Politiforum. Vold mot politiet krav om skjerpet straffenivå NY JOBB? NY JOBB? NORGES STØRSTE UAVHENGIGE POLITIMAGASIN

Transkript

1 NORGES STØRSTE UAVHENGIGE POLITIMAGASIN Politiforum FAGTIDSSKRIFT FOR POLITIETS FELLESFORBUND NR Løssalg kr. 35, POLITIKVINNE KLEMT MELLOM BIL OG BETONG NY JOBB? NY JOBB? SE SIDE & Vold mot politiet krav om skjerpet straffenivå

2 NETCOM ANNONSE

3 LES OM: POLITIFORUM UTGIS AV POLITIETS FELLESFORBUND 6 10 Vitnebeskyttelse haster Illegal innvandring politiet mister kontrollen 4 Bratt eller glatt? 6 Vitnebeskyttelse haster 10 Politiet har mistet kontrollen bøyer av for politisk press 12 Vold mot politiet krav om skjerpet straffenivå 14 PolitiforumBil: SUV-test av Toyota, Nissan og Mercedes 17 Ljåen fra Rognes fyller femti 18 Novelle: «Stråmannen» 20 Månedens lokallagsleder 24 Innlegg og debatt 30 Kvinner i lederstillinger 31 Åstedsvest et etterlengtet supplement 32 Forebyggere i friluft 34 Med skråblikk på Redaktør: Ole Martin Mortvedt Mobil: redaktor@pf.no I redaksjonen: Unni T. Grøndal Telefon Telefax unni.t.grondal@pf.no G-mail: utg001 Annonsekonsulent Anne-Mette Lutro Telefon Telefax anne-mette.lutro@pf.no G-mail: aml007 Redaksjon: Storgt. 32, 0184 Oslo Telefon Telefax Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse. Frister for innlevering av stoff til nr. 11/ Stoffet bør være på diskett eller mail og må være redaksjonen i hende innen: Vold mot politiet 32 Forebyggere som lykkes Alt vedrørende adresseforandringer sendes direkte til redaksjonen Layout, sats og trykk: Merkur-Trykk AS Stanseveien 9, Oslo Telefon Telefax FORSIDE: Krav om skjerpet straff for vold mot politiet. Foto: Ole Martin Mortvedt 93. ÅRGANG ISSN: Red. avsluttet:

4 MED INNVANDRERBAKGRUNN Bratt eller glatt vei inn i politiet? TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Hvordan møter vi folk med en annen bakgrunn enn den nordiske, spurte Anders Folkestad under åpningen av UHO`s seminar med tema integrering i arbeidslivet. Er det grunn til et kritisk blikk på politiets innsats for å rekruttere ansatte med innvandrerbakgrunn? politifolk har i dag innvandrerbak- Det skulle gjerne vært flere 44grunn. sett i lys av sammensetningen i det norske samfunnet i dag. Skal politiet effektivt kunne etterforske og forebygge i forskjellige miljøer, trengs tilførsel av mennesker som har innsikt og forståelse for en annen kultur og holdninger. I andre sammenhenger fremkommer det at en forholdsvis stor andel av kriminaliteten begås av kriminelle med en annen etnisk bakgrunn. Hva er mer naturlig enn å rekruttere politifolk som har innsikt i andre kulturer enn den norske? Leder i Norsk Studentunion, Kamil Azhar sa det så treffende: "For å få den mest dynamiske sammensetningen i arbeidsstokken må man bruke hele bredden i befolkningen, kunnskapssamfunnet må ikke gå glipp av kompetanse som er der". Vil ikke ha kvotering På UHO seminaret møtte politibetjent Hung Ngoc Nguyen fra Sentrum politistasjon. Han kom til Norge som båtflyktning fra Vietnam i Uteksaminert fra Politihøgskolen i 1998, og nå i fast jobb Enkelte er mer opptatt av hva man har på hodet enn inne i hodet Manuela Osmundsen, leder for Senter Mot Etnisk Diskriminering, i en kommentar til debatten om ansatte med forskjellige hodeplagg etter utdanning på befalskole og politihøgskole. Jeg trives, og føler meg godt mottatt av kolleger og overordnede sier han. Også han synliggjorde at ansatte med en annen etnisk bakgrunn er en ressurs i forhold til å forstå andre kulturer og forstå språket. Burde Politihøgskolen ha en egen kvote for studenter med innvandrerbakgrunn? Utad kunne det kanskje sett bra ut. Men jeg tror ikke det gavner saken, sier Nguyen. Det er viktig at Politihøgskolens spesielle særvilkår for opptak opprettholdes. Jeg er redd en kvotering av studenter med en ikke nordisk bakgrunn vil virke mot sin hensikt, sier han. Og kommer inn på muligheten av at studenter med en annen bakgrunn raskt kan bli oppfattet som annenrangs politifolk. Det er ingen tjent med, konkluderer han. Hva gjør Politihøgskolen? Om veien for studenter med innvandrerbakgrunn er bratt for å komme inn i politiet, ser det ut til at flaskehalsen er å komme seg med i opptaket til Politihøgskolen (PHS). Ingen av de Politiforum har snakket med gir inntrykk av at det er vanskelig å få jobb ute i politiet bare man har gjennomført PHS I midten av oktober annonserte PHS nytt opptak. Hva gjør PHS for å få en økt andel av studenter med innvandrerbakgrunn? Spørsmålet gikk til politioverbetjent Hans Petter Horne ved Politihøgskolen som arbeider med opptak og rekruttering. Siden 1993 har vi gjort en hel del, sier han, og kommer inn på en lang rekke tiltak som har vært gjort for å rekruttere studenter med innvandrerbakgrunn. De har annonsert opptaket i alle innvandreraviser og tidsskrifter som de kjenner til. De har vært i skoler, utdanningsmesser og moskeer, og hatt med seg politibetjenter med innvandrerbakgrunn for å bedre komme i kontakt med aktuelle studenter. Det er faktisk noe av det som har virket veldig bra, sier Horne. Når vi har vært ute i forskjellige miljøer for å drive rekruttering, er det disse som har fått brorparten av henvendelsene fra ungdom i målgruppen. Vi ser at foreldrene er viktige i forhold til å påvirke yrkesvalg. Hvis erfaringene med hjemlandets politi er negative, vil denne holdningen også påvirke i forhold til å gi råd om yrkesvalg i Norge, sier han. De to siste årene har det vært et samarbeidsprosjekt mellom Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet hvor forsvaret og politiet har samarbeidet om et opplegg rettet mot 30 skoler over hele landet over hvor det er en stor andel av ungdom med en annen etnisk bakgrunn. Der har vi møtt ungdommen, og vi har latt interesserte tegne seg på lister, hvor vi i ettertid har sendt aktuell informasjon til de. Dette har vi stor tro på, sier Horne, som forventer at vi vil se resultater av dette i løpet av Politibetjent Hung Ngoc Nguyen advarer mot egne kvoter for studenter med innvandrerbakgrunn på Politihøgskolen 4 POLITIFORUM

5 Vold mot politiet Det er grunn til å rope et varsko til alle de som sitter trygt inne på kontorene, og som tar alle beslutninger som vedrører fotfolket. Fotfolket, de operative politikvinner og menn som fronter og beskytter det siviliserte samfunnet mot kriminelles råskap. Når en bilfører med viten og vilje kjører en nærmere to tonn tung amerikaner inn mot en murvegg, og klemmer ei politikvinne mellom bilen og betongen så hardt at det oppstår skader i betongveggen da er det rimelig klart for alle med praktisk gangsyn at det er store muligheter for personskade, og at man må regne med dette. Når sammenstøtet er så hardt at betongveggen får skader, hvordan går det da med kvinnen som var i mellom bil og betong. Se egen artikkel s. 12. Men Oslo Tingrett kom til en annen beslutning. Retten mente at gjerningsmannen ikke burde ha forstått at alvorlig skade kunne oppstå. Derimot mente retten at politikvinnen burde regne med såpass siden hun hadde valgt et yrke som politi. Samtidig valgte påtalemyndigheten å be om svært lav straff. Vi spør hva skal til for at påtalemyndigheten bruker hele strafferammen i 127, vold mot offentlig tjenestemann. Må det være en seremoni på kirkegården for at ansvarlige jurister skal tenke i de baner? Det ulmer nå voldsomt ute blant operative politifolk, og mange spør seg er vi ikke verdsatt mer? Påtalemyndigheten med sine alt for lave påstander sliter nå med et troverdighetsproblem i forhold til hva oppfatningen hos de operative er. "The Terminator " som etter endt strid uanfektet blåser røyk av våpenet, med motstanderne liggende stein døde jobber ikke i norsk politi. Det vi snakker om er alminnelige kvinner og menn som har valgt et yrke for å brødfø seg og familien, og som har et sterkt ønske om å komme uskadet hjem etter endt arbeid. Det er prisverdig at Politiets Fellesforbund nå har tatt initiativ til et møte med riksadvokaten. Og det er prisverdig at riksadvokaten møter. Politiforum ser på det som en vilje til å gå inn i problemstillingen fra påtalemyndighetens øverste myndighet. Det er positivt. POLITIFORUM

6 Vitnebeskyttelse haster TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Åpent for å true seg til frihet? I frykt for at vitner skulle bli likvidert trakk Riksadvokaten i september tiltale mot en kosovoalbaner og en marokkaner. De var tiltalt etter at de var koblet til Norgeshistoriens største narkotikabeslag på 35 kilo heroin. Nå er de frie menn. Og forsvarer Morten Furuholmen benytter situasjonen til å så tvil om politiets arbeidsmetoder. Oppe i dette satt påtalemyndigheten med en så god sak at Statsadvokaten i utgangspunktet hadde reist tiltale. Men saken ble henlagt og den alminnelige borger er i opprør. Det handler om politiets troverdighet. Politiet er satt til å avdekke og forfølge kriminalitet. I den sammenheng er politiet helt avhengig av opplysninger fra personer som vet noe kilder og vitner. Etterforskere fra hele landet melder om en øket vegring fra vitner om å stå frem i frykt for represalier fra de involverte. Uten vitner stanser fremdriften i straffesaker, og tilliten til at politiet klarer å avdekke lovbrudd minsker. I og med at det ikke er noen ensartet fast praksis å følge for å beskytte trusselutsatte, har etterforskerne to muligheter. Den ene er å toe sine hender, og si til vitnet: Beklager, vi kan ikke tilby deg noen beskyttelse. Tiltalte får kjennskap til ditt navn, men det er noe du må leve med. Alternativet er å finne forskjellige lokale løsninger som bare til en viss grad er tilstrekkelige og hvor mye beror på tilfeldigheter. Det haster med å få et ensartet opplegg ut til politidistriktene. I april leverte en arbeidsgruppe sin rapport med en lang rekke forslag til justisminister Dørum. Kort tid etter ga han Politidirektoratet i oppgave å jobbe videre med saken. Men hva har skjedd siden? Ekstrem vold Hos Etterretningsseksjonen ved Oslo PD finner vi politiførstebetjent Eirik Jensen. Han leder gruppa "spesielle operasjoner". Jensen reagerer sterkt på advokat Furuhol- Politiførstebetjent Eirik Jensen ved Etterretningsseksjonen ved Oslo PD påpeker behovet for raskt å få et ensartet opplegg for hele landet i forhold til å ivareta vitner og informanter. mens beskyldning om at politiet benytter tvilsomme metoder under etterforskningen, og imøtegår disse beskyldningene. Alt vi gjør er innenfor de rammene som er gitt, sier Jensen. Av hensyn til nettopp vitnenes sikkerhet kan han ikke gå nærmere inn på saken som i september fikk så mye mediaomtale. Vår hovedoppgave er å produsere straffesaker i området som settes i sammenheng med organisert kriminalitet. I dette feltet er informantbiten utrolig viktig, sier Jensen. Men hele tiden må vi forsøke å arbeide uten å avdekke informantens identitet innenfor de rammene som er trukket opp, sier han. Politiet sliter rett og slett med at det ikke er noe kapabelt mottaksapparat. Det gjør at det blir for mye tilfeldigheter slik det er i dag, sier den erfarne politiførstebetjenten. Hvordan blir vitner truet? Det er ekstreme metoder som brukes. Vi har eksempler på at folk er blitt bundet fast til stoler, og slått helseløse med baseball køller. Andre har opplevd seksuelle overgrep mot samboere med småbarn tilstede mens de selv er fastbundet. Det vi ser er at vitner er utrolig trusselutsatt rett før rettssaker. Vi kjenner til eksempler på at vitner har vært dratt inn i biler, tatt med ut på øde steder hvor de er plassert i en ring med truende muskelmenn. Budskapet var "du husker ingenting hvis ikke " Resultatet ble at vitnet ikke "husket" noe da saken kom opp. I miljøet kjenner vi personer som trolig kommer til å ende opp som drapsmenn på grunn av sin fremgangsmåte i slike saker. Derfor haster det nå med å få ensartede retningslinjer for hvordan politiet skal takle situasjoner hvor folk er truet, sier en engasjert Jensen. I dag er det ingen som har oversikt over omfanget av trusler, og Jensen spår at Norge snart vil ha de samme problemene som andre europeiske land erfarer i forhold til å få vitner til å stå frem i retten. Derfor er det tvingende nødvendig å få fortgang i et system som ivaretar og møter denne problemstillingen. En tapt troverdighet for politiet kan være tung å ta tilbake. I bunn og grunn handler det ikke så mye om politiets arbeidsform som det handler om samfunnets rett til og krav på at politiet er i stand til å avdekke kriminelle handlinger. 6 POLITIFORUM

7 Politiet må endre egne holdninger Jensen kommer inn på at folk som blir truet er særlig sårbare. Det er viktig at politiet ikke møter disse menneskeen med piggene ute selv om de kan være en del av en kriminelt miljø. Han har erfaring med at politikolleger har lett for å mistenkeliggjøre kriminelle som blir truet, og at det i en del tilfeller blir tatt for lett på oppgaven. Også trusselutsatte kvinner som lever i frykt for tidligere samboere og ektefeller trenger å bli møtt med forståelse, sier Jensen. Skal politiet opprettholde troverdigheten, må møtet med politiet føre til at folk føler seg ivaretatt. Du skal ikke være nødt til å være ferdigbanket for å bli trodd Eirik Jensen Ønskelisten Et fast opplegg med kjente prosedyrer som ivaretar vitner, eks-gifte og informanter ved møte med politiet Politiet må kunne dokumentere hvilke tiltak som iverksettes Politidistriktene må ha en fast leder for ei trusselgruppe tilgjengelig 24 timer i døgnet. Trusselgruppa må bestå av egne folk som kan faget. Den som er truet skal ha ett navn å forholde seg til. Økonomiske midler må avsettes til å ivareta vitnene Det må bli en reglementsfestet plikt for politiet til å ivareta trusselutsatte Vitner må kunne vitne anonymt under kodede meldinger hvor politi og domstol skal ha tilgang til rett ID. Samarbeid med andre offentlige instanser må ikke stanses av taushetsplikten Mulighet for ny identitet starthjelp på nytt sted Vitne må ha mulighet til å slippe å fremstå i norsk rett. For eksempel å vitne anonymt gjennom en videokonferanse fra en norsk ambassade hvor norske myndigheter har forsikret seg om rett identitet. Råskapen kjenner ingen grenser.dette vitnet stod uten noen form for vitnebeskyttelse FOTO: POLITIET Ved opplegg rundt utradisjonell etterforskning å få muligheten til å få godkjent opplegget av en objektiv instans, for eksempel forhørsretten. Når nøytral instans har godkjent opplegget, må det ikke være nødvendig for politiet å legge frem disse dokumentene for forsvarer. Da unngår politiet at advokatene avdekker vitners navn overfor siktede. Erfaringer som etterretningsseksjonen ved Oslo PD har gjort er at det er viktig at den trusselutsatte får et fast navn og telefonnummer å forholde seg til en kontaktperson som kjenner deres historie. Og i enkelte tilfeller er ikke Norge stort nok i forhold til å starte opp på nye steder. Jensen hilser derfor velkommen et opplegg hvor de nordiske land kan samarbeide om et vitnebeskyttelsesprogram. Vi har behov for å la folk bare "forsvinne" en stund, sier han. Et opplegg hvor vi kunne overlate vitnet til politiet i et samarbeidende land ville være særlig nyttig, fremhever Jensen. Politiansatte har også et behov, sier leder i Politiets Fellesforbund (PF), Arne Johannessen. Det dreier seg også om å beskytte politifolk som vitner. Det er nok et argument for å presse frem vitnebeskyttelsesprogrammet. PF følger denne saken tett opp mot stortingspolitikere som fronter denne saken for Norge i Nordisk Råd. Fremdriften avhengig av POD I Politidirektoratet er det politimester Beate Gangås som har saken på bordet. Hun leder arbeidet i seksjonen for organisert kriminalitet. Vi ser på elementene i rapporten som er lagt frem, sier hun. Når kan vi forvente et ensartet opplegg ut til politidistriktene? Vi kan ikke gi noen dato, men dette er et fortløpende arbeid som vi er godt i gang med. Virkningene av 35 kilos saken med heroin synliggjør mange momenter å jobbe med, sier Gangås. Et opplegg rundt vitnebeskyttelse vil koste penger. Kan politidistriktene forvente tilført egne midler for å dekke dette? Ressursspørsmålet er noe vi ser på, og vil komme tilbake til. Men i utgangspunktet må politidistriktene dekke dette over egne budsjetter. Stortinget engasjert Stortingsrepresentant Arne Lyngstad (KrF) er av de som arbeider med vitnebeskyttelsesprogrammet i Nordisk Råd. I Nordisk Råd ser vi at kriminaliteten endrer seg til å bli mer organisert. Skal vi bekjempe slik kriminalitet må vi vurdere de Stortingsrepresentant Arne Lyngstad Det er viktig at vi får en felles håndtering av vitnebeskyttelse i de nordiske land. virkemidlene politiet har til rådighet, sier Lyngstad. Nye kriminalitetsbilder krever nye arbeidsmetoder fremhever han. Enkelte av de forslagene som diskuteres krever endret rettspraksis. Lyngstad er opptatt av å få en offentlig debatt rundt spørsmålene av en endret rettspraksis, og ser at det kommer prinsippielle problemstillinger rundt individets krav til rettssikkerhet. Men det er problemstillinger vi må være villige til å gå inn i, sier Lyngstad. Hvordan ser du på politirollen i sammenheng med det økende antall trusler mot tjenestekvinner og menn? Jeg mener politiet må utstyres med verktøy til å håndtere de nye utfordringene. Hvis ikke har vi som samfunn spilt fallitt. Oppe i dette er det viktig å ivareta rettssikkerhetsprinsippene. Vår oppgave er å være pådrivere overfor statsråden for å få jobbet frem et vitnebeskyttelsesprogram. Samtidig fremhever Lyngstad at Nordisk Råd har som ambisjon å utvikle et felles regelverk og etablere en felles håndhevelse av reglene mellom de nordiske landene. Hvis lovverket ikke er godt nok, må vi endre lovverket Stortingsrepresentant Arne Lyngstad POLITIFORUM FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT

8 8 POLITIFORUM

9 FORBUNDSLEDEREN MENER Er det berre Politiets Fellesforbund som har ansvaret for lønsutviklinga i etaten? Lønskamp er viktig for ein arbeidstakarorganisasjon, for PF er det utpeikt som den viktigaste saka i landsmøteperioden. Det er viktig å sjå lønsutvikling i høve til ansvar, kompetanse og risiko, svært mange av våre medlemmar har fått ein tøffare kvardag utan at det vert synleggjort i lønsutviklinga. Det er stort press mot arbeidstakarane i dag, krav om større fleksibilitet, effektivitet, fokus på kvalitet, meir kunnskap - og ikkje minst er risikoen for mange av våre medlemmer sterkt aukande. Er det verkeleg slik at det er berre PF som skal ta konsekvensen av dette! Etter min vurdering er det på tide at arbeidsgjevaren på ulike nivå kjem på banen og har ein tydleg og offansiv lønspolitikk. Kanskje arbeidsgjevar oftare skal koma til PF å be om forhandlingar for å få justert opp løna til medarbeidarar når ein ser at arbeidstakaren får endringar i jobben, større belastningar eller ein vil stimulera til kompetanseutvkling, jobbrotasjon m.m. PF har definert mange verkemiddel og aktørar i sin lønspolitiske handlingsplan, og ambisjonane er store i tariffperioden fram til Skal ein lukkast må heile PF ta lønsarbeidet på alvor, det betyr at plasstillitsvalte, lokallagstyret og det sentrale nivå må heile tida setta lønspolitikk i fokus, også inn i andre saker. Kunnskapen om PF sin lønspolitikk må vera tilstades på alle nivå og ikkje minst kunnskap om reglane i hovudtariffavtalen. Alle medlemmane må også ta sin del av ansvaret dersom me skal lukkast i lønspolitikken. DU som medlem må verta meir opptatt av eigen kompetanse, og at din kompetanse og innsats skal verdsettast i kroner. Når du søker nye utfordringar, om det er kortvarige utfordringar som instruktør, prosjektarbeid, utgreiingar eller nye stillingar så må du stilla krav FØR du tek dei nye utfordringane. Du som medlem må også forstå og akseptera at ein ambisiøs lønspolitikk betyr at me ikkje får løfta i flokk, kollegar kan få betre lønsutvikling enn deg sjølv. Større lønsforskjellar og individuell vurdering er ein viktig faktor i PF sin lønspolitikk, me ser det som eit verkemiddel for å få auka det totale lønsnivået i etaten. Arbeidsgjevar lokalt må ta ansvar for å bruka lønspolitiske verkemiddel for å nå sine mål, ein må også synleggjera at ein brukar alle bestemmelsane i hovudtariffavtalen. Kvar gong det er ein ledig stilling må ein gå inn å vurderar lønsplassering i lag med tillitsvalte før utlysing ( forhandlingar) (kva kompetanse er du ute etter, har du rekrutteringsproblem, er dagens nivå feil, vil du prioritera opp spesielle arbeids- og ansvarsområder m.m.). Du som lokal arbeidsgjevar har også ansvar for å synleggjera at det lønner seg å satsa på kompetanseutvikling, ta nye utfordringar m.m. Sentral arbeidsgjevar (POD) har eit overordna ansvar for å signalisera ein policy som samsvarar med dei politiske føringane, det betyr m.a. ein satsing på grunnstillingane. Politireform 2000 er tydleg på at ein må laga ein lønspolitikk som stimulerar den operative tenesta, ein skal ikkje måtta søka seg til leiaroppgåver eller administrasjon for å rykka opp i løn. POD må også synleggjera det lokale ansvaret det er å bruka ALLE reglane i hovudtariffavtalen, og på INGEN måtar avgrensa dei lokale partar sitt handlingsrom. Ein må faktisk også forventa av ein fagleg arbeidsgjevar som POD at dei har ein meinig om lønsnivået til tilsette i etaten. Den Finske Rikspolitisjefen uttalte på eit stort Nordisk møte at løna til Finske politifolk er alt for låg, det har eg ikkje høyrt at vår Politidirektør har uttalt fram til i dag (men eg håpar at ho meiner det og at ho snart uttaler det offentleg) Politikarane våre, særleg Justisministaren har eit ansvar for å signalisera ein samanheng mellom forventningane til politirolla og eit akseptabelt lønsnivå. Men han har også eit ansvar for å sikra etaten eit budsjett som gjev handlingsrom til å prioritera lønsutvikling. Dersom alle aktørane tek sin del av ansvaret, kan me forventa oss betre samsvar mellom lønsnivå og dei utfordringane tilsette i politi- og lensmannsetaten står overfor i framtida. Utfordringa går til oss alle, men særleg arbeidsgjevar sida for der er forbetringspotensialet størst. ARNE JOHANNESSEN POLITIFORUM

10 ILLEGAL INNVANDRING Politiet har mistet kontrollen bøyer av for politisk press TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Seks måneder er gått siden Utlendingsseksjonen ved Oslo PD sterkt var i mediabildet. Da var oppmerksomheten rettet mot de ansatte som ønsket å få betalt for å bruke fritiden til uttransporter. Køen av asylsøkere som skulle uttransporteres var sterkt økende, og merutgiften til Staten var stipulert til 400 mill. kroner. Men så ble det enighet om å betale for bruk av fritiden. Nå er utlendingskontrollen, eller mangel på denne i fokus igjen. Tillitsmann Jan Kevin Brunvoll ved Utlendingsseksjonen ved Oslo PD var den i Politiets Fellesforbund (PF) som på lokalt nivå fikk PF medlemmer til å få en forståelse for å nøye vurdere hvordan man brukte fritiden. Nå er han her igjen. Vi ser at politifolkene legger alle kluter til for å få gjort jobben. Nå jobbes det 100 prosent, og vi har sprengt kapasiteten på uttransportsiden, sier Brunvoll. Vi er nå oppe i over 600 uttransporter i måneden, mot nede i ca. 400 pr. mnd. før vi fikk betalt for bruk av fritiden, hevder Brunvoll timer overtid Med den innsats enkelte legger for dagen, ser vi pr. 1. oktober at vi har ansatte som har passert 1200 timer overtidsarbeid hittil i år, sier Brunvoll. Dette sparer staten for store penger, og Brunvoll stiller spørsmålstegn ved om det er riktig at det er enkeltpersonene som skal ta byrden med å selge fritid og familieliv når det er arbeidsgivers ansvar å sørge for tilstrekkelig bemanning. Har arbeidsgiver gjort noen grep for å bedre situasjonen for den enkelte ansatte med hensyn til arbeidsmengden? Nei, kommer det kontant fra Brunvoll, så blir det stille på telefonen. Det er tydelig at han har mer på hjertet. Snakk med ledelsen, fortsetter han. Selv om politiansatte jobber ekstremt mye, synker ikke tallet av asylsøkere som venter på uttransport. Årsaken er at det kommer langt flere asylsøkere som får avslag enn det mannskapsstyrken er kalibrert for. Uttransport av andre enn politiet Brunvoll advarer mot løsninger hvor rent private bedrifter skal involveres i uttransporter. Prinsipielt er jeg imot at vaktselskap og vektere skal høste profitt av andre menneskers ulykke dette er et statlig ansvar, fremhever Brunvoll. I tillegg er flyselskapenes holdning helt klar de aksep- terer kun at politiet er ansvarlig for vedkommende som skal transporteres. Det er bare politiet som har nødvendig kompetanse for å ivareta sikkerheten. Husk at enkelte som tvangssendes ut av landet kan være voldelige og narkotikaavhengige, sier Brunvoll, og fortsetter Uten tilstrekkelig forståelse for jobben kan det gå veldig galt. En innføring av private interesser på dette området blir å vanne ut statlige oppgaver, og nok et eksempel på at klare statlige oppgaver fjernes fra politiet. "Vi har ikke kontroll" -Politiledere som sier at politiet har kontroll, vet ikke hva de snakker om, sier Brunvoll og tar ordet unnlatelsessynd i bruk. "Vi har overhodet ikke kontroll", sier han. Ved vår seksjon har vi 18 tjenestemenn som skal drive utlendingskontroll for hele Oslo PD. Det vil si å oppsøke illegale utlendingsmiljøer, og finne frem til de som ulovlig oppholder seg i landet. I stedet har vi 18 papirtigre, som stort sett kun driver med å saksbehandle og administrere saker som tilfeldigvis dukker opp fra andre enheter ved Oslo PD. Brunvoll savner en bedre prioritering innad i politiet, slik at utlendingsseksjonen fikk tilstrekkelig med mannskap til å gjøre det de egentlig skal nemlig å oppsøke utlendingsmiljøer som illegalt oppholder seg i Norge. Ved å unnlate å prioritere dette området, skapes ny kriminalitet, hevder Brunvoll. Et illegalt utlendingsmiljø er en kilde til utrolig mye kriminalitet, sier Brunvoll. Vi ser egne ligaer med utspring fra dette miljøet. Og det blir prostitusjon og menneskesmugling. Hvis noen tror at den ene menneskesmuglersaken som norsk politi har avdekket er alt, ber Brunvoll oss se til Frankrike. Der har de bare i år avdekket 600 tilfeller. Slik politiet jobber med utlendingssaker fremstår det som særlig reaktivt man handler i etterkant. I stedet tar Brunvoll til ordet for å være i forkant ved å ha operative enheter som jobber i utlendingssentra, som Tillitsmann Jan Kevin Brunvoll grensen for hvor mye overtidsjobbing vi kan utføre er nå nådd. En sterk økning i arbeidsmengde må utløse flere stillinger til å foreta uttransporter. 10 POLITIFORUM

11 Økt innsats fra tjenestemennene er ikke nok. Selv utstrakt overtidsbruk holder ikke lenger. Flere stillinger må til for å få ned køene av asylsøkere som venter på uttransport. Folkestads Hjørne har kontroll som i illegale miljøer. Enheter som skaper uro for de som er ulovlig i landet. Vi må få grensenære patruljer som har som oppgave å fange opp asylsøkere før de kvitter seg med reisedokumentene, sier tillitsmannen. Dette er en unnlatelsessynd når det gjelder politiets egne prioriteringer. Vi ser ikke ut til å nå frem med våre argumenter Oslo PD kunne selv forandret mye, sier Brunvoll. Men det har lett for å bli reaktivt man handler i etterkant, beklager han. Er det slik vi vil ha det? Som eksempel nevner Brunvoll to albanske jente.de hadde rømt fra asylmottaket, og drev med prostitusjon. Da de ble pågrepet, var de dypt fortvilet. Ikke fordi de skulle uttransporteres, men for de at de kun hadde vært her en måned. De hadde håpet å bli litt lenger i et land som flyter av melk og honning. De ble pågrepet etter rømningen, og ble da spurt om de ønsket å opprettholde asylsøknaden. De bekreftet det, og nå har de fått 2 3 måneders lengre opphold i påvente av at asylsøknaden skal behandles. I mellomtiden fortsetter de oppholdet i Norge med prostitusjon. Hva synes du om danske modellen hvor asylsøkere holdes på avgrensede områder inntil søknaden er avgjort? Det er helt nødvendig å gjøre noe slikt i Norge også. Den norske modellen er basert på at asylsøkerne fritt kan komme og gå. Det medfører at mange bare blir borte i samfunnet. Brunvoll opplyser til Politiforum at politiet kjenner til at det oppholder seg ca personer med ulovlig opphold bare i Oslo. Mange av disse er involvert i kriminell aktivitet. Vi har hele leiegårder fulle av illegale innvandrere disse miljøene er i søkelyset for å stå bak organisert kriminalitet, sier Brunvoll. Politisk press Politiforum tok kontakt med visepolitimester Sveinung Sponheim ved Oslo PD. Hva er din kommentar til at Oslo PD ikke lenger driver operativ utlendingskontroll? Vi har mange prioriterte oppgaver innen organisert kriminalitet og andre alvorlig områder. Utlendingsfeltet er prioritert, men vår oppgave blir å fordele ressursene opp mot de store, tunge prioriterte oppgavene. Ingen kan få så mye som de ønsker å få. Sponheim kjenner seg ikke igjen i tallene som Brunvoll opererer med når det gjelder illegale innvandrere i Oslo, men han erkjenner at det er et forholdsvis stort antall og at antallet øker. Støtter du påstanden om at et stort antall illegale innvandrere er en kilde til kriminalitet? Ja, den påstanden støtter jeg, sier Sponheim. Din kommentar til at enkelte ansatte har passert timer overtid ved inngangen til oktober? Vi har meldt problemet til Politidirektoratet (POD), og prøver i mellomtiden å legge arbeidsmiljøet til rette, bl.a. ved hjelp av nye lokaliteter i byen. Vi får slitasjemeldinger i linjen, dette tar vi på alvor. Men forvaltningssaker kan ikke henlegges som straffesaker. De må behandles, og det vi har å spille på er menneskelige ressurser. Kommer dere til å legge begrensninger på antall overtidstimer? Det har vi gjort før, men på grunn av politisk press har vi unnlatt å gjøre det nå. Men vi holder det under kontinuerlig oppsikt og vurderer nye tiltak fra nyåret. Oslo PD skal i møte med POD i slutten av oktober hvor vi skal gå igjennom bemanning og ressurser under den erkjennelse at vi ikke har tilstrekkelig ansatte på utlendingsseksjonen. Vi er dimensjonert for asylsøkere i året, men tallet i år kommer opp i Vi forutsetter et jevnt høyt tall på asylsøkere. Det står ikke på penger, men vi kan ikke akseptere at mange jobber så mye. Det sier seg selv at dette sliter på våre ansatte og deres familier. Over flere dager forsøkte Politiforum å komme i kontakt med sjefen for Utlendingsseksjonen ved Oslo PD, men politiinspektør Steen Dalgaard Nielsen var utilgjengelig for kommentar. Friskmeld arbeidslivet! Av Anders Folkestad, leiar i UHO Partane i arbeidslivet og regjeringa inngjekk i fjor haust avtalen om eit meir inkluderande arbeidsliv til beste for den enkelte arbeidstakar, arbeidsplass og for samfunnet. Enkelte statsrådar har rett nok gitt uttrykk for at dei angrar på heile avtalen, som også skulle "frede" sjukelønnsordninga. Dermed måtte statsministeren rykke ut for å forsvare avtalen. Likevel viser dette kor sårbar sjukelønnsordninga kan bli dersom avtalen ikkje verkar. Eit av dei operative måla var å redusere sjukefråveret med 20% i avtaleperioden. Trass i avtalen, har sjukefråveret gått opp. Avtalen handlar også om å redusere omfanget av alders- og sjukepensjonering, og om å få fleire yrkeshemma i arbeid. Heller ikkje på dette området er det merkbar framgang. Det er nødvendig at UHO, som hovudpart i avtalen, og medlemsforbunda forsterkar innsatsen for eit meir inkluderande arbeidsliv. Mange av våre medlemmer har i så måte ei nøkkelrolle i kraft av eigen profesjon. Dei står for kunnskap og kompetanse både med tanke på førebygging, behandling og trening. Samstundes har profesjonen trening i å vurdere årsaker til ulike sjukdomstilstandar, noko som også er viktig for tilpassingar på arbeidsplassane og for funksjonsvurdering. Mykje av profilen på arbeidet er definert av avtalen og vi er forplikta på det. Dette er ikkje til hinder for at vi må gå grundigare til verks. Nøkkelen til sjukefråveret ligg i arbeidslivet. Vi har fått eit råare arbeidsliv, med stadig sterkare krav til effektivisering, omstilling og individuelle prestasjonsvurdering. Samstundes er grunnbemanninga lav og tidspresset sterkt, ikkje minst i helsevesenet. Med sterkare fokus på konkurranse og detaljerte og personretta belønningssystem, aukar faren for utstøytingsmekanismar og for eit dårlegare arbeidsmiljø. Det er ikkje minst illevarslande at så mange unge ikkje meistrar arbeidslivet, men blir sjuke både fysisk og psykisk. Dette tyder på at det må gjerast noko drastisk med måten det moderne samfunnet organiserer arbeidet på. Arbeidsoppgåver og arbeidsplassar er ikkje godt nok tilpassa menneska som er der. Den viktigaste oppgåva er difor å friskmelde sjølve arbeidslivet. POLITIFORUM

