Rapport fra. dialogkonferansen «Fôring av fisk i merd»

Transkript

1 Rapport fra 2012 dialogkonferansen «Fôring av fisk i merd»

2 Tittel: Rapport fra dialogkonferansen «Fôring av fisk i merd» Forfatter(e): Beth Evensen Kvalitetssikring: Eivind Helland Grading: Åpen Serienummer: Region: Nasjonalt Emnegrupper: Fôring av fisk Dato: Sider: Distribusjon: Åpen Fil/Arkiv: Blue Planet prosjektnummer 064 Dialogkonferanse Fôring av fisk i merd Oppdragsgiver: Arena Ocean of Opportunities Sammendrag: Fiskeoppdrett er en av de største næringene Norge har og er i rask utvikling, noe som setter fokuset på påvirkning på miljøet og på arten det drives oppdrett av. Oppdrett påvirker omgivelsene i varierende grad og med betydelig vekst i lakseproduksjonen er det derfor essensielt å ivareta og legge til rette for en bærekraftig utvikling i næringen. Fôringsteknologi er viktig i denne sammenheng. Med optimal fôringsteknologi har man mulighet til å redusere påvirkninger på miljøet rundt og i merden, bedre fiskevelferd og redusere produksjonskostnadene for oppdrettere. ARENA Ocean of Opportunities har initiert en dialogkonferanse som et ledd i prosjektets strategi for å fremme bærekraftig akvakultur gjennom optimal fôring av laksefisk. Prosjektet er et samarbeid mellom ARENA Ocean of Opportunities, NCE Aquaculture og akvarena. Herværende rapport beskriver prosesser og resultater fra dialogkonferansen «Fôring av fisk i merd» som ble avholdt i Måltidets Hus den 11. juni Det deltok 19 personer fra FoU sektoren og industrien. 3 nøkkelord 1. Fôring i merd 2. Bærekraft 3. Ny fôringsteknologi 3 key words 1. Feeding in cages 2. Sustainability 3. New feeding technology 2

3 1.0 INNLEDNING BAKGRUNN PROSJEKT: DIALOGKONFERANSE FÔRING AV FISK I MERD RESULTATMÅL FOR PROSJEKTET INNHOLD OG METODE FOR DIALOGKONFERANSEN KONFERANSENS DELTAKERE FOREDRAG TEMA OG INNHOLD PRESENTASJON AV AKVAKULTURKLYNGENE I NORGE FÔRING AV FISK I MERD FÔRING, OVERVÅKING OG FJERNDRIFTSLØSNINGER RESULTATER FRA DIALOGKONFERANSEN HVA ER FORDELER OG ULEMPER MED DAGENS FÔRINGSTEKNOLOGI? HVA ER FORDELER OG ULEMPER MED UNDERVANNSFÔRING? HVORDAN KAN MAN VIDEREFØRE ARBEIDET MED FORMÅL Å UNDERSØKE NY FÔRINGSTEKNOLOGI? KONKLUSJON OG VIDERE FRAMDRIFT 17 DIALOGKONFERANSEN ER STØTTET AV: 18 3

4 1.0 Innledning 1.1 Bakgrunn Bakgrunnen for prosjektet ligger i de utfordringene oppdrettsnæringen står ovenfor i dag i sammenheng med fôringsteknologi som nyttes til laks og framtidig bærekraft. Utfordringene til oppdrettsnæringen er blant annet miljøkontroll (organisk utslipp), lakselus, fôr og fôrspill og fiskevelferd, men kan også ses i kostnadssammenheng for bedriftene. Fiskefôr står for om lag 50 % av produksjonskostnadene og en reduksjon i knus og fôrspill vil være både økonomisk og miljømessig til fordel for selskapene og miljøet. Målet med dialogkonferansen var å initiere en diskusjon mellom aktører og FoU institusjoner rundt fôringsteknologi og identifisere fordeler og ulemper ved dagens teknologi, samtidig identifisere fordeler og ulemper ved alternativ teknologi, der det ble fokusert på undervannsfôring. Innspill til gjennomføring og videreføring av potensielle nye prosjekter var ønskelig. 1.2 Prosjekt: dialogkonferanse Fôring av fisk i merd Denne dialogkonferansen er initiert fra ARENA prosjektet «ARENA Ocean of Opportunities», og er et ledd i prosjektets strategi for å fremme bærekraftig akvakultur gjennom optimal fôring av laksefisk. Prosjektet er et samarbeid mellom ARENA Ocean of Opportunities, NCE Aquaculture og akvarena. Her har prosjektet spesielt fokusert på undervannsfôring som et alternativ til dagens fôringsteknologi og man ønsket innspill til følgende spørsmål: 1. Hva er fordeler og ulemper med dagens teknologi? 2. Hva tror man er fordeler og ulemper med undervannsfôring? 3. Hvordan skal man føre dette arbeidet videre? 1.3 Resultatmål for prosjektet Hovedmålene med dialogkonferansen var å få innspill til videre satsing for Arena Ocean of Opportunities innen temaet bærekraftig akvakultur og fôring av fisk i merd. Dialogkonferansen tok også sikte på å samle FoU aktører, næringsaktører og offentlig aktører for å diskutere og prioritere mulighetene for videre arbeid sammen i Arena Ocean of Opportunities. 4

