Støttet grensevakten. bladet. Øvelse grense: forsvaret. Forsvaret viser seg frem: Militært NM i skyting

Transkript

1 HV bladet nr Forsvaret viser seg frem: Militært NM i skyting 06: LS : Øvelse Mørejarl 42: US Army med støtte fra HV Øvelse grense: Støttet grensevakten november 2008 // HV-bladet 1 forsvaret

2 Leder HV virker fortsatt GIHV Brovold HV bladet Redaksjonen Heimevernsbladet Oslo mil/grev Wedelsplass 9, 0015 OSLO e-post: Tlf: Fax: Forsvarsbudsjettet ble lagt frem i begynnelsen av oktober og en konsekvens av budsjettet vil være at Heimevernet i 2009 vil få en lavere treningsaktivitet på mannskaper enn det Kvalitetsreformen legger opp til. Det er ikke optimalt, men det gir oss muligheter for framgang på andre områder. I 2009 skal vi innføre mye nytt materiell. Vi skal fokusere på kompetanseutvikling gjennom å gi den enkelte riktig og nødvendig kompetanse. Lavere treningsaktivitet vil også frigjøre ressurser til gjennomgang av driftsmønsteret og ytterligere forankre og dokumentere Kulturreformen. I de kommende år vil SHV forberede mottak av 2 nye store fartøy, 6 nye flerbruksfartøy og en mengde moderne materiell. Igjen vil lavere treningsaktivitet gi rom for å tilføre kraft i endringsprosessene, og nødvendig kompetanse. Heimevernet vil ikke få treningsaktivitet på mannskaper i 2009, mens innsatsstyrkene og kursing av befal vil gå som normalt. Jeg er glad for at det i budsjettet planlegges med en økning i områdetrening i årene som kommer, med målsetning om årlig trening av hele områdestrukturen senest i Inntil det vil jeg at vi i 2009 utnytter mulighetene og forbereder oss på økt aktivitet i årene som kommer Heimevernet skal fortsette å levere! Det reformerte Heimevernet er resultatet av ulike oppgaver samfunnet ønsker løst. Sammen med Politiet og andre ressur sorganisasjoner, beskytter Heimevernet mennesker og viktige samfunnsfunksjoner der soldatene bor. Øvelse Hafrsfjord i Rogaland var i så måte et godt eksempel på dette. Der trente vi vår Taktisk Mobile Samvirkekommando (TMSK) som knytter våre tre grener sammen under en kommando i en operasjon. Også Hans Majestet Kongen besøkte HV-08 under øvelsen og han fikk se at Heimevernet er en fellesressurs for land-, luft-, eller mar itime operasjoner så vel som at de beskytter sivil infrastruktur. Dette gjelder ikke minst i kystsonen hvor en stor del av befolkningen bor og hvor mange av våre viktige samfunnsfunksjoner finnes. Vi skal bli best i kystsonen. I dag er det Heimevernet som sikrer landsdekkende, menings fylt verneplikt med volum, samtidig som vi legitimerer innsats forsvaret og holder forsvarsviljen i samfunnet levende. Det skal vi fortsette med! REDAKTØR Stian B. Støvland Grafiker Roy Kenneth S. Jacobsen VPL Grafiker Nathalia Hyll VPL journalist Marius Stavang Redaksjonskomité Brigader Karl-Henrik Fossmann Kommandør Lars Arne Aulie Gen. sekr. Kolbjørn Schei Major Harald Rist Aamoth ansvarlig redaktør Brigader Karl-Henrik Fossmann Faste bidragsytere PIO REGION 1 Lars William Wroldsen PIO Region 2 Tore Ellingsen Pio region 3 Rune Haarstad Pio region 4 Rolf Kulseng Ytterstad Pio hvsks Trond Setså Verner Vokter Virker 2 HV-bladet // november 2008 Ansvarlig Ansvarlig for Heimevernsbladets utgivelse og redaksjon: Generalinspektøren for Heimevernet. Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for artikler og foto som sendes inn uoppfordret. Manus til HV-bladet sendes til: redaksjonen@hvbladet.no

3 Innhold Innhold s10 s20 Målpassering i Njmegenmarsjen med Brigader Geir Kjøsnes i front. I slutten av september ble øvelse Hafrsfjord gjennomført i Rogaland Leder På kryss og tvers Landsskytterstevne 2008 Militær NM i skyting Forsvarsbudsjettet Nijmegenmarsjen Øvelse Mørejarl Øvelse Grense Øvelse Hafrsfjord HVU landskonkurranse i Sverige Historien om Polar Bear VI Personskade på nærkampkurs Stressvaksine, Innsatsstyrke Rype HVUV Byggingen av storfartøy i gang Forsvarsministeren på HV-besøk Lærlingordningen Chefskursus i Danmark Militærattachè-besøk Leteaksjon SHV i redningsaksjon HV-02 Musikkorps med paradehovedrolle US Army får sambandsstøtte fra HV Kurs og evalueringer Tilbakeblikk Kryssord s30 Innsatsstyrke Rype gjennomfører stressmestringsløypa i SIBOlandsbyen på Værnes. Forsiden Svein-Ove Paulsen på russergrensa. Foto: Rolf Kulseng Ytterstad Opplag Annonsering For priser og betingelser ta kontakt på tlf: Trykk John Grieg AS - Bergen november 2008 // HV-bladet 3 mai 08 //HVbladet 3

4 På kryss og tvers Hedret for 60 års innsats Jens Korneliussen (HV-11) hedres for 60 års innsats for Heimevernet. Korneliussen mottar Generalinspektøren for heimevernets plakett i gull. Jens Korneliussen har i over 60 år vist særlig stor innsats for Heimevernets sak. Han ble innrullert allerede i november 1946, og har gjennom årene blant annet tjenestegjort i Tysklandsbrigaden, Hæren og Heimevernet. Han har vært en entusiastisk drivkraft for Forsvarssaken i nesten 60 år og lagt ned en frivillig innsats langt utover det normale, sa generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold, som hadde æren av å dele ut plaketten. Korneliussen har utmerket seg gjennom å holde foredrag og å engasjere ungdom, han har aktivt arbeidet for å bevare historien fra andre verdenskrig og med å ta seg av krigsdeltakere i Flora kommune og omegn i mange år. I heimevernet er det tradisjon for å hedre de som har ofret seg for heimevernet, og som på ingen måte får betalt for sin enorme innsats i kroner og øre. Heimevernet har egne årtstegn for tjenesten. ( og 40 år). Det finnes også sølvplaketten som kan deles ut av distriktssjefene og Gullplaketten som deles ut av generalinspektøren for Heimevernet. Dette som en ekstra påskjønnelse for personer som har gjort en innsats langt utover det som kan forventes. En hedersmann trer av.. Etter nesten 17 års tjenestegjøring i Heimevernet, ble HV s eldste kommandosjef takket av. Major Svein Pettersen ble hedret med GIHV s plakett i gull for sin innsats for Heimevernet. Under en lunsj med ansatte ved distriktsstaben og distriktets avdelingssjefer, ble den populære kommandosjefen behørig takket av. Etter at områdesjefer både SØR og NORD, for Saltfjellet, distriktsstaben og I-kommando Heron hadde gitt varme ord og gaver til den kommende pensjonisten, kunne distriktssjef Jan Erik Fransson trekke frem dagens gjeveste overraskelse, nemlig GIHVs plakett i gull. 4 HV-bladet // november 2008 I begrunnelsen til tildelingen sa han blant annet: Major Svein Pettersen har tjenestetjort som offiser ved distriktsstab i Heimevernet til sammen i nesten 17 år av sin yrkeskarriere i Forsvaret. Majoren har hele denne tiden hatt et glødende engasjement for utvikling og trening av Heimevernets struktur. Han har vært en svært viktig bidragsyter til Heimevernets kvalitetsreform, spesielt under sin tjeneste som sjef for F- kommandoen HV-14. Som en kuriositet nevnes at han må vel være en av Heimevernets eldste kommandosjefer, uten at dette har preget hans gjerning negativt, snarere tvert i mot. Major Pettersens planlegging, oppfølging og evaluering av øvende avdeling har vært preget av kunnskap, engasjement og innsats ut over det vanlige. Majoren har alltid vært åpen for forbedringer og omstillinger, og har i denne sammenheng alltid vært en fremdragende ambassadør for Heimevernet. Han har vært et forbilde for øvrig befal i kommandoen og distriktet forøvrig. Hans varemerke har vært å behandle befal og mannskaper med respekt. Major Magne Larsen HV-14 Major Magne Larsen HV-14

