Nr. 4 - des Tromsøysund: Tenn lys Kryssord Trosopplæringsprosjektet Kirkelige handlinger Aktivitetskalender

Transkript

1 I utakt med folket Midt iblant hedningene Bibelhistorie i granitt Tromsø kirkeakademi Kirkekunst Tromsø Museum Portrett av Gro Lillenes Julehilsen fra biskopen Domkirken: Guttekoret 50 år Domkirken: Gudstjenestefornyelse Nyheter Elverhøy: ny sokneprest 150 dager med Kroken kirke Ny døveprest Grønnåsen: Barna lager gudstjeneste Grønnåsen: Ny kateket Buxtehude-jubileum Tromsøysund: Allehelgensmesse Tromsøysund: Tenn lys Kryssord Trosopplæringsprosjektet Kirkelige handlinger Aktivitetskalender

2 Kirkemøtet er i utakt med folket Har du tenkt på det? Redaktør Svenn A. Nielsen Foto: Yngve Olsen Sæbbe En ting kan vi slå fast etter Kirkemøtet som nylig er avholdt. I stat-kirkespørsmålet er kirkemøtet i utakt med sine egne medlemmer. Det burde bekymre langt mer enn at Kongen i statsråd utnevner biskoper. Når et solid flertall av Kirkemøtets delegater stemmer for å løsrive kirken fra staten og dermed oppheve Grunnlovens kirkeparagrafer, viser meningsmålingene at det er et like solid flertall for å beholde dagens ordning ute blant det lege kirkefolket. Derfor handler vedtaket på Kirkemøtet, avkledd alle fine ord om selvbestemmelse, mer om makt enn om noe annet. Og det er sterke konservative krefter som leder an og føler at den åpne og inkluderende folkekirken utfordrer dem og deres syn på kirke, Bibel og kristendom. De vil stille sterkere krav til medlemmene. Noen av dem har sine røtter i noen bevegelser innenfor kirken som spytter ordet allmennreligiøs ut som om det var en spyflue som hadde funnet veien inn. De ser med forakt på dem som bare bærer sine barn til dåpen, bare sender ungdommene sine til konfirmasjon og som bare går i kirken til gudstjeneste på stor høytider og ved livets store begivenheter. Dersom Arbeiderpartiet og flertallet på Stortinget følger Kirkemøtet og oppløser statskirkeordningen, er det stor grunn til å frykte at kirken utvikler seg stikk i strid med idealet om åpenhet, takhøyde og toleranse. Vi kan i stedet få en elitekirke for de superkristne, en kirke som langt færre vil føle seg hjemme i enn i dag. Og som en sideeffekt fratas Kongen sin posisjon som kirkens overhode. Da har man fjernet den aller siste formelle stilling monarken har i dette landet, og for mange republikanere vil nok det oppleves som svært godt nytt. Dette gir grunn til å spørre hvem kirken egentlig er. En ting er jeg helt sikker på: Kirken er ikke Kirkemøtet. Delegatene på kirkemøtet er bare 81 av medlemmene i Den norske kirke, men med den forskjell at de i motsetning til de over 3,8 millioner medlemmene for øvrig, er gitt verv og dermed også stor makt. Da er det enda mer bekymringsfullt at disse ikke deler flertallet av sine medlemmers syn. Når flertallet på kirkemøtet går inn for å oppløse statskirkeordningen, gjør de det blant annet med den begrunnelse at Kirken selv må få utnevne sine biskoper. Med andre ord: Regjeringen er ikke et kirkelig organ, til tross for at minst halvparten av statsrådene skal være medlemmer av statskirken, og at bare disse har stemmerett i kirkelige saker. Det er i beste fall besynderlig. Medlemmene av regjeringen utgår fra et flertall på Stortinget, og følger vi logikken til flertallet på Kirkemøtet, kan da heller ikke Stortinget være et kirkelig organ. Ikke desto mindre forutsetter flertallet at nettopp Stortinget skal vedta en ny kirkelov. Dersom Arbeiderpartiet og flertallet på Stortinget følger Kirkemøtet og oppløser statskirkeordningen, er det stor grunn til å frykte at kirken utvikler seg stikk i strid med idealet om åpenhet, takhøyde og toleranse. 2 Hvordan dette Stortinget skal kunne vedta en ny lov som skal forplikte også flertallet i Kirkemøtet, blir da for meg ganske uforståelig. Det er også grunn til bekymring når Kirkemøtets motto i år er en åpen kirke. Da forteller man at kirken ikke er så åpen som den burde være, at det er et problem vi bør ta fatt i, og jeg må ærlig innrømme: Jeg tror ikke den blir mer åpen etter et skille fra staten. Flertallet i Kirkemøtet er i utakt med sine egne medlemmer. Foto kirken.no

3 Juxta paganos Midt iblant hedningene Etter en hyggelig oppfordring fra redaktøren av Kirke- Nytt skal jeg skrive noen ord om bildet som er gjengitt på denne siden. Det er et tresnitt i flere blåtoner, og jeg har kalt det «Juxta paganos». Tittelen skal jeg komme tilbake til. Ideen fikk jeg i forbindelse med byjubileet i 1994, inspirert av Tromsøs historie som kirkested og siida/landsby gjennom århundrene. Da den norske kongen Håkon Håkonssøn lot bygge en kirke på øya for å tekkes paven, men også for å kristne paganos/hedningene, var Romsa/Tromsø antagelig allerede et bebodd knutepunkt mellom forskjellige bygder langs leia og mellom kyst og innland. Her tenker jeg ikke bare på forskjellige deler av det samiske folk, men også på andre etniske grupper. Ved siden av norrøne bosettere, fartet også russere, kareler, kvener og senere hollendere, tyskere, engelskmenn, italienere og andre hit. Hanseatene utvidet sitt nett av handelsstasjoner og dominerte handelen via Bergen og Trondhjem. For å gå tilbake til kirka. Den ble bygd i 1252 eller deromkring og ble nevnt i et pavebrev noen tiår senere som «Ecclesia Santa Maria de Trums juxta paganos» (St. Mariakirken på Trums midt iblant (eller tvers overfor) hedningene). Det er de to siste ordene som har inspirert kommer ut 4 ganger årlig. Utgiver: Tromsøysund, Ullsfjord, Kroken, Grønnåsen, Elverhøy og Domkirkens menigheter Ansvarlig redaktør: Svenn A. Nielsen, svenna@svenna.no Mobil Opplag: Grafisk utforming: Lundblad Media AS, Tromsø Trykk: Nr. 1 Trykk Tromsø Forretningsadresse: KirkeNytt, Hans Nilsens vei 41, 9020 Tromsdalen Frivillige gaver: kontonr Forside: Minigospel og barneministranter i Grønnåsen (Foto: Arne Eek) mitt bilde. Opprinnelig var tanken å lage et maleri, men da Tromsøs samiske tilknytning skulle markeres ved en egen utstilling på Samefolkets dag 6. februar 1995, laget jeg det som en tusjtegning, som en logo nærmest, og så senere som et tresnitt. Jeg har tatt utgangspunkt i den samiske goavddis eller sjamantromme («runebomme»}. Tegningene på membranen i Duortnus-Sápmi/Torne Lappmark, som Troms var en del av, er tredelt. Den midterste delen viser eller antyder stedet der kirka ble bygd. Det var en liten kirke uten tårn, sies det, med jordgammer omkring. Møtet mellom den samiske og den katolske tro ble mindre dramatisk enn misjoneringen ble senere med protestantiske og lutheranske misjonærer. Man kan undres på hvorfor. Jeg har plassert Maria med Jesusbarnet som peker på profetiene i bibelen. Dette er selvsagt en fri gjengivelse av den eldste bevarte skulptur fortsatt i bruk fra Tromsø kirke fra 1400 tallet, nå i Elverhøy kirke. Sol og måne på himmelen, fjellet under ligner på en trone. Hun har brutt trommens helhet, og en ny åndelighet er introdusert. For samene var det ikke vanskelig å akseptere en guddommelig mor, og Máttaráhkka/Modergudinnen lot seg avgjort identifisere med Maria. I den underste delen av bildet vises Modergudinnens tre døtre, fødselsgudinnene Sáráhkka, Juoksáhkka og Uksáhkka, som alle var svært viktige i samisk førkristen religion, og høyt elsket av folket. Bildet reflekterer mer en symbiose enn en dramatisk og fatal konfrontasjon mellom to religiøse systemer der det ene krever å utelukke det andre. I dagens situasjon er bildet et innlegg i debatten om toleranse og bestrebelsene på forståelse mellom folk og kulturer. Jeg ønsker alle leserne av KirkeNytt en velsignet julehøytid og et godt år i Hans Ragnar Mathisen 3

