Høgskolen i Bodø, studiested Bodø og studiested Mo i Rana. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Transkript

1 Høgskolen i Bodø, studiested Bodø og studiested Mo i Rana Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

2 FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie ved studiestedet Bodø og studiestedet Mo i Rana, Høgskolen i Bodø, legger med dette fram sin rapport. Komiteen har foretatt sine vurderinger ut fra kriteriene i 10 i UFDs forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler av 2. januar 2003, 3.1 og 3.2 i NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 og UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli Komiteen har samtidig vektlagt indikatorer på resultatkvalitet i vurderingen. Komiteen har videre etterkommet kravet i komiteens mandat om at komiteens rapport skal inneholde forslag til videre utvikling av studietilbudet ved institusjonen. Som et ledd i komitéarbeidet var komiteen på besøk hos institusjonen 12.og 13. april Komiteen har hatt meget god støtte i sitt arbeid av rådgiver Stig Arne Skjerven, NOKUT. Den har omfattet grunnlagsinformasjon for oppgaven og praktisk organisering av instituttbesøk. Komiteen takker institusjonen for imøtekommenhet og tilbakemeldinger på spørsmål og problemstillinger som har dukket opp under arbeidets gang. Komiteens innstilling til akkreditering er enstemmig. Oslo, Tromsø, Åkersberga, Hammerfest, Trondheim, 30. august 2005 Rolf Lenschow Professor, Styreleder Network Learning Lab Komiteens leder Leif Hugo Hansen Mastergradsstudent Universitetet i Tromsø Ingrid Thorell-Ekstrand Lektor PhD Röda Korset Högskola Gudrun Nilsen Førstelektor Høgskolen i Finnmark Olav Dalland Førsteamanuensis Diakonhjemmet høgskole 2

3 Innholdsfortegnelse FORORD BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN Bakgrunn Kort beskrivelse av institusjonen Grunnlaget for vurderingen Organiseringen av rapporten PROFIL OG VISJON FOR STUDIETILBUDET Studietilbudets profil Beskrivelse Vurdering Institusjonenes visjoner for studietilbudet Beskrivelse Vurdering STUDIETILBUDET I RELASJON TIL STANDARDER OG KRITERIER Studieplanen Beskrivelse Vurderinger Konklusjon Anbefaling Faglig personale og fagmiljø Beskrivelse Vurdering Konklusjon Anbefaling Studietilbudets infrastruktur Beskrivelse Vurdering Konklusjon Anbefaling Kvalitetssikring Beskrivelse Vurdering Konklusjon Anbefaling Bachelorgradsreglement Beskrivelse Vurdering og konklusjon INTERNASJONALISERING Beskrivelse Vurderinger Konklusjon HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER UFDs RAMMEPLAN Beskrivelse

4 5.2. Vurderinger Konklusjon Anbefaling STUDIETILBUDETS RESULTATKVALITET Kandidatenes tilfredshet Studentenes tilfredshet Beskrivelse Vurdering Konklusjon Anbefaling Arbeidsgiveres tilfredshet Beskrivelse Vurdering Konklusjon Anbefaling Gjennomstrømning og eksamenskarakterer Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling HELHETLIG VURDERING KONKLUSJON ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING VEDLEGG Komiteens mandat Program for institusjonsbesøket ved studiestedet Bodø Program for institusjonsbesøket ved studiestedet Mo i Rana Liste over dokumentasjon benyttet i revideringen

5 1. BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN 1.1. Bakgrunn NOKUTs styre vedtok 17. juni 2004 å iverksette en revidering av alle akkrediterte bachelorgradsstudier (grunnutdanninger) og mastergradsstudier i sykepleie / sykepleievitenskap. 1 Målet for revideringen av de akkrediterte sykepleieutdanningene var å kontrollere at studietilbudene tilfredsstilte gjeldende standarder og kriterier, samt å bidra til å utvikle kvaliteten i studietilbudene Kort beskrivelse av institusjonen Høgskolen i Bodø er en akkreditert statlig høgskole med fullmakter til selv å opprette studietilbud til og med bachelorgradsstudier. Til sammen har høgskolen om lag 430 ansatte og 4800 studenter, og beskriver seg som en etablert undervisnings- og forskningsinstitusjon. Høgskolen har spredt sin virksomhet over hele Nordland fylke, med filialer i Mo i Rana og Stokmarknes, og undervisning i Steigen, Tysfjord, Leknes, Sør-Helgeland og ved Vensmoen studiesenter. Undervisnings- og forskningsvirksomheten ved høgskolen er fordelt over fire avdelinger som tilbyr nærmere 80 ulike studietilbud. Profesjonshøgskolen (PHS) er en nyorganisering med tre faglige enheter: Institutt for sykepleie og helsefag, Institutt for lærerutdanning og kulturfag og Senter for praktisk kunnskap. Institutt for sykepleie og helsefag (ISH) har virksomhet i Bodø, Mo i Rana, Stokmarknes og Leknes. Våren 2005 var det på bachelorgradsstudiet heltid i sykepleie 209 studenter ved studiestedet i Bodø, mens det var 141 studenter ved studiestedet i Mo i Rana Grunnlaget for vurderingen Et viktig grunnlag for vurderingen var institusjonens egen selvevaluering med tilhørende vedlegg. NOKUT sendte 15. oktober 2004 ut mal for denne selvevalueringen. Frist for innsending av selvevaluering med ulike vedlegg som faktaark, profilundersøkelse og kompetansebeskrivelser var 15. februar I tidsrommet november 2004 januar 2005 gjennomførte SINTEF Helse en spørreundersøkelse av kandidatene fra 2003 og 2004 ved det aktuelle studietilbudet. Resultatet fra spørreundersøkelsen ble overlevert NOKUT 10. februar Resultatet ble oversendt institusjonen i forkant av institusjonsbesøket. Videre har NOKUT lagt til rette noe materiale for komiteen fra Database for høyere utdanning (DBH) og Samordna opptak (SO) som grunnlag for vurderingene. 1 Av kapasitetsmessige årsaker ble påbyggingsstudier innenfor sykepleie (for eksempel jordmorutdanning), desentraliserte studietilbud, deltidsstudier og doktorgradsutdanninger utelatt fra revideringen. 5

6 Det formelle vurderingsgrunnlaget til komiteen er: Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 / Lov om private høyskoler (privathøyskoleloven) av 11. juli 1988 Utdannings- og forskningsdepartementets forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler av 2. januar 2003 NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004 Studiestedet Bodø ble besøkt av den sakkyndige komiteen 12. april 2005, mens studiestedet Mo i Rana ble besøkt av den sakkyndige komiteen 13. april Til sammen møtte komiteen 56 personer under de to besøkene. Institusjonsbesøkene inkluderte møter med rektor og prorektor, studenttillitsvalgt, studenter, FoU-ansvarlig, faglig /vitenskaplig personale, samt praksisveiledere ved høgskolen, kontaktsykepleiere fra praksisfeltet, og arbeidsgivere til nyutdannede kandidater. Det fullstendige programmet for institusjonsbesøket finnes i kapittel 10.2 og For å forberede institusjonsbesøket hadde saksbehandler i NOKUT formøte med institusjonen 15. og 16. november Komiteen har hatt møter i forkant av og i forbindelse med institusjonsbesøket. Som et ledd i kvalitetssikringen av rapporten fikk institusjonen 15. juni 2005 tilsendt et arbeidsdokument til uttalelse om faktiske feil og misforståelser. 29. juni 2005 fikk komiteen tilbakemelding på arbeidsdokumentet, og har på bakgrunn av dette gjort noen mindre justeringer Organiseringen av rapporten Rapporten består av ti deler totalt. Del 1 er denne innledningen. Del 2-7 inneholder de sakkyndiges vurderinger samlet ordnet slik: Rapportens del 2 tar for seg profil og visjon for studietilbudet. I denne delen vil det bli gitt en kort beskrivelse vedrørende enkelte punkter som i hovedsak er hentet fra institusjons selvevaluering med vedlegg. Det vil også bli gitt en kort vurdering fra komiteens side. De enkelte avsnitt i del 3-6 er gitt en tredelt disposisjon med beskrivelse, kommentarer og konklusjon med anbefalinger for videre utvikling. Beskrivelsene er i hovedsak hentet fra institusjonens selvevaluering samt informasjon fremkommet under institusjonsbesøket. Vurderingene i del 3 ser på NOKUTs kriterier for bachelorgradsstudier fra NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai og 3.2. Del 4 ser på de aspekter ved internasjonalisering som er etterspurt i mal for selvevaluering. Del 5 ser på om aspekter vedrørende UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004 er oppfylt. Del 6 ser på ulike indikatorer på resultatkvalitet. 6

7 o Del 6.1. Kandidatenes tilfredshet tar utgangspunkt i funnene fra undersøkelsen som SINTEF Helse har gjort på vegne av NOKUT. o Del 6.2. Studentenes tilfredshet o Del 6.3. Arbeidsgivernes tilfredshet tar utgangspunkt i samtaler med grupper under institusjonsbesøket. o Del 6.4. Gjennomstrømming og eksamensresultater tar utgangspunkt i statistisk materiale etterspurt på et faktaark i forbindelse med institusjonens selvevaluering. Rapportens del 7 gir i tråd med komiteens mandat en helhetlig vurdering av studietilbudet. Konklusjonen finnes i rapportens del 8. En samlet fremstilling av komiteens anbefalinger for institusjonens videre utvikling er gitt i rapportens del 9. I tillegg er enkelte utvalgte vedlegg å finne i rapportens del 10. 7

8 2. PROFIL OG VISJON FOR STUDIETILBUDET 2.1. Studietilbudets profil Beskrivelse Studietilbudets faglig og pedagogiske profil Studiets særpreg i sykepleie er profilering av omsorgsfilosofi med mennesket i sentrum, og med vekt på veiledning av erfaringer for å utvikle studentens kunnskap i praktisk handling. Sykepleiefaget skal en solid teoretisk og praktisk forankring som gir studenten handlingsberedskap og handlingskompetanse for yrkesutøvelse. Læringsprofilen i studiet skal være deltagerorientert, med sekvens, integrasjon og kontinuitet mellom ulike kunnskapsområder, teori og praksis. Hovedtrekk i studietilbudet ved Høgskolen Studiet i sykepleie er lagt til Profesjonshøgskolen (PHS) som har tre fagenheter: Institutt for sykepleie og helsefag (ISH), Institutt for lærerutdanning og kulturfag og Senter for praktisk kunnskap. Profesjonshøgskolen innebærer for sykepleierstudentene ved studiestedet i Bodø en fortsatt nærhet til andre studentgrupper og fagmiljøer, som kan inspirere studentene til å etablere nettverk og flerfaglig samarbeid. Avstanden på 250 km til studiestedet i Rana gjør at studentene her ikke opplever denne nærheten til studentene i Bodø. Praktisk kunnskap er et viktig fagområde ved PHS. Ved ISH blir nye studenter ivaretatt gjennom en velkomstperiode og fadderordning. Kandidatenes særpreg Kandidater fra dette studietilbudet skal ha et godt grunnlag for å bli dyktige sykepleiere med en solid teoretisk forankring og bred erfaring fra helsetjenesten i Nordland fylke. Sterke sider og utfordringer Høgskolen i Bodø tilbyr sykepleierstudier innenfor en desentralisert profil, med lokaliteter og praksisplasser i Bodø, Stokmarknes, Leknes og Mo i Rana. Bachelorgradsstudiene i Rana og Bodø samkjøres faglig og pedagogisk Vurdering Profil Høgskolen har valgt en profil ved studiet hvor utvikling av studentenes praktiske kunnskap i handling er vektlagt. Praktisk kunnskap er fremholdt som et viktig fagområde ved PHS. Praktisk kunnskap er også valgt som forskningsprofil ved PHS på en slik måte at i forskningsprosjektene synes det som et nokså vidt spekter kunne passe inn under profilen praktisk kunnskap. Det er vanskelig for komiteen å få en klar oppfatning av hva praktisk kunnskap innebærer som profil. Flere av prosjektene hadde studenter som målgruppe, mens det var få prosjekter som ivaretok studiets profilering av omsorgsfilosofi med mennesket i sentrum, og med pasienter og praktisk sykepleie i fokus. 8

9 Selv om det er fremholdt at praktisk kunnskap, den erfaringsbaserte kunnskapen og nærheten til praksis er i ferd med å bli et kjennemerke for studiene ved PHS, ser det ikke ut til at det ennå gjelder en stor del ansatte og studenter ved gradsstudier til fagenheten som dekker sykepleie og helsefag. De var lite orientert om praktisk kunnskap som profil, og de kjente lite til den forskning og fagutvikling som fagpersonalet jobbet med. FoU og kompetanse i undervisningen. Ved institusjonsbesøket framkom det at ingen førstekompetente var involvert i studentenes praktiske studier, og lite i undervisningen, noe som kan bidra til at FoU-virksomheten i for liten grad tilflyter studentene ved bachelorgradsstudiet, og at studentene opplever å være lite involvert i lærernes FoU-arbeid. Høgskolen har et godt formulert strategisk grep på studieprofilen og har initiert en rekke tiltak som vitner om innovasjon og vilje til framdrift. Komiteen har inntrykk av at man ved PHS har så stort fokus på utvikling av studier på høyere nivå at bachelorgradsnivået kan komme i bakgrunnen. Høgskolen har en aktiv og engasjert stab og innsatsvillige studenter. Komiteen forventer at framdriften av utviklingen blir slik at alle deler av virksomheten kommer godt med. Det tenkes da på fordeling av utbygging, kompetanse og kapital etter en helhetlig plan hvor bachelorgradsstudiet får den oppmerksomhet som er gitt i selvevalueringen, og at en på de to studiestedene får tilnærmet samme relative tildeling av resurser, og studentene samme adgang til faglig kompetent undervisningstilbud. 9

10 2.2. Institusjonenes visjoner for studietilbudet Beskrivelse Visjoner for studietilbudet Høgskolen i Bodø ønsker med sitt bachelorgradsstudium i sykepleie: å være en attraktiv utdanning som studentene etterspør; å utdanne faglig dyktige sykepleiere; at studentene blir etterspurt i arbeidsmarkedet; å tilby kompetanseheving og forskning i samspill med praksisfeltet og studentene. Dette er utdypet punktvis i selvevalueringen hvor visjoner, ambisjoner og utfordringer er presentert Vurdering Visjoner Visjonene for bachelorgradsstudiet i sykepleie inngår en i strategiplan som skal vedtas for Profesjonshøgskolen. Av rapport fra Sakkyndig komité for Evaluering av system for kvalitetssikring, går det frem at utviklingen ved Høgskolen i Bodø preges av forberedelse til status som universitet. Når det i selvevalueringen trekkes inn både mastergradsstudier og oppbygging av egen doktorgrad, vil dette kunne ha en indirekte virkning for bachelorgradsstudiet. I vurderingen må komiteen fokusere på den siden som ansatte og studenter ved bachelorgradsstudiet opplever, og den forskning som lærerne driver og som kommer studentene til gode. Det er lett å merke at arbeidet mot universitetsstatus er tilstede ved Høgskolen i Bodø. Dette er positivt så lenge det er realistisk og så lenge prioriteringen av mastergradsstudiet og PhD-utdanningen i de høyere studier ikke svekker en solid satsing på bachelorgradsstudiet. Det gjelder uansett lokalisering av denne utdanningen ved høgskolen. Komiteen har altså et inntrykk av at bachelorgradsstudiet i sykepleie har fått relativt liten oppmerksomhet i de visjoner som høgskolen presenterer. Ambisjoner og utfordringer Det må forventes at lærere med førstekompetanse deltar i både utvikling og oppfølging av bachelorgradsstudiet. Det gjelder selvfølgelig begge studiestedene Bodø og Rana. Det er viktig at høgskolen ikke bare formelt dekker opp kravet om førstekompetanse i forhold til bachelorgradsstudiet, men at det i praksis vises igjen i skolens disponering av personalet og i undervisningen. Gjennom lærere som selv driver forskning, har skolen mulighet til å styrke forskningsbasert undervisning. Det burde også ligge til rette for å trekke studenter med på en slik måte at de kan utføre egne oppgaver knyttet til læreres prosjekter. Sykepleierutdanningen på de to studiestedene drives parallelt, har samme fagplan og samarbeider om timeplan og undervisningsopplegg. Slik sett burde dette gi arbeidsmessig besparelse. Lærerne synes å samarbeide godt. Studentene i Rana, derimot, har på grunn av geografisk avstand ingen opplevelse av å tilhøre et større høgskolemiljø. De opplever bare eget studiested, og at dette er lite og begrenset. Kontakten mellom studentene i Rana og Bodø skjer bare gjennom tillitsvalgtmøter. Studentene fremhever god kontakt med og lett tilgang til lærerne. 10

11 Institusjonen har høye ambisjoner og har forklart hvor utfordringene ligger. Komiteen har inntrykk av at det med fordel kan legges større vekt på å trekke alle ledd og alle deler av instituttet med i utviklingsprosessen. Komiteen ser det slik at støtte til kompetanseoppbygging i bachelorgradsstudiet også er en støtte til et solid fundament for den videre høyere utdanning ved institusjonen. Det er viktig at lærernes innsats for læringsmiljøet blir anerkjent som en likeså verdifull innsats som forelesninger og forskning. 11

12 3. STUDIETILBUDET I RELASJON TIL STANDARDER OG KRITERIER 3.1. Studieplanen Beskrivelse Studieplanen for bachelorgradsstudiet ved Høgskolen i Bodø Studieplanen for Bachelor i sykepleie vedtas av Avdelingsstyret ved Profesjonshøgskolen. Studiets mål Grunnutdanning i sykepleie skal utdanne selvstendige, ansvarsbevisste, endrings- og pasientorienterte sykepleiere som viser evne til en bevisst og reflektert holdning i utøvelsen av sykepleie. Utdanningen gir kompetanse som kvalifiserer for offentlig godkjenning som sykepleier. Sykepleieryrket og sykepleiepraksis er i stadig utvikling og endring, og man må derfor utdanne yrkesutøvere som er i stand til å møte de utfordringer og muligheter helse- og sosialtjenesten byr på. Med dette som bakgrunn, må læring ses på i et livslangt perspektiv. Videreføring av denne læring, betinger at både yrkesutøver og arbeidsgiver er bevisst denne muligheten. Studiets innhold nivå For å sikre at innholdet i studiet er på samme nivå som andre studier på nivå med bachelorgradsstudier har en ved ISH gjort flere grep. Siden slutten på 1980-tallet er forholdene lagt til rette slik at de ansatte kunne få mulighet til å skaffe seg lektorkompetanse ved å ta den nødvendige utdanningen for å få godkjent hovedfag. I dag får høgskolelærere 25 % FoU-tid for å kunne ta relevant hovedfags-/masterstudium. Det er videre vedtatt et eget førstestillingsprogram ved Profesjonshøgskolen for å stimulere ansatte til å kvalifisere seg til førstelektor/førsteamanuensis. Fra og med våren 2004 er det sikret at ca 20 % av stillingsressursen ved ISH skal brukes til FoU-arbeid. Hver ansatt har i utgangspunktet 10 % egen tid til å holde seg faglig oppdatert. Høgskolen sikrer at studiets mål og innhold er i samsvar med andre bachelorgradsstudier gjennom samarbeid med andre høgskoler og det å bruke eksterne sensorer fra andre skoler. Det ble gjort en rekke endringene ved konverteringen av grunnutdanningen til bachelorgradsstudium: Endring av evaluerings- og læringsformer. Basisgrupper ble til læringsgrupper. Økt satsning på forskning og fagutvikling. Læringsgrupper Gruppene settes sammen ved studiestart og består av inntil 8 studenter. Loggbok Ved Høgskolen i Bodø skriver sykepleierstudenten daglig om sine opplevelser i praksis. Loggen trekkes inn i forbindelse med midt- og sluttevaluering, og i forbindelse med veiledning fra kontaktsykepleier og lærer. Praksissalundervisning/øvelser i praktiske ferdigheter Undervisning, demonstrasjon og øvelse i praksissal benyttes der studentene trenger å øve på praktiske ferdigheter knyttet til ulike temaer. 12

