Studieplan for Bachelorstudiet i velferdsfag (revidert avd.styre )

Transkript

1 Studieplan for Bachelorstudiet i velferdsfag (revidert avd.styre ) INNLEDNING... 1 MÅL... 1 ORGANISERING I MODULER STUDIEÅR STUDIEÅR STUDIEÅR UTFYLLENDE BESTEMMELSER Innledning Velferdsstudiet passer for de som vil arbeide i direkte kontakt med mennesker og kvalifiserer både for klientrettede og administrative oppgaver i velferdsforvaltningen. Studiet er yrkesrettet samtidig som det har en teoretisk og forskningsbasert forankring. Studiet er utviklet i et samarbeid mellom høgskolene i Agder, Nord-Trøndelag, Tromsø og Oslo. Mål Gjennom det treårige studiet i velferdsfag skal studentene erverve teoretisk og praktisk kompetanse for klientrettet og administrativt arbeid i velferdsforvaltningen. Studentene skal tilegne seg innsikt i velferdspolitikkens overordnede mål og velferdssystemets virkemåte overfor brukerne. De skal skaffe seg oversikt over aktuelle velferdsordninger og opparbeide forståelse for hvordan disse, hver for seg og samlet, bidrar til å ivareta brukernes behov. Ved å tilegne seg breddekunnskap og helhetsforståelse skal studentene utvikle sine forutsetninger for samarbeid. Velferdsstudiene skal bidra til å fremme samarbeidskompetansen mellom de aktører som brukerne møter. Studentene skal lære seg utøvelse av faglig skjønn i saksbehandling på grunnlag av kjennskap til regelverket, forståelse for velferdslovgivningens intensjoner og innsikt i juridisk metode. Studentene skal utvikle kompetanse for å møte brukerne på en profesjonell måte og til å mestre samhandling med mennesker i en vanskelig livssituasjon og de skal opparbeide seg bevissthet om egne normer og verdier og innsikt i den betydningen dette har i yrkesutøvelse overfor brukere med ulik kulturbakgrunn. Hovedtrekk i studieplanen Studieplanen angir sentrale mål og verdier som studiet skal bygge på. Gjennom valg av arbeidsform, innhold i undervisningsmoduler og pensum framkommer også den profil som er valgt for studiet. Bachelorstudiet i Velferdsfag omfatter ulike fagområder og arbeidsformer som gjør studentene i stand til å arbeide i et samfunn hvor det stilles krav om evne til å kommunisere, samhandle og bidra til å løse sammensatte problemer. Bachelorstudiet er organisert som et heltidsstudium bygd opp av moduler på 10, 15 eller 20 studiepoeng. Det eksisterer et eget kurstilbud for betalende deltidsstudenter. Studiet er basert på faglig samarbeid med bachelorstudiene i sosialt arbeid og offentlig styring. Med arbeidsformer som prosjekt og arbeid i grupper ønsker man å fremme studentens evne til å stille relevante faglige spørsmål i samarbeid med andre. Det trenes på å innhente data og annet

2 kunnskapsstoff for kritisk analyse og å bearbeide dette muntlig og skriftlig. Det vil bli lagt vekt på å gi studenten muligheter for personlig vekst og utvikling. Første halvdel av studiet består av samfunnsvitenskapelige fag, juss og noe økonomi, mens mer direkte klientrettede fag kommer sterkere inn i andre halvdel av studiet. Studiet henter sitt kunnskapsgrunnlag fra statsvitenskap, sosiologi, psykologi, sosialt arbeid, helsefag, juss og økonomi. Personlig kvalifisering er av stor betydning i klientrettede stillinger i førstelinjetjenesten. Dette vil bli vektlagt ved ferdighetstrening, praksisutplassering, klientkontakt og kommunikasjonstrening. En fordypningsoppgave inngår i det 3. studieåret. Hva studiet kvalifiserer for Studiet fører fram til graden Bachelor i velferdsfag. Studiet gir kompetanse for klientrettet arbeid og saksbehandling i arbeids- og velferdsforvaltningen. Studiet passer både for unge studenter uten yrkeserfaring fra velferdsforvaltning og for personer som allerede er ansatt i ulike etater og organisasjoner. Opptakskrav Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse. Organisering og arbeidsmåter Første år er deler av undervisningen felles for velferdsstudiet og bachelorstudiet i offentlig styring. I andre og tredje studieåret vil undervisningen i alt vesentlig være separat for velferdsstudiet, men det kan være noen emner felles med bachelorstudiet i sosialt arbeid. De tre første semestrene er studiet knyttet til offentlig styring og de tre siste til sosionomutdanningen. Det vil bli benyttet varierte arbeidsformer, så som gruppearbeid, individuelt arbeid og forelesninger. Særlig i 2. og 3. studieår blir det lagt vekt på kopling mellom teori og praksis bl. a. gjennom praksisperiode og fordypningsoppgave. Internasjonalisering Det vil bli lagt til rette for at studenter som ønsker det, vil kunne ta deler av studiet ved utenlandsk utdanningsinstitusjon. Vurdering Vurderingsformene vil variere. Hver modul vil ha en eller flere innleveringsoppgaver. Obligatoriske oppgaver må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. I noen moduler benyttes mappevurdering sammen med skoleeksamen. Se for øvrig Forskrift for eksamen ved Høgskolen i Oslo: Pensum Det vises til pensum under hver modulbeskrivelse (ca 100 sider/studiepoeng). Det tas forbehold om mindre endringer i pensum underveis. Evt. endringer kunngjøres på faglige nettsider og på elektronisk oppslagstavle. Omfang på pensum kan variere fra ca. 70 til 100 sider per studiepoeng avhengig av fagområde og litteraturens vanskelighetsgrad. Utfyllende bestemmelser Det vises til utfyllende bestemmelser som er regelverk for obligatoriske krav, studieprogresjon og vurderinger (se bakerst i dette hefte).

3 Generell informasjon Det vises til heftet Viktig studieadministrativ informasjon som deles ut til nye studenter ved studiestart. Her finnes informasjon om eksamen, frister, avgifter etc. Det vises også til lover, forskrifter og regler som gjelder for studenter ved Høgskolen i Oslo: Organisering i moduler Bachelorstudiet sammensatt av fagmoduler, praksisperiode og en fordypningsoppgave (jf. oversikt) Innholdet kan fordeles over studieåret ut fra pedagogiske og fagmessig hensyn, dette vil fremkomme i undervisningsplanene. Praksisperioden er lagt til 5. semester. En modul omfatter ett eller flere delemner. Omfanget av hver modul kan variere fra 10 til 20 studiepoeng. Innhold, organisering, vurderingsform og tilhørende pensum framgår av egne planer for alle moduler. Semestervis oversikt over moduler i velferdsstudiet (studiepoeng i parentes) 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester 5. semester 6. semester Velferdspolitikk (10) Velferdssosiologi og sosialpsykologi (10) Praksis (10) (ca 6 uker) Valgfag (15) Organisering av velferdsforvaltningen (15 ) Velferdsrett (15 ) Samfunnsvitenskapelig metode (10) Innføring i samfunnsøkonomi (15 ) Arbeidslivskunnskap (15 ) Brukermedvirkning, råd og veiledning I (10 ) Brukermedvirkning, råd og veiledning II (20 s) Fordypningsoppgave (15) Forvaltnings- Rett (10) Sosialmedisin og rehabilitering (10) =

4 1. studieår Velferdspolitikk (10 studiepoeng) Mål Gjennom kurset i velferdspolitikk skal studentene tilegne seg kunnskap om viktige politiske institusjoner og rammer for utformingen av velferdspolitikken. De skal skaffe seg oversikt over velferdsstatens utvikling og idégrunnlag og erverve innsikt i viktige mål, strategier og ordninger i den moderne velferdspolitikken og dermed tilegne seg forståelse for forutsetninger og verdier som ligger til grunn for virksomheten i velferdsforvaltningen. Innhold Studiet av politikk og politiske systemer; grunnbegreper Statsmakt og statsskikk Den politiske styringskjeden: fra politiske idéer og interesser til iverksetting Velferdsstat og velferdssamfunn Ideer, utvikling, mål og strategier i velferdspolitikken Den norske velferdsstaten i europeisk sammenheng Trygd og arbeid Helse- og omsorgstjenester Velferdsstatens brukere Velferdspolitikkens utfordringer Organisering og arbeidsmåter Undervisningen veksler mellom forelesninger og studentaktive læringsformer som skriftlige oppgaver, gruppearbeid og muntlige presentasjoner. Arbeidskrav Studentene skal i løpet av kurset levere ett individuelt skriftlig arbeid på 5-8 sider. Det skriftlige arbeidet må være godkjent for å framstille seg til eksamen. Dersom oppgavebesvarelsen ikke er tilfredsstillende, må studenten levere en forbedret besvarelse innen enn kort frist. Vurdering Studentene skal avlegge en 4 timers skriftlig skoleeksamen ved slutten av semesteret. Det skriftlige arbeidskravet må være godkjent for at studentene skal kunne gå opp til eksamen. Det benyttes graderte karakterer fra A til E for bestått. F er ikke bestått. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver. Pensum Halvorsen, Knut (2002): Grunnbok i helse- og sosialpolitikk. 2.utgave. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 1-4 og (280 s) Hatland, Aksel, Kuhnle, Stein og Romøren, Tor Inge (red): Den norske velferdsstaten. Gyldendal Akademisk, Oslo 2001 (235 s) NOU 2003: 19 Makt og demokrati, kap 2-6(20 s) Østerud, Øivind (1996): Invitasjon til statsvitenskap. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1-7 (140 s)

5 * Sandberg, Nina Stats- og kommunalkunnskap. En innføring. Oslo: Spartacus. Kap 1: Nøkkelbegreper. (18 s.) * kopieres og selges som kompendium i Penelope bokhandel

6 Samfunnsvitenskapelig metode 10 studiepoeng Mål Formålet med faget er at studentene skal tilegne seg basiskunnskaper om samfunnsvitenskapelige grunnbegreper og grunnlagsproblemer, undersøkelsesopplegg, forskningsdesign og enkle kvalitative og kvantitative undersøkelsesmetoder og analyseteknikker. Studentene skal videre opparbeide evne til å vurdere relevansen av undersøkelser av samfunnsforhold og om resultater er holdbare. Studentene skal også tilegne seg innsikt i metoder som samfunnsforskere bruker i sitt forskningsarbeid slik at de kan gjennomføre enkle undersøkelser. Innhold Samfunnsvitenskapelige grunnbegreper og grunnlagsproblemer Forskningsdesign Gjennomføring av undersøkelser innsamling av data og analyse Kvalitative og kvantitative metoder og analyseteknikker Innføring i statistikkprogram for kvantitativ analyse Organisering og arbeidsmåter Undervisning i samfunnsvitenskapelig metode vil bli gitt som forelesninger, diskusjoner, gruppearbeid og innleveringsoppgaver. Store deler av undervisningen er felles med studiet i offentlig syring. Det legges vekt på dialog mellom kursleder og deltakerne og deltakerne imellom. For å utvikle forståelsen for metodeteknikker og utfordringer knyttet til empiriske studier, skal studentene i grupper på 3 5 studenter gjennomføre en egen undersøkelse knyttet til et faglig relevant tema. Undervisning i statistikkprogram for PC er knyttet til arbeidet med undersøkelsen. Studentene skal i tillegg gjennomføre et skriftlig gruppearbeid på 2-3 sider om kvalitative undersøkelsesopplegg. Forutsatt at gruppeoppgavene leveres til fastsatt frist får studentene tilbakemelding og gis mulighet til å forbedre arbeidene innen kurseksamen. Vurdering Vurderingen gjøres på grunnlag av de to innleverte oppgavene og en individuell skriftlig skoleeksamen uten hjelpemidler på 2 timer. Skoleeksamen har form av en kunnskapstest med korte svar. Når karakteren på kurset skal bestemmes vurderes de innleverte oppgavene sammen med skoleprøven. Det benyttes karakterskala fra A til E for bestått, F for ikke bestått. Intern sensor vurderer alle besvarelser. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver. Begge de innleverte oppgavene og skoleprøven må være vurdert til bestått for at kurset skal være bestått. Ved ny/utsatt eksamen skal studentene levere et nytt sett av oppgaver og gjennomføre en ny skoleeksamen. Pensum Andersen, Svein S Case-studier og generalisering. Forskningsstrategi og design. Bergen: Fagbokforlaget. 155 sider.

7 * Bratt, Christopher Grunnleggende om eksperimentelt design. Notat utleveres på forelesningen. 20 sider. Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, jus og humaniora. Internett: 28 sider. * Gilje, Nils og Harald Grimen (1993): Samfunnsvitenskapens forutsetninger. Innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 6: Forklaringstyper. (36 s.) Jacobsen, Dag Ingvar (2003) Forståelse, beskrivelse og forklaring. Innføring i samfunnsvitenskapelig metode for helse- og sosialfagene. Kristiansand: Høgskoleforlaget. (225 s.) * Jacobsen, Dag Ingvar (2000): Hvordan gjennomføre undersøkelser. Innføring i samfunnsvitenskapelig metode. Kristiansand: Høgskoleforlaget. Kap. 2: Metode en pragmatisk tilnærming. (18 s.) Johannessen, Asbjørn, Line Kristoffersen og Per Arne Tufte (2004): Forskningsmetode for økonomisk-administrative fag. Oslo: Abstrakt Forlag. Kap. 4, 5, 7, 8, 9, 10, 11, 18, 19, 20, s. * Kopieres og selges som kompendium i Penelope bokhandel

8 Forvaltningsrett 10 studiepoeng Mål Studenten skal tilegne seg grunnleggende innsikt i og forståelse for juridisk metode. Studenten skal særlige oppøve evnen til å se rettslige problemstillinger og drøfte og ta stilling til disse. Studenten skal videre tegne seg innsikt i de alminnelige rettsreglene og de rettslige prinsippene som gjelder forvaltningens virksomhet. Innhold A. Rettskildelære juridisk metode sentrale begreper rettssystematikk rettsapparatet B. Forvaltningsrett Forvaltningsorganer og forvaltningsvirksomhet -Forvaltningsapparatet -Oppgaver -Generelle hensyn Det rettslige grunnlaget for forvaltningens virksomhet -Grunnbegreper og hovedprinsipper -Legalitetsprinsippet -Organisasjons- og instruksjonsmyndighet -Delegasjon -Forvaltningsskjønnet Forvaltningsloven -Habilitet, taushetsplikt, veiledningsplikt -Forhåndsvarsel, utredningsplikt, innsynsrett -Begrunnelse og underretning -Klage og omgjøring Ugyldighet Offentlighetsloven Kontroll med forvaltningen Organisering og arbeidsmåter Undervisningen foregår delvis felles med bachelorstudiet i offentlig styring. I kurset brukes studentaktive læringsformer som skriftlige oppgaver, muntlig fremføring, gruppearbeid og seminarer etc. I tillegg blir det holdt forelesninger. Studentene skal i løpet av kurset skrive en innleveringsoppgave som inngår i den avsluttende vurderingen. Det blir gitt veiledning i tilknytning til oppgaven. Vurdering Studentene skal skrive en innleveringsoppgave og avlegge en skriftlig skoleeksamen. Resultatene av begge skal inngå i den avsluttende vurderingen av kurset. Innleveringsoppgaven teller 40 % og

9 skoleeksamen 60 % av karakteren. Innleveringsoppgaven og skoleeksamen må begge være vurdert til bestått for at kurset skal være bestått. Spesielt om innleveringsoppgaven Studentene velger selv tema innen faglige rammer gitt av kursansvarlig. Oppgaven kan skrives i grupper på maksimum tre personer, eller individuelt. Oppgaven skal være på maksimalt 10 sider. Den skal ha 4 cm venstremarg, 1.5 linjeavstand og skriftstørrelse 12 i Times New Roman. Dette inkluderer også noter. Litteraturliste og vedlegg kommer i tillegg. Nærmere informasjon om oppgaven gis av kursansvarlig. Spesielt om skoleeksamen Skoleeksamen er på 4 timer. Tillatte hjelpemidler til skoleeksamen er Norges lover og andre ukommenterte samlinger og særtrykk av lover og forskrifter. Intern sensor vurderer alle besvarelser. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver. Pensum (med forbehold om mindre endringer) Bernt, Jan Fridthjof, Rasmussen, Ørnulf: Frihagens forvaltningsrett Bind I, Fagbokforlaget 03, 300 s Eckhoff, Torstein og Smith, Eivind: Forvaltningsrett Tano, , kap s* Boe, Erik: Innføring i juss, Bind 1, Tano 1996 kap. 2( ),3, 5 og s * Lilleholt, Kåre (red): Knops oversikt over Norges rett, Universitetsforlaget, 11 utgave 1998: Lilleholdt, Kåre 1, Eckhoff, Torstein ved Mestad, Ola og Arnesen, Finn 2, Innjord, Frode A s* Schartum, Dag Wiese: Lov om behandling av personopplysninger, Lov og Rett nr. 9, s * *= Materiale samlet i kompendiet Forvaltningsrett som blir solgt i Penelope bokhandel

10 Organisering av velferdsforvaltningen 15 studiepoeng Mål Studentene skal tilegne seg grunnleggende innsikt i organisasjoners virkemåte og utvikle forståelse for forvaltningens rolle i offentlig politikk. De skal oppnå innsikt i forholdet mellom ulike forvaltningsnivåer og spesielt tilegne seg forståelse for hvordan offentlige velferdsorganisasjoner fungerer og hvordan velferdsapparatet er strukturert sett i forhold til målene i velferdspolitikken. Studentene skal videre tilegne seg evne til å reflektere over samordningsbehov og samarbeidserfaringer mellom velferdsetatene og over betydningen av hjelpeapparatets utforming for brukerne av tjenestene. Innhold Organisasjoners mål og struktur Organisasjonskultur Kommunikasjon og beslutningsprosesser Endring i organisasjoner Forvaltningens rolle og oppgaver i det politiske systemet Forholdet mellom forvaltningsnivåer Forvaltningsreformer og omstillingstiltak Velferdsforvaltningens utvikling og hjelpeapparatets utforming Sektorisering, samarbeid og tverretatlig samordning; reorganisering av arbeids- og velferdsforvaltningen Brukererfaringer Organisering og arbeidsmåter Undervisningen gis i andre semester og er i store deler felles med studiet i offentlig styring. Undervisningsformen veksler mellom forelesninger og gruppearbeid. Gjennom kurset leverer studentene 2 individuelle skriftlige arbeider på 2-5 sider. Studentene får tilbakemelding på oppgavene forutsatt at de er levert til fastsatte frister og gis muligheter til å forbedre arbeidene før kurseksamen. Vurdering De to innleverte skriftlige arbeidene inngår i vurderingsgrunnlaget. Ved avslutningen av kurset vurderes de to skriftlige arbeidene sammen med en skriftlig skoleeksamen uten hjelpemidler på 2 timer. Skoleeksamen har form av en kunnskapstest med korte svar. Det benyttes karakterskala fra A til E for bestått, F for ikke bestått. Intern sensor vurderer alle besvarelser. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøve. Begge skriftlige arbeider og skoleeksamen må være vurdert til bestått for at kurset skal være bestått. Ved ny/utsatt eksamen skal studentene levere et nytt sett med skriftlige arbeider og gjennomføre en ny kunnskapsprøve (skoleeksamen). Pensum (med forbehold om mindre endringer) *Bleiklie, Ivar, Knut Dahl Jacobsen og Jan Thorsvik (1997): Forvaltningen og den enkelte, i Christensen og Egeberg (red.): Forvaltningskunnskap. Oslo: Tano Aschehoug (30 s)

11 Christensen, Tom (m. fl.) (2002): Forvaltning og politikk. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 3 7 og s Jacobsen, Dag I. og Thorsvik, Jan (2002): Hvordan organisasjoner fungerer. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1-5, 7-9 og s *Jacobsen, Dag I (1993): Hvorfor er samarbeid så vanskelig? I Repstad, Pål (red.): Dugnadsånd og forsvarsverker. Tverretatlig samarbeid i teori og praksis. Tano. 40 s Jessen, Jorunn T (2002): Fra tradisjonell regelforvaltning til effektiv tjenesteproduksjon. NOVA rapport 2/ s Pedersen, Jan-Tore: Rehabilitering av velferdsforvaltningen. Arbeidslinjen klienteffekt - samordning. Kommuneforlaget Kap 1 og 5 (60 sider) *Pedersen, Jan-Tore (1993): Organisering av tiltakene: konflikt og samarbeid kap. 3 i Jan-Tore Pedersen: Arbeid- eller tvangsarbeid. Resultater av arbeidsmarkedstiltak for unge sosialklienter og rusmiddelmisbrukere. Universitetsforlaget. (25 sider) NOU 2004:13 En ny arbeids- og velferdsforvaltning, Sosialdepartementet. Kap. 3, 6, 7, 8 og 10 samt Vedlegg 1 (165 sider) *Terum, Lars Inge og T. Nergård (2001): Uførepensjon og likebehandling. Leger og trygdefunksjonærer som portvakter ved fordeling av offentlege gode. I A.. H. Bay m. fl. (red): Virker velferdsstaten? Høyskoleforlaget (20 sider) *Hansen, H. T. og M. Kvalvåg (2003): Fra hierarkisk regelanvendelse til tjenesteproduksjon? Trygdefunksjonærens oppfølging av sykmeldte. I Tidsskrift for velferdsforskning nr (15 sider) *Østerud, Øivind (2002): Statsvitenskap. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 8, 9 og s * Kopieres og selges som kompendium i Penelope bokhandel