4 Kroken Bibelhistorie i granitt Kirka i Kroken har bare stått og ventet. Nisjene i betongplaten bak alteret har stått klare helt siden vigslingen, ventet på å bli fylt med steinrelieffer. Nå er de på plass alle sammen, i to etasjer. Vakre og spennende altertavler er det blitt, fulle av overraskelser, fulle av vakre bilder som man ikke alltid er helt sikker på hva skal forestille. Bibelhistoriske glimt fra skapelse til oppstandelse hogget i granitt. Noen kjenner vi igjen med en gang, andre krever kunnskap. Litt gjetning. Sentralt, større enn de andre bildene, står en oppstanden Kristus, innfelt i et gresk kors. 7. november ble altertavlen i hovedkirken presentert på et møte i Tromsø kirkeakademi. I døvekirken nedenunder var ennå ikke alt på plass, men det er det blitt siden. Tor Lindrupsen, steinhogger og grafiker fra Kråkerøy i Østfold, var selv til stede og presenterte sitt verk. Betongen var knapt nok tørr det siste relieffet kom på plass rett før møtet begynte. Litt sliten var han; jobben var vanskeligere enn han hadde tenkt. Nisjene måtte hogges ut, de var for små. Inspirasjonen er bibelens fortellinger. Men bildene kaster bare et blikk inn de forteller ikke hele historien. Noen steder må vi bare gjette, kanskje dikte litt selv. Slik fungerer de best, mener kunstneren. Materialet er viktig. Steinene er granitt fra forskjellige steder, alle med sin egen farge, sin egen valør. Relieffene frigjør en form fra granitten, men de er ikke skulpturer. Det merkes at Lindrupsen opprinnelig var grafiker. - Derfor er lyset så viktig. Og lyset er ikke bra nok i Kroken kirke. Det blir for flatt. Kontrastene i relieffene kommer ikke klart nok fram. Bare se her han slår av lyset i kirka, og kontrastene blir med ett mye tydeligere. Merkelig nok. Noen må sørge for at belysningen blir bedre, annerledes. Og det må vel la seg gjøre. Tromsø kirkeakademi hadde hentet inn flere til å si noe om den nye altertavlen. Siden det lange 4 Geir Gunnar Døgnvakt Stakkevollvn 49 RØRLEGGEREN TROMSØ A.S Solstrandveien Tromsdalen TLF.: Skogveien 14 i Tromsdalen (Bak barnehagen/barneskolen) Tlf Åpningstider: Mandager Tirsdag til fredag Stengt i romjula

5 Kroken Tor Lindrupsen, kunstneren foran sitt kunstverk, altertavlen i Kroken kirke. (Foto: Kjell Y. Riise) foredraget ikke var mulig å få til ingen hadde jo sett kunstverket måtte det bli mange små standupforedrag. Alle var begeistret, det er vanskelig å være noe annet. Fra hvert sitt ståsted hadde de kommentarer. Kjell Y. Riise fortalte om arbeidet i utsmykningskomiteen, det som hadde ført til valget av Lindrupsen. Kristin Molland Norderval, som underviser fremtidige lærere i KRL (kristendom, religion og livssyn) på Høgskolen, kom til å tenke på katakombene i Roma, sa hun. Særlig da lyset ble dempet. I katakombene, under kirkens første tid, brukte de bilder på veggene for å minnes, erindre. Det kunne vi trenge i dag også. Og så ville hun gjerne ta med unger i kirka, høre hva de har å si om de enkelte bildene. Det ville helt sikkert sette noen tanker i sving. Lena Liepe arbeider med kunstvitenskap på Universitetet. Middelalderkunst er hennes spesialitet, og det var ingen ulempe da hun skulle kommentere denne altertavlen, mente hun. Både materialvalget og billedspråket har røtter langt tilbake i tiden. Og så var hun så glad over å se kirkekunst som torde å være konkret og tydelig. Den siste til å kommentere altertavlen var Lindrupsens kunstnerkollega, Marek Sobocinski. Også han underviser på Høgskolen i Tromsø. Han er vant til å arbeide i stein, og var full av beundring over håndverket i altertavlen. Han kunne se at det var en grafiker som hadde bearbeidet granitten. I den avsluttende diskusjonen var det mye undring rundt de enkelte bildene. Hva skulle de egentlig forestille? Kunstneren var ikke bare meddelsom. Litt ville han overlate til fantasien og våre egne assosiasjoner. Øyvind Norderval fikk avslutte med en begeistret teologisk kommentar: At altertavlen så tydelig knytter sammen skapelsen og frelsen, er et viktig budskap inn i dagens situasjon, ikke minst når det gjelder vern av natur og miljø. Sigmund Nesset Tromsø kirkeakademi Møtet i Kroken var samtidig det offisielle stiftelsesmøtet for Tromsø kirkeakademi. Reetablering kan man kanskje kalle det. Den forrige runden med kirkeakademi i Tromsø ble avsluttet en gang på åttitallet. Nå mente en liten gruppe kirkeinteresserte at tiden var inne til å prøve igjen. Gruppen, som konstituerte seg som et midlertidig styre den 7. mars i år, besto av Herborg Finset Heiene, Kjell Y. Riise, Caroline Serck-Hanssen, Stephen Sirris og Ola Steinholt. I mai kalte de inn til et første møte i Tromsø kirkeakademi. Tema var Da Vinci-koden, og over hundre personer møtte opp. I oktober var akademiet medarrangør til et møte om statskirken, så møtet i Kroken var egentlig årets tredje. På møtet 7. november ble det valgt et nytt styre, hvor Kristin Molland Norderval og Knut Vestbø kom inn i stedet for Caroline Serck-Hanssen og Ola Steinholt. For øvrig ble det midlertidige styret gjenvalgt. Det er i år femti år siden det første kirkeakademiet ble stiftet i Norge. Organisasjonen Norske kirkeakademier organiserer de lokale akademiene. I Tromsø tar kirkeakademiet sikte på å være et forum for analyse og samtale innen et bredt spekter av aktuelle tema i samfunn, kirke og kulturliv, som det heter i statuttene. Siktemålet er økumenisk, man ønsker å stå utenfor den offisielle kirke. Planene for 2007 må legges av det nye styret, men det er allerede samtaler i gang om et samarbeid med Tromsø internasjonale filmfestival, blant annet om et seminar. Et annet tema som er aktuelt å ta opp neste år, er den globale fattigdommen. SPESIALFORRETNING FOR BRILLER OG KONTAKTLINSER I SENTRUM 50 år Optiker Sissel Ditlefsen og Stein Ditlefsen se våre internettsider Sentrum: Storgt. 68,Tromsø tlf Jekta Handelssted,Tromsø tlf N r. 4 - d e s Storgt. 88 tlf Tlf Byens beste utvalg til hele familien! 5

6 Kirkekunst Jomfru Maria fra Ibestad fru Fortuna fra Tromsø Jomfru Maria fra Ibestad utrolig vakker med et Mona Lisa-aktig smil kirkekunst fra om lag år (Foto: Mari Karlstad, Tromsø Museum) Fru Fortuna naken, barokk yndighet, også det gammel kirkekunst fra kirka som sto på Tromsøya på 1600-tallet. Bildet er et utsnitt av et glassmaleri. (Foto: Svenn A. Nielsen) - et gløtt inn i kirkekunstutstillingen på Tromsø Museum 6 I museets innerste rom finnes andektig ro, men også vitnesbyrd om fortidas kirkelige liv i vår egen landsdel. I møtet med vakre og særpregede kunstgjenstander skimter vi også menighetenes liv i generasjonene før oss. Å være menighet i Nord-Norge for hundrevis av år siden betydde å opprettholde kirkelig liv langt borte fra de store kirkelige sentra. I fjordene og fiskeværene hadde folk sjelden besøk av biskopen, men kunsten som smykket kirker og kapeller var et bindeledd til det store kirkelige fellesskapet i Europa. Heldigvis er mye av denne kunsten bevart, og kan fremdeles nytes på Tromsø Museum Universitetsmuseet. Generasjoner av kirkegjengere har behandlet kunsten med respekt og omsorg, og i dag forteller gjenstandene om fortidas kirkelige liv. Som for eksempel en vakker skulptur av Maria med barnet, laget rundt år 1300 i det vi kaller gotisk stil. Maria har forgylt kappe og en grønnlig kjole, og hun smiler litt gåtefullt til oss mens Jesusbarnet sitter i armkroken med føttene på fanget hennes. Denne treskulpturen er blant de best bevarte i samlinga på museet. Den kommer fra Ibestad, hvor den har stått i den gamle steinkirka som ble revet først på 1870-tallet. I steinkirker er temperatur og fuktighet langt mer konstant enn i trekirker, og det er gunstig for kirkekunsten. Mange andre skulpturer fra middelalderen som finnes i utstillinga har mistet all maling, den har sprukket og falt av med tiden. Noen skulpturer har også blitt forandret ettersom menigheten ønsket å bruke dem på nye måter. En skulptur som forestiller Maria Magdalena med salvekrukken i hånden, hadde opprinnelig den høyre armen utstrakt. Men en eller annen gang ville man plassere henne inne i et alterskap, og for at skapet skulle kunne lukkes, ble den utstrakte armen saget av og vridd oppover. Den nye trepluggen som armen ble festet med er

7 Kirkekunst Dette alterskapet fra Andenes, laget, antakelig i Lübeck, omkring 1500, må ha kostet en formue, og vitner om at det var gode tider langs kysten. (Foto: Mari Karlstad, Tomsø Museum) Båter erstattet ofte de gamle helgenbildene etter reformasjonen. Her en båt fra Træna datert (Foto: Mari Karlstad, Tromsø Museum) godt synlig. Det ser litt ubehagelig ut. For oss som lever i dag, med farger og design rundt oss hele tiden, med fjernsyn og kino der de visuelle opplevelsene hele tiden blir sterkere og flottere for oss er kan hende ikke noen malte trefigurer fra fortida så imponerende. Men for middelalderens nordlendinger var kirka det eneste stedet hvor man kunne oppleve kunst. I heimen var det knapt mer utsmykking enn man laget selv, dekor på bruksgjenstander og i klær. Det var de færreste forunt å eie gjenstander som var kun til pryd. Derfor må det ha virket desto sterkere å komme inn i kirkerommet og se de forgylte skulpturene og fargerike maleriene der. Kunstverkene i kirka ga menigheten visuelle inntrykk som kunne forsterke den religiøse opplevelsen under messen. Alterskapet fra Andenes, datert til like før år 1500, er et slikt kunstverk. Alterskapets figurer står oppstilt mot en bakgrunn som var helt dekket med forgylling. Bakgrunnen reflekterte skinnet fra de flakkende talglysene på alteret. Det så ut som om figurene svevde fram mot menigheten, like ut fra det gylne paradiset. I fastetida ble skapet lukket, og ettersom utsiden av fløydørene ikke har noen forgylling, ble det nok tydelig mørkere inne i kirken. Under messen påskemorgen åpnet presten skapet. Forgyllingen kom til syne igjen, og refleksen skein ut av skapet sammen med budskapet om oppstandelsen. Det må ha virket like flott for datidas menighet som alskens digitale filmeffekter gjør for oss i dag. Inne i skapet finner vi en skulptur som forestiller Vår Herre som holder den døde Kristi kropp. Til denne skulpturen hørte det også en liten engel, som samlet blod fra Kristi sår i en kalk. Slik kunne alle i menigheten se at nattverdskalken virkelig inneholdt Kristi blod. Kirkekunsten spilte en konkret og aktiv rolle i gudstjenesten. Med reformasjonen forsvant helgendyrkelsen, og kongen bestemte at helgenfigurer skulle vekk fra kirkene. Men historien viser oss at mange kirker tok godt vare på sine helgenskulpturer. De ble ofte flyttet ned fra alteret, men de ble værende i kirkerommet som dekor og illustrasjon på kirkehistorien. Ennå i dag har flere nordnorske kirker sine figurer i behold den mest kjent i Tromsø er nok en vakker Madonnafigur fra ca som i dag står over døpefonten i Elverhøy kirke. 7

8 Kirkekunst I middelalderen var det vanlig å presentere evangeliene gjennom dramatiseringer, såkalte pasjonsspill. Hele menigheten deltok, og gjenopplevde på den måten fortellingene fra Bibelen. Til slike pasjonsspill trengtes det visse rekvisitter, som for eksempel det avhugde hodet til Johannes Døperen. Vi husker at da den unge Salome hadde danset for kong Herodes, fikk hun Johannes hode på et fat som belønning. Fra Skjerstad i Nordland kom et Johanneshode av tre til museet i Hodet er laga på 1400-tallet, og blei tilbedt i lang tid også etter reformasjonen i Folk mente nemlig at dette hodet hadde kraft til å lege alle hodeplager, fra svimmelhet til fallesyke (epilepsi), og sankthansaften kom folk til korshuset på Misvær for å få røre ved det. Til sist satte biskopen en stopper for dette som han mente var avgudsdyrkelse. Men hodet blei bevart, og kom seinere til Tromsø Museum. Etter reformasjonen blei kirkene smykket med kunst som ofte ble laga lokalt og gitt som gaver. Båtmodellene som fremdeles henger i mange kirker er eksempler på slik kunst. Det er ikke lett å gi noe bestemt svar på hva båtmodellene skal symbolisere kanskje er det livets reise mot frelsen. Slike modeller finnes i flere områder som har en kystkultur, for eksempel i Bretagne og Portugal. Den største båtmodellen vi kjenner fra Nord-Norge er en jektemodell fra Træna, laga omkring år 1770, også den kan sees på museet. Den er nesten halvannen meter lang, og har en miniatyr-rigg som fungerer helt som på virkelige jekter. Artikkelforfatteren, Per Helge Nylund ved Tromsø Museum sammen med madonnaen. (Foto: Svenn A. Nielsen) Fra den kirka som sto på Tromsøya midt på 1600-tallet er det bevart noen glassmalerier, malt med farger på ei glassplate som så ble satt inn i et kirkevindu. Noen har tekster til minne om prester og biskoper, andre viser bilder av mer eller mindre religiøs art. Vi ser en pelikan som hakker seg selv i brystet for å fôre ungene med sitt eget blod, det var et bilde på Kristus. En fargerik papegøye som spiser kirsebær var kan hende kun til pynt. Den morsomste av glassplatene har et maleri av en frodig fru Fortuna. På barokt vis står hun i dydig nakenhet på en sky, og holder et hvitt banner over hodet som i seier. Om hun brakte lykke og hell til datidas tromsøværinger skal være usagt, men i dag gir hun oss et glimt av en fortid der også allegoriske skikkelser hadde sin plass i kirkerommet. Den som skulle seile langt, til Bergen med tørrfisk for eksempel, kunne se henne i kirkevinduet, og satte vel gjerne sin lit også til henne før ferden tok til. Tromsø Museums samlinger er rike på materiale fra hele landsdelen. Slett ikke alt kan stilles ut, men fortidas kunstskatter og deres vitnesbyrd om tiden som var, bevares på museet til glede for oss og for kommende generasjoner. Kulturarven tilhører alle. Velkommen for å se den du også! Per Helge Nylund Tromsø Museums kirkekunstsamling er presentert i en egen katalog, og det finnes stoff om kirkekunst og nordnorske kirkebygg i flere Ottar-hefter som muset har gitt ut. Interesserte lesere kan kontakte museets butikk på telefon DAGLIGVARER ÅPENT: MA LØ SØN BLEKKSKRIVER Canon pixma IP4300 Vi leverer blomster til alle anledninger 8 Nor-Mat AS, Dramsveien 153 Telefon: Solstrandvn Tromsdalen Tlf Du finner oss i Nova-sentret blekkhuset kontorspar - alt innen kontor og data - Tlf; Fax;

9 Portrett: Gro Lillenes Et ektefødt barn av Ten Sing Hun har ikke vondt for å smile, Gro Lillenes. Men det største smilet, det vi som sitter i kirkebenkene ikke så lett opplever, kommer når hun står foran sine små, og ikke fullt så små, gospelsangere fra Kvaløya. Da stråler hun, og det kan man høre på ungene. De har opptrådt ved innsettelsen av biskop Per Oskar Kjølaas, da fredsprisvinner Desmond Tutu var på besøk i Ishavskatedralen, og ikke minst for kronprinsesse Mette-Marit da hun var på besøk under Mandela-konserten sommeren Gro Lillenes er et ektefødt barn av Ten Singbevegelsen. Hun kom til Finnsnes seks år gammel, faren var ansatt som musikklærer ved Heimly folkehøyskole, og seksåringen kom raskt med i Finnsnes barnegospel. Siden ble det De unges kantori, og 16 år gammel var hun selv Ten Sing-dirigent. Gro Lillenes, tensingeren som leder trosopplæringsprosjektet, Størst av alt (Foto: Svenn A. Nielsen) 25. mars opplever hun 240 konfirmanter på scenen i Kulturhuset i Tromsø når de fremfører musikalen Ansikt til ansikt. Resultatet av vinterens konfirmantundervisning. For Gro Lillenes (38) er dette spesielt. Hun leder trosopplæringsprosjektet, Størst av alt, for menighetene på Tromsøya og har organisert det hele. Teksten og musikken har Harald Schøyen og Kristin Solli Schøyen laget. Prosjektet er et pionerprosjekt som startet i august 2005, og som fra 2008 skal ut til alle menighetene i hele landet på permanent basis. Da vi fikk kirke på Finnsnes, ble den mitt andre hjem, forteller Gro, og forklarer med det sitt engasjement for å gjøre nettopp kirka til et trygt og godt sted å være, et hjem også for dagens ungdommer. Det er ikke så lett alltid å snakke om det åndelige, om tro og tvil med foreldrene. Da er det viktig at kirka kan være et trygt sted. Vi er alle åndelige mennesker, sier hun. 19 år gammel var hun ferdig med videregående og bega seg ut i verden. Hun dro til Sagavoll folkehøyskole i Gvarv i Telemark. Og selvfølgelig ble det Ten Sing også der. Hun kom ikke med på prosjektet Ten Sing Norway, som det het, et prosjekt som tok deltakerne ut i Europa, med det formål å spre også det glade Ten Sing-budskap til nye ungdommer, men hun fikk derimot tilbud om å være med på en Ten Sing-tur til Østen. Det var kjempedyrt, kroner, men jeg bare måtte, ler hun, og dermed sang hun seg til Thailand, Hong Kong, Seoul og Japan. Vi ble møtt på flyplassen av folk med flagg i hendene og opptrådte for tilhørere. Vi bodde privat hos vertsfamilier og det var stor oppmerksomhet rundt oss. Etter Sagavoll var hun lærer ved Heimly. Bare 20 år gammel hadde hun ansvaret for medielinja ved folkehøgskolen på Finnsnes. Det var tøft, mange av elevene hennes var eldre enn henne. Men, sier hun, vi klarte oss bra. På medielinja ved Høgskulen i Volda, møtte hun den store kjærligheten. Gitaristen i bandet het Ola, og Gro sto for vokalen. Hus og hjem på Kvaløysletta har det blitt ut av det og tre døtre på 7, 10 og 14 år. 9

10 Portrett En kveld ringte kapellan Anders Harboe. Gro, du skal bli kateket. Du må begynne på KUN (Kirkelig utdanningssenter i Nord), sa han. Det kan jeg ikke tenke meg, svarte jeg, og tenkte ikke så mye over det. 16. april gikk søknadsfristen ut, og da jeg våknet kom jeg til å huske samtalen. Jeg hev meg rundt, søkte, og kom inn. I mai ringte daværende kirkeverge Knut Borud og spurte om jeg kunne vikariere som kateket i Tromsdalen. Da skjønte jeg at det hadde vært en mening med Harboes telefonsamtale, forteller hun. Gud hadde grepet inn i livet hennes, og for Gro Lillenes er det ikke noe rart. Gud gjør slikt, men det ble en stri tørn. For selv om det var Guds vilje at hun skulle på KUN, og at hun skulle vikariere i Tromsdalen, fikk hun ikke fri fra kateketjobben for å studere noen uker. Hun måtte pent jobbe inn tiden hun tilbrakte ved KUN. Det gikk så langt at hun måtte ta permisjon fra Gospelkompaniet. Tensingeren som bare MÅ synge for ikke å få alvorlige abstinenssymptomer, sang ikke mer. Jeg skal tilbake til Gospelkompaniet, sier hun med ettertrykk. Hva tror du på? Gro Lillenes nøler ikke, men sier det ikke er ofte noen spør henne så direkte. Jeg tror på Gud, godhet og kjærlighet. Jeg vil helst at alt skal være godt, svarer hun og sier at Jesus er den som gjør at vi kan ha visshet om noe mer etter at vi er ferdige her nede på jorden. Dette er en del av barnetroen som hun har tatt med seg. Hun har imidlertid også en kjepphest: Vi er for dårlige til å takke. Ofte er det kjære Gud, hjelp meg, men vi må for Guds skyld ikke glemme å takke, sier hun, og er ikke i tvil om at Gud helt konkret griper inn i våre liv, og snakker til oss på mange forskjellige måter. Nå føler jeg at jeg er kommet dit jeg skal, sier hun og haster av sted til prosjektlederjobben som må gjøres mellom eksamensoppgavene på KUN, for nå er hun om ikke lenge ferdig utdannet kateket. Svenn a. nielsen Ønsker ny plan for samisk kirkeliv Kirkemøtet vil ha en ny plan for samisk kirkeliv. I første rekke må det satses på å styrke samisk språk- og kulturkompetanse i de tre nordligste bispedømmerådene, og det må utarbeides tiltak for å sikre at samisk ungdom rekrutteres til kirkelig utdanning. Det understrekes at arbeidet med samiske bibeloversettelser må intensiveres. Jeg er svært glad og stolt over Kirkemøtets vedtak, sier leder i Samisk kirkeråd Oddvar Andersen. Det nyvalgte Samisk kirkeråd som tar fatt på disse arbeidsoppgavene over nyttår, har mye å gripe fatt i. Det kan de gjøre i visshet om at de er omsluttet av en samlet kirke. Kirkemøtet har løftet fram samenes situasjon i Den norske kirke, og vil gå lenger. Nå har vi mulighet til en mer helhetlig satsing på samisk kirkeliv, sier Andersen. I Kirkemøtets vedtak sies det: Den norske kirke blir en sannere og helere kirke når samisk kirkeliv får utfolde seg i trad med sin egenart. Samisk kultur og kirkeliv tilfører kirken nye impulser til forståelse av tro og identitet og av sammenhengen mellom natur og livsanskuelse. Bibelen på tre samiske språk Kirkemøtet peker på at det er langt igjen før Bibelen er oversatt i sin helhet til både nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Det må være et mål at dette arbeidet kan fullføres før 2014, mener kirkens øverste demokratiske organ. Ja, kanskje kan alle samer i landet lese hele Bibelen på eget språk når grunnlovsjubileet markeres i 2014, sier Oddvar Andersen. Det ville symbolisere sterkt at dette landet er grunnlagt på territoriet til to folk, samer og nordmenn, noe som også er nedfelt i Grunnloven gjennom bestemmelsene i 110a, som omhandler statens ansvar for samisk språk, kultur og samfunnsliv, mener han. Fokus på rekruttering Kirkemøtet ønsker tiltak for å sikre at samisk ungdom rekrutteres til kirkelig utdanning. Rekrutteringssituasjonen i Sis Finnmarkku proavassuohkan/indre Finnmark prosti må spesielt gjennomtenkes i planen. Arbeidet med salmer og liturgier må intensiveres, spesielt i lulesamisk og sørsamisk område. Det er dessuten viktig å sikre tjenlig organisering av samisk kirkeliv, også utenfor de samiske kjerneområdene. I det kommende planarbeidet må det innarbeides erfaringer fra ulike typer dialog- og forsoningsarbeid i kirkelig regi. Kirkemøtet ber Samisk kirkeråd i samarbeid med bispedømmerådene i Nord-Hålogaland, Sør-Hålogaland, Nidaros og Oslo om å utarbeide en plan for utviklingen av samisk kirkeliv, hvor nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk språk samt samisk kultur i sitt mangfold blir ivaretatt. Kirkemøtet ber om at planen fremmes som sak på Kirkemøtet i Kirkens informasjonstjeneste Billige juletrær 10 Nå er det duket for hyggelig og rimelig juletrehogst i Ramfjord. Gravplassen skal utvides, og dermed må grantrærne oppå jorda vekk. Ta med sag og øks, og gjerne også hele familien. Her blir det god stemning, forteller Viggo Hansen. 150 kroner må man betale for et selvhogd tre fra Ramfjord, og pengene går uavkortet til Ramfjord pensjonistforening som også stiller opp og selger kaffe, vafler, pølser og gløgg. Første hogst går av stabelen lørdag og søndag desember, og dersom det er flere trær igjen, arrangeres det også hogst helga etter, den 16. og trær må hugges, og en plusspoeng er jo at vi på den måten også sparer penger for kommunen, sier Viggo Hansen, som understreker at folk ikke må glemme hogtsredskaper, øks og sag.

