flygelederen Sikkert nok? SIDE 6-8

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "flygelederen Sikkert nok? SIDE 6-8"

Transkript

1 VÆR OG VIND: Uværsskyer SIDE 9 COOPANS: Irland i førersetet SIDE 12 MØRE APP: Ny enhet SIDE 16 SAFETY: Ny gjennomgangshøyde SIDE 18 flygelederen 1 14 Sikkert nok? SIDE 6-8

2 VÆR OG VIND: Uværsskyer SIDE 9 COOPANS: Irland i førersetet SIDE 12 flygelederen MØRE APP: Ny enhet SIDE 16 SAFETY: Ny gjennomgangshøyde SIDE 18 Sikkert nok? SIDE 6-8 NUMMER 1 MARS 2014 ÅRGANG 42 Heri opptatt NFF-Nytt Ansvarlig redaktør: Andreas Lien Røe Redaktør: Tor Hogne Paulsen Layout: Frode Antonsen Trykk: Grøset 1 14 FOTO: HARALD PETTERSEN, STATOIL flygelederen Innlegg, tips og henvendelser vedrørende distribusjon sendes til: Flygelederen v/andreas Lien Røe Øvre Vikane Hetlevik E-post: NORSK FLYGELEDERFORENING NORWEGIAN AIR TRAFFIC CONTROLLERS ASSOCIATION Norsk Flygelederforening Norwegian Air Traffic Controllers Association Pb. 141, 1330 Fornebu Telefon: Telefaks: E-post: E-post: lederen Hastverk er lastverk Det er ikke ofte Flygelederens redaktører siterer bibelvers, men denne gangen er det på sin plass. Sitatet fra Salomos Ordspråk 21:5 lyder opprinnelig «hastverk (fører) bare til tap». Dette er noe Avinor har erfart mange ganger før, øyensynlig uten å ha tatt lærdom av det. I fjor høst ble det besluttet at de tre norske kontrollsentralene skulle slås sammen til én administrativ enhet for å spare penger. Allerede kort tid etter at beslutningen ble fattet forsøkte Avinor å innstille ledere i den nye organisasjonen nærmest over natten. Dette klarte de ikke å gjennomføre, og det ble laget en ny men fremdeles altfor aggressiv fremdriftsplan for å gjennomføre de organisatoriske endringene med måldato 1. mai Siste gatenytt er nå at også denne planen ryker, og mange av de planlagte endringene vil implementeres i løpet av flere år. Altså har ledelsen tilsynelatende innsett at organisasjonsstrukturen ikke er en enkel materie som uten videre kan endres. Det er dog symptomatisk for tankegangen at innsikten kommer sent i prosessen og tvinger seg frem ved at man gjentatte ganger møter uforutsette utfordringer. Vilde Hoff Bernstrøm ble i forbindelse med sin doktorgradsdisputas 4. februar om sumpen gary clark organisasjonsendringer intervjuet av Morgenbladet, og la da frem forskning som viser at fusjoner ved sykehus øker sykefraværet med gjennomsnittlig 1,6 prosent. På spørsmål om hvorfor dette forekommer, svarte hun: «Det er ofte en økt arbeidsbelastning, du må håndtere endringene som skjer samtidig som du har ditt vanlige arbeid. Dessuten kan det oppstå usikkerhet, som fører til stress. Den nærmeste lederen har også stor betydning for de ansattes fravær, i både positiv og negativ retning. Om de ansatte for eksempel opplevde sin leder som lojal mot sine overordnede, var det høyere fravær enn om de opplevde lederen som mindre lojal». Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har også uttalt seg om et lignende, men relevant tema i Morgenbladet i år reformer: «Det er ingenting som er enklere for en politiker enn å tegne nye organisasjonskart, flytte noen mennesker, legge ned noen avdelinger og så lene seg tilbake for å satse på dynamiske synergieffekter og andre herligheter.» Dette er elementer som er like relevante på vårt fagfelt, og som det må taes hensyn til i tiden som kommer. Vi har et yrke som krever «sikkerhet først alltid», og det fordrer at store endringer gjøres i kontrollerte former. NFFs styre Robert Gjønnes Olav Aadal Kathrine Nerem Bendik Heggelund Tom-Snorre Skaret Sverre Ivar Elsbak Carl Henrik R. Haugen Aslak Tollefsen Anders Forseth leder 1. nestleder 2. nestleder sekretær kasserer 1. styremedlem 2. styremedlem 1. varamedlem 2. varamedlem Webmaster: Jens Petter Kåven Redaksjonen avsluttet 26. februar 2014 ISSN (Trykt utgave) ISSN X (Elektronisk utgave) FACEBOOK.COM/DINGDUCK

3 innhold Sikkerheten er god men er helikoptersikkerheten god nok? 9 Slik dannes uværsskyer Marit Rabbe vet bedre enn Gary Clark. 10 Flygeledere i Oslo sentrum Vi besøker Hovedkontoret. 12 Nytt fra Europa Irland trives med nytt system. 14 Det store bildet En legende i norsk luftfart. 16 Ny sektor på Værnes Møre Approach åpnes i november. 18 Felles gjennomgangshøyde Nærmere enn noen gang. 20 Flygelederutdanning Elevene jobber hardt. 22 Ny teknologi på trappene RVT er på god vei. 26 Forsinkelser og restriksjoner Konsekvenser av radiobortfall i Nordsjøen Mens man i Norge må tilbake til Norne-ulykken i 1997, hvor 12 mennesker omkom, for å finne siste ulykke hvor liv gikk tapt, har britene hatt fem alvorlige ulykker i forbindelse med helikopterflyging på sokkelen de siste fire årene. Christian Berge om helikoptersikkerhet

4 lederen har ordet Skremmende utvikling Arbeidstid og belastning er noe som alltid har opptatt oss som yrkesgruppe nå mer enn noen gang og det er helt naturlig og nødvendig. Det finnes relativt mye forskning om hvordan arbeidsforhold, inklusive arbeidstid, virker inn på helse og sikkerhet. De forskjellige helsemessige og sosiale konsekvensene av arbeidstid kan grovt sett deles inn i konsekvenser av lange arbeidsdager eller overtidsarbeid og/eller konsekvenser av vaktarbeid og skiftarbeid. viser at det lett oppstår onde sirkler: for hvert døgn med uregelmessig søvnmønster uten en lang hvileperiode i mellom øker risiko for skader og ulykker. De siste årene har flygelederne som yrkesgruppe opplevd at flere barrierer som har blitt implementert og innarbeidet over tid, elementer som skal verne og ivareta den enkelte ansatte mot slitasje, har blitt radert bort uten at de er erstattet av kompenserende ordninger, tiltak eller noe annet. Hvorfor en slik utvikling? Skal det, og bør det, være slik at en yrkesgruppe som har vært utsatt for betydelig slitasje over flere tiår som følge av ressursknapphet og dårlig ressursutnyttelse, og av dette igjen mange ekstra arbeidstimer, aldri skal oppnå en normalisering av arbeidshverdagen og belastningen? Skal underbemanning alltid brukes som argument Hva så med de eldre i dag min påstand er at de eldre i dag ikke blir eldre. Etter en yrkeskarriere med betydelig belastning og turnusarbeid/ usunn turnus over tid, viser all forskning at det vil spille betydelig inn på livskvalitet og livslengde. Legeforeningen, som en av flere svært kompetente organer og foreninger, sier blant annet følgende i en artikkel som omhandler forholdet: Forholdet mellom lange arbeidsdager og dårlig helse er i stor grad knyttet til opplevelse av stress. Når det gjelder vaktarbeid er typiske stressfaktorer i vaktarbeid usikkerheten forbundet med det å kunne bli tilkalt, at det å ha vakt virker inn på familielivet og annet sosialt liv, eventuell reise til og fra stedet der innsatsen skal gjøres, og ikke minst forstyrrelser i normale sovevaner, også når man ikke blir tilkalt. Den grunnleggende årsaken til helseplager i forbindelse med vaktarbeid er de søvnforstyrrelsene som nødvendigvis følger av det å arbeide på unormale tidspunkt. Her er det dels snakk om at en forstyrrelse eller forskyvning av normal søvnrytme i seg selv kan være en risikofaktor, men også at søvndeprivasjon gir økt risiko for sykdom og ulykker på grunn av utmattelse og sviktende oppmerksomhet, ikke ulikt den usikkerheten som følger av moderat alkoholpåvirkning. Mange studier mot at vi skal få sunnere vaktarbeid? Enkelte har opplevd belastningen gjennom en hel yrkesaktiv karriere med de fatale konsekvenser dette må antas å ha hatt for opptil flere. I utgangspunktet arbeider norske flygeledere opp mot 180 timer mer enn sine kolleger i sammenlignbare land, noe som utgjør hele fem uker mer. Overtidsarbeid kommer i tillegg, og om man tenker seg moderate mengder av dette, eksempelvis timer, så kan man legge til ytterligere én til tre uker. Dette utgjør opp mot åtte uker mer opp mot nesten 20 prosent mer totalt sammenlignet med kolleger i sammenlignbare land. Dette må tas på alvor! De siste ti årene spesielt har man i næringslivet tatt til orde for at man har det så bra i dagens samfunn at man lever lenger og har en bedre livskvalitet, og av den grunn evner å stå lenger i arbeid. Dette er et utsagn jeg støtter på generelt grunnlag. Vi lever i et velferdssamfunn, og det er jeg svært takknemlig for. Vi har utrolig mange goder og fordeler av å være en del av et slikt samfunn. Likevel synes jeg ikke det er verken rettferdig eller riktig at dette skal brukes mot de respektive som faktisk over tid opplever slitasje. For arbeidslivets del, så tror jeg de unge i dag blir eldre med tiden spesielt om man i arbeidslivet evner å legge til rette for blant annet arbeidstidsordninger som ivaretar det menneskelige aspektet i sammenhengen, og ikke bare er opptatt av økonomi, kosteffektivitet og produktivitet. Det er viktig å være klar over, og bevisst på, at det er i produksjonen verdiskapningen skjer ikke i det strategiske segmentet. Ja, det er en sammenheng, og en nødvendig balanse er påkrevet, men verdiskapningen ligger i første rekke og til syvende og sist i produksjonen. Hva så med de eldre i dag min påstand er at de eldre i dag ikke blir eldre. Etter en yrkeskarriere med betydelig belastning og turnusarbeid/usunn turnus over tid, viser all forskning at det vil spille betydelig inn på livskvalitet og livslengde. Det er da svært betenkelig, og enda mer forunderlig, at Luftfartstilsynet som regulator av flysikringstjenestene i Norge etter min mening ikke er bevisst på og opptatt av å ivareta denne utfordringen på en god måte. Som eksempel kan det 4 flygelederen 1 14

5 nevnes at Luftfartstilsynet i 2011 hadde en klar og distinkt holdning til dette, med blant annet operativ aldersgrense for flygeledere. I 2012 var denne radikalt endret ja, faktisk fundamentalt endret til det rakt motsatte de ser ikke lenger behovet for en slik begrensning. Hvorfor denne helomvendingen? Ingenting hadde endret seg i løpet av de siste månedene annet enn et mer kommersielt og økonomifokusert luftfartssegment i Norge. Er det altså slik at det ene og alene er det økonomiske og kommersielle hensynet som skal være retningsgivende for arbeidslivet, fremfor å ivareta både HMS og andre viktige elementer innen luftfarten og arbeidslivet generelt? Jeg lar dette spørsmålet henge for den enkeltes tolkning og forståelse. En slik utvikling er så til de grader skremmende. Jeg sitter med en oppfatning av at HMS og den respektive ansattes vern salderes gjennom vikarierende argumentasjon til fordel for økonomisk gevinst og kostnadseffektivitet. Rent samfunnsøkonomisk mener jeg det er en betydelig bedre investering å ivareta produksjonselementene framfor verken å utføre nødvendig service eller følge instruksjonsboken for maskineriet. Enhver maskin har en grense for effektivitet og produksjon den kan være tilnærmet ubegrenset eller den kan være rimelig kort alt avhenger av hvordan den forvaltes av eier og servicepersonell. Mange har sagt mye klokt opp gjennom årene. Dette sitatet av Albert Einstein er en passende oppsummering av tema arbeidstid og belastning: I teorien er det ikke noen forskjell på teori og praksis. I praksis er det. robert gjønnes leder NFF Gjennomgår flygeledernes arbeidsforhold I forbindelse med overenskoms-trevisjonen i Avinor i 2012 ble det, som ledd i meklingen mellom Norsk Flygelederforening (NFF) og Arbeidsgiverforeningen Spekter, avtalt at det skulle foretas en gjennomgang og dokumentasjon av flygelederes arbeidsforhold. NFF har pekt på underskuddet av flygeledere gjennom de siste 35 årene. Likevel bestemte Avinor tidlig på 2000-tallet, til tross for sterke protester fra NFF, at utdanningen av flygeledere skulle stoppes for en periode på to år fordi det var et overskudd av flygeledere i organisasjonen. Grunnet den svært anstrengte ressurssituasjonen er det fra 2006 arbeidet systematisk med en opptrappingsplan for å utdanne og rekruttere flere flygeledere i Avinor. Økt behov for bemanning. Innføring av nytt luftrom over Østlandet i april 2011 (Oslo ASAP) medførte dessuten en midlertidig stopp i trening av nye flygeledere til Oslo kontrollsentral. Dette fordi det var nødvendig med egentrening for flygelederne ved enheten. Sammen med behov for økt antall flygeledere på Gardermoen i forbindelse med utbygging (T2) og i Røyken (nytt luftrom), og økt trafikk generelt, har dette medført kapasitetsproblemer også på flere andre enheter i Avinor. Flygelederes arbeidsforhold har vært tema ved overenskomstrevisjoner overenskomst-revisjoner? og forhandlinger i lønnsoppgjørene de senere årene. Det er også naturlig at helse, miljø og sikkerhet (HMS) er viktig for en yrkesgruppe som har særlig ansvar for flysikkerheten. Rapport kommer i I tråd med det partene ble enige om i meklingen i 2012, har det blitt gjennomført et prosjektarbeid for å sikre nødvendig dokumentasjon av utfordringer og utviklingsbehov knyttet til arbeidsforhold for flygelederne, sett i lys av både erfaringer og forventede endringer i rammebetingelsene i årene framover. Status i dag er at AFI (Arbeidsforskningsinstituttet) jobber med å prosessere en svært omfangsrik og god datainnsamling. Materialet skal struktureres, og det kommer en rapport i løpet av første kvartal Det skal også, basert på funnene gjort i datainnsamlingen, gjennomføres et dialogseminar i regi av AFI. Deltagere her blir et representativt utvalg av lokalt og sentralt tillitsvalgte samt ledere. Avinor, AFI og NFF avgjør i samarbeid hvem som skal delta på denne konferansen. Dato er ikke satt. Dette vil det komme nærmere informasjon om. Tekst: ROBERT GJØNNES 5

6 Sikkert nok? Sikkerhetsnivået for helikoptertrafikken på norsk sokkel er høyest i verden. Men betyr det at alt er på stell? HELIKOPTERSIKKERHET I 2001 og 2002 ble det utarbeidet to Norges offentlige utredninger om Helikoptersikkerheten på norsk kontinentalsokkel, NOU 2001:21 og 2002:17. Bakgrunnen var blant annet en henvendelse fra Norsk Flygerforbund, og mandatet var å vurdere organiseringen av det offentliges engasjement i forbindelse med helikoptertrafikken i tilknytning til petroleumsvirksomheten. På myndighetssiden var det flere aktører (Luftfartstilsynet, Oljedirektoratet -senere er Petroleumstilsynet skilt ut- og Sjøfartsdirektoratet), og utvalget som utarbeidet den første utredningen skriver om uklare ansvarsgrenser og at ingen av dem fungerte 6 flygelederen 1 14

7 SIVIL UTGAVE AV MILITÆR TRAVER: Eurocopter EC225 er den moderne sivile utgaven av Airbus Super Puma. Sistnevnte har vært invovlert i de to mest alvorlige helikopterulykkene i Nordsjøen; Norneulykken i 1997 og Millerulykken i Her sett under SAR-øving utenfor Hammerfest. FOTO: HANS PETTER NERGÅRD som pådrivere, eller oppfattet seg selv som pådrivere, til helikoptersikkerheten på sokkelen. Der den første delutredningen inneholdt noe mer administrative og organisatoriske tilrådninger, var den andre mer spesifikk og konkret, og flysikringstjenesten sine tilrådninger ble fordelt på sju områder. Samarbeidsforum for helikoptersikkerhet på norsk kontinentalsokkel ble etablert for å være en pådriver opp mot ansvarlige myndigheter og andre aktører, slik at tilrådningene i NOUene ble gjennomført. man skulle vurdere kriteria for tjenesten på norsk sokkel. Det ble spesifikt nevnt lufttrafikktjeneste ( i første rekke kontrollert luftrom ), samband, navigasjon og flyværtjeneste. Det er de to første her som er mest relevante for tjenesten en flygeleder leverer, og det er vanskelig å se at man har oppfylt formålet i denne tilrådningen når det gjelder lufttrafikktjeneste og samband. Kontrollert luftrom. Tilrådning nummer to fra utvalget var Etablering av Ekofisk og Heidrun kontrollområder så raskt som mulig (kontrollert luftrom). Avinor vedtok innkjøp av tre radarer (Ekofisk, Heidrun og Urdalsnipa) og etablering av kontrollområdene på begynnelsen av 2000-tallet. På grunn av forhold Avinor ikke rådde over (Heidrun MSSR måtte gyrostabiliseres, Ekofisk MSSR ble svært vanskelig å få etablert og Urdalsnipa kom i konflikt med vindmøllepark) ble Heidrun kontrollområde først etablert i 2011, mens Ekofisk (med tillegg av Balder) kontrollområde(r) planlegges implementert høsten 2014, da basert på en annen teknologi (ADS-B). Permanent avtale. Videre tar NOU-en for seg ansvarfordelingen mellom Norge og Storbritannia. Den norske kontinentalsokkelgrensen (som er utgangspunkt for eierskapet til oljefeltene og dermed helikopterflygingen) og luftromsgrensen tildelt av ICAO (FIR-grensen) er ikke den samme, og tilrådningen var at man tar initiativ overfor ICAO for å gjøre grensen i avtalen om delegering av ansvar for utøvelse av ATS permanent. Hvis UK nå går med på at vi innfører kontrollert luftrom mot Ekofisk i et område med delegert ansvar, anslår man at denne delen har mindre betydning, men inntrykket er at endringer i vårt luftrom fortsatt krever veldig mye koordinering med britene. Luftromsklasse D ble innført i Statfjord og Heidrun CTA i Uforutsigbar militærtrafikk. En annen og tidvis egenrådig aktør offshore er de militære. Tilrådningen om bedre samarbeid mellom Forsvaret og Luftfartsverket, nå Avinor, kan man si delvis har blitt fulgt opp. Men de militære (det være seg norske eller utenlandske, sjø eller luft) kan ennå dukke opp uanmeldt for oss i den ytterste operative enden, så samarbeidet og informasjonsflyten er fortsatt ikke god nok. Tilrådningen om innføring av Flexible Use of Airspace (FUA) og bruk av SSRtransponder er vanskelig å gjennomføre så lenge ikke kontrollert luftrom tillater flygeleder å atskille virksomhetene fra hverandre. Dessuten er man i internasjonalt farvann, hvor statene ikke har samme myndighet. Her kan det nevnes det er de militære som utformer luftrommet på britisk side, noe som er en stor utfordring ved endringer i luftrom med delegert ansvar for ATS (Ekofisk). Samarbeidet mellom Forsvaret og LTT må forbedres videre. Flere andre tilrådninger. Når det gjelder varsling om flyttbare innretninger har man fått på plass et system hvor de flyttbare riggene varsler via AIS/NOTAM, så disse har LTT i stor grad informasjon om. Arbeidet med varsling, registrering og presentering av bevegelige innretninger må fortsatt forbedres. En av de største daglige utfordringene flygeleder (og flyger) har på sokkelen i dag er sambandsdekningen. Faglig hjørne i dette nummeret gir et godt eksempel på det, og dessverre tar ting altfor lang tid. At sambandsdekningen (herunder redundans) ikke er særlig forbedret på disse årene er ikke godt nok. Den siste tilrådningen til flysikringstjenesten gikk på overvåkning ved bruk av M- ADS, et system som er i ferd med å bli faset ut. Hovedpoenget her var overvåkning, og den gang var teknologien ikke kommet så langt som den har i dag. Innføringen av ADS-B vil medføre at norsk sokkel vil ta flere skritt forbi hva potensialet til M-ADS noen gang var. Ikke optimalt. Fra flygeleder sitt ståsted er det tre forhold som er viktigst når det gjelder den tjenesten som leveres daglig. Det er muligheten vi har til å kommunisere med dem tjenesten skal ytes til, muligheten vi har til å se dem og hvilken type tjeneste vi skal yte (luftromsklasse). Radar og kontrollert luftrom på Heidrun er innført (2010/2011), men ellers har dessverre ikke fremdriften på disse områdene vært som forventet for oss som daglig utøver tjenesten. Som følge av dette befinner vi oss nå i et faglig vakuum. Som Faglig hjørne beskriver er det innført trafikkreguleringer i det ikkekontrollerte luftrommet utenfor Sola TMA fordi M-ADS- systemet går mot en utfasing, Hva er oppnådd? Den første tilrådningen gikk på at man ikke ensidig skulle legge til grunn trafikkmengde og kompleksitet når >> 7

8 OGSÅ I DÅRLIG VÆR MÅ DET FLYS: Sikorsky S-92 foretar en vinterlanding på Ekofisk i den sør-vestre delen av Nordsjøen. FOTO: STEIN CLASON << og det er manglende overvåkning av helikopter-trafikken. Dette medfører kapasitetsbegrensning på utøvelse av flygeinformasjons- og alarmtjeneste. Vanlig trafikkregulering samsvarer ikke med luftromsklassen, og dette blir en form for kvasi-løsning. Kontrollert luftrom for deltakende luftfartøy i ikke-kontrollert luftrom er som kjent ikke en tjeneste definert av ICAO. Ting tar tid. Det er nok flere årsaker til at man ikke har klart å følge opp tilrådningene fortere, til tross for at dette har vært et viktig satsingsområde for Avinor. Det er mer komplisert å innføre endringer langt fra land i internasjonalt farvann og på annen manns eiendom enn det er på land. Samarbeid med og saksbehandlingstid i oljeindustrien er to store utfordringer, og det burde ikke ta flere år å få på plass nødvendige avtaler mellom oljeselskapene og Avinor. Det kan nevnes at et oljeselskap har satt en pris på nærmere fem millioner kroner for å installere utstyr for Avinor på bare én av installasjonene (ADS-B/VHF/DME-antenner), hvorav nesten en million er for papirarbeidet alene. Det er mulig dette er eksempler på hvordan prosessene og kostnadsnivået er i oljesektoren, men uten en felles forståelse for viktigheten av disse sikkerhetstilrådningene er det vanskelig å gjennomføre endringer. Store ting på gang blir et viktig år for lufttrafikktjenesten på norsk sokkel. Innføring av ADS-B overvåkning i området sør av Statfjord CTA legger til rette for kontrollert luftrom i hele den norske delen av Nordsjøen. Kontrollert luftrom medfører også forbedret sambandsdekning, da det stilles strengere krav til overlappende dekning. Videre skal Statoil starte ombygging av Heidrun-plattformen i 2016, noe som innebærer at radaren må tas ned. For å opprettholde kontrollert luftrom vil Avinor innføre ADS-B- dekning også på Haltenbanken, noe som kan medføre kontrollert luftrom på norsk sokkel sammenhengende fra Ekofisk i sør til Haltenbanken i nord. Ellers har aktører som planlegger utbygging av nye oljefelt, samt ønsker å lete lenger mot nord, forstått at lufttrafikktjenesten må være med på lasset. Disse har tatt kontakt med Avinor i byggefasen av nye rigger for å få vurdert behovet for LTT-utstyr om bord. Det er nok lettere å installere utstyr i denne fasen. Britisk sikkerhetsstudie. Selv om vi opplever utfordringer på norsk sokkel har det vært få ulykker. På britisk side kan man dessverre ikke skilte med den samme sikkerhetsstatistikken. Mens man i Norge må tilbake til Norne-ulykken i 1997, hvor 12 mennesker omkom, for å finne siste ulykke hvor liv gikk tapt, har britene hatt fem alvorlige ulykker i forbindelse med helikopterflyging på sokkelen de siste fire årene. Etter at fire personer omkom på Shetland sommeren 2013 krevde en samlet næring at man skulle se hva man gjør annerledes sammenliknet med Norge. Vesentlige ting, slik som trafikkmengde og klima, er veldig sammenlignbare, mens kulturforskjellene er ganske store. Den britiske studien forventes offentliggjort om kun kort tid, og vil bli omtalt i neste nummer. NB! Følg Samarbeidsforum for helikoptersikkerhet på norsk kontinentalsokkel på helikoptersikkerhet.no. Tekst: CHRISTIAN BERGE Flygeleder Stavanger ATCC og NFFs representant i Samarbeidsforum for helikoptersikkerhet på norsk kontinentalsokkel. >> LES MER om helikoptersikkerheten i Nordsjøen i Faglig hjørne på side 26 og flygelederen 1 14

9 Hvordan dannes uværsskyer? Cumulonimbus er en av skytypene flygere frykter mest. Den ser ofte ut som en stor ambolt, og bærer med seg kraftig vær. VÆR OG VIND En CB (CumulonimBus) forbindes ofte med tordenvær. Tordenvær kan det bli, men ikke alltid. Dannelse av CB forutsetter ustabile luftmasser. Uskyldige Cumulus (Cu) er starten. Disse skyene har vanligvis en skybase på 1500 til ft, avhengig av forskjellen mellom lufttemperatur og duggpunktstemperatur. (En god tommelfingerregel er å gange denne forskjellen med 400 ft for å anta skybase. Eks.: temperatur på atten grader og duggpunkt på åtte vil gi en antatt skybase på 4000 ft) Ved ustabile luftmasser vil Cumulus fort vokse til neste stadium Towering Cumulus (TCU). Ofte stopper det der og det blir enkelte byger. Men noen ganger er lufta så ustabil at TCU vokser videre og danner CB. Dette skjer spesielt over innlandet på varme sommerdager når det samtidig er kaldt i høyere luftlag. Varm luft fra bakken stiger, som en "varmluftsballong", og dersom den omkringliggende luft hele tiden er kaldere enn lufta som stiger ("ballongen"), så vil sistnevnte fortsette sin ferd oppover og til slutt danne CB. Sterke opp- og nedadgående strømmer. CB har varierende skybase, men ofte ligger den lavere enn TCU. Toppen av CB-skyene kan over Østlandet om sommeren nå opp i ft, mens de sjelden når slike høyder over de andre landsdelene. CB-skyer betyr turbulens og ising. Dette er forårsaket av de sterke vertikalstrømmene i skyene, som raskt flytter på ulike skymasser med positive og negative ladninger. Som et resultat gir CB-skyene fra seg sterk nedbør i form av regn- og haglbyger. Haglene blir dannet ved at regndråper blir ført til værs med sterke oppadgående luftstrømmer og kastet ned på sterke nedadgående luftstrømmer. Når de passerer 0-isotermen (freezing level) på sin vei opp, vil dråpene fryse til is. Etter flere opp- og nedturer har de "frosne dråpene" etter hvert vokst seg så store og tunge at de faller ned som hagl. Dette går så fort at det ikke blir noen smelting tross mange varmegrader. Sesongmessige variasjoner. Om sommeren er det mer CB-aktivitet over innlandet enn ved kysten. Det er helst om ettermiddagen at det er størst tordenværsaktivitet. Det skyldes at bevegelsene inne i skyene er sterkest om ettermiddagen etter en lang dag med soloppvarming, hvor luften beveger seg raskt til værs. De kjente ettermiddagsbygene utvikler seg til tordenbyger. Om vinteren er det mest CB-aktivitet langs kysten og lite og ingenting over innlandet. Toppene på CB-ene langs kysten om vinteren når ikke noen stor høyde. Dette skyldes for lite energi, dvs. oppvarming. Tordenbyger om vinteren dannes som regel i kalde polare luftmasser (fra Grønland eller Arktis) som strømmer ut over Nordsjøen og Norskehavet fra isen eller Grønland. Polarlufta oppvarmes nedenfra av havvannet. Lufta blir ustabil og bygeskyer dannes - av og til med lyn og torden. CB kan følge med ustabile luftmasser i aktive kaldfronter, okklusjoner som oppfører seg som kaldfronter (kalde okklusjoner) og tråg. Kan stoppe trafikken. Flytrafikken ønsker i størst mulig grad å fly utenom CB-ene på grunn av turbulens og ising. Helikoptertrafikken er sårbar ved mye CB-aktivitet og stopper ofte helt. Dette fører bl.a. til kanselleringer av helikoptertrafikken offshore, med de konsekvenser det gir. En skal også være svært oppmerksom på at like under CB-ene vil det være sterke nedadgående strømmer, såkalte downdraft/microburst. Lyden beveger seg med en fart av ca km/t eller ca. 330 m/s. Det betyr at ved å telle antall sekunder fra lynet ses til det høres, kan man finne ut hvor langt unna lynet er. Tar det tre sekunder fra lynet ses til lyden høres er man ca. 1km unna. Grunnen til at torden ikke bare høres som ett smell, men en ganske lang rumling, tordenen «ruller», er at lyden fra forskjellige deler av "lynkanalen" kommer fram til øret på forskjellige tidspunkter. Enkelte ganger er lynet for langt unna til at man hører torden. Det kalles kornmo. Tekst: MARIT RABBE rådgiver flyværtjeneste ATM FOTO: SIMON EUGSTER (GFDL) 9

10 INDRE OSLOFJORD: Utsikt mot Operaen og byggeplassen. Her kommer nye Deichmanske bibliotek. Tatt fra femte etasje ved møteromsfløyen. ÅPENT: Et slikt kontorlandskap byr på både fordeler og utfordringer. Mirko Malavrazic er nylig ansatt i FSD Sikkerhet & kvalitet. Med utsikt over operaen I Bjørvika ligger Norsk Flygelederforenings eneste lokalavdeling som ikke jobber med operativ lufttrafikktjeneste. Vi har besøkt Hovedkontoret. HOVEDKONTORET Det kan være både spennende og utfordrende å jobbe på hovedkontoret. Her er det mange funksjoner og oppgaver som skal ivaretas. Det er ulik kompetanse og utdanning blant de ansatte. Heldigvis er det en lav terskel for å rådføre seg med kollegaer med annen faglig bakgrunn enn en selv. Gode fasiliteter. Vi har en meget bra beliggenhet. Det er veldig praktisk å jobbe et steinkast fra Oslo S. Utsikten mot Operaen og Oslofjorden er heller ikke å forakte. Vi er spente på å se hvordan vår nye nabo i sør det nye Deichmanske bibliotek vil bli seende ut. Vi har utsikt dit fra kantina i andre etasje. Dette er ikke Avinor sin egen kantine, den er åpen for alle i bygningen og tilbyr både varm og kald mat. Kantina har også et finere serveringssted i tredje etasje. Dette benyttes i hovedsak kun når en har besøk, da plasser må bestilles på forhånd. I første etasje er det en egen ansattinngang, hovedinngang med resepsjon, samt noen konferanse- og møterom. Her finnes også auditoriet som ofte benyttes til allmøter når ledelsen ønsker å informere om «rikets» tilstand og planer fremover. I femte etasje ligger konsernsjef Dag Falk-Petersens kontor. Her er også de fleste møterommene lokalisert. Disse er oppkalt etter operaer som Rigoletto, Carmen og Tosca. Møterommene er populære og må reserveres i Outlook for å få tilgang. De fleste ansatte jobber i åpent kontorlandskap. Dette er både sosialt og trivelig, men noen ganger kan det være vanskelig å konsentrere seg. Derfor sitter ofte folk med ørepropper og musikk på øret for å redusere kontorstøyen. Snart Flysikring A/S. Vi i Flysikringsdivisjonen holder til i tredje etasje. Hovedtrekkene i omorganiseringen av divisjonen er ferdig. Det vil ta noe tid før en blir vant til ny organisasjon, og mange er spente på hvordan det vil fungere. Det er de samme ansatte som før, så det blir forhåpentligvis ikke dårligere, men blir det bedre? Vi håper tiltaket bærer frukter og ikke bare er en papirøvelse. NFFs lokalavdeling på hovedkontoret teller i dag 20 hoder. Pluss på direktemedlemmer, et par som ikke er medlem og noen som jobber delt operativt delt administrativt på HK, så er en fort oppe i flygeledere. 10 flygelederen 1 14

11 KONSULENTHJØRNET: Her kan de som ikke har fast plass sette seg og jobbe. Her finnes ofte en blanding av Avinor-ansatte og innleide konsulenter. KANTINE: De ansatte har lyse og luftige områder der de kan innta lunsjen sin. I det nordøstre hjørnet sitter Kompetanseutvikling og utdanning, tidligere kjent som Utdanning og trening. De er fortsatt under ledelse av Jesper Krogh og har fått utvidet ansvarsområde etter omorganiseringen. I tillegg til rekruttering og utdanning av fremtidens flygeledere har de nå alt opplæringsansvar i Flysikringsdivisjonen. De har derfor blitt utvidet slik at de er rustet til å lære opp blant annet ingeniører. Jesper går som vanlig offensivt ut og sier at Det som ikke er utviklet, vil bli utviklet. Mange arbeidsoppgaver. ATM Fagstab er den avdelingen som har blitt minst berørt i omorganiseringen. Vi har blitt plassert under Enroute på organisasjonskartet, men skal som før også bistå de andre områdene. Fagstaben sørger for faglig samkjøring og koordinering på tvers av Flysikringsdivisjonen. Vi holder på med saker som regelverk og prosedyrer, luftromsorganisering, å påse at flyværtjenesten følger gjeldende krav, operativ funksjonalitet i ATM-systemer og en del annet. Vi støtter enheter som har spørsmål eller ber om bistand, og vi har en finger med i spillet rundt FUA-avtalen (Flexible Use of Airspace). Sikkerhet og kvalitet (tidligere kjent som Safety) er en annen avdeling i Flysikringsdivisjonen. Anne Chavez leder avdelingen, som har 18 stillingshjemler. Denne avdelingen yter støtte til linje- og prosjektmiljøet. Sikkerhet og kvalitet består av tre underavdelinger: Luftfartshendelser, Kvalitet og Sikkerhetsvurderinger og ATM security. Til Luftfartshendelser hører blant annet undersøkelser, trendanalyser og human factors. Inn under Kvalitet ligger revisjoner, safety surveys, erfaringsoverføring, styringssystem med mer. Innenfor Sikkerhetsvurderinger og ATM security gjennomføres blant annet risiko- og sårbarhetsanalyser, ATM security-analyser samt sikkerhetsvurderinger. Leverer kvalitet. Det er og et område med kontorpulter for dem som ikke har fast plass. Der kommer og går det både Avinoransatte og innleide konsulenter som jobber med diverse prosjekter og andre saker. Avdelingen som driver med utvikling av fjernstyrte tårn, Remote Services, har også tilhold i tredje etasje. Det blir svært spennende å se hva resultatet av dette blir. Når det gjelder utfordringer med å jobbe på hovedkontoret, så må nok hver enkelt svare for seg selv. Stillingene og oppgavene til medarbeiderne her er så varierte at det blir vanskelig å finne fellesnevnere utover det faktum at alle jobber for at Avinor skal levere tjenester på høyt nivå også i fremtiden. Skulle noen på HK savne det operative miljøet, så kan vi på en godværsdag skimte en radardom i det fjerne. Sukk. Tekst og foto: OLAV FURUSETH 11

12 SIMULATORTRENING OGSÅ I IRLAND: I forbindelse med innføring av ny funksjonalitet i ATM-systemene må alle flygeledere gjennomføre trening. FOTO: IRISH AVIATION AUTHORITY Grenseløst samarbeid Irland høster fruktene av landets deltakelse i det internasjonale COOPANS-samarbeidet. EUROPA I 2006 inngikk den delvis statseide lufttrafikktjenestetilbyderen «Irish Aviation Authority» en samarbeidsavtale med Naviair, LFV og Thales for å utarbeide et felles ATM-system med navn COOPANS (CO- OPeration of Air Navigation Service providers). Målet er at systemet skal erstatte de eksisterende individuelle systemene i de enkelte landene og skape en felles plattform. I ettertid har også Austrocontrol (Østerrike) og Croatia Control valgt å slutte seg til prosjektet. Felles plattform. Systemet er blitt utviklet ved at deltakerne kollektivt har blitt enige om felles kravspesifikas-joner som tilfredsstiller alle de individuelle minimumskravene til de enkelte landene. Gjennom dette samarbeidet har de involverte lufttrafikktjenestetilbyderne vært i stand til å utvikle et topp moderne ATM-system til sterkt redusert pris, samtidig som de har dratt nytte av hverandres kunnskap og erfaring på veien. Langsiktig plan. COOPANS-systemet er under kontinuerlig utvikling, og det implementeres fortløpende ny funksjonalitet i form av jevnlige oppdateringer. Dette sikrer at systemet kontinuerlig tar opp i seg ny teknologi samt tilpasses SESAR-prosjektets krav. Denne prosessen med fortløpende oppdateringer betyr at deltakerne i prosjektet til enhver tid besitter oppdaterte og moderne systemer uten de finansielle og logistiske utfordringene knyttet til innføring av helt nye sys-temer omtrent hvert tiende år. Shannon var den første kontrollsentralen til å innføre COO-PANS i april 2011, og i disse dager innføres siste versjon: COO- PANS Build 2.4. Datalink. Det mest interessante som innføres denne gangen er en protokolloppgradering fra FANS CPDLC (Computer Pilot Data Link Communications) til ATN CPDLC. Sistnevnte er et beskyttet system som muliggjør sikker datalink-kommunikasjon mellom flygeleder og pilot. Dette innebærer blant annet mulighet for at piloter kan be om høydeforandring eller direkteruting via datalink, samt at flygeleder faktisk kan gi non-verbale kontrollmeldinger via samme system (direkterutinger, høydeforandringer, hastighetsinstruksjoner o.l.). Andre nyttige endringer inkluderer økt antall parallelle MIN-SEP (verktøy for å bedømme avstand mellom fly), støtte for ICAO Flight Plan 2012, samt et nytt verktøy for at systemet automatisk kan finne og presentere fly på radarskjermen basert på SSR-kode dersom flygeleder har vanskeligheter med å lokalisere det ved første oppkall. Identifisert fallgruve. Ettersom endringene i COOPANS versjon 2.4 er såpass omfattende, gjennomfører flygelederne ved Shannon i disse dager et tre dager langt opplæringsprogram. Tilbakemeldinger går ut på at det finnes en potensiell fallgruve som følge av at kontrollinformasjon sendes nonverbalt, fordi det kan føre til redusert situasjonsforståelse for planner-flygeleder ved at denne går glipp av datalink-interaksjon som utføres av radarflygeleder. Tekst: CONALL O MUIRGHEASA ATCO Expert IAA, Shannon Centre oversatt av Tor Hogne Paulsen 12 flygelederen 1 14

13 Problematisk privatisering Spanske flygeledere har vært behørig omtalt i media. Situasjonen er mer kompleks enn man kan få inntrykk av i dagspressen. SPANIA I Flygelederen» 3-13 har Tor Hogne Paulsen samvittighetsfullt oversatt en artikkel om arbeidsforholdene for spanske flygeledere slik de oppfattes av formannen for «Union Sindical de los Controladores Aereos (USCA)» Alfonso Guerrero Galan. Utviklingen for flygelederne i Spania er et trist kapittel i sivil luftfart her i landet. Katastrofeåret 2010 medførte, som deres leder ganske riktig sier, et kraftig tilbakeslag for yrkesgruppen. Tåkelegging. Det aller verste var kanskje den stigmatiseringen som flygelederne ble utsatt for. Fra ledende politisk hold ble det framholdt at flygelederne rett og slett var opprørske («sedicion»), og det ble reist rettssaker mot dem for brudd på opprørsparagrafene i straffeloven! Myndighetene påstod at det ble streiket ulovlig, og AENA (spansk AVINOR) stengte faktisk i en periode spansk luftrom. Lufttrafikktjenesten ble midlertidig satt under militær administrasjon, og bevæpnede soldater ble sendt til lufttrafikktjenestens enheter (desember 2010). På dette tidspunkt var AENA så godt som konkurs, og det er gjengs oppfatning at reaksjonen mot flygelederne var ledd i en politisk plan om å flytte oppmerksomheten bort fra slike problemer og knekke denne yrkesgruppen én gang for alle. Manglende korrigeringer. Ganske nylig har imidlertid domstolene i Spania fastslått at det aldri var tale om «opprør» eller ulovlig streik. Det blir ikke reist tiltale mot noen, og lufttrafikktjenesten er forlengst tilbake under sivil administrasjon. Det er selvsagt et problem for våre kolleger at media som virkelig fråtset i sinte flygelederutspill i 2010, helt har unnlatt å gjøre publikum oppmerksom på domstolenes vurdering! En spør seg om det også nå ligger politisk press bak uviljen til å omtale saken. Alt dette kunne være emne for en lang og innholdsrik artikkel. Imidlertid er det et annet forhold som USCAs leder tar opp som det er grunn til se nærmere på. Skaper konflikter. Det gjelder privatisering og kvalitet. Driften av 13 kontrolltårn ved mindre flyplasser (f.eks Ibiza, Valencia, Jerez, Alicante, Vigo og Sevilla) ble satt ut på kontrakt i det private markedet. Det SIMULATOR: Tårnsimulatorøvelse under OJTI-kurs ved Flight Training Europe (FTE) i desember Fra venstre OJTI-elev Patricia, «flygelederelev» Raul og OJTI- instruktør Bjarne Nilssen. Simulatoren er levert av NATS og flyplassen er «Wessex», en fiktiv enhet plassert et eller annet sted i Sør- England, ikke langt fra Salisbury. britiske firmaet SAERCO og det spansk/ britiske selskapet FerroNATS fikk kontraktene. De utdanner sine flygeledere (bare for tårnkontrolltjeneste) ved ulike private flygelederskoler i Spania og i utlandet, men rekrutterer også folk med bakgrunn fra den spanske stats flygelederskole i Madrid (SENASA). AENA (spansk AVINOR) har som Alfonso Guerrero nevner erstattet erfarne flygeledere ved disse tårnkontrollenhetene med nyutdannede kolleger ansatt av de private firmaene og sendt sine egne folk til kontrollsentraler og innflygingskontrollenheter. Med lavere lønn til disse nye flygelederne spares det kostnader, noe som hele tiden har vært hensikten. På kort sikt har dette naturligvis skapt bitterhet og konflikter både på faglig og personlig plan. Om dette medfører sikkerhetsrisiko eller ikke kan en naturligvis diskutere. Tar en fagforeningspolitikk med i vurderingen, forstår en USCAs holdning i saken. Kostbar privat utdannelse. Derimot må et utsagn fra foreningens leder ikke stå uimotsagt. USCA mener at instruktørene ved de private skolene «generelt har lav forståelse for den virkelighet som møter nyutdannede flygeledere, og i liten grad bidrar til overføring av de lange tradisjonene for sikkerhetstankegang som er nedfelt i yrkesgruppen vår» Han framfører i tillegg: «Instruktørene som benyttes er stort sett militære, utenlandske eller pensjonerte flygeledere». I desember 2013 publiserte AESA (spansk luftfartstilsyn) en liste over godkjente skoler for flygelederutdanning i Spania. Ifølge AESA er syv av disse skolene mer eller mindre aktive med grunnutdanning i tårnkontrolltjeneste og/eller AFIS. En rask sjekk med skolene forteller at aktivitetsnivået er meget lavt for tiden, siden det ikke finnes interesserte kandidater. Hvilken ungdom vil påbegynne en kostbar (EUR ) privat utdanning til tårnflygeleder med usikre ansettelsesforhold (lav lønn!) slik situasjonen er i Spania nå? Verdifull kompetanse. Det skal likevel innrømmes at utdanningen ved de private skolene har svakheter. Den er for kort og det legges ikke tilstrekkelig vekt på hele lufttrafikktjenestebildet. Tårnflygeledere uteksamineres uten mye kjennskap verken til innflygingskontrolltjeneste eller områdekontrolltjeneste. «Oceanic Control» kunne like gjerne vært på månen. ATFCM forblir for mange ukjent land. Antallet simulatorøvelser kunne godt vært større, osv. Dessverre er det et spørsmål om pris og ressurser. Utdanner en da ikke bare «low cost controllers», men også «low safety controllers»? Innenfor den rammen som gis for utdanning i tårnkontrolltjeneste, kan vi trygt svare nei på det spørsmålet. Men altså: Vi som arbeider som instruktører ved disse skolene går sterkt imot den tanken at for eksempel pensjonerte, tidligere militære eller utenlandske flygeledere ikke skulle kunne bidra med «tradisjon for sikkerhetstankegang»! I virkeligheten tror vi at disse representerer en sterk ressurs på dette området. Det kan nok hende at operative flygeledere med ferskere erfaring fra praktisk arbeid står faglig litt sterkere når det gjelder instruksjon i trafikkavvikling. Men når det gjelder menneskekunnskap, sikkerhetskultur og ansvarsfølelse er det mye å hente hos «de gamle». Representanter for AESA forsikrer om at alle som godkjennes som instruktører mer enn tilfredsstiller lokale såvel som EASAs krav. En følger nøye med, hevdes det. Fagforeningspolitikk har sin berettigede plass blant oss. Vi sympatiserer med våre spanske kolleger og håper at vårens forhandlinger om fornyede arbeidsvilkår vil føre til bedre tilstander. Ikke minst bør partene innse at en forbedring av arbeidsmiljøet er høyst påkrevet. Blant europeiske flygere sprer det seg nå sure meninger om spansk ATC. Det er en utvikling ingen er tjent med. Tekst: BJARNE NILSEN 13

14 14 flygelederen 1 14

15 det store bildet Dette er en av 12 Augusta Westland Sea King i daglig bruk som redningshelikopter i Norge. Sea King-en har fløyet her til lands siden 1973, og skal nå erstattes av minst 16 utgaver av Augusta Westland 101 innen FOTO: GAUTE FRØYSTEIN

16 VIGRA TWR: Etter 13. november vil det kun bli drevet tårnkontrolltjeneste på Vigra. Innflygingskontrollen drives da fra Værnes. FOTO: AVINOR OMBYGGING: Værnes approach drives fra kontrolltårnet mens byggingen av arbeidsposisjoner til Møre Approach pågår. FOTO: MALIN MUSTORP Flytter til Værnes Det blir store endringer når innflygingskontrollene på Kvernberget og Vigra slås sammen og flyttes til Værnes. OMSTRUKTURERING Som de fleste nå kjenner til ble det i juni 2013 vedtatt av konsernledelsen (KL) at innflygingskontrolltjenesten til de 4 lufthavnene i Møre og Romsdal (Molde, Hovden, Vigra og Kvernberget) skal driftes fra en felles innflygingskontrollenhet (Møre APP) på Værnes. På Værnes vil denne enheten foreløpig bli organisert som en sektor under Værnes TWR/APP. Møre TMA er kort sagt dagens Vigra TMA og Kvernberget TMA slått sammen til en felles TMA, med nye inn- og utflygingsprosedyrer. Nye bemanningsbehov. Etter at vedtaket ble kjent kom man etter hvert i gang med prosessene som kreves for å få implementert endringene som følger av dette. Det er opprettet et nytt delprosjekt i SNAP (Delprosjekt Møre APP), ledet av Frode Eitrem. I dette delprosjektet inngår etablering av ren tårndrift på Vigra og Kvernberget, samt etableringen av Møre APP på Værnes. Endringene som først ble påbegynt var en grundig kartlegging av bemanningsbehov for de tre enhetene. Etter drøftinger med NFF ble det besluttet at 8 flygeledere ved Kvernberget, 9 ved Vigra og 10 ved Møre APP skal være utgangspunktet ved driftsstart den 13. november Etter et års drift vil disse tallene bli evaluert. Da har man dannet seg et erfaringsgrunnlag for å avgjøre om dette er riktige tall. Det er for eksempel en liten uvisshet rundt hvilke kapasitetstall Møre APP kan operere med, som igjen kan påvirke vaktoppsettet. Gode løsninger. Etter at beslutningen var tatt kom HR-avdelingen i Flysikringsdivisjonen raskt på banen for å kartlegge hver enkelt sitt ønske for arbeidssted. Det ble lagt opp til flere samtaler med sjefflygeleder eller HR-avdelingen, med god tid imellom, før man endelig måtte bestemme seg. Det ble utvist velvilje fra Avinor for å finne en god løsning for den enkelte. Da bemanningstallene var på plass kunne man gå ut med konkret tilbud om stilling til de ansatte, og i november var det meste klart. Da ble det også sendt ut tilbud om fast ansettelse til de som søkte i den særskilte utlysningen for Møre TMA. I det første driftsåret baserer man seg på å bruke flygeledere fra Vigra og Kvernberget. Disse vil være de tre med fast stilling ved en av enhetene som har takket ja til permanent flytting, fem med midlertidig ansettelse, en pendler i påvente av overføring til Oslo ATCC, samt tre flygeledere som vil veksle mellom sitt nåværende TWR og Møre APP i delt stilling. Både Vigra og Kvernberget har i dag noe overbemanning for å kunne håndtere denne endringen. Opplæring av flygeledere på overføring vil starte tidlig i TRONDHEIM KONTROLLSENTRAL: Sikringsbygget på Værnes med å forberede nye Møre approach her. Fleksibelt bemanningsoppsett. Det er SNAP som har utformet luftrommet og nytt system for SID/STAR til hver av de 4 lufthavnene. SID/STAR-systemet er designet for å løse flere av dagens «hotspots». Dette sammen med stor grad av koordineringsfrie avtaler hever kapasiteten i TMA-en. Det er likevel 2 muligheter for sektorisering av TMA-en. Den ene er å ha en «Plannerflygeleder» sammen med radarflygeleder, mens den andre måten er å dele TMA-en i to geografiske sektorer. Man kan i mye av åpningstiden håndtere TMA-en som flygeleder alene, men i oppstarten vil man ha 2 flygeledere sammen hele tiden inntil man er blitt vant til nytt luftrom og ny arbeidsmetodikk. Oppstart av Møre APP blir samtidig med implementeringen av hele luftromsendringen i SNAP 13. november. Utvider infrastrukturen. Møre APP blir plassert sammen med Værnes APP i dagens kontrollrom. Rommet er nå utvidet og nye pulter blir montert i vinter. Det er en del utstyr som må monteres og prosjekteres ut fra Møre APP sitt behov for informasjon fra lufthavnene under. Det blir for eksempel installert ITV i tårnene på Kvernberget og Vigra for å lette koordineringen med Møre APP. Det er også enkelte nye radiosendere og -mottakere som skal etableres for å sikre god nok radiodekning i TMA-en. 16 flygelederen 1 14

17 ble i sin tid bygget som ny kontrollsentral. Før innflytting ble derimot kontrollsentralen lagt ned og flyttet til Bodø. Bygget huser i dag Værnes approach og et simulatorsenter. I disse dager arbeides det FOTO: THOR NIELSEN/NTB SCANPIX Samtidig jobbes det med utarbeidelse av nytt regelverk styrt av delprosjekt Operativt regelverk SNAP i samarbeid med fagspesialister på Kvernberget og Vigra. Det er mange nye eller endrede koordineringsavtaler og lokalt regelverk som må være på plass. Noe til opplæringen starter, mens noe kan komme nærmere implementering. Omfattende opplæringsprogram. Opplæringen vil bestå av teori og simulatortrening med et «systemspill» sammen med Bodø ATCC og Værnes APP i siste modul. I tillegg er det en Møre-spesifikk opplæring i forkant av SNAP-opplæringen for de som skal drifte Møre TMA. Den går ut på en ukes hospitering ved Kvernberget eller Vigra, den enheten man ikke har utsjekk ved, med ilagt teoriundervisning. Sammen med simulatortrening på dagens luftrom vil man få kunnskap og trening i elementer i den delen av TMA-en man ikke jobber med i dag, og som fortsatt vil være relevant i ny luftromsorganisering. I tiden fram mot driftsstart er det også flere samlinger der man blander flygeledere fra alle tre enhetene og FNT Møre og Romsdal og Trøndelag sammen til både faglige og sosiale begivenheter. Dette er gode tiltak for å bli kjent med hverandre og skape et bra samarbeidsklima. For eksempel hadde vi i Kristiansund og Ålesund nå på nyåret kokkekurs sammen. Det var både nyttig og hyggelig å få med seg! Denne omorganiseringen blir en stor endring for oss som er involvert. Det vil nok føles ganske rart de første dagene med APP et annet sted enn i tårnkabinene på Kvernberget og Vigra, både for oss som skal være med til Møre APP, men ikke minst for de som blir værende igjen i tårnene og får et mindre ansvarsområde enn i dag. Tekst: MADS PETTER STAVRUM 17

18 Bedre flysikkerhet med fell Harmoniseringen av gjennomgangshøyde i Europa har tatt tid. November 2017 endres denne til fot i luftrom der Norge forestår lufttrafikktjeneste, og i flere naboland. FLYSIKKERHET Luftfartstilsynet (LT) har i samarbeid med Avinor siden 2008 arbeidet for å heve og harmonisere gjennomgangshøyden (TA) i luftrom der Norge forestår lufttrafikktjeneste. Bakgrunnen for dette initiativet, som også tidligere har vært utredet i Norge, er en sikkerhetstilråding fra Statens Havarikommisjon for Transport etter en hendelse i Værnes TMA i 2005: En standardisert gjennomgangshøyde for et størst mulig geografisk område er ønskelig sett fra et flyoperativt standpunkt. IFALPA mener gjennomgangshøyden bør settes til ft slik at omstilling av høydemåler kan gjøres samtidig med andre faste rutiner i cockpit. SHT tilrår at Luftfartstilsynet utreder innføring av en felles gjennomgangshøyde som er høyere enn de som er etablert i dag i luftrom der Norge forestår lufttrafikktjeneste. I ettertid har IFALPA endret syn og tilkjennegir nå et ønske om en felles global gjennomgangshøyde på fot. Omfattende prosess. Da Avinor og LT startet et samarbeid om dette i januar 2008, ble det tidlig klart at det var mest formålstjenlig å forsøke å påvirke naboland til også å endre TA. En felles global gjennomgangshøyde var i tråd med de anbefalinger som var gitt gjennom EUROCONTROL ANT, nemlig å harmonisere TA i følgende prioriteringsrekkefølge: europeisk nivå sub-regionalt nivå nasjonalt nivå. Naboland ble derfor invitert til å delta, og det ble etablert en gruppe bestående av Estland, Finland, Sverige og Norge. Danmark og Island takket nei til å delta. I 2009 og 2010 ble det gjennomført omfattende utredninger og møteaktiviteter med god bistand av EUROCONTROL, og i august 2010 oppnådde landene, etter til dels harde forhandlinger, et kompromiss med enighet om å harmonisere på fot. Norge hadde hele veien et sterkt ønske om fot TA etter innspill fra luftromsbrukere og Avinor/Oslo ASAP på grunn av Point Merge System i Oslo TMA. For LT er det tre pådrivere for å heve TA, nemlig flysikkerhet, føringer i Single European Sky sitt regelverk om viktigheten av å etterkomme ønske fra luftromsbrukerne, og nødvendige luftromstilpasninger for å effektivisere luftrommet og dermed tilrettelegge for eksisterende og kommende flygemønstre som Point Merge, CCO og CDA. Vurderte flere alternativer. I januar 2011 annonserte UK/Irish FAB at de planla å heve TA til fot. Det kan derfor sies at norske interesser ble reddet av initiativet fra UK/Irish FAB da dette utspillet, sammen med det nordiske initiativet for å harmonisere på fot og andre innspill til EASA resulterte i reaksjoner på europeisk nivå gjennom EU-kommisjonen, EASA, Single Sky Committee (SSC), Stakeholders Consultation Group (SCG) og ANT (nå NETOPS). Det ble raskt avklart at det ikke er mulig å harmonisere fot TA på europeisk nivå. Det ble derfor nedsatt en arbeidsgruppe, HETA (Harmonised European Transition Altitude) Task Force, som skulle utrede mulighetene for, og konsekvensene av, en felles europeisk TA på fot. Det ble jobbet hardt og konstruktivt i HETA Task Force, hvor Hans Jacob Hofgaard fra Avinor sammen med undertegnede representerte Norge. En A-NPA, Advance Proposal of Amendment, ble publisert av EASA i mars 2012, og er fulgt opp av en CBA (Cost-Benefit Analysis) som gjennomgås i disse dager. Det er tre alternativer i A-NPA: 3 Ingen europeiske lovkrav om TA. 3 Felleseuropeisk TA på fot. 3 Felleseuropeisk TA på fot eller høyere. En heving av TA i norsk luftrom til fot er dermed ikke i konflikt med noen av de tre alternativene. EASAs arbeidsgruppe, HETA, skal gjennomgå innkomne kommentarer i CBA en og utarbeide et utkast innen Dette arbeidet vil forhåpentligvis resultere i en IR (Implementing Rule) om en felleseuropeisk gjennomgangshøyde. Undertegnede deltar også i denne arbeidsgruppen. Norge valgte fot. Uavhengig av det europeiske initiativet besluttet LT i november 2012 at Norge skal implementere en felles gjennomgangshøyde på fot i alt luftrom der Norge forestår lufttrafikktjeneste. Denne beslutningen vil imidlertid kunne endres dersom det på et senere tidspunkt skulle bli innført en annen felles gjennomgangshøyde i Europa, noe som anses som svært usannsynlig. I disse dager signeres det et Letter of Intent mellom luftfartsmyndighetene i Irland, Isle of Man, Norge og UK om å samarbeide for implementering av felles gjennomgangshøyde i november Dette vil kunne gi en sterk signaleffekt overfor øvrige europeiske stater, ikke minst i FABsammenheng, når en IR forhåpentligvis utgis med krav om å heve TA. UK/Irish FAB og NATS er også innstilt på nært samarbeid med Avinor om implementering av fot TA. LT: LUFTFARTSTILSYNET TA: GJENNOMGANGSHØYDE TMA: INNFLYGINGSSEKTOR IFALPA: INTERNATIONAL FEDERATION OF AIR LINE PILOTS' ASSOCIATIONS SHT: STATENS HAVARIKOMMISJON FOR TRANSPORT CCO/CDA: CONTINOUS CLIMB OPERATIONS OG CONTINOUS DESCENT OPERATIONS FAB: LUFTROMSBLOKK EASA: EUROPEAN AVIATION SAFETY AGENCY QNH: HØYDEMÅLERINNSTILLING 18 flygelederen 1 14

19 es gjennomgangshøyde STANDARD SETTING: Denne Norwegian-maskinen befinner seg på marsjhøyde, og har satt høydemåleren til den internasjonale standarden, 1013 hpa. FOTO: GAUTE FRØYSTEIN Spesielt for UK er det svært viktig å heve TA for å kunne effektivisere trafikkmønstre i London TMA. For Avinor vil det også være formålstjenlig med høyere TA i forbindelse med Point Merge System som nå også er planlagt ved Sola, Flesland og Værnes. Analysene viser bedret sikkerhet. Sikkerhetsanalyser av nytt TA-konsept, utredninger av og prosedyrer for bruk av QNH-områder, opplæring og trening av flygeledere og nødvendige endringer i radardatasystemene er de største utfordringene i tiden fram mot implementering. Det er all grunn til å imøtese en flysikkerhetsmessig gevinst samt et mer harmonisert og effektivt luftrom tilpasset kommende flygemønstre ved innføring av en høyere TA. Dette er også dokumentert i de foreløpige sikkerhetsanalysene som ble gjennomført i regi av EUROCONTROL for den nordiske TA-gruppen, og senere tilpasset fot europeisk TA i samband med HETA: 3 There are clear safety benefits from harmonising TA. 3 There are clear safety benefits from raising TA. Så da er det bare å ta fatt på arbeidet med implementering av fot TA i Norge i november 2017, og ønske hverandre lykke til med gjennomføringen! Tekst: JAN E. MOSSIN Flysikringsinspektør lufttrafikktjeneste Luftfartstilsynet SIKKERHET: Gjennomhangshøyden er den høyden der flygerne veksler mellom lokal trykksetting for høydemåleren (QNH) og standard trykksetting. Lokal trykksetting er viktig å ha satt når man er i en inn- eller utflygingsfase, slik at korrekt høyde over terrenget til enhver tid vises i cockpit. Når flymaskinene derimot er på marsjhøyde benytter man den samme (standard) trykksettingen over hele verden, slik at alle flymaskinene har korrekt høyde i forhold til hverandre. 19

20 FOTO: SKULE SLETTEN Spennende Svindel over Tinnsjøen studier Rapport fra flygelederelev. Denne historien fant sted en søndag formiddag en gang på 80-tallet. Stedet var Oslo Kontrollsentral på Fornebu, og supervisor plundret som vanlig med å skaffe folk til overtidsvakt på samme søndag ettermiddag. Dette var før ordningen med tjenestetelefon ble innført, så da et par av de aktuelle kandidatene til ekstra tjeneste ikke hadde telefon (og mobiltelefon var et ukjent begrep), måtte de faktisk oppsøkes hjemme. Underveis måtte det ringes tilbake til ACC med jevne mellomrom for å få bekreftet at alt gikk greit der. Allerede på første telefon, fra en telefonkiosk på nye Fornebu, kom beskjed om å returnere til kontrollsentralen snarest! Noe var skjedd! Det viste seg at en privatflyger hadde kalt opp kontrollsentralen for å fortelle at han var over Tinnsjøen i Telemark og hadde fått motorstopp! Flyet hans var en en-motors SAAB Safir, et fly som Luftforsvaret tidligere hadde brukt som treningsfly på flyskolen på Værnes. Flere av disse var solgt privat etter at skolen gikk over til en annen flytype. Flygeren meldte at han så ingen annen mulighet enn å lande på sjøen og friste lykken. Safir en hadde naturligvis hjul-understell, men slikt var jo gjort før med hell. Og hell var det enighet om at han trengte! Tinnsjøen er en av Europas dypeste innsjøer, 400 meter dyp på det dypeste! Det ble straks satt i gang varsling av alt som kunne tenkes av politi, lensmenn osv. Disse satte kurs for Hovin brygge, som var det nærmeste passende utgangspunkt for en redningsaksjon fra land. Men så skjedde noe uventet! En annen privatflyger kalte opp. Hans posisjon var over Gaustatoppen, ikke langt fra Tinnsjøen. Han hadde hørt nødropet, han hadde sjøfly, og meldte seg straks som redningsmann. For et sammentreff! Det ble en spennende time eller så, men der meldte han seg igjen: Safir en var borte, men flygeren var i god behold, om enn våt og kald, ombord i sjøflyet! Redningsmannen satte kurs for sjøflyhavnen på Fornebu, det ble ordnet med ambulanse dit og så videre. Etter landing kom dagens helt til kontrollsentralen for å fortelle sin historie. Det var på hengende håret, sa han, han var jo alene ombord og den forulykkede var svær, våt og tung. Det var ikke fritt for at vår mann var litt skjelvende selv, men en kaffekopp og de tilstedeværendes beundrende oppmerksomhet gjorde sitt til å stabilisere nervene. Så gikk det et par uker. En representant for forsikringsselskapet Vesta ringte til kontrollsentralen for å spørre ut den som hadde vært vakthavende supervisor under den aktuelle hendelsen. Dermed kom det fram at forsikringsselskapet lenge hadde hatt et øye eller to på de involverte. De var godt kjente med hverandre, og også med diverse triks og lurerier på ulike områder, kunne Vesta-mannen fortelle. Selskapet mistenkte med andre ord en skikkelig forsikringssvindel! Det tok jo luften ut av noe som alle syntes hadde vært litt av en hendelse. Vesta skulle prøve å skaffe et dypdykkingsapparat for å lete etter flyet for eventuelt å finne ut om det virkelig hadde vært motortrøbbel. Men de hadde ikke mye håp om å finne det, den dype sjøen tatt i betraktning. Hvilket de heller ikke gjorde! Så vidt vites gikk de to bandittene fri for svindel denne gangen! Tekst: BJARNE NILSEN UNDAF 23. september 2013 satte 28 spente ungdommer seg på flyet til Grand Forks, North Dakota for å starte ferden mot flygelederyrket. Tidligere i måneden hadde vi vært på et ukelangt forkurs på Røyken kontrollsentral, hvor vi hadde fått en sjanse til å bli litt kjent med hverandre før reisen samt få litt informasjon om oppholdet i USA. Det var allikevel mye nervøsitet og delte følelser da vi dro fra Oslo og tok siste farvel med venner og familie. Nå gjenstår kun en uke av Basic-modulen, før kull 1336 går i gang med det 18 uker lange rettighetskurset hvor 19 elever skal spesialiseres på tårn/approach og 9 elever på områdekontroll. Etter ankomsten i Grand Forks fikk vi en uke på oss til å finne oss til rette før studiene ble sparket i gang. Ikke bare skulle vi bli kjent med et nytt land og en ny kultur, men vi skulle også bli kjent med hverandre. Gruppen er spredt både i alder og bakgrunn, og mens noen kommer rett fra førstegangstjenesten, har andre allerede studert i flere år. Dette har ikke vært noe hinder for gode vennskap, kanskje heller tvert imot, ettersom vi har blitt kjent med folk vi ellers ikke hadde knyttet tette bånd til om vi hadde studert i Norge. University of North Dakota er et stort universitet, og den største utdanningsinstitusjonen for flygelederutdanning i USA. Med et flunkende nytt Wellness Center med blant annet innendørs løpebane og fotballbane bare noen hundre meter unna der vi bor, har UND tidligere blitt kåret til det tredje sunneste universitetet i hele USA. Dette senteret er åpent hver dag, og heldigvis gratis for oss å bruke. Her spiller vi blant annet en del fotball sammen, og i innendørs-ligaen før jul tok vi sølvmedaljen. Ishockey må også nevnes når man forteller om Grand Forks. University of North Dakota «Fighting Sioux» er byens store stolthet, og spiller sine hjemmekamper på Ralph Engelstad Arena, som ligger rett ved siden av der vi bor. Med opp mot tilskuere på hjemmekampene er det noe man bare må oppleve. Per februar 2014 er UND rangert som det 16. beste laget i hele Nord-Amerika. Til tross for at Grand Forks ikke akkurat er den mest spennende studentbyen i verden, er det mye positivt med å studere her borte. Man lærer veldig mye av å bo i utlandet, og det er en meget nyttig erfaring å ta med seg videre. I tillegg er det noe eget ved å kunne kjøre 20 flygelederen 1 14

262825 Avinor brosjyre:layout 1 05-01-09 08:21 Side 2. Bli flygeleder! Avinor skal utdanne flere flygeledere

262825 Avinor brosjyre:layout 1 05-01-09 08:21 Side 2. Bli flygeleder! Avinor skal utdanne flere flygeledere 262825 Avinor brosjyre:layout 1 05-01-09 08:21 Side 2 Bli flygeleder! Avinor skal utdanne flere flygeledere 262825 Avinor brosjyre:layout 1 05-01-09 08:21 Side 3 Foto John Petter Reinertsen 262825 Avinor

Detaljer

Hvordan utøver vi vårt tilsyn? Luftfartstilsynet.

Hvordan utøver vi vårt tilsyn? Luftfartstilsynet. Hvordan utøver vi vårt tilsyn? Luftfartstilsynet. Geir Hamre, Seksjonssjef Operativ helikopter Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ

Detaljer

Høring - endring av FUA-områder med tilhørende vilkår for bruk

Høring - endring av FUA-områder med tilhørende vilkår for bruk Adresseliste Norge Saksbehandlere: Geir Borge og Eivind Raknes Telefon direkte: 755 85000 : 22.05.2015 : 11/01999-17 Deres dato Deres referanse: Høring - endring av FUA-områder med tilhørende vilkår for

Detaljer

Risikohåndtering i norsk luftfart

Risikohåndtering i norsk luftfart Risikohåndtering i norsk luftfart Sjøoffiserkonferansen 2015 Aslak Kjølstad Sjefingeniør flysikring Luftfartstilsynet Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse:

Detaljer

AVINOR FLYSIKRING Nordområdestrategi overvåkning og beredskap Ved Kyst- og havnekonferansen 2015

AVINOR FLYSIKRING Nordområdestrategi overvåkning og beredskap Ved Kyst- og havnekonferansen 2015 Nordområdestrategi overvåkning og beredskap Ved Kyst- og havnekonferansen 2015 Ved Per Julius Helweg, Key Account Manager Bagrunn: pilot, flyplanlegger, simulatortrening, flykart AS Hva er Avinor Flysikring

Detaljer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer HMS I 1986 ble deler av arbeidsmiljøloven gjort gjeldende for besetningsmedlemmer

Detaljer

EN REISE MED HELIKOPTER

EN REISE MED HELIKOPTER EN REISE MED HELIKOPTER HER KAN DU LESE OM HVA SOM FOREGÅR FØR OG UNDER EN HELIKOPTERREISE I lys av helikopterulykken ved Turøy har Norsk olje og gass utarbeidet informasjonsmateriell for å gi helikopterpassasjerer

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

GA SOM KUNDE AV AVINOR

GA SOM KUNDE AV AVINOR GA SOM KUNDE AV AVINOR Gardermoen, 8.november 2014 Ved Per Julius Helweg AVINOR FLYSIKRING Fra gjerdet til Avinor A-sertifikat i Oslo Flyklubb Fornebu (1988) Formann / flygesjef «nekter å flytte» (1989)

Detaljer

RAPPORT. Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 63 89 63 00 Telefaks: 63 89 63 01 SL RAP: 41/2004 URL: http://www.aibn.no Avgitt: 24.

RAPPORT. Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 63 89 63 00 Telefaks: 63 89 63 01 SL RAP: 41/2004 URL: http://www.aibn.no Avgitt: 24. RAPPORT Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 63 89 63 00 Telefaks: 63 89 63 01 SL RAP: 41/2004 URL: http://www.aibn.no Avgitt: 24. november 2004 Denne undersøkelsen har hatt et begrenset omfang. Av den

Detaljer

Luftromskrenkelser Airspace Infringement

Luftromskrenkelser Airspace Infringement Luftromskrenkelser Airspace Infringement 1 Luftromskrenkelser - Airspace Infringement 1.Hva er et safety initiative 2.Hva er Luftromskrenkelser? 3.Hvor skjer Luftromskrenkelser i vårt ansvarsområde? 4.Hva

Detaljer

E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted

E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted OG-HMS konferansen i Trondheim 10.-11. Mars 2004 Innlegg fra Roy Erling Furre 2. nestleder oljearbeidernes fellessammenslutning, OFS 1 Fjernstyring

Detaljer

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen

Detaljer

AVINOR Endring og Utvikling i Flysikringsdivisjonen. Mars 2013

AVINOR Endring og Utvikling i Flysikringsdivisjonen. Mars 2013 AVINOR Endring og Utvikling i Flysikringsdivisjonen Mars 2013 Air Navigation Services - Our iceberg is melting! 14.03.2013 2 Innhold/Agenda 1. Om Avinor og Flysikringsdivisjonen 2. Endring og utvikling

Detaljer

RAPPORT. Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 63 89 63 00 Telefaks: 63 89 63 01 SL RAP: 42/2004 URL: http://www.aibn.no Avgitt: 17.

RAPPORT. Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 63 89 63 00 Telefaks: 63 89 63 01 SL RAP: 42/2004 URL: http://www.aibn.no Avgitt: 17. RAPPORT Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 63 89 63 00 Telefaks: 63 89 63 01 SL RAP: 42/2004 URL: http://www.aibn.no Avgitt: 17. desember 2004 Denne undersøkelsen har hatt et begrenset omfang. Av den

Detaljer

Sikkerhet - eller plunder og heft?

Sikkerhet - eller plunder og heft? Sikkerhet - eller plunder og heft? Sverre Quale Adm. dir. Avinor AS Sikkerhetskonferansen 2007 Hotell Opera 19. september Krav til norsk luftfart Luftfartsloven gir Luftfartstilsynet myndighet til å fastsette

Detaljer

Vil du jobbe i Flytoget?

Vil du jobbe i Flytoget? Vil du jobbe i Flytoget? 1 Flytoget er en av Norges sterkeste merkevarer og tilbyr et produkt som våre kunder er svært fornøyd med. Selskapet er en attraktiv arbeidsplass og har årlig oppnådd svært gode

Detaljer

Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse

Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse Frekvenstabellene viser hvordan utvalget fordeler seg på hvert enkelt

Detaljer

Informasjon om prosjektet, Etablering av Flight Information Service Sektor Oslo ATCC

Informasjon om prosjektet, Etablering av Flight Information Service Sektor Oslo ATCC Informasjon om prosjektet, Etablering av Flight Information Service Sektor Oslo ATCC NLF konferanse lørdag, den 9. november 2013 Behovsfase Konseptfase Design Implementering Driftetting Hvorfor gjør Avinor

Detaljer

Avinor. Dag Falk-Petersen konsernsjef Avinor. Flyoperativt Forum 10.04.13

Avinor. Dag Falk-Petersen konsernsjef Avinor. Flyoperativt Forum 10.04.13 Avinor - Status og planer Dag Falk-Petersen konsernsjef Avinor Flyoperativt Forum 10.04.13 Innhold Uten luftfart stopper Norge! Resultatene Veien framover {2} Uten luftfart stopper Norge! Fly viktigste

Detaljer

Bodø som beredskapshovedstad i nord

Bodø som beredskapshovedstad i nord Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg på NHDs konferanse om Store maritime muligheter i nord Bodø, 19. februar 2013 Bodø som beredskapshovedstad i nord Kjære alle sammen! Takk for invitasjon til å snakke

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

REMOTE TOWERS. Jan Østby, Avinor AVINOR AIR NAVIGATION SERVICES

REMOTE TOWERS. Jan Østby, Avinor AVINOR AIR NAVIGATION SERVICES REMOTE TOWERS Jan Østby, Avinor NØKKELTALL Ansvar for passasjerer reiser 50millioner gjennom våre lufthavner hvert år 831 000 flybevegelser hvert år 323 000 pasientreiser med rutefly hvert år NØKKELTALL

Detaljer

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid?

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid? I mer enn femti år har Den Arbeidsorienterte Dagen vært en primær faktor på veien mot tilfriskning for tusenvis av mennesker med psykisk sykdom. Historisk sett har arbeidet i Den Arbeidsorienterte Dagen

Detaljer

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering?

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Beskyttelse av immaterielle rettigheter kan gi din bedrift konkurransefortrinn, hevder mange, også vi i Innovasjon Norge. Men hvilket vern får oppfinnere og

Detaljer

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring Mai 2001 Hjelpekorps? Norges Røde Kors Hjelpekorps Tema: Frivillighet i endring Spesialutgave! Hvilken kurs skal hjelpekorpsene velge? Foto: Stig M. Weston 2 Norges Røde Kors er nå midt oppi et stort dugnadsarbeid

Detaljer

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent - hvordan komme i gang - tips om bruk - suksessfaktorer - fallgruber - spørsmål/diskusjon HMS- Helse, Miljø og

Detaljer

Norges veier og baner status. Hvilke utfordringer står vi overfor? Optimalt vedlikehold luftfart?

Norges veier og baner status. Hvilke utfordringer står vi overfor? Optimalt vedlikehold luftfart? Norges veier og baner status. Hvilke utfordringer står vi overfor? Optimalt vedlikehold luftfart? Sverre Quale Rådgiver Prosjektdirektør, NTNU 360 Symposium, Gardermoen 29. februar 2012 Side 1 Ulike tradisjoner,

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse i staten 2010 for Difi/FAD. Tabellbilag. Rambøll Management Consulting

Medarbeiderundersøkelse i staten 2010 for Difi/FAD. Tabellbilag. Rambøll Management Consulting undersøkelse i staten 21 for Difi/FAD Tabellbilag Rambøll Management Consulting 1. Frekvenser med OM DEG OG DITT ARBEID 1. Hvilken type etat arbeider du i nå? Departementene Direktorat, tilsyn, o.a. 133

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Mann Kvinne Total 709 152 861 82,3% 17,7% 100,0% 94,2% 5,8% 100,0% 93,8% 6,2% 100,0% 60,0% 40,0% 100,0% 69,9% 30,1% 100,0% 86,4% 13,6% 100,0%

Mann Kvinne Total 709 152 861 82,3% 17,7% 100,0% 94,2% 5,8% 100,0% 93,8% 6,2% 100,0% 60,0% 40,0% 100,0% 69,9% 30,1% 100,0% 86,4% 13,6% 100,0% Innenfor * Kjønn Crosstabulation Kjønn Mann Kvinne 709 152 861 82,3% 17,7% 100,0% 900 55 955 94,2% 5,8% 100,0% 738 49 787 93,8% 6,2% 100,0% 138 92 230 60,0% 40,0% 100,0% 153 66 219 69,9% 30,1% 100,0% 2638

Detaljer

NLF skolesjefsseminar 8. november 2014

NLF skolesjefsseminar 8. november 2014 NLF skolesjefsseminar 8. november 2014 Wiggo Nystuen Operativ utdanning FCL.740 Gyldighet og fornyelse av klasse- og typerettigheter (b) Fornyelse. Dersom en klasse- eller typerettighet er utløpt, skal

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!»

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Petroleumstilsynet & Miljødirektoratets samarbeidsseminar: Kostnadskutt en miljørisiko? 17.03.2015 v/hilde-marit Rysst «Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Er oljearbeideren opptatt av miljø? JA! Men,

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven

Endringer i arbeidsmiljøloven Endringer i arbeidsmiljøloven Advokat Annicken Iversen, Thomas Scheen og Bjarne Brunæs BNL Hovedområder 1. Ny adgang til midlertidig ansettelser på generelt grunnlag, samt endring i "fireårsregelen" 2.

Detaljer

VEDTAK NR 35/12 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 35/12 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik: Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 02.07.2012 Ref. nr.: 12/2559 Saksbehandler: Mads Backer-Owe VEDTAK NR 35/12 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag 22.

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Flyvebladet. Innhold: Flymedisinsk sjef slutter 15. mars. Styret har diskutert saken. Flymedisinsk seksjon flytter, men ingen vet hvor eller når.

Flyvebladet. Innhold: Flymedisinsk sjef slutter 15. mars. Styret har diskutert saken. Flymedisinsk seksjon flytter, men ingen vet hvor eller når. Årgang 20 nr. 1.2012 Flyvebladet MEDLEMSBULLETIN FOR NORSK FLYMEDISINSK FORENING Innhold: Flymedisinsk sjef slutter 15. mars. Styret har diskutert saken Flymedisinsk seksjon flytter, men ingen vet hvor

Detaljer

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser:

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser: mdal BHT HMS -tjenester der du er, når du trenger det! Rapport fra kartlegging utført av Namdal bedriftshelsetjeneste Periode: Vinter 2012 Medarbeider NBHT: Anne Karin Livik Dato: 13.02.2013 58 ansatte

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen UiS 2008

Medarbeiderundersøkelsen UiS 2008 Medarbeiderundersøkelsen UiS 2008 Bakgrunnsinformasjon A Alder 19-30 31-40 41-50 51-62 Over 62 B Kjønn Kvinne Mann C Antall år tilsatt ved UiS/AM 0-1 2-4 5-10 11-15 16-20 Mer enn 20 år D Hvilke type stilling

Detaljer

LØSNINGER FINNES 2 3

LØSNINGER FINNES 2 3 BLI KJENT MED OSS LØSNINGER FINNES 2 3 BLI EN AV OSS NÅR DU SKAL VELGE ARBEIDSSTED, ER DET MYE SOM ER VIKTIG. Advokatfirmaet Haavind er ett av Norges ledende advokatfirmaer, og vi er stadig i vekst. Vi

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Hensikt: Informere og oppdatere Sikkerhetsforum om status innenfor ISO bransjen, synligjøre utfordringer. Bakgrunn:

Detaljer

NLF Motorflyseksjonen Fagseminar 9. og 10. november 2013

NLF Motorflyseksjonen Fagseminar 9. og 10. november 2013 NLF Fagseminar 9. og 10. november 2013 Innhold Spørsmålene vi alle lurer på: Flyplasstilgang Luftrom EASA regelverk og NLF Vurderinger ATO Flyplasstilgang Avinors plasser utenom åpningstid Problemstillingen

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008 Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 28 Hospiteringsordningen mellom SUS og samarbeidende kommuner I det følgende presenteres resultatene fra evalueringsskjemaene fra hospiteringen høsten

Detaljer

Døgnet har mange timer. Året har mange dage

Døgnet har mange timer. Året har mange dage FELLESORGANISASJONEN Døgnet har mange timer. Året har mange dage Arbeidstidsordninger i helse og omsorgssektoren. Kan Brukernes behov, arbeidstakernes rettigheter og arbeidsgivers krav forenes? Bergen

Detaljer

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? Hjelp til oppfinnere 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? 05 Å få et patent 01 Beskyttelse av dine ideer Hvis du har en idé til et nytt produkt

Detaljer

RAPPORT. Luftfartsulykke, flyging i skyer med påfølgende kollisjon med terreng

RAPPORT. Luftfartsulykke, flyging i skyer med påfølgende kollisjon med terreng RAPPORT Statens Havarikommisjon for Transport Postboks 213 2001 Lillestrøm Telefon: 63 89 63 00 Faks: 63 89 63 01 http://www.aibn.no E-post: post@aibn.no Avgitt dato: 30.08.2007 SL Rapport: 2007/27 Denne

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Avinor - Høring - Ubemannede luftfartøy RPAS - Utkast ny forskrift for regulering av flygning

Avinor - Høring - Ubemannede luftfartøy RPAS - Utkast ny forskrift for regulering av flygning Luftfartstilsynet Postboks 243 8001 BODØ Norge Vår ref. Vår dato: 15/01232-6 11.04.2015 Deres ref. Deres dato: 21.01.2015 Vår saksbehandler: Leif Johansen Avinor - Høring - Ubemannede luftfartøy RPAS -

Detaljer

Ofte stilte spørsmål om opptak til flygelederutdanning OM SØKNAD OG VITNEMÅL OM OPPTAKSKRAVENE

Ofte stilte spørsmål om opptak til flygelederutdanning OM SØKNAD OG VITNEMÅL OM OPPTAKSKRAVENE Ofte stilte spørsmål om opptak til flygelederutdanning OM SØKNAD OG VITNEMÅL Jeg har ikke elektronisk versjon av vitnemålet mitt, hva gjør jeg da? Hvis du ikke har mulighet til å skanne inn vitnemålet,

Detaljer

Årgang 20 nr. 4. Innhold: Program

Årgang 20 nr. 4. Innhold: Program Årgang 20 nr. 4 Juni 2012 Flyvebladet MEDLEMSBULLETIN FOR NORSK FLYMEDISINSK FORENING Innhold: Program for etterutdanningskurset i flymedisin! Luftfartstilsynet innfører gebyr for flylegene! Her er programmet

Detaljer

HVERDAGSHELTER MED FLEKSIBLE BEMANNINGSLØSNINGER. vi gir deg tilleggsressurser når behovet er der

HVERDAGSHELTER MED FLEKSIBLE BEMANNINGSLØSNINGER. vi gir deg tilleggsressurser når behovet er der HVERDAGSHELTER MED FLEKSIBLE BEMANNINGSLØSNINGER vi gir deg tilleggsressurser når behovet er der OM Å FINNE DEN RETTE PERSONEN, TIL RETT STED OG RETT TID Det er både tid- og kostnadskrevende å finne dyktige

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

Om utviklingssamtalen

Om utviklingssamtalen Om utviklingssamtalen NMH vektlegger i sin personalpolitiske plattform at systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom blant annet regelmessige utviklingssamtaler er viktig. Formålet med utviklingssamtalen

Detaljer

flygelederen Til info Runway Free på Røros. OFFSHORE: ATM-REGELVERK: NORGE:

flygelederen Til info Runway Free på Røros. OFFSHORE: ATM-REGELVERK: NORGE: flygelederen 1 12 Til info Runway Free på Røros. SIDE 8-9 OFFSHORE: ATM-REGELVERK: NORGE: Innfører ADS-B SIDE 12-16 Tydelig nok? SIDE 19 Endrer luftrommet SIDE 20-22 flygelederen 1 12 lederen Til info

Detaljer

Human Factors knyttet til bore- og brønnoperasjoner i Statoil

Human Factors knyttet til bore- og brønnoperasjoner i Statoil Human Factors knyttet til bore- og brønnoperasjoner i Statoil Hvordan vi arbeider med Human Factors Dordi Høivik rådgiver ergonomi og human factors T&P ANT HMS teknologi Thor Inge Throndsen sjefingeniør

Detaljer

Norske flysikkerhetsresultater

Norske flysikkerhetsresultater Norske flysikkerhetsresultater - og sikkerhetsmål i et SSP Eirik Svare Analyseavdelingen Luftfartstilsynet T: +7 75 58 50 00 F: +7 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 8001 BODØ Besøksadresse:

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Fastsatt av Luftfartstilsynet xx.xx.xxxx med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart 9-1, 9-2 og 13a-5, jf. 15-4 og 17-7

Fastsatt av Luftfartstilsynet xx.xx.xxxx med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart 9-1, 9-2 og 13a-5, jf. 15-4 og 17-7 Forskrift om støyforebygging for Oslo lufthavn, Gardermoen Fastsatt av Luftfartstilsynet xx.xx.xxxx med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart 9-1, 9-2 og 13a-5, jf. 15-4 og 17-7 Kapittel 1. Innledende

Detaljer

Från väghållare till samhällsbyggare - Näringslivets syn på förändringen

Från väghållare till samhällsbyggare - Näringslivets syn på förändringen Via Nordica, Helsingfors10. juni 2008 Från väghållare till samhällsbyggare - Näringslivets syn på förändringen Konsernsjef Terje R. Venold Veidekke ASA 1 Kort om Veidekke Veibygger Vegvesenet er en av

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Nye arbeidsmiljøforskrifter Nye HMS forskrifter Nye arbeidsmiljøforskrifter Del 3 Organisering, ledelse og medvirkning, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Bestilling 701 Fastsatt av

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Endringer i AML. SAFE mener at midlertidige ansettelser innebærer en usikkerhet og uforutsigbarhet, for både arbeidstakeren selv og dennes kolleger.

Endringer i AML. SAFE mener at midlertidige ansettelser innebærer en usikkerhet og uforutsigbarhet, for både arbeidstakeren selv og dennes kolleger. Endringer i AML De foreslåtte endringene av arbeidsmiljøloven (aml) ble 1.gangs behandlet i Stortinger tirsdag 24. mars 2015. Det er ingen grunn til å tro at det vil skje annet enn eventuelt små formalendringer

Detaljer

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

Oppdateringsseminar Mikroflyseksjonen. Gardermoen Februar 2009 Risikobasert sikkerhetsstyring

Oppdateringsseminar Mikroflyseksjonen. Gardermoen Februar 2009 Risikobasert sikkerhetsstyring Oppdateringsseminar Mikroflyseksjonen Gardermoen Februar 2009 Risikobasert sikkerhetsstyring Sikkerhet for flyet (flysikkerhet) Unngå skader påp flyet, dets passasjerer og pilot - hva enten flyet befinner

Detaljer

EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING

EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING TILTAKSPLAN Oktober 2015 Alle skal komme trygt hjem fra byggeplassen Hvert år dør og skades arbeidstakere på norske bygge- og anleggsplasser. Derfor ble HMS-charteret

Detaljer

Slik jobber Avinor med sikkerhet

Slik jobber Avinor med sikkerhet Slik jobber Avinor med sikkerhet Aslak Sverdrup, Lufthavndirektør Drivkrefter for trafikkvekst Globalisering Befolkningsvekst Økt BNP Generell velstandsvekst Lav prisstigning på flybilletter Forventet

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

xxxxxxxxxxxxxxxxxx Luftrom Luftromsendring og Luftromskrenkelser flynytt 1 2010 1

xxxxxxxxxxxxxxxxxx Luftrom Luftromsendring og Luftromskrenkelser flynytt 1 2010 1 xxxxxxxxxxxxxxxxxx Luftrom Luftromsendring og Luftromskrenkelser flynytt 1 2010 1 Dette bilaget til Flynytt er en oppfølging av bilaget til Flynytt nr 2/2010, «Flyging i kontrollert luftrom.» Som flyger

Detaljer

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008 TEMA: Riggrekruttering Boreselskapene konkurrerer om å fylle opp nye rigger med folk. Nykommeren Aker Drilling lokker med to nye rigger som er under bygging på Stord (bildet). 28 Foto: Astri Sivertsen

Detaljer

Hva er HMS-kultur? Innledning. Fra begrepsutvikling til sammenhenger. Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil

Hva er HMS-kultur? Innledning. Fra begrepsutvikling til sammenhenger. Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil Hva er HMS-kultur? Fra begrepsutvikling til sammenhenger Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil Dordi Høivik Sr fagleder Helse og arbeidsmiljø Petroleumstilsynet 12.desember

Detaljer

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen AVINORS FØRSTE LUFTFARTSSTRATEGI FOR NORDOMRÅDENE Vil bli rullert hvert 3. år Utarbeidet i god prosess med næringsliv og myndigheter

Detaljer

RAPPORT. Alle tidsangivelser i denne rapport er lokal tid (UTC + 2 timer) hvis ikke annet er angitt.

RAPPORT. Alle tidsangivelser i denne rapport er lokal tid (UTC + 2 timer) hvis ikke annet er angitt. RAPPORT Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 64 84 57 60 Telefaks: 64 84 57 70 SL RAP: 1/2004 URL: http://www.aaib-n.org Avgitt: 13. januar 2004 Dette rapportutkastet er en foreløpig fremstilling av

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor

Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Revisjon: Revisjonsdato: 9. Mar 212 Side: 1 av 8 Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Pensjonsreformen har medført ekstra fleksibilitet både i forhold til opptjening og uttak av pensjon. I privat

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Fræna kommune Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/2722-2 Sakshandsamar: Geir Tore Vestad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Møre og Romsdal Politidistrikt - høring

Detaljer

Lønnspolitikk og vurderingskriterier

Lønnspolitikk og vurderingskriterier Lønnspolitikk og vurderingskriterier 2 INDIVIDUELL LØNNSFORDELING VED LOKALE LØNNSFORHANDLINGER Lønnspolitikk og vurderingskriterier Kjære tillitsvalgt! Dette heftet er et hjelpemiddel for deg som skal

Detaljer

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Hovedavtalen privat sektor

Hovedavtalen privat sektor GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2: TILLITSVALGTROLLEN Hovedavtalen privat sektor Introduksjon til de viktigste bestemmelsene i hovedavtalen(e) Hovedtemaer 1. Generelt om hovedavtalene 2. Valg av

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene DRG forum Høstkonferansen, 11. november 2011 Karl-Helge Storhaug konsernrevisjonen Innhold Bakgrunn og formål Prosess og metode Konklusjoner

Detaljer

Integrerte operasjoner Noen utfordringer i et myndighetsperspektiv

Integrerte operasjoner Noen utfordringer i et myndighetsperspektiv Integrerte operasjoner Noen utfordringer i et myndighetsperspektiv Innhold Integrerte operasjoner Perspektivet IKT sikkerhet Hvordan ta høyde for det usannsynlige HMS i et IO perspektiv Hvordan kan IO

Detaljer

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon?

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? kunnskap gir vekst Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? Monica Martinussen Leder FF ved UiT Oversikt

Detaljer

Kultur og safety: Sikkerhetsutfordringer i luftfarten

Kultur og safety: Sikkerhetsutfordringer i luftfarten Kultur og safety: Sikkerhetsutfordringer i luftfarten Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet

Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet 1 Forord om undersøkelsen gjennomførte på oppdrag for Trysilfjell Hytteeierforening (THF) en spørreundersøkelse

Detaljer