Utviklingsplan for Osedalen

Transkript

1 Utviklingsplan for Osedalen UTKAST Innhold: Bakgrunn Utviklingstrekk og prognoser Innspill og medvirkning Vurderinger Veien videre

2 Bakgrunn Sentrum i Froland er gjerne definert som Osedalen. Her er handel og servicefunksjoner, vei og parkeringsplasser, samt en del boliger samlet på et område på ca m2. Osedalen sentrum i Froland i dag Froland har de siste årene hatt en høy befolkningsvekst og det er stor interesse for å bygge og bo sentrumsnært, gjerne i leiligheter. Rema-bygget og Osedalstunet får til sammen over 40 leiligheter, og det har blitt meldt oppstart av regulering av et område på Langåsen påtenkt rundt 50 leiligheter, og det bygges like mange i Ovelandsheia nå. En del av utviklingen i sentrum har vært preget av tilfeldigheter og lite samlet planlegging. Resultatet er at det er utfordringer for trafikale forhold, og infrastrukturen er uryddig og den estetiske kvaliteten kunne vært en del bedre. Det er ønskelig å gjøre grep som vil få sentrum til å fungere bedre på de nevnte områdene. Kommunestyret har valgt et politisk utvalg som skal se på utvikling og utforming av sentrum, og utarbeide områderegulering av Langåsen. Hva er sentrum? Handel og næring, og andre servicefunksjoner er de mest åpenbare funksjoner i sentrum. Boliger med en viss tetthet også Man forventer at det i sentrum er mulighet for å dekke mange behov innenfor et begrenset område. I sentrum er det større krav til tetthet enn ellers pga at det skal være mulig å forflytte seg effektivt mellom tilbudene, helst til fots. Osedalen kan utvikle seg på mange måter og det fins ingen fasit. Osedalen har delvis utviklet seg i samme retning som industriområdet Stoa med store avstander og parkeringsområder. Det er lett å parkere og man bruker bil mellom butikkene. Infrastrukturen er rotete og individualistisk. Handelsmessig er dette noe som virker og derfor utvikler mange områder seg på samme måten. Men, noe kommunesentrum er det ikke. En annen utviklingsretning er småbyen, slik som Arendal sentrum. Her er mange sosiale kvaliteter, men handelen sliter. Infrastrukturen er mer ordnet og

3 kvartalsvis. Prinsipielt er det kanskje valget mellom store parkeringsarealer og liten grad av styring eller ikke, eller fins det en tredje mulighet? Hovedmålet med utviklingsplanen er å få til en positiv utvikling av sentrum for de som bor der, bruker det og har sine virksomheter der. Utviklingsplanen skal gi rammer og føringer for et sentrum med blanding av boliger, arbeidsplasser og servicetilbud til alle aldersgrupper, og legge til rette for god næringsutvikling. Utviklingsplanen skal også danne grunnlag for områderegulering av Langåsen. Asplan Viak ved Espen Evensen Reinsfjord har vært med i deler av prosessen og bl.a. utformet flere skisser som visualiserer en del av de ønsker og ideer som er fremkommet. Aase Hørsdal fra Rambøll har også bidratt i flere diskusjonsmøter. Planen er en temaplan og er ikke juridisk bindende. Utviklingstrekk og prognoser Det kan være interessant å se på dagens situasjon og hvordan utviklingen har vært. Det har skjedd en del i Osedalen de siste 30 årene, og det vil skje mye her også de neste 30 årene. Noen tall kan anskueliggjøre omfanget og si litt om hva man bør forberede seg på når det legges opp til fortsatt stor vekst. Dagens sentrum har en tetthet omtrent slik: Ca 0,9 boenhet pr m2 Ca to beboere pr m2 Ca 100 m2 nærings-/kontorareal pr m2 Ca 3,6 parkeringsplasser pr m2 Ca 87 m2 bebygd areal pr m2 Vei og parkering utgjør en stor andel av arealet i Osedalen, anslagsvis 35 %. Ellers er utviklingen slik for en del målbare temaer: Tema / År Antall boenheter ? Kvm boareal 800 m m m2? Antall beboere ? Antall virksomheter ? Antall ansatte ? Kvm næring og kontor m m m2? Antall offentlige p- plasser ? Rundt Osedalen ligger det innenfor kort avstand en 1-10 skole, idrettsanlegg, friområder, kulturlandskap og flere boligfelter. Før boligfeltet på Blakstadheia ble påbegynt i starten av tallet var det rundt 350 boenheter innenfor 4 km fra Osedalen, med ca 900 beboere. I dag er det økt til ca 1000 boenheter, med ca 2500 beboere. Også i resten av kommunen som helhet har det vært befolkningsøkning. Folketallet for hele kommunen var i 1983 ca 3.800, og i dag er det over

