Case åpning av Oslofjordtunnelen for tyngre kjøretøy

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Case åpning av Oslofjordtunnelen for tyngre kjøretøy"

Transkript

1 OSLOFJORDSAMARBEIDET (SAMOFT) (VIRKE og LUKS med samarbeidende organisasjoner) Att. Morten Sandberg og Sven Bugge Oslo, (Arbeidsnotat - Versjon 8) Case åpning av Oslofjordtunnelen for tyngre kjøretøy Følgende notat er et arbeidsnotat for Oslofjordsamarbeidet som har til hensikt å belyse mulighet for sikker åpning. Samarbeidet er en allianse mellom arbeidsgiverorganisasjoner, bransjeorganisasjoner og fagorganisasjoner som har felles interesser i å få Oslofjordtunnelen åpnet for sikker tungtrafikk. Intensjonen med arbeidsnotatet er å samle kunnskap og meisle ut forslag til løsninger som kan spilles inn til riktig/formålstjenelig nivå hos relevante myndigheter. Notatet tar sikte på å bli et omforent konsensusdokument for Oslofjordsamarbeidet. Notatet bygges i takt med saken/case. Vi er alle enige om at sikkerheten må gå foran. Tunnelen er stengt på ubestemt tid. Den har vært stengt siden 23. juni 2011 etter en tragisk brann i et vogntog. Det er ingen tvil om at sikkerheten må gå foran og at tunnelen ikke kan åpnes ukritisk uten at den er sikker. Det er et faktum at det p.t. ikke finnes en dato for en eventuell åpning av tunnelen. Statens Vegvesen har siden stengingen brukt tiden frem til 1. november til å analysere og bevise at de ikke kan åpne en usikker tunnel. Vår påstand er at Statens Vegvesen ikke har vurdert alle muligheter slik som for eksempel siling av vogntog hvor sikre kjøretøy slippes gjennom. Det er uttalt at med bakgrunn i analysen som foreligger vil SVV gjøre ytterligere vurderinger i samarbeid med blant andre brannvesen og politi. Det som synes helt klart er at Oslofjordtunnelen ikke kan åpnes for tunge kjøretøy før i løpet av 2012, ref Avd.dir. Nils Erik Bogsrud i SVV. Stengt tunnel Sikkerheten i høysetet. Det er et faktum at det finnes måter å sikre tunnelen på som Statens Vegvesen ikke hadde vurdert i sin risikoanalyse av 1. november utført av Safetec Nordic AS. Dvs. det eksisterer teknikker, systemer og regler som både eliminere sannsynligheten for at tragiske hendelser inntreffer og minimerer konsekvensene hvis ulykken skulle oppstå. Det er fullt ut mulig å sile kjøretøy med manuell bom og bruk av køfri-brikken på forhåndsgodkjente kjøretøy, sjåfører og last, ved å sette opp silingskriterier som reduserer sannsynligheten for ulykker. Kriteriene bør være lettfattelige og av formen motorklasse (eur3 og nyere), årsmodell, tre-akslet vs. to-akslet i forhold til nyttelast. Rapporten fastslår at alt vesentlig av brann oppstår i motor og bremser. Jfr. side 12 i risikoanalysen. 1

2 Innhold Vi er alle enige om at sikkerheten må gå foran Stengt tunnel Sikkerheten i høysetet Færre ulykker i Oslofjordtunnelen (men for mange)... 3 Kortsiktige sikringstiltak for dagens tunnel... 3 Vurdering av Risikoanalysen... 3 Kritisk målgruppe - utenlandske kjøretøy... 4 Ulovlig kjøring stikker av fra bøter... 4 Sannsynlighetsreduksjon Siling av kjøretøy ikke vurdert... 4 Miljøsoner en mulighet for skiltforskriften... 6 Dimensjonering av tunnelen... 6 Evakueringsrom (Safe havens)... 6 Evakueringstunnel... 7 Brannberedskap slokking og redning... 7 Den langsiktige løsningen Levetidsforlengelse ved reduksjon av personbiltrafikk Konsekvenser for miljø:... 9 Konsekvenser for lokalt næringsliv:... 9 Konsekvenser for 30 tusen mennesker lokalt:... 9 Konsekvenser for østlandsregionen: Samfunnsøkonomien kostnaden veltes videre Lokalt Informasjonsmøte om Oslofjordtunnelen (28 november 2011) Sonderingsmøter med SFB og SVV (7 og 8. desember 2011) Konklusjon veien videre Kildehenvisninger Organisasjoner & bedrifter i Oslofjordsamarbeidet (SAMOFT):

3 Færre ulykker i Oslofjordtunnelen (men for mange) På de 10 årene tunnelen har vært i drift har det oppstått 7 ulykker, noe som i følge Safetec er omtrent halvparten av normal ulykkesfrekvens fra andre undersjøiske tunneler. 435 uforutsette hendelser som har ført til stenging de siste 3 årene uten dramatikk. Det har vært 11 branner de siste 3 årene, 8 i tyngre kjøretøy. 6 av 8 branner i tyngre kjøretøy er trukket frem i analysen og er stort sett alle relatert til motor og bremser, jfr. side 11 og 12. Kortsiktige sikringstiltak for dagens tunnel. Fra risikoanalysen og ved stedlig befaring fremkommer det at bl.a. følgende tiltak er iverksatt eller er under installering av SVV. Hvert enkelt tiltak gir i seg selv bidrag til farereduksjon. Nedsatt fart fra 80km/t til 70km/t i tunnelen. Nedsatt fart til 40km/t på vei inn til tunnelåpningen. Automatisk Trafikk Kontroll (gjennomsnittmåling nedover) er under montering. Ekstra skilting med blinkende varsellamper både før og i tunnelen. Det fremkommer ikke klart i rapporten hvorvidt det er innført eller fått enighet mellom SVV, politi og Søndre Follo Brannvesen/DSB om følgende preventive kontrolltiltak. Dette er tiltak som i seg selv vil virke dresserende på alle trafikanter og derav redusere risikoen for at hendelser inntreffer. Hyppigere teknisk kontroll av bl.a. gamle biler og forsvarlig sikring av lasten. Hyppigere kontroll av gods, slik som farlig gods (ADR) og gods med høy brannverdi. Intensiverte politikontroller slik som promille, fart og ulovlig kjøring gjennom tunnelen. Vurdering av Risikoanalysen Analysen er utført av 2 konsulenter fra selskapet Safetec Nordic AS som har rammeavtale med SVV. Denne risikovurderingen er utført med 6 stk fra SVV, 1 person fra Søndre Follo Brannvesen og 1 konsulent fra selskapet som i sin tid konstruerte tunnelen, jfr. side 1 og 8. Risikoanalysen er utført etter gjeldende normer og standarder for risikovurdering og sikkerhetsstyring, Metode NS5814 og NS5814. Analysen er en kvalitativ tilnærming til dimensjonenes sannsynlighet og konsekvens. Analysen inneholder derfor mye usikkerhet og subjektivitet fra deltagerne. Det er med andre ord brukt en kvalitativ metode i motsetning til en kvantitativ analyse i mangel av statistisk materiale. Det er rett og slett ikke nok hendelser/ulykker fra analyseobjektet (OFT) til å kunne utføre en matematisk/kvantitativ analyse som tallfester risikobildet, jfr. side 5. De respektive antatte hendelser er således subjektivt men kollektivt plassert/diskutert inn på en akse fra 1 til 4, dvs. sannsynligheten er fastsatt ut fra erfaring/magefølelse for hvor ofte en hendelse kan 3

4 oppstå og likeledes er konsekvensene subjektivt men kollektivt plassert/diskutert inn på en akse fra 1 til 4. Tilnærmet alle deltagere i dette arbeidet var interne SVV ansatte, jfr. side 8. Av dette kan det konkluderes med at denne analysen er et internt arbeid utført med støtte fra et eksternt selskap. Det kan således ikke hevdes at dette er en analyse som på fritt grunnlag vurderer sikkerheten eller risikoen ved bruk av OFT. Kritisk målgruppe - utenlandske kjøretøy Risikoanalysens vedlegg B, siste setning, fremsetter at det ikke er tilstrekkelige tiltak innrettet mot den mest kritiske målgruppen av tunge kjøretøy. Det fremgår av diverse avisinnlegg og risikoanalysen at dette er relatert til bl.a. utenlandske sjåfører, og gjerne kjøretøy med toakslede biler og kjøretøy som er dårlig utstyrt i forhold til nyttelasten. Utover stadfestingen i vedlegg B har ikke gruppen som utførte risikoanalysen gjort nærmere undersøkelser av målgruppen utenlandske sjåfører eller på annen måte vurdert siling/diskriminering av kjøretøy. Se kommende avsnitt om siling. Ulovlig kjøring stikker av fra bøter Det fremkom under presentasjonen av risikoanalysen at det daglig kjøres minimum 10 tyngre kjøretøy gjennom tunnelen til tross for forbudet. Det ble opplyst at det er installert optiske tellere i tunnelen som teller alle kjøretøy over 6 meter og alle over 12 meter. SVV opplyste at denne datafangsten forteller om et stabilt tall på tyngre kjøretøy pr uke over 12 meter. SVV opplyste også at de gjentatte ganger har henstilt politi om at det settes inn flere kontroller for å få redusert antallet ulovlige passeringer. Fra lokalavisen Røyken og Hurums Avis fremgår det at utenlandske selskaper/sjåfører stikker av fra bøter ilagt av norske myndigheter. De betaler rett og slett ikke bøtene og norske myndigheter klarer ikke å forfølge dette. SVV har formelt sett ikke gjennomført tellinger for å fastsette andelen ulovlige passeringer av utenlandske kjøretøy, men det fremkom at det virker som om over halvparten er av utenlandsk opprinnelse. Sannsynlighetsreduksjon Siling av kjøretøy ikke vurdert Rapporten behandler alle tenkte farer i lys av installerte og vedtatte sikringstiltak pr 1. november. Tiltakene er vel og bra og reduserer risiko. Rapporten behandler kun nivåene med eller uten tyngre kjøretøy ikke klassifisert etter kjøretøyklasser, med bl.a. nye reduserte fartsgrenser osv. Fra dette er det hendelsen brann over MW som er utslagsgivende. Møteulykker er kun marginalt redusert uten tyngre kjøretøy. På direkte spørsmål fra salen ved presentasjonen av risikoanalysen 1. nov. kom det klart frem at det ikke var behandlet noen form for selektering/siling eller diskriminering av kjøretøy. 4

5 Godstype, ikke vurdert da dette ikke er tillatt i følge SVV. Det er ikke vurdert noen form for siling basert på godstyper (ut over farlig gods/adr). Det er en kjensgjerning at det finnes gods med høy brennverdi som kan utgjøre en fare men som ikke er klasset som ADR gods. Farlig gods (ADR), er analog vurdert fra andre studier hvorpå det konkluderes med liten fare. Dvs. liten sannsynlighet men stor konsekvens hvis noe skulle skje. Den lave sannsynligheten grunner seg på det faktum / erkjennelse at sjåfører med ADR kompetanse har større respekt for eget gods og har en bedre forståelse av risiko/sikkerhet, og er derav mer varsom. Teknisk beskaffenhet, ikke vurdert da dette ikke er tillatt i følge SVV. SVV opplyste at de vet at toakslede biler oftere er innblandet i ulykker enn treakslede. Det ble i den sammenheng nevnt at eurotraller var spesielt utsatt. På direkte spørsmål relatert til årsmodell, motorklasse og bremsekreft ble det replisert at dette ikke var tillatt. Sjåførkompetanse, ikke vurdert da dette ikke er tillatt i følge SVV. Det er kjent, også for SVV, at hyppigheten på hendelser blant utenlandske sjåfører som ferdes i Oslofjortunellen er høyere enn blant norske sjåfører. Det synes å spore østeuropeisk dominans. Dette kan være relatert til erfaring, kjøretøy beskaffenhet og/eller kultur, jfr. Røyken og Hurums Avis. Singel bil t totalvekt, dermed mindre belastning på bremser med redusert fare for varmgang. Det vil med dette med rimelighet kunne antas at utenlandske biler reduseres drastisk da det i internasjonal veitransport ofte er trekkbil med semitrailer. Dette er ikke et primært ønske men kan være et steg på veien mens det ventes på sikker åpning for tyngre kjøretøy. Synlig tomme biler, eks. tømmervogntog eller vogntog med åpne lastebærere. Dette for å redusere antallet kjøretøy gjennom Oslotrafikken. Dette tiltaket vet vi vil gi begrenset virkning da mengden er lav. Dette er således ikke et primært ønske men er et tiltak for delvis åpning av tunnelen mens det ventes på sikker åpning for tyngre kjøretøy. Kolonnekjøring til faste tider. Som for eksempel tidsluker med ensrettet tung trafikk. Dette vet vi vil kunne skape kø-tendenser og er således ikke et primært ønske men kan være et steg/tiltak for delvis åpning av tunnelen mens det ventes på sikker åpning for tyngre kjøretøy. SVV hevder at det ikke er lov med noen form for diskriminering p.g.a. Skiltforskriften. På direkte spørsmål fra salen med henvisning til pågående standardiseringsarbeider med ISO39001 fremholdt fremdeles SVV at de ikke hadde mulighet til siling på bakgrunn skiltforskriften. Dette til tross for at ISO39001 legger opp til siling både på kompetanse, kjøretøy og godstype. 5

6 Miljøsoner en mulighet for skiltforskriften Det har i de senere år pågått diskusjoner, utredninger og lov/forskriftsarbeid om innføring av miljøsoner rundt de største norske byene. Ref stortingsmelding nr 23 ( ): I følge Trafikksikkerhetshåndboken/TØI er en miljøsone definert på følgende måte: Et klart geografisk avgrenset, belastet og sårbart by/tettstedsområde, hvor det er behov for spesifikke tiltak med sikte på å redusere/forebygge ulike miljøbelastninger (primært trafikkens ulike miljøbelastninger). Tiltakene skal sees i sammenheng. Tilsynelatende har prosessen med miljøsoner stoppet opp da den var forventet ferdig sommeren Uvisst av hvilken grunn. Spesielt Trondheim venter på dette for å kunne sile/forby tyngre kjøretøy i Midtbyen. Moss, Horten, Bærum og Oslo har alle områder som er belastet og sårbart. Med definisjonen av miljøsoner som utgangspunkt vil siling, av bestemte typer tyngre kjøretøy og/eller dets last eller fører, kunne innføres begrunnet i både miljøbelastninger og sikkerhet. Oslofjordtunnelen er en avlastning av trafikken inn/ut av Oslo. Dimensjonering av tunnelen Oslofjordtunnelen er dimensjonert for en ÅDT på 7500 kjøretøy pr. døgn. Trafikkmengden har økt fra 4000 i juni 2000 til 7100 i I løpet av 2012 vil tunnelens kapasitet på 7500 kjøretøyer pr. dag være nådd. Se også avsnitt om den langsiktige løsningen. Tungtrafikkandelen har vært relativt konstant på 15 %. Av dette kan vi konkludere at det i dag ville passert ca tyngre kjøretøyer pr døgn, jfr side 10. Evakueringsrom (Safe havens) Dagens tunnelløp ble laget vel vitende om at kapasitetsbegrensningen vil nås innen få år. Av bl.a. denne grunn ble det forberedt et parallelløp ved bygging av Oslofjordtunnelen, Oslofjordtunnelen er laget med forberedte tverrslag/tunneler til en eventuell fremtidig parallelltunnel. Disse tverrslagene er vurdert brukt til midlertidige sikre oppholdsrom med lett overtykk slik at røyk holdes ute. I rapporten er det opplyst at det er tverrslag på hver 250 meter. Tunnelen er 7,3 km lang. Av dette kan det antas mulig å etablere 29 safe havens. Med viten fra side 23 i rapporten om at røykutvikling fra kraftige branner (50-100MW) vil man kunne gå meter / 1-2 minutter før udyktiggjøring / knestående. Dvs. at det er minimum 125 meter igjen til evakuering hvis man er midt mellom to rom/utganger. 29 rom med sikker radius på 120 meter gir 48 % evakueringsdekning. 6

7 Fra rapporten og media fremkommer det at SVV blir nektet å etablere safe havens av eget direktorat da dette ikke er tillatt i EU direktiver fra 2006, begrunnet i Mont Blanc ulykken i Det skal være mulig å evakuere ut i friluft. Dette bl.a. pga faren for høy varme inne i evakueringsrommene. Evakueringstunnel SVV har vurdert evakueringstunnel på 5,5 x 5,5 meter som en mulighet for å bedre sannsynligheten for redning. En eventuell evakueringstunnel vil kunne plasseres i parallellsjakten/på utsiden av mantel. Kostnaden ble opplyst til å være anslått til millioner kroner og ta 2 til 3 år å realisere. Dette gitt prioritering i NTP. Brannberedskap slokking og redning I all kontakt med ved SVV, og det er også kjent fra mediene, at brannsjefen i Søndre Follo Brannvesen (SFB) motsetter seg åpning av tunnelen da bl.a. slokkekapasiteten på tilgjengelig slokkeutstyr er for svak og rømningsmulighetene begrenset. Det fremkommer også fra presentasjonen av risikoanalysen at industrislokkeutstyr ikke er innen rekkevidde. Nærmeste er plassert på Rygge Flyplass men er ikke egnet for kjøring på vei, kun stedlig flytting. SFB har kapasitet til slokking av branner opp til MW. Brannsjefen har deltatt i prosjektgruppen og gjennomføringen av risikoanalysen. Fra denne fremkommer det at rømningsveier også er et krav. Ref avsnittene om Safe havens og evakueringstunnel. Den langsiktige løsningen. Faktum er at ÅDT pr er i nærheten av dimensjoneringsgrensen på 7500 kjøretøyer pr. døgn. Fra tallene i analysen på sidene 9 og 10 kan vi fremskrive utviklingen til en ÅDT på 8650 i 2015 inkl. tyngre kjøretøy. Fra fordelingen på 15 % vil det være rimelig å anta 1300 tyngre kjøretøy og da følger 7350 som lette kjøretøy, jfr. side 10. 7

8 Av dette vil det være nærliggende å konkludere med at det må jobbes for å øke kapasiteten over fjorden. Dette er i nær fremtid i samferdselshenseende og vil ikke kunne bære mindre investeringer isolert. Det er liten tvil eller uenighet om at den langsiktige løsningen på fjordkryssing er bro. Større bro- eller tunnellprosjekter tar tid å bygge og må i forkant av bygging gå via Nasjonal Transport Plan for bevilgninger, planlegging og koordinering. Dette betyr at det tar minst 10 år før en eventuell broforbindelse kan stå ferdig. Frem til dette, er løsningen en sikker tunnel. Det må tenkes langsiktig med kortsiktige løsninger, vi skal leve mens vi venter. Se Fra dette og viten om at et evakueringsløp vil ta 2-4 år å realisere vil det være rimelig å anta at det ikke vil være ønskelig å åpne for tungtrafikk da kapasitetsgrensen og bygging av evakueringskanal er sammenfallende. Det vil ikke gi positiv kost/nytteverdi å bygge rømningsvei. Levetidsforlengelse ved reduksjon av personbiltrafikk. Fra viten om at tunnelens designkapasitet er nært forestående i tid, uavhengig av tungtrafikk eller ikke, vil det være fornuftig å vurdere alle tiltak som kan bidra til reduksjon av antall kjøretøy. Det vil også være fornuftig å redusere personbiltrafikken inn mot Oslo på begge sider av fjorden. Dette åpner opp en fleksibilitet for nær innbyggere. Pr. i dag eksisterer det ikke noe kollektivtilbud mellom Drammen og Ski/Follo som ikke går via Oslo sentrum. En bussforbindelse som kunne hatt stopp på sentrale steder, bla. i Røyken, langs rv23. Det foreligger heller ikke noen busstilbud fra Tofte/Hurum til Ski/Follo. En bussforbindelse som kunne hatt stopp ved tunnelåpningen på Drøbak for overgang til direktebuss til Oslo før Ski stasjon. Det eksisterer heller ikke busslinjer fra Slemmestad i Røyken via Åros og Sætre til Ski/Follo. Også en slik linje kunne hatt stopp ved tunnelåpningen på Drøbak side før Ski stasjon. Ved å koble alle busslinjer fra Røyken-Hurum halvøya opp mot stopp ved tunnelåpningen på Drøbak side for overgang til direktebuss til Oslo samtidig som endeholdeplass på Ski stasjon vil man kunne oppnå valgfrihet i persontrafikken til Oslo. Det er intuitivt åpenbart at buss kan redusere antallet personbiler gjennom tunnelen. Ved dette kapasitetstilskuddet på kollektivtrafikk for Røyken og Hurums innbyggerne vil antagelig konsekvensen også være at flere velger kollektivt. Derav bør dette tiltaket vurderes nærmere. 8

9 Konsekvenser for miljø: En stenging av tunnelen for tyngre kjøretøy vil utvilsomt gi negative miljøkonsekvenser. Dette ved det faktum at det er lenger å kjøre rundt, enten dette er gjennom Oslo eller over Moss- Horten sambandet. Tiden et tyngre kjøretøy er i drift er også av vesentlig betydning. Tyngre kjøretøy bruker som kjent en del drivstoff uavhengig av om de kjører sakte eller fort, noe mer på høye hastigheter selvfølgelig. Ved å se på miljøbelastningen ut fra idealfart for vogntogene får man følgende resonnement basert på kjøretiden. En direkte konsekvens av stengingen er at de 1100 tyngre kjøretøyene bruker liter ekstra med diesel hver dag. Dette betyr at det hver virkedag slippes ut kg ekstra CO2 for å frakte den samme godsmengden. Til sammenligning tilsvarer dette ekstra CO2-utslippet, det gjennomsnittlige daglige utslippet fra ca 4340 dieseldrevne personbiler. I løpet av et år vil de 1100 tyngre kjøretøyene slipper ut 8910 tonn mer CO2 uten å frakte mer gods. Dette er ikke i trå med intensjonene både transportnæringen og norske myndigheter har på miljøområdet. Den økte transporttiden ved å kjøre rundt, for uendret mengde gods vil p.g.a. kjøre- og hviletidsbestemmelser, HMS- og arbeidstidsbestemmelser inkl. tariffavtaler m.m., øke behovet for antall kjørte turer med 25 %. En økning på 25 % av kjørte turer, vil medføre at utslipp og kostnader øker tilsvarende. På årsbasis betyr dette at det totale CO2 utslippet øker med tonn/år. Konsekvenser for lokalt næringsliv: Lokalt for næringslivet på Røyken-Hurum halvøya er dette tragisk. Røyken kommune har, som de fleste kjenner til, industriområder under utvikling. Hurum kommune har med sin hjørnestensbedrift Södra Cell Tofte lang tradisjon med produksjon av kjemisk papirmasse. Bedrifter fra begge kommuner melder om at konsekvensen for dem med stengt tunnel er at det fort aktualiserer seg diskusjoner om flytting. Bedrifter som tidligere vurderte å lokalisere seg enten i Hurum eller i Røyken har nå strøket halvøya av kartet, jfr. Røyken og Hurums Avis. Konsekvenser for 30 tusen mennesker lokalt: Innbyggere i de to berørte kommunene Røyken med innbyggere og Hurum med ca innbyggere ønsker seg flere kortreiste arbeidsplasser, trygge omgivelser og god kommuneøkonomi til videreutvikling av samfunnet. Uten arbeidsplasser og bedrifter lokalt blir dette vanskelig da skatteinngangen synker og arbeidsplassene er langt unna. Familiene på Røyken-Hurum halvøya får en større utfordring med reisevei til og fra jobb. Dette vanskeliggjør hverdagen med henting og levering i barnehager, SFO og lignende. Det fører også til at andelen arbeidspendlende inn og ut av regionen vil være større og tilta i årene som kommer. 9

10 Konsekvensen er at en større andel av innbyggerne rett og slett ender opp med å bruke tiden sin på å reise til og fra jobb. Dette er tid som kunne vært brukt på familien, drive idrettslag og foreninger, rett og slett til å støtte opp om oppvoksende generasjon. Konsekvenser for østlandsregionen: For de 30 tusen som bor i Røyken-Hurum er det rimelig enkelt å forstå at det gir ringvirkninger på lokalsamfunnet. Det som imidlertid er litt mer sammensatt er konsekvensen på veinettet rundt Oslo. Tunnelen har i realiteten avlastet oslofjordkryssingen med 1100 vogntog per døgn. Disse 1100 vogntogene kjøres nå via Oslo og fergesambandet Moss-Horten. Hovedtyngden, anslagsvis 90 %, velger å kjøre via Oslo. Konsekvensen er at både Mosseveien, Bjørvikatunellen og E18 Oslo-Asker får ca 1000 vogntog mer pr. døgn og hanskes med. Sikkerheten på disse strekningene er en utfordring uten denne ekstrabelastningen på 1000 vogntog pr. døgn gir. Strekningene har daglig større og mindre hendelser/ulykker som resulterer i stans i trafikken. Køene er formidable. Både næringsliv og familier er offer i kø-kaoset rundt Oslo. Resultatet er at dette koster både bedriftene og familiene i form av tapt tid som kunne vært benyttet på viktigere og langt riktigere ting enn kø. Det er spesielt familiene som blir skadelidende i form av mindre tid til hverandre. En vedvarende stengt Oslofjordtunnel resulterer i færre bedriftsetableringer i regionen og flere vil flytte. Innbyggerne vil antagelig ikke ha mulighet for å flytte etter p.g.a. huspriser etc. Dette bortfallet av arbeidsplasser resulterer i flere pendlende inn i infrastrukturen i Østlandsregionen. For et lett overslag, kun til tanke støtte, vil det være rimelig å anta at pendlerfordelingen da vil kunne bli 70 % Oslo, 20 % Drammen og 10 % Ski/Follo. Med utgangspunkt i at ca 25 % av halvøyas befolkning på 30 tusen jobber får vi 7500 pendlere. Av dette gir det seg at antall pendlere fra halvøya er i størrelsesorden 5250 inn mot Oslo, 1500 mot Drammen, mot 750 Ski/Follo. Dette fordeler seg da på henholdsvis tog, bil og litt båt. Paradokset er at det da blir 750 flere personbiler gjennom tunnelen til Ski/Follo da det ikke går buss gjennom. Samfunnsøkonomien kostnaden veltes videre. Både bedrifter i Østlandsregionen og bedrifter i resten av landet blir rammet økonomisk som følge av stengingen. Tiden det tar å kjøre via Oslo for et vogntog er 45 minutter uten kø. I rushtiden kan det med letthet legges på 1 time. Rushtiden rundt Oslo er i tidsrommene 06:00-10:00 og til 18:00. Noe varierende med tid på året selvfølgelig. Den ekstra kjøretiden koster i form av lønninger, diesel og ikke minst avgifter til staten. Totalt beløper denne kjøretiden seg til 750 kr / time. Med hjelp av kalkulator kommer man fort til at det minimum koster ca kr pr. døgn for de 1100 vogntogene å kjøre via Oslo eller Moss- Horten. Summert kommer beløpet opp i 155 millioner kroner pr. år tunnelen er stengt, noe norske bedrifter må dekke. Dette betyr at det kjøres 825 timer mer hver dag for å få frem samme godsmengde. 10

11 Det er en kjensgjerning at trailerne er en viktig bestanddel av samfunnets ryggrad. Trailerne er de som bringer oss alle mat, klær, idrettsutstyr som sykler og ski. Nesten alt vi som mennesker benytter til livets opphold er båret frem med vogntog. Dette betyr at regningen på svimlende 155 millioner til syvende og sist rammer alle familiene i vårt lagstrakte land. Minimum 200 millioner inkl kø og 25 % tillegg pga kjøre- og hviletidsbestemmelser. Noe norske bedrifter må dekke. Lokalt Informasjonsmøte om Oslofjordtunnelen (28 november 2011) Næringsrådene i Hurum og Røyken avholdt informasjonsmøte for sine medlemmer mandag 28/11. Avd.dir. Nils Erik Bogsrud i SVV stilte og gav oppdatert informasjon/status om prosessen. På møtet stilte lokale politikere i tillegg til berørte bedrifter som presenterte konsekvenser for næringslivet. På informasjonsmøtet kom det frem at SVV jobber med Safe havens (Evakueringsrom) og at det 25. november ble ferdigstilt en utvidet risikoanalyse knyttet til dette tiltaket. Risikoanalysen (Safe havens) er ikke offentliggjort pr. 30. november 2011 da den er under behandling i SVV. SVV ønsker med denne å kunne bevise at de kan åpne tunnelen for tyngre kjøretøy med Safe havens uten rømningskanal. Dette til tross for EU-regulativet som forbyr dette. Argumentet/ankepunktet er intensjonen med EU regulativet som er å unngå at evakuerte forulykker p.g.a. ekstremt varme evakueringsrom. Bogsrud kunne ikke offentliggjøre resultat fra rapporten på møtet men opplyste: Teknisk vil evakueringsrommene i OFT være skjermet bak store betong- og steinmasser som det tar relativt lang tid å varme opp. Dette var ikke tilfellet i Mont Blanc tunnelen som EU-regulativet har sitt utspring fra. Bogsrud kunne opplyse om at det vil ta ca 3-4 måneder å bygge Safe havens og koste i størrelsesorden 20 millioner. Kost og tid er ikke utfordringen. P.t. er det regulativer og eget direktorat som stopper iverksetting av tiltaket. Ut over dette samarbeider SVV med brannsjefen i Søndre Follo Brannvesen (SFB). Fra pressen fremkommer det at SFB har uttalt at de vil ha behov for oppgradert/forsterket brannslokkeutstyr tilpasset oppgaven. Det kan virke som om det er uklart hvordan/hvem som skal finansiere utstyr. Det fremkommer at dette er en relativt tung prosess da bevilgende myndigheter til SFB eier kommunene Frogn, Nesodden og Ås. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). DSB er faglig myndighet og overordnet tilsynsorgan for alle kommunale brannvesen. Kommunene Røyken og Hurum har hvert sitt frittstående kommunale brannvesen som er direkte underlagt rådmann i de respektive kommuner. Begge disse brannvesen er også del av beredskapen tilknyttet OFT og er underlagt SFB i så måte. 11

12 Sonderingsmøter med SFB og SVV (7 og 8. desember 2011) Oslofjordsamarbeidet/SAMOFT tok initiativ til uformelle møter med både Søndre Follo Brannvesen og Statens Vegvesen. Intensjonen var å utveksle informasjon og lete etter områder hvor næringslivet/samoft kan bidra med kompetanse, kapasitet og utfyllende informasjon. Resultatet fra sonderingsmøtene er at Oslofjordsamarbeidet oppfatter å være i positiv og konstruktivt samarbeid hvor alle jobber med felles mål om raskest mulig sikker gjenåpning i Oslofjordsamarbeidet frykter likevel at gjenåpningen kan ta inntil 6 måneder, selv om de praktiske tiltakene er antatt å ta bare 3-4 måneder fra beslutninger/vedtak er fattet. Tidsbruk ut over dette skyldes alt vesentlig offentlig saksbehandling. Konklusjonen fra de to møtene er at det nå jobbes med detaljer/praktiske løsninger tilknyttet tre konkrete tiltak som er både konsekvens- og sannsynlighetsreduserende. SAMOFT antar at løsningen finnes i en kombinasjon av de tre tiltakene. Ikke utelukkende til et av tiltakene. Konsekvensreduserende tiltak: Redning og rømning. SVV jobber med å få godkjent bygging av evakueringsrom. Det vil ta 3-4 måneder å bygge rommene og koste i størrelsesorden 20 millioner. P.t. letes det etter å finne hjemmel for tiltaket. SAMOFT bidrar med kompetanse på dette punktet ved å sjekke ut muligheter for å finne hjemmel i EU- regulativene uten å søke om fritak/dispensasjon. Forundersøkelser utført av SAMOFT gir håp. Brannvesenets slagkraft. SFB jobber med en revurdering av innsatsstyrken for brann- og ulykkesberedskapen i OFT. Dvs. en risikoanalyse knyttet til slokke- og redningsinnsatsen med nye rammebetingelser, jfr. Safetec rapporten av 1. november. Et brannvesens reelle effektivitet/trygghet er bl.a. bestemt av realistisk trening på objektet med aktuelt utstyr. Av dette aktualiserer det seg fullskalaøvelser i OFT for å kunne simulere naturtro hendelser. En vurdering av opptreningsbehov bør dekkes i en vurdering av brannvesenets slagkraft. SAMOFT vil bidra med praktisk kompetanse til gjennomføringen av risikoanalysen. Det vil fremskaffes konkret viten om godstyper og fordeling i kjøretøy/konsekvensklasser. (Ut over ADR). 12

13 Sannsynlighetsreduserende tiltak: Siling av kjøretøy. SVV søker å finne praktiske kriterier for siling av kjøretøy. P.t. er det en utfordring å finne andre silingskriterier enn totalvekt på kjøretøyet. SVV ber om innspill til å finne praktisk gjennomførbare kriterier som reduserer risiko. Dvs. kriterier som er objektive og enkle som ikke kan misforstås og er rettferdige. SAMOFT har foreslått en løsning med bruk av bemannet manuell bom og kø-fri brikke for frekvente brukere. Praktisk antas det bruk av egen sluse for tyngre kjøretøy i forkant av/tilknyttet en rundkjøring. Det er grunn til å tro at infrastruktur må endres og fysisk bom bygges. Det er videre foreslått at normalbrikken gir åpningssignal til alle brukere som oppfyller kriteriene. Informasjonen kan kun innlegges i databasen av Vegtrafikkstasjonene og grense/tolloverganger. Åpnesignalet er likt som betalt / ikke betalt for eksisterende løsning. Derav liten/ingen utvikling. Kritterier: Minimum EURO 3, Minimum 280 HK, ADR; Utvidelse av Forskrift om restriksjoner på transport av farlig gods i visse vegtunneler, Oslo. FOR Implisitt i dette skal løsning forstås med at personbiltrafikken slippes gjennom egen/eksisterende kø-fri sluse som har maksimal høyde på 2,20 meter (personbil/suv). 13

14 Konklusjon veien videre. Til tross for positiv fremdrift i det praktiske arbeidet er det grunn til å minne om at det langsiktig bør jobbes for ny fjordkryssing da kapasiteten er begrenset. Etter ulykkene og skrekken om ulykker vil bro være det folkelige alternativet som det vil kunne finnes politisk støtte for. På kort og mellomlang sikt bør det settes på flere tiltak enn det som er behandlet i risikoanalysen av 1. november fra Safetec. Tiltak som er både sannsynlighets (S) og konsekvensreduserende (K). Etter en samlet vurdering vil tunnelen forbli stengt hvis SVV ikke er med på å utarbeide andre risikoreduserende tiltak enn det som er foreslått i rapporten fra Safetec. ÅDT begrensning. (K): Det er også rimelig å kunne anta at tunnelen vil forbli stengt for tyngre kjøretøy hvis Søndre Follo Brannvesen (SFB) ikke får forsterket slokke og redningsutstyr uavhengig av evakueringsrom. (K) Det bør jobbes for å få etablert evakueringsrom i tverrslagene. Dette til tross for at det er i strid med EU regulativer men innen for intensjonen / forarbeidene til samme regulativ. (S) Kortsiktig bør det også jobbes med siling/diskriminering av kjøretøyer. Dvs. å utarbeide kriterier og praktiske løsninger for trafikkavvikling på begge sider av tunnelen/fjorden. Antatt tiltak/løsnings kombinasjon: 1. Siling/bom Tidsstyrt forbud av spesielt utsatte ADR klasser hvor godset utgjør høy brannbelastning med særskilt fare for hurtig utvikling til katastrofebranner. 2. Industrislokke/redning utstyr med særskilt avsatt og stedlig plassert brann/ redningsbemanning. Radiostyrte hjulgående industrivifter til styring av røyk. mvh - Ført i pennen for Oslofjordsamarbeidet. Bjarte E. Grostøl ASKO, COOP, DLF, DMF, Grønt Punkt Norge, LTL, LUKS, NCF, NHO Transport, NLF, NLP, NNN, NTF og Virke 14