13 Praksisstudier For hver praksisperiode, unntatt den siste, foreligger en læreplan som beskriver hva studenten skal lære på det enkelte praksissted. Oppsummering Arbeidsformene er valgt for å stimulere studentene til refleksjon og overveielse, følelser, sansing og selvinnsikt, til egeninnsats, kreativitet og til samarbeid med andre. Lærerrollen er endret fra å ha hovedvekt på undervisning til hovedvekt på veiledning. Eksamens- og vurderingsordninger I vurderingen benyttes både tradisjonelle, skriftlige skoleeksamener, hjemme- /gruppeeksamener, vurderinger av praktiske ferdigheter, fordypningsoppgave og mappeevaluering. Vurdering av studentenes læring i praksisstudiene Praksisstudiene vurderes gjennom prosessevaluering formalisert til midtveis- og sluttevaluering. Studenten får en samlet vurdering relatert til læreplan. Høgskolens vurderingsordning for praktiske studier bygger på Rammeplan for 3-årig grunnutdanning i sykepleie. Dersom studenten står i fare for å få Ikke bestått som endelig karakter, skal dette forhold presiseres ved midtvurderingen. Hvordan vurderingsformene bidrar til læring Lærerne opplever at bruk av mappeevaluering gir rom for refleksjon og mulighet for å se helheten innen for et temaområde. De mener at vurderingsformen gir bedre læringseffekt og større personlig og faglig utvikling. Bruken av læringsgrupper gir studentene anledning til å lære seg samarbeid og kunnskap om gruppeprosesser. Bruken av læringsgrupper bidrar også til å forberede studentene på å jobbe i team i praksisstudiene. På noen områder brukes tradisjonelle individuelle skoleeksamener. Pensum Pensum består i hovedsak av en kombinasjon av bøker og artikler fra fag- og vitenskapelige tidsskrifter, men også andre kilder benyttes. Fram til nå har det vært lite engelskspråklig litteratur i pensum. Hvordan studentene lærer å bruke anerkjente og relevante kilder? I studiet er det på første semester lagt inn undervisning i bruk av biblioteket. I forbindelse med prosjektarbeid får studentene innføring i forskningsmetode. Konkrete fag, emner og emnegrupper med valgmuligheter vil komme i den nye studieplanen som skal gjelde fra høsten Vurderinger Innhold og nivå Innholdet i studieplanen er tradisjonelt og dekkende for fag, emner og aktiviteter. Derimot virker ikke nivået å nå opp til det som skal være nivået til bachelorgradsstudier. Det fremgikk i intervju at man i læringsmiljøet ikke hadde merket noen forskjell før og etter overgangen til den nye strukturen med bachelorgradsstudiet. Det tolkes som om det tradisjonelle innholdet er overført studieplanen. Innhold fra ny sykepleieforskning merkes det lite til. Det savnes i studieplanen uttrykk for krav til vitenskapelig innhold i praksisstudiene, for eksempel systematikk i arbeid og observasjoner, kritisk granskning av rutiner, tilknytning til 13

14 og jevnføring med sykepleieforskning omkring praksis og pasientopplevelser. Dette kan ikke utsettes til 6. semester. Det må komme med i første praksisperioden. Den fremtidige sykepleieren må være en aktiv og kritisk bruker av forskningsresultater og må kunne medvirke til at pasientene får en evidensbasert pleie. Utdanningen er i fagplanen gjort modulbasert og studentene er organisert i læringsgrupper. Studentene synes å være fornøyd med teoriundervisningen som gis, men trekker frem forbedringspotensial, f.eks. gjaldt det særlig siste års anatomiundervisning. Studentene etterlyser også et studieopplegg slik at de tidlig blir vant til selv å søke etter og kritisk anvende forskningsartikler i sine studier. Praksis Det er en styrke at praksis har stor plass (50 %) og at studieplanene for praksis er presist angitt. Det synes som om de fleste er fornøyd med praksisplassene både på sykehus og i kommunene. Opplegget for studieplanen og innhold er svært tradisjonelt. Det savnes en tydelig forankring i litteratur som angir de nye krav som stilles til sykepleiere som har en bachelorgrad i sykepleie. Utdanningen skal styrke det selvstendige ansvaret som bl.a. innebærer å vite hvilken kunnskap som er basert på sykepleieforskning (evidensbasert) og hva som eventuelt ikke har forskningsbakgrunn men som er basert på etterprøvd erfaring. Betydningen av at studenten/sykepleieren er aktiv forskningsbruker er ikke uttrykt tydelig og savnes nesten helt. FoU-virksomhet knyttet til forskningsbasert utdanning innebærer at lærerne forsker og studentene er delaktige, og/eller har egne prosjekt veiledet av læreren. Studentene er ikke aktivt deltagende i lærernes FoU-prosjekter. I den grad de deltar, er det som hjelpere. Det merkes ikke at systematikk og kritisk gransking bør prege de praktiske studiene i et bachelorgradsstudium. De tradisjonelle rutinene er de som preger studentenes læring. Her finnes plass til kvalitetsutvikling i studiene, både gjennom teoretisk forberedelse og ved særskilte treningsmoment. Mange vitenskaplige studier i praktisk sykepleie handler om nye metoder, for eksempel for å utføre observasjoner av smerte, kommunikasjon, risiko for decubitus, risiko for fall etc. Flere studier finnes i Norden i dag som handler om basal sykepleie, for eksempel hvordan man kan hjelpe pasienter å spise på helt ulike måter ved ulik sykdomstilstand. Med profilen for praksisstudier bør innholdet presiseres tydeligere for at man skal forstå hvilke krav som kan stilles i dag. Veiledning foregår i tre møter med student og kontaktsykepleier i løpet av praksisperiodene i alle tre studieår. De veileder ikke studentene i pasientsituasjoner. Både studenter og kontaktsykepleierne ønsker at lærerne skal være med i de praktiske studier og at kontaktsykepleierne skulle ha fått mer kjennskap til dagens studier ved institusjonen. Kontaktsykepleierne har stort ansvar for kvalitetssikring av studenter i praktiske studier. Det omfatter også studentenes holdninger og skikkethet til sykepleie som er avgjørende viktig i tillegg til å bestå teoretiske og praktiske prøver. Det er problematisk at dersom kontaktsykepleiere i noen tilfeller ikke får den støtten de trenger fra høgskolens ansvarlige, når enkelte studenter ikke holder mål i praksis og ikke bør få godkjent de praktiske studier. Det er utarbeidet læreplaner for praktiske studier til alle praksisperioder med unntak av den siste. Kontaktsykepleiere og høgskolens praksisveiledere betrakter disse som gode arbeidsredskap. 14

15 Det er et behov for et organisert opplegg for kontaktsykepleierne og deres oppgaver. Det gjelder kompensasjon for å veilede studenter koblet til reduserte arbeidsoppgaver i jobben, og en beskrivende attest for utførte oppgaver fra høgskolen. Litteratur Litteraturen er oppdatert og gjennomgått ved overgang til bachelorgradsstudium. I pensumlisten er det moderne lærebøker, men ingen litteratur på engelsk som lærerne selv påpeker behøves. Krav til lesing av artikler bør uttrykkes som f.eks. minst fem artikler presentert i internasjonale nursing -tidskrifter skal søkes, leses og kommenteres i refleksjoner/-oppgaver. Artiklene skal handle om problemer eller pasientsituasjoner som forekommer på det aktuelle praksisstedet og kan gjerne presenteres for kontaktsykepleieren. I samband med uttrykk for satsning på IKT savnes moderne litteratur som for eksempel denne av C. Ruland (2000) Helse- og sykepleieinformatikk: Hvordan IKT kan bidra til utvikling av en bedre helsetjeneste. Bachelorgradsstudium i overgang fra høgskole til universitet Plassering av forskning ser ut til å være et problem i systemet med bachelorgradsstudier, mastergradsstudier og PhD- utdanning. Bachelorgrads- og mastergradsstudiet er profesjonsutdanninger. Studentene kan med fordel delta i forskning, men det regnes ikke med at de skal utføre selvstendig forskning. I PhD-utdanningen utfører studenten selvstendig en forskningsoppgave. PhD kvalifiserer for en forskningskarriere og til stillinger og oppgaver som krever en slik kvalifikasjon. Det er særlig i forholdet til forskning, forskningsressurser og forskningsstillinger at det er en forskjell på en høgskole og et universitet. Utfordringen for høgskolen er at siktemålet med en sterk satsing på studietilbud utover nivået på bachelorgradsstudiet også skal styrke kvaliteten av bachelorgradsstudiet. Nye elementer IKT, læringsgrupper og loggbok er trukket fram. De regnes som nye elementer i læringsprosessen. Det går ikke fram hvordan de virker i praksis, men at det er virksomhet som er i gang, er positivt. Loggbok er en nyskapning i internasjonal, høyere utdanning. Den har et utvidet potensial som koblet til IKT også går ut over den interessante bruk som er nevnt. Gjennom en systematisk IKT-logging koblet til intervjuer og evaluering kan studentene både få større innsikt i sin egen faglige utvikling og påvirke sin studiesituasjon. Evaluering og vurderingsordninger Selvevalueringen gir et bilde av vurderingsordningene. Det gis ikke noe klart bilde av formativ evaluering, formativ vurdering og summativ vurdering. Det bør gå klart fram at i formativ evaluering av læringsprosessen er studentene i sentrum uten at denne aktivitet er knyttet til noen form for bedømmelse eller karakterer. Det er en styrke at studentene får informasjon om studieforløp og studieframgang under studiene og ikke bare i form av eksamensresultater. 15

16 Konklusjon Samlet sett representerer selvevalueringen en konstruktiv innstilling til læring. Som alle andre steder er kvaliteten i lærergjerningen, i læringsmiljøet og ikke minst hos studentene selv viktigere enn læringsformer og strategier. Det virker som om nivået ikke når opp til det som skal være nivået til bachelorgradsstudier. Det ser ut som det tradisjonelle innholdet fra den tidligere utdanningen er overført og innhold fra ny sykepleieforskning merkes det lite til. Komiteen har inntrykk av at høgskolen fokuserer sterkt på den videre utdanning og forskning utover bachelorgradsstudiet, og at det i noen grad går ut over faglige resurser til bachelorgradsstudiet Anbefaling Det anbefales at - studiene blir videreutviklet langs de baner som er trukket ved institusjonen, men at ambisjonene ikke går ut over en styrkning av bachelorgradsstudiet og at den kan styrkes innenfor et nøkternt budsjett. - praksisundervisningen inneholder henvisning og anvendning av sykepleieforskning omkring sykepleie og pasienters opplevelser av å være syk og å være pasient. Det er utmerket at den forskning og utvikling som utføres av lærerne selv brukes, men studentene må bli mer bevisst den sykepleieforskningen omkring praksis som utføres i verden i dag. - det i praksisstudiene stilles krav til at studentene anvender/prøver systematiske metoder i arbeidet og at de beskriver disse. Kritisk granskning bør inngå i de refleksjoner som studentene gjør i sine skriftlige oppgaver, med korrekte referanser til vitenskaplig litteratur som støtter de kritiske synspunktene. - formativ evaluering, formativ og summativ vurderingsformer hver for seg bygger på klare konsepter og at de samlet blir en avgjørende faktor for all læring. Blant annet kan det være et punkt som vurderer i hvilken utstrekning studenten kommer i kontakt med sykepleieforskning resp. lest om og/eller anvendt ny kunnskap. - pensum er klart i god tid før studiet skal påbegynnes og at læringsmålet er klart for hvert emne sammen med en teoretisk og vitenskapelig begrunnelse. 16

17 3.2. Faglig personale og fagmiljø Beskrivelse Faglig personale og fagmiljø Institutt for sykepleie og helsefag har et stabilt fagmiljø ved bachelorgradsstudiet. Det fast ansatte fagpersonalet dekker i hovedsak all undervisning og veiledning. Unntaket er inviterte forelesere med kompetanse innen enkelte natur- og samfunnsvitenskapelige fagområder. Alle lærerne ved bachelorgradsstudiet er autoriserte sykepleiere med erfaring fra yrket. De fleste har også en eller flere videreutdanninger som helsesøster eller innen klinisk sykepleie som intensiv-, anestesi-, operasjons-, kreft- eller barnesykepleie. Andre har tverrfaglige videreutdanninger innen psykisk helsearbeid og eldreomsorg. De langt fleste lærere ved bachelorgradsstudiet har lektorkompetanse med hovedfag innen helsefag, sykepleie, samfunnsvitenskap eller praktisk kunnskap. Ved studiestedet i Bodø har tre lærere førstelektorkompetanse og en er førsteamanuensis med doktorgrad innen medisinsk etikk. Ved studiestedet i Mo i Rana har ingen av de heltidsansatte som underviser ved studietilbudet førstestillingskompetanse. Organisering av fagmiljøet i forhold til studietilbudet Studiet ledes av en studieleder. En lærer har ansvar for hvert kull. Lærerne ved videreutdanningen i psykisk helsearbeid samarbeider med de av lærerne ved grunnutdanningen som er psykiatriske sykepleiere om ansvaret for undervisningen innen psykisk helsevern i sykepleierutdanningen. Fagmiljøets samlede kompetanse utnyttes i studentrettet arbeid både ved bachelorgradsstudiet og videreutdanningene. Faglige og pedagogiske kvalifikasjoner Kompetanseutvikling søkes gjennom særskilte programmer og egne tiltak for de vitenskapelige tilsatte. Førstestillingsprogrammet ved Profesjonshøgskolen, satsning på stipendiatstillinger, samt tildeling av FoU-tid, er eksempler. Den samlede FoU-ressursen anvendes for å kvalifisere faglig ansatte. Utvikling og ivaretakelse av personalets pedagogiske kompetanse Alle lærerne har formell pedagogisk kompetanse. Flere av lærerne har også tatt utdanning innen veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag og noen er godkjent sykepleiefaglige veiledere etter Norsk sykepleierforbund sine retningslinjer. De faglige og pedagogiske kvalifikasjonene til praksisveiledere fra både studiestedet og praksisstedene ISHs praksisledere arbeider med å kvalitetssikre praksisplassene gjennom praksisrådene. Det gjennomføres gratis veiledningskurs. Utdanningen gir formell veiledningskompetanse. Kontaktsykepleierne og lærerne samarbeider om veiledning i praksis. Størrelsen på fagmiljøet i forhold til undervisning, veiledning og FoU-arbeid De faglige ressurser skal samsvare med antall studenter og deres behov. Høgskolen anser fordelingen som faglig forsvarlig for å opprettholde god kvalitet på utdanningen. Sikring av tilstrekkelig og kompetent veiledning av studentene på praksisstedene Praksisstudiene kvalitetssikres gjennom fokus på utvikling av studentenes holdninger og praktiske kunnskap. Kontaktsykepleier deltar også i veiledningen. 17

18 Kompetanseutviklingsplan m.v. Videreutviklingen av fagmiljøets kompetanse er styrket gjennom førstelektorprogrammet. Lærerne får etter søknad tre år på å kvalifisere seg, og det avsettes 40 % FoU- ressurser til formålet. I tillegg er det økt satsning på stipendiatstillinger. Førstestillingskompetanse Ved studiested Bodø er andelen med førstekompetanse knyttet til bachelorgradsstudiet i sykepleie over 20 %. Alderen på de med førstekompetanse er relativt høy. Ved studiested Mo i Rana er det, som nevnt, ingen heltidsansatt med førstestillingskompetanse. Det foregår et samarbeid mellom studiestedet Bodø og studiestedet Mo i Rana slik at ansatte ved studiested Bodø bidrar som gjesteforelesere og som veiledere på FoU-prosjekter i Rana. Deltakelse i relevante faglige nettverk - FoU-arbeid Et faglig og avdelingsovergripende nettverk er etikknettverket ved høgskolen. Et annet nettverk er forskerforum ved Profesjonshøgskolen. De strategiske satsningsområdene for ISH er empirisk etikkforskning, klinisk sykepleieforskning, praktisk og instrumentell sykepleie, samt psykisk helse- og rusproblematikk. Innføring og involvering i FoU-virksomhet for studentene Studieplanen og pensum skal reflektere innføringen i vitenskapsteori og metode. Lærerne viser til pensum og til egne erfaringer med prosjekter i undervisningen Vurdering Kvalifikasjoner Sett under ett, er det ikke tilstrekkelig mange av undervisningspersonalet ved ISH som tilfredsstiller gjeldende formelle kvalifikasjonskrav for undervisning på universitets- og høgskolenivå. Ved studiestedet i Bodø oppfylles formelt kravet om minst 20 % av lærerstaben med førstestillingskompetanse (det oppgis å være 23 %). Imidlertid kom det frem at disse er lite involvert i bachelorgradsstudiets undervisning, og forskningsprofilen er utydelig eller ukjent for studenter og andre lærere. Ved studiestedet i Rana er det ingen i hel stilling med førstestillingskompetanse. Dermed oppfylles ikke kravet om 20 % førstestillingskompetanse. Samlet eller hver for seg har derfor studiestedene ikke den innsats i forskerbasert undervisning som kreves gjennom bidrag fra lærere med førstestillingskompetanse. Komiteen kan ikke godta store forskjeller i stillingskompetanse ved bachelorgradsstudiet mellom de to studiestedene. Det er vedtatt et program for førstelektorkvalifisering, hvor 6 av lærerne får plass. De fleste som ikke er høgskolelektorer, er i ferd med å ta mastergrad. Lærerne og ledelsen ved studiested Rana mener at mer enn 20 % av lærerstaben vil ha førstekompetanse innen halvannet år. Komiteen har inntrykk av at lærerstaben virker svært engasjert og opptatt av både egen kompetanseheving og egne forskningsprosjekter. Samtidig kommer det frem at dette har kostet. Kravet til kvalifisering kommer i tillegg til at lærerne må holde seg oppdatert i sitt 18

19 daglige arbeide. Når kvalifiseringen til høgskolelektor endelig er på plass, kommer kravene om å satse på førstelektorkompetanse. Innsatsen blir tydelig når 8 av 11 lærere i Rana har skaffet seg lektorkompetanse de siste årene. Praksisstudiene utgjør en så stor og viktig del av studiet at det må ha stor oppmerksomhet fra høgskolens side. Det bør legges opp til en formalisert veiledningskompetanse for kontaktsykepleiere, og kontaktsykepleierne bør inkluderes godt i høgskolens miljø. Det skal nevnes at studiestedet Mo i Rana har godt om praksisplasser både i hjemmebaserte tjenester og sykehus. Her har høgskolen en unik mulighet til å satse på utviklingen av praksisstudiene inklusiv kontaktsykepleiere. Dette vil gi høgskolen en viktig spisskompetanse. FoU-prosjekter i denne sammenheng vil kunne åpne for reell deltagelse fra studentens side. Ettersom økonomi finnes som profil ved høgskolen, burde et forskningsområde kunne være helsetjenesteøkonomi. Det finnes et stort behov for å vite hva helsetjenesten koster Konklusjon Ved studiestedet i Bodø oppfylles formelt kravet om minst 20 % av lærerstaben med førstestillingskompetanse. Disse er lite involvert i bachelorgradsstudiets undervisning, og forskningsprofilen er utydelig eller ukjent for studenter og andre lærere. Ved studiestedet i Rana oppfylles ikke kravet om 20 % førstestillingskompetanse. Ingen av de to studiestedene har derfor den innsats i forskerbasert undervisning som kreves gjennom det bidrag det skal være fra førstelektorer, førsteamanuenser eller professorer. Institusjonen er oppmerksom på behovet for kvalifisert personell og har satt i gang en rekke tiltak for å få full dekning av kvalifisert fagpersonell på alle nivå. En stor del av en innsatsvillig lærerstab studerer for å kvalifisere seg til førstestilling. Høgskolen regner med at begge studiestedene vil ha minst 20 % av lærerstaben med førstestillingskompetanse innen 1½ år. Komiteen regner med at det blir en reell og ikke bare en formell innsats fra dem med førstestillingskompetanse i bachelorgradsstudiet og at deres innsats vil bidra til at det blir en bred forskningsbasert utdanning i den rette betydningen Anbefaling Det anbefales at - bachelorgradsstudiet styrkes ved en satsing på kompetanse- og kapasitetsoppbygging av lærerstaben slik høgskolen er i gang med. - det blir en reell innsats i bachelorgradsstudiet fra de nåværende og nye førstestillingskandidatene, eventuelt professorer, som til sammen utgjør minst 20 % av lærerstaben. - nytenkingen i bachelorgradsstudiet fortsetter, også ved å samarbeide med høgskolens andre fagretninger i tverrfaglig forskning og utdanning som for eksempel kan dekke aktuelle områder i helsetjenesteøkonomi. 19

20 3.3. Studietilbudets infrastruktur Beskrivelse Egnede lokaler tilbud av IKT-tjenester Ved studiestedet i Bodø foregår studiene i moderne lokaler på Mørkved. Her finnes klasserom, auditorier, praksissaler, PC-lab, bibliotek, grupperom, videokonferanserom med videre. Lokalitetene er samlet på et avgrenset område. Mulighetene for selvstudier er gode idet det er i alt 450 lesesalplasser i tillegg til mange arbeidsstasjoner i biblioteket. Tilgangen til IKT-tjenester beskrives som tilstrekkelig, men tilgang til PC ved øvingsposten er savnet. Ved studiestedet i Mo i Rana finnes gode studiefasiliteter med mange grupperom og lesesalplasser. Det er en ny datapark i to PC-laboratorier, samt trådløst nettverk, i tillegg til auditorium, klasserom, praksissaler, bibliotek og to videokonferanserom. Tilgangen til IKTtjenester beskrives som tilstrekkelig, men tilgang til PC ved øvingsposten er savnet. Bibliotektjenester og service Høgskolen har bibliotek ved studiestedene Bodø, Mo og Stokmarknes. Studentene har tilgang til alle databasene i biblioteket. Spesialrom eller laboratorier Ved studiested Bodø finnes praksissal med tre pasientrom, vaktrom, skyllerom, lager, lintøyskap med mer. Ved behov kan naturfaglige laboratorier (fysikk, kjemi, biologi) ved ILUK benyttes. Studiestedet Mo i Rana har praksissal med to pasientrom, medisinrom, skyllerom, lager, lintøyoppbevaring med mer Vurdering Stort sett er det god infrastruktur med gode lokaler med IT-utstyr og trådløst nett. De praktiske studier i høgskolens praksissaler er noe hemmet av for lite utstyr. Det kunne føre til læring av uriktig fremgangsmåte ved noen prosedyrer. Det er behov for oppgradering av praksissalene, IT-utstyret og dokumentasjonssystemer. Studiestedene disponerer greie og tiltalende lokaler. Studentene har gode arbeidsmuligheter for selvstudier, og god tilgang til bibliotek. Bruken av IKT kan med fordel videreutvikles. Det gjøres tydeligvis en god del for å legge til rette for studiene og for få studentene til å trives. I Bodø er det nytt, flott bibliotek. I Rana ble det opplyst at det arbeides med tanke på nye lokaler/nybygg, gjerne i en samlokalisering med annen utdanning for å få et større og mer variert miljø. Det ser ut som tilgangen til PC-er stort sett er tilfredsstillende dekket selv om det savnes tilgang til PC på øvingspostene. Skal potensialet i et godt utbygd nettverk utnyttes optimalt, særlig med tanke på den desentraliserte modell som Høgskolen i Bodø representerer, er det behov for en ytterligere satsing på digitale programmer, rutiner, nett og utstyr. 20

21 Konklusjon Høgskolen har gode lokaler og stort sett godt utstyr, unntatt i praksissalene. Det er bygd ut IKT-kommunikasjon mellom studiestedene Anbefaling Det anbefales at - institusjonen fortsatt satser på videre utbygging av IKT-kommunikasjon mellom de ulike stedene hvor studentene oppholder seg. Det tenkes da på e-læring og videokonferanser med formål å heve utdanningskvaliteten ved alle studiestedene ved høgskolen. - en utvider nettbaserte gruppeaktiviteter og loggbok i forbindelse med interaktiv kommunikasjon og evaluering. - utstyret i praksissalene rustes opp. 21

22 3.4. Kvalitetssikring Beskrivelse Kvalitetssikring Studietilbudet bachelor i sykepleie tilbys ved Institutt for sykepleie og helsefag, ISH, som er en av tre faglige enheter ved Profesjonshøgskolen. Profesjonshøgskolen er en av fire avdelinger ved Høgskolen i Bodø. Studieplanen for bachelorgradsstudiet i sykepleie utvikles av det faglige personalet ved ISH, som regel et utvalg på tre personer som kompetansemessig dekker kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og psykisk helsearbeid. Studentene er representert i avdelingsstyret og deltar i både formelle og mer uformelle fora, men få deltar i utviklingsarbeidet. Studentenes tilgang til administrative tjenester De har tilgang til nett-info, arena, fronter, bibliotek, studentservice. De tilsattes påvirkningsmuligheter De tilsatte kan påvirke i forhold til pensum, timeplanlegging, studieplan, utviklingsarbeider og de er for øvrig representert i alle ledd i organisasjonen. Kvalitetssikring av undervisningspersonalets veiledning Hver enkelt lærer er fordelt på læringsgrupper. Rammene for lærernes veiledning er beskrevet, likeså rutinene. Det foregår ikke faglig vurdering (kollegaveiledning) i forhold til den enkelte lærers veiledning, mens lærerne blir evaluert av studentene. Kvalitetssikring av veiledningen på praksisstedene Kvalitetssikringen av veiledningen på praksisstedene kan oppsummeres i disse punktene: Veiledningskurs for kontaktsykepleiere. Det kreves veilederkompetanse av kontaktsykepleiere, tilbakemeldinger fra studenter, lærers tilbakemeldinger til praksis og tilbakemeldinger via praksisråd Vurdering Høgskolen legger stor vekt på kvalitetsarbeidet. Det harmonerer med høgskolens siktemål om å få universitetsstatus. Det blir gjort anstrengelser for å heve kompetansen i lærerkorpset. Dette skal også komme bachelorgradsstudiet til gode. Kvalitetssikringen ved høgskolen omfatter alle avdelinger og institutter i en samlet plan for hele virksomheten. Kvalitetssikringen av bachelorgradsstudiet i sykepleie er derfor en del av systemet for kvalitetssikringssystemet ved høgskolen. Det helhetlige kvalitetssikringssystemet ble evaluert en sakkyndig komité fra NOKUT i Studiekvaliteten, ressursstyring og studentenes medvirkning inntar en del av denne evalueringen. Den nevnte sakkyndige komité var positivt innstilt til strategier og planer og til systemer som var i ferd med å gjennomføres, men kunne ikke godkjenne Kvalitetssikringssystemet før det var implementert og operasjonalisert, og en så hvordan det virket i praksis. Godkjenning kom våren Komiteen kan slutte seg til de synspunkter og konklusjoner som kvalitetssikringskomiteen har satt fram på de områder som faller innenfor komiteens mandat. De skal ikke gjentas her. Når det gjelder evaluering og utvikling, går det fram at studentene generelt, unntatt de få tillitsvalgte, er lite aktive. Videre går det fram at studentene og lærere vurderer faglige 22

