PLANPROGRAM. Vedlegg 1 (ny) RØDØY KOMMUNE KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL BAKGRUNN OG FORMÅL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PLANPROGRAM. Vedlegg 1 (ny) RØDØY KOMMUNE KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL BAKGRUNN OG FORMÅL"

Transkript

1 K-sak 071/

2

3

4 Vedlegg 1 (ny) RØDØY KOMMUNE KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL PLANPROGRAM BAKGRUNN OG FORMÅL Kommunal planstrategi ble vedtatt av kommunestyret 19. desember 2013, sak 68/2013. Det ble da vedtatt å igangsette arbeid med kommuneplanens samfunnsdel. Arbeidet startet opp i 2014, men ble satt på vent i 2015 før kommunevalget, og skulle tas opp igjen når ny planstrategi ble vedtatt. I kommunal planstrategi , sak 063/2016, ble det vedtatt at arbeidet skulle gjenopptas. Det er dette arbeidet som nå skal i gang, og vi forventer å ha kommuneplanens samfunnsdel ferdigstilt i løpet av vinter/vår Kommunal planstrategi er retningsgivende for kommunens planlegging. Den identifiserer kommunens utfordringer og generelle utviklingstrekk. Kommunens planbehov skal gjenspeile dette. I kommuneplanens samfunnsdel skal de strategiske veivalgene som kommunen har foretatt videreføres. Den skal være den overordnede planen for kommuneplanens arealdel og andre kommunale planer. Samfunnsdelen skal angi retning på utviklingstrekkene og sikre at alle sektorplaner følger denne retningen. Rødøy kommune har hittil ikke hatt kommuneplan med samfunnsdel. Arealdelen er fra 1995, med revisjon i I 2006 ble det vedtatt et mål- og strategidokument, som setter hovedmål for kommunens virksomhet. Det vil nå være behov for et omfattende planarbeid nå for å få planverket i samsvar med lovens krav. Per nå har kommunen handlingsdel med økonomiplan, som sammen med kommunedelplaner fungerer som kommunens strategidokumenter. Kommuneplanens samfunnsdel 1 Planprogram

5 FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET Plan- og bygningslov, Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, og Fylkesplan for Nordland skal legges til grunn for arbeidet med samfunnsdelen. Rødøy kommune deltar også i regionale planarbeid som skal legges til grunn. Dette inkluderer Strategiplan havbruk Salten , Strategiplan reiseliv Salten , samt Kystsoneplan for Helgeland som forventes ferdigstilt høsten Andre nasjonale og regionale dokumenter som man må ta hensyn til er for eksempel: FylkesROS Meld. st. 18 ( ) Berekraftige byar og sterke distrikt Folkehelseloven Lovverk og føringer på reindriftsområdet som Reindrift og planlegging etter plan- og bygningsloven (KMD, 2009) Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning (FOR ) Regional folkehelseplan Nordland ( ) Fylkesplan for Nordland Meld. St. 15 Leve hele livet Bolig for velferd ( ) Andre føringer innen bl.a. landbruk, samfunnssikkerhet, folkehelse, og arealforvaltning Listen er ikke uttømmende. Føringer fra kommunal planstrategi blir hovedsatsingsområder i kommuneplanens samfunnsdel. Det skal utarbeides mål og strategier som blant annet fokuserer på de opplistede områdene. Kommunen har diverse kommunedelplaner og andre dokumenter som vil være nyttige i det videre arbeidet, både som kunnskapsgrunnlag og som veiviser for hvilken retning man ønsker å gå på en del områder. HOVEDTEMA Hovedtemaene er definert ut fra kommunens planstrategi hvor en del utfordringer og satsingsområder utdypes: Befolkningsutvikling Oppvekst og utdanning Helse og livskvalitet Verdiskapning og næringsutvikling Kultur og folkehelse Kommunikasjon samferdsel og infrastruktur Vann og avløp, miljø Innenfor disse områdene skal planen beskrive Hvor vi er Hvor vi skal Hvordan vi kommer dit Som bakteppe for alle hovedtemaene ligger klima og folkehelsehensyn. Rødøy kommune er en værutsatt kommune og må tilpasse seg klimaendringene. Klimaendringene vil kunne påvirke mange sektorer i samfunnet. Primærnæringene spesielt, men også reiseliv og infrastruktur vil påvirkes i stor grad. Kommuneplanens samfunnsdel 2 Planprogram

6 Folkehelse er viktig å inkludere i alt planarbeid. Befolkningsframskrivingene tilsier at kommunen har en aldrende befolkning, dog ikke i like stor grad som mange andre kommuner det ellers er naturlig å sammenligne oss med. Helsefremmende og godt tilrettelagte bomiljøer og nærområder er viktig for alle innbyggere og dette må komme tydelig frem i kommuneplanens samfunnsdel. Kommuneplanens samfunnsdel er en strategisk plan som bør peke ut kommunens satsingsområder, hva som skal gis særlig oppmerksomhet og ressurser de kommende årene. Perspektivet må være langsiktig, men satsingsområder med mål og strategier må være utformet på en måte som gjør at de gir føringer for arbeid i virksomhetene og for arbeid med handlingsdel med økonomiplan. Det må også gis tydelige mål og strategier for arealutviklingen, samt vise hvilke arealbehov som finnes og hvordan fremtidig utbygging bør foregå. Dette må også omfatte et fokus på jordvern, og premisser for primærnæringenes arealbehov. Plandokumentet bør være kort med tydelige politiske føringer. Det skal ikke være tiltak i planen. Tiltak utvikles i første rekke gjennom fag- og temaplaner, de må kostnadssettes og innarbeides i handlingsdel med økonomiplan. Målene som vedtas i kommuneplanen skal være egnet å styre etter og bør derfor: 1) kunne defineres konkret 2) være målbart 3) være oppnåelig 4) være realistisk 5) være tidsbestemt Overordnede mål er ofte vanskelig å definere på en måte som gjør at man oppfyller disse fem målene. Det legges derfor opp til et målhierarki med visjoner, hovedmål, og delmål. Videre tiltak i handlingsdel bør kunne vise til hvilke delmål og hovedmål de er ment å bidra til. KUNNSKAPSGRUNNLAG OG UTREDNINGSBEHOV I arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel er det behov for å ha et godt kunnskapsgrunnlag. Fra før er det gjort en del arbeid innen flere fagområder. Rødøy har ingen egen helse og omsorgsplan, men i forbindelse med k-saker 048/2018 og 049/2017 ble det gjort grundig utredning av helse- og omsorgsbehovene og tilstanden i kommunen. Det finnes heller ingen overordnet oppvekstplan. Utover dette har kommunen i stor grad planer som dekker temaene som blir relevante i planarbeidet. Planstrategien fører opp en del planer som bør revideres, og noen som må lages. Dette er delvis gjennomført og kommunen har bl.a. fått utarbeidet en helhetlig ROS-analyse. Revisjon av kommuneplanens arealdel skal gjennomføres etter samfunnsdelen er vedtatt. I tillegg til kommunens egne dokumenter er det mye nyttig å hente i statlige og regionale styringsdokumenter som nevnt over. Også dokumenter som Folkehelseprofilen for Rødøy og kommunehelsa statistikkbank vil kunne være nyttige. Utover det som allerede finnes vil det utarbeides et mer generelt kunnskapshefte. Det vil bestå av den mest relevante statistikken, i stor grad basert på KOSTRA og tall fra kommunebarometeret, inkludert framskrivninger. Kunnskapsheftet vil også inneholde hovedpunktene fra ovennevnte dokumenter, samt en noe grundigere statusoversikt for oppvekst-relevante temaer. Ny plan og bygningslov legger vekt på kommunens handlefrihet, og at kommunale planer og planprosesser ikke skal gjøres mer omstendelig enn nødvendig. Rødøy kommune ønsker en begrenset plan med tydelige og overordnede mål. Utredningene holdes derfor på et minimumsnivå. Kommuneplanens samfunnsdel 3 Planprogram

7 ORGANISERING, MEDVIRKNING OG FREMDRIFT Det skal tilstrebes en bred og engasjert deltagelse i planarbeidet. Både fra befolkningen og fra politisk og administrativt nivå i kommunen. Representanter fra politiske organ og administrasjonen skal delta aktivt i prosessen sammen med innbyggerne. Det legges opp til bred medvirkning i begynnelsen av planprosessen. Det kan også vurderes å lage medvirkningsopplegg når et førsteutkast av planen er ferdig, men tidsbegrensninger må da vurderes nøye. Det er et mål at den ferdige planen skal være noe alle i kommunen kan stille seg bak. I perioden desember mars 2019 skal hoveddelen av kommunens arrangementer for medvirkning gjennomføres. Det legges opp til møter med aktuelle interessegrupper inkludert eldreråd, råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, og ungdomsråd. Næringslivet skal også inkluderes både gjennom folkemøtene og egne møter. Det vil også avholdes flere folkemøter i flere kretser, og de skal legges opp på en måte som gir alle innbyggere mulighet til å delta. Det legges også opp til «medvirkningsworkshop» for ungdom. 1. Planprogrammet behandles i formannskapet og sendes ut på høring. 2. Formannskapet setter ned en politisk styringsgruppe, og gir denne mandat for sitt arbeid. Mandatet skal forankres i planstrategien og planprogrammet. 3. Utkast til mål og hovedsatsingsområder utvikles i samarbeid mellom styringsgruppa og administrasjonen. Utkastet tar utgangspunkt i innspill fra lokalutvalg, lag og foreninger, fagetater, kommuneoverlegen, folkehelsekoordinator, representanter fra forskjellige aldersgrupper og planstrategien. 4. Utkastet (som er styringsgruppens dokument) blir bearbeidet av administrasjonen. Administrasjonen utreder utkast og fremmer dette til formannskapet for behandling (korrigering og innspill). 5. Korrigeringer og innspill fra formannskapet innarbeides i planen, som nå er forslag til kommuneplanens samfunnsdel. Den legges frem til politisk behandling i formannskapet. 6. Formannskapets forslag til kommuneplanens samfunnsdel sendes ut på høring (offentlig ettersyn) i minimum seks uker. Kommuneplanens samfunnsdel 4 Planprogram

