Etikk og byutvikling, Trondheim
|
|
- Kolbjørn Kristoffersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Etikk og byutvikling, Trondheim INNLEDNING. Takk for invitasjon. Jeg skal ha et lysbildeshow. Også si litt. Jeg er bedt om å se spesielt på Trondheim, men må også bruke eksempler fra andre byer, særlig Oslo. Fordi jeg ikke kjenner diskusjonene i Trondheim godt nok. Jeg er vanlig praktiserende arkitekt, uten spesielle kunnskaper om byutvikling. Min bakgrunn for likevel å mene noe er rollen som president i NAL. Da var det et nødvendig engasjement. Det var ingen tung plikt, den var paret med interesse, en generell interesse for samfunnet. Byutvikling handler om samfunnet. Jeg snakker like mye som borger som arkitekt. STORT PRESS MANGE PROSJEKTER OVERSIKT TRONDHEIM. Det er gode grunner for å diskutere byutvikling. Vi kjenner alle de store endringene som skjer i særlig større byene. Globalisering, utflytting av tradisjonell industri til lavkostland, byer slåss om å tiltrekke seg etableringer av næringer som er mer avhengig av kreativ arbeidskraft enn av naturlige råvarer. NYDALEN, FOLKELIV. Det er avgjørende å skape attraktive bymiljøer. Det er ikke bare arkitektur og kafeer. Like viktig er sosiale goder, kulturelt mangfold og forutsigbare skatteregimer. BI. Presset mot byen skyldes etter sigende økonomiens tyngdelov, men forsterkes, tror jeg, ved politiske beslutninger. Det er ingen naturlov bak kanaliseringen av makt og kapital til færre tunge sentra. Dette leder til det overordnete spørsmålet om der er slik at vi ikke kan styre eller ikke vil? 1
2 TRONDHEIM HAVN. Og om vi ikke greier det på nasjonalt nivå, kan vi i det minste innenfor den enkelte by greie å styre utviklingen dit vi ønsker og gi den det innhold vi mener samfunnet er best tjent med? ILA. Bør noen utbyggingsområder prioriteres framfor andre? Nordhavna, Ila, MARIENBORG. Eller Marienborg, eller kanaliseres til utkanten? Finnes det en strategi for en styrt utvikling av byen som et hele? La oss ta Bjørvika i Oslo. Et lærestykke. OPERAEN. Bystyret ville legge operaen til Vestbanen, men ønsker senketunnelsen for å framskynde utvikling av Bjørvika. Stortinget derimot la operaen i Bjørvika, men har ingen ambisjoner om å drive byutvikling. Stortinget ville ikke og Bystyret har ikke råd til å betale senketunnelen. BJØRVIKA. Begge forutsetter at merverdien som skapes på tomtene skal betale for de investeringene som ikke kan hentes inn i bompenger. Men det igjen forutsetter at regningen sendes videre til framtidige eiere og leiere av boliger og næringsarealer, kulturinstitusjoner, kaféer og restauranter. Og de skal også betale all annen infrastruktur. Det er nevnt opp mot 9 milliarder nærmere kroner pr. kvadratmeter som bygges ut. Det reiser to dilemmaer. 1) vil private utbyggere Bjørvika interessant når det finnes bedre alternativer? Mens reguleringsplanen blir utarbeidet legger Oslo Havnevesen Tjuvholmen ut for salg og varsler snarlig oppstart på Filipstad. Utbyggerne søker dit omkostningene og problemene er håndterbare, og det er de ikke i Bjørvika. Det andre dilemmaet er; hvem har råd til å etablere seg og til å bo i Bjørvika? AKER BRYGGE. Bjørvika ble promotert som et håndslag til de østlige bydeler i Oslo, men kostnadene peker heller mot noe som ligner Aker Brygge. Dette illustrerer at politiske vedtak ikke er tilstrekkelig. De må følges opp av økonomiske innsatsfaktorer som å betale offentlig infrastruktur for å endre markedsbetingelsene. Skape komparative fortrinn. 2
3 Nytt bilde FORSIKRINGSBYGG, ELVEHAVN. De høye inngangsbillettene ekskluderer mange, og de som kjøper seg inn har også kjøpt noen eksklusive retter til byens mest attraktive områder. Hvordan hindrer man privatisering? Ikke bare formell, men reell? Hvordan sikrer vi lik tilgjengelighet for alle? Er vi i ferd med å den typen gated communities som vi har sett framveksten av i USA? En perversjon av ideen om byen; fullstendig ensidig sosial rekruttering, en slags ghetto. ILA. Som annen byutvikling, forutsettes boligbyggingen ivaretatt av markedet. Men boligmarkedet er ikke et isolert marked. Investeringer i boligbygging skjer i konkurranse med andre investeringsmuligheter. Det er et asymmetrisk marked. Kjøperne må ha varen, mens selgerne kan la være å bygge fordi de har andre investeringsmuligheter. De er avhengig av en viss knapphet for å opprettholde prisnivået, og når marginene synker, søker de til andre markeder. Men også i tider med dårlig inntjening for utbyggere er det vel behov for boliger? MARIENLYST. Husbanken er blitt et sosialtpolitisk, ikke et boligpolitisk virkemiddel. Da Arbeiderpartiet for et par år siden tok til orde for et sterkere offentlig engasjement i boligbyggingen, ble det sagt at staten må sponse boligbyggingen. I vår gjennomliberaliserte markedsstat er offentlig innsats i boligbyggingen blitt et spørsmål om veldedighet, ikke et imperativ om å ivareta rettigheter for landets borgere. Mangelen på offentlig økonomisk innsats bidrar til de høye kostnadene. Det betyr at man prioriterer å opprettholde verdien på boligformuen til de av oss som allerede har opparbeidet en slik framfor å skape et velfungerende boligmarked. 3