4 Andelen av kommunens befolkning som bodde nærmere enn 4 km fra Osedalen i 1983 var 23 %, og i dag er andelen økt til omtrent 50 % av kommunens innbyggere. Det er altså en tydelig sentraliseringstendens internt i kommunen. Utbyggingstakt og behov Om man trekker fra Fv 42 er dagens sentrum ca m2. Herav er det næring og kontor på anslagsvis m2. Fremtidig sentrumsutvikling bør basere seg på en tetthet som er minst dobbelt så stor som dagens. Med disse forutsetninger og prognosene i kapittelet tidligere vil behovet for sentrumsareal for handel og kontor være mellom m2 totalareal ( m2 lokaler, mest i første etasje) totalt i løpet av 30 år. Om man har bolig i 3 etasjer ovenpå vil dette vil dette gi ca m2 bolig, ca boenheter. Skissene nedenfor viser at potensielt areal (inklusiv fortettingsareal) er hele m2. Det betyr at om man ikke regner med en stor økning i vekstraten så er det nok av arealer til rådighet for lang tid fremover. Potensielle utbyggingsområder og fortetting, for bolig og næring. Totalareal ca m2.

5 Innspill og medvirkning Prosessen med utviklingsplan for Osedalen har hatt et spesielt fokus på medvirkning. Det har vært avholdt to åpne møter, det første med bare en håndfull fremmøtte, mens det andre hadde ca 80 deltakere. Det første møtet var lagt opp som informasjonsmøte, det andre var med gruppearbeid med formål å få frem ideer og innspill til sentrumsutvikling i Froland. Det ble benyttet ekstern foredragsholder, Michael Fuller-Gee fra Arendal kommune, og gruppene ble ledet av egne gruppeledere. Gruppelederne var kompetente folk fra Froland som ble spurt om å gjøre dette som privatpersoner. Fra arbeidsmøtet ble det laget et notat med ønsker og innspill presentert tematisk, dette kan sees i vedlegg. Styringsgruppa har sammen med flere sentrale personer i administrasjonen vært på besøk til tre kommuner for å lære og drøfte sentrumsutvikling (Vennesla, Iveland og Gjesdal). Hjemmesida til kommunen og Facebook har også vært benyttet. Det er ikke registrert noen særlig respons ifht dette, men noe informasjonsnytte kan det ha hatt. Det har vært lagt ut skisser med mulige løsninger og annen informasjon, og det har blitt bedt om innspill, og det har vært invitert til innspill-konkurranse. Prosjektleder har vært med på møter i Froland Handels- og Næringsforening og Froland kompelag. Begge arrangementer hadde godt oppmøte og det ble informert og debattert. Lokalavisa Frolendingen har hatt tre godt synlige artikler om emnet hittil. Det har vært avholdt to møter med fylkesmannen, det siste som en befaring for å se på problematikk med å bruke dyrket mark til utbygging. Fra folkemøte på menighetssenteret april 2013 foredrag av M. Fuller-Gee Sentrumsutvikling og områdeplan for Langåsen har også blitt presentert og drøftet i Planforum med fylkeskommunen, fylkesmannen og veivesenet til stede. Det er foretatt møte og befaring med fylkeskommunens kulturvernavdeling med fokus på krav om arkeologiske undersøkelser i utbyggingsområdet.

