Det finnes mange utfordringer. Noen er så store at du må bruke mikroskop for å se dem. Andre er små - omtrent på størrelse med jorda i universet.

Transkript

1 Det finnes mange utfordringer. Noen er så store at du må bruke mikroskop for å se dem. Andre er små - omtrent på størrelse med jorda i universet. Verdier har mange former. Vil du skape? Teknologisk kunnskap er en forutsetning. Kunnskap om mennesker likeså. Når kunnskap om mennesker og teknologi settes i sammenheng, kan du endre framtida for mange. På NTNU har du muligheten.

2 L ÆRER Rektors epistel Verden er full av utfordringer SIVILINGENIØR Med framtida i fingertuppene Førstemann til framtida Sivilingeniøren søker ikke jobb, men skaper den Bygg- og miljøteknikk Datateknikk Elektronikk Energi og miljø Fysikk og matematikk Geofag og petroleumsteknologi Industriell design Industriell økonomi og teknologiledelse Ingeniørvitenskap og IKT Kjemi- og bioteknologi Kommunikasjonsteknologi Marin teknikk Materialteknologi Produktutvikling og produksjon Teknisk kybernetikk Jenter og teknologi Innhold ARKITEKTSTUDIET Vil du være med å skape gode omgivelser? Arkitektstudiet HUMANISTISKE FAG Verden blir mindre, men forstår vi hverandre bedre for det? Europakunnskap med fremmedspråk Kulturminneforvaltning Historie, kultur- og idéfag Arkeologi Filosofi Historie Kristendoms-, religionsog livssynskunnskap Religionsvitenskap Kunst, medier og kommunikasjon Dansevitenskap Drama/teater Filmvitenskap Kunsthistorie Medieproduksjon Medievitenskap Musikkvitenskap Språklig kommunikasjon Musikkteknologi Språk og litteratur Allmenn litteraturvitenskap Engelsk Fonetikk Fransk Gresk Latin Lingvistikk Nordisk Swahili Tysk REALFAG M+a+t+e+m+a+t+i+k+k = utvikling Ordet naturlig trenger en genmodifisering Biologi Biomatematikk Bioteknologi Fysikk Geologi Informatikk Kjemi Matematikk og statistikk SAMFUNNSVITEN Den som forstår hva som skjer, kan forandre Afrikastudier Geografi Idretts- og bevegelsesvitenskap Pedagogikk Politisk økonomi Psykologi Samfunnskunnskap Samfunnsøkonomi Samfunnsøkonomi 5 års masterstudium Sosialantropologi Sosiologi Statsvitenskap LÆRER Skap begeistring, bli begeistret Med i klasserommet Lærerutdanning årig lærerutdanning med mastergrad Geografi Realfag Rådgivning Språkfag MEDISIN Noen utfordringer har et navn og et ansikt Reisebrev fra Somalia Medisinstudiet Mennesker er rare Profesjonsstudiet i psykologi Å skape noe for i morgen. I dag Kunstakademiet UTØVENDE MUSIKK Mot til å skape Skapte sitt eget instrument Utøvende musikkutdanning Ut i verden? Reis til Trondheim TVERRFAGLIGE Mobil på tvers Bli en ekspert i team Får du gode idéer hjelper vi deg med å få dem verdifulle Din helg i Trondheim! Velkommen til verden bortenfor I STUDIETIDA Har du behov for tilrettelegging? Opptaksinformasjon Kontakt NTNU Ta en utfordring - Ta NTNU Et magasin om studietilbudet ved NTNU Utforming: Bennett AS Ansvarlig: Informasjonsenheten NTNU Trykk: Tapir AS Repro: Tapir AS Opplag:

3 Bli med og preg bybildet Verden er full av utfordringer rer en universitetsutdannelse, har du Etter en utdanning ved NTNU kan du ta TENK NYE TANKER enn tilsvarende systemer som ble allerede løftet blikket inn i framtiden. de utfordringene du vil. Det som skjer er at vi blir i stand til å utviklet i land med flatere landskap. Der skal du være i stand til å prege tenke tanker ingen har tenkt før, Med en god porsjon oppfinnsom- samfunnet ved å bruke den kunn- NTNU står for Norges teknisk- naturvi- og skape løsninger som het og en enda større skapen du får fra NTNU. tenskapelige universitet. Når det står forandrer hverdagen porsjon mot, utfordret "Norges" i navnet vårt, er det fordi det vår. En ekte NTNU-er de verden med sine På NTNU har du 2000 fag å velge er her den teknologiske kunnskapen i skal helst være både tanker. Og vant. mellom. Samtlige fag er lagt opp slik landet vårt er samlet. Og vi deler gjerne. kreativ, konstruktiv Mens du leser dette Velkommen til Det skapende universitet! Kunnskap fra NTNU er med på å utvikle den teknologien du bruker i dag og på å skape nye løsninger for framtida. Når du er ferdig utdannet fra NTNU, skal du også være i stand til å ta utfordringer, og skape konstruktive og kreative løsninger. at de setter deg bedre i stand til å ta tak i de utfordringene samfunnet har å by på etter utdanningen. Store ord? Vel. NTNU er et stort universitet, og vi har plass til store ord. Så lenge de betyr noe. Og løftet om at vi skal gjøre deg i stand til å prege samfunnet, framføres med TEKNOLOGI ALENE ER IKKE NOK Mange ansatte og studenter hos oss er opptatt av ulike former for teknologi. Kunnskapen benyttes til å løse problemer og utvikle samfunnet til å bli et bedre sted for oss alle. Men teknologi alene er ikke nok til å løse alle utfordringene som finnes i verden. Vi har også et rikt fagtilbud og kritisk. Og ganske ofte lykkes vi. Du skal få tre eksempler. GSM-TEKNOLOGIEN I lomma har du sannsynligvis en mobiltelefon som er en av de teknologiske oppfinnelsene som virkelig har forandret verden og måten vi kommu- overføres noen millioner samtaler, tekstmeldinger og billedmeldinger med teknologi fra NTNU. FRAMTIDAS TEKNOLOGI Det andre eksemplet er nanoteknologi. Og du kan like gjerne lære begrepet Studietid er så mangt. En viktig del av det å være student handler selvsagt om å leve her og nå, og få det beste ut av en relativt fri tilværelse. Som student i Trondheim er du med å sette ditt preg på bybildet. Men studietiden ved NTNU handler også om noe større. I og med at du vurde- stolthet. Derfor sier jeg: Ta en utfordring, Ta NTNU. Eivind Hiis Hauge rektor innen samfunnsvitenskap, humanistiske fag, realfag, medisin, arkitektur, psykologi, pedagogikk og kunstfag. Til sammen er vi norges nest største universitet. Ved å la alle våre fagområder spille sammen, visker vi ut grensene mellom mennesket og teknologien. Og da begynner ting å skje. niserer på. To av de som regnes for oppfinnerne av dagens GSM-standard heter Torleiv Maseng og Odd Trandem og er begge utdannet ved NTNU. De tok utfordringen, og begynte å forske på om det var mulig å overføre data mellom norske fjorder og fjell. Det var det. Derfor ble deres system bedre først som sist. Nanoteknologi handler om å bruke atomer som byggeklosser. På samme måte som du kan omorganisere en haug med murstein til å bli et byggverk, kan du omorganisere atomer til nye ting med hittil ukjente egenskaper. Ved NTNU Nanolab forsker vi blant annet på kunstige materi- 6 7

4 L ÆRER NTNU har: Ca studenter (45 prosent kvinner) av disse kommer 700 fra utlandet. Uteksaminerer årlig ca kandidater. Ca ansatte. Sponsor- og samarbeidsavtaler med norsk og internasjonalt næringsliv. Årlig budsjett på ca. 2,8 milliarder kroner. Eier/disponerer nesten kvm arealer. Universitetsbibliotek med 2,5 millioner bøker, tidsskrifter og fotografier. 7 fakulteter og 53 institutter. VIL DU SKAPE? Dette er bare tre eksempler på hvordan du kan være med på å skape løsninger som forandrer samfunnet i framtida. Hovedutfordringene du skal ta tak i når du er ferdig ved NTNU, er å bruke den kunnskapen du har fått om mennesker, samfunn og teknologi til å gjøre verden litt bedre enn den er i dag nasjonalt og internasjonalt. aler. Resultatene kan få stor betydning for alt mellom himmel og jord, for eksempel romfart og design. Du kan lese mer om nanoteknologi under sivilingeniørstudiene. JAZZ I VERDENSKLASSE Målet med jazzlinja ved NTNU er å skape egenartede, selvstendige improviserende musikere. Det er stort sett bare en ting du må beherske (med unntak av å spille et instrument) du må være spontan og kunne improvisere. Og til dette kan du ha behov for et fireårig bachelorstudium eller et seksårig masterstudium. I alle fall for å kunne kjempe i jazzens verdenselite, slik våre studenter gjør. Improvisasjon betyr det uforutsette. I praksis handler det om å skape mens du framfører. Jo tryggere du er i det du skal framføre, dess større rom er det for å improvisere. For at studentene skal bli trygge nok til å kunne skape sitt eget særpreg, imiterer de kjente jazzmusikere som Miles Davis og Keith Jarrett, slik de imiterte sine forbilder. Ja, du leste riktig på jazzlinja imiterer de seg fram til et særpreg. Gjennom imitasjonene utvikler studentene en gehørsmessig trygghet til å kunne skape noe eget og uforutsett. 8 9

