Forord. Trondheim juni Stig Arve Sæther

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord. Trondheim juni 2004. Stig Arve Sæther"

Transkript

1

2 Forord Denne hovedfagsoppgaven kom i stand på basis av en genuin interesse for fotball, og problematikken rundt utvelgelse av spillere spesielt. Jeg mener at emnet spillerutvelgelse er av vesentlig betydning både for spillere og trenere sine muligheter for utvikling, og at dette er noe som må tas på alvor dersom man ønsker å utvikle spillerne til norsk toppfotball. Jeg vil spesielt takke min kjære Merete for stor forståelse under lange perioder med mye skriving. En stor takk går også til min søster Monica som med sin egen erfaring med hovedfagsskriving har gitt meg nyttige tips og veileding for skrivingen av oppgaven. Min veileder Jan Erik Ingebrigtsen må også få en stor takk for konstruktiv veiledning under hele prosessen. Til slutt vil jeg takke mine studiekamerater Ove Erik og Morten for gode diskusjoner og for i hele tatt å ha gjort dagene mer innholdsrik og spennende. Trondheim juni 2004 Stig Arve Sæther

3 Sammendrag Talentproblematikken er et tema som mange innen norske toppfotballen har en mening om. Når man snakker om talent snakker man ofte om begrepsbruken, utvelgelsesproblematikken rundt det å velge ut enkelte spiller og utviklingen av disse spillerne. Per dags dato eksisterer det ikke en unison forståelse av hva betegnelsen talent innholder. Dette er noe som gjør debatter rundt dette temaet veldig vanskelig. Dersom man tar dette som utgangspunkt, hvordan kan vi da vite om de kriteriene vi velger ut vil kunne predikere framtidige toppspillere? Forskningen på dette feltet har vist at vi har veldig lite kunnskap om prediksjon av spillere for framtiden. De empiriske funnene har blitt begrenset til generelle faktorer som, tid født på året (Brewer et al 1995, Musch & Hay 1999), treningsmengden ( deliberate practise ) (Ericsson 1993), miljømessige faktorer (Baker et. al. 2003) og foreldre støtte (Bloom 1985, Cote 1999). Men enkelte teorier har i midlertidig lagt fram hva som antas å ha betydning for denne seleksjonen (Williams og Franks 1998). Men er det da rasjonelt å identifisere potensielle toppspillere i norsk toppfotball, på basis av noen generelle faktorer? Står man da ikke i stor fare for å gå glipp av spillere som kunne nådd langt dersom de hadde fått de ressursene som man antar må til for å nå toppen? Ville det da ikke være mer rasjonelt å ha fokuset på spillerutvikling i stedet? Denne undersøkelsen tar for seg norske eliteserietrenere sin forståelse av talent i fotball. Metodisk ble telefonintervju benyttet for å nå over hele gruppen på kortest mulig tid. Studiet tar for seg i hovedsak tre emner i form av talentbegrepet, talentidentifisering og talentutvikling, men hvor også sammenhengen mellom utplukkingen og utviklingen blir spesielt omhandlet. Denne undersøkelsen ble foretatt i perioden mellom uke 5 og 7 våren Resultatene fra studiet viser at treneren har ulike oppfatninger av hva talent innebærer og omhandler, selv om det her ble funnet mindre sammenhenger mellom de ulike trenerne. Som gruppe viser trenerne ulike forståelser for hva som kjennetegner et talent i fotball og hvordan disse talentene kan utvikles videre. Mange av trenerne har også en tvetydig indre forståelse, på basis av de motsigende svarene de gir på spørsmål om det samme emne. De fleste av trenerne bruker i praksis en annen vurdering av hva de anser som viktig for utplukkingen og utviklingen av talenter, enn hva de mener å være avgjørende i teorien.

4 1 Fotball og talent INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Tidligere forskning på topptrenere og deres syn på talentbegrepet Teori Teoretisk forståelse av talent i fotball Fysiske og fysiologiske prediktorer for talent Antropometriske mål og fysisk utvikling Fysiologiske prediktorer for talent Psykologiske betraktninger i talent identifisering og utvikling Kognitive faktorer og kampintelligens Sosiologiske betraktninger i talent identifisering og utvikling Fasiliteter, overføringsverdi og rollen til treneren Hvilken rolle spiller praksis i utviklingen av fotball ekspertise Taktisk forståelse Problemstilling Metode Generelt om metode Kvalitativt og kvantitativt Reliabilitet og validitet Design Valg av metode Prosedyre Utvalg Måleinstrument Intervjuguiden Refleksjoner Analyse Talentbegrepet Talentutplukking Talentutvikling Forholdet mellom talentutplukking og talentutvikling Helhetlig analyse av treneres forståelse av talent i fotball Etterord Videre forskning Tanker om konsekvenser for spillerutvikling/trenerutvikling Referanseliste Vedlegg... 61

5 En studie av norske eliteserietrenere sin forståelse av talent i fotball 2 1 Innledning Norske topptrenere har gjennom media 1 og sitt eget interessetidskrift fotballtreneren 2 vist en tvetydig forståelse og bruk av begrepet talent. Her har en benyttet en forståelse av talent som et klart avgrenset begrep, uten at dette kan bekreftes gjennom forskning på området (Auweel et al 1993, Howe et al 1998, Regnier et al 1993, Simonton 1999). Begreper som talentutplukking, talentseleksjon og talentutvikling har vært begrep man har benyttet synonymt om de samme fenomen. Begrepsbruken og forståelsen av talent har vært mange og har dermed vist seg å være vanskelig å befeste med en helhetsforståelse, ettersom begrepet og forståelsen henger nært sammen. Men kan denne mangelen på en helhetsforståelse blant trenerne skyldes uenighet om begrepsbruken eller uenighet om forståelsen av hva et talent egentlig er? I januar 2003 foregikk en talentdebatt i en av landets hovedstadsaviser 3 som fokuserte på hva som kreves av unge utøvere for å nå toppen og for å forbedre det synkende antallet nye unge spillere som tilføres den norske tippeligaen. Og før fjorårets seriestart i den norske tippeligaen ble en trener ansatt i en norsk tippeligaklubb på basis av sine gode resultater som talentutvikler i en klubb i de lavere divisjoner i norsk fotball (VG Talent skaperen ) 4. Begrepet talent ble altså hyppig brukt både i media og av fagpersoner innenfor den norske toppfotballen, men hva ligger egentlig i ordet? I dag blir begrepet talent brukt uten å defineres. Både media og fagpersoner virker å bruke begrepet uten å ha en felles og enhetlig forståelse av betegnelsen. Slike debatter, som den i januar 2003, blir nødvendigvis ikke fruktbare før begrepet talent blir ordentlig diskutert og eventuelt definert. Den mest sammensatte definisjonen er fremlagt av Singer, han benytter en mer operasjonell idrettsspesifikk definisjon på idrettstalent; 1 Gutten har talent og begavelse i massevis, uttalte Tromsø trener Trond Johansen. Ingen stopper TIL Dagbladet Fotballtreneren er trenerforeningen sitt eget interesse tidskrift i Norge. 3 Daværende U21 landslagstrener Per-Mathias Høgmo mente den reduserte andelen unge utøvere i norsk tippeliga kunne skyldes et stadig større inntak av skandinaviske spillere (VG ). Norske topptrenere ( Nå vil Rekdal ha elitekjør av 13-åringer VG ) og representanter fra fotballforbundet (toppfotballsjef og ansvarlig for talentutvikling Tore Krogstad La barna få spille mer fotball! VG ) har gått ut i media og ønsket tidligere spesialisering og større vekt å teknisk trening rundt om i klubbene. Krogstad mente blant annet at de beste måtte komme i fokus. Han baserte seg på at spillerutvikling avhenger av trenerutvikling. Noe leder i trenerforeningen Teddy Moen var enig i (VG ). Andre trenere som Knut Torbjørn Eggen har fokusert på at de unge utøverne ikke har de fysiske forutsetningene for å delta på eliteserienivå (VG ). 4 Viking ansatte sin nye trener Kjell Inge Olsen på basis av hans egenskaper til å framskape talenter i 2. divisjons klubben Vidar i Rogaland. Klubben uttalte at hovedkriteriet for tilsetningen av Olsen var hans egenskaper som talentskaper.

6 3 Fotball og talent... an individual who disposes of a specific combination of anatomical-physical characteristics, abilities, and other personality traits which make it highly probable that he or she will attain the performances level of national or international top-class athletes in one type of sport, provided that specific training and other environmental conditions are given (i Uneståhl 1986, s. 95). Singer belyser dermed flere faktorer i form av ulike genetiske karakteristikker, men også miljømessige forutsetninger for talent. Men kan empirien bekrefte denne teoretiske tilnærmingen til talentbegrepet? Jeg vil ta utgangspunkt i 4 aspekter som er fremlagt av Williams og Franks (1998) og som er blitt foreslått å være vesentlige i jakten for å identifisere toppspillere, samtidig som at jeg utvider modellen til også å se på taktiske forståelse. Men finnes det vitenskapelige kriterier for å identifisere toppspillere? Er det fruktbart, ut ifra dette grunnlaget, å predikere framtidige prestasjoner hos unge utøvere? Og er det eventuelt hensiktsmessig å benytte betegnelsen talent i denne prediksjonsprosessen? Mye av empirien på området virker å ta utgangspunkt i studier av voksne utøvere, men kan virkelig deres framtidige prestasjoner i voksen alder predikeres av ferdigheter i ung alder? Spørsmålet blir da om prestasjoner av voksne utøvere kan predikere framtidige krav til de yngre utøverne. I så fall virker det misvisende å bruke ordet talent om unge utøvere, ettersom kriteriene for utvelgelsen av talentene baserer seg på ferdigheter hos voksne utøvere. Dette gjør at mange unge talenter står i fare for ikke å bli oppdaget, noe som i litteraturen ofte har blitt omtalt som hidden gifted (skjult begavet). Samtidig kan man ikke se bort ifra at utvelgelsen av unge utøvere krever kriterier. Men disse må ta utgangspunkt i unge utøveres forutsetninger og ikke de voksnes. I denne oppgaven vil jeg ta utgangspunkt i kriterier som per i dag er vitenskapelig dokumentert som aspekter ved prediksjon av fremtidige prestasjoner hos unge mannlige utøvere, og vurdere elitetrenerne sin forståelse av talent i fotball ut i fra disse.