11 Biskopen En duft av jul Det burde være flott å være prest og predikant i advents- og juletiden. Da er det lett å samle folk. Det er lyst i rommet. Mange lys er tent. Vi kjenner duften av julen som nærmer seg. Ute er det mørkt. Kirkerommet er et annerledes sted i denne tiden, midt i verdens tristhet. Det er tungt å være menneske. Noen av oss holder det nesten ikke ut. Vi trenger virkelig ikke legge flere stener til byrden. I stedet er det velsignet å bringe håp til de tvilende og kraft til de trette. Hosianna. Velsignet være han som kommer i Herrens navn. Vi tenner med glede nye lys. Men hva med alle tekstene i Bibelen som smyger seg frem som skygger? De vanskelige tekstene som handler om dom og martyrium? Går vi ikke til kirken for å få fred? Det er jeg enig i, helt og holdent. Kirken skal gi nødens verden et håp. I kirken tenner vi lys i mørket. Vi forbanner det ikke. Men så er det de vanskelige tekstene. De som handler om dommen og Herrens dag. Hva skal vi gjøre med dem? Hvordan skal det gå med oss? Og med alt levende? For oss kristne finnes det bare en utvei. Den er prøvd og velsignet. Vi har ikke rett til å ta bort de alvorlige bibeltekstene som hører til advent og jul. Den kristne veien er i stedet å løfte korset høyt, og gå gjennom alvoret til den store gleden. Selvbesinnelse og ransakelse er ikke gledens fiende, men dens mest trofaste venn. Vi dømmer ikke andre. Vi dømmer det som ikke holder mål hos oss selv. Vi ber om nåde for alt og alle. Vi stoler på Gud. Den Gud vi tilber i høytiden, er Han som ble født i en krybbe i fattigdom, som bøyer kne og vasker disiplenes føtter, en sårmerket Gud, som ikke skaper helvete, men som stiger ned i det for å berge oss. Det er til ham jeg bekjenner mitt hjertes tro og håp for hans uendelige godhets skyld. I hans ansikt er det ingen mørke flekker. Nå våger jeg også å lytte til de vanskelige bibeltekstene i advents- og juletiden. For Gud er ikke bare i det høyeste, men også i det lave. Han står mellom oss og avgrunnen. Der hindrer han oss fra det bunnløse mørket. Biskop Per Oskar Kjølaas minner om at vi skal gi verden et håp, og at vi ikke skal forbanne mørket, men tenne lys. Så kan vi feire gledens høytid i tro og håp og ønske Guds fred over høytiden og det nye året! Per Oskar Kjølaas Stedet du besøker for alle anledninger! Blomster Amfi Pyramiden tlf gutan Har du besøkt Norges Har du besøkt største Prix-butikk? Norges største Prix-butikk? Velkommen innom Coop Prix Velkommen innom Coop Prix i Tromsdalen i Tromsdalen TROMSDALEN TROMSDALEN NOR DIESEL A.S LEVERANDØR AV ALT TIL BILEN OG INDUSTRIEN Diesel-, skips- og bilelektrisk spesialverksted Autorisert Bilverksted BOSCH Servicesenter Stakkevollvn Tromsø Tlf. sentralbord Verksted

12 Domkirken Guttekoret 50 år Tromsø domkirkes guttekor kan i år se tilbake på 50 års kontinuerlig virke. Det er ikke få gutter som har funnet veien til galleriet i Domkirka gjennom alle disse årene. Selve 50-årsdagen var 30. oktober, som falt på en mandag og en korøvelse. Den ble markert både med bursdagssang, kaffe, saft og kaker. Opptakten til dannelsen av koret var da dirigenten i Tromsø blandede kor, Einride Hveding, etter en øvelse i samtale med formannen, Per Borch, klagde over at han ikke kunne framføre sangen Kjærlighet er lysets kilde fordi korarrangementet var tokorig. Hadde vi nå ennå hatt et guttekor, sa han. Per Borch tygde litt på uttalelsen før han sa: Så starter vi et guttekor. Oppstarten fikk oppslutning fra 14 gutter. Første opptreden var under gudstjenesten 2. juledag sanger 11. november. Med instrumentale innslag på fløyte, obo og orgel, ble det totalt en konsert som publikum satte stor pris på. På jubileumsfesten etter konserten ble det i god guttekortradisjon servert gryterett og kaker, og med lysbildeframvisning fra korets historie, sketsjer og konkurranser. Guttekoret har nå startet på nye 50 år. Skal koret overleve, trengs det som alltid nye gutter kontinuerlig. Rekrutteringen skjer i september og januar. Den beste alderen å begynne i koret på er rundt ni år. Koret drives etter engelsk tradisjon med mannsstemmer, og kan på den måten være en fin fritidshobby for både sønn og far. Siden koret ønsker sangere med vanlige sangstemmer, er det sikkert mange som kan være interessert, så ikke nøl, men meld dere på snarest! Paul Gunnar Staff 50-årsubileet ble markert med en egen konsert i Tromsø domkirke. I den anledning hadde koret invitert tidligere sangere i guttekoret til å være med. Mange meldte sin interesse, men selve oppslutningen ble nok ikke så stor som forventet. Øvelsene med disse sangerne startet opp ca. fem uker før konserten, og med hele fem nyerekrutterte sopraner av i alt åtte, var det et meget ferskt kor som stilte opp på konsert med ti firestemmige Velg riktig undertøy for deg. Vi gir deg personlig service og veiledning! PERSONLIGE BARNEBØKER vekker leselysten 12 Se: Strandgt. 34, Tromsø Tlf

13 Domkirken Fornyelse av gudstjenesten Seniorprest Gunnar Farsund har hovedansvaret for fornyelsen av gudstjenesten i Domkirken. (Foto: Ragnar Aase) Nå i desember er det ett år siden biskop Per Oskar Kjølaas hadde visitas i Domkirken menighet. En utfordring for fremtiden er å skape en gudstjeneste som i form og innhold kommuniserer med dagens mennesker. Seniorprest Gunnar Farsund har halv stilling som fengselsprest og halv stilling som prest i Domkirken. I domkirken har han hovedsakelig fått ansvaret for fornyelsen av gudstjenesten. Kan du kort si oss hva en gudstjeneste er? Gudstjenesten er et møtested mellom Gud og mennesker, og mellom mennesker og medmennesker. Her oppsøker vi det hellige. Hvorfor er gudstjenesten viktig? Vi trenger å møte oss selv i lyset fra kirkens Herre, Jesus Kristus, gjennom ord og sakrament og de kunstneriske uttrykk vi kan gjøre oss bruk av i dag. Gudstjeneste har vi hatt i mange hundre år. Men hva legger du i fornyelse? Gudstjenestens skjelett har vært slitesterkt. Hovedelementene har vi fra urkirken, men det kultiske drama må ikles form og språk som gir mening for dagens mennesker. Det må også gjøres med en røst som er hørbar i det mylder av røster og bilder vi omgir oss med til daglig. Kirken må kunne kommunisere med dagens mennesker uten å miste sin egenart. Hva mener du skal frem i en gudstjeneste? Det som driver oss til Kristus. Det kan gi oss den nødvendige åndelige føde, inspirasjon og livsmot på vår livsvandring fra vuggen til graven, fra dåpen til Kristi gjenkomst. Hvilke virkemidler kan vi bruke i en gudstjeneste? Kirkens egne virkemidler, Ordet og Sakramentet uttrykt med den kreativitet som teamet som forbereder gudstjenesten har fått. Skal vi fremme fornyelsen, må vi sørge for frihet til å skape en gudstjeneste som gjør at mennesker vil komme tilbake og ta venner og familie med. I dag kan vi bruke både video, powerpoint og andre tekniske hjelpemidler, men uten at dette overtar eller fortrenger den menneskelige ressursen i kor, Ten Sing, dramagrupper og lignende. Hvorfor i Domkirken? Domkirken er hovedkirken i prostiet og i bispedømmet. Det som skapes der gir signaleffekt til andre menigheter og kirker. Domkirken kan vise den fleksibilitet som er nødvendig for å gjøre gudstjenesten inkluderende og stedegen, sier Gunnar Farsund. De som har Internett, og vil vite mer kan gå inn på Der kan man se litt av omfanget og prosessen som foregår rundt om i hele landet. I Domkirken har de bestemt seg for en gudstjenestesyklus som skal ivareta et mangfold i uttrykket uten å miste den sentrale enheten. Første søndag i måneden er det høymesse. Søndagen etter familegudstjeneste og av og til også aftensang om kvelden. Tredje søndag i måneden er det igjen høymesse, mens fjerde søndagen i hver måned brukes til alternativ gudstjeneste. Fortsatt brukes også den gamle liturgien av 1920 av og til på den siste søndagen i måneden. Ragnar Aase Abonnér på Bor du utenfor byen, men vil følge med i hva som skjer i Kirke-Tromsø? Nå kan du abonnere på KirkeNytt Musikk til avstressing og opplevelse! 25% Ta kontakt med: KirkeNytt v/jan Gunnar Fredriksen Myrveien 1d 9020 TROMDALEN epost: jan.fredriksen@c2i.net telefon Pris pr. år fritt tilsendt kr. 200,- Ditt Apotek Farmen Giæverbukta Langnes Apotek Jekta Vest Kr 149,- Svaneapoteket Austadbygget MusiCure Naturlyder Før kr 199,- Tilbudet gjelder ut desember

14 14 Napp ut og heng opp!

15 Grønnåsen kirke Søndagsskole kl 11 hver søndag unntatt 1.søndag i mnd Domkirken har egen barnekrok alle søndager FOTOKURS 2007 Størst av alt i Tromsø inviterer ungdom fra år til fotokurs. Resultatet blir en utstilling som vises i Elverhøy, Grønnåsen og Domkirken i hele april. Oppstart 26.januar i Elverhøy kirke MUSIKAL 2007 Vi inviterer ungdom i alderen år til å være med å sette opp musikalen Ansikt til ansikt i kulturhuset 25.mars. Oppstart 26.januar i Grønnåsen kirke. BABYSANG 2007 Kurs starter i Elverhøy kirke 8. januar og i Domkirken 16. april Vil du vite mer om en eller flere av disse kurs og prosjekt? For påmelding og informasjon send mail til gro.lillenes@kirken.tromso.no UKENTLIGE AKTIVITETER Elverhøy barnekor øver i Elverhøy kirke torsdager fra kl Fra 4 år og oppover. Grønnåsen minigospel øver i Grønnåsen kirke hver tirsdag fra kl Fra 4 år og oppover Småbarnstreff i Grønnåsen kirke onsdager kl Ten-sing øver i Domkirken torsdager fra Domkirkens guttekor øver i Domkirken hver mandag kl

16 Elverhøy 16 Ny sokneprest i Elverhøy kirke Kjell Yngve Riise har tiltrådt som sokneprest i Elverhøy menighet. (Foto: Svenn A. Nielsen) Kjell Yngve Riise (51) har tiltrådt som sokneprest i Elverhøy menighet hvor han skal være mens Jan Høifødt gjør tjeneste som sokneprest i Kautekeino. Trenger frivilllige Hilda Kristine Hansen og biskop Ola Steinholt åpnet møtet da Elverhøy menighet drøftet sine aktiviteter. Det kom frem et større behov for assistanse i forbindelse med konfirmantundervisningen. Ikke minst trenger prestene litt avlastning. Trosopplæringsprosjektet går sin gang. Likeledes Ten Sing. Korog musikkaktivitetene er i god gjenge og viser seg å være populære og samlende. Elverhøy trenger flere som er villige til å delta under gudstjenestene. Dette gjelder både kirkeverter, tekstlesere, dåpsmedhjelpere, korsbærere og nattverdutdelere. Interessen for speiderarbeidet er stor, men også her trengs flere ledere. Seniortreffene siste onsdag i hver måned vil fortsette med forskjellige foredragsholdere og kåsører. Den nye soknepresten er ikke ny i Tromsø. Her har han vært siden han tjenestegjorde som marineprest ved Tromsø sjøforsvarsdistrikt på Olavsvern i Riise påbegynte sin teologiske utdannelse ved Menighetsfakultetet, og tok avsluttende embetseksamen i teologi ved Universitetet i Oslo. Etter tiden i Sjøforsvaret hadde han et årsvikariat som høgskolelektor i kristendomskunnskap ved Tromsø lærerhøgskole, samtidig som han var hjemmeværende far. De tre barna er i dag blitt voksne. Så ble det fortsatt kirkelig tjeneste i forskjellige sammenheng i Tromsø: Sokneprest i Kroken, kirkeverge i Tromsø, etterfulgt av tjeneste som vikarprest i Tromsø domprosti. I 1997 var han Olavstipendiat, og deltok dessuten som sekretær for utredningsarbeid om kompetansesenter. I årene var han studierektor ved Kirkelig utdannelsesenter i nord, for så å arbeide ved Bispedømmekontoret fram til han ble vikarprest i Tromsø domprosti i Senere ble det stiftskapellan, rådgiver og i en periode fungerende stiftsdirektør ved kontoret. Riise har heller ikke ligget på latsiden når det gjelder politisk og organisasjonsmessig samt samfunnsmessig engasjement, bl.a sentralt i Kirkevergelaget, Kroken arbeiderlag og styreleder i Kirkens Bymisjon, til nå å være leder av representantskapet i samme organisasjon. Dette er med på å gi et innblikk i et aktiv og engasjert liv både i og utenfor tjenesten. Vi får vel si at han har hatt en slitsom start i Elverhøy menighet, da han som leder av Tromsø internasjonale kirkefestival gjennomførte denne med stor suksess, samtidig som han overtok prestetjenesten i menigheten. For å gå mer konkret tilverks stilte vi ham noen direkte spørsmål: Hvordan vil det være å bli konfirmasjonsprest igjen? Det ser jeg fram til! Nå er kapellan Inger Hvidenbråten hovedansvarlig for denne delen av arbeidet hos oss, men jeg er glad for å være med i dette arbeidet. Vi må møte de mange unge som ønsker konfirmasjon i Elverhøy kirke med åpenhet og respekt for den tillit de viser. Konfirmantopplegget blir spennende! En stor del av tida vil alle konfirmantene på Tromsøya arbeide med alle sider av en musikal-oppsetning. Det blir en stor opplevelse og utfordring! Jo, det skal bli moro. Utfordringer for Elverhøy menighet? I Elverhøy har vi et høyst oppegående menighetsråd, hvor vi er midt inne i en samtale nettopp om hvilke hovedutfordringer vi ser. Skulle jeg likevel peke på et par ting, vil jeg først nevne gudstjenestene. Jeg vil ikke være med på å holde myten om tomme kirker levende. Den gamle Landskirka, som siden 1974 har vært menighetskirken for Sør-Tromsøya, har plass til flere på mange søndager! Og folk skal vite at de går glipp av noe vesentlig når de ikke kommer. Ikke minst har vi usedvanlig flott musikk ved svært mange gudstjenester, takket være vår dyktige kantor Bengt Norbakken og hans kontakter. Mange er med på å berike gudstjenestene våre. Jeg håper enda flere får øynene opp for dette, inkludert flere barn og unge. Jeg vil også arbeide for at flere frivillige kjenner seg inkludert i menigheten. Det skal være mulig å bidra med noe, uten å måtte slite seg helt ut! Vi må bli flinkere til å spre oppgavene. Endelig vil jeg nevne Elverhøy som kulturkirke. Kirken har en intimitet som gjør den godt egnet til enda flere kulturopplevelser, også ut over gudstjenestene. Det har vært spennende å arbeide med dette, slik også trosopplæringsprosjektet, som vi er en del av, legger opp til, slutter den nye soknepresten. Elverhøy menighet ser fram til å møte både soknepresten og kapellanen i og utenfor kirken. Det er å håpe at menigheten bidrar og tar sin del av utfordringen. John Årst Vil skille stat og kirke Elverhøy menighetsråd er delt i synet på om statskirkeordningen bør opphøre. Vi mener at Staten har et positivt ansvar for religionsutøvelse. Dette må få konsekvenser for framtida, uansett relasjonene mellom Staten og Den norske kirke, heter det i uttalelsen fra Elverhøy. Fem medlemmer i rådet understreker prinsippet om likestilling mellom ulike tros- og livssynssamfunn, og deres selvråderett når det gjelder spørsmål om lederskap og lære. Disse fem vil anbefale at kirken blant annet overtar utnevningen av biskoper. Disse fem følger også Gjønnesutvalgets flertallsinnstilling. Fire går inn for at kommunene i framtida bør overta ansvaret for gravferdsforvaltingen, men to mener dagens ordning bør beholdes. Flertallet på fem mener også at den lokale kirke bør eie kirkebyggene og ha det økonomiske ansvaret, mene ett medlem mener at den lokale kirke bør eie kirkebyggene, og at kommunen bør ha det økonomiske ansvaret.