4 NYDALEN. Enda et forhold virker i samme retning. Boligene skal ikke bare betale sine egne private kvm, men også infrastruktur; veger, parker og plasser; til og med skoler. NEDRE ELVEHAVN. Tidligere finansierte det offentlige utbyggingen av de felles offentlige rommene. Alle bidro gjennom skatteseddelen. Med dagens skatteregime mangler kommunene midler til å utvikle fellesområdene. Det betyr at vi overlater til de nye boligsøkerne å bekoste opparbeidelsen av fellesskapets uterom som også vi andre får lov til å bruke. Usolidarisk. BILDE. Gjenreisingen etter krigen hadde et uttalt etisk innhold.; bygging av en moderne velferdsstat. Samfunnet var organisert for å løse de enkelte oppgave; departementer og etater hadde sitt særlige ansvar for ulike sektorer - transport, landbruk, industri, boligbygging. Og planleggingen bygde på en ideologi som passet som hånd i handske; forskjellige byfunksjoner ble lagt i forskjellige områder og ble bundet sammen med effektive transportårer. Hvert problem kunne løses i atskilte sektorer; både fysisk, og politisk og forvaltningsmessig. I dag har vi ikke noe slik definert fellesprosjekt, og det offentlige har også gitt avkall på de fleste av de virkemidler som tidligere var tilgjengelige. Så kan man diskutere om dette er en økonomisk nødvendighet eller også resultatet av politiske valg. Jeg mener det er en villet og styrt avvikling av det offentliges engasjement og et ledd i den dereguleringen og privatiseringen som slo inn i boligmarkedet allerede for 15 år siden. Det er utrykkelig sagt at markedet skal styre utviklingen. NORDRE HAVN. Havnevesenet i Oslo, og jeg antar også i Trondheim også, er like mye eiendomsutvikler som havnedriver. Og styreleder Stilluf Karlsen har 4
5 sagt at de vil omregulere sine områder i Bjørvika så snart mulige investorer og utbyggere melder sin interesse. MARIENBORG. ROM eiendom, gamle NSB, posisjonerer seg på samme måte, ikke bare i Bjørvika, men også i Trondheim. Entra er utskilt fra Statsbygg, og sponser nå Vålerenga, sammen med skipsreder Fredriksen, mens Forsvarsbygg selger eiendommer, som Bolærne, for å skaffe Staten penger. De tidligere statlige virksomhetene var viktige i utviklingen av samfunnet. Gjennom de store eiendomsporteføljene de har fått overdratt, er de fortsatt avgjørende premissgivere for utviklingen i mange byer. Men de opererer som ordinære private utbyggere, med krav til avkastning, utenfor fellesskapet styring og uten plikt til å ta nevneverdige samfunnsmessige hensyn. De er innlemmet i markedet. TELEFONKIOSKER. Telefonkiosken kan symbolisere denne utviklingen. Det offentlige har abdisert, og markedet overtar. Etikken, i forstand av samfunnsansvar, er også privatisert det er opp til den enkelte utbygger å ivareta fellesskapets interesser. Innenfor rammene som økonomien setter. OVERSIKT. Det økonomiske presset på og folks preferanser for sentrum faller sammen med et politisk ønske om å utnytte eksisterende teknisk, sosial og kulturell infrastruktur ved å fortette allerede utbygde områder. NORDRE GATE. Ikke bare etter brann, men også som gjenbruk og utskiftning av eksisterende bygningsmasse. Det åpner for konflikter. Alder er stadig det viktigste vernekriteriet. Og ettersom tida går vil nødvendigvis mer av den eksisterende bygningsmassen bli erklært verneverdig samtidig i takt med at behovet for endring og fornyelse øker. To ideale fordringer, bevaring og bærekraft, står mot hverandre. Naturligvis brukes faglige argumenter også som forkle av utbyggere som egentlig ikke har mer ideale ønsker enn å øke 5
6 avkastningen. Og det er ikke bare private eiendomsutviklere som har problemer med å skille snørr og barter. VESTBANEN. Vestbanen ble fredet før plasseringen av operaen ble bestemt. Regjeringen og Stortinget stilte seg bak fredningen, men da det ble aktuelt med privat delfinansiering av operahuset, vurderte man om ikke fredningen kunne oppheves for å gi de private investorene mer tomt og dermed bedre forrentning på de næringsarealene som skulle betale deres bidrag til operaen. Slik prokuratortenking betyr likevel ikke at økonomiske argumenter ikke skal tillegges vekt. Byutvikling har alltid og vil alltid være avhengig av at det finnes et økonomisk insitament for de private utbyggerne. Vi står derfor i det minste overfor et dilemma som vil kreve gjennomtenking av bevaringsstrategien i byene våre. JESS CARLSEN. Like mye som det finnes eksempler på skruppel- og historieløs framferd av utbyggere, har vi eksempler på en overdreven bevaringsiver og angstbiterske reaksjoner på nye prosjekter; og en motvilje mot å se byen som en dynamisk struktur. WIEN. Slik de gjør det i Wien der man aksepterer inngrep i eksisterende bygninger og miljøer som vi her hjemme ikke ville ha tillatt. MIDTBYEN. Selvfølgelig må enkeltbygninger og miljøer bevares. Men man må også akseptere en gradvis utskiftning av byens enkeltelementer. Hvis ikke, vil for eksempel Midtbyen miste funksjonen som kreftsentrum i Trondheim. OLAVSHALLEN. Fortetting og gjenbruk utfordrer våre oppfatninger om autentisitet. Det blir vanskeligere å skille nytt fra gammelt, ulike spor lever side om side, i fortellinger lagt på hverandre. TRØNDELAG TEATER. Like mye som gjenbruk, er det snakk om gjenskaping. Om en virkelighet som må gjenskapes uavlatelig, i hver 6
7 generasjon. Dermed endres vårt forhold til historien, slik den blir fortalt i de fysiske omgivelsene. SILOEN. Ligger det i vår bruk av tidligere epoker en form for annektering av historien i det bygninger fratas sin opprinnelige historiefortellende tyngde? En devaluering av symbolverdien i de historiske spor. VERFTSPORT. Min tante vil ikke gå til Nedre Elvehavn fordi hennes far arbeidet på ett av verftene. Samme reaksjon har vi sett fra tidligere verftsarbeidere Nylands Mekaniske, nå Aker Brygge. Diskusjonen om byutviklingen, og om byens ansikt, kretser også uvegerlig rundt begreper som harmoni og helhet, i motsetning til modernismens brudd og kontraster. KARDEMOMME by har i fullt alvor vært holdt fram som idealbyen som arkitekter og planleggere burde studere. En by i fullstendig harmoni med seg selv. Men den er en fiksjon, tegnet av en arkitekt som også har forfattet livet til alle innbyggerne. MOSKE. Virkelighetens byer har en ganske annen historisk dybde kulturell bredde. Ulike fortellinger overlapper hverandre, ulike uttrykk setter hverandre i relieff og skaper et mangfold som speiler det sosiale og kulturelle mangfoldet som er byens virkelighet, og også faktisk dens fremste kvalitet. ALBIN UPP. Slik vi etter hvert aksepterer mennesker som er forskjellige fra oss, må vi i større grad godta en arkitektur som bryter med våre vante forestillinger. Det krever estetisk modning. TULLINLØKKA. Da Historisk Museum var ferdig, valfartet folk for å se den underlige skapningen. Aftenposten kalte den et kaserneaktig lager. I dag er denne historiens lagerbygningen så verdsatt at den har stanset realiseringen av to prosjekter for utvidelse. Eksemplet Tullinløkka forteller om hvordan historien legger sitt mildnende slør over konflikter rundt arkitektonisk uttrykk, men den 7
8 forteller også om en typisk intern norsk utakt som stadig er en levende realitet - skismaet mellom faglig ekspertise og legfolks oppfatninger. Det er arkitektstanden som tradisjonelt har hatt definisjonsmakt. Men dette hegemoniet blir utfordret. Arkitekter vil aldri si fra seg sin hevd på formende kompetanse. Men det ligger kanskje en åpning for fruktbare diskusjoner i å heve blikket fra enkeltverket og se sammenhengene som dette opptrer i. Form, estetikk kan ikke vurderes isolert. VALENTINLYST. Som når arkitekter bruker såkalt urbanfaktor som argument for å bygge høyhus, uten at det finnes annen fornuft enn den rent økonomiske. SEILET. Usikkerheten på om det er riktig at private interesser skal få annektere bylandskapet på denne måten skyldes ikke bare at pretensjonene er så mye høyere enn prestasjonene. Det er også et avgjørende moment at det skjer på dette stedet i Molde, langs den verdifulle havnefronten. Vi hadde en byggherre som ønsket seg et etisk pent hus. Han var kanskje nærmere en viktig erkjennelse enn han selv ante. Estetisk innebærer også å ta standpunkt for en interesse. TJUVHOLMEN. Om arkitekter må finne seg i å bli utfordret på sitt hegemoni, er det på den annen side en tvilsom praksis når bystyret i Oslo velger å la en svært utformell folkeavstemming bestemme hvilken investor som skal få bygge ut Tjuvholmen. Stemmene ble avgitt på grunnlag av vurderinger som må ha vært særdeles summariske i forhold til prosjektets kompleksitet, og det ble dessuten rapportert om organiserte stemmeaksjoner fra de involverte parter. Noe eksempel på forbilledlig demokratisk praksis var det neppe. SVARTLAMOEN. Svartlamoen er en annen historie. Det folkelige engasjementet virket som et kritisk korrektiv og la grunnen for en åpen situasjon med utprøving av nye konsept og et mål om å skape noe for vanlige mennesker, i et håp om å kunne revitalisere et område som ligger brakk i dag. 8
9 CHRISTIAN IV. Verken Christian IV, Torbjørn Egner eller sosialdemokratiets styringsmodell er aktuell som enerådende instans i byutviklingen. Virkeligheten lar seg ikke lenger styre i én retning gjennom planlegging og bygging i regi av et offentlig kontor, utviklingen lar seg kanskje i det hele tatt ikke forutsi, eller forutse. Byutvikling er en kamp mellom økonomiske interesser, en kamp om makt og innflytelse, og om å være synlig i bybildet. POSTGIROBYGGET Det er vanskelig å se hvordan vi kan frigjøre dagens byutvikling fra dens markedsøkonomiske avhengighet. Denne avhengigheten gjør det umulig å realisere prosjekter som ikke er regningssvarende innenfor de korte tidshorisonter som styrer den endimensjonale økonomiske agendaen, selv om de anses som sosialt og kulturelt nødvendige. N. ELVEHAVN. Samtidig gir den oss prosjekter som nok kan være økonomisk godt fundert, men som heller ikke er mer enn det. Byen kan imidlertid ikke reduseres til en sum av vellykkede finansielle operasjoner. NEDRE ELVEHAVN. Og nettopp derfor er det så risikabelt å gi avkall på styringsretten i det øyeblikk et utbyggingsområde er solgt og kommunen bare sitter tilbake med sin godkjenningsmyndighet etter plan- og bygningsloven. BLITZ. Byen er vår fremste sosiale arena, den skal være åpen for alle, og alle har krav på at deres interesser blir hørt. Det må finnes en regulerende instans som avveier de ulike interessene og som garanterer for at det felles beste blir ivaretatt. Det er imidlertid vanskelig å se at en slik instans er til stede i de større norske byer i dag. OVERSIKT. Det er blitt sagt mye om de nye utfordringer som byene står overfor og om en nødvendig revurdering av vårt begrep om hva byen er. Men, betyr dette behovet for endringer at alle gamle sannheter skal forkastes? Neppe, 9
10 i alle fall ikke den ene sannhet at byen stadig er det fremste uttrykk for menneskelig fellesskap og for sivilisert væremåte. Derfor kommer vi ikke utenom at byen må utvikles med utgangspunkt i en sterk representasjon av den kollektive viljen. I dagens markedsdominerte byutvikling og bypolitikk er det så avgjort en oppgave med åpenbare etiske implikasjoner. TAKK FOR MEG. 10
BILDE 2 Og jeg gjør det under sterk påvirkning av Bjørnstjerne Bjørnsons det er tross alt Bjørnson-år i år.
BY- OG BOKVALITET 28. SEPTEMBER 2010 BILDE 1. Trengs en nasjonal byfortettingspolitikk? Dersom målet utelukkende er å fortette byen med nye boliger, er svaret nei. Det greier utbyggerne selv. Men om vi
DetaljerUttalelse fra Oslo Arkitektforening til utkast til ny Kommuneplan for Oslo, Vår by - Vår fremtid.
O S L O A R K I T E K T F O R E N I N G JOSEFINESGT 34, 0351 OSLO - TEL. +47 23 33 24 94 MOB +47 932 04 522 Org.nr.: 871437122 e-post: oaf@arkitektur.no web; www.arkitektur.no/oaf O. A. F. Byrådet i Oslo
DetaljerOm byutvikling, havn og transport
Om byutvikling, havn og transport Er det konflikt mellom byutvikling og havn - transport? Eller er det snarere slik at byutvikling er utenkelig uten? Øystein Grønning sivilarkitekt, urbanist migrant arkitektur
DetaljerNorsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling
Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie
DetaljerInteressentanalyse. Arne U. Hoff. 13.11.2006 Møte med Levanger kommune
Interessentanalyse Arne U. Hoff Levanger havn grunnkart Vår oppfatning av situasjonen Nåsituasjon Kommunen mangler kapital til å realisere kulturhus Ønske om å koble hotell og kulturhus. Et signalbygg.
DetaljerOpp og fram 10. mars 2016 - Hvordan skape et levende bysentrum?
Ø.M. FJELD AS Opp og fram 10. mars 2016 - Hvordan skape et levende bysentrum? Kjell Bjarte Kvinge, Adm. direktør Ø.M. Fjeld Kjell Bjarte Kvinge kbk@omfjeld.no Tlf. 915 39 848 Kort om Ø.M. Fjeld Lillehammer
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerFjordbyen Oslo Prinsipper og paradokser
Fjordbyen Oslo Prinsipper og paradokser En av de raskeste voksende byer i Europa 1984: 447 000 2016: 670 000 2040: 854 000 (Bs prognose okt 2017) tein Kolstø Enhetsdirektør Plan- og bygningsetaten Foto
DetaljerEt godt liv i den kompakte byen?
Et godt liv i den kompakte byen? Per Gunnar Røe, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO CIENS bykonferanse, 28. august 2014 KOMPAKT BY = ATTRAKTIV BY? Den kompakte byen og kompaktbypolitikken
DetaljerHva skal til for å få til boligbygging. En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene
Hva skal til for å få til boligbygging En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene Det var en gang! Da jeg som ung arkitekt kjøpte hus i Stavanger
DetaljerEiendomsdagen Drammen
Eiendomsdagen Drammen Rom Eiendom Petter Eiken, adm.dir. Alle veier fører til Rom (via Drammen) Bedre byrom der mennesker møtes Hva er galt med Drammen? Er det dårlig kommunikasjon mellom administrasjon
DetaljerEtat for utbyggingsavtaler. - ny løsning på moderne problem
Etat for utbyggingsavtaler - ny løsning på moderne problem Geir Haveraaen www.bergen.kommune.no/etat-for-utbyggingsavtaler Utbyggingsavtale som Avtale: Juss og formaliteter; Ståle Metode: «Det nye problem»
DetaljerINNHOLD FORORD 7 HVA ER EN GOD BOLIG? 9. Førindustriell tid. Fra årestue til to rom og kjøkken 23
INNHOLD 1 2 3 FORORD HVA ER EN GOD BOLIG? 9 1650 1850 Førindustriell tid. Fra årestue til to rom og kjøkken 23 1850 1900 Industrialisering. Leiegården, den nye boligformen Bondesamfunn, enevelde og privilegerte
DetaljerEffektiv bruk av frivillige i Juvente Landsmøteforslag fra Juvente Trondheim
1 2 Effektiv bruk av frivillige i Juvente Landsmøteforslag fra Juvente Trondheim 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Formål Formålet med dette forslaget er å: Gjøre
DetaljerNabolagsmøte. av Eva Hagen. 20. november 2012. 20. november 2012
Nabolagsmøte av Eva Hagen 20. november 2012 20. november 2012 Bakgrunn for etablering av HAV Eiendom AS St. meld. nr. 28 (2001-2002)- Utvikling i Bjørvika «Regjeringen mener det i dag vil være problematisk
DetaljerHva trenger vi i tillegg i Molde, for å ha behov for boligene vi bygger, muligheter og byutvikling. Planlegging for fremtiden 1
Hva trenger vi i tillegg i Molde, for å ha behov for boligene vi bygger, muligheter og byutvikling Planlegging for fremtiden 1 Planlegging for fremtiden Innbyggere: 20863, Tetttestedet Molde Hva skjer
DetaljerUtgangspunkt 1: Et velfungerende samfunn inneholder nødvendig mangfold, er sammensatt og variert nok til å inkludere alle.
1984 1984 Utgangspunkt Boligvekstutvalget Skulle fremme kortsiktige og langsiktige forslag til tiltak som vil bidra til økt boligbygging med kvalitet Det er samtidig en erkjennelse om at Boligbygging er
DetaljerNorsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling
Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL
DetaljerVESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement
VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement HVEM ER VI? Næringsforeningen i Kristiansandsregionen (NIKR) v/ Odd Terje Døvik, styreleder Rambøll Kristiansand v/ Arild Richard Syvertsen,
DetaljerKursdagene 07. Anne Kathrine Slungård Markedsdirektør i Entra Eiendom
Kursdagene 07 Anne Kathrine Slungård Markedsdirektør i Entra Eiendom Mitt tema: Hvordan påvirke strategisk nivå Kommunikasjon mellom taktisk/operativt og strategisk nivå - Arealportefølje - Samarbeid -
DetaljerIscenesettelser av den kompakte byen arkitekturens rolle
Iscenesettelser av den kompakte byen arkitekturens rolle Frokostseminar, CIENS 27.01.2016 Per Gunnar Røe Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO Oversikt Hva er begrunnelsene for den kompakte
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerByutvikling med kvalitet -
Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER
DetaljerUTVIKLINGEN AV NYDALEN - om å tenke stort nok tidlig nok og lenge nok. Frokostmøte Norsk Eiendom 24.04.2014 Terje Løvold
UTVIKLINGEN AV NYDALEN - om å tenke stort nok tidlig nok og lenge nok Frokostmøte Norsk Eiendom 24.04.2014 Terje Løvold UTVIKLINGEN AV NYDALEN 3 revolusjoner mellom 1845 og 1990 Gjennom tre industrielle
DetaljerTrondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling
Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig
DetaljerPåvirker markedsparametrene byutviklingen? MIDT-NORSK EIENDOMSKONFERANSE 2013
Påvirker markedsparametrene byutviklingen? MIDT-NORSK EIENDOMSKONFERANSE 2013 TORE BERG Analytiker/Partner RUNE HUSBY Megler/Partner Tilbakeblikk Liten tilgang på nye kontorlokaler i 2013 vil føre til
DetaljerPlan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre
Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre Prosjektleder Fredrik Barth Fagansvarlig Sted og Byutvikling Asplan Viak Knarvik Tettstedet nord for Bergen Stort og veldrevet kjøpesenter Landlige kvaliteter
DetaljerTerje Tvedt. Norske tenkemåter
Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens
DetaljerNasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet
Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Regjeringens politikk Nytt nasjonalmuseum skal oppføres på Vestbanetomten i Oslo, Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Museet
DetaljerHusbankens programkommunesamling : Molde. En kommune med helhetlig boligpolitikk? Eirik Heggemsnes kommunalsjef plan og utvikling
Husbankens programkommunesamling 12.02.15: Molde En kommune med helhetlig boligpolitikk? Eirik Heggemsnes kommunalsjef plan og utvikling 30000 Befolkningsutvikling, Molde Reell vekst, mål og prognose (SSB)
DetaljerOrdfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT
Behandling i Formannskap: Rita Roaldsen leverte/fremmet følgende forslag i saken før hun forlot møtet; Gratangen kommune går imot en fullstendig avskaffelse av konsesjonsloven og boplikten. Konsesjonsloven
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato. Oppføring av boliger med kommunal tildelingsrett på Lundskogen - valg av utbyggingsmodell og salg av tomt
TYDAL KOMMUNE Arkiv: L71 Arkivsaksnr: 2016/103-4 Saksbehandler: Grete Sandvik Græsli Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Oppføring av boliger med kommunal tildelingsrett
DetaljerHøringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024
Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal
DetaljerVEFSN KOMMUNE KJØP SKJERVENGAN LEIR. Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1
VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Trond Kaggerud Tlf: 75 10 10 27 Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 12/1192-1 KJØP SKJERVENGAN LEIR Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1 1. Vefsn kommune benytter seg av sin forkjøpsrett
DetaljerHvem blir vinneren av CBD?
Hvem blir vinneren av CBD? HAVNEFRONT OG CBD OSLO, 12. MAI 215 PER MORTENSEN CEO Linstow 100 % eid av Awilhelmsen AS Cruise Shipping / Offshore Real Estate Asset Management Retail 11.05.2015 Linstow 2
DetaljerWEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340
Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage
DetaljerHøring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond
Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud På
DetaljerFornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012
Fornebu forventninger, planer og realiteter Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu før 8.10.1998 Fornebu 2020! 6000 boliger 12-15000 beboere 20-25000 arbeidsplasser VISJONER OG MÅL
DetaljerEt blikk på gesimshøyden i Drammen. kostnadseffek9v prosjektutvikling
Et blikk på gesimshøyden i Drammen kostnadseffek9v prosjektutvikling High density - Forte1ng Highrise - Bygge høyt Stacking stable i høyden Tilpasning? Kontrast? Tilnærming med Begge deler? Eller. Rytme
DetaljerKoloniene blir selvstendige
Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3
DetaljerFrokostmøte Aboteke. 15. September 2010. Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept
Frokostmøte Aboteke 15. September 2010 7. Øra er under utvikling og flere aktører planlegger utbygging av butikklokaler. Hva skal fylle disse lokalene? Mangler vi noe på Øra? Hvis du kunne bestemt
DetaljerEiendomsutvikling som strategi for byutvikling
Eiendomsutvikling som strategi for byutvikling Geir Øystein Andersen, Kongsberg kommunale eiendom KF Side 1 Gjensidig gevinst Eiendomsutvikling som strategi for sentrumsutvikling er like mye sentrumsutvikling
DetaljerInnlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond
Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Utgangspunktet for bruk av Opplysningsvesenets fonds avkastning er
DetaljerNy urban livsstil - reiser og aktiviteter i storbyområder
Ny urban livsstil - reiser og aktiviteter i storbyområder Randi Hjorthol rh@toi.no Transportøkonomisk institutt Fagkonferanse om Transport i by 19. september Historisk skepsis til storbyliv i Norge Uegnet
DetaljerLast ned Aker brygge og Tjuvholmen - Finn Holden. Last ned
Last ned Aker brygge og Tjuvholmen - Finn Holden Last ned Forfatter: Finn Holden ISBN: 9788282651158 Antall sider: 148 Format: PDF Filstørrelse: 18.97 Mb Aker Brygge og Tjuvholmen. Fra fattig utkant til
DetaljerMyndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.
Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering
DetaljerKOMPLEKS 1026 HØGSKOLEN I HARSTAD
KOMPLEKS 1026 HØGSKOLEN I HARSTAD Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Troms Kommune: 1901/Harstad Opprinnelig funksjon: Industri/lager/handel Nåværende funksjon: Høgskole Foreslått vernekategori: Verneklasse
DetaljerUngdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen
Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten
Detaljer«Havna i byen og by på Havna»
«Havna i byen og by på Havna» Otto Frøseth, styreleder, Trondheim Havn Næringsforeningen i Trondheimsregionen, Manifestasjon 2015. Hotell Clarion, Brattøra. 08.09.2015 Trondheim har vært en havneby i 1000år
DetaljerDet handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring
Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om velferden Det er direkte urimelig når tilhengerne av privatisering hevder at vi i NTL bare tenker på våre egne interesser
DetaljerVILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller
PRESENTASJON Villa Heftye. Oppført i 1864 etter tegninger av Stadskonduktør G.A. Bull VILLA HEFTYE Filipstad, Oslo REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller Overlysrom
DetaljerRevidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»
Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk
DetaljerOpprør mot høyhus på Strømmen
Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig
DetaljerKRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror
KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51
DetaljerMedlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik
Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening Innledning ved Widar Salbuvik 24. februar 2015 Foreningens visjon og formål: Ivareta interessene til Mosseregionens næringsliv. Legge til rette for vekst
Detaljergrilstad marina en unik mulighet for din bedrift grilstad marina byen på vannet
grilstad marina en unik mulighet for din bedrift grilstad marina byen på vannet Grilstad Marina utfordrer fantasien Det er ikke bare størrelsen som er oppsiktsvekkende en bydel på størrelse med hele Trondheim
DetaljerBoligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler
Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler Begrepet utbyggingsavtale er ikke nærmere definert i norsk lov. Vanligvis brukes betegnelsen på en kontrakt mellom en kommune og en entreprenør/grunneier som
Detaljer«Først litt om utviklingen av Smedvig og regionen vår og eiendom..»
«Først litt om utviklingen av Smedvig og regionen vår og eiendom..» Desember 2015 Jostein Kalsheim Smedvig 1 Smedvig er 100 år! 1915 1917 1926 1940-45 1945-65 1965 1973 1987 1990-99 2000-05 2006-10 2010-2
DetaljerPraktisk bruk av utbyggingsavtaler
Praktisk bruk av utbyggingsavtaler Oslo 22.03.2017 Jan Willy Føreland Utbyggingsavtaler - erfaring Utbyggingsavtalen skal være et praktisk hjelpemiddel til å sikre gjennomføring av planen: Avklare ansvarsdeling
DetaljerEn eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis
En eventyrlig historie - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits Monica og Pierre Chappuis 1. juni 2000 foretok HM dronning Sonja den offisielle åpningen av et nytt publikums- og utstillingsbygg
DetaljerMØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 16/10 10/326 FELLESMØTE KOMMUNESTYRET/STYRET IBESTAD EIENDOM
Utvalg: Kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Hamnvik Møtedato: 31.05.2010 Tid: Kl 17.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 09 90 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE
DetaljerKonsekvenser av liberalisering i Norge
Demokrati og Urbanisering Parallell 1: Hva slags boligpolitikk trenger vi? Konsekvenser av liberalisering i Norge Berit Nordahl, NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Neoliberalisme mellom
DetaljerFramtidens Follo - med ansvar for egen utvikling
Framtidens Follo - med ansvar for egen utvikling Kort om meg Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Forretningsansvarlig for Styring og analyse og Politikk og samfunn Jobber særlig med spørsmål knyttet til strategi,
DetaljerNyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012
Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Foto: Geir Hageskal Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen 1 Hvorfor så viktig? Unikt for en by med så store og sentrumsnære areal Gangavstand
DetaljerSamfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement»
Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv Ski, 10.02.15 Jørgen Stavrum «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Ski Øst AS Ski Øst AS er et eiendomsselskap som står for en samlet, langsiktig utvikling av områdene
DetaljerVerran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid
Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Historisk tilbakeblikk Kontinuerlig omstillingsarbeid i snart 30 år Verran samfunnet var
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerHalvdan Skard. Åpning ordførerkonferansen 8. mars 2005
Halvdan Skard Åpning ordførerkonferansen 8. mars 2005 I internasjonale fora snakkes det ofte om den nordiske modellen; om velferdsstaten, eller velferdssamfunnet. Om de godene denne modellen innehar i
DetaljerMålformulering i landbrukspolitikken - Noe å lære!
Målformulering i landbrukspolitikken - Noe å lære! NILF SLF seminar om Riksrevisjonens undersøkelse Ivar Pettersen 26.10.2010 *) *) Etter nyttige innspill i diskusjonen er presentasjonen revidert og forhåpentligvis
Detaljerwww.vulkanoslo.no annerledes tanker krever annerledes rom
vulkan prospekt søndre kvartal Innhold s 3 Konseptet s 4 s 6 s 8 s 12 Beliggenhet Prospektet Lokaliteter/teknisk info Kontaktinformasjon vulkan prospekt søndre kvartal For deg som brenner for noe Langs
DetaljerAttraktive bomiljø - kommunal rolle
Attraktive bomiljø - kommunal rolle Buskerud fylke Krødsherad, Norefjell 21. -22. februar 2012 Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken 27. feb. 2012 1 Husbankens visjon er at Alle skal kunne bo godt og
DetaljerRisørs satsing på design og moderne arkitektur
Risørs satsing på design og moderne arkitektur Jeg vil benytte anledningen til å takke Vest Agder Fylkeskommune for at de valgte Risør som vertskommune for Trebiennalen 2008. Jeg er av den oppfatning at
DetaljerVerneverdige bygg - en utfordring
Verneverdige bygg - en utfordring NKF årsmøtekonferanse Bergen, 4.juni 2014 Johanne Gillow, byantikvar Kulturminner i Bergen et lite utdrag Verdensarvstedet Bryggen Ca. 200 fredete bygg og anlegg Automatisk
DetaljerÅfjord Næringsforening
Åfjord Næringsforening nytt fra næringsliv i Åfjord Plansmia er i gang! Åfjord Næringsforening Telefon: 72 53 15 00 Fax: 72 53 15 01 Web: E-post: Adresse: www.aanf.no post@aanf.no Næringstorget, 7170 Åfjord
DetaljerÅ leve i te( by. Øystein Bull- Hansen byplanlegger
Å leve i te( by Øystein Bull- Hansen byplanlegger Sentrum er lite definert, selvgrodd og glissent, men med muligheter for forte=ng... Mange av fasadene oppleves som stengte og som om de vender ryggen @l.
DetaljerVEIDEKKE ENTREPRENØR OG EIENDOM
VEIDEKKE ENTREPRENØR OG EIENDOM Investorseminar Swedbank Oslo, 9. juni 2015 Jørgen Wiese Porsmyr GODT BOLIGSALG I 2015 Gartnerløkka 1-3, Oslo Kvartal 33, Lillestrøm Lilleby blokk 1, Trondheim Östra Salabacke
DetaljerHøringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014
Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerBoliger i sentrum problem eller ressurs? Lene Schmidt, NIBR Stord 04.05.09
Boliger i sentrum problem eller ressurs? Lene Schmidt, NIBR Stord 04.05.09 Formål og bakgrunn Eksempelsamling: Kvalitet i uterom i by : 2-3 gode eksempler fra fire byer, drøfte utfordringene MD Nettverk
DetaljerBirkelunden kulturmiljø
Birkelunden kulturmiljø Innholdsfortegnelse 1) Kulturhistorie 2) Bystruktur 3) Bebyggelsen http://www.miljostatus.no/tema/kulturminner/kulturmiljoer/fredete-kulturmiljoer/birkelunden-kulturmiljo/ Side
DetaljerLandsstyrets innstilling. Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser
Landsstyrets innstilling Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Landsstyrets innstilling Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Side 2 Forslagsnr: Fra: 73 (9 - Uttalelser) 701 SOSIALE INSTITUSJONERS
DetaljerBeskrivelse av handel med CFD.
Side 1 av 5 Beskrivelse av handel med CFD. Hva er en CFD?...2 Gearing... 3 Prising.... 4 Markeder som stiger.... 5 Markeder som faller... 5 Side 2 av 5 Hva er en CFD? CFD er en forkortelse for Contract
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerEt hav av muligheter
Et hav av muligheter Norge som skipsfartsnasjon Norge er en stormakt på havet som en av verdens største skipsfartsnasjoner. Vi står for mer enn en tjuedel av transportarbeidet på havet. Innen offshore
DetaljerTorgeir Høien Deflasjonsrenter
Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det
DetaljerBOLIGPOLITIKK ER NALs FANESAK 2013
BOLIGPOLITIKK ER NALs FANESAK 2013 OVERORDNET MÅL: VÆRE SYNLIG AKTØR MED TYDELIGE STANDPUNKTER I BOLIGDEBATTEN PÅVIRKE MYNDIGHETER OG ANDRE BESLUTNINGSTAKERE INNHOLD: BAKTEPPE HVA KAN ARKITEKTENE GJØRE?
DetaljerMENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.
MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.
DetaljerUtbyggingsavtaler. Plankonferansen i Troms 27. april Fredrik Holth
Utbyggingsavtaler Plankonferansen i Troms 27. april 2017 Fredrik Holth 1 EVAPLAN 2 EVAplanundersøker hvorvidt intensjonene i loven ivaretas i dagens planlegging 3 Tabell 3.28 Håndtering av kravet om forholdsmessighet
DetaljerINNSPILLSMØTE KULTURMINNESTRATEGI KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
INNSPILLSMØTE KULTURMINNESTRATEGI 26.04.2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT IDENTITET MED SÆRPREG Kulturminneplan for Bergen (forslag fra Byantikvaren) DEL 1: KULTURMINNESTRATEGI 2019-2023
DetaljerBygging av mestringstillit
Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte
DetaljerBYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID
BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID Jan Willy Føreland 04.12.2014 Planfaser Interessentmedvirkning I. Avklaringer Behov - og premissavklaring II. Planforslag Ide- og konsept utvikling III.
DetaljerSmå boliger behov og utfordringer
Små boliger behov og utfordringer Bakgrunn Sak 113/17 (Formannskapsmøte 19.9.2017): 114/697, Nedre Torggate 4, Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, bruksendring fra kontor ettroms-leilighet
DetaljerBuskerud Fylkeskommune Kongsberg 22.11
Buskerud Fylkeskommune Kongsberg 22.11 Fra plan til gjennomføring -med vekt på å fortelle om de forskjellige måtene vi har jobbet på for å få realisert prosjekter som er viktige for byen..eller Fra visjon
DetaljerLANGSTRANDA INDUSTRIOMRÅDE -ETABLERING AKSJESELSKAP - KOMMUNAL MEDFINANSIERING
Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.03.2014 18385/2014 2010/1031 140 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 27.03.2014 14/48 Bystyret 27.03.2014 LANGSTRANDA INDUSTRIOMRÅDE
DetaljerNÆRMERE VIRKELIGHETEN UTVIKLINGSPLANLEGGING MED BIM
NÆRMERE VIRKELIGHETEN UTVIKLINGSPLANLEGGING MED BIM Hvordan Linz i Østerrike ble banebrytende innen 3D byplanlegging 5 MINUTTER LESETID INTRODUKSJON 2 Linz en pioner innen 3D byplanlegging 3D-modeller
DetaljerHøringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli
Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Hensikt med boligmeldingen Analysere boligpolitiske utfordringer og muligheter knyttet til forventet befolkningsvekst.
DetaljerHvorfor ble man ikke enige om et felles system i 2006? - Hva kan vi lære av dette?
Hvorfor ble man ikke enige om et felles system i 2006? - Hva kan vi lære av dette? Elin Lerum Boasson, forsker ZERO-seminar om grønne sertifikater 19.05.09, Oslo Innhold Bakgrunnsbildet Hva skjedde i perioden
Detaljertil leie bassengbakken 2
til leie bassengbakken 2 sammendrag Bassengbakken 1 er en næringstomt med glimrende eksponering og sentral beliggenhet på Nedre Elvehavn, Trondheim sentrum. Tomten er regulert til kontor. Området er i
DetaljerSKIEN BRYGGE. Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering
SKIEN BRYGGE Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering Skien Brygge er et utviklingsprosjekt fra Rom Eiendom og Grenland Havn Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon
Detaljer