6 Det har vært avholdt minst fire møter med den mest berørte grunneieren. Sentrumsutvikling har vært drøftet i elevrådet hos Froland skole, og de kom med skriftlige innspill og ønsker. De har gitt uttrykk for følgende: Gokartbane,( gjerne innendørs), bowling, kino, drive-in kino, kiosk med videoutleie, et sted hvor man kan kjøpe kebab. Kanskje et bygg med alle disse elementene i hadde vært noe? Nærmeste gokartbane er Lillesand og Evje. De ønsker også et kjøpesenter med sportsbutikk og ungdomsklær. Det har vært avholdt et møte med småbarnsforeldre fra et boligområde ikke langt fra sentrum. De sa at de ikke oppholdt seg mye i sentrum pr i dag, verken med eller uten barn fordi det ikke var noen grunn til det. De benyttet butikkene og gikk gjennom, men savnet møteplasser og trivelige omgivelser, med innslag av grønt og trafikksikre områder. Medvirkning gir mange gode innspill, nye ideer og innfallsvinkler og et bedre fundament for ønsket utvikling. Det er selvsagt ikke er en balansert, samlet mening som blir uttrykt, men et utvalg. Likevel oppfattes innspillene som representative og er viktige signaler som må tas med videre i prosessen. Vurderinger Struktur For at Osedalen skal være et sentrum må det være kompakt med korte avstander mellom sentrumsfunksjonene. Avstandene i et sentrum bør ikke være for lange, 500 meter tar 7-8 minutter å gå og kan være en aktuell øvre ramme. Fra dagens rundkjøring til planlagt rundkjøring ved utkjørsel fra Ovelandsheia er det ca 700 meter. For å få et kompakt sentrum må man være gjerrig med arealene. Noen grep man kan ta er disse: Alle bygg som bygges bør være minst 3 eller 4 etasjer høye Parkering bør hovedsakelig være i parkeringskjeller Det bør defineres krav til minimum bebygd areal ved utbygginger Fremtidig sentrum bør vokse ut fra dagens sentrum I første omgang, før Langåsen er tilrettelagt, bør utbygging skje på østsiden av Fv 42, eller som fortetting i dagens sentrum Dagens sentrum er mindre pent og lite tilrettelagt for mennesker uten bil. Det kan stilles krav til videre utbygging: Alle boenheter skal ha en god utsikt (fx ikke nordvendt mot en sterkt trafikkert vei) Alle boenheter skal ha sikre og enkle forbindelser til omgivelsene Felles og private utearealer skal være hensiktsmessige og gode for de som bruker dem (trafikksikkerhet, solforhold mv) Det skal settes av arealer til grønt og lek Det skal være arealer til snølagring, sykkelparkering, søppelhåndtering mv. Universell utforming skal gjelde for utearealer i hele sentrum Fv 42 gjennom sentrum bør ha gatestruktur (10-15 meter byggeavstand fra senter vei mv). Fv 42 har en årsdøgntrafikk (ÅDT) på Det er mange biler og mennesker noe som er både en fordel og en ulempe. Det er viktig å utforme gjennomfartsveien slik at ulempene (støy, sikkerhet mv) blir minst mulig, mens fordelene (mange potensielle brukere av sentrum mv) utnyttes.

7 For å få et kompakt sentrum må man prøve å begrense sentrumsfunksjonene til et areal som ikke har for stor utstrekning. Dette arealet bør ha krav om at skal være næring, handel, service og kontor i 1. etasje. Eksempel på utforming av fremtidig sentrum (Asplan Viak fra vedlegg) Funksjoner Sentrum benyttes til funksjoner som: Detaljvarehandel Offentlig servicevirksomhet og administrasjon Boliger Møteplasser / sosiale arenaer I dag er det ledige næringslokaler samtidig som det er etterspørsel etter boliger nært sentrum. Trenden taler for at det ikke er lenge før det blir ytterligere etterspørsel etter næringslokaler. Samtidig er etterspørselen etter boliger ikke entydig, det er flere leiligheter midt i sentrum som har stått lenge til salg, mens boliger bare et par steinkast unna selges fort unna. Det er ikke mulig å planlegge detaljert for en ukjent utvikling, derfor er det en god strategi å tilrettelegge for forskjellige trender mht hva det blir behov for. Det er nok spesielt viktig å tilrettelegge for både rene boliger og for næring på en slik måte at det ikke blir noen flaskehals om det ene eller andre etterspørres i større grad enn forventet. Man bør ikke legge opp til rene boligbygg som kan bli liggende innimellom næringsarealene uten næringslokaler i 1. et. Kommunen bør vurdere om flere kommunale funksjoner kan legges til sentrum. Sentrum bør på en god måte knyttes til omkringliggende fasiliteter som Frolandia og Osevollen, samt hopp- og akebakken og utearealene ved menighetssenteret. Langs Songebekken kan det opparbeides en gang- og sykkelvei som også kan fungere som en grønn buffer mot kulturlandskapet på Songe.

8 Grønt Plasser / Torg Sentrum bør i stor grad ha opparbeidede grøntarealer som beplantning langs GS, turstier, vei, gater, park, fasader, mv. Det bør opparbeides møteplasser og sosiale arenaer der folk kan møtes og der det kan arrangeres tilstelninger av forskjellige slag. Både for dagens sentrum og fremtidige arealer bør det settes av gode arealer til dette i tråd med skisser i denne planen. Eksempel på utforming av sentrumskjerna i Osedalen (Asplan Viak fra vedlegg) Trafikk Fv 42 går tvers gjennom sentrum og har en årsdøgntrafikk på biler. Så mye trafikk gir utfordringer for sentrum. Trafikken er både en fordel og en ulempe. Støy, eksos og fare for ulykker er ulempene, mens trafikkmengden er også et tegn på aktivitet og et uttrykk for potensielle brukere av sentrum. Man kan velge å fjerne sentrum fra trafikken, eller tilpasse sentrum til trafikken, eller en kombinasjon. Om man ønsker å legge sentrum til Langåsen og vekk fra Fv42 vil det ikke bli byggeklare tomter før det er gått kanskje så mye som 10 år pga at det er en stor jobb å fjerne fjellet. Om man ønsker å tilrettelegge sentrumsnært før det er det arealene langs østsiden av Fv42 som peker seg ut. Da er det en god mulighet for å kunne få en miljøprioritert gjennomkjøring med gatestruktur på plass for de mest sentrumsnære områdene i forbindelse med utbyggingen. Det er ikke ønskelig å lage hindringer for trafikken på Fv 42 i form av innsnevringer og lignende. Det er enighet om at det skal være enkel adkomst med bil til handels-/service-/fellesarealer. Noen arealer bør likevel være bilfrie. Det bør også være relativt brede fortau langs alle veier, gater og bygningsfronter.

9 Veien videre Styringsgruppa er kommet til følgende områder det først og fremst bør arbeides videre med: Langåsen areal for utvidelse av sentrum Miljøprioritert gjennomkjøring og gatestruktur Dagens sentrum kortsiktige tiltak I tillegg er det listet opp noen stikkord under Annet / Generelt som bør tas hensyn til i det videre arbeidet med å utvikle sentrum i Froland. Langåsen areal for utvidelse av sentrum Froland kommune bør tilrettelegge for å utvide sentrum med Langåsen og deler av jordbruksarealene på Songe. Kommunen har meldt oppstart av reguleringsplanarbeid, og tar sikte på å gjennomføre denne i løpet av vinteren 2013/14. Når det kommer til gjennomføring er det en stor og kostbar anleggsjobb som også vil berøre dyrket mark og kulturlandskap, og det er særskilt viktig å legge føringer for gjennomføring i reguleringsplanen. Fylkesmannen har varslet innsigelse for sentrumsplaner over Songebekken, og dette må håndteres i planprosessen. Stikkord for innhold i planen: Legge føringer for anleggsarbeidene Kompenserende tiltak for landbruk Gang- og sykkelvei langs Songebekken, bru over Songeelva Buffer mot resterende landbruksarealer på Songe Vann og avløp er aktuelt å legge langs Songebekken Høy bygningstetthet, krav til minimum antall etasjer og utnyttelsesgrad av tomt Godt fysisk bomiljø Omlegging av biltrafikk fra dagens boligfelt på Langåsen og de to leilighetsbyggene Legge til rette for torv og møteplasser Kvartalsvis infrastruktur Området vest/sørvest for Remabygget bør bygges ut med næring/kontor/service i 1. etasje på lengre sikt Føringer for rekkefølgekrav for felles infrastruktur Parkering for en stor del i kjeller/p-hus Universell utforming Fremdrift, Langåsen: Presentasjon i temamøte for kommunestyret 14. november Vedtak i kommunestyret 28. november eller 13. desember 2013 Møte/presentasjon, gruppeledere fra folkemøtet samt andre sentrale aktører (Handels- og næringsforeningen oa.) Reguleringsplan for Langåsen, 1. gangs vedtak ønskelig januar 2014 Reguleringsplan for Langåsen, 2. gangs vedtak ønskelig mai 2014

10 Miljøprioritert gjennomkjøring og gatestruktur (MPG) Froland kommune ønsker å etablere en miljøprioritert gjennomkjøring gjennom sentrum. Fv 42 bør ha gatestruktur, og kvartalsvise avkjørsler. Stikkord: Bredt fortau med møbleringssone Kantparkering med mulighet for korttidsparkering Sykkelfelt/-vei Sikre fotgjengeroverganger God belysning Grønne innslag langs Fv 42 Bussholdeplasser langs Fv 42 som fungerer bra Estetikk Statens vegvesen har ansvaret for Fv 42 og tilhørende tiltak Fremdrift, MPG: Styringsgruppa vil arbeide for å få prioritert prosjektet hos statens vegvesen og fylkeskommunen Eksempel gatestruktur langs Fv 42 (Asplan Viak fra vedlegg) Dagens sentrum Kortsiktige tiltak Styringsgruppa vil at det arbeides videre med å gjøre noe med dagens sentrum for å gjøre det til et bedre sted å ferdes og oppholde seg i. Stikkord: Gjennomføre tiltak som vedtas i reguleringsplan for Trygg ferdsel i Osedalen som er ute på høring i skrivende stund Kommunen ønsker å legge til rette for utvikling på østsiden av Fv 42 som bidrar til et komprimert sentrum Det bør legges til rette for næring i bygninger mot Fv 42 nærmest dagens sentrum, på begge sider Kommunen tar initiativet til å etablere minst to møteplasser i dagens sentrum, fortrinnsvis både i øvre og nedre nivå. Gjennomføre konkurranse om gode innspill Kommunen vurderer om det kan legges flere offentlige funksjoner til sentrum

11 Skisse utarbeidet av Asplan Viak (s. 14 i vedlegget) viser en måte å få til et godt sentrum og det skal arbeides videre med dette parallelt med reguleringsplanen Fremdrift, kortsiktige tiltak: Styringsgruppa vil arbeide videre med utgangspunkt i skisser fra Asplan Viak (s. 14 i notat m.fl.) i løpet av høst og vinter med målsetting å fastsette prinsipper og tiltak fortløpende (avhengig av økonomi og utbyggingstakt) Annet / generelt Alle innspillene fra medvirkningsprosessen er relevante og bør vektlegges i fremtidig planlegging av sentrum. Det er ikke mulig å prioritere alt, men Nedenfor er utformet en huskeliste. Tema Tilbud for unge i sentrum Tilbud for barnefamilier i sentrum Tilbud for eldre i sentrum Tilbud på kveldstid i sentrum Vinmonopol i sentrum Mer attraktive arealer rundt kommunehuset Et penere sentrum Eksempler på mulige tiltak Gokartbane Bowling Kino Gatekjøkken Kjøpesenter Benker Grønt Lekeplass kafé Offentlige tilbud Kafé Benker mv. Eldresenter Kino Pub Restaurant Bowling Gatekjøkken Gokartbane Etablere pol Grønt og møteplasser Belysning Grønt Bygningsmessige tiltak

12 Vedlegg Organisering Notat Asplan Viak, oktober 2013 (eget dokument) Vedlegg 1: Organisering Prosjekteier: Kommunestyret Prosjektansvarlig styringsgruppe: Ove Gundersen (leder) Mari Mykland Åge Nystøl Oddvar Østreim Vidar Bjørkli Prosjektleder: Sigurd A Jensen Andre involverte: Rådmann og teknisk virksomhet Gruppeledere åpent møte Froland handels- og næringsforening Grunneier Langåsen Aust Agder fylkeskommune Utbygger Langåsen panorama Elevrådet Froland skole (8-10 tr.) -Se ellers under avsnitt Medvirkning