17 Kroken 150 dager med Kroken kirke Det manglet ikke på advarsler da Tromsø kommunestyre, med knappest mulig flertall, vedtok å starte byggingen av Kroken kirke. Å bygge et kirkebygg til 16 milioner betyr at de 50 menneskene som i snitt går der på søndagene, blir de dyreste menneskene i kommunen. Kroken menighet kan bruke Tromsdalen kirke Å bygge et kirkebygg som brukes bare om søndagene og som oftest står tomt - er sløsing med penger. Dette var argumenter fra kommunestyrets talerstol, og det var mange indignerte innlegg i lokalavisene i denne perioden. Tromsdalen kirke opplyser at besøkstallene ved gudstjenestene ikke har falt. Er så Kroken kirke bare brukt på søndager? Nei, svarer fungerende sokneprest Gaute Norbye. Vi bruker kirka hver dag selv om vi fremdeles har plass innimellom de faste arrangementene. Det som er fast pr. i dag er: Småbarnstreff mandag formiddag, mens tirsdag formiddag er reservert for mulige begravelser. Da har vi også konfirmantundervisning og barnekorøving. Onsdag er det onsdagstreff annenhver uke, og etter det har vi Verdenskroken med internasjonalt fellesskap. Torsdag er det igjen småbarnstreff og konfirmanter samt diverse møter, og også fredag er holdt av til begravelser. Lørdag er kirka stort sett opptatt med aktiviteter som for ungdomstreff, høstmarked, vielser og andre større arrangement. Søndag har vi søndagsskole og gudstjeneste, forteller soknepresten. Han legger til at barndåpsarrangementer, konfirmasjonsselskaper og minnestunder i har vært arrangert i menighetssalen, og i tillegg en masse møter og andre sammenkomster. 4-5 konserter har vært holdt i kirka. Men vi er fremdeles i innkjøringsfasen her og tar gjerne imot innspill om hvordan vi kan utnytte kirka enda bedre. Vi har planene klare for åpen kirke i adventstiden med kafé hver formiddag fra Lørdag 2. desember tenner vi julegrana utenfor kirka, så følg med, det skjer noe hos oss hele tiden, sier Gaute Norbye. Snart kommer også debatten om Sandnessund kirke. Da vil erfaringene fra Kroken kunne være nyttige innspill. Olaf figenschau Kirkeøkningen i Kroken har eksplodert etter at nykirka ble innviet. Her fra åpningen 1. pinsedag. Tallenes tale 150 dager er gått siden innvielsen av Kroken kirke. KirkeNytt kan bringe de kalde fakta om besøkstallene i forhold til bomberommet hvor interrimskirken holdt til: Ny døveprest i Tromsø %-vis utvikling Besøk ved gudstjenester % Antall gudstjenester Gjennomsnitt per gudstjeneste % Nattverd % Ofring % Gjennomsnittlig ofring 13,66 23,41-58% Døpte % Vielser 8 0 Gravferd 5 0 Døves menighet, Nord-Norge har fått ny prest. Han heter Kjell Steinbru og er 50 år gammel. Dermed har døvekirka også fått egen prest i Tromsø, og han får Kjell Steinbru, ny døveprest i Tromsø da i oppgave å sette i gang menighetsarbeidet i den nye kirka i Kroken. Kjell Steinbru er født og oppvokst i Vågsbygd i Kristiansand, tok sin teologiske utdannelse ved Menighetsfakultetet og ble ordinert prest i Etter et år som vikarprest, ble han kapellan i Døvekirken i Oslo i 9 år. Han har utdannelse som spesialpedagog og har vært knyttet til undervisning av hørselshemmende fra 1990 til Fra 2002 til 2005 var han sokneprest i Vestre Gausdal prestegjeld i Gudbrandsdalen, før han i 2006 gikk tilbake som døveprest. Han har altså lang erfaring både som prest og som lærer for døve, så her har døvemenigheten fått en velkvalifisert prest. Han er gift og har to voksne barn og har tatt sin frue, Marja Leena med seg på flyttelasset til Tromsø. Hun arbeider også innenfor kirken i Tromsø. Vi ønsker ekteparet Steinbru velkommen til oss og håper de vil trives både med mørketid og midnattssol. Olaf figenschau Markedssuksess Det årlige høstmarkedet innbrakte brutto kroner. Vi takker alle som har støttet oss med gevinster og salgsvarer, de som har stått på med lefsebaking, fiskekakesteiking, strikking og veving. Vi vil også takke alle de som gjorde en innsats under markedet, og ikke minst arrangementskomiteen med vår alles Haldis i spissen. Det ligger enorm arbeidsinnsats bak en slik markedsdag, heter det fra Kroken menighet. 17

18 Grønnåsen Barna lager gudstjeneste Først i prosesjonen kommer Tore (8). Med stort alvor bærer han korset. Så kommer konfirmantene Håkon og Vegard med alterlysene. Så kommer Kristi (5) og Sofie (5) med blomstene. Og åtte jenter i minigospel. Og resten av barneministrantene. Til slutt kommer sogneprest Leif Bremer, men han blir stående bak i kirken. Korset settes på plass. Alteret får lys og blomster. I en halvsirkel som omslutter det hele står kirkekoret og synger Salige er de Barn er vi, barn i Guds tid, barn av den Herre som kommer. Vi er alle barn på denne allehelgensdagen. Det er familiegudstjeneste i Grønnåsen kirke slik det pleier å være den første søndagen i måneden. Og da er det barna som har regien. Under alle bønner og alle lesninger står presten og ser på, ikke så lite stolt over det han ser. Og kanskje litt engstelig. Men det er jo ikke så farlig om det skulle klikke litt en gang i blant. Selv skal han ikke gjøre annet enn å holde en preken og dele ut nattverdsbrødet. Her er like mange involvert som på en julenattsmesse i Peterskirken, tenker jeg mens gudstjenesten skrider fram. Jeg teller førti med stort og smått. Barneministranter, konfirmanter, minigospel, kirkekor. Og så presten da. Barna kommer fram etter tur og leser. På et vis er det nærmest høykirkelig. Men med unger i olabukser i stedet for eldre herrer i alba og messehagel blir det liksom ikke det likevel. Like høytidelig, men ikke så selvhøytidelig. Evangelieprosesjon med bok og lys. Julie (10) leser fra Bergprekenen, mens Rasmus (7) holder boken og Herman (7) og Andreas (8) holder lysene. Dere er jordens salt! Dere er verdens lys! Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen. Prekenen lar barna hvile litt. Leif Bremer klarer å holde oss i den barnlige ånd, før Lasse, konfirmant, gir oss den første forbønnen: Gud, vi kommer til deg med alle våre ønsker og behov. Før gudstjenesten var det selvfølgelig øving. Mye tøys og fnising. Jeg tenkte at om dette går bra, er det et trosbevis. Og da er det vel det da siden jeg sitter her med tårer i øynene og ser på fire barn i nattverdsprosesjon. Vi takker deg, Gud. I Jesus Kristus møter du oss med livets ord og livets brød. Nattverdsliturgien, de voksnes store alvor, gir også barna oss på denne allehelgensdagen. Sigrid (11) og Ragnhild (10) veksler på å lese. Sognepresten og menighetsrådlederen nøyer seg med å dele ut brødet og vinen. Aksel (10) leser takkebønnen. Når alle barna til slutt står oppe ved alteret og synger, er det ikke bare jeg som trenger lommetørkle. Må din vei gå deg i møte, og må vinden være din venn, og må solen varme ditt kinn, og må regnet vanne mildt din jord, inntil vi ses igjen, må Gud holde, holde deg i sin hånd. De som var barneministranter under familiegudstjenesten på allehelgensdag, var Tore Edvardsen, Julie Paulsen Fiskerstrand, Kristin Hansen, Isak Østrem Hellemo, Sofie Kjølaas, Ragnhild Kvamme, Rasmus Kvamme, Aksel Monna Strandenæs, Herman Sylvarnes, Kristi Sylvarnes, Sigrid Voll og Andreas Aanstad. Sigmund Nesset Herman og Andreas bærer korsene under evangelieprosesjonen. Foto: Arne Eek Ragnhild, Kristin og Sigrid under nattverdsliturgien. Foto: Arne Eek 18 Har du behov for en pause i hverdagen? Viken senter for psykiatri og sjelesorg tilbyr rekreasjonsopphold januar. Andre tilbud hos oss: samlivskurs i mars vi skreddersyr kurs- og seminar for bedrifter og organisasjoner julegaven til den som har alt: gavekort på rekreasjonsopphold! Viken senter Altevannsveien, 9360 Bardu Tlf post@vikensenter.no Det du trenger til jul! DET KOMPLETTE BYGGEMARKED Lykter, adventstaker, nisser, lysslynger, juletre, belysning, julepynt mm... STAKKEVOLLVEIEN 15, TROMSØ - TELEFON: ÅPNINGSTIDER: MAN-FRE TORS LØR

19 Grønnåsen Ny kateket i Grønnåsen Marja-Leena Steinbru er den nye kateketen i Grønnåsen menighet. Foto: Svenna A. Nielsen I en alder av 56 år med en fortid som bioingeniør og med et liv både i Finland, i Wien og i Oslo befinner Marja-Leena Steinbru seg plutselig i Tromsø. Som kateket i Grønnåsen menighet. Hun er ikke riktig blitt fortrolig med mørke og vinter ennå. Marja-Leena levde som bioingeniør i Wien i 29 år. Født i Viitasaari i Finland, hadde hun havnet i Østerrikes hovedstad. Så ble hun skilt, barna ble store, og hun fant ut at det var på tide å bryte opp. Hjemme i Finland fikk hun ikke jobb. Det gjorde hun derimot i Oslo, og siden hun kjente mange nordmenn, tenkte hun at det kanskje kunne være noe. I Oslo ble livet snudd på hodet. Hun kom dit i 1999 og begynte som bioingeniør på Ullevål sykehus. I Uranienborg kirke ble hun tatt vel imot. Et alfakurs var begynnelsen på den dreiningen som skjedde i livet hennes. En bilulykke som hun mirakuløst overlevde, gjorde resten. Som rekonvalesent begynte hun å tenke at tiden var inne til å forandre retning. Gud ville noe med livet hennes, det følte hun. Diakonutdanning på Diakonhjemmet ble resultatet. I 2001 giftet hun seg med Kjell Steinbru, og det ble jobb, først på Nøtterøy, så i Gausdal. Men Kjell ville være døveprest i Tromsø. Selv syntes hun at det var veldig langt nord, men hun ble selvfølgelig med. Så nå er hun her, 50 % kateket i Grønnåsen og 50 % leder for et prosjekt som skal koordinere konfirmantundervisningen på Tromsøya. Foreløpig fram til mai. Marja-Leena har aldri jobbet som kateket før det er diakon hun er. Men hun har en visjon for arbeidet: At barn og unge skal bli sett og tatt imot i kirken. Sigmund Nesset DEN NORSKE KIRKE Tromsø domprosti Tromsø kommune har ca innbyggere, og består av 9 kirkesogn. Kirkevergen er i dag arbeidsgiver for ca. 30 års-verk, Tromsø som består kirkelige av administrasjon, fellesråd diakoner, kantorer, kateketer, kirketjenere og gravlundsansatte. Organisasjonen ønsker alle er under lesere omstilling av og endring, Kirkenytt og må i 2006 tilpasse seg nye økonomiske rammebetingelser. en god og fredfull jul, Tromsø kirkekontor og et godt nytt år. Tromsø kirkelige fellesråd har omorganisert deler av de administrative ressursene, og det er etablert et felles kirkekontor. Alle generelle henvendelser vedr. vielser, dåp, kirkebøker m.v. gjøres til dette kontoret. Roar Holmstad Leder fellesrådet Tromsø Naturstein Gravsteiner Benytt byens eneste spesialbutikk i gravmonumenter. Fraktfri levering og montering. Stor utstilling! Arne Sundheim Kirkeverge Nytt felles telefonnummer er For direktekontakt med ansatte i de forskjellige menighetsstabene, se telefonkatalogen under Den norske kirke, eller Det nye kirkekontoret, inkludert Elverhøy og Domkirken menighetskontor har ny postadresse: Postboks 1046, 9260 Tromsø. Besøksadresse er Sjøgata 2. (gml. Telenorbygget). Kirkevergen Skippergt. 26 Telefon frantz.no Hei hå nå er det Jul igjen... Prøv De 3 Nonners Julebuffet mandag 11/12 - torsdag 14/12 fra kl Kun kr inkl dessert og kaffe. Eller stikk innom for en trivelig førjulskaffe i vår kafé. Vi har åpent frem til 15. desember. Vi ønsker alle våre gjester en God Jul og et Godt Nyttår!!! Mellomveien 50, 9007 Tromsø. Tlf e-post: elisabethsenteret@lhl.no AdriaSol - Wenche Giæver tilbyr i 2007: Settima Santa Den hellige Uke i Taranto, Italia. Opplev Puglia og få med den spesielle påskefeiringen. 11 dager I kaptein Angells fotspor i Montenegro. Nordmannen som lærte montenegrinerne å gå på ski. 1 uke i natur og kultur Klosterreise på Balkan. En reise i vakker bysantinsk kirkekunst. 1 uke Helse- og kulturopplevelser. 4 uker ved Institutt Igalo. Kontakt: Wenche Giæver adrioasol@combitel.no mobil: VI ØNSKER ALLE EN GOD JUL OG ET GODT NYTTÅR RE/MAX Tromsø Byporten - Skippergata Tromsø Tlf

20 Nyheter Julekonsert med Elverhøy Barnekor, Kvaløya Barnegospel og Angels Gospel Det blir STOR barnekonsert i Elverhøy. (Foto: Bengt Norbakken) Det er nå ti år siden Kvaløya barnegospel møttes til korøving for første gang. Men det er første gang at det er duket for egen julekonsert for koret. De to siste årene har koret hatt julekonsert sammen med Gospelcompagniet. I år har de innvitert seg selv til Elverhøy kirke for å ha konsert sammen med Elverhøy barnekor. Dette er en begivenhet koret ser frem til med glede! I sitt tiende år har koret delt deg inn i to kor. De minste (1-4 klasse) heter fremdeles Kvaløya barnegospel, mens de store (5-7 klasse) nå kaller seg Angels Gospel. Begge korene teller til sammen ca 40 medlemmer. Elverhøy barnekor startet opp i 2000 da Bengt Norbakken begynte som kantor i kirka. Fra en sped begynnelse med unger har dette koret vokst seg stort og teller i dag ca 60 barn i alderen 4-10 år. Også vi er delt i to grupper, en for de som er 4-6 og en for de som er 7-10 år. Denne høsten har koret sunget på flere gudstjenester og konserter i Elverhøy, i forbindelse med TIK (Tromsø internasjonale kirkefestival) hadde vi en konsert sammen med korene fra Kvaløya og det var så morsomt at derfor vil vi gjøre det om igjen! I november hadde vi også en konsert med Tore Thomassen, som samlet 140 mennesker i Elverhøy kirke. Vi synes i det hele tatt at det er stas med konserter. På julekonserten skal alle korene synge litt hver for seg, men det blir også flere fellessanger. Det blir både nye og gamle julesanger å høre på konserten. Det blir også en urpremiere på en helt nyskrevet julesang, på dialekt, Stjerna i Desember. Vi ønsker alle velkommen til en fantastisk julekonsert i Elverhøy kirke, torsdag 14.desember kl Gro Lillenes og Bengt Norbakken 20 Lederen i kirkerådet til Tromsø i februar Nils Tore Andersen er nyvalgt leder av Kirkerådet. Han kommer til Tromsø i februar, Nils Tore Andersen, nyvalgt leder i Kirkerådet, kommer til Tromsø kommer for å delta på ulike arrangementer 3. og 4. februar februar er Såmannssøndagen. Det er også Bibeldagen, en dag hvor det settes særlig fokus på behovet for bibler på ulike språk, og behovet for flere bibler. Denne helga vil det være ulike arrangementer knyttet til temaet bibelbruk. I år er det særlig fokus på Ukraina og Hviterussland hvor mangelen på bibler er stor. Nils Tore Andersen har før vært generalsekretær i Misjonsalliansen, leder i Luther forlag og informasjonssjef i Forleggerforeningen. Han har og har hatt en mengde verv i kirke- og organisasjonsliv. Kapellan Jan Torrey Jensen i Tromsøysund har vært på studietur til Ukraina for å se på Bibelselskapets arbeid, og vil fortelle om hva han så. Lokalt i Tromsø vil dette skje: Lørdag kl 11.15: Gudstjeneste i Adventkirka. Nils Tore Andersen deltar. Kl.11.00: Misjonsbasar i Tromsdalen menighetshus. Jan Torrey Jensen forteller fra Ukraina. Søndag: Kl 11.00: Gudstjenester i byens kirker. Se nærmere kunngjøring om hvor kirkerådslederen vil preke. Kl 18.00: Felleskirkelig storsamling i Tromsø domkirke. Nils Tore Andersen og Jan Torrey Jensen deltar. I 2007 skal det satses på å skaffe bibler til barn på barnehjem i Hviterussland, og en ny oversettelse av bibelen på hviterussisk. I Ukraina skal det drives bibelarbeid i fengsler, og målet er også å skaffe bibler til eldre. Ytterligere informasjon finner du på nettstedet: Teatersjefen kurser tekstlesere Teatersjef Nils Johnson ved Hålogaland Teater. Teatersjef Nils Johnson ved Hålogaland Teater skal bringe tekstlesingen i kirkene i Tromsø opp på et høyere nivå februar holder skuespilleren og teatersjefen kurs. Målgruppen for kurset er prester og andre som leser tekster i gudstjenesten, eller andre som kan tenke seg å gjøre det. Temaet for kurset er: Hvordan lese en tekst fra Bibelen i gudstjenesten, og Hvordan bli en bedre tekstleser? Bak kurset står menighetsrådene i Elverhøy, Domkirken og Grønnåsen, og sammen med seg vil Nils Johnson ha høyskolelektor ved Høgskolen i Tromsø, Lillian Jensen. Kurset er gratis, men de som deltar må forplikte seg til å være med begge dagene. Kurset starter lørdag 3. februar kl , og går frem til kl , mens det på søndag starter med høymesse i Elverhøy og fortsetter også da til fem om ettermiddagen- De som vil melde seg på, kan gjøre dette til sokneprestene Ragnar Aase i Domkirken: , Leif Bremer i Grønnåsen: eller til Kjell Y. Riise i Elverhøy: Svenn a. nielsen Selvstendig kirkelig utdanning i nord 2007 er et viktig år for kirkelig utdanning i Nord-Norge. Kirkelig Utdanningssenter i Nord (KUN), som holder til i Tromsø, løsrives fra Oslo og blir en selvstandig utdanningsinstitusjon. Dette betyr at menighetene nå fra 2007 endelig har fått egen og selvstendig utdanning av prester, diakoner, kateketer og organister i Nord-Norge. Sammen med Institutt for religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø (IRV) gir KUN full utdanning for prester. IRV gir de teoretiske studiene, KUN de praktiske. IRV tilbyr også studier i kristendom for andre som trenger det, til for eksempel kateketeller diakonutdanningen. Sammen med Høyskolen i Bodø arbeider KUN med å utarbeide et masterstudium i kateketikk, og sammen med Høyskolen i Tromsø, avdeling kunstfag (Musikkonservatoriet), kan man ta full kantorutdanning. De som ønsker kontakt med KUN kan gjøre det på følgende vis: Telefon: , epost: kun@kun.uit.no, eller på hjemmesiden på Internett: IRV nås på telefon , epost: eksped@list.sv.uit.no eller Internett: no/religion