23 opplegg og undervisningen hver for seg. Disse vurderinger går videre til fagansvarlig lærer som på dette grunnlag sender sin vurdering til programansvarlig. Om denne saksgangen er motiverende for en bred studentdeltakelse, bør utredes. Det legges vekt på emneevaluering og tilsynelatende mindre vekt på sammenhengen mellom emnene og progresjon. Dette kan også gjelde sammenhengen mellom teori- og praksisfag. Kvalitetssikringen omfatter naturlig opptaket. Komiteen fikk inntrykk av at det var en alminnelig mening at det tas opp for mange studenter i Mo i Rana. Fra studentene kom det frem at det resulterer i at det blir kamp om praksisplassene og at forholdene på praksisplassene ikke blir så gode som om det hadde vært færre studenter. De mener også at det tas opp studenter som ikke er egnet til å bli sykepleier, og at en del søker studiet fordi det er ett av få studietilbud i Rana. Fra arbeidsgivernes side kom det frem at det er få ledige sykepleierstillinger i området. Fra deres side så de ikke behov for det store opptaket verken på heltidsutdanningen eller på de desentraliserte deltidstilbudene innen sykepleie i området. Det store opptaket har nok forbindelse med stort frafall. Under institusjonsbesøket fikk komiteen oppgitt at et kull som startet med 82 studenter i Rana, andre studieår var redusert til 55 studenter. (I tilbakemelding av 29. juni 2005 fra Profesjonshøgskolen, blir det opplyst at opptaket i 2003 var 70 studenter, mens det for samme kull våren 2005 var 54 aktive studenter og at sju hadde permisjon.) Når det gjelder kvaliteten på læringsmiljøet, er det allerede nevnt at lokaler og adgang til IKT er god, men det må utbygges videre dersom høgskolen skal utnytte potensialet i IKT i en framtidig, rask utvikling. Når det gjelder studentmiljøet er det en forskjell på de to studiestedene. Studentene i Bodø er med i et variert og vel etablert studentmiljø, mens studentmiljøet i Rana er lite og ensidig. Her er også en stor del av studentene etablert med familie og har liten tid til studentsosiale aktiviteter. Opplevelsen av å være en underavdeling av Bodø var påtagelig. Det var kun de studentene som var med i formelle organ som hadde noe med Bodø å gjøre. Den desentraliserte modellen er interessant med lokaliteter og praksisplasser i Bodø, Stokmarknes, Leknes og Mo i Rana. Det er viktig å merke seg at bachelorgradsstudiene i Rana og i Bodø som har egne opptak, samkjøres faglig og pedagogisk. Det må derfor forventes at utdanningene i Bodø og Rana har den samme relative standard når det gjelder lærekrefter med hensyn til kompetanse og kapasitet. Dette ser det ikke ut til å være tilfelle i dag. Høgskolens satsning på profesjonsutdanning med praktisk kunnskap som forskningstema, ser ikke ut til å ha særlig innvirkning på studentenes praktiske studier. Noe av denne innsatsen bør rettes mot veilederne i praksis. Deres kompetanse bør i sterkere grad formaliseres og gis større prestisje. Veilederne bør inkluderes bedre i høgskolens faglige miljø. Kravet til ekstern sensor er blitt endret i ny universitets- og høgskolelov. Men studentenes oppfatning av en rettferdig bedømmelse er fremdeles levende. Ved den avsluttende fordypningsoppgaven var studentene kritiske til at de samme lærerne som veiledet dem på oppgaven også var sensorer på den. Høgskolen bør benytte eksterne sensorer ved vurdering av fordypningsoppgaver. Praksis der veileder alene vurderer oppgaven, er svært sårbar. Det gir heller ikke læreren den faglige utveksling og det korrektiv som god sensur skal innebære. Ekstern sensur kan være en måte å kvalitetssikre utdanningen, ikke bare den enkelte oppgave. 23

24 Konklusjon Kvalitetsarbeidet og kvalitetssikringssystemet er i en interessant utvikling ved høgskolen uten at det ennå er nok erfaring til å evaluere virkning og resultater av innsatsen. Ut fra sitt ståsted slutter komiteen seg til den evalueringen av systemet for kvalitetssikring som er utført. Komiteen vil understreke betydningen av helhet, sammenheng og progresjon i utdanningen og peker videre på inntakskvalitet, programkvalitet, rammekvalitet og resultatkvalitet. Studentenes reelle rolle i kvalitetsutviklingen er mer uklar. Det tradisjonelle evalueringsopplegg for studentene ser ut til å være lite motiverende og virkningsfulle Anbefaling Det anbefales at - for å få en god og motiverende studentaktivitet, ser høgskolen nærmere på et alternativt opplegg for sammenhengen i Studentvurdering Emnevurdering Studieenhetsvurdering - Studieprogramvurdering - det settes opp et adekvat IKT-nettprogram som kan nå alle aktuelle studenter i Studentevalueringsgruppen og kobles til loggbok som er et lovende initiativ ved høgskolen. - studentene på selvstendig og uavhengig grunnlag kommer med som en hovedfaktor i formativ evaluering av læringsprosessen med utgangspunkt i studentenes totale studiesituasjon 24