12 Innføring i samfunnsøkonomi 15 studiepoeng Mål Studentene skal tilegne seg innsikt i samfunnsøkonomiens virkemåte, herunder økonomiske mekanismer og vurderinger som kan knyttes til velferdsordninger. De skal skaffe seg grunnleggende ferdigheter i økonomisk analyse av offentlig politikk ved å oppøve evne til å se formål, kostnader og utilsiktede virkninger av offentlig politikk i sammenheng. Et siktemål er at studentene trener opp sin evne til å se tiltak rettet mot individer i et bredere samfunnsmessig perspektiv. Innhold Grunnleggende økonomiske begreper og sammenhenger Kriterier for effektiv ressursbruk Markedsøkonomiens virkemåte Makroøkonomi og stabiliseringspolitikk Økonomiske analyser av offentlig politikk Trygder og andre velferdsordninger Arbeidsmarkedet: institusjonelle forhold, lønnsdannelse, arbeidsledighet Organisering og arbeidsmåter Undervisningen gis i form av forelesninger, gruppearbeid og en frivillig innleveringsoppgave med tilbakemelding. I tillegg inngår en skriftlig innleveringsoppgave som en del av vurderingen i faget. Vurdering Studentene skal i løpet av kurset levere inn et skriftlig arbeid. I tillegg holdes en skriftlig skoleeksamen uten hjelpemidler på 3 timer. Det innleverte arbeidet teller 1/3 av samlet karakter, skoleeksamen teller 2/3. Det benyttes karakterskaia fra A til E for bestått, F for ikke bestått. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver. Ny/utsatt eksamen tas i den delen som ikke er bestått. Pensum (med forbehold om mindre endringer) Steigum, Erling (2003): Moderne makroøkonomi. Oslo: Gyldendal akademisk. (Under utgivelse. Utdrag fastsettes senere) Ringstad, Vidar (2000): Samfunnsøkonomi og økonomisk politikk. Kap. 1,2,3,4, 5.1, 6, , , 9, , 11, 12, 13. Oslo: Cappelen Akademisk forlag (200s) Torp, H., Erling Barth og Olav Magnussen (1994): Arbeidsmarkedsøkonomi. Kap Stavanger: Rogaland Mediesenter. (110 s) Kompendium på inntil 100 sider med artikler, offentlig dokumentasjon

13 2. studieår Arbeidslivskunnskap 15 studiepoeng Mål Studentene skal tilegne seg kunnskap om viktige trekk ved arbeidsmarkedets virkemåte og arbeidslivets organisering. De skal oppnå forståelse for sider ved arbeidslivet og arbeidsmiljø som har betydning for velferd og helse. De skal tilegne seg innsikt i sammenhenger mellom tilknytning til arbeidslivet og kjønn, alder, funksjonshemming og ikke vestlig bakgrunn. Videre skal de erverve kunnskaper om og forståelse for arbeidsrettslige forhold knyttet til ansattes rettigheter og plikter og til arbeidsmiljø. Innsikt fra kurset skal utgjøre en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for samhandling med brukere og arbeidsgivere. Innhold Økonomiske, statsvitenskapelige og sosiologiske perspektiver: Arbeidsmarkedet: organisering og rammebetingelser, internasjonale perspektiver Sysselsetting og stønadsutvikling Utvikling og endring i arbeidslivet Arbeidslivets hovedaktører; makt og demokrati Arbeidsmiljø; fysiske, organisatoriske og sosiale faktorer Sammenhenger mellom tilknytning til arbeidslivet og kjønn, alder, funksjonshemming og ikkevestlig bakgrunn Inkluderende arbeidsliv; integrering og forbygging av utstøting Arbeidsrettslige perspektiver Hovedtrekk og begreper Organisasjonene og tariffavtaler Styringsrett og medbestemmelse Fast ansettelse/midlertidig ansettelse Vern mot diskriminering Arbeidsmiljøbestemmelser Sykdom/redusert arbeidsevne Oppsigelsesvern Organisering og arbeidsmåter Undervisningen veksler mellom forelesninger og studentaktive læringsformer som skriftlige oppgaver, gruppearbeid og muntlige presentasjoner. Arbeidskrav Studentene skal i løpet av kurset levere to obligatoriske skriftlige arbeider. Begge de skriftlige arbeidene må være godkjent for å framstille seg til eksamen. Dersom et skriftlig arbeid ikke er tilfredsstillende, må studenten levere en forbedret besvarelsen innen enn kort frist. Vurdering Studentene skal avlegge en 5 timers skriftlig skoleeksamen ved slutten av semesteret. De to skriftlige arbeidskravene må være levert og godkjent for at studentene skal kunne gå opp til eksamen. Det benyttes graderte karakterer fra A til E for bestått. F er ikke bestått. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver.

14 Pensum (med forbehold om mindre endringer) Barth, Erling, K. Moene og M. Wallerstein (2003): Likhet under press. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1 og sider. *Berg, Berit (2003): Mangfold fra besvær til begjær, i Forseth U. og Rasmussen B. (red.) Arbeid for livet. Oslo: Gyldendal. 15 s. * Drøpping, Jon Anders (2003) et mer inkluderende arbeidsliv. Kontinuitet og nyorientering i arbeidslinja. Søkelys på arbeidsmarkedet 1/2003, årgang s Ellingsæter, Anne Lise og Jannecke Wiers-Jenssen (1997) Kvinner i et arbeidsmarket i endring, Integrering, marginalisering og ekskludering. Institutt for samfunnsforskning. Rapport 97: sider. Engelsrud, Gerd (2003): Styring og vern arbeidsrett i kommuner og fylkeskommuner. Oslo: Cappelen Akedemisk Forlag. Kap. I, II og III, kap IV pkt. 1, kap. VI, VIII, IX og X, kap XII unntatt pkt. 2.2, 2.4, 4.2, 4.3 og 4.6, kap. XIII pkt. 1, 2 og sider Engelstad, Fredrik, J. Svalund, I. M. Hagen og Aa. E. Storvik (2003): Makt og demokrati i arbeidslivet. Oslo: Gyldendal. Kap. 3-8, 10, 12 og sider *Olsen, Karen M og A. Mastekaasa (1997): Forskning om sykefravær. ISF rapport 97: 3. Kap s Solem, Per Erik (2001): For gammel? Kunnskapsstatus om aldring, arbeid og pensjonering. NOVA rapport 4/ s. *NOU 2004: 5 Arbeidslivslovutvalget. Kapittel 5: Tilstandsbeskrivelse. 53 sider. * NOU 2000:27 Sykefravær og uførepensjonering. Et inkluderende arbeidsliv. Kapittel 5: Årsaker til økt sykefravær og uføretilgang. (side 51-78) 26 sider. Odelstingsproposisjon nr. 104 ( ): Likebehandling i arbeidslivet. 15 sider Stortingsmelding nr. 14 ( ) Samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten. Kapittel 4: Sysselsettings- og stønadsutvikling (side 49-66) 35 sider Stortingsproposisjon nr. 1 Tillegg 1 ( ): Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv. Arbeids- og administrasjonsdepartementet. 15 sider (I tillegg kommer et utvalg av aktuelle artikler på ca. 100 sider som velges ut av faglærer før semesterstart.) I arbeidsrettsdelen av kurset må studentene dessuten ha tilgjengelig arbeidsmiljøloven og likestillingsloven. *Pensum som er merket med * vil bli utgitt i et eget kompendium, som kan kjøpes på Penelope bokhandel.

15 Velferdsrett 15 studiepoeng Mål Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskap om og forståelse av sentrale velferdsrettslige regler og forvaltningsrettslige hovedprinsipper, og hvilke hensyn som ligger bak disse. Studentene skal også tilegne seg innsikt i verdier og verdikonflikter innenfor velferdsretten. Brukerperspektivet vil stå sentralt. Innhold Rettssikkerhetsprinsipper, integritetsvern og brukermedvirkning Arbeid og trygdeytelser ved arbeidsløshet Trygdeytelser ved sykdom Trygdeytelser på grunn av barneomsorg og familiesituasjon Folketrygdens pensjonssystem Rett til utdanning Rett til økonomisk sosialhjelp og sosiale tjenester Rett til helsetjenester og pasientrettigheter for øvrig Oversikt over barnevernloven Tvang Saksbehandlings- og klageregler Organisering og arbeidsmåter Kurset går i høstsemesteret i andre studieår. I kurset brukes studentaktive læringsformer som oppgaveløsning, muntlig framføring, gruppearbeid og seminarer. Det blir også holdt forelesninger. I kurset inngår en obligatorisk oppgave. Kurset har en egen nettside som vil bli brukt som et supplement til undervisningen der blant annet det meste av undervisningsmaterialet blir lagt ut. Arbeidskrav Studentene skal skrive en obligatorisk oppgave som må være godkjent for å framstille seg til eksamen. Oppgaven skal normalt skrives som en gruppeoppgave, med maksimalt tre deltakere i hver gruppe, men den kan også skrives individuelt. Vurdering Skriftlig skoleeksamen på 5 timer. Det benyttes ekstern sensor. Det benyttes graderte karakterer fra A til E for bestått. F er ikke bestått. Tillatte hjelpemidler ved eksamen: Lovsamling for helse- og sosialsektoren. Norges lover og andre ukommenterte samlinger og særtrykk av lover og forskrifter. Pensum (med forbehold om mindre endringer) Eckhoff og Smith, 2003, Universitetsforlaget, Forvaltningsrett, kap. 24, 40 s

16 Kjønstad og Syse, 2001, Gyldendal, Velferdsrett I ca. 425 s Kjønstad og Syse mfl. 2003, Gyldendal, Velferdsrett II, med unntak av kap. 7 og 8, ca. 260 s Molven 2002, Gyldendal, Helse og jus del IV- VI ca. 180 s

17 Velferdssosiologi og sosialpsykologi 10 Studiepoeng Mål Studentene skal tilegne seg sosiologiske og sosialpsykologiske begreper som gir grunnleggende forståelse for sosiale problemer og marginalisering. Videre skal studentene tilegne seg forståelse for samspillet mellom menneske og omgivelser, og for menneskers ulike reaksjoner og mestringsevne i ulike livssituasjoner. Innhold Sosiologiske og psykologiske grunnbegreper Sosialisering; avvik og stempling; krise og mestring Sosial persepsjon Familiemønstre og sosiale nettverk Makt og avmakt i sosiale relasjoner Organisering og arbeidsmåter Undervisningen veksler mellom forelesninger og studentaktive læringsformer som skriftlige oppgaver, gruppearbeid og muntlige presentasjoner. Arbeidskrav Obligatorisk innleveringsoppgave må være levert og godkjent for at studentene skal kunne fremstille seg til eksamen. Oppgaven skal ha et omfang på cirka 10 sider, og skal fortrinnsvis skrives som gruppeoppgave, med inntil fem deltakere. Det gis bedømmelsen godkjent/ikke godkjent på arbeidskravet. Vurdering Studentene skal avlegge en 5 timers skriftlig skoleeksamen. Det benyttes graderte karakterer. Karakterskalaen går fra A til F. A er beste karakter, F er ikke bestått. Det benyttes kun hele bokstavkarakterer. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver. Pensum Bauman, Zygmunt og Tim May (2004): Å tenke sosiologisk, Abstrakt forlag (224 sider) Berger, Peter (1991): Invitasjon til sosiologi: Et humanistisk perspektiv, Pax forlag (199 sider) * Borell, Klas (2002) Hushåll och familj, i Fokus på familien. Tidsskrift for familiebehandling. Universitetsforlaget., side (14 sider). Bø, Inge (2000) Barnet og de andre. Universitetsforlaget.(3. utgave) Kapittel 6, 7 og 10 (67 sider). * Dyregrov, Atle og Reidun Ingebretsen (1982): Kriseintervensjon Teoretisk fundament og praktisk virkelighet. Tidsskrift for Norsk Psykologiforening, 1982, 19, (12 sider). Ekeland, Tor-Johan, Oddmar Iversen, Anbjørg Ohnstad, Grethe Nordhelle (2004): Psykologi for sosial- og helsefag. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag (271 sider).

18 Jahoda, Marie, Paul F. Lazarsfeld og Hans Zeisel ([1933], 1997): De arbeidsledige fra Marienthal. En sosiografisk undersøkelse av virkningene av langtidsarbeidsledighet. Tano Aschehoug. (82 sider). * Jørgensen, Per Schultz (1996): Risiko og mestring - på vej mod et nyt paradigme, Kapittel 2 i Sandbæk, Mona og Gunnar Tveiten (red) (1996): Sammen med familien. Arbeid i partnerskap med barn og familier. Kommuneforlaget. (25 sider). Levin, Irene (1994) Stefamilien -variasjon og mangfold. Oslo: Aventura forlag A/S. Kapittel 3: Hva vet vi fra før og kapittel 4: Stefamilien og familiebegrepet. Side (58 sider). Pensum som er merket med stjerne * vil bli trykket opp i eget kompendium, som kan kjøpes på Penelope bokhandel.

19 Brukermedvirkning, råd og veiledning 1 10 studiepoeng Mål Studentene skal utvikle en faglig forankret metodikk til bruk i sitt samarbeid med brukerne. Videre skal studentene få mulighet til økt bevissthet om egen væremåte, verdier og holdninger i egen yrkesutøvelse. Når deltakerne er ferdig med modulen skal de: forstå betydningen av ulike begreper som har med brukermedvirkning å gjøre: bruker, brukermedvirkning, brukerperspektiv, brukerstyring, myndiggjøring/empowerment, institusjonell og kommunikativ makt, individuell plan med videre. ha kunnskap om og kunne diskutere en del sentrale problemområder slik som: hvilke erfaringer har vi med brukermedvirkning, hvilke hindringer står i veien for brukermedvirkning og hvilke muligheter som fins. ha fått forståelse for hva som kan gjøres for å gjennomføre eller bedre brukermedvirkning ha oppøvet evnen til kritisk refleksjon, etisk bevissthet og dømmekraft i forhold til problemstillinger i tilknytning til endringsprosesser og løsningsforslag. ha fått en utdypet forståelse av betydningen av samarbeid og tverretatlig innsats i et brukerperspektiv kunne ta delansvar for å gjennomføre første gangs samtale med bruker Innhold Brukermedvirkning sentrale begreper? Betydningen av brukermedvirkning og tverrfaglig samarbeid i en samordnet etat. Gjennomføring av brukermedvirkning og bruk av individuell plan. Empowerment profesjonell rolle og utfordringer Rollen som veileder, samarbeidspartner, tilrettelegger Den profesjonelle samtalen Ressursorientering - ressurskartlegging og identifisering av hjelpebehov Treningsområder innen ferdighetstrening Planlegging, gjennomføring og evaluering av brukersamtaler Personlig stil og utvikling sterke sider og utviklingsområder Arbeidsmåter Ferdighetslæring vil være et førende pedagogisk prinsipp for undervisningen. Aktivitetsrammene vil derfor variere mellom forelesninger og ulike interaktive opplegg med øvelser og refleksjon i smågrupper, dialog i plenum. Arbeidskrav I studiet inngår det et til to arbeidskrav. Et av arbeidskravene er en skriftlig oppgave. Fokus for denne oppgaven skal være knyttet til utfordringer i møte med brukere. Oppgaven skal ha et omfang på cirka 10 sider, og skal fortrinnsvis skrives som gruppeoppgave, med inntil fire deltakere. Det gis bedømmelsen godkjent/ikke godkjent på arbeidskravet. Arbeidskravet kan også ha alternative utforminger, f. eks. rollespill. Manus og framføring må da godkjennes som godkjent arbeidskrav. Det kan være maksimalt 4 personer i hver gruppe.

20 Arbeidskravet må være godkjent før skriftlig eksamen kan avlegges. Det er obligatorisk deltakelse i ferdighetstrening. Krav til obligatoriske tilstedeværelse vil framgå av undervisningsplaner, se utfyllende bestemmelser. Vurdering Det avlegges skriftlig individuell hjemmeeksamen over to dager. Oppgaven har en ramme på inntil 10 sider. Det gis graderte karakterer, og karakterskalaen går fra A til F. A er beste karakter, F er ikke bestått. Det benyttes kun hele bokstavkarakterer. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver. Pensum * Andersen, Tom (1992): Mellommenneskelige forhold, språk og for-forståelse i Fokus på familien 1/ 1992 s (10 sider). Askheim, Ole Petter (2003): Fra normalisering til empowerment. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 1, 7-8 og (82 sider). * Hove, Olav (2002): Brukermedvirkning hindringer og muligheter. Embla nr (8 sider). Johannessen, Eva, Kokkersvold, Erling og Vedeler, Liv (2001): Rådgivning, 2.utgave. Kap 1 5, kap 8 og 13. Oslo, Gyldendal akademisk (127 sider). Kokkinn, Judy (2000): Profesjonelt sosialt arbeid. Kap 3: Essensen i profesjonelt sosialt arbeid og del av kap 5: Å snakke sammen for å arbeide helhetlig. s Oslo, Universitetsforlaget (70 sider). * Langslet, Gro Johnsrud (1996): Løft av organisasjoner. Fokus på familien 2/1996. s (17 sider). Lundstøl, John (2002): I Praksis. Faglige refleksjoner. Kapittel 2-5, side (54 sider). Mathisen, Petter og Rune Høigaard (2000): Veiledningsmetodikk, Høyskoleforlaget. (165 s) * Nordahl, Thomas (2001): Brukerens plass i tverrfaglig samarbeid. I: Sandbæk, Mona (red.): Fra mottaker til aktør. Gyldendal. kap. 12 (18 s.). * Olsen, Bennedichte C. R, (2004): Den vet best. brukermedvirkning i helse- og sosialsektoren. I: Kommer senere. Ca. 25 s. Oslo: * Ranger, Marianne N. 2 utg. (1995): Er det bare meg som roter sånn? Oslo, Universitetsforlaget. Kap 6 og 7 (30s). Røkenes, Odd Harald og Per-Halvor Hanssen (2002): Bære eller briste. Bergen, Fagbokforlaget Kap1, 2, 3, 4, 6, 7 og 8 (200 sider). Rønning, Rolf og Solheim, Liv Johanne (1997): Hjelp på egen premisser. Oslo Universitetsforlaget. Kap. 1, 2, 3, 5, 7 og 8. (104 s.). * Slettebø, Tor (2000): Empowerment som tilnærming i sosialt arbeid. Nordisk sosialt arbeid nr. 2, 2000, s (8 s.). * Solheim, Liv Johanne og Øvrelid, Bjarne (2001): Samhandling i velferdsyrke, Fagbokforlaget. Bergen Kap. 3: Bakkebyråkraten og brukaren. (25 s.). * Thommesen, Hanne, Normann, Trine, Tveit Sandvin, Johans (2003): Individuell plan. Et sesam, sesam? Kap 5 (s.71-83). Oslo: Kommuneforlaget. (12 s.).

21 Øverlier, Tine (red.) (1998): Fot i hose? Erfaringer i brukermedvirkning. Kommuneforlaget s (47 s.). * Litteratur som er merket med en stjerne, trykkes opp i et kompendium

22 Sosialmedisin og rehabilitering 10 Studiepoeng Mål Studentene skal tilegne seg kunnskaper om helsemessige forhold og utbredelsen av sykdommer med relevans for velferdspolitiske tiltak. De skal erverve forståelse av sammenhenger mellom levekår og helse. Ut fra dette skal studentene oppnå innsikt i vurdering av velferdspolitiske tiltak og ytelser på grunnlag av helsetilstand og funksjonsevne. De skal også tilegne seg en grunnleggende forståelse for rehabilitering som tverrfaglig virksomhet i forhold til mennesker i ulike livssituasjoner og med ulik sosial og kulturell bakgrunn. Studentene skal etter endt studium kunne vise innsikt i helhetlig re- /habilitering forstått både som brukers prosess, og som et fag- og sektorovergripende virksomhetsområde. Innhold sosial epidemiologi helsebegrep og sykdomsoppfatning helse og sosial ulikhet, flerkulturelle perspektiver rusproblemer psykiske lidelser aldring funksjonsnedsettelse, funksjonsvurderinger og arbeidsuførhet yrkesrettet rehabilitering og målet om "et inkluderende arbeidsliv": Konsekvenser og utfordringer for tverretatlig samarbeid. rehabilitering, habilitering, teori og prinsipper re-/habiliteringsprosessen som brukers prosess Organisering og arbeidsmåter Undervisningen veksler mellom forelesninger og studentaktive læringsformer som skriftlige oppgaver, gruppearbeid og muntlige presentasjoner. Arbeidskrav I studiet inngår det et arbeidskrav som er knyttet til retten til å gå opp til eksamen. Arbeidskravet har form av en innsendingsoppgave. Denne oppgaven skal ha et omfang på 5-10 sider, og skal fortrinnsvis skrives som gruppeoppgave med inntil tre deltakere. Det gir bedømmelsen godkjent/ikke godkjent på arbeidskravet. Arbeidskravet må være godkjent før man kan gå opp til eksamen. Vurdering Studentene skal avlegge en 5 timers skriftlig skoleeksamen. Obligatorisk innleveringsoppgave må være levert og godkjent for at studentene skal kunne gå opp til eksamen. Det benyttes graderte karakterer. Karakterskalaen går fra A til F. A er beste karakter, F er ikke bestått. Det benyttes kun hele bokstavkarakterer. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver. Pensum * Askheim, Ole Petter (2003): Funksjonshemning som samfunnsmessig undertrykking / the social modell of disability ), i Askheim, Ole Petter: Fra normalisering til empowerment. Ideologier og praksis i arbeid med funksjonshemmede. Oslo: Gyldendal Akademisk (30 sider).

23 * Daatland, Svein Olav og Per Erik Solem (2000): Kapittel 15: Overgrep mot eldre, i Aldring og samfunn, En innføring i sosialgerontologi. Bergen: Fagbokforlaget. Kjellevold, Alice (2002): Retten til individuell plan. Bergen: Fagbokforlaget (112 sider) Lie, Ivar (1998): Rehabilitering og habilitering. Prinsipper og praktisk organisering. Oslo: Ad Notam Gyldendal (115 sider). Mæland, John Gunnar, Per Fuggelli, Georg Høyer, og Steinar Westin (red) (2004): Sosialmedisin i teori og praksis. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag (410 sider). * Næss, Sturle og Kari Wærness (1999): Den offentlige eldreomsorgen ved tusenårsskiftet, i Bondevik, Margareth, og Harald A Nygaard (red), 1999: Tverrfaglig geriatri. En innføring. Oslo: Fagbokforlaget (11 sider). Tetzchner, Stepen von og Helle Schiørbeck (2000): Habilitering, Tverrfaglig arbeid for mennesker med medfødte og tidlig ervervede funksjonshemminger. Oslo: Ad Notam Gyldendal (290 sider). * Thyness, Paul (2004): Boligsosialt arbeid perspektiver og rammer, i Thynæss, Paul (red) 2004: Boligsosialt arbeid, Oslo: Kommuneforlaget AS (18 sider). * Litteratur som er merket med en stjerne, trykkes opp i et kompendium.

24 3. studieår Praksis 10 Studiepoeng Praksisstudiet er en integrert del av studiet og kan knyttes til alle hovedemnene i fagplanen. Observasjon, samhandling, praktisk utprøving og veiledning er av stor betydning for studentenes mulighet til å utvikle og bevisstgjøre seg sin egen yrkesrolle. Til praksisstudiet hører også praksisseminar og andre studietilbud på høgskolen. Mål Studentene skal få innføring i mangfoldet og bredden i velferdsforvaltningen. I praksisstudiet skal studentene lære seg selv og andre å kjenne innenfor rammen av en hjelpe- eller forebyggende prosess og få erfaring med arbeidsoppgaver som er relevante for ansatte i velferdsforvaltningen. Det vil derfor være av stor betydning at studenten i praksis får muligheten til å iaktta, analysere og arbeide med endringsprosesser og konkret saksgang på det enkelte kontor. Organisering og arbeidsmåter Det vil bli lagt stor vekt på samhandling med ulike yrkesgrupper hvor ansvar og koordinering av brukernes ulike behov står i sentrum. Veiledning Kartlegging Læringsavtale Praksisoppgave Praksisrapport Praksissamling på skolen Arbeidskrav Praksis, læreavtale, praksisseminar, en til to praksisoppgaver Utfyllende retningslinjer for og godkjenning av praksis Se under utfyllende bestemmelser bakerst i studieplan. Pensum Antall sider ca 500 Selvvalgt pensum: 150 sider. Selvvalgt pensum skal relateres til studentens aktuelle praksis. Pensum er under utvikling Obligatorisk pensum: Følgende bøker er aktuelle: Bang, Susanne, 2003: Rørt, rammet og rystet. Faglig vekst gjennom veiledning. Oslo: Gyldendal Herberg, Eva Berthling, 2001: Å være i praksis, og lære av det. HiOs skriftserie 2001, kap 2, 4 og 5. (76 s) Lauvås, Per og Handal, Gunnar, 2000: Veiledning og praktisk yrkesteori. Cappelen Akademisk., Oslo. Stolanowski, Per-Arne og Rønnestad, Michael Helge, 1997: Profesjonell utvikling i psykososialt arbeid. Cappelens Akademisk Forlag, Oslo.

25 Brukermedvirkning, råd og veiledning 2 20 studiepoeng Mål Målet med denne modulen er at studenten skal få videreutviklet sin bevissthet om egen væremåte, verdier og holdninger, slik de kommer til uttrykk i samhandling med brukere og i tverrfaglig samarbeid. Studenten skal oppøve sine evne til refleksjon over praksis og ferdigheter i saksbehandling og skriftlig fremstilling. Studenten skal kunne vise hvordan den skriftlige prosessen gjennomføres i en god dialog med brukere med sammensatte problemer og andre involverte parter. Når deltakerne er ferdig med modulen skal de ha fått utviklet sin evne til refleksjon over praksis, slik den viser seg i samhandling med brukere og kolleger ha fått ferdigheter i skriftlig fremstilling i saker av sammensatt karakter kunne gjennomføre oppfølgings- og utviklingssamtaler med brukere Innhold Refleksjon over egen praksis Refleksjon over holdninger og verdier Ferdighetstrening Å bli evaluert av lærer og medstudenter Evaluering av medstudenter Innhenting av informasjon Vurdering og utvikling av individuelle planer og servicetiltak Skriveprosessen Arbeidsmåter Ferdighetslæring vil være et førende pedagogisk prinsipp for undervisningen. Aktivitetsrammene vil derfor variere mellom forelesninger og ulike interaktive opplegg med øvelser og refleksjon i smågrupper, dialog i plenum. Arbeidskrav I studiet inngår det tre arbeidskrav. Fokus for disse oppgavene skal være knyttet til utfordringer i møte med brukere og når brukeres behov må skriftliggjøres og gjennomgå saksbehandling. Oppgavene skal ha et omfang på cirka 10 sider. En oppgave skal fortrinnsvis skrives som gruppeoppgave, med inntil fire deltakere, mens de to andre skal levers som enkeltbesvarelse. Arbeidskravet som leveres som gruppeoppgave kan også ha alternative utforminger, f. eks. rollespill. Manus og framføring må da godkjennes. Det kan være maksimalt 4 personer i hver gruppe. Det er obligatorisk nærvær i ferdighetstreningen, se utfyllende bestemmelser. Vurderingsform Eksamen er i form av mappevurdering og muntlig eksamen. Det vil bli brukt ekstern sensor og gradert karakterskala. Pensum Pensum er under utarbeidelse

26 Valgfag 15 studiepoeng Mål Valgfaget skal gi studenten mulighet til å fordype seg i et område av spesiell interesse innen velferdsfeltet. Valgfaget kan hvis ønskelig innholdsmessig støtte opp under fordypningsoppgaven i det påfølgende semesteret. Aktuelle valgfag kan være: Flerkulturell forståelse i et velferds- og serviceperspektiv (Egen studieplan er utarbeidet.)* Ledelse og personalansvar (Modulen foreligger som et tilbud ved "offentlig styring".) Funksjonshemming i et livsløpsperspektiv (Planlagt utviklet høsten 2004.) Pensjonssystemet (Planlagt utviklet våren 2005) Familierett (Planlagt utviklet våren 2005) Godkjenning av valgfag gjennomført ved andre studier: Enkeltmoduler gjennomført på offentlig styring, sosialt arbeid eller helsefag kan også godkjennes dersom kurset ikke overlapper med innholdet i bachelor i velferdsfag. Deltidsmoduler ved samarbeidende høgskoler som ikke overlapper med studiet for øvrig kan også godkjennes. Valgfaget må ha relevans til studiet og godkjennes av studieleder. Omfang Noen av de aktuelle valgfagsmodulene gir 10 sp. Det vil bli utarbeidet relevante kurstilbud på 5 sp som kan kombineres med disse. * Modulen er godkjent med 10 studiepoeng, men vil bli utvidet til 15 studiepoeng.

27 Fordypningsoppgave 15 studiepoeng = Mål Fordypningsoppgaven skal gi studenten trening i å bruke teori og metoder fra studiets fagområder. Gjennom fordypningsoppgaven skal studentene trene sin skriftlige ferdighet og oppøve evnen til å innhente kunnskap for å kunne analysere, vurdere, organisere og framstille denne på en forståelig måte. Oppgaven kan om ønskelig knyttes til et bestemt tema som studenten har fordypet seg i innen valgfaget, og kan gjerne også knyttes opp til erfaringer fra praksis. Spesielt om fordypningsoppgaven Valg av tema: Studenten skal velge en fordypningsoppgave innenfor velferdsfaget. Tema må avgrenses, og studenten må velge en avgrensing som er relevant for en yrkesutøvelsen. Innleveringsfrist for det valgte tema blir kunngjort i timeplanen. Veiledning: Studentene har krav på inntil 4 skoletimer veiledning. Den første veiledningstimen skal finne sted i den første uken av arbeidsperioden, og gis i grupper. Individuell veiledning utover 3 timer blir ikke gitt. Foreløpig problemstilling: Studenten skal formulere en foreløpig problemstilling og avgrensning av det tema han/hun har valgt. Studenten skal redegjøre for hvordan studiets fagområder og litteratur skal anvendes i oppgaven, og skissere en tids- og arbeidsplan for arbeidet med fordypningsoppgaven. Den foreløpige problemstillingen vurderes og kommenteres av veileder. Innhold: Fordypningsoppgaven er siste studieårs skriftlige eksamensarbeid både for. Den skal inneholde: presentasjon av tema og problemstilling bruk av relevant teori/kunnskaper fra studiets aktuelle fagområder drøfting av problemstillingen i lys av teoriene/kunnskapene drøfting ovenstående i forhold til praksis i velferdsforvalningen Lengde: 25 sider pluss/minus 10 prosent (for utforming se under generell informasjon om skriftlige arbeidskrav) Innlevering: Oppgaven leveres maskinskrevet og i 4 eksemplarer. Innleveringsfrist blir kunngjort i timeplan og/eller semesteroversikt. Vurdering Eksamen er i form av en fordypningsoppgave og en muntlig eksamen knyttet til fordypningsoppgaven og selvvalgt og obligatorisk pensum i modulen (15sp). Det benyttes ekstern sensor til bedømmelse av oppgaven og muntlig eksamen. Dersom den skriftlige fordypningsoppgaven ikke er bestått, har studenten rett til å levere inn en bearbeidet oppgave som på nytt skal sensureres. Studenten har krav på begrunnelse og 1 times

28 ekstra veiledning i forbindelse med forbedring av oppgaven. Fristen for innlevering av en bearbeidet oppgave settes til 1. september, evt. nærmeste påfølgende virkedag. I forbindelse med en ikke bestått muntlig prøve, er ny/utsatt eksamen en muntlig prøve som skal avholdes senest i den andre uken av påfølgende semesters start. Studenter som ikke har bestått fordypningsoppgaven til ny/utsatt eksamen, kan levere ny fordypningsoppgave ved neste ordinære eksamen. Fordypningsoppgaven må da baseres på en ny problemstilling. (Se Spesielt om fordypningsoppgaven). Pensum 600 sider selvvalgt pensum er knyttet til temavalg for fordypningsoppgaven.

29 Utfyllende bestemmelser Utfyllende bestemmelser er regelverket for obligatoriske krav, studieprogresjon og vurderinger. Informasjon/frister Informasjon gitt til studentene ved elektronisk oppslagstavle, elektronisk post, oppslag eller via utdelt materiale er å betrakte som personlig meddelt den enkelte student. Studenten er selv ansvarlig for å holde seg à jour med den informasjon som blir gitt. I all hovedsak vil nødvendig informasjon samt frister være oppgitt i heftet "Viktig studieadministrativ informasjon som blir utgitt hvert studieår. En student som ikke overholder en frist, vil normalt ikke få sin sak behandlet. Ved sykdom eller annet fravær må studenten sørge for å ta kontakt med servicesenteret eller en medstudent som kan informere om oppslag, e-post og utdelt materiale. Tilsvarende gjelder for studenter som er i utlandet som ERASMUS-studenter. Det kan i særlige tilfelle gjøres unntak. Arbeidskrav Alle arbeidskrav fastsatt i fagplanen må gjennomføres og leveres innen gitt frist. All deltakelse i obligatorisk undervisning må oppfylles til gitt tidspunkt. NB! Nøyaktig antall obligatoriske oppgaver og tilstedeværelse, samt frister for disse, fastsettes hvert studieår i timeplan/undervisningsplan. Skriftlige arbeidskrav Besvarelser skal være maskinskrevet. Det benyttes 12 punkt Times New Roman, linjeavstand 1,5 og de forhåndsinnstilte standardmarger for word (2,5 cm i topp-, bunn-,høyre- og venstremarg Arbeidskrav kan kreves innlevert i inntil fire eksemplarer. Med mindre annet er bestemt, skjer innlevering og registrering av arbeidskrav på servicesenteret. Studenter som er bosatt mer enn 100 km fra høgskolen kan etter søknad få tillatelse til å postlegge arbeidskravet. Besvarelsen må da være poststemplet innleveringsdagen før angitt tidspunkt. Studenter ved deltidsstudiene kan velge å sende inn besvarelsene via elektronisk post. De skal i så fall være lagret i wordformat. Nærmere bestemmelser om dette gis i egen informasjon fra studieadministrasjonen. Frister for innlevering av arbeidskrav framgår av timeplan/undervisningsplan og/eller semesteroversikt. Etter søknad kan det i spesielle tilfeller innvilges utsettelse av innlevering av arbeidskrav. Vurdering av arbeidskrav Skriftlige arbeidskrav vurderes av en faglærer og/eller medstudenter. Det gis skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding. Tilbakemelding kan også gis i form av karaktersetting eller godkjent/ikke godkjent. Når en oppgave underkjennes skal faglærer samrå seg med en kollega før avgjørelsen. Faglærer gir en kort skriftlig eller muntlig begrunnelse og råd om hva som bør forbedres. Et forbedret arbeidskrav vil da normalt bli godkjent. Når det i et arbeidskrav stilles krav om deltakelse i gruppearbeid, er dette oppfylt først når studenten har deltatt aktivt og regelmessig i gruppens arbeid. Gruppen skal bekrefte at de enkelte medlemmer har fylt dette kravet gjennom en skriftlig erklæring. Erklæringen underskrives av alle i gruppen og leveres sammen med arbeidskravet. Ved gruppearbeidskrav gjelder samme prosedyre for eventuell omarbeiding som ved individuelle besvarelser. Dersom det foreligger helt spesielle omstendigheter, har studenter anledning til å søke om utsettelse på innlevering av arbeidskrav.