5 2.0 Innhold og metode for dialogkonferansen I dette prosjektet var det et ønske å ha en god deltakelse med representanter fra forskningsinstitusjoner og næringsaktører innen havbruksnæringen. For gjennomføring av prosjektet ble det brukt åpen innovasjonsmetodikk, der man strukturerer og prosessleder møtet ved bruk av ulike øvelser og metoder for å få effektivisere dialogen mellom deltakerne. Deltakerne settes i tverrfaglige grupper som muliggjør en økt involvering fra enkeltindivider gjennom hele prosessen. Grunntanken er at man ønsker en bred tilnærming med innspill og ideer fra alle aktørene, slik at man får en god forankring. Dialogkonferansen ble innledet av 4 foredragsholdere som hver fikk henholdsvis 10 og 20 minutt til disposisjon for å belyse temaene som skulle diskuteres mot slutten av dagen. 10:00-10:10 Velkommen Morten Bergslien, ARENA Ocean of Opportunities 10:10-10:30 Presentasjon av akvakulturklyngene i Norge Trude Olafsen, akvarena og Sunniva Wannebo Kui, NCE Aquaculture 10:30-10:50 Fôring i merd: status, utfordringer og fremtid Bjørn-Steinar Sæther, NOFIMA 10:50-11:10 Fôring og overvåking av oppdrettsanlegg Svein Ove Alvestad, Steinsvik Gruppen 11:10-12:10 Lunsj 12:10-13:30 Dialog i regi av Arena Ocean of Opportunities Etter presentasjonene ble det gjennomført et gruppearbeid basert på de tre sentrale spørsmål nevnt ovenfor Gul-lapp sesjon (brukt i spørsmål 1 og 2) Deltakerne sitter i grupper på 4-6 personer og arbeider først individuelt med gule post-it lapper der det settes opp ett punkt per lapp. Deltakerne setter opp så mange punkter som mulig på 5 minutter. Gruppen diskuterer og systematiserer så punktene på A3 ark før de går over til å prioritere 6 punkter som skal trekkes frem som de mest sentrale i forhold til problemstillingen (3 fordeler og 3 ulemper). Det ble satt av 10 minutter til denne diskusjonen og prioriteringsprosessen. Gruppene fikk så presentere sine punkter for resten av forsamlingen. Brainwriting pool (brukt i spørsmål 3) Med denne metoden fikk gruppen en mengde blanke A5 ark på midten av bordet til sin disposisjon. Deltakerne skrev en idé knyttet til temaet per ark for så å legge arket tilbake på midten av bordet. Når deltakerne begynte å gå tomme for ideer tok de opp en idé fra bordet og bygger videre/kommenterer 5

6 på denne ideen. Gruppearbeidet fortsatte inntil sesjonen naturlig stopper opp. Gruppene ble så bedt om å prioritere de viktigste og beste forslagene for så å presentere dem for resten av forsamlingen. Det ble deretter gjennomført en plenumsdiskusjon. Gruppearbeidet pågikk totalt i ca. 1 time. 2.1 Konferansens deltakere Som tidligere nevnt var det en viktig forutsetting for å lykkes med dialogkonferansen at den skulle ha deltakere fra forskningsinstitusjoner, og næringsaktører. Deltakerne representerte på konferansen var: AKVA Group, Bioforsk, Egersund Group, EWOS, IRIS, Skretting, Steinsvik Gruppen, Grieg Seafood, Biomar, Sintef (AkvaRena), Nova Sea, Helgeland Havbruksstasjon, NCE Aquaculture, Codfarmers, NOFIMA, Hobas, og Blue Planet. 6

7 3.0 Foredrag tema og innhold 3.1 Presentasjon av akvakulturklyngene i Norge akvarena, v. Trude Olafsen akvarena er en unik næringsklynge med utgangspunkt i Midt-Norge, med fokus på teknologiutvikling for oppdrettsnæringen. Klyngen består av teknologiprodusenter, FoU-miljø, havbruksselskaper, finansieringsinstitusjoner, utdanningsinstitusjoner og organisasjoner. akvarena representerer gjennom sine medlemsbedrifter ca ansatte og har en omsetning på ca. 6 milliarder kroner. Bedriftene er hovedsakelig lokalisert i Midt-Norge, hvor det blir produsert ca tonn med laks og ørret (31 %). akvarena har delt sine klyngebyggende aktiviteter inn i tre hoveddeler og disse består av: «Verdi over tid» som er et leverandør og kundeutviklingsprogram Innovasjonsaktiviteter som dekker nye teknologiske løsninger og prosesser Internasjonale aktiviteter som består av å styrke kunnskapsbasen Prosjektene går på alle ledd i verdikjeden fra settefisk og matfisk til slakting/ foredling. Figur 1: Presentasjonsbilde fra Trude Olafsen s presentasjon 7

8 NCE Aquaculture, v. Sunniva Waanebo Kui NCE Aquaculture ble etablert i 2007 og er en klynge av bedrifter som sammen jobber for å videreutvikle og realisere potensialet innen bærekraftig havbruk i Norge. Bedriftene representerer verdensledende kompetanse i hele verdikjeden. Karakteristisk for NCE Aquaculture er den geografiske spredningen medlemsbedriftene har men også i virksomhetsområder, størrelse og posisjon. NCE Aquaculture mottar årlig 5 millioner kroner gjennom et felles programråd og er støttet av Innovasjon Norge, SIVA, Norges forskningsråd og Nordland fylkeskommune. NCE Aquaculture har et årlig samlet budsjett på 12 millioner kroner. Gjennom NCE Aquaculture skal man styrke kompetansen i alle ledd, og gjennomføre innovative prosjekt som skal resultere i nye produkt, prosesser og ny kunnskap, samt bidra til rekruttering til næringen. Figur 2 viser hovedprosjekter for Figur 2: Presentasjonsbilde fra Sunniva Wannebo Kui s presentasjon 3.2 Fôring av fisk i merd Fôring i merd: status, utfordringer og fremtid, v. Bjørn-Steinar Sæther, NOFIMA NOFIMA er Europas største næringsrettede forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien. Presentasjonen tok for seg fôring av fisk i merd og gikk inn på status per i dag, utfordringer og fremtidig utvikling. Viktige punkter som kom frem under 8

9 presentasjonen var at det er lite tilgjengelig data på fôring av fisk i merd, og da spesielt med tanke på stor skala og fôring i store merder. Dette skyldes flere årsaker. Av konkurransegrunner er ofte data båndlagt og det er oppdretterne som sitter med mest erfaring og kunnskap om fôring i store merder. I tillegg er det store kostnader forbundet med storskala forsøk og forskningsselskapene er avhengige av å samarbeide med oppdrettsselskapene for å få til forsøk. Presentasjonen trakk også frem hvorfor fôringsstrategier er så viktig og belyste den bærekraftige utviklingen av oppdrettsnæringen, i tillegg fiskevelferd og kostnadsfokus. Presentasjonen gikk også inn på den komplekse dynamikken man har med biologiske-, hydromorfologiske-, og fysisk/ kjemiske kvalitetselementer i vann, og påpekte at man derfor vil oppleve utfordringer med å fôre riktig. Det vil da være viktig å bruke intelligent fôring (bruk av teknologi) og linke dette opp mot vekstkurvene til fisken. I den fremtidige utviklingen vil det være essensielt å forbedre fôringsteknologien. En kombinasjon av direkte observasjoner med annen overvåking og biomassekontroll kan hjelpe oppdrettere til å følge opp tilvekst og FCR (Feed conversion rate) på en bedre måte. Figur 3: Monitorering og sensor kontroll system for fôring av fisk 9

