LÅN ELLER LEASING SOM FINANSIERINGSFORM?

Transkript

1

2 LÅN ELLER LEASING SOM FINANSIERINGSFORM? Spørsmål om en skal velge lån eller leasing som finansieringsform dukker ofte opp i forbindelse med kjøp av ny traktor, diverse redskap, melkerobot, inventar i driftsbygninger osv Det finnes ikke ett svar som er riktig for alle, her må en vurdere ut fra egen økonomi, både likviditetsmessig og skattemessig. Det er dessuten vanskelig å si på forhånd hva som til slutt vil lønne seg den dagen investeringa er ferdig nedbetalt. Eie eller leie? Når du leaser for eksempel en traktor, eier du den ikke, men leier den av leasingselskapet. Når leasingperioden er utløpt, kan du enten levere traktoren tilbake til leasingselskapet, be om å få kjøpe den ut, eller eventuelt fortsette å leie den. Leia du betaler (vanligvis månedlige beløp), utgiftsføres fortløpende i regnskapet. Velger du å kjøpe og eie traktoren selv, og lånefinansiere den, blir den ført som ei investering i regnskapet. Investeringa blir utgiftsført fordelt over flere år i form av avskrivninger. Maskiner, redskap og teknisk utstyr kan avskrives med opp til 20 % av saldoverdien per år. Hvis du kjøper en traktor til kr ,-, tar det 16 år før denne er ferdig nedskrevet i regnskapet hvis en bruker maks avskrivninger på 20 % per år. Hva med jordbruksfradraget? At en får utgiftsført totalinvesteringa over en kortere tidsperiode er ofte brukt som et argument for leasing. En leasingavtale på en traktor er ofte på 5 10 år, slik at det 2

3 tar kortere tid å få ut hele skatteeffekten av investeringa. Mange synes det er gunstig å få utgiftsført kostnadene på investeringa i samme periode som investeringa gir inntjening. Ulempen er at leasingutgiftene må utgiftsføres uansett du kan ikke gjøre valg fra år til år som du kan med avskrivninger. Hos noen (mange) fører dette til lav inntekt, og vi ser at leasing ofte går hardt utover pensjonspoengene. Det kan i tillegg bli vanskelig å utnytte jordbruksfradraget fullt ut. Velger du å kjøpe i stedet for å lease, kan avskrivningene spares til du får bruk for dem, slik at du heller kan utnytte jordbruksfradraget i år med lav inntekt. Har du derimot høy inntekt og kommer over toppskattgrensa, er leasing gunstig ut fra argumentasjonen over. Du får utnytta skatteeffekten av leasingen samtidig som du får utnytta jordbruksfradraget. Hva med likviditeten? Også her gjelder det å vurdere finansieringsformen ut fra sin egen økonomi. Ved finansiering av maskiner og redskap er nedbetalingstida ofte ganske lik mellom lån og leasing, slik at det månedlige beløpet som skal betales, ikke er så ulikt. Ved finansiering av større investeringer, som for eksempel melkerobot, kan forskjellen bli større. Velger du å lease en melkerobot over 7 10 år, blir det ofte tøft å være driftskreditt, i forhold til om finansieringa av roboten inngår i et langsiktig lån på år. Risiko og fleksibilitet Velger du leasing slipper du å belaste øvrig pantesikkerhet, og du begrenser dermed risikoen. Det er som regel enklere å inngå en leasingkontrakt enn å få innvilga lån, spesielt hvis økonomien er anstrengt i utgangspunktet. Samtidig; hvis den økonomiske situasjonen er slik at banken ikke vil 3

4 låne deg penger til investering, vil det i de fleste tilfellene være økonomisk uforsvarlig å inngå leasingkontrakt også. Lånefinansiering gir derimot større fleksibilitet og mulighet til endringer ved behov, enten det er pga. av betalingsproblemer eller ønske om å innfri lån eller refinansiere. Det er som regel enklere å gå i banken å be om forlenga nedbetalingstid eller avdragsfrihet på lån, enn det er å få til slike avtaler med leasingselskaper. Konklusjon: Tenk gjennom finansieringsform før du skriver kjøpe- eller leasingkontrakt! Ta gjerne kontakt med regnskapskontoret for en diskusjon. INNLEVERING AV BILAG FOR 2010 Ta en deg en tur innom regnskapskontoret med de bilagene du har for Husk kontoutskrift for hver måned. MELDALS UNIKE MATSKATT! Den skal vi se om vi kan finne! Er du nysgjerrig møt opp på Sans Bergmannskroa mandag 4. oktober klokka 19! SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET Det er fortsatt penger igjen av årets SMIL-tildeling. Du kan sende oss søknader forløpende og senest innen 1. november. Søknadsskjema finner du på under tjenestebeskrivelser (Miljøtiltak i jordbruket) eller du får det tilsendt ved henvendelse til Orkla Landbruk. 4

