Sak 1: Hvilke titler skal de ulike ernæringsutdanningene kunne tilby til sine ferdigutdannede kandidater?

Transkript

1 Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet Referat fra møte i profesjonsrådet for ernæring Tid: kl Sted: P32-N , Andrea Arntzens Hus, HiOA Møtte: Svein Olav Kolset (leder, Universitetet i Oslo), Harald Carlsen (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet), Kari Almendingen (Høyskolen i Oslo og Akershus), Asgeir Brevik (Høyskolen i Oslo og Akershus), Hege Ulveland (Norges Helsehøyskole, Campus Kristiania), Ane C. Westerberg (Norges Helsehøyskole, Campus Kristiania), Elling Bere (Universitetet i Agder), Berit Falk Risvold (Universitetet i Bergen), Mette Helvik Morken (Universitetet i Bergen), Jacob Juel Christensen (Kliniske ernæringsfysiologers forening), Christine Henriksen (Universitetet i Oslo), Guri Skeie (Universitetet i Tromsø), Siri Halland Nesse (Norsk studentorganisasjon), Lisa Garnweidner-Holme (Norsk Forening for Ernæringsfysiologer), Michaela Getz (Norsk Ernæringsfaglig Forening), Cathrine Solheim Kolve (Norsk Ernæringsfaglig Forening), Marianne Molin (Bjørknes høyskole), Trine Næss Henriksen (Atlantis medisinske høyskole), Tor Rynning Torp (Universitets- og høgskolerådet) og Karen Oldervik Golmen (sekretær, Universitetet i Oslo). Møtet ble delt i to. Under behandlingen av sak 1 og 2 deltok observatører fra Bjørknes og Atlantis, Tor Rynning Torp fra UHR, representanter fra Norsk Ernæringsfaglig Forening (NEFF) og Kliniske Ernæringsfysiologers Forening (KEFF) i tillegg til de faste rådsmedlemmene. Sak 1: Hvilke titler skal de ulike ernæringsutdanningene kunne tilby til sine ferdigutdannede kandidater? Tor Rynning Torp orienterte om bakgrunnen for denne saken. KD ønsker endring i forskrift om grader og yrkesutdannelser og videre beskyttelse av tittelen ernæringsfysiolog. Dette er uansett en beskyttet tittel på en utdanning som ikke finnes lenger. I dag råder det både internt i sektoren og ute i samfunnet forvirring om titler, det store mangfoldet av utdanninger som tilbys og ikke minst hva kandidatene kan kalle seg etter de er ferdig med utdanningen. Spørsmål som må avklares er: Hva blir man etter et årsstudium? En bachelor? Bachelor fra ulike steder? En master? Hva er forskjellen på en klinisk utdannelse og de andre?

2 2 Det kom viktige innspill fra alle institusjonene og foreningene som deltok på møtet under denne saken. Under presenteres hovedtrekkene fra diskusjonen: Målet med dette møtet var å begynne diskusjonen, og rådet skal fremover bruke god tid, gå nøye gjennom problemstillingene og sørge for å legge opp til en grundig og ordentlig prosess. Det ble stilt spørsmål om hva rådet kan gjøre og hva slags myndighet det har. Svaret er at det er utdanningen som er rådets ansvar. Rådet er en del av interesseorganisasjonen UHR, og det vi kan gjøre er å diskutere oss fram til enighet eller redegjøre for forskjeller i standpunkter. Vi kan eventuelt videre informere utdanningsinstitusjonene og Kunnskapsdepartementet (KD) om våre synspunkter, men vi kan kun gi veiledende råd - vi har ikke juridisk beslutningsmyndighet. UHR kan ikke styre hva vi bør mene, men de kan komme med innspill tilbake til rådet i saker som har blitt behandlet her. Når frigis tittelen ernæringsfysiolog? KD har jobbet med endring i gradsforskriften i tre år nå, men UHR vet ikke nøyaktig når det skjer. Utdanningstitler vs. yrkestitler - dette er to ulike ting. Det er utdanningene profesjonsrådet har myndighet til å uttale oss om. Ernæringsfysiolog refererte opprinnelig til de med 3-årig utdannelse innen ernæring som kan jobbe helsefremmende og sykdomsforebyggende. En slik definisjon medfører at mange norske utdannelser kvalifiserer til å bruke tittelen ernæringsfysiolog, og dermed kunne gi kostholdsråd til friske mennesker. Spørsmålet er hva man vil kreve av en som bruker en tittel hvor fysiolog inngår. Helsepersonelloven, lov om alternativ behandling og markedsføringsloven kan også være aktuelle steder å legge inn begrensninger i bruken av ernæringsfysiolog om beskyttelsen av den oppheves i forskriften. Beskyttede titler finnes fordi det skal si noe konkret om kvalifikasjon og for at brukere ikke skal villedes. Yrkesbetegnelser som villeder er ulovlig. Foregår det diskusjoner om titler også i andre land, der vi utveksler til og fra? Det må nok fagmiljøene finne ut av selv. Kanskje bør rådet kartlegge dette? Hvilken ernæringsfaglig kompetanse sitter en med etter en femårig mastergrad som ikke er master i klinisk ernæring? Hvilke ernærings-mastergrader finnes i Norge i dag? Er de ensartede? Målet må være å tydeliggjøre den ulikheten i kompetanse man får fra de forskjellige utdanningene, særlig med hensyn til treårig bachelor i forhold til korte kurs. Det er kanskje enklest å beskrive hva en klinisk ernæringsfysiolog med autorisasjon kan etter femårig utdanning. Spørsmålet er om de med en generell treårig

3 3 ernæringsfaglig utdanning skal få en konkret tittel som er gjenkjennelig og forståelig ute i helsesektoren og på arbeidsmarkedet? Husk brukerperspektivet! De som jobber på klinikker og ute i feltet kunne melde om at verken pasienter/brukere og ansatte ellers i helsevesenet nødvendigvis vet forskjellen på en klinisk ernæringsfysiolog, en ernæringsfysiolog eller en ernæringsterapeut. Hvordan kan man best mulig synliggjøre hva de ulike kandidatene besitter av kunnskap og hva utdannelsen kvalifiserer til i yrkeslivet? Hva møter egentlig brukerne når de treffer noen med ernæringskompetanse? Er det også klart hva det innebærer å være klinisk ernæringsfysiolog, nå som det snart er tre ulike studiesteder med denne utdannelsen? Trenger vi retningslinjer for innholdet i disse tre utdanningene? Det var generell enighet om at man trenger felles krav til det faglige innholdet i de ulike studiene. Læringsutbyttebeskrivelser for de forskjellige utdanningene vil gi en klargjøring av hva man er kompetent til å arbeide med etter endt studium. Det er nok ikke vel kjent hva en klinisk ernæringsfysiolog kan. Dette må rådet ta med seg i sitt videre arbeid. Man må merke seg forskjellen på spesialisering og autorisasjon når det gjelder lovverket. Hadde ikke ernæringsfysiolog vært en innarbeidet tittel hadde vi godt kunne latt være å bruke denne betegnelsen, men slik er ikke virkeligheten nå tittelen ernæringsfysiolog brukes uansett ute i samfunnet. Enes man i rådet vil dette kunne legge et godt grunnlag for hvordan de ulike utdanningene kan presenteres utad, spesielt vis a vis mediene. Det som er veldig problematisk er at det nettopp er de som ikke tilbyr utdanning, men kurs, som bruker tittelen ernæringsfysiolog allerede, mens de som tilbyr hele utdanninger faktisk prøver å forholde seg til lovverket. Da kan kandidater herfra fort falle mellom to stoler og ikke kunne beskrive kvalifikasjonene sine skikkelig. Nasjonale deleksamener også et moment i denne diskusjonen. Skal man ha rammeplaner? Profesjonsrådet i psykologi lagde en minstenorm for hva som kan kreves for å kalle seg en norsk psykolog. Dette ligger nå til grunn også når utenlandske fagpersoner vurderes for autorisasjon. Dette er noe vårt profesjonsråd bør ta med seg i sitt videre arbeid. Det ble påpekt at media har stor innflytelse bruken av tittelen ernæringsfysiolog; de bruker dette om bloggere, PT-er med helgekurs osv. Rådet bør derfor vurdere å lage en mediestrategi om bruken av titler når saken er blitt ferdigbehandlet. Ernæringsfysiolog er en innarbeidet og beskrivende tittel for hva som er viktige deler av kunnskapen til kandidatene. Diskusjonen viser likevel behovet for mer detaljert kunnskap om de ulike utdannelsene. Den viktigste årsaken til at vi trenger

4 4 å rydde opp i tittelbruken på ernæringsfeltet er behovet for å kvalitetssikre hva slags kompetanse som tilbys i en behandlingssituasjon. Alle som deltok på møtet var enige i at hele utdanningsfeltet har et kollektivt ansvar for å få til dette. Forslag fra møtedeltakerne til det videre arbeidet: Konkret forslag fra Kari Almendingen (HiOA): Rådet bør se på muligheten for å legge tittelen ernæringsfysiolog på masternivå. Frykten er en todeling, med et A-lag på sykehusnivå av kliniske ernæringsfysiologer og et B-lag med bachelorutdanning som blir brukt i kommunehelsetjenesten. Konkret forslag fra Christine Henriksen (UiO): Rådet bør sette ned arbeidsgrupper for å se på: 1) Innholdet i klinisk ernæring 2) Innholdet i bachelor- og masterutdanningene som ikke er kliniske 3) Hva gjøres i utlandet? Viktig for å sikre utveksling. Rådet trenger mer data. Vi trenger særlig dokumentasjon på hvordan titler brukes av de korte utdanningene/kurstilbyderne. Alle ble bedt om å samle inn dokumentasjon om dette og sende det til sekretær eller leder/nestleder. Rådet skal jobbe videre med denne saken i møtene fremover. Leder og nestleder skal drøfte hvordan saken følges opp videre og kommer tilbake til rådet med mer informasjon og eventuelle konkrete bestillinger til medlemmene. Sak 2: Høring - forslag om endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning Høringen kan leses her: Punktet rådet drøftet var dette:

5 5 Kapittel 4. Spesielle opptakskrav 4-2. Spesielle opptakskrav til enkelte helse- og veterinærfag Alternativ 1 Det legges inn et nytt sjette punkt: Ernæringsstudier (bachelor) Matematikk R1 eller Matematikk (S1 + S2) og Fysikk 1 og Kjemi (1 + 2). Alternativ 2 Det gjøres følgende endring i andre punkt: Bioingeniørutdanning, Ernæringsutdanning og Reseptarutdanning Matematikk R1 eller Matematikk (S1 + S2) og Fysikk eller Biologi 1 eller Kjemi 1 De ulike alternativene ble diskutert og vurdert. Dette var hovedtrekkene i diskusjonen: HiOA og AMH støttet alternativ 2. AMH mente kjemi er viktigst, men var positive til realfagskrav generelt. De så også for seg et mulig alternativ 3, nemlig å legge seg på samme krav som tannpleierutdanningen + biologi. UiT, UiA, HCK, UiB og UiO støttet alternativ 1. UiO bruker i dag MEROD-kravene fordi de har fellesundervisning med profesjonsstudiet i medisin. Det har også UiT og UiB. Disse to må likevel søke spesielt om en endring av opptaksforskriften for å få bruke dette opptakskravet for sine program, siden dagens forskrift ikke åpner for det for annet enn i profesjonsstudier og 5-årige integrerte programmer. Dette vil si at det potensielt kan bli tre ulike punkt om opptakskrav for ernæringsstudium i samme paragraf; et om kravene for intergrerte mastergrader, et om kravene for et bachelor- og masterløp og et om kravene for andre bachelorutdanninger i ernæring. Det ble påpekt at ordlyden i de to forslagene er ulik; i det første alternativet står det «Ernæringsstudier (bachelor)», mens det i det andre står «Ernæringsutdanning». Det er viktig at det i forskriften står en benevnelse som inkluderer alle utdanningene.

6 6 Videre ble det understreket at opptakskravene må være slik at bachelorutdanning kan lede videre til masterutdanning og at det kan foregå utveksling både mellom de nasjonale utdanningene og også internasjonalt. Det fins veldig mange forskjellige utdanninger på dette feltet, så det kan diskuteres hvorvidt alle trenger samme krav. Hvis realfagskravene innføres på bachelorutdanningene vil de vel også kvalifisere til kliniske mastergrader? Skal dette ha tilbakevirkende kraft? Det er store forskjeller på de ulike typene ernæringsstudier. Humanernæring, samfunnsernæring og klinisk ernæring trenger nødvendigvis ikke de samme kravene til realfagskompetanse. Derfor konkluderte møtedeltakerne med at det blir vanskelig å enes om en felles høringsuttalelse til dette. Disse sendes heller enkeltvis fra institusjonene og foreningene. Saken må også sees i lys av debatten om titler; det henger sammen med hva slags ernæringsutdanninger vi skal tilby og hva slags opptakskrav man skal ha må nødvendigvis henge sammen med hva man skal utdanne til på andre siden. Profesjonsrådet er i en prosess nå hvor vi kartlegger hvilke kategorier av utdanninger vi har. Det gjør at det blir for tidlig å komme med en felles konklusjon om opptakskrav. Rådet sender derfor inn følgende høringstekst og viser ellers til høringssvarene fra deltakerne: Nasjonalt profesjonsråd for utdanning og forskning innen ernæring har behandlet KDs forslag om endringer i opptaksforskriften. Det er på det nåværende tidspunkt ikke mulig for rådet å avgi en felles uttalelse om opptakskravene til de ulike ernæringsstudiene. Dette skyldes bl.a. at studietilbudene har vokst frem uten noen videre form for koordinering. Opptakskrav er en tematikk som profesjonsrådet nå har tatt tak i og har en plan for å arbeide videre med. De fleste av utdanningsinstitusjonene som tilbyr utdanning innen ernæring vil avgi egne høringsuttalelser i saken. Sak 3: Planlegging av videre arbeid med sak 1 og 2 Rådet ble enige om at leder og nestleder får delegert myndighet til å legge opp løpet med hvordan disse sakene skal behandles videre. Sak 4: Karakterbruk på våre utdanninger - hva er praksis? Et sakspapir med innspill til denne saken fra en del av rådets medlemmer ble sendt ut på forhånd. I møtet fikk alle medlemmene orientert om karakterbruken på sine utdanninger.

7 7 Det er stort sett karakterer som brukes, med unntak av enkelte emner og praksisvurdering. Sistnevnte vurderes alltid bestått/ikke bestått. Kravet til bestått ligger som regel langt over en E, gjerne om lag på karakteren C. Siden medlemsinstitusjonene i rådet utdanner til et helsefag, der fagpersonen kanskje er den eneste med ernæringskompetanse i sin kommune, bør kravet være høyere enn en E for å kunne bestå. Det må sikres at kandidatene har nok kunnskap til at det er forsvarlig å la dem jobbe som helsepersonell. Man kan øke prosentandelen for hva som kreves som bestått (altså E), fra 40 % til 50 %. Klinisk ernæring ved UiO presenterte sitt forslag til ny karakterfordeling der toppkarakterene henger svært høyt. Studentrepresentanten påpekte at det vil gi studentene derfra en utfordring i konkurransen med andre i arbeidsmarkedet. Rådet bør også mene noe om nasjonale deleksamener og se på om det skal innføres i våre utdanninger. Denne saken settes opp på sakskartet til neste år. Sak 5: Orienteringer a) Orientering fra profesjonsrådets leder Svein Olav Kolset om siste møte i NFE-HS Svein orienterte fra møtet. Det er lange møter, men mange interessante temaer. Denne gangen ble det mye diskusjon om lav kompetanse i kommunehelsetjenesten. NOKUT presenterte hvilke strukturelle hindringer som ligger i veien for kvalitetsutvikling. De mente at læringsutbytte og arbeidslivsrelevans er viktig, men at man ikke skal bruke arbeidslivet som mal helt ukritisk det er viktig med samspill. Felles utdannelse for helse- og sosialutdanninger, mer praksis ute i kommunehelsetjenestene, lovfesting av praksis og skjerpede krav var andre temaer som ble diskutert. Stortingsmelding om kvalitet i utdanningen kommer i Nasjonale standarder trengs, det er lite av det på praksisfeltet nå, særlig i kommunene. Det kan være aktuelt med forskrift om praksis i kommunene. Andre muligheter er regionale kompetansesentra for å motvirke tendensen med lavt utdanningsnivå i kommunene. Det

8 8 kan også opprettes forskerskoler innenfor helseutdanninger. Refusjonsordninger må følges opp, slik at kommunene kan ta seg råd til å ansette fagfolk på ernæringsfeltet. b) Orientering fra Christine Henriksen om arbeidet med tidsskriftene Rådet sendte inn listen over tidsskrift til tidligere i høst og UHR tar dette med seg videre. Kriteriene skal fastlegges for hvilke råd som skal eie de ulike listene, men dette avhenger av hvem som publiserer der. Hvilke tidsskrift som skal eies av oss bestemmes av de som har dem på sine lister nå. Dette arbeidet skal være klart til neste år. c) Orientering fra UiT om deres nye ernæringsutdanning Guri orienterte. UiT fikk bevilgning over statsbudsjettet til både BA- og MA-program, selv om de egentlig bare søkte til førstnevnte. De kommer til å ha opptak til bachelorutdanningen allerede fra høsten De har fått 15 studieplasser per grad. Opptak til master skal først begynne når deres egne bachelorstudenter er klare til å søke seg videre. De vil ha faste stillinger fra begynnelsen av, men for å rekke å få inn noen til å undervise allerede til neste høst, må det tilsettes noen midlertidig. NTNU er også interesserte i å opprette et studietilbud i klinisk ernæring. d) Videre arbeid i profesjonsrådet Møter i profesjonsrådet skal avholdes senest 6 uker før møtene i Nasjonal fagstrategisk enhet for utdanning og forskning innen helse- og sosialfag (NFE-HS). Enheten skal i 2016 samles til møter april og november. Nytt møte i profesjonsrådet blir på Høyskolen Campus Kristiania tirsdag 1. mars kl