KALDE SPRELL B BLAD. Midnattsol, torskefiske og fem grader i vannet. Bli med soldater på sommereventyr. SIDE 32-37

Transkript

1 annonse B BLAD RETURADRESSE: Forsvarets respons senter Bygning 12 Oslo mil/akershus NO-0015 OSLO Tips: Tlf: Mil: Annonser og abonnement: Tlf: Mil: F FORSVARETS FORUM NR 7/8 JULI/AUGUST 2009 FORSVARETS FORUM NR 7/8 09 JULI/AUGUST AKTUELT 65 år etter D-dagen SIDE 16 PORTRETT Piratklar fregattsjef SIDE 38 TEKNIKK Minejakt langs kysten SIDE 42 KALDE SPRELL Kr. 39,- ISSN X Midnattsol, torskefiske og fem grader i vannet. Bli med soldater på sommereventyr. SIDE 32-37

2 annonse annonser 2 JULI/AUGUST 2009 F F JULI/AUGUST

3 annonse F JULI/AUGUST

4 Foto: ERLING EIKLI Veteraner på historisk sand F sendte 22 veteraner, kadetter og soldater til Normandie 65 år etter D-dagen. 16 aktuelt aktuelt portrett kommentar nå Først til månen Kappløpet til månen fikk også militære konsekvenser. 26 Foto: NASA Pirat i sikte Foto: ARNE FLAATEN Kommandørkaptein Ole Morten Sandquist trives blant sjøfugl, dieseleksos, hissige missiler og taktiske vurderinger. Nå skal han jakte pirater i Adenbukta. 38 Foto: KNUT FALCH/SCANPIX Om Diesens støvler Mange mener at Sverre Diesen har vært for åpen, skriver Kåre Valebrokk JULI/AUGUST 2009 F

5 innhold FORSIDEN: Soldatene Gaute Løvfall (21) og Ole Marius Elvestad (20) tar seg et nattbad i Lofoten. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ AKTUELT 10 Vil ha tilgang på politiarkiv 12 Biskop vil ha fortsatt feltprestkorps 12 Få forsvarssaker om likestilling 14 Qatar vurderer norsk luftvern 14 Ny forsvarssjef om flytting til Reitan år etter Normandie 22 Jakter vann i Tsjad 29 Barberingstips 30 Forsvarsfolk på hesteryggen 32 Soldater dro på drømmereise til Lofoten TEKNIKK OG VITEN 42 Sprengte miner i Altafjorden UTLAND 46 Barnesoldater i Kongo 49 Russisk makt i Tsjetsjenia MENINGER 15 Akkurat nå: Trond Grytting 21 Livet: Yngvar Nilsen 48 Utsyn: Halvard Buhaug 54 Rustningskontroll 2009: Gunnar James Hjorth 57 En litt avansert kalkulator: Stein-Gunnar Bondevik SPORT OG FRILUFT 58 Krabber store som beist redaksjonelt «TORSKEFISKE I MIDNATTSSOL ER OGSÅ EIN DEL AV LIVET I FORSVARET» Sommartid Norske veteranar frå den andre verdskrigen tok del i markeringa i Normandie på D-dagen saman med unge kadettar og soldatar. Denne jubileumsreisa i juni var eit opplegg i regi av Forsvarets forums veteranprosjekt, som forsvarssjef Sverre Diesen etablerte for nokre år sidan. Deltakarane mintest innsatsen til dei mange tusen også nordmenn som ofra livet for fridomen. Prosjektet er òg ein måte å heidre krigsvetarane på. Samstundes formidlar dei opplevingane og røynslene sine til dei yngre. Dette kan du lese meir om i denne utgåva av F. Veteranane i Forsvaret har vore på agendaen ved fleire høve denne våren og forsommaren, mellom anna i ei stortingsmelding regjeringa la fram i mai. Forsvaret ynskjer også å heidre nye veteranar for innsatsen deira. Då mannskap og befal i juni kom heim frå teneste i Afghanistan, arrangerte Forsvaret oppstilling og medaljeseremoni på Akershus festning. Kommandørkaptein Ole Morten Sandquist er månadens portrett. Den røynde sjøoffiseren og mannskapet hans på KNM Fridtjof Nansen førebur seg på oppdraget i Adenbukta, der dei vil vere eit viktig bidrag til den EU-leia kampen mot piratane. Meir om dette kan du og lese på Sjøforsvaret sine sider. Forsvarsgreinene sine informasjonssider fortel også om mange av dei øvingane og kursa som har vore halde omkring i landet denne våren. Den saka som har fått mest merksemd i media dei siste vekene, har vore knytt til Forsvarets sikkerhetstjeneste (FOST). Det er sjølvsagt alvorleg når det har kome fram mistankar som har fått Forsvarsdeparte - mentet til å gå til politiet for å bringe på det reine om det har gått føre seg noko gale i tryggingstenesta. Tryggingstenesta må ha tillit, men også rammer som gjer at ho kan løyse oppgåvene sine. Forsvaret har vorte dratt inn i ein mediestorm med mange påstandar. Leiinga i FOST møtte pressa i lokala på Jørstadmoen, og dét er «Nyheitsbiletet» i denne utgåva av F. Ut over det vil vi vente på korleis politiet konkluderer. Denne utgåva er prega av at vi no går inn i ei ferietid. Kan hende reportasjen om soldatane på velferdstur til Lofoten kan slå an tonen? Torskefiske i midnattssol er også ein del av livet i Forsvaret. God sommar! KULTUR 64 Svinger i Skopje 66 Lager kunst i Afghanistan FASTE SPALTER 11 Fire kjappe: Geir Arne Nordstrand 38 Portrettet: Ole Morten Sandquist 50 Forsvaret og jeg: Jan-Gunnar Winther 53 Kor blei dei av: Odd Frøise Tangen 73 Forsvarets informasjonssider DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 22. JUNI Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra eieren, Forsvars sjefen. Bladet har som oppgave å for midle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller militære ledelsen måtte mene. F Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: MEDLEM AV European Military Press Association F JULI/AUGUST

6 sideblikk Året er 1998, og norske FN-soldatar har med seg klede, tepper og feltrasjonar som skal delast ut til romfolket ved den norske leiren utanfor Modrica, nordaust i Bosnia. Minusgradene blir fort gløymde når lastebilen svingar inn og dei heimlause endeleg får noko å jubla for. Dei ulike folkeslaga fekk som regel hjelp, men romfolket fall alltid utanfor og vart dei siste som blei tenkt på. Nokre norske soldatar hadde sett kor fattige kår desse levde under og fekk på privat initiativ samla inn klede. Det som blei levert frå Noreg, var alt dei fekk, seier Tomas Moss, som var der på jobb for Forsvarets overkommando, presseog informsjon. Han minnast den unge guten på biletet. Det var frykteleg kaldt, og det einaste fottøyet guten hadde, var nokre altfor store gummistøvlar som var delt på midten slik at dei skulle passe føtene hans. Det var eit trist syn, fortel han. Blei forandra. For Tomas Moss var reiseoppdraga høgdepunkta i perioden han jobba som fotograf i Forsvaret. Det blei fleire turar til Balkan, og dei skulle etterkvart setja preg på han. Det høyres kanskje svulstig ut, men reisinga forandra meg som person. Det er vanskeleg å forstå kva dette folket risikerer berre ved å trø ut på eit jorde. Eg hugsar då eg kom tilbake til Oslo og gjekk i gatene der, så var frykta for å tråkke på ei mine der framleis. Me har det ufatteleg bra i Noreg, seier han, som i dag er sjølvstendig næringsdrivande med tyngde på reklamefotografering. VIDAR HOPE vh@fofo.no 6 JULI/AUGUST 2009 F

7 Foto: KRISTEN MOSS FOTOGRAFEN Tomas Moss (35) Fotograf i Forsvarets overkommando, presse- og informasjon (1995 og ). I dag er han sjølvstendig næringsdrivande. På eige initiativ samla norske soldatar klede til romfolket på Balkan. Det gløymde folket F JULI/AUGUST

8 Foto: GEIR OLSEN/SCANPIX nyhetsbildet FOST MØTTE PRESSEN: Sjefen for Forsvarets sikkerhetstjeneste (FOST), kommandør Geir Gade, og lokal FOST-sjef, major Roger Johnsen, møtte utvalgt presse i lokalene på Jørstadmoen, men var svært tilbakeholdne med uttalelser etter at avdelingen akkurat var anmeldt til Kripos. Det var statsråden gjennom Forsvarsdepartementet som i juni gikk til anmeldelse etter tvil om det fra disse lokalene hadde foregått noe ulovlig. Både Statsministerens kontor, Slottet og en del departementer leier Forsvarets datanettverk. Mistanken var at noen var utsatt for urettmessig innsyn i e-post og internettbruk. Kripos tok rutinemessig ut siktelse for å kunne foreta ransakelse. Siktelsen gjelder straffelovens om den som uberettiget skaffer seg adgang til data eller programutrustning, forteller politiadvokat Håvard Kampen i Kripos. Han tror det kan ta lang tid med etterforskning fordi de ønsker å være grundige. Saken skapte stor debatt i mediene. En ny instruks for sikkerhetstjenesten blir utarbeidet, men FOST skal fortsatt ligge under forsvarssjefen. (jr) 20 år siden 50 år siden 8 Ei arbeidsgruppe skal vurdera innhaldet i utdanning av ein ny type offiserar. Forsvaret skal nemleg frå 1990 få dediserte miljøvernoffiserar. Forsvarsminister Johan Jørgen Holst si haldning er at miljøvernoffiserane skal tenkje prevensjon og ikkje reparasjon. Holst reknar 1,5 prosent av forsvarsbudsjettet som miljøløyve. Tal frå Forsvarets sanitet viser at omlag 3250 soldatar fell ut av førstegongstenesta årleg. Heile 70 prosent av desse blir dimma av psykiske problem. Stabslege for Hæren, oberstløytnant Jørn Koldsland, nektar for at det finn stad ein utstrekt simulering blant soldatane. Talet gjev eit realistisk bilete av Ola Soldats psykologiske tilstand, seier Koldsland. JULI/AUGUST 2009 F FAKSIMILE: Forsvarets forum nr 16/17, 12. august 1989 Det har fleire gonger frå skipsfartshald blitt bede om at sjøfolk i utanriksfart må få sleppe verneplikt, blant anna fordi andre land brukar ei tilsvarande ordning. Himleutvalet, som vurderte saka, meiner at det frå eit beredskapsmessig synspunkt ikkje er tilstrekkeleg grunnlag for fritak på næringseller yrkesmessig grunnlag. Etter ei tid med mulegheit for å verve mannskap har forsvarsgreinene ikkje lukkast særleg godt. Medan Hæren har fylt 17 av 100 stillingar FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr 9, 4. mai 1959 har Marinen klart 130 av 400. Ein mistenkjer at forholda ikkje er gode nok til å konkurrere med det sivile. I tillegg reknar ein med at sjølve vervingsordninga var for lite kjend blant dei aktuelle årsklassane.

9 dette skjer juli/august SPILLTRENING: Garden og Norges Musikkorps forbund arrangerer rekrutteringscamp i Husebyleiren i august. Foto: ARNE FLAATEN Musikalsk rekrutteringscamp For første gang inviterer Gardemusikken til rekrutteringscamp i Husebyleiren. Kanskje kaprer de også noen nye musikanter? Vi holder et ukelangt sommerkurs i samarbeid med Norges Musikkorps forbund (NMF) fra 9. til 16. august. Der blir det både marsjering, spilling, et eksternt konsertbesøk og fysisk fostring, sier kompanisjef for tredje gardekompani kaptein Rune Wiik. Gardemusikken teller mannskaper, og nå er 20 av dem jenter. Rekruttering skjer hovedsaklig fra de mange skolekorpsene i landet. Med rekrutteringscampen legges grunnlaget for god søkning til neste opptak og årene etter. Og ikke minst få flere jenter med. Nå inviterer vi unge i alderen 16 til 19 år til Husebyleiren. For å fylle korpset trenger vi 80 unge, i år hadde vi 130 søkere til kontingenten som møter i september. Korpset for 2010 er altså plukket ut. Jeg har et inntrykk av at korpsmusikken er på vei opp fra bølgedalen igjen; det lysner etter å ha vært laber interesse på slutten av 90- tallet, sier Wiik. Et nasjonalt kurs i musikk og drill er altså hjelp til selvhjelp for landets eneste korps med vernepliktige musikere. NMF prioriterte 60 av søkerne, av disse antar kaptein Wiik at tre fjerdedeler etter hvert vil søke Musikktroppen i Garden. Men de må altså spille seg gjennom nåløyet for å bli godtatt. Og de må være stridsdyktige, selv om det forlengst er slutt på krav om kroppslengde i Garden. Målet med rekrutteringscampen er å gi de unge et innblikk i hva vi holder på med. Vi satser også på utlevering av arbeidsuniform den uka de skal være hos oss, sier korpssjefen i Garden. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no MØTER & SEMINARER 7/7: Nato-konferanse i Brussel om nytt strategisk konsept /8: Nordisk forsvarssjefsmøte i Danmark /8: Operativt seminar på Sjøkrigsskolen /8: Lottelandsmøte på Olavsgaard. KULTUR 2/7: Arve Tellefsen og Marine - musikken i Kommandanthagen i Stavern. 4/7: Paviljongkonsert med Marine - musikken på Karl Johans gate i Oslo. 4/7: Sjøslaget i Stavern (Dyne kilrekonstruksjon). 15/7: Den siste filmen om Harry Potter har Norgespremiere som utekino på Akershus festning. 1/8: Stabsmusikken med utekonsert i Studenterlunden i Oslo. 5/8: Utekonsert ved Karpedammen, Akershus festning med Stabsmusikken. 6/8: Allsang på Grensen, Fredriksten festning Luftforsvarets musikkorps. 7/8: Allsang på Karpedammen med Luftforsvarets musikkorps /8: «La Bohème» på Oscarsborg, med Stabsmusikken. IDRETT 6-9/7: Nordisk mesterskap og europacup i militær femkamp i Østerdal garnison /7: Nijmegenmarsjen. 31/7-1/8: Militært NM i geværskyting under Landsskytter - stevnet på Evje. 2-5/8: Sjøfemkamp, mil VM i Tyskland /8: Militært VM i skyting i Kroatia /8: Militært VM i fly - femkamp i Sverige /8: Militært VM i seiling i Polen /8: Reserveoffisersforbundet inviterer til Commando Raid på Rena. 1-3/9: Militært NM i pistolskyting på Ørland. 2-3/9: Mil NM NM feltidrett/orientering på Rygge. ANDRE BEGIVENHETER 2/7: Medaljeparade for mentor - laget fra Afghanistan på Sessvollmoen. 1/8: KNM Fridtjof Nansen seiler fra Bergen til Adenbukta. 3/8: FOH-sjef Bernt Brovold innsettes og hovedkvarteret over - føres til Reitan. 3/8: Generalinspektøren for Hæren og den nye hærstaben etableres på Bardufoss. 21/8: Offisiell åpning av Forsvarets hovedkvarter på Reitan /8: Rygge flyshow. NB! og Marinemusikken, 16. juli opptrer Halvdan Sivertsen og Forsvarets musikkorps Nord-Norge. To musikalske godbiter ved Karpedammen på Akershus festning: 10. juli spiller Sondre Lerche F JULI/AUGUST

10 10 september er det stortings- og same tingsvalg, mange steder også dagen før. Forsvars - departementet har sendt rundskriv til avdelingene hvor man åpner for en fleksibel ordning med tanke på informasjon i forkant. Tidligere har det nærmest vært en plikt å holde orienteringsmøter i leirene i forkant av valget, nå er det mer fleksibelt. Man ser gjerne at avdelingene samrår med tillitsvalgte hva som gjøres, kanskje bruker andre møter i nærheten, sier orlogskaptein Vidar Kopperud i Forsvars stabens personellavdeling. Soldater som ikke er hjemme valgdagen, må forhåndsstemme innen 11. september. 31 tall SAS-ansatte hadde inntil midten av juni søkt militær flyteknikerjobb. Det er Forsvarets personelltjenester (FPT) svært fornøyd med. Etter informasjonsdagen hos SAS Tekniske Verksted på Gardermoen i vår ble det delt ut 122 interesseskjemaer. Vi kan i alle fall ansette 38 ved basene våre, kanskje noe mer, for det er meldt inn et behov på nærmere 100. Men økonomien er en begrensning, og over to tredje - deler av nåværende mulige tilsettinger er militære stillinger, forklarer stabsoffiser Mari Reinskou i FPT disponeringskort trykkes opp og sendes ut til en mobiliseringsavdeling som er tiltenkt rollen som vertslandsstøtte ved en forsterkning av Forsvaret av Norge. Det er ikke trykket krigstjenestekort de siste årene, av ulike årsaker. Det nye kortet er noe omarbeidet fra gamle kort, og Verneplikts - verket overtar selve trykkingen, forteller kommandørkaptein Kjell K. Rygge i personell - avdelingen i Forsvarsstaben. Prøveproduksjonen av disponeringskort videreføres i første omgang til å gjelde alle som dimitteres og skal over i forsvarssjefens styrkebrønn. I tillegg vil produksjonen etter hvert også omfatte Heimevernet samt andre verne - pliktige og stadig tjenestegjørende personell som ikke tjenestegjør i den operative strukturen kroner er potten når Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) gir stipend til nærmere 45 av sine 5900 ansatte. Dette er penger som går til deltidsstudenter som vil øke sin kompetanse til Forsvarets beste. Stipendordningen omfatter både sivile og militære, fra de som vil ta fagbrev til mastergrad. De fleste av de rundt 45 søkerne får fra 5000 til De som får mest og over flere år, må regne med plikt - tjeneste, sier major Lars Iver Valstad i Flo. Det er en egen fordeling av stipend til forsvars - ansatte som tar sivile fulltidsstudier. JULI/AUGUST 2009 F Hedret nye veteraner med oppstilling. 11. juni stilte 250 mannskaper og befal fra den tolvte PRT-en (Provincial Reconstruction Team) i Meymaneh i Afghanistan opp på Akershus festning. Det hører med til sjeldenhetene at Forsvaret arrangerer oppstilling og medalje - seremoni på festningsplassen. Vi ønsker å synliggjøre den innsatsen våre soldater gjør i utlandet, sier forsvarssjef Sverre Diesen og lover flere lignende markeringer i fremtiden. For mannskapene og befalet fra det norske hovedbidraget i PRT XII Meymaneh, som nå har avsluttet sin tjeneste i Afghanistan, ble det en fin og beveget seremoni. Med Akershus festning som kullisse og til tonene fra For svarets stabmusikk kunne soldatene en og en komme frem å motta Forsvarets operasjonsmedalje fra sjefen for Fellesoperativt hovedkvarter Harald Sunde, som berømmet soldatene for den store innsatsen de har lagt ned i Afghanistan. (ee) INNSYN: Forsvaret har innsyn i strafferegisteret, men ønsker å vite om dem som er under etterforskning før de skal tre i uniform. Illustrasjonsfoto: JØRGEN HOLST

11 Foto: ARNE FLAATEN Vernepliktsverket vil vite hvem som ligger i straffe - sak registeret for å unngå å kalle inn ungdom som er under etterforskning. Fra før har Forsvaret tilgang til straffe- og bøteregisteret og kan luke ut de kriminelle. Nå ønsker altså Vernepliktsverket (VPV) å gå ett skritt lenger. De vil unngå å kalle inn ungdom som etterpå må avbryte sin tjeneste på grunn av vandel: Vi ønsker å gi utsettelse til unge som er under etterforskning for alvorligere krimi - nalitet. Det er i samfunnets interesse ikke å gi våpenopplæring til disse, sier brigader og sjef i VPV, Jon Einar Hynaas. Lukes ut. Han understreker at det er snakk om å utsette militærtjenesten til en dom foreligger. Blir vedkommende frikjent, vil innkalling - kunne sendes som normalt. Blir han eller hun dømt i en alvorlig sak, er fritak mest sannsynlig. Jeg tør ikke anslå hvor mange vi kaller inn som i ettertid viser seg å ikke kunne sikkerhetsklareres. Men hvis vi luker ut disse unge før de møter, sparer vi både dem og oss for unødig oppmøte og påbegynt tjeneste, med de kostnadene som påløper, sier Hynaas. Sikkerhetsklarering tar litt tid og skjer ofte noen uker ut i tjenesten. Slik klarering kreves for de aller fleste soldatene. Mangler hjemmel. Forsvaret har hatt et møte med Politidirektoratet om å få anmerkninger på dem som etterforskes, og fremmer nå sak via Forsvarsdepartementet til Justisdeparte - mentet. VPV trenger ikke selv innsyn, men tilbakemelding fra politiet på hvem som bør gis utsettelse. Påtaleinstruksen har allerede en bestemmelse om informasjon til militære myndigheter om diverse forhold mot militært personell. Men ungdom som skal møte til tjeneste, defineres ikke som militære. Dermed mangler et hjemmelsgrunnlag. Og det reiser også spørsmål knyttet til rettssikkerhet for den enkelte, fordi man risikerer å bli selektert bort uten å være skyldig. Tar tid. Dette slår begge veier. Det ville jo være galt om noen som er under etterforskning for ran skulle havne i Garden, og på den annen side er det noen saker som havner i politiets register uten å bli noe mer. Tiden er det grunnleggende problemet. Det tar ofte et halvt år fra noen er anmeldt til det foreligger en dom, særlig hvis det er noe alvorlig, sier generaladvokat Arne Willy Dahl. Prinsippet om at uavklarte straffbare forhold skal gi utsetting, praktiseres allerede; men dette avsløres ofte ikke før etter sesjon. Rundt unge innkalles årlig til førstegangstjeneste, og tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det ble gitt 7213 straffereaksjoner mot 18-åringer i 2007, alt fra bøter til ubetinget fengsel. 83 prosent av reaksjonene gjaldt menn. Ikke automatisk. En ny politiregisterlov er på trappene, men et eventuelt innsyn vil imidlertid ikke kunne komme i selve loven: Innsyn i pågående saker er et større inngrep enn i saker som er avgjort. Jeg ser ikke vekk fra at det vil kunne ordnes en hjemmel, for slikt har Stortinget vedtatt flere ganger, men da som særlov. Vi har jo ordninger fra før som for eksempel gjelder å luke ut sedelighetsforbrytere fra de som skal jobbe med barn. For Forsvaret kan det vanskelig bli samme innsyn som i strafferegisteret, fordi siktelser ikke bør utleveres automatisk. Alvoret i hver enkelt sak bør først vurderes, sier fagdirektør i politiavdelingen i Justisdeparte mentet Sylvia Peters. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN Vil vite om mistenkte kjappe 4 om: Mobbing Navn: Geir Arne Nordstrand (53) Stilling: Hovedverneombud i Forsvaret Aktuell: Forsvarets helse- og medarbeiderundersøkelse 2008 Hva synes du om at undersøkelsen viser en klar nedgang i ansatte som opplever mobbing på arbeidsplassen? Svært positivt. Det at Forsvaret har satt fokus på dette området, har gitt klare resultater. Mer bekymringsverdig er det at 10,5 prosent av kvinner under 36 år rapporterer å ha vært utsatt for seksuell trakassering i løpet av de siste seks måneder. Dette er tre ganger høyere enn på arbeidsplasser ellers i samfunnet. Hvilke tiltak må iverksettes for å komme dette problemet til livs? For å få bukt med dette problemet er det viktig at ledere på alle plan følger opp saker som omhandler seksuell trakassering. Det handler om kommu - nikasjon, og her tror jeg lederne har en nøkkelrolle. Når dette er sagt, så arbeides det kontinuerlig på dette feltet og fremtidige undersøkelser vil trolig vise at det går den rette veien. Gir denne undersøkelsen et riktig bilde av tilstanden i Forsvaret? Det må nevnes at denne undersøkelsen har flere store mangler som gjør at jeg har liten tillit til tallene som kommer frem. For det første er jeg bekymret for andelen av ansatte som har svart på undersøkelsen. 40 prosent er for lavt. Min bekymring er at de som ikke svarer, trenger mest hjelp. Hvordan kunne undersøkelsen vært gjort annerledes? Man må opp mot 60 prosent for å kunne trekke noen solide slutninger. Dessuten er undersøkelsen altfor om - fattende. Det hadde vært mer hensiktsmessig å spisse den mot enten helse, arbeidsmiljø eller sikkerhet. Det er for tidlig å juble over en stor nedgang i antallet mobbesaker. SVEIN ARSTAD sa@fofo.no F JULI/AUGUST

12 Dagpengekrav møter veggen. Ordningen med dagpenger for medflyttere blir ikke gjenninnført. Det har Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) bestemt. Befal hadde den spesielle særordningen fra 1983 til Hovedbegrunnelsen for å fjerne godet var å unngå forskjellsbehandling av arbeidssøkere avhengig av ektefellenes situasjon. I dag skal trygdeordninger mer være basert på individuelle rettigheter enn ektefellenes yrkesvalg, heter det fra AID. Befalets Fellesorganisasjon (BFO) har med støtte fra forsvarssjefen jobbet med å få tilbake den gamle ordningen. Det vanlige er at når noen sier opp en jobb, må de vente åtte uker på ledighets- FARGERIKT FELLESSKAP: Biskop Ole Christian Kvarme fikk prøve kamuflasjemaling under besøket hos Panserbataljonen på Setermoen. Til venstre feltprest Kenneth Henriksen og bak brigadesjef Arild Thobiassen. Foto: TORBJØRN LØVLAND Tror på prestekorps Et eget utvalg foreslo å løse Feltprestkorpset fra Den norske kirke. Det har biskop Ole Christan Kvarme liten tro på. I mars leverte feltprostens teologiske fagråd sin utredning om religiøst mangfold og militær enhet. Rådet foreslår en løsere tilknytning mellom feltprestkorpset og Den norske kirke og åpner for feltimamer og felthumanister. Bør ikke endres. Statsråd Anne-Grete Strøm- Erichsen var raskt ute og avviste forslaget. Også Kvarme, som i begynnelsen av juni var på bispe - visitas i Forsvaret, synes forslaget går vel langt: Den prinsipielle tenkingen som ligger til grunn for forslaget, tror jeg er riktig. Mennesker med en annen tro skal møtes med respekt og raushet. Feltprest korpset har imidlertid en god og etablert rolle som ikke bør endres, men utvikles videre slik at religionsfriheten og fri religionsutøvelse også kommer andre til del, sier Kvarme. KLAGER SJELDEN: Bare én klagesak om likestilling er meldt inn i Forsvaret. I tillegg kommer elleve veiledningssaker. Illustrasjonsfoto: KIM HENNING BJORHEIM/FMS Få saker fra Høringsrunde. Etter at forslaget fra fagrådet til feltprosten har vært på høring, skal det drøftes, før feltprost Alf-Petter Hagasæter fremmer sin innstilling blant annet etter samtale med biskopen. Kvarme, som også er biskop for prestene i For - svaret, tror de 55 feltprestene i stor grad vil beholde sin organisasjon og sin kirkelige tilknytning i årene som kommer. Han påpeker at Forsvaret må utvikle noen instrumenter for å ivareta personell med annen tro og annet livssyn. Jeg tror imidlertid ikke den nederlandske eller amerikanske modellen er aktuell for oss, sier Kvarme. Den ene har en sterkere felles ledelse. Den andre har en mer oppdelt ledelse av religionsutøvelsen i det militære. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no ESS blir ISS. Danskeide ISS Facility Services vant kantineanbudet og overtar dermed drifta av de militære kantinene og permstedene i Nord-Norge fra årsskiftet. Disse er i dag drevet av britiskeide ESS Support Services. ISS drifter allerede kantinene i Sør-Norge, og i nord vil de ansatte følge med på lasset som del av en virksomhetsoverdragelse. Kontrakten er for tre år, men med muligheter for ytterligere to. De siste tre årene har det bare vært én klagesak om likestilling i Forsvaret. Det viser statistikk fra Likestillingsog diskrimineringsombudet (LDO). I den aktuelle saken er det en mann som mener å ha blitt forbigått av en kvinne ved en ansettelse. LDO kommer med en uttalelse om saken i løpet av sommeren. Fra Forsvaret har vi få saker. Forsvaret skiller seg eksempelvis fra helsevesenet, der det er overvekt av kvinner som er ansatt. De fleste klager i helsevesenet gjelder gravide kvinner, sier seniorrådgiver i juridisk avdeling hos Likestillings og diskrimineringsombudet, Ragnar Lie (bildet). I domstolene har vi hatt én sak hvor vi har fastslått at utnevnelsen av en kvinne var i strid med likestillingsloven. I politiet har vi hatt to klager; den ene gikk til Sivilombudsmannen og den andre fikk ikke medhold. Begge yrkene har litt av de samme utfordringene som Forsvaret har ved at de er mannsdominerte, sier Lie. Gir råd. I tillegg til den ene klagesaken har ombudet veiledet i elleve enkelt sak - er fra Forsvaret. Her er noen eksempler: En kvinne klaget over at hun var forbigått under ansettelsen av en mannlig kjøkkensjef. Aldersdiskriminering ved opptak på Forsvarets stabsskole. Lønn ved nyansettelse etter endt svangerskapspermisjon. Aleneomsorg for barn i forbindelse med repetisjonsøvelse. Disse sakene avsluttes fra vår side ved at vi sender et brev til arbeidsgiver om jussen i det enkelte tilfelle. De som ikke løses, blir til en klagesak i vårt system, sier Lie. Viktige uttalelser. Ifølge ombudet retter de fleste arbeidsgivere seg etter uttalelsene, enten ved å gi erstatning eller oppreisning til klager eller i ytterste konsekvens gjøre om på avgjørelsene 12 JULI/AUGUST 2009 F

13 Forsvaret som har fått kritikk. I de tilfeller der klager ikke får medhold, har vedkommende anledning til å sende saken til Likestillingsnemnda som er endelig instans. En uttalelse fra LDO gir ingen rettslige føringer, men i de aller fleste sakene har arbeidsgiveren eller arbeidstakeren rettet seg etter uttalelsene. I de sakene der det ikke blir enighet eller gjort endringer, ender de som oftest med at klageren gis en erstatning og/eller oppreising, og at saken avsluttes med det, forteller Lie. Liten forskjell i lønn. Det gir nok et godt bilde av situasjonen i For - svaret når det bare er kommet inn én klage om forbigåelse ved ansettelse, sier direktør Tom Simonsen, sjef for personellavdelingen i Forsvarsstaben. Han tror at så få klager skyldes det militære systemet, som skiller seg fra hvordan andre etater og bedrifter gjennomfører ansettelser. Kan det ligge mørketall her, det at mange ikke tør klage? Jeg vet ikke om det ligger noe trygd. Nå risikerer vi at flere velger å bli pendlere. Og befal som flyr mellom nord og sør, bruker fort kroner i flybilletter, som tilsvarer det en ektefelle ville kunne fått i dagpenger, sier forhandlingsleder Ragnar Dahl i BFO. Det er vanskelig å si hvor mange som kunne treffes av en slik dagpengegaranti. Men visshet om dagpenger ville fungert som et sikkerhetsnett ved beordring, slik at flere tok sjansen på å ta med seg familien til nytt tjenestested. Men vi har ikke gitt opp saken. Kampen for bedre familiepolitikk fortsetter. Det er valgår i år, sier Dahl. (tl) skjult. Jeg håper ikke det. Mitt inntrykk er at folk i Forsvaret ikke er redde for å si ifra dersom noe oppleves urettferdig. Hva skjer dersom en klager får medhold fra likestillings- og diskrimineringsombudet. Kan en ansettelse gjøres om? Nei, den vil neppe bli omgjort. Det ville vært svært oppsiktsvekkende. Reaksjonen kan i noen tilfeller være å gi erstatning eller at Forsvaret blir pålagt å rette seg etter noe for etter - tiden. Kan Forsvaret bli bedre på like - stilling? Vi kan alltid bli bedre. Nå forsøker vi å rekruttere flere kvinner som vil velge Forsvaret som yrkesvei. Kan det bikke over slik at menn vil føle mangel på likestilling? Det tror jeg i så fall vil ligge langt inn i fremtiden. Tom Simonsen vil ikke kommentere den konkrete saken det er kommet klage på. PAAL RAVNAAS pr@fofo.no JAHN RØNNE jr@fofo.no kommentar nå F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang tidligere TV2-sjef, Kåre Valebrokk. Som de fleste vel hadde ventet, ble det generalløytnant Harald Sunde som skal overta som forsvarssjef. Støvlene etter Diesen Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen er fornøyd med ansettelsen. Det skulle bare mangle siden hun har ansatt ham selv. Dermed blir Sunde den 20. forsvarssjef Norge har hatt siden Otto Ruge ble utnevnt i 1940, daværende kronprins Olav, som overtok stillingen i 1944, inklusive. Av de 19 øvrige har tre kommet fra Luftforsvaret og to fra Sjøforsvaret. Det kan med en viss rett hevdes at turen burde vært kommet til Sjøforsvaret denne gang, ikke minst i lys av den kraftig økende økonomiske og strategiske betydning våre nordlige havområder kommer til å få de neste tiårene. Jeg tror denne tankegangen er feil. Det er selvsagt en forsvarssjefs oppgave å sørge for at Norge får det best mulige forsvar (innfor de rammer og de retningslinjer politikerne gir) helt uavhengig av hvilken våpengren vedkommende selv kommer fra. Kanskje kan det til og med være en styrke for en forsvarssjef å komme fra en annen våpengren enn den som trenger mest oppmerksomhet og ressurser. «MANGE, IKKE MINST BLANT BYRÅKRATENE I FORSVARS - DEPARTEMENTET, VIL MENE AT HAN HAR VÆRT ALTFOR ÅPEN» Større betydning enn våpentilhørigheten har opplagt de menneskelige egenskapene, evnen til militærstrategisk tenkning og selvsagt viljen og evnen til å kommunisere på alle plan, både internt og eksternt. På egne vegne føyer jeg gjerne til at det også burde stilles klare krav til forsvarssjefens vilje til å vise åpenhet omkring Forsvaret, men jeg er høyst usikker på om dette kravet har stått på forsvarsministerens prioriteringsliste ved ansettelsen. Når jeg nevner dette spesielt, er det fordi den avtroppende sjef, Sverre Diesen, har vært forbilledlig på dette området. Mange, ikke minst blant byråkratene i Forsvarsdepartementet, vil mene at han har vært altfor åpen. Det mener ikke jeg. Tvert - imot. Det norske folk har ikke bare krav på å få vite hvordan forsvarsmilliardene forvaltes, de har også krav på å få vite hvor godt Forsvaret føler seg rustet til å løse sine oppgaver og og dette er selve kjernepunktet hvilke oppgaver Forsvaret ikke føler seg i stand til å møte med de midler som stilles til rådighet. Jeg er klar over at dette er et minefelt. Det er og blir våre folkevalgte politikere som skal bestemme landets forsvar, hverken admiraler eller generaler. Like selvsagt er det at Forsvaret skal opptre lojalt overfor regjeringen. Når så det er sagt, bør vi som folk også kunne kreve at en forsvarssjef også er villig til å ta belastningen ved å påpeke hvilke konsekvenser de beslutninger politikerne fatter kan få. Enten politikerne liker det eller ikke. Hvordan i Herrens navn skal vi ellers klare å velge de riktige politikere? Det er å håpe at ikke Sverre Diesen etterlater seg et par støvler som er for store for Harald Sunde. F JULI/AUGUST

14 INTERESSE: Da Luftforsvaret brukte skarpe missiler under en øvelse på Andøya, var forsvars - ansatte fra fem nasjoner til stede. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Snuser på Nasams Finland har allerede kjøpt. Nå vurderer også Qatar det norske luftvernsystemet. Under en øvelse på Andøya rakett - skytefelt i mai var representanter fra det qatarske luftforsvaret til stede. Det var også forsvarsansatte fra Finland, Sverige, Nederland og Polen. Det er andre året det qatarske luftforsvaret får demonstrert luftvernsystemet av det norske forsvaret. Børssensitivt. Om staten Qatar går til innkjøp av det delvis norskproduserte luftvernsystemet, er usikkert. Ingen i Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) vil kommentere hvor langt Qatars forsvar har kommet i prosessen. Årsaken er at dette er børssensitivt. Qatar er, som flere andre land, interessert i å se systemet i aksjon. Jeg kan ikke kommentere om de ønsker å kjøpe det eller ikke, sier divisjonsdirektør Eirik Lie i KDA. F vet at Qatar også vurderer det fransk-italienske luftvernsystemet Aster 30, utviklet av produsenten Eurosam. Vi ønsker ikke å uttale oss om hva vi vil velge, sier brigader Hammad Al-Nabit. Han er teknisk sjef i det qatarske luftforsvaret. Al-Nabit var til stede sammen med seks kolleger da luftvernbatal - jonene på Ørland og Bodø gjennomførte skarp skyting med Nasams II som en del av øvelsen. Alt jeg vil si er at vi likte demonstrasjonen her på Andøya. Finlands regjering har avgjort at de vil kjøpe Nasams II. Kontrakten er på tre milliarder norske kroner, og det er bare tekniske detaljer som gjenstår før kontrakten blir underskrevet. Les om skarpskytingen med Nasams på side PAAL RAVNAAS pr@fofo.no INSPISERER SOLDATENE: Generalløytnant Harald Sunde møtte soldatene som hadde kommet hjem fra Afghanistan. Foto: ARNE FLAATEN Legger ned, etablerer nytt Harald Sunde blir ny forsvarssjef, men først skal han få det nye operative hovedkvarteret opp å gå. Visste du? Harald Sunde overtar som ny forsvarssjef etter Sverre Diesen 1. oktober. Bernt Iver Ferdinand Brovold blir ny sjef for Forsvarets operative hovedkvarter fra og med 1. august. Vi må få en bedre forståelse for hva som skjer i nordområdene. Nato har i dag et godt bilde i sør men det mangler mye på at Nato har den samme i oversikten i nord, sier generalløytnanten. 1. august skal Forsvarets nye operative hovedkvarter åpnes i Bodø. Plasseringen av det nye hovedkvarteret midt i kjerneområdet gir er en nærhet som faktisk har stor betydning. Strategisk og fagmilitært er det svært fornuftig. For å treffe de rette beslutningene må vite det sanne bildet. Det er fortsatt mange som tror at vi flytter hovedkvarteret i Stavanger til Bodø. Det er helt feil. Realiteten er at vi legger ned gamle strukturer som er foreldet og etablerer noe som er helt ny og moderne. Den nye organisasjonen vil ikke mangle utfordringer, og vi vil nok se at den i tiden som kommer, vil måtte tilpasse seg de mange oppgavene som venter, sier Sunde. Hva tenker du på da? Det er en lang liste: trafikkovervåking, nye seilingsleder i nord som følge av issmelt - ingen, forhold knyttet til naturressursene, fisk, olje og gass, miljø, militært nærvær, grenseovervåking, suverenitetskontroll og myndighetsutøvelse i norsk område, sier Sunde. Holder rammene. En tredel av personellet vil jobbe i Stavanger i et år til, men Sunde er ikke tvil om at Forsvaret er best tjent med et operativt hovedkvarter. Er du i rute? Vi ligger faktisk foran skjema. Hele prosessen skulle gå til 2011, men det meste vil være på plass allerede i år. Vi holder oss til og med innenfor de rammer som er satt når det gjelder kostnader. Det er viktig å huske forutsetningene for denne prosessen. Vi har gått fra et mobiliseringsforsvar til et innsatsforsvar. Det «lagrede» forsvaret er historie. Innsats forsvaret er en brannstasjon hvor vi etter behov kan hente de nødvendige spesialister og utstyr. Presset på data. Er det noe som bekymrer deg? Vi skal ha oversikt og kontroll 24 timer i døgnet 365 dager i året. Den teknologiske utviklingen går rasende fort, og nært sagt alle investeringer på dette området er ferskvare og har datostempel. Datakommunikasjon er også et område jeg vil si vi er litt presset på, sier Sunde, som legger til at han blir deprimert over den elendighetsbeskrivelse enkelte bedriver av Forsvaret. Vi har færre fartøyer, men vi har aldri hatt bedre sjøkontroll enn den vi har i dag. Våre piloter er blant de aller beste og er på det jeg vil kalle «gullaget». Hæren skal vi gjøre noe med, men vi har et godt grunnlag og bygge på, sier general - løytnant Harald Sunde. Generalløytant Harald Sunde skriver om Nord - områdene på side 95. Se også kontreadmiral Trond Gryttings kommentar på side 15. ERLING EIKLI ee@fofo.no 14 JULI/AUGUST 2009 F

15 akkurat nå Veien videre i nord Forsvarets operative ledelse er i omfattende endring. Felles operativt hovedkvarter (FOHK) og Landsdels - kommando Nord-Norge (LDKN) overlates snart til arkivarer og historikere, og det er stor interesse blant Forsvarets personell for å tjeneste - gjøre i nye FOH (Forsvarets operative hovedkvarter). Anlegget på Reitan er for en tid gjestet av en hærskare teknikere og bygningsarbeidere for å klargjøre hovedkvarteret til åpningen i august. Fra mitt nordlige utkikkspunkt ser jeg spesielt tre forhold som bør videreføres og utvikles for at Forsvarets operative hovedkvarter skal kunne fylle sin tiltenkte funksjon. Av Trond Grytting Sjef for Landsdelskommandoen i Nord-Norge Tverrsektorielt samarbeid blir lett en floskel om ikke den nødvendige innsats, vilje og fleksibilitet utvises gjennom praktisk handling. Sam - arbeidet om nordområdene fungerer utmerket, og Forsvaret har betydelig mer å vinne enn å tape på å opprettholde dette. Tverrsektorielt samarbeid gir norsk styrke i forhold til andre arktiske aktører og gir oss en handlekraft som er uoppnåelig hvis ulike sektorer henfaller til ukoordinert alenegang eller enda verre, oppslitende internkamp. De oppdrag vi står overfor i nordområdene, har både størrelse og viktighet som går ut over å kjempe om hvem som opprinnelig eier en utfordring. Forsvaret har lange tradisjoner for å bidra med materiell og kompetanse til de andre samfunnsaktørene dette må utvikles videre! Relasjonsbygging overfor våre naboland vil ha stor betydning for muligheten til å nå regjeringens mål i nordområdene. Sverige og Finland er EUs forankring i Arktis og våre nære samarbeidsparter, men det er forholdet til Russland som i tiden fremover bør kreve vår største oppmerksomhet. Vi har nådd langt i å etablere faste møtepunkter og reelt innhold i vår «I NORD DREIER DET SEG OM BESKYTTELSE AV FEM STRATEGISKE VERDIER; OLJE, GASS, MARINERE- SURSER, TRANS- PORT OG MILJØ» kontakt, men her kreves fortsatt sterk og uavbrutt innsats. Hvor godt vi klarer å utvikle samkvem og samhandling med det russiske forsvar, kystvakt og grensevakt, har innvirkning både for vårt fredsoperative oppdrag og for vår strategiske posisjon i nord. Det utvidede operasjonsbegrepet har vi kommet langt med. Daglige oppgaver gjennom suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse og overvåking av norske interesseområder er løpende fellesoperative militære operasjoner. Det nasjonale og internasjonale engasjement i løpende operasjoner er begge viktige, og i nord dreier det seg om beskyttelse av fem strategiske verdier; olje, gass, marineresurser, transport og miljø. Operasjonene gir den nødvendige situasjonsbevissthet for Forsvaret i et utvidet sikkerhetspolitisk perspektiv. Sammen med våre internasjonale oppdrag er dette et fundamentalt grunnlag for utviklingen av Forsvarets kapasitet og kompetanse. klipp Tausheten Så å si uten debatt har vi lagt ned hele vårt landforsvar. Det minner litt om tausheten som preget det norske samfunn i årene like før verdenskrigen. Reiulf Steen, tidligere leder i Arbeiderpartiet, til Bergens Tidende Farlig Det er påfallende og farlig at vi har så liten offentlig debatt om sikkerhetspolitikken når vi deltar i militære operasjoner som er større enn noensinne. Kristian Berg Harpviken, fredsforsker, til Bergens Tidende Sverige Sverige kan inte försvaras. Sverige behöver ett försvar. Per Blomquist, medlem av Kungliga Krigs - vetenskapsakademin, i Svenska Dagbladet Ny forsvarssjef Vi er forundret over at den sittende regjeringen ikke valgte en offiser som trolig ville hatt større fokus mot utfordringer i våre nærområder. Trønder-Avisa på lederplass om utnevnelsen av Harald Sunde som ny forsvarssjef Kurs for Somalia Hvis vi klarer å hindre kapringer ved å avskrekke, så er jobben gjort. Men vi er forberedt på å anvende makt dersom situasjonen krever det. Ole Morten Sandquist, skipssjef, KNM Fridtjof Nansen, til Bergensavisen Russland I det veldig svart-hvite linjepapiret ser man tydelige spor av generalenes penn. Den finske senterpartiavisen Kaleva om Russlands nye sikkerhetsstrategi Under overflaten En ubåt er dårlig egnet for uvennskap og langsinthet. Are Hansen, våpentekniker med ti års fartstid om bord i Forsvarets ubåtflåte, til Fredriksstad Blad For Norge Det norske folk har godt av å se at folk gjør en innsats og risikerer livet sitt. Ikke på vegne av Forsvaret, men for Norge. Arnstein Hestnes, fungerende leder for Forsvarets veteransenter på Bæreia, til Glåmdalen Trusler Soldater i utenlandsoppdrag må regne med å komme opp i farlige situasjoner. Men må omgivelsene, og det norske samfunnet, regne med at det også kan bli farlig å få dem igjen? Grimstad Adressetidende på lederplass I krig I «fredsnasjonen» Norge har vi vondt for å forsone oss med at soldatene våre faktisk er i krig. Det får slike pussige utslag som at politikerne kvier seg for å omtale operasjonene i Afghanistan som krigføring. Olav Versto i Verdens Gang Følger med Det fremstår kanskje som merkelig at en økofilosof er interessert i jagerfly, men faktum er at jeg før universitetet var mekaniker i Det norske flyvåpen. Sigmund Kvaløy Setreng, som mener Norge burde kjøpe Gripen, i Klassekampen Usbekistan Norge vurderer en avtale med Usbekistan om å få bruke en flybase til transitt av personell til de norske ISAF-styrkene i Nord- Afghanistan. Norge bør finne en annen løsning....usbekistan har et regime som bekjemper alt Norge hevder å kjempe for i Afghanistan. Bergens Tidende på lederplass Det farligste Det farligste jeg har opplevd var trafikken på vegene i Bosnia og Kosovo. Det var ingen spøk å kjøre posten der med den trafikkulturen de hadde. Kåre Fredrik Moen, klar for feltposttjeneste i Tsjad, til Gudbrandsdølen Dagningen Hentet fra historien «Historien er full av kriger som alle visste ikke ville inntreffe» Enoch Powell F JULI/AUGUST

16 aktuelt Den leng Du visste kanskje ikke at også 31 nordmenn Aktuelt I år er det 65 år siden D-dagen. I forbindelse med Forsvarets forums veteranprosjekt 2009 ble 22 norske krigsveteraner, kadetter og vernepliktige invitert til Normandie for å markere jubileet. 16 JULI/AUGUST 2009 F

17 ste dagen mistet livet under D-dagen? KNELER: Gardist Fredrik Christopher Gihle Karlsen på den amerikanske kirkegården ved Omaha Beach i Normandie. Foto: ERLING EIKLI F JULI/AUGUST

18 MOT LAND: Militærhistoriske fartøyer fra hele Europa dukket opp under markeringen av D-dagen. Foto: ERLING EIKLI Ovenfor Omaha-Beach står lange rekker med marmorkors som en taus påminnelse for ettertiden. 6. juni 1944 stormet soldater i land på stranden nedenfor. Gjennomvåte og sjøsyke deltok de i historiens største landgangsoperasjon. En hendelse som for alltid vil være kjent som «Den lengste dagen». Denne delen av historien kjenner de fleste. Færre er nok klar over at på listen over dem som mistet livet på D-dagen, finner man også 31 norske navn. D-DAGEN 65 ÅR ETTER FORTALTE OM KRIGEN: David Cottrell forteller Aleksander Anderssen (t.v.) og Vegard Grøtt om skjebnen til KNM Svenner. Foto: ERLING EIKLI SJØEN VAR FULL AV MENNESKER SOM KA KNM Svenner. Jeg var med å redde norske sjømenn fra den første båten som ble senket under invasjonen, forteller David Cottrell (85). Den tidligere skytteren fra den britiske marinen løfter champagneglasset så det klirrer i medaljene. De vernepliktige soldatene Vegard Grøtt og Aleksander Anderssen fra Sjøforsvaret følger oppmerksomt med på den dramatiske historien om KNM Svenner. Tyske torpedobåter. I de skummende bølgene i den engelske kanalen seilte den norske jageren inn i grålysningen mot strendene i Normandie 6. juni På HMS Swift ser skytter David Cottrell over mot sitt norske søsterskip som pløyer seg gjennom det opprørte havet. De har kommet seg nær kysten og kan høre dumpe drønn fra eksplosjoner og brølet av flymotorer på den mørke himmelen. høyre) og forsvars attaché Per Svartefoss (helt til høyre) deltok. Foto: ERLING EIKLI MINNESTUND: Ved det norske monumentet i landsbyen Villons-les-Boissons var Alt ser ut til å gå etter planene da tyske torpedobåter dukker opp i horisonten. De tyske båtene rakk å sende flere torpedoer mot oss før de flyktet avgårde med halen mellom beina, forteller Cottrell, og tar en slurk champagne. Målet må ha vært de store slagskipene. Torpedoen bommet på skipet vårt med noen få meter og forandret retning før den rammet Svenner i maskinrommet. Det var en tilfeldighet som gjorde at akkurat Svenner ble truffet, forteller han. Reddet 78 mann. Eksplosjonen var så voldsom at den løftet hele skipet som deretter knakk i to. Skipet sank i løpet av noen minutter og sjøen var full av mennesker, som kavet i bølgene og 18 JULI/AUGUST 2009 F

19 AUTOGRAF: Innehaveren av Café C47, Ellwood Von Seibold, kikker over skulderen på den norske veteranen Wilhelm Mohr som signerer en flydel. Kaptein Martin Thu Tesli og brigader Per Egil Rygg følger interessert med i bakgrunnen. Foto: ERLING EIKLI det en høytidelig seremoni hvor ambassadør Tarald Brautaset (nummer fire fra NORSK TROPP: På kort varsel stilte kadetter og vernepliktige opp i en parade i Berniéres sur Mer, sammen med Fremmedlegionen. Foto: SVEIN ARSTAD VET I BØLGENE OG DET ISKALDE VANNET det iskalde vannet. Kapteinen på skipet vårt hadde fått ordre om at det var strengt forbudt å stoppe for å ta opp overlevende. Men han valgte å ignorere ordren og slo av motoren da vi kjørte gjennom området hvor sjøfolkene lå i vannet. Jeg var selv med på å hale om bord forfrosne norske sjømenn. Enkelte av dem omfavnet oss og gråt da vi fikk dem opp fra vannet. På denne måten fikk vi reddet omlag 78 mann, forteller Cottrell, og stryker det grå skjegget. Kjempet for friheten. I den vesle landsbyen Sainte-Mère-Èglise vaier det amerikanske flagget i gatene. Fortauene er fullpakket med folk kledd i uniformer tilhørende den 101. luftbårne divisjon og i gatene ruller fortsatt gamle militærkjøretøy. På små gatekafeer utveksler veteraner, med tunge medaljer på brystet, historier fra krigen. I strålende sol viser Normandie seg fra sin beste side. Her i Normandie er historien i høyeste grad levende, forteller Martin Smidt på torget foran den lokale kirken. Denne turen er en unik mulighet for oss vernepliktige til å snakke med personer som faktisk deltok under invasjonen, sier korporalen fra Bodø flystasjon. Dette er historie som aldri må glemmes. Derfor er det viktig å skape oppmerksomhet rundt veteranene «DETTE ER HISTORIE SOM ALDRI MÅ GLEMMES» MARTIN SMIDT, KORPORAL som kjempet for den friheten vi nyter godt av i dag, forteller han. Første som landet. En av nordmennene som tok en aktiv del i invasjonen for 65 år siden, var sjef for den norske 332-skvadronen, Wilhelm Mohr. Skvadronen var stasjonert ved kysten av den engelske kanal og skulle sørge for luftstøtte under invasjonen. Jeg husker svært godt natten før D-dagen, forteller han. Det var et voldsomt brøl av flymotorer, og da jeg så opp på himmelen, var den fullstendig dekket av fly med kurs mot Normandie. Mange tauet på F JULI/AUGUST

20 D-DAGEN 65 ÅR ETTER aktuelt HELLANDS PLASS: Platen som skal henge på løytnant Hellands plass i Villons-les-Boissons, avdukes ved Astrid Helland og tidligere sjef for 332-skvadronen, Wilhelm Mohr (t.v.). Foto: ERLING EIKLI LÆRTE AV HVERANDRE: Philip Matlary og Bertel Bjørvik foran kirken i Sainte-Mère-Église. I bakgrunnen henger en dukke i en fallskjerm til minne om de amerikanske fallskjermjegerne som erobret landsbyen. Foto: ERLING EIKLI GIV AKT: Vegard Stokke (t.v.) og Fredrik Christopher Gihle Karlsen legger ned krans på «høyde 112». Foto: SVEIN ARSTAD glidere fulle av soldater som skulle landsettes langt inne på fiendens territorium. For mange av dem skulle jo dette vise seg å være deres siste operasjon, forteller han ettertenksomt. Hellands plass. Den norske 332-skvadronen deltok aktivt under invasjonen ved å angripe tyske bakkestyrker. Denne jobben gjorde de så effektivt at troppene bare kunne forflytte seg i ly av nattemørket, forteller Mohr. En av flygerne som deltok i disse farefulle oppdragene, var Johannes Helland. Enken Astrid var med på turen til Normandie. I en liten landsby som lå i operasjonsområdet til 332-skvadronen avduket hun en kobberplate som skal pryde en plass som bærer løytnant Hellands navn. Flyet til Johannes ble truffet da han gikk inn for landing, og han var kanskje den aller første allierte piloten som landet på fransk jord, forteller hun. «Høyde 112». Fra en liten høyde, omlag 25 kilometer fra landgangsstrendene, strekker gylne kornåkere og valmuer seg i alle retninger så langt øyet kan se. Her og der blir det monotone landskapet brutt av treklynger og små franske landsbyer. Det er nesten umulig å tenke seg at på de svakt skrånende jordene mistet tusenvis av soldater livet i kampene for å dominere terrenget rundt «høyde 112». For første gang deltok også kadetter fra krigsskolene i Fs veteranprosjekt. Philip Matlary fra Krigsskolen på Linderud hadde i likhet med de andre kadettene fått i oppgave å fortelle om enkelte av operasjonene under invasjonen i Nå står han og peker utover landskapet og forklarer om kampene for å erobre høyden. Helt enestående. Jeg har lært mer om D-dagen på denne turen enn jeg visste da jeg deltok selv for 65 år siden, «DET SETTER TING I PERSPEKTIV Å VITE AT ENKELTE AV VETERANENE VAR PÅ VÅR ALDER DA DE MÅTTE UT I STRID» PHILIP MATLARY, KADETT sier Trygve Bendixen fra handelsflåten med et smil. Det har ikke vært noen kommunikasjonsproblemer til tross for den store aldersforskjellen, forteller Matlary. Det at alle har en militær bakgrunn gjør at samtalene veldig sjelden stopper opp. For oss kadetter er det verdifullt å kunne snakke med folk som har deltatt i slike operasjoner. Det setter ting i perspektiv å vite at enkelte av veteranene var på vår alder da de måtte ut i strid. Dessverre er det nok altfor få som kjenner denne historien i Norge, legger han til. Det som overrasket ham mest, var hvor oppegående veteranene er. En av de eldste på turen fortalte meg at han fortsatt jogger. Og han er godt over 90, forteller Matlary med et smil. I NORMANDIE: SVEIN ARSTAD sa@fofo.no 20 JULI/AUGUST 2009 F