SNO. I engstelsen for. en eneste begått ut.. A. 'MELAND

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SNO. I engstelsen for. en eneste begått ut.. A. 'MELAND"

Transkript

1 Herr Kristian Skard Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 rtås onvn. 79 Løss&IR 40 <Ire-. Ul L,:v:ll-Hagoby. I Nr. 13 ~ G..;;J Fredag 4. april 1952 I I '<Ol). Mal" Il.Ullllll~l ut l Kni:itlani:iuno N - PUi:ita<.lH!i:iS. e ool\:~ Konto~: 1>jedre Enggate '.lo u.. - Abonnementspris Kr. 16,- pr. ar, løssalgspns 40 øn" _ Annonsepris kr pr, m/m. - Fåes I kioskene hver lørdag.! ---~"=====~==============~==================== Nordmann I Ei re vil br norske rettsoppgjør UNITED NATIONS I 1945 ble alt han eide bl.a. 5 bo tatt av Tross gjentatte anmodninger har han ikke' fått regnskapsoversikt, og rykter vil vite at det er strakt svindel i behandlingen av hans aktiva' For å bringe saken ter e p rbk I a,n a inn rettslige former søkte han Norsk Lysningsblad, men ble en eneste begått ut.. o a.. ~ I engstelsen for et skinn den ste kvalifil\asjon r en ' norsk tsad!vokat? det Genevekonvensjonen av i f 12. august 1949 retter et o r åpent slag mot menneskeheten Legaliserer sam me slags tortur som Fehrner og Gerhard Fleseh ble dømt til døden tor Og som engelskmennene ui'!ll'affd så ~j('nuom tingrene lllcd pa Aker"hu8 de fø t'sle månedcl' etter «fdgjøringeu» V erdcnsh~stol'ien er rik på misshantl lin" av menneslier. De verste utskeiels:r er kanskje begått i.den religiøse fanatismes navn, for a redde sjeler for Gud, som det heter. Vi minner om den hellige inkvisisjon' tredveårskrigen, heksebrennin' - gen, i' gammel og ny tid. Den norske kirkes behandling av Hans Nielsen Hauge og konsentrasjonsleirene nnde!" boerkrigen, hvor kviimer og barn sultet ihjel, forat boerne skulle gi opp sin frihetskamp. De tyske Nacht un.l Nebel-leirer under den annen verdens krig. De alliertes massedrap av den tyslm sivilhefolkning, bl. a. bombingen av Dresden, President TrtUIJans ordre til det største, momentane sivil drap i verdenshistbrien, atombo~bingen av Hiroshima og Nagasaki. - Kanskje den største krigsforbrytelse ander den annen verdenskrig. Ett~r krigen ~le jeg a;restert og alle mine forskjellige bo «tatt i forvarmg» av slike rettsmstanser som den norske regjering hadde satt opp; Vi,har. fått anledning til å offentliggjøre nedenstående brev Det er ikke min mening her å prosedere med noen om berettigelse og rett til dette skritt., som den norske forretnings-... Men jeg vil gjerne henvise Departementet til det forlik som tilslutt mann Jonas Anton melm, som' ble inngått mellom Norge og meg i FORELEGG datert 27. august nå er bosatt i Dublin, har sendt, Jeg betenker meg på ingen måte på å betegne det som det usleste dokument som er utstedt i den kjede av useldom som kalles det norske retts herr Kristian Bloch. det norske justisdepartement oppgjør. Kfr. påtegning av Sveningsen datert Norge mener a Vi skal ikke komme nærmere ha rett - jeg mener landet har opptrådt utenfor enhver' vanlig fremgangsmåte S{)m benyttes l et demol,ratisk samfunn ved å gjøre ulikhet inn på brevet, det,-.taler sitt ty-: delige språk. Men skulle våre" for loven og ved å bruke lover med tilbakevirkende kraft. motstandere være l den «WelllK".;'C Da det dessverre ikke ser ut til at vi kan finne noen minnelig ordning tro» at nå er da «r~,tt~loppgjøretlii~ har jeg etter meget omhyggelig samråd med min amerikanske familie besluttet. at vi gjerne vil ha saken bral.t fram for de instanser som undersø og detsfølge,r vel begravet hjelp av stortingsmennenes ""t:n4;i':''''' ker suke saker i UNITED NATIONS. La meg gjøre dette klart for Departementet. Jeg vet meget godt at jeg ikke kan få noen fullbyrdet dom mot re debatt» - da tar de feil. Norge S{)m kan gi meg noen erstatning. for all den urett som er begått Først nå er tiden inne til mot meg. Men jeg vet, at jeg ihvertfall kan få satt det stempel på norsk legge fram for en uhildet rettslig fremgangsmåte S{)m senere kan dann~ grunnlaget for erstatning. den, de norske politikere" Vi trodde at den annen verdenskrig juristers skjendselsverk mot Man må i dag være blind for ikke I strakt svindel i behandlingen av akå forstå, at Norge har' de beste rou- tiva som ~eg hadde.. i sin helhet: om vi nok sa, at det bare var den ta ne landsmenn. Vi gjengir A. 'MELAND hadde skrevet de verste blad i mennesketorturens blodige krønike, selv ligheter for ihvertfall to okkupasjo- Min advokat her i Dublin og jeg Eidsivating lag - pende, parts forgåelser man kastet ~er om ikke så lang tid, og jeg tviler I selv b.estuttet derfor å lage et PRO-,----. tt av nåværende stats- lyset på og straffet. En kan imidler Ikke på at i siste omgang vil en ut- KLAMA i Norsk Lysingsblad til samt røvet til skinnet, ; A. MELAND, sy~s å ty- tid ikke komme bort fra, at den mest taleise fra UNITED NATIONS gi lige kreditorer, for å få ihvertfall en målløs. de p..... kravet til statsadvokaters systematiske og kanskje minst hykhele iji\tå må væte senket. Har leriske nasjon i verden,den tyske, meg bå.de oppreisning og erstatning. oversikt over alle krav. Med hensyn Litt etter litt har vi begynt å få Der har i Norges Storting blant an- til aktiva så hadde jeg alle disse i as- rom og litt etter litt vil vi har irritert jurister med hadde legalisert sine lederes «verle.. virke i faget mener åpen- scharfte Vernehmung», d. v. s. legem net blitt yttret i saken angående er- suranselister som i dag befinner seg i ke endel av midler til glennlom statning til fru konsul Brehmer i Sta- sikkel'hetshvelv i New York City, så. nasjonal undersøkelse b!lrt,'r:"t står Meland i en ueriode lig misshandlinger av fanger for ~ vanger, at der etter krigen er forøvet de trengte jeg ikke for å få den over- belyst og bekjentgjort. und..,,," upasjonen, som redaktør skaffe fram opplysninger om farlige så megen urett at det ikke er mulig sikt som har vært nødvendig. Og vi har også. den forvisshet veiende avis, så må leser- anslag mot det tyske rikes sikkerhet. å dekke den (Lyng). Jeg deler ikke For å bringe saken i helt rettslige at snart skal de tyske lbyggen» kunne gå ut fra, men slike metoder demonstrerer bare dette historiske syn - og jeg har der former, har vi forklart forholdet til bli åpnet for un:nei S0Jk:el.se, at d har almindelig redaktør etterforskeres totale kapitulasjon 'l for innstillet meg på at erstatning vu den irske regjering for å få peng"er da få fastslått hvem. som ansviw'for avisens innhold. Blant faget og vekker vedkommende «stats pli betalt helt og fullt ut - og der er til averteringen av. den PROKLAMA de store forredere i Norge annt!i.t:';~for de NS-artikler som avl- fiendes» forakt! Vi vet at torturen. sogar de beste utsikter til at. denm.å \' fant påkrevet. før og etter krigen. sen;}~ffentliggjør i vedkommende som et middel 1 'rettshåndhevelsen tid gies med l'u11d h~d. I det forbereden- I påtegning av Dem personllg,har Man kan vel snart fremstille tid~.og som kan ha påvirket ligere har vært enstemmig fordømt de arbeidenied mina.twokåt helri'nektet" inirtaavertissementet~ vitner, ~om kan gi sin..' folk ~l å melde seg inn i NS. av norsk rettsoppfatning, men den Dublin, har vi villet ha greie på den det Vil sl itt'de,'hjlrnektet Norsk ~ er.skjeddi ~""'.~ _",,,, "",'<; :) ~. ~.t~e'jln~. U.. p.. P... IY.,~. e,r fe. ttell., a.'.t... illegale 'r'åskap,'som' Tysklands mot. regnskapsmessige stilling av alle mi- singsblad A innta det:. unner krigen. Og at en avhøring',i.;;'iof;.,'~''ijhoppjmte'$om,~ stander satte iscene i det okkuperte ne bo. For meg personlig kommer ikke den kan.skje i sømntelige! former (~rå få okkppa$jo~tlln8tma.;notgehar nå..,tt~r -a1ii;jl. d,øwue l1led... _._~-- --_o...- -,.. ~_ db natt... nm nnan nvprrlulkelse. Det er på grunnlag av rettssikkerhet..,"""e til legalbeøitrelse av radio; virket; til,at.slike '!W&kyell~ et,ter:. I AXEL MIDDELTHON Mannen som ropte.vakt i gevær. Har ii<ke fått attest for manglende evner Kan derfor ikke være medlem av Norges Bondelag ondelaget strever i harde B. taket for å få lirket de ekskluderte bønder inn igjen i organisasjonen. Det er ikke lett å forstå, at det skal være så om å gjøre å få landsforredere og undermålere med i arbeidet særlig når man vet at det jo er Bonjlelaget selv som har stemplet og ekskludert alle disse bønder. Den fhv. Arne Rostad laget stemplet og satte det på. Den nivæ-. rende Ole RØmer Sandberg :-". fhv. hjetnmefrontled~r - nekter il ~re mett\t.oprne r

2 " sogar de beste utsikter til at~den ml " fant plkrevet. før og etter krigen. s~m--~t midd~i-1.r~ttshå~dh~vei~e;';:--tid 1 alle disse~ bønd~r. Den fhv. gies med rund hånd. I det forb.er~lien- I påtegning av Dem personlig, har Jlan kan v!'!l snart fremstille ligere har vært enstemmig fordømt Arne Rostad laget stemplet de aibelde 1ned mip advøka:t het. i,de-nektet,fo inntf. avertissementet -' Vitner.!'P.m' kan sin av norsk rettsoppfatning, men den.' tt t å D å DUblin. har vi Stiftelsen vinet ha norsk greie Okkupasjonshistorie, pl den det" 'Vil 2014 ill e.f :OfrlUlr n~t 2'forsk ~ '20m er ik!jedd. ;i~,~~~;'~~~~~~c:~)}~~ J~~~~:tf~~~==~::l;~;~~~~ råskap; 'søm' Tysklands 'mot:-. oj sa e de p. en n væ-, regnskapsmessige stilling av alle mi. singsblad å innta det. - unner krigen. Og at en A.vlh"'l'in.. '1D"!."'''I!!e1r\ satte iscene i det okkuperte. rtlnde Ole Rømer Sandberg ne bo. For meg personlig kommer ikke den kan skje i sømmelige! former fa O~~!~:t~::~:ll':~~S nå. ett~r'..-n;!ll;,~e w.eq fhv. hjemmefron,ledør - Det er na nesten syv år siden sta- dette som noen overraskelse. Det er pl grunnlag av rettssikkerhet. til Il av ra.dlo,. til, at slike Wskye1ig~ E';tter: Illekt~r' I tøtte me4-'~ fjr8rne" tens.organer tok alle mine mange bo ikke første gang at ~orge oppt 'ar Jeg tillater meg igjen å ilt. er dette et forhold som ikke be- forskmngsmetod'er kommer til å bh.,'r---- I «i forvaring». som Get er kommet pl feil side av Departementet å gi meg tøver ham redaktøransvaret. god latin i en viss gitt, situasjon! En det. \ I alle disse syv år har jeg bekla- Jernteppet og har innført sensur _ Norsk Lysingsblad. slik at jeg I Når c- norsk s.tatsadvokat gjør har grumt til å spørre om våre juri- Selvsagt kan ingen eksklu get meg over at jeg ikke har fått men jeg hadde faktisk ikke ventet at behøver å søke annet forum for deulags gjeldende virker det pin- diske,overmennesker for tiden tygger. dert bonde med respekt for en' eneste regnskapsoversikt over man hadde skrevet det~e svart på PROKLAMA som viser.seg Hg ~!t ~~~~:~~~~e~:~ ;~k:rd~n, mann av seg selv og med sine æresbehvor det er blitt av mine hundrevis hvitt. Jeg har andre utveier til å fa. Deres meddelelse i saken lcr den forsiktighet under okku- _ Forts. side 6 _ greper i orden, gå inn i Bon av aktiva. offentliggjort min' PROKLAMA for å. jeg snarest mulig. pasjonen, som er' diktert av eng- Jeg har rettet henvendelser til få. oversikt over svindelen som er be- DUBLIN 27. februar steille 10r eget skinn _ er denne delaget så. lenge forholdet Asker og Bærums skifterett, til' gått. I årevis har Norge kunnet Jonas Anton Hielm. småborgerlige varetakelse av eget er slik. Både Forbundet for Politiet i Asker og Bærum, til Po- knekte mem ~sker som tenker demo- * vel den beste kvalifikasjon for en Sosial Oppreisning og det litiet (Krimina.lavdelhtgen) i Oslo, kratisk. og som har et fundamentalt Kopi sent stortingsmennene norsk statsadvokat? aksjonsutvalg som arbeider og i brev datert 1. oktober 1915l er liberalt syr. på. lov og rett. Dette har og BUNKHOLT. opå decme beklagelse sent Dem. man gjort i kraft av terror overfor Hvor står de nordmenn i dag. med SpØrsmålet om en ny Jeg vet De har fått dette brevet aviser som gjerne ville ha samme syn DØDELIGHETEN da, jeg har sent det rekomma.ndert. - og mar har gjort det ved terror er stor blandt riksd~lgslmell1ne,ne: som dengang satte livet inn l real kamp for Norge? faglig bondeorganissjon (Ber ger, Rognerud, Hafskjold), I lkke noe tilfene er jeg blitt gitt gjennom de mange grupper ~v gjeve Bonn. I løpet av de 2lh år, som noe svar og jeg har bestemt inntry-kk nordmenn som egenhend~g vant kri- bundsdagen har eksistert, er 20 Spiller de noen somhelst rolle i Norgel domstoler, i politiet eller fraråder bestemt at bønder av at alle statlige organer inklusiv gen på strak arm mot Tyskland. _ lemmer avgått ved døden. Det patalemyndigheten? ~ enkeltvis går inn.igjen i Departementet vil søke å. dekke over Men mest av alt er det skjede' fordi pst. av hele bestanden. Mange av ~ond,elaget. Det gjelder å stå. de rykter som verserer og også nådd man ved en storstilet formueskonfi- er omkommet ved trafikkulykker Vi bare spør. samlet. meg her i Jrland, at lier er begått ut- skasjon har kunnet gjøre oss som er derveis fra el~er til En framstående Opplands «8. Mai» er bl itt Dorenfeldts lesning V I tillater oss å gjengi Arbeiderbladets tegning fra den dkalte Harsemsak l Eidsivating Ia~. ' "... øverst fra veutre d,e tiltalte Alexander Lange. øyvor IIansøon ol' Peder Harsem. Den siste har, soul man vil ~, særllg opp1att tegneren. I midten forsvarerne, h.r.advokat Gunnar Eriksen med briller, o.r.øakfører H. Fyhn og adv. Leif Beqdlxen nederst. - Midt på tegningen Lange med fru Hansson. Administrator KrhtIan Lund sees i lagmand8stolen og til høyre for ham antagelig _domd1er Jacob Aars Rynning. Den tredie jur. dommer, sorenskriver H. BeDtsen mangler l buledet. ytterst til høyre, s1atsadvokat L. J. Dorenfeldt Jnetlll han leser opp en artikkel fra 8. MaL Nytt kvartal er begynt. Husk kontingenten Statsadvokat L. J. Dorenfeldt Utdrag av artikkel «Ulovlig frihetsberøvelse» i Tøns berg blad den 8. april 1950 av direktør Lorentz Vogt. «Ilde var statsadvokat Dorenfeldts arrestasjon av Harsem. Verre var hans uttalelser i forskjellige intervjuer. Der var setninger og betraktninger som synes å skrive seg direkte fra Terboven. Også denne talte om tyskernes - dengang var det tyskernes overbærenhet som ble «misforstått». Før krigen ville en statsadvokat som hadde opptrådt på den måte vært sterkt prostituert. Nå vil man vel unnskylde ham med <<tidsånden», som er noe av det åndløseste som finnes». Dir. Vogt viser i denne for bindelse til grunnlovens 99 og strl. 117, 226 og 232. kr. 4. kr bonde returnerte Bondelagets henvendelse med følgende påtegning: «Tilbaksendes med følgende bemerkninger: Da det ikke har lykkes meg å få noen til å skaffe meg attest for manglende evner, og da det fremdeles kunne føles ubehag ved mitt nærvær - jfr. Bondelagets skrivelse til NS-medlemmer i 1945, gjentatt i ønsker jeg ikke å være medlem av Norges Bondelag. Jeg kan forresten tilføye at jeg ikke tidligere har meldt meg ut av Bondelaget. Fossumvoll N. N.» Jeg anbefaler alle bønder,som utsettes for person lig eller skriftiig påtrykk' fra Bondelagets folk å gi et liknende velfortjent svar. Østre Toten 27. mars KARL KOLL jr. FRA BYGpENE. To gode, gamle bønder møttes på landeveien og kom i tale om den nye presten i bygda.. - Vet du hva, Sa den ene, jeg ti'or sannelig at presten vår har fått mund og klovesyken. - Nå, hvorledes da, spurte den annen. - Jo, tale kan han ikke: og han har ennå ikke vært pl besøk hos noen her i soknet. pr. kvartal pr. Ar "

