Barn som lever med vold i familien hva gjør vi?

Transkript

1 Nr. 8 Oktober Professor Terje Ogden: Vi trenger et bredere læringsbegrep. s 6 Nytt utdanningsprogram med entreprenørskap. s 12 Professor Johan From: Hvordan gjøre skolen til en variabel? s 10 Barn som lever med vold i familien hva gjør vi?

2

3 Skolelederen Nr årgang Utgiver: Norsk Skolelederforbund Lakkegata 21, 0187 Oslo Tlf: Fax: E-post: nslf@nslf.no Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes s entralforbund. Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad tlf E-post: tsm@nslf.no Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf: Godkjent opplag 1. halvår 2008: 5831 eks. ISSN Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonser: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg 0186 Oslo Tlf: Fax: E-post: lakrismedia@ventelo.net Utgivelsesplan 2009 nr materialfrist utgivelse INNHOLD Leder...4 Tegneserie Ny leder i Elevorganisasjonen... 5 Læringsledelse og sosial kompetanse... 6 Et sterkt fokus på karakterer og skoleprestasjoner har trukket oppmerksomheten bort fra temaer som psykisk helse og elevenes sosiale fungering i og utenfor skolen. Vi trenger et bredere læringsbegrep. Operasjon dagsverk... 8 Innovasjon på timeplanen...9 Ullern videregående skole, Utdanningsetaten og Oslo Cancer Cluster Innovation (OCCI) har inngått en skolefaglig avtale som vil bidra til et toppkompetent fagmiljø og høy kvalitet i opplæring og undervisning for elever på Ullern videregående skole. Avstander i skolesystemet...10 Ta norske rektorer ut av pedagogenes klør og innsatsstyringens forbannelse! Med virkeligheten som pensum...12 Elevene blir engasjerte og interesserte når det blir en helhetlig kombinasjon mellom teori og praksis. Rektor-rekrutter?...14 KS, Høgskolen i Vestfold og Handelshøyskolen BI har inngått samarbeid om et rekrutteringsprogram for lærere som ser for seg muligheten av å bli skoleledere. Utdanning lønner seg...15 Resultatene fra Education at a Glance 2009 viser at utdanning ikke bare er viktig for økonomi og arbeidsliv, men også gir positive effekter på helse og politisk interesse. Læring i motbakke...16 Forskningen peker på at tidlig inngripen hos barn som er utsatt for vold i familien, kan gi bedre helse, bedre utdanning og bedre jobber enn hos de barna som først blir hjulpet i tenårene. På forbundssiden...19 God oppvekst...20 I Vestfold forsøker man å få til et felles løft for å bedre oppvekstmiljøet. Fokus i handlingsplanen er reduksjon i frafallet i videregående skole, bedring av leseferdighet på 5. trinn og standardheving på levekårsindeksen. Spørrespalten Seminar for rektorer og skoleledere Skolelederen

4 Forbunds LEDEREN Tillit til ledelse Nylig offentliggjorde NRK resultatet av en undersøkelse de hadde gjennomført som gjaldt rektorers syn på individuell lønnsfastsetting av lærere. Av de ca 1000 rektorene som deltok ga vel 42 % uttrykk for at de var positive til å fastsette lønn for sine lærere. Resultatet vekket en viss oppmerksomhet. Til og med kunnskapsminister Solhjell gikk ut og ga til kjenne sitt syn på saken. Ikke helt overraskende ga han uttrykk for bekymring. Det var visst ikke noen selvfølge at rektor hadde tilstrekkelig kunnskap om egne medarbeidere til å kunne fastsette deres lønn. Han mente med andre ord at han ikke hadde tillit til rektorers vurdering av den enkelte medarbeiders arbeidsbelastning, ansvar og resultater. Nok en gang ble begrepet trynetillegg benyttet; også denne gang brukt nesten som synonym for individuell lønnsfastsetting. Jeg er usikker på om det er typisk norsk ikke å ha tillit til ledere eller om det er typisk norsk skole ikke å ha tillit til rektor? Sikkert er det i alle fall at en kunnskapsminister som skal forsvare Soria Moria-erklæringens utsagn skolelederne er garantister for gode læresteder, bør kunne vise de samme skolelederne større grad av tillit til at de faktisk kjenner sine medarbeidere og skolens virksomhet. For veldig mange arbeidstakere er lønn en viktig motivasjonsfaktor; som regel ikke den eneste, heldigvis, men dog av vesentlig betydning for de fleste. Uteblir den forventete lønnsutvikling, vil mange oppleve at det i alle fall ikke virker særlig motiverende. For å inspirere og engasjere er altså lønn ett av flere viktige redskap i lederens verktøykasse. Dagens ledere i oppvekst- og opplæringssektoren har en meget krevende og kompleks jobb. Krav til effektivitet og økt fokus på resultater stiller krav til lederens evne til å gjennomføre gode endringsprosesser. For å skape entusiasme og inspirere til utvikling av virksomheten, og som belønning for innfridde resultater, er det avgjørende at lederen har noen verktøy til rådighet. Lønn er ett av dem. Dersom dette verktøyet viser seg å ha positiv effekt når det gjelder kvalitetsheving av skolen generelt, og av elevenes læringsutbytte, har vi ikke råd til å la være å ta det i bruk! I avtaleverket i KS-området finner vi i et eget kapittel om lokal lønnspolitikk. Her er det klart nedfelt sammenheng mellom virksomhetens mål og lokal lønnspolitikk. Det står også at lønn skal benyttes som et personalpolitisk virkemiddel. Det kan være grunn til å spørre om det gjelder øvrige ledere i kommunal sektor; rektorer unntatt fordi en ikke kan ha tillit til deres kompetanse og intensjoner? I forbindelse med nevnte oppslag i NRK er det vist til lærere som gir uttrykk for tilfredshet med individuell lønnsfastsettelse. Ut fra det som uttrykkes her gis oppskriften på vellykkete prosesser med individuell lønnsfastsettelse: konkrete, kjente kriterier og stor grad av tillit mellom partene. I dag ser det dessverre ut til at begge elementer er mangelvare. Å være leder i oppvekst- og opplæringssektoren er utfordrende nok; bedre blir det virkelig ikke av at både lærere og sentrale politikere tilkjennegir at de ikke har tillit til lederen! Mats & Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad 4 Skolelederen 8-09

5 Ny leder i Elevorganisasjonen Intervju og foto: Tormod Smedstad Elevorganisasjonen velger ny leder hvert år. I rekken av dyktige ledere er det nå Ingrid Liland som skal lede organisasjonen dette skoleåret. Hun kommer fra Rørvik (Vikna kommune) i Nord-Trøndelag hvor hun har fullført 3 år på musikklinja på Inderøy videregående skole. Hun har tidligere sittet ett år som sentralstyremedlem i Elevorganisasjonen. Hvorfor har du tatt på deg dette vervet? Elevorganisasjonen har en kjempeviktig oppgave, og etter å ha engasjert seg i organisasjonen en stund er det naturlig å være med videre. For meg er engasjementet for elevmedbestemmelse og et velfungerende elevdemokrati på alle nivåer den viktigste grunnen for at jeg har tatt på meg dette vervet. Hva blir de viktigste sakene for EO dette året? Lovfesting av retten til læreplass i et yrkesfaglig utdanningsprogram er den viktigste saken. Elevenes rett til utdanning i dag inkluderer ikke elevene som ønsker en fullverdig yrkeskompetanse. Stipendene må også økes, særlig utstyrstipendene og bostipendene, for å gjenspeile elevers faktiske kostnader. I tillegg etterlyser Elevorganisasjonen en langsiktig finansieringsplan for opprustning av skolebygg som har som mål å sette alle bygg i forskriftsmessig stand. Hva er dine viktigste råd til skolelederne? Dette skoleåret er det Ingrid Liland som leder Elevorganisasjonen. Jobb for samarbeid mellom lærerne for helhetlig og samlet satsning og strategi for tilpasset opplæring og bedre vurdering! Tilpasset opplæring er ikke vanskelig, men krever en vilje som er enklere å finne gjennom samarbeid. Det viser seg at vurderingspraksis er veldig ulik fra lærer til lærer og fra skole til skole. Gode løsninger på underveisvurdering og dialog mellom lærer og elev er avgjørende for elevenes læring. n Vil du bruke mindre tid på administrasjon? Visma Oppvekst Datasystemer for enkel og god administrasjon av Skole Barnehage Kulturskole Helsestasjon PP-tjenesten Alltid oppdatert på nettet! visma.no/oppvekst Visma Unique AS Biskop Gunnerusgt. 6 PB 774, Sentrum 0106 Oslo Tel: Faks: visma.no Skolelederen

6 Læringsledelse og sosial En kombinasjon av kunnskap, empati og verbale evner ser ut til å slå mest positivt ut når det gjelder lærer kompetanse, sa professor Terje Ogden på Nasjonal opplærings konferanse. Tekst: Tormod Smedstad Et sterkt fokus på karakterer og skoleprestasjoner har trukket oppmerksomheten bort fra temaer som psykisk helse og elevenes sosiale fungering i og utenfor skolen. Vi trenger et bredere læringsbegrep. Slik åpnet professor Terje Ogden sitt foredrag. Skoleforskningen viser hvordan den skolefaglige læringsdimensjonen samvirker med den sosiale og skaper gode eller dårlig betingelser for læring. Læring fremmes i en sosial sammenheng, for eksempel når elever diskuterer og samarbeider, når det er godt samhold i klassen og en rimelig grad av arbeidsro i timene. Flere bilder av skolen Skoledebatten dreier seg ofte om strukturelle forhold som skole- og klassestørrelse, aldersblandende klasser, åpne eller tradisjonelle løsninger, sommerskole osv. Internasjonal metaforskning viser at dette har marginal effekt på elevenes læringsutbytte. Mens skoledebatten fokuserer på strukturelle forhold, viser skoleforskningen at de pedagogiske og sosiale prosessene er viktigst for elevenes læring. Det er det indre liv det som foregår mellom lærer og elev som er mest utslagsgivende. Det som skjer ansikt til ansikt i skolehverdagen. Hvordan er elevgruppen sammensatt? Sosiale læringsmuligheter? Er det et trygt og ivaretaende læringsmiljø? Er det omsorg og ansvar for hverandre? Er det intellektuelt stimulerende? Lærerens bidrag Er lærerens fagkunnskaper overvurdert? spurte Ogden. Det er faktisk lite forskning som støtter påstanden om at lærerens fagkunnskaper er viktig for elevenes læringsutbytte. Det kan selvfølgelig skyldes at de fleste lærere i utgangspunktet har tilstrekkelig kunnskap, men en generell underliggende intellektuell kompetanse kan være viktigere. En kombinasjon av kunnskap, empati og verbale evner ser ut til å slå mest positivt ut. Læreren må kunne snakke for seg i den sterkt verbale kulturen som rår i skolen. To grunnmodeller En kan snakke om to grunnmodeller når det gjelder perspektiver på undervisningsmiljøet, i følge Ogden. Den ene kan kalles det pedagogiske verkstedet ; her er det samhandling, likeverdighet og dialog. Elevene er aktive og interesserte og læringen tar utgangspunkt i elevenes virkelighet. Det er den bevisste, modne og ansvarsfulle eleven som samarbeider med den kunnskapsrike lærer. Virkeligheten er ikke alltid slik Den andre modellen kalte Ogden det strukturerte klasserom der en må sette inn problemløsende tiltak. Her er det større vekt på samhandlingsaspektet og lærerrollen. Læreren er dominerende, men ikke autoritær. Det er tydelige forventninger og klare regler. Læring skjer som en mental aktivitet. Elevene må tenke, jobbe og engasjere seg. Det legges også vekt på grunnleggende praktiske og sosiale ferdigheter. Det er behov for to slike supplerende modeller, sa Ogden. God klasseledelse Klasseledelse, med fokus på ledelse av undervisning og læringsaktiviteter, bygger på positive relasjoner. Lærere skal holde elevene på sporet og fremme og skjerme læringsaktiviteter. Læreren påvirker elevenes prestasjoner; det betyr mer hvilken lærer elevene får enn hvilken skole de går på. Den oppmerk- Professor Terje Ogden fra Atferdssenteret Unirand ved Universitetet i Oslo var en av foreleserne på Nasjonal opplæringskonferanse i Sarpsborg i august. 6 Skolelederen 8-09

7 kompetanse Illustrasjonsbilde: Shutterstock.com somme lærer vet hvordan han/hun kan få elevene til å gjøre en innsats. Gode lærere lytter til hva elevene sier. Elevene er konstruktive når de blir tatt på alvor. De selvhevdende og proaktive lærerne legger merke til og tar opp om elevene kommer presis, om de tar fram bøkene osv. Læreren må være myndig og ha kontroll, men tyr ikke til voldsomme konfrontasjoner. Læreren gir korte og klare beskjeder og er flink til å organisere aktivitetsskifter og overganger. Timene starter når de skal, og det er minimal venting. God klasseledelse krever også en sosial handlingsplan som tar opp temaer som verdier, prososial atferd, selvkontroll og selvhevdelse. Det foregår en effektiv bruk av ros og sosial bekreftelse av ønsket atferd i klassen. Det er tydelige forventninger og klare regler som forhandles med elevene. Det gis moderate, men konsekvente reaksjoner på uønsket sosial atferd. Læreren utfører kontroll gjennom nærhet og øyekontakt. Det gis direkte undervisning i positiv atferd. Man burde ha en sosial læreplan i skolen! sa Ogden. Positive relasjoner Hvis en skal etablere positive lærer-elev relasjoner må elevene behandles realt og rettferdig respekt og tillit er viktigere enn popularitet. Lærere som er tilgjengelige, vennlige og hjelpsomme blir kjent med alle elevene, lytter til hva de er opptatt av og lærer noe om deres interesser. Det er viktig å hilse på elevene og tiltale dem ved navn. Unngå å eksponere elevenes svake punkter og sørg for å velge ut noen elever hver dag for korte samtaler, rådet Ogden. Det er viktig å klargjøre forholdet mellom individuelle og kollektive hensyn. Noen elever tar veldig stor plass og tar aldri nei for et svar. Læreren må lære dem å dempe seg; Hvilke fordeler har det for deg? Hvilke konsekvenser får dette for andre?. Hvordan forebygge konflikter? Det handler om å prate ned elever, sa Ogden. Du må unngå opptrappende konflikter og ikke bli sinna. Er du sint kan du ikke hjelpe elever med vanskeligheter. En bør håndtere sinte og aggressive elever så rolig som mulig. Konflikter drøftes helst på tomanns hånd. Hvis det viser seg at situasjonen likevel trappes opp, bør en avslutte samtalen og gjenoppta den på et senere tidspunkt. Sosial og personlig utvikling Et hardt skolefaglig press kan gå utover den mentale helsen og fremmer ikke nødvendigvis positive holdninger og atferd. God undervisning er ikke tilstrekkelig for å skape et godt læringsmiljø. Vi må gi elevene verktøy så de kan bli selvregulerte, oppfordret Ogden. Skolen må jobbe med å lære elevene om oppmerksomhet, atferd og følelser. Skolen må ta et konkret ansvar for dette. Sosial kompetanseopplæring har størst betydning for utvikling av vennskap og andre sosiale relasjoner, men påvirker også skoleprestasjoner positivt (Hattie, 2009). Sosiale ferdigheter kan undervises på samme måte som skolefag slik at det blir strukturert og autentisk læring. Da er lærere viktige modeller, avsluttet Ogden. n Skolelederen

8 Operasjon Dagsverk 09 OD 2009 går til utdanning til ungdom med nedsatt funksjons evne i Malawi, Mosambik, Sør-Afrika og Uganda. Årets samarbeidsorganisasjon er Atlas- Alliansen. OD-opplegget vil omfatte omtrent elever. Det er viktig at elevene får kunnskap om prosjektet og at de kan foreta et reelt valg i forhold til deltakelse ut i fra de kunnskapene de får, påpeker Aakre. Internasjonal uke er for øvrig fra oktober. Det er en omstendelig utvelgelse av samarbeidspartner for OD. Det er flere norske bistandsorganisasjoner som søker om å få bli med, tre av dem blir plukket ut av ODs bistandsfaglige råd. Så blir det holdt avstemning på elevtinget. I år ble Atlas-alliansen funksjonshemmedes egen bistandsstiftelse samarbeidspartner. Midlene går til ungdom med nedsatt funksjonsevne i Malawi, Mosambik, Sør-Afrika og Uganda. Eirik Kvalø og Hege Kristine Aakre er redaktører for ressursheftene som er utviklet for lærere i forbindelse med internasjonal uke. (Foto: T. Smedstad) Tekst: Tormod Smedstad I forbindelse med Operasjon Dagsverk og Internasjonal uke er det utviklet forskjellige ressurshefter for lærere. Eirik Kvalø og Hege Kristine Aakre er redaktører for disse. De har laget heftene i samarbeid med lærere, og det er til sammen tre hefter: ett for ungdomstrinnet, ett for yrkesfag og ett for studiespesialisering. Heftene er delt inn slik at de har en generell informasjonsdel til læreren først. I siste del av heftet er det undervisningsopplegg for forskjellige fag. Her er også kompetansemålene som oppgavene er knyttet til listet opp, og det er lagt vekt på at man kan integrere internasjonal undervisning i flere fag, forteller Kvalø og Aakre. I heftet for yrkesfag er alle de nye linjene dekket. Heftene sendes ut til alle påmeldte skoler fortløpende. Vi regner med at OD har distriktskomiteer i hvert fylke som har ansvaret for organiseringen på regionalt plan. Disse kan tilby kurs, seminarer, bildeserier og internasjonale ressurspersoner. Det er invitert ungdom med nedsatt funksjonsevne som skal reise rundt til skolene å fortelle om sin situasjon. Disse vil reise rundt med tolk. n (Foto: Ragnhild Bøhler) 8 Skolelederen 8-09

9 Innovasjon på timeplanen Ullern videregående skole har inngått en skolefaglig samarbeidsavtale med Oslo Cancer Cluster ved Radiumhospitalet i Oslo. Nå skal 150 økonomielever på storforelesninger på Radiumhospitalet. Ullern videregående skole, Utdanningsetaten og Oslo Cancer Cluster Innovation (OCCI) har inngått en skolefaglig avtale som vil bidra til et toppkompetent fagmiljø og høy kvalitet i opplæring og undervisning for elever på Ullern videregående skole. Nå skal blant annet 150 økonomielever ved skolen på storforelesning med Lars Aukrust, divisjonsdirektør for innovasjon i Forskningsrådet. Han skal holde foredrag om emnet innovasjon for alle elever som har valgt programfag i økonomi. Det er første Pål Riis er rektor på Ullern videregående skole. (foto: Tormod Smedstad) foredrag i en forelesningsrekke der framtredende ledere innen økonomi og innovasjon møter elever fra Ullern vgs. Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugveien 20 Pb Etterstad 0605 Oslo Tlf: Faks: salg@bibits.no Samarbeidsavtalen har som mål å legge til rette for et tett samarbeid mellom forskning, utvikling, utdanning og næringsliv. Ullern videregående skole og Utdanningsetaten skal ta del i en videreutvikling av det tette samarbeidet mellom forsk ningsmiljøer og næringsliv, som allerede er tilknyttet virksomheten på Radiumhospitalet. I 2012 skal Ullern videregående skole samlokaliseres med forskning og næringsliv i en ny innovasjonspark. Samarbeidsavtalen omfatter blant annet: Forskere vil forelese for elevene i realfag Realfagselevene får også praksisopplæring i biotekbedriftene som holder til i bygget Innovasjonsparken og nærheten til sykehuset gir helsefagelever og elektrofagelever praksisplasser allerede det første skoleåret Innovasjonsparken vil være lærebedrift for lærlinger innen helse- og elektrofag Skolens realfagslærere er sikret systematisk etterutdanning årlig Elever som utmerker seg i realfag får stipender Elever som tar medier og kommunikasjon eller økonomiske fag får utplasseringsplasser Det skal etableres et internasjonalt realfagssamarbeid med USA Legemiddelfirmaet vil bidra med sin kompetanse inn mot økonomifag og entreprenørskap n Velkommen til årets vakreste eventyr! Hurtigruta tar deg fra Trondheim til Tromsø 4 6. november! Vi ønsker alle folkebibliotek hjertelig velkommen om bord til det sjette Mikromarc brukermøtet, denne gang på selveste Hurtigruta! I år har vi ekstra mye spennende å by på, i tillegg til en spektakulær naturopplevelse: Spennende og engasjerende seminarer, lærerike og morsomme kurs og uhøytidelige konkurranser. Alt krydret med hyggelig sosialt samvær, nydelige måltider og fantastisk flott natur! Denne opplevelsen må du ikke gå glipp av! Ønsker du mer informasjon, kan du kontakte Mona Hedén på tlf.: eller epost: mh@bibits.no. Hele programmet med alle detaljer finner du på - under Arrangementer. Her kan du også melde deg på elektronisk. Vi gleder oss til å ønske deg velkommen om bord! Skolelederen tam tam

10 En tettere skole eller hvordan gjøre skolen til en variabel? Tekst: Tormod Smedstad Skolen i for stor grad er en konstant. Den gjør i alt for liten grad forskjell for elevene. Særlig de som er vanskeligst stilt i samfunnet. Dette kan skolen gjøre noe med! Slik åpnet BIprofessor Johan From sitt foredrag på Nasjonal Opplæringskonferanse i Østfold. Froms hovedbudskap var at skolen må bevege seg fra fokus på innsatsstyring og pedagogikk mot en tettere skole og resultatstyring. Innsatsstyring Det har vært et betydelig fokus på innsatsstyringslogikk i skolen; økte ressurser betyr bedre kvalitet. Det er lite som tyder på at innsatsstyring hever kvaliteten. From viste til at man i USA tredoblet innsatsen med massive investeringer, men dette ga ikke økning i elevprestasjoner. Det viser en undersøkelse som spenner fra 1960-tallet til i dag (Hanushek, 2007). Forskeren Hattie har rett nok vist at alt har en effekt, men innsatsfaktorer kommer som oftest langt ned på listen. Det er tydelig at bevisbyrden ligger på innsatsforkjempernes side, sa From. Ressurser Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder årlige utgifter per elev. Tall fra OECD viser at vi har ett av de høyeste lærertetthetstallene 20 % over OECD-gjennomsnittet. From pekte på at en kan ikke forklare utgiftsnivået utelukkende med spredt bosetting. Ser en på gjennomsnittlige skolestørrelser i Norden, har Danmark betydelig større enn oss mens Sverige og Finland har mindre. Faktisk er det slik at om vi hadde hatt like store skoler som Danmark (nesten dobbelt så store), kunne vi fortsatt ha justert ned utgiftene med 5 6 % for å få tilsvarende årlige utgifter per elev. Norge er også ett av landene med flest datamaskiner per elev. Bonesrønning mfl. (2008) anslår at den norske grunnskolen har en realressursbruk per elev på 20 % over OECD-gjennomsnittet. Borge og Naper (2006) hevder at gjennomsnittskommunen kan redusere ressursbruken med 20 % uten at elevprestasjonene synker. Kvaliteten er ikke god nok i norsk skole. Det kan brukes mye penger på skolen, men de må rettes mot tiltak som gir læringsutbytte for elevene, sa From. Johan From er professor på BI.(foto: BI) Pedagogikk Pedagogikken har et sterkt fokus i norsk skole, og diskusjoner om pedagogikkens innhold og retning dominerer betydelige deler av skolehverdagen. Etter Froms mening bruker man får mye tid og krefter på for eksempel å lage lokale læreplaner. Man strever med å fange hovedpoeng som problemer med å lage effektive vurderingssystemer som understøtter elevenes læring. From viste til forskere (Skagen, Telhaug) som har pekt på at det rådende pedagogiske fokus er preget av en tro på trivsel, deltagelse, sosialisering og selvmotiverende elever med ansvar for egen læring. Skal vi tro skolens utvikling de siste 30 årene, så makter ikke det pedagogiske fokuset å komme opp med gode løsninger, påpekte From. Vi skårer dårlig på internasjonale tester, eksamensresultatene fra VGO 2009 viser at 1 av 3 fikk 2 eller 1 i norsk, det er små forskjeller mellom skoler, frafallet er altfor høyt og sosiale forskjeller reproduseres. 10 Skolelederen 8-09

11 Avstander i skolen (1) Det er for store avstander i den norske skolen og i styringssystemet. Det er strekk i laget, sa From. Han tok først for seg lærer-elev-relasjonen. Norske elever trives veldig godt, men det er mye som tyder på at denne trivselen ikke skyldes læring. Høy trivsel uten kobling til læring kan tyde på at det stilles for lite krav til elevene. Det at elevene har høy faglige selvtillit (jfr PISA)og presterer komparativt dårlig sier vel noe om for lave forventninger til deres prestasjoner. Høye forventninger har stor positiv effekt på læringsutbyttet. Undersøkelser viser at elevene i for liten grad følges opp av lærer (bl.a. TALIS). Det er ikke lagt til rette for en velfungerende læringsarena i forholdet mellom lærer og elev. Når elevene ikke fungerer, må vi våge å påstå at lærerne ikke fungerer, slo From fast. Avstander i skolen (2) Det er divergens i virkelighetsoppfatningen til skoleledere og lærere. TALIS-undersøkelsen viser at skoleledere tillater dårlig utført arbeid, men selv mener de at lærere i stor grad ansvarliggjøres. Lærerne opplever manglende støtte fra rektor, og de sier de får liten tilbakemelding på sitt arbeid. Evalueringen som gis er dessuten lite knyttet opp mot elevenes læringsutbytte. Vi har for føyelige ledere som ikke makter å få lærerne til å gjøre jobben sin, hevdet From. Avstander i skolen (3) En bedring av utnyttelsen av ressursene utenfor skolen og bedre utnyttelse av skole/hjem-samarbeid vil tette avstanden mellom skole og samfunn. Etter Froms mening er det også for store avstander mellom de ulike utdanningsinstitusjonene og overgangene i skolesystemet og mellom skoleeier og skoleleder. Det er en alvorlig mangel på oppfølging fra skoleeiers side når det gjelder nasjonalt tilsyn, og det er lavt evalueringstrykk fra skoleeier. Det er en tradisjon for måling av aktivitet ikke resultater. Det er dessuten uklart hvem som er skoleeier kommuner og fylkeskommuner føler seg overkjørt av staten. Det kan se ut som det er en gjensidig skepsis mellom forvaltningsnivåene. Resultatsyring og institusjonelt fokus Det er mange løse koblinger i og rundt skolen. Det er viktig å få til en tettere skole som henger bedre sammen, i følge From. Skoleproblemene er mer av organisatorisk og institusjonell karakter enn pedagogisk. Det er gjennomgående manglende fokus på resultater. Skolen må levere bedre resultater slik at den blir en variabel for barn og ungdom. Dette må organiseres rundt andre logikker enn de som rår nå. Det må til en omdanning fra innsatsstyring til resultatstyring med et institusjonelt fokus. Aktører må ansvarliggjøres overfor hverandre i større grad. Det må være et ansvarliggjøringssystem basert på reelle resultatmålinger og tilhørende sanksjoner. Metodefrihet er viktig, men det må følges opp av håndfaste vurderingskriterier av prestasjoner i systemet. Læringsutbytte og faglige kunnskaper må være sentralt, og høyt læringstrykk og høye forventninger må være normen. Skoleeier må få bedre systemer for å måle kvalitet, og ressursstyringen må sees i forhold til elevers læring, den enkelte lærers bidrag og skolens framgang og tilbakegang. Gode skoler Gode skoler er de som vet hvor de skal, og de har en ledelse som vet hva den vil med skolen. Tiltak og ressurser trekker i samme retning med fokus på det faglige. Det er felles og konsistente holdninger. Det er læring som pågår, og lærerne er viktige. Gode skoler har dybdekunnskap om hver enkelt elev, og de ser omsorg og ivaretakelse som viktig for læringen. Skole ne er dedikerte og har systematikk og struktur, de har normer for respekt. Det er kollektive holdninger og kollektiv læring. Gode resultater omhandler den daglige drift, og et positivt sosialt klima kan skape gode elevprestasjoner til tross for sosiale forskjeller. From avsluttet foredraget med følgende kraftsalve: Ta norske rektorer ut av pedagogenes klør og innsatsstyringens forbannelse! n Alle stemmer er like viktige! ReSound modex er vårt nye hørselstekniske hjelpemiddel. Med god lydkvalitet og ergonomisk utforming gir modex det beste utgangspunktet for aktiv læring. Brukervennlig grip-og-tal knapp, høytlesingsfunksjon og ingen ytre antenner er noen av egenskapene modex tilbyr. modex-studentmikrofoner er et svært godt alternativ når alle skal bli hørt. GN ReSound AS, telefon , info@gnresound.nowww.gnresound.no, Skolelederen

12 Med virkeligheten som pensum Inspiro er et nytt utdanningsprogram som skal gjennomsyres av entreprenøriell tenkning, tett kontakt med yrkeslivet og helhetlig undervisning. Tekst og foto: Tormod Smedstad Det var en gang tre gründere. De var entusiastisk opptatte av ungdomsbedrifter og entrepenørskap på hver sin skole. En dag møttes de på NM i ungdomsbedrifter. Da fant de ut at hvis de slo seg sammen med denne entusiasmen kunne de kanskje få til et nytt studietilbud i videregående skole? De gjennomførte etterutdanning i entreprenørskap. Eksamensoppgaven Slik tennes ildsjeler ble til virkelighet. De søkte fylkespolitikerne i Buskerud om å etablere en ny vei til generell studiekompetanse. Med et utdannings program som skulle gjennomsyres av entreprenøriell tenkning, tett kontakt med yrkeslivet og helhetlig undervis ning. Etter kursing i Sverige ble Inspiro til virkelighet. Dette høres litt ut som et eventyr. Det har vel ikke vært fullt så enkelt som det kan høres ut i innledningen her. Men faktum er at Elisabeth Hunnestad, Guro Mette Hedemark og Anne K. Eggen Lervik har fått gjennomslag for sine ideer om et nytt utdanningsprogram. Det startet opp ved Drammen videregående skole i høst, og det var selvsagt stor spenning knyttet til om det var mange som kom til å søke det nye tilbudet. Det var det! 54 elever måtte settes på venteliste. Det betyr at det ble høyt karaktergjennomsnitt for å komme inn. Vi kunne tenke oss å ha hatt en opptaksprøve, men fikk ikke grønt lys for det, forteller Guro Mette Hedemark. Engasjement Vi har all tre drevet ungdomsbedrifter på forskjellige skoler og oppdaget hvor 12 Skolelederen 8-09

13 engasjerte og interesserte elevene er når det blir en helhetlig kombinasjon mellom teori og praksis. Vi skal hente inspirasjon gjennom samarbeid med ulike bedrifter og mentorer fra kultur, idrett og næringsliv. Vi har allerede knyttet mange kontakter, blant annet i HSH, sier Anne K. Eggen Lervik. Vi vil også tenke helhet når det gjelder faglig samarbeid på tvers for å bygge opp rundt temaer, ideer og produkter. Her blir lærerne nødt til å samarbeide tett! Læringsarenaen blir for en stor del lokalmiljøet. Vi vil legge vekt på hvorfor man lærer det man gjør og hva man kan bruke det til. Elevene vil få oppdrag også fra næringslivet ut i fra fellesnevnere i læreplanmålene: Disse målene skal du nå, her er verktøy du kan bruke for å nå målene. Elevene må være aktive på å planlegge prosess og finne samarbeidspartnere for å løse oppgavene. Her må de dekke bordet selv, påpeker Lervik. Klasserommet ligger for øvrig atskilt fra den øvrige skolen med flotte lokaler i tilknytning til Marienlyst stadion. Fagkrets I fagkretsen vil elevene få fordypningsfag som medie- og informasjonsbehandling, dramafag og entreprenørskap og bedriftsutvikling. Første året er teaterensemble og teaterproduksjon viktige fag. Det er Elisabeth Hunnestad som er dramalærer: Vi ønsker blant annet at elevene skal utvikle kommunikasjonsferdigheter gjennom drama og mediefag. Vi vil sette opp en forestilling på VG1 noe som innebærer mye mer enn at noen skal være skuespillere. Dette blir en bedrift hvor ansvaret for markedsføring, regi, lyd og lys og økonomi fordeles. Gjennom denne produksjonen blir samarbeid og det å dele med andre svært viktig. Ellers er fagkretsen slik at tilbudet fører fram til generell studiekompetanse. Forventninger til elevene Hedemark redegjør for hvilke forventninger de har til elevene. De skal lære å se muligheter og gjøre noe med mulighetene. Kreativitet er et nøkkelord, likeledes risikovilje. Elevene må tørre å sprenge noen grenser og lære seg å operere på nye arenaer. En entreprenøriell mentalitet vil si å lære seg å lage mat ut i fra det man finner i kjøleskapet. Kontakt med mentorer og næringsliv vil gi elevene nyttige erfaringer utenfor skolen og gi en god kombinasjon av teori og praktisk arbeid. I VG2 skal elevene utvikle nye tjenester og produkter i egen bedrift. n Thea Kristine Bøe er en av elevene som har begynt på Inspiro. Hun og moren, Marit Engen, var blant deltakerne på et meget godt besøkt informasjonsmøte ved skolestart. Thea sier at hun ble interessert i dette tilbudet fordi det virket annerledes. Hun er interessert i markedsføring og tror at hun vil få et godt grunnlag gjennom Inspiro. Hun synes blandingen mellom det teoretiske og praktiske er fristende. Ikke fordi hun på noen måte er skolelei, men fordi hun tror det vil gjøre undervisning og læring mer interessant. Mor har støttet henne i valgte og mener at datteren også vil få brukt sine kreative evner i dette tilbudet. De er derfor begge fornøyde med at det fører fram til generell studiekompetanse. Inspiro har klasserom i lokaler som ligger tett inntil stadioen til Strømsgodset. Idrettsfagslinja på Drammen videregående skole holder til i samme bygget. Det ble vedtatt politisk at dette tilbudet skulle opprettes, og jeg synes det er veldig positivt at det ble lagt til Drammen videregående skole, sier rektor Ellen Winstrup. Dette er nytt og attraktivt, og det er med på å utvide bredden i vårt fagtilbud. Det er et tilbud som passer i sentrum i nær kontakt med det lokale næringsliv. Skolelederen

14 Rektor-rekrutter? Vi har fått veldig respekt for det å være skoleleder. Vi er blitt mye mer ydmyke i forhold til de gigantiske opp gavene som skolelederen står ovenfor, sier to av lærerne som går på rekrutteringsprogram til skoleledelse. Tekst og foto: Tormod Smedstad Det er liten søkning til skolelederstillinger. I Telemark og Vestfold har man utviklet en regional samarbeidsmodell for å sikre en bedre rekruttering. KS, Høgskolen i Vestfold og Handelshøy skolen BI har inngått samarbeid om et rekrutteringsprogram for lærere som ser for seg muligheten av å bli skoleledere. Kommunene/fylkeskommunene går og så aktivt inn for å få talenter til å søke seg inn på dette programmet. Programmet strekker seg over 3 semester med 19 undervisningsdager og har et omfang på 30 studiepoeng. Nå er de første studentene snart uteksaminert. Nytt perspektiv Vi var nysgjerrige på om studiet har gitt innsikt og motivasjon for skoleledelse og tok kontakt med to av studentene. Tormod Ludvigsen jobber på en 1 7-skole i Sande i Vestfold og Kristin G Håland er ansatt på Skogmo videregående skole i Skien. Begge har fått studiet dekket av (fylkes-) kommunen. Ludvigsen forteller at han først fikk tilbud om et internt lederkurs i kommunen. Han fikk lyst til å gå videre og meldte derfor sin interesse for dette rekrutteringskurset. Vi er heldige som har fått være med på dette, sier Kristin G Håland. Det er god selvutvikling, og jeg merker at jeg har utviklet meg som lærer ved å bli mer tydelig. Vi er jo også ledere i klasserommet! Vi har fått et helt annet perspektiv på skole og vår egen virksomhet. Ludvigsen og Håland er snart ferdige med ett års innsats på rekrutteringsprogrammet ved siden av full lærerjobb. Samlingene har som regel strukket seg over to dager, og de har delvis vært holdt i BIs lokaler i Porsgrunn og dels på Høgskolen i Vestfold/Larvik. Vi har møtt to forskjellige kulturer Norsk Skolelederforbund har åpnet for at studenter innenfor studium som kan gi lederkompetanse, og som ikke fyller vilkårene for ordinært medlemskap, kan bli medlemmer. Kristin G Håland og Tormod Ludvigsen går på rekrutteringsprogram for skoleledelse. Undervisningen er delvis på BI (Porsgrunn) og Høgskolen i Vestfold (Larvik). og opplegg, men vi opplever at de utfyller hverandre veldig godt og at det danner en god helhet. Vi har møtt mange engasjerte og gode forelesere. Temaene har vært mange: endringsledelse, coaching (dette gav mersmak!), økonomi, vurdering, aksjons læring, skolekultur osv. Har dere fått et annet inntrykk av skole lederrollen? Ja, svarer de begge i kor. Vi har fått veldig respekt for det å være skoleleder. Vi er blitt mye mer ydmyke i forhold til de gigantiske oppgavene som skole lederen står ovenfor. I det daglige virke som lærer kan det være lett å tenke på skolelederen som en som holder igjen penger mens det egentlig handler om hvordan en kan utvikle medarbeidere og organisasjon, sier Håland. Det er nesten mission impossible, sier Ludvigsen. Han har ledererfaring fra annen yrkespraksis fra før og leder nå også kommunens teknologiverksted. Han har likevel blitt motivert til å søke lederstilling i skolen, men sier at det kan nok være fordel å gå litt i gradene ved å starte som inspektør. Håland er nok litt mer nølende, men ser ikke bort i fra at hun kunne tenke seg å søke en lederstil ling på litt lengre sikt. Hun synes også det ville være en fordel å ta steget til avdelingsleder først. Har dere et råd til skoleledere? Ludvigsen og Håland er enige om at et godt råd kan være at man bør være mer synlig. Gå mer rundt og fang opp signaler. Det er viktig å følge med i den faglige utviklingen og gi alle en følelse av at de er viktige. n 14 Skolelederen 8-09

15 Mikrodaisy_Skolelederen :49 Side 1 Utdanning lønner seg - Resultatene fra Education at a Glance 2009 viser at utdanning ikke bare er viktig for økonomi og arbeidsliv, men også gir positive effekter på helse og politisk interesse, sier statsråd for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland. Skanix gir klasseromskontroll! Education at a Glance er en årlig publikasjon fra OECD med indikatorer på utdanningsområdet fra landene i OECDlandene og en del andre land. For første gang har Education at a Glance også med resultater som viser hvordan utdanning påvirker andre samfunnsområder enn de økonomiske. Årets rapport viser at det er betydelige sammenhenger mellom utdanning og selvrapportert helse, politisk interesse og mellommenneskelig tillit. I Norge er det særlig høyere utdanning som gir positive effekter på helse og politisk interesse. Rapporten viser at ressursbruken i Norge har økt fra 2000 til 2006, både målt som utgift per elev, som andel av BNP og som andel av offentlige utgifter. Økningen skyldes blant annet de siste årenes barnehagesatsning. Rapporten viser også at Norge er blant landene i OECD som bruker mest ressurser i utdanningssektoren både målt i andel av offentlige budsjetter, og målt per elev eller student. Sett i forhold til vårt høye BNP er ressursbruken til utdanning lav i Norge. Stor økonomisk gevinst ved å ta utdanning ut over grunnskolen Rapporten viser at elever som gjennomfører videregående opplæring er bedre beskyttet mot arbeidsledighet og får høyere arbeidsinntekt enn elever som avslutter utdanningen etter grunnskolen. - Tallene fra Education at a Glance 2009 viser at utdanning ut over grunnskolen gir stor gevinst både for den enkelte og for fellesskapet. Det viser hvor viktig det er å sørge for at flere fullfører videregående opplæring. Dette vil være et hovedmål framover. Skal vi lykkes med arbeidslinja, må vi lykkes bedre med utdanningslinja, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell. Andre viktige tall fra Education at a Glance 2009: Lærernes arbeidstid: Norske lærere har lang avtalt arbeidstid, men relativt lite er satt av til undervisning, sammenlignet med andre OECD-land. Lærernes lønn: Med unntak av begynnerlønnen ligger norske lærerlønninger under gjennomsnittet i OECD. Studentutvikling: I høyere utdanning har studentutviklingen i Norge stagnert i forhold til land det er naturlig å sammenligne seg med. Andelen av et årskull som begynner i høyere utdanning har gått ned. Kandidatproduksjonen har holdt seg stabil siden Du kan lese mer om tallene i undersøkelsen i sammendraget på Flere skoler har tillatt bærbare datamaskiner som verktøy til eksamen. Da får en fort et kontrollproblem fordi mange av maskinene også brukes privat av eleven. Det gjør at det blir vanskelig å kontrollere konfigurasjonen i dem. Dermed blir det problematisk å kontrollere om en elev ved eksamen eller på en prøve får ulovlig hjelp gjennom Chat, e-post eller gjennom annen oppkobling (GSM, WLAN m.m.), eller om vedkommende har tilgang til ikke-tillatte Internettsteder. Skanix Network Suite er ypperlig til denne bruken ved manuell overvåkning sammen med begrensning av Internett. Skanix gir kontrollen tilbake til læreren Med Skanix Crossroad Server i Skanix Network Suite vil maskinene melde seg med en gang de startes i klasserommet. Med Skanix Classroom Manager er det enkelt å overvåke klassen eller eksamen. Alle i gruppen overvåkes gjennom en mosaikk av skjermbildene som oppdateres med jamne mellomrom på lærerens maskin. Oppdages noe ureglementert på en bruker, kan det aktuelle skjermbildet forstørres for inspeksjon og eventuelt lagres som bevis. Dersom en maskin skrus av eller kommunikasjonen brytes, oppdages det med en gang i lærermaskinen og vedkommende kan foreta manuell kontroll. Å kontrollere på denne måte vil være langt bedre enn å stole på eventuelle logger. Dersom slike logger ligger lokalt, kan de nemlig manipuleres og dersom de ligger sentralt, fanger de kun opp det som går gjennom server. Å se gjennom alles logger i etterkant er dessuten omfattende og tidkrevende. Skanix Network Suite gjør at du kan redusere tiden du bruker på å vedlikeholde og oppdatere hver enkelt klient i nettverket. Kartverksveien Hønefoss Telefon Telefaks post@mikrodaisy.no Skolelederen

16 Læring i motbakke Det dreier seg om å oppdage, beskytte og hjelpe sa barnepsykolog Magne Raundalen da vold i familien stod på dagsorden i et kurs for skoleledere og andre ressurspersoner i Kristiansand kommune. Tekst og foto: Tormod Smedstad Skoledirektør Marie Føreland ble forespurt om Kristiansand kommune kunne være interessert i et heldagskurs med fokus på vold i familien og hvordan hjelpe de barna som lever under harde vilkår. Dette er et tema vi er opptatte av. Man kan sikkert innvende at det er så mye som skal inn i skolen, og som vi må forholde oss til, men dette handler om å se utsatte barn. Hva gjør vi når vi er bekymret for barnets ve og vel? De som jobber i skolen må være oppmerksomme på hvordan barn har det. Det er også viktig å knytte bedre forbindelser mellom skole, barnevern og andre hjelpe instanser, sa Føreland. Skoledirektøren hadde innkalt rektorer og ressurspersoner i alle skolene sammen med Opplæringsloven 9a-1: Alle elevar i grunnskolar og vidaregående skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. representanter for barnevern og PPT til nevnte kurs. Hun understreket betydningen av at rektor var tilstede og fikk denne informasjonen. Rektor må ikke kunne alt, men må kjenne til mulighetene i hjelpeapparatet og legge til rette for rutiner på skolen som fanger opp elevene i den omtalte gruppen. Rektor må være involvert i sakene. Skal en sak meldes til barnevernet, er det rektor som skal være melderen. Det er en lederoppgave. Kurspakke Senter for Krisepsykologi (SfK) har utviklet en kurspakke for skolen som går over en kursdag. De har også utviklet kortere to-timers-opplegg til bruk i personalgruppa på skolen. Prosjektet er finansiert av Barne- og Familedepartementet. Barnepsykolog Magne Raundalen og tidligere rektor, nå ansatt i Imtec og SfK, Omar Mekki, stod for det faglige opplegget. Både filmer, faktainformasjon og praktiske råd stod på programmet. Tørre å gripe inn Vi må tørre å gripe inn før sårene blir synlige, har Landsforeningen for barnevernsbarn uttalt. Forskningen peker også på at tidlig inngripen kan gi bedre helse, bedre utdanning og bedre jobber enn hos de barna som først blir hjulpet i Her er henholdsvis kursholdere og ansvarlige for arrangementet: Psykolog Magne Raundalen, skoledirektør Marie Føreland, assisterende skoledirektør Steinar Harbo og konsulent Omar Mekki. 16 Skolelederen 8-09

17 tenårene. Det dreier seg om å oppdage, beskytte og hjelpe, påpekte Raundalen. Mekki tok for seg hvilke barrierer som hindrer oss i å se, vi er blant annet redde for å blande oss inn i privatsfæren og krenke foreldrenes suverenitet. Det kan også være at vi nøler med å snakke med barna fordi vi tenker at vi ikke kan stole helt på dem og kanskje vi tar feil mht vår bekymring? Personalet i skolen trenger styrket kompetanse for å bli i stand til å se, fange opp og intervenere. Det dreier seg om teoretisk kompetanse, handlingskompetanse og metodeferdigheter som samtaleteknikk med barn. Viktige signaler Det er klart at alle markante forandringer i et barns atferd gir grunn til å stoppe opp og se. Det kan være alt fra tilbaketrukkethet og tristhet til det utagerende og aggressive. Nedgang i skoleprestasjoner og konsentrasjonsvansker er det også grunn til å følge med på. Skolen må vite om dette fordi Barnevernsloven 6.4: Opplysningsplikt til barnevernet Offentlig myndighet skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barnevernstjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgs svikt eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker. stress, påkjenninger og traumer påvirker læringen der og da. Men ikke bare det: fryktfaktoren kan skade selve hukommelsesfunksjonen. Det fører til økt Skole info consensus - enkel vei til god informasjon! produksjon av cortisol noe som skader hjernens utvikling, forklarte Raundalen. En kronisk, langvarig og hatsk konflikt mellom mor og far kan kanskje være like skadelig som vold. I en norsk rapport (NOVA) forteller 19-åringer i siste klasse på videregående skole at nærmere en tredjedel av dem har opplevd vold i familien, men da som enkeltstående hendelser. 2 % opplever frekvent vold. Sannsynligvis er tallene høyere. Risikofaktorer for volds utøvelse er først og fremst levekår: miljø, bolig, økonomi, foreldre som er trygdet eller mottakere av sosialhjelp. Vi snakker om barn barn som opplever en stabilt negativ familie situasjon! Hva gjør vi? Det kan være en vanskelig balansegang for en skole og melde en sak til barnevernet. Det beste er selvsagt å gjøre det i samarbeid med foreldrene og da på en slik måte at en ikke kommer med Skole Barnehage Pleie og omsorg Skolelederen

18 Ny videreutdanning: Over grepsproblematikk mot barn Fra Solholmen skole deltok både rektor Hallvard Auestad og inspektør Geir Bergkvist. Vi lurte på om de var fornøyde med kursdagen? Vi er veldig fornøyd med dagen! Den har vært veldig utbytterik. Vil dere få mer fokus på bekymringssaker etter denne dagen? Vi har et våkent øye til denne elevgruppen og jobber med slike saker hele tiden. Det er ingen tvil om at antall barnevernssaker øker og at det derfor er behov for mer kunnskap. Hvordan har dere organisert arbeidet på skolen? Vi har et koordineringsteam som møtes annenhver uke. Her møter rektor, helsesøster, inspektør, sosiallærer og kontaktlærer for norsk som andre språk. Er det spesielle ting dere kan bruke konkret fra kursdagen? Syv-punkts oppstillingen over hvordan en konkret kan gå fram på skolen når man er bekymret, var fin. Det kan være fint å ha et oversiktlig og greit system som alle kjenner til; Dette er vårt system, slik gjør vi det her. En systematisk oversikt vil også være fint å bruke når en skal orientere nyansatte lærere. anklager og hypoteser om hvordan barnet har det hjemme. Det holder med å gi en beskrivelse av det en observerer på skolen: barnet ditt har ikke gjort lekser i denne perioden, virker trøtt og uopplagt, kommet for sent tirsdag og onsdag osv. Hvis foreldrene ikke vil samarbeide om hjelp fra barnevernet, må rektor gjøre det klart at det er hans/hennes plikt etter loven å melde sin bekymring. Du trenger ikke vite noe sikkert, det kan andre finne ut av. Det er viktig ikke å havne i en situasjon med gjensidige anklager med foreldrene og det kan være svært uheldig å miste dia logen. Det viser seg at 80 % av for eldrene som får tilbud om hjelp, tar i mot dette. Foreldrene som nekter å ta i mot hjelp fra barnevernet, har rett til det. Da må det en rettssak til for å gripe inn. Skolen bør ha faste rutiner for hva den gjør når de er bekymret for et barn, sa Omar Mekki. Han presenterte en skjematisk oversikt over en tenkt intern prosedyre ved en skole som tok utgangspunkt i at læreren observerer og skriver konkret ned hva som er bekymringsfullt. Skolen bør ha en plan, som er kjent for alle lærerne, for hvordan en går videre med saken. Ved alvorlige bekymringer meldes det fra raskt og direkte til ledelsen! n Høgskolen i Østfold, avdeling for helse- og sosialfag, startet i september 2009 en ny videreutdanning i Overgreps proble matikk mot barn. Dette er landets første og eneste videreutdanning på postbachelor nivå med fokus på seksuelle overgrep mot barn. Videreutdanningen imøtekommer behovet for faglig oppdatering i forhold til seksuelle overgrep mot barn, og bidrar til en kompetanseøkning som viser seg å være stadig mer relevant for de som arbeider med barn og unge. Studiet, som gjennomføres på deltid, består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Det første emnet vil omhandle ny teori og forskning knyttet til temaet incest og seksuelle overgrep mot barn og legges til studiets første semester. Det andre emnet (andre semester) vil omfatte tiltak rettet mot incest og seksuelle overgrep mot barn på individ, gruppe, og samfunnsnivå, og omfatte både behandlingstiltak og forebyggende arbeid. Mange av studentene vil allerede ha en profesjonsutdanning, mens andre arbeider direkte i feltet med problematikken uten en teoretisk utdanning. Anvendelse av teori i praksis vil være kjernen i studiet. 18 Skolelederen 8-09

19 På forbunds siden Tillitsvalgtkurs trinn 1 Tekst: Øyvind Tveitstul Foto: Tormod Smedstad Norsk Skolelederforbund arrangerte tillitsvalgkurs på Gardermoen september. Kurset samlet 43 del - takere som kom fra hele 14 fylker. Første dag ble innledet med informasjon om Norsk Skolelederforbund ved forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl, så fulgte en gjennomgang av hovedavtalen og styringsrett før redaktør av Skolelederen avsluttet dagen med informasjonsarbeid i forbundet. Neste dag startet med informasjon om YS ved sektoransvarlig Dag Bjørnar Johnsrud. Hovedtariffavtalen ble gjennomgått og kurset ble avsluttet med fokus på tillitsvalgtrollen, hvor blant annet rådgiver Elin Lexander fra Parat holdt foredrag om tillitsvalgtrollen i en omstillingsfase. Spesialrådgiverne i NSLF, Øyvind Tveitstul og Åsmund Johansen, var ansvarlige for kurset. Evalueringen av kurset var meget god. Vi siterer hva en av kursdeltagerne skrev: Veldig fornøyd med å bli oppdatert på avtaleverket. Det var også interessant med orien teringen om både Skolelederforbundet og YS. Fint at det balanseres mellom tillitsvalgtrollen og arbeidsgiver rollen. En hyggelig og sosial arena, god stemning skapt av kurslederne. Vi minner om at vi senere i høst kommer til å annonsere forhandlingskurset (trinn 2) mars 2010 på Gardermoen og videregående kurs (trinn 3) i Antibes i Frankrike mars Skolelederen

20 God oppvekst I Vestfold forsøker man å få til et felles løft for å bedre oppvekst miljøet. Fokus i handlingsplanen er reduksjon i frafallet i videre gående skole, bedring av leseferdighet på 5. trinn og standard heving på levekårs indeksen. Tekst og foto: Tormod Smedstad Fylkesmannen i Vestfold, kommunene (KS) og Vestfold fylkeskommune har sammen med statlige etater og partene i arbeidslivet utarbeidet God oppvekst: Handlingsprogram Her skal skole/barnehage, politi, barnevern, helsestasjon, NAV, private bedrifter og flere få til et felles løft. Ambisjonene er høye, innen 2018 skal følgende mål være nådd: 95 % av de som påbegynner videregående skal fullføre utdanningen, leseferdigheten på 5. trinn skal være innenfor de fem beste fylkene i landet og levekårsindeksen skal være over landsgjennomsnittet. Målgruppa for tiltakene skal være barn og unge som er i faresonen i forhold til å mislykkes med skolegang og arbeidsliv. Organisering En bredt sammensatt sentral styringsgruppe skal være pådrivere og sikre framdrift. Assisterende fylkesmann er leder for gruppen. Det er opprettet to arbeidsgrupper som har sett på henholdsvis rutiner for regionalt samarbeid og det å utvikle ulike opplæringstilbud for elever som er praktisk orientert. Et forskningsmiljø skal følge arbeidet i handlingsprogrammet og evaluere om målsettingene blir nådd. Eldar Dybvik hos Fylkesmannen i Vestfold er prosjektleder. Fylkesmann Mona Røkke og fylkesordfører Per-Eivind Johansen åpnet konferansen. De understreket at det ikke er noen enkle løsninger for å motivere og utvikle unge mennesker. Dette er et arbeid Vestfold-samfunnet må stå sammen om! Erfaringskonferanse I september ble det arrangert en erfaringskonferanse om handlingsprogrammet. Interessen for konferansen var stor: rundt 300 deltakere fra ulike aktører som har ansvar for barn og unge møtte fram. n 20 Skolelederen 8-09