Raskere? Billigere? Vennligere?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Raskere? Billigere? Vennligere?"

Transkript

1 rhknoff Rapport for Justisdepartementet Raskere? Billigere? Vennligere? Evaluering av prøveordningen med rettsmekling

2

3 Rapport for Justisdepartementet Raskere? Billigere? Vennligere? Evaluering av prøveordningen med rettsmekling Strategi Systemer Struktur Samarbeid RH Knoff AS Dronningens gate 6 // N-0152 Oslo Tlf // Fax E-post // Web Ref: rhknoff // R157 JD Raskere Billigere Vennligere SH pdf.wpd

4

5 FORORD Rettsmekling ble innført som en prøveordning ved seks domstoler pr , etter tilråding gjennom Ot prp nr 41 ( ). Prøveordningen skal vare ut Forskriften om forsøksordningen er fastsatt ved kongelig resolusjon av og bekjentgjort gjennom Justisdepartementets rundskriv G-85/96 av Fra starten av deltok seks domstoler i forsøket: < Agder lagmannsrett < Asker og Bærum herredsrett < Nordmøre herredsrett < Oslo skifterett < Salten sorenskriverembete < Tønsberg byrett Senere kom ytterligere fire domstoler med: Fra : < Oslo byrett < Trondenes sorenskriverembete Fra : < Indre Follo herredsrett < Trondheim byrett Formålet med evalueringen er å gi Tvistemålsutvalget et bedre grunnlag for å vurdere om ordningen skal bli et ordinært innslag i norsk sivilprosess. Det er samlet inn et meget omfattende materiale som er gitt en bred fremstilling i rapporten, med tanke på dommere, advokater og andre med spesiell interesse for rettsmekling. Travle lesere kan nøye seg med sammendraget (kapittel 0) og/eller oppsummeringskapitlet (kapittel 9). Oppslutningen om undersøkelsen viser at rettsmekling er en ordning som engasjerer mange meget. Evaluator vil takke det store antall parter, prosessfullmektiger og meklere som har bidratt med sine erfaringer. Oslo,15 mars 2001 Richard H Knoff

6 INNHOLD 0 SAMMENDRAG 7 1 MANDAT OG METODE Rettsmekling som alternativ konfliktløsning Mandat Metode Leserveiledning 25 2 MEKLINGSPROSESSEN Motivasjon for rettsmekling Hvem «eier» meklingen? Bedre kommunikasjon? Meklers prosessledelse Meklers tydelighet Konfidensialitet og taushetsplikt 48 3 UTFALLET Flere forlik? En mindre påkjenning enn en rettssak? Mer kreativ konfliktløsning? Rimelig utfall? Bedre forhold mellom partene? 69 4 PRODUKTIVITETEN Tidligere avslutning? Reduserte kostnader? Effektivisering av saksforberedelsen uansett? Fjernmekling? 81 5 NÅR MEKLINGEN SLÅR FEIL Hva kjennetegner meklinger uten forlik? Årsaker til at forlik ikke oppnås Ny dommer ved hovedforhandling? Forlik med forbitrelse 97

7 6 TRENGS RETTSMEKLING? Saker som er egnet og uegnet Andre tvistemålsordninger Pro- og kontra-argumenter Deltagernes samlede vurdering Rettsmekling i annen instans? MEKLERROLLEN Skal mekleren være garantist for et korrekt resultat? Bør mekleren gi domsprognoser? Konfliktnivåer og intervensjonstyper: Glasls konfliktteori Rettsmeklerens rolle: Vurdering MEKLERKOMPETANSE Personlig egnethet Ulike yrkesgruppers egnethet Meklerkompetanse: Oppsummering EVALUATORS VURDERING Vurdering opp mot problemstillinger og kriterier i mandatet Konklusjon 146 VEDLEGG 1: VEDLEGG 2: VEDLEGG 3: VEDLEGG 4: Spørreskjema til parter Spørreskjema til prosessfullmektiger Spørreskjema til meklere i enkeltsaker Spørreskjema til meklere generelt

8

9 Raskere? Billigere? Vennligere? 7 0 SAMMENDRAG Formålet med rettsmekling er å tilrettelegge for at partene i en rettslig tvist kan enes om en løsning før saken går til hovedforhandling og dom. Mekleren må søke å få innblikk i hva slags interesser og egentlige behov partene har, og stimulere en dialog som fremmer forståelse og enighet. Rettsmekling har vært forsøkt ved ti domstoler i løpet av en fireårsperiode. Ved evalueringen av forsøksordningen er det innhentet erfaringer og synspunkter fra både parter, prosessfullmektiger og meklere. Materialet består av data fra 1440 spørreskjemaer, 58 intervjuer og statistikk fra samtlige prøveembeter. Saker uten meklingsresultat er noe overrepresentert i spørreskjemamaterialet. Det er derfor ingen grunn til å tro at funnene gir et overdrevent positivt bilde av deltagernes synspunkter. Meklingsprosessen Motivasjon Både parter og prosessfullmektiger er svært godt fornøyd med den informasjon mekleren gir dem om hva rettsmekling innebærer og hva som vil skje dersom forlik ikke oppnås. Noen få parter eller prosessfullmektiger ser ikke ut til å ha forstått formålet med rettsmekling, og forholder seg til meklingsmøtet som et rettsmøte med prosedyre og dom. De viktigste motivene for å samtykke til rettsmekling, er at saken kan bli avklart fortere, og med lavere kostnader. Partene frykter sjelden at de skal tape saken. Prosessfullmektigene er oftere på det rene med prosessrisikoen. For ganske mange av partene er det et medvirkende motiv for å samtykke til rettsmekling at man ikke vil virke steil og urimelig. Prosessfullmektigene ser ikke ut til å være tilstrekkelig oppmerksomme på dette. Hvem «eier» meklingen? Meklerne mener oftest at aktivitetsnivå og bidrag var ganske likt fordelt mellom deltagerne. Parter og prosessfullmektiger mener at advokatene bidro mer enn partene, men at mekleren bidro aller mest.

10 8 Raskere? Billigere? Vennligere? Bedre kommunikasjon? Det er bred enighet om at deltagerne fikk den tid de trengte til å redegjøre, diskutere og vurdere forliksalternativer og -tilbud. De aller fleste angir også at tonen under meklingsmøtene var god, noe mekleren ofte får mye av æren for. Mekleren roses gjerne for å sette en god tone, og gis sjelden skylden for et dårlig forhandlingsklima. Partene får som oftest uttrykt sine synspunkter og interesser. De fleste parter setter pris på særmøter med mekleren der de kan legge frem sine synspunkter uten at motparten er til stede. Mekleres og prosessfullmektigers sans for særmøter øker med økende erfaring. Meklers prosessledelse Meklerne har i de aller fleste saker oppnådd en høy grad av tillit hos både parter og prosessfullmektiger. Mekleren betegnes gjennomgående som dyktig, tillitvekkende og upartisk Mekleren makter oftest å vise forståelse for begge parter og tilrettelegge for dialog, støtte opp om konstruktive idéer, og få frem hva begge parter først og fremst er opptatt av. Godt forarbeid fra meklers side er tydeligvis en viktig suksessfaktor. Meklers tydelighet Hvor tydelig mekleren skal gi uttrykk for egne oppfatninger, er omdiskutert, bl a ut fra habilitetsbetraktninger. Én form for tydelighet består i at mekleren presenterer egne løsningsforslag. Dette forekommer i en del tilfelle, men langt fra alle. Partene betrakter løsningsforslag som et positivt bidrag. En noe kraftigere inngripen består i at mekleren klargjør hva hun eller han betrakter som en rimelig løsning. Partene tolker mekleren dithen oftere enn hva meklerne tror. Mekleren blir enda mer av en dommer dersom hun eller han påpeker svakheter i partenes påstander og argumentasjon, eller klargjør hva som er et sannsynlig utfall ved hovedforhandling. Meklerne mener at det siste skjer sjelden; det første noe oftere. Partene ser imidlertid ikke ut til å skille mellom påpekninger av svakheter og en domsprognose. Meklere bør nok vurdere nøye hvordan deres veiledning blir fortolket av partene. Mange meklerne gir uttrykk for tvil om domsprognoser virker positivt eller negativt. Prosessfullmektigene og særlig partene ser oftere positivt på dette. Det ligger nær å anta at parter er på utkikk etter «dommerens vurdering», og er parat til å inngå et forlik langs disse linjer.

11 Raskere? Billigere? Vennligere? 9 Meklere kan ty til flere virkemidler for å legge press på partene. Det som benyttes oftest, er å poengtere at det blir kostbart å forfølge saken gjennom hovedforhandling. Partene ser ikke ut til å oppfatte press som noe dominerende innslag ved rettsmekling. Et flertall ser det som positivt at mekleren øver et visst press, men ganske mange er av en annen oppfatning. Konfidensialitet og taushetsplikt Det har vært reist spørsmål ved tilrådeligheten i å pålegge partene en ubegrenset taushetsplikt for alt som er skjedd under rettsmeklingen. En kan neppe regne med at parter vil forstå behovet for å bevare slik taushet når en rettskraftig avgjørelse foreligger. Det kan være betenkelig å ha en bestemmelse som neppe etterleves. Utfallet Flere forlik? I de seks domstolene som kom med i forsøket i 1997, har antall saker til rettsmekling økt jevnt i forsøksperioden. Forliksprosenten har ligget stabilt på drøyt 80 %. Den årlige forliksprosent for sivile saker har økt med omlag 5 prosentenheter (fra ca 37 til ca 42 %) etter at rettsmeklingsforsøket begynte. Det er umulig å gi noe sikkert svar på om rettsmeklingsforsøket har forårsaket denne økningen. Det er uansett ikke tale om noen ren nettogevinst. Mange saker som ligger godt til rette for forlik og som tidligere ble forlikt gjennom tradisjonelle forhandlinger, overføres nå til rettsmekling. Statistiske tester tyder imidlertid på at rettsmekling har bidratt til en økning i samlet forliksprosent, uten negativ innvirkning på forliksprosenten i familiesaker. En mindre påkjenning enn en rettssak? Et stort flertall mener at meklingen var en mindre stressende situasjon enn en rettssak. Redusert publisitet er av underordnet betydning for de fleste. Mer kreativ konfliktløsning? Kreative løsninger der en forener partenes interesser, f eks gjennom å bringe inn forhold som ligger utenfor partenes påstander, forekommer sjelden.

12 10 Raskere? Billigere? Vennligere? Rimelig utfall? Når meklere fremsetter egne løsningsforslag, legger de mest vekt på å finne «en rimelig løsning». Det er ikke mulig å finne noe objektivt mål på rimeligheten i forlikene, men samlet tyder resultatene på at rettsmekling som oftest resulterer i ganske rimelige forlik. Partene er noe mindre tilfreds med dem enn det prosessfullmektigene er. Meklerne mener gjerne forliket er balansert. Prosessfullmektigene mener oftere at én part strakk seg, og har en tendens til å se forliket som en seier for sin side. Bedre forhold mellom partene? Partene opplyser som oftest at rettsmeklingen ikke bidro til at de selv fikk større forståelse for motparten. De er noe mer tilbøyelige til å mene at den annen part har fått større forståelse for deres situasjon Rettsmeklingen lykkes sjelden med å bedre relasjonen mellom partene, men forholdet er i det minste sjelden blitt forverret. Det er trolig et bedre utfall enn hva en vil finne etter hovedforhandling. Produktiviteten Tidligere avslutning Langt de fleste meklere mener rettsmeklingen inntraff på et passe tidspunkt. Blant både meklere og prosessfullmektiger mener et svært flertall at rettsmeklingen bidro til kortere saksbehandlingstid så sant utfallet var forlik på alle eller noen punkter. Dersom rettsmeklingen endte uten noe forlik, mener rundt 40 % av både meklere og prosessfullmektiger at dette likevel ikke påvirket saksbehandlingstiden. Statistikken bekrefter at rettsmekling fører til raskere avvikling av sakene. I gjennomsnitt ligger saksbehandlingstiden for de rettsmeklede sakene rundt % av saksbehandlingstiden for alle sivile saker. Reduserte kostnader Rettsmeklingen fullføres nesten bestandig i løpet av ett meklingsmøte. Gjennomsnittsvarigheten er 3,2 timer. Mekleres og prosessfullmektigers anslag for hvor lang tid saken ville tatt i hovedforhandling, er i gjennomsnitt 15,2 timer. Mekleren bruker oftest under 3 timer til forarbeid til rettsmeklingen og under 2 timer til annen kontakt med parter eller prosessfullmektiger. En

13 Raskere? Billigere? Vennligere? 11 rettsmekling som avsluttes med forlik på alle punkter, fritar også dommeren for å skrive dom. Meklerne mener at rettsmekling virker tidsbesparende også dersom saken bare forlikes på noen punkter. I slike tilfelle mener imidlertid mange prosessfullmektiger at rettsmeklingen økte den totale tidsbruken. Effektivisering av saksforberedelsen uansett? I saker uten forlik på noen punkter, er meklerne og prosessfullmektigene enige om at rettsmeklingen oftest økte den totale tidsbruken. I ganske mange tilfelle mener imidlertid meklere og prosessfullmektiger at en «mislykket» rettsmekling enten ikke hadde noen innvirkning på total tidsbruk, eller hadde en gunstig virkning. «Fjernmekling»? Det er stor skepsis til mekling gjennom video- og (særlig) telefonkonferanser. Meklere og prosessfullmektiger som har forsøkt slik mekling, er imidlertid mer positive. Når meklingen slår feil Hva kjennetegner mekling uten forlik? Saker som ikke forlikes, skiller seg i mange tilfelle noe, men ikke svært meget, fra forlikte saker når det gjelder motivasjon, aktivitetsnivå, kommunikasjon og tone, tillit til mekleren, og meklerens opptreden i deltagernes øyne. Det er spesiell grunn til å bemerke at partene mener at meklere i forlikte saker opptrådte langt tydeligere enn meklere i saker som endte uten forlik. De var langt mer tilbøyelige til å klargjøre hva de selv anser som en rimelig løsning, men også til å klargjøre svake punkter i saken deres og hva hun/han anså som et sannsynlig utfall ved hovedforhandling. Årsaker til at forlik ikke oppnås Parter og prosessfullmektiger menes oftest at manglende forliksvilje hos motparten er den viktigste årsaken til at forlik ikke oppnås. De angir noe sjeldnere at saken ikke var egnet for mekling og trengte en juridisk avklaring. Udyktighet hos mekler nevnes relativt sjelden som årsak, men partene er noe mer tilbøyelige til å angi dette som årsak enn det prosessfullmektigene og meklerne er. Meklerne plasserer sjelden skylden på én av partene.

14 12 Raskere? Billigere? Vennligere? Ny dommer ved hovedforhandling? Saker som går videre til hovedforhandling, overføres til ny dommer i de aller fleste tilfelle. Blant dommerne mener likevel bare drøyt halvparten at en sak som ikke forlikes, alltid bør overføres. Vel 40 % mener dette bør gjelde «som hovedregel». Prosessfullmektigene mener langt oftere at dette bør være et absolutt krav, mens partene er mindre aboslutte. De som mener at saken alltid bør overføres, henviser til rettferdshensyn og habilitetsproblematikk: I nesten samtlige saker som ble overført oppgir mekleren selv at hun eller han var fullstendig taus om saken. I 3 av 98 tilfelle oppgir mekleren at hun/ han kan ha røpet noe uforvarende. Over 40 % av prosessfullmektigene og 50 % av partene betviler at meklere alltid overholder taushetsplikten. Det er bekymringsfullt. Slik tvil er imidlertid lite utslagsgivende for tilliten til mekleren eller hvorvidt man vil anbefale rettsmekling eller ikke. Forlik med forbitrelse Evalueringen har fanget opp et lite antall parter som ikke kan forsone seg med det forliket de inngikk. De mener gjerne de ble forledet eller presset og at deres rettigheter er krenket. Det ser ut til å være noen fellestrekk ved flere av disse tilfellene. Det dreier seg ofte om parter med sterk tro på egen sak, svak motivasjon for rettsmekling, brudd på forventningene til hva rettsmekling skulle innebære, og usikkerhet og hjelpeløshet som ofte var vanskelig å oppdage for mekler og prosessfullmektig. Funnene tyder på at det er svært viktig for en rettsmekler å forsikre seg om at parten er parat til å signere forliket og fullt på det rene med at det er mulig å si nei. Trengs rettsmekling? Saker som er egnet og uegnet De sakstyper som oftest nevnes som velegnet for rettsmekling, er fast eiendom/avhending, familiesaker, økonomiske forhold, arbeidsrett, bygg/ entreprise og nabotvister. Sakstyper som går igjen som lite egnet for rettsmekling, er samværsrett og saker der det offentlige er part. Hele 50 % av meklerne mener imidlertid at sakstypen spiller liten eller ingen rolle for egnetheten.

15 Raskere? Billigere? Vennligere? 13 Andre tvistemålsordninger Blant dem som sammenligner rettsmekling med forliksråds-, voldgifts- og klagenemndsbehandling, fremholdes rettsmekling oftest som et nyttig eller bedre alternativ. Pro- og kontra-argumenter Forholdsvis få dommere mener at rettsmekling fører til at dommerens rolle blir uklar. Svært mange dommere mener derimot at dommeren får en klarere og tydeligere rolle under rettsmekling enn under tradisjonelle forliksforhandlinger. Rundt 30 % sier seg helt eller delvis enig i at den svake part vil kunne strekke seg for langt i saker der partene ikke er likestilt mht økonomiske ressurser og/eller faglig innsikt. Deltagernes samlede vurdering Rundt halvparten av partene og meklerne og nesten to tredjedeler av prosessfullmektigene har angitt at rettsmeklingen fungerte omtrent som ventet. Meklingen er mer i samsvar med deltakernes forventninger når saken forlikes. Partene gir klart uttrykk for at rettsmekling er mindre stressende enn en rettssak. Et klart flertall av partene angir at rettsmeklingen bidro til at de har fått mer tillit til rettsapparatet, men nær 15 % mener det motsatte. I saker som endte uten forlik, er andelen med redusert tillit til rettsvesenet hele 25 %. Dette understreker at rettsmekling innebærer en viss risiko for tilbakeslag dersom forhandlingene ikke fører frem. Hele 50 % av respondentene er uforbeholdne i sin anbefaling, mens en drøy tredjepart tar noen forbehold. Bare 3 % av partene og meklerne og 7 % av prosessfullmektigene stiller seg negative til rettsmekling. Parter i saker som endte uforlikt, er litt, men ikke mye mer tilbakeholdne med å anbefale rettsmekling til andre. Mange parter som selv var misfornøyd med rettsmeklingen, anbefaler likevel ordningen til andre. Advokater med fem eller flere rettsmeklinger bak seg er sterkere i sin anbefaling enn prosessfullmektiger med liten erfaring. Blant både advokater og meklere understreker mange at deres oppslutning om ordningen er betinget av at den skal inngå som et frivillig tilbud. Fra dommerhold nevnes også andre forutsetninger for et positivt standpunkt, herunder obligatorisk utdanning i emneområdet, klare retningslinjer for hvor aktiv mekleren kan være, og fritak for dommere som ikke ønsker å mekle.

16 14 Raskere? Billigere? Vennligere? Noen dommere gir uttrykk for tvil, eller fraråder rettsmekling som generell ordning. Den viktigste begrunnelsen er uklart skille mellom mekler- og dommerrollen. Enkelte dommere mener at det bør fastslås at meklingen ikke må utføres av dommere, eller at dette iallfall må diskuteres. Rettsmekling i annen instans Oppslutningen om rettsmekling som generell ordning er noe mindre blant dommere i Agder lagmannsrett. Den vanligste erfaring i Agder lagmannsrett er likevel at rettsmekling er anvendelig og nyttig også i annen instans. Ut fra materialet fra evalueringen er det ingen spesiell grunn til å unnta anneninstansdomstoler fra en eventuell generell rettsmeklingsordning. Meklerrollen Skal mekleren være garantist for et korrekt resultat? Det er atskillig uenighet om hvorvidt mekleren skal stå som garantist for et «riktig» resultat. Blant dommerne betraktes jus som en viktig ballast for en rettsmekler. Mange dommere er imidlertid opptatt av at mekleren ikke skal gi noen juridiske føringer under meklingen. Når spørsmålet settes på spissen, er noen dommere parat til å gå ganske langt i å beskytte en svak part, iallfall i saker hvor én part møter uten prosessfullmektig. Her mener ganske mange at mekleren må innta mer av en dommerrolle og se hen til et sannsynlig resultat ved hovedforhandling. Bør mekleren gi domsprognoser? Som nevnt ser mange parter det som positivt dersom mekleren klargjør et sannsynlig utfall i retten. Enkelte advokater fremholder med stor kraft at en mekler som ikke gir en domsprognose, svikter sin oppgave. Andre er mer moderate eller klart skeptiske til domsprognoser. Også blant meklerne er meningene delte. Noen er parat til å gi ganske tydelige signaler. Mange dommere er imidlertid klart negative til å skulle antyde et resultat. Konfliktnivåer og intervensjonstyper: Glasls konfliktteori Iflg den østerrikske antropologen Friedrich Glasl utvikler konflikter seg gjennom ni typiske stadier. Konflikter på de tre fire første nivåer er relativt enkle å hanskes med, og belaster sjelden rettsvesenet. Mekling er iflg Glasl en velegnet intervensjon i konflikter på de midlere nivåer. Anvendelsesområdet overlapper delvis med en annen type inngripen, nemlig tredjeparts-

17 Raskere? Billigere? Vennligere? 15 avgjørelse, som omfatter voldgift og rettslig avgjørelse. Glasl skiller imidlertid klart mellom mekling og tredjepartsavgjørelse når det gjelder formål og konfliktløserens rolle og oppgave. Rettsmeklerens rolle: Vurdering Ut fra Glasls analyse blir det vesentlig for rettsmeklingens legitimitet at det er helt klart for de medvirkende om de deltar i en mekling eller underlegger seg en tredjepartsavgjørelse. Etter evaluators oppfatning bør en mekler avstå fra domsprognoser og antydninger om hva som er en rimelig løsning. Det er muligens mindre betenkelig om en mekler påpeker svake punkter i en parts argumentasjon, dersom dette fremlegges som en tydeliggjøring av prosessrisiko. Spørsmålet om hvorvidt mekler skal stå som garantist for et rimelig resultat, er svært komplisert. Både betegnelsen rettsmekling og det faktum at meklingen foregår i et rettslokale og med en dommer som mekler, kan uansett bli oppfattet som en garanti for en legitim prosess. Evalueringen viser at dilemmaene omkring rettsmeklerrollen ikke har vært ødeleggende for institusjonen. Det bør imidlertid strekes opp noe klarere retningslinjer for meklerrollen. Meklerkompetanse Personlig egnethet Både meklere, parter og advokater legger vekt på personlig egnethet for meklerrollen. Den viktigste personlige kompetanse er kontaktevne, empati, autoritet, troverdighet og pågåenhet. Meklerrollen avviker ganske meget fra dommerrollen, bl a i involvering og aktivitetsnivå. Et klart flertall blant dommerne mener at rettsmekling krever en annen type kompetanse enn den dommere normalt har oppøvd. Ulike yrkesgruppers egnethet Det er ulike oppfatninger blant dommere og advokater om rettsmeklerrollen bør kunne bekles av andre enn jurister. Enkelte dommere mener at dommere ikke bør opptre som meklere pga rolleblanding. Blant både dommere og advokater mener et stort flertall at dommere og advokater er godt egnet som meklere. Få har noen tro på at domstolsfunksjonærer kan fylle denne rollen, men dette er det lite erfaring med. Rundt halvparten av dommerne og advokatene mener eksperter på saksfeltet kan

18 16 Raskere? Billigere? Vennligere? være egnet. Dommerne er relativt forbeholdne i vurderingen av psykologers egnethet, og advokatene er oftest svært skeptiske. Meklerkompetanse: Oppsummering Evalueringen dokumenterer at dommere oftest har opptrådt på en måte som har inngitt tillit og ført frem til forlik som partene er tilstrekkelig tilfreds med. Det virker ikke betenkelig at dommere opptrer som meklere. En bør beholde adgangen til å benytte andre meklere enn dommere. Erfaringene bør evalueres. Det bør stilles krav til særskilt opplæring i rettsmekling for alle meklere. Opplæringen bør omfatte meklingsteori og meklerrolle, forhandlingsteknikk, kommunikasjon og kontaktetablering, og bevisst og ubevisst påvirkning. Evaluators vurdering Målt opp mot de krav, suksesskriterier og betenkeligheter som ligger til grunn for evalueringen, er det ingen tvil om at rettsmekling har fungert godt i prøveperioden og trygt kan innføres som generell ordning, med enkelte presiseringer og tilpasninger.

19 Raskere? Billigere? Vennligere? 17 1 MANDAT OG METODE 1.1 Rettsmekling som alternativ konfliktløsning Rettsmekling representerer et interessant tilskudd til norsk rettsordning. Tankegangen bak forsøksordningen er nær knyttet til nøkkelerkjennelser i faglitteraturen om konfliktløsning, kanskje særlig fra the Harvard Negotiation Project 1 jvf figur 2 nedenfor. Figur 2 Grunntilnærming til forhandling og konfliktløsning iflg Harvard Negotiation Project I en rettslig tvist inntar partene standpunkter som kan være fastlåste, taktiske og/eller demonstrative. Et kjernepunkt i Harvard-filosofien er at mekleren må søke å få innblikk i hva slags interesser og egentlige behov som ligger bak standpunkter og påstander. Mekleren må også stimulere en dialog der 1 Fisher, R, W Ury & B Patton: Getting to Yes. New York: Penguin, 1991 (Norsk utgave: Fra Nei til Ja. Kreativ forhandlingsteknikk. Oslo: Hjemmets Bokforlag, 1992) Ury, W, J Brett & S Goldberg: Getting disputes resolved. San Fransisco: Jossey Bass, 1998 Ury, W: Getting past No. Negotiating with difficult people. New York: Bantam Books, 1991

20 18 Raskere? Billigere? Vennligere? partene kommuniserer for å levendegjøre sine interesser og bli forstått, ikke for å skåre poenger eller posisjonere seg. Gjennom rettsmekling tilrettelegges det for en kommunikasjonsform og en prosesslederrolle i tråd med disse prinsippene. I prinsippet er meklerens oppgave først og fremst å legge til rette for at partene kan finne frem til løsninger selv. I praksis er norske meklere ofte mer aktive i utformingen av løsningsforslag, og noen men ikke alle kan også påpeke svakheter ved partenes påstander og argumentasjon. Hvorvidt meklingen lykkes, vil bl a avhenge av de forskjellige deltakeres forventninger og evne og vilje til å følge opp ordningens intensjon. Utfallet vil også avhenge av meklerens kompetanse. Det er ikke uten videre gitt at den kompetanse en dommer har opparbeidet seg som jurist og prosessadmininistrator, er et egnet utgangspunkt for meklerrollen. Høringsrunden før etableringen av forsøksordningen avdekket stor og positiv interesse for forsøket med rettsmekling. Den viste imidlertid at rettsmeklingsprinsippet også omfattes av noe skepsis. Det har derfor vært viktig å gjennomføre en teoretisk og metodisk solid evaluering av forsøket. 1.2 Mandat I sin tilbudsinnbydelse skisserte Justisdepartementet et bredt mandat for evalueringsoppdraget. Mandatet ble presisert noe i evalueringens startfase, med sikte på å konsentrere undersøkelsen om spørsmål det er særlig viktig å få svar på, og som det er praktisk mulig å finne ut av. Ot prp nr 41 ( ) inneholder en bred omtale av det forventede utbytte av rettsmeklingsordningen, såvel som av betenkeligheter. Disse kan grupperes under tre overskrifter: Forhold som gjelder selve meklingsprosessen, forhold knyttet til utfallet av tvistebehandlingen, og forhold som gjelder produktivitet. Gevinstene eller målene er gjengitt i stikkord i midtpartiet (de grønne feltene) i figur 3 på neste side. Motforestillingene er gjengitt i nederste rad (de røde feltene) i figuren.noe mer utfyllende dreier det seg om følgende:

21 Raskere? Billigere? Vennligere? 19 Suksess: Tre innfallsvinkler Prosess Utfall Produktivitet! Bedre kommunikasjon! Separate møter utprøving av argumenter! Får antydet sannsynlig utfall! Klarere dommerrolle! Forlik bygget på underliggende interesser! Forlik under mindre press enn ved hovedforhandling! Fremtidig samarbeid mellom partene lettes! Mindre publisitet! Redusert påkjenning! Tidligere avslutning! Reduserte kostnader for parter og domstol! Eventuelt: Prosessuell opprydning! Variabel meklerkompetanse! Habilitetsproblemer! Mer uklar dommerrolle! Redusert tillit til domstolene! Svak part strekker seg for langt! Forlik i strid med gjeldende rett! Kompliserende, forsinkende! Dobbeltarbeid! Økte kostnader uten forlik rhknoff Figur 3 Kriterier for vurdering av hvorvidt rettsmekling bør anbefales som generell ordning Meklingsprosessen Antatte gevinster < Man oppnår bedre kommunikasjon mellom partene gjennom muntlig kontakt < Gjennom separate møter med mekleren får partene fremme synspunkter og prøve sin argumentasjon uten at motparten er til stede < Partene kan få antydet et sannsynlig utfall av en hovedforhandling < Dommerens rolle blir klarere; hun/han kan fremlegge konkrete forslag til løsning uten å bli inhabil Betenkeligheter < Rettsmekling krever en annen type kompetanse enn den dommere normalt har oppøvd < Domstolenes rolle blir uklar domstolen bør være et sted der partene får en rettsavgjørelse, ikke trekkes inn i nye forhandlinger

22 20 Raskere? Billigere? Vennligere? < Dersom en dommer er mekler, vil hennes/hans aktive rolle skape habilitetsproblemer < Partenes tillit til domstolen vil synke pga antatt kommunikasjon mellom rettsmekler og overtagende dommer Utfallet Antatte gevinster < Mekleren får anledning til å finne frem til partenes underliggende interesser og behov og bygge forliket på dette < Forlik kan inngås i en situasjon med mindre press enn under en hovedforhandling < Et forlik etter en konstruktiv meklingsprosess letter fremtidig samarbeid mellom partene; ingen fremstår som vinner eller taper < Partene unngår publisitet < Den totale påkjenning for partene reduseres Betenkeligheter < I saker der partene ikke er likestilt mht økonomiske ressurser og faglig innsikt vil den svake part kunne strekke seg for langt < Ikke-jurister kan som meklere få i stand forlik i strid med gjeldende rett. Produktiviteten Antatte gevinster < Saken kan avsluttes tidligere enn ved tradisjonell tvistebehandling < Ved forlik gjennom rettsmekling reduseres kostnadene for både parter og domstol < Selv uten et forlik vil meklingsarbeidet effektivisere saksforberedelsen, klargjøre springende punkter i tvisten og muliggjøre «prosessuell opprydning» med frafallelse av krav, enighet om deler av faktagrunnlaget, mv Betenkeligheter < Ordningen vil være kompliserende og forsinkende < Dersom forlik ikke oppnås, fører omfordeling av saken til dobbeltarbeid < Kostnadene øker dersom forlik ikke kommer i stand

23 Raskere? Billigere? Vennligere? 21 Krav til hvordan rettsmeklingen bør fungere Det er også stilt opp noen krav for hvordan rettsmeklingen bør fungere. Å oppfylle disse kravene er dels virkemidler for å oppnå de gevinstene som er nevnt ovenfor, og dels mål i seg selv: < Partene må få god informasjon om prosedyren < Partene må få god nok tid til å diskutere og tenke gjennom alternativer og tilbud < Partene må få gitt uttrykk for sitt syn og sine interesser < Meklerne må oppnå partenes tillit < Partene må ikke utsettes for press fra mekler < Partene må oppleve utfallet som rimelig < Partene må ha tillit til at mekleren bevarer taushet overfor overtagende dommer, dersom forlik ikke oppnås < Rettsmekling må være et tilbud som benyttes Problemstillinger til avklaring Endelig skal følgende spørsmål avklares: < Om dagens prosessordning og alternative konfliktløsningsinstitutter er tilstrekkelige. < Spesielle sakstypers egnethet for rettsmekling < Hva som vektlegges i vurderingen av om man ønsker rettsmekling eller ikke < Om meklere bør opptre som «dommere» eller «tilretteleggere» < Hva meklere legger vekt på ved utformingen av løsningsalternativer < Betydningen av taushetsplikt om forløpet < Hvem som bør være mekler og hva slags opplæring som bør gis, herunder dommeres egnethet som meklere og bruk av eksterne meklere Undersøkelsen er utformet for å belyse dette settet av krav, suksesskriterier, risikomomenter og problemstillinger.

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN?

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? INNLEDNING Siden 1. januar 1997 har et prøveprosjekt om rettsmekling vært utprøvd ved Tønsberg byrett, Agder lagmannsrett, Nordmøre herredsrett, Salten herredsrett,

Detaljer

rhknoff Vel forlikt? Erfaringer med forliksrådsbehandling Brukerundersøkelse for Tvistemålsutvalget

rhknoff Vel forlikt? Erfaringer med forliksrådsbehandling Brukerundersøkelse for Tvistemålsutvalget rhknoff Vel forlikt? Erfaringer med forliksrådsbehandling Brukerundersøkelse for Tvistemålsutvalget Vel forlikt? Erfaringer med forliksrådsbehandling Brukerundersøkelse for Tvistemålsutvalget Strategi

Detaljer

Innhold. Innledning 13

Innhold. Innledning 13 Innhold Innledning 13 Del 1: Bakgrunn og historikk 17 1 Mekling i historisk perspektiv noen blikk til utlandet 19 1.1 De eldste tradisjoner 19 1.2 Utvikling i nyere tid 21 1.3 Utvikling av Alternative

Detaljer

Innhold. Del I Rettsmekling en introduksjon... 15

Innhold. Del I Rettsmekling en introduksjon... 15 [start innfort] INNHOLD 9 Innhold Forord... 7 Del I Rettsmekling en introduksjon... 15 Kapittel 1 Introduksjon... 16 1.1 Innledning... 16 1.2 Ulike varianter av mekling... 17 1.3 Hva er rettsmekling? en

Detaljer

rhknoff Evaluering av Husleietvistutvalget

rhknoff Evaluering av Husleietvistutvalget rhknoff Evaluering av Husleietvistutvalget Rapport for Kommunal- og regionaldepartementet Evaluering av Husleietvistutvalget Rapport for Kommunal- og regionaldepartementet Strategi Systemer Struktur Samarbeid

Detaljer

Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes

Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes Advokat (H) Eirik W. Raanes Thommessens avd. for tvisteløsning og prosedyre Noen utgangspunkt Du blir oppmerksom på at forholdet til f.eks

Detaljer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Skal ligge på intranett/internett Nedre Romerike tingrett 3. mars 2014 Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Orientering

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Saker etter barneloven

Saker etter barneloven Oslo tingrett Saker etter barneloven - allmennprosess - Orientering om Oslo tingretts behandling av saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær. September 2009 Før saken reises 1. Gjennomført

Detaljer

Saker etter barneloven

Saker etter barneloven Oslo tingrett Saker etter barneloven - allmennprosess - Orientering om Oslo tingretts behandling av saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær. November 2014 Før saken reises 1. Gjennomført

Detaljer

Saker etter barneloven

Saker etter barneloven Oslo tingrett Saker etter barneloven - allmennprosess Orientering om Oslo tingretts behandling av saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær. Barnets rettigheter Rett til å uttale

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. juni 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. juni 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. juni 2014 truffet vedtak i Sak nr: Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: 16/14 (arkivnr: 201400107-16) og 17/14 (arkivnr: 201400108-16)

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. november 2014 truffet vedtak i. Klage fra A på sorenskriver B ved X tingrett

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. november 2014 truffet vedtak i. Klage fra A på sorenskriver B ved X tingrett Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. november 2014 truffet vedtak i Sak nr.: 14-075 (arkivnr.: 14/12-14) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på sorenskriver B ved X tingrett Unni Sandbukt

Detaljer

Innhold DEL II PERSPEKTIVER... 51

Innhold DEL II PERSPEKTIVER... 51 Innhold DEL I INNLEDNING... 15 1. Emne og opplegg... 17 1.1 Definisjon av mekling... 17 1.2 Mekling og rettsvitenskap... 18 1.3 Opplegget for fremstillingen... 23 1.3.1 Emneavgrensning. Hovedproblemstilling...

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i Sak nr: 14-037 (arkivnr. 201400257 14/188-1) og 14-065 (arkivnr. 201400386 14/190-1) Saken gjelder:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i HR-2011-02175-U, (sak nr. 2011/1850), sivil sak, anke over kjennelse: Frank Johansen

Detaljer

Endringer i lokale normer for utmåling av stønad til livsopphold

Endringer i lokale normer for utmåling av stønad til livsopphold Dronningensgt 6 // 0152 Oslo // Tlf 22 91 07 90 // E-post rhknoff@online.no // www.rhknoff.no Endringer i lokale normer for utmåling av stønad til livsopphold Rapport for Sosial- og helsedepartementet

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR FORBRUKERRÅDETS MEKLING

RETNINGSLINJER FOR FORBRUKERRÅDETS MEKLING RETNINGSLINJER FOR FORBRUKERRÅDETS MEKLING JULI 2016 Innhold 1. Hva kan behandles i Forbrukerrådet?... 3 2. Hva kan det ikke klages på?... 3 3. Hvem kan klage?... 3 4. Hvordan innleveres klagen?... 3 5.

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten.

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten. NOEN HOVEDRESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSEN 2014 Konfliktrådet er som statlig virksomhet pålagt å gjennomføre systematisk brukerundersøkelse og til å gjøre resultatene offentlig tilgjengelig. All deltakelse

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

Barnefordelingssaker i retten

Barnefordelingssaker i retten Barnefordelingssaker i retten Publisert 2011-10-29 22:11 (/file/383579.gif) Barnefordelingsprosessen Etter straffesaker er barnefordelingsaker den hyppigste forekommende sakstypen som behandles ved norske

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Sak nr: 14-069 (arkivnr: 14/6) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på jordskifterettsleder B ved X jordskifterett Ragnhild

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE 1. Tilbud om samtaleprosess Fylkesnemnda skal på ethvert trinn av saken vurdere å gi sakens parter tilbud om samtaleprosess, med mindre hensynet til barnets

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 31/12 (arkivnr: 201200423-13) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

Ytring. Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Bakgrunn. Seniorrådgiver Morten Holmboe

Ytring. Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Bakgrunn. Seniorrådgiver Morten Holmboe Ytring Seniorrådgiver Morten Holmboe Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Påtalemyndigheten avgjør i en del tilfeller straffesaker ved å overføre dem til konfliktråd. I saker som

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Lokale forhandlinger Prosess og forhandlingsskikk

Lokale forhandlinger Prosess og forhandlingsskikk Lokale forhandlinger Prosess og forhandlingsskikk Kurs for folkehøgskolene 27. september 2012 Bjørn Sævareid Noen misforståelser om forhandlinger Den andre er bare motstander Forhandlinger handler bare

Detaljer

NY TVISTELOV. Behandlingen av voldgiftssaker er nå regulert i en egen voldgiftslov som ble vedtatt 14. mai 2004 og trådte i kraft 1. januar 2005.

NY TVISTELOV. Behandlingen av voldgiftssaker er nå regulert i en egen voldgiftslov som ble vedtatt 14. mai 2004 og trådte i kraft 1. januar 2005. 1 NY TVISTELOV 1. INNLEDNING Den 17. juni 2005 vedtok Stortinget en ny tvistelov, eller som loven heter, lov om mekling og rettergang i sivile saker. Den nye loven vil avløse tvistemålsloven fra 1915.

Detaljer

DET NESTE SKRITT ER AVGJØRENDE! EASI

DET NESTE SKRITT ER AVGJØRENDE! EASI DET NESTE SKRITT ER AVGJØRENDE! EASI Selger utvikling Hvem er du mest som selger, den resultatorienterte, den støttende, den analytiske eller den entusiastiske? Alle typer har sine styrker og noen mulige

Detaljer

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan NOTAT Oslo, 14. oktober 2014 Ansvarlig advokat: Terje Bjørndahl Til: Fra: Leangentravets Eiendom AS VEDR EKSPROPRIASJON AV TOMTER FOR TRAVBANE PÅ ORKDAL 1. Innledning Vi er blitt bedt om å foreta en vurdering

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i Sak nr: 97/12 (arkivnr: 201200863-11) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra advokat A på vegne

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. desember 2013 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. desember 2013 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. desember 2013 truffet vedtak i Sak nr: 70/13 (arkivnr: 201300450-23) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger Skriftlig veiledning til Samtalen Finansnæringens autorisasjonsordninger Versjonsnr 1- mars 2015 Forord Finansnæringens autorisasjonsordninger har innført en elektronisk prøve i etikk, og prøven har fått

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 25/12 (arkivnr: 201200400-12) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

Rettsmekling ingen suksess i jordskifteretten Per Kåre Sky, Hansedagen, 5. februar 2010

Rettsmekling ingen suksess i jordskifteretten Per Kåre Sky, Hansedagen, 5. februar 2010 Rettsmekling ingen suksess i jordskifteretten Per Kåre Sky, Hansedagen, 5. februar 2010 Disposisjon: Litt om den forskningen som vi har gjort på UMB Introduksjon til rettsmekling Konfliktløsningsmetodene

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7389 26.9.2008 TrygVesta Forsikring AS KOMBINERT

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7389 26.9.2008 TrygVesta Forsikring AS KOMBINERT FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7389 26.9.2008 TrygVesta Forsikring AS KOMBINERT TILLEGG TIL UT. 7209 Bindende avtale om oppgjør? Den 23.1.06 ble det begått innbrudd i sikredes leilighet. I telefaks

Detaljer

JAN TENNØE. Prosesskrift til Oslo tingrett

JAN TENNØE. Prosesskrift til Oslo tingrett JAN TENNØE Advokat med møterett for Høyesterett Grindbakken 58, 0765 Oslo Tlf. 92 21 98 90, 0033 632 94 74 93 Mail: jantennoe@gmail.com Prosesskrift til Oslo tingrett Oslo tingretts sak nr.11 089355 TVI

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT I dette

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET 24. april 2002 Aanund Hylland: # BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET Standard teori og kritikk av denne 1. Innledning En (individuell) beslutning under usikkerhet kan beskrives på følgende måte: Beslutningstakeren

Detaljer

REGLER FOR ALMINNELIG VOLDGIFT NÆRINGSFORENINGEN I KRISTIANSANDSREGIONEN

REGLER FOR ALMINNELIG VOLDGIFT NÆRINGSFORENINGEN I KRISTIANSANDSREGIONEN REGLER FOR ALMINNELIG VOLDGIFT NÆRINGSFORENINGEN I KRISTIANSANDSREGIONEN 1 VOLDGIFTSFULLMAKTEN. 1.1 Når en tvist er henvist til voldgift etter disse regler skal voldgiftsretten (heretter Retten ), i mangel

Detaljer

Unni Sandbukt (leder) Bjørn Eirik Hansen (vara) Jeppe Normann Svein J. Magnussen Turid Ellingsen

Unni Sandbukt (leder) Bjørn Eirik Hansen (vara) Jeppe Normann Svein J. Magnussen Turid Ellingsen Tilsynsutvalget for dommere har den 22. juni 2016 truffet vedtak i Sak nr: 16-017 (arkivnr: 16/276) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A og B på konstituert sorenskriver C ved X tingrett. Unni

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1915 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2003/8 Klager: A Innklaget: Norse Securities ASA Postboks 1474 Vika

Detaljer

ØSTFOLDpulsen 2012 Oktober 2012

ØSTFOLDpulsen 2012 Oktober 2012 2012 Oktober 2012 INNHOLD Omdømmetrender og LD: bygge verdi Undersøkelser viser at det mange ledere er mest redd for, er tap av omdømme. Årsaken er enkel: Omdømme handler om tillit, og de fleste former

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: 19.08.2011 Saksnr.: Dommere: 11-130732SAK-BORG/04 Lagdommer Lagdommer Lagdommer Mette D. Trovik Hans-Petter Jahre Cecilie Østensen Ankende part Erik

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Advokatfirmaet Alver AS Side 1 av 6. Emne: Øvre Ålslia Regulering, oppsummering av momenter etter møte med Lillehammer kommune

Advokatfirmaet Alver AS Side 1 av 6. Emne: Øvre Ålslia Regulering, oppsummering av momenter etter møte med Lillehammer kommune Advokatfirmaet Alver AS Side 1 av 6 Notat Til: Ole Kristian Kirkerud Att.: Kopi til: Planråd v/ole Jakob Reichelt Fra: Richard Søfteland Jensen Dato: 18. oktober 2012 Emne: Øvre Ålslia Regulering, oppsummering

Detaljer

Brukerundersøkelser barnevern 2011. 1.0 Om undersøkelsene... 3. 1.1 Innledning... 3. 1.3 Målgruppe... 3. 1.4 Utvalg... 3. 2.0 Rapportering...

Brukerundersøkelser barnevern 2011. 1.0 Om undersøkelsene... 3. 1.1 Innledning... 3. 1.3 Målgruppe... 3. 1.4 Utvalg... 3. 2.0 Rapportering... BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2011 1 Brukerundersøkelser barnevern 2011 Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Utvalg... 3 2.0

Detaljer

Medarbeidersamtaler i Meldal kommune

Medarbeidersamtaler i Meldal kommune Medarbeidersamtaler i Meldal kommune Veiledning Revidert 14.01.2015 arkivsaksnr: 03/01159 Anr 400 side 2 av 6 Innholdsfortegnelse Hva er en medarbeidersamtale, og hvorfor avholder vi den?... 3 Grunnlaget

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

Finnmarkskommisjonen

Finnmarkskommisjonen Finnmarkskommisjonen - Kommisjonens arbeidsmåte og metodiske utfordringer Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Tana, 29. oktober 2008 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Arbeidsmåte og metodiske utfordringer

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 7. september 2016 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 7. september 2016 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 7. september 2016 truffet vedtak i Sak nr: 16-055 (arkivnr: 16/682) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på jordskifterettsleder B ved X jordskifterett

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 7. september 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på tingrettsdommer B ved X tingrett

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 7. september 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på tingrettsdommer B ved X tingrett Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 7. september 2016 truffet vedtak i Sak nr: 16-052 (arkivnr: 16/664) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer B ved X tingrett Unni Sandbukt

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Internserien 14/2010. Saksbehandler: seniorrådgiver Anine

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

Retningslinjer for skriftlige arbeider

Retningslinjer for skriftlige arbeider Retningslinjer for skriftlige arbeider Praktiske råd I løpet av masterstudiet i spesialpedagogikk må studentene levere inn flere forskjellige skriftlige arbeider. Oppgavetypene vil variere og emneplanene

Detaljer

688-Forliksraadet.book Page 5 Monday, June 16, 2008 1:15 PM. Innhold

688-Forliksraadet.book Page 5 Monday, June 16, 2008 1:15 PM. Innhold 688-Forliksraadet.book Page 5 Monday, June 16, 2008 1:15 PM Innhold Del 1 Introduksjon................................................... 11 Kapittel 1 Oversikt...................................................

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Domstolens behandling av saker etter barneloven Når mor og far har en konflikt, kan livet bli vanskelig for barna i familien. Familievernkontoret og tingretten

Detaljer

Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1

Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1 Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1 Den rettslige problemstillingen i denne oppgaven går ut på om Peder Ås har akseptert tilbudet som Marte Kirkerud gir i henhold til

Detaljer

OSLO/AKERSHUS HORDALAND SØR- OG NORD- TRØNDELAG

OSLO/AKERSHUS HORDALAND SØR- OG NORD- TRØNDELAG BRUKERUNDERSØKELSE 2015 OSLO/AKERSHUS HORDALAND SØR- OG NORD- TRØNDELAG INNHOLDSFORTEGNELSE 1 OPPSUMMERING... 3 2 INNLEDNING... 5 2.1 Opplegg og metode... 5 2.2 Utvalg... 6 2.3 Svarprosent/respondentene...

Detaljer

Kunnskapsutvikling i nettverk

Kunnskapsutvikling i nettverk Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 7. september 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 7. september 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 7. september 2016 truffet vedtak i Sak nr: 16-049 (arkivnr: 16/661) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Unni Sandbukt

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 27. oktober 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Matheson og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 27. oktober 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Matheson og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 27. oktober 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Matheson og Noer i HR-2015-02164-U, (sak nr. 2015/1796), sivil sak, anke over kjennelse: X

Detaljer

Bruk av videokonferanse i justissektoren

Bruk av videokonferanse i justissektoren Brukavijustissektoren Analyseavbrukeroppfatninger JørnFenstad HansDonaliTilset NTNUSamfunnsforskningAS 2.juli2008 1 Innhold 1 Innhold...2 2 Innledning...4 3 Ombrukavnyteknologiiorganisasjoner...6 3.1 Videokonferansesomsamarbeidsverktøy...

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber er det nordmenn drømmer mest om? INGENIØR ER DEN NYE DRØMMEJOBBEN Det er en jevn

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Etiske Regler for Norges Naprapatforbund

Etiske Regler for Norges Naprapatforbund Etiske Regler for Norges Naprapatforbund Forord NNFs etiske regler har som formål å sikre at medlemmenes virksomhet som naprapater drives forsvarlig og utføres etter etiske prinsipper der hensynet til

Detaljer

BEHANDLINGSREGLER FOR NORSK KAPITALFORVALTERFORENINGS KLAGEORDNING

BEHANDLINGSREGLER FOR NORSK KAPITALFORVALTERFORENINGS KLAGEORDNING BEHANDLINGSREGLER FOR NORSK KAPITALFORVALTERFORENINGS KLAGEORDNING 1. Generelt 1.1 Norsk Kapitalforvalterforenings Klageordning («NKFFK») behandler tvister av rettslig karakter som oppstår mellom foretak

Detaljer

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger

Detaljer

Vår ref. Sak nr: 15/2304-2 Saksbehandler: Brit Røthe Dir.tlf: 45 49 00 40

Vår ref. Sak nr: 15/2304-2 Saksbehandler: Brit Røthe Dir.tlf: 45 49 00 40 c-~ FORBRUKERO MB UD ET Justis- og beredskapsdepartementet Lovavdelingen 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Sak nr: 15/2304-2 Saksbehandler: Brit Røthe Dir.tlf: 45 49 00 40 Dato: 12.02.2016 Høring - forslag

Detaljer

Prosjekt: Organisering av Forvaltning, Drift, Vedlikehold og utvikling (FDVu) området hos Akershus universitetssykehus HF i et 2011 perspektiv.

Prosjekt: Organisering av Forvaltning, Drift, Vedlikehold og utvikling (FDVu) området hos Akershus universitetssykehus HF i et 2011 perspektiv. Prosjekt: Organisering av Forvaltning, Drift, Vedlikehold og utvikling (FDVu) området hos Akershus universitetssykehus HF i et 2011 perspektiv. Nasjonalt topplederprogram Alf Christian Jørgensen Nordbyhagen

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer