FV 152 MÅNA - GISLERUD

Transkript

1 Oppdragsgiver Statens vegvesen, region øst Rapporttype Fagrapport FV 152 MÅNA - GISLERUD UTREDNING I HENHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN 8-12

2

3 UTREDNING I HENHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN (19) FV 152 MÅNA - GISLERUD UTREDNING I HENHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN 8-12 Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Reguleringsplan fv. 152 Måna - Gislerud Dokument nr.: 1 Filnavn: L:\ \7-PROD\Biologisk mangfold\fagrapport -utredning nml 8-12 Revisjon 0.0 Dato Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Anna Skaarnæs-Moldestad Ulrikke Christina Kjær Utredning i henhold til naturmangfoldloven 8-12 Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Hoffsveien 4 Pb. 427, Skøyen NO-0213 Oslo T F

4 4 (19) UTREDNING I HENHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN 8-12 INNHOLD 1. INNLEDNING METODE UTREDNING I HENHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN Kunnskapsgrunnlaget Lindealléen ved Ottarsrud Rik edelløvskog ved Gislerud Andre verdifulle naturtyper i området (som ikke berøres direkte) er (jfr. Figur 3); Hjortevilt Gaupe Salamander Svartelistearter og hageavfallsanlegget Føre-var-prinsippet Økosystemtilnærming og samlet belastning Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder KONKLUSJON AVBØTENDE TILTAK Viltkryssing KILDER... 18

5 UTREDNING I HENHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN (19) FIGUROVERSIKT Figur 1: Planområdet ligger ved Heer, nord-øst for Drøbak sentrum i Frogn kommune. Dagens trasé er markert med rød stiplet linje. Ny trasé er tegnet i sort Figur 2: Planlagt ny trasé (stiplet svart linje) berører to registrerte naturtyper, (1) -Lindeallé ved Ottarsrud gård og (2) - rik edelløvskog i skråningen ved Gislerud Figur 3: Naturtyper i nærheten av ny vei-trasé. Traséen er markert med svart stiplet linje Figur 4: Registret elg- og rådyrtrekk (brun linje) vest for planområdet (rød sirkel) Figur 5: Tre lokaliteter i traséens nærområde med registrerte forekomster av salamander Figur 6: Registrerte svartelistede plantearter nordøst i planområdet under befaringen i Figur 7: Registrerte svartelistearter langs dagens trasé sørvest i planområdet Figur 8: Alternativ plassering for reetablering av hageavfallsanlegg VEDLEGG Befaringsnotat, svartelistearter og hule eiker ( ) Ramboll

6 6-(19) UTREDNING I HENHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN INNLEDNING Åpningen av Oslofjordtunnelen gjorde strekningen langs fv. 152 mellom Måna og Gislerud (Frogn kommune, Figur 1) til hovedinnfartsvei fra Rv. 23 og E6/Oslo, og endret dermed trafikksituasjonen i området. For å tilrettelegge for den endrede situasjonen, planlegger Statens vegvesen ny trasé i dette aktuelle området. Figur 1: Planområdet ligger ved Heer, nord-øst for Drøbak sentrum i Frogn kommune. Dagens trasé er markert med rød stiplet linje. Ny trasé er tegnet i sort. Parsellen er tidligere regulert og vedtatt i 2009, men som ferdig byggeplan ble den funnet for svak i forhold til tekniske løsninger og avvik i forhold til gjeldende normaler. Prosjektet ble derfor stoppet i juni Foreliggende rapport er en del av det gjenopptatte planarbeidet for traséen. Planen er vurdert mot forskrift om konsekvensutredninger (FOR nr. 855), og det foreligger ikke krav om konsekvensutredning. Likevel skal planens konsekvenser for miljø og samfunn beskrives i alle planer og vedtak, jfr. plan- og bygningsloven 1-1. I foreliggende rapport vurderes planen etter naturmangfoldlovens kapittel II, Dette gjøres for å belyse konsekvenser for naturen og det biologiske mangfoldet i det aktuelle området og eventuelt andre områder som vil bli direkte eller indirekte berørt av utbyggingen.

7 UTREDNING I HENHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN (19) 8 KUNNSKAPSGRUNNLAGET Alle beslutninger skal bygge på kunnskap om naturmangfoldet og hvordan de planlagte tiltakene påvirker dette. Naturmangfoldloven 8 setter derfor krav om at det skal innhentes, og gjøres rede for, kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter i det aktuelle området. 9 FØRE-VAR-PRINSIPPET Når det er usikkerhet knyttet til kunnskapsgrunnlaget, skal føre-var-prinsippet tillegges stor vekt, for å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. 10 ØKOSYSTEMTILNÆRMING OG SAMLET BELASTNING For å hindre gradvis forvitring og/eller nedbygging av områder, skal hvert utbyggingsprosjekt sees på i et helhetlig perspektiv, og det kreves at summen av tidligere, nåværende og framtidig påvirkning på naturmangfoldet vurderes i sammenheng. 11 KOSTNADENE VED MILJØFORRINGELSE SKAL BÆRES AV TILTAKSHAVER Tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skadene tiltaket vil påføre naturmangfoldet, dersom det ikke er urimelig i forhold til tiltakets karakter og omfang. Dette forutsetter at tiltaket vil medføre skade på naturmangfoldet, og er i prinsippet mindre aktuelt hvis det ikke medfører skade. 12 MILJØFORSVARLIGE TEKNIKKER OG DRIFTSMETODER Det skal tas utgangspunkt i en type teknikker og driftsmetoder, og en slik lokalisering, som, ut fra en samlet vurdering gir de beste samfunnsmessige resultatene. 2. METODE Statens vegvesens notat om forholdet til naturmangfoldloven 8-12 som ble utarbeidet i forbindelse med planprogrammet for den nye traséen (datert ) har vært utgangspunkt for foreliggende utredning. I tillegg til det som kommer fram i denne gjennomgangen, er det utført befaring i området (eget befaringsnotat datert ) med hovedfokus på hule eiker («forskriftseiker») og svartelistede arter. Resultatene fra befaringen og annen eksisterende informasjon om naturmangfoldet i området har supplert gjennomgangen, og problemstillinger rundt det eksisterende hageavfallsanlegget som blir direkte berørt er vurdert. Fullstendig kildeliste er gitt til slutt i dette dokumentet (kapittel 6).

8 8-(19) UTREDNING I HENHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN UTREDNING I HENHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN Kunnskapsgrunnlaget Det er to registrerte naturtyper som blir direkte berørt av den nye traséen; lindealléen til Ottarsrud gård (Figur 2, nr. 1) og en registrert lokalitet med rik edelløvskog i skråningen ved Gislerud (Figur 2, nr. 2). Figur 2: Planlagt ny trasé (stiplet svart linje) berører to registrerte naturtyper, (1) -Lindeallé ved Ottarsrud gård og (2) - rik edelløvskog i skråningen ved Gislerud Lindealléen ved Ottarsrud Lindealléen er registrert som «viktig» (B-verdi/regionalt viktig) i Miljødirektoratets Naturbase. Fra dagens fylkesvei inn til gården er det 19 lindetær i alléen, hvorav 4-5 har diameter cm, og med diameter cm. På den andre siden av dagens fylkesvei fortsetter alléen med 13 tær hvor det største treet har diameter opp mot 90 cm. I forbindelse med veiomleggingen i dette området, vil de 13 trærne sør for dagens fylkesvei gå tapt, mens trærne inn mot Ottarsrud gård går klar av utbyggingen. Det er imidlertid viktig å passe på at ikke anleggsarbeidene fører til ødeleggelser i denne delen av alléen.

