvarer, og at varene leveres ferdig pakket i vogn til forbrukende avdelinger. Det planlegges ikke med sentrallager i Nye Molde sjukehus. Forsyningsfunksjoner er i utgangspunktet samlokaliseres, slik at disse i størst mulig grad kan ha felles utnyttelse av arealet. Utformingen av Nye Molde sjukehus stiller endrede krav til kompetanse i de ikke medisinske servicefunksjonene. Totalt gir sjukehusmodellen kvm som fordeles slik: Det lille akuttsjukehuset Poliklinikker/dagområde Somatisk sengepost Annen somatikk Psykisk helsevern sengepost Medisinsk service Intern service og administrasjon, inkl kontor, møterom mm Helse Nordmøre og Romsdal HF Side 17

18 Utleieareal er dimensjoner til brutto ca 5000 kvm og fordeler seg slik: Hotell Hemit Legevakt Apotek Pasientkafeteria En skisse av funksjoner og relasjoner i HFP er laget av arkitektsammenslutningen Team Molde i november 2007: Helse Nordmøre og Romsdal HF Side 18

19 2 Bakgrunn og prosess 2.1 Bakgrunn Molde sjukehus er lokalisert med somatikk og psykisk helsevern på Lundavang og med psykisk helsevern på Hjelset. I tillegg er flere funksjoner lokalisert i utleieareal ulike steder i byen, fordi det ikke er plass i eksisterende areal. Bygningene på Lundavang og på Hjelset er i hovedsak oppført i perioden Behovet for nye arealer for Molde sjukehus er Dagens Molde sjukehus preges delvis av trange lokaler dokumentert i flere utredningsarbeider, senest i Samla Plan 2003, hvor behovet for opprusting av dagens bygningsmasse på Lundavang og Hjelset er vurdert særskilt. Utredningen viser at det er til dels svært store kvalitetsforskjeller på den samlede bygningsmassen. Trange lokaler og rigide byggtekniske løsninger gjør det vanskelig å modernisere og effektivisere driften, og det er avdekket et betydelig vedlikeholdsetterslep. I arbeidet med Idéfasedokumentet er vurderingene blitt oppdatert pr Konklusjonen er at det blir stadig mer krevende å gi et godt medisinsk tilbud ved dagens Molde Sjukehus. Styret i Helse Midt Norge godkjente i styremøte 26. juni 2006 at det nye sjukehuset i Molde skal bygges på Eikrem. Våren 2007 gjennomførte Prosjektorganisasjonen Nye Molde sjukehus idéfasen for det nye sjukehuset og et Idéfasedokument av 16. mai 2007 er godkjent av Prosjektstyret for Nye Molde sjukehus og styret i Helse Nordmøre og Romsdal HF. Styret for Helse Midt Norge RHF godkjente i møte 29. mai 2007 Idéfasedokumentet prosjektbeskrivelsen. I dokumentet har en lagt til grunn et arealbehov på kvm netto. Arealet er bygget på at tjenestetilbudet skal opprettholdes og at funksjonsfordelingen mellom Kristiansund sykehus og Molde sjukehus er slik styret i Helse Nordmøre og Romsdal HF har vedtatt. Investeringsbehovet for Nye Molde sjukehus er i idéfasedokumentet beregnet til 2,34 milliarder kroner (verdi februar 2007). 2.2 Prosess og brukermedvirkning Prosjektledelsen for HFP definerte tidlig forankring internt og eksternt som en nøkkelfaktor mht suksess for prosjektet Nye Molde sjukehus. I arbeidet med HFP har det viktigste prinsippet vært bred medvirkning av ansatte og pasienter/brukere. Dette har hatt som konsekvens at prosjektledelsen har hatt en rekke møter med til sammen ca 400 ansatte. Helse Nordmøre og Romsdal HF Side 19

20 Prosjektledelsen har i disse prosessene, internt og eksternt, fått en unik innsikt i sjukehusets indre liv og det har kommet frem mange gode idéer. Dette har vært avgjørende for idéene i HFP. Det vil i det følgende redegjøres for prosessen. Medvirkning av ansatte Prosessen med ansattemedvirkning startet med et oppstartsseminar i februar Her var representanter for ansatte og eiere invitert og det var innlegg blant annet fra administrerende direktør Ringerike sykehus, kommunehelsetjenesten og ulike fagpersoner og ledere fra eget sjukehus. Her ble det rettet fokus på framtidige utfordringer i helsevesenet, sentrale verdier og samhandling med kommunehelsetjenesten. Det ble fokusert på at eldrebølgen utfordrer oss til å løse oppgavene på en ny måte. Det ble drøftet den framtidige rolle for Molde sjukehus som lokalsjukehus i en sammenhengende behandlingskjede. I april og mai ble 7 møter av en dags varighet avviklet, der tema var hovedfunksjoner i forhold til gode pasientforløp fra kommunehelsetjenesten, gjennom sjukehuset og tilbake i kommunehelsetjenesten. Samtidig ble det diskutert hvordan sjukehusets hovedfunksjoner kunne omdisponeres for å møte en ny behandlingsprofil. Gjennom disse diskusjoner ble også Nye Molde sjukehus virksomhetsidé utarbeidet. Fra disse gruppene laget prosjektledelsen referat som ble lagt ut for kommentarer og innspill på intranett. Parallelt med dette var alle avdelinger og fagområder bedt om å komme med faglige framtidsvyer fra eget fagområde. Det ble gjennomført en rekke møter og samtaler med enkeltpersoner og enkeltgrupper. Mange leverte skriftlige innspill etter slike møter, eks intensivavdelingene, laboratorium, fysioterapi og radiologi. Ut fra vårens prosesser skrev prosjektledelsen to dokumenter, Funksjoner og relasjoner og Oppsummering av faglige framtidsvyer, som ble lagt ut på intranett for informasjon og kommentar i juni I august og september ble tre heldagsmøter med 45 ansatte avholdt, der spesifisering av enkeltområder og dimensjonering av areal var hovedtemaer. De ansatte var inndelt i 5 grupper med gruppeleder og de leverte rapporter fra arbeidet ut fra spesifiserte spørsmål og problemstillinger: Intensivenhet, akuttmottak, poliklinikk/dagbehandling/ambulante tjenester, pasienthotell og sengeenhet. Arbeidet med dimensjonering av areal har hentet sitt grunnlag fra aktivitet og bemanning i Aktivitetstall ble hovedsakelig hentet fra pasientadministrative system, med unntak av noe som ble innhentet fra enkeltavdelinger. Tallmaterialet ble diskutert i første arbeidsgruppemøte i høst. Etter kvalitetssikring av enkelte areal som operasjon, poliklinikkområder, spesiallaboratorier og radiologi, ble forslag til areal sendt ut til høring i organisasjonen via avdelingssjefer og stabsledere. Ansatte har deltatt aktivt i sjukehusprosjektet Helse Nordmøre og Romsdal HF Side 20