7 En studie av norske eliteserietrenere sin forståelse av talent i fotball Tidligere forskning på topptrenere og deres syn på talentbegrepet Gjennomgangen av den tidligere forskningen på talent vil i hovedsak ta for seg metodene som er benyttet i disse tidligere studiene. Denne gjennomgangen vil danne et grunnlag for mitt valg av metode og forskningsdesign. Det finnes ingen empiri om treneres sin forståelse av talent i fotball. Det finnes generelt lite empiri rundt trenere, men i enkelte andre idretter har det blant annet blitt gjort undersøkelser på treneres holdninger og atferd. Jeg vil derfor benytte en tilnærming fra andre idretter for å belyse områder av interesse for mine problemstillinger. Det har blitt gjort et spesifikt studie på identifisering og et på utvikling, hvor begge studiene benyttet intervju. Salmela (1996) fant at topptrenere fokuserte på organisering, gruppeprosesser og motivasjonsbegrensninger som strategier for utvikling av ekspert utøvere. Starkes, Deakin, Allard, Hodges og Hayes (1996) derimot viste at trenere for kunstskøyteløpere rangerte ønske som den viktigste faktoren for å lykkes. Salmela (1996) benyttet dybdeintervju med åpne spørsmål og viste at topptrenerne innenfor basketball, volleyball, ishockey og landhockey fokuserte på organisering, gruppeprosesser og motivasjonsbegrensninger som strategier for utvikling av ekspert utøvere. Studiet var ment som et supplement til Ericsson et. al. (1993) sin teori på deliberate practice 5, som har definert et teoretisk rammeverk rundt utviklingen av ekspertprestasjoner i idrett og på andre områder. Denne teorien baserer seg på langtidsadapsjon som følge av trening på deliberate practice. Han fokuserte på rollen topptrenere har rundt organiseringen av trening og konkurranse. Han viste videre at man bør ha et fokus bort fra iboende og mer mot miljømessige påvirkninger for å kunne forklare større deler av prestasjonen. Samtidig som han avdekte at topptrenerens primære hovedoppgave var å designe program som fikk maksimalt ut av deliberate practice. Salmela tok utgangspunkt i trenernes egne utøver historie, deres visjoner som trenere, deres tilnærminger til trening og konkurranse prosesser, og deres refleksjoner for å forbedre framtidig trenerutdanning. Metodisk benyttet Salmela spørsmål innenfor fire hovedkategorier som gikk på retning han ønsket å benytte, hvordan man skulle bygge et team, hvordan trenene systematisk og hvordan best mulig lære de ulike evnene. Ettersom han benyttet åpne spørsmål 5 Ericsson et. al. (1993) utarbeidet denne modellen på ekspertise og kalte den deliberate practice (DP) som tok utgangspunkt i musikkdomenet. Definisjonen på DP som de benyttet var; enhver aktivitet designet for å forbedre nåværende prestasjon som er krevende og ikke dermed fordelaktig. Gjennom en lang gjennomgang fant han ut at oppvekst har fått en stadig større betydning for å forklare ekspertise. Antagelsen var at mengden tid et individ er engasjert i deliberate practice aktiviteter vil bli monotonisk relatert til individets oppnådde prestasjon. Det som kan forbedres er prestasjonen, og enkelte forhold favoriserer denne forbedringen av potensial.

8 5 Fotball og talent kunne trenerne utdype hva de selv mente om de ulike emnene intervjueren tok opp. Undersøkelsen får en sterk praktisk natur siden spørsmålene går konkret på hva de ulike trenerne foretar seg i den daglige jobben med utøverne og hvilke tilnærminger de benytter seg av for å oppnå ønsket resultat. Dette gjør studiet kvalitativt verdifullt for hva elitetrenere mener og praktiserer, og kan brukes som grunnlag for å undersøke andre trenere fra andre idretter. Og med tanke på at alle trenerne som deltok i undersøkelsen var trenere for lagidretter er overføringsverdien til fotball nærliggende. Starkes, Deakin, Allard, Hodges og Hayes (1996) benyttet intervju med åpne spørsmål for å undersøke hva topptrenere i kunstløp på skøyter, vurderte som viktige faktorer for å oppnå internasjonalt nivå. Kriteriet for at trenerne ble plukket ut for undersøkelsen var at de hadde fått fram minst en utøver på det kanadiske juniorlandslaget eller hovedlandslaget. Studiet bestod av fem trenere med en gjennomsnittlig trenererfaring på 24.8 år (spredningsverdi på 6-43) og med en snittalder på 48 år (spredningsverdi 35-72). Trenerne svarte på spørsmål rundt emnene; identifisering av talent, seleksjon av løpere for deres treningsopplegg, og treningsformen. På det første emnet svarte alle trenerne at de kunne se et talent, uten at de kunne klargjøre hva de kunne se. De fleste pekte på en liste at kjennetegn som skulle indikere potensielle de beste skøyteløperne. Disse indikatorene baserte seg på fysiske indikatorer (11 stk.) og mentale indikatorer (4 stk.). Alle trenerne pekte på at ønske som en vesentlig del av potensialet for å nå toppen. En trener uttalte at; noen ganger fungerer hard arbeid og mindre talent like bra som mye talent og mindre arbeid (oversatt av meg). Undersøkelsen foregikk ved hjelp av intervju av utøvere og foreldre, samt at utøveren ble observert under trening. Treneren satt en grense ved start i deltakelse for å nå toppen på 8 år, hvor deltakelse etter denne alderen ble ansett for å være for sent for å nå toppen. Når det gjaldt former for trening mente trenerne at det var behov for 15 treningstimer på isen per uke for å nå toppen. Mens utenfor is treningen måtte ligge på 5-8 timer per uke, hvor alle trenerne pekte på verdien av utholdenhet- og styrketrening. Det hele ble avsluttet ved at trenerne måtte anslå på en skala fra 1-10 hvor relevant ulike attributter (fysiske og mentale) påvirket suksess på skøyter (se tabell 1), ved bruka av 12 faktorer. I dette studiet deltok også utøverne til disse trenerne. På lik linje med trenerne ble også utøverne bedt om å rangere hvilke faktorer de vurderte som de viktigste elementene for suksess på skøyter. Blant de tolv faktorene rangerer trenerne faktorer som ligger nært knyttet til trener- utøver relasjonen. Her vektlegger treneren faktorer som ønske, god coaching, praksis, nivå av fysisk form, utstyr og naturlig evne som de seks viktigste faktorene for å lykkes. Alle disse faktorene er knyttet til individets evne til utvikling ved hjelp av det iboende potensialet til utøveren, samt faktorer som

9 En studie av norske eliteserietrenere sin forståelse av talent i fotball 6 kan knyttes til ytre årsaker for suksess, slik som praksis og utstyr. Dette kan tyde på at treneren rangerer de viktigste faktorene ut fra at dersom han ikke lykkes med å skape en utøver på høyt nivå, hadde han ikke de egenskapene som må til for å lykkes. Dette kan tolkes som et Tabell 1. Rangeringer av elementenes viktighet for suksess på skøyter. Trenere Utøvere Elementer Mean (SD) Rangering Mean Rangering Naturlig evne 9.1 (.50) (.34) 10 Praksis 9.8 (.18) (.19) 3 Ønske 10 (.00) (.15) 1 Musikalitet 8.4 (.67) (.27) 9 Kunnskap om 8.6 (.54) (.27) 7 skøyte mekanismer (teknikk) Kunnskap om 7.1 (1.61) (.41) 6 mentale evner (kontrollere nerver, konsentrasjon) Utstyr 9.4 (.56) (.36) 8 Å være konsekvent 9 (.56) (.25) 5 Å være heldig 5.2 (1.78) (.67) 12 Nivå på fysisk form 9.8 (.25) (.23) 4 Mengde 8.4 (.46) (.39) 11 konkurranse og prestasjon God coaching 9.9 (.09) (.19) 2 Note korrelasjonene mellom rangeringene mellom de to gruppene var (r=.82, p <.0.01) behov for rettferdiggjøring av egenverdien av rollen treneren har i denne prosessen. Korrelasjonen mellom de to gruppene viste seg også å være høy (r=.82, p <.0.01). Ser man på de ulike funnene i denne undersøkelsen ser man at både trenerne og utøverne rangerer de tre viktigste faktorene likt. De tre viktigste faktorene ble antatt å være; ønske, god coaching og praksis. De andre faktorene ble vektet ulikt av de to gruppene, men hvor kun små forskjeller viste seg mellom rangeringene. Det som trenerne og utøverne i midlertidig også var enige om var at det å være heldig ble rangert som det minst avgjørende. Årsaken til at begge gruppene rangerer denne faktoren til å være minst viktig kan ligge i deres behov for selvanerkjennelse. Dersom de skulle rangere denne faktoren til å ha stor betydning, undergraver de sin egen eksistens som trenerer eller utøver. Dette kan tolkes dit hen at behovet for å ha gode evner eller forutsetninger, har mye større betydning enn om du ikke har hell med deg i denne prosessen. Dette viser altså at trenerne og utøverne vektet de ulike elementene meget likt noe som kan ha flere forklaringer. Her kan treneren og utøveren ha laget en felles strategiplan for hva som kreves for å nå toppen og på denne måten skapet en felles forståelse for hva som er avgjørende

10 7 Fotball og talent for å nå toppen. På den andre siden kan erfaringene til de to gruppene gjøre sitt til at en enighet ble utfallet. Et tredje alternativ kan være at treneren har påvirket utøveren på en så sterk måte at utøveren har tillagt de ulike elementene den viktigheten treneren har innprentet ham eller henne med. Jeg vil videre ikke spekulere i årsakene til denne enigheten, men registrerer enigheten mellom de to gruppene.

11 En studie av norske eliteserietrenere sin forståelse av talent i fotball 8 2 Teori Denne teorigjennomgangen vil i hovedsak ta for seg hvilken teoretiske og empiriske funn man i dag har om identifisering av spillere som talenter i fotball. Artiklene jeg har tatt for meg har jeg funnet ved bruk av søkebasene Ebsco og SPORT Discus, med utgangspunkt i søkeordene Talent og fotball (talent and soccer). Dette søket ga 107 artikler som er blitt gått igjennom etter relevansen for dette studiet. Videre har referanselistene til disse artiklene også blitt gått igjennom og bygger også som grunnlag for litteratur søket. Selve undersøkelsen tar for seg i hovedsak tre områder i form av talentbegrepet, talentidentifisering og talentutviklingen. 2.1 Teoretisk forståelse av talent i fotball Flere forskere har satt søkelyset på feltet fotball og identifisering av talenter (Helson et al 2000, Reilly et al 2000b, Williams et al 2000). Når talentbegrepet brukes så kan dette knyttes til behovet for å legitimere identifisering/utvelgelse av visse spillere. Enkelte hevder her at talentbegrepet ikke kan bli fullstendig forstått dersom man ikke dekker den multidimensjonelle og den mangesidige utviklingsprosessen (Simonton 1999). Mens andre forskere mener at begrepet talent eller iboende genialitet kan være en ren myte (Howe, Davidson og Sloboda 1998). Benyttes talentbegrepet kun til utvelgelse indikerer man et fokus på at begrepet er ment for å skille utøvere på basis av begavelser og evner. Et slikt utvelgelsesperspektiv vil gi en statisk forståelse av spillerne. Dette tyder på at man i dag opererer med en statisk modell for prediksjon av talent i fotball. På bakgrunn av den vitenskapelige kunnskapen vi i dag har om prediksjon av hva et talent er for noe virker det svært vanskelig å legitimere dette statiske perspektivet. Enkelte har gått så langt som å hevde at det statiske konseptet er feil (Simonton 1999). De siste tiårene har i midlertidig enkelte (Baker et. al. 2003) påpekt at en har sett at stadig flere bruker en mer sammensatt modell for å forutsi hva som kreves for å nå et høyt nivå internasjonalt. Samtidig som at man på 1990 tallet har sett et skifte fra fokus på oppdagelse og identifisering av talent til talent-guiding og utvikling (Durand-Bush og Salmela 1993). Fra det vitenskapelige perspektivet kan søken etter topprestasjonen ifølge Russell (1989) bli brutt ned i 4 steg, i form av; oppdagelse ( detection ), seleksjon ( selection ), identifisering ( identification ) og utvikling ( development ). Oppdagelsen av talent betyr her å oppdage potensielle utøvere som på det daværende stadiet ikke var involvert i fotball. Identifiseringen innebærer det å se på allerede aktive spillere og finne potensielle talenter på basis av nedlagte

12 9 Fotball og talent kriterier. Seleksjonen innebærer det å velge ut de aller beste til å representere et lag, mens utviklingen å finne et egnet treningsopplegg for utøverne for å realisere potensialet deres. Identifisering Utvelgelse Oppdagelse Utvikling Figur 1. Williams og Franks (1998) sin modell for talent begrepet. Williams og Franks (1998) tok utgangspunkt i disse 4 stegene og utviklet en egen modell for talent begrepet (se figur 1). Når man skal identifisere talenter er man avhengige av kriterier for denne identifiseringen. Slike kriterier har Williams og Franks (1998) lagt fram på området Fysiske prediktorer Høyde Vekt Kroppsstørrelse Bein diameter muskel girth somatotype vekst kroppsfett Sosiologiske prediktorer Foreldre støtte Sosio-økonomisk bakgrunn Utdanning Trener-barn interaksjon Timer praksis Kulturell bakgrunn POTENSIELLE PREDIKTORER FOR FOTBALL TALENT Psykologiske prediktorer Perseptuell-kognitive evner Oppmerksomhet Forventning Motor tekniskeevner kamp intelligens kreativ tenkning Valg-taking Fysiologiske prediktorer Aerob kapasitet Anaerob kapasitet Anaerob power Personlighet Selvtillit Angst kontroll Motivasjon konsentrasjon Figur 2. Oversikt over antatte prediktorer for talent identifisering i fotball (Williams og Franks 1998). fotball. Disse kriteriene omhandler fire felt i form av psykologiske, sosiale, fysiske og fysiologiske prediktorer for talent i fotball (se figur 2). Under de fire feltene ligger kategorier for hva som kreves for at en utøver skal kunne identifiseres som et talent. Alle de fire feltene er

13 En studie av norske eliteserietrenere sin forståelse av talent i fotball 10 av stor betydning for summen av talentet. Altså hvilke forutsetninger utøveren har for å prestere på et høyt nivå på basis av et potensial eller nåværende status, alt etter om man snakker om talentutvikling eller talentidentifisering. Jeg har i denne teorigjennomgangen valgt å utvide Williams og Franks sin modell til også å omhandle den taktiske forståelsen. Dette ble gjort på basis av at dagens toppfotball i stor grad er blitt gjenstand for kampanalyser og hvor fokuset på den taktiske forståelsen og gjennomføringen har stått sterkt siden 1990 tallet i norsk toppfotball (Olsen 1974). 2.2 Fysiske og fysiologiske prediktorer for talent Innenfor de fysiske prediktorene for talentidentifisering vil jeg spesielt ta for meg de antropometriske målene og den fysiske utviklingen med tanke på dens betydning for identifiseringen av spillere Antropometriske mål og fysisk utvikling Antropometriske mål har vist seg å være gjeldende for prestasjonen (i en kompleks sammenheng når det gjelder eliteutøvere) i internasjonal toppfotball. Elitelag er karakterisert av en stor variasjon i gjennomsnittlig kroppsstørrelse. Reilly et al. (1990) fant at gjennomsnittsverdiene varierte mellom blant ni eliteseriedivisjoner fra 6 ulike land, og hvor kroppsvektforskjellen varierte mellom 69, Også unge spillere har vist seg å ha like somatotyper og fysikk med eldre suksessfulle utøvere (Pena Reyes et. al. 1994). En antar at de antropometriske prediktorene avhenger av spiller posisjoner, hvor de høyeste er angrepspillere og forsvarspillere, men dette kan være påvirket av de taktiske rollene til de enkelte utøverne. Her virker genetikk inn i bildet, spesielt voksen kroppsstørrelse som ofte er brukt som prediksjon og sterkt påvirket av genetiske faktorer (Lykken 1992), samtidig som at andre fysiske bidrag (kroppsvekt, muskelstørrelse) er ansett for å være mer påvirkelig for trening (Bouchard et al, 1997). En faktor som henger sammen med genetikken er det faktum at det har blitt markert en sterk trend i favør av barn født tidlig i seleksjonsåret (septemberdesember) i flere land (Sverige, Belgia, Storbritania), og at denne tendensen har vedvart inn i voksne elitelag (Helson et al 1998). Dette utdyper jeg mer senere i oppgaven. Seleksjons skjevheten er særlig synlig blant keepere og forsvarsspillere, som tenderer mot å være de høyeste og tyngste spillerne (Franks et al. 1999). Dette medfører at utøvere født sent på året mister muligheten til å være med på velutviklete trenings regimer, hvor de blir trent av trenere

14 11 Fotball og talent med høy kompetanse. Dette på grunn av at de ikke matcher prediktorene for toppfotballen, prediktorer som ikke kan dokumenteres. Den fysiske kapasiteten til en toppspiller kan være en indikator, men trenger ikke nødvendigvis reflektere de fysiske kravene spillet krever. Den ofte mest benyttede metoden for å forutsi kravene har vært målinger på eliteutøvere. I hvilken grad fysiologiske indisier endres under vekst og inn i voksen alder er i midlertidig usikkert og åpent for diskusjon (Franks et al. 1999). I tillegg til dette har en også sett at modifiseringen eller treningsevnen til enkelte fysiologiske faktorer har vist at andre biologiske faktorer utenom høyde er avgjørende for å nå eliteprestasjoner (Ericsson et al. 1993). Fysisk tidlig utvikling og suksess i fotball Barnsley et al. (1985) var den første til å vise en sterk lineær sammenheng mellom fødselsmåned og antallet spillere blant profesjonelle ishockeyspillere i NHL (National hockey league). Fire ganger så mange spillere var født i den første fjerdedelen av hockey året. Lignende resultater har blitt funnet i flere andre idretter. Men alle disse resultatene har vært på seniorutøvere, noe som har gjort at en har ønsket å se på yngre alderskategorier. Brewer et al (1995) viste i et studie av unge svenske og engelske fotballspillere en signifikant forskjell i form av et høyere antall personer født i den første delen av seleksjonsåret (ca 50% septemberdesember). Studiet viste også at profesjonelle utøvere i Sverige og England hadde de samme tendensene mot å være født i den første del av seleksjonsåret, noe som Richardson (1998) også viste i en gjennomgang av fødselsdatoene til landslagsspillerne til England under VM kvalifiseringskampene for VM i 1986, 1990, 1994 og Også Helson et al. (1998), fant synonyme resultater i et studie av 1200 yngre utøvere hvor han kartla fødselsdatoer for tre grupper fotballspillere i Belgia. Disse tre gruppene var; profesjonelle, åringer valgt til nasjonale ungdomslag, og spillere under 16 år ansett for å være de beste spillerne for sin alders gruppe. Resultatene indikerte at spillere født mellom august og oktober (tidlig i seleksjonsåret) hadde større sannsynlighet for å bli identifisert som talenter allerede fra 6-8 års alderen, og ville mest sannsynlig bli utsatt for større mengder coaching. I etterkant har det belgiske fotballforbundet adoptert FIFA sine retningslinjer for start av seleksjonsåret fra august til januar. Helson utførte etter dette et nytt studie for å se om endringer var funnet sted. Han delte inn i nasjonale ungdomsspillere i aldersgruppene 10-12, 12-14, og og sammenlignet dem mellom konkurransesesongene og Her ble det vist et dramatisk skifte i forhold til det første studiet, hvor spillere født mellom januar og mars i større

15 En studie av norske eliteserietrenere sin forståelse av talent i fotball 12 grad ble identifisert som talenter. Unntaket var aldersgruppen år, hvor det ikke ble vist forskjeller i fødselsdatofordelingen som følge av omleggingen. Helson har pekt på at dette kan skyldes at spillere født de to første kvartalene av året allerede hadde falt fra idretten før fylte 16 år. I likhet med Helson et al, gjennomførte Simmons og Paull (2001) et studie av forskjellen i fødselsdato fordeling på basis av starten på konkurransesesongen i 2 typer engelske fotballakademier (the professional football centres of excellence, og football association national school), engelsk skoler og en gruppe med utgangspunkt i UEFA sin startdato for konkurransesesongen. Resultatene viste at på basis av en 4 måneders inndeling var alle utøverne født i den første aldersfordelingen av konkurransesesongen uavhengig av om man fulgte fotballakademiene eller UEFA sin start på sesongen. Musch og Hay (1999) fant også like funn på et studie på over 1200 utøvere fra Tyskland, Brasil, Japan og Australia, som viste den samme tendensen til at spillere var født i starten på konkurransesesongen på tross av forskjeller i start på konkurransesesongen i de ulike landene Fysiologiske prediktorer for talent Når det gjelder de fysiologiske prediktorene for talent vil jeg se på de aerobe og anaerobe prediktorene, andre fysiologiske prediktorer og skader. Aerobe prediktorer Energiuttaket under konkurranse er blitt målt til 5700 kj (kilojoul) for en gutt med en kroppsvekt på 75 kg og et maksimalt oksygen opptak ( VO2MAX ) på 60 ml kg¹ min¹. Den hovedsakelige metabolske arbeidsformen i konkurranse er aerob (Bangsbo 1994b). Den gjennomsnittlige arbeids-raten virker å være relativ konsistent i toppligaer over de fleste europeiske landene (Reilly 1996), selv om spillere fra den engelske Premier League har vist seg å løpe 1,5 km lengre enn sør amerikanske landslagsspillere (Drust et al. 1998). De aerobe kravene er størst hos midtbanespillere og minst blant forsvarere (Reilly og Thomas 1976). Aerob kapasitet uttrykker evnen til å være aktiv for utvidet periode og er synonymt med utholdenhet. Den gjennomsnittlige verdien for maksimalt oksygenopptak i flere studier, har ligget mellom 56 og 69 ml kg¹ min¹ (Reilly 1996). Ulike studier har vist forskjellige funn. Et studie av serbiske fotballspillere viste i midlertidig lavere verdier (52,9± 9,1 ml kg¹ min¹) (Ostojic 2002), men her må det tas med i betraktningen at disse spillerne var eldre. Enkelte har funnet store forskjeller mellom klubbene i norsk eliteserie, hvor topplaget Rosenborg hadde høyere verdier enn et lavere ranket lag 67.6 mot 59.9 (Wisløff et al 1998), mens andre har funnet små forskjeller som i dansk toppfotball. I sammenligning av faste og ikke faste

16 13 Fotball og talent førstelagspillere i den danske toppfotballen ble det for eksempel funnet små forskjeller (Bangsbo 1994b). Det siste funnet kan bli forklart ved at alle spillerne var under det samme treningsregimet. Men dette viser kanskje at dette er et mål som ikke nødvendigvis bestemmer gode prestasjoner i fotball. Men her vil selvfølgelig spillere med en høyere arbeidsrate oppnå en fordel med like kvalitative evner ellers (Saltin 1973). Mer spesifikke studier på yngre utøvere viser at maksimal aerob power (VO2max) øker med alderen fram til voksen alder. Samtidig blir det antatt at VO2max er mer sensitiv til aerob trening når den maksimale vekst hastigheten er nådd, dermed er treningseffekten av å trene barn under 12 år mindre enn de over 13 og opp til 19 år (Ekblom 1969). Dette kan skyldes en lavere androgen konsentrasjon av hypertrofi for hjerte (cardiac) muskelen, stimulering av røde blodceller og hemoglobin, og syntetisering av metabolske enzymer. Jankovic et al. (1997) sammenlignet suksessfulle og mindre suksessfulle år gamle spillere ved å bruke målinger på maksimalt oksygenopptak (VO2max), anaerob kraft, grip- og magestyrke og hjertevolum (absolutt og relativ). Her viste det seg at suksessfulle spillere her var de som senere ble valgt til å spille i toppligaene i Kroatia, Tyskland, Italia og England. Disse funnene fikk Jankovic til å konkludere med at slike fysiologiske målinger kunne bli verdifulle i å forutsi senere suksess i idrett. Men her kan det ligge en feilkilde i form av at spillerne hadde blitt trent opp til disse forskjellene gjennom systematisk trening. En annen faktor er at de kanskje ikke er sensitiv nok til å skille de som allerede har blitt valgt ut og utsatt for systematisk trening via landslag. Franks et al (1999) derimot analyserte data fra 64 spillere som deltok på det engelske fotballforbundets nasjonale skole (14-16 år) mellom 1989 og 1993 og fant et motsigende resultat. Både antropometriske, anaerobe og aerobe mål ble foretatt og det ble ikke funnet noe forskjell mellom de som ble forventet å være mer suksessfull eller ikke. Det virker derfor som at VO2MAX ikke er et sensitivt nok mål, på prestasjonskapasiteten til at det isolert kan identifisere talent. Men likevel virker funnene å peke mot at verdier under 60 ml kg¹ min¹ terskelen hos en utøver, gir mindre sannsynlighet for å oppnå suksess i toppklasse (Reilly et al. 2000a). Disse dataene kan reflektere at når en først er valgt ut til et profesjonelt lag så er opprettholdelsen av posisjonen mer avhengig av kompetanse i kampspill under konkurranse enn de små forskjellene i målingene på aerob power (kraft) og aerob kapasitet. Fysiologiske målinger virker derfor å kunne være et hjelpemiddel for identifisering, men kan bare benyttes i tillegg til vurdering av andre ferdigheter og evner.

17 En studie av norske eliteserietrenere sin forståelse av talent i fotball 14 Anaerobe prediktorer Aktivitet med ball er stort sett anaerobt (Bangsbo 1997). Når man vurderer en anaerob prestasjon må en ta hensyn til at en skiller mellom anaerob power (kraft) og kapasitet. Den anaerobe kraften representerer den høyeste raten av anaerob energi uttak, mens anaerob kapasitet reflekterer den maksimale energiproduksjonen et individ kan oppnå i en treningsform utført til utmattelse. Per dags dato finnes det ikke en validisert måte å fastsette anaerob kapasitet på (Bangsbo 1997). På basis av trappe-løp tester har det vist seg at høy anaerob kraft er ønskelig for suksess i elitefotball (Withers et al 1977, Reilly 1979 Apor 1988). Men problemet med mange av disse testene er at de ikke er fotballspesifikke nok. Derfor har det blitt utviklet ulike tester for utholdenhets- prestasjonen i fotball. Bangsbo og Lindquist (1992) utviklet en test hvor spillerne arbeidet periodisk og varierte mellom 15 sekunders løping i høy hastighet etterfulgt av 10 sekunders aktiv hvile. Testen varte i 16.5 minutter og test resultatet er prestasjonen (distanse løpt) under 10 minutter med høyintensitet løping. I kontrast til resultater som blir målt på løpemølle viser det seg ved denne testen at forsvars spillere presterte bedre enn angripere. Dette kan tyde på at en slik test gir verdifull informasjon som ikke kommer fram ved tester i laboratoriene. Senere har det også blitt utviklet to andre fotballtester, nemlig Yo-Yo periodiske utholdenhets test og Yo-Yo intermittent recovery test (innhentningstest) (Bangsbo 1994c). Begge testene går på å løpe 20 meter drag og hvor målet er å løpe så mange drag som mulig. Når en ser på resultatene fra utholdenhet testen så viser både portugisiske og danske spillere like resultater ved at full-backene og midtbane- spillerne løper lengst (Oliveira et al, 1998, Michalsik og Bangsbo 1995). Lignende resultater ble funnet i innhentningstesten som fastlegger spillerens evne til å ta seg inn etter intens trening. Et vesentlig punkt her i forhold til yngre utøvere er at det relative bidraget fra anaerob aktivitet vil være mindre for (yngre utøvere) til sammenligning med voksne, dette på grunn av den utsatte utviklingen av den anaerob metabolske arbeidsformen i ungdom, men denne kapasiteten øker progressivt under modningen fram til slutten av tenårene (Reilly og Stratton 1995). For barn så er den anaerobe kraften og kapasiteten mindre velutviklet enn den aerobe kapasiteten (Bar-Or og Unnithan 1994). For eksempel i en maksimal innsats på under 60 sekunder, vil ungene bruke kun 60 % av deres totale energi uttak fra anaerobe kilder, mens en voksen vil kunne bruke 80% (Borms 1986). Dette skyldes en lavere laktatproduksjon som indikerer en lav glykolytisk grad (rate). Og er dermed mindre i stand til å bruke ATP (adinosintrifosfat) i de aerobe arbeidsformene under høyintensitets trening. Men de kommer seg mye kjappere enn voksne etter 30 sekunders anstrengelser

18 15 Fotball og talent (Hebestreit et. al. 1993). Anaerob kraft har blitt satt til å være avgjørende for akselerasjon. Det er blitt bevist at de fysiologiske kravene i fotball varierer med arbeidsraten i forskjellige posisjonelle roller. Andre fysiologiske prediktorer Andre faktorer av betydning er muskelstyrke som regnes å være avgjørende for spark, taklinger og fysisk kontakt, samt at den også reduserer risikoen for skader (Grace 1985). Muskelstyrken virker å være relatert til spillerposisjonen i laget. I et studie av danske toppspillere var styrken lavest for midtbanespilleren i den angulære hastigheten til foten, mens styrken til full-backene var lavere enn til keeperen, mens forsvarsspillerne og angrepspillerne hadde den høyeste hastigheten (Bangsbo 1994a). Denne forskjellen i muskelstyrke skyldes sannsynligvis seleksjonen av spesielle typer spillere i spesielle posisjoner, enn til en større utvikling av styrke som et resultat av denne spillerposisjonen. Flere studier viser at styrken i knestrekkerne (kneekstendoren) ikke bestemmer den avgjørende styrken på et spark, men at en vesentlig faktor her er teknisk utførelse (Bangsbo1994a). Når det gjelder muskel karakteristikker i form av andelen av muskelfiber typer, så er resultater fra studier så sprikende at andelen av hurtige ( fast -) og trege ( slow-twitch ) muskelfiber typer ikke er avgjørende for en topp spiller (Anderson et al, 1994). Styrketrening for yngre utøvere har i likhet med utholdenhetstreningen blitt sett på som å gi liten effekt i prepubertale utøvere, selv om det er få studier som bekrefter dette (Bar-Or 1988). Dette skyldes hovedsakelig nedsatt muskelmasse fram til vekstspurten i puberteten, styrke økninger før dette skyldes hovedsakelig forbedringer i den nevromuskulære koordineringen. Utviklingen av hurtighet akselererer i to faser. Den første i 8 års alderen og den andre i årsalderen. Den første fasen relateres til modning av nervesystemet og forbedret koordinering i arm- og leggmuskulaturen, mens den andre fasen er relatert til en forbedring ved økning i kroppsmassen og muskelprestasjonen. Selv om tvillingstudier har vist at fysiologiske karakteristikker er genetisk anlagt, spesielt muskelfibertyper (Simoneau og Bouchard 1995), kan trening påvirke dette (Bangsbo 1997, Bouchard et al 1997). Skader En antagelse er at dersom utøveren unngår skader kan en ta utgangspunkt i at desto mer praksis vil føre til bedre prestasjoner. Som nevnt tidligere avhenger en spillers sannsynlighet for å lykkes også av hans utsatthet for skader både akutte og kroniske (Singer og Janelle 1999). Disse skadene kan komme av så vel eksterne (motspillere) og interne (personlige) årsaker. Enkelte

19 En studie av norske eliteserietrenere sin forståelse av talent i fotball 16 utøvere virker her til å være mer utsatt enn andre. Viktige aspekter i talentutviklingen er faren for belastningsskader/overtrening. Sentralt her er evnen til mentalt og fysisk å komme over en skade som kan være en prediktor for videre standard av oppnåelse, som har vist seg å være genetisk anlagt. Dette har vist seg å virke inn på fysiske- (biologisk reparasjon av vev) og psykiske- (evnen til å cope (holde ut)) faktorer (Grove 1993). 2.4 Psykologiske betraktninger i talent identifisering og utvikling Når en går gjennom studiene som er foretatt innenfor psykologien med tanke på utøver prestasjoner, er de fleste av disse studiene utført med et kryss-seksjonelt design, og hvor det meste er deskriptivt. Et problem med dette er at en ikke over tid kan forutsi hvem som blir dyktige utøvere i voksen alder (Morris 2000). Det er ingen basis for å anta at variablene som er vesentlig for suksess i 10- og 12 års alder, er de samme som i ungdomsalder. Dessuten er det ikke noen bevis for at psykologiske karakteristikker i idrettskonteksten forblir stabile fra ungdomsalder til voksen alder (Regnier et al. 1993). Et vanlig skille man deler inn i er psykologiske karakteristikker og talent identifisering. På begge disse områdene er det foretatt like mengder med studier. En antagelse er at suksessfulle spillere kan velges ut fra psykologiske variabler som personlighetskarakteristikker som fasiliteter; læring, trening og konkurranse. Men det har ikke blitt funnet noen klar sammenheng mellom personlighet og ekspertise (Vealey 1992, Morris 1995, 2000). Man har heller ikke klart å finne noen psykologisk test ( inventory ), for å velge ut potensielle talenter. Enkelte studier har vist forskjeller på en eller flere variabler mens andre har ikke. Mye av denne forskningen har hatt store metodologiske feilkilder (Morris 1995). Tidligere forskning har rapportert at talenter har spesielle karakteristikker som mer bindende, større selvtillit, mindre utsatt for angst og lignende (Auweele et al 1993). Selv om disse målingene har vært mer suksessfulle enn trekkmålinger, har en ikke noen beviser på at disse målingene skal kunne overføres til å velge ut potensielle talenter (Vealey 1992). I senere forskning har idrettspsykologer sett på muligheten for endring av personlighetskarakteristikker ved bruk av tilstand ( state ) eller interaksjonistiske tilnærminger. Disse har inkludert idrettsspesifikke målinger på; angst, selvtillit, motivasjon og oppmerksomhetsstil. En annen problemstilling er bruken av tilstandstrekk eller interaksjonistiske variabler ettersom disse endres over tid. Ingen vitenskapelig forskning kan bekrefte og ha validitet til å velge ut potensielle talenter men kan være et mindre tilleggsmål for denne utvelgelsen (Morris 1995).

20 17 Fotball og talent Et annet aspekt er at selv om personlighetstrekk er arvelig estimert til rundt 30-60% (Saudino 1997), antyder forskning at psykologiske evner er adaptiv til spesifikk trening. Alt dette er aspekter som må tas hensyn til av trenere når de skal velge ut spillere. En av de få som har utviklet et skjema for denne utvelgelsen er Granryd (1990). Han framla en systematisk metode for å velge spillere på basis av trenerrangering. The soccer playing ability assessment (SPAA) kalte han den og den gikk ut på antagelsen at det ikke er mulig å objektivt måle en spillers evner. Han baserte seg her på subjektive vurderinger, men disse var satt sammen systematisk og bestod av flere komponenter som han mente å være nødvendig for eksepsjonelle evner i fotball. Granryd konkluderte selv med at dataene funnet ved bruk av SPAA, støttet evnen til å skille på basis av evne ved bruk av denne metoden. Et problem ved dette studiet var at han ikke rapporterte de karakteristikkene som trenere evaluerte på SPAA, slik at det ikke er mulig å bestemme i hvilken grad psykologiske variabler er involvert Kognitive faktorer og kampintelligens Et bidrag til talentidentifiserings debatten er mål på perseptuell-kognitive evner, slik som forventning og valg taking, hvor konsistente forskjeller viser seg ved testing av flinke fotballutøvere i forhold til mindre flinke (Williams og Davids 1995). Slike tester blir gjennomført med film-basert simulering av kampspill, og på basis av både voksne og yngre utøvere finner man at de flinke utøverne er; raskere og mer presis i å gjenkjenne mønstrene til spillet og bedre til å forutsi handlingene til motstanderne basert på visuelle stikkord (cues). De er karakterisert av mer effektiv og god visuell søke atferd og mer presis i deres forventning av hva som sannsynligvis vil skje gitt et spesielt sett av omstendigheter. Disse forskjellene kommer sannsynligvis som et resultat av spesifikk praksis og instruksjon. Det er her ikke fastlagt hvor stor del av de perseptuelle evnene som er bestemt av genetikk og hvor stor proporsjon som er utviklet gjennom målrettet praksis. Et metodisk problem her blir defineringen av hvem som er dyktige utøvere og hvem som er mindre flinke. I dette studiet benyttet de tre grupper: en semi-profesjonell karakterisert som flinke, en med mindre flinke utøvere, mens den tredje var fysisk funksjonshemmede. Problemet oppstår da når disse to første gruppene skulle ha lik erfaring men ulike ferdigheter. En teoretiker som Ericsson et al (1993), hevder at erfaring korrelerer med ferdighetene, noe som betyr at desto mer praksis du har desto flinkere blir du. Tar man dette som utgangspunkt kan en i teorien ikke finne denne gruppen utøvere, noe som gjør at validiteten på studiet svekkes. Et annet problem ved slike studier er at de blir gjennomført på kun en oppgave og en får dermed ikke med om dette gjelder for flere oppgaver. To andre mål som har blitt lagt fram for identifisering av talent er intelligens og

21 En studie av norske eliteserietrenere sin forståelse av talent i fotball 18 kreativ tankegang (Morris 1995). I fotball snakker en ofte om en kampintelligens i forståelsen av spillet (Singer og Janelle 1999). Det er ikke fastlagt om denne intelligensen kan bindes til akademisk intelligens. Den kreative tankegangen har heller ikke blitt fastlagt siden lite forskning er foretatt på området. Men Kovac (1996) viste i et av de ungdomsspesifikke studiene som er foretatt, at kreativiteten til årige skoleelever med høyere karakterer- og fotball prestasjoner, ble assosiert med en høyere kreativitet. Men også her vil verdien av disse funnene kun komme til sin rett gjennom sammenligning med andre psykologiske variabler. 2.5 Sosiologiske betraktninger i talent identifisering og utvikling Sosiologisk forskning fokuserer mer på miljømessige faktorer i talent identifiseringen. Et samlestudie viste at både trening og miljømessige faktorer er vesentlig for utviklingen av en eliteutøver i ulike idretter (Baker et. al. 2003). En vesentlig faktor for suksess i idrett er sosialiseringen inn i den spesielle kulturen (Carlson 1993). Positive holdninger fra foreldre er også vesentlig de første leveårene for å oppnå suksess i idrett (Bloom 1985, Cote 1999). Både Bloom (1985) og Cote (1999) har laget modeller som demonstrerer hvordan foreldrestøtte hjelper kommende eliteutøvere å takle kravene til opprettholdelsen av den deliberate praksisen som er nødvendig for å nå et ekspertnivå. Begge benytter tre stadier fra tidlig barndom til ekspertnivå. En annen vesentlig faktor er sosial klasse (Kirk, et al 1997), hvor barn med middelklassebakgrunn har fordel av foreldrenes finansielle støtte, transport og støttende bidrag til barnas deltakelse. Mens det viser seg at barn fra enslige og enkelte etniske grupper er spesielt ufordelaktige. Dette tyder på at tidlig tilegnelse av talent er avhengig av sosiale og miljømessige faktorer. En del forskning viser at oppnåelse på et område tenderer mot å være relatert til sosial og kulturell bakgrunn (Simonton 1989). Bloom (1985) fant blant 120 talenter deriblant; pianister, skulptører, svømmere, tennisspillere, matematikere og nevrologer at kjennetegnet lek var framtredende i tidlig alder, etterfulgt av en lang (og ikke nødvendigvis verdsatt) periode med hard trening, hvor det var avgjørende at foreldrene støttet dem i prosessen og deltok aktivt Fasiliteter, overføringsverdi og rollen til treneren At talent er en basis for å forutsi eksepsjonalitet og at den er domene-spesifikk ble ikke bevist på studier av musikkprestasjoner (Howe et al. 1998). Dette gjør at det er vanskelig å støtte antagelsen at idrettsekspertise kan bli forutsett på basis av en spesifikk måling av talent. Samtidig som Howe et al. (1998) påpeker at han ironisk nok aldri har møtt en trener som mente

22 19 Fotball og talent at han ikke kunne se talent. Enkelte forskere har hevdet at atferden til treneren og deres involvering med et barn har større betydning i utviklingen av talent enn deres evner (Carlson 1988,1991,1993). Barnets modningsmessige klarhet (biologisk, psykologisk, sosiologisk) for sterk involvering i idrett er også essensielt for å føle tilfredsstillelse, meningsfullhet og glede (Singer og Janelle 1999). Bloom (1985) har foreslått en modell på utviklingsfasene for ekspertise til elite utøvere. På basis av dette arbeidet har han foreslått at det sosiale miljøet hjelper til å forme unge talentfulle individer gjennom deres tidlige, mellomste og sene steg i deres karriere. Andre har påpekt at å skape et foredelaktig miljø for et talent kan ha større betydning i utviklingen av ekspertise enn arv (Salmela 1996). Ericsson et al. (1993) benyttet seg av en mer miljømessig tilnærming til feltet talentprediksjon. Han ønsket å se på hvordan rollen til praktisk erfaring kunne forutbestemme hvem som kunne anses som talenter på et tidlig stadium. I et studie han utførte for å avdekke de potensiale bidragene fra praktiske og fysiske variabler viste det seg at det trenere ser på som talent, kan forklares med den fysiske modningen assosiert med den relative aldersfordelen. Studiet hadde spesiell fokus på talent identifisering og seleksjon, så vel som kvaliteten til praksis. Innenfor motorisk læring har det blitt utført lite arbeid på ulike former for virkelighetsnær praksis. Forskning på dette området har faktisk stilt spørsmål om det er en rolle for talent i utviklingen av fotballekspertise. Tidligere forskning på motorisk atferd har ikke støttet antagelsen at et individ sine prestasjon på en motorisk oppgave kan forutsi prestasjonen på en annen (korrelasjon på -0.4 til +0.4), selv om oppgaven kan virke som om å kreve de samme basis evnene. På samme måte har forskning vist en generelt veldig liten overføringsverdi, for gevinst eller tap av ekspertise, på grunnlag av evner som et resultat av praksis (Henry 1968) Hvilken rolle spiller praksis i utviklingen av fotball ekspertise Enkelte har foreslått en norm på timer med praksis for å mestre på mange felt. Innenfor dette feltet mener man at man må ha klart for seg at en ikke arver evner, men potensial. Det som kan forbedres er prestasjonen og enkelte forhold favoriserer denne forbedringen av potensial. Ericsson har en slik modell på ekspertise ved deliberate practice (DP) (1993) som tar utgangspunkt i musikkdomenet. Definisjonen på DP som de benyttet var; enhver aktivitet designet for å forbedre nåværende prestasjon som er krevende og ikke dermed fordelaktig

Fotball og Talent Kva slag faktorar er gjeldande for å bli ein toppspelar, og kva utfordringar møter oss?

Fotball og Talent Kva slag faktorar er gjeldande for å bli ein toppspelar, og kva utfordringar møter oss? Fotball og Talent Kva slag faktorar er gjeldande for å bli ein toppspelar, og kva utfordringar møter oss? Stig Arve Sæther, NTNU Kunnskap for en bedre verden Prosjektene Fotball og talent (2005 -) Fulgt

Detaljer

Talentutvikling i fotball

Talentutvikling i fotball Talentutvikling i fotball Martin Kjeøen Erikstad, stipendiat Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Universitetet i Agder Fotball 265 millioner fotballspillere (FIFA, 2007) En av de mest konkurransedyktige

Detaljer

Hvordan utvikle prestasjonskulturen

Hvordan utvikle prestasjonskulturen Hvordan utvikle prestasjonskulturen i FK Vigør G 16? Stress i konkurransesituasjonen - hvordan takle stress / press sammen Bjørn Tore Johansen, FK Vigør KONKURRANSESITUASJONEN STRESS I IDRETT EUSTRESS

Detaljer

FOOTBALL. Hovedtrekkene for gode ferdigheter er: Læring. De 4 læringsstadiene: TEKNIKK OG FERDIGHETSUTVIKLING

FOOTBALL. Hovedtrekkene for gode ferdigheter er: Læring. De 4 læringsstadiene: TEKNIKK OG FERDIGHETSUTVIKLING TEKNIKK OG FERDIGHETSUTVIKLING FOOTBALL A game of individuals working together. A team game made up of individuals. Teknikk referer til en grunnleggende handling eller et handlingsmønster. Hovedtrekkene

Detaljer

Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk)

Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk) PRESTASJONSUTVIKLING BEGREPSAVKLARING Aerob kapasitet: Aerob kapasitet representerer den totale aerobe energiomsetningen (oksygenopptaket) under en aktivitet og i løpet av en definert tidsperiode (VO 2

Detaljer

Individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: kalkulator

Individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: kalkulator BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I IDRETTSBIOLOGI 2013/2015 Individuell skriftlig eksamen IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening i Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: kalkulator

Detaljer

Den coachende trener. Foredrag av Per Osland Trener og lederkonferansen 2007

Den coachende trener. Foredrag av Per Osland Trener og lederkonferansen 2007 Den coachende trener Foredrag av Per Osland Trener og lederkonferansen 2007 Hva er det som har gjort deg til en sås god trener? -Kunnskap er viktig. Du måm lese og følge f med. Og sås må du tørre t å prøve

Detaljer

Fysisk trening som del av helhetlig utvikling

Fysisk trening som del av helhetlig utvikling Fysisk trening som del av helhetlig utvikling Hans Åge S. Aandahl Fysioterapeut og fysisk trener ToppVolley Norge / NVBF Ullevål 2012 Hva kan forebygges? Bare uhell? Hvorfor forebygge idrettsskader? Idrettsskader

Detaljer

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Gruppe 2 (2006) Gruppe 2 (2005) Gruppe 1 ( )

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Gruppe 2 (2006) Gruppe 2 (2005) Gruppe 1 ( ) Program: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Isbane 2 Gruppe 1 / (2005) (2007-2008) (2006) (2007) Gruppe 4 TP + PB TR + TP + SÅ TR + SB TR + SÅ JF + PB Isbane 1 (2006) Gruppe 4 (2009) (2005) (2008) Gruppe

Detaljer

Norges Skøyteforbund. Norges Skøyteforbund. Ledermøtet sportsavdelingen Gardermoen 9-10. juni 2006

Norges Skøyteforbund. Norges Skøyteforbund. Ledermøtet sportsavdelingen Gardermoen 9-10. juni 2006 Norges Skøyteforbund Norges Skøyteforbund Ledermøtet sportsavdelingen Gardermoen 9-10. juni 2006 Norges Skøyteforbund Oppsummering 2005/2006 Norges Skøyteforbund kunstløp NSF kunstløp,sesongen 2005/2006

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

24.05.2016. En retrospektiv studie av 5 norske eliteseriespillere i fotball. Den som bare hadde knekt koden...

24.05.2016. En retrospektiv studie av 5 norske eliteseriespillere i fotball. Den som bare hadde knekt koden... En retrospektiv studie av 5 norske eliteseriespillere i fotball Talentutviklingskonferanse UiA torsdag 19. mai 2016 Ketil Østrem, SEP-HEP, Universitetet i Agder Den som bare hadde knekt koden... «Det må

Detaljer

Mentale og taktiske ferdigheter. Betydning, sammenheng og praksis.

Mentale og taktiske ferdigheter. Betydning, sammenheng og praksis. Mentale og taktiske ferdigheter Betydning, sammenheng og praksis. Bakgrunn UT NBTF Vi ønsker selvstendige, kreative, positive og løsningsorienterte spillere som er høykompetente og velutdannede på det

Detaljer

Olympiatoppen enhet for talentutvikling

Olympiatoppen enhet for talentutvikling Olympiatoppen enhet for talentutvikling Utviklingsfilosofi for unge utøvere Kunnskapsturne, OLT sørøst 24. 1o. 2017 Åke Fiskerstrand Utvikling i idrett bestemmes av Utøverens forutsetninger /«talentet»

Detaljer

Motiverende Lederskap Manual for presentasjon av trenerkurset

Motiverende Lederskap Manual for presentasjon av trenerkurset Motiverende Lederskap Manual for presentasjon av trenerkurset Dette dokumentet inneholder hovedpunkter til hvert power-point bilde. Copyright University of Birmingham, Norges idrettshøgskole og Universitetet

Detaljer

Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering

Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering Camp Norway, Oslo 301015 Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering Erlend Slokvik, Olympiatoppen Innlandet 3. november 2015 1 Olympiatoppen Arbeidskravsanalyse En arbeidskravsanalyse har som formål

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Oppgavearket

Detaljer

1. Hva er fotballferdighet?

1. Hva er fotballferdighet? 1. Hva er fotballferdighet? Hva er fotballferdighet? Fotballferdighet defineres som: Hensiktsmessige handlingsvalg og handlinger (utførelse) for å skape og utnytte spillsituasjoner til fordel for eget

Detaljer

TRENERSTANDPUNKT SPØRRESKJEMA UTØVERE FYSISKE TESTER UTØVERE BEARBEIDELSE AV DATA GRUPPEPROSESSER TRENERINTERVJU. Trening.

TRENERSTANDPUNKT SPØRRESKJEMA UTØVERE FYSISKE TESTER UTØVERE BEARBEIDELSE AV DATA GRUPPEPROSESSER TRENERINTERVJU. Trening. I DAG I FRAMTIDA? 1 2 TRENERSTANDPUNKT 3 4 5 6 7 Trening 24-t Psykososialt SPØRRESKJEMA UTØVERE 8 9 TRENERINTERVJU BEARBEIDELSE AV DATA GRUPPEPROSESSER FYSISKE TESTER UTØVERE Trenerintervju Trenerrollen

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

Utvikling av unge utøvere i svømming. Per Osland Trener Jr.landslagets utviklingsgruppe

Utvikling av unge utøvere i svømming. Per Osland Trener Jr.landslagets utviklingsgruppe Utvikling av unge utøvere i svømming Per Osland Trener Jr.landslagets utviklingsgruppe Utviklingstilpasset trening o Dersom barne- og ungdomstrening reduseres til en kopi av elitetrening, tar vi ikke hensyn

Detaljer

Norges Skøyteforbund Generell treningslære

Norges Skøyteforbund Generell treningslære Norges Skøyteforbund Generell treningslære Trener I Basis egenskaper skøyter Utholdenhet Styrke Hurtighet (fart) Fleksibilitet Koordinasjon (TEKNIKK) TRENINGSFORMER 1. Generell trening: Trener hele kroppen

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Retningslinjer for barne og ungdomsinnebandy

Retningslinjer for barne og ungdomsinnebandy Retningslinjer for barne og ungdomsinnebandy Hvordan virksomheten skal være for spillere i alderen 6 16 år Vår visjon Klæbu Innebandyklubb ønsker å tilby et positivt og inkluderende miljø der alle kan

Detaljer

Fysisk aktivitet i barne- og ungdomsidretten

Fysisk aktivitet i barne- og ungdomsidretten Samfunnsforskning AS Senter for idrettsforskning Arbeidsrapport 3/2006 Fysisk aktivitet i barne- og ungdomsidretten En studie av fire idretter Stig Arve Sæther og Jan Erik Ingebrigtsen Fysisk aktivitet

Detaljer

TCI240 1 Fordypningsidrett/treningslære 1

TCI240 1 Fordypningsidrett/treningslære 1 TCI240 1 Fordypningsidrett/treningslære 1 Oppgaver Oppgavetype Vurdering VIKTIG INFORMASJON Dokument Automatisk poengsum 1 KULL Skriveoppgave Manuell poengsum 2 HÅNDBALL Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

Hva kjennetegner spillere i ulik alder?

Hva kjennetegner spillere i ulik alder? Hva kjennetegner spillere i ulik alder? Hva er det som kjennetegner barn og unge i forskjellig aldre. Første bud er dette: Barn er ikke minivoksne! Barn har et annet perspektiv både på aktivitetene, omgivelsene

Detaljer

NTN instruktørstige. NTN Instruktør 1: o Tidligere barneinstruktørkurs, samt ytterligere 60 sider med nytt stoff o Kompetansekrav for grad 1.

NTN instruktørstige. NTN Instruktør 1: o Tidligere barneinstruktørkurs, samt ytterligere 60 sider med nytt stoff o Kompetansekrav for grad 1. NTN instruktørstige NTN Grunnkurs: o Nytt kurs (Taekwon- Do etikette, Grunnprinsippene, Hjelpeinstruktørrollen, Konkurranseregler, Helse og kosthold, Graderingskrav, Forklaring av kursstigen) o Kompetansekrav

Detaljer

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri 1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en

Detaljer

Læring, mental trening, kommunikasjon og ledelse

Læring, mental trening, kommunikasjon og ledelse Læring, mental trening, kommunikasjon og ledelse Læring i fotball Læring er en relativt varig endring i atferd som følge av erfaring - Tilegne seg kunnskap, endre adferd i spillsituasjoner (for å bli bedre)

Detaljer

10. AUGUST 2015 VIKINGEN PROTOKOLL 2015 LARS BUNÆS NORGES BANDYFORBUND - INNEBANDYSEKSJONEN

10. AUGUST 2015 VIKINGEN PROTOKOLL 2015 LARS BUNÆS NORGES BANDYFORBUND - INNEBANDYSEKSJONEN 10. AUGUST 2015 VIKINGEN PROTOKOLL 2015 LARS BUNÆS NORGES BANDYFORBUND - INNEBANDYSEKSJONEN Vikingen For å kvalitetsikre og skape en internasjonal forståelse av landslagsvirksomheten i innebandy innføres

Detaljer

Norges Skøyteforbund. Utholdenhet/intensitetssoner

Norges Skøyteforbund. Utholdenhet/intensitetssoner Norges Skøyteforbund Utholdenhet/intensitetssoner Begrepsavklaring Aerob kapasitet: - Aerob kapasitet representerer den totale aerobe energiomsetningen (oksygenopptaket) under en aktivitet og i løpet av

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET

LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET Innhold. Om denne brosjyren.2 Hva er Lørenskog Fotball sitt Akademi?..3 Hva vil vi oppnå?......3 Hva er Akademiet best på?...... 3 Hvem deltar på Akademiet?......4

Detaljer

BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I TRENING, COACHING OG IDRETTSPSYKOLOGI 2014/2016

BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I TRENING, COACHING OG IDRETTSPSYKOLOGI 2014/2016 BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I TRENING, COACHING OG IDRETTSPSYKOLOGI 2014/2016 Individuell skriftlig eksamen i TCI 240- Fordypningsidrett/treningslære 1 Fredag 19. desember 2014 kl. 10.00-14.00

Detaljer

Fagseminar idrettsernæring 22.10.2008

Fagseminar idrettsernæring 22.10.2008 Kostholdets betydning for lagspill? hva spiser norske ballspillere? Innhold Utfordringer i lagspill Kan kostholdet påvirke prestasjonen? Kostholdssammensetning hos norske ballspillere Menn (fotball) Kvinner

Detaljer

TALENTUTVIKLING VED BALLETTSKOLEN, DEN NORSKE OPERA OG BALLETT. Alle foto: Jörg Wiesner

TALENTUTVIKLING VED BALLETTSKOLEN, DEN NORSKE OPERA OG BALLETT. Alle foto: Jörg Wiesner TALENTUTVIKLING VED BALLETTSKOLEN, DEN NORSKE OPERA OG BALLETT Alle foto: Jörg Wiesner Herfra DEN NORSKE OPERA & BALLETT 2 til hit. DEN NORSKE OPERA & BALLETT 3 DAGENS STRUKTUR PÅ NORSK UTDANNING FOR KLASSISK

Detaljer

Retningslinjer - Sport. Introduksjon Sist oppdatert 29.01.2014

Retningslinjer - Sport. Introduksjon Sist oppdatert 29.01.2014 Retningslinjer - Sport Introduksjon Sist oppdatert 29.01.2014 For toppfotballens fremtid og utvikling er det helt avgjørende å ha et bredt utvalg av fotballspillere som har de nødvendige ferdighetene,

Detaljer

Styrketrening for syklister

Styrketrening for syklister Styrketrening for syklister Styrketrening - all trening som har til hensikt å bedre vår muskulære styrke (Raastad 2000) Hensikt - Bedre prestasjonsevne på sykkel Styrketrening for syklister Nyere forskning

Detaljer

3. Ved hvor mange repetisjoner i styrketrening opphører forbedring av styrke (1RM)? a) ca 15 b) ca 40 c) ca 6 d) ca 100

3. Ved hvor mange repetisjoner i styrketrening opphører forbedring av styrke (1RM)? a) ca 15 b) ca 40 c) ca 6 d) ca 100 1. Newton s 2.lov Kraft = masse x akselerasjon tilsier at hvis en idrettsutøver øker styrken/kraftutviklingen sin med 30% uten å øke kroppsvekten, hvor mye fortere løper han en 10m sprint? a) 10% b) 30%

Detaljer

NSFs Ungdomsutviklere

NSFs Ungdomsutviklere Vedlegg 2 Til alle klubber i NSF Kopi: svømmekretsene NSFs Ungdomsutviklere 29. mars 2004 Norges Svømmeforbund setter av midler til dekning av halvparten av en 50% stilling i 10 klubber. Ungdomsutviklerne

Detaljer

Retningslinjer - Sport. Introduksjon Sist oppdatert 21.08.2012

Retningslinjer - Sport. Introduksjon Sist oppdatert 21.08.2012 Retningslinjer - Sport Introduksjon Sist oppdatert 21.08.2012 For toppfotballens fremtid og utvikling er det helt avgjørende å ha et bredt utvalg av fotballspillere som har de nødvendige ferdighetene,

Detaljer

LØRENSKOG IF AKADEMIET FORVENTINGER TIL DEG SOM FORESATT

LØRENSKOG IF AKADEMIET FORVENTINGER TIL DEG SOM FORESATT LØRENSKOG IF AKADEMIET FORVENTINGER TIL DEG SOM FORESATT Innhold. Om denne brosjyren..2 Å være en del av Akademiet.3 Målsetning Akademiet......3 Generelle forventinger til deg som foresatt... 3 Forventninger

Detaljer

Associação desportiva de Itacaré

Associação desportiva de Itacaré Med inspirasjon fra Kids League Foundation i Uganda ønsker vi å være med på å danne Itacare idrettsorganisasjon Itacare, 24.3.2007 Kristian Holm Carlsen F Associação desportiva de Itacaré E E 1 1. Itacare

Detaljer

TRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav

TRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav TRENINGSLÆRE - Trenerrollen - Metoder -Krav INSTRUKTØR, TRENER ELLER COACH Instruktør: Demonstrere Forklare Vise Illustrere Trener: Planlegge Tilrettelegge Veilede Organisere Coach: Prosessveileder Mentor

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

TOM KARP I DEG TREN DIN VILJESTYRKE

TOM KARP I DEG TREN DIN VILJESTYRKE TOM KARP DET BESTE I DEG TREN DIN VILJESTYRKE 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim design studio Layout: akzidenz as Dag Brekke Omslagsfoto: Jeton Kacaniku ISBN: 978-82-489-1633-8 Kagge Forlag

Detaljer

Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet

Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet 6. Januar 2010 Anders Skjeset Innledning Utarbeidet av Erlend Slokvik, Egil Johansen, Jan Arild Johnsen og Bjørnar Valstad med bakgrunn

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging Innhold PLANSYKLUSEN... 2 ÅRSPLAN... 3 PERIODEPLAN... 4 1 Plansyklusen Behovet for systematisk treningsplanlegging følger som en konsekvens av klubbens

Detaljer

Basistrening Arbeidskrav Kapasitet

Basistrening Arbeidskrav Kapasitet Basistrening Arbeidskrav Kapasitet Idretter utvikler seg hvert år med 5-7% Treningsmetodikk Ernæring Mental trening Prestasjonskulturer Fysisk trening Sunne holdninger Restitusjon Skadeforebygging 16.02.12

Detaljer

Viktigheten av fysisk kapasitet i lagspill:

Viktigheten av fysisk kapasitet i lagspill: Viktigheten av fysisk kapasitet i lagspill: Krav til morgendagens utøvere Thomas Haugen Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Fysiske ferdigheter og suksess i lagspill Det er ingen

Detaljer

Retningslinjer for barne- og ungdomsinnebandy

Retningslinjer for barne- og ungdomsinnebandy Retningslinjer for barne- og ungdomsinnebandy Hvordan virksomheten skal være for spillere i alderen 6-16 år Vår visjon Klæbu Innebandyklubb ønsker å tilby et positivt og inkluderende miljø der alle kan

Detaljer

Relasjon trener og utøver

Relasjon trener og utøver Prestasjonsutvikling 11/9-2010 Frode Moen Frode Moen Olympiatoppen Midt Norge 1 11. september 2010 Bakgrunn: Fag: Idrett, Informatikk, Pedagogikk, psykologi Utøver Kombinert frem til 1994 (3 år NSF B-lag

Detaljer

Fagplan Keeperutvikling

Fagplan Keeperutvikling Fagplan Keeperutvikling Røa IL Fotball Forord Hensikten med fagplanen er å klargjøre for alle interesserte hvilke sportslige prioriteringer og retningslinjer keeperutvikling i Røa IL Fotball drives etter.

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 24.08.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen

Detaljer

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter)

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i Spesialpedagogikk Høstsemesteret 2012 Åpen Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) Veileder: Ella Maria Cosmovici Idsøe

Detaljer

Last ned De norske fotballtalentene - Stig Arve Sæther. Last ned

Last ned De norske fotballtalentene - Stig Arve Sæther. Last ned Last ned De norske fotballtalentene - Stig Arve Sæther Last ned Forfatter: Stig Arve Sæther ISBN: 9788215028033 Antall sider: 182 Format: PDF Filstørrelse: 11.36 Mb Fotball er den mest populære idretten

Detaljer

Trenerhelga i Nordland 13-14 november 2010 Anne Fylling Frøyen

Trenerhelga i Nordland 13-14 november 2010 Anne Fylling Frøyen Trenerhelga i Nordland 13-14 november 2010 Anne Fylling Frøyen Hva er motivet ditt / gruppas motiv? Motivasjon er motoren / motivet for personers handlinger Ordet kommer fra motus (latin = bevege) 29.11.2010

Detaljer

Foreldremøte

Foreldremøte Foreldremøte 98 18.09.08 Klubbvisjon CSK fotballavdelingen skal gjennom sine tilbud bidra til at så mange som mulig stimuleres til å spille fotball så lenge som mulig. Klubben skal være et sosialt knutepunkt

Detaljer

Sportsplan Eidskog Fotball SPORTSPLAN

Sportsplan Eidskog Fotball SPORTSPLAN SPORTSPLAN 2015 2019 1 Eidskog Fotball skal ha fokus på fire grunnverdier: 1. Trygghet 2. Trivsel 3. Mestring 4. Gode holdninger 2 Holdningsmål for spillerne: 1. Fair Play (Fair Play kontrakt) 2. Være

Detaljer

Nyhet! Lær deg metodene i mental trening!

Nyhet! Lær deg metodene i mental trening! Nyhet! Lær deg metodene i mental trening! Som de første i Norge er vi veldig stolte av å kunne tilby deg sertifisering som mentaltrener idre med mentorordning og praktisk erfaring i løpet av programmet.

Detaljer

Barn, ungdom og aktivitet

Barn, ungdom og aktivitet Hva engasjerer en barnelege i aktivitetsmedisin? Aktivitet og innvirkning på helse Trender i barn og ungdoms aktivitetsmønster Barn, ungdom og aktivitet Kristian Holm, overlege Barne- og ungdomsavd. SI

Detaljer

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» «det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis

Detaljer

Hvorfor basistrening? v/lars-arne Andersen. Olympiatoppen 1

Hvorfor basistrening? v/lars-arne Andersen. Olympiatoppen 1 Hvorfor basistrening? v/lars-arne Andersen Olympiatoppen 1 Hva er basistrening? Bakgrunn: De siste 10-20 år har det skjedd en kraftig endring innen toppidretten: Økt fokus på konkurranser, seirer og prestasjoner

Detaljer

Sportsplan HSV Fotball.

Sportsplan HSV Fotball. Sportsplan 2016 HSV Fotball. Innledning. Sportsplanen er laget med den hensikt å være et verktøy for å bidra til kontinuitet i hvordan vi organiserer, trener og spiller i HSV Fotball. Den skal gi en felles

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 25. februar 2013 kl

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 25. februar 2013 kl STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening i Mandag 25. februar 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: kalkulator Eksamensoppgaven består av 5 sider

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

Trial Satsnings-team for Jenter 2014

Trial Satsnings-team for Jenter 2014 1 Trial Satsnings-team for Jenter 2014 Satsningsteam for jentene. Det ble opprettet i 2012. Trial Team Girls Dette teamet skal fremme internasjonal satsing for jenter/damer. Det er tenkt at en kan dra

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Olympiatoppens coaching- og treningsseminar 2016

Olympiatoppens coaching- og treningsseminar 2016 Olympiatoppens coaching- og treningsseminar 2016 «Utvikling og læring fra ung utøver til toppidrettsutøver» Kl 1000 1010 Tore Øvrebø, Toppidrettssjef OLT: «Årets tema i et utvidet perspektiv». Kl 1010

Detaljer

Eksamen MFEL1050 HØST 2012

Eksamen MFEL1050 HØST 2012 Eksamen MFEL1050 HØST 2012 1. Hva er hypertrofi? a) Flere aktin og troponin proteintråder i parallell b) Flere aktin og myosin proteintråder i parallell c) Flere transkripsjoner av proteinene myoglobin

Detaljer

Rapport: Pilotstudie av spillformers betydning for spilleres spill-involvering i 9ér og 11ér ungdomsfotball

Rapport: Pilotstudie av spillformers betydning for spilleres spill-involvering i 9ér og 11ér ungdomsfotball Ballspill-labben ved Norges Idrettshøgskole (NIH) Rapport: Pilotstudie av spillformers betydning for spilleres spill-involvering i 9ér og 11ér ungdomsfotball Albin Tenga Einar Sigmundstad Oslo, 14.10.15

Detaljer

Motivasjon og mestring i matematikk

Motivasjon og mestring i matematikk Motivasjon og mestring i matematikk Mona Røsseland Multiforfatter, Dr.grad stipendiat Uni i Agder 2 Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre at alle elever har et læringsutbytte

Detaljer

Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling. Tipping Point Methodology

Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling. Tipping Point Methodology Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling Utvikling Hva er utvikling? forbedring, framgang, prosess, vekst, forløp Utvikling krever at noe endres; noe tilføres

Detaljer

Ski og Ballklubben Skiold. Sportsplan bandy. Rev 0 12-05-2015 VISJON:

Ski og Ballklubben Skiold. Sportsplan bandy. Rev 0 12-05-2015 VISJON: Sportsplan bandy Rev 0 12-05-2015 VISJON: «Fremst på aktiviteter for alle som vil» VIRKSOMHETSIDÈ: «Tilrettelagte aktiviteter for alle som vil med spesielt fokus på barn og ungdom» HOVEDMÅL: «Alle i Skiold

Detaljer

KURSPLAN TRENER 3 Kursplanen er under utarbeidelse Norsk Friidrett 31.03.2014

KURSPLAN TRENER 3 Kursplanen er under utarbeidelse Norsk Friidrett 31.03.2014 Kursplanen er under utarbeidelse Norsk Friidrett 31.03.2014 INNLEDNING Trenerutdanning på nivå 3 er den høyeste trenerutdanningen som gis på særforbundsnivå. Kurset er rettet inn mot trenere som arbeider

Detaljer

Midt på den ene langsiden skal brystkassen berøre underlaget. Forlengs eller sidelengs rulle er ikke tillatt

Midt på den ene langsiden skal brystkassen berøre underlaget. Forlengs eller sidelengs rulle er ikke tillatt Kondisjonstest - løp Løp i gymsal rundt markører med en varighet på 6 minutter. Det løpes i en rektangelformet bane på 44m, langsider er 15m og kortsider er 7m. To hindringer pr runde Midt på den ene langsiden

Detaljer

Erfaringer og tiltak fra OT/PPT

Erfaringer og tiltak fra OT/PPT Hvordan kan vi forstå mestring av skolehverdagen i lys av psykisk helse? Erfaringer og tiltak fra OT/PPT Ved Laila Caradoon og Hanne Kvam Rådgiversamling i Bergen, 6. november 2012. Erfaringer fra videregående

Detaljer

Grunnleggende Online Kurs Trener 1

Grunnleggende Online Kurs Trener 1 Grunnleggende Online Kurs Trener 1 (Stipulert tidsbruk, ca. 45min) Hensikten med denne modulen er å gi trenere en innføring i NSFs utviklingstrapp for svømming. Trener 1-kurset vil gå i dybden på første

Detaljer

Den viktige kamparenaen en oppgave for toppklubber eller aldersbestemte landslag?

Den viktige kamparenaen en oppgave for toppklubber eller aldersbestemte landslag? Den viktige kamparenaen en oppgave for toppklubber eller aldersbestemte landslag? Christian Haulan & Stig Arve Sæther Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU, Trondheim Publicerat på idrottsforum.org

Detaljer

Hospiteringsregler for GIL Fotball

Hospiteringsregler for GIL Fotball Gossen IL Hospiteringsregler for GIL Fotball Bakgrunn og regler Fotballgruppen 3/19/2010 Contents Bakgrunn... 3 Hva er hospitering?... 4 Flytsonebegrepet... 4 Flest mulig spillere i flytsonen... 5 1. Ordinær

Detaljer

Diskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger?

Diskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger? Definisjonsteori Hva er de tre hovedtilnærmingene til evaluering? Nevn de seks stegene i DECIDE. (blir gjennomgått neste uke) Gi et eksempel på en måte å gjøre indirekte observasjon. Hva ligger i begrepene

Detaljer

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Psykologi bred to spalter.book Page 5 Monday, July 7, 2003 4:04 PM Innhold DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Kapittel 1 PSYKOLOGI PÅ ORGANISASJONSARENAEN...

Detaljer

Verdens beste barneidrett? NAVN

Verdens beste barneidrett? NAVN Verdens beste barneidrett? NAVN NIFs visjon: «Idrettsglede for alle» Idrettens verdigrunnlag Organisasjonsverdier: Organisasjonens arbeid skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd Aktivitetsverdier:

Detaljer

Individuell skriftlig eksamen i TRL 240- Fordypningsidrett/treningslære 1. Fredag 14. desember 2012 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen

Individuell skriftlig eksamen i TRL 240- Fordypningsidrett/treningslære 1. Fredag 14. desember 2012 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I TRENERROLLEN 2012/2014 Individuell skriftlig eksamen i TRL 240- Fordypningsidrett/treningslære 1 Fredag 14. desember 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler:

Detaljer

Lørenskog Idrettsforening

Lørenskog Idrettsforening Lørenskog Idrettsforening DET HANDLER OM RESPEKT, IKKE SANT? Fair Play handler om hvordan vi oppfører oss mot hverandre, både på og utenfor banen! Verdigrunnlag I LIF har vi valgt tre verdier vi ønsker

Detaljer

Trening av jenter i puberteten Bør det være forskjeller på hvordan jenter og gutter trener og følges opp?

Trening av jenter i puberteten Bør det være forskjeller på hvordan jenter og gutter trener og følges opp? Trening av jenter i puberteten Bør det være forskjeller på hvordan jenter og gutter trener og følges opp? Espen Tønnessen Fagsjef for trening i Olympiatoppen olympiatoppen oktober 2, 2014 side 1 Utviklingsvideo

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund Mestringsforventninger i matematikk Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund Plan Generelt om mestringsforventninger Hva er mestringsforventninger? Hvorfor er de viktige? Fase 1 av

Detaljer

HVORDAN VÆRE EN GOD IDRETTSFORELDER? Olympiatoppens 9 anbefalinger

HVORDAN VÆRE EN GOD IDRETTSFORELDER? Olympiatoppens 9 anbefalinger HVORDAN VÆRE EN GOD IDRETTSFORELDER? Olympiatoppens 9 anbefalinger HVORDAN VÆRE EN GOD IDRETTSFORELDER? Olympiatoppens 9 anbefalinger Familien er en viktig del av utviklingen til barn og unge i idretten.

Detaljer

STRATEGIPLAN SPORT & MARKED

STRATEGIPLAN SPORT & MARKED STRATEGIPLAN SPORT & MARKED Sparta sitt mål er å være et topplag i norsk ishockey gjennom å skape glede, engasjement og god underholdning. Vår identitet, tradisjon og gode resultater er skapt gjennom

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og utholdenhetstrening Utholdenhet (definisjon) Evne til å motstå tretthet Å opprettholde en gitt intensitet (styrkeinnsats, fart, etc) begrenses av graden av tretthet og

Detaljer

Regionale rekrutteringsteam

Regionale rekrutteringsteam 1 Regionale rekrutteringsteam for Trial Satsningsteam for regionene. I 2012 ble det opprettet regionale rekrutteringsteam for alle tre treningsregioner. Dette ble godt mottatt og videreføres fremover.

Detaljer

SPORTSPLAN FJELLSPORTSKLUBB FOTBALL

SPORTSPLAN FJELLSPORTSKLUBB FOTBALL SPORTSPLAN FJELLSPORTSKLUBB FOTBALL INNLEDNING 1. Generelt Hensikten med en sportslig plan for fotballen i Fjell er flere. Blant annet skal planen gi retningslinjer for hvordan styret vil at fotballopplæringen

Detaljer