15 Kildehenvisninger Omtale/konklusjoner av rapporten: Hovedrapporten/risikoanalysen: Industri området i Røyken: Hjørnesteinsbedriften i Hurum: Teknisk Ukeblad artikkel om NTP og bru: Svar fra spørretimen 9 november: Miljøsoner: Transportøkonomisk institutts arbeider med miljøsoner Direktoratet for brann- og elsikkerhet (DBE): faglig overordnet kommunale brannvesen /4700/ ADR Restriksjoner FOR : Forskrift om restriksjoner på transport av farlig gods i visse vegtunneler, Oslo. Eventuelt mal av forskrift Ålesund: 15

16 Organisasjoner & bedrifter i Oslofjordsamarbeidet (SAMOFT): LUKS; Leverandørenes Utviklings- og Kompetansesenter (frittstående) LTL; Logistikk- og Transportindustriens Landsforening (NHO) NHO Transport; bransje- og arbeidsgiverforening for norske transportselskaper (NHO) NTF; Norsk Transportarbeiderforbund (LO) NNN; Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (LO) NLF; Norges Lastebileier-Forbund (frittstående) NCF; Norges Colonialgrossisters Forbund (frittstående) ASKO As Kolonial Grossisten (Norgesgruppen ASA) COOP Coop Norge SA (Samvirkelagenes fellesorganisasjon eid av samvirkelagene) DMF; Dagligvarehandelens Miljøforum (frittstående) DLF; Dagligvareleverandørenes forening (frittstående) NLP; Norsk Lastbærer Pool (frittstående) NR; Norsk Resirk AS (frittstående) GPN; Grønt Punkt Norge (frittstående) VIRKE; Hovedorganisasjonen Virke (tidl HSH) 16

17 17

Case åpning av Oslofjordtunellen for tyngre kjøretøy

Case åpning av Oslofjordtunellen for tyngre kjøretøy OSLOFJORDSAMARBEIDET (SAMOFT) (VIRKE og LUKS med samarbeidende organisasjoner) Att. Morten Sandberg og Sven Bugge Oslo, 12.12.2011 (Arbeidsnotat - Versjon 8) Case åpning av Oslofjordtunellen for tyngre

Detaljer

Case åpning av Oslofjordtunellen for tyngre kjøretøy

Case åpning av Oslofjordtunellen for tyngre kjøretøy OSLOFJORDSAMARBEIDET (SAMOFT) (VIRKE og LUKS med samarbeidende organisasjoner) Att. Morten Sandberg og Sven Bugge Oslo, 6.1.2012 (Arbeidsnotat - Versjon 9) Case åpning av Oslofjordtunellen for tyngre kjøretøy

Detaljer

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING NOTAT Oppdrag 2120536 Kunde Statens vegvesen Region vest Notat nr. 1 Til Lilli Mjelde Fra Rambøll SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON

Detaljer

Tunnelen II. Rv. 23 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2. Samferdselskonferanse Hurum rådhus 15. november2013

Tunnelen II. Rv. 23 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2. Samferdselskonferanse Hurum rådhus 15. november2013 Rv. 23 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2 18.11.2013 Tunnelen II Samferdselskonferanse Hurum rådhus 15. november2013 Anne-Grethe Nordahl prosjektleder Statens vegvesen region Øst Rv. 23 Oslofjordforbindelsen

Detaljer

Magnus R. Berg, tunnelansvarlig DNK Nødnettdagene Trondheim 20.april. Nødnettdekning i vegtunneler

Magnus R. Berg, tunnelansvarlig DNK Nødnettdagene Trondheim 20.april. Nødnettdekning i vegtunneler Magnus R. Berg, tunnelansvarlig DNK Nødnettdagene Trondheim 20.april Nødnettdekning i vegtunneler Innhold Status utbygging Litt teknikk Regelverk Direct Mode Operation (DMO) Kostnader for videre utbygging

Detaljer

ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud.

ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud. ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud. Innledning I forbindelse med regulering av Onsrud har det framkommet ønske om å foreta en trafikkutredning.

Detaljer

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816) Jernbaneverket v/ Raymond Siiri (brevet sendes kun elektronisk) Trondheim 06.03.2015 Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Detaljer

Seminar innen beredskap, innsats og redning Utbedringsprogram for vegtunneler

Seminar innen beredskap, innsats og redning Utbedringsprogram for vegtunneler Utbedringsprogram for vegtunneler Statens vegvesen Jane Bordal Veg- og transportavdelingen i Vegdirektoratet Rammer for vegforvalter Nasjonal transportplan og handlingsprogram Handlingsprogrammet 2014-2017

Detaljer

Beregning av kjøretid mellom Skien og Porsgrunn med Bypakke Grenland INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn

Beregning av kjøretid mellom Skien og Porsgrunn med Bypakke Grenland INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn AKSJON RETT E18 Beregning av kjøretid mellom Skien og Porsgrunn med Bypakke Grenland ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn

Detaljer

Mer om siling av konsepter

Mer om siling av konsepter Mer om siling av konsepter Prosjektet har vurdert mange konsepter som kan gjøre det enklere å krysse fjorden enn det er i dag. Vi har sett på konsepter med bedre ferjetilbud og nye faste veg- og jernbaneforbindelser

Detaljer

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer: jernbaneverket informerer: Fakta om Follobanen Follobanen og Østfoldbanen i samspill vil gi en ny hverdag for togtrafikken. Fire spor til Oslo sørger for flere tog raskere tog som kommer når de skal. Follobanen

Detaljer

Arena tunnelsikkerhet. Vegvesnets behov for bedre sikkerhet i tunneler. Statens vegvesen Snorre Olufsen Sikkerhetskontrollør Region sør

Arena tunnelsikkerhet. Vegvesnets behov for bedre sikkerhet i tunneler. Statens vegvesen Snorre Olufsen Sikkerhetskontrollør Region sør Arena tunnelsikkerhet Vegvesnets behov for bedre sikkerhet i tunneler Statens vegvesen Snorre Olufsen Sikkerhetskontrollør Region sør Vegforvalterens oppgave Rv Fv Statens vegvesen en forvaltningsetat

Detaljer

NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no

NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no Vedlegg 2: Beregning av samfunnsøkonomiske r for trafikant og miljø med et effektivt innfartsparkeringssystem langs hovedårene inn til Oslo Medlem av: Noen forutsetninger:

Detaljer

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp?

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? Sammendrag: Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? TØI rapport 1366/2014 Forfatter(e): Jan Usterud Hanssen, Aud Tennøy, Petter Christiansen, Kjersti Visnes Øksenholt Oslo 2014,

Detaljer

Vedlagt er vår høringsuttalelse til Skolebehovsplanen i Nittedal Med vennlig hilsen. Lene Østreng Blåtoppveien Hagan

Vedlagt er vår høringsuttalelse til Skolebehovsplanen i Nittedal Med vennlig hilsen. Lene Østreng Blåtoppveien Hagan Fra: Lene Østreng Sendt: 1. mars 2016 18:43 Til: E-post Postmottak Emne: Høringsuttalelsen skolebehovsplan 2015-2027 Vedlegg: Høringsuttalelse Skolebehovsplan Nittedal.docx Vedlagt

Detaljer

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Sammendrag: TØI-rapport 701/2004 Forfatter(e): Per G Karlsen Oslo 2004, 52 sider Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Med hensyn på trafikksikkerhet er det viktig at kjøretøy

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon?