5 L ÆRER 10 Med framtida i fingertuppene Trondheim er i følge nettstedet wired.com et av de 50 viktigste stedene i verden for informasjonsog kommunikasjonsteknologi (IKT). Ja, i verden. På NTNU får du et faglig godt og velutstyrt studiested innen et fagområde som fremdeles vil stå for store endringer i verden i framtida. Ca 65 % av all master- og doktorgradsutdanning innen IKT i Norge skjer ved NTNU. Tar du utfordringen? NØKKELEN TIL FRAMTIDA Vil all IKT bli raskere, rimeligere og mer omfattende? Ja, (Moores lov, se linkliste) men en ting er å lære hvordan du kan utnytte eller forbedre mulighetene. Noe helt annet er å være i stand til å vurdere hvilken utvikling som er ønskelig, og ikke. Med en utdanning innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi er du rustet for å bruke kreativitet til å styre teknologiutviklingen inn i framtida. IKT-utdanning i datateknikk, elektronikk, kommunikasjonsteknologi og teknisk kybernetikk - eller i matematikk - skal lære deg å beherske teknologien og å bruke den riktig. Studiet på NTNU er krevende, men til gjengjeld vil du bli godt kvalifisert. arbeide innenfor mange bransjer. Her er noen få eksempler: Oljesektoren, helse, medisin, bank SAMFUNNSNYTTIG og finans, telekom, Samfunnet i dag har gjort seg totalt transport, sikkerhet avhengig av mobiltelefoner, datamaskiner, internett og elektronikk. sagt i IKT-bransjen. og service og selv- Teknologien styrer alt fra bilen og huset ditt til naboens håndprotese. UTEN GRENSER Dette er resultater av forskning og IKT har ingen grenser, verken i muligheter, kulturell tilhørighet eller lande- utvikling fra universiteter, høyskoler og i bedrifter. Hadde ikke folk fra NTNU grenser. Over hele kloden trenger folk vært pionerer innen forskning på GSM løsninger og muligheter, og de beste for ti år siden, ville ikke du kunnet løsningene får vi når mennesker med sende SMS til venner og kjente! ulik kulturbakgrunn og av begge kjønn Samfunnsnyttig teknologi ser du over jobber med utfordringene fra forskjellig vinkel. alt rundt deg, og som sivilingeniør er du med på å fortsette utvik- om IKT ved NTNU: Her kan du lese mer lingen. Moores lov: Du kan /forelesningsnotater/del1/moores_lov/moores_law.htm velge (rankinglisten finner du på å Er du en gründer? Eksempler på bedrifter etablert fra NTNU: Moore's Law: /artikler/moore.html INTERNASJONALT ARBEIDSMARKED Grenseløsheten innen IKT åpner et internasjonalt arbeidsmarked for deg. NTNU samarbeider med andre anerkjente fagmiljøer og har avtaler med gode universitet i de fleste land. Vi legger til rette for studier i utlandet et semester eller to som en del av din NTNU-utdanning. Et utenlandsopphold ved for eksempel MIT i Boston, i California, Asia, Australia eller i EUland er en unik sjanse til å få faglig fordypning og nye erfaringer. MULIGHETENE ER ÅPNE IKT-utdanningen har en stor fordel framfor mange andre utdanninger du kan utsette noe av yrkesvalget til du er ferdig utdannet. Som sivilingeniør innen IKT har du en inngangsport til alle bransjer over hele landet og internasjonalt. Velkommen til NTNU i første omgang. 11

6 L ÆRER F o t o : A r i l d J u u l Et flott murstensbygg er egentlig en at de må være på vakt eller at vi blir teknologi, utvikling av sensorer til bruk haug med murstein som er omorgani- utsatt for naturlig forekommende i biler og fly. Overvåkning og medisin sert til å bli et byggverk. På samme virus. Operasjonsutstyr finner vi bare er også områder vi forventer store måte er det mulig å omorganisere på museum. I datamaskinen kan du framskritt på. Det ligger også store atomer slik at de blir til nye ting, eller lagre ti millioner ganger mer utfordringer i energisektoren. materialer, med hittil ukjente egen- informasjon enn du klarer Der må vi finne bære- skaper. nå. På samme måte kraftige alternativer til som vi laster ned fossile energikilder. EN BITTE, BITTE LITEN METER programmer fra Dette er et område Del diameteren på et hårstrå tusen nettet i dag, vil det hvor nanoteknologi gir ganger. Så deler du på ti. kanskje være mulig å forhåpninger om en Da har du en nanometer, eller en laste ned selve data- bedre framtid. Utvikling milliardedels meter. Til sammenlig- maskinen. Og den er selvsagt av mer effektive materialer og ning er en mikrometer en millontedels bitteliten. Fly og biler er mye, mye enheter for solenergi, brenselsceller, meter. På en nanometer er det plass lettere enn i dag, og tilsvarende solide. og lagring av hydrogen er noen få Førstemann til framtida! til tre - fem atomer. Flytter du på atomene, kan du skape det du vil. Har du for eksempel litt kull går det fint an Energi blir fremstilt på en bærekraftig måte. eksempler hvor nanoteknologisk kompetanse vil være avgjørende for framskritt. å flytte på atomene, slik at du får en HVA KAN DU SKAPE? Nanoteknologien er i startgropa. I framtida vil denne teknologien bety mer for verden enn mikroteknologien gjør i dag. Blir du med fra begynnelsen kan du være med å styre utviklingen. diamant. EN FRAMTIDSDRØM Mulighetene med nanoteknologi er større enn fantasien. Vi tillater oss likevel å drømme oss fram til... for eksempel år Da kan vi ha små Inntoget av nanoteknologien i det moderne samfunnet forventes å stå for like store framskritt som mikroteknologi, syntetiske polymerer og bioteknologi til sammen. Jobbmulighetene ligger først og fremst i videreutvikling av materialer IKKE SPÅ. VIT. Mange hevder det er vanskelig å spå om framtida. Og det er riktig, så lenge du spår. Hvis du derimot vet hvilken forskning som foregår i dag, og hva den kan bety for framtida, går det an å forutse hvordan ting vil utvikle seg. sensorer som varsler pollenallergikere og systemer for informasjons- Den som forsker, får se

7 L ÆRER Sivilingeniøren søker ikke bare jobb, men skaper den også Hele tiden er det noen som trenger en bro, en tunnel, en oljebrønn, en oljeplattform eller et gasstankskip. Da er det viktig at noen vet hvordan de skal lages. På NTNU vet vi dette bedre enn noen andre i Norge. Det kan være vanskelig å forstå nytteverdien av det du har lært på den videregående skolen. Når du starter på et sivilingeniørstudium vil du med en gang se verdien av alt det nye du lærer, og du får bruke den kunnskapen du har fra før av, fra dag én. Vi samarbeider tett med næringslivet, og hjelper til med å finne løsninger på reelle problemer. Vi har mange eksempler på at studentoppgaver har blitt industrialisert av næringslivet. Da har vi bidratt til å skape arbeidsplasser kanskje har du til og med skapt din egen. MED HAVET SOM MATFAT Et eksempel på studenter som har skapt sin egen arbeidsplass er Anders Ytterland (marin teknikk) og Endre Kvalheim (teknisk geologi). De har funnet opp en helt ny måte å drive fiskeoppdrett på. Før måtte fiskeoppdrett foregå innaskjærs, men takket være oppfinnelsen OceanGlobe går det nå an å drive fiskeoppdrett ute på havet mer naturvennlig og med mindre fare for fiskesykdommer enn før. OceanGlobe er bare ett eksempel på hvordan teknologisk kunnskap fra NTNU ikke bare har skapt arbeidsplasser, men bokstavelig talt kan ha åpnet et hav av nye muligheter i en hel industri. DU KAN GJØRE OLJEN ENDA MER VERDIFULL Norge er et rikt land takket være oljen. Men oljen er ikke verdifull før vi får den opp fra havbunnen. Ekstra verdifull blir oljen når vi får den opp uten å skade miljøet. I oljeindustrien brukes det ypperste av tilgjengelig teknologi som i stor grad er framskaffet av sivilingeniører som nettopp har sin utdannelse fra fagmiljøene ved NTNU. OLJEEVENTYRET ER LANGT UNNA SIN SISTE OLJE Ennå ligger 80 % av verdens oljeressurser skjult. Om lag 25% av de uoppdagede petroleumsressursene ligger i nordområdene miljømessig sårbare områder som trenger nytenkning og spenstige løsninger for at utbygging og utvinning skal foregå på en forsvarlig måte. Det kan du bli med på i framtida. Da er du ikke bare med på å sikre levestandarden vår, men bidrar også til å sikre framtida til de som kommer etter oss. SOM SIVILINGENIØR HAR DU ANSVAR FOR FRAMTIDA Som du skjønner får du et stort ansvar når du blir sivilingeniør. En ting er å lære om teknologi og bruke kunnskapen. Noe helt annet er hva du kan skape med teknologien, og hva det betyr for bedriften, samfunnet og verden forøvrig. Utfordringer har du i alle fall nok av når du er ferdig om du er villig til å satse. Hvordan skal vi bruke energien slik at den ikke skader miljøet? Hvilke energikilder skal vi satse på? Hvordan skal ting designes for å bli best mulig både funksjonelt, estetisk og miljømessig? Hvordan sørger vi for at alle får nok vann? Og hvordan unngår vi flom? Hvordan skal en by se ut? Og hvorfor? Er det mulig å lage et skip som går med en fart på 80 kilometer i timen? Gjennom forskning og utdanning produserer NTNU kunnskapsrike, ansvarlige og kreative sivilingeniører med hjerne og hjerte på rett plass

8 L ÆRER BYGG- OG MILJØTEKNIKK F o t o : A r i l d J u u l Første halvdel av studiet består hovedsaklig av realfag som er felles for alle, og som legger grunnlag for kommende byggfag. Ditt første konstruksjonsfag møter du allikevel alt i første klasse. Flere byggfag gjennomføres ved prosjektog gruppearbeid. Etter to og et halvt år kan du fordype deg i en av retningene: Bygg og anlegg JOBB Oppgaver for sivilingeniører i bygg- og miljøteknikk finnes over hele landet, og det er mange jobbmuligheter utenlands. Du kan selv bestemme hvor du vil arbeide og bo. Det skal alltid bygges, og det bygges overalt. Foto: Johan Brun, Norsk Vegmuseums fotoarkiv Deg selv AS! Mange ingeniører fra Bygg- og miljøteknikk starter faktisk sin egen bedrift. Kanskje er du en av framtidens gründere? STUDIET EGNER SEG FOR deg som ønsker å arbeide med mennesker, enten som prosjekt- Bygg- og miljøteknikk Varighet: 5 år Antall studenter tatt opp 2004: 168 på 5-årig masterstudium 29 på 2-årig masterstudium Adresse: NTNU, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, 7491 Trondheim Telefon: / Telefaks: URL: Konstruksjon Vei, transport og areal Rådgivende ingeniører medarbeider eller leder av prosjekter. E-post: studier@ivt.ntnu.no Vann og miljø Geomatikk og forskere beregner og utvikler metoder for utforming av prosjekter Studiet passer også for deg som er interessert i å utvikle praktiske Studieveileder: liv.undseth@ntnu.no Industriell økologi Prosjektledelse Eiendomsforvaltning med vekt på funksjon, design, miljøhensyn og økonomi. Passer spesielt godt for deg som vil utnytte dine teo- løsninger, og for deg som vil fordype deg i avnserte tekniske problemstillinger. Linjeforening: H.M. Aarhønen, Vil du være med å forme den verden vi lever i? Som sivilingeniør i byggog miljøteknikk setter du spor etter deg. Gjennom studiet lærer du metoder og teknologi som er avgjørende for å finne løsninger på viktige oppgaver for samfunnet. Du kan være med på å sørge for funksjonelle, holdbare og sikre hus, effektive og trygge veier og tunneler, og sikker vannforsyning. I løpet av din studietid vil du blant annet lære om: krefter som virker på bygninger, broer og konstruksjoner, og hvordan de må bygges. egenskaper til kjente byggematerialer som tre, betong, stål, aluminium, jord og fjell og hvordan de kan benyttes. simulering og utforming av trafikksystemer og bymiljø på best mulig måte. hvordan vi kan løse utfordringene verden står overfor knyttet til forsyning av rent vann. utvikling og ledelse av byggeprosjekter, fra planlegging til bygging og drift. Les mer om dette på nettsider retiske evner. Entreprenører utfører bygge- og anleggsarbeidet. Du jobber med praktiske oppgaver innen bygging, tekniske løsninger, helse, miljø og sikkerhet. Byggherrer og eiendomsforvaltere forvalter, utvikler og drifter eiendommer og anlegg til enorme verdier. Passer godt for deg som liker kombinasjonen teknologi, økonomi, prosjektstyring og ledelse. Teknologibedrifter og oljeselskaper du finner utfordrende oppgaver innen høyteknologiske bedrifter. Du kan arbeide i offshoreindustri eller f.eks. utvikle støtfangerprofiler til Volvo eller BMW. INTERESSERT NÆRINGSLIV Gjennom Næringslivsringen (NLR), som består av en stor gruppe byggebedrifter/firmaer, viser næringen sin interesse for deg som byggstudent alt fra første stund. Dette skjer bl.a. gjennom sponsing av en stor del av kostnaden til bærbar PC, og aktiv støtte til å finne relevante sommerjobber. Byggstudentene har sitt eget bygg, hvor du vil finne alt du trenger fra datasaler, grupperom og lesesaler, til minikjøkken og sofakroker. Som ny student blir du tatt godt imot av linjeforeningen, og fadderperioden vil hjelpe deg godt i gang med ditt sosiale studentliv

9 L ÆRER DATATEKNIKK Som dyktig lege redder du kanskje ett liv pr dag. Som dataingeniør kan du skape teknologi som hjelper leger over hele verden med å stille riktige diagnoser og redde flere liv. Datateknikk handler like mye om å bidra til samfunnsutviklingen som å være flink i data. Hvordan kan vi forbedre de systemene som finnes i dag? Hva kan vi få bruk for i framtiden? Med kunnskaper i datateknikk kan du skape datasystemer folk har behov for, har lyst på, eller ennå ikke vet at de trenger. F o t o : A r i l d J u u l OM STUDIET Du vil oppleve gleden over å skape noe allerede fra starten av studiet først i det enkle, deretter stadig mer avansert. De første tre årene får alle den samme solide plattformen å stå på. I de to siste årene velger du et spesialområde å fordype deg i: Program- og informasjonssystemer: Både utvikling av selve programvaren og arbeidet med å forstå hvilke krav organisasjoner og brukere har til de dataverktøyene som skal utvikles. Data- og informasjonsforvaltning: Innsamling, organisering og vedlikehold av data slik at informasjonen kan fremskaffes raskt senere. Intelligente systemer: Systemer som hjelper brukerne å ta vanskelige beslutninger. Lærer å få datamaskiner til å forstå naturlig språk, og "se" og "høre". Komplekse datasystemer: Du lærer å løse kompliserte problemer ved hjelp av datamaskiner, f. eks. bygge spesielle datamaskiner, finne fram ekstremt raskt i store datamengder og lage tredimensjonale bilder og film. Når du er ferdig utdannet sivilingeniør i datateknikk er du ikke bare god til å løse kjente problemer med kjente teknikker. Det viktigste er at du også er svært godt trent i å finne nye løsninger på ukjente problemer. JOBB Dataingeniører finner du igjen i: alle typer bedrifter som har en bevisst IT-strategi forvaltningen, stat og kommune konsulentbedrifter hos produsenter av programvare dataavdelingen til store bedrifter innen forskning og undervisning på universiteter og høyskoler i nystartede bedrifter. Du kan komme til å jobbe med sykepleiere, oljearbeidere, lærere og børsmeklere i tillegg til dyktige kolleger med samme type utdanning som deg selv. Du har store sjanser til å jobbe i utlandet hvis du ønsker det. Har du en god idé kan du starte din egen virksomhet alene eller sammen med venner hvor som helst i verden. I vår bransje er ikke Sandefjord mindre sentralt enn Silicon Valley. STUDIET ER EGNET FOR deg som er motivert for å lære alt fra grunnleggende matematikk og tekniske detaljer til å kunne analysere menneskers og organisasjoners behov. Dette krever vilje til å arbeide jevnt og hardt. Men ikke bli skremt. Velger du å studere datateknikk får du undervisning av landets fremste fagmiljø. NTNU utdanner flere sivilingeniører i datateknikk enn alle andre læresteder i Norge til sammen. Etter 5 års studier blir du belønnet med landets mest solide datautdanning. Ønsker du å ta et år av studiet i utlandet har vi utvekslingsavtaler med utenlandske universiteter som gjør dette mulig. Du får tilgang til verdens fremste fagmiljø innen vårt område. Datateknikk Antall studenter tatt opp 2004: 102 Studiets varighet: 5 år Adresse: Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, NTNU, 7491 Trondheim Telefon: Telefaks: URL: e-post: studinfo@ime.ntnu.no JENTER OG DATA Datateknologi griper inn i samfunnet på en så omfattende måte at det er viktig at både menn og kvinner er dataingeniører. "Jenter og Data" er et prosjekt som er opprettet for å rekruttere flere jenter til studiet og skape trivsel slik at de gjennomfører studiene. Prosjektet drives av jenter, og har en egen datasal hvor det arrangeres ulike datakurs. Her får du blant annet hjelp til øvinger. Se Studieveileder: studieveileder@idi.ntnu.no tlf Linjeforeninger: Abakus: Online: Opptakskrav: Se veiledning side

10 L ÆRER ELEKTRONIKK Elektronikk har revolusjonert hvordan vi jobber og lever. I det meste av det utstyret du omgir deg med til daglig finnes det elektronikk i en eller annen form. Ofte tar vi det som en selvfølge; hvordan ville hverdagen din vært uten mobiltelefon, Internett eller MP3-spiller? OM STUDIET Studentene går i en klasse som de følger gjennom hele studiet. De to første årene legges det stor vekt på grunnleggende fag som matematikk, fysikk, elektronikk og informasjonsteknologi. I det tredje året starter fordypningen, for så å bli spesialisert i fjerde og femte år. Fordypningen gir både teoretiske og praktiske utfordringer som kan være matematisk modellering, datasimuleringer og eksperimenter i laboratoriet. Du vil ha mulighet til fordypning innen følgende hovedområder: Fotonikk: Her lærer man om hvordan lys kan brukes innen medisin, kommunikasjon og sensorteknologi. Mikro- og nanoteknologi: Mikroteknologi handler om å lage elektromekaniske komponenter og sensorer i mikrometerskala. Nanoteknologien byr på utfordringer der materialer og komponenter bygges opp atom for atom. Krets- og systemkonstruksjon: Dette fagfeltet tar for seg design av analoge og digitale integrerte kretser og systemer, for eksempel mikroprosessorer og enbrikke-kamera. F o t o : A r i l d J u u l Akustikk: Innen dette fagområdet kan du arbeide med lyd og akustiske bølger i anvendelser som 3D-lyd, musikkteknologi, støybekjempelse, seismikk og romakustikk. Digital kommunikasjon: Her lærer man om ulike systemer og metoder for trådløs og trådbundet kommunikasjon. Multimediasignalbehandling: Her utvikler vi nye metoder for behandling og lagring av lyd-, bilde- og videosignaler. Radiosystemer: Bruk av radiosignaler og utvikling av elektronikk og systemer for mobil og trådløs kommunikasjon. Navigasjon og fjernmåling: Sentrale tema er måling av posisjon og bevegelser, og gir omfattende kunnskaper om satelitter og radar. Signalbehandling i medisinske anvendelser: Bearbeiding og utvikling av metoder for medisinsk avbildning og diagnostikk, for eksempel innen ultralyd og MR. JOBB/NÆRINGSLIV Med bakgrunn fra linjen for elektronikk vil du opparbeide deg en bred kompetanse innen elektronikk og IKT. Mulighetene er mange innen forskning og utvikling, konsulentvirksomhet, ledelse, salg og markedsføring i bedrifter og ved universiteter og høgskoler over hele verden. Noen jobbmuligheter: mobil- og satelittkommunikasjonssystemer, radar, fjernmåling, navigasjon og romteknologi fiberoptisk kommunikasjon måleinstrumenter og måleteknikker medisinsk teknisk utstyr basert på ultralyd- og laserteknologi akustikk innen musikk, seismikk, vibrasjoner og støyforurensning multimedia signal- og bildebehandling, taleteknologi, musikkteknologi hjelpemidler for handikappede og nye teletjenester basert på nye former for menneske-maskinkommunikasjon utvikling av mikrokontrollere, mikroprosessorer, storskalaintegrerte kretser, mikroelektromekaniske systemer BIDRA TIL FRAMTIDENS ELEKTRONIKK Samfunnet ønsker utstyr med stadig mindre fysisk størrelse samtidig som datakraft og hurtighet må bli bedre. Utvikling av elektroniske komponenter med dagens teknologi nærmer seg fundamentale fysiske grenser. Nanoteknologi der nye materialer og komponenter kan bygges atom for atom gjør at denne utviklingen kan fortsette. Samtidig gjøres forskning på nye og mer effektive metoder for behandling, transport og lagring av informasjonssignaler. Denne utviklingen vil gjøre at det i framtiden vil komme mer utstyr som gjør hverdagen enklere innenfor områder som kommunikasjon, medisin, miljøovervåkning og industri. Elektronikkstudiet ved NTNU gir en generell kunnskap som vil gjøre at man kan følge med og bidra til framtidens elektronikk. Du lærer nok ikke så detaljert om hvordan en TV er bygd opp, men snarere prinsippene bak både dagens og morgendagens teknologi slik at du kan bidra til utviklingen uansett hvor den bærer. Elektronikk Studiets varighet: 5 år Antall studenter tatt opp i 2004: 98 Adresse: Institutt for elektronikk og telekommunikasjon, O. S. Bragstads plass 2 a/b, 7034 Trondheim Telefon: Telefaks: Web: Studieveiledere: Bjørn B. Larsen Morten Olavsbråten E-post: studinfo@iet.ntnu.no Linjeforening: Omega Opptakskrav: Se veiledning side 128. Vil du lære mer om nevnte fagfelt og ta del i utfordringene som ligger foran oss, er et studium innen elektronikk noe for deg F o t o : T h o r m o d N j ø l s t a d

11 L ÆRER ENERGI OG MILJØ Studier av strømning i gassrørledning Norge er en energinasjon som forvalter store ressurser som vannkraft, vindkraft, bølgekraft, biobrensel, olje og gass. Du vil som sivilingeniør innen fagområdet være med å påvirke hvordan fremtidens energisystemer blir, fra energikilde til forbruker, og hvilke teknologier som skal benyttes. DETTE VIL DU LÆRE OM: Energiforsyning handler om hvordan energi produseres og brukes i samfunnet. Du vil lære om produksjon av elektrisitet fra vannkraft, vindkraft, gasskraft, bølgekraft og brenselceller, og hvordan elektrisiteten kommer fram til de som skal bruke den. Prosjektering av fjernvarmeanlegg og anlegg for produksjon og transport av olje og gass er også viktig. Planlegging og drift av energisystemer behandler metoder som gir svar på hvordan forskjellige energikilder og energibærere kan settes sammen til et miljømessig og økonomisk fornuftig energisystem. Industriell prosessteknikk omhandler industrielle produksjonsprosesser hvor energi er en vesentlig innsatsfaktor. Vi legger vekt F o t o : K i m N y g å r d på hvordan energi brukes i industrielle prosesser, og da med et spesielt hensyn til lave miljøutslipp. Energi og klima i bygg omhandler valg og dimensjonering av tekniske installasjoner i bygninger. Dette omfatter klimaanlegg, elektriske installasjoner, belysning, oppvarming og kjøling. Her er det viktig å sikre menneskers innemiljø for å sikre gode bo- og arbeidsforhold, samt å unngå astma- og allergiplager. Design og konstruksjon av utstyr for transport og omforming av energi. Eksempler på slikt utstyr er: høyspentkabler for overføring av store mengder elektrisk energi. elektriske motorer for industri og jernbane, elektriske biler og skip samt styring av disse med kraftelektronikk. varmepumper, kjølemaskiner, brennere, sentralvarmeanlegg, tørkeutstyr, gassrensing og varmevekslere som gjør naturgass flytende. HVA SLAGS JOBB FÅR DU? Studiet gir en bred og allsidig teknologisk utdanning som kan brukes i en lang rekke yrker. Du vil jobbe i prosjekter i samarbeid med kolleger med utfyllende kunnskap fra andre felt. Oppgavene spenner fra analyse av kostnader og miljøbelastninger til valg og dimensjonering av utstyr og løsninger, inkludert utvikling av nye løsninger. Dette gjelder enten du jobber med utbyggingsplanlegging innen energiforsyningen, i en utviklingsavdeling i industrien eller som energirådgiver for private boliger. Kanskje du brygger på en oppfinner? Energi og miljø er et viktig satsningsfelt for forskning og utvikling både i Norge og internasjonalt. Slik legges grunnlaget for nyskapning og nye arbeidsplasser. Grundige utredninger er viktig når beslutninger skal fattes. Du kan bli premissgiver for beslutningstagere på politisk nivå, eller bli beslutningstager selv. Mange vil gå inn som prosjektledere og noen også i bedriftsledelse. Nedenfor finner du en oversikt over de viktigste bransjene for Energi og miljø. Fordelingen mellom bransjene er basert på flere års statistikk, men med hovedvekt på de to siste år. STUDIET PASSER FOR deg som vil vite hvordan vi best skal utnytte våre energiressurser på en miljøvennlig måte. Du må være interessert i å bruke Høyspenningslaboratorium matematikk og fysikk for å løse energiog miljøspørsmål. HVORDAN SKAL VERDEN SE UT? Energi og miljø er et satsningsområde, en sentral debatt i det offentlige og en stor og viktig problemstilling for verdenssamfunnet. Studiet gir deg et solid faglig grunnlag for å være med å velge hvordan verden kan se ut i framtida. Skal vi bygge gasskraft med eller uten CO 2 -rensing? Skal vi satse på å bremse vårt forbruk? Skal vi bygge vei mot et hydrogenbasert samfunn? Energi og miljø setter stor pris på ditt engasjement og dine synspunkt. NÆRINGSLIVET STØTTER OPP Energi- og miljøstudiet har etablert et nettverk av bedrifter og organisasjoner som ser på studiet som viktig for sin virksomhet. Nettverket har fått navnet Energi- Kontakten, og har som målsetting å styrke samspillet mellom næringslivet, studentene og fagmiljøene ved NTNU. Dette er med på å gjøre studiet attraktivt og relevant til enhver tid. Energi og miljø Varighet: 5 år Antall studenter tatt opp 2004: 114 Adresse: Institutt for elkraftteknikk O.S. Bragstads plass 2 D, 7034 Trondheim Telefon: Telefaks: URL: E-post: studinfo@ime.ntnu.no Studieveiledere: Halsten.Aastebol@elkraft.ntnu.no Hilde.Lysne@ntnu.no Linjeforening: EMIL URL: I tillegg til opptak i 1. årskurs har studieprogrammet også opptak i høyere årskurs for ingeniører med bakgrunn fra treårig ingeniørutdanning, linje for elkraftteknikk. Kan energibruken begrenses? F o t o : O l e H e s l e d a l e n Vindtunnell F o t o : O l e H e s l e d a l e n

12 L ÆRER FYSIKK OG MATEMATIKK Fortida kjenner vi, nåtida observerer vi men hva med framtida? Fysikkforståelse og matematiske modeller lar oss trekke konklusjoner om slike ting som utviklingen av klimaet, flyt i oljereservoarer, framstilling av materialer og utvikling av nanoteknologi. Du kan skaffe deg kompetanse som aldri blir umoderne og være med på å forme framtida. utdanningen i utlandet. Studiet gir en profesjonsrettet utdanning orientert mot spennende teknologiske utfordringer og problemstillinger. Basis er grunnleggende matematiske og naturvitenskapelige fag, der ulike fysikkemner står svært sentralt. Undervisningen er basert på forelesninger i samspill med eksperimenter og arbeid i laboratorier eller ved bruk av datamaskiner. Prosjektog gruppearbeid stiller krav til både selvstendig innsats og evne til samarbeid. De to første årene gir grunnleggende kunnskaper i matematikk, fysikk, F o t o : K i m N y g å r d IKT, kjemi og vitenskapsteori. Etter de to første årene velges en av tre studieretninger. Innenfor studieretningen biofysikk og medisinsk teknologi får du et bredt grunnlag for fysisk forståelse av biologiske systemer fra molekyl til hel organisme. Biofysikere deltar i behandling av kreft, avansert medisinsk avbildning ved hjelp av ultralyd og magnetisk resonans (MR), samt i utvikling av medisinsk teknologi og nye materialer. Studieretningen industriell matematikk fører til en plattform i anvendt matematikk hvor bruk av datateknologi står sentralt. Du kan spesialisere deg innenfor statistikk, numeriske beregninger, matematisk modellering eller andre grener av anvendt matematikk. Studieretningen deltar i et europeisk nettverk innenfor industriell matematikk. Studieretningen teknisk fysikk gir et fundament i fysikk- og teknologifag, med mulighet for fordypning i eksperimentell eller teoretisk retning. Aktuelle spesialiseringer kan være innenfor materialer, problemstillinger i energi- og miljøfysikk, laseroptikk og nanoteknologi. Ved alle studieretningene avsluttes studiet med en hovedfagsoppgave hvor man i 20 uker og i nært samarbeid med industri og andre forskningsmiljø arbeider med teoretiske og/eller eksperimentelle problemstillinger. JOBB/NÆRINGSLIV Utdanningen gir en solid bakgrunn i tidløse basisfag, og du vil være godt rustet for et yrkesliv der teknologier skifter i økende tempo. Studiet bygger bro mellom grunnforskning og teknologi, og du kan velge yrker i et mangfold av bransjer. Tidligere studenter har gjort karriere over et bredt spektrum av jobber i forskning, næringsliv og forvaltning. Mange velger forskningsrelatert arbeid i store teknologibedrifter eller utviklingsarbeid i høyteknologiske selskaper. Stadig flere får arbeid Foto: Enhet for stråleterapi, Kreftavdelingen, St. Olavs Hospital, Sjefsfysiker Trond Strickert innenfor data- og kommunikasjonsteknologi, helse- og miljøsektoren, samt bank- og finansvirksomhet. Med denne brede utdanningen er man også attraktiv innenfor undervisning og opplæring etter pedagogisk tilleggsutdannelse. Mange studenter rekrutteres til doktorgradsstudier (PhD) ved alle teknologifakultetene ved NTNU. STUDIET EGNER SEG FOR deg som ønsker en framtidsrettet profesjonsutdanning med varierte jobbmuligheter. Du bør være glad i fysikk- og matematikkfag, og ikke minst være interessert i å bruke dette til noe anvendbart. Studiet krever disiplinert arbeidsinnsats, og samtidig vil du få en studietid som både er sosial og mangfoldig. GRUNNLAGET FOR UTVIKLING Det ville ikke ha vært mennesker på månen, og kommende foreldre kunne ikke sett barnet sitt ved hjelp av ultralyd hadde det ikke vært for kreative personer med solid bakgrunn i fysikk og matematikk. Transistorer og lasere la grunnlaget for utviklingen av dataog kommunikasjonsteknologien, mens matematisk modellering, simulering og statistikk brukes innenfor en rekke områder (f.eks. meteorologi, oljeutvinning, nanoteknologi). Fysikk og matematikk danner basis for all teknologisk utvikling. Fysikk og matematikk Antall studenter tatt opp i 2004: 121 Adresse NTNU, Fakultet for naturvitenskap og teknologi, 7491 Trondheim Telefon: Telefaks: URL: matematikk Epost: postmottak@nt.ntnu.no Studieveiledere: Tove.Schanke@nt.ntnu.no tlf Jo.Hafsmo@nt.ntnu.no tlf Linjeforening: Nabla Opptakskrav: Se veiledning side 128. som har sprunget ut fra miljøet og studieprogram for fysikk og matematikk. Visste du for eksempel at en ved å sende kraftige strømpulser gjennom havbunnen kan avgjøre om et mulig reservoar inneholder saltvann eller olje? Dette er forretningsidéen bak én av Trondheims hurtigst voksende bedrifter, som er dannet av to forskere med bakgrunn fra studieprogrammet. ANNET Linjeforeningen Nabla bidrar til å OM STUDIET skape et godt sosialt miljø gjennom Studentene ved Studieprogrammet fadderordning, møter med bedrifter, fysikk og matematikk kommer fra utenlandsturer og andre arrangementer. hele landet. I dag er omlag en tredel jenter. Mange tar et år av Flere høyteknologiske firmaer har hatt sitt grunnlag i idéer og forskning Tomografbilde

13 L ÆRER GEOFAG OG PETROLEUMSTEKNOLOGI F o t o : K i m N y g å r d Geofag og petroleumsteknologi legges det ned store ressurser i at studentene skal få en grundig teoretisk ønske om å bidra til verdiskapingen i VIRTUAL REALITY -LABORATORIUM bakgrunn kombinert med prak- landet vårt. Studentene ved Geofag Varighet: 5 år tisk erfaring gjennom feltarbeid og ekskursjoner i både inn- og utland. JOBB og petroleumsteknologi har noe som ingen Antall studenter tatt opp 2004: 77 Adresse: De to første årene av studiet får du et Har du lyst på en andre har. Og de bruker NTNU, Fakultet for ingenørvitenskap og teknologi, 7491 Trondheim internasjonal karriere? det hver eneste dag for Telefon: / teoretisk fundament i naturvitenskapelig fag som matematikk, fysikk og kjemi, men du får også nødvendige kunnskaper i geofag og IT. Dette er alt sammen helt nødvendig for å Frister det å bo i London noen år, for senere å bli forflyttet til Paris hvor du kan bli flinkere i språk og oppleve andre å bli dyktige til å finne og produsere olje og gass. "Virtual Reality"-laboratoriet er en Telefaks: URL: E-post: studier@ivt.ntnu.no Studieveileder: marit.snilsberg@ntnu.no Linjeforening: Bergstudentenes Forening kunne følge med i fagfelt som mer og kulturer? Drømmer du om å bo ute i gave fra et av de store industriselskapene mer preges av raske framskritt og teknologiske nyvinninger. Du må fordype deg innen ett av fire fagfelt; Teknisk geologi, Miljø- og gjenvinningsteknikk, Petroleumsgeofag- og ressursgeologi eller Petroleumsteknologi. Valget kan være vanskelig, for alle retningene er spennende for deg som har et distriktet, kanskje der du har vokst opp, og dyrke fritidsinteresser som jakt og fiske? Eller trives du best i byen blant gamle venner på kafé og under kjente forhold? Hvis svaret er ja på ett av disse spørsmålene, ja da er et studium i geofag og petroleumsteknologi noe for deg. Få studier gir deg nemlig den samme muligheten til å velge mellom så mange forskjellige på norsk sokkel. En gave til studenter som bør ta mål av seg til å bli blant de aller flinkeste til å forstå hvordan reservoaret ser ut og hvordan mest mulig olje og gass kan bli produsert Opptakskrav: Se veiledning side 128. ANNET Norge har gjennom flere århundrer produsert råstoffer fra "gråstein" i det faste fjellet. For 35 år siden fant vi olje på sokkelen. I fremtiden vil vi produsere råstoffer både på land og Med gode kunnskaper i geofag og petroleumsteknologi har vi (i Norge) blitt svært dyktige til å utnytte fjellet som byggegrunn. Petroleumsteknologi handler om hvordan vi kan finne og produsere arbeidsplasser på så mange for- skjellige steder. på kontinentalsokkelen. naturens ressurser. Derfor er norsk kompetanse og norske fagfolk etterspurt over hele verden for å finne og produsere olje, gass, metaller, olje- og gassressursene på en mest mulig kostnadseffektiv måte. I begge tilfellene handler det om å ta i bruk avansert teknologi og STUDIET EGNER SEG FOR deg som ønsker å være med på en rivende utvikling i teknologi for å finne og produsere Jordens mineraler, bergarter og byggeråstoffer. OM STUDIET Geofag handler om hvordan vi kan utnytte de ressursene som ligger i være med i utviklingen av ny teknologi. Innenfor begge disse fagfeltene er norske eksperter ledende i verden, og under studiet blir du introdusert til ressurser. Eventyret venter på deg som ønsker å bli kvalifisert for et internasjonalt arbeidsmiljø og komme deg ut i verden hvor utfordringene står i kø. Med briller på hodet og en spake i hånden lærer du å tolke geologiske data, styre brønnen inn i reservoaret, lete etter olje og gass eller studere reservoaret fra alle mulige og umulige vinkler. berggrunnen og på kontinentalsokkelen, en internasjonal bransje. Denne og om hvordan vi kan bruke arven må bringes videre, og derfor 26 27

14 L ÆRER INDUSTRIELL DESIGN F o t o : K i m N y g å r d Skal man friste til overfladisk forbruk eller arbeide for å gi samfunnet nye ting som er nyttige og verdifulle for folk? OM STUDIET Som sivilingeniør i industriell design får du høy kompetanse på både design og teknologi. Du lærer å bruke denne kunnskapen til å skape nye produkter i samarbeid med spesialistene i en bedrift, og til å gi strategiske anbefalinger om hva bedriften skal gjøre i fremtiden. Din oppgave er å forstå hva brukerne av produkter trenger, og sette sammen teknologisk kunnskap for å lage det beste produktet for brukeren og samfunnet. Som formgiver må du kunne gi produktet en fremtoning som kommuniserer funksjon og bruksmåte og gir produktet en klar identitet. Undervisningen i industriell design er prosjektbasert og praktisk rettet. Ved siden av de grunnleggende ingeniørfagene får du relevante designoppgaver fra første dag i studiet. Ofte som reelle oppgaver for norske bedrifter. Du lærer om tegning, kreativitet og estetikk, systematisk produktutvikling, materialer og produksjonsteknikker, økodesign og design av komplekse tekniske systemer som software og mekatroniske "roboter". Du får vite hvordan skjermbilder og førerplasser skal utformes for størst mulig brukervennlighet. Eller erfare hvordan sykehuspersonell kan involveres i design av IT-systemer for å bedre behandlingen av pasienter. De siste årene arbeider du hovedsaklig individuelt, med støtte fra designforskere og deres nettverk til resten av NTNU og SINTEF og ut i verden. Du får anledning til å spesialisere din design kompetanse: Produktdesign, Interaksjonsdesign, Økodesign og Strategisk bruk av design i bedriftsledelse og offentlig sektor. Studiet er svært ettertraktet. Med tjue av landets dyktigste studenter som medelever og tett veiledning vil du oppleve et intenst og engasjert læringsmiljø. JOBB/ NÆRINGSLIV Den tradisjonelle vareproduserende industrien er på tilbakegang i Norge, samtidig som interessen for design vokser. Derfor har vi som arbeider i denne bransjen en viktig nasjonal oppgave med å øke konkurranseevnen i vareproduserende industri, og med å lære opp næringslivet og offentlig sektor til nye måter å bruke design for å øke verdien på våre menneskeskapte omgivelser. Kandidater fra Industriell design har mange jobbmuligheter: Konsulentfirmaer som utvikler produkter på oppdrag for bedrifter, produktutviklingsstillinger i industribedrifter som designere, konstruktører og prosjektledere eller produktportefølje og ledelsesoppgaver hvor de tar beslutninger om hva som skal lages, og igangsetter og følger opp prosjekter. Mange jobber innen IT med brukbarhet og skjermdesign, for eksempel på web, og noen arbeider i offentlig virksomhet med designrådgiving. STUDIET EGNER SEG FOR Er du kreativ og har estetisk sans? Tør du stille kritiske spørsmål ved samfunnet og våre fysiske omgivelser? Har du gode tegneferdigheter og er interessert i hvordan ting virker? Er du god til å kommunisere? Dette er ikke faget for deg som er usikker i forhold til åpne spørsmål, tvetydigheter og mangelen på riktige svar. Design ligger der fremme hvor virkeligheten blir til. VELG ORIGINALEN Industriell design er det eneste designstudiet i Norge ved et universitet. Utdanningsprofilen er en blanding av sivilingeniører og designere, som har blitt kopiert av flere nordiske universiteter de siste årene. Sivilingeniørkompetansen og forskningskulturen gir våre studenter et viktig konkurransefortrinn i arbeidsmarkedet for designere. Designkunnskapen gir studentene en unik evne til å satse på riktig sted. De har skapt levedyktige Industriell design Antall studenter tatt opp 2004: 25 på 5-årig masterstudium 5 på 2-årig masterstudium Adresse: NTNU, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Institutt for produktdesign, 7491 Trondheim Telefon: Telefaks: URL: E-post: admo@design.ntnu.no Studieveileder: studieveileder@design.ntnu.no Linjeforening: Leonardo Opptakskrav: Se veiledning side 128. ideer for ABB, Bergans, Enghav, LEGO, Simrad, Laerdal Medical og mange, mange flere. Hvert år vinner våre studenter flere priser i nasjonale ideutviklings- og designkonkurranser. Vi arbeider aktivt med å promotere studiet i media, og deltar i samfunnsdebatten om design

15 L ÆRER INDUSTRIELL ØKONOMI OG TEKNOLOGILEDELSE Det går an å drømme om tekniske nyvinninger. Men nyvinninger forblir gjerne drømmer om ikke noen har tenkt på hvordan et prosjekt skal gjennomføres. Teknologi kan ikke eksistere uavhengig av økonomi og administrasjon. Arbeidsmarkedet vil ha teknologer med tverrfaglig kompetanse. Personer som kan se samspillet mellom teknologi og økonomi/- administrasjon, kan ofte være bedre egnet enn de som behersker bare ett av disse områdene. De kan også fungere som brobyggere mellom rene teknologer og økonomer. Ved Industriell økonomi og teknologiledelse (Indøk) lærer studentene å kombinere teknologi med økonomi og administrasjon. STUDIET Som student får du spisskompetanse på de tekniske områdene fra teknologimiljøene ved NTNU. Vi legger stor vekt på at studentene skal ha en fullstendig spesialisering i teknologi. Studentene velger sin teknologiprofil etter opptaket. Vi må ta forbehold om oversøking på enkelte områder, men du kan i prinsippet velge mellom tre hovedretninger: Produktutvikling og produksjon Energi og miljø Datateknikk og kommunikasjonsteknologi De første to årene av utdannelsen har mye til felles med det tradisjonelle sivilingeniørstudiet. Det er viktig med god basiskunnskap i matematikk, statistikk og informasjonsteknologi, i tillegg til de rene teknologifagene. Studiet består av 40% økonomiskadministrative fag, 20% metodefag og 40% teknologifag innen den retningen du har valgt. I tredje årskurs kan du velge mellom de to studieretningene Industriell økonomi og administrasjon, og Helse, miljø og sikkerhet, og de to studieprogrammene Industriell økologi og Prosjektledelse. INDUSTRIELL ØKONOMI OG ADMINISTRASJON Du kan velge mellom fem spesialiseringer innen denne studieretningen: Operasjonsanalyse Bedriftsadministrasjon Investering, finans og økonomistyring IKT og organisasjonsutvikling Arbeidspsykologi og jura. Ved spesialiseringen legges det vekt på at du skal bli kvalifisert til arbeidsoppgaver der kombinasjonen av økonomiskadministrative og teknologiske kunnskaper er viktige. Foto: Indøk F o t o : K i m N y g å r d HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Helse, miljø og sikkerhet er et fagtilbud til alle teknologistudenter fra og med tredje studieår. Kunnskap om miljøvern, arbeidsmiljø og sikkerhet blir stadig mer etterspurt i arbeidsmarkedet. Her kan du spesialisere deg innenfor flere ulike retninger: Miljøsikring Sikkerhets- og kvalitetsledelse Risikoanalyser Yrkeshygiene og ergonomi Samspillet menneske-maskin HVORFOR VELGE INDØK? Studiet springer ut fra landets ledende fagmiljø i skjæringspunktet mellom teknologi og økonomi, administrasjon, helse, miljø og sikkerhet. Indøk-studentene lærer å beherske prosjektarbeid som arbeidsform gjennom ulike gruppeprosjekter i løpet av studiet. De får i tillegg kunnskap om prosjekters økonomiske perspektiv, noe som framtidige arbeidsgivere vet å sette pris på. Det er relativt få studenter i hvert årskurs. Dette gir et godt sosialt miljø, og Foto: Indøk Ind.øk har aktive studentforeninger. Studentene er i tillegg representert i de fleste studentorganisasjonene ved NTNU. STUDIET EGNER SEG FOR Indøk egner seg for personer som har interesse for både økonomi og teknologi samt de som ønsker å ha mulighetene åpne for senere valg. Spisskompetansen innenfor tekniske fagfelt og fordypningen innen økonomi og administrasjon gir studentene den unike muligheten til mange forskjellige jobber innen ulike fagfelt. ETTERSPURT AV NÆRINGSLIVET Institutt for Industriell Økonomi og Teknologiledelse ble opprettet i 1986 som en følge av næringslivets behov for sivilingeniører med kunnskaper utover det rent tekniske. Den kombinerte forretnings- og teknologiforståelse som en Indøker opparbeider seg gjennom studiet gir en unik evne til å betrakte problemstillinger i et helhetlig perspektiv. Denne forståelsen gjør studentene svært attraktive på arbeidsmarkedet. Indøks tre linjefroreninger sørger for et unikt mangfold av utenomfaglige aktiviteter, noe som bidrar til at det sosiale miljøet er meget bra. Studentene blir raskt kjent med hverandre gjennom fadderordning og hyttetur. Senere har en muligheten til å delta på alt fra Instituttball og WinterGames til utenlandstur og en europeisk casekonkurranse. Industriell økonomi og teknologiledelse Antall studenter tatt opp i 2004: 110 Adresse: NTNU, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Alferd Getz vei 1, 7491 Trondheim Telefon: Telefax: E-post: rekruttering@stud.iot.ntnu.no Internett: Linjeforening: Opptakskrav: Se veiledning på side 128 Studentene er godt sammensveiset og jenteandelen på hele 35% bidrar til at miljøet blir inhomogent. JOBB Som ferdig utdannet Indøk-er står du overfor et bredt spekter av jobbmuligheter. De siste årene har mange begynt i konsulentstillinger. Studentene er imidlertid også ettertraktet innenfor bank/finans, olje- og offshore-sektoren, IT og telekom, offentlig forvaltning, elkraftsektoren, industri og forskning

16 L ÆRER INGENIØRVITENSKAP OG IKT Datamaskinen er ingeniørens viktigste verktøy. Velger du Ingeniørvitenskap og IKT setter du standarden for hva morgendagens ingeniører kan skape. Ingeniørvitenskap og IKT er et unikt sivilingeniørstudium i Norge. Etter endt utdanning kan du bruke avanserte dataverktøy til å løse ingeniørfaglige problemstillinger, som f.eks. å modellere produkter og konstruksjoner, analysere egenskaper med hensyn på funksjon og styrke, visualisere produktet/konstruksjonen og deres egenskaper, samt utvikle slike verktøy til eget og andres bruk. Utvikling og tilpasning av avansert dataverktøy er helt avgjørende i en industri preget av raske endringer. Her trenger vi nye kandidater til å opprettholde det høye kompetansenivået vi har i Norge. I studiets to første år studerer du grunnleggende ingeniør- og datafag. Ingeniørfagene gir deg basiskunnskap du vil trenge for faglig spesialisering senere i studiet. F o t o : A r i l d J u u l Du har i tillegg et konkurransefortrinn på arbeidsmarkedet ved å ha en faglig databakgrunn, som gir deg muligheter som andre studenter ikke får senere i utdanningen. DINE VALG I studiets tre siste år velger du spesialisering innen en av studieprogrammets seks studieretninger. Ingen andre studieprogram innen sivilingeniørutdanningen har så stor variasjon innen spesialiseringsmuligheter som Ingeniørvitenskap og IKT. Etter valg av studieretning får du bruke og videreutvikle dine datakunnskaper på praktiske problemstillinger. Dette gjelder avanserte beregninger og visualisering, som begge krever spesialiserte dataverktøy. Du kan velge blant følgende seks studieretninger: Energi- og prosessteknikk Geofag og petroleumsteknologi Geomatikk Konstruksjonsteknikk Marin teknikk Produktutvikling og materialteknikk Ved studieretningene samarbeider du også tett faglig med studenter fra andre studieprogram. Du får samtidig en forsmak på arbeidslivet gjennom arbeid med prosjekt- og masteroppgave. Du vil få en aktiv rolle som brobygger mellom eksperter innen datafag og eksperter i andre ingeniørfag. Mer informasjon om studieretningene finner du på JOBB Som student fra Ingeniørvitenskap og IKT stiller du sterkt i en industri hvor spesialiserte datakunnskaper blir stadig viktigere. Dette gjelder ikke minst innenfor de tradisjonelle ingeniørdisiplinene. Ingeniørvitenskap og IKT ble opprettet på bakgrunn av næringslivets etterspørsel etter den kompetanse du får etter en endt utdanning. Du kan få jobb innen byggebransjen, norges største næring målt i arbeidsplasser, eller innen olje- og gassindustrien, den bransjen med størst omsetning. Studieprogrammet utdanner også sivilingeniører til hele norges vareproduserende industri og for prosessindustrien. Dette er blant de aller største brukerne av ITløsninger. Sammenligner vi oss med de tradisjonelle datastudiene, ser vi at jobbmulighetene for nyutdannede kandidater fra Ingeniørvitenskap og IKT er mindre påvirket av konjunktursvingninger i en enkelt bransje. Du har flere jobbmuligheter. Innovasjon og nyskaping er et av satsningsområdene til NTNU. Studieprogrammet er opptatt av at studenter skal kunne velge opplæring i å starte egne bedrifter. Vårt fokus er rettet mot at den enkelte student skal trenes faglig, til å utvikle løsninger gjennom å bruke kunnskap og kreativitet rettet mot innovasjon. Du egner deg for dette studiet hvis; du er interessert i realfag og data. du kan tenke deg å jobbe med teknologi, men er usikker på hva du vil spesialisere deg i. du ønsker å være en brobygger mellom data og ingeniørfag. STUDIEMILJØ Hvert årskurs har egen lese- og datasal, alle med trådløst høyhastighetsnett. Ingeniørvitenskap og IKT Varighet: 5 år Antall studenter tatt opp 2004: 43 Adresse: NTNU, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, 7491 Trondheim Telefon: / Telefaks: URL: E-post: studier@ivt.ntnu.no Linjeforening: Hybrida, Opptakskrav: Se veiledning side 128. Dette studiet krever at du har egen PC. Studieprogrammet sponser deg slik at du får et godt tilbud på bærbar PC og den programvaren du trenger i starten av studiet. Studieprogrammet Ingeniørvitenskap og IKT har små klasser med et godt miljø både faglig og sosialt. Linjeforeningen vår heter Hybrida. De arrangerer sosiale aktiviteter, turer og bedriftspresentasjoner gjennom hele året. I starten av studiet vil Hybrida og faddere ta godt imot deg! Her får du muligheten til å bli kjent med alle i klassen og delta på spennende arrangement

17 L ÆRER KJEMI- OG BIOTEKNOLOGI Viktige vitenskapelige nyvinninger skjer i dag innenfor fagområdene kjemi og bioteknologi. Mange av landets viktigste industribedrifter er basert på kjemi. Mulighetene etter endt studium er store: Fra arbeid i prosessindustri (bl.a. treforedling, olje og gass, legemidler) til forskningsrelatert arbeid innenfor nanoteknologi eller miljøvennlig energiproduksjon. OM STUDIET Sivilingeniørstudiet er et strukturert profesjonsstudium som varer i fem år. I den første halvdelen av studiet er mye felles for alle studieprogrammene. Innenfor Kjemi- og bioteknologi er de to første årene felles for alle studenter. Studiet gir en grunnleggende innføring i kjemi, kjemisk prosessteknologi, matematikk, fysikk og informasjonsteknologi. I de tre siste årene velges blant studieretningene: Kjemisk prosessteknologi, kjemi, bioteknologi, materialkjemi og energiteknologi eller industriell økologi. Mange tar et år av utdanningen i utlandet. Bioteknologi er et fagområde i drivende utvikling. Studiet omfatter grunnleggende bioteknologifag (molekylærbiologi, mikrobiologi, næringsmiddelkjemi, biopolymerkjemi, biokjemiteknikk, miljøbioteknologi m.m.), men retter seg samtidig mot nye og avanserte teknologiske, farmasøytiske og biomedisinske anvendelser. F o t o : K i m N y g å r d Materialkjemi og energiteknologi er et framtidsrettet fagområde og tilbyr utfordringer innenfor et bredt spekter: Mer miljøvennlig framstilling av lettmetaller og utnyttelse av naturgass, mer effektiv oljeproduksjon, korrosjonstekniske oppgaver innenfor kjemisk prosessteknologi og oljeindustri, samt brenselceller for framstilling av ren energi. Kjemi tilbyr spesialisering innenfor to fagretninger: 1) Fysikalsk kjemi: Karakterisering og modellering av molekyler og materialer. Fundamentale studier av for eksempel nanoteknologi-materialer og fornybare energikilder. 2) Organisk kjemi: Studie av forbindelser som inneholder grunnstoffet karbon og som danner grunnlag for biokjemi, polymerkjemi, legemidler med mer. Kjemisk prosessteknologi lærer deg å anvende kjemien fra labskala til industriell produksjon. Dette krever et bredt spekter av kunnskaper fra Foto: Arild Juul molekylære prosesser på nanometernivå til bygging og drift av store prosessanlegg. Den brede tilnærmingen gjør at kandidatene er ettertraktet på arbeidsmarkedet. Det er muligheter for videre spesialisering innenfor petro- og polymerkjemi, olje- og gassteknologi, separasjons-, reaktor-, trefordelings- og systemteknologi. JOBB/NÆRINGSLIV Norges viktigste bedrifter baserer seg på kjemikunnskap og de vil trenge mange teknologer/sivilingeniører i fremtiden. Det finnes også spennende mindre selskaper med behov for solid kompetanse i kjemi eller bioteknologi. Jobbene er meget varierte. Du retter karrieren i den retning du selv måtte ønske for eksempel forskning, produksjon, salg og markedsføring, produktvikling, undervisning eller en jobb rettet mer mot ledelse og administrasjon. Jobb i det offentlige er også mulig. Studiet gir dessuten solid faglig grunnlag for at nettopp du kan være med på nyskaping og bedriftsetablering. Man får en internasjonalt anerkjent og etterspurt utdanning. Det er et økende behov for fagpersoner som ser det som en utfordring å jobbe internasjonalt, ofte i land med andre kulturer. STUDIET EGNER SEG FOR personer som ønsker å fordype seg i kjemi, bruke faget til noe anvendbart, for den som ønsker en mer generell interesse for naturvitenskapelige og teknologiske fag, og som har som mål å ta en sivilingeniørgrad som gir et grunnlag for interessante og samtidig godt betalte jobber i næringslivet. EN VIKTIG Studiet er bygget opp omkring fagområder hvor det på NTNU drives forskning av høy internasjonal kvalitet, ofte i nært samarbeid med næringslivet. Flere av våre tilsatte har mottatt priser for sin virksomhet. Du vil kunne delta aktivt bl.a. med utvikling av miljøvennlige og fornybare energikilder, hydrogen som fremtidig drivstoff, solceller basert på norsk silisium, CO 2 -frie kraftverk, biomaterialer for implantering eller sårheling, kunstige organer, celle- og organspesifikke legemidler, foredle gassen fra Nordsjøen, og mye mer. Studieprogrammet Kjemi- og bioteknologi utdanner kandidater som arbeider innenfor meget viktige industrielle felt for Norge, og særlig Kjemi- og bioteknologi Antall studenter tatt opp i 2004: 89 Adresse: NTNU, Fakultet for naturvitenskap og teknologi, 7491 Trondheim Telefon: Telefaks: URL: bioteknologi Epost: postmottak@nt.ntnu.no Studieveiledere: Tove.Schanke@nt.ntnu.no tlf Jo.Hafsmo@nt.ntnu.no tlf Linjeforening: Høiskolens Chemikerforening (HC) Opptakskrav: Se veiledning side 128. innen kjemisk prosessteknologi, som omfatter treforedling, nye metoder for økt oljeutvinning, og gassrensing vil få behov for arbeidskraft i årene som kommer. ANNET Kjønnsfordelingen på studiet er jevn og bidrar til at det sosiale miljøet er ekstra godt. Gjennom arbeider i smågrupper og i laboratoriet blir du raskt kjent med de andre studentene. Høiskolens Chemikerforening har en rekke arrangementer fra fadderordning, møter med bedrifter, enlandsturer, kolbemesterskapet til det tradisjonsrike Vinterblotet

18 L ÆRER KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI (KOMTEK) F o t o : A r i l d J u u l Mobiltelefon og Internett er bare begynnelsen. I morgendagens informasjons- og kommunikasjonsverden kan du kommunisere hvor som helst, når som helst og med hva som helst. Teknologien er selve fundamentet for en slik framtid og det er teknologene som skaper den. OM STUDIET Du vil få en bred og solid utdanning innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Utdanningen omfatter oppbygging og virkemåte for kommunikasjonssystemer, som f.eks. mobiltelefon og internett, og hvordan disse utnyttes til beste for samfunn og enkeltmennesker. De to første årene av studiet består av grunnleggende emner, bl.a. matematikk og data. Deretter kan du velge mellom to studieretninger med videre spesialisering de to siste årene. Innen studieretning telematikk lærer du om kommunikasjonsnett og nettverksbaserte tjenester både teknologisk, menneskelig, samfunnsmessig og økonomisk. Du lærer om hvordan slike systemer skal beskrives, konstrueres, planlegges og anvendes. Innen studieretning signalbehandling og kommunikasjon lærer du å behandle den informasjonen som finnes i bilder, video, tale, musikk, tekst og grafikk på en effektiv måte. Du får også grundig kunnskap om hvordan denne informasjonen kan overføres via kabel, optisk fiber eller radio. Prosjektarbeid og arbeid i grupper vektlegges for å gjøre læringen mer interessant, og gi ferdigheter som kreves i en framtidig jobb. Internasjonal erfaring er en ekstra inspirasjon i studiet og er viktig i mange jobber. Studiet er tilrettelagt for at studentene skal kunne ta et år ute, vanligvis i fjerde årskurs. Utvekslingsavtaler med utenlandske universitet gjør det lettere å få studieplass, og studentene reiser over hele verden, både til Europa, Amerika, Asia og Australia. JOBB/NÆRINGSLIV Som sivilingeniør i kommunikasjonsteknologi har du jobbmuligheter over alt i næringsliv og forvaltning fordi samfunnet i dag er helt avhengig av avanserte IKT-systemer. Du kan gå inn i mange ulike jobber med varierte arbeidsoppgaver, for eksempel utvikling av systemer, utstyr og tjenester, planlegging og oppbygging av nett, leveranse og drift av kommunikasjonstjenester, salg og markedsføring, ledelse og administrasjon, rådgiving, eller forskning og undervisning. Arbeidsgivere er både store og små bedrifter nasjonalt og internasjonalt, offentlige foretak, stat og kommuner. Disse kan for eksempel være utstyrs- og systemleverandører, nettoperatører, teletjenesteleverandører, IKT-avdelinger i store bedrifter og konsulenter. Og har du en god idé kan du skape din egen arbeidsplass. Bedriftsetablering er et satsingsområde for NTNU som hjelper gründere å komme i gang. Kommunikasjonsområdet er internasjonalt og norske IKT-bedrifter har en stor eksportandel. KomTek er derfor et godt utgangspunkt for deg som ønsker en internasjonal karriere. STUDIET EGNER SEG FOR deg som vil jobbe i et fagfelt der teknologisk utvikling forandrer måten mennesker lever på. KomTek passer like godt for deg som vil fordype deg i tekniske løsninger, som for deg som vil finne ut av hva brukerne av teknologien trenger. Liker du at stadige og raske forandringer er regelen og ikke unntaket, da er KomTek-studiet for deg. GODT TILRETTELAGT Vi har laboratorier som holder høyt internasjonalt nivå med topp kommunikasjons- og datautstyr som du kan eksperimentere med. Vi har godt med arbeidsplasser for studentene, du må ikke stå i kø for å finne en ledig datamaskin. Kommunikasjonsteknologi (KomTek) Studiets varighet: 5 år Antall studenter tatt opp i 2004: 65 Besøksadresse: O. S. Bragstads plass 2B, 7034 Trondheim Telefon: Telefaks: Web: E-post: studieveileder@komtek.ntnu.no Studieveiledere: Kristen Rekdal, kristen.rekdal@item.ntnu.no Morten Olavsbråten, morten.olavsbraten@iet.ntnu.no Linjeforening: Abakus KomTek- og Data-studentene har sin egen linjeforening, Abakus, som arrangerer både sosiale og faglige aktiviteter. Gjennom fadderordninger og gruppearbeid får du god kontakt med medstudenter. For å stimulere jenter til å søke har vi et program "Jenter og data", som aktivt rekrutterer jenter og tar godt vare på dem som blir tatt opp. Prosjektet skaper et sosialt og faglig nettverk, arrangerer mange aktiviteter og kurser studentene i alt fra data til karriereutvikling