5 På kryss og tvers Systemoperatør og soldat Elever fra Befalsskolen for informasjonssystemer i Forsvaret (BSIF) får sin grønne utdanning ved Heimevernets befalskole (HVBS). Etter jul venter et halvt år med fagutdanning. De følger samme opplegg som Heimvernets egne UB-kurs, og får en god innføring i grunnleggende soldatferdigheter og lagførerrollen. HVBS har fått et godt rykte på seg for å levere befal til resten av Forsvaret, sier kapteinløytnant Anders Bestum fra BSIF, som tar over ansvaret for elevene etter jul. Grunnleggende soldatferdigheter Befalskolen på Værnes har alltid hatt fokus på grunnleggende soldatferdigheter, og den utfordrende rollen som lagfører. Dette er basisferdigheter som alt befal i Forsvaret bør kunne, utdyper Bestum. Derfor valgte vi å legge den grønne tjenesten til HVBS. Det blir en travel høst for befalselevene med en hel rekke eksamener og en mestringsøvelse som topper det hele, sier fenrik Hilde Øvre, som sammen med resten av // HV leverer til forsvaret: Grunnleggende befalskurs for BSIF Utskrevet befalskurs UB for Luftforsvaret Rekruttskole for Forsvarets lærlinger Rekruttskole for sesjonsassistenter instruktørene på HVBS skal gjøre fremtidige systemoperatører til feltsvin. Det ser ut som om det er en bra og motivert gjeng vi har fått fra Jørstadmoen. Etterspurt i utenlandsoperasjoner Også en systemoperatør må beherske kontaktdriller for å komme seg i sikkerhet dersom de blir tatt under ild. Vårt fagområde er etterspurt i utenlandsoperasjoner. Og befalselevene må bli i stand til å ta vare på seg selv og sine kollegaer, forklarer Bestum. De må kunne operere sammen med andre i en intops-sammenheng med fokus på egensikkerhet. William Flaten fra Oslo og Synne Ripe fra Førde er to av de som nå nettopp har startet sin militære karriere med grunnleggende soldatferdigheter fra HVBS. Det er egentlig bedre enn forventet her, etter alt stresset på FOS er det bra at det er fokus på å lære ting her, sier Ripe. HVBS har kapasitet og kvalitet- Siden Heimevernet gjennomfører den type utdanning som trengs og med god kvalitet, kan BSIF bruke allerede eksisterende kapasitet, og det første kullet kunne starte allerede i år. Dersom FK KKIS skulle ha gjennomført all utdannelse selv hadde skolestart for første kull på operativ linje tidligst kunne vært i 2009, uttalte brigadér Jon Ragnar Krogstad da han skrev under en samhandlingsavtale mellom Heimevernet og FK KKIS tidligere i år. HV leverer Både HVUV og Heimevernets Befalsskole lever soldater og befal til videre tjeneste i de andre Forsvarsgrenene. Akkurat nå er HVBS i ferd med å utdanne en klasse med UB-korporaler til luftforsvare. En klasse med befalselever fra sambandet har startet opp på et grunnleggende befalskurs. På HVUV finner vi i tillegg to tropper med lærlinger som tar sin rekruttskole før de begynner på utdanningen. Forsvarets sesjonsassistenter er også å finne på Værnes for noen uker med grønn tjeneste. Om noen år finner vi mange av disse i Heimevernet igjen. Rune Haarstad Rune Haarstad november 2008 // HV-bladet 5

6 LS 2008 Forsvaret viser seg frem FØRDE: Det er mange unge skyttere på et landsskytterstevne. På en god dag er det også nærmere 5000 tilskuere innom arenaområdet. Dette er gode jaktmarker for de som jobber med rekruttering og informasjon i Forsvaret. LANGE BLIKK: Det var mange som tok en titt på den nye angrepsriflen til Heimevernets innsatsstyrker. Sersjant Aas fra HV-11 (t.v) og kvartermester Tesdal. Fikk god kontakt med publikum. Både Heimevernet og Vernepliktsverket har stand inne på arenaområdet. Det er spesielt forsvarets nye angrepsrifle (HK 416) som vekker oppmerksomhet, sier sersjant Robin Aas fra HV-11. Det er jo skytterinteresserte folk som er her, og de fleste har et forhold til den gamle og gode AG3 og er spente på forsvarets nye angrepsrifle. De mange dyktige HV-soldater som gjør en Gode resultater jobb for landsskytterstevnet fungerer også som gode ambassadører. Forsvaret og Heimevernet trenger stadig nye mennesker for å løse sine militære oppgaver. For å opprettholde den operative strukturen trenger Heimevernet som et eksempel ca 5000 nye mannskaper årlig. Alle landets distrikter har også egne innsat sstyrker og Heimevernsungdom som skal fylles på med nye og motiverte mennesker. Det er også nytt av Heimevernet nå rekrutterer til utenlandsoperasjoner. Rune Haarstad Rune Haarstad FØRDE: Skytterne fra Forsvaret leverte gode resultater også under årets landsskytterstevne. Debutant Erlend Kristiansen imponerte alle og skjøt seg frem til semifinalen i Felthurtig. Nils Bernt Rinde og Trond Glidje begge fra HV-07, delte andreplassen på Stangskyting. På skytearenaen i Førde fikk sjefen for det svenske Heimevernet, brigadegeneral Roland Ekenberg se det gode samarbeide mellom Forsvaret og skytterbevegelsen på nært hold. Svensk interesse - Jeg er virkelig imponert over dette arrangementet som er en gedigen eksponering av HV, sier brigadegeneral Ekenberg, og legger til, - skulle ønske vi hadde dette i Sverige. Den svenske HV-sjefen vil nå sette meg ned å diskutere saken med den svenske skytterbevegelsen. Det er bra for motivasjonen til HV-soldatene å være med på noe slikt. De må jo føle seg som champions der nede på standplassen. Debutant på felthurtig Selv om det ikke ble seier til skytterne fra Forsvaret dette året imponerte Erland Kristiansen fra Østerdal Kompani med sin AG3. 6 HV-bladet // november Dette var veldig uventet å nå så langt. Jeg har hatt tre treninger med AG i år og kun en på felthurtig. Han heller aldri vært med på noen konkurranser før han skjøt seg frem til semifinalen Dette er ingen lett øvelse å gjennomføre med en angrepsrifle. Ingen har vunnet Felthurtig med AG3. Erfaring på Stang Det var totalt fire HV-skyttere blant de ti beste før finalen.på Stangskyting. Fire skyttere møttes i den avgjørende finalen etter at langholdet var ferdigskutt. Tor Harald Lund, Søgne, Nils Bernt Rinde, HV-07 Agder, Trond Glidje, HV-07 Agder og John Olav Ågotnes, Sartor. Altså to AG3-skyttere som lå som utfordrere til finalen. Sauere, Krag, skytterdresser, uniform og AG3 om hverandre. Det er en herlig rivalisering mellom Saueren og AG3. Trond Glidje og Nils Bernt Rinde endte på en delt andre plass. HV-VINNERE: GIHV, Generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold sammen med Trond Glidje, Nils Bernt Rinde og Leif Rinde jr. Rune Haarstad Rune Haarstad

7 LS 2008 Gir litt av æren til HV-soldatene Landskytterstevnet er delt inn i bane- og feltskyting. Ute i felten finner vi fenrik Rune Melheim og hans kolleger fra Sogn HV-område. Karene begynner å bli skikkelig rutinerte ting går på skinner her på standplassen vår. Landsskytterstevnet er et veldig stor arrangement målt i antall deltakere. Over 5000 skyttere skal loses gjennom et omfattende skyteprogram. Kjøttkaker og bakkeløp Dette er på mange måter den tøffeste øvelsen jeg har opplevd i HV, mye på grunn av varmen og kravene til konsentrasjon, sier fenrik Melheim Men vi klager ikke. Å jo da, vi klager nå litt da, skyter menig Morgan Flugheim inn. Nå fikk vi satt oss ned for å spise litt for første gang i dag, men kjøttkakene smaker selv i denne varmen. På minneskyting er Bjarte Risnes og Per Ole Bruket fra Sunnfjord HV-område opptatt med å hente ned skivene for anvisning. Vi har regnet ut at vi løper over en mil opp og ned bakken her i løpet av en dag, sier Bruket. Vi vurderer å søke om godkjennelse av nytt idrettsmerke 10 km skivebæring i sterk varme. Sindige vestlendinger En av deltakerne på årets Landsskytterstevne er Erlend Bjørlo fra Eid Skytterlag, Han er med for tiende gang og skryter av de HV-soldatene han har møtt så lang. Det virker som om de har gjort jobben sin prikkfritt her i dag, sier han mens han venter på slippe til på siste hold. Hele opplegget her på feltskytingen ser proft ut, legger han til. Det største problemet er at alle skytterne skylder på varmen når de får dårlig resultater. En av skytterne, Ole Arild Aa var sågar villig til å gi litt av æren for sine gode resultater til oss her på standplassen, forteller løytnant Kjos. Han fortalte meg at vi hadde gjennomført skytingen på en så rolig og sindig måte, og at han derfor mente at han fikk så gode resultater, smiler Kjos. Skytefeltet for grovfelt ligger knapt 10 km fra Førde sentrum. Oppropet skjer på stedet og mannskaper fra HV-11 sørger for registrering og kontroll av våpen. Skytterne vil i løpet av feltrunden gå tilbake til parkeringsplassen, en løype på ca 1 km i kuppert terreng. Ute på de ulike holdene møter de på nytt HV-soldater som sørger for gjennomføringen av skyteøvelsene. Rune Haarstad Rune Haarstad TUNGE TAK: Per Ole Bruket fra Sunnfjord HV-område vurderer å søke om godkjennelse av nytt idrettsmerke 10 km skivebæring i sterk varme. november 2008 // HV-bladet 7

8 Militært NM Militær NM i skyting FOKUSERT HV-11 SJEF: I tillegg til å stille med 450 HV-mannskaper for å arrangere årets Landsskytterstevne og Militær NM skal også distriktsjef Ove Staurset prøve lykken på skytebanen. FØRDE: Over 280 skyttere fra hele Forsvaret kjempet om plass i finalen som avgjør hvem som er Forsvarets beste AG3 skytter. Årets militære NM i skyting ble også i år arrangert i forkant av Landsskytterstevnet. Fjorårets Militær NM ble sterkt preget av heimevernssoldater. Hele ni av ti skyttere i finalen var fra HV. - Jeg tipper det blir minst like bra i år, smiler Jørn Vedhungsnes fra HV-17, som sammen med Stian Bogar fra HV-03 ventet på å slippe til. Årets konkurranse var mer feltpreget med magasinbytte og fremsprang. På militært NM og i AG3-klassen kan skytteren kun benytte militært feltantrekk som skyteantrekk og uniformen kan ikke ha noen modifikasjoner. Spesiell skytebekledning er heller ikke tillatt under feltuniformen. Våpenet skal være AG3 uten modifikasjoner, men kort damekolbe og reglementert kolbeforlenger er tillatt. Ammunisjonen som nyttes skal være standard utlevert ammunisjon, som Forsvaret nytter. Rune Haarstad Rune Haarstad - Det er noe som passer meg bra, mener Bogar. HV-11 stilte med hele 30 skyttere men så var de jo også medarrangør, og bemannet alle standplassene under mesterskapet. Total var 450 HV-mannskaper fra HV-områdene Firda, Kinn, Sunnfjord og Sogn være i aksjon under årets militær NM og selve Landsskytterstevnet. I fjor ble det innført finaleskyting på militær NM. De 10 skytterne som etter tre tellende øvelser hadde laveste plassiffer kvalifiserer seg til finale. Ved plassifferlikhet etter innledende skyting rangeres først FELT, deretter BANE og til slutt STANG. Finalen gjennomføres på elektronisk feltfigur (C-20) på 100 m. 8 HV-bladet // november 2008 FIELD MEAL tjeneste eller fritid? Leverer maten du trenger! Telefon:

9 Forsvarsbudsjettet HV og forsvarsbudsjettet Forsvarsvarsbudsjettet 2009 er lagt fram for Stortinget. Resultatet er mindre trening neste år, men generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold ser forbi begrensningene og til mulighetene for fremgang på andre områder. Forsvarsbudsjettet for 2009 er lagt frem for Stortinget. En slanking av Heimevernets budsjett for konsekvenser for neste års trening. Generalinspektøren ser imidlertid ikke bare svart på situasjonen. - Heimevernet vil i 2009 få en lavere treningsaktivitet på mannskaper enn det Kvalitetsreformen legger opp til. Det er ikke optimalt, men det gir oss muligheter for framgang på andre områder, sier generalinspektøren. Og han fortsetter: - Innføring av nytt materiell og påfølgende nye operasjonskonsept stiller helt nye krav til både fast tilsatte og OPL/K befal. Vi ser her et kompetanse-etterslep som lavere treningsaktivitet vil gi rom for å sette fokus på. - Heimevernets driftsmønster har gjennom ny struktur og Kvalitetsreformen blitt endret. Blant annet har lavere årsverksramme framtvunget regionalisering av mange funksjoner. Lavere treningsaktivitet vil frigjøre ressurser til gjennomgang av driftsmønsteret og ytterligere forankre og dokumentere Kulturreformen. - Sjøheimvernet fikk ny organisasjon 1. aug i år. Det var første store milepæl for det kommende løftet i den grenen av Heimevernet. I de kommende år vil SHV forberede mottak av 2 nye store fartøy, 6 nye flerbruksfartøy og en mengde moderne materiell. Igjen vil lavere treningsaktivitet gi rom for å tilføre kraft i endringsprossessene, og nødvendig kompetanse. - Heimevernet har fått pålegg om å nedlegge avdelinger og omorganisere vesentlige deler av virksomheten. Spesielt vil jeg nevne nyoppretting av Befalsskolen for Heimevernet ved Garnisonen i Porsanger og sammenslåing av to distrikter. - Styrkingen av Sjøheimevernet og oppbygningen av en Taktisk Mobil Samvirkekommando vil samle Heimevernets grener i oppdragsløsning i kystsonen. Konseptet vil gi en vesentlig operativ gevinst, samtidig som det fører til en bred gjennomgang av måten vi trener og opererer på. - Heimevernet har kommet langt i å gjøre distriktsstabene om til operative staber og ikke bare styrkeprodusenter. Samtidig har alle distriktssjefer fått territorielt ansvar. I 2009 vil jeg videreforedle ferdighetene på operativ planlegging og styrke det sivilmilitære samvirket. Heimevernet vil ikke få treningsaktivitet på mannskaper i Innsatsstyrkene og kursing av befal vil gå som normalt. Samtidig vil det være høyere aktivitet innenfor modernisering, materiellmottak, kompetansebygging og videreføring av sivilt-militært samvirke. Jeg er glad for at det i budsjettet planlegges med en økning i områdetrening i årene som kommer, med målsetning om årlig trening av hele områdestrukturen senest i Inntil det vil jeg at vi i 2009 utnytter mulighetene og forbereder oss på økt aktivitet i årene som kommer Heimevernet skal fortsette å levere! Stian Støvland Arkivfoto november 2008 // HV-bladet 9

10 Nijmegenmarsjen - En grunn å komme til Nederland år etter år Det er 80 år siden Norge for første gang sendte ned 20 gardister ned til Nijmegenmarsjen. I år er det tredje gangen Håvard Straum fra innsatsstyrken Rype er med på marsjen i Nederland. Marsjen blir han ikke lei med det første. Målpassering: Brigader Geir Kjøsnes i front var fornøyd med den norske deltakelsen, men håper enda flere vil følge hans fotspor neste år. Solen skinner over sletten i utkanten av Nijmegen. Det er den første marsjdagen for de mange soldater fra hele verden. HV-soldaten Straum har marsjert to av de mellom milene som skal tilbakelegges over de tre neste dagene. I følge Straum er dette bare en oppvarmingsdag for å se an formen. - I dag blir bare en test for å se an formen. Nå har jeg jo kun gått noen få mil, forklarer trønderen. Han forteller videre at opplevelsen av den store folkefesten og det sosiale er to av grunnene til at han ikke kan få nok av den store styrkeprøven. - Det er artig å delta i marsjen for man treffer stadig kjente fjes fra tidligere år som har gått før. Det er veldig sosialt å gå med så mange mennesker. Selvfølgelig deltar man jo også litt for utfordringen sin skyld, innrømmer Straum med et smil. I årets Nijmegenmarsj er 52 HV-soldater påmeldt. Det synes Rype-soldaten er for få. - Jeg prøver å anbefale marsjen til alle så ofte jeg kan til dem jeg kjenner. Dessverre er det ikke så mange som lar seg lure ned til Nederland så lett. Man må jo være glad i å gå, understreker Straum. Ved rasteplass 2 var det mange bare føtter. De store partiene av føtter strukket i været var beviset på at marsjen ikke var noen søndagstur i parken. Men mange soldater glemmer smerten i føttene ettersom de beveger seg gjennom folkehavet som står langs gatene og heier frem de marsjerende. - Mange soldater får opp humøret ved å synge troppssanger. Jeg derimot går individuelt, og da går det dårlig med sang om man bare er noen få mann, humrer Straum. Tross såre føtter, håper Straum på at flere deltagere vil melde seg på til neste år. - Dette er en opplevelse som er verdt turen. Folkefesten er her en grunn til at jeg kommer år etter år. Det er noe spesielt med Nijmegen, påpeker den tapre Rypemarsjereren. HV-ungdommen stiller Det er ikke bare voksne personer som stiller opp under marsjen i Nijmegen. Flere HVungdommer har starten den lange veien rundt Nijmegen-området. To av ungdommene var Christian Holm (16) og Alexander Heetmøller (18) fra Oslo og Akershus HVområdet. Holm har kun vært i HVU et halvt år, men har tidlig engasjert seg i marsjering. - Dette virker spennende og utfordrende, sier en spent Holm. Etter to mil har HVungdommen begynt å føle påkjenningen av det harde underlaget av asfalt. - Jeg begynner å bli litt sliten under bena og i lårene, men dette går nok bra, forteller en positiv 16-åring. Marsjdebutanten er overrasket over den store folkefesten som er rundt løypen under Vierdaagse som de sier i Nederland. - Det er veldig mye liv her. Mye musikk hjelper å komme gjennom løypa, understreker Holm som gjerne vil være med til neste år. Alexander Heetmøller har gått Nijmegenmarsjen en gang før, og er med for sin andre gang. Han også er overasket over det store sosiale samholdet som er under marsjen. Viljestyrken er et nøkkelord, det er halve marsjen - Her hjelper alle hverandre. Alle som går her vet hvor tøft og vondt det kan være, derfor er mange hjelpsomme. Jeg fikk ikke nok av marsjen i fjor så jeg var nødt til å prøve igjen i år, forteller Heetmøller. Men marsjen har sin pris i følge 18-åringen. - Det har vært mye smerte. Alt fra varme, trykksmerter, og blemmer. Men man får så utrolig mye igjen for det. Man får et minne for livet, påpeker Heetmøller. Den største utfordringen under marsjen mener han 10 HV-bladet // november 2008

11 Nijmegen Tredje gang: Det sosiale og den store folkefesten er to av hovudgrunnene til at Håvard Straum vil delta i Nijmegenmarsjen år etter år. november 2008 // HV-bladet 11

12 Nijmegen PÅ TRUGER OG SKI: Ved at den norske delegasjonen skulle over til den engelske delegasjonen ble det utført ved at fenrik John Simensen og sersjant Stokka benyttet fremkomstmidler som ikke minnet om sommer. 12 HV-bladet // // november 2008

13 Nijmegenmarsjen / Øvelse Mørejarl sitter mellom ørene på hver deltager. - Viljestyrken er et nøkkelord, det er halve marsjen, avslutter han. Brigader debutant Stabssjef i HV-staben, brigader Geir Kjøsnes, skal for første gang gå den tradisjonsrike marsjen. Det er to år siden han fikk tanken på marsjere den tradisjonsrike styrkeprøven. Brigaderen er fornøyd med at 52 HVsoldater startet marsjen, men håper flere vil følge i hans fotspor til neste år. - Det er en stor utfordring å være med på Nijmegenmarsjen. Stemningen rundt løypen er stor, så det blir en oppkvikker for alle de marsjerende, forklarer Kjøsnes. Brigaderen ville også benytte anledningen til å rose de gode norske hjelperne under marsjen. - Det norske støtteapparatet som hjelper til her nede har gjort en meget god jobb, uttrykker brigarderen. Dessuten mener han at værforholdene er på topp. Marius Vannum Marius Vannum // NIJMEGEnmarsjen Halvparten er lærere: Laget har forlatt familie og sivil jobb til fordel for HV-øvelse, og de er motivert for oppgaven. Her kommer ingen inn uten gyldig grunn. Lærer-rikt lag Halvparten av sersjant Gunnar Festøys lag er lærere. Denne uken har de måttet overlate sine skoleelever til kolleger for å gjøre tjeneste i Heimevernet. Under Vierdaagse (Nijmegermarsjen) har byen mer en million besøkende. Marsjen i 2008 er den 92. marsjen som er startet. Opprinnelsen til Vierdaagse går tilbake til I 1928 ble marsjen internasjonal. Norge, Tyskland, Storbritannia, og Frankriket var de første utenlandske landene som deltok. Hver deltager må bære 10 kg med sand i pakningen. I 1928 var krav til vekt hele 22 kg med pakning og gevær. I 2008 startet 304 norske soldater Nijmegermarsjen. Kilde: Tilbakeblikk av kapt. Harald Schram og kapt. Knut G. Solberg Øvelse Mørejarl er en samarbeidsøvelse hvor Forsvaret deltar sammen med politi, helseetat og sivile aktører som Røde Kors og Norsk Folkehjelp. Heimevernet deltar som Forsvarets primærleverandør av sivilmiitært samarbeid og har som oppgave er å yte bistand når politiet anmoder om det. Allerede mandag kveld var Festøy og hans lag på plass foran trafostasjonen i Stigedal. Øvelse Mørejarl var i gang. - I natt har vi gått firetimers skift. Det blir ikke så mye søvn. Det ble vel 2-3 timer i natt, forteller lagføreren. Lag 1 har i oppdrag å beskytte sitt objekt, og de tar oppgaven seriøst. - Jeg synes HV-11 er flinke til å plukke de rette folkene. Her er det motiverte soldater, forteller Festøy. Han innrømmer imidlertid at været spiller en avgjørende faktor. Det er lettere å trives utendørs når det er tørt. - Det blir en avveksling. Vi treffer nye mennesker og vi snakker mye sammen. Det er hyggelig, men vi håper selvsagt at det kommer til å bli en aktiv uke hvor det skjer mye, sier lagføreren. Tropp 1 er motiverte og klare til å gjennomføre sitt oppdrag. Og mellom slagene blir det fokus på undervisning med fire lærere i laget. - Vi merker at vi ikke er 19 år lenger, men det går bra, forteller sersjanten på 40+. Stian B. Støvland Stian B. Støvland november 2008 // HV-bladet 13

14 Øvelse Mørejarl Maritim deltakelse Sjøheimevernets innsatsgruppe er på plass for å delta i Øvelse Mørejarl. Kommunikasjon og samarbeid er noen av utfordringene som venter i øvelsen. Inne i fartøyet: Pål Bertelsen (t.v) og Frederick Stensbye fra Sjøheimevernet ser frem til samarbeid med andre redningsetater gjennom Øvelse Mørejarl. SHV: Sjøheimevernet stilte med fartøy da Øvelse Mørejarl ble avholdt tirsdag. Den maritime delen av Heimevernet stilte med elleve mann til Øvelse Mørejarl, deriblant Frederick Stensbye og Pål Bertelsen fra gruppe sør. Duoen mener kommunikasjon og samarbeid med andre redningsetater er de mest utfordrende oppgavene som venter dem. - Dette er en øvelse der land og vann må samhandle. Vi trenger slik trening for å kunne fungere godt sammen ved mulige kriser, sier Bertelsen. Stensbye legger til at det er en teknisk utfordring å få samarbeidet til å fungere godt. - De siste dagene har vi satt oss inn i et kartsystem som brukes på land. Vi ser begrensninger og fordeler i ulike system og tar dette med oss videre i arbeidet, sier han. På strak arm Øvelse Mørejarl setter soldatene på prøve siden det ikke gis informasjon om hendelser før de kalles inn. 14 HV-bladet // november Det er en utfordring å måtte ta alt på sparket. Det er slik det er i det virkelige liv og det gir oss derfor en svært nyttig erfaring, sier Stensbye. Sjøheimevernet er beredt til å sikre områder, dykke, overvåke, transportere tropper og utføre alt av havredning. - Gjennom Øvelse Mørejarl håper vi at etatene på land får et innblikk i våre styrker på vann. Vi har en sterk kompetanse vi ønsker å få synliggjort, forteller Bertelsen. 100 dager i året Bertelsen og Stensbye kalles inn til øvelse oftere enn de fleste andre i Heimevernet. De får dermed god kjennskap til de ulike landsdelene. Begge har til vanlig tilhold i Arendal og forteller at de er inne på øvelser rundt 100 dager i året. - Vi i sør er ofte på øvelser, og da spesielt mye i Vest- og Nord-Norge. Vi er 100 prosent operative og kan brukes overalt. Vi lærer av andre etater og de lærer av oss, hevder Stensbye. Rolige dager Bertelsen og Stensbye har tatt plass i en av de minste båtene til Sjøheimevernet. Båten er til gjengjeld et flerbruksfartøy med en rekke ulike funksjoner. - Vi har ikke testet båtens egenskaper optimalt hittil i øvelsen. Vi kun har hatt tre oppdrag siden vi kom, forteller Stensbye. Bertelsen skyter inn at det skyldes at øvelsen er mest for etatene på land, men at det er flott med samlinger med lavt stressnivå. - Vi er vant til øvelser der vi står på pinne fra syv om morgenen til elleve på kvelden. Det er derfor greit at vi nå støtter de andre etatene og sanker inn erfaringer som et slikt samarbeid gir, sier han. Kristin Storbæk Ingrid Aukland

15 Øvelse Mørejarl Journalistar på øving Journalistikkstudentar frå Høgskulen i Volda er med på Mørejarl for å gjere øvinga meir realistisk, og dei får på denne måten god praksis. - Det er lærerikt i forhold til korleis vi skal oppføre oss på ein ulykkesstad, seier studenten Peder Ottosen. Journalistikkstudentane er delt opp i to grupper som lagar kvar si øvingsavis. Artiklane dei skriv vert publisert på interne Internettsider. Den eine gruppa skal vere ein seriøs nyhendeformidlar medan den andre fokuserer på sensasjonsnyhende. Ottosen og Eirik Brødholt er to av studentane som er ute på praksis som aktørar i øvinga. Trener på krise Øvelse Mørejarl går i hovudsak ut på å trene opp godt samarbeid mellom Heimevernet, politi og sivile/friviljuge beredskapsinstansar, men også studentane får øvd seg på prosedyrar ved krise. - Det er opp til kvar enkelt kor langt ein vil gå inn i rolla, men ein skal passe på at det skal vere utan fare både for oss sjølve og andre. Det skal også vere etisk forsvarlig. Vi må passe på at vi ikkje gjer redningsarbeidet vanskeligare for dei som er med i øvinga, seier Ottosen. Studentane spelar journalistar på sensasjonsjakt under Mørejarl, og det innebær at dei også må ta hensyn til det som hender i spelet. - I dag fekk vi høyre at det var eksplosjonsfare ved ferja, og holdt oss dermed unna til vi fekk beskjed om at faren var over. Det er heile tida ei avveiing om ein skal gå inn eller ikkje, opplyser Ottosen. Nyttig praksis Studentane er einige i at det er ein verdifull praksis, og dei peiker på at dei må jobbe fort og gjere mykje. Dei har heile tida kontinuerlig kontakt med den som er vakthavande i redaksjonen, og dei må heile tida forholde seg til øvinga som pågår. Studentane peikar på at alt kan hende veldig fort. - Ein skal snakke med flest mogleg, ta så mange bilete som mogleg, og sende alt til redaksjonen undervegs, påpeikar Ottosen Eirik Brødholt er einig. Røyndomsnær øving: - Det er opp til kvar enkelt kor langt ein vil gå inn i rolla, sier Peder Ottosen. Journalist under øvelse Mørejarl. - Det er absolutt ein verdifull praksis. Vi må gjere mykje journalistisk arbeid, og vi må gjere det fort, seier han. Kritisk blikk Men studentane tykkjer ikkje at alt er like bra. Ein vert lett påminna om at det er eit spel ein er med i. - Vi lev oss ganske godt inn i situasjonen og det føles ekte, men så møter ein folk i spelet som til eksempel er markørar, og som kanskje ikkje er like engasjerte. I tillegg blir det lett til at ein gløymer uværet som er bakteppe for hendinga, sidan sola skin, ler Ottosen. Samtidig viser journalistane si kritiske side. - Alle er ikkje like flinke til å kommunisere som vi skulle ynskje. Kommunane og dei andre etatane er lettare å få i snakk om det som foregår under hendingane enn Heimevernet og det tykkjer vi er ganske rart. Men øvinga er nyttig både for dei som står midt i det, og for oss, seier Brødholt. Ante Lundberg Ante Lundberg november 2008 // HV-bladet 15

16 Øvelse Mørejarl CBRN personell i aksjon Etter melding fra brannvesenet om radiologisk materiale gjorde CBRN-troppen seg klare for søk. Troppsjef for CBRN i Heron (HV 14) Stig Blekken, sendte mannskapet om bord på den havarerte ferja. Øvelse Mørejarl fortsetter, og tirsdag måtte det undersøkes hvorvidt lekkasjene fra enkelte kjøretøy på den havarerte ferga utgjorde en faresituasjon. CBRN(Chemical, Biologic, Radiologic, Nuclear) personellet brukte vernemasker og måleutstyr for å undersøke intensiteten på det radiologiske materialet. Det er intensiteten som avgjør hvor farlig materialet er. Troppen kan detektere CBRN - stridsmidler og enkelte industrikjemikalier,forteller troppsjef for CBRN/ABC i HV 14, Stig Blekken. Lav risiko Etter søk om bord på ferja viste lekkasjen seg å være en lavradioaktiv kilde, noe som innebærer en ubetydelig risiko for omgivelsene. Dersom intensiteten på det radiologiske materialet hadde vært høyere, måtte troppen ha iverksatt ytterligere sikkerhetstiltak som grovrens av seg selv, oppretting av sikkerhetssone og sjekk av utstyr. Dette var ikke nødvendig i dag, men øvelsen var likevel betydningsfull, i følge troppsjef Stig Blekken. Synliggjøre kompetanse - Dette er en samvirke-øvelse og det er viktig å vise det sivile samfunn hvilken kompetanse Heimevernet og CBRN-personellet besitter. I tillegg er det nødvendig å få trene sammen med sivile, sier Blekken. Troppen kan detektere CBRN - stridsmidler og enkelte industrikjemikalier. De øver tilnærmet likt mannskap som trener til internasjonale operasjoner. Troppen består Radioaktiv kilde: Her undersøkes hvorvidt lekkasjene fra enkelte kjøretøy på den havarerte ferga utgjorde en faresituasjon. av et spesialisert mannskap som besitter ekspertise på søk og detektering av CBRN-midler og kan også utføre oppgaver sammen med sprengstoffeksperter. Ingrid Aukland Ingrid Aukland Utkalt av NRK HV-soldatene i Sogn og Fjordane fikk melding om Øvelse Mørejarl gjennom NRKs nyhetssendinger. NRK testet ut prosedyrene for melding fra statsmyndighet. Viktig melding lytt på radio er kjent for de fleste og varsles med sivilforsvarets sirener. NRK har også en viktig rolle i landets beredskap. Alle statsmyndigheter kan med loven i hånd få tilgang til NRKs sendinger ved alvorlige hendelser. Under Øvelse Mørejarl ble mannskapene varslet gjennom nyhetssendingene til NRK. NRK har lenge hatt et ønske om å teste ut disse prosedyrene. Under Øvelse Mørejarl fant vi en god mulighet, sier sjefen for beredskapskontoret i NRK, Jan Gaardsø. Tre meldinger ble lest opp via NRK, de to første ble sendt ut av NRK Sogn og Fjordane og den siste ble sendt i NRK Dagsnytt som er en rikssending. 16 HV-bladet // november 2008 HV ble tema på ferga Fredag klokken 1603 fikk alle lytterne på NRKs lokalnyheter høre denne meldingen: I forbindelse med Øvelse Mørejarl 2008 har NRK fått denne meldingen fra Heimevernet i Møre og Fjordane: Dette er en melding til heimevernssoldater i Møre og Fjordane heimevernsdistrikt 11: Alle befal og mannskaper som har fått innkalingskort med oppmøte lørdag 13. september skal møte på det stedet som er angitt på innkallingskortet. Vi gjentar: Personell fra HV-11 med oppmøte 13. september skal møte på angitt sted. RADIOLYTTER: HV-soldat Håvar Fagerli var på ferga på tur hjem da meldingen ble lest opp på NRKs lokalsendinger. HV-soldat Håvar Fagerli var på ferga på tur hjem da meldingen ble lest opp på NRKs lokalsendinger. Det var jo litt spennende, det ble en del prat på ferga siden sambygdingene mine vet jeg er i HV. Mange lurte på hva slags øvelse dette var og temaet for akkurat denne fergeturen ble naturligvis Øvelse Mørejarl, smiler Fagerli som er lærer i det sivile. Rune Haarstad Rune Haarstad

17 Ny Øvelse plansjef Hafrsfjord i HVST Skal bli mer Samarbeid: Saniteten jobber med en skadet person etter en ulykke, mens MP tar seg av sikringen av skadestedet. Sanitet og MP utvikler samarbeid Gjennom et tettere samarbeid på øvelser skal Militærpoliti og Sanitet trenes til å fungere bedre sammen. Under øvelse Mørejarl var nettopp dette i fokus. Major Øystein Omholdt ved Heimevernets skole og kompetansesenter har ansvaret for MP i Heimevernet. Han har sett at MP og Sanitet har mye å hente på samtrening. - Under øvelser som dette og i skarpe situasjoner jobber MP og Sanitet ofte tett sammen. Det gjelder for eksempel under en trafikkulykke som vi har trent mye på i dag, sier Omholdt. I en skråning har et militært kjøretøy kjørt av veien. To er skadet og en fryktes omkommet og både MP og Sanitet er på stedet. Saniteten tar seg av de skadete, mens MP sikrer ulykkesstedet. - De har felles utfordringer på et skadested. Som for eksempel skadestedsledelse og prioriteringer. Dette er noe av det vi trener på her, forklarer Omholdt. Felles OPS En av elementene HVSKS ser på er en felles Vi har noen utfordringer på dekning - ofte på grunn av geografiske forhold. Konsekvensen kan være at meldinger operasjonssentral. På den måten vil de spare mannskaper. - Ved å ha en felles OPS vil de to gruppene være bedre samkjørt når meldingene kommer inn. Utfordringen kan være hvis meldingen krever ekspertise på et av de to feltene, men det tror jeg lar seg løse gjennom gode sambandsrutiner. Gode sambandsrutiner krever imidlertid samband som fungerer, og der har de i dag noen utfordringer. - Vi har noen utfordringer på dekning ofte på grunn av geografiske forhold. Konsekvensen kan være at meldinger ikke når ikke når frem i tide frem i tide, sier Omholdt. Positive tilbakemeldinger Så langt har samarbeidet gitt positive tilbakemeldinger. - Det er god stemning, og jeg erfarer fra de jeg har ansvaret for at motivasjonen er på topp. Vi har riktignok noen mangler på utstyrsiden, men jeg er sikker på at hvis vi får trent denne kapasiteten på en riktig måte vil den være en stor ressurs for distriktssjefene under oppdragsløsing, avslutter Omholdt. Stian B. Støvland Øystein Omholdt november 2008 // HV-bladet 17

18 Øvelse Grense HV-18 på russergrensa Innsatsgutta på korpfjell: Trente pågripelse med soldater og befal tilhørende Grensevakten. Her er det markør Torstein Dahl fra GSV som taes hånd om av (fra venstre) Bjørn Petter Baggerånås (HV-18), Aurora Degnes (GSV), John Reidar Stock (HV-18) og patruljefører Magnus Kennedy (GSV). I opsen til HV For første gang fikk HV-18 øvd på et av de viktigste oppdragene sine: Å støtte Grensevakten. Øvelsen gikk av stabelen mellom 29. september og 3. oktober, og det var Innsatsstyrke Delfin som ble sendt ut til russergrensa. Styrkesjef Geir Løvlien forteller at de startet øvelsen med å kalle inn soldater og befal i Delfin hjemmefra. Vi skal være klare til å løse oppdrag 24 timer etter at meldingen om oppmøte er gått ut. Når du vet hvor store avstander det er i Øst-Finnmark, og at folka bor spredt, så er ikke det en enkel sak, sier Løvlien, som likevel kan fortelle at de lyktes å holde tidsfristen Politiet godkjente plan Noe av scenarioet for øvelsen var at en radioaktiv ulykke i Russland sendte folk på flukt mot Norge, og at ikke-autoriserte grensepasseringer av flyktninger kunne finne sted. Styrkesjef Løvlien forteller at markører ble oppdaget i det de fiktivt passerte grensa, og at disse ble fanget opp av en del av styrken hans som overvåket veiaksen inn til Korpfjell grensestasjon. På forhånd hadde Delfin-personellet trent pågripelser sammen med Grensevakten. 18 HV-bladet // november 2008 I-styrketroppssjefen på stedet la en plan for å anholde disse. En plan som han fikk godkjent av politiet. Da markørene ble tatt var det også folk fra ordensmakten tilstede som observatører, og de godkjente pågripelsen, forteller Løvlien, som er veldig godt fornøyd med Øvelse Grense 2008 sett fra sin avdelings synspunkt. En øvelse som hadde et godt og realistisk scenario. Skryt fra og til Grensevakten På grensestasjonen Korpfjell var Løvlien selv sammen med det han kaller for en liten tropp. Han forteller om en lærerik, artig og motiverende øvelse for både styrken sin og seg selv. Grensepersonellet er veldig profesjonelle. De kvalitetene de besitter smitter over på oss, så læringseffekten blir stor og god. Vi får også vist dem at vi behersker til fulle det vi driver med til daglig, selv om vi ikke er fulltidsmilitære alle sammen. Med seg til Korpfjell hadde han blant annet herrene John Reidar Stock, Bjørn Petter På gre nsa: Svein-Ove Paulsen fra Kirkenes i HV-18 sin Innstatsstyrke Delfin på russergrensa. I bakgrunnen ser vi den røde og grønne russiske grensestolpen, mens den gule til høyre på bildet er norsk. Baggerånås og Svein-Ove Paulsen. De tre i-styrkekarene hadde det bra på grensestasjonen, og skryter av soldatene og befalet i Grensevakten: De er veldig proffe og spesialister på det de driver med. Men vi fikk skryt av dem

19 Tar 30 nye år i HV Thor Lunndal: Prøvde skyteteltet for første gang under årets trening for Sør-Varanger HV-område. Treningen gikk av stabelen samtidig med Øvelse Grense Her fra puss og vedlikehold etter feltdelen av øvelsen. Thor Lunndal har vært 39 år i Heimevernet. Etter å ha vært i skyteteltet for første gang ba han om en kontrakt på 30 nye år! 59 år unge Lunndal bekrefter flirende det HV-bladet har fått seg berettet: At han ba om å få overnevnte kontrakt. Han ble rett og slett søkkførspællt etter å ha vært med på Trening i maktanvendelse under årets trening for Sør-Varanger HV-område. Det teltet var en opplevelse, sier Lunndal, som tjenestegjør som korporal og geværlagfører. Treningen der er den fineste og beste jeg har vært med på. Veldig matnyttig sådan. De fleste gjorde det bra, men vi hadde også noen ekstreme feil. Det er av slike man virkelig lærer. Da vet vi hva vi ikke skal gjøre i en reel situasjon. Nei, det var bare utrolig flott, og så er det med skarp ammunisjon!, sier han. Hva synes kollegene dine om TIM-treningen? Jeg tror nok de andre var like overveldet som meg. Hvis en person gjør en feil, så lærer alle av det. Jeg tror ikke jeg selv tabbet meg ut. Jeg fikk i hvert fall applaus etter å ha gjennomført, ler han. Sprekingen, som var ferdig med førstegangstjenesten i 1969 og nå er klar for 30 nye år som frivillig i HV, fikk skytterstatuetten i Han har tatt skarpskyttermerket i sølv 22 ganger, vært med på sju kalottkamper og fire landskonkurranser i HV. I løpet av de neste 30 årene kan det fort bli flere sølvmerker. // Fakta Øvelse Grense Øvelse Grense 2008 gikk i tidsrommet 29. September til 3. oktober. HV-mannskapene som deltok kommer fra hele Øst-Finnmark, men i hovedsak fra Sør-Varanger. Deltakere: HV-18, GSV, Sivilforsvaret og Landsdelskommando Nord-Norge (LDKN), samt spillstab bestående av HV, GSV og politiet. Øvingsleder: Oberstløytnant Bjørn Sæbø. Antall deltakere fra HV-18: Cirka 350 personer. Antall deltakere fra GSV: Har variert mellom 50 og 100 personer. Antall deltakere fra Sivilforsvaret: Cirka 20. Øvelsen gikk i området fra grensen og vestover mot Kirkenes og Høybuktmoen. også. For holdningene våre og at vi hadde en god tilnærming til jobben, sier Baggerånås, som sammen med Paulsen synes det som gjorde øvelsen spesiell var at de ikke har øvd der før. Sistnevnte har hytte ikke langt fra Korpfjell og har vokst opp med grenselinja, mens Baggerånås aldri har vært der før. HV-sjefen i Øst-Finnmark, Bjørn Sæbø, mener det har vært veldig nyttig for innsatsstyrken hans å få trent på dette spesifikke oppdraget. GSV er en godt trent avdeling og har den rette innstillingen. Våre folk er tatt veldig godt i mot av Grensevakten, og de andre objekteierne som deltok, noe som er en forutsetning for at samarbeidet skal bli optimalt. Når alle parter tar sin rolle seriøst, blir øvingsbyttet desto bedre, sier Sæbø. Rolf Kulseng Ytterstad Rolf Kulseng Ytterstad Det er politiet som ber om bistand Birger Bruvold, nestkommanderende ved HV-18, sier at når de støtter Grensevakten i et fredsoppdrag, så er det politiet som har bedt om bistanden. Selv om HV-18 sin innsatsstyrke under Øvelse Grense var underlagt GSV, så er det politiet som har bedt om at så skulle skje, sier Bruvold, og henviser til at I-styrke Delfin var under kommando av sjefen for Grensevakten. Normalt ligger HV-distriktet, som de andre distriktene i landet, under FOHK i Stavanger når vi snakker om å utøve territorielt ansvar. Samtidig er det sjef på GSV som har ansvaret i forhold til grensa mot Russland og Schengenavtalen. Sjef HV-18 har sitt territorie fra GSV sin boks, og resten av Øst-Finnmark. Derfor ble våre styrker avgitt til GSV, da det er de som er bedt av politiet om å forsterke vaktholdet på grensa, forklarer Bruvold. Rolf Kulseng Ytterstad Rolf Kulseng Ytterstad november 2008 // HV-bladet 19

20 Sea Protector Hans Majestet: Kong Harald den V inspiserer innsatsstyrke Osprey sammen med styrkesjef Major Helge Westlye og GIHV. Øvelse Hafrsfjord 2008 Øvelsen ble gjennomført sep, og er Rogaland Heimevernsdistrikt 08 sin årlige hovedtrening. Det ble en veldig hektisk øvelse med mange treningsmomenter. I tillegg fikk øvelsen besøk av Hans Majestet Kong Harald den V og forsvarsminister Anne- Grethe Strøm-Erichsen. Rundt 1300 menn og kvinner, 200 kjøretøy og 4 fartøyer deltok i øvelsen som strakte seg fra Rennesøy i nord til Bjerkreim i sør. Det var mannskap fra 9 hv-område, innsatsstyrke Osprey, innsatsstyrke Bjørn West, SHV, FLO ikt, HVSKS og FLO log base. Ambisjonene var mange og store under øvelsen. Målene var å øve stridsledelse på alle nivå, bidra til utvikling av TMSK, videreutvikle samvirke mellom de forskjellige grenene i Heimevernet (luft, sjø og land), øve HVs logistikk konsept i felt og bedre egen operativitet. Ny teknologi forandrer måten og lede styrker på. Under øvelsen hadde vi den samme situasjonsforståelsen i alle kommandoene. 20 HV-bladet // november 2008 NorTac er softwaren som viser kart, får inn GPS koordinater fra avdelinger ute i felt og som en kan bruke for å sende ut ordre til avdelinger. BMS (Battlefield Management System) er en liten bærbar datamaskin som også viser kart. BMSen blir koblet til en MRR (multirolleradio) og en GPS. På den måten kan en ved hjelp av MRR sende krypterte GPS koordinater inn til f. eks ledelsen som sitter med NorTac systemet. Oberst Rolf Wold var meget fornøyd med årets øvelse. Jeg synes det er bra og få distriktet operativt ute i felt. Til vanlig sitter vi med mye administrativt arbeid i Vatneleiren. Det var imponerende og se TMSK i bruk. Jeg registrerer at enkelte områder i perioder ikke fikk den effektive kvalitetstrening som vi forutsetter. Større øvelser innebærer dessverre at opplevelsene for den enkelte soldat kan være noe varierende. Dette er forhold vi må finne en løsning på i forbindelse med valg av fremtidige øvings- og treningsmønstre. Under øvelsen fikk TMSK på Rennesøy inn mange meldinger om fiendebilde. Fienden ble observert på IMS, og innsatstyrken ble satt inn for å rydde området. Oberst Wold fulgte selv med i en feltvogn utstyrt med BMS (Battlefield Management System). Med BMSen hadde jeg kontroll over styrken og feltvognen fungerte som fremskutt kommandoplass. Det nye sambandssystemet drar oss inn i en ny epoke, fortalte Obersten. Tore Ellingsen Tore Ellingsen

21 17. mai november 2008 // HV-bladet 21

22 FLOikt til fjells Til fjells: Morten Nilsen og Kaptein Frode Larsen trives godt vekke fra kontoret. En av deltakerne på Øvelse Hafrsfjord 08 var FLO ikt. HV-bladet traff to karer langt til fjells der de i beste feltånd rigget utstyr. Sjef for FLO ikt sin avdeling på Sola, kaptein Frode Larsen forteller at grunnen til at han nå befinner seg midt oppe i fjellheimen, er for å gi best mulig sambandsdekning til HV- 08 under øvelsen. -Vi er altfor skjelden ute på øvelse. Dette er første gang med HV-08, men jeg håper dette er framtiden. Heimevernet trenger oss for å binde sammen alt sambandet de har. Til vanlig er det vi som binder garnisonen sammen. Utfordringene våre nå har vært og knytta kommandoplassene sammen. Jeg er imponert over det utstyret HV har. Det er komplekst og bra. Vi har ikke vært så mye borte i NorTac systemet, der er sambandsfolkene til HV-08 veldig flinke. Vi ble bra mottatt av Heimevernet og vi har vært enig om ganske mye under øvelsen. De problemene vi har møtt på har vi løst dem sammen. Frode Larsen forteller også at han trives veldig godt på jobben. Jeg får reise opp til fjells og jobbe med komplekse system som hele tiden gir deg utfordringer. Morten Nilsen er sivil i Flo ikt og jobber til vanlig med data infrastruktur, bredbånd og intranett. Han har vært med på HV-øvelse før, men da som børemaker i Nilsen er imponert over utviklingen de siste årene. -Det er en helt annen er digitalisert verden. Jeg hørte om MRR for 20 år siden, da var det fremtidsprosjekt, men nå har jeg endelig fått sett det. Jeg er en gammel offiser så det er kjempekjekt og være ute på øvelse. Jeg er akkurat som en gammal sirkushest som kjenner lukt av sagmugg. Heimevernet er en slagkraftig organisasjon som jeg liker og samarbeide med. Jeg har alltid likt HV. De har veldig lokalkunnskaper som de klarer og utnytte veldig godt. Jeg føler meg alltid velkommen. Håper at vi neste gang kan får være med helt ut og være militær. Slutt på containermat I sommer kom det ett pålegg fra FLO/S/SBL (Forsvarets LogistikkOrganisasjon/Systemstyring/Soldat og BaseLogistikk), om at det ikke lenger er tillatt å distribuere varmmat i matconteiner, pga risiko knyttet til matsikkerhet. Det er ikke påvist at noen er blitt syke etter bruk av matconteiner ifm utkjøring av varmmat. Det er imidlertid en forutsetning at konteinerne blir skikkelig rengjort og desinfisert, at de forvarmes umiddelbart før påfylling, at maten har maksimal temperatur idet den påfylles matspannene. Maten skal fortæres umiddelbart etter at containeren åpnes, mens den er varm. Det skal tas prøver av temperaturen på maten når konteinerne åpnes. Kaptein Haaland er områdesjef ved Jæren Stabsområde, og har ansvaret for kokkelaget og transporten. Han er forundret over vedtaket til FLO/S/SBL -Vi har aldri hatt noen tilfelle av matforgiftning. Beslutningen om å forby utkjøring av varm mat i matkonteiner, isteden for å lage 22 HV-bladet // november 2008 strenge retningslinjer mht hygienen ved bruk av slike, er etter min mening som å forby bilkjøring isteden for å påby bilbelte. Denne beslutningen gjør at vi må gå over til feltrasjoner. Merkostnaden med dette er om lag 60 kroner pr person pr døgn. Ved Øvelse Hafrsfjord 2008 med 1400 soldater i gjennomsnittelig 4 dager, påførte dette forbruket oss en merkostnad på om lag for disse pengene kunne vi øvd 1 avdeling mer. Vi kan fremdeles kjøre ut varmt vann i konteiner, for påfylling i middagsrsasjonene. Påfylling av vann i en og en pose, gjør at temperaturen på vannet til de siste blir, i beste fall, lunkent. Selv om det er hygienisk, blir den kulinariske verdien på disse måltidene ikke mer enn så som så. Alle som har vært i felt, vet at maten er noe av det viktigste for den enkelte soldats trivsel.