10 For fremtiden vil integrerte direkte observasjoner og appetittbasert fôring med systemer som bruker adferds indikatorer være en mulig løsning. Gjennom samarbeid med næringen har NOFIMA mål om å lage gode prosjekter som skal bidra til å bedre fôringsstrategiene på anlegg, og evaluere ulike teknikker og teknologier. Ønsket er å fremskaffe operasjonelle, full skala data for maksimering av bio-økonomisk produksjon. 3.3 Fôring, overvåking og fjerndriftsløsninger Fôring, overvåking og fjerndriftsløsninger. Svein Ove Alvestad, Steinsvik gruppen Orbit GMT AS er et firma som har spesialisert seg på fôring, overvåking og fjerndriftsløsninger for moderne fiskeoppdrett. Orbit GMT er en del av Steinsvik gruppen og har over 30 ansatte, med en omsetning på ca. 150 millioner kroner. Orbit GMT har et sterkt fokus på videreutvikling av sine produkter og tjenester og er ISO sertifisert. De er også i gang med miljøsertifisering. Presentasjonen fokuserte blant annet på hvordan næringen kan drives om 5 år, utfordringer med dagens drift, fôringsmåter og fremtidige behov. Viktige punkter som kom frem i denne presentasjonen var blant annet fokuset på utfordringer man har i dag med fôringssystemer med tanke på knus. 1 % knus koster oppdretterne om lag kroner i årlige tap og kan forurense miljøet, samtidig som blåsing av luft er energikrevende. Tette fôrslanger kan også være et resultat av knus, sammen med varmeutvikling på grunn av blåseluften. Andre viktige utfordringer er fôrslanger som per i dag er designet for å flyte på overflaten av vannet men på grunn av vind og sterk strøm, kan løsne og skape store problemer. Støy, statisk elektrisitet og kapasitet er også utfordringer man må ta tak i. Presentasjonen belyste at det er et behov for å se helhetlig på nye prinsipper for fôring ved å ta for seg: logistikk/håndtering av fôr, spredning, optimal fôring ihht temperatur, oksygen og lus, teknologi, luftfôring kontra vannfôring, fôrkvalitet og overvåking og styring. I den fremtidige utviklingen av næringen vil man muligens finne satellittbaserte flåter, anlegg som ligger på mer eksponerte områder som er muligens lukket, nedsenket og/ eller landbasert. Hovedbasen finner man på land eller på flåte. 10

11 Figur 4: Fremtidens anlegg. Presentasjonsbilde fra Svein Ove Alvestads presentasjon 4.0 Resultater fra dialogkonferansen Det fremkom mange innspill under selve dialogkonferansen. Disse vil i dette avsnittet bli presentert ved å systematisere innspillene og svarene som deltakerne noterte under hvert enkelt spørsmål. Det er også viktig å påpeke at innspillene ikke er næringens samstemte mening, men er et uttrykk for individuelle synspunkter fra ulike aktører. 4.1 Hva er fordeler og ulemper med dagens fôringsteknologi? Gruppene kom med innspill som er gruppert i kategorier: Fordeler Teknologien fungerer Et av de klareste innspillene til spørsmålet om fordelene ved dagens teknologi var at teknologien slik den er i dag fungerer, er utprøvd og effektiv. Man har stor fleksibilitet i tilpasning til forskjellige fôringsregimer, man kan fôre i henhold til temperatur og oksygen i sjø ved hjelp av sensorer, og man har mulighet for en relativt nøyaktig utfôring ved hjelp av kamera. All 11

12 fôringsinformasjon og miljødata blir lagret i en database som kan brukes til å finjustere utfôringen, som også kan brukes til å lagre profiler over når fisken spiser best og føre dette videre. Stor kapasitet Deltakerne trakk frem at teknologien slik den er i dag har stor utfôringskapasitet. Man kan lett skalere opp, etter fiskens behov, og etter hvor mye biomasse man har i merden. Man har mulighet for å fôre ut store mengder volum ved hvert måltid. Den store utfôringskapasiteten gir fisken i merden den mengden fôr den har behov for. Dette kan medføre mindre stress, bedre tilvekst og bedre kvalitet på fisken, som igjen kan medføre høyere markedspris. Kontroll En fordel med dagens teknologi er økt fôrings- og biomassekontroll, og er et av de viktigste verktøyene oppdretterne har for å oppnå en kostnadseffektiv fôring og minimere utslipp av organisk materialet. Med fôrings- og biomassekontroll mener man mengde fôr tildelt, antall fisk, størrelsesfordeling, appetittkontroll og vekstrate. Sammen utgjør disse faktorene en betydelig økonomisk del i produksjonen og kan påvirkes til fordel for miljøet. Justering av spredning Justering av spredning av fôret i overflaten ble trukket frem av mange som en fordel ved dagens teknologi. God spredning av fôret er avgjørende når man fôrer fisk i merd både med tanke på dagens størrelse på merdene, konkurranse om mat og for å forhindre fôrspill ved for eksempel strøm. Kostnad Det ble også trukket frem at dagens teknologi har en relativt lav kostnad samtidig som den er stabil og driftssikker. Dette gjør at steget å ta for å gå til innkjøp av ny teknologi i forhold til fôring ikke er spesielt interessant per i dag. Fôrkvalitet Et viktig punkt som også ble nevnt under fordeler er fôrkvalitet. Ved bruk av dagens teknologi vil tapet av næringsstoffer i fôret være relativt lav fordi fôrpellet går tørt igjennom fôringssystemet. I tillegg har fôret god synkehastighet og fisken vil fange det opp før kvaliteten av fôret blir redusert. Smakeligheten på fôret vil sannsynligvis også være i behold. 12

13 Ulemper Fiskevelferd VS teknologi Som klareste punkt under ulemper kommer hensyn til fiskens behov. Flere antyder at utviklingen av teknologi har tatt mer hensyn til effektivisering og kostnadsreduksjon enn til fiskens faktiske behov. Utstyrsleverandører har helt siden oppstarten av kommersiell lakseoppdrett forsøkt å utvikle teknologi for optimal utfôring og kontroll med biomassen i merdene for å gi produsentene best mulig økonomisk utbytte av driften. Dette kan gå på bekostning av fiskens velferd og har ofte liten biologisk forankring. Når det gjelder selve fôrkvaliteten ble det også påpekt at fôrets fysiske kvalitet tar utgangspunkt i teknologien sett mot fiskens fordøyelighet. Det blir produsert for hard pellets for å unngå støv og knus, men denne kan redusere fiskens evne til å fordøye fôret. Overflatefôring VS fiskens biologi Viktig ulemper som ble nevnt med dagens teknologi er overflatefôring VS fiskens biologi. Fôring av fisk i overflaten er unaturlig i forhold til fiskens naturlige atferd. Når fisken blir presset opp i det øvre vannlag kan dette medføre stress på fisken. Tildeling av fôr i overflaten kan også medføre større kamp om fôret, som igjen kan føre til fysiske skader på fisken. Lakselus kan også være en utfordring ved overflatefôring. Infeksjonsstadiet til lakselus er når lusen er på copepodittstadiet, copepoden vil da være pelagisk (normalt sett holde seg i de øverste ti meterne i overflaten), og er tiltrukket av lys. Når da fisken blir tvunget opp for å få fôr på de årstidene lusen naturlig er mest tilstede (ved gunstig temperaturer og salinitet), kan man få økt lusepåslag. Lus medfører som kjent skader på laksen, reduserer laksens helse, påvirker nærmiljøet, og har store økonomiske konsekvenser for oppdretterne. Automatfôring og sentralfôring Ulemper som ble nevnt i forhold til fôringsutstyret var i hovedsak knyttet til automatisk fôring der man får problemer med slitasje på utstyr, noe som igjen kan føre til store vedlikeholdsbehov. I tillegg ble det notert at det er mye logistikk ved automatfôring knyttet til påfylling av fôr. 13

14 Ulemper ved sentralfôring viser seg igjen ved mye knus og støv. Dette skjer på grunn av feiljustert høytrykk, skarpe kanter inne i utfôringsslangene eller for lav temperatur. Knuste pellets kan komme til å tette fôrslangene, som igjen er uheldig for miljøet inne i og rundt merden, og er en kostbar og krevende rengjøringsprosess. (1 % knus kan utgjøre i verste fall kroner per år). Fettslipp er også en av utfordringene som ble nevnt i forbindelse med sentralfôringsanlegg. I sentralfôringsanlegg er det ofte luftkontrollsystem som i kombinasjon med lufttrykket kontrollerer temperaturen av transportluften hvor det skjer en nedkjøling. Ved for høy temperatur vil man få fettslipp fra fôret som igjen kan føre til tette slanger. En annen utfordring som ble tatt opp er fôringsslangene slik de ligger i dag. På grunn av deres lengde og plassering flytende på overflaten i sjø og strøm, er det en fare for brekkasje. Slangene kan også skape statisk elektrisitet som kan være til fare for de ansatte på anlegget. Det er også en viss fare knyttet til båttrafikk sammen med de lange slangene. Fôringskontroll Til tross for at man har fått en økt fôrings- og biomassekontroll er det likevel en vei å gå ved å få økt kontroll på når fisken viser tegn til metthet, og dermed kontrollere fôrmengde for å unngå fôrspill. Man er fortsatt også avhengig av menneskelig overvåking, ettersom utstyret kan være upresist. Nærhet til yrket På grunn av den teknologiske utviklingen har røkteryrket endret seg betraktelig de siste årene. Under dette punktet ble det nevnt i dialogkonferansen en mulighet for at røkteryrket da ble mindre interessant. Om dette er tilfellet vil en kunne oppleve utskiftninger av personell. Slike utskiftninger er både kostbare og ressurskrevende. HMS og logistikk Oppdretterne har ofte en tøff og uforutsigbar arbeidsplass. De jobber tett på store naturkrefter og er på en arbeidsplass som er i konstant bevegelse. Som eksempel kan det nevnes arbeidsoperasjoner som påfyll av fôr fra båter, notskift og annet vedlikehold på merdkanten som særlig risikofylte. Med tanke på hvilket miljø oppdretterne og teknologien de håndterer benyttes i, bør teknologi gjennomgå grundige sikkerhetsvurderinger før den slippes på markedet. 14

15 I dag blir lokaliteter ofte plassert lengre ut på havet og på større dyp, liggende langt fra bebyggelse og infrastruktur. Dette for å ivareta miljøhensyn, og for å få større lokaliteter med bedret kapasitet og bæreevne. Man vil da kunne få utfordringer knyttet til logistikk av fôrbåter og brønnbåter, transport av personell og utstyr, og frakt av fisk. 4.2 Hva er fordeler og ulemper med undervannsfôring? Gruppene kom med innspill som er gruppert i kategorier: Fordeler Tekniske fordeler De punktene som kom klarest frem som fordeler med undervannsfôring gikk på det tekniske. Utstyret vil være mindre utsatt for dårlig vær og vil ikke i den grad det er i dag, være så væravhengig for å fungere optimalt. Ved undervannsfôring vil man også muligens kunne redusere knus og støv i utfôringspunktet og få en mer skånsom fordeling. Ved undervannsfôring vil man også unngå flyt av fôr i overflaten. Det finnes allerede teknisk utstyr per i dag der man kan ha kontroll på undervannsfôring, for eksempel gjennom bruk av sensorikk og kamera. Undervannfôring VS fiskens biologi Punkter som ble nevnt her går på fiskens biologi og naturlige oppholdssted i vann. Oppholdssted for laks i merd avhenger av hvor fôret blir tildelt, temperatur, oksygen, lys, strøm forhold og predasjonsrisiko. Hvis man kan fôre på dyp som korresponderer mer med fiskens naturlige svømmedybde og tar hensyn til fiskens preferanser med tanke på miljøfaktorene, kan dette muligens føre til økt vekst og bedret fiskehelse. Å holde fisken borte fra overflaten vil også kunne redusere konkurransen om mat og redusere aggressivitet, som igjen vil kunne føre til redusert stress og skader på fisken. Ved undervannsfôring vil man muligens også kunne få et redusert lusepåslag ettersom det er lavere temperatur og mer ugunstig miljø for lusen og det infeksiøse copepoditt stadiet. 15

16 Ulemper Fôrkvalitet Punktene som kom klarest frem her gikk på fôret og fôrets kvalitet. I motsetning til overflatefôring, der pelleten har gått forholdsvis tørt gjennom rørene, før den når vannoverflaten, vil den ved undervannsfôring være i kontakt med vann over en lenger periode. Dette kan medføre til lekkasje av næringsstoffer før den når laksen, som får konsekvenser for både fisk og oppdrettere. Fôr som er lenge i kontakt med vann vil også kunne gå i oppløsning, noe som igjen fører til svinn, redusert tilgjengelighet av fôr og økt forurensing av miljø i og rundt merd. Teknologi Gode løsninger og teknologi for å opprettholde fôrings- og biomassekontroll ved undervannsfôring kan bli en utfordring fordi kontrollen på appetitt blir vanskeligere. Undervannsfôring kan komme til å kreve utstyr som må tilpasses høyere trykk og arbeidsoperasjonene kan bli mer avanserte. Rengjøring og vedlikehold av utstyr kan også bli mer krevende da fôret som blir tildelt kan komme til å klistre seg mer til utstyret. Dette kan videre medføre en økt vekst av uønskede organismer på anlegg og i utstyr. Spredning Spredning av fôr under vann ble trukket frem som en ulempe. Som nevnt tidligere er god spredning avgjørende i fôring av fisk. Om man skal fôre under vann vil man kunne få en utfordring med å spre fôret til ønsket areal. Ved undervannsfôring må man muligens derfor ha flere utfôringspunkt for å få en jevn spredning som gir fisken mulighet til å ta fôret i tide. Nærhet til yrket Ved undervannsfôring kan man få enda mindre kontakt med fisken enn man i dag har, noe som kan føre til dårligere kontroll, ettersom den visuelle kontakten kun vil være ved hjelp av kamera. 4.3 Hvordan kan man videreføre arbeidet med formål å undersøke ny fôringsteknologi? Det kom frem flere ideer under denne seansen, men en fellesnevner var ideen om å få til et samarbeid mellom oppdretterne, leverandører av fôr og utstyr, og FoU institusjoner. I et slikt samarbeid ble det foreslått hvordan prosjektene kan utføres og hvilke satsningsområder man skal gå for. Noen viktige 16

17 punkter var at man må ha en helhetstenkning der man tar for seg hele verdikjeden når man skal undersøke undervannsfôring. Forprosjekt bør være første skritt, og fungerer dette kan man danne hovedprosjekt. Man må vurdere fordeler og ulemper og se på økonomi, bærekraft og fremdrift. Resultatene må bli vurdert etter hvorvidt det er realistisk å hente gevinst på undervannsfôring. Under diskusjonene ble det også trukket frem bruken av klynger, der de kan samarbeide og være utfyllende på grunn av sine spesialiteter. Arena Ocean of Opportunities, NCE Aquaculture og akvarena kan være som er koblingsboks mellom ulike forskningsmiljøer, og mellom forskning og næringsaktører. Samarbeidet med de forskjellige aktørene og klyngene gjør at en står sterkere og kan stille med mye kompetanse. Klyngesatsningen kan også være en viktig pådriver for innspill til sentrale og lokale myndigheter i forbindelse med prioritering av forskningsmidler. 5.0 Konklusjon og videre framdrift Denne dialogkonferansen hadde bidragsytere fra sentrale forskningsinstitusjoner og næringsaktører fra ulike steder i verdikjeden. Konferansen var vellykket og deltakerne identifiserte sammen fordeler og ulemper med dagens teknologi, samt mulige fordeler og ulemper ved undervannsfôring som et alternativ til ny fôringsteknologi. For å videreføre arbeidet med formål å undersøke ny fôringsteknologi vil det være viktig at flere institusjoner samarbeider og bruken av klynger vil kunne styrke eventuelle nye prosjekter. Dialogkonferansen ble arrangert av ARENA Ocean of Opportunities i samarbeid med NCE Aquaculture og akvarena. Rapporten er en del av den strategiske satsningen til ARENA Ocean of Opportunities for å fremme bærekraftig akvakultur gjennom optimal fôring av laksefisk. 17

18 Dialogkonferansen er støttet av: 18