Forord. Trondheim juni Stig Arve Sæther

Transkript

1

2 Forord Denne hovedfagsoppgaven kom i stand på basis av en genuin interesse for fotball, og problematikken rundt utvelgelse av spillere spesielt. Jeg mener at emnet spillerutvelgelse er av vesentlig betydning både for spillere og trenere sine muligheter for utvikling, og at dette er noe som må tas på alvor dersom man ønsker å utvikle spillerne til norsk toppfotball. Jeg vil spesielt takke min kjære Merete for stor forståelse under lange perioder med mye skriving. En stor takk går også til min søster Monica som med sin egen erfaring med hovedfagsskriving har gitt meg nyttige tips og veileding for skrivingen av oppgaven. Min veileder Jan Erik Ingebrigtsen må også få en stor takk for konstruktiv veiledning under hele prosessen. Til slutt vil jeg takke mine studiekamerater Ove Erik og Morten for gode diskusjoner og for i hele tatt å ha gjort dagene mer innholdsrik og spennende. Trondheim juni 2004 Stig Arve Sæther

3 Sammendrag Talentproblematikken er et tema som mange innen norske toppfotballen har en mening om. Når man snakker om talent snakker man ofte om begrepsbruken, utvelgelsesproblematikken rundt det å velge ut enkelte spiller og utviklingen av disse spillerne. Per dags dato eksisterer det ikke en unison forståelse av hva betegnelsen talent innholder. Dette er noe som gjør debatter rundt dette temaet veldig vanskelig. Dersom man tar dette som utgangspunkt, hvordan kan vi da vite om de kriteriene vi velger ut vil kunne predikere framtidige toppspillere? Forskningen på dette feltet har vist at vi har veldig lite kunnskap om prediksjon av spillere for framtiden. De empiriske funnene har blitt begrenset til generelle faktorer som, tid født på året (Brewer et al 1995, Musch & Hay 1999), treningsmengden ( deliberate practise ) (Ericsson 1993), miljømessige faktorer (Baker et. al. 2003) og foreldre støtte (Bloom 1985, Cote 1999). Men enkelte teorier har i midlertidig lagt fram hva som antas å ha betydning for denne seleksjonen (Williams og Franks 1998). Men er det da rasjonelt å identifisere potensielle toppspillere i norsk toppfotball, på basis av noen generelle faktorer? Står man da ikke i stor fare for å gå glipp av spillere som kunne nådd langt dersom de hadde fått de ressursene som man antar må til for å nå toppen? Ville det da ikke være mer rasjonelt å ha fokuset på spillerutvikling i stedet? Denne undersøkelsen tar for seg norske eliteserietrenere sin forståelse av talent i fotball. Metodisk ble telefonintervju benyttet for å nå over hele gruppen på kortest mulig tid. Studiet tar for seg i hovedsak tre emner i form av talentbegrepet, talentidentifisering og talentutvikling, men hvor også sammenhengen mellom utplukkingen og utviklingen blir spesielt omhandlet. Denne undersøkelsen ble foretatt i perioden mellom uke 5 og 7 våren Resultatene fra studiet viser at treneren har ulike oppfatninger av hva talent innebærer og omhandler, selv om det her ble funnet mindre sammenhenger mellom de ulike trenerne. Som gruppe viser trenerne ulike forståelser for hva som kjennetegner et talent i fotball og hvordan disse talentene kan utvikles videre. Mange av trenerne har også en tvetydig indre forståelse, på basis av de motsigende svarene de gir på spørsmål om det samme emne. De fleste av trenerne bruker i praksis en annen vurdering av hva de anser som viktig for utplukkingen og utviklingen av talenter, enn hva de mener å være avgjørende i teorien.

4 1 Fotball og talent INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Tidligere forskning på topptrenere og deres syn på talentbegrepet Teori Teoretisk forståelse av talent i fotball Fysiske og fysiologiske prediktorer for talent Antropometriske mål og fysisk utvikling Fysiologiske prediktorer for talent Psykologiske betraktninger i talent identifisering og utvikling Kognitive faktorer og kampintelligens Sosiologiske betraktninger i talent identifisering og utvikling Fasiliteter, overføringsverdi og rollen til treneren Hvilken rolle spiller praksis i utviklingen av fotball ekspertise Taktisk forståelse Problemstilling Metode Generelt om metode Kvalitativt og kvantitativt Reliabilitet og validitet Design Valg av metode Prosedyre Utvalg Måleinstrument Intervjuguiden Refleksjoner Analyse Talentbegrepet Talentutplukking Talentutvikling Forholdet mellom talentutplukking og talentutvikling Helhetlig analyse av treneres forståelse av talent i fotball Etterord Videre forskning Tanker om konsekvenser for spillerutvikling/trenerutvikling Referanseliste Vedlegg... 61

5 En studie av norske eliteserietrenere sin forståelse av talent i fotball 2 1 Innledning Norske topptrenere har gjennom media 1 og sitt eget interessetidskrift fotballtreneren 2 vist en tvetydig forståelse og bruk av begrepet talent. Her har en benyttet en forståelse av talent som et klart avgrenset begrep, uten at dette kan bekreftes gjennom forskning på området (Auweel et al 1993, Howe et al 1998, Regnier et al 1993, Simonton 1999). Begreper som talentutplukking, talentseleksjon og talentutvikling har vært begrep man har benyttet synonymt om de samme fenomen. Begrepsbruken og forståelsen av talent har vært mange og har dermed vist seg å være vanskelig å befeste med en helhetsforståelse, ettersom begrepet og forståelsen henger nært sammen. Men kan denne mangelen på en helhetsforståelse blant trenerne skyldes uenighet om begrepsbruken eller uenighet om forståelsen av hva et talent egentlig er? I januar 2003 foregikk en talentdebatt i en av landets hovedstadsaviser 3 som fokuserte på hva som kreves av unge utøvere for å nå toppen og for å forbedre det synkende antallet nye unge spillere som tilføres den norske tippeligaen. Og før fjorårets seriestart i den norske tippeligaen ble en trener ansatt i en norsk tippeligaklubb på basis av sine gode resultater som talentutvikler i en klubb i de lavere divisjoner i norsk fotball (VG Talent skaperen ) 4. Begrepet talent ble altså hyppig brukt både i media og av fagpersoner innenfor den norske toppfotballen, men hva ligger egentlig i ordet? I dag blir begrepet talent brukt uten å defineres. Både media og fagpersoner virker å bruke begrepet uten å ha en felles og enhetlig forståelse av betegnelsen. Slike debatter, som den i januar 2003, blir nødvendigvis ikke fruktbare før begrepet talent blir ordentlig diskutert og eventuelt definert. Den mest sammensatte definisjonen er fremlagt av Singer, han benytter en mer operasjonell idrettsspesifikk definisjon på idrettstalent; 1 Gutten har talent og begavelse i massevis, uttalte Tromsø trener Trond Johansen. Ingen stopper TIL Dagbladet Fotballtreneren er trenerforeningen sitt eget interesse tidskrift i Norge. 3 Daværende U21 landslagstrener Per-Mathias Høgmo mente den reduserte andelen unge utøvere i norsk tippeliga kunne skyldes et stadig større inntak av skandinaviske spillere (VG ). Norske topptrenere ( Nå vil Rekdal ha elitekjør av 13-åringer VG ) og representanter fra fotballforbundet (toppfotballsjef og ansvarlig for talentutvikling Tore Krogstad La barna få spille mer fotball! VG ) har gått ut i media og ønsket tidligere spesialisering og større vekt å teknisk trening rundt om i klubbene. Krogstad mente blant annet at de beste måtte komme i fokus. Han baserte seg på at spillerutvikling avhenger av trenerutvikling. Noe leder i trenerforeningen Teddy Moen var enig i (VG ). Andre trenere som Knut Torbjørn Eggen har fokusert på at de unge utøverne ikke har de fysiske forutsetningene for å delta på eliteserienivå (VG ). 4 Viking ansatte sin nye trener Kjell Inge Olsen på basis av hans egenskaper til å framskape talenter i 2. divisjons klubben Vidar i Rogaland. Klubben uttalte at hovedkriteriet for tilsetningen av Olsen var hans egenskaper som talentskaper.

6 3 Fotball og talent... an individual who disposes of a specific combination of anatomical-physical characteristics, abilities, and other personality traits which make it highly probable that he or she will attain the performances level of national or international top-class athletes in one type of sport, provided that specific training and other environmental conditions are given (i Uneståhl 1986, s. 95). Singer belyser dermed flere faktorer i form av ulike genetiske karakteristikker, men også miljømessige forutsetninger for talent. Men kan empirien bekrefte denne teoretiske tilnærmingen til talentbegrepet? Jeg vil ta utgangspunkt i 4 aspekter som er fremlagt av Williams og Franks (1998) og som er blitt foreslått å være vesentlige i jakten for å identifisere toppspillere, samtidig som at jeg utvider modellen til også å se på taktiske forståelse. Men finnes det vitenskapelige kriterier for å identifisere toppspillere? Er det fruktbart, ut ifra dette grunnlaget, å predikere framtidige prestasjoner hos unge utøvere? Og er det eventuelt hensiktsmessig å benytte betegnelsen talent i denne prediksjonsprosessen? Mye av empirien på området virker å ta utgangspunkt i studier av voksne utøvere, men kan virkelig deres framtidige prestasjoner i voksen alder predikeres av ferdigheter i ung alder? Spørsmålet blir da om prestasjoner av voksne utøvere kan predikere framtidige krav til de yngre utøverne. I så fall virker det misvisende å bruke ordet talent om unge utøvere, ettersom kriteriene for utvelgelsen av talentene baserer seg på ferdigheter hos voksne utøvere. Dette gjør at mange unge talenter står i fare for ikke å bli oppdaget, noe som i litteraturen ofte har blitt omtalt som hidden gifted (skjult begavet). Samtidig kan man ikke se bort ifra at utvelgelsen av unge utøvere krever kriterier. Men disse må ta utgangspunkt i unge utøveres forutsetninger og ikke de voksnes. I denne oppgaven vil jeg ta utgangspunkt i kriterier som per i dag er vitenskapelig dokumentert som aspekter ved prediksjon av fremtidige prestasjoner hos unge mannlige utøvere, og vurdere elitetrenerne sin forståelse av talent i fotball ut i fra disse.

7 En studie av norske eliteserietrenere sin forståelse av talent i fotball Tidligere forskning på topptrenere og deres syn på talentbegrepet Gjennomgangen av den tidligere forskningen på talent vil i hovedsak ta for seg metodene som er benyttet i disse tidligere studiene. Denne gjennomgangen vil danne et grunnlag for mitt valg av metode og forskningsdesign. Det finnes ingen empiri om treneres sin forståelse av talent i fotball. Det finnes generelt lite empiri rundt trenere, men i enkelte andre idretter har det blant annet blitt gjort undersøkelser på treneres holdninger og atferd. Jeg vil derfor benytte en tilnærming fra andre idretter for å belyse områder av interesse for mine problemstillinger. Det har blitt gjort et spesifikt studie på identifisering og et på utvikling, hvor begge studiene benyttet intervju. Salmela (1996) fant at topptrenere fokuserte på organisering, gruppeprosesser og motivasjonsbegrensninger som strategier for utvikling av ekspert utøvere. Starkes, Deakin, Allard, Hodges og Hayes (1996) derimot viste at trenere for kunstskøyteløpere rangerte ønske som den viktigste faktoren for å lykkes. Salmela (1996) benyttet dybdeintervju med åpne spørsmål og viste at topptrenerne innenfor basketball, volleyball, ishockey og landhockey fokuserte på organisering, gruppeprosesser og motivasjonsbegrensninger som strategier for utvikling av ekspert utøvere. Studiet var ment som et supplement til Ericsson et. al. (1993) sin teori på deliberate practice 5, som har definert et teoretisk rammeverk rundt utviklingen av ekspertprestasjoner i idrett og på andre områder. Denne teorien baserer seg på langtidsadapsjon som følge av trening på deliberate practice. Han fokuserte på rollen topptrenere har rundt organiseringen av trening og konkurranse. Han viste videre at man bør ha et fokus bort fra iboende og mer mot miljømessige påvirkninger for å kunne forklare større deler av prestasjonen. Samtidig som han avdekte at topptrenerens primære hovedoppgave var å designe program som fikk maksimalt ut av deliberate practice. Salmela tok utgangspunkt i trenernes egne utøver historie, deres visjoner som trenere, deres tilnærminger til trening og konkurranse prosesser, og deres refleksjoner for å forbedre framtidig trenerutdanning. Metodisk benyttet Salmela spørsmål innenfor fire hovedkategorier som gikk på retning han ønsket å benytte, hvordan man skulle bygge et team, hvordan trenene systematisk og hvordan best mulig lære de ulike evnene. Ettersom han benyttet åpne spørsmål 5 Ericsson et. al. (1993) utarbeidet denne modellen på ekspertise og kalte den deliberate practice (DP) som tok utgangspunkt i musikkdomenet. Definisjonen på DP som de benyttet var; enhver aktivitet designet for å forbedre nåværende prestasjon som er krevende og ikke dermed fordelaktig. Gjennom en lang gjennomgang fant han ut at oppvekst har fått en stadig større betydning for å forklare ekspertise. Antagelsen var at mengden tid et individ er engasjert i deliberate practice aktiviteter vil bli monotonisk relatert til individets oppnådde prestasjon. Det som kan forbedres er prestasjonen, og enkelte forhold favoriserer denne forbedringen av potensial.

8 5 Fotball og talent kunne trenerne utdype hva de selv mente om de ulike emnene intervjueren tok opp. Undersøkelsen får en sterk praktisk natur siden spørsmålene går konkret på hva de ulike trenerne foretar seg i den daglige jobben med utøverne og hvilke tilnærminger de benytter seg av for å oppnå ønsket resultat. Dette gjør studiet kvalitativt verdifullt for hva elitetrenere mener og praktiserer, og kan brukes som grunnlag for å undersøke andre trenere fra andre idretter. Og med tanke på at alle trenerne som deltok i undersøkelsen var trenere for lagidretter er overføringsverdien til fotball nærliggende. Starkes, Deakin, Allard, Hodges og Hayes (1996) benyttet intervju med åpne spørsmål for å undersøke hva topptrenere i kunstløp på skøyter, vurderte som viktige faktorer for å oppnå internasjonalt nivå. Kriteriet for at trenerne ble plukket ut for undersøkelsen var at de hadde fått fram minst en utøver på det kanadiske juniorlandslaget eller hovedlandslaget. Studiet bestod av fem trenere med en gjennomsnittlig trenererfaring på 24.8 år (spredningsverdi på 6-43) og med en snittalder på 48 år (spredningsverdi 35-72). Trenerne svarte på spørsmål rundt emnene; identifisering av talent, seleksjon av løpere for deres treningsopplegg, og treningsformen. På det første emnet svarte alle trenerne at de kunne se et talent, uten at de kunne klargjøre hva de kunne se. De fleste pekte på en liste at kjennetegn som skulle indikere potensielle de beste skøyteløperne. Disse indikatorene baserte seg på fysiske indikatorer (11 stk.) og mentale indikatorer (4 stk.). Alle trenerne pekte på at ønske som en vesentlig del av potensialet for å nå toppen. En trener uttalte at; noen ganger fungerer hard arbeid og mindre talent like bra som mye talent og mindre arbeid (oversatt av meg). Undersøkelsen foregikk ved hjelp av intervju av utøvere og foreldre, samt at utøveren ble observert under trening. Treneren satt en grense ved start i deltakelse for å nå toppen på 8 år, hvor deltakelse etter denne alderen ble ansett for å være for sent for å nå toppen. Når det gjaldt former for trening mente trenerne at det var behov for 15 treningstimer på isen per uke for å nå toppen. Mens utenfor is treningen måtte ligge på 5-8 timer per uke, hvor alle trenerne pekte på verdien av utholdenhet- og styrketrening. Det hele ble avsluttet ved at trenerne måtte anslå på en skala fra 1-10 hvor relevant ulike attributter (fysiske og mentale) påvirket suksess på skøyter (se tabell 1), ved bruka av 12 faktorer. I dette studiet deltok også utøverne til disse trenerne. På lik linje med trenerne ble også utøverne bedt om å rangere hvilke faktorer de vurderte som de viktigste elementene for suksess på skøyter. Blant de tolv faktorene rangerer trenerne faktorer som ligger nært knyttet til trener- utøver relasjonen. Her vektlegger treneren faktorer som ønske, god coaching, praksis, nivå av fysisk form, utstyr og naturlig evne som de seks viktigste faktorene for å lykkes. Alle disse faktorene er knyttet til individets evne til utvikling ved hjelp av det iboende potensialet til utøveren, samt faktorer som

9 En studie av norske eliteserietrenere sin forståelse av talent i fotball 6 kan knyttes til ytre årsaker for suksess, slik som praksis og utstyr. Dette kan tyde på at treneren rangerer de viktigste faktorene ut fra at dersom han ikke lykkes med å skape en utøver på høyt nivå, hadde han ikke de egenskapene som må til for å lykkes. Dette kan tolkes som et Tabell 1. Rangeringer av elementenes viktighet for suksess på skøyter. Trenere Utøvere Elementer Mean (SD) Rangering Mean Rangering Naturlig evne 9.1 (.50) (.34) 10 Praksis 9.8 (.18) (.19) 3 Ønske 10 (.00) (.15) 1 Musikalitet 8.4 (.67) (.27) 9 Kunnskap om 8.6 (.54) (.27) 7 skøyte mekanismer (teknikk) Kunnskap om 7.1 (1.61) (.41) 6 mentale evner (kontrollere nerver, konsentrasjon) Utstyr 9.4 (.56) (.36) 8 Å være konsekvent 9 (.56) (.25) 5 Å være heldig 5.2 (1.78) (.67) 12 Nivå på fysisk form 9.8 (.25) (.23) 4 Mengde 8.4 (.46) (.39) 11 konkurranse og prestasjon God coaching 9.9 (.09) (.19) 2 Note korrelasjonene mellom rangeringene mellom de to gruppene var (r=.82, p <.0.01) behov for rettferdiggjøring av egenverdien av rollen treneren har i denne prosessen. Korrelasjonen mellom de to gruppene viste seg også å være høy (r=.82, p <.0.01). Ser man på de ulike funnene i denne undersøkelsen ser man at både trenerne og utøverne rangerer de tre viktigste faktorene likt. De tre viktigste faktorene ble antatt å være; ønske, god coaching og praksis. De andre faktorene ble vektet ulikt av de to gruppene, men hvor kun små forskjeller viste seg mellom rangeringene. Det som trenerne og utøverne i midlertidig også var enige om var at det å være heldig ble rangert som det minst avgjørende. Årsaken til at begge gruppene rangerer denne faktoren til å være minst viktig kan ligge i deres behov for selvanerkjennelse. Dersom de skulle rangere denne faktoren til å ha stor betydning, undergraver de sin egen eksistens som trenerer eller utøver. Dette kan tolkes dit hen at behovet for å ha gode evner eller forutsetninger, har mye større betydning enn om du ikke har hell med deg i denne prosessen. Dette viser altså at trenerne og utøverne vektet de ulike elementene meget likt noe som kan ha flere forklaringer. Her kan treneren og utøveren ha laget en felles strategiplan for hva som kreves for å nå toppen og på denne måten skapet en felles forståelse for hva som er avgjørende

10 7 Fotball og talent for å nå toppen. På den andre siden kan erfaringene til de to gruppene gjøre sitt til at en enighet ble utfallet. Et tredje alternativ kan være at treneren har påvirket utøveren på en så sterk måte at utøveren har tillagt de ulike elementene den viktigheten treneren har innprentet ham eller henne med. Jeg vil videre ikke spekulere i årsakene til denne enigheten, men registrerer enigheten mellom de to gruppene.

11 En studie av norske eliteserietrenere sin forståelse av talent i fotball 8 2 Teori Denne teorigjennomgangen vil i hovedsak ta for seg hvilken teoretiske og empiriske funn man i dag har om identifisering av spillere som talenter i fotball. Artiklene jeg har tatt for meg har jeg funnet ved bruk av søkebasene Ebsco og SPORT Discus, med utgangspunkt i søkeordene Talent og fotball (talent and soccer). Dette søket ga 107 artikler som er blitt gått igjennom etter relevansen for dette studiet. Videre har referanselistene til disse artiklene også blitt gått igjennom og bygger også som grunnlag for litteratur søket. Selve undersøkelsen tar for seg i hovedsak tre områder i form av talentbegrepet, talentidentifisering og talentutviklingen. 2.1 Teoretisk forståelse av talent i fotball Flere forskere har satt søkelyset på feltet fotball og identifisering av talenter (Helson et al 2000, Reilly et al 2000b, Williams et al 2000). Når talentbegrepet brukes så kan dette knyttes til behovet for å legitimere identifisering/utvelgelse av visse spillere. Enkelte hevder her at talentbegrepet ikke kan bli fullstendig forstått dersom man ikke dekker den multidimensjonelle og den mangesidige utviklingsprosessen (Simonton 1999). Mens andre forskere mener at begrepet talent eller iboende genialitet kan være en ren myte (Howe, Davidson og Sloboda 1998). Benyttes talentbegrepet kun til utvelgelse indikerer man et fokus på at begrepet er ment for å skille utøvere på basis av begavelser og evner. Et slikt utvelgelsesperspektiv vil gi en statisk forståelse av spillerne. Dette tyder på at man i dag opererer med en statisk modell for prediksjon av talent i fotball. På bakgrunn av den vitenskapelige kunnskapen vi i dag har om prediksjon av hva et talent er for noe virker det svært vanskelig å legitimere dette statiske perspektivet. Enkelte har gått så langt som å hevde at det statiske konseptet er feil (Simonton 1999). De siste tiårene har i midlertidig enkelte (Baker et. al. 2003) påpekt at en har sett at stadig flere bruker en mer sammensatt modell for å forutsi hva som kreves for å nå et høyt nivå internasjonalt. Samtidig som at man på 1990 tallet har sett et skifte fra fokus på oppdagelse og identifisering av talent til talent-guiding og utvikling (Durand-Bush og Salmela 1993). Fra det vitenskapelige perspektivet kan søken etter topprestasjonen ifølge Russell (1989) bli brutt ned i 4 steg, i form av; oppdagelse ( detection ), seleksjon ( selection ), identifisering ( identification ) og utvikling ( development ). Oppdagelsen av talent betyr her å oppdage potensielle utøvere som på det daværende stadiet ikke var involvert i fotball. Identifiseringen innebærer det å se på allerede aktive spillere og finne potensielle talenter på basis av nedlagte

12 9 Fotball og talent kriterier. Seleksjonen innebærer det å velge ut de aller beste til å representere et lag, mens utviklingen å finne et egnet treningsopplegg for utøverne for å realisere potensialet deres. Identifisering Utvelgelse Oppdagelse Utvikling Figur 1. Williams og Franks (1998) sin modell for talent begrepet. Williams og Franks (1998) tok utgangspunkt i disse 4 stegene og utviklet en egen modell for talent begrepet (se figur 1). Når man skal identifisere talenter er man avhengige av kriterier for denne identifiseringen. Slike kriterier har Williams og Franks (1998) lagt fram på området Fysiske prediktorer Høyde Vekt Kroppsstørrelse Bein diameter muskel girth somatotype vekst kroppsfett Sosiologiske prediktorer Foreldre støtte Sosio-økonomisk bakgrunn Utdanning Trener-barn interaksjon Timer praksis Kulturell bakgrunn POTENSIELLE PREDIKTORER FOR FOTBALL TALENT Psykologiske prediktorer Perseptuell-kognitive evner Oppmerksomhet Forventning Motor tekniskeevner kamp intelligens kreativ tenkning Valg-taking Fysiologiske prediktorer Aerob kapasitet Anaerob kapasitet Anaerob power Personlighet Selvtillit Angst kontroll Motivasjon konsentrasjon Figur 2. Oversikt over antatte prediktorer for talent identifisering i fotball (Williams og Franks 1998). fotball. Disse kriteriene omhandler fire felt i form av psykologiske, sosiale, fysiske og fysiologiske prediktorer for talent i fotball (se figur 2). Under de fire feltene ligger kategorier for hva som kreves for at en utøver skal kunne identifiseres som et talent. Alle de fire feltene er

13 En studie av norske eliteserietrenere sin forståelse av talent i fotball 10 av stor betydning for summen av talentet. Altså hvilke forutsetninger utøveren har for å prestere på et høyt nivå på basis av et potensial eller nåværende status, alt etter om man snakker om talentutvikling eller talentidentifisering. Jeg har i denne teorigjennomgangen valgt å utvide Williams og Franks sin modell til også å omhandle den taktiske forståelsen. Dette ble gjort på basis av at dagens toppfotball i stor grad er blitt gjenstand for kampanalyser og hvor fokuset på den taktiske forståelsen og gjennomføringen har stått sterkt siden 1990 tallet i norsk toppfotball (Olsen 1974). 2.2 Fysiske og fysiologiske prediktorer for talent Innenfor de fysiske prediktorene for talentidentifisering vil jeg spesielt ta for meg de antropometriske målene og den fysiske utviklingen med tanke på dens betydning for identifiseringen av spillere Antropometriske mål og fysisk utvikling Antropometriske mål har vist seg å være gjeldende for prestasjonen (i en kompleks sammenheng når det gjelder eliteutøvere) i internasjonal toppfotball. Elitelag er karakterisert av en stor variasjon i gjennomsnittlig kroppsstørrelse. Reilly et al. (1990) fant at gjennomsnittsverdiene varierte mellom blant ni eliteseriedivisjoner fra 6 ulike land, og hvor kroppsvektforskjellen varierte mellom 69, Også unge spillere har vist seg å ha like somatotyper og fysikk med eldre suksessfulle utøvere (Pena Reyes et. al. 1994). En antar at de antropometriske prediktorene avhenger av spiller posisjoner, hvor de høyeste er angrepspillere og forsvarspillere, men dette kan være påvirket av de taktiske rollene til de enkelte utøverne. Her virker genetikk inn i bildet, spesielt voksen kroppsstørrelse som ofte er brukt som prediksjon og sterkt påvirket av genetiske faktorer (Lykken 1992), samtidig som at andre fysiske bidrag (kroppsvekt, muskelstørrelse) er ansett for å være mer påvirkelig for trening (Bouchard et al, 1997). En faktor som henger sammen med genetikken er det faktum at det har blitt markert en sterk trend i favør av barn født tidlig i seleksjonsåret (septemberdesember) i flere land (Sverige, Belgia, Storbritania), og at denne tendensen har vedvart inn i voksne elitelag (Helson et al 1998). Dette utdyper jeg mer senere i oppgaven. Seleksjons skjevheten er særlig synlig blant keepere og forsvarsspillere, som tenderer mot å være de høyeste og tyngste spillerne (Franks et al. 1999). Dette medfører at utøvere født sent på året mister muligheten til å være med på velutviklete trenings regimer, hvor de blir trent av trenere

14 11 Fotball og talent med høy kompetanse. Dette på grunn av at de ikke matcher prediktorene for toppfotballen, prediktorer som ikke kan dokumenteres. Den fysiske kapasiteten til en toppspiller kan være en indikator, men trenger ikke nødvendigvis reflektere de fysiske kravene spillet krever. Den ofte mest benyttede metoden for å forutsi kravene har vært målinger på eliteutøvere. I hvilken grad fysiologiske indisier endres under vekst og inn i voksen alder er i midlertidig usikkert og åpent for diskusjon (Franks et al. 1999). I tillegg til dette har en også sett at modifiseringen eller treningsevnen til enkelte fysiologiske faktorer har vist at andre biologiske faktorer utenom høyde er avgjørende for å nå eliteprestasjoner (Ericsson et al. 1993). Fysisk tidlig utvikling og suksess i fotball Barnsley et al. (1985) var den første til å vise en sterk lineær sammenheng mellom fødselsmåned og antallet spillere blant profesjonelle ishockeyspillere i NHL (National hockey league). Fire ganger så mange spillere var født i den første fjerdedelen av hockey året. Lignende resultater har blitt funnet i flere andre idretter. Men alle disse resultatene har vært på seniorutøvere, noe som har gjort at en har ønsket å se på yngre alderskategorier. Brewer et al (1995) viste i et studie av unge svenske og engelske fotballspillere en signifikant forskjell i form av et høyere antall personer født i den første delen av seleksjonsåret (ca 50% septemberdesember). Studiet viste også at profesjonelle utøvere i Sverige og England hadde de samme tendensene mot å være født i den første del av seleksjonsåret, noe som Richardson (1998) også viste i en gjennomgang av fødselsdatoene til landslagsspillerne til England under VM kvalifiseringskampene for VM i 1986, 1990, 1994 og Også Helson et al. (1998), fant synonyme resultater i et studie av 1200 yngre utøvere hvor han kartla fødselsdatoer for tre grupper fotballspillere i Belgia. Disse tre gruppene var; profesjonelle, åringer valgt til nasjonale ungdomslag, og spillere under 16 år ansett for å være de beste spillerne for sin alders gruppe. Resultatene indikerte at spillere født mellom august og oktober (tidlig i seleksjonsåret) hadde større sannsynlighet for å bli identifisert som talenter allerede fra 6-8 års alderen, og ville mest sannsynlig bli utsatt for større mengder coaching. I etterkant har det belgiske fotballforbundet adoptert FIFA sine retningslinjer for start av seleksjonsåret fra august til januar. Helson utførte etter dette et nytt studie for å se om endringer var funnet sted. Han delte inn i nasjonale ungdomsspillere i aldersgruppene 10-12, 12-14, og og sammenlignet dem mellom konkurransesesongene og Her ble det vist et dramatisk skifte i forhold til det første studiet, hvor spillere født mellom januar og mars i større

15 En studie av norske eliteserietrenere sin forståelse av talent i fotball 12 grad ble identifisert som talenter. Unntaket var aldersgruppen år, hvor det ikke ble vist forskjeller i fødselsdatofordelingen som følge av omleggingen. Helson har pekt på at dette kan skyldes at spillere født de to første kvartalene av året allerede hadde falt fra idretten før fylte 16 år. I likhet med Helson et al, gjennomførte Simmons og Paull (2001) et studie av forskjellen i fødselsdato fordeling på basis av starten på konkurransesesongen i 2 typer engelske fotballakademier (the professional football centres of excellence, og football association national school), engelsk skoler og en gruppe med utgangspunkt i UEFA sin startdato for konkurransesesongen. Resultatene viste at på basis av en 4 måneders inndeling var alle utøverne født i den første aldersfordelingen av konkurransesesongen uavhengig av om man fulgte fotballakademiene eller UEFA sin start på sesongen. Musch og Hay (1999) fant også like funn på et studie på over 1200 utøvere fra Tyskland, Brasil, Japan og Australia, som viste den samme tendensen til at spillere var født i starten på konkurransesesongen på tross av forskjeller i start på konkurransesesongen i de ulike landene Fysiologiske prediktorer for talent Når det gjelder de fysiologiske prediktorene for talent vil jeg se på de aerobe og anaerobe prediktorene, andre fysiologiske prediktorer og skader. Aerobe prediktorer Energiuttaket under konkurranse er blitt målt til 5700 kj (kilojoul) for en gutt med en kroppsvekt på 75 kg og et maksimalt oksygen opptak ( VO2MAX ) på 60 ml kg¹ min¹. Den hovedsakelige metabolske arbeidsformen i konkurranse er aerob (Bangsbo 1994b). Den gjennomsnittlige arbeids-raten virker å være relativ konsistent i toppligaer over de fleste europeiske landene (Reilly 1996), selv om spillere fra den engelske Premier League har vist seg å løpe 1,5 km lengre enn sør amerikanske landslagsspillere (Drust et al. 1998). De aerobe kravene er størst hos midtbanespillere og minst blant forsvarere (Reilly og Thomas 1976). Aerob kapasitet uttrykker evnen til å være aktiv for utvidet periode og er synonymt med utholdenhet. Den gjennomsnittlige verdien for maksimalt oksygenopptak i flere studier, har ligget mellom 56 og 69 ml kg¹ min¹ (Reilly 1996). Ulike studier har vist forskjellige funn. Et studie av serbiske fotballspillere viste i midlertidig lavere verdier (52,9± 9,1 ml kg¹ min¹) (Ostojic 2002), men her må det tas med i betraktningen at disse spillerne var eldre. Enkelte har funnet store forskjeller mellom klubbene i norsk eliteserie, hvor topplaget Rosenborg hadde høyere verdier enn et lavere ranket lag 67.6 mot 59.9 (Wisløff et al 1998), mens andre har funnet små forskjeller som i dansk toppfotball. I sammenligning av faste og ikke faste

16 13 Fotball og talent førstelagspillere i den danske toppfotballen ble det for eksempel funnet små forskjeller (Bangsbo 1994b). Det siste funnet kan bli forklart ved at alle spillerne var under det samme treningsregimet. Men dette viser kanskje at dette er et mål som ikke nødvendigvis bestemmer gode prestasjoner i fotball. Men her vil selvfølgelig spillere med en høyere arbeidsrate oppnå en fordel med like kvalitative evner ellers (Saltin 1973). Mer spesifikke studier på yngre utøvere viser at maksimal aerob power (VO2max) øker med alderen fram til voksen alder. Samtidig blir det antatt at VO2max er mer sensitiv til aerob trening når den maksimale vekst hastigheten er nådd, dermed er treningseffekten av å trene barn under 12 år mindre enn de over 13 og opp til 19 år (Ekblom 1969). Dette kan skyldes en lavere androgen konsentrasjon av hypertrofi for hjerte (cardiac) muskelen, stimulering av røde blodceller og hemoglobin, og syntetisering av metabolske enzymer. Jankovic et al. (1997) sammenlignet suksessfulle og mindre suksessfulle år gamle spillere ved å bruke målinger på maksimalt oksygenopptak (VO2max), anaerob kraft, grip- og magestyrke og hjertevolum (absolutt og relativ). Her viste det seg at suksessfulle spillere her var de som senere ble valgt til å spille i toppligaene i Kroatia, Tyskland, Italia og England. Disse funnene fikk Jankovic til å konkludere med at slike fysiologiske målinger kunne bli verdifulle i å forutsi senere suksess i idrett. Men her kan det ligge en feilkilde i form av at spillerne hadde blitt trent opp til disse forskjellene gjennom systematisk trening. En annen faktor er at de kanskje ikke er sensitiv nok til å skille de som allerede har blitt valgt ut og utsatt for systematisk trening via landslag. Franks et al (1999) derimot analyserte data fra 64 spillere som deltok på det engelske fotballforbundets nasjonale skole (14-16 år) mellom 1989 og 1993 og fant et motsigende resultat. Både antropometriske, anaerobe og aerobe mål ble foretatt og det ble ikke funnet noe forskjell mellom de som ble forventet å være mer suksessfull eller ikke. Det virker derfor som at VO2MAX ikke er et sensitivt nok mål, på prestasjonskapasiteten til at det isolert kan identifisere talent. Men likevel virker funnene å peke mot at verdier under 60 ml kg¹ min¹ terskelen hos en utøver, gir mindre sannsynlighet for å oppnå suksess i toppklasse (Reilly et al. 2000a). Disse dataene kan reflektere at når en først er valgt ut til et profesjonelt lag så er opprettholdelsen av posisjonen mer avhengig av kompetanse i kampspill under konkurranse enn de små forskjellene i målingene på aerob power (kraft) og aerob kapasitet. Fysiologiske målinger virker derfor å kunne være et hjelpemiddel for identifisering, men kan bare benyttes i tillegg til vurdering av andre ferdigheter og evner.

17 En studie av norske eliteserietrenere sin forståelse av talent i fotball 14 Anaerobe prediktorer Aktivitet med ball er stort sett anaerobt (Bangsbo 1997). Når man vurderer en anaerob prestasjon må en ta hensyn til at en skiller mellom anaerob power (kraft) og kapasitet. Den anaerobe kraften representerer den høyeste raten av anaerob energi uttak, mens anaerob kapasitet reflekterer den maksimale energiproduksjonen et individ kan oppnå i en treningsform utført til utmattelse. Per dags dato finnes det ikke en validisert måte å fastsette anaerob kapasitet på (Bangsbo 1997). På basis av trappe-løp tester har det vist seg at høy anaerob kraft er ønskelig for suksess i elitefotball (Withers et al 1977, Reilly 1979 Apor 1988). Men problemet med mange av disse testene er at de ikke er fotballspesifikke nok. Derfor har det blitt utviklet ulike tester for utholdenhets- prestasjonen i fotball. Bangsbo og Lindquist (1992) utviklet en test hvor spillerne arbeidet periodisk og varierte mellom 15 sekunders løping i høy hastighet etterfulgt av 10 sekunders aktiv hvile. Testen varte i 16.5 minutter og test resultatet er prestasjonen (distanse løpt) under 10 minutter med høyintensitet løping. I kontrast til resultater som blir målt på løpemølle viser det seg ved denne testen at forsvars spillere presterte bedre enn angripere. Dette kan tyde på at en slik test gir verdifull informasjon som ikke kommer fram ved tester i laboratoriene. Senere har det også blitt utviklet to andre fotballtester, nemlig Yo-Yo periodiske utholdenhets test og Yo-Yo intermittent recovery test (innhentningstest) (Bangsbo 1994c). Begge testene går på å løpe 20 meter drag og hvor målet er å løpe så mange drag som mulig. Når en ser på resultatene fra utholdenhet testen så viser både portugisiske og danske spillere like resultater ved at full-backene og midtbane- spillerne løper lengst (Oliveira et al, 1998, Michalsik og Bangsbo 1995). Lignende resultater ble funnet i innhentningstesten som fastlegger spillerens evne til å ta seg inn etter intens trening. Et vesentlig punkt her i forhold til yngre utøvere er at det relative bidraget fra anaerob aktivitet vil være mindre for (yngre utøvere) til sammenligning med voksne, dette på grunn av den utsatte utviklingen av den anaerob metabolske arbeidsformen i ungdom, men denne kapasiteten øker progressivt under modningen fram til slutten av tenårene (Reilly og Stratton 1995). For barn så er den anaerobe kraften og kapasiteten mindre velutviklet enn den aerobe kapasiteten (Bar-Or og Unnithan 1994). For eksempel i en maksimal innsats på under 60 sekunder, vil ungene bruke kun 60 % av deres totale energi uttak fra anaerobe kilder, mens en voksen vil kunne bruke 80% (Borms 1986). Dette skyldes en lavere laktatproduksjon som indikerer en lav glykolytisk grad (rate). Og er dermed mindre i stand til å bruke ATP (adinosintrifosfat) i de aerobe arbeidsformene under høyintensitets trening. Men de kommer seg mye kjappere enn voksne etter 30 sekunders anstrengelser

18 15 Fotball og talent (Hebestreit et. al. 1993). Anaerob kraft har blitt satt til å være avgjørende for akselerasjon. Det er blitt bevist at de fysiologiske kravene i fotball varierer med arbeidsraten i forskjellige posisjonelle roller. Andre fysiologiske prediktorer Andre faktorer av betydning er muskelstyrke som regnes å være avgjørende for spark, taklinger og fysisk kontakt, samt at den også reduserer risikoen for skader (Grace 1985). Muskelstyrken virker å være relatert til spillerposisjonen i laget. I et studie av danske toppspillere var styrken lavest for midtbanespilleren i den angulære hastigheten til foten, mens styrken til full-backene var lavere enn til keeperen, mens forsvarsspillerne og angrepspillerne hadde den høyeste hastigheten (Bangsbo 1994a). Denne forskjellen i muskelstyrke skyldes sannsynligvis seleksjonen av spesielle typer spillere i spesielle posisjoner, enn til en større utvikling av styrke som et resultat av denne spillerposisjonen. Flere studier viser at styrken i knestrekkerne (kneekstendoren) ikke bestemmer den avgjørende styrken på et spark, men at en vesentlig faktor her er teknisk utførelse (Bangsbo1994a). Når det gjelder muskel karakteristikker i form av andelen av muskelfiber typer, så er resultater fra studier så sprikende at andelen av hurtige ( fast -) og trege ( slow-twitch ) muskelfiber typer ikke er avgjørende for en topp spiller (Anderson et al, 1994). Styrketrening for yngre utøvere har i likhet med utholdenhetstreningen blitt sett på som å gi liten effekt i prepubertale utøvere, selv om det er få studier som bekrefter dette (Bar-Or 1988). Dette skyldes hovedsakelig nedsatt muskelmasse fram til vekstspurten i puberteten, styrke økninger før dette skyldes hovedsakelig forbedringer i den nevromuskulære koordineringen. Utviklingen av hurtighet akselererer i to faser. Den første i 8 års alderen og den andre i årsalderen. Den første fasen relateres til modning av nervesystemet og forbedret koordinering i arm- og leggmuskulaturen, mens den andre fasen er relatert til en forbedring ved økning i kroppsmassen og muskelprestasjonen. Selv om tvillingstudier har vist at fysiologiske karakteristikker er genetisk anlagt, spesielt muskelfibertyper (Simoneau og Bouchard 1995), kan trening påvirke dette (Bangsbo 1997, Bouchard et al 1997). Skader En antagelse er at dersom utøveren unngår skader kan en ta utgangspunkt i at desto mer praksis vil føre til bedre prestasjoner. Som nevnt tidligere avhenger en spillers sannsynlighet for å lykkes også av hans utsatthet for skader både akutte og kroniske (Singer og Janelle 1999). Disse skadene kan komme av så vel eksterne (motspillere) og interne (personlige) årsaker. Enkelte

19 En studie av norske eliteserietrenere sin forståelse av talent i fotball 16 utøvere virker her til å være mer utsatt enn andre. Viktige aspekter i talentutviklingen er faren for belastningsskader/overtrening. Sentralt her er evnen til mentalt og fysisk å komme over en skade som kan være en prediktor for videre standard av oppnåelse, som har vist seg å være genetisk anlagt. Dette har vist seg å virke inn på fysiske- (biologisk reparasjon av vev) og psykiske- (evnen til å cope (holde ut)) faktorer (Grove 1993). 2.4 Psykologiske betraktninger i talent identifisering og utvikling Når en går gjennom studiene som er foretatt innenfor psykologien med tanke på utøver prestasjoner, er de fleste av disse studiene utført med et kryss-seksjonelt design, og hvor det meste er deskriptivt. Et problem med dette er at en ikke over tid kan forutsi hvem som blir dyktige utøvere i voksen alder (Morris 2000). Det er ingen basis for å anta at variablene som er vesentlig for suksess i 10- og 12 års alder, er de samme som i ungdomsalder. Dessuten er det ikke noen bevis for at psykologiske karakteristikker i idrettskonteksten forblir stabile fra ungdomsalder til voksen alder (Regnier et al. 1993). Et vanlig skille man deler inn i er psykologiske karakteristikker og talent identifisering. På begge disse områdene er det foretatt like mengder med studier. En antagelse er at suksessfulle spillere kan velges ut fra psykologiske variabler som personlighetskarakteristikker som fasiliteter; læring, trening og konkurranse. Men det har ikke blitt funnet noen klar sammenheng mellom personlighet og ekspertise (Vealey 1992, Morris 1995, 2000). Man har heller ikke klart å finne noen psykologisk test ( inventory ), for å velge ut potensielle talenter. Enkelte studier har vist forskjeller på en eller flere variabler mens andre har ikke. Mye av denne forskningen har hatt store metodologiske feilkilder (Morris 1995). Tidligere forskning har rapportert at talenter har spesielle karakteristikker som mer bindende, større selvtillit, mindre utsatt for angst og lignende (Auweele et al 1993). Selv om disse målingene har vært mer suksessfulle enn trekkmålinger, har en ikke noen beviser på at disse målingene skal kunne overføres til å velge ut potensielle talenter (Vealey 1992). I senere forskning har idrettspsykologer sett på muligheten for endring av personlighetskarakteristikker ved bruk av tilstand ( state ) eller interaksjonistiske tilnærminger. Disse har inkludert idrettsspesifikke målinger på; angst, selvtillit, motivasjon og oppmerksomhetsstil. En annen problemstilling er bruken av tilstandstrekk eller interaksjonistiske variabler ettersom disse endres over tid. Ingen vitenskapelig forskning kan bekrefte og ha validitet til å velge ut potensielle talenter men kan være et mindre tilleggsmål for denne utvelgelsen (Morris 1995).

20 17 Fotball og talent Et annet aspekt er at selv om personlighetstrekk er arvelig estimert til rundt 30-60% (Saudino 1997), antyder forskning at psykologiske evner er adaptiv til spesifikk trening. Alt dette er aspekter som må tas hensyn til av trenere når de skal velge ut spillere. En av de få som har utviklet et skjema for denne utvelgelsen er Granryd (1990). Han framla en systematisk metode for å velge spillere på basis av trenerrangering. The soccer playing ability assessment (SPAA) kalte han den og den gikk ut på antagelsen at det ikke er mulig å objektivt måle en spillers evner. Han baserte seg her på subjektive vurderinger, men disse var satt sammen systematisk og bestod av flere komponenter som han mente å være nødvendig for eksepsjonelle evner i fotball. Granryd konkluderte selv med at dataene funnet ved bruk av SPAA, støttet evnen til å skille på basis av evne ved bruk av denne metoden. Et problem ved dette studiet var at han ikke rapporterte de karakteristikkene som trenere evaluerte på SPAA, slik at det ikke er mulig å bestemme i hvilken grad psykologiske variabler er involvert Kognitive faktorer og kampintelligens Et bidrag til talentidentifiserings debatten er mål på perseptuell-kognitive evner, slik som forventning og valg taking, hvor konsistente forskjeller viser seg ved testing av flinke fotballutøvere i forhold til mindre flinke (Williams og Davids 1995). Slike tester blir gjennomført med film-basert simulering av kampspill, og på basis av både voksne og yngre utøvere finner man at de flinke utøverne er; raskere og mer presis i å gjenkjenne mønstrene til spillet og bedre til å forutsi handlingene til motstanderne basert på visuelle stikkord (cues). De er karakterisert av mer effektiv og god visuell søke atferd og mer presis i deres forventning av hva som sannsynligvis vil skje gitt et spesielt sett av omstendigheter. Disse forskjellene kommer sannsynligvis som et resultat av spesifikk praksis og instruksjon. Det er her ikke fastlagt hvor stor del av de perseptuelle evnene som er bestemt av genetikk og hvor stor proporsjon som er utviklet gjennom målrettet praksis. Et metodisk problem her blir defineringen av hvem som er dyktige utøvere og hvem som er mindre flinke. I dette studiet benyttet de tre grupper: en semi-profesjonell karakterisert som flinke, en med mindre flinke utøvere, mens den tredje var fysisk funksjonshemmede. Problemet oppstår da når disse to første gruppene skulle ha lik erfaring men ulike ferdigheter. En teoretiker som Ericsson et al (1993), hevder at erfaring korrelerer med ferdighetene, noe som betyr at desto mer praksis du har desto flinkere blir du. Tar man dette som utgangspunkt kan en i teorien ikke finne denne gruppen utøvere, noe som gjør at validiteten på studiet svekkes. Et annet problem ved slike studier er at de blir gjennomført på kun en oppgave og en får dermed ikke med om dette gjelder for flere oppgaver. To andre mål som har blitt lagt fram for identifisering av talent er intelligens og

21 En studie av norske eliteserietrenere sin forståelse av talent i fotball 18 kreativ tankegang (Morris 1995). I fotball snakker en ofte om en kampintelligens i forståelsen av spillet (Singer og Janelle 1999). Det er ikke fastlagt om denne intelligensen kan bindes til akademisk intelligens. Den kreative tankegangen har heller ikke blitt fastlagt siden lite forskning er foretatt på området. Men Kovac (1996) viste i et av de ungdomsspesifikke studiene som er foretatt, at kreativiteten til årige skoleelever med høyere karakterer- og fotball prestasjoner, ble assosiert med en høyere kreativitet. Men også her vil verdien av disse funnene kun komme til sin rett gjennom sammenligning med andre psykologiske variabler. 2.5 Sosiologiske betraktninger i talent identifisering og utvikling Sosiologisk forskning fokuserer mer på miljømessige faktorer i talent identifiseringen. Et samlestudie viste at både trening og miljømessige faktorer er vesentlig for utviklingen av en eliteutøver i ulike idretter (Baker et. al. 2003). En vesentlig faktor for suksess i idrett er sosialiseringen inn i den spesielle kulturen (Carlson 1993). Positive holdninger fra foreldre er også vesentlig de første leveårene for å oppnå suksess i idrett (Bloom 1985, Cote 1999). Både Bloom (1985) og Cote (1999) har laget modeller som demonstrerer hvordan foreldrestøtte hjelper kommende eliteutøvere å takle kravene til opprettholdelsen av den deliberate praksisen som er nødvendig for å nå et ekspertnivå. Begge benytter tre stadier fra tidlig barndom til ekspertnivå. En annen vesentlig faktor er sosial klasse (Kirk, et al 1997), hvor barn med middelklassebakgrunn har fordel av foreldrenes finansielle støtte, transport og støttende bidrag til barnas deltakelse. Mens det viser seg at barn fra enslige og enkelte etniske grupper er spesielt ufordelaktige. Dette tyder på at tidlig tilegnelse av talent er avhengig av sosiale og miljømessige faktorer. En del forskning viser at oppnåelse på et område tenderer mot å være relatert til sosial og kulturell bakgrunn (Simonton 1989). Bloom (1985) fant blant 120 talenter deriblant; pianister, skulptører, svømmere, tennisspillere, matematikere og nevrologer at kjennetegnet lek var framtredende i tidlig alder, etterfulgt av en lang (og ikke nødvendigvis verdsatt) periode med hard trening, hvor det var avgjørende at foreldrene støttet dem i prosessen og deltok aktivt Fasiliteter, overføringsverdi og rollen til treneren At talent er en basis for å forutsi eksepsjonalitet og at den er domene-spesifikk ble ikke bevist på studier av musikkprestasjoner (Howe et al. 1998). Dette gjør at det er vanskelig å støtte antagelsen at idrettsekspertise kan bli forutsett på basis av en spesifikk måling av talent. Samtidig som Howe et al. (1998) påpeker at han ironisk nok aldri har møtt en trener som mente

22 19 Fotball og talent at han ikke kunne se talent. Enkelte forskere har hevdet at atferden til treneren og deres involvering med et barn har større betydning i utviklingen av talent enn deres evner (Carlson 1988,1991,1993). Barnets modningsmessige klarhet (biologisk, psykologisk, sosiologisk) for sterk involvering i idrett er også essensielt for å føle tilfredsstillelse, meningsfullhet og glede (Singer og Janelle 1999). Bloom (1985) har foreslått en modell på utviklingsfasene for ekspertise til elite utøvere. På basis av dette arbeidet har han foreslått at det sosiale miljøet hjelper til å forme unge talentfulle individer gjennom deres tidlige, mellomste og sene steg i deres karriere. Andre har påpekt at å skape et foredelaktig miljø for et talent kan ha større betydning i utviklingen av ekspertise enn arv (Salmela 1996). Ericsson et al. (1993) benyttet seg av en mer miljømessig tilnærming til feltet talentprediksjon. Han ønsket å se på hvordan rollen til praktisk erfaring kunne forutbestemme hvem som kunne anses som talenter på et tidlig stadium. I et studie han utførte for å avdekke de potensiale bidragene fra praktiske og fysiske variabler viste det seg at det trenere ser på som talent, kan forklares med den fysiske modningen assosiert med den relative aldersfordelen. Studiet hadde spesiell fokus på talent identifisering og seleksjon, så vel som kvaliteten til praksis. Innenfor motorisk læring har det blitt utført lite arbeid på ulike former for virkelighetsnær praksis. Forskning på dette området har faktisk stilt spørsmål om det er en rolle for talent i utviklingen av fotballekspertise. Tidligere forskning på motorisk atferd har ikke støttet antagelsen at et individ sine prestasjon på en motorisk oppgave kan forutsi prestasjonen på en annen (korrelasjon på -0.4 til +0.4), selv om oppgaven kan virke som om å kreve de samme basis evnene. På samme måte har forskning vist en generelt veldig liten overføringsverdi, for gevinst eller tap av ekspertise, på grunnlag av evner som et resultat av praksis (Henry 1968) Hvilken rolle spiller praksis i utviklingen av fotball ekspertise Enkelte har foreslått en norm på timer med praksis for å mestre på mange felt. Innenfor dette feltet mener man at man må ha klart for seg at en ikke arver evner, men potensial. Det som kan forbedres er prestasjonen og enkelte forhold favoriserer denne forbedringen av potensial. Ericsson har en slik modell på ekspertise ved deliberate practice (DP) (1993) som tar utgangspunkt i musikkdomenet. Definisjonen på DP som de benyttet var; enhver aktivitet designet for å forbedre nåværende prestasjon som er krevende og ikke dermed fordelaktig