8 7. Høringsuttalelser og innspill legges frem av administrasjonen for styringsgruppen, som vurderer disse og kommer med anbefalinger om hvordan de skal tas hensyn til. 8. Administrasjonen innarbeider styringsgruppens vurderinger i høringsutkastet, som så blir forslag til kommuneplanens samfunnsdel. Denne legges frem for formannskap og kommunestyre for behandling. Aktivitet Formannskapet: sende planprogrammet på høring Tidspunkt Kommunestyret: vedta planprogram 13 desember september 18. Høring til 7. november Publisere program for folkemøter November tidlig desember 18 Formannskapet: vedtar mandat og styringsgruppe 27. november 18 Drøftingsmøter med fagetatene, kommuneoverlege, Desember januar 18/ 19 folkehelsekoordinator, eldreråd, råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, kulturstyre, ungdomsstyret/ungdomsrådet Avholde folkemøter samt møter med lokalutvalg, lag og Februar mars 19 foreninger, næringslivet, samt workshop for ungdom Formannskapet: sende planutkast på høring desember 19 Innarbeidelse av høringsuttalelser og innspill Januar februar 20 Kommunestyret: vedta kommuneplanens samfunnsdel mars april 20 Kommuneplanens samfunnsdel 5 Planprogram

9 Vedlegg 2 (original) RØDØY KOMMUNE KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL PLANPROGRAM BAKGRUNN OG FORMÅL Kommunal planstrategi ble vedtatt av kommunestyret 19. desember 2013, sak 68/2013. Det ble da vedtatt å igangsette arbeid med kommuneplanens samfunnsdel. Arbeidet startet opp i 2014, men ble satt på vent i 2015 før kommunevalget, og skulle tas opp igjen når ny planstrategi ble vedtatt. I kommunal planstrategi , sak 063/2016, ble det vedtatt at arbeidet skulle gjenopptas. Det er dette arbeidet som nå skal i gang, og vi forventer å ha kommuneplanens samfunnsdel ferdigstilt i løpet av vinter/vår Kommunal planstrategi er retningsgivende for kommunens planlegging. Den identifiserer kommunens utfordringer og generelle utviklingstrekk. Kommunens planbehov skal gjenspeile dette. I kommuneplanens samfunnsdel skal de strategiske veivalgene som kommunen har foretatt videreføres. Den skal være den overordnede planen for kommuneplanens arealdel og andre kommunale planer. Samfunnsdelen skal angi retning på utviklingstrekkene og sikre at alle sektorplaner følger denne retningen. Rødøy kommune har hittil ikke hatt kommuneplan med samfunnsdel. Arealdelen er fra 1995, med revisjon i I 2006 ble det vedtatt et mål- og strategidokument, som setter hovedmål for kommunens virksomhet. Det vil nå være behov for et omfattende planarbeid nå for å få planverket i samsvar med lovens krav. Per nå har kommunen handlingsdel med økonomiplan, som sammen med kommunedelplaner fungerer som kommunens strategidokumenter. Kommuneplanens samfunnsdel 1 Planprogram

10 FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET Plan- og bygningslov, Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, og Fylkesplan for Nordland skal legges til grunn for arbeidet med samfunnsdelen. Andre nasjonale og regionale dokumenter som man må ta hensyn til er for eksempel fylkesros, folkehelseloven, føringer fra Hestmannen/Strandtindene reinbeitedistrikt samt relevant lovverk, samt andre føringer innen bl.a. landbruk, samfunnssikkerhet, folkehelse, og arealforvaltning. Rødøy kommune deltar også i regionale planarbeid som også skal legges til grunn. Dette inkluderer Strategiplan havbruk Salten , Strategiplan reiseliv Salten , samt Kystsoneplan for Helgeland som forventes ferdigstilt høsten Føringer fra kommunal planstrategi blir hovedsatsingsområder i kommuneplanens samfunnsdel. Det skal utarbeides mål og strategier som blant annet fokuserer på de opplistede områdene. Kommunen har diverse kommunedelplaner og andre dokumenter som vil være nyttige i det videre arbeidet, både som kunnskapsgrunnlag og som veiviser for hvilken retning man ønsker å gå på en del områder. HOVEDTEMA Hovedtemaene er definert ut fra kommunens planstrategi hvor en del utfordringer og satsingsområder utdypes: Befolkningsutvikling Oppvekst og utdanning Helse og livskvalitet Verdiskapning og næringsutvikling Kultur og folkehelse Kommunikasjon samferdsel og infrastruktur Vann og avløp, miljø Innenfor disse områdene skal planen beskrive Hvor vi er Hvor vi skal Hvordan vi kommer dit Kommuneplanens samfunnsdel er en strategisk plan som bør peke ut kommunens satsingsområder, hva som skal gis særlig oppmerksomhet og ressurser de kommende årene. Perspektivet må være langsiktig, men satsingsområder med mål og strategier må være utformet på en måte som gjør at de gir føringer for arbeid i virksomhetene og for arbeid med handlingsdel med økonomiplan. Plandokumentet bør være kort med tydelige politiske føringer. Det skal ikke være tiltak i planen. Tiltak utvikles i første rekke gjennom fag- og temaplaner, de må kostnadssettes og innarbeides i handlingsdel med økonomiplan. KUNNSKAPSGRUNNLAG I arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel er det behov for å ha et godt kunnskapsgrunnlag. Fra før er det gjort en del arbeid innen flere fagområder. Rødøy har ingen egen helse og omsorgsplan, men i forbindelse med k-saker 048/2018 og 049/2017 ble det gjort grundig utredning av helse- og omsorgsbehovene og tilstanden i kommunen. Det finnes heller ingen overordnet oppvekstplan. Utover dette har kommunen i stor grad planer som dekker temaene som blir relevante i planarbeidet. Planstrategien fører opp en del planer som bør revideres, og noen som må lages. Dette er delvis gjennomført og kommunen har bl.a. fått utarbeidet en Kommuneplanens samfunnsdel 2 Planprogram

11 helhetlig ROS-analyse. Revisjon av kommuneplanens arealdel bør gjennomføres etter samfunnsdelen er vedtatt. Utover det som allerede finnes vil det utarbeides et mer generelt kunnskapshefte. Det vil bestå av den mest relevante statistikken, i stor grad basert på KOSTRA og tall fra kommunebarometeret, inkludert framskrivninger. Kunnskapsheftet vil også inneholde hovedpunktene fra ovennevnte dokumenter, samt en noe grundigere statusoversikt for oppvekst-relevante temaer. ORGANISERING, MEDVIRKNING OG FREMDRIFT Det skal tilstrebes en bred og engasjert deltagelse i planarbeidet. Både fra befolkningen og fra politisk og administrativt nivå i kommunen. Representanter fra politiske organ og administrasjonen skal delta aktivt i prosessen sammen med innbyggerne. Det er et mål at den ferdige planen skal være noe alle i kommunen kan stille seg bak. I perioden desember mars 2019 skal hoveddelen av kommunens arrangementer for medvirkning gjennomføres. Det legges opp til møter med aktuelle interessegrupper inkludert eldreråd, råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, og ungdomsråd. Det vil også avholdes flere folkemøter i flere kretser, og de skal legges opp på en måte som gir alle innbyggere mulighet til å delta. Det legges også opp til «medvirkningsworkshop» for ungdom. 1. Planprogrammet behandles i formannskapet og sendes ut på høring. 2. Formannskapet setter ned en politisk styringsgruppe, og gir denne mandat for sitt arbeid. Mandatet skal forankres i planstrategien og planprogrammet. 3. Utkast til mål og hovedsatsingsområder utvikles i samarbeid mellom styringsgruppa og administrasjonen. Utkastet tar utgangspunkt i innspill fra lokalutvalg, lag og foreninger, fagetater, kommuneoverlegen, folkehelsekoordinator, representanter fra forskjellige aldersgrupper og planstrategien. Kommuneplanens samfunnsdel 3 Planprogram

12 4. Utkastet (som er styringsgruppens dokument) blir bearbeidet av administrasjonen. Administrasjonen utreder utkast og fremmer dette til formannskapet for behandling (korrigering og innspill). 5. Korrigeringer og innspill fra formannskapet innarbeides i planen, som nå er forslag til kommuneplanens samfunnsdel. Den legges frem til politisk behandling i formannskapet. 6. Formannskapets forslag til kommuneplanens samfunnsdel sendes ut på høring (offentlig ettersyn) i minimum seks uker. 7. Høringsuttalelser og innspill legges frem av administrasjonen for styringsgruppen, som vurderer disse og kommer med anbefalinger om hvordan de skal tas hensyn til. 8. Administrasjonen innarbeider styringsgruppens vurderinger i høringsutkastet, som så blir forslag til kommuneplanens samfunnsdel. Denne legges frem for formannskap og kommunestyre for behandling. Aktivitet Formannskapet: sende planprogrammet på høring Tidspunkt Kommunestyret: vedta planprogram 8. november 18 Publisere program for folkemøter 15. november 18 Formannskapet: vedtar mandat og styringsgruppe 27. november september 18. Høring til ca. 30 oktober Drøftingsmøter med fagetatene, kommuneoverlege, Desember januar 18/ 19 folkehelsekoordinator, eldreråd, råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, kulturstyre, ungdomsstyret/ungdomsrådet Avholde folkemøter samt møter med lokalutvalg, lag og Februar mars 19 foreninger, samt workshop for ungdom Formannskapet: sende planutkast på høring November 19 Innarbeidelse av høringsuttalelser og innspill Desember januar 20 Kommunestyret: vedta kommuneplanens samfunnsdel Februar 20 Kommuneplanens samfunnsdel 4 Planprogram

13 Vedlegg 3 Høring angående kommuneplanens samfunnsdel i Rødøy. Jektvik og Nordværnes lokalutvalg kommer med følgende innspill til Rødøy kommunes samfunnsplan. BAKGRUNN OG FORMÅL Kommunal planstrategi ble vedtatt av kommunestyret 19. desember 2013, sak 68/2013. Det ble da vedtatt å igangsette arbeid med kommuneplanens samfunnsdel. Arbeidet startet opp i 2014, men ble satt på vent i 2015 før kommunevalget, og skulle tas opp igjen når ny planstrategi ble vedtatt. I kommunal planstrategi , sak 063/2016, ble det vedtatt at arbeidet skulle gjenopptas. Det er dette arbeidet som nå skal i gang, og vi forventer å ha kommuneplanens samfunnsdel ferdigstilt i løpet av vinter/vår Kommunal planstrategi er retningsgivende for kommunens planlegging. Den identifiserer kommunens utfordringer og generelle utviklingstrekk. Kommunens planbehov skal gjenspeile dette. I kommuneplanens samfunnsdel skal de strategiske veivalgene som kommunen har foretatt videreføres. Den skal være den overordnede planen for kommuneplanens arealdel og andre kommunale planer. Samfunnsdelen skal angi retning på utviklingstrekkene og sikre at alle sektorplaner følger denne retningen. I høringsnotatet legges det opp til en hoveddel med noen hovedtemaer som vi ønsker å kommentere. Hovedtemaene er definert ut fra kommunens planstrategi hvor en del utfordringer og satsingsomrader utdypes: Befolkningsutvikling -Det er mye spennende som kan skje i kretsen, i den forbindelse er det under enhver kritikk at boligfelt som ble vedtatt for ca 10 år siden ikke er påbegynt. Det man ser er at kravene kommunen har satt til beliggenhet og adkomst til boligfelt, gjør at det blir dyrere tomter, Her mener vi i lokalutvalget at kommunen burde utligne tomteprisene på samtlige kommunale boligfelt, vi har ingen mulighet til å henge på x antall tomter på eksisterende boligfelt. Oppvekst og utdanning: - Full barnehage og det fødes nye barn. Varierende fra år til år. Det er vedtatt nytt boligfelt i kommunestyre for ca 10 år siden. Uten at dette vedtaket er effektuert. Herunder kan man spørre seg om vedtak er prioritert jmf utrolig lang saksbehandlingstid.

14 Noe som har ført til og fører fortsatt til at de som måtte ønske å bygge får en vanskeligere vei i etableringen. Det syns vi er kritikkverdig av Rødøy kommune som burde legge til rette for tilflytting og bolyst. Helse og livskvalitet - er noe som skapes i samfunn med gode tjenester og fornøyde mennesker. Helsetjenesten i kommunen er fantastisk på mange områder. Mens på noen områder er det viktig å jobbe for utvikling. Legetjenesten er under utvikling i form av et kommunestyrevedtak som sier at man skal samordne helsetjenestene under samme tak. Dette for at å skape et faglig fellesskap, trivsel, livskvalitet, kontinuitet, faglig utvikling etc.. Vi i lokalutvalget ser det også som mere sannsynlig å få en stabil helsetjeneste, hvis man har tidsriktige lokaliteter og fasiliteter å tilby de aktuelle aktørene. I Jektvik er man nesten på det geografiske midtpunktet i kommunen. Det er her det er naturlig å legge en felles helseplattform. I kommunestyrevedtaket(2017) om nytt helsehus i Jektvik ble lokalisering løftet frem som en meget positiv ting jmf samferdselskartet og dets utvikling. Vi har flere ulike båter som er innom hver dag. Dette betyr at Sørfjorden, Øresvik og våre venner på de forskjellige øyene har mulighet til å komme inn til Jektvik og returnere utover igjen relativt kjapt. Uten at hele dagen går bort i venting på steder der det ikke er noe annen form for tilbud. Dette skaper en effektiv tjeneste som gjør til at folk får bolyst og føler seg trygge. Dette tror vi også er viktig for mer bruk av ulike tilbud. Etter hvert som den positive utviklingen fortsetter her ser man helt klart behov for flere anløp og flere reisemuligheter i løpet av dagen. Herunder også større behov for busser i området Jektvik-Nordværnes Ellers har vi en flott natur som brukes flittig av innbyggerne i området. Her er det fortsatt store potensialer mtp næringer innen turisme-guiding etc.. Verdiskapning og næringsutvikling Innenfor et område på noen 100 meter har man forskjellige næringer og tilbud. For å nevne noen næringer så har vi innen 300 meter i en sirkel rundt fergekai og sentrum av Jektvik: Fergekai som er under utbygging/utbedring pga økende kapasitetsbehov.samt legge til rette for videreutvikling av ekspedisjon og godsbehandling Værangfjord kapell-dåp-gudstjenester-bryllup etc. Idrettsanlegg med fotballbane og egen minibinge/basketbinge. Jektvik skole-som huser mange flotte barn og lærere. Jektvik grendehus. Som må bygges ut pga for liten kapasitet i vår krets. Her drives det møtevirksomhet - arrangementer ungdomsklubb -daglige treninger for store og små Basseng grupper for store og småbassenggrupper for pasienter via fysioterapeut- det er mye brukte lokaler og ligger strategisk til mellom fergekai og Jektvik. Dette gjør til at øybefolkningen og sørdelen av kommunen kan nyttiggjøre seg av tilbud her og gjør det. Bedre samferdselsdel vil skape enda mer bruk og enda flere tilbud i kretsen. Dette ser vi på som meget samlende for befolkningen i Rødøy kommune. Skaper felleskap. Reservekai for torghatten nord ved bryggene i Jektvik.

15 Rødøy produkter med driftslokaler og lager også her er det potensialer for videreutvikling av bygningsmasse og tilbud. Jektvik dagligvare som er en butikk i vekst. Bobbler og Brus som driver kafe/pub og annen catering virksomhetfotballkamper på storskjerm. Fiskeri med Jonny Våtvik og båten Sten Tore. Laguna frisør ved Diana Telnes. Polarsirkelen Fysioterapi ved Thomas Hoff - herunder pasientvirksomhetgruppetreninger i sal og på treningsrom bassengtreninger med mer. Strømdal Mek. Verksted og slip for båter og han hjelper dem som måtte trenge. Naustloftet som driver pub-lokale arr-annen catering. Jektvik barnehage som er pr nå full av barn i ulike aldrer. Og vi har hatt tilflytting siste tiden. Disse har behov for barnehageplass. Vi har 4 stk gjenomgangsboliger hvor det bor folk. Jektvik marina med båtplasser og båtoppsett sosialt møtested. Fiskeri med Bjørnar Sjåvik som driver bla.rekefiske. Den gamle eldreboligen hvor det er kommunestyrevedtak på å bygge om til fornuftig bruk. Gårdsbruk ved Kolvik gård. Her har det vært snakk om videreutvikling til annen næring. Litt lenger unna(10-15min gange) ligger Gårdsdrift som drives av Johansen og her ligger også Sjåvik Vacation, som driver camping og utleievirksomhet fra flere enheter. Her drives det fisketurisme og annen virksomhet. Thomas Arntsen driver sitt privatmuseum av gamle motorer fra en svunnen tid. Driver ikke offentlig. Men verdt å merke seg for fremtiden. Litt lengre bort igjen er Skutvik Brygge. Må sies at begge marinaer i Jektvik og Sjåvik er fulle. Videre har man Sperstad gård. Her drives det med melkeproduksjon pr nå. Nå har vi mest omtalt selve kjernen i Jektvik. Men må påpekes at det planlegges store ting på næringsfronten innen Smolt utvikling med mer. Det bør også nevnes at det påtur mot Nordværnes drives flere gårdsbruk, Marine Harvest har et landanlegg på Rotneset. Hvor flere har sin arbeidsplass. Det drives også jordbruk i Strømdal og her er det et ungt par med nyfødt baby som skal ta over driften. Noe man må se på som meget positivt. Helgeland smolt ligger også min unna jektvik og må nevnes som en næring flere her jobber i og ved. Videre har man tidligere ekspedisjon på Nordværnes ved Reidar Jensen. Han og kona driver også Villa Midnatt Sol. Som er ifølge eier fullbooket stort sett hele driftsperioden. Gådsbruker Jensen driver med sauvirksomhet og det samme gjør Toralf og Rakel Heen. Videre på Kvalvika har Grovfjord mekaniske verft slått seg opp med slip og marina. De ønsker også å videre utvikle slipen sin(million investeringer). Så får vi håpe de lykkes med det. Avslutningsvis på dette punktet må vi få fremheve at det skjer utrolig mye spennende i vårt område og vi håper kommunen legger til rette for videreutvikling her. Slik at utviklingen fortsetter i positiv retning.

16 Kultur og folkehelse: - det skjer flere ulike arrangementer her og det jobbes med flere og bedre tilbud. Det er treninger for barn og voksne- det er yoga for voksne- det er treningsgrupper for eldre- det er boot camp for damer og elde jenter- vollyuball treninger for barn og voksne- oldboysfotball - møteplass for voksne Utbygging og utvikling av Jektvik grendehus er under planlegging. Her ser man for seg ny teatersene-mer lagerplass og skytterbane for å nevne noe. Folkehelsearbeidet er i fokus og videreutvikles. Må også nevnes at trenings sal for folket og fysioterapi er en naturlig del av folkehelsearbeid. Noe det ikke finnes planverk for i dag fra kommunens side. Kommunikasjon: - samferdsel og infrastruktur- rett og slett det naturlige geografiske midtpunktet i kommunen hvor Sørfjorden-Øresvik-Øyene og også Tjongsfjord, Våga og Ågskardet kan benytte seg av de tilbud som finnes. Det er her det bør legges mer til rette for utvikling. Selv med sen saksgang på ulike saker ang vår krets, skapes det utvikling. Det sier vel sitt. Vann og avløp, miljø : - alt er tilrettelagt i vårt område og det er tilgjengelig for alle. Har sikker drikkekilde og de aller fleste i vår krets har renset vann. Innenfor disse områdene skal planen beskrive Hvor vi er : Jektvik og Nordværnes er et område som det har skjedd mange positive utviklings trekk i. Folkene i området er løsningsorienterte og fremtidsrettede. Vi er uten tvil et område som ønsker og kommer til å fortsette utviklingen! Hvor vi skal vi skal sørge for en befolkningsøkning gjennom positivitet og samarbeid internt og mellom kretsene. Slik at alle opplever inkludering i planarbeid og vedtak, samt at alle blir hørt. Det er videre viktig at kommunen legger til rette for utvikling på alle områder som det er fornuftig og det er viktig at dette er et politisk anliggende. Folket må bli hørt og planer må legges opp etter der det er fornuftig å satse. Kommune senter/struktur og ellers andre senter legges vanligvis der det er naturlig og dette må vektlegges i videre arbeid. Hvordan vi kommer dit Sørge for at bla. vedtak som er utført på demokratisk vis gjennom kommunestyret, blir iverksatt av administrasjon jmf prioriterte rekkefølger etc..det gjelder samferdseldet gjelder infrastuktur-det gjelder tilrettelegging for etableringer av næring-tilrettelegge for bolyst og mulighet til å bo Ærlighet-stolthet-raushet-positivitet bør løftes frem som pilarer i planarbeidet! Vi ser frem til mer inkluderende planarbeid. Med vennlig hilsen Jektvik og Nordværnes lokalutvalg

17 Vedlegg 4 Rødøy kommune 8185 Vågaholmen Saksb.: Lill Hildonen e-post: fmnolhi@fylkesmannen.no Tlf: Vår ref: 2018/5997 Deres ref: Vår dato: Deres dato: Arkivkode: Fylkesmannens innspill til planoppstart og planprogram - Kommuneplanens samfunnsdel - Rødøy kommune Det vises til oversendelse av i forbindelse med oppstart av kommuneplanens samfunnsdel med høring av planprogram. GENERELT - INNLEDNING Kommuneplanens samfunnsdel er verktøyet for kommunens helhetlige planlegging. Den skal omhandle langsiktige utfordringer når det gjelder mål og strategier for kommunen som samfunnsutvikler og kommunen som tjenesteleverandør, og den skal også gi grunnlaget for overordnede strategier i arealdelen. Fylkesmannen viser til regjeringens Meld. St. 18 ( ) Melding til Stortinget Berekraftige byar og sterke distrikt som ble lagt fram I meldingen introduserer regjeringen nye mål for regional- og distriktspolitikken. Målet er regional balanse gjennom vekstkraft, likeverdige levekår og bærekraftige regioner i hele landet. Alle kommuner kan påvirke lokal vekstkraft. Et variert boligmarked, tilgang på kommersielle tjenester og inkludering av tilflyttere er viktige innsatsområder for å møte demografiske endringer. I meldingen legger regjeringen vekt på å styrke kommuneplanens samfunnsdel, slik at kommunene blir bedre i stand til å løse sine oppgaver som samfunnsutvikler. Samfunnsdelen må være godt forankret, overordnet og samlende for kommuneorganisasjonen. Den må peke ut en retning både for planleggingen og virksomheten i sektorene, for arealplanleggingen og for økonomiplanen. Fylkesmannen viser til at kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. PLAN OG MILJØFAGLIG Planprogrammet viderefører aktuelle hovedtema fra planstrategien og legger opp til en prosess for medvirkning i henhold til kravene i plan- og bygningsloven. Som grunnlag for det videre planarbeidet hadde vi i tillegg gjerne sett at det var tatt med en kortfattet beskrivelse av de viktigste utfordringene, både som begrunnelse for de prioriteringene som er gjort og for å skape et best mulig engasjement og grunnlag for det videre planarbeidet. Besøksadresse: Statens Hus Kommunal- og beredskapsavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: Postadresse: Postboks 1405 Telefaks: Organisasjonsnr.: Bodø

18 Kommunen bør videre vurdere å ta inn et kapittel som viser aktuelle utredningsbehov, jf. blant annet tematiske innspill nedenfor. Klima viktig plantema på alle nivå Også befolkningen i Rødøy kommune er inne i ei tid der klimaendringene gjør seg gjeldende for alvor, og det vil være helt nødvendig at alle gjør det som er mulig for å begrense sine klimagassutslipp og klimafotavtrykk. Til grunn for dette ligger den siste rapporten fra FN s klimapanel, som viser at det vil være svært viktig for vår felles framtid at gjennomsnittstemperaturen på kloden ikke stiger mer enn 1,5 0 C sammenlignet med Det går fram at dette bare vil være mulig om utslippene av klimagasser reduseres med prosent innen I 2050 kan det i tillegg ikke være netto utslipp av slike gasser (jf. Miljødirektoratets omtale 8. oktober 2018). Rapporten har ikke tatt høyde for framtidig befolkningsøkning, noe som vil stille enda strengere krav til utslippsreduksjon for den enkelte. I gjeldende klima- og energiplan, som inneholder en rekke gode tiltak, har Rødøy kommune et mål om å redusere egne utslipp med 5 % innen Dette, sammen med at det nå foreligger oppdatert statistikk og nye muligheter for beregning av effekt av tiltak for reduserte utslipp og klimafotavtrykk, tilsier at denne planen, som er vedtatt i 2010, bør revideres. Vi konstaterer at kommunens planstrategi er fra forrige periode ( ). Manglende angivelse av behov for oppdatering av klima- og energiplan her tilsier også at dette bør prioriteres i perioden Vi viser i denne sammenhengen til Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning (av ), der bl.a. følgende går fram (kap. 3): Kommunene og fylkeskommunene skal i sin overordnede planlegging innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser, der det også tas hensyn til effektiv ressursbruk for samfunnet. Dette bør inkludere tiltak mot avskoging, og eventuelt økt opptak av CO₂ i skog og andre landarealer, og videre sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i tråd med disse retningslinjene. Planer som behandler klima- og energispørsmål skal følges opp gjennom handlingsdelen og mer detaljerte planlegging, og legges til grunn og gi føringer for kommunenes øvrige myndighets- og virksomhetsutøvelse. Planer som behandler klima- og energispørsmål skal vurderes revidert minst hvert fjerde år, jf. bestemmelsene om revisjon av kommunale og regionale planstrategier. Vi forventer derfor at klima tas inn som tema i kommuneplanens samfunnsdel også for Rødøy, og at dette videreføres i form av tiltak for reduserte utslipp fra kommunal virksomhet og kommunens innbyggere i kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan. Klima- og energiplanleggingen kan med fordel skje i samarbeid med andre kommuner. Dette vil bl.a. i vesentlig grad kunne lette arbeidet med etablering av kunnskapsgrunnlag, fordi det kan utvikles felles i et slikt nettverk. Det er derfor mulig å få et årlig KLIMASATS-tilskudd på kr pr kommune som inngår i forpliktende samarbeid i klimanettverk, jf. omtale av denne ordningen på Miljokommune.no. Rødøy har allerede etablert et plan-samarbeid med seks andre kommuner, jf. omtalen av Helgeland plannettverk (Nordland fylkeskommune). I og med at klima- og energiplanlegginga skal være en integrert del av annen planlegging ligger det her godt til rette for en revitalisering, gjennom en formalisering som grunnlag for årlig tilskudd. Både vi og Fylkeskommunen vil være innstilt på å bidra til et slikt nettverksarbeid. Side 2 av 8

19 Samfunnsdelen som grunnlag for videre arealplanlegging Fysisk lokalisering av ulike funksjoner i forhold til bolig- og næringsbebyggelse vil være grunnleggende viktig om kommunen skal kunne lykkes med satsingsområdene som er angitt under «Hovedtema». Videre befolkningsutvikling vil f.eks. være svært viktig som grunnlag for framtidig boligutbygging, både med tanke på utforming, størrelse og lokalisering. Ifølge planstrategien skulle arbeidet med revidering av kommuneplanens arealdel vært påbegynt i 2014 (samtidig med ny samfunnsdel). Som grunnlag for arbeidet med arealdelen vil det være svært viktig at samfunnsdelen viser hva slags arealbehov som fins til ulike formål, og hvordan videre utbygging i kommunen bør foregå. Det bør derfor utarbeides et arealregnskap som viser tilgjengelige tomter til utbyggingsformål i områder som er planmessig avklart. Dette bør sammenholdes med forventet utvikling og sammensetning i befolkningen, samt forventet arealbehov til blant annet næringsutvikling. Som det går fram i kap. 6 av rundskriv T-1492 bør behov for nye utbyggingsarealer begrunnes og dokumenteres. Som påpekt i rundskrivet bør samfunnsdelen også inneholde en analyse av alternative strategier for framtidige utbyggingsmønstre. En slik analyse bør spesielt vurdere forholdet til statlige planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging I den grad en revidert arealdel til kommuneplanen legger opp til ytterligere utbygging, vil slike analyser ha vesentlig betydning for å kunne klargjøre at aktuelle alternativer i tilstrekkelig grad er utredet, jf. forskriftens 19. Om planlagt tiltak berører naturmangfold vil denne typen analyser være viktige for å tilfredsstille kravet til begrunnelse i henhold til naturmangfoldlovens kap II (jf. spesielt 12). LANDBRUKSFAGLIG INNSPILL Blant hovedtemaene som bli listet opp i planprogrammet er ikke landbruk nevnt som tema. Om det er et bevisst valg eller ikke så er det svært uheldig å utelate et slikt sentralt tema i Rødøy sin plan for samfunnsutvikling. Hvorvidt landbruk står som et eget hovedtema eller ikke er ikke så nøye, men det viktigste er at kommunen på en eller annen måte synligjør sin holdning til landbruket. F.eks. kan det gis en omtale av landbruket i kommunen, jordvernutfordringer, landbrukets langsiktige behov for produksjonsarealer, muligheter knyttet til utvikling av nye næringer innenfor landbruket, miljøutfordringer, spesielle satsinger, osv. Behovet for hensynssoner kan også vurderes i forbindelse med samfunnsdelen. Planprogrammet bør gi tydelige signaler om kommunens egne beskrivelser og vurderinger knyttet til landbruket. Dette innebærer utfordringer og muligheter. Å sette fokus på å sikre viktige områder for jord, beite og skogbruk er viktig. Vern av matjord er å anse som en nasjonal interesse og skal derfor være en sentral del av kommunenes areal- og landbruksstrategi, men bør også fremheves i kommuneplanens samfunnsdel. Utbygging av boliger og samferdselsformål skaper ofte press på jordressursene og gjør det viktig å jobbe strategisk for å unngå nedbygging av jordressursene. Dagens regjering er tydelige på at ivaretakelse av god matjord er en viktig oppgave i planleggingen, samtidig som dette må balanseres opp mot storsamfunnets øvrige behov. Vern av landbruksbrukets produksjonsarealer er fra nasjonalt hold blitt vesentlig prioritert. Stortinget har fastsatt mål for omdisponering av dyrka jord til maksimalt 4000 dekar per år. Side 3 av 8

20 Målet skal nås gradvis innen 2020.Fylkesmannen har derfor fått et klart mandat til å følge opp at kommunene i Nordland prioriterer jordvern i sin arealplanlegging. Det kan også være relevant å styrke arbeidet med næringsutvikling innen landbruket. Inn på Tunet er et prosjekt som Fylkesmannen koordinerer som kan gi mange muligheter i skjæringspunktet mellom velferdstjenester og næringsutvikling. I den videre prosessen forventer Fylkesmannen at Rødøy synligjør hvordan landbruksinteressene i kommunen vil bli ivaretatt og at våre øvrige innspill blir tatt hensyn til. Kommuneplanens samfunnsdel er særlig viktig da det tas opp utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. REINDRIFTSFAGLIG INNSPILL Planprogrammet Forutsetninger for planarbeidet Kommunen skriver under «Forutsetninger for planarbeidet» i planprogrammet at man i arbeidet må ta hensyn til føringer fra Hestmannen/Strandtindene reinbeitedistrikt. Det er positivt at kommunen synliggjør reindriftas rettigheter som en del av de nasjonale og regionale forventningene kommunen skal ta hensyn til. Det vil i denne sammenhengen imidlertid være mer riktig å vise til lovverk og føringer fra nasjonale og regionale myndigheter på reindriftsområdet. Disse stiller krav til medvirkningen fra berørte reinbeitedistrikt og hvilke hensyn kommunene må ta til reindriftsinteresser i sitt område. Det er reindriftsloven som regulerer hvilke rettigheter og plikter reindriftsutøvere har med tanke på arealbruk. Reindriftslovens 19 fastslår at reindrifta har beiterett i fjellet og annen utmarksstrekning. Flyttleier har et særlig vern etter lov om reindrift 22, og det er ikke lov å iverksette tiltak som hindrer bruk av flyttleiene. Plan- og bygningsloven 3-1 første ledd bokstav c viser også til at det er en særlig oppgave for planleggingen å ivareta naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Offentlige myndigheter har videre et ansvar som følger av Grunnlovens 108 og folkerettens regler om urfolk og minoriteter. Kunnskapsgrunnlag og hovedtema I følge regjeringens veileder Reindrift og planlegging etter plan og bygningsloven punkt skal kommunen vurdere reindriftens mulige innvirkning på kommunens samfunnsutvikling. Kommuneplanens samfunnsdel er ett viktig dokument som legger føringer for framtidige prioriteringer og strategier. Prioriteringer og strategier er nødvendig for å sikre arealgrunnlaget for reindrift og reindriftens sameksistens med andre næringer, lokalt, regionalt og nasjonalt. Reindriftsnæringen må gis muligheter til å utvikle seg. I hovedtrekk betyr det at arealene ikke bør forringes, og at kommunen legger til rette for næring og industri som kan og vil bidra til at reindriften fortsatt kan eksistere i kommunen. Verdiskapning og næringsutvikling trekkes fram som et mulig fokuspunkt i planprogrammet. Her bør reindriften involveres. Reindriftsnæringa kan bidra med kortreist mat av høy kvalitet, i kombinasjon med kulturformidling og -opplevelser. Dette kan gi økt verdiskapning og sysselsetting i kommunen. Et tett samarbeid med reindriftsnæringa kan legge til rette for utvikling av kultur- og opplevelsesprodukter ut over det som finnes i dag. Dette er noe kommunen kan ta med seg i arbeidet med næringsutvikling, for eksempel gjennom næringsplanen. Side 4 av 8

21 Samfunnsdelen kan også ta for seg samspillet mellom ulike næringer, og hvordan kommunen kan være en pådriver for god dialog og samhandling mellom ulike næringer og interesser. I denne sammenhengen kan det også være naturlig å omtale samhandling og dialog mellom landbruk og reindrift, for å forebygge konflikter. Gjennom kommuneplanens samfunnsdel kan kommunen lage arealpolitiske retningslinjer som legger føringer for arealdisponeringer i arealdelen. Reindrift bør inngå som et tema i de arealpolitiske retningslinjene, hvor kommunen tar stilling til hvordan viktige reindriftsinteresser skal tas hensyn til i planleggingen. Planstrategien som ble vedtatt i 2016 fastslår at kommuneplanens arealdel skal revideres i Vi oppfordrer kommunen til å ta tak i dette arbeidet så snart samfunnsdelen er vedtatt. Reindrifta har stor betydning for samisk kultur og samfunnsliv og har uvurderlig verdi som språk-, kultur-, identitets- og næringsaktør i samiske områder. Kommunal planlegging som ivaretar reindrifta og bidrar til videreutvikling av reindriftsbasert virksomhet, vil være positivt for samisk språk og kultur i kommunen. SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP Nye statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning ble fastsatt ved kgl. res. 28. september Disse retningslinjene setter krav til hvordan kommunene skal arbeide for å redusere klimagassutslipp og tilpasse seg et klima i endring. I dette innspillet gis det noen utdrag rettet spesielt mot kommunenes arbeid med kommuneplanens samfunnsdel. Hele planretningslinjen kan leses her: Kunnskapsgrunnlaget Kommunale, fylkeskommunale og statlige organer skal innenfor sine ansvarsområder anvende tilgjengelig kunnskap om klima, ventede endringer og konsekvenser av disse, i tillegg til kunnskap om tiltak for tilpasning. Når konsekvensene av klimaendringene vurderes, skal høye alternativer fra nasjonale klimaframskrivninger legges til grunn. Dette er nærmere forklart i de fylkesvise klimaprofilene som er utarbeidet. Klimaprofilene vil være en viktig del av kunnskapsgrunnlaget. Fylkesmannen har utarbeidet tall for forventet temperaturutvikling, nedbør og havnivåstigning for utvalgte steder i fylket. Disse tallene sammen med klimaprofil Nordland finner dere på fylkesmannens internettsider under fanen klimatilpasning. Hvis det ønskes utarbeidet spesielle data for Rødøy kommune kan fylkesmannen være behjelpelig med dette. Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal inkludere en overordnet vurdering av om klimaendringer vil påvirke langsiktige utfordringer, mål og strategier. Vurderingen skal skille mellom forhold av betydning for arbeidet med kommuneplanens arealdel, og forhold av betydning for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Samtidig bør kommunen kartlegge økosystemer og arealbruk med betydning for klimatilpasning. Spesielt våtmarker, myrer, elvebredder og skog som kan dempe effektene av klimaendringer er viktige å ivareta i Side 5 av 8

22 arealplanleggingen. Forvaltningen av skog og jord kan også bidra med forsynende og opprettholdende tjenester som er viktige å ivareta. I kommuneplanens samfunns- og handlingsdel, samt andre relevante planer, bør kommunen basert på lokale forhold, vurdere hvordan endringer i klima kan påvirke blant annet samfunnssikkerhet, kritisk infrastruktur, natur- og kulturmiljø, befolkningens helse, samt forutsetninger for berørte næringer, og hvordan dette skal følges opp. Næringsutvikling Et godt kunnskapsgrunnlag om klimaendringene lokalt gir også et godt utgangspunkt for fremtidig næringsutvikling. Planretninglinjene skal sikre at kommunene unngår eller begrenser risiko, sårbarhet og ulemper, men også drar nytte av eventuelle fordeler som følge av endringer i klimaet. Spesielt næringer som landbruk, fiskeri, oppdrett og reiseliv vil oppleve endringer i driftsvilkår. For å skape robuste lokalsamfunn i fremtiden er derfor klimakunnskap viktig for fremtidig nærings- og samfunnsutvikling. OPPVEKST OG LEVEKÅR FOR BARN OG UNGE Oppdatert kunnskap om barn og unge på ulike områder er viktig å ha når man skal planlegge for og med dem. Rødøy har gjennomført Ungdata-undersøkelsen i 2017, jf. Resultatene bør kommunen bruke som en del av kunnskapsgrunnlaget i planleggingen. Også svar fra Elevundersøkelsen - som årlig gjennomføres for elever på 7. og 10. klassetrinn - kan bli brukt som kunnskapsgrunnlag. Den forteller noe om hvordan elevene opplever skolen på ulike områder. Vi ser at de siste resultatene (fra skoleåret ) for 7. klassetrinn ligger på men mangler for 10. trinn. Det er positivt at kommunen har klar plan for medvirkning hvor blant annet ungdomsrådet skal i få delta i planleggingen, og at kommunen har plan om å arrangere «medvirkningsworkshop» for ungdom. Å høre barn og unge, samt barn og unges medvirkning er viktige prinsipper som er nedfelt i FNs barnekonvensjon, og som er inkorporert i norsk lov. Kommunen bør også tenke på hvordan yngre barn kan bli hørt og ivaretatt i planarbeidet. Dere skriver i planprogrammet (s. 2) at kommunen ikke har en overordnet oppvekstplan, men det går ikke fram av dokumentet at dette er prioritert i denne omgang. Fylkesmannen har tidligere etter karleggingene gjennom Vårres unga vårres framtid - anbefalt alle kommuner å utarbeide en helhetlig oppvekstplan som ivaretar alle barn fra fødselen av, og som omfatter hele utdanningsløpet fra barnehage til og med videregående opplæring. I tillegg bør planen omfatte kulturskole og fritidstilbud for barn og unge. Videre bør barnevernområde dekkes, samt kommunens tiltak mot barnefattigdom. HELSEFAGLIG INNSPILL Under avsnittet som omhandler kunnskapsgrunnlag pekes det på at Rødøy kommune ikke har en egen helse- og omsorgsplan, men at det er gjort grundig utredning av helse- og omsorgsbehovene og tilstanden i kommunene relativt nylig. Dette utgjør et godt grunnlag for kommunal planlegging. Av planprogrammet kan vi ikke se om en egen helse- og omsorgsplan vil bli prioritert. Side 6 av 8

23 Samhandlingsreformen og helse- og omsorgstjenesteloven medfører at kommunen har fått ansvar for flere nye oppgaver innen helse- og omsorgssektoren, noe som igjen innebærer utfordringer innen omfang av tjenester, kvalitet og kompetansebehov. Befolkningsutviklingen, herunder økt antall eldre, vil være en viktig faktor. Det er viktig at folkehelseutfordringene og morgendagens omsorgsutfordringer tas inn i kommuneplanarbeidet og synliggjøres i samfunnsdelen av kommuneplanen. Kvalitetsreformen Leve hele livet, Meld. St. 15, gir et godt grunnlag for planlegging av tiltak til den eldre delen av befolkningen. Folkehelseloven angir hvilke forpliktelser kommunene har, og det pekes på at kommunen skal være særlig oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer må oppdateres årlig, særlig er det viktig å følge med på de faktorer kommunen mener kan utgjøre en risiko, slik at tiltak settes inn der utfordringene for kommunens befolkning er. Folkehelse berører alle sektorer og det er derfor viktig at de bidrar både i planlegging og gjennomføring av folkehelsearbeidet. Det er nødvendig med en bred forankring, det angår hele befolkningen og har betydning for helsetilstanden i befolkningen i mange år framover. UNIVERSELL UTFORMING, LIKESTILLING OG BOLIGSOSIALE HENSYN Fylkesmannen vil også be om at prinsippene om tilgjengelighet og universell utforming gjøres gjeldende i all planlegging, slik at samfunnet og de fysiske omgivelser tilrettelegges for alle og gir like muligheter for samfunnsdeltakelse. I den nasjonale strategien Bolig for velferd ( ) fastsettes nasjonale mål og prioriterte innsatsområder for det boligsosiale arbeidet. Strategien skal bidra til koordinering av det boligsosiale politikkområdet, der ansvaret er fordelt på flere sektorer og forvaltningsnivåer. Kommunenes ansvar for å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet er hjemlet i flere lover og bestemmelser. For å sikre effektive og helhetlig innsats på området, er det viktig at kommunen løfter fram boligpolitiske og boligsosiale hensyn i sin overordnede planlegging på tvers av sektorer. Nettstedet veiviseren.no viser hvordan kommunen kan jobbe med Bolig for velferd i det praktiske. Med hilsen Egil Johansen (e.f.) Kommunal- og beredskapsdirektør Lill Hildonen seniorrådgiver Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Side 7 av 8

24 Saksbehandlere: Svein Einar Stuen Axel Sveaass Mildrid E. Svoen Asgeir Jordbru Solveig Hovet Gunn E. Johannessen Miljøvernavdelinga Landbruks- og reindriftsavdelinga Landbruks- og reindriftsavdelinga Kommunal- og beredskapsavdelinga Helse- og omsorgsavdelinga Oppvekst- og utdanningsavdelinga Kopi til: Nordland fylkeskommune Postmottak Fylkeshuset 8048 Bodø Side 8 av 8

25 Rødøy kommune Kristian A. Moen Rådhuset Vedlegg 5 Vår dato: Vår referanse: JournalpostId: 14/ /82626 Deres dato: Deres referanse: 2018/902 Org.nr: VÅGAHOLMEN Uttalelse til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Rødøy kommune har varslet oppstart av kommuneplanarbeidet i brev d Forslag til planprogram for kommuneplanarbeidet er lagt til offentlig ettersyn. Frist for innspill er Generelt For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet jf. pbl 4-1. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Plan- og bygningsloven kapittel 4 legger vekt på at planprogrammet er et fleksibelt verktøy, som skal tilpasses den konkrete plansituasjon og planbehov. Samtidig er det viktig at planprogrammet har en innretning og et innhold som gir grunnlag for medvirkning i planprosessen. Planprogrammet skal også gi berørte statlige og regionale organer et grunnlag for å vurdere om planen kan komme i konflikt med nasjonale eller regionale interesser. Planprogrammet for samfunnsdelen skal avklare nødvendige utredninger for de langsiktige arealbehov, miljømessige utfordringer, utfordringer knyttet til universell utforming, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon, for sektorene og for utvalgte målgrupper (jf. 4-1 og 11-13). En av hoveddelene i planprogrammet er å presentere, begrunne og beskrive hvilke alternativer en vil vurdere, ofte relatert til arealdisponering. For samfunnsdelen er dette strategisk nødvendig. Kommuneplanens samfunnsdel skal gi føringer til og bidra med å samordne sektorenes planer. Hvis det er hensiktsmessig kan planprogrammet belyse hvilke alternative muligheter man organisatorisk har for å løse kommunale oppgaver, eksempelvis at de løses innenfor eksisterende tjenesteområder, som tverrsektorielle oppgaver eller ved interkommunalt samarbeid pbl 9-1. Det kan også gis en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for samfunnsutvikling, sektorenes virksomhet og langsiktige arealbehov. Næring og regional utvikling Nordland fylkeskommune ser svært positivt på at Rødøy kommune er i gang med planprosessen som skal føre til en overordnet strategisk plan. Dette blir den første samfunnsdelen for Rødøy Adresse Postmottak Tlf.: Fylkeshuset E-post: post@nfk.no Næring og regional utvikling 8048 Bodø Tim Christian Moseng Tlf: Besøksadresse Prinsensgate 100

Rødøy kommune Saksdokument Side 1. Saksbehandler: Kitt Grønningsæter. Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja

Rødøy kommune Saksdokument Side 1. Saksbehandler: Kitt Grønningsæter. Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja Rødøy kommune Saksdokument Side 1 10214 F-sak 037/2014 Saksbehandler: Kitt Grønningsæter Sakens hjemmelsgrunnlag: Plan- og bygningsloven 4 og 11 Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene 1. Formål Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse

Detaljer

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel 2014-2024 Høringsforslag vedtatt av FOS 16. oktober 2013 Høringsfrist: 28. november 2013 Innhold

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: SAKSFRAMLEGG

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: SAKSFRAMLEGG VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no Saksnr.: 2017/122-9 Arkiv: 141 SAKSFRAMLEGG Dato: 20.04.2017 Saksbehandler/Tlf:

Detaljer

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan Planstrategi Kommuneplanen Arealdelen Samfunnsdelen Av Tore Rolf Lund, Møte AP 11.januar 2012 Kommunal planlegging Omfatter Kommunal planstrategi

Detaljer

Oppstartsnotat med utkast til planprogram: Kommunedelplan klima og energi

Oppstartsnotat med utkast til planprogram: Kommunedelplan klima og energi Arkivsak-dok. 18/02906-3 Saksbehandler Kristine Molkersrød Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for plan, miljø og teknikk 2016-2019 05.06.2019 Formannskapet 2015-2019 06.06.2019 Oppstartsnotat med utkast

Detaljer

Temaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017

Temaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017 Temaplan klima Tjenestekomiteen 18. april 2017 Tidligere plan Kommunedelplan for energi og klima. Vedtatt i kommunestyret 28. mars 2009. Status: gått ut på dato. Ny plan Kommunal planstrategi: vedtak om

Detaljer

Ny retningslinje om klimatilpasning Arrangør: NKF

Ny retningslinje om klimatilpasning Arrangør: NKF Kommunal- og moderniseringsdepartementet Tromsøkonferansen 2018 Ny retningslinje om klimatilpasning Arrangør: NKF Fagdirektør Magnar Danielsen Tromsø, 5. februar 2018 Tema Bakgrunn Klimatilpasning Nye

Detaljer

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune Saknr. 16/17080-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse planstrategi 2016-2019 - Sør-Odal kommune Innstilling til vedtak: Sør-Odal har en planstrategi som er lettlest, har en god struktur og fremstår

Detaljer

Kommunal og regional planstrategi fokus på hvordan. Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet

Kommunal og regional planstrategi fokus på hvordan. Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet Kommunal og regional planstrategi fokus på hvordan Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet Regionale og kommunale planstrategier Hva er regional planstrategi og hvordan ta regional planstrategi

Detaljer

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene 1 Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene Innspill fra Vestlandsforsking og CICERO 1. Formål Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging

Detaljer

Planstrategi for Hurdal kommune ; 2.gangs behandling

Planstrategi for Hurdal kommune ; 2.gangs behandling Hurdal kommune Arkivsak: 2015/1293-6 Arkiv: 110 Saksbehandler: Odd Sverre Buraas Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 16/14 Kommunalt råd for funksjonshemmede 02.05.2016 16/11 Eldrerådet 03.05.2016

Detaljer

Planstrategi for Kvitsøy kommune

Planstrategi for Kvitsøy kommune Planstrategi for Kvitsøy kommune Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge planarbeidet som skal utføres 4 år frem i tid. Innhold 1. Innledning s 3 2. Plansystemet i Kvitsøy

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Hovedutvalg Oppvekst /18 3 Hovedutvalg Helse og omsorg

Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Hovedutvalg Oppvekst /18 3 Hovedutvalg Helse og omsorg Hadsel kommune Saksutskrift Arkivsak-dok. 18/01551-1 Arkivkode Saksbehandler Øyvind Bjerke Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 14.06.2018 69/18 2 Hovedutvalg Oppvekst 13.06.2018 9/18 3 Hovedutvalg

Detaljer

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Medvirkning Områdeplan Kleppestø «Tett på utviklingen tett på menneskene» Hva var planen? Hva gjorde vi? Hva

Detaljer

Kommuneplanensamfunnsdel Forslag til planprogram

Kommuneplanensamfunnsdel Forslag til planprogram Kommuneplanensamfunnsdel 201 8-2030 Forslag til planprogram Undertek st Innhold 1. Innledning............ 3 1.1 Hvorfor kommuneplan - samfunnsdel......... 3 1.2 Hva er kommuneplan - samfunnsdel.........

Detaljer

Alstahaug kommune. PLANPROGRAM for kommuneplanens samfunnsdel for perioden

Alstahaug kommune. PLANPROGRAM for kommuneplanens samfunnsdel for perioden Alstahaug kommune PLANPROGRAM for kommuneplanens samfunnsdel for perioden 2012-2022 Vedtatt kommunestyret : 29.05.2013 INNHOLD INNLEDNING...3 FØRINGER I VEDTATT PLANSTRATEGI...3 FORHOLDET MELLOM SAMFUNNSDEL

Detaljer

kommuneplanens samfunnsdel for Sør-Aurdal kommune

kommuneplanens samfunnsdel for Sør-Aurdal kommune Forslag til planprogram for utarbeidelse og revidering av kommuneplanens samfunnsdel for Sør-Aurdal kommune 2017-2029 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning s. 3 2. Planprogram s. 4 3. Kommuneplan s. 5 3.1

Detaljer

PLANPROGRAM for kommuneplanens samfunnsdel for perioden

PLANPROGRAM for kommuneplanens samfunnsdel for perioden Alstahaug kommune PLANPROGRAM for kommuneplanens samfunnsdel for perioden 2012-2022 Vedtatt planutvalget: INNHOLD INNLEDNING...1 FØRINGER I VEDTATT PLANSTRATEGI...1 AREALDELEN...2 PLANPROSESS OG ARBEIDSMÅTE...

Detaljer

Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene

Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene Høringsutkast Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene 2017 2026 I planstrategi Bodø 2016-2020 beskrives flere av utfordringene på helse, omsorgs og sosialfeltet som Bodøsamfunnet står overfor.

Detaljer

Regional planstrategi - innhold og prosess

Regional planstrategi - innhold og prosess Regional planstrategi - innhold og prosess Møte med statlige organer, organisasjoner og institusjoner 1. september 2011 Bakgrunn: Regional planstrategi - Ny pbl av 2009 - plikt til å utarbeide RP - En

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Politikerrommet, Heggin I Møtedato: Tid: 18.30

MØTEINNKALLING. Møtested: Politikerrommet, Heggin I Møtedato: Tid: 18.30 EIDSBERG KOMMUNE Eldrerådet MØTEINNKALLING 30.04.2013/MSL Møtested: Politikerrommet, Heggin I Møtedato: 13.05.2013 Tid: 18.30 Eventuelle forfall meldes til Mimi K. Slevigen innen onsdag 8. mai kl. 1300

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og utviklingsstyre 16/ Eide kommunestyre 16/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og utviklingsstyre 16/ Eide kommunestyre 16/ Eide kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2016/817-10 Saksbehandler: Tove Venaas Herskedal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og utviklingsstyre 16/48 01.12.2016 Eide kommunestyre 16/128 15.12.2016

Detaljer

Kommuneplan samfunnsdel

Kommuneplan samfunnsdel Kommuneplan samfunnsdel 2019 2031 KRØDSHERAD KOMMUNE Prosjektplan for arbeidet 1 1 Bakgrunn Gjeldende samfunnsdel av kommuneplanen for Krødsherad ble vedtatt av kommunestyret i 2006 og gjelder perioden

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Nesna Kommune. Planprogram for Nesna kommunes. Samfunnsdel. av kommuneplan

Nesna Kommune. Planprogram for Nesna kommunes. Samfunnsdel. av kommuneplan Planprogram for Nesna kommunes Samfunnsdel av kommuneplan 2018-2030 1 Innhold Rammer for planarbeidet... 3 Nasjonale forventninger til kommunal planlegging... 4 Fylkesplan for Nordland... 4 Arealdelen...

Detaljer

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 Hva skal vi snakke om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Lag og foreningers betydning for samfunnsutviklingen Utfordringer i kommunen

Detaljer

Næringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg

Næringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg Næringsområde på Berg Blomdals Maskin AS Planprogram reguleringsplan for Berg 19.12.2017 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Formålet med planarbeidet... 3 1.2 Hva skal et planprogram inneholde?... 3 1.3 Rettslig

Detaljer

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel 2017-2030 Planprogrammet skal i hovedsak gjøre rede for formålet med planarbeidet og gjennomføring av planprosessen. Planprogrammet sendes på høring i forbindelse med kunngjøring

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL PLANPROGRAM for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Forslag til formannskapet 22.01.2013 for utlegging til offentlig ettersyn INNHOLD side INNLEDNING 3 OM KOMMUNEPLANARBEIDET 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 4 Kommunal

Detaljer

Det gode liv på dei grøne øyane

Det gode liv på dei grøne øyane Det gode liv på dei grøne øyane Hvordan skal vi sammen skape framtidens Rennesøy? Bli med! Si din mening. for Rennesøy kommune Det gode liv på dei grøne øyane Prosess Foto: Siv Hansen Rennesøy kommune

Detaljer

Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi

Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi Anbefalinger og innspill til diskusjon Dialogsamling 1. Bodø 13.12.2011 Fokus Rullerende kommuneplanlegging Den kommunale planstrategien som del av

Detaljer

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord Kommunal planstrategi som verktøy Rosfjord 09.06.2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging Verktøy for politisk prioritering av planoppgaver

Detaljer

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /18

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /18 VENNESLA KOMMUNE Arkivsak-dok. 16/02322 Arkivkode Saksbehandler Eirik Aarrestad Behandlet av Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget 06.02.2018 12/18 SAKSPROTOKOLL Forslag til ny kommuneplan for Vennesla

Detaljer

Plansystemet etter ny planlov

Plansystemet etter ny planlov Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL 2019-2031 Nord-Odal kommune UTKAST Forord Med denne planen setter vi kursen for det vi mener er en ønsket utvikling av Nord-Odal i et langt perspektiv. Samfunnet

Detaljer

Revidering av Kommuneplanens samfunnsdel og Kommuneplanens arealdel

Revidering av Kommuneplanens samfunnsdel og Kommuneplanens arealdel Revidering av Kommuneplanens samfunnsdel og Kommuneplanens arealdel Revidering vedtatt i Planstrategi 2017-2020 Planene inngår i plan- og styringssystemet beskriver hvordan vi samordner planer beskriver

Detaljer

ASKIM KOMMUNE OG EIDSBERG KOMMUNE PLANSTRATEGI

ASKIM KOMMUNE OG EIDSBERG KOMMUNE PLANSTRATEGI side 1 ASKIM KOMMUNE OG EIDSBERG KOMMUNE PLANSTRATEGI 2012-2015 Bakgrunn Ny plan- og bygningslov (MD 2008) har ambisjon om mer offentlig planlegging og forsterket kommunal tilrettelegging. Kommunal planstrategi

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Rådmannens støttegruppe Vår dato Vår referanse 18.07.2013 2013/402-8049/2013 Arkivkode: 141 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Einar Nøstvik Guleng, tlf 77722033

Detaljer

Kommunedelplan. Helse-, omsorgsog sosialtjenestene

Kommunedelplan. Helse-, omsorgsog sosialtjenestene Kommunedelplan Helse-, omsorgsog sosialtjenestene 2018 2027 2 Planprogram Kommunedelplan Helse-, omsorgsog sosialtjenestene 2018 2027 I planstrategi Bodø 2016-2020 beskrives flere av utfordringene på helse,

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng og Trine-Marie Fjeldstad Leknes, fredag 1. mars Foto: Bjørn Erik Olsen Innhold Kommuneplanlegging tilpasset utfordringene i Nordland Planstrategi og kommuneplan Overordnede

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 15.30

MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 15.30 EIDSBERG KOMMUNE Ungdomsrådet MØTEINNKALLING 02.05.2013/TOA Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 13.05.2013 Tid: 15.30 Eventuelle forfall meldes til Tone Åsrud Reime innen onsdag 08.05.13 kl 13.00 tlf.

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/ 1 Meråker kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/604-2 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/12 06.09.2012 Kommunestyret 85/12 01.10.2012 Forslag til utarbeidelse

Detaljer

Nye statlige planretningslinjer om klima- og energiplanlegging og klimatilpasning

Nye statlige planretningslinjer om klima- og energiplanlegging og klimatilpasning Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nye statlige planretningslinjer om klima- og energiplanlegging og klimatilpasning Avdelingsdirektør Erik Vieth Pedersen Oslo, 4. desember 2018 Nyheter på klimafronten

Detaljer

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Magnus Thomassen

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Magnus Thomassen Plansystemet etter plan- og bygningsloven Magnus Thomassen Plan- og bygningsloven legger til rette for godt begrunnede og demokratiske beslutninger Lovens formål 1-1 Loven skal fremme bærekraftig utvikling

Detaljer

L OP P A KOM M U N E Sentraladministrasjonen

L OP P A KOM M U N E Sentraladministrasjonen L OP P A KOM M U N E Sentraladministrasjonen Kystverket Troms og Finnmark, sentralt postmottak Postboks 1502 6025 ÅLESUND Deres ref. Vår ref. Sted/Dato. 2015/789-//SEN Øksfjord 07.01.2016 Høring - forslag

Detaljer

http://o/ Innledning 3 Forslag til planprogram 3 Planprogrammets formål 3 Føringer 4 Organisering av planprosessen 4 Informasjon og medvirkning 5 Kommuneplanens samfunnsdel 5 Kommuneplanens arealdel 7

Detaljer

Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017

Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017 Samplan 2017 Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017 Plan- og bygningsloven er en «demokratilov» og må sees i sammenheng med økonomiplanleggingen etter kommuneloven

Detaljer

Kristiansund kommune Møre og Romsdal - Uttalelse til høring av planprogram for kommuneplanens samfunnsdel - mål og strategier

Kristiansund kommune Møre og Romsdal - Uttalelse til høring av planprogram for kommuneplanens samfunnsdel - mål og strategier Kristiansund Kommune Adm.enhet: Forvaltningsseksjonen i region Midt Postboks 178 Saksbehandler: Ole Einar Jakobsen Telefon: 94135463 6501 KRISTIANSUND N Vår referanse: 16/17348 Deres referanse: 2016/3447-2

Detaljer

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: 24.04.2017 16/29778-3 Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling 11.05.2017 Kommunalutvalget

Detaljer

Helse-, omsorgsog sosialtjenestene

Helse-, omsorgsog sosialtjenestene Planprogram kommunedelplan for Helse-, omsorgsog sosialtjenestene Vedtatt av Bystyret 30.03.2017 - PS 17/137 Ikke alt i livet kan kureres med en lykkepille 2 Planprogram Kommunedelplan Helse-, omsorgsog

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret 1 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/3237 Arkiv: 140 Saksbehandler: Jon Arvid Fossum Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret Planprogram

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 15/ Kommunestyret

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 15/ Kommunestyret Side 1 av 7 sider Meråker Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/604-38 Saksbehandler: Bjørn Gunnarsson Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 15/18 01.02.2018 Kommunestyret Kommunal planstrategi 2018-2020

Detaljer

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi og samfunnsdel Sandnes 5. februar 2015 Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Disposisjonsforslag 1. Ny folkehelseplattform. Begrunnelse for plan 2. Kommunal planstrategi.

Detaljer

R U N D T R E V I S J O N AV I G J Ø V I K K O M M U N E

R U N D T R E V I S J O N AV I G J Ø V I K K O M M U N E R U N D T R E V I S J O N AV K O M M U N E P L A N E N S S A M F U N N S D E L I G J Ø V I K K O M M U N E P L A N V U R D E R I N G E R, P L A N I N N H O L D O G O P P F Ø L G I N G 1 5. 0 2. 2 0 1 8

Detaljer

Høring og offentlig ettersyn, Kommuneplanens samfunnsdel

Høring og offentlig ettersyn, Kommuneplanens samfunnsdel Arkiv: 141 Arkivsaksnr: 2016/3028-19 Saksbehandler: Gro Sæten Høring og offentlig ettersyn, Kommuneplanens samfunnsdel 2017-2027 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 29.08.2017 Rådmannens innstilling

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Høringsuttalelser planprogram kommunedelplan klima og energi

Høringsuttalelser planprogram kommunedelplan klima og energi Høringsuttalelser planprogram kommunedelplan klima og energi 2021-2030. Nr. Høringsuttalelse Vurdering Bane NOR 1 Ingen merknad Tas til orientering. Statens Vegvesen 1 «Klima, klimaendringer og klimatilpasning

Detaljer

Melding om oppstart av arbeid med kommunedelplan for Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene og høring av planprogram.

Melding om oppstart av arbeid med kommunedelplan for Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene og høring av planprogram. Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 27.10.2016 68613/2016 2015/427 144 Saksnummer Utvalg Møtedato Eldrerådet 21.11.2016 Råd for funksjonshemmede 17.11.2016 Ruspolitisk

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

Planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2019 2025 Innledning om kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Muligheter til å drive idrett og fysisk aktivitet herunder friluftsliv bidrar

Detaljer

PLANPROGRAM FOR REVISJON AV

PLANPROGRAM FOR REVISJON AV PLANPROGRAM FOR REVISJON AV KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL OG FOR UTREDNING AV KOMMUNEDELPLAN FRESK OG ATTRAKTIV KOMMUNE FOLKEHELSEPLAN Vedtatt av kommunestyret xx.xx.xxxx Arkivsaksnr. : 12/3115-1 Arkivkode:

Detaljer

CHALLENGE KLIMATILPASNING

CHALLENGE KLIMATILPASNING KLIMATILPASNING Statlige planretningslinjer om klimatilpasning Miljødirektoratet, webinar 2019-01-29 / Eivind Junker Hva er en SPR, egentlig? TECHNOLOGY Nasjonale forventninger Statlige planretningslinjer

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

Fellesmøte fylkeskommunale råd. Sissel Løkra Folkehelseteamet, Hedmark fylkeskommune

Fellesmøte fylkeskommunale råd. Sissel Løkra Folkehelseteamet, Hedmark fylkeskommune 21.09.2017 Fellesmøte fylkeskommunale råd Sissel Løkra Folkehelseteamet, Hedmark fylkeskommune Bakgrunn Fylkesmannen og fylkeskommunen prioriterte folkehelse som oppgave i oppstarten av forsøket med enhetsfylke

Detaljer

Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre!

Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre! Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot 2027 Vi vil bli bedre! Nittedal kommune Bakgrunn i lovverket for helhetlig boligplan Folkehelseloven 4 og 5; fremme folkehelse og ha nødvendig

Detaljer

Fagerstrand næringsområde. Nordli Totaktservice AS. Planprogram reguleringsplan for Fagerstrand

Fagerstrand næringsområde. Nordli Totaktservice AS. Planprogram reguleringsplan for Fagerstrand Fagerstrand næringsområde Nordli Totaktservice AS Planprogram reguleringsplan for Fagerstrand 12.6.2018 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Formålet med planarbeidet... 3 1.2 Hva skal et planprogram inneholde?...

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM 2016-2019 Innledning Plan- og bygningsloven har ambisjon om mer offentlig planlegging og forsterket kommunal tilrettelegging. Kommunal planstrategi skal sette fokus på

Detaljer

PLANSTRATEGI MARNARDAL KOMMUNE

PLANSTRATEGI MARNARDAL KOMMUNE PLANSTRATEGI MARNARDAL KOMMUNE 2016-2019 Innholdsfortegnelse Planstrategi... 2 Det kommunale plansystemet... 2 Nåværende planhierarki... 4 Planhierarkiet i Marnardal 1.1.2016:... 5 Kommunedelplan Øyslebø

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

KOMMUNEPLANENS AREALDEL FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2019 2030 1. Innledning... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.1 Formål... 2 2. Føringer... 3 2.2 Nasjonale føringer... 3 2.2 Regionale føringer... 3 3. Visjon... 3 4.

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR ULLENSAKER VEDTAK

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR ULLENSAKER VEDTAK ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 44/16 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 23.08.2016 37/16 Eldrerådet 23.08.2016 44/16 Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/ Arkiv: 140

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/ Arkiv: 140 SAKSFRAMLEGG Formannskapet Arkivsaksnr.: 12/4035-20 Arkiv: 140 REVIDERING AV KOMMUNEPLANEN - OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLAN FOR RINGERIKE TIL PERIODEN 2013-2025 Forslag til vedtak:

Detaljer

Det vises til Deres brev av , samt samtale med Deres Tom Solli

Det vises til Deres brev av , samt samtale med Deres Tom Solli Bodø kommune Postboks 319 8001 BODØ ÁSSJEGIEHTADALLE /SAKSBEHANDLER DIJÁ SIEV./DERES REF. MIJÁ SIEV./VÅR REF. BVE./DATO Arne Håkon Thomassen, +47 78 47 41 69 2012/6603 12/6026-4 15.02.2013 arne.hakon.thomassen@samediggi.no

Detaljer

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Plansystemet etter plan- og bygningsloven Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Lovens formål Fremme bærekraftig utvikling Bidra til samordning av statlige, regionale og kommunale oppgaver

Detaljer

Oppsummering og vurdering av innspill - planprogram kommunedelplan klima og energi

Oppsummering og vurdering av innspill - planprogram kommunedelplan klima og energi Oppsummering og vurdering av innspill - planprogram kommunedelplan klima og energi 2021-2030. Nr. Innspill: Kommunedirektørens vurdering: Bane NOR 1 Ingen merknad Tas til orientering. Statens Vegvesen

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

kommuneplanens samfunnsdel for Sør-Aurdal kommune

kommuneplanens samfunnsdel for Sør-Aurdal kommune Planprogram for utarbeidelse og revidering av kommuneplanens samfunnsdel for Sør-Aurdal kommune 2017-2029 Vedtatt 23.02.2017 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning s. 3 2. Planprogram s. 4 3. Kommuneplan

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING Samlet Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 27/15 04.03.2015 Utvalg for teknikk og miljø 85/15 05.03.2015 Formannskapet

Detaljer

Fylkesmannens uttalelse- kommuneplanens samfunnsdel og arealdel for Nes kommune i Akershus fylke

Fylkesmannens uttalelse- kommuneplanens samfunnsdel og arealdel for Nes kommune i Akershus fylke Vår dato: Vår ref: 25.02.2019 2019/9590 Deres dato: Deres ref: Nes kommune Postboks 114 2151 ÅRNES Saksbehandler, innvalgstelefon Alexander Karlsson, 22003599 Fylkesmannens uttalelse- kommuneplanens samfunnsdel

Detaljer

Omsorg 2020 som en helhetlig og integrert plan i kommunene hvor finner Omsorg 2020 sin plass i kommuneplanens samfunnsdel?

Omsorg 2020 som en helhetlig og integrert plan i kommunene hvor finner Omsorg 2020 sin plass i kommuneplanens samfunnsdel? Omsorg 2020 som en helhetlig og integrert plan i kommunene hvor finner Omsorg 2020 sin plass i kommuneplanens samfunnsdel? Helse- og omsorgskonferansen 2. og 3. november 2016 Anders Aasheim Seniorrådgiver

Detaljer

Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper

Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper Omsorgsplan som en del kommuneplanenes samfunnsdel Planprosess medvirkning

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen Det kommunale plansystemet i praksis Samplan Bergen 17.11. 2015 Tema Plansystemet som verktøy for samordning, samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis

Detaljer

Vedtatt av/i: xx.xx.xxx

Vedtatt av/i: xx.xx.xxx Sør-Varanger kommune Vedtatt av/i: xx.xx.xxx Forslag oppstart planprogram for 2018 - Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Innhold 1. Innledning og bakgrunn...3 2. Planbehov... 4 2.1 Målsettinger...

Detaljer

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune Saksmappe:2017/382 Saksbehandler:STL Dato:12.05.2017 Saksframlegg Evje og Hornnes kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 53/17 Plan- og bygningsrådet 01.06.2017 31/17 Kommunestyret 15.06.2017 Fastsetting av

Detaljer

Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess

Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess PIA KARINE HEM MOLAUG og TINE EILEN GUNNES Kristiansand, 1. november 2018 Lovens formål, jf. 1-1 Fremme bærekraftig utvikling, for den enkelte, samfunnet

Detaljer

Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2018/519-2 Jens Christian Berg

Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2018/519-2 Jens Christian Berg BINDAL KOMMUNE Jens Christian Berg 7980 TERRÅK Melding om vedtak Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2018/519-2 Jens Christian Berg 04.10.2018 Varsel om oppstart av planarbeid - Kommunedelplan for idrett, fysisk

Detaljer

Praktisk arbeid med kommunal planstrategi. Plankonferanse Bodø, april 2011

Praktisk arbeid med kommunal planstrategi. Plankonferanse Bodø, april 2011 Praktisk arbeid med kommunal planstrategi Plankonferanse Bodø, 28-29 april 2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging Verktøy for politisk

Detaljer

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN GRATANGEN KOMMUNE KOMMUNEPLANEN 2017-2029 SAMFUNNSDELEN Gratangen, 06.juni 2017 Forord Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel startet med vedtak om planprogram i Planutvalget møte den 07.10.2013. Planprogrammet

Detaljer

Namdalseid kommune. Saksframlegg. Kommuneplan - planstrategi Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre

Namdalseid kommune. Saksframlegg. Kommuneplan - planstrategi Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre Namdalseid kommune Saksmappe: 2016/8443-18 Saksbehandler: Torgeir Skevik Saksframlegg Kommuneplan - planstrategi 2017-2020 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre Rådmannens

Detaljer

SVAR PÅ HØRING - REGIONAL PLANSTRATEGI - FYLKESKOMMUNEN

SVAR PÅ HØRING - REGIONAL PLANSTRATEGI - FYLKESKOMMUNEN MØTEINNKALLING Utvalg: RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Møtested: Møterom Havnås Møtedato: 10.09.2012 Tid: 15.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 41 53 70 75 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel Planprogram

Kommuneplanens samfunnsdel Planprogram Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2027 Planprogram 1 INNHOLD 1 INNHOLD... 2 2 HVA ER ET PLANPROGRAM?... 3 3 BAKGRUNN FOR REVIDERING AV KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL... 3 3.1 PLANSTRATEGI... 3 3.2 KOMMUNEPLAN...

Detaljer

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging

Detaljer