9 UTREDNING I HENHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN (19) Rik edelløvskog ved Gislerud Den rike edelløvskogen ligger i en vestvendt, til dels svært bratt skråning, og har hovedutforming alm-lindeskog med innslag av eik, lønn, ask, alm og hassel, samt enkelte partier med lågurteikeskog. Verdien er vurdert til «viktig» (B-verdi/regionalt viktig). Det finnes flere eiketrær innenfor den registrerte naturtypen som omfattes av definisjonen av «hule eiker», og dermed er fredet etter forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven (FOR ). Disse er registrert med håndholdt GPS, med følgende koordinater: N: 59 40,899, Ø: 10 39,909 N: 59 40,898, Ø: 10 39,900 N: 59 40,905, Ø: 10 39,925 Det ble brukt en «GARMIN OREGON 300» under registreringen, og det påpekes at denne typen GPS har en feilmargin på minst 3 meter. Dette gir likevel en tilfredsstillende angivelse av hvor trærne står i dette tilfellet. I forbindelse med veiomleggingen i dette området, vil lokalitetens størrelse reduseres i nordøstlige deler. Det er også en del død ved i området, som er viktige habitater for mange arter av insekt og sopp. I den samme lia er det et rikt fugleliv, og blant annet registrert et yngleområde for dvergspett. Den nye veitraséen vil berøre deler av det potensielle hekkeområdet, men endringene fra dagens situasjon utover det konkrete arealtapet. Det ventes økt trafikk i området, men dette anses ikke om en konsekvens av tiltaket, da veiomleggingen heller er et tiltak for å tilrettelegge for den forventede trafikkøkningen. Det er registrert oksetungesopp (NT) to steder i lokaliteten. Denne soppen er en nedbryter på gammel eik, særlig ved basis av levende trær. De registrerte forekomstene er utenfor den nye traséen, og tiltakets konsekvens vil derfor hovedsakelig være tap av potensielt habitat i den delen av edelløvskogen som går tapt. Det påpekes samtidig at det er potensial for uregistrerte forekomster av denne arten, da det er god tilgang på eiketrær i varierende størrelse innenfor området. Deler av den registrerte naturtypen i øst ble hogd i 2009 som følge av den tidligere planlagte traséen. I dette området er det i dag et tidlig suksesjonsstadium med mindre løvtrær og krattvegetasjon. I dette området er det også innslag av svartelistede arter som har fått sjansen til å etablere seg etter at skogen i området ble hogd. Dette kan være spredning av arter fra hageavfallsanlegget som ligger helt i kanten av området.

10 10-(19) UTREDNING I HENHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN Andre verdifulle naturtyper i området Andre verdifulle naturtyper som er registrert i området, men som ikke berøres direkte av veiutbyggingen er (jfr. Figur 3); 1. Oppegårdstjern Arter: gjedde, mort, abbor, kreps og padde 2. Ottarsrud vest Rik blandingsskog i lavlandet 3. Ottarsrud åkerholme Rik edelløvskog 4. Heerdammen Arter: liten salamander og frosk 5. Frittstående ask 6. Dam, Ottarsrud Arter: Vanlig frosk og stor salamander 7. Dam, Øvre Tomter Arter: liten salamander Figur 3: Naturtyper i nærheten av ny vei-trasé. Traséen er markert med svart stiplet linje.

11 UTREDNING I HENHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN (19) Hjortevilt Det er ikke registrert hjortevilttrekk gjennom planområdet, men det går et trekk (elg og rådyr) parallelt med planområdet i øst (omtrent 300 meter fra dagens veitrasé) (Figur 4), og det kan ikke utelukkes at individer langs dette trekket går over veien langs den nye traséen. Figur 4: Registret elg- og rådyrtrekk (brun linje) vest for planområdet (rød sirkel) Gaupe I 2007 ble en gaupe påkjørt og drept ved Gislerud, men det er ikke kjent at det er stasjonær gaupebestand i, eller i umiddelbar nærhet til, planområdet. En GPS-merket hanngaupe (M134 «Vidar») er likevel registrert i nærheten av planområdet i sør og vest. Planområdet er innenfor forvaltningsområde for både ulv og gaupe, og at det dermed ikke kan utelukkes at streifdyr passerer gjennom området fra tid til annen. Dette ansees imidlertid ikke for å være beslutningsrelevant for den planlagte nye veistrekningen i området, blant annet på grunn av nærheten til boligfelt og at området generelt har relativt høyt menneskelig aktivitetsnivå og dermed er mindre attraktivt for gauper.

12 12-(19) UTREDNING I HENHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN Salamander Det er registrert flere dammer i veiens nærområde med forekomst av salamander, både stor (rødlistet som VU, «sårbar») og småsalamander (rødlistet som NT, «Nær truet»). Disse lokalitetene forekommer på begge sider av veien nord i planområdet (Figur 5). Figur 5: Tre lokaliteter i traséens nærområde med registrerte forekomster av salamander Det er ikke lagt til rette for vandringsmuligheter mellom disse lokalitetene i forbindelse med dagens vei i området, og det vil derfor kunne være behov for å sikre krysningsmuligheter under veien når ny trasé bygges, for å opprettholde vandringsmulighet mellom lokalitetene når trafikkmengden i området øker. For salamander er det svært viktig å ha vandringsmuligheter mellom ulike egnede leveområder fordi de lever i metapopulasjoner. Det betyr at de lever i flere nærliggende populasjoner, hvor individene kan bevege seg mellom de ulike områdene. Dette fører til genutveksling, og gjør arten mer robust enn det som er tilfellet hvis populasjonene lever helt adskilt.

13 UTREDNING I HENHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN (19) Svartelistearter og hageavfallsanlegget Det er registrert flere svartelistede plantearter langs dagens trasé, hvorav tre arter er på Statens vegvesens liste over «prioriterte svartelistearter», og som Statens vegvesen dermed har pålagt seg selv et spesielt ansvar for å bekjempe. Disse tre artene er: Hagelupin (Svært høy risiko SE) Rynkerose (Svært høy risiko SE) Parkslirekne (Svært høy risiko SE) I tillegg ble flere andre svartelistearter registrert under befaringen, i tillegg til de registreringene som ligger inne i artsdatabanken (Figur 6, Figur 7). Figur 6: Registrerte svartelistede plantearter nordøst i planområdet under befaringen i 2013

14 14-(19) UTREDNING I HENHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN 8-12 Figur 7: Registrerte svartelistearter langs dagens trasé sørvest i planområdet I tidspunktet for befaring, var det imidlertid nylig gjennomført kantklipping, og det kan ha ført til at arter som finnes i området ikke ble fanget opp av registreringen I området ved hageavfallsplassen er det svært mange svartelistede arter. Dette er en avfallsplass som ikke er adskilt fra områdene rundt på noen måte, og det er ingen kontroll av hva som kommer inn. Dette gjør at det er svært stor risiko for uønsket plantespredning herfra. At det har vært dumpet hageavfall her over lenger tid, gjør også at flere av artene kan ha (store) frøbanker i jorda. På bakgrunn av dette må området ved hageavfallsplassen behandles som levested for flere svartelistearter, og jord herfra må ikke flyttes til andre steder fordi faren for spredning av fremmede arter er svært stor.

15 UTREDNING I HENHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN (19) Hageavfallsanlegget ligger i den nye veitraséen, og må derfor avvikles i forbindelse med omleggingen. Det er ikke heldig om dette tilbudet for lokalbefolkningen blir borte, da dette vil kunne føre til mer ukontrollert dumping av hageavfall i nærområdet. Det er derfor ønskelig å reetablere et tilsvarende anlegg. Dagens anlegg er imidlertid preget av mangelfull kontroll og avgrensning, og det anses at det, i forbindelse med reetablering, blir muligheter for å få bedre kontroll på anlegget. Dette gjør at flytting av anlegget innfor reguleringsområdet (Figur 8) løser to problemer i området: 1) I utgangspunktet anbefales det ikke at jord fra dagens hageanlegg (med en betydelig buffer) flyttes. Likevel kan dette godtas hvis det flyttes til et sted hvor kontrollen over massene og de svartelistede artene blir bedre enn det som er tilfellet i dag. 2) Prosjektet som helhet er i masseunderskudd, og ved å bruke disse massene vil dette underskuddet bli mindre. Figur 8: Alternativ plassering for reetablering av hageavfallsanlegg Å kunne bruke massene internt i prosjektet er en kostnadseffektiv løsning, da transport av masser ut av området kan unngås. Det er imidlertid svært viktig at dette ikke realiseres uten en klar avtale mellom Statens vegvesen og Frogn kommune, som eier hageavfallsanlegget. I tillegg må nytt anlegg gjerdes inn, og det må utarbeides bestemmelser om at hvis svartelistearter spres utenfor gjerdet, må tiltak straks iverksettes for å hindre etablering av bestander. De massene som potensielt er «svarteliste-infisert» må deponeres dypt nok til å hindre spredning fra frøbanken.

