Forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg

Transkript

1 1 av 5 Oslo, 10. oktober 2005 Strålevernrapport 2005:8 Forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg Høringsnotat fra Foreningen for el-overfølsomme Vi ser det som svært viktig at temaet høyspent og helse belyses på ny, denne gangen med fokus på forvaltningsstrategi. Eksponering for elektromagnetiske felt (EMF) har økt dramatisk de siste årene, og myndighetene har en stor utfordring når det gjelder å forvalte dette miljøfenomenet i skjæringspunktet mellom befolkningens samlede velferd og de direkte involverte økonomiske interesser på dette området. Foreningen for el-overfølsomme i Norge (FELO) ønsker med dette å komme med noen merknader til den foreliggende rapport og det grunnlag den kan gi for utforming og presisering av framtidig forvaltningsstrategi. Kunnskapsstatus, helse Vi registrerer at mandatet ikke direkte omfatter en utredning av kunnskapsstatus med hensyn til sammenhengen EMF og helse, men viser til en vurdering gjort av Strålevernet på oppdrag for Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i 2004, der konklusjonen var at Den nye kunnskapen gir foreløpig ikke grunnlag for å endre nåværende forvaltningsstrategi. Rapport 2005:8 inneholder likevel et eget avsnitt om kunnskapsstatus når det gjelder helseeffekter fra høyspentanlegg (kapitel 3). Dette gir en popularisert framstilling av forskningsstatus. Etter vårt syn gir ikke denne oppsummeringen god nok bakgrunnsinformasjon til brukere av denne rapporten. Karakteristikker av forskningsarbeider gjøres for lettvint, med henvisning til at studiene er inkonsistente, er vanskelige å tolke, har metodiske svakheter uten å gi innhold til disse karakteristikkene. Selv en popularisert framstilling av vitenskapelige arbeider må inneholde argumenter og konkret informasjon for å ha verdi. Dette er spesielt viktig i denne sammenhengen hvor informasjonsgapet er så stort og hvor det ofte refereres til at usikkerheten blant folk er så stor. De epidemiologiske studiene av sammenhengen mellom høyspent og helse, som det refereres til i rapportens kapitel 3, baserer seg på observasjoner av eksponering i bolig (bakgrunnsnivå) og krefthyppighet. Vi mener at vurderingen av disse arbeidene problematiserer for lite hvor god indikator den gjennomsnittlige bakgrunnsverdien for EMF i boligen er på eksponering av 1

2 2 av 5 personer. Bare når det gjelder ondartet føflekkreft nevnes det at ultrafiolett stråling er en potensiell forklaringsfaktor som ikke er tatt hensyn til. Det er en tilsvarende svakhet sett fra vårt synspunkt at det ikke påpekes hvor stor betydning eksponering for elektriske apparater i hjemmet kan ha for den samlede eksponeringen fra elektromagnetiske felt. Det er dessuten et problem at radiofrekvent eksponering heller ikke er tatt i betraktning, for eksempel har Olle Johansen ved Karolinska Insititutet m.fl nylig publisert en interessant studie av mulig sammenheng mellom FM-radio/TV nett i Sverige og økning i forekomsten av malignt melanom. Dette kan bringe inn skjevheter i en partiell studie av effekten av nettfrekvent felteksponering, for eksempel hvis hovedtyngden av de som er eksponert for høyspent (blokker, betong) er bedre skjermet for radiofrekvente felt enn gjennomsnittet i populasjonen. Eksponering fra andre kilder nevnes kort i avsnitt 5.2.1, men det gjøres ingen vurdering av hva dette kan ha å si for relevansen av å bruke beregnet gjennomsnittsverdi i bolig som indikator for eksponering av EMF i forskningssammenheng. Som nevnt i rapporten (5.2.1) kan elektriske apparater avgi felt som er flere størrelsesordener høyere enn det nivået (0.4 mikrotesla) - som sies å ha pekt seg ut som en terskelverdi for økt risiko for leukemi blant barn. Rapporten gjør en viktig påpekning av at det er ønskelig med en mer inngående kartlegging av personers eksponering for EMF, men er etter vår oppfatning ikke klar nok på hvor viktig dette er etter at vi har hatt noen tiår med drastisk økning i eksponering for alle typer EMF, særlig de radiofrekvente(mobil). Det nevnes kort (5.2.2) at antall adresser eksponert for verdier over 0.4 mikrotesla ville økt betydelig utover hva som er angitt i tabell 5-2 dersom berørte fra distribusjonsnettet hadde vært inkludert. Vi mener at rapporten skulle vært mer konkret og informativ på dette punkt og påpekt at det omtalte distribusjonsnettet går hjem til oss alle og at verdier på 0.4 mikrotesla lett kan forekomme i småhusbebyggelse, spesielt med gammel ledningsstandard (trefaset parallell). Det hadde vært nyttig å vite hvor stor dekning gammelt distribusjonsnett fortsatt har i boligområdene. Da ingen enkeltstudier kan bevise at eksponering for lavfrekvente EMF er helseskadelig, er det rimelig å forvente at også bakgrunnsinformasjon som presentert i kapitel 3 legger vekt på å belyse karakteren til de studier som bringes fram i lyset. Blant epidemiologiske studier vises det gjennomgående til studier av assosiasjon mellom kreft og bakgrunnsnivå i boligen. Blant studiene det refereres til er det imidlertid minst en som har gått lenger enn til å basere seg på 2

3 3 av 5 bakgrunnsnivå i bolig. Dette gjelder Li et al. 2002, som i rapporten feilaktig sies å se på sammenheng mellom magnetfelteksponering i boligsituasjonen og risiko for spontanabort. Denne studien bygger på måling av personeksponering ved at over 1000 kvinner i tidlig svangerskap ble utstyrt med en måler som registrerte eksponering for nettfrekvent EMF hvert 10. sekund i løpet av en dag. Denne studien kunne dermed for første gang analysere effekten av høye eksponeringsverdier, og ikke bare effekten av gjennomsnittseksponeringen. Selv om rammen for denne undersøkelsen også kan diskuteres, mener vi at den peker mot et annet presisjonsnivå i denne typen forskning - og at vi ennå har til gode å se hva dette kan bringe av kunnskap om EMF og helse. Vi ser det slik at Norge har et spesielt ansvar i å videreføre slik forskning, fordi vi har gode registre som gjør det mulig å korrigere for en rekke sosioøkonomiske bakgrunnsvariable. I kapitel 3.7 heter det at det "er ikke grunn til å forvente at noen ny alvorlig helseeffekt med høy risiko vil kunne påvises som følge av eksponering for nettfrekvente magnetfelt". Dette er et sterkt utsagn fra arbeidsgruppen, og vi stiller naturlig nok spørsmål ved om dette er en fornuftig og nødvendig uttalelse. Erfaringene med forskning rundt miljø og helse viser til en stadig akkumulasjon av kunnskap om negative helsevirkninger av kjemikalier og luftforurensning, men som dessverre kommer sent til erkjennelse og tiltaksstadiet. Dette er godt summert opp i EU miljødirektorats rapport "Late lessons from early warnings: The precautionary principle ". Disse erfaringene bør mane til forsiktighet når det gjelder å avblåse mulig fare ved eksponering for nettfrekvente felt. En av de konkluderende anbefalingene i denne studien er å lytte til legfolk når det gjelder rapportering om skadevirkninger. El-overfølsomme i Norge og andre land har nå i over 20 år varslet helsemyndigheter om at det er personer som blir syke av eksponering for nettfrekvent EMF. Kapitel 3.7 runder av temaet om kunnskapssituasjonen med at selv om enkelte spørsmål fortsatt er ubesvart, vurderes det i fagmiljøene at temaene er godt belyst og mange forskere finner det ikke tilstrekkelig faglig begrunnet å satse store midler på den forskningen nå. Denne konklusjonen står i sterk kontrast til hva fagmiljøet i Sverige nå gir uttrykk for, slik det fremgår av et debattinnlegg i Dagens Nyheter, 6 mai 2005, hvor generaldirektør Lars-Erik Holm ved Statens strålskyddsinstitut er en av forfatterne. Her etterlyses det en langsiktig satsning på et nasjonalt forskningsprogram på ioniserende og ikke- ioniserende stråling, og på opprettelsen av et tverrvitenskapelig kompetansesenter. Hensikten med dette innlegget var ifølge Holm i et senere intervju ikke å skaffe midler til SSI, men å skape rom for tverrvitenskapelig og uavhengig forskning. Vi ser med undring og bekymring på at 3

4 4 av 5 arbeidsgruppen i Rapport 2005:8 fra Strålevernet ikke ser noe spesielt behov for videre forskning på effekten av eksponering for nettfrekvente felt annet enn for å holde en viss beredskapsaktivitet. Hvis de studier som er omtalt i kapitel 3 har så mange svake sider som påpekt, virker det som om det fortsatt er tett med utfordringer for videre forskning på dette området. Den nevnte artikkelen peker også mot behov for en mer tverrfaglig organisering av forskning rundt EMF og helse. Et slikt trekk ser UK ut til å følge ved å innlemme National Radiation Protection Board i et helseforskningsnstitutt. Arbeidsgruppen har vurdert hensiktsmessigheten i den rollen Strålevernet har i Norge på dette området, og konkludert med at nåværende ordning er tilfredsstillende. Fra vårt ståsted virker det som om dette avviker fra den reorganisering som etterlyses eller innføres i enkelte naboland. Foreningen for el-overfølsomme i Norge representerer mennesker som får betydelige helseskader og plager ved eksponering for nivåer godt under 0.4 mikrotesla. Foreningen finner det urimelig at våre symptomer ikke blir inkludert i betraktningen om helsegrunnlaget for videre forvaltningsstrategi. Vi mener det er spesielt viktig å fokusere disse symptomene og deres assosiasjon til EMF fordi dette blant annet gjelder hodepine, migrene, fatigue/kronisk tretthet, muskel- og skjelettplager som er svært utbredt i befolkningen og kan være langt mer interessant i folkehelsesammenheng enn forhøyet risiko for økning i et relativt lavt antall krefttilfeller. Vi vil i den forbindelse henlede oppmerksomheten på at myndighetene i Storbritannia nå tar el-overfølsomhet på alvor og setter av større ressurser til forskning på dette temaet. Forvaltningsstrategi Når det gjelder anbefalinger for fremtidig forvaltningsstrategi ser vi det som et konkret og nyttig forslag at utbygger av nye boliger med felt over 0.4 mikrotesla får informasjonsplikt og at denne informasjonsplikten føre vider ved salg/utleie. Dette kan gi et signal til markedet og legge en demper på etterspørselen etter tomter nær høyspentfelt som kommuner til nå har regulert til boligområder uten videre hensyn til eksponering for EMF. Vi ser det imidlertid som uakseptabelt at man som utbygger av nye høyspentanlegg med tilsvarende felteksponering skal beholde retten til å øke eksponeringen i boliger uten å kompensere for dette. Informasjonsplikten ved salg av boligen vil da realisere et tap for disse boligeierne, mens utbyggerne av høyspentanlegget ikke berøres. Det strider direkte mot prinsippet om at forurenser skal betale, som legges til grunn for miljøpolitikk i Norge og mange andre land. 4

5 5 av 5 Forslaget innebærer en klar forskjellsbehandling av nettselskaper og privatpersoner. Da eloverfølsomme i mange tilfeller må flytte fra EMF belastede boliger, vil de bli ekstra utsatt for den ensidige overveltningen av kostnader på privatpersoner. Vi ser et behov for tiltak også når det gjelder næringsbygg. I Sverige ble det i sin tid ble gjort vedtak om at statlige bygg ikke skulle ha innebygde transformatorer. Dette satte en standard som også private næringsbygg fulgte opp for å holde muligheten åpen for salg/utleie til offentlig sektor. Dermed ble en viktig kilde til høye feltverdier i næringsbygg faset ut, uten spesielle forskrifter som ville ramme prosesser omgitt av høye felt som man ikke fant forskningsmessig dekning for å regulere. Flere av våre medlemmer har hatt sin arbeidsplass over/ved transformatorer og vi ser det som svært viktig å hindre slik unødvendig eksponering. Næringsbygg omfattes ikke av mandatet til denne arbeidsgruppen, men vi ser ingen grunn til at ikke arbeidsplasser også skal skjermes mot unødig eksponering. Vi noterer oss at anbefalinger og informasjon om mulige helseskader skal spille en hovedrolle i forvaltningsstrategien. Det åpnes for unntak bl.a. hvis det er knapphet på arealer i kommunen. Dette vil etter vårt syn åpne for et frislepp ved utbygging, siden arealer i sentrale områder hvor folk bor eller arbeider alltid er knappe. Hvis anbefaling som strategi skal bli effektiv, må slike vide muligheter til unntak tas ut av forvaltningspraksisen. Mandatet til arbeidsgruppen omfatter ikke tiltak overfor eksisterende boliger. Det er 12 barnehager med bakgrunnsverdi over 1 mikrotesla og 267 adresser med nivåer over 5 mikrotesla. Vi mener dette er uforsvarlig høye verdier og oppfordrer innstendig til en mer aktiv føre var-forvaltning som reduserer denne miljøbelastningen. Siden rapporten ikke omfatter noen bred vurdering av kunnskapsstatus, finner vi at tittelen er lite dekkende for hovedfokus i rapporten. Vi oppfordrer til at det blir gjort en ny forskningsgjennomgang som dekker et bredere sett av hypoteser om helsevirkninger, gjerne med internasjonale bidrag. For oss er det selvsagt viktig at våre helseskader ikke forsetter å bli ignorert verken i forskningssammenheng eller når det gjelder forvaltning av EMF som miljøproblem. 5