Barn og traumer: Hvordan ivaretar vi barna i barnehagehverdagen?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Barn og traumer: Hvordan ivaretar vi barna i barnehagehverdagen?"

Ragna Kristiansen
5 år siden
Visninger:

1 Barn og traumer: Hvordan ivaretar vi barna i barnehagehverdagen? Kompetansedager Bergen, den 28.januar 2019 Zemir Popovac, psykologspesialist zemir@favne.no

2 Traume hva er det? Skriv ned noen eksempler

3 Traume hva er det? Det ekstra traumatiske for små barn er å oppleve: foreldre som går i oppløsning og ikke er seg selv lenger opplevelse av endring i de voksnes væremåte

4 Hva er det første vi skal huske på? Den første og beste måten å ivareta de minste på er: Ikke mist hode, ikke mist deg selv! Vær psykologisk tilgjengelig! Oppretthold kontinuitet i din væremåte!

5 Traume hva er det? Psykisk traume er overveldende, ukontrollerbare hendelser som innebærer ekstraordinær psykisk påkjenning for det barnet som utsettes for hendelsen. Oppstår typisk brått og uventet Kan være et enkeltstående hendelse (ulykke, plutselig dødsfall, osv.) Kan også være gjentakende hendelser (overgrep over tid, krig, osv.) Barnet kan ikke stoppe det Barnet føler seg hjelpeløst og sårbart

6 Traume hva er det? Vi kan aldri vurdere et traume utfra hendelsens ytre karakteristikker alene. Vi må se på hvilke etterdønninger hendelsen skaper i barnets indre!

7 Barns reaksjon på traumer Hva et barn kan oppleve som traumatisk er individuelt. Hvordan et barn reagerer på traumet er også individuelt og avhenger av mange variabler: hva slags traume det er snakk om hvilken kontekst traumet oppstår i hva slags omsorg og relasjonell støtte barnet får hvilke psykologiske ressurser barnet har

8 Barns reaksjoner under og i etterkant av traumatisk hendelse Fysisk Mentalt

9 Barns reaksjoner under og i etterkant av traumatisk hendelse Fysisk: Mobilisering av kroppen (adrenalin, noradrenalin), alarmberedskap Fysisk mobilisering (hurtig reaksjon, rede til å møte fare), fight/flight/freeze Smertedemping / blokkering (sentralnervesystemets mekanismer for smertehemming)

10 Barns reaksjoner under og i etterkant av traumatisk hendelse Mentalt: Opplevelse av sjokk Tidligere erfaring aktiveres Skjerpet sanseinntrykk Fokusert oppmerksomhet Hurtig bearbeiding av informasjon Sterk minnesdannelse Emosjonsutkobling

11 Barns reaksjoner under og i etterkant av traumatisk hendelse Mentalt: Emosjonsutkobling: Benektning Bortskyving Undertrykkelse Dissosiering

12 Ettervirkninger av traumer Sårbarhet, frykt og angst Sterke minner Søvnforstyrrelser Skyld og selvbebreidelser Disregulering av følelser (sinne, tristhet, redsel) Unngåelsesatferd Konsentrasjonsvansker Kroppslige reaksjoner Regresjon Vansker i sosial kontakt Menings- og verdiendringer

13 Langtidsvirkninger av traumer Personlighet, karakterutvikling Syn på tilværelsen Syn på seg selv Forhold til andre mennesker Katastrofeforventning, fremtidspessimisme Biologisk utvikling Regulering av følelser Mestringsevne Læringskapasitet og hukommelse Yrkesvalg Fremtidig foreldrekapasitet

14 Langtidsvirkninger av traumer Utvikling av Posttraumatisk stresslidelse (PTSD): 10% av barn og ungdommer kan ha PTSD (samlede befolkningsstudier) Oftest etter å ha vært utsatt for eller vært vitne til ulykke eller vold Svært mange barn (de fleste) opplever traumatiske hendelser uten å utvikle PTSD. Mellom 25% og 75% av barn som opplever krig utvikler PTSD (avhengig av grad av eksponering og type tap/traumer under krigen).

15 Traumer og ulike alderstrinn Førskolealder: vansker med differensiering av følelser, angsten skyggelegger, trygghetsopplevelsen er truet, tilknytningen er truet, avhengighet av trygge voksne. Skolealder: De forstår bedre årsak-virkning-sammenheng, og dermed frykt for gjentakelse, økende redsel. Økt selvbevissthet og evne til å kunne handle gir mer rom for selvbebreidelser og skyldfølelse. Ungdom: Reaksjonsmønstrene ligner etter hvert mer på de voksnes. Større fleksibilitet, bedre regulering av følelser, men fortsatt veldig sårbare for selvbebreidelser og skyldfølelse. For tidlig modning, voksenrolle.

16 Traumer og kjønnsforskjeller Jenter: Gutter:. Betror seg mer Skriver dagbok Sitter ofte overfor hverandre (ser på hverandre når de prater) Betydning av venner! Forteller oftere historier Bruker oftere fysiske aktiviteter Sitter oftere ved siden av hverandre (ser ut i felles fokus når de prater sammen) Betydning av venner! Store individuelle forskjeller, mange er mer like det motsatte kjønn.

17 Når trenger barnet profesjonell hjelp? Barnet trekker seg unna venner og voksne Barnets væremåte endres drastisk og vedvarende Barn utvikler fobiske reaksjoner Barnet snakker om å skade seg selv Barnet reagerer med sterke selvbebreidelser Evne til lek og læring svekkes Emosjonsblokkeringen vedvarer Barnet grubler konstant over det som har skjedd

18 Hva er de vi kan gjøre? Hva er det første vi skal huske på? Den første og beste måten å ivareta de minste på er: Ikke mist hode, ikke mist deg selv! Vær psykologisk tilgjengelig og oppretthold kontinuitet i din væremåte.

19 Hva er de vi kan gjøre? Umiddelbar intervensjon: Skape en trygg og rolig situasjon rundt barnet Trøste, berolige, dempe smerte Sørge for tidlig gjenforening hvis barnet er adskilt fra sine nærmeste La barnet fortelle hva som skjedde, og hold samtalen til fakta Sørge for å identifisere misforståelser, misoppfattelser og magisk tenkning La barna engasjere sansene tidlig etter hendelsen for å hindre negativ minnesdannelse

20 Hva er de vi kan gjøre? Tidlig hjelp etter traumet: Gjennomfør en rask reetablering av rutiner i barnehage og hjemme Om barnet har tatt inn sterke inntrykk, kan disse gis uttrykk gjennom ord, lek (særlig for de minste barna) Ta opp tanker de fikk under og etter hendelsen, og ros dem for hva de har klart å gjøre Gi informasjon som normaliserer reaksjoner Gi informasjon om hva som skjedde (barn fra 3-4 år, verbalt minne) Stimuler til tidlig kontakt med venner

21 Ulike tiltak i hjelpen til barna Tegning og lek (evne til symbolisering) Det skumleste øyeblikk, hevnfantasier, redning. Historier og metaforer Det var en gang (av Nancy Davis) Aktivitetsbaserte samtaler Spille spill, se i album

22 Ulike tiltak i hjelpen til barna Samtaler med barn og unge: Vær sensitiv Noen vil ikke snakke om det som har hendt Lytt til barnet Følg etter barnet Vent på tur Del barnets følelser Rytme, respekt og deling av mening Vektlegging av positive aspekter Ta pauser

23 To spesifikke typer traumer Seksuelle overgrep Barn utsatt for vold i familien

24 Seksuelle overgrep En heterogen gruppe Kan utvikle vansker med nærhet og grenser Desorganisert tilknytningsforstyrrelse Trøblete forhold til egen kropp Vansker i kontakten med jevnaldrende Mer om dette senere i dag.. v/ Anne Magnus og Lillian Skevik, SMISO

25 Barn utsatt for vold i familien - Norge 21% av ungdom i dag har vært utsatt for mindre alvorlig fysisk vold fra foreldrene sine i løpet av oppveksten (lugget, kløpet, ristet, eller slått dem med flat hånd). 6% har vært utsatt for grov vold fra foreldrene sine (banket opp, sparket, slått med knyttneve, eller blitt angrepet fysisk på andre måter) 8% har erfart vold mellom foreldrene sine Jenter og gutter utsettes likt Voldsutsatte barn utsettes oftere for vold fra jevnaldrende også (Barne- og ungdomsdirektoratet)

26 Vold og konsekvenser for utvikling av barnets selv Barnet tar inn blikket til den som slår barnet speiles i den andres blikk som kan være fylt av sinne, forakt, hat, oppgitthet Barnet opplever seg selv som uønsket, uelsket, verdiløs. Internalisering av skyld Internalisering av et ondt indre objekt : - Et ondt indre objekt er noe annet enn manglende speiling av viktige følelser i barnet. - Voldsutøveren planter inni barnet en opplevelse av at barnet er utålelig, ondt eller uelsket.

27 Hvordan ivareta et barn med skadet selv? Bekreftelse, anerkjennelse og respekt: Korrigerende speiling og korrigerende emosjonell erfaring! Tydelighet, forutsigbarhet og grenser Når barnet slår Det onde indre objektet som slår? Imitering av far/mor som slår?

28 Målet med hjelpen: Vi ønsker å motvirke hjelpeløsheten og håpløsheten som traumehendelsen(e) kan ha skapt, men mest av alt ønsker vi at barn selv kan kjenne at det de gjør kan føre til forandring. Vi ønsker også å formidle at selv om verden kan være skummel og uforutsigbar, så er den likevel trygg fordi det finnes gode mennesker som vi kan stole på. Vi menneskene har en magisk evne, og det er evnen til å hjelpe hverandre

29 Referanser amilien/ Dyregrov, A. (2017). Barn og traumer. Fagbokforlaget. 3.utgave. Bergen Fonagy, P., Target, M., Jurist, E.L. et al. (2002). Affect Regulation, Mentalization, and the Development of the Self. Other Press: New York Klein, M. (1946). Envy and gratitude and other works. Free Press. Racker, H. (1957). The meanings and uses of countertransference. Psychoanalytic Quarterly, 26, Viding, E. (2013). Behavioural and outcome differences in children with and without CU-traits. Personlighetskonferansen NAPP.

Like dokumenter

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg