TEKNISK UKEBLAD DIGITAL-TV PÅ MOBILEN. Vil vi få teknofrie soner i fremtiden? Danskene har fått ny opera. Produksjonen styres fra land

Transkript

1 TEKNISK NO NORGES FREMSTE PÅ TEKNOLOGI ÅRGANG NR 02/JANUAR 2005 LØSSALG KR 49,50 UKEBLAD Vil vi få teknofrie soner i fremtiden? Danskene har fått ny opera Produksjonen styres fra land DIGITAL-TV PÅ MOBILEN SPESIAL 10 SIDER ENERGI OFFSHORE

2 Vi fant ingen gode alternativer til Windows Server System når vi vurderte kostnader og kvalitet samlet Microsoft Corporation. Med enerett. Microsoft, SQL Server, Windows, Windows-logoen, Windows Server, Windows Server System og Dine muligheter. Vår inspirasjon. er enten registrerte varemerker eller varemerker for Microsoft Corporation i USA og/eller andre land. Monica Hansen IT-konsulent, Skolenes IT-senter (SITS), Tromsø Skap deg et navn med Windows Server System TM. Skolenes IT-senter (SITS) i Tromsø har satt ny standard for IKT i skolen. Basert på Microsoft Learning Gateway har pedagoger og IT-personell sammen utviklet en egen skoleløsning som kjøres mot 20 sentrale Windows 2003 servere. Gjennom 40 desentraliserte Windows 2003 servere får lærere og elever her tilgang til e-post, mapper, dokumenter og programvare - enten de arbeider på skolen, hjemme eller i grupper. Det har frigjort lærerressurser og gjort skoledagen mer effektiv for elevene. I tillegg til Windows 2003 serverne, baserer løsningen seg på Microsoft Class Server, Microsoft Sharepoint Portal Server og Microsoft Exchange Server. Les mer om hvordan Tromsøskolen har brukt programvare for å gjøre mer med mindre, på

3 «Det er en kjensgjerning at nordmenn og spesielt ingeniører, misliker tjenestesamfunnet.» OLA STORENG ØKONOMIDIREKTØR I AFTENPOSTEN INDEX DENNE UKE 06 AKTUELT 06 Digital-TV på mobilen 08 Fortell om mulighetene framfor begrensningene 10 Slamkoking for milliarder 12 Varslingssystemer for tsunamier 13 Astronomisk jubel : TEKNOFRIE SONER Vil dagens barn og unge snart kreve teknofrie soner? Fremtidsforskning antyder et scenario med områder der vi verken kan overvåkes eller er søkbare. 22 INNSIKT Firehjulstrekk vinner terreng 24 DANMARKS NYE OPERA Danmarks rikeste mann skjenket ny opera. 27 SNADDER 29 ENERGI OFFSHORE 30 Offshorenytt 32 Styrer oljeproduksjonen fra land 34 Bygger eget bølgekraftverk 36 Gassnovasjef tror på lønnsom klimateknologi 38 Offshoreindustrien må gå internasjonalt Vil vi få teknofrie soner i fremtiden? Informasjons- og kommunikasjonsteknologi vil gi oss bedre helse, lengre liv, mer trygghet og all den underholdning vi kan tenke oss. Men blir vi lykkeligere? Rå projektor Den er norsk, den er helt rå og et must for hjemmekinoentusiaster. 39 JOBBSEKSJON 39 Mange muligheter i Steria 55 AGENDA 55 Debatt og leserinnlegg 56 Teknopuls 57 Kalender 58 Siste ord 22 Innsikt Salget av firehjulstrekkere har eksplodert. 32 Styrer oljeproduksjonen fra land ConocoPhillips er første oljeselskap som tar i bruk et digitalt landbasert operasjonssenter på norsk sokkel. SPESIAL 10 SIDER OM ENERGI OFFSHORE

4 AutoCAD brukere presses til førtidspensjonering... Du Fortjener Bedre. SM Autodesk har erfaring med å pensjonere tidligere versjoner av AutoCAD for å presse sine brukere til å oppgradere. Sikkert en grei ordning for selskapet, men kanskje ikke for deg som blir sittende med konsekvensene. Vi i Bentley synes du fortjener bedre. Derfor gir vi fortsatt brukerstøtte og oppgradering av tidligere versjoner av MicroStation helt tilbake til Vår støtte gjelder DGN og DWG formater så langt tilbake som du har prosjekter. Vi inkluderer også en gratis DGN / DWG viewer og mulighet til å lage PDF dokumenter uten ekstra kostnad. Vi presser ikke våre kunder til å oppgradere, med de følger det får for dine prosjekter. Vi tar heller ikke ekstra betalt for at du skal kunne utveksle informasjon med dine samarbeidspartnere. Bentley har nå et kampanjetilbud som gjør det svært rimelig for deg å oppgradere fra AutoCAD eller AutoCAD LT til MicroStation eller PowerDraft. MicroStation brukes i dag av ledende bedrifter innen arkitektur, bygg-og anlegg, kart og GIS samt plant design. Så hvorfor oppgradere din programvare når du like godt kan oppgradere produsenten. For mer informasjon og gratis DGN / DWG viewer, ta kontakt med oss på vår Internett side eller ring oss på Bentley Systems, Incorporated. Bentley, the "B" logo, MicroStation, MicroStation PowerDraft and You Deserve Better are either registered or unregistered trademarks or service marks of Bentley Systems, Incorporated or one of its direct or indirect wholly owned subsidiaries. Other brands and product names are trademarks of their respective owners.

5 LEDER TOMMY RUDIHAGEN ANSVARLIG REDAKTØR Kampen om kraftressursene TEKNISK SETT... ETTER EN KONSESJONSPERIODE på 60 år, tilfaller privateide vannkraft staten. Hjemfallsordningen var i utgangspunktet etablert for at privat og utenlandsk kapital kunne stå for en samfunnsnyttig kraftutbygging uten at allmennheten mistet kontroll over og verdiene av vannkraftressursene for evig og alltid. Fordi kommunene og fylkeskommunene pr. definisjon er en del av det offentlige, ble kraftutbygginger eid av disse, unntatt fra hjemfallsordningen. Nå er hjemfallsinstituttet under betydelig press, blant annet pga. mulig strid med EØS-avtalens betingelser om fri etableringsrett og kapitalflyt. At private og offentlige eiere i dagens markedsbaserte energimarked har ulike arbeidsbetingelser, anses som uakseptabelt. SAMTIDIG er det bred politisk enighet om at hjemfallsretten ønskes videreført som et av flere virkemidler for å sikre det offentliges kontroll over og verdi av vannkraftressursene. Løsningen må da være en konsesjons- og hjemfallsordning som likestiller private og offentlige eiere. En ny hjemfallsordning må således også medføre hjemfall til staten for kommunalt og fylkeskommunalt eide kraftverk, etter konsesjonsperiodens utløp. Forslaget fra det offentlige utredningsutvalget er en lik konsesjonsperiode for alle kraftverk på 75 år fra lovtidspunkt. Ved hjemfall vil 1/3 av verdien beholdes av eier/konsesjonær, mens 2/3 tifaller det offentlige. Inntil 1/3 av verdien tilfaller vertskommunen. SETT I FORHOLD TIL dagens løsning, gir forslaget en økning av verdiene i private eierskap og en svekkelse av verdiene i kommunale og fylkeskommunale eierskap. For kommunale eiere med private kjøperinteresser på døren, kan salgsverdien likevel øke. En privat kjøper vil nå kunne regne investeringen mot en kontantstrøm på 75 år (mot tidligere 60 år), samt legge til grunn å sitte igjen med 33,33 prosent eierandel etter 75 år (mot tidligere 0). Problemet for den kommunale eieren er at om de ønsker å fortsette eierskapet, eller har en potensiell offentlig kjøper, gjelder det samme. Den tidligere uendelige kontantstrømmen må i fremtiden antas å stoppe etter 75 år. Selv om nåverdien av kontantstrømmer 75 år frem i tid ikke er særlig stor, gir dette grunnlag for en forståelig debatt. Når det totalt prates om verdier for mange hundre milliarder kroner, er selv små promiller mange penger. ENKELTE PÅSTANDER om at utvalgets forslag gir press på kommunalt salg av kraftverk, og at det er lønnsomt å selge tidlig i en 75-års konsesjonsperiode, er likevel feil. Det er riktig at salg tidlig i perioden gir kjøper flest år med positiv kontantstrøm før hjemfall, og derfor høyest pris. Jo lenger ut i perioden, desto færre år igjen før hjemfall og desto lavere pris. Årsaken til dette er jo at nåværende eier, før et eventuelt. salg, har tatt ut deler av verdien i form av utbytte. Salgsprisen går kun ned tilsvarende de verdier nåværende eier tar ut før et eventuelt salg. Forslaget er således nøytralt i forhold til om og når kommunale eiere bør selge sine eierdeler. DET MOTSATTE ville, etter mitt skjønn, være en katastrofe. Dette skyldes ikke ønsket om at norske energiressurser som prinsipp alltid skal være på norske eller offentlige hender. Heller tvert i mot. Årsaken er rett og slett at jeg tror avhending av offentlig eid produksjonskapasitet ikke kan skje til en pris som reflekterer den verdi vannkraften vil ha i tiårene fremover. Salg nå vil rett og slett være dårlig butikk. UTREDNINGSUTVALGET har gjort en god jobb. Så er det opp til kommunene, fylkeskommunene og staten innbyrdes å slåss om verdiene av de offentlig eide ressursene. Vi får bare håpe denne kampen ikke ender med at fattige kommuner avhender sitt arvesølv til spotpris for å redde de nærmeste års økende trygde- og helseutgifter. «Jeg skriver for hånd, delvis fordi jeg innbiller meg at ordene dermed kommer lettere og mer flytende. Og det finnes overveldende bevis for at jeg har rett. Brukte Shakespeare, Dante eller Mark Twain PC?» John Kenneth Galbraith (1908-), amerikansk økonom og forfatter «Jeg oppfant Internett.» Al Gore, tidligere demokratisk visepresident i USA «Den virkelige faren er ikke at datamaskiner begynner å tenke som mennesker, men at mennesket begynner å tenke som datamaskiner.» Sydney J. Harris ( ), amerikansk journalist og forfatter TEKNISK UKEBLAD Sørkedalsveien 10c, Postboks 5844, Majorstuen, 0388 Oslo Telefon: Ansvarlig redaktør og direktør: Tommy Rudihagen tommy.rudihagen@tekblad.no REDAKSJON redaksjonen@tekblad.no Redaksjonssjef: Veslemøy Nestvold vn@tekblad.no Redaksjonssekretær/desk: Rigmor Sætre rs@tekblad.no Nettredaktør: Tore Stensvold ts@tekblad.no Grafisk formgiving: Heidi Bredesen og Guri Karlsen ABONNEMENT Adresseendring: Fyll ut skjema på Medlemmer av Tekna: Ingrid.rajkovic@tekna.no Medlemmer av NITO: medlem@nito.no Medlemmer av PF: polyteknisk@polyteknisk.no Øvrige abonnenter: terje@tekblad.no SALGS- OG MARKEDSAVDELING Salgs- og markedssjef: Gunnar Hagen, gunnar.hagen@tekblad.no Stillingsannonser: Andreas M. Kalve (316) Produkt- og profilannonser: Arild Nielsen (352), Ellen Otterbeck (350), Siri Thue (351), Christian Rundmo (348) Nettannonser: Svein Grande (314) Messekoordinator: Bjørn Bråthen ANNONSEMATERIELL Produkt-/profilannonser: Turid Berger (365); Fredrik Scheide (341) produkt@tekblad.no Stilling ledig: Lizzie V. Nilsen (337) stilling@tekblad.no Trykk: Sörmlands Grafiska, Sverige Utgiver: Ingeniørforlaget AS Årsabonnement Norge/Norden: kr. 990, Årsabonnement utland for øvrig: kr 1290, Bekreftet opplag: INGENIØRFORLAGET AS ISSN Ansattes e-postadresser og telefonnummer finner du på

6 AKTUELT Vask uten vann I fremtiden kan du vaske kopper og kar uten å bruke en dråpe vann. En norsk student ved University of New South Wales I Australia, Øystein Lie, har sammen med to australske medstudenter fått årets store designpris fra Electrolux. De fikk den for en vaskemaskin som bruker gass fremfor vann. CO 2 løser fett og matrester og gjør oppvasken gullende ren, ifølge oppfinnerne. LH VEDFYRING 1,9 MILLIONER nordmenn har gratis tilgang på ved.* NORDMENN hadde i 2002 vedfyring som viktigste varmekilde.* 6 GANGER så mye helsefarlig svevestøv slippes ut av gamle vedovner som av nye, rentbrennende ovner ELDRE, forurensende ovner finnes i norske hjem TONN partikkelutstlipp framfor tonn kunne vært en realitet dersom all ved hadde vært fyrt i nye moderne ovner i Norge. 90 PROSENT av partikkelutslippet ville vært redusert med nye ovner. 7 PROSENT av all veden brennes i nye ovner * KRONER får du av Oslo kommune dersom du bor i hovedstaden og bytter ut din gamle vedovn med en ny rentbrennende ovn. 3 AV 4 husstander utenfor Oslo har en eller flere vedovner* *Tallene er fra en undersøkelse gjennomført av norsk statistikk på vegne av varmeprodusentenes forening. Tenker på brenselceller Hydrogen som drivstoff er i vinden. Nå tenker den norske batteribilprodusenten Think Nordic på å bruke hydrogen sammen med en brenselcelle i sine biler. Men i motsetning til de fleste andre som ser på ren hydrogendrift, vil Think benytte et slikt system til å forlenge rekkevidden på sine batteribiler, eller en range extender, som det heter på fagspråket. Her er det snakk om en hybridløsning med en liten brenselcelle og et lite hydrogenlager. Det er ingen ting som slår batterier når det gjelder å ta vare på elektrisk energi, sier informasjonsansvarlig i Think Nordic, Michael Eimstad. Batterier kan vise til en virkningsgrad på nesten 90 prosent, mens brenselceller bare kan varte opp med 40 og 50 prosent. Når vi legger til tapene med å generere og komprimere hydrogenet blir de reelle tallene vesentlig dårligere. Think har innledet et samarbeid med Raufoss alternative Fuelsystems for å tilpasse en 700 bars hydrogentank. Med den siste generasjonen helt vedlikeholdsfrie høytemperatur nikkel-saltbatterier har en Think City en kjørelengde på opptil 200 kilometer. I tillegg kommer tilskuddet fra hydrogensystemet som kan øke rekkevidden med ytterligere 100 km, og som frigjør bilen fra lang ladetid. De nye bilene er tiltenkt NyNor-prosjektet som skal etablere en hydrogenbasert kjørevei mellom Oslo og Stavanger. ORV Digital-TV på Fremtidens mobiltelefon vil samtidig være reise-tv. Da snakker vi ikke om rådyr overføring av TV-sendinger over de nye 3G mobilnettene, men om sendinger over det kommende digitale bakkenettet. TEKST FINN HALVORSEN finn@tekblad.no Endelig er tredje generasjon mobilnett åpnet i Norge sterkt forsinket og foreløpig i begrenset omfang. Mobiloperatører verden over betalte i sin tid milliarder for å sikre seg konsesjoner til dette fremtidens vidundernett som skal gi brukerne mulighet for rask datanedlasting. 3G-nettene åpner for såkalt multicasting. Det betyr at operatørene kan sende TV-programmer, eller video om man vil, til flere mobilabonnenter samtidig. I introduksjonsfasen er direkte TV-overføring brukt som demotjeneste. Men TV-sendinger blir neppe utbredt i 3G-nettet. For det første blir det altfor dyrt for den enkelte bruker. For det andre vil det legge altfor stort beslag på kapasiteten i nettene. Selv UMTS-forum, som har til oppgave å promovere 3G-bruk, anser det som ikke økonomisk forsvarlig å bruke disse nettene til TV-kringkasting. Digital standard Det digitale bakkebaserte kringkastingsnettet er nå vedtatt bygget også i Norge. I DVB-T standarden (Digital Video Broadcasting Terrestrial) er det også en spesialtilpasning for mobile anvendelser, DVB-H, hvor H-en står for handheld. Denne standarden ble like før jul vedtatt av European Telecommunications Standards Institute (ETSI) for Europas kommende mobile TV-tjenester. DVB-H kan fort også bli en verdensstandard. Det er allerede i gang prøvesendinger blant annet i Pittsburg i USA og i Singapore. Ved å benytte MPEG-4 komprimering, Windows Media eller 6 TEKNISK UKEBLAD 0205

7 Skifter side Tormod Hermansen er valgt som ny styreleder i Bredbåndsalliansen hvis uttalte målsetting er å bli en av Telenors største utfordrere. Hermansen går dermed inn i direkte konkurranse med sin tidligere arbeidsgiver. Bak alliansen AS står de seks regionale bredbåndsselskapene BKK Bredbånd, Agder Bredbånd, Lyse Tele, Eidsiva energi bredbånd, Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Bredbånd og Troms Kraft Bredbånd. De har dermed stor tyngde gjennom egen infrastruktur både på stamnett, regional-, kommune- og aksessnett. FH mobilen Real Video komprimering, kan man overføre gode TV-bilder i en 240 kbit/s datastrøm. I standarden er det også tatt hensyn til de spesielle krav som mobilitet, mindre skjermer og antenner, innendørs dekning og batterikapasitet i mobile enheter. Nokia sentral De fleste store mobiltelefonprodusentene er enige om at slike sendinger kan bli en realitet i Nokia stiller i en særstilling siden de har kompetanse både på for mobiltelefoner og digital-tv. De er også med i de nevnte pilotprosjektene med prototypapparater. Mobiltelefonene må ha en innebygget mottaker for digitale TV-signaler og må nødvendigvis bli noe større og dyrere. Men det skal ifølge Nokia ikke være nødvendig med en større og kraftigere prosessor. KONKURRANSE: Mobiloperatørene vil få uventet konkurranse fra Norkring når det digitale bakkenettet for TV kommer på lufta. FOTO: ERICSSON ELVARME: Boeing har kommet til at elektrisk oppvarming er nødvendig i Dreamliner 7E7 for å unngå tung og ødeleggende ising. FOTO: BOEING Varmer vingene med strøm Boeings nye 7E7 Dreamliner skal bruke elektrisitet for å holde varmen i vingehuden. Flyet skal oppholde seg 14 kilometer over bakken i minus 60 grader i timevis, så Boeing har kommet til at oppvarming er nødvendig for å unngå tung og vingeprofilødeleggende ising. Systemet er opprinnelig utviklet for å holde helikopterrotorer isfrie. Ultra Electronics Holdings i Storbritannia er hovedkontraktør for utviklingsarbeidet. De har ansvar for integrering av utviklingsarbeidet og for den styrende programvaren med tilhørende elektronisk utstyr. Engelske GKN vil utvikle, lage og levere de elektrisk ledende mattene som skal gi vingene nødvendig varme. 7E7 blir det første passasjerflyet som bruker varme for å holde vingene isfrie. De må gjøre det fordi de ikke tapper varm kompressorluft fra motorene, og leder den inn i vingefremkanten mellom frontbjelke og forkanthud, slik andre flybyggere gjør. Boeing vil ikke tappe kompressorene for luft fordi motorene trenger alt det oksygenet de kan få. Det er tynn luft på de høyder 7E7 skal fly, og flyet skal kunne bære 250 passasjerer over km samtidig som drivstoffforbruket må være konkurransekraftig lavt regnet per passasjersete. SB Asbestproblemer for Bush Søksmål fra asbestofre rettet mot amerikansk næringsliv er i ferd med å ta helt av. En undersøkelse fra 2002 viste at det til sammen var levert mer enn søksmål med krav om 54 mrd. dollar. Bare i 2003 ble det levert ytterligere søksmål. Det er anslått at næringslivets samlete utbetalinger til erstatninger og advokater kan komme opp i 210 mrd. dollar. President George W. Bush ønsker nå å revidere lovgivningen både for å beskytte bedrifter og for å sikre en fornuftig fordeling av erstatningsutbetalinger. I dag går få og store utbetalinger til de ressursterke ofrene mens et flertall skal få lite eller ingenting, skriver New York Times. Flere bedrifter skal være slått konkurs av store erstatningsutbetalinger. Det er bred enighet om at noe må gjøres, men igjen skaper Halliburton vanskeligheter for presidenten. Selskapets visepresident Dick Cheney tildigere ledet, kjøpte i 1998 et bygg- og anleggskonsern som er utsatt for store erstatningskrav. Kritikere bruker nå dette mot presidenten og beskylder ham for å beskytte Halliburton. JS GE Druck TRX-II for prosessutstyr TRX-II og DPI 610/615 benytter samme software Genererer og måler ma, mv, V, RTD, termoelement, ohm, puls og frekvens Simulerer og måler temperaturverdier fra RTD og termoelement Trykkområder fra -1 til 700 Bar Viser avgitt og målt verdi samtidig Datalagring for feltbruk Data via RS-232 el. PCMCIA kort Finnes også i -utførelse Nøyaktighet 0,025% F.S. Innebygget trykk-/vakuumpumpe Områder fra 70mBar til 700 Bar Viser trykk og elektriske data samtidig Feilanalyse av målinger Datalagring for feltbruk Innebygget ma loop tester RS-232 grensesnitt Finnes også i -utførelse DPI 610/615 trykkalibrator

8 AKTUELT NVE ønsker seg mer vann Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, anbefaler Olje- og energidepartementet å godkjenne Hydros ønske om å øke reguleringshøyden i Gravdalsvannet i Luster kommune. Den anbefalte reguleringshøyden er på 30 meter, som er 4,4 meter over dagens nivå. For å nå den nye høyden må det bygges en ny dam. AJS Korrosjonsfast og ledende Fortell om mulighetene framfor Konserndirektør Berit Svendsen i Telenor savner flere ingeniører som forteller om hvilke muligheter som finnes. Hun mener deltakerne på årets Lerchendalkonferanse var altfor pessimistiske. TEKST MARTHA STALSBERG FOTO TOVE HELLEM KORROSJONSFAST: Industrien og laboratorier trenger av og til metalliske ledere som kan stå i temperaturer opp til 1250 grader C i korrosivt miljø. FOTO: ANOMET Trenger du korrosjonsfast tråd som samtidig har en kjerne med andre egenskaper? Da trenger du en tråd med et metallurgisk ikke-korroderende yttersjikt. Det hevder i hvert fall Anomet Products i Shrewsbury, Massachusetts, USA. Ingeniør Robert Gallant påpeker at industrien og laboratorier noen ganger trenger en metallisk leder som kan arbeide i temperaturer opp til 1250 grader C i korrosivt miljø. Du kan velge kjernemateriale som stål, kobber, niob, titan, molybden og så videre mens yttersjiktet for eksempel kan være gull, sølv, platina, palladium og andre. Se mer på SB TRONDHEIM: Europeiske IKT-kolleger er mye mer optimistiske. Jeg skjønner ikke hvorfor en må være utlending for å se mulighetene, sier Berit Svendsen. Tema på årets Lerchendalkonferanse som ble arrangert i Trondheim nylig var Vårt levebrød i 2025 handling i dag. En etter en entret de talerstolen; politikere, konsernsjefer, forskningsledere og investeringsdirektører. Noen var nøkterne optimister som skrøt av høy produktivitet og suksessprodukter. Andre svartmalte norsk næringspolitikk, mangel på Fou-satsning, og manglende evne til å ta grep for å hindre avindustrialisering. Konserndirektør i Telenor Berit Svendsen er optimist både på vegne av egen bedrift og softwaremarkedet generelt. Vi har lyktes. Vi er en av de største mobiloperatører i verden. Vi trengte kun seks uker på å få djuice på markedet i Ukraina. Norge kan bli best i en trådløs fremtid, vi er allerede langt fremme og mulighetene er enorme, hevder Svendsen som brukte hele sin taletid på årets Lerchendalkonferanse til å sette fokus på muligheter, fremfor problemer. Selvsagt må vi satse på forskning, men vi som jobber med telekom må forske på anvendelse og ikke grunnteknologi. I dag kan vi gjete sauer med mobiltelefon og radiomerke frysevarer. Vi kan sjekke at frysedisken holder rett temperatur og programmere vaskemaskinen til å vaske klær når stømmen er billigst. Mulighetene innenfor telekom er enorme, vi har bare sett begynnelsen, understreker Svendsen. Jeg savner flere ingeniører som forteller om hvilke muligheter som finnes. Det er en ingeniørs plikt å fortelle verden om hvilke enorme muligheter som finnes. Jeg synes forsamlingen er altfor pessimistisk. Hvis vi skal lykkes i å rekruttere ungdom til teknologiske fag, må vi fokusere på det hav av muligheter som finnes, ungdommen ønsker suksess, ikke problemer, understreker Svendsen. 8 TEKNISK UKEBLAD 0205

9 Bra for anleggsbransjen Anleggsbransjen har reagert positivt på at Mesta ble utskilt fra Statens vegvesen. Prisene på oppdrag er redusert med 30 prosent. Det er også større konkurranse om drift og vedlikehold, sier Trond Johannesen i Maskinentreprenørenes Forbund. VN Visste du at... det ble igangsatt 50% flere boligprosjekter i november i fjor enn året før. begrensningene Seiler under falskt flagg Årets Lerchendalkonferanse seiler under falskt flagg. Konferansens skjulte agenda er en bekymring for norsk avindustrialisering, mener økonomiredaktør Ola Storeng i Aftenposten. Selv deler han ikke denne bekymringen: Man kan ikke sette likhetstegn mellom norsk industri og norsk verdiskaping. Det skapes her et inntrykk av at norsk industri er viktig for landets verdiskaping, men er den egentlig det? Storeng mente tema som hvordan ta vare på arbeidskraften, takling av eldrebølgen og essensielle spørsmål som om verdens rikeste land egentlig trenger å bli rikere, burde vært aktuelle for konferansen. Det er en kjensgjerning at nordmenn og kanskje spesielt ingeniører misliker tjenestesamfunnet. Vi vil gjerne se for oss et konkret produkt som Norge skal leve av og satse på i fremtiden, men jeg tror vi må begynne å tenke i andre baner. Trender viser paradoksalt nok at økt verdiskaping medfører færre arbeidsplasser i industrien. Å øke verdiskapingen er ikke det samme som å redde industrien, vi må nå vende blikket mot tjenesteytende næring, mener Storeng. LERCHENDALKONFERANSEN Lerchendalkonferansen er et årlig arrangement som samler ledende beslutningstakere for næringsliv, forskning, utdanning, politikk, forvaltning, virkemiddelapparat og organisasjonsliv. Deltakerne representerer både innsikt i utfordringene for innovasjon og verdiskaping, samt mulighetene til å gjøre noe med dem. Arrangører er Tekna, NTNU, Norges forskningråd og Sintef. Snart koker det i Bjørvika Den første, store anbudsinnbydelsen for veiprosjektet i Bjørvika, er sendt på internasjonalt anbud. Dette er Sørenga-entreprisen, den antatt største av tre store entrepriser. Vegvesenet ønsker oppstart allerede til sommeren. Det forutsetter godkjennelse i Stortinget tidlig i vår. Prosjektleder Svein Røed understreker overfor TU at vi neppe har ekspertise innenlands på alle delene av Sørenga-entreprisen. Bygging av slissevegger er et eksempel der vi må hente inn utenlandske aktører. Det ligger flere store utfordringer i Sørenga-entreprisen. En betongtunnel på 150 meter skal forbinde Ekebergtunnelen med den kommende senketunnelen. På østsiden av Bispevika blir det ramper for avkjøring og nye kryss. I tillegg kommer det av- og påkjøringsramper under bakken samt utvidelse av eksisterende ramper i Ekebergtunnelen. Det må også bygges midlertidig havnevei og omkjøring på Mosseveien. Samtidig skal det bygges bru og betongtunnel for fremtidig av- og påkjøring til Mosseveien. Østfoldbanen må dessuten legges om i en lengde på 600 meter. Entreprenører fra Tyskland, Nederland og Frankrike har god kompetanse på bygging av senketunneler. Røed ser for seg et samarbeid mellom norske og utenlandske entreprenører på kontraktene. Det kan enten være snakk om kompaniskap eller norske underleverandører. LH BYGG Norconsult overtar ByggOffice Norconsult Informasjonssystemer overtar alle aksjene i ByggOffice AS. Med dette oppkjøpet forsterker de sin posisjon som den ledende leverandøren av IT-løsninger til det norske bygg- og anleggsmarkedet. Selskapet har nå 75 ansatte og forventer i 2005 en omsetning på 70 milllioner kroner. Norconsult Informasjonssystemer AS er et heleid datterselskap av Norconsult AS, som igjen er landets ledende rådgivermiljø innen bygg- og anleggsbransjen med 920 medarbeidere. ALA STYRKER POSISJONEN: Daglig leder Torstein Fjelldal, ByggOffice (til venstre) og adm.dir. Bård Hernes, Norconsult. Ja til mudring i Bjørvika Statens forurensningstilsyn (SFT) har gitt tillatelse til mudring i forbindelse med bygging av den nye senketunnelen. Sedimentene i Bjørvika og Bispevika er sterkt forurenset av både tungmetaller og organiske miljøgifter. SFT krever at mudringen skal gjennomføres med utstyr som både reduserer oppvirvling av forurenset sediment, og som er optimal når det gjelder vanninnhold for videre håndtering. Statens vegvesen må dokumentere at sedimentene er rene, og overvåke vannmassene både under mudringen og ved tildekkingen av sedimentene. ALA VARMEBEHANDLING TØRKING LUFTTEKNIKK LUFTAVFUKTING VANNTEKNIKK PUMPER AG gjør godt vann bedre I Norge er vi kresne på drikkevannet. Godt råvann finner du nesten over alt, og det kan ofte drikkes direkte. Det er ikke uten grunn at vi forventer at vannet vårt skal smake godt og være "rent". For oss som har vann som fag er dette en utfordring. Alfsen og Gunderson AS er en ledende leverandør av teknologi for alle typer vannbehandling - med spesiell kompetanse innen filtrering, desinfisering og pumpeteknikk. Alfsen og Gunderson AS Tlf.: Fax TEKNISK UKEBLAD

10 AKTUELT PIL+TBL = Sant? Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) har tatt initiativ til et møte med Prosessindustriens Landsforening (PIL) for å se om det er grunnlag for forhandlinger som kan føre frem til én industriorganisasjon. Det er styringsstruktur, organisering og ikke minst bransjearbeidet som vurderes i forhold til en eventuell ny landsforening. ALA Verdens høyeste bygning Burj Dubai Tower skal bli verdens høyeste bygning. Grunnarbeidene på det 800 meter høye tårnet er allerede i gang. Det skal bygges i stål, betong, aluminium og glass, blir på 160 etasjer og får et areal på en halv million kvadratmeter. Bygget kommer til å strekke seg 300 meter høyere enn verdens nåværende høyeste hus, Taiwan TFC 101- building, som er 509 meter høyt. Samsung Corporation og belgiske Besix skal bygge tårnet som skal være ferdig i november ALA Mandal brannsikres Sentrum i Norges sørligste by Mandal blir nå brannsikret med et vanntåkesystem. Det er det lille firmaet VME, Water Mist Engineering AS i Nodeland, Kristiansand, som har fått oppdraget. VME har selv utviklet systemet Fog Tube som skal brukes. Det består av rør med spesielle kutt i røret som danner vanntåke. Kostnad for brannsikring pr. hus er inntil kroner. AJS Norsk sensasjon mot fett i blodet Omacor er det første omega-3-baserte legemidlet i verden. Det reseptbelagte legemidlet er blitt godkjent av FDA, det amerikanske mat- og legemiddeltilsynet. Det kan foreskrives til pasienter som lider av hyperglyceridemi (høyt fettinnhold i blodet). At denne hjertemedisinen er godkjent for salg i USA, betyr et marked på rundt 30 millioner pasienter for Pronova Biocare. Selskapet åpnet nylig sitt nye produksjonsanlegg i Sandefjord, for denne medisinen. Pronova er verdensledende innen utvikling og produksjon av omega-3 fettsyrer. Den norske medisinen er enestående: FDA konkluderte med at det ikke finnes terapeutiske behandlinger tilsvarende Omacor. Pronova har inngått en avtale med farmasiselskapet Reliant Pharmaceuticals Inc om markedsføring og distribusjon i USA. Dette selskapet er blant de ti største i markedsføring og salg av hjerte- og kar-legemidler i USA. SB FRA HAVET: Det norske preparatet mot for høyt fettinnhold i blodet er basert på norske fettsyrer av type omega-3, ikke minst fra havet. FOTO: NOAA Slamkoking Den norske miljøteknologibedriften Cambi AS skal levere anlegg for slambehandling i Belgia, Polen og Australia Samlet utgjør kontraktene i overkant av 200 millioner kroner. TEKST OG FOTO ODDVAR LIND Bedriften forhandler også om levering av et større anlegg for behandling av våtorganisk avfall i Verdal i Nord-Trøndelag. Får Cambi kontraktene, er det et gjennombrudd for teknologien, konstaterer Per Lillebø som er daglig leder og største aksjonær. Asker-bedriften har 16 ansatte, men må utvide i året som kommer. Enormt marked Det er et stort marked for slambehandling og behandling av biologisk nedbrytbart materiale internasjonalt. Cambi-teknologi er blant de ledende i verden, og tekniske problem knyttet til prosessen er nå ryddet av veien, forsikrer Lillebø. I dag finnes det velfungerende anlegg både i Dublin, Aberdeen og Fredricia. Hydrolyseanlegget produserer 50 prosent mer biogass enn tradisjonelle anlegg for slambehandling. Samtidig er tankvolumet for prosessen en tredel av tradisjonelle anlegg, og sluttproduktet kan brukes til jordforbedring. Det er et produkt som er sterilisert og luktfritt. Norskutviklet teknologi Cambis hydrolyseteknologi er utviklet i Norge. Vår filosofi har vært å utvikle prosjektene teknologisk i Norge før vi lanserer teknologien internasjonalt. Dette tar som regel flere år, men KURS VED NTNU Hent ny kunnskap der den skapes SAMFUNNSØKONOMISK PROSJEKTVURDERING 7,5 studiepoeng En innføring i bruk av nytte-kostnadsanalyse som hjelpemiddel til å vurdere den samfunnsøkonomiske lønnsomheten til større investeringsprosjekter. Delvis nettbasert videreutdanningskurs ved NTNU i Trondheim. 1. samling: mars samling: mai TEKNISK UKEBLAD 0205 Telefon: / E-post: videre@adm.ntnu.no

11 Kaffebønner uten koffein Et vitenskapelig gjennombrudd i USA kan bane vei for dyrking av koffeinfrie kaffebønner, skriver svenske Forskning & Framsteg. Kjemikerne har genmanipulert en bakterie slik at den kun overlever ved å spise teofyllin, et stoff som dannes når koffein brytes ned. Bakteriene dyrkes sammen med et antibiotikum som er dødelig for dem. Men tilgang på teofyllin aktiverer et gen som gjør dem motstandsdyktige mot antibiotikumet. LH for 200 millioner VISSTE DU AT... det var på Verdensutstillingen i Berlin i 1879 at den første elektriske bane ble bygget av Werner von Siemens. Banen hadde strømskinne i midten mellom skinnene, men uansett er prinsippet det samme som idag. ALA ENERGI HØYDEDRAG: Skallhalsen vindpark i Vadsø kommune skal bygges av Statkraft med en installert effekt på 40 til 65 MW. Vindparken plasseres på et høydedrag ved Skallhalsen. ILL: STATKRAFT VIKTIGE: Kontrakter i Australia og Polen er viktige brohoder inn i store markeder, mener både sivilingeniør Odd Egil Solheim (t.v.) og siviløkonom Per Lillebø. Her med en illustrasjon av et Cambianlegg i Fredricia i Danmark. nå opplever vi at vi blir akseptert i det internasjonale markedet, understreker direktøren. I Brisbane i Australia har myndighetene regnet ut at anlegget vil føre til en økt elektrisitetsproduksjon tilsvarende australske dollar i året, dvs. rundt 2,5 millioner kroner. Det skyldes at vår teknologi produserer langt mer metangass enn tradisjonelle utråtningsanlegg. TERMISK HYDROLYSE Termisk hydrolyse betyr at avfallet eller slammet kokes under høyt trykk og høy temperatur, mellom grader. Energirike deler fra cellene frigjøres og løsningen blir en fordobling av mengden biogass i forhold til tradisjonelle løsninger. Biogassen kan brukes til produksjon av kraft og varme. Samlet gir dette mer energi enn det som brukes i hydrolyseprosessen, og det gir reduserte kostnader til avløpsrensning. Sluttproduktet er desinfisert. 250 millioner til vindkraft Kjøllefjord Vindpark, Skallhalsen Vindpark og Valsneset Vindmøllepark får til sammen 250 millioner kroner i støtte av Enova. Samlet vil de tre utbyggingene gi en kraftproduksjon på 430 GWh pr. år. Totalt vil utbyggingene koste rundt en milliard kroner. Enova utlyste en ny investeringsstøtteordning for vindkraft med søknadsfrist 15. november i fjor og mottok i alt syv søknader. Søknadene representerte en kraftproduksjon på 1,2 TWh pr. år. Totale investeringer for søknadene er 3,3 milliarder kroner og søkt støttebeløp var i overkant av 800 millioner. Vi har lagt vekt på å støtte prosjekter som gir mest fornybar energiproduksjon pr tildelt støttekrone, sier Enova-direktør Eli Arnstad i en pressemelding. KAS DOSERINGSPUMPER FOR ALLE ANVENDELSER; fra laboratorie- til prosesspumper. Kvalitetsprodukter gjennom mer enn 50 år FOR MAKSIMAL SIKKERHET; doseringsnøyaktighet og vedlikeholdsfri drift. TORE HAGEN AS Hauketovn Oslo Tlf Fax E-post: firmapost@flyindustri.no TEKNISK UKEBLAD

12 AKTUELT Beduintelt for tusener Den splitter nye motorsportbanen utenfor Bahrains hovedstad Manama, har et tak laget av glassfiberduk impregnert med polytetrafluoretylen-plast og syntetisk gummi. Stoffene har også tidligere vært brukt i værutsatte duktak, men ikke i en ørken der sol og vind opptrer som flyvende sandpapir. SB FOTO: 3M PRODUKSJON TBL er forsiktig optimist TBLs nye konjukturrapport er overveiende positiv. Norske teknologibedrifter venter en økt omsetning på rundt 8 prosent i Veksten kommer vesentlig i små og mellomstore bedrifter, sier direktør Karl Nysterud. TBL venter ingen økning i sysselsettingen. Vi skal huske på at veksten kommer etter flere år med ekstremt lavt vekst. TBLs medlemsbedrifter har nå rundt ansatte. TBLs prognoser viser at antall ansatte kommer til å forbli på dette nivået. Vi opplever en sterk produktivitetsvekst. Bedriftene øker investeringer i maskiner og utstyr, noe som igjen gir økt produktivitet. Dette sikrer norsk industris konkurranseevne, sammen med en kronekurs som holdes stabil i forhold til dollar og euro, sier Nysterud. AJS Varslingssystem for tsunamier FN vil at Statens kartverk skal bidra i et verdensomspennende fremtidig varslingssystem for flodbølger. TEKST ODD R. VALMOT FN-organet International Oceanographic Commission har spurt Statens kartverk om å bidra i et verdensomspennende fremtidig varslingssystem for flodbølger. Et viktig element i varslingssystemet vil være overvåkning av havnivået. Statens kartverk tok for mange år siden initiativ til opprettelsen av et europeisk nettverk for tidevannsmålere som kontinuerlig viser vannstanden. European Sea Level Service ESEAS, som nettverket heter, har i dag 170 målestasjoner rundt om i Europa. Hovedkontoret er på Hønefoss. ESEAS er koblet til det verdensomspennende målesystemet; Global Sea Level Observing System. 30 av de europeiske målerne er koblet til GPS, som overvåker om landmassen ved målepunktet beveger seg opp eller ned. Til sammen har alle målestasjonene generert et meget detaljert datagrunnlag for havnivået over hele verden. Dette materialet kan brukes til å konstruere matematiske modeller for hvordan en tsunami brer seg ut. MÅLER TETT: ESEAS har 170 vannstandsmålere, hvorav 25 i Norge. De røde er rene vannstandsmålere mens de blå (30 stk) også er utstyrt med kontinuerlig GPS-måling. BEKYMRET: Fallet i investeringene på sokkelen i må kompenseres med økt eksport. Vi må ha lav rente og stabil valuta, sier Karl Nysterud. Seismisk varsling Et globalt tidligvarslingssystem trenger flere sensordata enn bare havnivået. Ved å koble sammen flere eksisterende sensorsystemer vil det være mulig å bygge et effektivt system. Den første indikasjonen på at en tsunami kan ha oppstått, vil komme fra seismiske data. Jordskjelv er en god første indikator, men behøver ikke resultere i en tsunami. Det bestemmer styrken VIL VARSLE: Bente Lilja Bye er direktør i den europeiske organisasjonen for overvåkning av havnivået, ESEAS. FOTO: KARTVERKET på skjelvet og eventuelle forkastninger. Om det oppstår en bølge, vil det indikeres av et nettverk av trykkmålere som ligger på stort havdyp. Når en eventuell tsunami treffer den første landbaserte havnivåstasjonen, er det mulig å validere modeller for videre utbredelse som et ledd i varslingssystemet. Varslingssystemet vil både være viktig for varsling av tsunamier, samt kunne forhindre unødvendige og svært kostbare evakueringer. I dag er alle målestasjonene våre montert på land, men vi ønsker havmonterte stasjoner, f. eks. på oljeplattformer. De kan gi oss viktig tilleggsinformasjon, sier Lilja Bye. Høyeste fastlandseksport noensinne På grunn av stor eksport fra prosessindustrien, ble det ny eksportrekord for Fastlands-Norge i Eksporten endte på 225,9 milliarder kroner for tradisjonelle varer. Dette er en økning på tolv prosent sammenlignet med Eksporten i fjor er nesten ti milliarder kroner over rekordnivået fra 2001 på 216,3 mrd kr. Det er tall fra Statistisk sentralbyrå som viser dette. ALA Kjøper kompetanse Ignis ASA kjøper innmaten i det danske teknologiselskapet NKT Integration A/S for 35 millioner danske kroner. Kjøpet tilfører Ignis ASA et etablert kundegrunnlag med stort potensial. I tillegg får de med kommersialiserte produkter, 20 høyt kvalifiserte nøkkelansatte samt unik FoU- og produksjonskompetanse ved fabrikken i Birkerød utenfor København. Mulighetene åpnes for nye produkter og en posisjonering høyere opp i verdikjeden. Selgerens morselskap, NKT Holding A/S, investerer Intech bygger på Balkan Konsulentfirmaet Intech AS på Billingstad i Asker skal lede utbyggingen av et avansert kommunikasjonsnett for det nasjonale kraftselskapet i Serbia og Montenegro. Samlet er utbyggingen kostnadsberegnet til 260 millioner kroner samtidig 10 millioner danske kroner i Ignis ASA gjennom en rettet emisjon og blir Ignis tredje største aksjonær. Emisjonen skal etter planen vedtas i ekstraordinær generalforsamling i Ignis ASA 31. januar Ignis forserer med dette veien mot markedet med ett til to år. Samtidig åpnes muligheten for utviklingen av nye produkter, og en attraktiv posisjon høyere opp i verdikjeden for selskapets fiberoptiske bredbåndskomponenter for det internasjonale markedet. FH som finansieres av European Bank for Reconstruction and Development (EBRD) og European Investment Bank (EIB). Intechs andel av dette er på 10 millioner kroner. FH 12 TEKNISK UKEBLAD 0205

13 Visste du at IKT-bedriftene i Norge regner manglende FoU-satsing som et større problem enn både lønnskostnader og utforutsigbare rammebetingelser. 62 prosent av IKT-bedriftene vil investere mer i utlandet enn i Norge. De fleste bedriftene er positive til markedsutsiktene i 2005, men forventningene er noe dempet i forhold til for et halvt år siden. Tall fra NHOs økonomibarometer Astronomisk jubel Jubelen sto høyt i taket på Norsk Romsenter forrige fredag. Romsonden Huygens med norsk teknologi kronet ESAs verk med suksess. TEKST ATLE ABELSEN Med «rom-minister» Børge Brende applauderende til stede, kunne de fleste notabiliteter innen norsk romindustri la seg begeistre av de første bildene og rapportene om vellykkede vitenskapelige data. Dette er en stor dag for norsk og europeisk romindustri, konstaterer Brende overfor tu.no. Avdelingsdirektør Bo Andersen ved Romsenteret er like overveldet: Dette er den største opplevelsen jeg har hatt på jobben, ved siden av månelandingen i 1969 og oppskytningen av solobservatoriet SOHO i ISBLOKK Titans overflate fotografert av Huygens rett etter landing. De steinliknende objektene er sannsynligvis isblokker (vannis). Blokkene med størrelse 15 og 4 cm ligger 85 cm fra Huygens. Overflaten består av en blanding av is av vann og hydrokarboner. Det ser ut til at steinen merket 4 har blitt rugget fram og tilbake. Det kan indikere at den ligger i noe som kan ha vært et elveleie. FOTO: ESA Norsk deltakelse Andersen bekrefter at Huygens representerer en solid revansj og opptur for europeisk romindustri etter fiaskoen Beagle 2. Den romsonden gikk tapt et sted under landingen på Mars 1. juledag Huygens demonstrerer viktigheten av profesjonalitet i alle ledd under slike prosjekter. Beagle var ikke et ESA-prosjekt, understreker han. Både Kongsberg Defence & Aerospace og Det Norske Veritas, har levert utstyr og ekspertise til uttesting og prosedyrer til Huygens og moderskipet Cassini. Kongsberg har gjennomtestet og installert blant annet viktig data- og radioutstyr som sørget for kommunikasjonen mellom Huygens og Cassini. Les mer på tu.no søk på «Huygens» DATA/TELE Overtar firberkompetanse Agder Energi Montasje har overtatt FiberConnect AS og har dermed styrket sin kompetanse og kapasitet innen fiberoptiske anlegg. - FiberConnect har på kort tid klart å etablere seg som en totalleverandør av fiberbasert infrastruktur. Selskapets ansatte har lang og solid bakgrunn fra det norske fibermiljøet. Kjøpet vil tilføre vår telesatsning både kompetanse og kapasitet i en tid med fulle ordrebøker, sier administrerende direktør Carl-Fredrik Lehland i Agder Energi Montasje. Tallet på bredbåndsselskaper har nå passert 160 i Norge, og tallet stiger. Utenfor de store byene tar nå kommuner, kraftselskaper og bedrifter initiativ for å få bredbånd frem til flest mulig firmaer og privatpersoner. Slike satsinger fører til prosjekter på mellom 20 og 100 millioner kroner. - Selv om vi i FiberConnect på kort tid har lyktes med å etablere oss som en aktør i et presset marked, vil Agder Energis finansielle styrke og mannskapsstørrelse bidra til at vi sammen kan ta prosjekter på en helt annen skala og kompleksitet enn det vi kunne klare på egen hånd, sier teknisk sjef Knut Ove Fidje i FiberConnect. FH Bedrifts-IP fra Telenor Telenor har nå lansert sitt tilbud om IP-telefoni for større virksomheter og offentlig forvaltning med internt datanett. IP-telefoni innebærer at telefoni foregår over datanettet. Telefonitjenester kan derfor integreres med epost og meldingstjenester, eller felles katalogtjenester avhengig av mottakers tilgjengelighet. Med IP-telefoni kan man også enkelt sette opp konferanser som i tillegg til tale, også kan inneholde video og deling av informasjon ved hjelp av dokumenter og presentasjoner. Vår løsning, som er utviklet i samarbeid med Alcatel Norge, gir fullverdig talekvalitet både ved interntrafikk og ut mot det offentlige telefoninettet, sier divisjonsdirektør Anders Hauglie-Hanssen i Telenor divisjon Bedriftsmarked. FH FOTO: CISCO Konsulenttjenester siden Konsulenter innen de fleste tekniske disipliner. Vi forsyner store og små bedrifter i Norge med ekstra bemanning i perioder der oppdragsmengden er stor. Sivilingeniører, ingeniører og tekniske tegnere NB! Ny adresse og nytt telefonnr fra Grenseveien 91, 0663 OSLO Telefon Telefaks TEKNISK UKEBLAD

14 AKTUELT Tørker luften effektivt Munters har lansert to supersmale dråpeutskillere for lavt trykk. Dråpeutskilleren DF 3800 er mm tykk og har fleksibel fronthastighet mellom 1 og 4 m/s. DF 4800 er 97 mm tykk, men har høy utskillingsgrad ved fronthastigheter inntil 7 m/s. Dråpeutskillerne er laget i rustfritt stål og aluminium. De er dimensjonert for å holde regn, tåkedis og større mengder luftfuktighet fra å trenge inn i bygninger eller marine ventilasjonssystemer. SB Sliping uten støv Skreddersydde motorstyringer OEM Automatic A/S kan nå levere motorstyringer til DC-motorer fra finske Electromen Oy. De tilbyr et stort spekter med standardiserte produkter, som er lagerført for rask levering. De har dessuten en organisasjon som er så fleksibel at du raskt kan få kundespesifiserte produkter. Motorstyringene for DC-motorer omfatter stepmotorstyring, PWM- kontroll, posisjoneringselektronikk og servokontroll samt DC/AC-omformere for motorer. SB Støvet fra sliping av betonggulv har man tradisjonelt tatt opp med støvsugere. Hver gang disse tømmes, stanser slipearbeidet. Dessuten forårsaker støvet store helse- og miljøskader. Svenske Dustcontrol har løst problemet: Vibrasjonsfri slipemaskin med sugekappe, flertrinns syklon og effektiv støvhåndtering via slanger og sekker. Når gulvene er ferdig slipt, belegges de med egnet lakk som for eksempel epoksy. Men moderne plan- og finsliping gir så fine gulv at flere og flere byggherrer foretrekker en sterk epoksylakk. Dette gir et gulv som er lett å vedlikeholde. SB STØVFRI: Du får mer miljøvennlig gulvsliping med vibrasjonsfri slipemaskin med sugekappe, flertrinns syklon og effektiv støvhåndtering via slanger og sekker. Messe München International. Deres port til verdensmarkedet. Messer 2005 Utdrag Norsk-Tysk Handelskammer Oslo tlf messemuenchen@ handelskammer.no www. handelskammer.no h Kun fagbesøkere *ufi approved event FKM approved Forbehold om endringer Per I nye Messe München INHORGENTA EUROPE 2005*h 32. internasjonale fagmesse for ur, smykker, edelstener, perler og teknologi I.H.M. 2005* 57. internasjonale håndverksmesse SEMICON EUROPA internasjonale årsutstilling for halvlederprodukter, -stoffer og -tjenester i Europa IFAT* 14. internasjonale fagmesse for vann, spillvann, avfall og resirkulering TRANSPORT LOGISTIC 2005* 10. internasjonale fagmesse for logistikk, telematikk, trafikk FIBERCOMMh Internasjonal fagmesse og kongress for optisk informasjons- og kommunikasjonsteknologi LASER WORLD OF PHOTONICS*h 17. internasjonale fagmesse og internasjonal kongress Internasjonal ISPO CHINAh Shanghai, Kina ELECTRONICA & PRODUCTRONICA CHINA 2005h Shanghai, Kina AUTO SHANGHAI 2005 Shanghai, Kina ISPO Sommer*h 63. internasjonale fagmesse for sportsartikler og sportsmote ISPOVISION*h Internasjonal fagmesse for sportstyle og fashion inspirert av sport DRINKTEC 2005* Verdens ledende messe for drikke- og liquid food-teknologi MATERIALICA 2005h 8. internasjonale fagmesse for materialanvendelse, overflater og Product Engeneering med kongressen MATERIALS WEEK GOLF EUROPE 2005*h 13. internasjonale fagmesse for golfsport EXPO REAL 2005h 8. internasjonale fagmesse for fast eiendom til næringsbygg SYSTEMS 2005*h IT.Media.Communications PRODUCTRONICA* 16. internasjonale fagmesse for elektronikkproduksjon ELECTRONIC AMERICASh Sao Paulo, Brasil BAKERY CHINA 2005h Shanghai, Kina September 2005 Enviro-Pro/TECOMEX 2005h Mexico City ELECTRONIC ASIA*h Honkong, Kina BAUCON YAPEX Antalya, Tyrkia 14 TEKNISK UKEBLAD 0205

15 Akustikk døgnet rundt Et firma innen akustikk og støy er etablert i Halden. Dette styrker særlig tilbudet til næringslivet i Østfold. Samarbeidspartnere og kunder av VTN-Akustikk er arkitekter, bygg- og anleggsbransjen, industribedrifter og offentlige etater. VTN-Akustikk er først ute i Norge med et webbasert system for håndtering av støyberegninger. Dette reduserer kostnadene og gir tilgang døgnet rundt. LH Ledig annonseplass i Teknisk Ukeblad! Ring Lynkjapp demping General Motors avanserte støtdempersystem Magnetic Ride Control (MRC) bruker magnetisk (rheostatisk) væske for å skape støtdempere med verdens raskeste reaksjonsevne. Det avanserte støtdempersystemet MRC er utviklet for å sikre ekstremt presise kjøreegenskaper i situasjoner som krever plutselige unnamanøvrer i høy hastighet. MRC ble utviklet i GMs laboratorier. Det ble lansert i 2001 i Cadillac Seville STS. Senere er det kommet i siste generasjon Corvette og luksusroadsteren Cadillac XLR. Når systemet nå er blitt tilgjengelig i Cadillac SRX, er det første gang MRC kommer i en versjon med firehjulsdrift. SB TILPASSER: Jernpartikler i syntetisk støtdemperolje gjør at kjøretøyet kontinuerlig tilpasser dempingen til veien og førerens signaler. Setter du strøm på en rheostatisk olje, forandrer du viskositeten. FOTO CADILLAC Asimo løper I tillegg til å bygge biler og motorsykler har Honda spesialisert seg på å lage roboter. For fire år siden viste selskapet den svært menneskeliknende Asimo som kunne gå. Nå har de utviklet en Asimo som kan løpe med en hastighet på 3 kilometer i timen. Den nye utgaven er 130 cm høy, veier 54 kilo og har hele 34 bevegelige ledd. Roboten kan vri og bøye midjen for å opprettholde balansen mens den løper. Hastigheten ved gange er økt fra 1,6 til 2,5 km/h. ORV Håndleddstøtte i superplast Om du ramler på glatta og tar deg for med en hånd, er det fort gjort å få brist i småbeina inne i håndledd og hånd. Før måtte slike brister plastres, gipses og stives av etter alle kunstens regler. Nå holder det at legekontoret ordner røntgen og deretter setter på en plastfikstur og vips: Du er i sving igjen. Etter noen uker har bristene grodd og alt er fryd og gammen, ifølge GE Materials. De har utviklet det nye polykarbonat-materialet i støtten. Materialet som kort kalles PC har høyere tetthet/stivhet. Det er av samme type som det du finner for eksempel i frontlyktene i nye biler. SB TEKNISK UKEBLAD

16 REPORTASJE Fremtidsforskningen spår 2015: TEKNOFR SONER Fremtidens informasjons- og kommunikasjonsteknologi vil gi oss en bedre helse, et lengre liv, mer trygghet og all den underholdning vi kan tenke oss. Men vil det gjøre oss lykkeligere? Vil dagens barn og unge snart kreve teknofrie soner? TEKST ODD RICHARD VALMOT FOTO VILHELM THILESEN 16 TEKNISK UKEBLAD 0205

17 IE TEKNISK UKEBLAD

18 REPORTASJE SCENARIO 1 ekonsum Vi fråtser i IKT og nye tjenester. Verden blir mer og mer virtuell : TEKNOFRIE SONER VIL RYDDE Det er ikke lett, verken for bedriftsledere, teknologer eller forskere, å skaffe seg oversikt over den norske IKT-forskningen. Forskningsrådets innsats er i dag spredt på et dusin små programmer og som innslag i mange andre satsinger. Det nye store programmet VERDIKT, får et årlig budsjett på minimum 100 millioner kroner, skal samle trådene og være et slagskip for norsk IKT. Det dekker aktiviteter som spenner fra klassisk grunnforskning til innovasjon og skal styrke samarbeidet mellom næringslivet og universitetene. VERDIKT skal også brukes til å internasjonalisere norsk IKT-forskning og ikke minst gjøre våre hoser enda grønnere i EU. Foresightprosjektet UT- SIKT skal sørge for at programmet blir fremtidsrettet og nyskapende. NORGE FORTSATT I UFØRE Mens Norge bruker ca.1,8 prosent av BNP på FoU, satser Sverige imponerende 4.3 prosent. Norge ligger stadig under gjennomsnittet i OECD, til tross for at bevilgningene har økt de siste årene. Særlig innenfor EU har det skjedd en opptrapping av forskningsinnsatsen, og Norge klarer ikke å henge med. Samtidig erklærer 7 av 10 norske bedriftsledere at Norge må satse på eksport av kunnskap fremfor varer. 93 prosent anser at landet har gode forutsetninger for å utvikle kunnskapsintensive tjenester. En sterk økning i IKT-forskningen kan dermed bidra til å få Norge ut av uføret og skape grunnlag for mer kunnskapsbasert verdiskaping i næringslivet. 18 TEKNISK UKEBLAD 0205

19 SCENARIO 2 Pessimisme Vi er mettet på IT. Teknologien er usynlig og overalt. Samfunnet minner mer og mer om det Orwell har beskrevet, men det meste er gjort i god mening. SCENARIO 3 Norsk blåmandag Store, tradisjonelle industriaktører er konkurs. Politikerne satser på å realisere kunnskaps - samfunnet etter årelange og uforpliktende festtaler DET ENESTE SIKRE man kan si om fremtiden er at informasjons- og kommunikasjonsteknologien i stadig større grad vil prege hverdagen vår. Men er det mulig å si noe om i hvilken grad den vil endre måten vi lever på ti år fram i tid? Både raskere datamaskiner og mer trådløs kommunikasjon vil helt sikkert komme. I tillegg vil vi sannsynligvis få smartere biler, kjøleskap med innholdsliste blir allemannseie og flate skjermer fins overalt. Men vil det gi flere arbeidsplasser? Vil enkelte industrier bli borte for alltid? Noen ting er enkle å forutse, og da er det også lettere å peke på konsekvensene. Andre ting er nesten umulig å spå. Ser vi ti år bakover, ser vi monumentale endringer som fullstendig har forandret hverdagen vår. I 1995 hadde de færreste tilgang til internett og mobiltelefoner var for de få. Ti år senere formidler enkelte barneskoler i Norge all informasjon elektronisk til foresatte. Papir er ut. Og hvem skulle tro at SMS skulle prege en hel ungdomsgenerasjon på så kort tid? Men går det an å si noe mer konkret om utviklingstrekkene? Teknisk Ukeblad presenterer her tre scenarier som foresight-studier i Norges forskningsråd har resultert i. Trendene forsterkes Selv om de tre scenariene er svært forskjellige, er det lett å kjenne igjen trekk fra dagens samfunn. Hver for seg representerer de forsterkninger av trender som allerede gjør seg sterkt gjeldende i samfunnet. Av erfaring vet vi at prognoser som har sett ti år frem nesten alltid har bommet på målet. Derfor kan prognoser gjøre mer skade enn nytte. Ved å tvinge folk til å tenke gjennom flere ulike utviklingsbaner, tror vi at vi kan skape en bedre forståelse for de mulighetene og truslene fremtiden byr på, sier Hilde Erlandsen, prosjektleder i UTSIKT og seniorrådgiver i Norges forskningsråds divisjon for store satsinger. Vi kan bruke scenariene til å utvikle strategiske ideer og langsiktige planer som holder vann under flere forhold, presiserer hun. I alt har 45 personer med allsidig bakgrunn og kompetanse vært engasjert i fremtidsprosjektet UTSIKT Utviklingsmuligheter og strategivalg for IKT. Det har tatt for seg hvordan 2015 ser ut og hvilke veier som kan føres dit. ekonsum I 2015 har ti nye oljesmurte år gjort Norge til verdens rikeste land. En bunnsolid nasjonal- og privatøkonomi har gjort oss til avanserte konsumenter som nyter alle godene den digitale utviklingen kaster av seg. Det er ikke så vanskelig å tenke seg en verden hvor vi tar for oss enda mer underholdning i form av høyoppløselige filmer, superrealistiske spill, musikk i alle slags formater samtidig som alt er tilgjengelig over alt. Dette er jo en fortsettelse av en utvikling vi er inne i. I denne varianten av gamlelandet står brukeren i sentrum; en bruker som både er aktiv og apatisk, men som samtidig bestemmer utviklingsretningen. Kunden har alltid rett, med andre ord. De fleste brukerne vil, som i dag, ta for seg av det de får servert i markedet, men mange vil også være krevende og avanserte brukere. I scenariet «ekonsum» fråtser vi i IKT og nye tjenester. Verden blir mer og mer virtuell. Noen vil like det, andre ikke. Det kan høres negativt ut at vi vil bruke så mye kompetanse og ressurser på kortsiktig konsum. Samtidig er imidlertid kombinasjonen av et stort marked og en masse innovatører et godt utgangspunkt for forskere og selskaper som vil utvikle nye grensesnitt og bruksmønstre. Norge kan i enda større grad bli et land hvor store selskaper prøver ut sine produkter. Rike og teknologilystne forbrukere er ideelle i en slik sammenheng, sier Hilde Erlandsen. Til tross for at utviklingen kan høres egoistisk og passifiserende ut, er det liten kritikk fra samfunnsengasjerte personer. De som i sin tid brukte mye energi på å kritisere innføringen av fargefjernsyn og liberaliseringen av kringkasting, holder stilt, selv om det kanskje denne gangen hadde vært behov for debatt rundt verdien av slike fremskritt og passifiseringen av folk. Faren med denne utviklingen er at den kan bidra til nye sosiale skiller i samfunnet. Vi får på den ene siden de som først og fremst bruker IKT til underholdning og spill, og på den andre de som ser IKT som et redskap til kreativitet og til å skaffe seg innflytelse. Så har vi gruppen av mennesker som har falt av lasset og som ikke kan eller vil bruke IKT. Som i dag vil EU påvirke utviklingen kraftig. En stor del av de pengene Norge bruker til forskning går allerede til EU, og det er EU-samarbeidet som bestemmer kursen. Derfor vil det påvirke oss kraftig om EUs fokus skifter fra å være opptatt av kunnskap og teknologi, som de er i dag, til å konsentrere seg om å integrere alle de nye landene. En annen fare er at rike og likegyldige politikere blir enda mer uinteressert i IKT-forskning. Hvorfor skal vi bruke masse penger på å opprettholde grunnleggende kompetanse når vi likevel kan kjøpe resultatene? Problemer og pessimisme Et annet og ganske realistisk scenario er at vi beveger oss mot en mer skeptisk holdning til IKT. I scenariet «Utakt» er vi i 2015 mettet på IKT. Teknologien er overalt, inne i veggene, i klærne. Mange føler at det har gått for langt. Samfunnet minner mer og mer om det Orwell har beskrevet, men det meste er gjort i god mening. De store teknologiene som bio-, nano- og IKT har konvergert. Det produseres enorme mengder informasjon som utnyttes på en lang rekke områder og som myndigheter og internasjonale selskaper utnytter. Folk føler seg overvåket. Dette er jo ikke så forskjelling fra det mange føler i dag. Selv om det meste av informasjonen som produseres i helsesektoren, fra overvåkningskameraer og all annen elektronisk infrastruktur, brukes i beste mening, er det ikke TEKNISK UKEBLAD

20 REPORTASJE 2015: De tre IKT-scenariene finnes på Forskningsrådets hjemmesider for fremtidstenkning, no/foresight UTSIKT-SCENARIENE ER KLARE: Nå begynner strategidiskusjonen om norsk IKT-forskning, sier Hilde Erlandsen. så vanskelig å tenke seg at dette vil ha en helt annen dimensjon om ti år, sier Hilde Erlandsen. I dette scenariet lider samarbeidet mellom land og regioner. Verden preges av rivalisering mellom USA, Europa og Asia. Mistenksomhet fører til at teknologiutviklingen går saktere, og det er vanskelig å få gehør for universelle standarder. Det er de store internasjonale organisasjonene og selskaper som Microsoft som styrer utviklingen. De har rykket inn i vakuumet etter det oppsmuldrede samarbeidet, og de trekker til seg talentene på bekostning av universiteter og høgskoler. IKT har fått et syndebukkstempel. IKT er fellesnevneren blant de konvergerte teknologiene og får skylden for alt det vonde som er skjedd. Men bildet er ikke entydig svart. Selv om samfunnet skulle utvikle seg slik, oppstår det situasjoner som kan utnyttes. Internasjonale organisasjoner og selskaper representerer gode muligheter for driftige mennesker med nye visjoner og talenter. Det åpner seg også store nye markeder for alt som har med sikkerhet å gjøre. Spesielt innen EU vil sikkerhet være prioritert og kan bli et nytt stort marked for norske bedrifter og for visjonære forskere. Den nye tid Scenariet «Spirit of the New ERA» åpner med en skikkelig norsk blåmandag. Industriens andel av verdiskapingen i samfunnet er i tilbakegang. Hele 50 milliarder kroner tas fra oljefondet for å skape et fundament for ny vekst basert på utdanning og forskning. I løpet av de neste par årene ferdigstilles den digitale infrastrukturen som er nødvendig for å realisere den nye visjonen. Alle norske borgere får tilgang til bredbånd og kan knyttes sammen i et stort kunnskapsnettverk. Denne utviklingen gjør også noe med holdningene. Folk med kunnskaper får høyere status, og skoleverket endrer seg i positiv retning. Samtidig faller mange utenfor. De med vilje og evne til endring og læring, får de fleste samfunnsgodene, og vi får et samfunn der flere må klare seg selv. Når industrien forvitrer til fordel for et kunnskapsbasert næringsliv, flytter også mange kreative og talentfulle mennesker med. Det er høy aktivitet i forskning og utvikling, og det oppstår fundamentalt nye næringer som står for en stadig større del av sysselsettingen og verdiskapingen. Fundamentet legges for en ny kraftig vekstperiode. EU lykkes i visjonen om å bli verdens ledende kunnskapsøkonomi innen 2010, og Norge nyter godt av den tette koblingen til EU. Nettopp fordi samfunnsendringene skjer så raskt, finnes det også motkrefter og spenninger. Det akademiske liv preges av konflikter. Mange er skeptiske til de store endringene og til de etiske og politiske konsekvensene av at teknologiene konvergerer. Selv om politikerne har vært i førersetet for endringer gjennom store bevilgninger til kunnskapsoppbygging, tenker de fortsatt tradisjonelt og er med på å bremse utviklingen. På tross av aktiv satsing på utdanning, blir det mangel på kompetanse i Norge. Vi blir nødt til å snu på flisa og skaffe oss flest mulig kompetente utlendinger. I denne situasjonen får UDI en ny rolle, nemlig å hente nok høyt utdannede mennesker til Norge. Les også siste ord Vi må gjøre noe med norsk IKT-forskning. NORSK BLÅMANDAG: Tradisjonell industri avgår ved døden og det blir sjeldnere å se noen utrette fysisk arbeid. FOTO: TU-ARKIV 20 TEKNISK UKEBLAD 0205