Vår ref: SMR Oslo 10. desember 2012
|
|
- Vegard Pedersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forskningsrådet Vår ref: SMR Oslo 10. desember 2012 Teknas innspill til Forskningsrådets utkast for videre IKT-satsing Tekna ønsker å benytte seg av invitasjonen til å komme med innspill på Forskningsrådets utkast til ny IKTsatsing av 22. november I arbeidet har vi blant annet innhentet innspill fra vårt interne IKT-panel. En hovedtilbakemelding er at analysedelen er svak på behovet for å stimulere til rekruttering og videreutvikling av IKT-kompetanse i de universitets- og høyskolemiljøene som har spesialistutdanninger av IKT-kandidater. Erfaringene er at det også er et stort behov for IKT-kompetanse i miljøer som skal anvende IKT, og at dette skaper et stort press på kompetansemiljøene om å delta med IT-støtte i mange prosjekter. Det er derfor viktig å poengtere at forskningsmidlene i IKT-satsingen skal brukes til å bygge opp disse fagmiljøene, og ikke til voksenopplæringsprosjekter i ulike brukermiljø. Grunnopplæring i IKT mener vi er et ansvar som den enkelte sektor, bransje eller virksomhet selv må ta ansvar for. Vi ønsker at de da skal benytte høyere utdanningsinstitusjoner til det. Universitets- og høyskolesektoren må i økende grad stimuleres til økt IKT-forskning for å styrke kjernekompetansen på IKT i Norge. Det er tydelig adressert i forslagene i kapittel 6, men gjenspeiles ikke godt nok i analysedelen. Det er viktig å integrere kunnskapstriangelet forskning, innovasjon, utdanning i alle dokumenter for å gi næring til denne tankemåten i hele utdannings- og forskningssystemet. Nedenfor kommer vi med noen konkrete forslag til tekst og presiseringer i dokumentet. Forslagene er merket i rød tekst, og vi har sidehenvisning til hvor avsnittene befinner seg: s.2: Kompleksitet og robusthet: Dette forskningstemaet handler om kompleksitet og robusthet i samhandlingen mellom menneske og maskiner, og i interaksjon mellom teknologi og samfunn. Data og tjenester overalt: Dette forskningstemaet handler om tilgjengelighet av data og tjenester overalt i samfunnet. Org.nr.: MVA
2 Et trygt informasjonssamfunn: Dette forskningstemaet handler om sikkerhet, sårbarhet, beredskap og personvern. IKT i grenseland: Dette forskningstemaet handler om det store potensialet i samspillet mellom IKT og andre teknologier, som for eksempel nanoteknologi og bioteknologi. Satsing på IKT-forskning må bidra til å sikre god kompetanseutvikling og rekruttering til miljøene ved universiteter og høyskoler som tilbyr forskerutdanninger i IKT. Et særtrekk ved IKT-feltet er den svært høye endringstakten. Vi anbefaler derfor at en framtidig forskningssatsing innenfor IKT må være fleksibel og kunne endre vektlegging av prioriteringer etter hvert som samfunnet og forskningsfeltet endrer seg. En stabil basiskompetanse i norsk IKT-forskning er en forutsetning for å få til slik endring. De fire forskningstemaene som er trukket fram må derfor komplementeres med en breddesatsing på IKT-forskning utenfor disse temaene. på s. 3 IKT er av natur i rask endring og bidrar til endringer, også uventede. Å forstå IKT som sådan, dens gjennomgripende natur og endringskraft vil være en forutsetning for en robust utvikling til det beste for det enkelte mennesket og samfunnet. God kompetanseutvikling og gode IKT-forskningsmiljøer er avgjørende for å kunne ha denne beredskapen i samfunnet. 2.2 Målsetting med kunnskapsgrunnlaget Forskningsrådet skal gjennom sin kommende IKT-satsing bidra til at Norge får et moderne, dynamisk og fleksibelt system for IKT-forskning som bidrar til mer IKT-forskning. Det skal være tilpasset en virkelighet preget av høy faglig dynamikk og økende grad av kompleksitet, og der avanserte IKT-baserte produkter og tjenester fører til økende etterspørsel etter state of art kunnskap og kompetanse. s Helse og velferd: Helse og velferdsutfordringene, med spesiell vekt på å muliggjøre målet om å frigjøre «flere varme hender» til pasientbehandling og kvalitetssikre behandling. (Relatert til Utvikling av velferdssamfunnet) s. 9: Disse seks områdene, kan ses på som en operasjonalisering av den gjeldende forskningsmeldingen, Klima for forskning innenfor IKT-feltet. IKT-forskningen må skje i et tverrfaglig samarbeid på hvert område. I tillegg er regjeringens innovasjonspolitikk, regjeringens digitaliseringsstrategi, evalueringene av IKT-fagene og Norges forskningsråd, samt debatten om samfunnssikkerhet tatt hensyn til. Samfunnsutfordringene på de seks områdene er med å danne rammene for å identifisere relevante IKT forskningsspørsmål som sammen med kunnskapsområdene kan føre frem til prioriterte IKT forskningstemaer. s. 10: Helse og velferd: Gjennom Samhandlingsreformen6, samspillsmeldinga7 og fra Hagen-utvalget8 har IKT blitt identifisert som kritisk for å skape bedre helse- og helsetjenester. Teknologi er virkemiddel som muliggjør Side 2 av 5
3 utviklingen av bedre tjenester og mer tilgjengelige tjenester. For å kunne imøtekomme fremtidens behov for helsetjenester, er det helt avgjørende at IKT brukes og utvikles for å bedre kvaliteten og effektivisere helse- og omsorgstjenestene innenfor. En utfordring er å implementere nye informasjonssystemer og ivareta personvern og datasikkerhet. IKT kan bidra til at menneskene kan leve friske, selvstendige liv lenger, og til å frigjøre ressurser til pasientbehandling. IKT har betydning på en rekke nivåer i helse- og omsorgsfeltet. Automatisering, kommunikasjon, sensorteknologi, tingenes internett og smarte omgivelser er noen stikkord for forskningsutfordringene. Sensorteknologi kan for eksempel gi stor nytte, men avhenger av kontinuerlig tilgang til individdata, normaldata, molekylærbiologiske data og sykdomsdokumentasjon. Normaldata er nødvendig for å kunne varsle om avvik fra normalsituasjonen. Aktuelle problemstillinger kan være: Offentlig forvaltning: Regjeringens digitaliseringsprogram «På nett med innbyggerne» skisserer prinsippene for hvordan digitalisering av offentlig sektor skal gjøres for å skape bedre tjenester til innbyggere og næringsliv, og for mer effektiv bruk av offentlige ressurser. Virkeliggjøringen av regjeringens ni strategiske valg for fremtidens digitale forvaltning er avhengig av framskritt innenfor flere forskningsområder. Det er også viktig å få ytterligere digitalisert den kommunale delen av offentlig forvaltning. Aktuelle problemstillinger kan være: s.11 Samfunnssikkerhet: og drikkevannsforsyning, nasjonal sikkerhet, lov og orden, finansiell trygghet m.v. Infrastrukturen som omfatter veinett, kraftnett, nett for telekommunikasjon og vann- og avløpsnett, er avhengige av gode IKTsystemer. Systemene er ofte sammenvevd og problemer, angrep og brudd på disse kan ha omfattende kaskadeeffekter. Data som samles inn inngår som del av Norges infrastruktur. Samtidig kan det være ulike aktører som eier, har tilsyn med og driver de ulike områdene av infrastrukturen. Det er viktig å ha oppmerksomhet på at disse datasamlingene sikres mot tap, misbruk og ødeleggelse. Aktuelle problemstillinger kan være: Kultur og læring: Den teknologiske utviklingen bryter barrierer, er grenseoverskridende og tilbyr nye muligheter for utdanning og forskning i kunnskapssamfunnet. For det første kan utdanning og forskning i en teknologisk tidsalder løsrives fra tid og sted. Du trenger ikke lenger være fysisk til stede på en skole eller et universitet for å bli utdannet eller inngå i forskerteam utdanningen eller miljøene kan komme til deg. Du kan også ta del i utdanningsaktiviteter når som helst gjennom livsløpet. For det andre gjør teknologien det enklere å kommunisere i nettverk. Big data og nettskyen er allerede i ferd med å endre forskningsinfrastrukturen internasjonalt. Fordi teknologien bryter opp den tradisjonelle én-til-mangerelasjonen som kjennetegner undervisning i auditorier og klasserom, åpner den for muligheten til å designe undervisning annerledes. Dette kan gi læringsopplevelser som mer ligner de vi deltar i utenfor institusjonene. For det tredje kjennetegnes bruk av digitale medier av deling og inklusjon. Dette er en digital kompetanse som hovedsakelig utvikles på fritiden, og utfordringen blir å integrere den i utdanningssektorens aktiviteter slik at elever og studenter kan oppleve mestring og motivasjon. IKT kan brukes til å skape læringsprosesser og økt interaksjon på tvers av geografi, språk og kultur. Læringsarenaer Side 3 av 5
4 både kan og bør ses i sammenheng med kulturelle arenaer. IKT-FoU vil ha en viktig rolle som tilrettelegger for nye løsninger når det gjelder nye uttrykks- og kommunikasjonsformer. Aktuelle problemstillinger kan være: s. 13: 4. Kommunikasjonsteknologi og infrastruktur: Kommunikasjonsteknologien er ryggraden i informasjonssamfunnet. Moderne IKT er basert på kommunikasjon mellom enheter som datamaskiner, sensorer, mobile og trådbundne terminaler. Konvergensen mellom faste og trådløse nett, telefoni- og datanett som skal samvirke i en kompleks infrastruktur skaper nye forskningsutfordringer. Et utdatert kommunikasjonssystem kan erstattes. Data som derimot er tapt eller som vi har mistet tolkningsforståelsen av, er tapt for alltid. Det er mange datasamlinger som utgjør en nasjonal datainfrastruktur: Brønnøysundregistrene, kartverkets databaser, veidatabasene, Nasjonalbiblioteket, pasientjournaler, helseregistre, værdata, Riksarkivet, nye og gamle postadresser. Forvaltningen av denne typen data og informasjon må sikre at de oppbevares uten tap av data, stilles til rådighet til dem som har rett til innsyn, forhindrer forfalskninger og sabotasje og sikrer at data tolkes slik at det beholder den mening de hadde da de ble registrert. Eksempler på forskningsområder og problemfelter er: Nettverks- og kommunikasjonsinfrastrukturer Tingenes Internett Plattform og arkitekturer Personvern og informasjonssikkerhet Robuste nettverk: sårbarhet i infrastrukturen s : En forsknings- og innovasjonssatsning må ta høyde og legge til rette for flere typer disruptive innovasjoner10 (en nyskapning som forstyrrer et eksisterende marked). Markedsrelaterte disruptive prosessene må støttes av fleksible, næringsrettete innovasjonsvirkemidler, mens strategiske forskningsvirkemidler er et egnet verktøy for å støtte realiseringen av innovasjon innenfor enkelte, potensielt disruptive nøkkelteknologier. Black Swan-disrupsjoner kan stimuleres gjennom frie, ikketematiske arenaer for både grunnforskning og innovasjonsaktiviteter. Det er et mål at forskningssystemet er beredt på at det oppstår disrupsjon at det skjer brudd der helt nye produkter, resultater eller tjenester oppstår som fullstendig omformer et felt (Figur 7). s. 18: Utdanning nedgang i kandidatproduksjon NTNU, UiA og UiO er de dominerende aktører når det gjelder kandidatproduksjon på bachelor- og masternivå og står for nærmere 75 % av kandidatproduksjonen på IKT-området ved universitetene.. Norge står for mindre enn 1 % av verdens forskning innen IKT. Utdanningene må derfor kunne utnytte og formidle så mye som mulig av verdens totale forskning. Et viktig argument for å ivareta og utvikle breddeforskningen ved universitetene er at det gir IKT-lærekreftene innpass i internasjonale fagmiljø. Det har vært en kraftig reduksjon i antallet uteksaminerte kandidater på bachelor- og masternivå innenfor IKT-fag med tilnærmelsesvis en halvering av antallet utdannede kandidater i perioden De siste tallene fra samordnet opptak til studier ved universiteter og høgskoler i Norge (april 2012) gir grunn til en viss optimisme. Her er det en klar økning (20 %) i antall kandidater som har søkt opptak til studier innenfor Side 4 av 5
5 teknologiske fag i forhold til året før. IKT-satsingen kan stimulere til økt kandidatproduksjon som er av stor betydning for å nå målsettingene. s. 22: I Figur 10 nedenfor er innsatsen brutt ned på en del av de viktigste aktivitetene. Den viser at det spesielt er det Store programmet VERDIKT og innovasjonsprogrammet BIA som bidrar. I tillegg bevilges det en betydelig støtte til IKT gjennom institusjonelle tiltak som SFF, SFI og basisbevilgninger til de tekniskindustrielle instituttene og til SIMULA. Det er grunn til å merke seg at SFF/SFI i 2011 er nesten like stor som BIA. Midlene i de store programmene har hatt sterkt fokus på anvendelsen av IKT. Utfordringen i den nye IKT-satsingen er å balansere dette på en måte sikrer god kompetanseutvikling av IKT-kompetansen i universitets- og høyskolemiljøene og god kandidatproduksjon. Ellers har investeringer i grunnforskningsprosjekter via FRI ARENA (FRIPRO) hatt en relativt stor prosentvis vekst fra 2009 til Kommentarer til avsnittet som begynner med Manglende koordinering på utdanningssiden hindrer mobilitet () s. 31: Påstanden om at Fagevalueringen av IKT-forskningen påpeker flere svakheter i de norske høyere utdanningsinstitusjonene kan diskuteres. Evalueringen var av forskningen ved institusjonene, ikke den helhetlige virksomheten: Utdanning, forskning og formidling. I den sammenheng vil et ensidig forskningsperspektiv nedvurdere viktigheten og verdien av kandidatproduksjon og utdanning for Norges fremtidige IKT-kompetanse. De vitenskapelige ansatte har andre roller enn bare å forske, og i lys av at Norges bidrag til verdens samlede forskning er marginal, blir det viktig at de vitenskapelig ansatte har en bred nok kompetanse til også å bruke annen forskning i sin undervisning. Vi foreslår at avsnittet fjernes, og at verdien av kandidatproduksjon løftes inn som et motargument i det påfølgende avsnittet, eller at avsnittet modifiseres sterkt. Vi vil takke for anledningen til å komme med synspunkter og innspill i denne prosessen. Det er en viktig satsing, og vi håper vårt bidrag har vært til nytte. Med vennlig hilsen Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Ivar Horneland Kristensen generalsekretær Side 5 av 5
IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014
IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 Nasjonal strategi for IKT-FoU (2013-2022) IKT-forskning og utvikling Styrke den grunnleggende forskningen med vektlegging
DetaljerNy organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen
Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for
DetaljerStore programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari
Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning
DetaljerRealfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)
Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
DetaljerPolitisk dokument Digitalisering av høyere utdanning
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
DetaljerStrategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer
Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier
DetaljerIT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014
IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell
DetaljerDigitaliseringsstrategi
Sentral stab og støtte Kommunestyrets vedtak Digitaliseringsstrategi 2018-2020 Innhold Vår digitale visjon... 2 Innledning... 3 Digital tjenesteproduksjon... 4 Fem målområder... 5 1. Brukeren i sentrum...
Detaljer1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller
DetaljerMål og målgrupper for ny UiO-web
Mål og målgrupper for ny UiO-web UiOs virksomhetsidé fra kommunikasjonsplattformen Universitetet i Oslo skal være et vitenskapelig kraftsenter på høyt internasjonalt nivå, som gjennom utvikling og deling
DetaljerUNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN
UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig
DetaljerDigitalisering former samfunnet
Digitalisering former samfunnet Digitaliseringsstrategi for Universitetet i Bergen Vedtatt av universitetsstyret 20.oktober 2016 1 Innledning Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype
DetaljerHøring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler
Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser
DetaljerDet samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi
Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016 2022 Struktur strategi VISJON SCENARIO Forskning Utdanning Forskerutdanning Kommunikasjon og formidling Organisasjon og arbeidsplass Forskning
DetaljerHøringsuttalelse Meld.St.7 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Meld.St.7 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-2024 Tydeligere kobling mellom
DetaljerUiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest
UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet
DetaljerDigitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO
Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis? (Rettslige spørsmål blir i liten grad berørt) Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk/ Senter for rettsinformatikk, UIO http://www.afin.uio.no/
DetaljerDigitaliseringsstrategi utfordringer og muligheter for kommunal sektor
Digitaliseringsstrategi 2017-2020 utfordringer og muligheter for kommunal sektor Digitaliseringen i offentlig sektor - forenkle, forbedre, fornye Målet med IKT-politikken er å påvirke utviklingen innen
DetaljerVELKOMMEN TIL FREDAG MORGEN HOS DND
VELKOMMEN TIL FREDAG MORGEN HOS DND De neste to timene Velkommen Om Den norske dataforening og Fredag morgen hos DND Innlegg Diskusjon Den norske dataforening Den norske dataforening Den norske dataforening
DetaljerKjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT)
Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT) Mål VERDIKT skal bidra til at IKT-forskning gjør Norge til et foregangsland i utvikling og anvendelse av teknologi og kunnskap for IKT-basert innovasjon
DetaljerFORSKNINGS INFRASTRUKTUR
FORSKNINGS INFRASTRUKTUR HANDLINGSPLAN 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR FORSKNINGSINFRASTRUKTUR 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 FORSKNINGS- INFRASTRUKTUR Universitetet i Bergens
DetaljerStrategi Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet!
Strategi 2020 Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet! 1 Universitetsbiblioteket Strategi 2010-2020 Visjon Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet!
DetaljerTeknas politikkdokument om helse VEDTATT AV TEKNAS HOVEDSTYRE Tekna Teknisk naturvitenskapelig forening
Teknas politikkdokument om helse VEDTATT AV TEKNAS HOVEDSTYRE 23.03.2017 Tekna Teknisk naturvitenskapelig forening Politikkdokument om helse Tekna mener at: Norge skal ha en offentlig finansiert helsetjeneste,
DetaljerDigitalisering i Oppegård kommune
Digitalisering i Oppegård kommune Lars Henrik Bøhler, rådmann Oppegård kommune Digitalisering Digitalisering er ikke et IT-prosjekt Flytte fokus fra teknologi til prosess og samspill med innbyggerne Omlegging
DetaljerHvorfor søke eksterne midler?
Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale
DetaljerDifi. Digitalisering av offentlig sektor. Offentlig sektor er ikke en enhet
Difi Digitalisering av offentlig sektor Utfordringer for samhandling FINF 4001 høst 2016 endre.grotnes@difi.no (Difi) er regjeringens fagorgan for ledelse, forvaltningsutvikling, offentlige anskaffelser
DetaljerDigitalisering av offentlig sektor
Digitalisering av offentlig sektor Utfordringer for samhandling FINF 4001 høst 2016 endre.grotnes@difi.no Difi (Difi) er regjeringens fagorgan for ledelse, forvaltningsutvikling, offentlige anskaffelser
DetaljerKunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.
STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling
DetaljerHelse for en bedre verden. Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU
Helse for en bedre verden Strategi 2011-2020 for Det medisinske fakultet, NTNU SAMFUNNSOPPDRAG Det medisinske fakultet skal utdanne gode helsearbeidere som kan møte utfordringene i framtidens helsetjeneste,
DetaljerKommentar til politikken og fornyingstiltakene. Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo
Kommentar til politikken og fornyingstiltakene Jon Oluf Brodersen CIO Nokas Medlem av Dataforenings IT politiske råd Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo Sammendrag av programmet AMBISJON MÅL
DetaljerHøring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge
DetaljerStrategisk plan
UiO:Kjemisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Strategisk plan 2010-2016 Etter diskusjoner i styret og i strategisk ledergruppe, er det blitt bestemt at vi skal ha en kort overordnet
DetaljerProgram for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan
Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr Samhandlingsreformen
Vedlegg 8A Hva er Felles grunnmur Formålet med Felles grunnmur for digitale tjenester er å legge til rette for enkel og sikker samhandling på tvers av virksomheter og forvaltningsnivå. Sammenfallende behov
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN
UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 71/19 29.08.2019 Dato: 23.08.2019 Arkivsaksnr: 2019/4945 Innspill til høringsuttalelse - stortingsmelding om arbeidsrelevans Henvisning
DetaljerTiltaksplan digitalisering 2019
Tiltaksplan digitalisering 2019 Kommunene i Kongsbergregionen etablerte våren 2015 en felles strategi for sitt digitaliseringssamarbeid for perioden 2015 2018. SuksIT som er kommunenes felles digitaliseringsorgan
DetaljerHolbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill
DetaljerAvdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan
Avdeling for helse- og sosialfag Strategisk plan 2013-2016 Vedtatt i avdelingsstyret 16.01.2013 INNHOLD Innledning... 3 Høgskolen i Østfolds verdigrunnlag... 3 Studiested Fredrikstads visjon... 3 1 Utdanning...
DetaljerStatus arbeid med IKTstrategi. Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen
Status arbeid med IKTstrategi for UH-sektoren Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen Stortingsmelding 18 (2014-15) etablerere en arbeidsgruppe som skal utarbeide en helhetlig strategi og forslag til
DetaljerVeien videre for IKT-satsing i Forskningsrådet
Veien videre for IKT-satsing i Forskningsrådet Innhold 1 Sammendrag... 2 2 Bakgrunn og målsetting... 3 2.1 Bakgrunn... 3 2.2 Målsetting med kunnskapsgrunnlaget... 3 2.3 Organisering av arbeidet interne
DetaljerKunnskapsdepartementet. Høringssvar - forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling
Kunnskapsdepartementet Deres ref.: 15/5197- Vår ref.: SMR 2. februar 2016 Høringssvar - forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Det vises til høring om endringer i forskrift om kvalitetssikring
DetaljerForskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013
Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013 Kunnskapstriangelet Utdanning - kompetanse Forskning Innovasjon praksis Mål for FoU
DetaljerDigitale grep for norsk verdiskaping Samlede anbefalinger DIGITAL21
Digitale grep for norsk verdiskaping Samlede anbefalinger DIGITAL21 RIFs Høstkonferanse Sentralen, Oslo, 23. oktober 2018 Morten Dalsmo Konserndirektør SINTEF Digital Leder for Digital21-styringsgruppen
DetaljerUniversitetsbiblioteket i Bergens strategi
Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet
DetaljerStrategi 2024 Høringsutkast
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 1. Visjon... 3 2. Verdier... 4 3. Formål og profil... 5 4. Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 5. Dimensjon 2 - Tverrfaglig
DetaljerUtdannings- og forskningskomiteen. Budsjetthøringen statsbudsjett 2018
Utdannings- og forskningskomiteen Budsjetthøringen statsbudsjett 2018 Avansert IKT-kompetanse og IT-sikkerhetskompetanse Det er et stort gap mellom nasjonens samlede avanserte IKT-kompetanse og det behov
DetaljerNy langsiktig strategi for Altinn
Ny langsiktig strategi for Altinn Brønnøysundregistrenes forslag Avdelingsdirektør Cat Holten, Brønnøysundregistrene HVA er Altinn og for HVEM? Utfordringer for offentlig digitalisering Strategiske satsingsområder
DetaljerForskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012
Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor, hvordan og hvor mye
DetaljerStrategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU
Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved
DetaljerKommunikasjonsplattform
Kommunikasjonsplattform for Norges forskningsråd kortversjon Norges forskningsråd Stensberggata 26 Pb. 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Telefon 22 03 70 00 Telefaks 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no
DetaljerSamfunnets utfordringer setteer forskningens agenda. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Konferanse om kunnskapsgrunnlaget Oslo 1.
Samfunnets utfordringer setteer forskningens agenda Arvid Hallén, Norges forskningsråd Konferanse om kunnskapsgrunnlaget Oslo 1. mars 2016 Er det legitimt for samfunnet å etterspørre kunnskap? G. O. Sars
DetaljerSTRATEGI FOR NIFU 2015-2019
STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.
DetaljerDigitalisering og moderne kommunikasjonsteknologi endrer verktøyene og påvirker metodene.
Strategi for digitalisering ved Nord universitet Dette dokumentet beskriver en strategi for digitalisering som skal bidra med å realisere målene i strategi 2020 for Nord universitet. Det er også et mål
DetaljerBiomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge?
Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Div.dir. Anne Kjersti Fahlvik store satsinger Biomedisinske sensorer; Biomedisinsk diagnostikk Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Strategisk relevant
DetaljerUtviklingsprosjekter med forskningsstøtte Finansieringsmuligheter for offentlig sektor
Utviklingsprosjekter med forskningsstøtte Finansieringsmuligheter for offentlig sektor Nettverkssamling for «Prosjektnettverket for kommuner i Finnmark» Kirkenes og Alta, 5. og 12. september 2018 Mikal
DetaljerKunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning
Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler
DetaljerVi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning
Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi
Detaljer2. MÅL, STRATEGISKE OMRÅDER OG STYRINGSINFORMASJON FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. 2.1 Sektorpolitiske prioriteringer fra Samferdselsdepartementet
Norges Forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 15/1083-05.01.2016 Tildeling av midler til Norges Forskningsråd 2016 1. INNLEDNING Samferdselsdepartementet viser til Prop. 1 S (2015-2016),
DetaljerNår en statisk forvaltningskultur møter en dynamisk teknologiutvikling. Arild Haraldsen Partnerforum
Når en statisk forvaltningskultur møter en dynamisk teknologiutvikling Arild Haraldsen Partnerforum 22.1 2018 Hvordan tilpasser forvaltningen seg endringer i omgivelsene? Teknologisk utvikling? Sosiale
DetaljerDigitaliseringsstrategi for UiT Norges arktiske universitet
Digitaliseringsstrategi for UiT Norges arktiske universitet Innledning Dette dokumentet beskriver en strategi for digitalisering som ett av flere virkemidler for å realisere målene i Drivkraft i Nord,
DetaljerUniversitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest)
Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) Rektor Sigmund Grønmo UHRs representantskapsmøte Harstad 28. mai 2008 Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) UH-nett Vest
Detaljerecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling
Idé, design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Grafisk design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Produksjon: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Tapir Uttrykk Nasjonalt
DetaljerEt skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten
Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Paul Chaffey, Abelia Hva er et partiprogram? 50 til 120 sider tekst Partimessig gruppearbeid
DetaljerStrategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis
Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerHiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF
HiOA - søknad om akkreditering som universitet i 2016 HiOA Tredje største utdanningsinstitusjon 17 500 studenter og 1 900 ansatte > 50 bachelorstudier > 30 masterstudier Seks doktorgradsprogrammer Førstelektorprogram
DetaljerForskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015
Forskningsrådet og akademisk frihet Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015 Forskningsrådet i det forskningspolitiske systemet 15 departementer UD KLD ASD OED
DetaljerDIGITALISERING FORMER SAMFUNNET
DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN 3 INNLEDNING Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype Universitetet i Bergens (UiB)
DetaljerDAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR
DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING
DetaljerHøring om forslag til nye tema i VERDIKT
Divisjon for store satsinger Høring om forslag til nye tema i VERDIKT VERDIKT Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT, 2005 2015 Versjon 1.0 2.6. Prosess for utarbeiding av nye tema i VERDIKT Dato Hva Deltakere
DetaljerDIGITALISERING FORMER SAMFUNNET
DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN INNLEDNING 3 UiB I ET DIGITALISERT SAMFUNN 4 OVERORDNEDE MÅL FOR DIGITALISERING VED UiB 6 FEM STRATEGIER FOR DIGITALISERING
DetaljerInnovasjon i offentlig sektor muligheter i Finnmark?
Innovasjon i offentlig sektor muligheter i Finnmark? Finnmarksdagan, Kirkenes 9. februar 2018 Jan S. Dølør, Norges forskningsråd, regionansvarlig Finnmark INNOVASJON Et møte mellom utfordringer og muligheter
DetaljerSpråkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011
Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Norges forskningsråd vitenskap energi, ressurser og miljø Adm.dir. Stab samfunn og helse
DetaljerVERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin
Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er
DetaljerFinansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet
Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative
DetaljerBetydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse
Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse Finn-Eirik Johansen, visedekan for forskning, Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo Etablering av forskningsinfrastruktur
DetaljerSTATSBUDSJETTET 2019 TILDELINGSBREV TIL NORGES FORSKNINGSRÅD
Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref. Vår ref. Dato 18/2588 24.01.2019 STATSBUDSJETTET 2019 TILDELINGSBREV TIL NORGES FORSKNINGSRÅD 1. INNLEDNING Justis- og beredskapsdepartementet
DetaljerForskningsmeldingen - innspill fra universitetene
1 Forskningsmeldingen - innspill fra universitetene Torbjørn Digernes Leder UHRs forskningsutvalg Rektor NTNU KDs innspillkonferanse 8. desember 2008 2 Sats på forskning som en investering i framtidig
DetaljerKunnskapsdepartementets tjenesteorgan
Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan En ny virksomhet basert på tre tidligere - hva blir nytt? Fra digitaliseringsstrategier til handling UiB IT-Forum 26.04.18 Frode Arntsen Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan
DetaljerCenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,
CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:
DetaljerEtter gjennomgang og diskusjon av høringsdokumentet ble det formulert et høringssvar (se vedlegg).
MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 07.12.2015 Formidlingsutvalget Møtedato 07.12.2015 Tidspunkt 1000-1200 Møtested 03005 Til stede: Fra adm.: Forfall: Hilde Ringlund, Ole Kristian Ruud, Are Sandbakken Flagstad
DetaljerInnspill til revidering av langtidsplan for forskning
Kunnskapsdepartementet Vår ref: BJ Oslo 15. september 2017 Innspill til revidering av langtidsplan for forskning Langtidsplanens intensjon er å gi stabile rammevilkår og forutsigbarhet over tid. Tekna
DetaljerUtfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012
Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012 Kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til
DetaljerDigitaliseringsstrategi 2014-2029
Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.
DetaljerDigitaliseringsstrategi
Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet. Digitale verktøy
DetaljerVisjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering
Høringssvar fra Fellesadministrasjonen: 06.04.16 Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Et ungt og innovativt universitet med et regionalt og globalt engasjement.
DetaljerDet samfunnsvitenskapelige fakultet. Utkast til strategi
Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016-2022 Visjon: kunnskap som former samfunnet Vi fremmer nyskapende og internasjonalt anerkjent forskning og utdanning som legger viktige premisser
DetaljerRammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017
Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017 NRLU rådsmøte 16.02.17 Lene Karin Wiberg Avdelingsdirektør Avdeling for barnehage og lærerutdanninger Virksomhetsmål
DetaljerDet medisinske fakultet Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU
Det medisinske fakultet Strategi 2011-2020 for Det medisinske fakultet, NTNU Helse for en bedre verden Samfunnsoppdrag: Det medisinske fakultet skal utdanne gode helsearbeidere som kan møte utfordringene
DetaljerStrategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.
Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,
DetaljerHvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd
Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskningsrådets hovedroller Strategisk rådgiver Hvor, hvordan og hvor mye skal det
DetaljerIKT STRATEGI NES - SKOLEN
IKT STRATEGI NES - SKOLEN Innhold Innledning... 3 Strategier rettet mot elevene... 4 Strategier rettet mot skoleledelse og lærere... 4 Strategier rettet mot økonomi og infrastruktur... 4 Strategier rettet
DetaljerHøgskolen i Telemark Utdanningsseksjonen
Høgskolen i Telemark Utdanningsseksjonen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref: 14/3274 1 Vår ref: 2014/959 Dato: 17.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge. Nye digitale læringsformer
DetaljerU N I V E R S I T E T E T I B E R G E N
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 98/17 28.09.2017 Dato: 15.09.2017 Arkivsaksnr: 2015/11293 Utviklingsavtale 2018 - Utkast Henvisning til bakgrunnsdokumenter
DetaljerStatlig IKT-politikk en oversikt. Endre Grøtnes Difi, avdeling for digital strategi og samordning
Statlig IKT-politikk en oversikt Endre Grøtnes Difi, avdeling for digital strategi og samordning 16.08.2018 Dagens tema Digital agenda Digitaliseringsrundskrivet Skate Difis tverrgående digitaliseringsstrategi
DetaljerSeminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne. 5.desember 2018
Seminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne 5.desember 2018 2 Langtidsplan 2019-2028 Humaniora og samfunnsvitenskap tydeligere inne i alle langsiktige prioriteringer Hum/sam også
DetaljerEt universitetsbibliotek for fremtiden
Et universitetsbibliotek for fremtiden Foto: UiO / Yngve Vogt 2 Et universitetsbibliotek for fremtiden Forord Et fremragende universitet krever et fremragende universitetsbibliotek. Universitetsbiblioteket
DetaljerForskningsmeldingen 2013
Rektor Ole Petter Ottersen Forskningsmeldingen 2013 Hva betyr den for forskningsadministrasjonen? Målbildet Democratization of knowledge and access Contestability of markets and funding Digital technologies
Detaljer