16 16-(19) UTREDNING I HENHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN Føre-var-prinsippet Kunnskapen om naturen, det biologiske mangfoldet og hvilke virkninger veiomleggingen vil ha for de verdiene som finnes i det aktuelle området anses som tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for tiltaket. Dette medfører at føre-var-prinsippet ikke kommer til anvendelse til tross for alvorlige konsekvenser for lindealléen og edelløvskogen Økosystemtilnærming og samlet belastning Planområdet ligger i utkanten av et boligfelt (Heer) i utkanten av Drøbak tettsted, med jordbruksarealer som dominerende landskap. Området generelt har et relativt stort utbyggingspress, og ¼ av grønnstrukturen i Drøbak tettsted forsvant i tidsrommet Likevel er det per dags dato kun veiomlegging/-utbygging som potensielt kan true den registrerte rike edelløvskogen. Dette området er uegnet til for eksempel boligbygging eller andre tiltak, blant annet på grunn av topografi. Frogn kommune har relativt mange lokaliteter med rik edelløvskog med varierende verdi. Dette fører til at denne veiutbyggingens konsekvenser for edelløvskogen ikke ansees som en vesentlig trussel for naturtypen i Frogn kommune som helhet, til tross for at det medfører arealinngrep i denne lokaliteten. Det påpekes at bedre kontroll på jord med frøbanker av svartelistede arter som en følge av reetablering av hageavfallsanlegg vil føre til bedre kontroll og dermed redusert fare for ukontrollert spredning, særlig med tanke på at svartelistearter fort etablerer seg i områder hvor det har vært utført hogst og/eller anleggsområder som skal revegeteres naturlig. Dette henger sammen med at disse artene ofte har svært høy konkurranseevne i slike situasjoner og etablerer seg raskt Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Statens vegvesen må, som tiltakshaver, bære kostnadene hvis det blir nødvendig med utbedringer eller avbøtende tiltak i tiknytning til veiomleggingen. Dette kan for eksempel bli aktuelt i forbindelse med bekjempelse av svartelistede arter som sprer seg, eller ved tiltak for områdets registrerte salamandere Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det forutsettes at miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder benyttes i forbindelse med veiprosjektet. Dette sikres i reguleringsplanfasen gjennom utarbeidet «rigg og marksikringsplan» (RM-plan) som angir hensynssoner til viktige naturtyper som ikke må forringes i forbindelse med anleggsarbeidene og «ytre miljøplan» (YM-plan) som stiller krav til avbøtende tiltak for prosjektet. Dette innebærer også at tidspunkt for gjennomføring av anleggsperioden må vurderes for å ta hensyn til sårbare perioder for dvergspett. 4. KONKLUSJON Omleggingen av veitraséen i området vil føre til arealinngrep i to registrerte naturtyper med regional (B) verdi. Tiltaket anses ikke å ha vesentlige negative konsekvenser utover det konkrete arealtapet, så lenge det tas hensyn til de resterende arealene i anleggsperioden, og avbøtende tiltak iverksettes.

17 UTREDNING I HENHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN (19) 5. AVBØTENDE TILTAK Følgende avbøtende tiltak foreslås for å minimere skaden som veiomleggingen vil påføre naturen i området: Legge arbeidene utenom hekketiden for dvergspett Den rike edelløvskogen er et viktig område for mange fuglearter, blant annet er det hekkeområde for dvergspett. Fuglene lever i et område som i dag er nær vei, selve veien vil de kunne venne seg til støy/forstyrrelser fra. Likevel er anleggsperioden et stort tiltak som potensielt vil kunne ha stor effekt på fuglelivet. Derfor er det viktig at arbeidene legges utenom hekketiden for de artene som hekker der. Dvergspett hekker i mai (i sjeldne tilfeller midten av april). Ved å unngå anleggsarbeider i denne perioden, unngår man også sårbare perioder for andre arter i området. Hindre videre spredning av svartelistearter Dette kan gjøres ved å få bedre kontroll over hageavfallsanlegg med ny lokalisering internt i planområdet. Anlegge muligheter for «salamanderundergang» nord i planområdet. For å knytte Heerdammen sammen med de dammene (og oppegårdstjernet) som ligger på andre siden av veien kan det være hensiktsmessig å sørge for at salamanderen får mulighet til å krysse veien i en undergang. 5.1 Viltkryssing Det er ingen naturlige viltkryssingspunkter i planområdet. Dette ville evt. lede dyrene inn i et lite og bratt skogsområde som ikke er særlig attraktivt, og som leder videre inn i et relativt stort boligområde. Registrert trekk for rådyr og elg går langs med traséen, og eventuelle krysningsepisoder vil være «tilfeldige». Det anses som tilstrekkelig med et fareskilt for viltkryssing i området, fordi det ikke kan utelukkes at dyr vil krysse veien.

18 18-(19) UTREDNING I HENHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN KILDER Arne Heggland og Terje Blindheim (2004): Siste Sjanse-Notat : Kvalitetssikring av naturtypeinformasjon i Frogn kommune Artsdatabanken: Direktoratet for naturforvaltning (2008): Handlingsplan for stor salamander (Triturus cristatus). DN rapport Dyrepossisjoner.no: Naturbase: Miljøstatus: Snorre Vaagland (Statens vegvesen) (2012): Vedlegg til planprogram Fv. 152 Måna-Gislerud. Gjennomgang av forholdet til naturmangfoldloven kapittel II, 8-12 Ole J. Lønnve & Terje Blinheim (2009): BioFokus rapport , Status for grønnstruktur i Drøbak, Frogn kommune.

19 UTREDNING I HENHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN (19) VEDLEGG Ramboll

20 NOTAT Oppdrag Kunde Statens vegvesen Notat nr. Til [Navn] Fra Kopi Anna Skaarnæs-Moldestad Laila Thingwall Færgestad Dato Registrering av svartelister og hule eiker ved Fv. 152 (Måna Gislerud) Tirsdag 3. september 2013 ble det utført befaring med registrering av svartelistearter og hule eiker langs nåværende og planlagt trasé for Fv. 152 mellom Måna og Gislerud. Befaringen ble utført i tidsrommet I det følgende notatet oppsummeres resultatene fra registreringen, og vedlagt følger kart som viser hvor de ulike funnene er gjort. Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0231 OSLO T F Svartelistede arter I selve veikanten, hvor det ofte finnes svartelistede arter, er det relativt nylig (en gang i sommer?) utført kantklipping (Figur 1). Dette gjør at det kan være fare for at det finnes arter der som ikke blir fanget opp av denne registreringen. Vår ref. ASMO Figur 1: Veikanten i langs dagens strekning er (relativt nylig) kantklippet. 1/5 Arkiv ref.: L:\ \7-PROD\Biologisk mangfold\befaringsnotat, svarteliste og hule eiker.docx Norge AS NO MVA

21 Likevel ble det registrert flere svartelistede arter i det befarte området, hvorav to er blant Statens vegvesens «prioriterte svartelistearter»: Hagelupin (SE) Rynkerose (SE) Parkslirekne (SE) Dette er arter som Statens vegvesen har pålagt seg selv å ikke bidra til spredning av. I tillegg ble flere andre svartelistearter registrert; Skvallerkål (Ikke risikovurdert) Kanadagullris (SE) Gravmyrt Fagerfredløs (HI) Rødhyll (HI) Dette er arter som vegvesenet ikke har påtatt seg et spesielt ansvar for å bekjempe, men som like fullt er svartelsitet og dermed skal bekjempes/ikke spres. 2. Hageavfallsplassen I området ved hageavfallsplassen er det svært mange svartelistede arter. Dette er en avfallsplass som ikke er adskilt fra områdene rundt på noen måte, og det er ingen kontroll av hva som kommer inn. Dette gjør at det er svært stor risiko for uønsket plantespredning herfra. At det har vært dumpet hageavfall her over lenger tid, gjør også at flere av artene kan ha (store) frøbanker i jorda. På bakgrunn av dette må området ved hageavfallsplassen behandles som levested for flere svartelistearter, og jord herfra må ikke flyttes til andre steder fordi faren for spredning av fremmede arter er svært stor. Eksempler på svartelistede arter som ble funnet i dette området, er parkslirekne (Figur 2), grevmyrt, Rødhyll og kanadagullris. Figur 2: Parkslirekne i skråningen nord-øst for hageavfallsanlegget 2/5 Arkiv ref.: L:\ \7-PROD\Biologisk mangfold\befaringsnotat, svarteliste og hule eiker.docx

22 3. Hule eiker Eiketrær som er fredet ved forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven (FOR ), er trær med diameter på minst 63 cm (tilsvarer omkrets på 200 cm) og eiketrær som er synlig hule, og har diameter på minst 30 cm (tilsvarer omkrets på 95 cm). Synlig hule eiker er trær med et indre hulrom som er større enn åpningen, og der åpningen er større enn 5 cm. Under befaringen ble det registrert svært mange (grove) eiketrær med varierende grad av grov sprekkbark og forekomster av døde greiner i krona. De aller fleste av disse hadde en omkrets i nærheten av 100 cm. Det var imidlertid kun to av disse hadde synlige hulrom, og dermed betegnes som «forskriftseiker» (Figur 3). Den ene besto av tre stammer med diameter på henholdsvis 72,5 cm, 100 cm og 93 cm. Disse vokste ut fra en felles rot, og hulrommet var omtrent midt på i nedre deler av stammen/øvre deler av rota. Figur 3: Synlig hul eik med tre stammer fra samme rot. Nærbilde av hulrommet til høyre 3/5 Arkiv ref.: L:\ \7-PROD\Biologisk mangfold\befaringsnotat, svarteliste og hule eiker.docx

23 Den andre synlig hule eika i området hadde en omkrets på 154 cm, og et hulrom helt nede ved bakken (Figur 4) Figur 4: Hul eik med omkrets 154 cm. Nærbilde av hulrommet til høyre I tillegg ble det registrert to eiketrær med omkrets på henholdsvis 280 cm (Figur 5) og 211 (Figur 6). Figur 5: Forskriftseik med omkrets 280 cm 4/5 Arkiv ref.: L:\ \7-PROD\Biologisk mangfold\befaringsnotat, svarteliste og hule eiker.docx

24 Figur 6: Forskriftseik med omkrets 211 cm Annet Under befaringen ble det observert dvergspett i området, og det ble også funnet et tre med flere spetthull (Figur 7). I 2006 var denne arten på den norske rødlista, men da denne ble revidert i 2010, ble rødlistekategoriseringen endret fra sårbar (VU) til livskraftig (LC). Likevel er dette en art som er avhengig av gammel skog med mye død ved, og da dette er et habitat som er truet av utbygging og effektivisering av skogbruk, er det viktig å ta vare på de gjenværende lokalitetene for å sikre artens fremtid. Figur 7: Tre med flere "spettehull" 5/5 Arkiv ref.: L:\ \7-PROD\Biologisk mangfold\befaringsnotat, svarteliste og hule eiker.docx