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Frokostseminar 16.juni 2015 Tormod Wergeland Haug 1. Utredningen trafikkreduserende tiltak og effekten på NO2 2. Erfaringer

Detaljer

Innst. 252 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Innst. 252 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader Innst. 252 S (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:61 S (2013 2014) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Vibeke Olsen Arkiv: Q30 &32 Arkivsaksnr.: 14/735-14

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Vibeke Olsen Arkiv: Q30 &32 Arkivsaksnr.: 14/735-14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Vibeke Olsen Arkiv: Q30 &32 Arkivsaksnr.: 14/735-14 Høring av KVU for kryssing av Oslofjorden Forslag til innstilling: 1. Rygge kommune støtter anbefalingen om å forkaste alternativ

Detaljer

Kartlegging av kjøretøybranner i norske vegtunneler

Kartlegging av kjøretøybranner i norske vegtunneler Sammendrag: Kartlegging av kjøretøybranner i norske vegtunneler 2008-2011 TØI rapport 1205/2012 Forfattere: Tor-Olav Nævestad & Sunniva Meyer Oslo 2012 123 sider Norge er blant de i verden som bygger flest

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2015-2017

HANDLINGSPLAN 2015-2017 HANDLINGSPLAN 2015-2017 Styrets forslag til Handlingsplan Grensekomiteen mottar økonomisk støtte fra Nordisk Ministerråd Bakgrunn Grensekomiteen ble etablert i 1990. Siden den gangen har komiteen arbeidet

Detaljer

Brann i tunnel Beredskapen på Haugalandet. Onar Walland Leder beredskapsavd

Brann i tunnel Beredskapen på Haugalandet. Onar Walland Leder beredskapsavd Brann i tunnel Beredskapen på Haugalandet Onar Walland Leder beredskapsavd Hva kan skje i tunneler? Trafikkuhell Branner Strømbrudd Forurensing Eksplosjoner Vannledningsbrudd «Alt» som kan skje andre steder

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å styrke sikkerheten i vegtunneler. Dokument 3:16 ( )

Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å styrke sikkerheten i vegtunneler. Dokument 3:16 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å styrke sikkerheten i vegtunneler Dokument 3:16 (2015-2016) Brannvernkonferansen 2017 Funn og konklusjoner er basert på en undersøkelse av et utvalg

Detaljer

Undersøkelse om bruk av setebelter i buss 2015

Undersøkelse om bruk av setebelter i buss 2015 Undersøkelse om bruk av setebelter i buss 2015 Bakgrunn Våren 2014 ble det gjennomført en undersøkelse om bruken av setebelter i buss i Buskerud, i henhold til satsingen på trygge skoleveier i handlingsprogram

Detaljer

Langset bru Bruksmønster - Kapasitet - kjørebredde/gang-sykkelveg - Alternativer

Langset bru Bruksmønster - Kapasitet - kjørebredde/gang-sykkelveg - Alternativer Minnesund Vel Notat Langset bru Bruksmønster - Kapasitet - kjørebredde/gang-sykkelveg - Alternativer Det store trafikkbilde Før ny E6 RV 33 knyttet sammen med fv 177 til Vormsund og Trondheim, via 501,

Detaljer

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE Behandles i: Formannskapet Kommunestyret KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Høringsbrev fra Statens vegvesen 20.11.2014 F, K 2 KVU for

Detaljer

NVF-seminar Fornying av veger

NVF-seminar Fornying av veger NVF-seminar Fornying av veger Drammen 22. mai 2014 kl 11:00 11:30 Jon Arne Klemetsaune Strategiseksjonen Region midt Innhold Vegsituasjonen 1970-1980 Historiske veger Politisk strid om ny veg Nøktern standard

Detaljer

Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene.

Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene. Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene. Reisefordeling og korreksjon for gjennomgangstrafikk 3,00 2,50 Eksterntrafikk Til/fra Øvre Romerike Til/fra Nedre Romerike

Detaljer

Trafikkavvikling ved KØ

Trafikkavvikling ved KØ Trafikkavvikling ved KØ Innlegg på møte i NVTF, 13. febr. 2013 i Oslo Kristian Wærsted Seksjon for trafikkforvaltning Vegdirektoratet Trafikkavvikling måles i kj.t/time og tidsluker (front front i sek/kjt)

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Forsinkelsesmåling. E134 Håvik Ørpetveit

Forsinkelsesmåling. E134 Håvik Ørpetveit Forsinkelsesmåling E134 Håvik Ørpetveit (Foto h-avis.no) Første måling i før og etterundersøkelse i forbindelse med bygging av omkjøringsvegen Norheim Raglamyr og T forbindelsen. 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Juni Før / etterundersøkelse av kollektivplan Christies gate - Bryggen

Juni Før / etterundersøkelse av kollektivplan Christies gate - Bryggen Juni 2005 Før / etterundersøkelse av kollektivplan Christies gate - Bryggen Statens vegvesen 2 Bergen kommune INNHOLD 1. BAKGRUNN...4 2. AVGRENSING OG METODE...6 3. TRAFIKKMENGDER...6 3.1. FORUTSETNINGER...

Detaljer

ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud.

ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud. ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud. Innledning I forbindelse med regulering av Onsrud har det framkommet ønske om å foreta en trafikkutredning.

Detaljer

Tunnelsikkerhet utbedring av tunneler

Tunnelsikkerhet utbedring av tunneler Tunnelsikkerhet utbedring av tunneler Bransjemøte med konsulenter og entreprenører 25. april 2014 Gudmund Nilsen, Vegdirektoratet Nøkkeltall Riksvegtunneler per januar 2013 Antall tunneler: 500 Total tunnellengde:

Detaljer

Vedlegg 1 Høringsnotat. Forslag til endring i regelen om tillatt lengde for buss innrettet for kombinert transport uten ruteløyve.

Vedlegg 1 Høringsnotat. Forslag til endring i regelen om tillatt lengde for buss innrettet for kombinert transport uten ruteløyve. Statens vegvesen Vedlegg 1 Høringsnotat Forslag til endring i regelen om tillatt lengde for buss innrettet for kombinert transport uten ruteløyve Høring om forslag til endring i: - forskrift 25. januar

Detaljer

SVVs tilnærming til reduksjon av barriereeffekter Samferdsel og barriereeffekter. Pål Rosland, Vegdirektoratet

SVVs tilnærming til reduksjon av barriereeffekter Samferdsel og barriereeffekter. Pål Rosland, Vegdirektoratet SVVs tilnærming til reduksjon av barriereeffekter Samferdsel og barriereeffekter Pål Rosland, Vegdirektoratet 07.05.2014 07.05.2014 Vegens bidrag i seg selv Villrein og fragmentering 07.05.2014 Vegens

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Statens vegvesen Se vedlagte høringsliste Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Anette Hauge - 22073857 2010/087172-005 09/1206 28.11.2011

Detaljer

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum.

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Notat Fra rådmann Til kommunestyret og planutvalg Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Rådmannen har fått flere spørsmål om utvikling i kommunens befolkning, boligbygging og samferdselstilbud.

Detaljer

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Skattedirektoratet att: skd-regelforslag@skatteetaten.no Deres ref: Oslo, 29. juni 2015 Vår ref: Iman Winkelman/ 15-19374 HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Virke viser til mottatt høringsbrev og høringsnotat

Detaljer

Nyttekostnadsanalyse av bedre infrastruktur for Sør-Helgeland

Nyttekostnadsanalyse av bedre infrastruktur for Sør-Helgeland Sammendrag: Nyttekostnadsanalyse av bedre infrastruktur for Sør-Helgeland TØI rapport 1192/2012 Forfatter(e): Viggo Jean-Hansen Oslo 2012, 49 sider Vi har gjennomført en nyttekostnadsanalyse av ny infrastruktur

Detaljer

Osloregionen SAKSFREMLEGG. Styret i Osloregionen, 17.03.15 Sak nr. 10/15. Høring. Konseptvalgutredning for kryssing av Oslofjorden

Osloregionen SAKSFREMLEGG. Styret i Osloregionen, 17.03.15 Sak nr. 10/15. Høring. Konseptvalgutredning for kryssing av Oslofjorden Osloregionen SAKSFREMLEGG Styret i Osloregionen, 17.03.15 Sak nr. 10/15 Saksansvarlig: Øyvind Såtvedt, Sekretariatet for Osloregionen Høring. Konseptvalgutredning for kryssing av Oslofjorden Forslag til

Detaljer

Tunnelberedskap veitunneler OBRE. Trond H. Hansen Brannmester, beredskap

Tunnelberedskap veitunneler OBRE. Trond H. Hansen Brannmester, beredskap Trond H. Hansen Brannmester, beredskap Oslo brann- og redningsetat har 8 brannstasjoner, av disse har 3 stasjoner Operatunnelen i sitt distrikt med et særskilt ansvar. St.1 Briskeby (vest), 1 slokkeenhet,

Detaljer

12 Transportarbeid. 12.1 Metode. Franzefoss Pukk AS KU utvidelse av Lia pukkverk Side 12.1

12 Transportarbeid. 12.1 Metode. Franzefoss Pukk AS KU utvidelse av Lia pukkverk Side 12.1 KU utvidelse av Lia pukkverk Side 12.1 12 Transportarbeid 12.1 Metode Alle beregninger av transportkostnader baseres på metodikken for vegdirektoratets håndbok 140 konsekvensanalyser. EDB-programmet EFFEKT

Detaljer

Felles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR)

Felles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR) Felles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR) Utdrag fra dimensjoneringsforskriften Vedlegg 2 til rapporten 11.6. 2013 Laget av Dag Christian Holte Prosjektleder Ole Johan Dahl, DNV

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2324 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato:

Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2324 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2324 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 05.04.2013 A-sak. Reguleringsplan for RV23 Oslofjordforbindelsen, byggetrinn 2 - Forslag til planprogram. Saksnr Utvalg

Detaljer

Høringsuttalelse - Forskrift om bruk av kjøretøy

Høringsuttalelse - Forskrift om bruk av kjøretøy Statens Vegvesen Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep Oslo Vår dato: 20.12.2012 Vår ref: ÅK 2012/00011 Høringsuttalelse - Forskrift om bruk av kjøretøy Norsk Landbrukssamvirke vil her komme med innspill til

Detaljer

Kjøre- og hviletid. NLF 21 januar 2017

Kjøre- og hviletid. NLF 21 januar 2017 Kjøre- og hviletid NLF 21 januar 2017 Forskrift om kjøre- og hviletid for vegtransport i EØS. Forordning (EF) nr. 561/2006 Forordning (EØF) nr. 3821/85 Direktiv 2006/22/EF ved Bjørn Knudsen Hvem er underlagt

Detaljer

TRONDHEIM SWARCO NORGE AS

TRONDHEIM SWARCO NORGE AS TRONDHEIM SWARCO NORGE AS Innledning Høsten 2009: SWARCO tildeles PT system leveransen i Trondheim SWARCO tildeles omgjøringen av 51 signalanlegg i Trondheim Februar 2010: SWARCO åpner kontor i Trondheim

Detaljer

Kommentarer til FASTLANDSFORBINDELSE FV385 TIL VASSØY FINANSIERINGSANALYSE

Kommentarer til FASTLANDSFORBINDELSE FV385 TIL VASSØY FINANSIERINGSANALYSE 1 av 6 Vassøy Bru-komité c/o Neri Askland Regeberget 3 4076 Vassøy Til: Stavanger Formannskap Stavanger 1. Mars 2015 Kommunalstyret for byutvikling (KBU) i Stavanger Postboks 8001 4068 Stavanger Kopi:

Detaljer

Praktisk om trafikkavvikling

Praktisk om trafikkavvikling Praktisk om trafikkavvikling Innlegg på seminar om Traffic Management and Control i Oslo 8. juni 2017 Kristian Wærsted Kontor for trafikktrafikkteknikk Vegdirektoratet Innhold Litt grunnleggende om flaskehalser

Detaljer

Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden - status

Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden - status Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden - status 10.11.2015 Brukonferansen 2015 Utgangspunktet Dagens transportstrømmer over Oslofjorden Beregnet i regional transportmodell, 2010 Samfunnsmål

Detaljer

Samfunnsøkonomiske vurderinger av godsbilstørrelser i bysentrum

Samfunnsøkonomiske vurderinger av godsbilstørrelser i bysentrum Sammendrag: Samfunnsøkonomiske vurderinger av godsbilstørrelser i bysentrum TØI rapport 1182/2011 Forfattere: Olav Eidhammer, Jardar Andersen og Michael W J Sørensen Oslo 2011 72 sider Denne studien har

Detaljer

RV19 Konferansen Refsnes Gods 18. april C. Th. Bjorbæk

RV19 Konferansen Refsnes Gods 18. april C. Th. Bjorbæk RV19 Konferansen Refsnes Gods 18. april 2016 C. Th. Bjorbæk Hva er simulering? Noen definisjoner av simulering: etterligning av hendelse eller å etterligne et system med et annet system for å skaffe seg

Detaljer

PRESENTASJON AV FORSLAG TIL ENDRINGER I KAPITTEL 5 OM TILLATTE VEKTER OG DIMENSJONER FOR OFFENTLIG VEG I NORGE

PRESENTASJON AV FORSLAG TIL ENDRINGER I KAPITTEL 5 OM TILLATTE VEKTER OG DIMENSJONER FOR OFFENTLIG VEG I NORGE PRESENTASJON AV FORSLAG TIL ENDRINGER I KAPITTEL 5 OM TILLATTE VEKTER OG DIMENSJONER FOR OFFENTLIG VEG I NORGE FORSLAG TIL REVIDERT REGELVERK BLE SENDT PÅ HØRING 16.JULI 2012. HØRINGSFRISTEN VAR 21. DESEMBER

Detaljer

Jernbaneverket har tre typer kriterier knyttet til risiko, som alle alltid skal være oppfylt;

Jernbaneverket har tre typer kriterier knyttet til risiko, som alle alltid skal være oppfylt; NOTAT Oppdrag Fv32 Gimlevegen Augestadvegen Kunde Statens vegvesen Notat nr. - Dato 2013-03-13 Til Fra Kopi Porsgrunn kommune Rambøll Jernbanens planoverganger i Lilleelvgata og. Vurdering av uønskede

Detaljer

Samlokalisering alarmsentraler - forprosjekt bygg

Samlokalisering alarmsentraler - forprosjekt bygg Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 10.01.2014 2245/2014 2013/2911 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/1 Formannskapet 29.01.2014 Samlokalisering alarmsentraler - forprosjekt bygg Forslag

Detaljer

Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden

Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden 12.11.2014 Pressetreff i Samferdselsdepartementet 19.11.2014 KVU for kryssing av Oslofjorden Samferdselsdepartementet har gitt oss flere oppdrag

Detaljer

Vinterfartsgrenser. Problemstilling og metode. Sammendrag:

Vinterfartsgrenser. Problemstilling og metode. Sammendrag: TØI rapport 462/1999 Forfattere: Arild Ragnøy og Lasse Fridstrøm Oslo 1999, 33 sider Sammendrag: Vinterfartsgrenser Problemstilling og metode Målet med foreliggende prosjekt er i første rekke å fastslå

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Oppdragsnr.

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Oppdragsnr. Til: Helse Møre og Romsdal v/ Espen Remme Fra: Norconsult v/ Kevin Medby Dato/Rev: 13.10.14 Utdyping sårbarhet Freifjordtunnelen Dette notatet er utarbeidet på bakgrunn av innkomne merknader til overordnet

Detaljer

ITS gir nye muligheter for kryssløsninger og trafikkavvikling

ITS gir nye muligheter for kryssløsninger og trafikkavvikling 1 ITS gir nye muligheter for kryssløsninger og trafikkavvikling Arvid Aakre Institutt for Bygg, anlegg og transport, NTNU arvid.aakre@ntnu.no 2 Innhold Innledning bakgrunn motivasjon Litt om ITS Avvikling,

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan 19. april 2013 1 Nasjonal organisering Brannvesen og 110-sentraler er organisert og finansiert på kommunalt nivå Direktoratet for Samfunnssikkerhet

Detaljer

168291/S20: Transport av farlig gods på veg, sjø og bane. Jørn Vatn Prosjektleder SINTEF

168291/S20: Transport av farlig gods på veg, sjø og bane. Jørn Vatn Prosjektleder SINTEF 168291/S20: Transport av farlig gods på veg, sjø og bane Jørn Vatn Prosjektleder SINTEF 1 Tema for presentasjon Kan risikoanalysen benyttes som bevisføring for at en løsning er bedre enn en alternativ

Detaljer

3 Lokal forurensning. 3.1 Hva dreier debatten seg om? 3.2 Hva er sakens fakta? Svevestøv

3 Lokal forurensning. 3.1 Hva dreier debatten seg om? 3.2 Hva er sakens fakta? Svevestøv 3 Lokal forurensning 3.1 Hva dreier debatten seg om? I flere storbyer kan det vinterstid med kald stillestående luft og inversjon oppstå et problem ved at forurensningsforskriftens grenseverdier for NO

Detaljer

Sømløst i sør. Strategiforum 26.2.2015

Sømløst i sør. Strategiforum 26.2.2015 Sømløst i sør Strategiforum 26.2.2015 Presentasjon av Sømløst i sør 23.1.2015 foreløpig medierespons Sømløshet innebærer Kundene skal ikke møte organisatoriske eller praktiske problemer som følge av at

Detaljer

RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL

RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL Regionrådet Midt Buskerud Modum, Sigdal og Krødsherad kommuner 23. oktober 2014 Cecilie Bjørlykke prosjektleder for utredning av Ringeriksbanen

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014

Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014 EIDSVOLL KOMMUNE Skole- og barnehageetaten DAL SKOLE 2072 Dal Til Eidsvoll kommune v/ Cathrin R. Helgestad, Kommunal Drift Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014 RAPPORTERING

Detaljer

Framtidas transportsystem over Oslofjorden

Framtidas transportsystem over Oslofjorden KVU for kryssing av Oslofjorden Framtidas transportsystem over Oslofjorden Anders Jordbakke Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden Hva skal jeg snakke om? Om utgangspunktet og bestillingen

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

Jernbanepolitikk og høgfartsbanar

Jernbanepolitikk og høgfartsbanar Jernbanepolitikk og høgfartsbanar Bergen, 15. februar 2007 Statssekretær Steinulf Tungesvik (Sp) Regjeringens samferdselssatsing på veg og bane 2007-budsjettet Oppfylling av NTP-ramma på veg og bane i

Detaljer

Kollektivtiltak i Moss

Kollektivtiltak i Moss Fakta om kommunen Kollektivtiltak i Moss Spesielt om fergetrafikken som lager rush 25 ganger i døgnet Pendlere 1500 månedskort med tog +3000 bilpendlere Historikk kollektivandel i bytrafikken Gjennomført

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

Fornebubanen arbeid med reguleringsplan parsell 2 Oslo

Fornebubanen arbeid med reguleringsplan parsell 2 Oslo Fornebubanen arbeid med reguleringsplan parsell 2 Oslo Øystein Otto Grov, Fagsjef metro og trikk, Ruter As Prosjektleder reguleringsplan Fornebubanen Informasjonsmøte om Fornebubanen Agenda Fornebubanen:

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent KLIMAVEIEN Økokjøring Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2 utslipp med minst 10-20 prosent 1 Dette er økokjøring 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Bruk høyest mulig gir

Detaljer

Høring - økning av tillatt totalvekt for transport av tømmer fra 56 til 60 tonn samt endringer vedrørende modulvogntog

Høring - økning av tillatt totalvekt for transport av tømmer fra 56 til 60 tonn samt endringer vedrørende modulvogntog Saknr. 13/7344-2 Saksbehandler: Rune Hoff Høring - økning av tillatt totalvekt for transport av tømmer fra 56 til 60 tonn samt endringer vedrørende modulvogntog Fylkesrådets innstilling til vedtak: :::

Detaljer

Risikovurdering av elektriske anlegg

Risikovurdering av elektriske anlegg Risikovurdering av elektriske anlegg NEK Elsikkerhetskonferanse : 9 november 2011 NK 64 AG risiko Fel 16 Hvordan gjør de det? Definisjon av fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse

Detaljer

Oslofjordforbindelsen trafikk og regionale virkninger

Oslofjordforbindelsen trafikk og regionale virkninger TØI rapport 554/2002 Forfattere: Jon Inge Lian, Berit Grue, Sverre Strand Oslo 2002, 46 sider Sammendrag: Oslofjordforbindelsen trafikk og regionale virkninger Oslofjordtunnelen ble åpnet 29. juni 2000.

Detaljer

Modulvogntog i Norge. Status for prøveordningen pr. 1. oktober 2009

Modulvogntog i Norge. Status for prøveordningen pr. 1. oktober 2009 TØI-rapport 1040/2009 Forfatter(e): Olav Eidhammer, Michael Sørensen og Jardar Andersen Oslo 2009, 62 sider Sammendrag: Modulvogntog i Norge. Status for prøveordningen pr. 1. oktober 2009 Til nå er det

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Avlys vinterkaoset... Samarbeid på veg!

Avlys vinterkaoset... Samarbeid på veg! Avlys vinterkaoset... Samarbeid på veg! Et altfor velkjent syn Utfordringer Transportmarkedet Dramatisk økning i vogntogtrafikken: I 2002 krysset 16700 lastebiler inn i Norge over den norsk finske grensa.

Detaljer

Luftforurensningssituasjonen i Bergen (2010) Forslag til tiltak

Luftforurensningssituasjonen i Bergen (2010) Forslag til tiltak Luftforurensningssituasjonen i Bergen (2010) Forslag til tiltak Virkemidler? Veistøv: Piggdekkgebyr, miljøfartsgrense, støvdemping og feiing Eksosutslipp Tiltakene er redusert biltrafikk og lavere utslipp

Detaljer

Investering i høyderedskap

Investering i høyderedskap ØSTRE TOTEN KOMMUNE BRANNVESENET Investering i høyderedskap Begrunnelse for behovet for høyderedskap Bård Henriksen, brannsjef 12.11.2016 Brannsjefens begrunnelse for innkjøp av lift/stigebil Østre Toten

Detaljer

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen... Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND

Detaljer

FINANSIERING AV OSLOFJORDFORBINDELSEN BYGGETRINN 2

FINANSIERING AV OSLOFJORDFORBINDELSEN BYGGETRINN 2 FINANSIERING AV OSLOFJORDFORBINDELSEN BYGGETRINN 2 GRUNNLAG FOR LOKALPOLITISK BEHANDLING AV FORLENGET INNKREVING VED OSLOFJORDTUNNELEN Region øst Strategi-, veg og transportavdelingen 18. september 2012

Detaljer

Kan Priser samkjøring i DKK viske ut skillet mellom individuell og kollektiv transport? BEDRE BRUK AV BIL

Kan Priser samkjøring i DKK viske ut skillet mellom individuell og kollektiv transport? BEDRE BRUK AV BIL Kan Priser samkjøring i DKK viske ut skillet mellom individuell og kollektiv transport? BEDRE BRUK AV BIL Introduksjon GoMore Nordens største samkjøringsportal. Opprettet i 2005 i Danmark. Lansert i Norge

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

FoU Indre Romsdal. Status per juni Seksjonsleder Ivar Hol Statens vegvesen Region midt

FoU Indre Romsdal. Status per juni Seksjonsleder Ivar Hol Statens vegvesen Region midt FoU Indre Romsdal Status per juni 2010 Seksjonsleder Ivar Hol Statens vegvesen Region midt FOU Indre Romsdal FOU-prosjekt knyttet til funksjonskontrakt 1503 Indre Romsdal (2006-2013) Ved kontraktsstart

Detaljer

ADR-SEMINAR 2013 22. 23. MAI 2013. Inge Børli Avd.ingeniør/kvalitetsleder (EOQ-sertifisert)

ADR-SEMINAR 2013 22. 23. MAI 2013. Inge Børli Avd.ingeniør/kvalitetsleder (EOQ-sertifisert) Inge Børli Avd.ingeniør/kvalitetsleder (EOQ-sertifisert) Problemstilling (Frydenlund Gasstransport AS): Propan hentes med vogntog i Sverige. Gassen skal distribueres til mottakere i byer. Kan ikke kjøre

Detaljer

Kommuneplan Kongsvinger kommune. Notat. Tema: Hovedvegsystemet i Kongsvinger by

Kommuneplan Kongsvinger kommune. Notat. Tema: Hovedvegsystemet i Kongsvinger by Kommuneplan 2009-2021 Kongsvinger kommune Notat Tema: Hovedvegsystemet i Kongsvinger by 19. mai 2009 2 Framtidig vegsystem i Kongsvinger by Kongsvinger sentrum er et sentralt kommunikasjonsknutepunkt i

Detaljer

Rapportering av uhell ved transport av farlig gods

Rapportering av uhell ved transport av farlig gods Rapportering av uhell ved transport av farlig gods Jan Øistein Kristoffersen, DSB 1 Innhold Om plikten til å melde uhell Oversikt over uhell meldt 2012 Utvikling og trender Jeg har valgt å være forsiktig

Detaljer

Kapasitetsberegninger Fjøsangerkrysset

Kapasitetsberegninger Fjøsangerkrysset Ringveg øst og E39 nord i Åsane Kapasitetsberegninger Fjøsangerkrysset 8.3.2016 Oppdragsgiver: Oppdragsgivers kontaktperson: Rådgiver: Oppdragsleder: Fagansvarlig: Andre nøkkelpersoner: Statens vegvesen

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 11/2466 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV FELLES BRANN- OG REDNINGSVESEN FOR KOMMUNENE I FOLLO Saksbeh.: Anita Hekne Arkivkode: M80 Saksnr.: Utvalg Møtedato 93/11 Formannskapet

Detaljer

Dagens trafikksituasjon på Rv 555 på Sotra

Dagens trafikksituasjon på Rv 555 på Sotra Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Olav Finne Sindre Lillebø Saksbehandler/innvalgsnr: Sindre Lillebø +47 55516407 Vår dato: 2012-09-21 Vår referanse: Dagens trafikksituasjon på Rv 555 på Sotra Dagens

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljregulering E105 parsell 1A

Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljregulering E105 parsell 1A Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljregulering E105 parsell 1A Dette vedlegget utdyper vurderingene gjort i planprogrammets kap. 7. 1 Innledning En risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) skal vurdere

Detaljer

Pressemelding: Store mangler i konsekvensutredning av Sluppen bro Tilleggsutredninger nødvendig

Pressemelding: Store mangler i konsekvensutredning av Sluppen bro Tilleggsutredninger nødvendig Pressemelding: Store mangler i konsekvensutredning av Sluppen bro Tilleggsutredninger nødvendig Trondheim, 6. desember 2010 Syklistenes Landsforening i Trondheim (SLF) er svært kritisk til konsekvensutredningen

Detaljer

NABOINFORMASJON. fra Essoraffineriet på Slagentangen 2017

NABOINFORMASJON. fra Essoraffineriet på Slagentangen 2017 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen 2017 Side 2-3 Raffineriet på Slagentangen og Storulykkesforskriften Essoraffineriet på Slagentangen har en skjermet beliggenhet ved Oslofjorden, et miljømessig

Detaljer

1 Innledning og sammendrag Risikovurdering E6-prosjektet i forhold til planlagt Ringvei sør Organisering av arbeidet...

1 Innledning og sammendrag Risikovurdering E6-prosjektet i forhold til planlagt Ringvei sør Organisering av arbeidet... Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 533980 Reguleringsplan E6 Ranheim - Værnes Dato: 2014-12-11 Skrevet av: Diana van der Meer Kvalitetskontroll: Jostein Rinbø ROS-VEDLEGG, RINGVEI SØR INNHOLD 1 Innledning

Detaljer