5 GÅR DU MED BYGGEPLANER? Høsten nærmer seg og tida går fort. Søknadsfristen for finansiering av byggeprosjekt i Innovasjon Norge i 2011 blir mest sannsynlig 1. februar også i Dersom du går med byggeplaner, så er det lurt å være ute i god tid. Har du tanker om å søke denne runden, er det nå på tide å ta kontakt med en rådgiver for å utarbeide en økonomisk driftsplan. Dette kan Norsk Landbruksrådgiving hjelpe deg med. Vi kan også være behjelpelig med å utarbeide et forprosjekt av byggeprosjektet. Dette er nok i første omgang, for å sende inn en søknad om tilskudd/ rentestøtte til Innovasjon Norge. Retningslinjer for bruk av BU-midler i Sør-Trøndelag 2010: For investeringer i tradisjonelt landbruk kan det gis 20 % tilskudd av totalt kostnadsoverslag (inkludert egeninnsats, egne materialer og egenkapital), med en maksimal øvre grense på kr i tilskudd. Rentestøtte kan gis på lån til investeringsformål med inntil 60 % av godkjent kostnadsoverslag. Rentestøttesatsen for 2010 er satt til 1,3 %. Rentestøtte kan også gis til grøfting. Det kan gis tilskudd til generasjonsskifte til mindre investeringer som er viktige for å opprettholde drifta på gården. Dette tilskuddet kan bare gis til personer under 35 år, i en periode på inntil 5 år etter eiendomsoverdragelsen. Tilskudd kan gis med inntil 40 % av godkjent kostnadsoverslag, for kvinner inntil 60 % av kostnadsoverslaget. 5

6 KURS FOR BYGGHERRER Tirsdag 9. og onsdag 10. november blir det et lokalt kurs for byggherrer i landbruket. Kurset blir på SANS Bergmannnskroa, Løkken Verk, og vil begge dager starte kl og vare til kl Det vil ta for seg prosessen fra tankene om å gjøre noe med driftsbygningen kommer til byggearbeidet er avslutta. Kursleder er Per Olav Skjølberg fra Norsk Landbruksrådgiving. I tillegg får vi bl.a. med oss byggentreprenør, økonomiveileder og bonde som nylig har gjennomført en byggeprosess. Mer detaljert program blir utarbeidet og lagt på hjemmesider, bl.a. på Deltakeravgiften blir 750 kr for en person og 500 kr pr. person hvis det er flere enn en deltaker fra samme gårdsbruket. Påmelding innen 1. november til: - Orkla Landbruk på tlf , e-post siri.eithun@meldal.kommune.no - Rennebu kommune, tlf , e-post randi.stolpnes@rennebu.kommune.no - Rindal kommune, tlf , e-post bjarne.lund@rindal.kommune.no 6

7 KONTROLL PÅ MELKEANLEGGET? Ønsker du en grundig og rimelig kontroll av melkeanlegget? Vi tilbyr kontroll av alle typer melkeanlegg! Montering og dimensjoner Vakuumledning Vakuumnivå Melkekraner og vakuumkraner Pumpekapasitet Melkeorgan Reservekapasitet Slanger og gummideler Luftlekkasjer Pulsatorer Melkeledning, inkl. nivellering Avtakere Funksjonstest på melkeanlegget. Spesielt utviklet for måling av vakuum på melkeorgan under melking. Benyttes for å avdekke feil som kan føre til dårlig jurhelse. Du får konkrete råd om tiltak på melkeanlegg og melking for god jurhelse. Alle typer anlegg, også robot. VENTILASJON Trenger du råd om ventilasjon i fjøs? Vi tilbyr teknisk og funksjonsmessig kontroll av ventilasjonsanlegget. Måling av ventilasjonsbehov, luftinntak, lufthastighet, luftstrøm, lekkasjer m.m. Du får råd om innstilling for optimal ventilasjon for eksisterende anlegg, ombygging/utvidelse/ nyanlegg, samt justering. Ta kontakt med hygienetekniker Ingmund Halgunset på telefon , Kontorsted: Landbrukssenteret Midt. 7

8 KVIGEMÅLINGER OG SEMINOKSEMORBEDØMMING Geno vil samle kvigemåling og seminokseemner på færre rådgivere. Tidligere har det vært ca 300 rådgivere på landsbasis som har hatt kvigemåling og seminokseemner. Fra september 2010 er det ca 60 rådgivere som skal bedømme kyr. Dette for å få ei bedre og mer lik bedømming enn hva det er i dag. En tettere kontakt med Geno vil være med å kvalitetssikre bedømminga. I kommunene Oppdal, Rennebu, Meldal, Orkdal og Agdenes er det Geir Arne Dombuhaug og Vibeke Mehlum som skal bedømme kyr. HVORDAN ER SURFÔRET I ÅR? Tar du sjansen på trua eller vil du være litt mer sikker? Ta fôrprøve av rundballene og/eller siloen, så er du mer sikker på hva du fôrer med i vinter. Fôrprøveposer får du hos din rådgiver i TINE. BEITESAMARBEID PÅ INNMARK Mange husdyrbrukere har beitene sine spredt over større områder. Dette er utfordrende i forhold til transport mellom beitene, gjerdeholdet og ikke minst m.h.t. tilsynet. 8 I første omgang tenker vi på

9 ungdyr når vi snakker om beitesamarbeid, men vi vil tro det også kan være aktuelt for melkekyr. Kanskje står det en tilgjengelig driftsbygning der hvor beitearealene er? Kanskje er det aktuelt å tenke mer samarbeid for de som driver med sau? Kanskje er det også aktuelt å bruke beiter felles for storfe og sau? Hvis dette er interessant, kan dere ta kontakt med TINErådgiver eller Orkla Landbruk. SESONGEN 2010 BLE EN GOD SESONG I ORKLA Foreløpige tall Årets fangst vil trolig havne et sted midt i mellom 25 og 30 tonn, det vil si en av de fem beste sesonger fangstmessig. Målene er nådd Man vurderte på Midtsommermøtet at det i år var stor sannsynlighet for at Gytebestandsmålet blir nådd, derfor ble det ikke innført restriksjoner i august. Fortsatt er bekymringen knyttet til lakselusa sterk. Sesongen startet bra med lite lus, men så fort temperaturen i sjøen steg, ble lusepåslaget betydelig større. Selv om antall lus per fisk innenfor oppdrettsmæra er lite, er antallet langt større utenfor. Og det er tross alt her laksen og sjøørreten passerer! Fra en laks på 3 kilo. Det er trolig over 300 lus på denne 9

10 Det har vært jevnt fordelt mellom smålaks, mellomlaks og storlaks i år. Men hvor gammel laksen er innenfor de ulike størrelsesgruppene har endret seg i forhold til tidligere. Mange laks bruker nå to år i sjøen før de kommer tilbake som smålaks. Hvorfor ble fisket i Orkla så bra i år? Det er tre årsaker til at Orkla-vassdraget holder såpass godt stand i en tid hvor man stadig sjeldnere hører gode nyheter om villaksen. Oppleie av nøter/innskrenkning av notfisket Økt bevissthet om gjenutsetting Flere år med kvoteregulering/begrenset uttak Sjøørreten - Et sørgelig kapittel Mens laksetallene ser ut til å bli sprekere, ser det slett ikke bra ut for den fredete sjøørretstammen i Orkla. Her har vi opplevd en kraftig nedgang de siste 4-5 årene. Vi jobber med flere prosjekt som skal kartlegge og bidra med å få bygd opp stammen igjen. SAMARBEIDSAVTALE PÅ FORSIKRING OG LEASING ALLSKOG har inngått en samarbeidsavtale på forsikring og leasingavtale for andelseiere i ALLSKOG med henholdsvis Terra Forsikring og Terra Finans. Avtalen kan medføre store besparelser for skogeiere. Les om produktet på Meldal Sparebank sin hjemmeside 10

11 TINE Meldal produsentlag ønsker velkommen til hos Terje Lilleås på Solem lørdag 2. oktober kl På programmet står: Kalvemønstring. Aktiviteter for barna. Drikke og matsalg av Meldal bygdekvinnelag. TINE - ambassadørene serverer smakebiter fra TINE. Bygdeungdomslaget og 4H vil ha stand. FAMILIEDAG Bildet viser Julie Kalstad på kalvemønstring i fjor. 11

12 ER DU INTERESSERT I REV OG ØNSKER Å SKAPE DIN EGEN ARBEIDSPLASS? I Granmo fellesområde for pelsdyr er det tilgang til kompetanse, ledige bygninger og ledige arealer. Hvis du synes dette er interessant, kan du kontakte en av oppdretterne i Granmoen, Norges Pelsdyralslag eller Orkla Landbruk. Det arrangeres omvisning og informasjonsmøte om pelsdyrnæringa tirsdag 5. oktober klokka 11 inne på fellesområdet. NYTT FRA LANDBRUKETS HMS-TJENESTE LHMS lokalt. Marit Øien er fra fast ansatt som HMS-rådgiver landbruk i distriktet. Hun treffes på tlf , e-post: marit.oien@lhms.no Nytt forskningsprosjekt skal gi færre ulykker. Forskningsprosjektet Skadefri bonde sender i løpet av høsten ut spørreskjema om personskader i landbruket til alle bønder i Trøndelag. Du vil få skjemaet som brev eller som e-post. Ta deg tid til å besvare skjemaet du også. På den måten kan du på sikt bidra til å redusere skader og ulykker i landbruket. 12

13 Husk yrkesskadeforsikring. Som selvstendig næringsdrivende er du ikke automatisk dekket med en yrkesskadeforsikring. Bønder kan søke om en frivillig yrkesskadetrygd gjennom NAV. Premien er på kun 0,4 % av forventet årlige personinntekt. LHMS anbefaler alle bønder å tegne denne forsikringen. Det er viktig at skader er registrert dersom det skulle oppstå senskader, så husk å melde i fra. Ta kontakt med ditt lokale NAV- kontor eller med HMSrådgiver landbruk for nærmere informasjon. SVARTELISTA ARTER LUPIN er en erteplante som fører til nitrogengjødsling av jorda. Den er på full frammarsj langs veiene våre og en rekke andre steder. Lupinen fortrenger opprinnelige og mer konkurransesvake arter, og kan i verste fall utrydde lokal vegetasjon, eller endre hele økosystem. De gamle engplantene som før fantes på slåtteenger og ugjødslete beitemarker, har i dag veikanter som viktige leveområder. Når lupinen etablerer seg i veikantene våre, forsvinner de gamle engplantene. I senere tid har lupinen vist seg å ha etableringspotensiale flere steder som f.eks sandstrender, grustak og elvestrender, da spesielt i Midt-Norge. Langs Orkla har vi nå fått mye lupin noe som endrer livsgrunnlaget for flere arter både i og langs elva. Lupinen kan være skadelig for sau og storfe. Hagelupin er flerårig, blad og stengel visner ned om høsten, men nye skudd vokser opp igjen fra rotsystemet neste vår. Vanligvis blomstrer lupin i mai-juni, men kan også blomstre til ut i september. Planten formerer seg ved frøspredning, 13

14 hvor hver av de opptil 80 blomstene produserer 4-10 frø hver. Frø av lupin er veldig hardføre, og kan bli liggende i jorda i mer enn 50 år uten å miste spireevnen. Spredning skjer hovedsakelig med frø. Belgkapselen åpner seg og frøene blir spredt i kort avstand fra morplanten. Lupinen er spredd fra hager. Den voldsomme spredninga de siste åra må tilskrives utsåinger i forbindelse med veiog anleggsvirksomhet. Frøene kan også bli fraktet av luftstrømmer forårsaket av trafikk, eller ved transport av jordmasser. Ved transport av jordmasser kan enten frø eller løsrevne røtter etablere seg på nye steder. Tiltak: Luking og slått må skje før planten setter frø. Roundup er effektivt. Vi bør hindre videre utsåing. ENDRINGER I RÅDGIVERSTABEN I NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING SØR-TRØNDELAG Fra 1. januar vil Ragnhild Borchsenius være tilbake i rådgiverstaben i Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag. Vi ønsker også å beholde Jan Eivind Kvam-Andersen, slik at fra nyttår vil kontoret i Meldal ha fått tilført flere ressurser. Ragnhild skal etter planen gå inn i prosjektet Best på Grovfôr, som vil rette seg mot grovfôrprodusenter i et utvalg av kommuner på sørsida av Trondheimsfjorden. I tillegg til dette skal noe av stillingsandelen brukes til å profilere småskala matprodusenter for engrosmarkedet. Et prosjekt 14

15 som har kommet godt i gang i Møre- og Romsdal, og som vi ønsker skal utvikles til å dekke et enda større område av landet. Vi håper at dette tilskuddet i staben på Landbrukssentret Midt vil tilføre dalføret mye spennende på rådgivingsfronten. Gladmelding: Knut Erik Ree, fra Meldal, vil fra 1. januar 2011, være ansatt som rådgiver innen bygningsplanlegging. INN PÅ TUNET - NETTVERKSSAMLING Det blir nettverkssamling for Inn på tunet - tilbydere og andre interesserte i Sør-Trøndelag. Samlingen finner sted på Bårdshaug Herregård i Orkdal 7. og 8, oktober På samlinga vil vi ta for oss det nye rundskrivet fra Utdanningsdirektoratet som vi har venta så lenge på. Det omhandler bruk av alternative opplæringsarenaer i grunnskolen. Vi får ei orientering om implementering av nytt kvalitets sikringssystem for Inn på tunet-tjenester og en presentasjon av Inn på tunet-løftet. I tillegg får vi en presentasjon av nettverksmodeller for Inn på tunet-tilbydere og ei orientering om kompetanseprosjektet på Skjetlein og Hvam videregående skole. Informasjon om program og påmelding etc finner dere på LANDBRUKSSENTERET MIDT HAR EGEN NETTSIDE! Se 15

16