Forslag til endringer av dagens piggdekkpolitikk i lys av bedre luftkvalitet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forslag til endringer av dagens piggdekkpolitikk i lys av bedre luftkvalitet"

Transkript

1 Statens vegvesen Notat Saksbehandler/innvalgsnummer: Pål Rosland Vår dato: Forslag til endringer av dagens piggdekkpolitikk i lys av bedre luftkvalitet Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), Helsedirektoratet (HD), Folkehelseinstituttet (FHI) og Vegdirektoratet (VD) har bidratt til utarbeidelse av dette notatet. Vi har også fått konkrete innspill fra kommunene Oslo og Trondheim. 1. Vurdering av dagens piggdekkpolitikk Bruk av piggdekk er regulert av flere forskrifter. Forskriftene er motivert utfra behov for å regulere lengden på piggdekksesongen, bruk av piggdekk og tekniske forhold, samt gjennom en gebyrordning å stimulere til høy piggfriandel i byer med svevestøvproblemer. Brudd på bestemmelsene kan sanksjoneres for å sikre effektiv håndhevelse. Endringer i piggdekkpolitikken kan effektueres ved å gjøre endringer i nevnte bestemmelser Piggdekk - en kilde til svevestøv og helseproblemer Svevestøv er den luftforurensningen som er best dokumentert og som så langt gir mest alvorlige helsevirkninger i byer og tettsteder. Redusert piggdekkbruk er et viktig tiltak for å redusere svevestøv. Redusert fart, støvdemping i kombinasjon med renhold er også effektive tiltak. Dagens piggdekkpolitikk er basert på gamle beregninger og vurderinger fra 1990-tallet. Oppdatert faktagrunnlag viser at målet om 80 % piggfritt ikke lengre kan beholdes: dels er datamaterialet blitt mer sprikende, dels veier hensynet til dårlig luftkvalitet tyngre og dels er erfaringene med 85 % piggfritt i Oslo og Bergen positive. Til tross for stor økning i piggfriandelen i Norge de siste ti årene er det i følge figur 1 fortsatt overskridelser av grenseverdiene i forurensningsforskriften kapittel 7 om lokal luftkvalitet. Trondheim er den byen som har hatt minst reduksjon, mens Grenland, Drammen, Oslo og Mo i Rana har hatt betydelig nedgang. I Stavanger, Bergen, Ålesund og Tromsø er antall overskridelser mer påvirket av været fra år til år enn i de andre byene. Bruk av piggdekkgebyr har ført til høy piggfriandel. Figur 2 viser hvor mye piggfriandelen øker når gebyret innføres og hvor mye den faller når gebyret avvikles. I Oslo og Trondheim økte den med 20 prosentpoeng den første vinteren etter innføring, og falt med opp mot 10 prosentpoeng ved avvikling. Permanent piggdekkgebyr hever piggfriandelen inntil andelen stabiliserer seg på et høyere nivå. Det vil si til et nivå som piggdekkbrukerne er villig til å betale for gebyret. I Oslo og Bergen er piggfriandelen stabilt 85 %, i Trondheim lå nivået stabilt på ca 78 % før avgiften ble avviklet sist vinter. Figur 3 viser antall overskridelser i Oslo. Piggdekkgebyret ble gjeninnført i Fra 2006 ble miljøfartsgrense og støvdemping også innført på flere veger. Først når alle tre tiltakene ble innført faller antall overskridelser betydelig under grenseverdien.

2 Figur 1. Antall dager per år med høyere støvkonsentrasjon enn 50 µg/m 3 PM 10 (støvdager) i norske byer fra 2004 til Rød strek er aktuell grenseverdi (35 støvdager). Klif. Figur 2. Piggfriandelen i Bergen, Oslo, Trondheim og Stavanger/Sandnes fra 1999 til År med piggdekkgebyr er markert med rosa ring. Effekt av å innføre piggdekkgebyr er markert med grønn ring og effekt av å avvikle gebyret er markert med svart ring. SVV. Figur 3. Antall dager per år med høyere støvkonsentrasjon enn 50 µg/m 3 PM 10 (støvdager) ved noen veger i Oslo fra 2002 til Rød stiplet linje er grenseverdien. SVV. 2

3 Hver bil som bruker piggdekk vil slå løs små partikler med piggene. Lav piggfriandel eller høy piggdekkandel er i så måte en viktig årsak til produksjon av vegstøv. Ved lav fart utløses det lite energi og støvproduksjonen er liten. Ved høy fart slår piggene ned i asfalt med stor kraft slik at det produseres mer støv. Høy fart i kombinasjon med lav piggfriandel gir meget stor støvproduksjon på tørr asfalt. I Norge, Sverige og Finland er det flere forsøk og undersøkelser som understøtter dette. Mange av partiklene som produseres er så store at de ikke kan pustes inn. De fanges opp i nese og svelg. De minste støvpartiklene med en diameter under 10 mikrometer, er inhalerbare. Disse ørsmå partiklene betegnes her svevestøv med akronymet PM 10. En liten del av dette igjen vil ha diameter under 2,5 mikrometer, og betegnes som fint svevestøv med akronymet PM 2,5. Når vi omtaler svevestøv som har opphav i vegstøv operer vi først og fremst med grovt svevestøv (PM 10 - PM 2,5 ). Personer med luftveislidelser som astma og KOLS kan få helseplager og alvorlige helseproblemer når de eksponeres for dette grove svevestøvet. Grovt svevestøv oppfører seg annerledes enn fint svevestøv på flere måter. Det faller raskere ned, slik at problemet primært er avgrenset til områdene rundt de mer trafikkerte vegene. Videre lar det seg fange på fuktige flater. Våt eller befuktet vegbane vil binde en god del grovt svevestøv, men også noe PM 2,5. Det benytter vi oss av når vi støvdemper med magnesiumklorid i norske byer. Redusert bruk av pigger, redusert fart og støvdemping er tiltak som alle reduserer støvutslippet ved kilden. Redusert piggdekkbruk vil gjelde hele byområdet, mens miljøfartsgrense og støvdemping er begrenset til noen strekninger. De strekningsvise tiltakene er også regulert i forhold til tidspunkt og hyppighet. På utsatte strekninger vil en kombinasjon av nevnte tiltak kunne redusere vegstøvproblemet kraftig. Strekningsvise tiltak krever en lokal beredskapsplan som fastlegger etter bestemte regler når tiltakene skal initieres. Norsk regnesentral gjennomførte i 2010 et studium på luftforurensingen ved Kirkeveien i Oslo basert på kontinuerlige målinger fra 2001 til I denne perioden varierte piggfriandelen fra sesong til sesong og farten fra time til time. I tillegg ble det gjennomført forsøk med støvdemping. Effekten av ulik piggfriandel og fart, samt støvdemping, ble kvantifisert. Figur 4 viser at den modellerte sammenhengen mellom en endring i piggfriandelen fra 70 % til 100 % (det er 100 % om sommeren) gir tilnærmet en lineær støvreduksjon på 40 %. En endring fra 70 % til 90 % piggfritt tilsier således en støvreduksjon på %. En endring fra 85 % til 90 % piggfritt tilsier noe over 5 % støvreduksjon. Figur 4. Prosentvis sammenheng mellom piggdekkandel og redusert konsentrasjon av grovt svevestøv (PM 10 PM 2,5 ), finstøv (PM 2,5 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) i basert på data fra Kirkeveien i Oslo fra 2001 til Norsk Regnesentral. 3

4 Samme undersøkelse viser at støvdemping av Kirkeveien i kombinasjon med feiing noen ganger i måneden reduserte støvproblemet med 27 %, en effekt som opprettholdes om tiltaket blir gjentatt med en eller to dagers mellomrom. Dette er understøttet av tilsvarende tiltak i Trondheim med minst like god effekt. Regnesentralen modellerte at en gjennomsnittsfart på 40 km/t i Kirkeveien representerer over 20 % lavere støvproduksjon enn en fart på 55 km/t. Aktuell fartsgrense var 50 km/t. De modellerte verdiene er trolig overførbare til andre byer med tilsvarende veger. Forsøket med miljøfartsgrense på Rv 4 i Oslo dokumenterte en reduksjon på 39 % for grovt svevestøv som respons på redusert fart fra 77 km/t til 67 km/t. SVV-Oslo har videre dokumentert en betydelig nedgang i antall vinterulykker som følge av lavere fart på Store-Ringvei og Rv 4 (miljøfartsgrense) Piggdekkforbud eller piggdekkgebyr og svært høy piggfriandel Kjøreforholdene i Norge kan være krevende. I utsatte strøk kan været og føreforholdet endre seg kraftig i løpet av timer. Mange ønsker av den grunn å bruke piggdekk. Å innføre generelt piggdekkforbud i Norge bør derfor ikke være aktuelt. Lokale piggdekkgebyrordninger er i utgangspunktet mer smidig enn eventuelle lokale forbud mot piggdekk i byer med dårlig luftkvalitet. Forbud vil medføre behov for unntaksbestemmelser og lokale tilpassinger for vanskelig føre (utrykningskjøretøy og forflytningshemmede mm). Å lage unntaksbestemmelser som skal sortere mellom sjåførenes ulike behov for fremkommelighet og behov for å bruke piggdekk under vanskelig føre vurderes som lite praktisk når bruk av piggdekkgebyr er en langt mer fleksibel løsning. Videre vil en gebyrordning som skal gi insentiv til høyere piggfriandel også kunne avspeile miljøkostnadene. Gebyret vil dessuten gi kommunen inntekt som kan brukes til relevante formål. I et forbudsregime vil altså noen få prosent av bilene bruke piggdekk. I et regime med piggdekkgebyr med et meget høyt gebyrnivå vil tilsvarende noen få prosent bruke piggdekk. En piggfriandel på omkring 95 % vurderes som en svært høy piggfriandel. I Japan ble det innført piggdekkforbud på 90-tallet. Da tiltaket ble innført økte forbruket av strøsand og vegsalt kraftig. Utstrakt bruk av salt og sand er en betydelig kilde til svevestøv. En svært høy piggfriandel vil på den ene side gi lite piggdekkstøv, men på den annen side gi høyre utslipp av oppvirvlet strømateriale. I finske byer brukes det mer strøsand enn i norske byer. Strøsand er her en viktig kilde til svevestøv. Da piggdekkforbudet ble innført i Japan ble det også registrert økt ulykkesfrekvens inn mot kryss der bilene bremser opp. Svært høy piggfriandel vil være assosiert med en viss økt risiko for ulykker. Det bør ikke være et mål å innføre en svært høy piggfriandel enten det skjer ved forbud eller med meget høye gebyrer Piggfriandel og trafikksikkerhet Metastudier viser at risikoen for vinterulykkene vil øke med 2-4 % om en velger å bruke piggfrie vinterdekk kontra piggdekk når en kjører på is og snø. Svenske studier viser videre at våt is er betydelig glattere enn tørr snø. Jo mer bar asfalt en kjører på, jo mindre nytte har en av å bruke piggdekk. Å øke piggfriandelen gir i følge TØI (2011) en viss økt risiko for trafikkulykker. Å kjøre med nedsatt fart vil kompensere for redusert friksjon. Alle som kjører må avpasse farten etter føreforholdet. De som kjører piggfritt bør særlig avpasse farten ved kjøring på våt is. Vinterdriften som gjennomføres på hovedvegnettet i våre større byer er intensiv, og i følge Statens vegvesens håndbok om drift og vedlikehold er den samfunnsøkonomisk optimal dersom kravene følges. På høytrafikkerte veger er det i følge håndboka spesielt viktig å tilby 4

5 høy fremkommelighet. Derfor vil hovedvegene i mange byområder være snø- og isfrie det aller meste av vinteren. Boliggater kan ofte ha dårligere fremkommelighet på grunn av enklere vinterdrift. Dårlig fremkommelighet kan stimulere til økt bruk av piggdekk. På den annen side er ofte trafikken og farten lav i boliggatene. Tilfredsstillende vinterdrift av boliggater stimulerer til høyere piggfriandel; noe som også bedrer trafikksikkerheten. Dersom det innføres piggdekkgebyr i et byområde, bør nettoinntekten gå inn i et fond og noe av fondet kan gå til styrking av den kommunale vinterdriften, samt andre relevante tiltak (støvdemping, renhold, strøing, brøyting, salting, dekkrefusjonsordning). Det bør vurderes om dette eventuelt kan reguleres i piggdekkforskriften. I dag står kommunen fritt til å velge hva inntektene skal brukes til. Når vegen er dekket av snø og is, vil piggdekk sette merker og lage struktur. Den strukturen øker friksjonen for piggfrie vinterdekk. På den annen side vil piggfrie dekk kunne polere snø og is foran kryss der bilene bremser ned farten. Denne effekten fikk Japan som følge av piggdekkforbudet. Piggdekk er med dette med å på å rue opp isen og motvirke polering. Redusert vekt på piggene (miljøpigg) og bruk av blant annet ABS-bremser har redusert evnen piggdekk har til å rue opp isen. Tilsvarende motvirker ABS-bremsene noe av poleringsegenskapene til piggfrie vinterdekk. Videre fører piggdekks evne til å rive opp isen til raskere overgang fra snødekt veg til bar asfalt. Bar asfalt gir bedre friksjon for piggfrie vinterdekk. En viss andel piggdekk er med andre ord med på å skape bedre friksjonsforhold for piggfrie vinterdekk. Ved en svært høy piggfriandel vil piggdekkens evne til å bedre friksjonsforholdene være begrenset. Det er grunnlag for å anbefale opp mot 90 % piggfritt uten at dette medfører for store ulemper for trafikksikkerheten i store byområder med støvproblemer, dersom vegnettet det meste av vinteren er bart på grunn av klimaet i kombinasjon med en intensiv vinterdrift for å oppnå bar veg. Dette kan gjelde Oslo, Bergen, Stavanger og Sandnes. I byområder med støvproblemer og med bar-veg-strategi, men med noe vekslende føreforhold i og rundt byen i kombinasjon med en intensiv vinterdrift, er det grunnlag for å anbefale % piggfritt uten at dette blir til for store ulemper for trafikksikkerheten. Det kan gjelde byer som Trondheim, Kristiansand, Drammen, Skien, Porsgrunn, Fredrikstad med flere. Byer som Ålesund og Tromsø har med års mellomrom flere støvdager enn tillatt. Med støvdager menes her dager med høyere døgnmiddelnivå enn grenseverdien som er 50 mikrogram PM 10 per kubikkmeter luft. Vinterforholdene i byene og distriktet rundt byene kan enkelte år være krevende. Det tilsier at vi ikke bør tilstrebe meget høy piggfriandel i slike utsatt byer. Intensiv støvdemping og gaterenhold bør kunne settes inn når forholdene tilsier dette. Når piggfriandelen kommer over 80 % bør det innføres en overvåkning av trafikkulykker i forhold til særlig glatt føre. Tiltak må gjennomføres for å hindre særlig glatt veg og eventuelt må det innføres lavere fartsgrense. Dersom piggfriandelen kommer over ovennevnte anbefaling på henholdsvis 90 % og 85 %, er det nødvendig å ha en løpende oppfølging av vinterdriften med hensyn til vinterulykker. Oppstår det uakseptable forhold for trafikksikkerheten, må piggdekkpolitikken vurderes på nytt Effekt av % piggfritt I Oslo og Bergen har piggfriandelen de siste årene vært 85 %. En ytterligere heving til omkring 90 % vil kunne gi noe over 5 % støvreduksjon, se figur 4. Siden begge byene har piggdekkgebyr vil et litt høyere piggdekkgebyr kunne stimulere flere til å velge å kjøre piggfritt. Til tross for høy piggfriandel i Bergen hadde byen i 2010 flere støvdager enn det 5

6 som er lovlig. Skal Bergen få samme lave antall støvdager som Oslo, bør kommunen innføre redusert fart og ta i bruk støvdemping. Det vises til avsnitt 1.1 og figur 3. I byer og byområder som Trondheim, Stavanger/Sandnes, Grenland, Drammen og Fredrikstad/Sarpsborg ligger piggfriandelen omkring 70 %. Heving av piggfriandelen gjennom innføring av piggdekkgebyr vil kunne gi % støvreduksjon. For Kristiansand og Hamar som har en piggfriandel på 60 % vil samme tiltak gi enda større reduksjon Kortere piggdekksesong - effekter Byer som ligger skjermet mot Nordsjøen har jevnt over høyere svevestøvproblemer enn kystbyene mot Nordsjøen, men dette varierer med hvor tørr vinteren er. I Øst-Norge er det også typisk at mange av støvdagene kommer i april. I årene 2008 til 2010 sto april for 38 % av støvdagene i Trondheim og 31 % i Oslo basert på tall fra vegnære målestasjoner. I Stavanger og Bergen var det få eller ingen overskridelser i april. Her er overskridelsene fordelt over hele vinteren fra november fram til april. I Norge har vårtemperaturen økt nesten 1 grad celsius fra 1970 og fram til i dag. Det har ført til at våren vanligvis kommer tidligere nå enn før. Antakelig er det mange i Stavanger og Bergen som legger om til sommerdekk allerede i mars. I Sør-Norge varierer avslutningen med første søndag etter påske. Tidspunktet for påsken varierer innenfor en periode på 35 dager. Piggdekksesongens avslutning kan derfor variere innenfor en periode fra før første april til etter første mai slik som i år. Settes avslutningen fast til første april er dette innenfor dagens utfallsrom. Tiltaket vil redusere antall overskridelser betydelig i byer som i dag har mange overskridelser nettopp i april. Vi kan i følge ovennevnte tall anta % færre støvdager dersom piggdekksesongen avsluttes siste dag i mars. Følgelig foreslår vi å endre forskrift om bruk av kjøretøy slik at piggdekksesongen for Sør- Norge defineres fram til og med 31. mars. For Nord-Norge foreslår vi ingen endringer i piggdekksesongen. I Nord-Norge varer piggdekksesongen fram til 30. april i henhold til forskrift om bruk av kjøretøy 1-4. Dersom piggdekksesongen defineres fram til og med 31. mars er ikke vinteren med det over i høyfjellet i Sør-Norge. Av hensyn til forskrift om bruk av kjøretøy 1-4 annet ledd må ikke et kjøretøy brukes uten at det er sikret tilstrekkelig veggrep i forhold til føret. Om nødvendig skal bilfører bruke vinterdekk med eller uten pigger, kjetting eller liknende. Det er derfor anledning til å bruke piggdekk etter første april dersom en på aktuell tur mener at en behøver piggdekk eller har umiddelbare planer som tilsier et slikt behov. I så måte bør utekontrollveilederen som regionvegkontorene bruker ved kontroll av kjøretøy, utdypes med hensyn til hva som forstås som lovlige og berettigede behov for bruk av piggdekk når piggdekksesongen er avsluttet. Aktuelt behov vil kunne være avvikling av påskeferie i høyfjellet Innføring av virkemidler for å nå % piggfritt Innføring av piggdekkgebyr har vist seg å være effektivt for å oppnå en høy piggfriandel. Bergen og Oslo har i dag begge piggdekkgebyr med høy piggfriandel. Da Oslo avviklet ordningen i 2002 og Trondheim i 2010 falt piggfriandelen i størrelsesorden 10 prosentpoeng, se figur 2. Begge kommunene begrunnet tiltaket med at målet om 80 % piggfriandel var oppnådd. Imidlertid er høy piggfriandel et virkemiddel for å begrense problemene med piggdekkstøv og for å unngå overskridelser i forhold til forurensningsforskriftens grenseverdier. Høy piggfriandel, eventuelt et måltall for dette, er et prosessmål, ikke et resultatmål. Innføring av høyere piggfriandel bør derfor ses i lys av resultatmålet: en 6

7 tilfredsstillende luftkvalitet. Meget høy piggfriandel er et av flere virkemidler og ikke et endelig mål i seg selv. Vi anbefaler at kommunene vedtar eventuelle mål knyttet til luftkvalitet og til piggfriandel. I dag kan Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger søke Vegdirektoratet om å innføre piggdekkgebyr. Andre byer må søke Samferdselsdepartementet i følge forskrift om gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr. For at flere byer enkelt skal kunne søke om å innføre piggdekkgebyr foreslår vi at denne ordningen blir forenklet. Av hensyn til bilistenes behov for enkle løsninger vil betalt avgift i en gebyrsone også gjelde i en annen sone. Hensikten med avgiften er imidlertid todelt. Dels er hensikten å betale for aktuell forurensning og dels skape insentiv for å bruke piggfritt når en kjører i en gebyrsone. Insentivet skapes av avgiftens størrelse og i mindre grad hvilken sone en kjører i når vi ser bort fra byer med utfordrende føreforhold. I så måte gir insentivet omtrent samme effekt om piggdekkgebyret gjelder for flere soner. Dette prinsippet ønsker vi å videreføre. Når piggdekkgebyret er likt over hele landet, vil en måtte sette gebyrets størrelse ut fra flere byers behov. Ut fra effekten vi ser i Oslo og Bergen skal ikke gebyrene endres mye før det gir tilstrekkelig insentiv til en piggfriandel på omkring 90 %. De som daglig frekventerer disse byene med piggdekk vil trolig betale sesongkort. De som sporadisk kjører i sonene vil betale dagskort. Begge gruppene vil bidra til å senke piggfriandelen. Dyrere sesongkort vil stimulere til en jevnt høyere piggfriandel. Dyrere dagskort vil stimulere piggdekkbrukere i distriktene utenom de større byene til ikke å kjøre så mye i byene, eventuelt at de legger om til piggfritt. I dag koster sesongkortet 1200 kr og dagskortet 30 kr for personbiler. Vi foreslår å heve dem med 16 % til henholdsvis 1400 kr og 35 kr. Månedskortet foreslår vi å endre fra 400 kr til 500 kr. Dagens avgiftsnivå ble fastsatt i Konsumprisen har siden da økt med 12 %. Vi legger til grunn at de som kjører personbil og vil bruke piggdekk er i stand til å betale dette gebyret. Forslaget bygger på et ønske om å gå forsiktig fram, da ingen kjenner effekten av en høyere pris fullt ut. Vi ønsker å se responsen av aktuell prisøkning og eventuelt anbefale høyere pris senere dersom dette synes nødvendig. VD er kjent med at blant mange som i dag bruker piggdekk er betalingsvilligheten meget stor. Vegfarende med måtelig preferanse for piggdekk har høy priselastisitet i forhold til gebyrstørrelsen. Mange av disse kjører i dag piggfritt. Dagens gjenværende piggdekkbrukere er trolig mindre priselastiske. I Nord-Norge og langs utsatte kyststrøk er piggfriandelen lav. Det er følgelig et høyt ønske om å bruke piggdekk. Med høyt ønske følger også høy betalingsvillighet. Mange vil derfor betale ovennevnte avgiftsnivåer for å kunne bruke piggdekk. Innføring av piggdekkgebyr i disse områdene gir derfor lavere effekt med hensyn til å heve piggfriandelen. En lavere nytte av piggdekkgebyr på den ene siden og en høyere nytte av å bruke piggdekk tilsier her en annen løsning enn foreslåtte ordinær gebyrordning. Noen kommuner har tilbudt pant for brukte piggdekk. Dette er et positivt tiltak som noen har benyttet seg av. En slik ordning bør det være opp til kommunen å etablere Eget piggdekkgebyr for april Dagens piggdekkgebyrordning er avgrenset til piggdekksesongen. Dersom piggdekksesongen avsluttes til første april vil piggdekkordningen også avsluttes til første april. Denne koblingen bør opphøre. Det er i april vi kan ha de største utfordringene med svevestøv i Øst-Norge, Trondheim og Tromsø. Likeledes er det i Oslo innført miljøfartsgrense som er koblet til piggdekksesongen. Dersom piggdekksesongen avsluttes i april, bør miljøfartsgrensen kunne opprettholdes så lenge denne gir betydelig støvreduksjon, for eksempel ut april. Vi anbefaler å 7

8 frikoble piggdekkgebyrordningen og miljøfartsgrensen (i Oslo) fra piggdekksesongens avslutning i Sør-Norge for å få bedre rammebetingelser for disse to virkemidlene. Å kreve piggdekkgebyr i april vil skape insentiv for økt piggfriandel i denne måneden. I april er forutsetningene som nevnt til stede for omfattende produksjon av piggdekkstøv. De som kjører med piggdekk i april etter at piggdekksesongen er avsluttet fordi føreforholdet tilsier det eller fordi en er i Nord-Norge der piggdekksesongen varer ut april, kan selvsagt kjøre lovlig. Imidlertid bør det være anledning for en kommune med gebyrsone å avkreve avgift for lovlig kjøring i sonen i april. En kommune kan da velge å ha denne ordningen som et supplement til den ordinære ordningen, eller som den eneste piggdekkgebyrordningen. I Oslo og Trondheim kan det være behov for en utvidet gebyrordning der en må betale særskilt for april for å kunne kjøre lovlig med piggdekk. I Tromsø kan det være aktuelt å benyttes en piggdekkgebyrordning som bare omfatter april. Som foreslått vil det da koste 500 kr for månedskortet for lovlig kjøre med personbil i en sone i Tromsø, eventuelt kjøpe dagskort løpende. Piggdekksesongen varer ut april i Nord-Norge; noe vi foreslår blir opprettholdt. Eventuelle endringer vil kreve en del informasjonsarbeid. Publikum må gjøres kjent med at piggdekksesongen i Sør-Norge varer fram til og med 31. mars, men at lovlig kjøring med piggdekk i en gebyrsone i april vil kunne kreve betalt piggdekkgebyr. Folk må vite hva som er lovlig piggdekkbruk: For eksempel må en kunne kjøre lovlig med pigger når en skal til fjells i Sør-Norge i påsken i april, dersom en etter eget skjønn mener dette er mest forsvarlig. Publikums informasjonsbehov gir på den annen side en god anledning til å nå ut med riktig og fornuftig rettledning. Dersom vi får en utvidet gebyrordning i Oslo vil en trafikant som vanligvis kjører i gebyrsonen og som ønsker å bruke piggdekk hele vintersesongen, måtte betale sesongkort fram til april og så betale enten månedskort eller løpende dagskort for kjøring i april. Legg merke til at betalt månedskort ikke gir anledning til å bruke piggdekk lovlig når føreforholdene tilsier noe annet. Det å kjøpe og bruke dagskort må være enkelt. I dag kan dagskort kjøpes på automater, via telefon der regningen kommer på telefonregningen eller som skrapelodd levert over disk eller sendt med posten. Avsluttes piggdekksesongen til april vil det som nevnt kunne redusere antall støvdager i Oslo og Trondheim med %. Dersom lovlig piggdekkbrukere i april også må betale avgift i form av månedskort eller dagskort, vil det stimulere piggdekkbrukerne ikke til å kjøre i gebyrsonen. Samlet vil det trolig hindre at støvdager oppstår i april dersom støvreservoaret i vegkanten etter vinteren støvdempes og fjernes, og en eventuell miljøfartsgrense videreføres ut deler av måneden Foreslåtte piggdekkgebyrnivåer Etatsprosjektet miljøvennlige vegdekker som Statens vegvesen avsluttet i 2009 ga ny kunnskap om støvproduksjon fra piggdekk. Lastebiler produserer om lag fire ganger så mye støv som personbiler. I dag er piggdekkgebyret imidlertid dobbelt så høyt for biler over 3,5 tonn. VD har fått samtykke fra Samferdselsdepartementet til å sende på høring et forslag om at lastebiler over 12 tonn (N 3 ) og busser over 5 tonn (M 3 ) skal betale fire ganger så høyt gebyr som lette biler og samtidig gi disse bilene mulighet til å bruke 6 gram tunge pigger mot 3 gram slik regelen er i dag. Videre innebærer dette harmonisering av reglene med resten av Norden om 50 pigger per meter hjulomkrets på alle biler; noe som vil gjelde alle biler. Store lastebilene vil da kunne få bruke noen flere pigger enn etter dagens regler. For busser blir antallet omtrent som i dag. Tunge biler med mindre hjulomkrets enn 2,6 m vil få redusert antall pigger. Det gjelder typisk tunge SUV-er. Lastebileiere som velger piggdekk får da 8

9 piggdekk som er mer anvendelig, men må betale et høyere piggdekkgebyr. Piggfriandelen for lastebiler i byer som Oslo og Bergen er imidlertid meget høy. De fleste som kjører personbiler i en piggdekksone med pigger velger å betale sesongkort. De som har relativt nye dekk vil ofte velge å fortsette å bruke disse enten det er piggdekk eller piggfrie vinterdekk. Nytt sett med bildekk koster gjerne 6000 kr. Dersom disse har en levetid på 4 sesonger koster dekkene 1500 kr i året. En et årlig sesongkort på 1400 kr vil doble prisen. Ett pigget lastebildekk koster om lag 6000 kr. I den grad lastebiler velger å bruke piggdekk er det som oftest på de to fremste hjulene (styrehjulene). Levetiden på disse er gjerne én sesong. Årskostnaden er således kr. Et sesongkort på 5600 kr vil øke prisen med det halve. Dagens gebyrnivå er i henhold til 4 i forskrift om gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr følgende: Sesongskort Månedskort Dagskort Biler opp til 3,5 tonn Biler over 3,5 tonn Med utgangspunkt i ovennevnte foreslår vi følgende endringer i forhold til dagens gebyrordning. Forslaget innebærer sesongkort fram til april. Dagskort eller månedskort kan brukes som alternativ. For å kjøre med piggdekk i april kan kommunen avgiftslegge dette i form av aktuelt månedskort eller dagskort, som et supplement til ordinær piggdekkordning eller bare som den eneste gebyrordningen. Foreslått avgiftssystem er: Sesongskort fram til april Månedskort Dagskort Biler opp til 3,5 tonn Biler over 3,5 tonn Lastebiler over 12 tonn og busser over 5 tonn Foreslåtte endring vil innebære en del praktiske tilpasninger. Da dagens salgssystem delvis er på anbud styrt gjennom kontrakter, krever det en del tid å gjennomføre tilpassingene. Oslo kommune anslår behovet til tre måneder. Det vil måtte gjennomføres et betydelig informasjonsarbeid. Planlegging og gjennomføre vil ta opp mot et halvt år Håndhevelse og sanksjoner Oppdagelsesrisikoen for å bli tatt for ikke betalt piggdekkgebyr når en står parkert på offentlig parkeringsplass er høy. Kommunens trafikkbetjenter vil sørge for det dersom kommunen etter søknad har fått hjemmel til innkreve gebyr. Når en står parkert på privat grunn, er det bare politiet som har anledning til å håndheve bestemmelsen. Når en kjører på offentlig veg kan både regionvegkontorenes kontrollpersonell og politiet stanse trafikken og på den måten kontrollere at avgiften er betalt. Dersom en kjører fra en privat parkering til en annen privat parkering, for eksempel til et kjøpesenter, ser vi at oppdagelsesrisikoen er lav. Lav oppdagelsesrisiko stimulerer til juks. Dersom mange jukser, vil det undergrave lojaliteten til piggdekkordningen. Regionvegkontorene vil forsterke håndhevelsen og på den måten øke oppdagelsesrisikoen. VD har utviklet en kontrollbil som avbilder passerende biler for elektronisk avlesing av registreringsnummeret. Biler det er knyttet en heftelse til vil på denne måten bli oppdaget og 9

10 kontrollpersonell kan stanse bilen på et passende sted. Tilsvarende system er trolig mulig å utvikle for kontroll av piggdekk, men dette må testes ut først. Løsningen vil kreve at bildekket kan fotograferes slik at det elektroniske systemet kan lese om dekket er med eller uten pigger. Metoden vil øke oppdagelsesrisikoen. For å kompensere for manglende høy oppdagelsesrisiko bør tilleggsgebyret for ikke å betale piggdekkgebyret heves. Forslaget er å sette nivået likt med sesongkortets verdi for aktuelt kjøretøy. Det vil da være hipp som happ å betale for sesongkort som å betale for tilleggsgebyr. I dag er tilleggsgebyret 750 kr i henhold til piggdekkforskriftens 7. Tilleggsgebyr er i utgangspunktet ikke å betrakte som straff, men som kompensasjon for manglende innbetaling. Å kjøre lovlig med pigger utenom piggdekksesongen krever i henhold til forskrift om bruk av kjøretøy 1-4 andre ledd, at kjøretøyet nylig har - eller snarlig skal - brukes på glatt føre og at sjåføren mener tilstrekkelig veggrep fordrer bruk av piggdekk. Det er sjåførens ansvar å ha tilstrekkelig veggrep. I så måte bør utekontrollveilederen som regionvegkontorene bruker ved kontroll av kjøretøy utdypes med hensyn til hva som forstås som lovlige og berettigede behov for bruk av piggdekk når piggdekksesongen er avsluttet. Denne veilederen bør gjøres kjent for de vegfarende. Det er rimelig at det gis rom for å ta på eller av piggdekk noen dager før eller etter den aktuelle kjøreturen på vanskelig føreforhold. I denne perioden vil det lovlig å benytte piggdekk når piggdekk ikke er påkrevd. Denne perioden bør ikke strekke seg utover noen få dager. De som ikke har lovlig grunn til å kjøre med piggdekk utenom piggdekksesongen kan i dag sanksjoneres av politiet eller regionvegkontoret med et gebyr på kr 500 i henhold til forskrift om gebyr for visse overtredelser av vegtrafikklovgivningen 1 og 2. Ulovlig kjøring med piggdekk eller kjettinger regnes som én overtredelse. Det er altså ikke antall dekk med pigger som bestemmer hvor mange overtredelser det blir. Gebyret på kr 500 etter nevnte forskrift er i utgangspunktet ikke straff. I henhold til Sanksjonsutvalget i NOU 2003: 15 er det aktuelt å reservere økonomiske sanksjoner i størrelsesorden 2500 kr og over for handlinger som er kriminalisert og der det er vektlagt fare for at handlingen kan medføre skade på andre mennesker. Piggdekkstøv kan imidlertid medføre skade på andre mennesker. Det er således rom for ved en senere anledning å vurdere ulovlig piggdekkbruk i lys av dette. Men nå legger vi til grunn at aktuelt gebyr ikke skal betraktes som straff. Vi foreslår å sette gebyret for ulovlig piggdekkbruk til kr 1000 for biler opp til 3,5 tonn og kr 2000 for biler over 3,5 tonn. 2. Grunnlag for nye grenseverdier Resultatet av foreslåtte virkemidler for å øke piggfriandelen og ta i bruk flere tiltak mot vegstøv skal inngå som en del av grunnlaget for forslag til nye grenseverdier for luftkvalitet. Dette oppdraget skal ledes av Klif og utføres i nært samarbeid med Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Vegdirektoratet. Nye grenseverdier med færre lovlige overskridelser vil være et effektivt virkemiddel for å redusere negative helsevirkninger av luftforurensning. Nå som Oslo har oppnådd en piggfriandel på 85 % og det er innført støvdemping og miljøfartsgrense på enkelte vegstrekninger, er antall støvdager redusert til under 15 per år langs flere høytrafikkerte vegene. Imidlertid har miljøfartsgrensen på E18 ved Hjortnes ikke ført til betydelig nedgang i farten. Respekten for denne fartsgrensen på E18 er åpenbart lavere enn den er på Store-Ringvei og Rv4. Både Hjortnes og Bygdøy Allé har over 20 støvdager. Vegdirektoratet er bekymret for at miljøfartsgrensen ikke blir respektert. Det er nødvenig at forurensningsmyndighet, skiltmyndighet og politiet blir omforent med hensyn til hvordan miljøfartsgrensen skal brukes og praktiseres, slik at publikum opplever skiltingen relevant. 10

11 3. Endringer i vegtrafikklovgivningen Det er ikke tatt stilling til eventuelle regler for bruk av inntektene fra gebyrordningen som tilfaller kommunen jevnfør forskrift om gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr 5 om betaling av gebyr første ledd. Klif foreslår at inntekten går inn i et piggdekkfond som kan anvendes til relevante formål. Klif foreslår videre at innføring av piggdekkgebyr etter 2 bare trenger godkjenning fra VD. Det er politiet og regionvegkontorene som håndhever piggdekkgebyrordningen og eventuelt kommunen etter søknad. I alle byer som har innført gebyrordning er det gitt myndighet til kommunen for at trafikkbetjentene skal kunne håndheve parkerte biler på offentlig veg. Det er foreslått høyere tilleggsgebyr for dem som ikke har betalt piggdekkgebyr. Det er videre foreslått høyere gebyr for dem som overtrer bestemmelsen om å kjøre ulovlig med piggdekk utenom piggdekksesongen. Det er politiet og regionvegkontorene som håndhever denne bestemmelsen. Høyere gebyr vil styrke håndhevelsen, men ikke øke oppdagelsesrisikoen. Høyere oppdagelsesrisiko sikres gjennom økt kontroll; noe som er et ressursspørsmål. Statens vegvesen vil øke sin kontrollvirksomhet av biler som bruker piggdekk i trafikk Nedennevnte forslag til endringer bør ses som en helhet som bygger på ovennevnte vurderinger. I følge Vegdirektoratet vil det kunne medføre behov for følgende endringer vegtrafikklovgivningen (endret tekst i blått) Forskrift om bruk av kjøretøy 1-4 om hjul annet ledd (endres ikke): Kjøretøy må ikke brukes uten at det er sikret tilstrekkelig veggrep i forhold til føret, om nødvendig ved bruk av vinterdekk med eller uten pigger, kjetting eller liknende. Vinterdekk er spesielt merkede dekk, særskilt fremstilt for vinterkjøring og med mønsterdybde minst 3 mm. Bare vinterdekk tillates brukt med pigger, med unntak av dekk til motorsykkel. 1-4 om hjul trede ledd endres fra: «Piggdekk eller kjetting må ikke brukes i tiden fra og med første mandag etter 2. påskedag til og med 31. oktober om ikke føreforholdene gjør det nødvendig. I Nordland, Troms og Finnmark er tilsvarende periode fra og med 1. mai til og med 15. oktober. Vegdirektoratet kan gjøre unntak fra dette forbudet.» Til ny 1-4 om hjul trede ledd: «Piggdekk eller kjetting må ikke brukes i tiden fra og med 1. april til og med 31. oktober om ikke føreforholdene gjør det nødvendig. I Nordland, Troms og Finnmark er tilsvarende periode fra og med 1. mai til og med 15. oktober. Vegdirektoratet kan gjøre unntak fra dette forbudet.» 3.2. Forskrift om gebyr for visse overtredelser av vegtrafikklovgivningen 1 (endre ikke) Den som har fylt 15 år kan av politiet eller regionvegkontoret ilegges gebyr for følgende overtredelser: 11

12 e) kjørt ulovlig med piggdekk eller kjettinger, eller uten å medbringe kjettinger 2 endres fra: «Gebyret er kr 500,- for alle overtredelser med unntak av 1 f) hvor gebyret er kr 750,- og 1 h) og i) hvor gebyret er kr 1 500,-.» Til ny 2: «Gebyret er kr 500,- for alle overtredelser med unntak av 1 e) hvor gebyret er kr 1000,- for biler opp til 3500 kg og kr 2000,- for biler over 3500 kg, 1 f) hvor gebyret er kr 750,- og 1 h) og i) hvor gebyret er kr 1 500,-.» 3.3. Forskrift om gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr. Piggdekkforskriften 4 om gebyrets størrelse andre ledd er allerede foreslått endret i en egen høring med høringsfrist 17. august i år. Det foreslås å heve piggdekkgebyret for busser over 5000 kg (M 3 ) og lastebiler over kg (N 3 ), mot at disse kan bruke 6 gram tunge pigger mot 3 gram som i dag. 4. Gebyrets størrelse endres fra: «Gebyret fastsettes til kr 1200 pr. sesong, kr 400 pr. måned og kr 30 pr. dag. Betalt gebyr i en gebyrsone, er gyldig betaling i andre gebyrsoner. For bil med tillatt totalvekt 3500 kg eller mer skal gebyrsatsene i første ledd dobles.» Til ny 4. Gebyrets størrelse: «Gebyret fastsettes til kr 1400,- per sesong, kr 500,- per måned og kr 35,- per dag. Månedsgebyret for april er kr 500,-. Det kan anvendes selvstendig som alternativ til gebyrene i første ledd eller i kombinasjon med første ledd. Betalt gebyr i en gebyrsone, er gyldig betaling i andre gebyrsoner. For bil med tillatt totalvekt over 3500 kg skal gebyrsatsene i første ledd dobles. For busser over 5000 kg (M 3 ) og lastebiler over kg (N 3 ) skal gebyrsatsene i første ledd firedobles.» 5. Betaling av gebyr endres fra: «Kommunen er ansvarlig for informasjon om, tilretteleggelse og gjennomføring av et forsvarlig salgssystem for betaling av gebyr for bruk av piggdekk med varighet for en piggdekksesong, en kalendermåned eller ett døgn. Inntektene fra gebyrordningen tilfaller kommunen. Betaling for sesong eller måned har gyldighet for inneværende vintersesong henholdsvis inneværende kalendermåned, på de dager piggdekk lovlig kan benyttes, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy 1-4 nr. 3. Betaling av dagskort har tilsvarende gyldighet 24 12

13 timer fra påført tidspunkt, eventuelt 48 eller 72 timer, eller om det fremkommer av dagskortet ett eller flere døgn. Betalt gebyr er kun gyldig for én bil. Betalt gebyr for sesong med gyldighet ett år fra betalingsdato er gyldig inntil det utløper.» Til ny 5. Betaling av gebyr: «Kommunen er ansvarlig for informasjon om, tilretteleggelse og gjennomføring av et forsvarlig salgssystem for betaling av gebyr for bruk av piggdekk med varighet for en piggdekksesong fram til og med 31. mars, en kalendermåned eller ett døgn. Inntektene fra gebyrordningen tilfaller kommunen. (Merk: Klif ønsker eventuelle krav til hvordan inntekten skal brukes.) Betalt gebyr for sesong er gyldig til og med 31. mars for inneværende piggdekksesong. Betaling for måned har gyldighet for inneværende kalendermåned, på de dager piggdekk lovlig kan benyttes, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy 1-4 nr. 2 og 3. Betaling av dagskort har tilsvarende gyldighet 24 timer fra påført tidspunkt, eventuelt 48 eller 72 timer, eller om det fremkommer av dagskortet ett eller flere døgn. Betalt gebyr er kun gyldig for én bil.» Betalt gebyr for sesong med gyldighet ett år fra betalingsdato er gyldig inntil det utløper. 7. Tilleggsgebyr endres fra: «I områder der gebyr for bruk av piggdekk er innført, jf. 2, kan tilleggsgebyr ilegges hvis gyldig betaling ikke foreligger eller dersom utstedt oblat ikke er utfylt og plassert som beskrevet i 6 første og annet punktum. Tilsvarende kan det ilegges tilleggsgebyr dersom anvisninger for gyldig betaling av piggdekkgebyr som nevnt i 6 tredje punktum ikke er fulgt. Tilleggsgebyret er kr 750.» Til ny 7. Tilleggsgebyr: «I områder der gebyr for bruk av piggdekk er innført, jf. 2, kan tilleggsgebyr ilegges hvis gyldig betaling ikke foreligger eller dersom utstedt oblat ikke er utfylt og plassert som beskrevet i 6 første og annet punktum. Tilsvarende kan det ilegges tilleggsgebyr dersom anvisninger for gyldig betaling av piggdekkgebyr som nevnt i 6 tredje punktum ikke er fulgt. Tilleggsgebyret størrelse er lik gebyret for sesong jevnfør 4 første og siste ledd.» 3.4. Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr Endringsforslaget vedrørende 13-3 i kjøretøyforskriften er sendt på høring med høringsfrist 17. august i år. Høringsforslaget følger vedlagt. Forslaget innebærer heving av piggdekkgebyret for busser (M3 kjøretøy) og lastebiler (N3 kjøretøy). Se punkt 3.3. Disse kjøretøyene samt tilhørende tilhengere (O4 kjøretøy), tilgodeses 6 gram pigg mot dagens 3 gram. Videre foreslår vi at regelen om antall pigger blir harmonisert med resten av Skandinavia. 50 pigger 13

14 per meter hjulomkrets gir noen flere pigger for lastebiler og busser, mens SUV-er over 3,5 tonn og personbiler med store bildekk vil få noen færre pigger. Følgende forslag til endring av Forskrift om endring i forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) er foreslått (endringer i kursiv): 13-3 nr. 3 bokstav b) skal lyde (gjelder antall pigger i dekk til bil ikke over kg): Største tillatte antall pigger er 50 stk pr. meter i rulleomkrets. Se nr. 7 for regler om ikrafttredelse nr. 4 bokstav c) første setning skal lyde (gjelder antall pigger i dekk til bil over kg): Største tillatte antall pigger er 50 stk pr. meter i rulleomkrets. Se nr. 7 for regler om ikrafttredelse nr. 4 bokstav d) skal lyde (tillatt piggvekt i dekk til bil over kg): Største tillatte vekt pr. pigg er 3 g. For busser over 5000 kg (M 3 ) og lastebiler over kg (N 3 ) er største tillatte vekt pr. pigg 6 g nr. 6 bokstav d) andre setning skal lyde (gjelder antall pigger for buss): På busser kan det tilsvarende benyttes inntil 30 stk. flere pigger. Ny 13-3 nr 7 skal lyde: Ikrafttreden- overgangsordning: Bestemmelsen i 13-3 nr. 3 bokstav b og nr. 4 bokstav c gjelder straks for dekk som ennå ikke er pigget. For dekk som allerede er pigget gjelder bestemmelsen fra 1. juli nr. 2 bokstav b) skal lyde (antall pigger for dekk til tilhenger til bil med totalvekt ikke over kg): Største tillatte antall pigger er 50 stk pr. meter i rulleomkrets. Se nr. 5 for regler om ikrafttredelse nr. 3 bokstav c) skal lyde (antall pigger for dekk til tilhenger til bil med totalvekt over kg): Største tillatte antall pigger er 50 stk pr. meter i rulleomkrets. Se nr. 5 for regler om ikrafttredelse nr. 3 bokstav e) skal lyde (tillatt piggvekt for dekk til tilhenger til bil med totalvekt over kg): Største tillatte vekt pr. pigg er 3 g. For tilhenger til busser over 5000 kg (M 3 ) og tilhenger til lastebiler over kg (N 3 ) er største tillatte vekt pr. pigg 6 g 14

15 Ny 13-7 nr 5 skal lyde: Ikrafttreden- overgangsordning: Bestemmelsen i 13-7 nr. 2 bokstav b og nr. 3 bokstav c gjelder straks for dekk som ennå ikke er pigget. For dekk som allerede er pigget gjelder bestemmelsen fra 1. juli

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Statens vegvesen Se adresseliste Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Pål Rosland - 22073488 2010/237587-055 22.02.2012 Anette Hauge -

Detaljer

Statens vegvesen. Høringsinstansene. Vegdirektoratet sender med dette på høring forslag til endringer i:

Statens vegvesen. Høringsinstansene. Vegdirektoratet sender med dette på høring forslag til endringer i: Statens vegvesen Høringsinstansene Behandlende enhet Saksbehandlerfinnvalgsnr Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet HMcon Rosendahi -22073757 20 10/054103-007 15.06.2011 Høring: Forslag

Detaljer

Trafikksikkerhet med og uten pigger. Vinterdekk i fokus 14/11. Arild Ragnøy, Vegdirektoratet

Trafikksikkerhet med og uten pigger. Vinterdekk i fokus 14/11. Arild Ragnøy, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet med og uten pigger Vinterdekk i fokus 14/11, Vegdirektoratet Skisse ca innhold 1 Utviklingen av pigg og piggbruk 2 Tekniske egenskaper ved pigg/piggfrie dekk av betydning for trafikksikkerhet

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Luftforurensning i norske byer

Luftforurensning i norske byer Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Svevestøv tiltak og virkemidler Fra tiltaksplaner til piggdekkgebyrer

Svevestøv tiltak og virkemidler Fra tiltaksplaner til piggdekkgebyrer Miljøenheten Bedre Byluft 12.april 2016 Svevestøv tiltak og virkemidler Fra tiltaksplaner til piggdekkgebyrer Foto: Geir Hageskal Tore Berg, Miljøenheten Trondheim kommune OK 2013-15 2016 Strengere grenseverdier

Detaljer

Veistøvproblem i Trondheim? Erfaringer med tiltak og virkemidler

Veistøvproblem i Trondheim? Erfaringer med tiltak og virkemidler Vegdrift 2014 Teknakonferanse 3. og 4.nov Veistøvproblem i Trondheim? Erfaringer med tiltak og virkemidler Foto: Carl-Erik Eriksson Miljøenheten - Tore Berg Svevestøv Prinsens gate 6A (ÅDT = 25000) Vintersesongen

Detaljer

Høring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet

Høring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet Saksnr.: 2011/6923 Dokumentnr.: 141 Løpenr.: 169735/2015 Klassering: K23 Saksbehandler: Reidun Ottosen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kultur- og miljøutvalget Formannskapet Høring - Skjerpede

Detaljer

Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet

Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet Arbeidsgruppa om Lavutslippssoner Nedsatt våren 2004 - medlemmer fra SD, MD, Oslo, VD Mandat:

Detaljer

Anmodning om vurdering av behov for forskrift om veisalting

Anmodning om vurdering av behov for forskrift om veisalting Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 10.12.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/9815 Saksbehandler: Helga Gunnarsdottir Anmodning om vurdering av

Detaljer

Drammen ønsker bedre byluft

Drammen ønsker bedre byluft TØI rapport 570/2002 Forfattere: Astrid H Amundsen og Ulf Rydningen Oslo 2002, 59 sider Sammendrag: 80% piggfritt i innen 2004? Resultater fra en spørreundersøkelse i og fem nabokommuner. ønsker bedre

Detaljer

Piggfrie dekk i de største byene

Piggfrie dekk i de største byene TØI rapport 493/2 Forfatter: Lasse Fridstøm Oslo 2, 4 sider Sammendrag: Piggfrie dekk i de største byene For å undersøke om økt bruk av piggfrie dekk har negative følger for trafikksikkerheten har en analysert

Detaljer

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2000/2001

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2000/2001 Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2000/2001 Forord Undersøkelsen om bruk av piggdekk på lette kjøretøy i vintersesongen 2000/2001 er utført på oppdrag fra Statens vegvesen Akershus med Jostein Myre som prosjektleder.

Detaljer

Saksframlegg. Gebyr for bruk av piggdekk i Trondheim Status og videreføring av ordningen i 2005/2006 Arkivsaksnr.: 05/26456

Saksframlegg. Gebyr for bruk av piggdekk i Trondheim Status og videreføring av ordningen i 2005/2006 Arkivsaksnr.: 05/26456 Saksframlegg Gebyr for bruk av piggdekk i Trondheim Status og videreføring av ordningen i 2005/2006 Arkivsaksnr.: 05/26456 Forslag til innstilling: 1.Gjennomføring av ordningen med gebyr for bruk av piggdekk

Detaljer

bestemte grupper av kjøretøy, slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde for Bergen kommune i 2010. Vegtrafikklovens første ledd lyder nå som følger:

bestemte grupper av kjøretøy, slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde for Bergen kommune i 2010. Vegtrafikklovens første ledd lyder nå som følger: Nærmere avklaring av muligheten til å iverksette midlertidige trafikkbegrensede tiltak i perioder med lokal luftkvalitet som overstiger grensene i forurensningsforskriften kapittel 7 God luftkvalitet forutsetter

Detaljer

TRB kommunikasjon - Piggdekkundersøkelse 2015. Mai 2015

TRB kommunikasjon - Piggdekkundersøkelse 2015. Mai 2015 TRB kommunikasjon - Piggdekkundersøkelse 205 Mai 205 Piggdekkundersøkelse - VÅR 205 Metode og gjennomføring I denne rapporten presenterer Norfakta resultatene fra piggdekkundersøkelsen våren 205. Hensikten

Detaljer

Statens vegvesen. Presiserende notat om kontroll av vinterdekk etter utvidet påbud om vinterdekk fra 1. januar 2015

Statens vegvesen. Presiserende notat om kontroll av vinterdekk etter utvidet påbud om vinterdekk fra 1. januar 2015 Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: 0.Postmottak Vegdirektoratet, Vegdirektoratet Postmottak, Region øst Postmottak, Region sør Postmottak, Region vest Postmottak, Region midt Postmottak, Region nord

Detaljer

Miljøfartsgrense i Oslo 2004-2011

Miljøfartsgrense i Oslo 2004-2011 Miljøfartsgrense i Oslo 2004-2011 Oppsummeringsrapport Region øst November 2012 Miljøfartsgrense 1 Forord Vegslitasje og oppvirvling av veistøv er en av de største kildene til svevestøv (PM 10 ) i norske

Detaljer

Vinterdrift og miljø i Norge

Vinterdrift og miljø i Norge NVF 7. feb. Pål Rosland Vinterdrift og miljø i Norge SaltSMART Bedre byluft Bilde: Kjersti Wike Skape friksjon med kjemikalier Vei Issmelting de-iceing Hindre rim og black-ice Anti-iceing Hindre fastfrysing

Detaljer

TRB kommunikasjon - Piggdekkundersøkelse. April 2012

TRB kommunikasjon - Piggdekkundersøkelse. April 2012 TRB kommunikasjon - Piggdekkundersøkelse April 2012 Piggdekkundersøkelse - VÅR 2012 Metode og gjennomføring I denne rapporten presenterer Norfakta resultatene fra piggdekkundersøkelsen fra våren 2012.

Detaljer

Høring - forslag til forskrift om krav til bruk av elektronisk betalingsenhet i motorvogner

Høring - forslag til forskrift om krav til bruk av elektronisk betalingsenhet i motorvogner Byrådssak 1326 /14 Høring - forslag til forskrift om krav til bruk av elektronisk betalingsenhet i motorvogner NIHO ESARK-03-201400030-212 Hva saken gjelder: Samferdselsdepartementet har ved brev datert

Detaljer

Dårlig luftkvalitet i større norske byer Oppsummering av møter med byene

Dårlig luftkvalitet i større norske byer Oppsummering av møter med byene Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 14.03.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/906 Saksbehandler: Borghild Rime Bay Dårlig luftkvalitet i større

Detaljer

Bremselengde. (Elevhefte) Hensikt:

Bremselengde. (Elevhefte) Hensikt: Bremselengde (Elevhefte) Hensikt: Du skal nå lære om sammenhengen mellom fart og bremselengde. Du skal lære om friksjon og friksjonskoeffisient Lære om hvilke faktorer som påvirker total stopplengde for

Detaljer

Tiltak mot lokal luftforurensning hjemlet i vegtrafikkloven og veglova muligheter og begrensninger

Tiltak mot lokal luftforurensning hjemlet i vegtrafikkloven og veglova muligheter og begrensninger Tiltak mot lokal luftforurensning hjemlet i vegtrafikkloven og veglova muligheter og begrensninger Kjersti Bakken Veg- og transportavdelingen Seksjon for trafikkforvaltning Vegdirektoratet Viktigst med

Detaljer

Pigg- eller piggfrie vinterdekk? Velg klokt kjør smartere!

Pigg- eller piggfrie vinterdekk? Velg klokt kjør smartere! Pigg- eller piggfrie vinterdekk? Velg klokt kjør smartere! Vintertrafikken er full av overraskelser Snø, is eller sørpe du vet aldri hva som kan skje. Vær forberedt. Velg klokt og sørg for at du kommer

Detaljer

Bruk av vinterdekk med pigger. Oslo/Akershus 1995/96. Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1995/96

Bruk av vinterdekk med pigger. Oslo/Akershus 1995/96. Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1995/96 Bruk av vinterdekk med pigger Oslo/Akershus 1995/96 Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1995/96 Forord Undersøkelsen om bruk av piggdekk er utført på oppdrag fra Statens vegvesen Akershus, med Eirik Wulvik som

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Dato: Johnny Fløyli 245861/TFa 09.02.2007

Deres ref.: Vår ref.: Dato: Johnny Fløyli 245861/TFa 09.02.2007 SWECO GRØNER NOTAT Deres ref.: Vår ref.: Dato: Johnny Fløyli 245861/TFa 09.02.2007 Til: Johnny Fløy Kopi til: Mette Pedersen Fra: Terje Farestveit KU FOR VERVET TROMSØ LUFTFORURENSING Kommuneoverlegen

Detaljer

LUFTFORURENSNING I OSLO

LUFTFORURENSNING I OSLO LUFTFORURENSNING I OSLO RUNAR OVESEN BYMILJØETATEN MILJØDIVISJONEN 30. MAI 2013 Organisasjonen: En miljøvennlig by Luftmålinger Støyskjerming Dynamisk gatebelysning Piggdekkgebyr Renhold Vårrengjøring

Detaljer

I vurderingen er det lagt til grunn en fremtidig situasjon i 2020, som er beregningsår. Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendt materiale.

I vurderingen er det lagt til grunn en fremtidig situasjon i 2020, som er beregningsår. Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendt materiale. Oppdragsgiver: OPUS Bergen AS Oppdrag: 521314 Luftkvalitetsvurdering Birk Barnehage Del: Skrevet av: Eirik Csák Knutsen Dato: 2009-04-17 Kvalitetskontroll: Kristin Strand Amundsen Dato: 2009-04-17 INNLEDNING

Detaljer

E18 i Asker Kontaktgruppemøter oktober 2013 Prinsipper for skjerming av bebyggelse

E18 i Asker Kontaktgruppemøter oktober 2013 Prinsipper for skjerming av bebyggelse E18 i Asker Kontaktgruppemøter oktober 2013 Prinsipper for skjerming av bebyggelse Gunnar Bratheim Oppdragsleder Multiconsult Støyskjerming av bebyggelse hva er kravene? Miljøverndepartementets retningslinje

Detaljer

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over

Detaljer

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09. Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17 Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.2005 1. Grunnlag for fartsgrensesystemet I dette rundskrivet presenteres

Detaljer

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2002/2003

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2002/2003 Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2002/2003 Forord Undersøkelsen om bruk av piggdekk på lette kjøretøy i vintersesongen 2002/2003 er utført på oppdrag fra Statens vegvesen Region øst med Jostein Myre som prosjektleder.

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I SKILTFORSKRIFTEN MV.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I SKILTFORSKRIFTEN MV. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO IMO-13/13492-2 89087/13 27.01.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling / 06.02.2014

Detaljer

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2001/2002

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2001/2002 Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2001/2002 Forord Undersøkelsen om bruk av piggdekk på lette kjøretøy i vintersesongen 2001/2002 er utført på oppdrag fra Statens vegvesen Akershus med Jostein Myre som prosjektleder.

Detaljer

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vedlegg 5 Ørskog kommune Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vurdering av lokal luftkvalitet 2015-01-29 Revisjon: J01 J01 2015-01-29 Til bruk ThSol KJB ATFot Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll

Detaljer

Samferdselsdepartementet. Sendes bare elektronisk til postmottak@sd.dep.no. Dear [Name] NYTT FELLES PARKERINGSREGELVERK - HØRINGSUTTALELSE

Samferdselsdepartementet. Sendes bare elektronisk til postmottak@sd.dep.no. Dear [Name] NYTT FELLES PARKERINGSREGELVERK - HØRINGSUTTALELSE Samferdselsdepartementet Sendes bare elektronisk til postmottak@sd.dep.no Dear [Name] NYTT FELLES PARKERINGSREGELVERK - HØRINGSUTTALELSE Dato 1. september 2014 Vi viser til høring av forslag til nytt felles

Detaljer

Luftforurensningssituasjonen i Bergen (2010) Forslag til tiltak

Luftforurensningssituasjonen i Bergen (2010) Forslag til tiltak Luftforurensningssituasjonen i Bergen (2010) Forslag til tiltak Virkemidler? Veistøv: Piggdekkgebyr, miljøfartsgrense, støvdemping og feiing Eksosutslipp Tiltakene er redusert biltrafikk og lavere utslipp

Detaljer

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1998/99

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1998/99 Piggdekkbruk i Oslo/Akershus Piggdekkbruk i Oslo/Akershus Forord Undersøkelsen om bruk av piggdekk på lette kjøretøy i vintersesongen er utført på oppdrag fra Statens vegvesen Akershus med Jostein Myre

Detaljer

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1997/98

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1997/98 Piggdekkbruk i Oslo/Akershus Piggdekkbruk i Oslo/Akershus Forord Undersøkelsen om bruk av piggdekk på lette kjøretøy i vintersesongen er utført på oppdrag fra Statens vegvesen Akershus med Jostein Myre

Detaljer

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen... Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND

Detaljer

Forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet

Forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet 20. august 2015 Forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet Konsekvensutredning av forskriftsendring - Innskjerping av grenseverdier for svevestøv (PM10 og PM2,5) Hovedbudskap Formålet med

Detaljer

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen NILU: OR../2007 NILU: OR../2007 REFERANSE: O-107132 DATO: NOVEMBER 2007 ISBN: 82-425- Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen Vurdering av luftforurensning fra kulvert Ivar Haugsbakk Norsk institutt for luftforskning

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO OST-12/13648-33 30353/14 14.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 7/13 15.01.2013 Enstemmig Funksjonshemmedes

Detaljer

Sikkerhetskontroll kl: B96 og BE.

Sikkerhetskontroll kl: B96 og BE. Sikkerhetskontroll kl: B96 og BE. 1. Daglig kontroll Still sittestilling, ratt, hodestøtte og speil i bilen. (Sensor forventer at elev setter i gang med dette TILKOBLING TILHENGER uoppfordret.) LYS: Blinklys,

Detaljer

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen - Åsmund Holen ViaNova Plan og

Detaljer

Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen,

Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen, Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen, 26. april 2012 Innhold Helsekonsekvenser Status i norske

Detaljer

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Sammendrag: TØI-rapport 701/2004 Forfatter(e): Per G Karlsen Oslo 2004, 52 sider Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Med hensyn på trafikksikkerhet er det viktig at kjøretøy

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Statens vegvesen Se vedlagte høringsliste Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Anette Hauge - 22073857 2010/087172-005 09/1206 28.11.2011

Detaljer

Saksframlegg LUFTKVALITET I STAVANGER - ÅRSRAPPORT 2015 OG FORSLAG TIL TILTAK

Saksframlegg LUFTKVALITET I STAVANGER - ÅRSRAPPORT 2015 OG FORSLAG TIL TILTAK Saksframlegg Bymiljø og utbygging Miljø og renovasjon Dato: Saksnummer: Deres ref.: 30.03.2016 15/00433-6 Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg : Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for

Detaljer

Luftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner fra tiltaksutredningen

Luftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner fra tiltaksutredningen Luftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner fra tiltaksutredningen Oktober 2004 Oslo kommune Kart som viser målestasjonenes plassering, type målestasjon og trafikkvolum (ÅDT) i Oslo Luftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09 53/09 Utvalg for tekniske saker 29.04.09 Formannskapet 05.05.

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09 53/09 Utvalg for tekniske saker 29.04.09 Formannskapet 05.05. SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef : 200901979 : E: Q10 &00 : Åge Jensen : Håkon Auglend Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09

Detaljer

MULTICONSULT. Seut Brygge. Rapport 412836-02. Beregning av luftforurensning fra vegtrafikk

MULTICONSULT. Seut Brygge. Rapport 412836-02. Beregning av luftforurensning fra vegtrafikk MULTICONSULT Rapport 412836-02 Seut Brygge for Arkitektene AS Januar 2008 R a p p o r t Oppdrag: Emne: Seut Brygge Rapport: Oppdragsgiver: R-LUFT-01 Arkitektene AS Dato: 25. januar 2008 Oppdrag / Rapportnr.

Detaljer

NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no

NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no Vedlegg 2: Beregning av samfunnsøkonomiske r for trafikant og miljø med et effektivt innfartsparkeringssystem langs hovedårene inn til Oslo Medlem av: Noen forutsetninger:

Detaljer

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse RAPPORT Rykkinnveien 100 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 2 253641 Kunde: Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitet Basert på kvalitativ

Detaljer

Bilag 1: Kundens beskrivelse av Oppdraget 14-BYM-2015. Salgsapparat for piggdekkgebyrordningen. Bymiljøetaten

Bilag 1: Kundens beskrivelse av Oppdraget 14-BYM-2015. Salgsapparat for piggdekkgebyrordningen. Bymiljøetaten Bilag 1: Kundens beskrivelse av Oppdraget 14-BYM-2015 Salgsapparat for piggdekkgebyrordningen Bymiljøetaten Kravspesifikasjon 1. Innledning Etter Byrådets forslag om gjeninnføring av piggdekkgebyr i Oslo

Detaljer

Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy

Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy TØI rapport 79/25 Forfatter: Per G Karlsen Oslo 25, 22 sider Sammendrag: Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy Innledning Statens vegvesen har som målsetting at 95 %

Detaljer

Fartsdempende tiltak. Ny Håndbok 072 - Fartsdempende tiltak: Fartsdempende tiltak. Retningslinjer for fartsdempende tiltak: Forsker Terje Giæver

Fartsdempende tiltak. Ny Håndbok 072 - Fartsdempende tiltak: Fartsdempende tiltak. Retningslinjer for fartsdempende tiltak: Forsker Terje Giæver Fartsdempende tiltak Forsker Terje Giæver SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og-informatikk EVU-kurs Trafikkregulering Oslo høst 2007 terje.giaver@sintef.no Fartsdempende tiltak Retningslinjer

Detaljer

OLE-PETTER MICHELSEN. - Renhold av vegbane - Utstyr og metoder til ulike behov. www.nrk.no/trondelag/trondheim-full-av-svevestov-1.

OLE-PETTER MICHELSEN. - Renhold av vegbane - Utstyr og metoder til ulike behov. www.nrk.no/trondelag/trondheim-full-av-svevestov-1. OLE-PETTER MICHELSEN - Renhold av vegbane - Utstyr og metoder til ulike behov www.nrk.no/trondelag/trondheim-full-av-svevestov-1. Følgende utstyr til varierende oppgaver: VASKING / SPYLING TØRR FEIING

Detaljer

Ny fartsgrense på motorveg i Norge

Ny fartsgrense på motorveg i Norge NVF Nordisk trafikksikkerhetsforum, Island 2014 Ny fartsgrense på motorveg i Norge Arild Ragnøy Statens vegvesen, Vegdirektoratet Norge Ulykkesfrekvens Ny fartsgrense på motorveg Utgangspunktet for endringen

Detaljer

Forskrift om periodisk kontroll og utekontroll av kjøretøy. Kapittel 1 - Felles bestemmelser

Forskrift om periodisk kontroll og utekontroll av kjøretøy. Kapittel 1 - Felles bestemmelser Forskrift om periodisk kontroll og utekontroll av kjøretøy. Fastsatt av Samferdselsdepartementet 8. august 2002 med hjemmel i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr. 4 19 annet ledd og 43. Jf. EØS-avtalen vedlegg

Detaljer

Bymiljøetaten, Divisjon trafikk arbeider for at Oslo skal være en trafikksikker og miljøvennlig by.

Bymiljøetaten, Divisjon trafikk arbeider for at Oslo skal være en trafikksikker og miljøvennlig by. Bymiljøetaten, Divisjon trafikk arbeider for at Oslo skal være en trafikksikker og miljøvennlig by. Vi prioriterer. Økt fremkommelighet for prioriterte brukergrupper. Myke trafikanter Utrykningskjøretøy

Detaljer

Det norske vegnettet. Tekna Vegteknologi 2015

Det norske vegnettet. Tekna Vegteknologi 2015 Tekna Vegteknologi 2015 Det norske vegnettet Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen 12.03.2015 Vegnett - veglengder Veglengder

Detaljer

Bergen kommune og Statens vegvesen Region Vest Bergen distrikt har utarbeidet regler for plassering av container, lift, kranbil og stillas m.v.

Bergen kommune og Statens vegvesen Region Vest Bergen distrikt har utarbeidet regler for plassering av container, lift, kranbil og stillas m.v. 1 Forord Bergen kommune og Statens vegvesen Region Vest Bergen distrikt har utarbeidet regler for plassering av container, lift, kranbil og stillas m.v. Reglene gjelder på all offentlig veg- og gategrunn

Detaljer

Bedre byluftforum Forslag forskrift om lavutslippssone

Bedre byluftforum Forslag forskrift om lavutslippssone Bedre byluftforum Forslag forskrift om lavutslippssone Pål Rosland 13. april 2016 15.04.2016 Miljøavgift - ulike betalingsgrensesnitt Lavutslippssone Kontrollstasjon Betaling for kjøring i sone med forurensende

Detaljer

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken Sjekkes mot fremføring Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) Skulle bare på jobb Nasjonal konferanse om arbeidsrelaterte ulykker, Trygg Trafikk Oslo, 7. april Oppgitt tittel: Fremskrittet er på

Detaljer

Varslingsklasser for luftkvalitet

Varslingsklasser for luftkvalitet Varslingsklasser for luftkvalitet Et voksent menneske puster inn 11 000 liter luft hver eneste dag. Det sier seg selv at kvaliteten på luften vi puster inn kan påvirke helsa vår. Det er derfor viktig å

Detaljer

Utredningssjef Jørn Berthelsen. Vinterdekk-bruk i taxinæringen

Utredningssjef Jørn Berthelsen. Vinterdekk-bruk i taxinæringen Utredningssjef Jørn Berthelsen Vinterdekk-bruk i taxinæringen Medlemmer med 6500 av 8500 taxiløyver (77 %) Løyvehaver er medlemmet. Løyvehavere er eiere av sentralene (som hovedregel) Forbund med avdelinger

Detaljer

Høringsfrist: 30. september

Høringsfrist: 30. september Vedlegg 2 Forslag til endring av utrykningsforskriften Høring om forslag til endring av forskrift om krav til opplæring, prøve og kompetanse for utrykningskjøring (utrykningsforskriften) Høringsfrist:

Detaljer

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Sykkelbynettverkets kurs: Planlegging sykkelanlegg og sykkelveginspeksjoner Trondheim 29.-30. august 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern

Detaljer

HØRINGSNOTAT: INNFØRING AV HØYDEBEGRENSNING PÅ KJØRETØY I NORGE

HØRINGSNOTAT: INNFØRING AV HØYDEBEGRENSNING PÅ KJØRETØY I NORGE HØRINGSNOTAT: INNFØRING AV HØYDEBEGRENSNING PÅ KJØRETØY I NORGE 1.Bakgrunn. 1.1 Generelt I dag har vi ingen generell bestemmelse som angir høydebegrensning på kjøretøy i Norge. Høyden er kun begrenset

Detaljer

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1996/97. Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1996/97

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1996/97. Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1996/97 Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1996/97 Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1996/97 Forord Undersøkelsen om bruk av piggdekk er utført på oppdrag fra Statens vegvesen Akershus med Eirik Wulvik som prosjektleder.

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Tormod Utne Kvåle OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Støvvurdering for nytt masseuttak og flytting av asfaltverk i Sandbumoen, Sel kommune

OPPDRAGSLEDER. Tormod Utne Kvåle OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Støvvurdering for nytt masseuttak og flytting av asfaltverk i Sandbumoen, Sel kommune NOTAT OPPDRAG RIAKUstøv Sandbumoen Sel masseuttak reguleringsplan OPPDRAGSNUMMER 14150001 OPPDRAGSLEDER Tormod Utne Kvåle OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO 19.04.15 KS 18.04.2015 Leif Axenhamn Støvvurdering

Detaljer

Asfaltslitasje og svevestøv i Norge Karakterisering av støvpartiklers fysiske og kjemiske egenskaper

Asfaltslitasje og svevestøv i Norge Karakterisering av støvpartiklers fysiske og kjemiske egenskaper Asfaltslitasje og svevestøv i Norge Karakterisering av støvpartiklers fysiske og kjemiske egenskaper Dr.ing. avhandling Brynhild Snilsberg (28:133) Trafikkmengden er høy i store byer i Norge. Bruk av piggdekk

Detaljer

Modulvogntog i Norge. Status for prøveordningen pr. 1. oktober 2009

Modulvogntog i Norge. Status for prøveordningen pr. 1. oktober 2009 TØI-rapport 1040/2009 Forfatter(e): Olav Eidhammer, Michael Sørensen og Jardar Andersen Oslo 2009, 62 sider Sammendrag: Modulvogntog i Norge. Status for prøveordningen pr. 1. oktober 2009 Til nå er det

Detaljer

Høringsuttalelse - Forskrift om bruk av kjøretøy

Høringsuttalelse - Forskrift om bruk av kjøretøy Statens Vegvesen Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep Oslo Vår dato: 20.12.2012 Vår ref: ÅK 2012/00011 Høringsuttalelse - Forskrift om bruk av kjøretøy Norsk Landbrukssamvirke vil her komme med innspill til

Detaljer

Det norske vegnettet. Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen

Det norske vegnettet. Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen Det norske vegnettet Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen Vegnett Riksveglengde Veglengder fra 2010: Riksveger: 10 500

Detaljer

Vegseksjonen Stavanger

Vegseksjonen Stavanger NVF seminar Horsens Forsterket vinterdrift på gang og sykkelveger Vegseksjonen Stavanger Eivind Stangeland Historie 1103 Stavanger 2006-2011 innføring av barveistrategi på gjennomgående sykkelruter i Stavanger,

Detaljer

Oslo kommune Bymiljøetaten, Bydriftsdivisjonen postmottak@bym.oslo.kommune.no Oslo 26.4.2015

Oslo kommune Bymiljøetaten, Bydriftsdivisjonen postmottak@bym.oslo.kommune.no Oslo 26.4.2015 Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo Oslo kommune Bymiljøetaten, Bydriftsdivisjonen postmottak@bym.oslo.kommune.no Oslo 26.4.2015 Ulovlig parkering i Brennaveien anmodning om kontroller

Detaljer

Sykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger

Sykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger 2014-11-07 Sykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger Byggherre region sør Kjetil Nergaard Byggherreseksjon Region sør Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger Ny HB R610 av 2014

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Statens vegvesen Likelydende brev Se vedlagt liste Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Richard Muskaug - 22073466 2008/087841-001 20.05.2008

Detaljer

TESTING UNDER EKSTREME FORHOLD

TESTING UNDER EKSTREME FORHOLD TESTING UNDER EKSTREME FORHOLD RESULTATER OPPNÅDD AV VERDENS LEDENDE PRODUSENT AV VINTERDEKK 1930 1932 Produksjonen av dekk til personbiler starter i Nokia. 1934 "Kelirengas", verdens første vinterdekk.

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Formannskapet 12.04.11 55/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Formannskapet 12.04.11 55/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef Byplansjef : 201102134 : E: Q10 &13 : Håkon Auglend : Håkon Auglend : Mette Paavola Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr

Detaljer

Endringer i ny utgave av HB051

Endringer i ny utgave av HB051 Endringer i ny utgave av HB051 Krav til utførende virksomhet - Den virksomhet som ifølge godkjent arbeidsvarslingsplan har fått og påtatt seg ansvaret for at varsling og sikring til enhver tid er i samsvar

Detaljer

GOFER Godstransportfremkommelighet på egnede ruter

GOFER Godstransportfremkommelighet på egnede ruter GOFER Godstransportfremkommelighet på egnede ruter Presentasjon på Transport & logistikk 23. oktober 2012 Mål og prosjektidé for GOFER Overordnet mål er å bidra til reduserte miljø og klimautslipp, køproblemer,

Detaljer

Horingsnotat forskrift om overtredelsesgebyr etter motorferdselloven 12 b

Horingsnotat forskrift om overtredelsesgebyr etter motorferdselloven 12 b DIREKTORATET Horingsnotat forskrift om overtredelsesgebyr etter motorferdselloven 12 b Miljødirektoratet sender med dette ut forslag om ny forskrift om overtredelsesgebyr for visse overtredelser av motorferdselslovgivningen.

Detaljer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Sammendrag: TØI-rapport 1123/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland Oslo 2011, 75 sider Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Transportmodellberegninger viser

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Lokal luftkvalitet Tiltaksveileder

Lokal luftkvalitet Tiltaksveileder 48/2013 RAPPORT Lokal luftkvalitet Tiltaksveileder Forord Tiltaksveilederen er utarbeidet av Miljødirektoratet i samarbeid med Vegdirektoratet, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og kommuner på bakgrunn

Detaljer

0030 OSLO. av høringen Den 12. Vegdirektoratet. (inndelt vedlegg. Flere av. sykkel) får. (MC og. dessuten. Kjersti Bakken - 22073499 26.09.

0030 OSLO. av høringen Den 12. Vegdirektoratet. (inndelt vedlegg. Flere av. sykkel) får. (MC og. dessuten. Kjersti Bakken - 22073499 26.09. Statens vegvesen Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Behandlende enhet: Vegdirektoratet Saksbehandler/innvalgsnr: Kjersti Bakken - 22073499 Vår referanse: Deres referanse: 2010/188164-034

Detaljer

Samfunnseffektiv kollektivtransport? En analyse av utviklingen i sju norske byer

Samfunnseffektiv kollektivtransport? En analyse av utviklingen i sju norske byer TØI rapport 508/2001 Forfattere: Erik Carlquist og Nils Fearnley Oslo 2001, 84 sider Sammendrag: Samfunnseffektiv kollektivtransport? En analyse av utviklingen i sju norske byer Bakgrunn og problemstilling

Detaljer

Innst. 115 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Innst. 115 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader Innst. 115 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:21 S (2011 2012) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra

Detaljer

Avlys vinterkaoset... Samarbeid på veg!

Avlys vinterkaoset... Samarbeid på veg! Avlys vinterkaoset... Samarbeid på veg! Et altfor velkjent syn Utfordringer Transportmarkedet Dramatisk økning i vogntogtrafikken: I 2002 krysset 16700 lastebiler inn i Norge over den norsk finske grensa.

Detaljer

Vedlegg 2 Forslag til forskriftsendringer Forslag til endringsforskrift til forskrift 1. oktober 2004 nr. 1339 om trafikkopplæring og førerprøve m.m.

Vedlegg 2 Forslag til forskriftsendringer Forslag til endringsforskrift til forskrift 1. oktober 2004 nr. 1339 om trafikkopplæring og førerprøve m.m. Statens vegvesen Vedlegg 2 Forslag til forskriftsendringer Forslag til endringsforskrift til forskrift 1. oktober 2004 nr. 1339 om trafikkopplæring og førerprøve m.m. Vegdirektoratet Trafikant- og kjøretøyavdelingen

Detaljer

Standardkrav på gang- og sykkelveger og fortau i Norden

Standardkrav på gang- og sykkelveger og fortau i Norden Standardkrav på gang- og sykkelveger og fortau i Norden Knut Magne Reitan, Siv.ing Reitan AS Foto: Henriette Busterud, Statens vegvesen Innhold Bakgrunn Spørreundersøkelse Foto: Lars Christensen, Statens

Detaljer

FORKJØRSREGULERING AV FYLKESVEIER OG BUSSTRASEER I STAVANGER KOMMUNE

FORKJØRSREGULERING AV FYLKESVEIER OG BUSSTRASEER I STAVANGER KOMMUNE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MJV-14/14026-2 68815/14 29.08.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling / 25.09.2014

Detaljer

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Gry H Johansen Statens vegvesen, Vegdirektoratet 3. oktober 2007, Steinkjer NA-Rundskriv 05/17 NA-Rundskriv 05/17 kom 19. september 2005.

Detaljer

Uttalelsefra Samferdselsetaten- Høring vedr. endringer i piggdekkbestemmelsenei vegtrafikklovgivningen

Uttalelsefra Samferdselsetaten- Høring vedr. endringer i piggdekkbestemmelsenei vegtrafikklovgivningen BERGENKOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/samferdselsetaten Fagnotat Saksnr.: 201200121-29 Emnekode: ESARK-03 Saksbeh: INOM Til: Seksjonklima v/ PerVikse Kopi til: Fra: Dato: Samferdselsetaten 20. mar2012

Detaljer