19 L ÆRER MARIN TEKNIKK Ressursene ligger gjemt i havet. Med teknologi fra Marin teknikk kan du finne dem. Bruker vi teknologien riktig kan vi nytte resursene i havet enda bedre enn i dag. Utfordringen er å finne bedre løsninger på å: Utvinne olje og gass på stadig dypere vann Produsere mat fra fiskeriene og oppdrettsnæringen Utvikle miljøvennlige skip som bruker mindre energi STUDIET Grunnleggende marin teknikk går som en rød tråd gjennom de to første årene av studiet, og støttes opp av naturfaglige emner som matematikk og mekanikk. Informasjonsteknologi inngår som et verktøy for å løse tekniske problemstillinger, men du trenger ikke være noen IT-ekspert for å starte studiet. Første semester inkluderer ex.phil. for de som ikke allerede har dette. I løpet av de to første årene gis et generelt teoretisk grunnlag som basis for spesialisering i forskjellige retninger. Alle sivilingeniørlinjene går over 10 semester og avsluttes med masteroppgave, hvor de fleste studentene arbeider med en problemstilling fra næringslivet. F o t o : A r i l d J u u l STUDIERETNINGER OG FORDYPNINGSOMRÅDER Spesialiseringer innen marin teknikk starter i sjette semester. Du velger mellom studieretning Marine konstruksjoner eller studieretning Marine systemer. Studieretning Marine konstruksjoner tar utgangspunkt i disiplinene marin hydrodynamikk som handler om krefter og bevegelser på skip og plattformer, og marin konstruksjonsteknikk hvor styrkeberegning på slike konstruksjoner er det sentrale. Vi legger vekt på studentenes evne til å kombinere fysisk forståelse med bruk av matematiske modeller og databaserte analysemetoder. Studieretning Marine systemer fokuserer på å utvikle studentenes evne til å se helheten i tekniske problemstillinger knyttet til utforming, analyse og drift av marinetekniske systemer. Studieretningen springer ut fra marin prosjektering som vil si å utforme og sette sammen elementene i et marint system slik som et skip eller en plattform, og bruker dermed kunnskap fra flere fagområder. I 7. semester velger du et fordypningsområde (hovedprofil) innen din studieretning. En oversikt over de som tilbys finner du på neste side. FORDYPNINGSOMRÅDER Marin kybernetikk Maritim logistikk Undervannsteknikk Marin byggeteknikk og IKT Marin konstruksjonsteknikk Marin hydrodynamikk Fiskeri og havbruk Driftsteknikk Marin prosjektering og logistikk Marint maskineri og forbrenningsmotorer Les mer om dette på våre nettsider. HVOR FÅR DU JOBB? Det er etterspørsel etter sivilingeniører i marin teknikk både i Norge og utlandet. Typiske arbeidsplasser er Det norske Veritas, Norsk Hydro, Statoil, Marintek, rederier, byggeverft og konsulentfirmaer. Den allsidige utdanningen gir varierte og spennende jobbmuligheter innen skipsnæring, olje- og gassnæring, forskning, fiskeri og havbruk. Norge er i verdenstoppen på utvikling av disse områdene. Figuren under viser hvor våre studenter får sin første jobb etter endt utdanning. DINE EGENSKAPER Studiet i marin teknikk egner seg for deg som liker å løse problemer og som ser sammenhenger. Du må like å jobbe sammen med andre, og være i stand til å tenke nytt. Du må regne med mange lange timer med bøkene, men du blir også del av et aktivt sosialt miljø. Marin teknikk Antall studenter tatt opp i 2004: 86 på 5-årig masterstudium 7 på 2-årig masterstudium Adresse: NTNU, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, 7491 Trondheim Telefon: / Telefaks: Url: E-post: studier@ivt.ntnu.no Studieveileder: lisbet.slagstad@ntnu.no Linjeforeninger: Mannhullet, VERDENSLEDENDE PÅ MARIN TEKNISK Ingen andre steder finner du et så bredt spekter av tilbud som ved NTNU. Det marine miljøet i Norge blir sett og hørt i utlandet, og vår forskning og utvikling setter ofte standard. Som student vil du møte høyt respektert fagpersonell som forsker og underviser parallelt, og du får undervisning av de beste i verden innen marin teknikk. STUDIER I UTLANDET Vi samarbeider med noen av de mest anerkjente universitetene i USA og Europa. Det finnes også muligheter for å dra til Japan og Brasil

20 L ÆRER MATERIALTEKNOLOGI Har du lyst til å lage bildeler som redder liv? Utforming av komponenter, valg av riktig materiale og sammenføyningsmetoder er viktig med hensyn til å lage sikre konstruksjoner. Hva med å lage solceller som gir forurensningsfri elektrisitet? Produksjon av silisium er viktig i forbindelse med utvikling av nye alternative energikilder. OM STUDIET Du vil lære hvordan materialene fremstilles, hvordan de er oppbygd, hvilke egenskaper de har og hvordan de formes og brukes. For å forstå dette får du en grundig innføring i basisfagene matematikk, fysikk og kjemi. Etter to år av studiet har du mange valgmuligheter mht. emnekombinasjoner: F o t o : A r i l d J u u l Prosessmetallurgi og elektrolyse Keramisk materialvitenskap og funksjonelle materialer Korrosjon- og overflateteknologi Elektrokjemisk energiteknologi Materialutvikling og videreforedling Materialvalg og design Selv om disse valgmulighetene framstår som ulike emnekombinasjoner, er likevel mange emner i disse felles for alle materialteknologistudentene. I tillegg er det et fellestrekk for alle disse emnekombinasjonene at man lærer å forstå sammenhengen mellom hvordan materialene er bygget opp og hvilke egenskaper de har. Med elektronmikroskop kan materialer på atomnivå studeres og styrke eller andre egenskaper forutsies. Du kan lære å utnytte de spesielle egenskapene til titan, eller kanskje utvikle ferdige produkter i aluminium eller komposittmaterialer. Du vil også kunne lære om fremstilling av materialer fra billige råvarer, noe en arbeider med både innenfor forskning og i industrien. Norsk industri er i verdenstoppen innen teknisk fremstilling av aluminium, silisium og ferrolegeringer. Spesialisering i elektrolyse eller kjemisk energiteknologi vil lære deg hvordan dette kan brukes til blant annet å produsere hydrogen til brenselceller. Fagområder som nanoteknologi og mikroelektronikk trenger også kreative og nyskapende materialteknologer. Det er gode muligheter for interessante studieopphold i utlandet. STUDIET EGNER SEG FOR deg som ønsker en aktuell og fremtidsrettet profesjonsutdanning, med varierte jobbmuligheter. Du bør like kjemi, fysikk og matematikk, og ikke minst være interessert i å bruke disse fagene til noe anvendbart. Studiet krever disiplinert arbeidsinnsats, og samtidig vil du få en studietid som både er sosial og mangfoldig. JOBB/ NÆRINGSLIVET Gjennom hele studiet vil studentene ha kontakt med næringslivet i form av blant annet gjesteforelesninger og ekskursjoner. Studentene arbeider ofte sammen i grupper med prosjektoppgaver under veiledning av forelesere med gode industrikontakter. Hvert semester presenterer mulige arbeidsgivere seg for materialteknologistudentene. I arbeidet med masteroppgaven deltar studentene ofte i samarbeidsprosjekter mellom industrien og NTNU. Dette samarbeidet gjør det mulig å få relevante sommerjobber. Det er etterspørsel etter sivilingeniører i materialteknologi både i Norge og utlandet. Mange jobber i de store olje- og engineeringselskapene, men en forskerkarriere er også en mulighet. Karrieren kan også styres mot salg og markedsføring, eller ledelse og administrasjon om ønskelig. Man er ikke bundet til én bestemt bransje. Med en internasjonalt anerkjent teknologiutdanning har man også jobbmuligheter over hele verden. ANNET Materialteknologistudiet har små klasser på ca. 30 studenter. Dette gjør at du blir kjent med klassen din. Fadderordningen og sosiale arrangementer i regi av linjeforeningen De Høylegerte, sørger for at du blir raskt kjent med studenter også i andre årskurs. INTERNASJONAL POSISJON Materialteknologi er ett av NTNUs og norsk næringslivs satsingsområder. I dag står materialteknologer overfor spennende utfordringer innenfor olje-og gassvirksomheten i Nordsjøen, økt bruk av lettmetall i biler og fly, og utvikling av nye materialer til elektronikk og romfart. Materialteknologi er svært sentralt i utviklingen av miljøvennlig energi som solceller og brenselceller. Økt bruk av aluminium i biler kan spare miljøet ved å redusere drivstofforbruk og forurensning. Aluminium ruster ikke og er billig å resirkulere. Materialteknologi Antall studenter tatt opp i 2004: 28 Adresse NTNU, Fakultet for naturvitenskap og teknologi, 7491 Trondheim Telefon: Telefaks: URL: materialteknologi Epost: postmottak@nt.ntnu.no Studieveiledere: Jo.Hafsmo@nt.ntnu.no Tove.Schanke@nt.ntnu.no Brit.Meland@material.ntnu.no Linjeforening: De Høylegerte Opptakskrav: Se veiledning side 128. Hydro har i løpet av de siste årene blitt storprodusent av avanserte bildeler, med fabrikker både i Norge og utlandet. Materialteknologer fra NTNU har en nøkkelrolle i denne utviklingen. De gjør datasimuleringer for å finne ut hvilke egenskaper materialene i bildeler må ha for å redde liv hvis bilen kolliderer. NTNU har en av verdens beste utdanninger innen metallfremstilling og materialbruk, og som materialteknologistudent vil du nyte godt av denne kompetansen