3 slt1vt I RtdaktørForreml!1ptljlrer Arota B. I.rntem 1'67 Kvendbø Utgitt av lnteressentskapet 8. MaJ Vi har divisjonene - Vi MAI Nr årgang ~ ~~~~----- De lange' knivers natt befruktning U n9.er debatten i Stoftptg-et "om te og Norge hvor samtlige norske Kunstig Hillelltiden ullorskus. «angrepene på rett~ppgjøret stri~skrefter ute, i Sverige og hjem " I den senere tid er det dukket opp en med landssvikeroe'> fremhevet 'flere me ble underlagt Den allierte over- bred diskusjon i pressen om «kun Ht institutt i MUnchen representanter den ro og verdighet kommando. Det ble samtidig truffet stig befruktning» anvendt på menne-i det norske folk viste ved overpn - avtale om juridiksjon og siviladmi~ sker. Det dreier seg her om kvinner skriver historia. ~n fra' okkupasjon tiltredelig.," for nistt'\l.sjon pa. norsk område ved fri- som ønsker barn og hvis ektefelle ikhold i Det ble sterkt Ul'\I,\er" ~jøringen. Her ble det fastlagt hvor l'ke er i stann til å oppfylle hennes øn- I det vi henviser tu arukk~jen - streket at det norske folk et~r 5 dan man s}rulle gå fram mo~ NS- sker. Og om de kvinner liiom vil ha «Vi skriver histol'ioll,s dqm idag», års okkupasjon og tyranniseiinj fra folk ved fngjøringen. Er det Igrtm- barn, men ingen mann. Slike ønsker som anbefales alle va.re lesere til ij)n tysk- og NS-hold kunne h4. _annen noe å skryte av at nordmenne-i skulle man tro var et prtvatanliggen- gående studium skal vi nevn~ at d~ akter ikke å blande oss opp i den valne parti- grunn til å søke gjengjeldelse 't;l It ~e overholdet ~gå.tte avtaler, sl;i:!r de, og ikke noe Bom oftentligheten for et il' lj,idei\'ble oppl'etie~ ~t insti~ avlive NS medlemmer, altså åi' or. hg i en slik vansltehg,situasjon som burde blande seg opt- i. SakeI har tutt 1 MUnchen som kalles «Deutsehes politikken. Det er ikke vår oppgave, og forøv- anstalte en norsk utgave av B' o overgangen til fred er. dog sin interessante side. Nemlig, at Institut fur Get.chicbte der national r1g har intet parti som p a l' t i gått inn for våre lomæusnatten i Paris år en Lederen av utdatlj?elsen av de hvpr det gjeller ba'"" fremstillet ved sozialistischen Zeib. Det finansiel'~8 det norske folk Viste sitt høye t," eli- norske polititr<)pper l Sveriae sven -.,. nærmeste krav om en hel og full sosial oppreisning giøse, moralske og rettslige nivå " sken Harry SOdermanll,." befant.., seg inseminasjon, så kreves det at faren av Bonn og de sydtyske, småstater h. og om revisjon av rettsoppgjøret på faktisk og hi- ved å avholde seg fra utskeielser av merkelig- nok i Oslo de~ 7. mai 45. er av høyeste kvalitet. Ja let frem- og dets generalsekretær er lstorte. storisk grunnlag Men V ser med uro p:1. den kul noen art, interneringen og,~, sen- Han overtok straki ledelsen av po- holdes også at morens egenskaper og dosenten Herman MAU.. I ~ - treringen av NS medlemrfe:f. \ ble lititjenesten i OsloomrMet og fore- arv bør granskes. Dette er mer enn Hittil har institutet utgitt aeilfy turelle og økonomiske utvikling, og lier vil vi ha gjennomført ek~mplarisk.,~ sto løslatelsen av fangene på Grini, interessant, fordi hvor det gjelle:- barn Pickerts opptegnelser av Hitlers bord et ord med i laget, selvom flerta!let av oss politisk Atter og atter er berømm:r,en Berg og Bredt"edt. Det er all grunn som kommer til verden etter den gåm taler fra /irene Institutet dømte ennå ikke skulle ha noe å ha sagt, når fol- over nordmennenes holdning i '45 til å anta at hr. SOdermann i dette le oppskriften, så fordres Intet. Det er tenkt som en fori~ingssentral for ket tid om annen kalles til valg. Vi er nemlig med blitt gjentatt i disse syv åren' i t.ilfelle Landlet etter oppdrag fra måtte da være at foreldrene led av alt som har med naz1sme å gjøre og presse, kringkasting og mann : og Den allierte overkom;"'lando. arvelig belastning i den grad (sinns- det er bevilget pnske store beløp tu på å beta.le kalaset, med på å bli fattigere for hver dag og med på mann imellom. Det kan derfor viere "I dagene 8-11'i.nai var storpar- lidende) at et ekteskap ble forbudt., forskjellige Vitenskap.:>llge underso.. å bli ført som slakteoffer tu skjem~tenkingens og sosialiseringens grunn til å se litt nærmere på dette teh av Ns medlemtr.ene internerte eli~r av venerisk syke, når :le skt,1l1~ kelmr. alter. En mann er et kontor sa en åndfull foredragsholder forleden dogmes holdbarhet.!!n~en i feny-sler eiter i fanp,-eleirer. Vies. Ellers taes intet hensyn til kva," I publ1kasjonsserien utkommer lår og det,er sant. Vi er virkelig kommet SA langt, at vi både materielt Foruten Norge var dissei V.t- Tar man i betraktning seiersrusen, lltet. Vanli~is er det slik at ~kke al- et arbeide om ll"ritsch-ktisen: «Sah~d ~ ueropeiske land okkupert av tyil~r var det ikke lang tid levnet til bruk le barn er ønsket av foreldrene. I de und Verhlngnis», videre et om nezlsåndeug og sosialt er blitt små offentlige kontorer allesammen. Det ne: Danmark, Nederland, Belgia,og 'tv de lanp,-e kniver. Ja, man berøm- tilfeller hvor pefruktning finner mens rellglonspolitikk og et om sosial er innga~gen tll ensrettingen, til pampeherredømmet og' diktaturet, Frankrike. Samtlige disse Idd mer vel ikke det norske fo!k for sted ved inseminasjon er de ønsket. darwinismen i Tyskland og dens bed t d h l Ul b kj. d unntatt Danmark, var i London te'- at det unnlot å bryte seg inn i fan- Pette må sies A. være en stor fordel tydning' for dannelsen av det npist.. 'e som mer enn en a tre verden "sa seg å v e e empe l en presentert ved sine flyktede sosil!l.ltst n:eleirer eller fenl!"sler og der foreta for barna. iske menneskebillede. Et t~j~ kqtnannen verdenskrig. 'regjeringer.,samtlige land hadde I\vlivnin- av forsvarsløse fanp,'er" Det fremholdes at denne form for mer til å beskjeftige seg med 9. no- Vi har lenge gått og ventet på, at noen ville våkne til protest, sterke og målbevisste motstand~- ~lik fremferd kan i høvdfln betinge befruktning kan brukes til å deltke vember Ved alden av dipe pua men det som vi har opplevet er papirprotester, individuelle pl"ote- vegeiser. Samtlige land ble befridd påtaleunnlatelse, ikke til berømmel over «feiltrin~ fra kvinnens side Via bllkasjoner tilstreber man å samle " l d og hadde sine opg-jør med sine «$\'i se eller hederlig omtlil~. mannen. Det er så meget som kan kildemateriale, og i et kartotek innster og en negativ surmuling i krokene - ikke en bevisst, sam en e kere». Intet av disse kutlurfolk fa,- En hevnaksjon med lløge kniver tje:\1e til dette fra før, så dennf unn- gistreres alle tilgjengelige data om og aktiv reisning overfor de mange stridende inbyrdes partier. Og anstaltet noen alminnelig og om- ~r et tveegget ~verd. Er man først skyldning for å få barn, spiller neppe bevarede dokumenter, mens de sen.. det nytter lite, helst intet. Vi lever jo i demokratiets tid og fattende avlivnihg av «svikere».,mr 1 gang,. kan kniven, lett ramme de noen vesentlig rolle. Hvis kvinnen un- trale arkiver bef"umer seg iwashlng dermpd basta. det i grunnen noe å skryte av i8.t rettferdige med. urettferdia7. En der plskudd av at legen har hjulpet ton. Dosent Mau var siste sommer 1 Fel1e"pro' grammets og dets politl'ske rettsoppg'j ørs skygger hvi- nordmennene " kuppførte seg som liht- glimrende an1edmn~ til å ~tte seg henne, skulle ha or.:net seg på annen USA for å undersøke nntligheten av ropas øvrige lturtolk? av med en personlig uvenn. måte, er dette selvsagt ikke noe som en gang å fa. di$se dokumenter tu. ler over vårt politiske liv i dag. I ly av fellesprogrammet satte 80- Da McArthur foretoit sin førjpl- Det kunne tenkes at,det utpekte vedkommer andre enn henne selv. An bake til Tyskland. Om det lykkes. er sia,1!stene inn sin onmyggelig planlagte og retrolusjonerende offen- offensiv oppover Nord-Kor~e o~fer kunne sette seg tl1 motverge. dres kjønnsliv og barneavl bør ikke uvisst. USA har en egen evne til A. siv. som iløpet av få år gjorde vårt samfunn til en sosia1is~stat, og!~~~~ ta R ::: S av ~~:~~~~':!:~ ~~. ~~o~us:!.~!t~j::n::;e i ;!~de!n:~ gj.øres til gjenstann for storting e~~er =o~de det, som det engang har fått gjellnom det politiske rettsoppgjør ble så mange satt utenfor, at ministrasion. Administreringen be. var bevepnet eller lett ktulne skaffe Kirke, man bør ha lært av «preven v- 1. sosialistene klarte å reise et flertall i stortingssalen trg 4ermed ska- sto vesentlig i å ta livet av sine 1'10- seg våpen. HUskes må det også at krigen» o~ Tysklandsbrigaden,. Hvis Instituttets bibliotek omfatter 1 litiske motstandere i Nord-Kor.. de første allierte tropper som kpm nåkjønnshvet også skal lovfestes tren dag 12,000 bind og vokser med riven poet «legitimt» grunnlag for sin framferd. Slik lot Opposisjonspar- Er det i grunhen noe å,skryte av at til landet var polititropt)er. er man en f:mksjonær i hver seng, de tempo. Først og fremst er det tiene Jumpe dels 1 evneløshet, dels i frykt for å bli sett på som «stri- nordmennene oppførte seg på en Ser man i det hele Utt nø*ternt og observatører ved hver busk. L~ NUrnbergprosessens akter, og fra. P<-t», mere stripet enn sosia, listenes arbeidere på tyske anlegg. Og annen måte enn Syngmann Rhee. på saken ma. m8il innrømme at det folk få gjøre som de vil. Ønsker de 'Hitlertiden ekaisterer det ogøi. et enbandittsleng? norske folk ikke hadde sltlrug stor barn, og de ikke kan få dem pl van- ormt materiale. For tiden er mstinår vi i dag betrakter disse partier, må vi fastslå at utsiktene til Den 17. mai 1944 ble der inngltt anledning til å sette i gang «de lan- li3' vis så la dem da ordne l:~g best tuttet s~rlig på jakt etter dokumennoen avgjørende bedring er små. De har hverken mennene, de post en avtale mellom de tre store all1er ge knivers natt». mulig. Dd fremholdes sterkt at det ter som kan belyse den støtte som tlve' rettningsllnjer eller klarsynet. Det norske folk har hatt eh be- vil V$re t:moralsk å fortie' at barna 'aitler skal ha fitt fra den uten1and- Vİ har gjentatte ganger her etterlyst de nye krefter utenfor klageli,; hahg til selvberø'llmelse i er unnfanget på. den kunstige måte. 'Jke kapital. Ernst Røhms dagbok er etterkri~årehe. Det er slett ikke Man kan da spørre seg om fol eldre heller ikke funnet, mens man unde... partipoutikken, k'vlnner og menn med rent :rulleblad, som kan ta Bun kh O Id t bra at denne selvberømmelse lyder i vanligvis forteller sine barn grunnen handler om Alfred Rosenbergs erindskippertaket, samle opposisjonen og vinne flertallet i folket for en ' Stortingssalen i en sak som ingpn til at de er kommet til verden. F. eks... inger. Bormanns skriftlige etterl... po' uredd. byggende samfunnspolitikk. Kommer de og pløyer H b berømmeløe er verd. A. D. at det skyldtes en..iforsiktig omgang tenskaper, som befinner seg utenfor og am' ro med A-S Vlnmonopolt:ts \larer! Tyskland, haper man ogsl A. komme de dypt nok. vil de seire. Under slike omstendigheter har v i divisjo-! ' Pet er 'lødvendig for barna, at de l besittelse av. Kort sagt er det hennene som kan settes inn. Det er et tilsagn, som bygger på tallmes- I " ikke "et alt om slike ting, og den sikten å. skaffe stoff slik at man m~ -. ". Il træ i Stortinget nå etter Landa. ~ Når de bur voksne ~r 'et så mange epokes forutsetninger og historie. s~.,:e 'reallteter Vil så noen reise dette landets redningskorps? Vi N år en mann som Hambro vil 01'1'- Pens,J onene 00' slag-s bør selvsagt forties. tiden kan analysere den nazistiske spør, for nå begynner det a haste. svikdebatten og i hellig harme foll. " '" andre problemer og spørsmål en stil- Beredskap ID Hva som ikke bør gjenta seg D '~t Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 bør.ikke gjenta seg, at vi fjer, ner våre miner fra deres rette plass på de mest kritiske tidspunk. ter; 'get" Ikke etter anmodning fra alliert hold. Det bør heller ikke gjenta seg; at,vi unnlater å skyte på krigsski.pe, SOm konuner, innen vlir, s'itudd Vidae, før de er kotnmet på 600 me- Hvis våre allierte sender oss hjelpe tropper, bør vi ha visshet for, at disse ikke blir kalt tilbake og rømmer de stillinger, som det er blitt dem tildelt å forsvare. Slikt virkede helt demoraliserende på vårt forsvar, og skulle vi 'risikere at noe sådant ville gjenta Se~' er d~t llest å renonsere på, den 81!:.8"~~~~~r,:_].. _ _.,_,, 1. bevare StortInlitets og landets verdi//;. d 1-t k d t ler seg, at en stik teknisk detalj neppe het klandrer Bunkholdt for hans opp.. e' po l IS øm e kan løse noe for dem. treden, da kan man ikke annet enn l ' De fleste menneake.r stiller seg selv Nødvencillt le. Vi har ennå i frisk erlndiing '-" 1 sa er nektet pensj on føl' eller Senere det spørsmal: RVO:- det var Hambro som etter re~jerbl, for er jeg født når Uvet er sl vanske- p orbundskanaler Adenauer er som p;en Nygaardsvolds lar.dflylc,tighet ttl I Stortingets spørretime 19. mars,hg? At årer.ken ~ et prø\tc-røl' vn kjent en troende katolikk. For England 1940 var den første da de reiste Bondevik (kr f) spørsmålet om neppe hjelpe dem til noe svar på spørs kort tid siden stute en amerikansk landflyktige k~m tilbake 19~5 tll/1 departementet vuje ta bort de be - målet. reporter ham følgende spørsmll:1: _ oppta forslag 1 Stortinget til be~. t stemmeiser i forskjellige pensjone _ La nå endelig folk få. lov til å.gjøre dierr forbundskansler, ber De noenning av kr. ~2,OOO - tolv tusen AJ:.".. ringslover som utelukker pensjon for hva qe vil på dette o:_lråde. Vl har ner pr. år bl ærespensjon for statt- ersoner som er straffet bl a. for alle sammen nok å.jekymre oss over gang for representanteneh Adenauminister Nygardsvol~ sllengp h1 kndss\tik. _ Statsråd A8,~land opply_i vårt eget pri~atliv og bør være fri-, re sa. på den nysgjenige joarna.list levde..".2' ste at departementet helt eller delvis tatt for å avgjøre hva andre bør ha med, l!jitt typfs,ke blikk og svarte: ~ Vi har også alle 1 frlsk erllldn 'lov til. at Nygaardsvold var blant de SC!1l.. k~gjøre unntakelse fra di,se reg- En der er komnlet tu verden «Nei - jeg, ser pa. representantene - den 1934 sto i spissen for de" - 'Jetle, og at det også er gjort i flere etter den gamle metode. og ber for 'Tyskland.:. "som, hadde Sont måt., il lødeleg:g~, ", ilfeuer. Dessuten har departementet landsforsvar, og det ivkkede~ sl~t '~!~~!:.ik!~~~~~e!~!t os:.. Penejons -

4 ner våre miner fra. deres rette tropper, bør vi ha Vlssnet :wr, a" Ul.,,,,, ner pr. år til ærespensj on foratatsplas' s p" de mest kritiske tidspunk- ikke bl', - kalt tilbake o.g rømme.r de.. N. j," "-soner som er straffet bl. a. for...'"..."".c... ~ ~_ J _._ l mmister ygardsvold sålenge' han r"d ik st t åd A'l d 1 i vårt eget privatliv og bør være fri. "~"D r ter., 'selv ikke etter anmodning fra a.l- stillinger, som det er b11tt dem bide t levde. '. an ssv. - a sr as an opp y- tatt for å. avgjøre hva andre bør ha re sl pa. den nysgjerrige journalist liert hold.' Det bør heller ikke gjenta å forsvare. Slikt virkede helt demo- Vi har også alle i frisk erj.ftdrfng ste at departementet helt eller delvis lov til. ' med sitt typiske blikk og svarte: ;... seg, Stiftelsen at vi. unnlater norsk Okkupasjonshistorie, A. skyte på krigs raliserende 1>å vårt forsvar,. og s~ulle at Nygaardsvold var blant de ~'si- _.angjøre unntakelse fra dill!!? reg- «Nei.,... jeg ser pl representantene _ s1ti.pe" som, kollull, er inn, en vår, Skudd- vi 'risikere at, noe o sådant VIlle gjenta den 1934 sto i spissen for dt;},, ~ene, og at det også. er gjort 1 flere, En der er kommet tu verden vidae førde er kommet på 600 me- seg, er det best a renonsere på den.som. hadde. sont, mål å 'IIdeleg'ge,tilfeller. Dasuteil har dellartementet etter den gamle metode. og ber for tt'yakland.:. ters hold, uvisshet om deres na.tions," sljigs -.ssist"'f.lile. f" 'landsforsvar, og det lvkkedes sl godt' bedt Rikstrygdeverket og Pensjons- I1tet,\~viSY~ ikke.har apsolut~ viss-i Den ~emoraliserende vir~in~ her- for dem at da England og Tysk trygden for sjømenp. i senærmer~ Tre spørsmao I tl 1 het- før at de tdhører v!re allierede. av var JO så stor, at vår regjenng ka land ville okkupere Norge, da hadde: på bestemmelsene og gi en oversikt ForSømmer disse i skaffe oss sådan pitulerte og uten sverjslag utleverte vi svært lite å forsvare oss med. O over.hvordan de virker. Departemen- I alle siviliserte stater foreglr re- Visshet, får de selv ta følgerne. Det til fienden hele Troms og Finnmarks for å sette skjenselsmerke enda me- te~ vli s1l. ta spørsmålet opp med J~. J. I krutteringen til det faste offisers- og bøt:ilpte gjenta seg, at vårt sjøterri- fylke, Lofoten og Vester~len og dess- re pa. oss sti. nektede Nygaardsvola. s~lsdepartementet for å sammenhol~e " ØSS lng mg e" underoffiserskorps ad frivulighetenå tortuin. ikke er effektivt bevoktet, el- uten landet mellom NarVIk og Nord- regjering våren 1940 å mobe1isere r.,. <hsse bestemmelsene og den praksis vei. Aspirantene har 1 en forh!)ldsvl$ ler at Vire bevoktningsfartøyer ikke Trøndelag samt slapp løs de ca sterne av den norske hær enda kont- de har medført me,d tilsvarende be- ung alder beste~t seg for krigsm.nd. står"ibea( muug,rapport med våre tyskere, som var omringet Ogdavskll- manderende general oppfordret dem stemmel!8r på andre omr~der.. Av D.r.sakt. Alfred naje verketsom llvsyrke.' Enhver offiser sjøfeshifuger. Det bør heller ikke ret fra enhver forbindelse me uten- dertil gjentatte ganger, da det hadde Statsr.. den opplyste at Ialt.58 per og underoffisermt. se 'den muhgnet l gjenta seg at disse og våre flyplasser, erdenen, bortsett fra hva den fikk kommet melding :lln at tyskerne soner av vel 11,000 pensjonister helt [] eres artikkel «Frontkjempere» i øvnene at de kan havne pli. slagmar ikke -er forsynt med tustrekkelige be- kastet ned til seg gjennom luften. - holdt på Il angripe oss.e~ nektet pensjoner på )!\'runn av straf «8. Mai» for 14. mars har jeg ken. voktningatropper, som kan avslå Selv uten alliert assistanse, ville vl I disse dager hal' arbeiderregjerin- bart e}ler grovt uverdig forhold un- lest med stor interesse. Den foranle- Heimevernet består foruten av bei landgangsforsøk med angrep fra. land kunnet ha greiet å isolere disse så.- gen skaffet Hambro borgerdådsme- d~r krigen. diger at jeg må rette tre spørsmål mevernsplutttge OR'sl av frivi11lge. DE! siden~ lenge, at de enten m/l.tte ha ~apitu: dal,ien i gull. Det må vel være for, \ *. til Dem. frlvilli~e har meldt ocg to tienesten ". lert eller dradd over grense" mn l ~odt samarbeide under og etter kri-' '. )Dette er staten med sme ekstra - De skriver: «Psykiatrien lærer oss med den mulighet for øyet at de når Kommer der skibbrudne. tropper l Sverige og der bli avvepnet. Det bør «"en, og for at hall nå skal forsvare. ''taffer på pungen. Men hvorledes er til overmål at de psykiske egenska- som helst kan komme i kamp pl. liv land på våre kyster, og disse forkla- ikke gjenta seg, at en regjering, som landssvikoppgjøret. Je. landets 0lr det med de mange private fi~aer, per og handli?gsmotiv som BHS tu- og død. rer at de er pa. vei ti~ angrep på nor- flykter fra landet, skal ha myndighet Storting ets verdighet er nok godt 1m- som har benyttet anledningen hl pa. legger frontkjemperne er generell, og Må vi anta at vi i det faste <'ffisem slte byer, så bør det lkk? gjenta seg, til å. kapitulere på de gjenværendes vart når det ligger i slike hender. _ e,en hålld å frarane sine tidligere gjelder for alle frivillige krigsdelta- korps Ol!,' faste underoffiserskot1ls. t>g at rette vedkommende lkke forstår, vegne, 201I. fremdeles var herre over Men når den dagen kommer, da de medarbeidere pe~sjonen??fte har kere, således for vare Englandsfarere blant Heimevernets frivi11ip'e vil fitln~ at, et angrep er påbegynt, og derfor ca. halvparten av vårt territorium. som kjemper for sannheten og vil at \let vært gjort l egen v1l1n1ngs hen- og kanskje spesielt de som rømte til forholdsvis mange psvkonater av 10rfor.ømmer å alarmere va-re sjøfest- En fortsatt krig fra denne landsdel lov og rett skal gjelde for alle lan~ fikt og de mange skremte politisk Sverige under ~iste krig.» Jeg spør: skiellige typer, hysterlfonne typer ninger og flyplasser. D~t bør ikke ville i et hvert fall ikke påført oss dets borgere o'" at pressen igjen skal -tømte har ikke hatt mot tll A. prate- Gjelder denne karakteristikk også de som gjerne vil vise seff eller folk m~ gjenta seg, at v1l.re offiserer under større skade enn den brendte jords fer alle samm~ rett til A- skrive og!\tere. Dette gjelder mange av «de frivillige deltakere, menige som fører ~elvmordstendenser? Skult" sva.nt sll,ke omstendigheter sitter og hører taktikk i Finnmark. Kapitulasjonen forsvare seg mot all den urett som ~de nordmenn» som ikke nektet seg skap, i Milorg. under, krigen? I fall bli benektende, spør :eg: Hva betblpå,10redrag istedenfor å kalle folket for det hele lands vedkoinmende var landssvikoppg-jøret har ført med seg, ~ da det gjalt å tjene penger på l?eres svar skulle bli benektende, ~PØT r,er en forsk1elllg bedømll't'lse av de under våpen. Det bør ikke gjenta. seg, derfor helt upåkrevet og i et hvert dn vil både Hainbro og Wright og al- ~upasjonsmakten.men /!lom overfor Jeg: Hvilke momenter skulle bevirke som melder seg som frivillige tø en ata1a~ un~~ slike d omsten~lb~e: fall helt forhastet, og derfor bør.de~ 1;' de som nå forsvarer uretten rfi Ilil forsvarsløse mennesker under den e~.fo.rskj.ellig karakteristi~k av de ""~g'i\~nd~ krig' o~ de som melder seg ~er d$f{} es b~~s ~ et ~e en s~n ~~b ikke gjenta seg her i Norge at Vi l som ikke tør for sin egen skyld ga. ~. de hjemvendte politikeres hevnak- frlvlll~ge l England og Svenge pa. den fnvilbg l fredstid, men 10m mf re, b en ~ mo s tg r:'~d e: så l vanskelige situasjoner. styres aven med på en upartisk" undersøkelse avsjon fant en gunstig sjangse til fl. ene Side og de frivillige i Norge på ne med som en m.j1irhet at de kan 1'\1 e angreps ropper l.p V re kapitulasjonsregjering. lalldssvikoppgjørets lovlydighet kom!w.kke en ekstra gevinst i sin egen den annen side? havne pa. slagmarken? Det er en ~s1r, e~ tett: ;n s~ ftpst~~~g- Oslo me på den piass som de fors~ker å lojnme. Etter hva vi erfarer, er det I dag har vi frivillige krigsdeltake- I{ient sak at sjælellge defekter er ar-- ~n e nye, a en ur gs Gusta,- Heoor. sette Bunkholdt i dag, og da vil så tpå enkelte aksjesels:taper som har re ved fronten, n~m1ig personel1~t ved vellge. Det er 00'81 en k:fent 1Ill'lc at ~,b~~: tljl ~men k~~s~p"k~g mange sannhetselskende foik i Norge fevet denne trafikk. - Når motet vårt feltsykehus 1 Korea. Må Vl anta der finnes familier med forholdsvis et meg en seg, a e e l e fot'lar '~ t'n upartisk undersøkelse og ~hvert kommer tilbake vil di.se at vi blant dette perllonell vil finne mange offiserer eller underoff18erer. fqratåe., og dirmed forsømme~ Det en revts.on av hele rettseppg-iøret at l!!er bli belyst _ selvo mdet skal forholdsvis mange psykopater, hyste Ser en )syktater pa. slike famuter som bør ikke gjen a seg ~ t rette vom- Husk k(jnltonn, enten Storting" og Regjering blir nødt tii å 'ste noen rettssaker. riforme typer eller folk med selvmord suspekte? men,' dø forstand star helt stille, at b ' t.. S "1-' tendenser? AIfncJ Dale. han"helt taper hodet. ØVe SP,,". tj. "11. :~ Utenrlkskrnnikk -- Den sveitsiske Furubotn ~ D,, _. t cole vil vedkjenne seg noen tito- "der og be om nåde, men her gelig fastlåst. Men Norges og Nicole karakteriseres som litt isme og begg.e har trt>ss utrensk- ' Ilt inll.n feil. Han sva.rte med å Danmarks folk, som kjemper aven anarkist eller som en ningen fortsatt sin Moskvatro nde et skrift, hvori han for- mot krigsmakernes planer, vet mann fra Hans motstander linje og hevdet at de fortsatt er rer sine synsmåter og ankla- at det finnes en annen vel: å gå Vlncent, som na. er partiets lede mest renhårige representanter r stne motstandere for objek- 'Ilt av den agresslve Atlantpakt, der, er skolert 1 MoskVa og har for den sanne kommunisme, som, e og titoisme og for å til- å vise respekt for streng nøytra- studert cellev1rksomhet og unbåde de og fadet Stalin kjem.. e samme gruppe som SIansky litet og samarbeide vennskape- dergrunnsarbelde etter de beste per for. n 1 Tsjekltoslovakiet - l1g med alle stater til fordel for oppskrifter. Han er en kall og oppgjøret blant de sveitsiske kulissene ble det så utkjem- freden». Vincent fortsetter med beregnende mann og det er nep.-.et hender også noe i Sveits. den måte et fbrbillede for,de kommunister KOm for så v!dt ik en strid, hvis detaljer ikke å. prise nøytraliteten som den pe tvil om at oppgjøret mellom. Den gamle kommunistleder selvstendige innen partiet, som ke overraskende. I 1951 var Ni-,kjent, men den resulterte i at rette utenrikspolitiske vei og ham og Nicole for endel skyldes LeoD Nicole ble for noen tid si- fol'etrakk saken og kampen frem cole på Moskvabesøk og det ble e, både Nicole o~' Vlncent, sammenlikner Sveits st1lling hans personlige ergjerrighet selv den ganske uventet avsatt fra for lydighet i stort og smått da sagt at han var eer til «omsko r ste til Paris for å forelegge med Skandinaviens og forlanger om man er klar over at det pasaile sine tillitsverv, deriblant og- overfor den utenlandske makt. lering» slik som det også er blitt s den for Kominforms stedlige at Sveits skal avbryte enhver ser godt inn i russisk utenriksså. som sjetredaktør av partiets På den måte har Nicole fulgt en sagt om Thorez og Togliatti, og le_~lse. De drøftet den tilbunns økonomisk forbindelse med USA politikk for tiden å skape et nøyhovedorgan i Geneve, «La voix grunnlinje i sveitsisk politisk han vendte hjem fyldt av den mld Jacques Duclos og. da de finne -en apsolut nøytral st1lling tralt belte tvers igjennom Eu QuVriere». Det var partiets lands tenkning. Det er for såvidt man tanke at den sveitsiske kom ve_dte hjem, var Nicole en sla- og samarbeide handelsmessig ropa fra nord til syd.. Det har styres medlem, riksdagsmannen ge likhetspunkter mellom Nicole munisme er en kjempende kom- ge. mann. med all e stater. fra kommunistisk hold i Tysk Jean VINCENT, som fikk vedtatt og FurubOtn. I begge tilfeller har munisme, ikke en nøytral kom- ~ hans gamle blad etter hans Den samme tankegang fikk ut land vært gjort man8'e forsøk -et forslag om å sette ham uten- Partiet :Zjernet en av de mest munisme. Denne politikk førte a.vpng kom ut, fant man litt av trykk på det sveitsiske koromun- på en samling mellom øst og for, selvom hans avgjørende eks kampdyktige. stedige og lidenska partiets avantgarde til den ene nøtten til den store gåte. Man- nistpartis møte i slutten av fe- vest omkring nøytraliteten, men law:;jon først kan finne sted på pelige naturer, menn som r.adde prosess etter den annen, hans nen som styrtet ha:m, Jean Vin- bruar, men for at man ikke skal da det ikke er lykkedes,synes partiets årskongress som holdes sine egne meninger og mot til å egen SØnn ble dømt til straff, og cent skreven lang artikkel, hvori hengi seg til troen om at partiet offensiven nå å være flyttet til i mal måned. hevde dem. Vi minner bare om flere av de mere moderate fant han henviste til den finske agrar har løsrevet seg fra Moskva, har Europas norcll1ge og sydl~ge fløy. Med Leon Nlcole går en epoke Furubotns kampskrift «Vi må tilslutt stillingen så broget, at før_l" Kekkonens tale om å lirke Vincent nylig gjentatt en be - Kekkonens tale og Vincents aktilende. Han har alltid vært en våkne», som fikk slik ublid med- de tok sin hatt Og gikk. Et på- Norge og Danmark utav A-pak- merkning av den italienske kom sjon passer for så Vidt godt SaIDlidenskapelig kampnatur, en for- fart ifjor og hvis slutningsord ly- følgende valgnederlag skar par- ten' for å skape en nøytral fløy l munistsympatisør, Pletri Henni: men både i tid og innhold, og kjeroper for det som han anså der slik: «A frigjøre menneskets tiets mandattall ned til halvpar Nonleuropa.. Han minnet om «(No «Partiet er i seg selv aldri nøy - det Viser, at det spilles storspill for 'rett, rimelig og kommunist- skapende krefter betyr å gjøre ten. Partibladet hadde dog ik- voje Vremja»s ord: «Ved å for- tralt, men dets kamp for nøy- bak kulissene. Vi får vel også. isle. Han har riktignok ikke så mennesket fritt». ke avspeilet de store, indre stri- sikre at det ikke eksisterer noen traliteten betegner en oppslut- snart høre nytt fra våre esne n~ye fulgt de ofte vekslende pa- Paralellen går forsåvidt også digheter, men det gikk lenge annen vei enn deltakelse li de nlng om en felles aksjon for fre innbyrdes stridende kommun1- roler tj:a MOSkva~ men han har videre, for i begge tilfeller stor- rykter om at det var kommet en amerikanske krigsimperialisters den, som utkjempes i alle land». ster for det er folk o ikk J1g heller ikke gitt mntrykkc' av at met partiene og de utstøtte le- sprekk i partiet, inntil man plut eventyr, vil de reaksjonære i Dette har den utstøtte Nlcole ",S m e han forsverget Stalin og _ Kreml. dere mot hverandre med ankla- selig opplevet Nico!es avskjedi- Norge og Danmark sammen med betegnet som «en reaksjonær ger på latsiden. Det,e~be;Elgnende at ingell har ger for titoisme" deviasj1nisme gelse. Mange trodde at han et- deres medskyldige i Sverige og fiksjon». For ham har det aldri kunnet betraltte ham so~ TitoiS: og alskens andre heskyldnjnger, ter vanlig skikk innen -kommu - Finnland skape den følelse 1 fol... eksistert noe alm et enn kampen, men han har vært stell og pa """'''n l'wp"""'1 P"-,,hnt'1 p11",. l'ti- n :t.n",l't.i~~e v;ll~ be";enne sin" ' "t, at cle:!"es s'~;e"'~e er ~omgjen aldri nøytraliteten. i."

5 ti. "i../"u Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, _ , Iliert stordåd l m o neder før freden DE SMA LANDS BESK~T:rER, DEMOKRATIETS HJEMLAND, FltEDI!;NS FORKJEMPE!. OG tlumanismens HØYBORG ER SOM ALLE VET ENGLAND., AT. DET ER ENGELSK MENNENE SELV SOM MED KLEDELIG BESKJEDENIlET HAR LANSER'l' ALLE DISSE BE NEVNELSlm OG SOM FLITTIGST BENYTTER DEM, BØR KANSKJE HEJ~ST IKKE NEV NES. E)~ ESG E~SKMANN VAR DET OGSA SOM I ET LYST ØYEBLIIU{ OPPFANT DET ME. GET MISSBRUKTE ORD «GENTLEMAN», DISSE GENTLEMEN FINNES SOM KJENT BARE 'SJELDEN ANDRE STEDER ENN I ENGLA:ND OG DELVtS I AMERIKA. DET SOM KJENNE. TEGNER EN GENTLEMAN ER AT HAN FORUTEN EN HØVISK FRAMTREDEN HAR ET DE MOIiRATISK SINNELAG OG EN HUMANISTISK INNSTILLING. VI HAR NEDENFOR AN LEDNING TIL A GJENGI ET PAR BILDER FRA DET TYSKE KULTURSENTRUM DRES DEN, SOM VIL GI LESEREN ET BEGREP OM DEMOKRATIETS KAMP FOR FREDEN OG FRIHETEN døde og 15 kvadratkilometer ØDELAGT BYOMRAADE var resultatet aven natts terrorbombing en 13. og 14. februar 1945!)ie som et ledd i terroriseringen av sivil således. en New York avis 5. nov. Dresden, en av Tysklands og Europas vakreste byer, lagt fullstenliig at ødcjegbc1rcn av Dresden var et «- jeg "is!ite det var slutten, befolkningen under krigeli, men sie,' 1945 bl. a.: i grus av "ngloamerikanske fly. Disse angrep fant sted på et tidspunkt troppers frammarsj og øk' dissps van somt det!ladd!' vært for de 110m fortvilt forsol, pil. å sin!,e de russiske men spl\- da ante JPI Ikke bvor gru da det var klart for alle at krigen skeligheter etter krigen. Det allier-, var midt opl,e i det.,_. snart var over. te vennslcap var bak kulissene ihke' Allered.. tl'e-fire dager dl'rd1er..,.,, -'-... I Nye Om Konversasjonsleksil:on: Dresden leser vi i Gyld 'ndals særlig larmt allerede på det tids "ili jeg hvotd>tn rnan;l~høye likstab. punkt, noe som temmelig drastisit be- ler lå ov!'ralt - hunjtl'. og IIttet' <:Dresden, hovedjtpd i Sachsen, kreftes av det faktum at amerika hmulr.. r pl de,.hll're plall".. r, v/od USA's høyesterett ø. Tyskland, ved Elben inb. om n~rne bombd Skoda-verkene i Pilsen I siasjunenil, i alleene,.jeg hat '<elv (1939). Vakker belig-gp het og man i Tsjekkoslovakia så sent som den 25. sdt hvilke tragf'''; 'f "om må ha utapril Disse verj{<l' hadde jo ik- SIlilt IIPg i (;rn"",., Gart.t>n, 11""'06 «lærerfronten» og ge merkelige bygn., bl. a. den katolske slottskirke (18. årh.l, som ke lenger noen som helst betydning store pari! i t\ltstndt \'1\1 hnk"'ui\'f'- kommunister som lærere er forbundet med slouet ved en for tyskerne, mens de ville ha spilt lig talt ov(;rsallrl m"d lil., Washington: Den amerikanske høy gang (16. årh.), Operaen, ::',Iuseet en stor rolle for den allierte «venn!> Enda ti dag"r dt.,. 'lukr"",'l "I' lærermangelen esterett avsa mandag kjennelse fot (begg" av G. Semper ). Zwinger (et Russland. Navnet Morgenthau skim- ikke likstablene tjl'rru t,...'h at en lov som er innfølt i staten New usedvanlig vakkert barokk bygg _ tc:s i bakgrunnen. det overalt ble lnn",atl la"." j eg ser nå at «8. Mai» ti nr. 9) har il. måtte lide Under i mange årtier York og som forbyr kommunister il. verk som,estår av syv pavujon for A ringe de døde til d...,~. tatt fatt på form.. N. Lærerlag. frametter. virke som lærere ikl{c er grunnlovstridig. tid til A. identifisere ofrpi,". ". massegraver uten at man,"it 'J hr, : Kåre Norum. Og etter min me -' Aksjonet, av de «forrykte lærere» ning. må tiden være inne til å rette har således vætt årsak til en dobbelt Skulle ikke dette være noe også for Et annet øyenvit.ne forteller: søkelyse, mot den gjeng som drev Ire ulykke. Først den de påførte skolen Norge å gjennomføre? «på. Altmarkt ble de døil" rerne sammen og inn pi den smer- og seg seh og sine kolleger under tenbvri Sl'm førte til Falstad og Klr- krigen, og dernest den de har pmørt kene.s, og som også førte til e n døds- Skoler etter krigen, - og de lærere ulvkln', sem var med i Lærersambandet og. '~,1!sstanken om å ha bidratt til NS. Disse ting.mrde SltolemyndigheveclT{ommende lærers arrestasjon, bte ten og pressen se i øynene og fortelle rettet mot personer som ikke engang det norske folk, istedenfor å prøve fl. ha(~dp det ringeste kjennskap til sa~ holde liv i myten og lærernes storarken før lenge etter at arrestasjonen I tede «nasj~nale innsats ved. å sette VAr foreta t. Men mannen som utfør- I g:;\.ng fl,ksjonen mot JkkupasJonsmyn øverstkommanderende for de amer! kanake styrker i Europa, general Handy, inspiserte lørdag 21. mars «krigsforbryter»-fengslet i Landsberg. Det heter seg at generalen var forbauset over det gode samarbeid...-_11_..."... d... ~_..,._!1_... _1 "'..* _ O ger, forent ved et galleri), med naturvitenskapelige samlinger, d. japanskepalads (bibliotek), som alle ble sterkt skadd ellel lagt i ruiner under de, allieltes bombeangrep febr I museet 'antes en berømt m,alerisamling, hover:sake Hg it. og nederl. l' alerier, bl. a. Rai'aels Sixtinske mad nna og en usedvanlig rik samlii.g av kobber. stiklt. l'.;:usikk konservatorium. Bet. industri, særlig tobakks- e.g jernvarer, ma~kiner, sjokolade, fajanse og trykketiproduk_er. D. var alt 'i slutten av mel.alderen r~siclpns O et var om kvelden den 13. februar at Dresden opplevet et inferno Bom man vanskelig kan forestille seg. Engelske fly kastet 1 løpet av to angrep 8400 sprengbomber, 495,000 brannbomber, 5100 fol!lforbom ber og 47,000 flammekasterbomber, over en av kontinentets eldste og Vak reste byer. Ca anglo-amerikanske fly delte æren for i en natt å ha drept 35,000 mennesker, ødelagt 180 tusen boliger og forvandlet 15 kvadratkilometer byområde med alle sine arkitektoniske rikdommer til ruin. overhelt med bensin og bren.,. da det var sa manre av dem 3t man ikke kunne gt dem ~oet be&1'&velse. Den brennende fosfor fløt Inn l kjel lerne og forbreonte de menneøkel' som hadde økt tilflukt der. Mange trodde ai. kunne finne> reddidg l boss dunkel'. men der ble de regelrett stekt. Asfalten på. pteae braiat _ det hele var et helvete på. Jord...

6 Len" 'VP} l""m Iøne Ul l"alsraa og KlI'- Krigen, og aernest aen ae nal' patørt ker,e.s, og: Mm også førte til en døds- skoler etter krigen, - og de lærere ulvkl",. som var med i Lærersambandet og '~'!i~stanken om å ha bidratt til NS. Disse ting.jurde skolemyndighevelii{ommende lærers arrestasjon, bte ten og pressen se. i øynene ~g fortelle Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 rettd. mot personer :'!Om ikke engang det norske folk, Istedenfor a prøve il haf'clp det ringeste kjennskap til sa- holde liv i myten og lærernes storar IH:~, f,,,,r lenge etter at arrestasjonen I tede «nasjonale innsats ved. å sette var foreta t. Men mannen som utfør- i gang aksjonen mot JkkupasJonsmyn te i; rrestasjonsordren mot lærerne i dighetene under krigen. J. bygda,. fungerte hele tiden under det nnzi"fiske okkupasjonsstyret som politit,j"jleste'mann, og ble ette'r krigen an!'nttsom lensmann i bygda. Hr, Kåre Norum var jo en av torgnll1 n sfigurene i den før nevnte «forr~'kt r aksj,men» som ble satt i gang av,noen forrykte lærere», (rektor Lodr,,!)) :>g som lett kunne ha. fått ('Edr, alvorligere følger enn det fikk. Og dpt er jo den samme gjeng som har d"evet jakten etter krigen på de koll"!1,er som var med i Lærersamban..I',t 0i; KS - og som tar drevet dem u' 1.1v RItt artjeid og erverv og skapt ulykl:e og nød i hundrevis - ja tusen vis av hjem og familiel. Nå klage'" skolerr.yndighetene og pressen over den store og så å si perma.nente lærermangel - spesielt i Nord.No.. ge - men uten å komme inn på den egentlige årsak eller å pel,e på den eneste farbare vei ut av uføret. Nemlig å ta inn igjen i skolen all", de som ble forfulgte etter krigen og drevet ut av sitt arbeide av politiske grunner. Det er jo dette ':'orhold som ~r den egentlige årsak til lærermangelen, og som landet komme rtll Baseskandalene Nordafrika Er ikke Nygaardsvolds ansvar et I sentralt punkt i hele vår okkupasjons historie? Og han gikk fri ansvaret? Det er vel «rettsoppgjør» som sier Forbauselse øverstkommanderende for de amer! kanake styrker i Europa, general Handy, inspiserte lørdag 21. mars «krigsforbryter»-fengslet i Landsberg. Det heter seg at generalen var forbauset Over det gode samarbeid mellom de amerikanske og tyske vok e... ~.t'"... J..f.L..L,,:r:U.l.L.ll1u~et::t.. "i;:l11le::s en berømt m,alerisamling, hover:sakelig it. og nederl.,. alerier, bl. a. Rafaels Sixtinske mad nna og en usedvanlig rik samlh.g av kobberstikk. l\iusikk konservatorium. Bet. industri, særlig tobakks- og jernvarer, maf'kiner, sjokolade, fajanse og trykkeriproduk_"r. D. var nit i slutten av melalderen residpns for de sachsiske fyrster. I ,000 brannbomber, 5100 fol!forbo~ ber og 47,000 flammekast~rbomber, over en av kontinentets eldste og vak reste byer. Ca anglo-amerikan. ske fly delte æren for i en natt å ha drept 35,000 mennesker, ødelagt 180. tusen boliger og forvandlet 15 kvadratkilometer byområde med aile sine arkitektoniske rikdommer til ruinørken. net var Så maure a" dem aj, man ikke kunne gl dem Doet berravelse. Den brennende fosfor fløt irtn l kjel lerne og forbrennte de rnenn_ker som hadde Søkt tufhtkt øer. Mange trodde å. kunne finn" recbddl' I boss dunker, men der ble de regelrett stekt. Asfalten på.. telle bradt _ det hele var et helvete pa. Jord... tere. For vår del er vi - for å si det mildt - forbauset Ovel' at generalen, ittepunkt for ~apoleon, som seir~t over øster. der. Ble inntatt av lig omkom under angrepene vil aldri Nå. går livet la-jen sm skjeve iang. Hvor mange mennesker Ilom virke Gjenoppbyggnir.cen er fotletlg. begynt, hjulene SUrrer i bedriftene, man foretar en slik inspeksjon. Hvilke refleksjoner gjør general Handy seg, ru :\> kunne fastslås, da byen på den tid hu forsøku å restaurere kirker Og kulturelle bygninger ol' byens kun.mv når han på denne måte står overfor set hundretusener flyktninger i til. sine fengslede tyske kolleger? fl et er vanskelig å forstå hvilken legg til den faste befolkning. øyen. For de vest-allierte soldaters og of. militær betydning det hadde å blomstr~- påny. Men d.rn is. tebr. vitners skildringer fra angrepet er så ansvar! fiserers del får vi åte at USA vinner den neste krig. vakre by i krigens ellevte time. Rus ger i russisk sone og bombinge).! av ødelegge denne (og andre) historiske 1945 vil neppe bu..;lemt. Drell4ert Ug forferdelige at tankene står stille overfor slik menneskelig, grusomhet. serne ser 1e"ne bom 'Jingen ikke bare byen skaffet russerne et I'odt grunnlag A. bygge sin pr?paganda pl. «Som statsminister I årene før Sveitseren dr. Paul Schwarz skrev 1939 må han bære ansvaret for Ar Norges manglende bered$kap entina, framtidens land overfor invasjonstruslen» (NTB). - «Times» hyller Johan Nygaardsvold l en minneartikkel. Han var leder for Det norske Arbelderp~.rti I en kritisk tm i dets ein del om Argentina - ~tundom " lækjarane greidde det pi\. beste måten Når det i «8. Mab har vore skrive l!'.'ii""ii1i"'ii"'i1'"i1i1i""i1iii""i1i1iii1"'~ '~I'''"II1III1'''II'''"J1!1I1II1II1II!I1''"IIIIIIIIII~ historie, skriver bladet. Som stat'lminister t årene før 1939 må han fortelje litt om dei ROf;;ale tilhøvf' h~r : _ stell ho fekk av alle. Ho kunne ikkje og nedsetjande - har eg hug til li ~ Men dei som vi I em igrere må og ho kan ikkje nok rose d.et gode =:,_. bære ansvaret for Norges manglen som eg meiner har særs mykje å ;. stort spansk, men del gode kjenslor de beredskap overfor invasjonstrus segje for ein emigrant. Merkeleg nok : væ r e- bud dep ao ao arb e, de talar eit mål som er lett å skyne, og -.-.=.- len. Likevel ga han ikke etter for vert desse ting lite påakta og lite;:, soleis forsto dei kva. andre. For 25 tyskernes press og han gjorde sitt nevnt. I staden er det dei store tiltak il _. j! dagar met" mykje ekstrabehandling ytterste for li bringe landet velberget gjennom den alvorligste. prøven mykje pengar i lomma som opvtarl in Gen hjelp som trengst. Ikkje lenge beidsro he~ og slepp pågang med l.tlle ho og barnet koma til kontroll, og i - bisn issen - som i ein fart skal g'i 1:II'iJI'I.IIII:"I:J'I~lil~lil:lllllllll:IIIIIIIIIIIIIIIJlllllllll:., :111;111:lllllllllllillllllll : betalte ho 175 pesos. Nårsomhelst kan det er!l!tiliet på. l moderne tid. teressa, og då kan ein nok koma til- e~ter eg kom hit var eg uheldig og slag skemaer og trolltkap. Steller me fall sjukdom på barnet kan det verte kort. Og so vert det då å rakke ned traut armen. Eg fekk den vel stelt oss som folk, vert me ikkje uroa med!nnlagt~å sjukehuset - alt fritt. på vedkomande land og folk utan p~, eit slikt sjukehus med lan~; tids nokon ting. Me det same mil. eg fortelje sjølvkritik. Når så storkarsdagane masasje seinare. Pengar eigde eg ikhar gjort ende på pengar og planar, k.ie. so eg veit ilckje kocleis det skulle um ein ldre NS-mann som for ei tid sidan kom hit med kona si. Heime i er det best å vende nasen heimatt og vert a fer meg utan dette, åleine som Den store bøygen er for tida husnauda Norge, var han ved bombing og plyndringsdirektoratet ribba for alt. K-:..'\ seks. Men når skal «de politisl:e ledegeo Enda det vert byggt av all kraft spy ut drm oppsamla galden. eg var bure med mi yngste dotter. og den derav fylgjande store huslei Irgen skilnad på innfødt eller utlending, ikkje f'ingong attest for «Na som ved alt dette fekk eit fårlegt re~ slutte med å gi uttrykk for «hele Den som pr van med herl'emannsk:1r både av staten og private, so slår det nervesjokk måtte her ta 3 ålverlege folket»? Det er vammelt å hø"e! og trur han han kan fortsetje med Ikkje til for den store folk mengda SJonal holdning» kravc'cst. J:J. det vil operasjonar. - Alt "ar fritt. Treng Det er hundretusener i Norg~ i dag det som emigrant, vert nok helst som stadig kjem inn i landet. Og det Sløseri gjør basene eg segje, å kom L hit ct'_er å ha verte eln spyrgja um slike vert takksame som er uenig i at slike uttrykk benyttes. Vi er et splittet folk etter ikkje bruk for fleire til fl. skumme' til å skrue opp prisane, ofte i utrehgs skuffa. Eit land som Argentina har er dyrt å bygge, for t,lle nyttar høvet sett på som eit ukjure heime i Norge mot land, folk og styre? - Når det 50 pst. dyrere det er storveges, og slik godvilje me har vore sagt at mange NS-folk her i fløyten. Slike har hatt rikelegt av 'Tål. emigrant ar tnøter her, det trur eg Dette gjeld både i stort og smått. Argentina er ille stedt, ilo er det heilt Slutt derfor å frembringe «takk på må være eneståande. Likevel kan ein tenkje på eigen heim D et går hardt for se::;- i det amerikanske senatutvalg som undersø.altid. Men det er arbeidande, dugan. galt, Ein stor del av desse er no i hele folkets vegne:\>. med ein liten kapital og trygg leveveg avdi det kan ordnast med billige de. vil,iande thenneskje Som ka.n hjel. godt lønte stillinger som del ved sin ke!' beredskapsbevilgningenes anven Argug~ be til å nyttiggjøre ane de! nmurrik. 0(; k1.13, har (let il,;ki~ fl. Rf'gje dugleik har ''Unne fram til. F'leire lån. Og r2nta for dette vert ei billegare husleige enn det ein no kan bu deise. Under avhøringene i forrige domar som kan gjere de'tte landet til når det. t. d. gjev dei skolepligti~(' driv Sjølv elt eller anna på eiga hand uke ble dtot klarlagt at utgiftene vil eit av dei beste. med gode levekår for bpt-na SOlT dpt no er ein del av i den og greier seg. Vel ste'ite er dei som for. - Dyrt el' det å leva her som bli 50 pst. større enn beregnet og at alle. Og for desse er -det ordna.med Sanne ord nynorske kolonif'n, ei så fin mottaking som det går an, og- dei går det. Sjølvsagt er det dei som har teke kan eit _, ke og kan fortsetje med man ueppe får mere enn halvparten so gode hjelpemidiar på mange matm, at det må seg,iast å være ene.!itå av resultatene etter de penge som var 1860 under Garibaldi-al,sjonen J til skoledap-en med liv o~ lvst. 11:vl<:5" eit heilt anna arbeid enn det del hadne heime. men det går likevel godt. mei-egnet. 0sleriet er så stort at det a.nde. - Likevel skal det-stort tnot Italia uttalte forfatteren Alexander Dumas d. e. til Maxime du på alle mfttar. Eit veldigt sjukehll~ Eg veit ikkje om nokon som ikkje '!prt rriort f0r bl1'1'na, for deira hplsp Av vil kunne fremkalle protestaksjoner til å begynne i slike primitivp tllhøvf' fra skatteyterne, hvis alt ble kjent, sem t. d. jordbruket på dei lltore viii. Carilpe: der operasionar og opnhald er heilt greid er seg. Ingen kan vente å hoppe forteller telegrammer fra Washington. Baseanleggene l Nordafrikn var «Folket i Neapel er likesom alle storkarar har vore sagt, at Argen ferieopphold fritt om dei vil og kvar ne er for del eldre som lkkje er fag dene krev. Når det av dei heimvendl' "'ratis. Folkeskolebarn får 2-3 mdr!;, Dina Stave opp i velferda med ein gong. Van ska bereo-net til å koste 300 millioner dollars," men de koster. rr:inst 455 mill. ikke skulle... ære utaltltnemlig, er og spanske emigranter enn for nord og lei.kar seg på Pprons elgedom. Det vanskene større. Likevel har desse og andre steder. Å vente at en nasjon tina syner meir velvilje for itali... nskt' sundag er flf'ire hund rad skolebarn folk i eit yrke. li'or del vert og S'progeuropearar, so tenkje eg det kjem av I vitneavhøreisen forklarte rørled - det samme som å tro at ulver er el eit syn li Sjå dei l ike der i sinf' a"dre stader, men det er nøgda av funne utveg og greidel' seg. _ Mang ningseksperten Joseph Connolly, som plante-etende. Det er vi som er at det førstnemnde set smae krav for kvite forklede.. - På skolen har allp alt, og steller ein seg med umtanke ein god lått får me av ryktene heime har qeitatt i basebgninge~ i Marolc dumme, vi som oppofrer oss for så- srg siølv, samstundes wm dei er særs kvite forklede, truleg for drt utantij kan ein koma bra gjenom det likevel. frå um dette stakars Argentina. som arbeidssame. Eg tvilar på Clm rett ko, at hundreder av arbeidere bare danne vesener:\>. mange nordmenn no ville ta tiltakk(> ikkje skal syne skilnad på fattig o'" Dyrtida vert Sjølvsagt utnytta - vel er so ille styrt og steilt. Kum., ein går og driver og får topplønninger rik. Forsikl'ing for skolebarna kan av dei ;Jom lkkje tenkjer på anna enn berre skyna kva del vil opnå med alt Det er 92 år siden ordene falt, men med å bu i jordhytter i den første tie! for gjennomsnitlig en halv times arbeide om dagen. Det er så mange år etter som inntel{ta er. Mindstp tilsyn med alt. På del store torfplass dn jo Utn ein vil få for 10 pesos pr. eigen 'late, men no er det strengare sitt tull og tøv, dog synes de i dag mer aktuelle enn I utan samkverne med andre mennenoen sinne. skje. Toa i nordmennene idag ski! seg- For oss som frå stvrernaktf'nf', vårt rør-",sanitær- og spesialarbeidere på sats 2 pesos. For den som kjem hit ane er liste over del "lege prisa" helmland en av basene, at formennene må holde dem skjult inntil forsyninger an alt dette mykje å seg-je. Skolar i spe til kontroll. Syner det!leg fusk i pri H l k id l' menneskeheten så stort på dei som drog til steppene i her m~d kone og barn har sjølvsagt opphengt, vekt til å vege va.rene på I «v t Sf ar ~ Nord-Amerika for ein 100 år sidati, ikkje har mødt anna enn hat og forfylgjing er det helsebot å kome tu angsom r m.:\> kom; sa han. Vi har så mange formenn og inspektører, at;. vi må ha Idag gjev den argentinske jorda beldande i alle bransjer er vel trygde verte fred og hugnad og framgong i sialutdanning er og gratis. - Dei arsar eller vekt må seljaren forsvinne eit land som Argentiha.... Skal det og varene vert frå ham tekne Det sivilkledde politiet greier med det. _ overinspektører for å holde øye med rike oppgavor for dådrik ungdom. _ på den vis at dei ikkie kan!1etiast pil Mussolinis kjærlig... eit land må det skapast et kontakt Alt dette fortel um eit vake styre dem, Unge mennesker får uten den Den ventar på sterke armar og seig Dorten nårsomhelst. 3 måneders lønn mlllom folket og styremalttene, som som fyl med og vil orden og rett i ringeste fagutdannelse fra 400 til 700 vilje. æå utbetalast. Del får og utbetalt fe- spring ut frå ein brenaande trong til alt, og det gjev trygaletk for det dollars om måneden og en formann hetsbrever Men det er bymentaliteten som er rlepengar og jolegåve som er 1/12 kjopande. å yte det beste, til å o:':re, til Il elske. hadde så lite å gjøre at han fikk tid sterkast i menneskje 1 vår tid, difor del av løna. Arbeidaren betaler 8 pst. «Jeg vil verge mitt lana, jeg vil bygge mitt land, jeg vil elske det frem i er det storbyane som i første tekkjc1 a, si løn til folkeptlnsjrnskassen, som t:: å åpne en bilrute til en naboby og til Clara Petacci tilhører den itali. r1r~g emigrantane til beg. kjem dei tilgode seinare og 1 dags Det er ikkje fritt anna enn at del fore~ agentur for et bry!;geri ved siden,.ske stat, sier appellretten i Rom min bønn. mitt barn». Ja slik kjende I Buenos Aires er det nok a... ar- forteneste til det sosiale arbeid. No- merar seg i den nynorske koloni«:>n o~ av,- Da utvalgets formann sa, at etterat en underrett hadde avsagt me det den gongen. No er det hat og beid å få og det kan vel ikkje segjast Iwn annan s vitnet uttalte seg.inder eds ansvar.!tjennelse for at familien Pets.cci k at t k rev!: t ikk Je ' f ør l ø- Til van!eg er det ei dyr affære i urettferd som rår i Noreg. Me er utestengde på å yte vårt beste der. Vel um flo mange andre storbyar, men ved na har stege my svarte ''::ollonny, at l vis den jevne simlle få dem. Clara Petacci va~ som k Je h t"gre og då er ein storby n:1r ein ny verdensborgar sida av dette er det og andre tin?, heller i amerika. r vis,te, hvorledn hans '-ussolinis elskerinne og fortrolige en k leje prc,sen t en l log. H ar em. kj'em til, men også med dette er det - so drog me dit der me kanhende som er særs verdfulle for ein fatig høve til ekstl'afortenest er det ing-cn god hjelp å få for ~em. som ynsk_~er skattepenger ble smidt ut av vinduet l' slags offidielj personlighet og derfor kan få nok o ut av livet vårt avdl ole emigrant. Eg vil først nemne alle dei som blander seg burt i det. N:1r me det. Det fekk frua bl em av Solbns, i Afrika, ville han gj"re opprør og er det staten som har krav på hans der kjenner noko OV den hjartevanne nekte å betale skatt mere i sitt liv. brever til henne. kommunale sjukehusa med sihe lste høyrer um skattepressen heime i karane røy~e nyleg. Det må~te fårleg me alle treng. kl. lækjarar som heilt fritt gjev all Norge, då gled me oss som får ar - operasjon til so det sto Wll livet, men Dilla Sta", '"

7 Fredag 40. april ~ Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 En appell til den frie verden I denne kritiske tid, da menneske- nen. Den har til rå.dighet det Bilsheten, som fremdeles Ilder un- siske Keiserrikes.~tt nat\lr~lje... ' VI offeotli"jør hor føra&eidelø.. stor~~tur,,~ appell to den der følgene av den annen verdens - rikdommer, og utnytter det Mil frie verden. appellen "'/_.ttqa11e... 1J.~~rhoder ow regjel'inkrig, allerede fornemmer, at den ske folks au-beidskrtlft o$' utholdenstår overfor muligheten aven tre- het kontrollert ved en ~yt utriltlet 1n~, da stortiettng~. st1l:"'~k~frtron~mperjlm. $yn,~r, t;i,~p.r ut,,_.t. I""ill~:~med dedsu.l'ste die sådan, som lett kan komme til å terror:stisk teknik.:; som et hvilket 101' deres h1.dsats'.....':,, ryste vår kultur 1 dens grunnvolder, somhelst annet våpen f sin k~l" har jeg besluttet li. rette følgende Den benytter det nasjonale russiske ArtIkk. elen.. er. formjdle.. t.'...0"'«. fo.rou,..... v B.F. K.Si4te dd av artikkelen vil bli oftentu~ le.k~e~~r. appell til alle statsmenn og til den landområde som. prøvefelt for.. foroffentlige mening hos folk, som bryteriske sosiale og økonorn1ske ~deles er fri for det kommunist- eksperimenter for det system som de Der er få nasjonersomkan'hevde,. med av kommunismens propaganda og sv1k~tige løfter. Like lake åk. akter å påtvinge. hek menneskehe- at de aldri har ~~tuæt~het av de.me art'j,sin historie. SA ten. Det må sluttelig bli forstå.t.tat Det overordentlige fullt Jrep;mange russere -- etter konun1u1lstenes. maktover Russland idag bare er et inlltru ledes gjol,"de f. eb d~k~~ge for ikke å si dramatiske alvor ved ment, som verdenskommunismen }. Russland nettopp en suk feu'! tø ~ nl~ende situasjon tvinger meg takelse -.. tu våpen mot dem, n ~'tt('r for å nå sin. r.~a1... :tu, med full åpenhet å legge fram lletmed Polen. En må.imidl.-fld'.'r ot~~ dem åpenlyst 1 4 de slutninger, jeg er nådd til etter indre at :Russland under den. første Ar, mens borgerkrigen sto på. l sitt forhold tllutj.a.nd.ei. et omhyggelig studium av verdensbegivenhetene i de siste femti Ar. verdenskrig lovet,atpolen\'~e Og de fortsatte k~pen deretter ~der gjen~tte forsøk på li har ::lovjet aldri gitt noe bevis r få full selvstendighet ved fie~tl1g~ god tro eller vist tespekt fot de~, Disse slutninger representerer ikke hetenes opphør. Jeg sk1llle~lig g-jøre,~otstann. som det har med å gjøre. Heller ik bare mine personlige meninger men ønske at jeg. heretter kunne.. we Sovjetåtyret har kostet Russland muuoner av liv, og påført ke er det. sannsynlig, at det noensinne kommer til å gjøre dette. l'>ets også et stort antall av mine landsmenns. som loyale forbunnsf\lller ik.p~n fo1l(et.. usigelige lidelser. Såvel Jette land og alle Rusitlands Jiahofr troesbekjennelse tillater ikke1loen mot en felles fiend~, og jeg. håper euerrevolusjonen 1 1\ll7 Botn slik innskrenkning 1 dets handlefrihet. Når Vestmaktene, enten 1 uvi Jeg avgir denne erklæring at de i fremtiden ikke J~ger \'ille, da. grensen var åpen under det 1 egenskap av rettmessig representant for det samme Russland, og re betrakte dette som sin venn. Jeg krig, flyktet masse russere, al ve i fryu for Russland, '.inen ~are. tyska tilbaketog 1 den siste tenhet eller av medllkyldighet, betrakter Sovjets representanters opp for den russiske nasjon, som arving,jentar atter at Russlan4aldri har le. 110m. kunne, idet de foretrakk treden i utlandet som handlinger av til den ~hundrelange tradisjc..n, og 'ien ringeste hensikt til l herske gjenvordigheter ved landflykti,bet fretnfor å utstå den elen det russiske diplomati, fremmet" de som nåværende overhode for det historiske dynasti, Som det russiske ikke noe behqv for å. erverve eller. dighet SOm følger med det røde Gver Europa eller verden. l>ethar bare de kommunistiske intet-esser. Kommunistene er v~ tilfretse {Iver fqlk oppfordret til å styioe og be konb;'ollere landområder utenfor de. styresttt. Tilstanden hil! den en slik adgang til å nære en il tarskylte de for over trehundre Ar siden, og som inntu nylig herskf't at. det russiske folk, og 11clce ~r.,...r liojn tryner det..~~et. sttlrre4e1. 111' mi.loppfatning hos sine d*er. av befo~f>n. som Ruul_ ur al\1ti --'t.-. og Utke hf4de noe annet valg enn ~ itlv over en sjettedel av jorden. kunnt er ansvarlig for deres umoraltke o' ajdn etjqe:-... ~ ~, 4'1l lfwl>lj IrfoiodeYar, er naturmotbydelige rolle' I. agete' ~ Ugvls ' ~endelig'. meget verre. De forbryteri~lt8 handling-er. Jeg taler dessuten 1 det Russland", (jverfor den øvrige ~rden. Det har er. nødsaget til å leve under sov navn, kommunismen påtvunget det 'ru,, jetdiktaturet, et styresett med Ilen uvilje ';On!,skapes a", denne hvis keiser, min onkel Nicholas Il. siske folk. urettferdige terror og undertrykkelse, som ~orvirrlng som senere ble gjort til martyr av H særlig nyttig for SOVjetsamvel. kommunistene, som hadde ansvaret det. Deri setter det istanntil lover for det tiltak som førte til Haagerknnvensjonen, hvilken utgjorde det maktenes fiendskap er rettet mot bevise det russiske' folk om at VElst Av Hans K. els. erli'g... e. Hø...' yh føtste praktiske skritt til å skape Russland som sådant. Således at - '-...;..._-- -;... rettferd og varig fred blant folkene i tilfelle krig - sovjetlederi'\e.~, Det viste seg å være gjørlig å berøve dynastiet kronen. Men det står hat til dem - atter en png vtlle at hverken Stalin. Vychirisky, politner: menn og kvinner ~ slav~ri tross det russiske folks ektefødte Det er bydende ' nødvend{g. i. forstå hu sent bortimot tyvemulio ikke i noens makt å frita meg for være i stann tu A benytte den tusslske patriotisme til forsvar av korn fiqen måte er r~pre~tant fotllft dør lt~gsarl>etde og konsenbyrtet eller kommuntstt>artlet, pa o&, hvor de langsqmt men sikkert mine plikter, blant hvilke den fo1' nefuste E'r å forsvare mitt folk. munlsmen egentuger~_and' o&, 4~t8 fqlk trq4jonsleire. Enhver som ermnøtulet pl A:. be ~.:a:vls4et russiske folk virkelig Det fremgår med stadig størrt> En liknende farlig. feilslutnin& dømme stillingen i Russland '.urft'a. var tilfrets' me.d kommunismen tydelighet, ligger til grunn for den gj~gs~«bu en normal målestokk for. anst$dighet og kristen moral, kanikk':.\1p1l for menneskeliv visselig være ville ~.. slik terror og ringakt at de, som står for Vestmaktenes semann» om en «ny russisk unpetiaiisme». Programmet og målene for gå å komme til følgende konltlusjo- unø~. Heller ikke ville titu styre har vanskelig for å finne en løsning på de problemer verden står den sovjetiske internasjonale politikk er fullstendig forskjellig fra Den store mengde av det rus alle muligtanstrengel,;lcr for sener'.av flyl;ttnlnger ha gjort overfor i dag. På. den ene side har vi den pågående verdenskommunisroe, på den annen folkenes innerlige diktator er visselig ikke noen etter motstandere av kommunismen hjemlandet etter den siste krig. det nasjonale Russlands. Den rød~ siske folk er t bunn og grunn I.l. unngå å bli sent tilbake til ønske om fred. Den førstnevnte for følger av keiser,alexander I, kjent og avskyr stalins $tyre,samt Ueller ikke ville mange av disse, slik som det hendte i Vest følger hårdnakket og skruppelløst i historien som den «velsignede» på alt hva dette representerer. - målet om verdensherredømmet, grunn av hans bestrebelser for 1l. Det er sant, at i begynilelsen Tyskland og Italia, ha fon'truk Den besitter et diktatorisk sent skape fred og orden i verden etter av revolusjonen ble en del av ket 'selvmord hpl;er enn ii r,li rl,uil for kontroll av sine operasjoner gjør Napoleonskrigene. pressen og Ikke politikkerne dess -mindre hos den russiske befolkning revet tva:ngs~jemsendt U\-,li- "lii ' _ og støttes av velorganiserte femte kolonner i alle land, og av andre og vestmaktene - ettersom spenningen vokser mellom Sovjetsamy~ldet ikke mindre skadelige medarbeidere De sistnevnte har ikke nol bestemt og den øvirge verden - for å fot-berede den offentlige mening på en G led~ns fylcje formål, ingen klar eller konstruktiv politikk, ingen enhet i ledelsen. - eventuell krig mot U.S.S.R. - Denne mangel på politisk ideal, eller i det minste et styre, som kan slagord som «den russis}qe fare» og stadig mer og mer bruk av slike koordinere alle bestrebelser, har nå Av Karl Flatland faren for russisk imperialisme. 1>isse slagord, som bygge'.' på det vild ført til en tilstann av alminnelig forvirring. Disse viktige spørsmål ledende resonnement,. som jeg tidligere h,c redegjort for, bakvasker P åskemorgen gikk to jødinner til 1040 ganger er Jesus oppstande1st blir dradd i tvil, og der råder ingen Jesus Kristus grav.. Herrens engel - i forbindelse med et stort jord tar ert dominerende plass i apostlenes nevn.t i Det nye testamente. Den inn enighet o~n vesentlige prinsipper. imidlertid Russland langt mer enn Utilstrekkelig gjennomtenkte, på skjelv - veltet steinen fra og satte lære, Jorkynnelseog undervisning. - n,f' bringpr kommunismen i vanry. må få trttfne avgjørelser som fø I;len er den ene av evangeliets to fun rer til 'f~ltakelser og urettferdighet utelukker faktisk enhver mulighet for et gunstig utfall av kampen mot Historien viser at enhver nasjon og stat, i sitt folks!nteresse, under.sin Utvikling bestre militære myndi~heter etter Sta lins forlit!j<ende, som ble godtatt i Jalta!lV de vestlige demokratier. l begynnelsen li \. dpn lysk-s'.l'v.ietrusslskf' krig gikk millioner mann' av den røde arme over til tyskerne, i den tro at disse var oppriktige motstandere av kommunismen, og at dt- var kom met for å befri Russland og dets folk for Sovjetherredømmet. Disse soldater gikk ikke..lene over til motparten for å oppnå frihet, men de håpet og var fullstendig vulig til å støtte tyskerne l kampen mot. kom munismen, skjønt det ikke var før henimot krigens slutt, da tyskerne følte seg hardt presset, at de motvillig ble tillatt å gjøre dette. Disse menn sympatiserte på ingen måte ~ed nasjonalsosialismen eller fasds men, heller ikke var de forredere mot sitt land, slik Sovjet-propagandaen påsto, (og som de var dyktige nok til å overbevise Vestmaktene om). De forsøkte bar~ å dra nytte av hva som sa ut til! fremby en sjangse om enn svak...,.. tll l befri sitt land for kommunisme. Historiens. dom kjenner me ikkje enno, n.en e1n kan leggje sanningsgrunnlaget turettefor del som skal skriva den.. Når sogegransltarane gjeng til ar~ beids, må del setje. seg inn i del la-. kaie tilhøve, allvist nlr det gjeld byg deso&'qr. Eg m~er det er påtlde no' å få. uppskrive del hendlnga.r og korleis myn~igheterne stilte. seg både ~ 1940 og 45, Dette rann meg 1 minne, dl eg 18.& kva høgrerepresentanten.istortinget kunne få seg til å segja T den sokalla. «!andssvikdebab og korleis dette stemte med dei faktis1'" hendinglu' 1940 With sa, sovid eg hugsar, at det var ialfald ein lensmann her i lan4'et som laut få greie pl korleis elnskuld.e fara fram, når 'det var krig i landet. Di mobiliseringsordren kom, for eg beinast til samlingsplasaen der eg ha tenest.gjort i yver tjuge år. som befalingsmann. Det var sjelvsagt slutt- med at det var øtavilsbun4ne D~ soldatera bau>jiiac distrikta$jefar i bygdene som del. var et enkelt og spontant uttrykk nestepll~e ttu.n\1e ~1Itgw. ~ for det russiske folks alvorligste kven?an4re ca e~ tx>l1u QI'. ~. streben. De var ikke forredere, men menn.,. så. i en vepnet lnnskriden mot Sov- Eg skreiv em rapport to myndigjetsamveldet det eneste middel til å heterne for eld som ha spurt seg fy.. frigjøre sitt land fra det forferde-. re ~ han skulde møte etter mohnisermgsordren. Son hans var fenrik """':" ;.;.-; 'lg ha vendt seg til politimeistaren i seg på den. Engelen var så strålende i sin himmelske herlighet, at de ro - merske vaktmenn skjalv og ble SOfIl døde. Til de to jødinner, som begge hedte Maria, sa engelen: Vær ikke... et, storhertug Wladimir ~e;;p;:~~s~ ~th~~ ;'~ damentale bestanddele. «Kristus er død for Våre synder og oppstått til vår rettferdiggjørelse». 1:Kristus er. Qen ilqm er død. ia. hva mer" er. som r - av li. lesa, den ligg nok sikkert 1 «landssvikarkivi». Lensmannen eva~ kuerte same dag lengst tipp i dalføn ligste tyranni som historien har og eg tala seinare med tenestepliktige, kjent. som vilde spurt Seg fyre, men det var ingen A spyrcja. t;lette var kon Det ",ar en tragedie for Russland og' sekvensen av «heto~at 1~,.. verdt'd forøvrig, Slike ting ml skri-vast upp og pnga slik som enkelte vest-europeiske inn som ledd 1 den endelege soga. unt statsmenn nå omsider begynner å korleis vore «gode nordmentl» bar forstå., at verdensdemokratiene den~ seg åt,.la. vardane brann. i;ang var alliert med - og anså. sev Underteikna var fyrst i tysk, sei /lelv gom venner av.sov1etsamveldet nare i nqrsk fangenskap, $kunaden Etter min mtoning oå dei som ha med os 19;Wra idesse 'r del' ingen tvil om. at Russland fangenskap, var som nott og dag. Tyetter il. væte befridd for det kommu skarane var alltid høflege og bein sa nisuske åk, og etter å ha gjenvun- me i alle høve, men kodeids var det net sin tradisjonelle styreform - ~ed dei norske? 'Iil leve i fred og: forståelse med si- Ein fæl' vona, at høgrepartiet, som "',' nab,..,.r, og: aile~.ndre land. Om With representerar er eit steingjenge l,k,' av annen grunn enn at dets politisk parti. I vor bygd rådde dette' '~(Je hjelpekilder er helt ut til strek- partiet i mannsaldrar,dei styrde slik.,hg" for dets behov Det vil dess- at storfjøldi av bygdi kom på nokre ten ikl{e bare være beredt til.metl få hender, men so hev <let og etter elet vil også. være til dets fotdel, å den tid nermast vore ei skam å høy~ ta del på like fot i alle mellomfolltp r~. til høgrepartiet. Hge or;ranisas.ioner; som søker fl opp rettholde fred og videre utviklingav Løytnant, normale vennskapelige forhold mellom folkene. Da være seg kulturelle, vitenskanelige. økonomi"ke el- ' ler kommersielle. Det vil åpent og oppriktig medvirke til enhver sådan organisasjon og ikke for~tyrre de. r es erlige bestrebelser slik som det nlt skjei' l F. N., hvor Sovjet til stadighet legger hindringer i veien for sakenes fremme ved il ml.sbi1lkc sitt veto. Samtidig med kong Georg VI døde en annen fyrstelig person, men i dypeste ubemel'kethet. Det. var storfyrst inne Natalie, storfyrst Michael Romanovs hustru. Da zar Nikol~j Il abdiserte i februar 1917, ble storfyrst Michael under tronfølg-"ren Aleksejs mindreårighet utpekt som regent. - hgn QQ' "ao~at ''!'IAt Yronon 1... '"... ~n_1 "4

8 ført til en tustann av aiminnelig forvirring. Disse viktige spørsmål blir dradd i tvil, og der råder ingen ledende resonnement, som jeg tid Jesus Kristus grav.. Herrens eil:- nevnt i Det nye testamente. Den inn- organisasjon og ikke forstyrre de- en annen fyrstehg person, men i dy ligere hl;l.: redegjort for, bakvasker gel _ i forbindelse med et stort jord.. taren dominerende plass i apostlenes res erlige bestrebelser slik som det!,este ubemerkethet. Det var storfyrst enighet Stiftelsen arr vesentlige norsk Okkupasjonshistorie, prinsipper. imidlertid 2014 Russland langt mer enn skjelv - veltet s,teinen fra og satte lære, forkynnelse 'og undervisning'. - ni. skjer l F. N. hvor Sovjet til sta- Inne Natalie, storfyrst Mlcha~l Roma~ Utilstrekkelig gjennomtenkte, på "E' bringe'r kommunismen i vanry. seg på den. Engelen var så. strålende Den' er den ene av evangeliets to fun- d'. h t I h': d in i. f novs hustru. Da zar NikolaJ n ab- 19 ma. få trufne avgjørelser som fører til 'feotakelser og urettferdighet B;lstorienviser. merske vaktmenn skjalv og ble' sodt i1ød: for VAre synder og oppstått til sa enes re e Michael under..tronfø1r."ren Aleksejs e egger ID r ger veien or dis t. f b 1917 bl t' ri t. i sin himmelske herlighet, at tiero'- d8ltl'entaie bestanddele; «Kristus er' k f mm ved å misbruke sitt er e l e ruar,e s o yrs utelukker faktisk enhver mulighet at enhver nasjon og stat, i sitt folks døde. Til de to jødinner, som begge 'v~ rettferdiggjørelse».. «Kristus er, veto. mindreårighet utpekt som regent. - for et gunstig utfall av kampen mot interesse, under sin utvikling bestre hedte Maria, sa engelen: Vær :iitke deb som et -død, ja,åva. mere er, som «de døde i Kristus skal først oppstil.: Iia.ri sa først nei, men lot seg tilslutt kommunismen. ber seg på li øke sitt landområde. redde, Jesus er ikke.her; denitors. også er,oppstiltt... som også går i deretter skal vi som lever, som blir overtale - men for sent. Fire dager Den mest forkasteligt<. og muligens farligste av disse feil består i den i bunn og grunn falsk e forestilling om det russiske problem. Sovjetsamveldet blir vilkårlig identifisert med Russland og kommunist partiets' politiske formål. med det nasjonale Russlands. "eg er Ikke alene om, med alvorug bekymring, ål iaktt. utbredelsen av denne villfarelse bl. Vestmaktene, og særlig USA., hvil, ken består i en holdning, som ikl,,' bare er anti-kommunistisk, men -ogsl. og i vesentlig grad, er anti ~sk. Et slilende eksempel pi' 4~e innstilling er Vestmaktenes vllughet til A. støtte Titos styre i Ju goslavia, tross kommunisme, mens RUssland på grunn av den samme kommunisme, helt og holdent fordømmes, og enhver hjelp blir nektet dets folk i dets kamp mot den Der finnes endog personer, som gar så langt, at de for fullt al vor hevder, at hele det russiske folk er ansvarlig for alt, som er blitt gjort og fremdeles gjøres av Stalin og hans internasjonale kommunistorganisasjon. Disse villfa.relser blir effektivt næret av de vh''kelige anstiftere sv den. rådende verdenskrise: komrlllmistene og' deres bevisste eller ubevisste medskyldige. Dette motsetningsforhold overfor Russland, Sovjetsamveldet, blir videre forsterket ved at flertal let av Vestmaktenes statsmenn og journalister, sotn av grunner, som det er vanskelig å forstå, ve'dblir å kalle tt.s.s.r. for Russland, skjønt Sovjet selv offisielt avskaffet det historiske navn, Det Russiske Keiserrike, for omkring tredve år siden S9m en følge av denne begrepsforv.irring blir Russland, og ikke SOVjetsamveldet ansett som kilden tnverdens nåværende vanskeligheter, og den mulige årsak til en tredie verdenskrig. --Venne selvsamme verden nekter å ~kjenne at det n18i1ske folk '1 virkelig~en ble det første offer for den internasjonale komniunisme, som Siden har krevet sa. mange andre ofre. En slik tanke mlte kan bare skyldes en utilgivelig politisk 1Witenhet, eller en for 8ettltg forvrengning av kjensgjer- 1'Ji1:I.Cene. Før det er fot" S~li~. er det bydt_lde nødvendig at allc' frie nasjoner kommer til klarhet over, at RuesIand helt og holdent er atskilt fra det maktsenter; somverdenskommunismen har etablert på dets territorium, og at den eneste måte en kan fl en slutt på den naværende krise, og fjerne den kom~ munlstiske trussel, avhenger aven klar forstileise av denn!:' kjensgjerning. K.otnmUDismen som er helt fremme( for Russland, ble innført fra Vest-Europa, og' har gjort Russland til sin operasjonsbasis for Il fremma ver4ensrevolusjo- ~;- ~i~g~;d: '~~~'bygg~': på. det VUd- p åskemorgen gikk to jøliinnerw 104 ganger er Jesus oppstandels! ~~~~~;~~~~:ke1j~~ ~v~~e~ld~~ Samtidig med.kong Georg VI; døde Dette er en naturlig tilbøyelighet og festedeer oppstått fra de døde. ~ørbønn for oss». (Ro. 8, 34). tilbake, sammen med dem rykkes l '{jalt tilbudet, ikke mere. Storfy.rst Russland danner ikke noen \:nnta - Se stedet.!:vor han lå. Matt. 2S, 1...:..s.. Jesus lev~r evig. Pris skje Gud! - skyer opp i luften for! møte Her- inne, Natalie flyktet til Dlintnark. kelse fra regelen. På samme tid Var Påske betyr for b i g il n I' og ble Ha.ri gir sin' ånd til millioner lr ut og ren, og da skal'de alltid vmre med Iworira hun senere flytt~t til htis. de territorjale utvidelser av det feiret lenge før JeSus oppstandelse, A.l inn i all evighet. Du GI' jeg kan Herren.;} 1 Tess. 4, 17. Her. døde hun i sitt eg~t hjem som Russiske Keiserrike n gradvis pro- ja lenge før Mose tid...., fa. ham selv som en levende person- Hvilket frydefullt øyeblikk fot' de' besto av bare et værezse, - Fra det sess, resultatet aven vis og frede- Den var muligens en vårfest med Jighet i vlt1bjerte"hvis Vi mottar og ventende tldsaldre!vår tilbakekomne' keiserlige palass i Petersbu1"g til et lig politikk fra dets monarkers side, ofring av sauer og geiter.. lyder ham. Uten ham er vi skyldige Herre!Utal selv rol?e det utover ver- møblert væreisf' i Pari". hvilken snarere en angrepskriger og over- Oppstandelsesdagens feiring i al- til evig fortapelse borte fra Gud~ an- den, og fra de stille fjelldaler, fra de vandring-! fall. minnelighet som påskefest bamte. i Slk,t. Godtar. vi Guds frelsesvel, så solbeskinte bergsider, fra kirkegår LU1e-~ia. I Rom hører vi iiltt4 her- hai' vi mg. liv. Be ham tilgi deg - derte, fra havets umåtelige dyp, fm. SisDai'i Russ1&ncl om før i midten av det annet &hu:tl- han støter ing-enbort. fj{ihle Iilagrnarker, hvor kristne pa- SltattAhetnlornP," hadde oppnådd den uunnværlige ad- dre. Først i 325 ble det på kirkemø- Slipp hain:ilelt til.. triotet har nedlagt sitt' liv, fra Indias l \., 'U ("j, Komst til havet og grenser som bor- tet i Nikl!!!a bestemt, at påsken skulle aim vil'.fyne oss helt. Han Vil som krattskoger, fra Afrlkas sumper, fra get for sikkerhet, søkte det ikke yt- feires på første søndag etter første F. B. Meyer sier «oppfylle hjertet som havets øyer, fra hver ede plett, hvor skal nil, organisht' seg ogsa herhjemterligere territoriale ervervelser. - fullmåne etter vårjevndøgn.. floden fyller havnen og løfter de stran hans barn har vandret bort i lidelse me. Svenskene har en kraftig og grun Tvertimot avsto det Russiske :Rike _ Det er seierherren over dede fartøyel' på sin mektige bølge. og tjeneste skal. den fcrvandlede eller dig arbeidende skattebetalernes forei løpet av de siste tiårs perioder av Satans velde vi møter i dagen.- tekst: Han vil fli.. bo. i deg og spre Jesu kjær herliggjorte skare møte ham. «sotn ning, englenderne likeså. Om den Sisin beståen frivillig ViSse landottt. budskapet om seier over - døden,..., Ughets stråler inn i mørkeb. komme skal og han skal ikke drøye~. ste forteller engelske blad, at' den rider, som ikke ansåes å være flv og alle andre religioner!. 1 Jesus Oppstandelse har vi også ftvilltet håp for ven~ende hjerter! har gjort et <,funn:e. Det et et barnevital strateg-isk hf)tvdnlnr. Andre religioner opphøyer sine suf garantien for~ at vi selv skal oppstå. Hvilken spore til et gudinnviet liv og hjem, hvor det er 120 barn og en stab tere fot deres,dyder og visdom, men Jesus Kristv.s gjenkomst, som er hellig tjeneste! Intet under at Pau- på 130 funksjonærer. - Vi behøver De som nå fortid~n. her kommer de til kort. forutsagt ais'ganger bare i Det nye Iu..; sa.: «Trøst hverandre med disse vel neppe å selle over Nordsjøen, for stadig taler om faren ved den rus- Bare kristendommen bygger sin testamente,'blir i to etapper. ord!:!' å finne noe liknende - om ikke nettafske «ekspansjon» og «imperiallø 4 lære på den tomme grav. Først kommer han til 'de Kristne: : a Karl Flatland. opp' i barnehjetnssektoren, men så l me» ville gjøre rett i å erindre, att det offentlige styre og- sten.' Betal E1fti rg~! Sovjets siste, JlJtfUiske atombombe,~~;~~~:~c~'::':;:: IIlg av Alaska': til USA for el'l lat-,,-", - l terhg sum av 7,2 millioner doll8,ts. V. såkalte ty<;htj h.lgslvrbrytere som Østerrikes «befriere» Ibgen kunne for alvor påstå, at det- e p n et nøytral ennå sitter fengslet, må bu løslatt. I..:.. te svære landområde ikke var Illere - - -, I Paris har denne POlit. iske atom- h.a.r' na lloldt landet okkupert i 'j år verd, enn det, s.om ble forlangt hel- bombe vakte den. største bestyrtelse snart -,. altså like lenge SoJIl BUler. ler ikke at den russiske' statskuse t t f t' '1'.. _rt' k'l d fordi franskmennene helst hil-dde sett Tiden burde nå vtere inne til, gjøre trengte et så bagatf'limessig beløp. I eo r. e 'a., m.., e. t.._... "'L Y san at Tyskland' alltid skulle ~e delt, slutt på. dette uutholdelige forhold,... Det er også pi slu plass til nød at det :I>le bevepnet med alllert forbunds~~ler:t'il'l forleden. Det hjelp vestpå. Franskmennene er også østerrikske folk llar gjort. alt hva. a nevne, at den russiske ekspansjon ' engstellg for at folkeopinionen i Tysk man kan begjære for 'fortjene det. allerede hadde kommet til sin a. N h k'..'.. '; k" : :" f I land etterhvert skal snu seg til for- Det er uforsvarlig lengere A. la dette slutning, da andre nasjoner,fråtik- '. otenar s apt,en ;~ 'at,a~troa situ- del for det russiske forslag, ~a det folk, som beredvillig trodde på løfte. eks. i det ty-vende.århimdre fremd". asjo. n for de' frans '''''e'. k'.0'" m'.'. m. unister h... t, sin suverenitet, sin krigsære og spenningen mellom $torm.aktene~, rike, Tyskland og Storbritannia, f. tillater Tyskland li. gjenvinne sm en- ne om friheten, forbli et offer for les søkte å' utvide seg. ved koloniale..' '., ~.. i all fall en del av sin tidligere storog andre kriger. '.',.; 4let.. '. Noten. av qen,10. tnars har skapt De østerrikske ~o~ni.tor; er blitt gjort opp- :mn.!elunderr~ttet. kilde ~ Paris, en katastrofal situasjon for det fran- Russland har intet A vinne. som ikke ønsket A. bb navngltt. har ske kommunistiske parti som h le ved erobring eller kontroll av lan"- k på :.. A :1.1" /' f å opplyst at.., e områder utenfor sine nasjonale gren mer som at "et, nytt «nsen USS» orest r hemmeligheten ba.k Russlands nye tiden ha.r ført en voldsom agitasjon ser, eller' ved tmde...'kkelse av an.' - politikk er at Russland foreløbig er mot Tysklands opprustning og. nå ser, "'.1.'. seg forrådt av sine venner i Moskva. dre folk, av hvilke noen oppnmde....i «Overmett» og at det fli trenge Ar- Meldingen om noten fra Moskva førte befrielse fra fremmedherredøjriane Paris: PriVat til e8. ab.. tiet for " fordøye Poleø, Tsjekko - til spontartereakøjoner i «det røde ved oppofrelse av mang\! russeres. ~ slovakia, Ungarn. RomabIa og Chl- belte rundt Paris» _ de kommunistliv. Det hjalp visserlig ikke bulgar. S ='" om en atom~dlbe kom elet IOvjetrussllb forslag om vepnet nøytrau- nø.. Det ønsker Ikke bryderi med ty iske forsteder til den ftanskehovedre, serbere, rumenere til å vinne fm. tet for et samlet Tysldanc1 Øl/de tre ~tu~ storidakters utearlksde- skeme, men vil heller ha dem som stad. Kommunistene dro ut pa. ga_ heten, for at de noen. Artier senerl!! partementer om ettermjdclagea. den n. Da..en. fra,nsli:e kolludunfst- måt! :OO~U:boer, pa. tene i protesttog. Atmosfæren lignet skulle bli skjendig underkuet..., fører Jacques Duslot fikk rede pa.'l'uiierdeti'aye ~tdan4ø-poutlkk, utbrøt Vedkommende kilde sier '.;t det er dendefrafrslutten av augu~ ~9S9. den internasjonale kommunisme. - han: «Dette er et DYtt ~s. august Pl» Den_, sl.~ StallD overraskmde visse nasjoner russerne respekterer t anske komm~1llsbske partis Det russiske folk har intet som- en Ikke-angrep$pa.kt med mtler, Deø lo: man I A.. 'flj1'eli1o han en helt ny kraft av sin realistiske innstilling. _ h~vedo.rgan. reagerte Imidlertid øyehelst behov for Stalins territoriale PQlltlkk for Tysldand med sikte pa "\'lnne~ty'økerne for et varig vedd - k bhkkehg shk som Moskva ønsket. - eller politiske erobringer, ennå n11rl. 3bp med.sovjet-samveldet.. '.. Blant dis~e «respe terte~ nasjoner er Avisen skrev: «Det franske folk vil dre har det noe ønske om A. under..' ty$~ere, filmer og trker:' Mens} ~o;. lett forstå at et samlet Tysl:land in. kue andre nasjoner. Ingen sann tl.ti!l. Etter hva Deres korrespondent erta lke Nlklij vii~ 110m ~otytelse før at ~:t=ve~et Ll~~en~v:.e!~;ta ~ nenfor rammen av er. fredstraktat ser vil kunne være. itolt over Il se rer er dette ikke den siste politiske det. st~ke ~e definitlvt aner l Finnl d ' som er undertegnet og garantert av det rødll flagg vale over warsc,;:, atqtnbombe. som kan ventes: fra Mosk kj~r O_NelSselinjen som sin ~~m::/ tja: ~~dere p~~sm~~:: alle allierte, må. disponere over et for Buøapest, Prag, Sofia, ~elgrad, va i det tyske spørsmål. Det viser seg grense mot,øst og avskriver de tapte nias TSjekkOSl~vakias O": Ungarns svar til lrygging av sin uavhenghet~. eharest, Riga, Reval, AownO, W4en t. det før koit tid Siden ble holdt et østtyajteprovmser av hensyn til «evig suv~renitet, vil de leve 1 fred med Men det er <?ppirta.tt en splittelse eller en40g. over Brandenburger or hemmelig møte ør for Wien av re-. venndapdl~ Russland:.. ""-kl d. blant de franske kommunister. Kryp-. :preaentanter for de russiske olckupa-. DEIn'; liovjetrusslskenote av den 10. "'3'" an.. to-kommunistiske aviser som Llbera- Det er Ikke l noe løds lnterehe sjonsmyndlghtter i Tyakland "og IlULl'å. fwtslb l korte trekk at Tysk- VAr kilde tilføyde. at russernes nær Uon og Action har motsatt seg- en-. innlemme fremmede terrltotier el østerrike, tyske og østerrikske kmn-landll'tmles,. j at samtlige okkupasjons meste ttlal går ut pl A. bygge opp en hver form for TYliklands opprustning. ler undertrykke andr~. folk, som håt' IIluniater og folk fra Komlnforms' ho- styrker trekkes' ut' av Tyskland se- «cordon simitaire:;. - et sikke,,:,hets- DE' engelske. -kommunister har fore sin egen århundrega..lle hlstol'ie, vedkva.rter i BUcuresti.. nut.. ~ta.r et:te1" en' fredsavtale met- helte - fra. Ishavet til Middelhavet. løbig mistet munn og mæle. Daily kultur og tradisjoner og sptak. Så- ~. dette møte forberedte ruuerne 10m ~and'og &HtHgførende land. DetteVU kunne lykkes fordi ma: nord WorkE'r har gjengitt d~t russiske for dant er I vtrkelighett.t'! en fare, for de.,øterrikske kommunister pa atcle at ~and:-akal' ha ~U1atelse til A. ha 'lå alt har et nøytralt. Sverige og slag om Tysklands opprustning bare dl krenking a" 'lovhge rettigheter vil kunne. bu ct\funget tib A oppgi' sine.e nasjonale forsvarsstyrker Finn18.1ld, i' MIdt-Europa kan. ha håp med overskriften «Militære. hetingeluten unntakelse skaper varig fietl.(t. østerrikes'suverenf.tet tilfordej ~or~c!e,tilsføs:'og ltluftenog a~ Ttsk om, fa. et nøytralt Stor-Tyskla.nd ser» og sosial1stenes hovedorg-ar Dai skap.. 0stetrfkes Innlemmelse I,et nytt atorl ld'''iv skal-'tremstme sitt krigs (omfattende Tyskland of{. Østerrike) ly Herald bemerlter tørt at kommu tysk l'ike. Dette canschluss> I kdm- materiell,.. l og ved Middelhavet søke å komme til nistene over hele' verden må. sporl Disse feiltakelser har sikkerlig hyp- munistisk regi skal eventue.lt. gjen- Avs~ptoma~. interesse er at forsta. else med Jup-oslavia ved vidt- Re~ selv om dp ~tl\.r;p! be'm f'lk.. plg forekommet I fortiden.. >Jomføres «med det.l"'~;:mettur:.rusaern~ ogsa. foreslå'" at samtlige ~ 1'US$lS1Ce bmrømmeløer 'tn'tfto l'ion..t "..,.

9 Ftedag 4. april 1952 Vi trenger frykkerilokale 10<' '~nser 'Sbm egner seg til bruk som komb. maskin- og' håndsetterlsøkes. Lokalet må kunne godkjennes avfabrikktusynet; - 1- ": - ~, Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Tilbud sendef? '. Et lyst og trivelig lokale (ca. 2()-25 kvm.) innen Stor-Os- «8 Mai» 8.MAI. En takk til overkonstabel B. H. Syversen' Som gift med en fron~jemper vil Vekkerur I : ;~: 18,10 :;... 21,bO - 23,50 - i, 24,15 :..- 25,50-2'1,50 Og 34,60 I 1~~nc:l~smotoPPkrav.! l jeg takke overkonstabelen for Urmaker R. Gjessing, I hans vitenskapelige anal)'.. av mtnl;:;===.===_.====. min mann, det grøs$er i meg Qver hval, Drammen. I 'jeget' gift meq, og Wer 'Ille.. manns kabome l ra j ~~r, som "falt tfi kant m-.. f pen ~.. ot s e.. smen p... øs 1'0 e:1, '.. OS' S F.. En kamp, som idag både lett ynrk OBS EiS~nhOWer ~.. og andre.har tatt opp.. 'p" - GR K lb t. 'Hvem de var, som ba guttene i Nor Gjærdefabi"ikken EI, O O n, ge 1939 å hjelpe finnene i sin kamp liiverer ferlteklqsses flettverk Villfarelsen om Hamsun mere,. mot kommunistene, husker jeg ikk.e : l alle dimensjoner. Bestilling men' de som reiste ble iallfall for levering til våren mottas feiret som helter. Vil ikke overk0f1.' 'nå..", Thor. R. 8andorf. stab.elen analysere ogsll. disse, da.,:i '.',"".' har hørt så lite om dem etter , ~~.~i!. ~. ~~~~~~~~~~~ I sine minneord over Knut Ham- som menneske. for Hamsun er for Samtidig har en analyse av Deres'!/~:;.". sun i kringkastingen sa Hans 'Hei meg like mye mennesket som dik- meningsfeller interesse. De har jo.ga velstad gaard berg,. at roaken ::tu dik~.er fantes ikke teren. kjennskap til noen av disse gjennom i l\ele. den.norske litteraturhistorien. 'Det er ~agt. og s!{.evet om Ham- Deres yrke fra før krigen. Eller har., Hap,,lQ11ln,e "fl' imsetning til å gnist-,uns medlemskap i NS,. at man bur- ikke Gulosten skrevet. om sine Qedri.1~.,.<,. og ':pens i ona t re ljom.en,juvel, og Iltilen var uetter. de tilgi ham det. Først fo.rdlhan var ter? ytterligere kandefll.l1j.elp avde ' lik!,lelit~ Besettende kunne den være så gammel; han visste kan~kje ikke I'es kollega, politiprefekten Baylot. 1 i~'-ennå Plass ledig for på~ i It.In ll ei : Y 0se: og febrilske stak.kaio :riktig hva han gjorutl, og dernest Paris, ~om fikk innlevert i sitt feng-, :.$.ken. -,'Telef Svarstad 58. I rytme~,vittig;. eller lolie flytendi?,' fordi han val' dikter, en heltusedvan- sel som, morderske sin fremste med.' ",." men,alltid egeilartet H8.Plsunsk, all- 'ig dikter. Dette siste sikk",~ ut fr~ arbeider i sinmqtstandsgruppe underl~==t::;:=a;==.:..:.:::::;::::==::; tid, gpislxjildeav.intelligens og ta. df!n tanke!;ang at usedvanlige diktere krigen,.sil\[ie.paul hadpe. drept sin..... ",> len,t....,.pet1''':ar: en. «jeg»~føj,el,se j også l,r usedvanl!.gen.ep.nesker; manlver,ume, og ble. omsider fakket i A.l-.',..!;b:Veirett~rdøreJ. haml bøker:;som1imit og holdent \lerg 'can. ikke.led;e vanlig,> metriske r.\al!geria., nå.i kompaniskap med en ara~,~1f.,~..;:,.. '.'"., tok. ~~ $no.vdr følelsesm~iineaket, på dem... l ber. Forfatteren Bory som hadde psy~ ;"'';K'.'" t'i" 'H'. II «elpke,ren»':;~f:.l'qler.vi:'este betydning,. H.va skal. man i Uf!t store og hele. l{oanalysert Silvie ogh~ldet hen.ne j :~; "e'i:'" ar n O rorp.a.rttikeren. Og Ha."llsun var og 'f ),'. hl det?..' sin roman (bestseller) som heltmne, j framf9r..no.en\uigdommens dil-ter. -- Først og sist ma det Cisa fast at I ska.! ikke være så sikker på psyko-.. Munkedamsveien 5, Oslo. ~.C:.J~~tt:ee~~:1 s~.~de;~~er~~s om }~ams~ ikk~ irenge-r noe~ ~rns~~~- analyse lenger. '..,-, Tlf, It- nlng. va s a man unne y e. - Min'mann fikk 3% år for A ha mi..,.:5'c?., $a visstnok. Hans Heiberg. Han sa sun ~or: En morals~ ~indr~,:erdig stet et øye i. åpen ~kamp mot kom- -.ijllt Il!)-'.,. ka:pskje~ ~k.enettopp. dette, det kan handling. For lands.vlk. AldrI l ver-munismen. Overlege Schatffenberg be' ter' bu godt være.;.jeg:htisker bare at jeg val' den! En hver som. har. lest Hamsuns forsøkte forgjeves å. fil. Gulosten til. \) så 'hjert~lig'. en.1g i det han ;da. bøker og artikler Ikke altfor slu~et, talt. for mord på. to krigsfanger. For... n Men ikke i alt, ~Ia:t sa også noe ;n h, ei som har lest "øl:..er og ~rhi:- mord på en gammel sivil tysker medt!ll~e l pasken. _ Nærmere opp-. jeg iltke likte; flamslln.falt,han falt er om Hamsun. vil ~ldfl væ,re,~. t,,:~ påfølgende ran dømte man to norske ly's~g ~telefon 3162 Nore. dypt fordi'han meldtc seg inn i NS. ~m en,..ting ved ham. En usec."a~h5 soldat",r 'til omkring 2lr. Og husket', ~~.'.\'.. "~c. ". O, S.Guterud, liv Jeg kanne;nlig- ikke for mitt bare øymo.alsk standard. Hamsuns kjær.. 'kke feil ble begge patriotene; '..NOR' E f...:" '.. H" k f 11 l' h t t'l ~T d' v Jeg l, Qrs... a~ amsun unne ~ e en.lg el_.orge og!l.or.nennene ar som slo Ihjelekteparret Feldmann ;~;k;'.' +0''1.. '."Kr"vlk ". ~ _', p. O ' < el e.st~'.tole~,e! Prl1':A,l'lE!lde seg inn i!nei' inderlig enn de flestes Når han t.... ~_~ NS cl L dikt Il'.. ldt " NS. d t f di blankt frifunne. ~,. '.., ' e. være.. seg ~som ere er ~ me e /leg. mn l,var. e or Til mai 45 har jeg kunnet forstå 'A'.,.,'.,.' S l' :m~nn~s,!ce.;;r.eg':li:yn.:ne si: Aller minst. an mente at det var,det,)este f~r alle parter,men nå ville jeg være tak propo.s ta In fai~l"o; stoff nektet lnqfåu'il :Varden og. Fylkesavisen N år man leserstortm. Wrights innleggi.:la.n:dssvikdebatten i stortinget hvor det heter «Det er forbaj,l/iensie hvor fort.oppfatningen.kan skifte J løpet av få år» - så ska.l det erkjenneij.jeg huskel ramaskriket datyskerne:1imglkk en ikke angreps,.pakt. med Russland. Men dr 'lom 'Skrek hø~pt:esterte il. gå. har. il. alliere seg m~ Russtand, for så i dag å kurtisere -fienden, samtidig som de el' blitt medl-en. A-pr.kt til vern mot sin store allierte_ MI\, Iran ikke sanne karakteristikken av. det norske folk: Går til s~ g;el'nlng de norske menn - vaki.endevimrende ve'; ei hvorhen. NS holdtep. ubrutt linje - kampen mot kommunismen, Videre sier Wright: «Vi måjohei.1er ikke glemme at Rus!,land var vår allierte, man. ge norlllce.sjøfou~ : satte Uvet innfol' å. bringe mat o, fol'stlinger til det.» Jeg tror snart Wright er alene om i1qte å ville glemme det.. Det er mitt bestemte inntrykk at de fleste blir ubehagellg berøtt når. ueblir minnet om det.....>rge. Hamsun sa dt" selv på sm -'. D" å. ill. kl'.r.... ' ~gen mat da han sto for Høyeste. nemlig om e ogs ve :ps~ oana y..i.. gå'rb~tdetut brann i Stalinrett (fritt sitert hukulnmelsen): - sere andre enn frontkj~mperne. Fel- ko:rnmisariatetil Stalint:øy på. hjørnet «Jeg har all respekt for denne ærede tet er meget omfangsrikere, da det av.stalin-gaten og Stalin-plassen like retts menino'er men jeg er selv etter blant frontkjemperne ikke har fore- ved Stalin-stasjonen i byen Stalino \. Proklama.' Samtlige kreditorer i følgende bo : AlS Norsk Oversjøisk nanc1ej.skold~. AlS Scandia Lloyd AlS Shangri Lah Bruk, _ MS TorvgateD3 Koloni al Jon A. Hielm : må innen 1. jul ha anmeldt sine krav til oss ll'~ltommandert brev likegyldig om kravene tidligere... er inn~t eller avslått i Norge.... '. Anmeldelsene vil være påkrevet av hensyn tu" den -endelige regnskapsmessige avslutning av boene.. Ikke anmeldte krav vil senere ikke ble refun'dert:~~tt kravets art eller berettigelse - eller tidligere behandllngsmåte. DUblin 20. mars Hussey & O'Higgins 8olieitors 4 S. Lemster Street Dublin Republie ot Ireland. Anbudsinnbydels.e~,'Anbud på levering av' nødvendige trematerialer som skal benyttes tn oppførelse av 1 a 2 vånegårder. helst mecl.leveridl i Kdstiansund N. eller tn leveringssted.med direkte a'øøp het..,fra. ':,... Qtto Ottesen Havneraas...,.:T.elegr.adr.: r.c BAVNERAAS. KristiansundN. Harsem's brosjyre'«!"olkedommen 'over rettssvikerne» kan enn' skaffes. - Send kr. 1,00 til «8. Mai», boks 41, Kristiansund N. og den sendes Dem omgående portofritt. handen blitt gamml nok til å. vite komm~t ~riflnnelse for mord og rat? (i Bulgaria). D dd tt.' '0) hva som er galt og rett.;~ KanSkJe Jeg da kunne fil. klarnet ml-~i'i:\ilnvesenets Stalin brigade la ut. '1'-es' ser sy. e er: rna Hamsun har aldri et eneste øye ne begreper om kampen ~ot kommu- s1~g~r fx;a..sta:iin~fbnte.nen. og gikk.', ~.'.... blikk svilttet sitt land aldri et ene- nismen etter 45, og at Jeg dermed med ekte Stalinistisk disiplin i gang. t.r t all.ste øyeblihk har han ~ært landssvi kunne forstå. dommernes åndelige ha- nied' A.slukltebr<lnnen. Bare takket Vi mottar stadig brev fra begeistrede kunder. Om en e ltcr! bitus. '., ~re.den 'store Stalins inspirerend ' brev inneholder disse ordene: _ «_ enten var je.,. sæ.rdeles hel- Hva er det så som har gjort Ham Og ikke sant. overkonstabel: ty - og' vise føret:skap var det mulig å dig _ eller dere er usedvanuif flinke- dertn.sa rimelige l»isun-hatere ut a\ Hamsunelskere '? -- skerne foraktet de.nordmenn som berge store :Qg--betvdelige verdier for ser _"~o Bes till. dress De også _ la. var lange praks~s~omtne Dem 70rklaringen er i grur.. len gansr"e en- sto sammen med dem l skyttergraven det Stalinistlske. fellesskap. Den store 'te'.. Det hele ur-eier se:' om hvl man i øst men det dropper vi. Jeg for min Stalin, viser '(lsvei fra brann til brann tilgode..'- Skriv etter tøyprøver og målskjema. 'tan kalle en intuitiv villfarelse, en :k- del kan ikke se noen forakt i. ansikte-. '~.Ii.:: slik l)'jer den nyhetsmelding P. SPORSEM KONFEKSJONSFABRIKK _ Aukra. Lf' så helt Usedvanlig foreteelse. En ne på. de tyskere som de.norske ri- Boni:hører hjemme blant de nyeste..::._ '1andling eller tilstanl blir tillagt mo dende konstabler ledsaget 9. a.pril opp hilltorier som sirkulerer i Bulgaria. -alsk verd:, i dette tilfelle medlem over Karl Johan. (BU:ooe i «8. MaL' skapet i NS, gitt verdi etter sin hen S. februar 52). Hva de sen.ere.kom AlhAnifl Exstra fin ganske nysalta uer -. "-,' '.liktsmessighet og brukt som mål på. til å tenke, vil jeg ikke uttaie meg den moralske standard. l'å denne om, men tyskerne takket under krivillfarelsen «falt» Hamsun. Det er gen ofte.:lok det norske politi for Russerne-. holder på Il. forlate Albasørgelig, ja mer, det pr tragislc uvurderlig hjelp.... nia.hll,petom.å gjenerobre Jugo netto.. Prisene cr ualminnelig billig: kun kr. pr.tønne to handlend nettopp ankommet, leveres til handlend~ i tønner, innveiet nysalta 90 kilo Til slutt: Var Hamsun medlem av Frontkjempeme gikk fra sine stil- siii:v:la er bri.stet og det.er heller ikke de og kr. '132,l'i0 til forbrukere inkl~siv tønner her levert - kontant. NS? slev sa han at ha'l ikke var det. \inger og var lite hjemme her.i lan. Mel\. utsikt til. at russerne skal få. :Telegr.adr.: HAVNERAAS. Krist! ansund. Andre.sier han. var det. For meg per det. Og hva angår det frontkjemper- kol\trolien OVer Hellas. Derfor har desonlig s~ iller det ingf'n rolle, men ne skulle få om de kom fra det med resc~;cneste utpost ved Middelhavet mi Telefon :anskje for andre? livet så tok de seg iallfall ikke turet- st~ sin, strategiske betydning. Rus. OUoOttesetl Havneraas A,a KrlstlansUJld N. Stavanger 24. februar te i banker osv. for å leve etter smak se1!'n.e har nyng stanset sin økonomi. Håkon Peder.en. og 'behag. Og brølet-hørte jeg da vil'- '*~ hjelp tu' Hoxliaregimet, og det (i Stavanger Aftenblad). kelig for noen dage siden i radioen hal'jft01't tit 'akutt matmangel og astro fra London. nom!skepriser, på iilvartebørsen. Når Gulvbelegg..Montro om. Freuds etterfølger kla- I!å., russc;:ne,f()rtater. landet, er 'qet f d 1 å lager BrukSanvis rer..å psykoanalysere alle de som har roe.n.ingen. 'å sette... inn utvalgteexper". ' Vårt gode Magnesittbelegg rem e es p. 15 b - Forbundet for "S' OSI-al tatt. opp kampen mot kommunismen ter fra Østtyskland,ogtyske"Gf~ise-' u'ng for legn. seudes samt. med varen. - Telef. KrØderen i dag?. rer er. allerede iferd med il,.. utdanne l

10 Wnght: «Yi må johei.ler ikke glemme at Rus~land var vår allierte, man Håkon Pedersen', l5tavanger 24. februar ge nor.~e. sjøfo~k satte l1vetinn for (i Stavanger Aftenblad). å..br{ngema(og Stiftelsen fol'ljy-"linger norsk Okkupasjonshistorie, til det.> 2014 Jeg tror snart Wnght er alene om ikl<e å villa glemmt) det.. Det er mitt bestemte bmtrykk at de fleste blir ubehar,eugberørt når, l1ebur minnet om det. Forbundet for Sosial. Jeg. har. QPplevet il. høre sjøfolk Oppreisninø Sl at de ville være gladere i dag om de ikke hadde satt livet inn for å hjel '" Avdeling østre Toten pe sin.[tore allierte til r~~t de er i dag., hadde innkalt til Ullitsmannsmøte i te i, banker. osv... for il. leve etter smalt \,ern. e.~~.~" nyi.ig'. sta,nset.. si.n Okon. om. i og behag. Og brølet herte jeg da vir-,,!,te hjelp til Hoxhareglmet,. og det kelig for noen dage siden i radioen :tmr føtt1il akutt matmangel og astro tra London.'.. nor1ske :~riser. på svartebørsen. ~år. Montro om. Freuds etterfølger kla-!lå." :U~~!Ie. fqrl;t~er. landet, er. qet rer å psykoanalysere alle de Som har \~enmgen å sefte mn utvalgte~x~er" tatt. opp kampen mot kommunismen ter fra ØsttYskl~nd, og tyske,of~lsci dag?... N.r. er aller~de Iferd med å,utdanne ning Hva gjorde Paven med Koperni alhnske politimenn.. kus? Etter dette kan man vente atskll-. Anne1ise P. NUsen. llg "nytt ~a Albania.. Den albanske Presidenten Gulvbelegg. Vårt gode Magnesittbelegg fremdeles på. lager. Bruksanvlsfor legn. sendes samt. med varen. - Telef. KrØderen 15 b~. KRØDEREN FRUKT og BÆR.... fr~9.tt,sbev.egel~e hllr,,' sitt. sentrum.. ' i.h ul:'b'es' tyrer"lnne ~ Bra ung mann. Ite:t\it, og d~ns meml. venter bare på " Jeg kj.enner en norsk flyger som ~n- Hoff Gjestgiveri tirsdag 25. mars. dettbeleilige øyeblikk til å befri lan- selvstel~dl'g, helst bondedatter kan få bo i hytte, ap.ril-o.kt.. m.ot 1et'%ra kommurifsmens åk. ner krigen utmerket seg på aue.rt Side Omkring et halvt hundre kvinner I New York skulle forleden en Ha sist i 30-årene fra østlandet el arb.hjelp om kveilen. (Terass~og gen utmerket seg på alliert Side. - og menn var møtt fram. ' Han har den største aktelse og re- Formannen, bonde Hans SEIERspekt for de norske frontkjempere, 1TAD ønsket velkommen og ga som kunne vise at han hadde satt.. :tral østlandsgård. Kan komme u nr.». liener naturaliseres og måtte da sva- L.. æ~'., r ao,. t' a.d,et m.ed ro, ler Trøndelag, får plass på sen kjeller). B. m., ~ «Ekebergbanen re på noen obligatoriske spørsmål.', '" 107 som etter hans mening kjempet og en oversikt over Forbundsarbeidet seg inn i sitt nye fedrelands histor!e' ler' ~en $venske' læge, Bertil Falco - se pa plassen, idet reisen beta satte livet inn for et fritt Norge. De i østre.toten og redegjorde for. de og forfatning. Blant spørsmålene va' j ler.- l ert 'bok som nettopp er utkom- les. Ugift bonde. Bill. mrk. «Snau;tdervurderte faren fra øst. På det gram og virksomhet. - Bonde _ Men hvorfor ikke?. «ha,stverkssykdommer» som hjerte-, - får plass fra eller kjempet for det samme mål som han videre planer. _ Forbunde.ts for. dette: Kunne De bli president i USA' I net. Hastverk er en ødelegg-ende folselv, bare m~ den forskjell at han mann orienterte om Forbundets pro Nei, apsolutt ikke, lød svaret. i Gårdsgutt '~~ykdom ~og er årsaken til s~rli«,e rest nr. 114". tidspunkt ha!1de han ikke lest boken Hans ROGNERUD' redegjorde for _. Nei, jeg skal si Dem, jeg har ')lodkar-. og mavelidels.er. Tem~oet «Russland og Vi». 'Der. ble undervur- bondemøtet i Oslo og skisserte det altfor travelt med å lage ~skrempreger. Ikke bare nåtidens arb~lde,. Magnar Brateng, dert av.politikerne.ia den ko~ ut i kort planene for dannelsen aven til at jeg kan' ta på. meg noe slikt. >nen gnper også mere og mere mn l J ord f res er øvre Snertingdal og. derfor forblør verden l dag. ny faglig bondeorganisasjon. feriene, som anvendes til forserte rei Sigbjørn Dahl. Forbundssekretæren ga endel opp 1er og atspredelser slile at folk ven-... IYSni.nger om organisasjons spørs -\ litsme'nnene oppnevntes et styre dy~~ h~em mere utkjørt eni\ da de dro ">olid, brukt, ca. 5 hk. som kan Tlol8alo' S På forespørsel fra Hambro til en mål m. v. som skal lede det videre arbeid i ut"yl må ~ære å ta det med ~o, lære, t'lkoblbs plog harv etc. Ønskes utenlandsk diplomat om hvordan pres pirektør Arne BERGS"IK og bygda. Hans SEIERSTAD ble valgt n1)e av orlentalernes meditasjon for l '. l m pti" ~ setdheten var i.hans: jemland svar- frue, som har kjøpt seg hus på til formann, Per LIE til nestform. ~. få et rikere utbytte av livet. Man ~tjøptsnar~st. - Opp ysn.. '" I Part i verksted evt. hele verk,. te: diplomaten _: at jo der har vi pres Kapp og dermed er blitt totninger, og økonomileder. bør søke å unngå morgenhastverk og for!. til ;sted med 1 % mål grunn pa sensefrihet - men det skal stort mot til ble ønsket velkommen til bygda og Etter møtet gikk deltakel'ne til å benytte seg av den. Hva mener møtet. fru Signe NARUMS' veldekkede ~~r::~:~~~~!~~o~e1~s~r:jel~~~.g s~t o.r.sakfører Solveig Stang, tralt sted i Rissa. Korresp. pr-. Hambro om,pressefriheten i sitt hjem Det rådde samstemmiv.het om' å bard. Det selskapelige samvær fort skaps- og foreningsliv bør rasjone - Bentsebrugt. 16 C., OSLO. brev. Olaf I. Roksetb, RiSsa lan4 mlut Itter engelsk parlat"h>"ta- bringe Forbundsrådet i ø. Totøn inn l satte i optimismens tegn og med res. Kom hvil>!dagen ihu at du holder Telf pr. Tronc;lheim. risk målestokk? S. D. fastere former enn hittil. Blant til- godt humør til langt på kvel.d. denhelltg, d.v.s. 'tar den med ro! ' -,.. l :,.. «8. Mai»s kronikk 4. april 1952 Vi ski~iver d.om l vm. K rigen:lqln' opphøre ved at den rent _praktisk ebber ut idet fi~ endtlighetene innstilles. At der da ikke avsluttes fredstraktat kan ik ke medføre. at krigstilstanden an sees A. vedvare uansett den faktiske situasjon»,. skrev pr<ofessor Fred~ Castberg l sin bok cm folkerett i Den atnerikanske' folkerettseks - pert, HYde, autoritet i spørsmål om internasjonal lov, skrev at krig slut ter når den, ene krigførende formelt godtar e~ kapitulasjonsdokument. - Han gir en r~kke' eksempler herpå. Den engelske folkerettsekspert, Oppenheim;. skrev i sitt grunnleg. gende verk «InternaUonal law» at krig kan slutte ved 'at motstanderen undertvinges. Videre at: effektiv ok kupasjon betyr krigsopphør, hvis det ikke lykkes det tapende lands arme å komme seg. over tn alliert land og å fortsette kampen derfra. Han sier at det ikke er nok at statsoverhodet 'og fier eller ferre en keltmenn kommer seg over, det må være den regulære arme (the troops of the land) Oppenheim er aldri blitt bestritt. Alene denne ene betenkning slår jo de «gode» nordmenns korthus overende. For det Oppenheim her sier pa. de sist gjengitte linjer, er nøya:k restert for klart avtalebrudd. Lø Eksilregjeringen som statlig krig- spillfekteri, etter at N( 'ge ifølge berg fortier også grunnen til at de ~rende,. jfr. Bevin,Molotov, Sir kapitulasj(l.nsavta:len var forpl~ktet ikke ble satt i vanlig fengsel men kwrence Collier, Mr. Churchill, til «ikke. å gripe til våpen Igjen fikk «ærefullt» fangenskap. Det var norsk ~taling av leie for benyttede mot Tywliland eller dets forbundne nemlig etter sterkt påtrykk fra,~skl'letabl1ssementer i"norge 0* at så lenge 'dem nå pågående krig va QUisling og NS-re~jeringen overfor. Norge, i likhet med Danmark, ikke rer». Reichskominissar at den tyske over har sete i det allierte kontrollråd Som i alle andre spørsmå.l hvor kommando gikk med på denne bedre behandling. Ifølge «Sjøfartstidend:;» 30. sept. inngåtte bindende forpliktelser opp tor Tyskland. det handier seg om overholdelse av historiens Våre «dommere» illustrerer best. 1948!orbØd «Ah.' Ministry» norske lever ma4 det utrolige faktum at selv det rettsløse grunnlag de bygger sin fiksjon på, ved de ynkelige 'Under henvisning til at det politiske synes å \1:.æ1;'e blitt nasjonens stolt flygere adgan~. til.. tr~ningsflyging, avtalebru"d" folkerettslige lovbrudd, het: «R~kieringen måtte delta med argumenter med' hvl-ke de forsøker forhold m,ellom England og Norge all kraft i den felles krigføring..) Il tåkelegge kjennsg:;erningene.,val' uklart etter kapi~u1asjonen. sa U. K. s. 16, og videre: «. måtdag Folkets kårne har in punkto lands Det er.. en utrollg drist.ighet å for- te regjeringen sikre frigjøringen svikoppgjøret et enormt ansvar. - lange lit '.. ivei det norljke folk som gjennom avtaler.som forpliktet Nor Derfor burde nå også flertallet 'Utlandet skal godta pabtanc;len om. gl' til innast$ i krigen for felles tig det som skjedde i snart erkjenne at maktens rett ble,norges fqr,tsatte krig. sak». Intet' under at U. K. var nødt Som i mange andre tilfeller ble avløst av folkerettens makt i og' Men h~n3iitten ;har;helliget.mid- til å underfi1å kapitt:lasjonsavtalens det i dflbatten om landssvikoppgjø-, med den fullbyrdede okkupasjon. ret også i spørsmålet om fortsatt Et. illustrerende eksempel pa. den le~an skutie oppnå «R'oodwi1l» hos eksistens i sin innstilling. krigstilstand fremholdt påstander formelle fredsslutnings mangel på de allierle,'og man fikk gjennom Og regjeringen inngikk avtaler som ikke står for lcritlk. Ifl. stoi"t.* betydning for spørsmålet om krigsforh. nr. 9, s. 117 sa Løberg bl. a. opphør har vi etter verdenskrig I. l anveil:d~,forrederiparag:rafen 86 allierte godtok' dette på grunn av fiksjonen om fortsatt krig høve til som om den., hadde frihet dertil. De at FUhrer-Verprdnung av 24. april ; Da forkastet USA's. senat de freds- pi. de tituseper, som må,tte'. ofres den nors~e skipsflåtes innsats, dess 1940 var bevis, for fortsatt krig! \ traktater som president Wilson had for A. avlede. den' opphissete stem - uten har England devisen «Right or Løberg og med ham flertallet" i de gjort me4 Tyskland. De ble der ning fra de egne forsyndelser; og '. wrong, my country», og hvorfor st Stortinget burde dog etter ane -dis- ved ugyldige og senere ble der ikke 'som førte.ti1.de' falske anførsler i 'hei til friyjjj.ige, gode tilbud? se år ha satt seg inn i forskjellen skapt noen nyordning. Men det er,1andss~dommene om at, «tiltalte Dette standpunkt fra de alliertes på. krigstilstand og okkupasjonstu.- av den ;runn ikke fallt noen inn å. har forstått"at Norg:! var i 'k!'ig». side er forståelig, 'men endrer selvstand før han doserer fra Stortin.'. påstå" a~' UI;:1A. og Tyskland var i De allierte.har til en visa grad sagt inte't i :ltiksilregjeringens rettsmåttet J ta..). Ek~i1regjei'ingell «jti.tte1ige stilling.. gets talerstil. Han fremholdt videre krig, i alle. mellomkrigsårene.. Hamburgs priseretts dom ovet" Oppenh"eim skrev videre: m(h> fordi denne var.' herre over de 28. mai 1Ml ble sluttet en avtale «Thiatlebrae" som er en ofte bru1tt,«at' det fordrevne overhode for millioner' tonn' norsk handelsflå"c, mellom den norske regjering og klisje. Løberg glemmer at Overpri' den overvu~dne stat protesterer og som var uunnvær.lig for den allierte den britiske.regjering omhandlendc seretten omstyrtet denne dom i sa fastholder sine rettigheter, har Uke krigrøring. Dessuten tok man selv- norske vernede styrker i Storbrisagt gjerne fmot. tubudte penger, tannia. '. ken mot de norske hvalkok~rler l liten betydning som mulige prote* år senere. Han glemmer at vår" slo-.. ster fr,a nøytrale staters side. SUke og tn:luniskap.. Den beste'mte at de norske strids re hjemmeflåte ikke ble prisedøiilt,prokl!1masjoner kan muligens få 'Men dog er det store spø:.-smål krefter i Storbritannia skulle an hvilket det var fullt høve til hvis 'l>olltisk betydning for. fremtiden. - dett~: i hvluceri grad var Eksi1tegje. vend~s enten. til forsvar av det For krigstilstand vedvarte. RettsUger de betydningsløse». ringen fri. i ~ine' handlinger? I hvil-,ente,kongerike eller gjenerobring Han fremholdt som aitt bevis land Tydeligere kan Oppenheim ikke ken grad,~'il,disse kommandert av" av Norge, under britisk overlom - krigsreglementets art. 52 og andre, 'erklære det politiske «rettsoppgjør» allierte prestisjehensyn? mando, i dennes egenskap av alliert og glemmer at disse omh.andl~l. som ulovlig. U. K. og fo~øvrig rettsoppgiørets overkommando, som stridskrefter rettslige forhold under okkupasjons Eksilregjeringen handlet stikk forsvarere slår stort opp at Eksil- tilhørende kongeriket Norge i alliregjeringen inngikk ~ :taler.,led de anse med det Forente Kong-erike. tilstand. Han fremholdt som sitt be- mot Oppenheims lære, den fastholdt vis at de norske offiserer ble sendt sine rettigheter over befolkningen i allierte. Dette skal være et bevis Utgiftenl skulle dekkes av den nor til Tysldand, men han glemmer at det okkuperte land. Et krav som for at lioorgl's krig fortsatte, og ske regjering. dette skjedde fordi mange av dem altså er rettsløst, og selvsagt må denne fiksjon er vedtatt som et Neste avtale betegnes som en podogme av alle kretser. liusk erklæring, den gikk ut på. at hadde brutt sitt æresord etter folke være rettsløst. rettsstridig oppfordring hertil av De allierte har også gitt mange Men enhver avtale om krigføring de i møtet deltakende land ville holpå alliert side er selvsagt det rene de fram med striden mot EksUregjeringelL Offiaerene ble ar- uttrykk for at de ikke betralttet Tyskland, etc. Denne forpliktelse ble godtatt av Eksilregjeringen.. Og nå,: den først var begy.nt, fort satte den med en avtale i Waøhing-. ton 1. januar 1942, ~ige ' hvilken «hver enkelt regjeringfqr~ plikter seg til samarbeid med. dø andre regjeringer som. har under';' skrevet erklæringen, og til ikkø.. il. slutte noen særskilt våpensul8tand.eller fred med fienden~. Å medundertegne en sådan -er klæring var en ganske utrolig fr~kk het, da Norge allered~ hadde kapi~ tulert så overordentlig grundig 10.' juni Regjeringen haddein~n kompetanse til Il opptre som 'statlig krigførende. Det er forøvrig utvilsomt at re~ gjeringen ved avtalene gikk utover den myndig-het som er tma~!len etter konstitusionen. I henhold til Grunnlovens 26, 2. ledd, skal trak tater «av vikti~heb forelep'"er StOl' tinget for å bli binnende. Skal av~ talen være gyldig må det være i hen. hold til konstitusjonell nødrett. Men hvordan man enn ser pa nødrett i relasj6ntil EksilregierinP.'ens ' andre grunnlovstridige vedtak, kan ' den dog ikke anvendes her, da be~ slutningen om avtaltne sto i direk. te strid med Stortingets. uttalte vil je under riksrådsforhandlingene høsen Jfr. foranstående herom. Tiltross for disse drapelige erkl æringer synes det som om ikke' alene brittene, men ogsa. det norske utenriksdepartement og eventuelit Justisdepartementet er i vulredem. hensyn til Eksilregjeringens stu Hng Ul de allierte. I brev fra Uten~ riksdepartementet til Justisdepartementet av 21. juli 1945 heter det blant annet: «foreligger det ikke noe som berettiger en til å tale om inngåelse på en bestemt dag aven formell alianseavtale medon. Storbritannia og Frankrike på den ene side og Norge på den annen. Dette forhindrer imidlertid ikke at de nevnte

11 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Nr irlana:.. 1 FORBUNDET FOR SO SJAL OPPREISNING Forbundet) Klerschows,t. 5, OSLO. TIt Postgiro Har Kre~1 stukketutenj~~~~~~~i~m~~~~-~-~-t~h-m?~»~ ny utenrikspolitisk kurs? Det er opprø. ekonven~on VII den medføre uanede perspektiver f:1) Tyskland og lor' Europa - og si-kr\o' Ire~ den i vår generasjon?. Bar Fehmer or: Gerbard Fle8lClb Sovjet vil gå inn for en aktiv og aggressiv politikk i Asia, men vil overlate Vest-Europa til et nytt, samlet og sterkt vepnet Tyskland En kbn vente at Sovlet kommer til å la oppsiktsvekkende skritt i de nærmeste. uker og måneder Bonn: Privat til «8. Mai». E n ny draniatisk utvikling i tautrekningen om Tyskland er inntruffet i de siste dager, idet Sovjet-Samveldet på ny klart har latt det skinne igjen nom at det ønsker avgjørende stormaktsforhandlinger om Tysklands samling. Da de 3 vestlige storrrta.kters diplomatiske. representanter overrakte sine regjeringers svar pil. den oppsiktvekkende note fra Moskva, grep nten riksminister Vysjinski ordet og fremkom med muntlige kommentarer til vestmaktenes svar. I. NASJONALE OPPOSISJONS KRETSER i Bonn er man overbevisst: om at So V'jet-Samveldet er rede til å gå temmelig langt i sine innrømmelser overfor tyskerne I håp om å vinne det nye samlede Tysklands vei).nskap i en lang rekke år. Et nytt og interes sant verdensbilde begynner å gjøre seg gjeldende i denne forbindelse. - Man har inntrykk av at Stalin og hans nærmeste medarbeidere, og da først og fremst Molotovog Malenkov har stukket ut en helt ny kurs i Sovjet-Samveldets utenrikspolitikk. Denne kurs skal i korte trekk ga. ut på at Sovjet-Samveldet vil føre en tep'~plig aktiv og agressiv politikk i Asia. men til gjengjeld overlate Vest-Europa til et nytt, samlet, sterkt og vepnet Tyskland, som kan nyte velvilje ikke bare i den vestlige verden, men også i Sovjet-Samv.eldets interessesfære. Det er denne langsiktige kurs som forklarer Moskvas nye ste sjakktrekk og kan tjene som en forklaring på de enna. mer oppsiktvekkende r,kritt som kan ventes i de --' mente utenriksdepartementet hyrlighet for Stortinget? selret l døden! Norsk samband av politiske fanger har 1 disse dager ropt vakt l gevær at Stortinget godtar Geneve-konvensjonen a', i dens frem Fikk ikke ung are.tagte form. bruke sitt ds ",'HII Mens folket sover, ljerverer Fangesambandet den lmaller at konvensjonen legaliserer den tortur som visse stormakter i århundrer har drevet i sine torturkamre og s(.m Fehmer og Flesch nylig ble dømt og henrettet, - og flere med dem. En tidligere Nacht und Nebel-fange O.r.sakfører Axel Middelthon har på vegne av Fangesambandet skrevet en eksplosiv artikkel i Aftenposten, og hvis denne artikkel og de opplysninger Middelthon kommer fram med, ikke vekker en kraftig gjenlyd l det norske folk og i Stortinget -, u-ansett russiske, angloamerikanske og tyske sympatier, og u-ansett tidligere jøssing- eller NSstandpunkter, ja da er vi alle sammen så sløvet og forsumpet, at vårt folk kan slenges på verdenshistoriens søppelhaug. Dagbladet var såvidt vi vet, det første blad som slo opp Fangesamban dets reaksjon, mot at torturen ubemerket skulle gil inn blant de anerkjente og nødvendige onder, etterat..,i;' man hadde skreket sig hes mot ån- S om et forsinket apropos til de ol. den fra Victoria Terrasse, Misjonspiske vinterleker i Oslo l feb1'u8.\'. or - Potsdam.., og tilnød skal slippes inn l Sovjet-Samveldet for «A. modernisere» Russlands økonomi og hjelpe Moskva med å skaf iår, gjengir vi her et billede som vat' mot Katyn, men selvsagt ikke mot offentliggjort i det tyske ukeblad Hiroshima og Dresden.., derin er jo «MUnchener IDusrierte» nr. 9 52'og Vansittart-mentalitetenfor levende i fe seg det endelige herredømme over Asias millioner og deres ra. som hadde følgende underskrift:...;;.. Norge. stoffkildel'. Overfor tyskeme vil det «Ved innmarsjen på Blslet ville ungarerne delta med sovjetstjernen.; rie MlddeIthon skriver bl. a.: * bli fremstillet som de:'\ hvite manns herredømme over de fargede folkeslag OJ!; vil armeilere tn deres «Vber måtte imidlertid rulle inn fanen,øin «Den form konvensjonen av igjen, for organisasjonskomiteen W 1949 om beskyttelse av sivile i krigstid har fått er alt annet enn betryg mensch»-idealer. de selv skaffet flagg til alle mattnskaper. Heller ikke i Oslo nyter sate!- 4. Som et ledd i denne taktikk vil gende... Ved fremlegg-elsen av det russerne overlate det nye Tyskland liter noen særgunster.»... ' trykte materiale for Stortinget i denne sak er det tilbakeholdt opplysnin herredømmet Ikke. bare over østerrike, men også over de tapte tysk ' oss å kontrollere den tyske billedtettbt Det har dessverre vært umulig tor ger om forhold som kan få områder østpå, som i dag eies av som må forståes derhen at unga~r- Vidtr kk ne ikke fikk gå under sitt Polen. Polen er allerede l dag med... ~ og andre statsborgere. hud og hår slukt av SovJet-Samveldet, den russisk.e marskalk Ro ut, men forholdt det seg slik, gir ;~et flagg. Dette høres noe usanns.y~ig Det forslag om generelit forbud mot kossovski er Polens faktiske hersker og Ingen som helst motstand beredelse ble enstemmig besluttet, - anledning til visse refleksjoner. i~ tortur, som på et trinn av sakens for kan ventes fra Warszawa.. ne og tekniske kunnen til å strt: er siden falt ut, og Stortinget har ikke fått meddelelse om hva det gikk 5. Det. tysk-russiske - samarbeide, linjeforme SovJet-Samveldetsinistri og til å få et fast grep ct!er ut på, - eller at det er strøket».. som var Bismarcks drøm, vil omfatte en dollp-hemmelig» forstil.else mellom Moskva )g Berlin om at Filippinene i øst... Videre bkriver han: Asia, fra Persia i vest til Malak~lfog russerne skal ha fritt slag østover 8. Ved denne politikk kan Sovjet -, «Utenriksdepartemertet etterlyser og tyskerne fritt slag I Europa. Samveldet, som stadig nære!' eng- hensikten bak Fangesambandets a Volt"-w'lnnA~ f'1\~ '''l1riz~1''ftpg fan- stelge for overfall vestfra, være sik skriv (!!). Hensikten med Fangesam- nde at den nye Genelegaliserer tortur? med å hemmeligholde denne som foreskrevet l deaae Idn..,.. «Hvis en av partene I konfukten bar skjelug grunn til å anta at en De skal Igjen Jamne D)'te pctt In' enkelt person som er beskyttet av alle rettigheter og fordeler tjoiil... dellde konvensjon med rette er beskyttet person l denne koirfed. mjsstenkt (!!!) for pa. dens omn\de sjons forstann, sa tmart det ør forå. drive virksomhet som er til ska- enllg med vedkommende,taiø- elde for statens sikkerhet, eller hvis det blir bevist at denne person virler okkupasjonsmakt slkkel'het.. (,. Her overlates. det. fritt MI keiig driver slik virksomhet,. kan den som sttter med maldea,... nevnte person ikke påberope seg de gjøre hva som er htunadt l den akrettigheter og fordeler som _denne tuelie situasjon", :1krlver.&sel Mk1- konvensjon gir, hvis det ville være delthon. til skade for statens sikkerhet om Man kan lett tenke seg den grense. de ble utøvet i forhold til ham. løse bitterhet som må fylle ham og Hvis en person som er beskyttet de millioner fanger og kjempere ved denne konvensjon blir grepet som av smarte drivkrefter 1 den an. på okkupert område som spion eller nen verdenskrig ble innbudt at bare sabotør, - euer fordi han selv er dere får knekken på Hitlerlsmen, blir gjenstann for berettiget (!!!) miss- verdenshimmelen blå - og det bu!' tanke om å. drive virksomhet som for all fremtid ikke tillatt øtatsdom. er til sk? for okkupasjonsmak - merne å øve tortur og tvang mot merf rens sikkerhet, kan en slik person, nesker. hvis militære sikkerhetshensyn ap- Akkja Ola, det eneste som alltid solntt krever det, - fratas de ret- var blått er dine øyne og din rørende tlgheter til forbindelse med omver- mottakelighet for tomt snakk denen som denne konvensjon fore- Med rette opprørte torturen dlg, skriver». Du dømte 1 glad følelse av egen. for- Så. i artikkel 5, tredje ledd har treffelighet og med en grunnlovstrien juridisk Lohengrin laget litt Zak dig anordning represedanter for den: karin til folket. Det heter her: «I tapende makt til døden. ne seirende hvert enkelt tilfelle skal de perso- makter som du sa rørende har trodd ner som det siktes til i de foregå- på, de legaliserer nå torturen!. ende ledd behandles humant, og i Stakkars Ola Nordmann hm du tilfelle av (!) rettsforfølgning skal skal forsøke deg som mepllst eji: de ikke fratas rettel til en rettfer- gang til. dig og Dormal rettergang, - slik F Norges Bondelag og vi. orholdet mellom N. B. og de ut- ne ble strøket av medlemslistene og støtte er aktuelt. Saken omhand- det med brask og bram. Men de tules meget underhånden og er oppe på sener av medlemstaben som helt \lom møter og delvis også i pressen. Og tvistelig gikk fienden tilhånde ble ikdet er rimelig. Slik som forholdet ke rørt. Dette er ikke bare mangel pa. har drevet i årevis og fremdeles dri- likhet for loven, det er å endevende ver, kan det ikke fortsette stort len- det hele. ger. Det må finnes en løsning. Enten et forlik (og det er jo det beste) eller et åpent brudd. Medlemmene av N.B. utover bygdene ser stort sett ganske realistisk på saken. De skjønner idag at den ensidige utsjaltingen av NSfolk var uriktig og uklokt. Og de er klar over at en stor del, en meget stor del av de utstøtte hørte til de beste krefter i N. B., krefter som laget idag ikke har råd til il. være foruten. Derfor har både medlemmet' og ledelsen i N. B. i bygdene vært i aktivitet for å få NS-folkene med igjen. Men det har ikke gått så lett. Om Dlsse som N. B. har holdt sin skjer mende hånd over sitter idag ikke sjel den som toppfigurer i de lokalt' bondelag. Vi kjenner til hvordan så mange drev med ulovlig leveranse til tyskerne særlig av matvarer. Det var ingen liten prosent N. B. medlemmel: som var ute på den galeien. Det er forferdelig å si det, men det er sant. Dette må styret i Norges Bondelag vite. Sannheten er videre den at utover bygdene var det 1 regelen NSfolkene S01:1 holdt seg borte fra denne skitne geskjeft. Slik var det her i

12 nyte velvilje ikke bar.e 1 aen ves1:llg-e verden, men ogsa. i SOVjet-Samv,eldets interessesfære. Det er denne langsiktige kurs som forklarer Moskvas nye ste sjakktrekk Stiftelsen norsk og Okkupasjonshistorie, kan tjene som en 2014 forklaring pa. de enna. mer oppsiktvekkende r,kritt som kan ventes i de nærmeste uker og ma.neder. Blant disse skridt er, i følge utenrikspolitiske iakttakere følgende: 1. SovJet-Samveldet ber om en firemaktskonferanse for raskest mu lig å få. gjennomført Tysklands. samling og få. sluttet en fredstraktat med tyskerne. 2. RusBerne trekker tubake sine tropper fra Øst-Tyskland enten samtidig med eller en(!og tidligere enn vestmaktene trekker seg ut av Vest-Tyskland. Et slikt skridt vil gjøre et «uforglemmelig Inntrykln) på store deler av det tyske folk og tjene som bevis for Moskvas fredsvilje. 3. Kreml Innleder forhandlinger en ten mpd den nye tyske regjering eller med reuresentanter for den r.ye tyske,..eneralstab og den tyske industri orret lanll"siktig, intimt økonomisk og teknisk samarbeide. Som I årene mellom den første den annen verdenskrig skal Tyskland etter,denne plan levere helfabrikata, vesentlig 1inere instru - menter, apparater, våpen o~ materiell el Sovjet-Samveldet. til gjengjeld sikres livsdkttge synin?,'l'l' a'i' råstoffer fra øst. - strøm av tyske vltenska'9smenn, ingpnlører, teknikere og fagarbeidere land både i skrift og tale er betegnet som Norges allierte». Ang. spørsmålet om forbund med Sovjetsamveldet sier Utenriksdepartementet, at det for sitt vedkommende finner «ikke å burde ta standpunkt til spørsmålet om fra hvilket tidspunkt Norge må ansees å være «forbunden» («<< el' Utenriks departementets) med Sovjetsamveldet i relasjon til straffelovens para graf 86, idet dette spørsmål forutsettes å måtte finne sin avgjørelse ved domstolene». Utenriksdepartementet nevner i sitt brev to avtaler, den ene er den forannevnte Washingtonavtale, og departementet refererer freidig, at regjeringen hadde gått med pr. «ikke å slutte noen separat våpenstilstand eller fred med fienden». Dette.Jrev ble 16. august 1945 av riksadvokat Arntzen sendt til alle statsadvokater i landssviksaker, så disse "skulle kunne ta den forønskede avgjørelse. Departementet bekrefter på en diplomatisk måte at noen rettskraftig allianse ikke er inngått de allierte «betegnes» som Norges allierte, vel av de som har interesse herav? Utenriksdepartementet nev ner ikke kapitulasjonsdokumen';et. som val' i dets besittelse, det sier kynisk at det som dramaets aktører selv ikke kan ta standpunkt til og ansvaret for, det skulle hjemmesittende, av pnpaganda, forhåndsvedtak, jfr. Dommerforeningens for manns oppfordring til dommerne _.om å i:llutte opp om aktoratet. og ferdig ioreliggende «landssvikan ordningpt» forblindede dommere gjøre. Dommere som tilll els selv. imot norsk lovs bestemmelser, hadde del tatt i den forhåndsdom som lands "vikan6rdningene var. Resultatet. (\c:~o~ git'. 5. Det tysk-russiske - samarbeide, linjeforme SovJet-Samveld4, lddu.'j:ke fa.tt me. ddelelse om hva det gikk som var Bismarcks drøm, vb om- strl og til å fa. et -fast giep. over ut pa. - eller at det er strøkeb.. fatte en do{)p-hemmelig» forsta.el- Asia, fra Persia l vest til :Haikb 9g, se mellom Moskva )g Berlin om at FDlppinene i øst. ' l I Videre &kriver han:. russerne skal ha fritt slag østover 8. Ved denne politikk kan Sovjet «Utenriksdepartemertet etterlyser og tyskerne fritt slag I Europa. Samveldet, som stadig nærer hensikten bak Fangesambandets 6. Bakgrimnel:' for russernes fan - steløe for overfall vestfra, være skriv (!!). Hensikten med Fangesamtastiske pokecplll er a.t de har inn ret mot ethvert angrep fra det bandets skr. var 1 den utstrekning det sett a.t de aldri vil kunne gjennom- siflserte Europa, mens det er mulig å påskynne det intemasjotrumfe sine planer om herredøm- "...sia, styrker sin økonomi, nale samarbeid for A. få. fylt igjen de met over hele verden med mindre og militærmakt. uforsvarlig store huller de nye Genede kan gjøre bruk aven europeisk I UTENRIKSPOLITISKE vekonvensjoner inneholler stormakt som sin aillerte til gjen- SISJO~LLE KRETSER i,føringen av første etappe av sin venter man med spenning pa. de, Vi..,lan _ herredømmet over Europa. dere skridt fra Moskvas side for A.,tl1 Tanken om dette herredømmet sky- bekrefteille pl1 Kremls nye, histoli$jt\ 'les nå bevisst langt nt i tiden, kan- oppsiktvekkende kurs. En sterk st;~ '1kje 20-:10 år, Idet man satser alt ning gjør seg gjeldende for 11 satse nå A. vinne Tysklands vennskap og fremtiden pa. denne kurs, da den AIPforsøke å gjøre tyskerne til sine ner hittil uanede perspektiver ~r venner og mer eller mindre bevisste Tyskland og for Europa. Vest-EurOfia medarbeidere. Baktallken e~ selv- sikres nemlig fred i vår generasjonr sagt at det skal lykkes for Tysk- som Chamberlain uttrykte det og qet lands kommunistiske parti A. vinne åpner seg for tyskerne - og eufoet stadig stigende antall tilhengere peerne - muligheter for 11 pl1vitke gjennom denne tyskvennlige poll- russerne innenfra, på samm. m~e tikk fra Kremls side, slik at det som russerne håper å påvirke nye mektige Tyskland I sin tid kan ne og eurjpeeme innenfra. falle som en moden frukt i Mosk- overbevist om at den tyske og vas ha.nd. ' I peiske innflytelse på russerne 7. I mellomtiden vil man gjøre llijlge løp vil være større enn bruk av tyskernes organlsasjonsev- nes innflytelse over Europa. Kongekronen ble bare til en preget mynt. O ette l-dollar-stykke ble for en tid siden preget i stort opplag I USA. Mynten - påståes det, skulle være et bevis for Trumansplan gjennom et statskupp å gjøre seg selv til president for livstid, med arvefølgerett. Også det nye rikets navn var bestemt: USA skulle for fremtiden hete USE (US-Empire) - Myntpregningen ble k,jlldt for tidlig, og i visse kretser i Washington utløste den den største førbauseise. Ovenstående bilde med tekst har vi hentet fra et vesttysk illustrert ukeblad. Det hele er imidlertid bare en aprilspøk fra bladets side. Ganske god, - men noe drøy. JSiur U~1 a.v U~.u.t..ø"""... t;;.,&.1.",,,, "''''' ~ _... beste krefter i N. B., krefter som laget idag ikke har råd til A. være foruten. Derfor har både medlemmer og ledelsen i N. B. i bygdene vært i aktivitet for å få NS-folkene med igjen. Men det har ikke gmt så lett. Om det fins noen utstøtte som er innmeldt vet jeg ikke, mange er det i hvert fall ikke. I de kretser. jeg er kjent fins det ingen. Slik er det vel stort sett over alt. Og det finner jeg rimelig. Bondelaget lokker med at vi skal fa. komme tilbake til N. B. pa. like fot med andre medlemmer og alt IIkal være glemt. Men vi kan ikke glemme. Det går ikke an og det kan ikke være riktig A. glemme den hån og den skjendsel N.B. med sa. rommelig hånd øste ut over titusener av sine medlemmer. De drysillet landssvikstemplet utover norske bygder og utover de fleste av' de gamle, gode bondes!ekter. Det er ikke når det gjeller effektiv beskyttelse mot tortur». «Artikkel 4, lste ledd inneholler en grei oversikt over hvilke personer er beskyttet: BeskYttet av denne konvensjon er personer som l tilfelle av konflikt eller okkupasjon, pa. et hvilket somhelst tidspunkt og pa. hvilken som helst mlte er I hendene pa en av partene I konflikten eller en okkupasjonsmakt hvl'i borgere de horske bønders vis A. svike sitt land. Ikke er». Dette med at vi skal få komme tilbake pa. like fot er vel ikke så helt Men så kommer unntakelsene, det vil si de som ikke er beskyttet av 8ikk~rt. Formannen i bondelaget her denne.lymodens. Genevekonvensjon. S:l, at parolen gikk ut på å verve oss, Ifølge den na.værende ordlyd måtte men tillitsverv i laget måtte vi ikke Eidsivating og Frostating blankt ha ha. Vi skal få sitte nederst ved bordet, det er hva de b~t oss. Det blir frifunnet Fehmer og Flesch - for ikke å tale om deres norske og tyske sikkert intet kappløp til N. B. om slike paroler skal stå ved makt. - For underordnede. For artikkel 5, lste og 2net ledd inneholder følgende unntakelse fra be vi er da ved Gud ikke forredere. Jeg skyttelse, og disse unntakelser burde vil si at de fleste av oss var langt ved hjelp av jet-jagere, males pl1 him mere nasjonale enn så mange, mange melen, så han Ola fikk vendt sine som idag er «gode nordmenn» innen blå øyne den rette veien, hvorfra skysjokket kommer! I 1945 bestemte N. B. at N. S. og de Norges Bondelag. VI gjengir her den demokratiske som hadde gått fienden tilhånde med uhyrlighet, som våre overformyndere søkte å holde skjult for Stor så gjort? Jeg spør Norges Bondelag: råd og dåd skulle sjaltes' ut. Hva ble tinget: Hva ble gjort? Jo, NS-medlemmeforferdelig A. sl det, men det er sant. Dette må styret i Norges Bondelag vite. Sannheten er Videre den at utover bygdene var det 1, regelen!olsfolkene SOT..lholdt seg borte fra den. ne skitne geskjeft. Slik var det her i bygda, og jeg har hørt det samme fra mange bygder. Og jeg Vil pointere, at dette ikke er talemåter, men" ren og skjær virkelighet. Jeg vil rolig si: Vi vil gjeme bli medlemmer av Norges Bondelag igjen - det er der vi naturlig hører heime. Vi har stått der 1 alle vare ir levet og strit!: sammen med våre kjære høv dinger der: MeIlby, Dietrichson, Høgset og Trædal. Bare M~llbye er i live. Man han er også eksponenten for alt det gode hos de andre. La hans ord være ledetråden i Norges Bondelag og sa. idag. La budet igjen ga. til Grefshelm, til bondehøvdingen og lytt tu hanll gode ra.d! Mangt kan da ordne seg., Trønderbonde. På grunn av plskeferien kommer ikke «8. Mai» ut l piøke1lked Dette nr. er derfor noe større enn vanlig; likeledes nr. 14 IOID kommer fredag.18. aprd. endel politimestre underrettet om den tyske invasjon en uke før den fant sted? En politikonstabel hevder at politimester k"alsund, Stavanger, fikk ordre fra regjeringen om, å holde øye med en tysk invasjonsflåte er professor Koht slått med taushet? Fra en av våre lesere, s0'l var poll konstabel i Stavanger før og under okkupasjonen har vi mottatt noen opplysninger, som pl. en ma.te stiller fhv. utenriksminister Halvdan Koht i et helt annet lys enn hva vi tidligere har vært vant A- se ham i.. Koht er jo blitt pa-hengt den merkelapp, at han overfur regjering og storting holdt sk,jult viktige meldinger, som han hadde mottatt fra utlandet om tyske forberedelser for en invasjon i Norge. Det som her kommer fram viser tilsynelatende at Koht har lagt fram for regjeringen de opp lysninger som det hevdes han gikk med i jakkelommen. hva den tidligere politii Stavang~r kan fortelle: Da tyskerne angrep Norge var jeg poiitikonstal>e, ; Stavanger. En dag, ca. en uke før det tyske angrep, fikk jeg en lrdre fra politi mester Ola Kvalsund gjennom politikons-;" bel Harald Hansen. I for bindelse med ordren tok Hansen for sikring av meg medfølgend( ord: «Det jeg nå sier til deg, skal du ikke fortelle til not>n, ikke ~nl{anp; til medlemmer av din egen familie. VI forsøkte å få tak i deg Igår, slik at du kunne ha vært tilstede hog politimesteren 00,,1 fikk denne orl~ entering men vi fant deg ikke. Politimesteren har nemlig fått underretning fra regjeringen om at en tysk flåte på ca. 300 skip passerte danskekysten i natt med kurs for Norge. En antar at det er så og så mange mann ombord (jeg husker tkh'l tallet). Nå har vi fmt ordre om at du sammen med meg og ea annen politikonstabel <navn er ikke nevnt) skal gå ut av vanlig tjeneste og inn l en patrulje som skal opprettes pa. havna. SA. snart du får se tyske skip komme inn, skal du øyeblikkelig sørge for at aue telefonapparater på kalene blir ødelagt og at alle biler 110m ma.tte finnes i havneområdene blir sendt bort.» Vår mann legger ill: «Jeg er også kjent med at poutimesteren kjørte ut tu Tananger j bu, og natt etter natt oppholdt sec der for å speide etter tyske skip». Den rette mann tll å uttale seg om dette - og meget annet, er selvfølgelig professor Koht, me:l han er tilsynelatende slått med taushet. Vi går derfor ut fra, at disse opplysninger blir nermere undersøkt av de menn, som har påtatt seg å skaffe den fulle historiske oversikt over alt som fant sted før, under og etter okkupasjonen. RETTELSE. I forstmester Wilhelm Hals' artikkel «Stortingsdebatten» i nr. 12 står' edt i 16 l. f.n. «forskjellige statsråders rulleblad». Det skal være «:torskjellige statsadvokaters ' rulleblad», hvilket vi herved gjør oppmerksom pi

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013 Sangere Kantate or mannskor, guttesoraner og klaver Komonert til erdal mannskor sitt 100-årsubileum i 201 Musikk: Asgeir Skrove Tekst: Arnul Haga Musikk: Asgeir Skrove Kantate or mannskor, guttesoraner

Detaljer

Statistikk over svar på 90 spørsmål (klikkbar)

Statistikk over svar på 90 spørsmål (klikkbar) Innhold (klikkbar) Personalia for ansvarlige ved undersøkelsen..............................................5 Innledning........................................................................6 Noen kommentarer

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Innhold Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Kapittel 1 Pedagogiske ledere og det faglige arbeidet i barnehagen...25 Pedagogiske

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Kan du Løveloven...?

Kan du Løveloven...? yvind Skeie Intro # 4 Kan du Løveloven...? 7 7 sbørn rntsen œ œ œ œ œ œ œ œ œ Œ # Kan S du du lø ve lo en som pla œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ ven? ges? Jeg et skal 7 være ik ke meg! bra! Œ Og l gi le œ œ œ œ plass

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01210-A, (sak nr. 2009/352), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01210-A, (sak nr. 2009/352), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01210-A, (sak nr. 2009/352), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland) mot

Detaljer

Hverdagsmesse. Bymisjonssenteret i Tøyenkirken. Påsketiden

Hverdagsmesse. Bymisjonssenteret i Tøyenkirken. Påsketiden Hverdagsmesse Bymisonssenteret i Tøyenkirken Påsketiden VI SAMLES A: alle P: prest L: liturg Ingangsproseson med salme Alle reiser seg og blir stående Innledningsord P: Nåde være med dere og fred fra Gud,

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Plan for dagen: JS Mill Bibelen: Hvem er min nabo? Menneskesyn

Plan for dagen: JS Mill Bibelen: Hvem er min nabo? Menneskesyn Side 1 av 22 Etikk 3: Mill og Bibelsk etikk Plan for dagen: JS Mill Bibelen: Hvem er min nabo? Menneskesyn www.augustinian.wordpress.com Side 2 av 22 J S Mill Mill i sin tid Oppsummering utilitarisme www.youtube.com/watch?v=qelcp4w2no8

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

barnehagefolk Fra barnehagebarn lit skoleelev I I

barnehagefolk Fra barnehagebarn lit skoleelev I I Fotsvinner det kompetente barnet i overgangen? Skulebokkunnskap etter teik? Det et barna som skaper sammenhengene Barna bør skjermes mot mattepresset Samarbeidet og sammenhengene i vår skotekrets Skotestartsamtater

Detaljer

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26)

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) barnesiden Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) Bokstavene ble litt blandet. Her kan du skrive det riktig............... så kan du fargelegge bildet. I Bibelen finnes

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Bokmål Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av Cæsars motstandere i gallerkrigen var gallerhøvdingen Vercingetorix.

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Alle henvendelser om rettigheter til denne bok stiles til: Front Forlag AS www.frontforlag.no. Tilrettelagt for ebok av eboknorden as

Alle henvendelser om rettigheter til denne bok stiles til: Front Forlag AS www.frontforlag.no. Tilrettelagt for ebok av eboknorden as Front Forlag AS, 2013 Originaltittel: Ronin 4: Kloen Copyright tekst 2013 Jesper Christiansen og Forlaget Carlsen Copyright illustrasjoner 2013 Niels Bach og Forlaget Carlsen Lansert i 2013 av Forlaget

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat.

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30 I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. (Matt.11,28) I Det er

Detaljer

Stemplet «jøssingismus psykopatica» av nazistene

Stemplet «jøssingismus psykopatica» av nazistene Stemplet «jøssingismus psykopatica» av nazistene - nyheter - Dagbladet.no 22.12.11 10:50 SATT I FANGELEIR: Ingrid Bjerkås ble erklært psykisk syk og plassert i en fangeleir på Grini etter å ha skrevet

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

C 2796 DEMO. Tekst og musikk. Trygve Hoff. Nordnorsk Julesalme. Arrangement Ragnar Rasmussen CANTANDO MUSIKKFORLAG

C 2796 DEMO. Tekst og musikk. Trygve Hoff. Nordnorsk Julesalme. Arrangement Ragnar Rasmussen CANTANDO MUSIKKFORLAG 2796 Tekst og musikk Trygve Hoff Nordnorsk Julesalme Arrangement Ragnar Rasmussen ANTANDO MUSIKKORLAG Nordnorsk Julesalme 5 S A T B 10 c P U c c c A cappella Ooo Ó el Ó - sig - na du dag ov -er for -

Detaljer

To barns flukt under andre verdenskrig

To barns flukt under andre verdenskrig To barns flukt under andre verdenskrig Siegmund og Karl Peters historie Nazistene kom til makten i Tyskland i 1933 og satte i gang forfølgelse av jøder. Året 1938 gjorde nazistene Østerrike og områder

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene LUTHERS LILLE KATEKISME Første parten: Budene Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN INNHALD KAPITTEL 1 INNLEIING... 13 Læ ring og berekraftig sam funns ut vik ling... 13 Miljødimensjonen og den generelle læreplanen... 14 Struk tur og innhald i boka... 15 DEL 1 STADBASERT LÆ RING... 19

Detaljer

CReating Independence through Student-owned Strategies. Lese- og skriveopplegg knyttet til emnet «Norge i andre verdenskrig»

CReating Independence through Student-owned Strategies. Lese- og skriveopplegg knyttet til emnet «Norge i andre verdenskrig» CReating Independence through Student-owned Strategies Lese- og skriveopplegg knyttet til emnet «Norge i andre verdenskrig» Lærer: Gabriela Hetland Sandnes Læringssenter 2011 1 Adolf Hitler, nazismen og

Detaljer

HVERDAGSMESSE I PÅSKETIDEN. Ikke vær redde. Kristus er oppstått!

HVERDAGSMESSE I PÅSKETIDEN. Ikke vær redde. Kristus er oppstått! HVERDAGSMESSE I PÅSKETIDEN Ikke vær redde. Kristus er oppstått! KOMPONISTER OG TEKSTFORFATTERE Innledningsord, kyrie og utsendelse: Carl Petter Opsahl Øvrige liturgiske ledd M: Andreas Utnem Nattverdsbønn

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:

Detaljer

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte.

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte. Punktvis om lederne under 2. Verdenskrig Webmaster ( 24.09.04 13:15 ) Målform: Bokmål Karakter: 5 Ungdsomsskole -> Samfunnsfag -> Historie Adolf Hitler Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Moses gjette småfeet til svigerfaren Jetro. En gang han drev feet over til den andre siden av ørkenen, kom han til Guds fjell. Da viste Herrens engel

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Tenkeskriving fra et bilde

Tenkeskriving fra et bilde Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

REVISIONSFIRMAET ERIK CHRISTENSEN STATSAUTORISEREDE REVISORER I/S VESTER VOL DG ADE 1 0 6, 1 5 5 2 K Ø B EN H AVN V TL F : 3 3 1 3 2 9 1 2. F AX : 3 3 3 2 0 2 1 2. E-M AIL : EC @ REVEC. DK AN SVARL IG

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet Sinnets fengsel av Eva Lis Evertsen INNESTENGT / UTESTENGT By Oda Jenssen Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen Oda Jenssen 93294925 odajenssen@gmail.com 1 EXT. RIKMANNSBOLIG - KVELD HVITT HUS OG HAGE, I VINDUENE ER LYSENE

Detaljer

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015:

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: «Sammen er vi bedre» - En 24 dagers vandring i Guds ord, av Rick Warren. (Originaltittel: «Better Together») Menighetsrådet har oversatt de 4 første

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer