gutteturbåt BÅTEN MIN «QVOS» Willing 31 Byggeår: 1977 Kjøpt ny i 1977 for kr Eier: Carl Terje Borge, Oslo og Kragerø

Transkript

1 BÅTEN MIN «QVOS» Med hele ni køyeplasser og mange enkeltkøyer er Willingen QVOS en ideell gutteturbåt. Men den er også en familievennlig turbåt i alle fall etter 1970-tallets krav. Willing 31 Byggeår: 1977 Kjøpt ny i 1977 for kr Eier: Carl Terje Borge, Oslo og Kragerø Familievennlig gutteturbåt TEKST & FOTO: Ulf Breistrand Med havet klukkende rundt hushjørnene er sjø og båtliv noe man får inn med morsmelken i Kragerø. Sammen med respekt for sjøen kan det vel hende at et visst fandenivoldsk, utfordrende mot preger folk her. Hvordan skal man ellers tolke navnet på Terje Borges Willing: Qvos arvet fra barken som familiens rederi og konfeksjonsfirma fikk bygd i På latin betyr navnet noe sånt som «Vindens bekjemper», ifølge Terje. Vi seilere snakker jo ellers om at vi spiller på lag med naturen, er venn med vinden, men rederen ville tydeligvis ha et ord med i laget. Og på en måte passer det Willingen, det er noe nesten aggressivt utfordrende over de fartsfylte linjene med det avsmalnende mørke feltet på overbygget, som kan minne litt om morske sammenknepne øyebryn i tegneserieform. REDERIET. Willing-eiere er tydeligvis stolte av båten sin. Da jeg hadde avtalt å seile med Terje i Kragerø, dukket det opp hele tre Willinger. Det var ingen misforståelse, de ville bare gjerne være med på bildet! Dagen etter kom det enda en, som hadde tatt feil av dagen, fikk jeg høre. Men ingen av eierne har hatt båten så lenge som Terje, som har seilt sin siden den var ny i 1977, to år etter at modellen ble lansert i Seilas mangeårige redaktør, Henrich Nissen-Lie, kommenterte i sin test i 1976 at den nye norske kvalitetsbåten ikke akkurat var billig, over kroner måtte man regne med for en fullt utstyrt båt. Noe de fleste nok måtte nøye seg med å drømme om, mente han. De fingernemme kunne få båten som byggesett fra kroner - men siden alle ikke er like fingernemme, fins det en del Willinger med litt hjemmelagd preg der ute, som kan ha gitt den et noe dårlig rykte, mener Terje, som selv har en verftsinnredet båt. 20 år gammel i 1977 var nok Terje også blant «de som måtte nøye seg med å drømme», om det ikke hadde vært for farens initiativ til spleiselag. Terje og broren hadde allerede hver sin Flipper og Laser og selvbygde motorkogger på 22 fot, som ved salg innbrakte anstendige bidrag fra brødrene til «rederiet», som måtte ut med hele kroner. (Terje har fortsatt originalkvitteringen om bord) før den nye Willingen var utstyrt som de ville. Den gangen fantes det bare én større seilbåt i Kragerø, også en Linge-konstruksjon, en 64 SEILmagasinet 2012/7

2 Gambling på 34 fot, så nybåten vakte oppsikt. MANGE OM BEINET. Konstruktøren Jan Herman Linge hadde planlagt Willing lenge, lenge før båtprodusentene så at utviklingen gikk mot et stort marked for cruisingbåter over 30 fot, bemerket Nissen-Lie den gangen. Linge selv tenkte seg egentlig en mindre båt, men ble overbevist av verftet som ønsket å tilby en skikkelig familie-turbåt med plass til alt som det ble uttrykt. Linge justerte da visjonen sin til en «... havseiler hvor familien skulle få et hjem de kunne bo i på sjøen». Intet mindre. Da Willingen endelig kom på markededet i 1975, var det tydelig at verftet hadde tenkt riktig, det fantes allerede et tjuetall båter i denne størrelsen som konkurrerte om kundene. PLASS TIL NI. Med såpass mye å velge blant, hvorfor akkurat Willing? Riktignok er familien av seilskuteslekt, men noen egentlig turbåt hadde de ikke holdt seg med før. Regatta hadde de imidlertid litt erfaring med, så båten de søkte måtte være egnet både til familietur og regatta. De så også på litt større båter som Kings Cruiser 33 og nevnte Gambling 34. Men de lette ikke så lenge, for det var klart at Linge, som var vel kjent, hadde truffet blink med Willingen. Med sine 31 fot var den utrolig nok rommeligere enn både Kings Cruiser n og Gamblingen. Sjøkøyer for havseilas var et viktig kriterium. Likeså plass til å sove for hele familien på fem uten å måtte re opp i salongen. I Willingen burde ikke det være noe problem, sa reklamen, den hadde Dyp og trygg: Terje Borge fremhever at Willingen har en dyp og trygg cockpit, noe han fikk et perspektiv på under en kulingseilas til Skagen SEILmagasinet 2012/7 65

3 originalt: Innredningen i QVOS er original i oljet teak. Med ventiler i skrogsiden, men ikke i overbygget blir det dunkelt under dekk. Bare i salongen er det køyeplass til fem personer! til og med køyer til flere gjester, og om man for en kortere periode aksepterte å sove i salongen, kunne hele ni personer sove om bord. Og som om ikke det var nok, så skulle det være mulig å bespise alle ni rundt salongbordet. I en båt som tross alt ikke er bredere enn 3,14 m. DUNKELT UNDER DEKK. Jeg har aldri vært om bord i en Willing før, men jeg kjenner jo til båttypen. Da jeg først leste om den for mange år siden, hadde jeg selv en annen 31-foter av samme årgang, en B-31, en vakker, men meningsløst smal og trang båt, konstruert etter rigide måleregler. Skulle heller kjøpt en Willing, tenkte jeg da. Så det er alltid denne voluminøse innredningen som først dukker opp når jeg tenker på Willing. En innredning Linge sa han rent ut var stolt av. Med ventiler bare i skutesiden og mye mørk teak i innredningen, er den ikke av de lyseste nedenunder i alle fall ikke en regntung dag som denne. Men koselig er det jo sikkert å kunne sitte i salongen og se ut. Og for den som på svai bekymrer seg for ankerfestet, er det praktisk med vindu i køya, påpekte Nissen-Lie. Med alle disse køyene er det ikke fritt for at jeg ventet meg et noe overmøblert uttrykk. Men straks jeg venner meg til dunkelheten, er det likevel rommeligheten som slår meg. Med dinett og plass til fire til babord og langskipsbenk til styrbord er det bare sjelden passasjen frem mot toalettet midtskips og forlugaren må hindres av en ekstra bordplate. For å få plass til det hele og ståhøyde er dørken senket så lavt som mulig, så de som sitter innerst ved dinetten, må finne seg i å hvile føttene mot den lett skrånende skutesiden her. Men det ser man jo ikke, så det visuelle inntrykket gir absolutt volumfølelse. Og gevinsten er ståhøyde langs midten av båten, selv for Terje på rundt 1,90 m, helt frem til toalettet. Alt treverket gir en lun atmosfære om bord, synes jeg, på linje med Nissen-Lie, som syntes salongen var trivelig, men i motsetning til den svenske båttesteren Curt Gelin, som slo fast at «trivselkänsla saknas om bord». Relativt røff og kantete er imidlertid innredningen, tross verftssnekring. Alle hjørner er enten vinklet eller potensielt ubehagelig skarpe, uten avrundete profiler. At teaken bare er oljet og ikke lakket, synes jeg er en smaksak det er i alle fall mye greiere å vedlikeholde. To utskårne teakfisker Terje lagde i sine unge dager, pryder skottet over døren frem til forskipet og bidrar til å sette et personlig preg på salongen, sammen med en liten kopi av et skutemaleri som viser den stolte bark Qvos for fulle seil. SITTEPLASS I BYSSA. De to brede stikk-køyene akterover dobler som sitteplass for kartbord og bysse. Sitteplass for byssa? Ja, veldig praktisk, sier Terje, og demonstrerer hvordan han kan sitte på stikk-køya og røre i grytene. Og det er klart, at man er mer stabil sittende enn stående i sjøgang. Det hele muliggjøres av det tverrskipsplasserte kokeapparatet, og da uten kardangoppheng noe som jo ikke er så gunstig. Men Terje synes det går greit, stort sett, og selv om Nissen-Lie var kritisk, erfarte han at det ikke var problem å holde mannskapet med varm mat i Tromøya rundt. Det er først ved stor krengning at man får problemer, skrev han. Byssa ser for øvrig nokså liten ut, men har det som trengs, og faktisk mer stuerom enn man først får inntrykk av. Men, som Nissen-Lie påpekte, man må være litt slangemenneske for å nå ned til alle avlukker og åpninger Forlugaren er som forlugarer flest, V-køye med ileggsplate. Og stor nok for to voksne. Toalettet, på tidstypisk vis midtskips, må vel sies å være denne båtens stebarn, trangt og mørkt uten vindu. Akkurat plass til doskåla, lite sjøvennlig tverrskips, og en liten vask til å trekke ut. Hvor solid båtene var bygd aner man ved den tilsynelatende unødig høye terskelen i døren frem til toalettet. Det er gjort for å styrke hovedskottets avstivningsfunksjon, skrev Gelin, og fremhevet båtens generelt kraftige konstruksjon med blant annet skott laminert på begge sider og nedbygd kjølsvin med hele fem solide bunnstokker. For Linge var et ordentlig kjølsvin grunnleggende, både for styrke ved grunnstøting, men også til oppsamling av bunnvann som ellers renner rundt på dørken på bidevind og som ypperlig lagringsrom for hermetikk og øl! Linge hadde lite sans for tidens regelregime som han mente førte til usunne forhold med lettbygde båter, med ubrukelig innredning og for spinkel rigg. Willingen, derimot, skulle bli både sterk og trygg, lovte han. Jeg kan ikke fri meg fra å kommentere at den ser litt sliten ut, den 35 år gamle båten. Spesielt teakgarneringen rundt ventilene bærer tydelig preg av 66 SEILmagasinet 2012/7

4 UMISKJENNELIG ELEGANSE THE NEW ÅR MED INNOVASJON I nesten førti år har det italienske verftet Cantiere del Pardo bygget seilbåter med en blanding av høy ytelse og umiskjennelig eleganse. Disse særegenheter har gjort Grand Soleil til et sant bilde av italiensk design. Se mer på Møt oss på Sjøen for alle på Kadettangen i Sandvika september. seil Lunde Båt AS Leangbukta 36, 1392 Vettre Telefon: Fax: E-post: info@lundebaat.no Lunde Båt Vest Grasholmringen Hundvåg Telefon: E-post: post@lundebaatvest.no

5 sitteplass: Man kan sitte og gjøre jobben i byssa. Trygt og godt, mener Terje Borge. TOALETT: Toalettrommet er båtens stebarn. Tre av samme slag: Flere Willingeiere hadde møtt frem for å få være med på bildet. En fjerde rakk ikke frem i tide. Bildet viser forskjellen på høy og lav rigg. barken Qvos: Willingen er oppkalt etter barken QVOS, som var en gammel familiestolthet. lekkasjer. De mørke dekorstripene utenpå skroget er også merket av tidens tann, brygger og svaberg. Terje tar ikke det ille opp, det har med båtens historie å gjøre, forteller han. De første årene i familie-«rederiet» ble den mye brukt, både på tur og i regatta. Men ettersom brødrene ble eldre og flyttet fra Kragerø og faren ble for gammel til å seile så mye, var det liksom ingen som helt tok ansvar for felleseiet eller ville investere i nyanskaffelser. Båten gikk inn i en forfallsperiode, som han sier. Selv om flere av testerne kaller den en kvalitetsbåt, er ikke alt like bra, mener han. For eksempel er gelcoaten flere steder slitt helt ned til glassfiberen. Men for en 10 år siden kjøpte Terje ut partsrederne og begynte på rehabiliteringen. Og fornuftig nok har han prioritert nødvendig utstyr fremfor det kosmetiske. Det første han gjorde var å skifte motor, deretter kom varme og varmtvann og diverse instrumenter, samt sikkerhetsutstyr etter å ha opplevde en fatal ulykke på vei til Skagen. VIKTIGHETEN AV DYP COCKPIT. Den nye motoren må være godt isolert og installert, den går i alle fall usedvanlig stille og pent der vi motrer ut fra havnen for en prøvetur. Med sildrende regn, nesten ingen vind eller bølger, er det lite utfordrende forhold for Linges sterke og trygge havseiler, så det ser ut til at jeg må basere mine inntrykk på Terjes og testernes fra den gang. I Kragerø har han en fantastisk skjærgård utenfor stuedøren, men vil han til Svenska västkusten eller Danmark, må han, i motsetning til oss som bor lenger inne i det gamle Viken (Oslofjorden) og kan følge kystene nedover på begge sider, utfordre et havstrekk hvis han ikke skal seile en lang omvei om ytre Oslofjord. Ytre Skagerrak kan by på utfordringer for en hvilken som helst seiler. Holger Drachmann-seilasen, oppkalt etter den danske maleren som ligger begravet ute på Grenen ved Skagen et navn måtte jo seilasen ha, forklarer Terje - er blitt en årlig tradisjon blant Kragerø-seilere fra helt tilbake på 1980-tallet. Det var egentlig noe de begynte med for å bli bedre seilere og navigatører i en tid uten gps, og fordi det føltes tryggere å seile i følge. Selv har han deltatt på de fleste og fått utallige anledninger til å sammenligne Willingen med andre båters oppførsel i sjøen, som den store, moderne 40-foteren som bød sitt stakkars mannskap et vilt og skramlende bølgeritt der Willingen skar pent gjennom bølgebergene. Barken Qvos, med det overmodige navnet, møtte sin skjebne en stormfull vinternatt på Nordsjøen i Men verken familiens Kragerøterne Qvos II det var tradisjon at Ternene skulle bære lokale seilskutenavn eller Willingen Qvos III har brakt annet enn hell og lykke til sitt mannskap. Terje har alltid følt seg trygg og aldri tvilt på båtens evne til å ta seg frem uansett forhold. Det kan nok ha sett vilt ut på avstand, som da de møtte en tysk destroyer midt i Skagerrak i 4-5 meters bølger da ingen andre gikk ut. Tyskerne syntes det så så ille ut at de sendte opp helikopteret. Terje og mannskapet viste tommel-opp for å forsikre om at alt var i orden, at de ikke var i noen nød. De kunne se helikoptermannskapet riste på hodet før de returnerte til moderskipet. En skremmende opplevelse under Skagen-seilasen for noen år siden har likevel fått ham til å utstyre båten med redningsflåte og oftere seile med flytedress med nødlys og sikringsline. Terje og mannskap hadde kommet vel frem til Skagen med Qvos III og akkurat gratulert hverandre med problemfri seilas, da de fikk melding om at en av de mer moderne båtene i seilasen, en First 27, hadde blitt slått rundt og to av mannskapet var savnet. Den ene av dem var eieren av en av de andre Willingene som møtte meg på brygga i Kragerø. Han var heldig og ble funnet i tide, den andre mistet livet. Da havaristen ble berget til land, gikk Terje om bord og opplevde hvorfor han føler seg så trygg i Willingen. Cockpiten på havaristen var så grunn at det føltes som å være i vannet, forteller han. Selv om det knapt er en krusning her vi sklir sakte frem i noen få sekundmeters vind, ser jeg godt hva han snakker om. Willingens cockpit er dyp med høye sarger, fint skrånede benker og god mulighet for spenntak mot benken i le på bidevind. Generelt ønsker man havet på utsiden av båten, men store cockpitstuerom, som mange moderne båter har og som leder rett inn til interiøret, kan utgjøre en stor risiko for havari. En dårlig skalket stueromsluke kan åpne for utrolig mengder vann innabords på kort tid. Ikke sånn i Willingen der cockpiten er tett mot interiøret. Det går utover stueplassen selvfølgelig, under benkene fins åpne hyller med plass til ikke så 68 SEILmagasinet 2012/7

6 Gi full gass - mot neste sesong Besøk oss på dagsem reklamestudio Høsten er tid for planlegging og bestilling av seil. God kapasitet på loftet gir deg den beste servicen og de laveste prisene. Enten du seiler regatta eller tur, vil nye seil kunne gi båten din et nytt løft. Start neste sesong allerede nå med et besøk hos oss. La oss sammen snakke om hvordan du seiler, og se på hvilke behov du har. Et lite møte, kan bli en investering - i en helt ny opplevelse. Dine beste seilopplevelser Oslo Stavanger Bergen Stockholm Malmø henning@granseil.no Tlf

7 mye mer enn vinsjhåndtak og tauverk, mens to mindre stuerom i aktertoften kan ta litt mer. Brodekket foran nedgangsluken utgjør også en sjøverdig hindring av vannets vei om bord. Helt akter er badetrappen, eller redningsleideren alt ettersom en integrert del av pushpiten, og som med en liten taustump på burde være lett å få tak i for en som ufrivillig har havnet i vannet. UNDERRIGGET, MEN Linge tok, som nevnt, ikke vesentlig hensyn til reglene og prioriterte å bygge et «hjem på sjøen» i et lettseilt og hurtig skrog, som også kunne tilfredstille havkappseilas. Nettopp kombinasjonen Terje og familien var ute etter. Men testerne var ikke enige i at Linge hadde fått det helt til. Til tross for karakteristikker som fint balansert, stiv og kursstabil, syntes Nissen-Lie den ikke var så spennende å seile som ventet, og Gelin opplevde seilegenskapene på grensen til å være trege. Begge testerne skyldte på den lave riggen. Gelin kommenterte at det fyldige forskipet trenger mer kraft gjennom sjøen, altså mer seil. Nissen-Lie syntes båten virket tung, uten å være det, og ville neppe valgt Willingen for kappseiling. Han valgte derfor å vurdere båten mer som cruiser, eller seilende sommerhytte, enn som regatta-båt og ga toppkarakter til turbåtegenskapene. I sin nytest i Båtnytt 20 år senere mot Mamba 31 og Granada 31 vurderte også Gelin båten mest som familiebåt, der den vant stort på rommelighet og gode seilegenskaper altså i betydningen trygge da. En god familiebåt, påpekte han, er en båt du kan stole på og som kan krysse mot dårlig vær noe Willingen gjør fordi den er ganske stiv. Men ellers mente han fortsatt at den trengte den høye riggen for å få tilstrekkelig fart i lette ferievinder. For Linge var den beskjedne riggen et viktig poeng. En bra familiebåt, etter hans mening, bør kunne bære full duk helt opp til m/sek før man må til å reve, sammenlignet med de overriggede IOR-regelbåtene som måtte reve alt ved 5-6 m/sek. Han anbefalte heller en større lettvindsgenua i lite vind. Presset fra markedet førte likevel til at det kom en ny versjon av båten med en meter høyere mast. Terje har den lave riggen og setter pris på nettopp å kunne seile lengre i økende vind uten å reve. Underrigget er hun bare i veldig svak vind, synes han. En 4. plass i Færder n i sin klasse på rundt 40 båter tyder på at han greide å få fart i båten tross lav rigg. Terjes vurdering og han har jo testet båten i noen år er at den absolutt seiler bra, er behagelig i sjøen og retningsstabil. Kjenner man båten kan den fint trimmes til å holde kursen med låst rorkult. Og det er ikke uvesentlig, mener han, dette å kjenne båten og vite hvor mye den tåler. Det tar gjerne noen år det. Under tøffe forhold har det jo hendt han har måttet ta over roret fra mindre erfarent mannskap. Dekket opplever han trygt med god sklisikring og vantene tilstrekkelig inn mot overbygget for god passasje. En virkelig gjennomtenkt finesse er hyttesidenes vinkel som ved krengning gjør dem til fine flater å ta seg frem på spesielt ettersom det ikke fins noen vinduer å skade. KONKURS. Nissen-Lie mente kvalitetsbåten Willing ga håp om at Norge endelig kunne henge med i markedet for gode turseilbåter. Men etter bare fire år gikk Sørlandet Sailing Yachts i Søgne konkurs etter å ha sendt ca. 150 Willinger ut på markedene i Norge, Sverige, Danmark og ikke minst Tyskland - som, ifølge Willingklubben, tok i mot omtrent halvparten av båtene! Terje likte imidlertid båten så godt at han sammen med en kamerat gjorde et seriøst forsøk på å ta over produksjonen. Dessverre fikk de ikke forhandlet frem 70 SEILmagasinet 2012/7

8 10 utgaver for kr 769,- (løssalgspris kr 89,-) lett å håndtere: Ingen sak å manøvrere og håndtere Willingen alene, mener Terje Borge. en avtale om rettighetene som var til å leve med, syntes Terje, og noen flere Willinger ble aldri produsert. GUtteturbåt. Terje seiler ikke lenger regatta med Qvos III. Han deltar fortsatt i Færder n, men som mannskap på andres båter. Å dra helt inn til Oslo og så tilbake til Kragerø tar for mye tid. Siden han bor fast i Oslo kunne han jo hatt båten der, men han synes Oslofjorden er kjedelig og overbefolket, og altfor lang når man skal på lengre turer. Nei, det er mye å vinne på bare et par, tre timers biltur for å komme direkte ut i skjærgårdsparadiset. Og etter en hard arbeidsuke i hovedstaden er ingenting som å komme ned til sitt «hjem på sjøen» og bare gi seg hen til den langsomme naturopplevelsen seiling er. Og han bruker båten mye mer nå som han eier den alene. Willingen var en utmerket familiebåt i sin tid, men med moderne krav til privatliv, så hender det at Terje vurderer nyere og litt rund i formene: Willing har et fyldig forskip og seilegenskapene er mer tilfredstillende for turseilere enn de er for regattaseilere. større båt med egen akterlugar. Men til gutteturer er innredningen fortsatt utmerket, synes han, med mengder av enkeltkøyer fremfor flere dobbeltkøyer. WILLING 31 Lengde over alt 9,50 m Lengde i vannlinjen 7,50 m Bredde 3,14 m Dypgående 1,60 m Vekt 3700 kg Kjølvekt 1400 kg Mastehøyde ca. 13,50/14,50 m Seilareal (100% fokk) 45,0 m 2 LYS-tall 1,08 Motor: Originalt Volvo Penta MD7A, 14 hk Motor i QVAS: Lombardini LDW hk Konstruktør: Jan Herman Linge Produsent: Sørlandet Sailing Yachts AS Prod.år: Antal produserte: ca x SEILglede i året Unn deg selv en liten fristund 10 ganger i året! Unn deg selv å kjenne på friheten og opplevelsene du har når du er ute på fjorden. Unn deg selv å lære litt mer om seiling. Unn deg selv å drømme om å dra på langtur. Unn deg selv å få lyst på ny båt eller nytt utstyr. Unn deg selv å få ta del i andres opplevelser og erfaringer. Unn deg selv en fristund i godstolen alene med SEILmagasinet. Eller unn en god venn av deg akkurat det samme gi et abonnement på SEILmagasinet til en som fortjener det eller en du vil glede. AbonnEmEntStILbUd finner du på ELLEr SEnd En EpoSt til abo@seilmagasinet.no SEILmagasinet 2012/7 71