12 Vold mot politiet krav om skjerpet straffenivå TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Sparket politimann i skrittet 22 dager ubetinget Lensmannsbetjent kjørt ned 30 dager ubetinget To knyttneveslag i ansiktet på polititjenestemann ukjent straff Sparket i skrittet 60 dager betinget Sparket og slo, sprayet tåregass i øynene på politimann. Samlestraff 6 mnd. betinget Politimann stukket i ryggen med kniv. Ingen straff gjerningsmann utilregnelig Slo knyttneven i ansiktet på politimann kr ,- i forelegg Slo politikvinne med knyttneve i ansiktet med påfølgende nakkeskade. Et år ubetinget samlestraff Dette er klipp i fra rettsavgjørelser fra lagmannsrett og byretten. En kort beskrivelse av hverdagen for politifolk ute i gatene i ferd med å gjøre jobben for samfunnet. Ute i politiet reageres det nå sterkt på manglende vilje fra påtalemyndigheten og domstolene til å gå for høyere straffer innenfor de rammer lovverket gir. Og det stilles spørsmålstegn ved i hvilken grad påtalemyndigheten anker saker med for lav straffeutmåling når politiets tjenestekvinner og menn har blitt skadet i tjenesten. Tøffere straffer. Leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen krever at påtalemyndigheten gå hardere ut ved påstand om straffeutmåling i saker som omhandler vold mot politiet. Leder i Politiets Fellesforbund (PF), Arne Johannessen er oppgitt over påtalemyndigheten sin unnfallenhet i forhold til å be om strenge straffer i saker hvor det har vært vold mot polititjenestemenn. Vi har sett alt for mange saker hvor det er påstått for lav straff fra påtalemyndighetens side, sier Johannessen. Det gjør at vi nå har invitert Riksadvokaten til et møte hvor vi skal diskutere nettopp dette. Møtet blir i slutten av oktober, og temaet blir Riksadvokatens føringer i forhold til påtalemyndighetens påstander i saker med vold mot politiet. PF lederen tar samtidig til orde for å se på lovteksten, og mener at det er en uting at det blir ilagt betingede straffer for vold mot politiet. "Straffen må være ube- tinget, og den må være høy", tordner fagforeningslederen, og fortsetter: "I et til tider ekstremt vanskelig arbeidsfelt, må politiets tjenestemenn dra all mulig beskyttelse av lovverket". Reaksjoner etter vold mot politi er en sak som PF har høyt prioritert, og som de arbeider med på mange fronter, både nasjonalt og internasjonalt. På en større internasjonal politikonferanse i Roskilde i slutten av oktober skal vold mot polititjenestemenn diskuteres. Arrangør er Nordisk Politiforbund. I tillegg har Hovedarbeidsmiljøutvalget (HAMU) tatt opp problemet rundt vold og trusler mot polititjenestemenn etter innspill fra Arne Johannessen. De har bl.a sett på hva dette kan føre til med hensyn til utrygghet og trivsel i yrket. Riksadvokaten: Ubetinget straff er utgangspunktet Hos Riksadvokaten uttaler statsadvokat Sissel Wam Nilssen vold mot politiet i utgangspunktet skal og i hovedregelen gi ubetinget fengsel. Hun viser til Straffelovens 132A som ble endret sommeren 2001 hvor nettopp dette er tatt med. Vi ser likevel få ankesaker hvor påtalemyndigheten har anket lav straffeutmåling inn for lagmannsretten, er påtalemyndigheten for slapp? Nilssen viser til at hun har erfaring med at det ikke er mange tilfeller av vold mot politiet av en så alvorlig karakter. Utover dette ønsker ikke Riksadvokaten å kommentere saken nærmere før etter at møtet med Politiets Fellesforbund er avholdt 28. oktober. Trodde jeg skulle dø! Domstolen: Dette må du regne med TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Ett år og tre måneder var straffen byretten gav gjerningsmannen som kjørte ned og holdt på å drepe Kari-Ann Næve i Oslo. Samlestraff sammen med 14 andre forhold hvorav ett av de andre forholdene var ytterligere forsøk på vold mot tjenestemann. Arrene er fremdeles synlig på kroppen til politibetjent Kari-Ann Næve fire måneder etter en ruspåvirket kriminell brukte en jeep cherokee som våpen for å unngå pågripelse. Med bilen klemte han politibetjenten mot en betongvegg. Det som i utgangspunktet var en fridag, utviklet seg til noe helt annet. Ung og full av pågangsmot var ikke et ekstra overtidssett noe problem. På formiddagen fikk de over radio melding om at publikum hadde sett en person som stakk av med en stjålet amerikansk 4WD. Kari-Ann var sjåfør, og med makker Leif Ole Saanum kjørte hun bilen mot oppgitt område. Ved hjelp av god lokalkunnskap og teft, traff de gjerningsmannen i amerikaneren. De ga stopptegn, men som så ofte skjer, den kriminelle ga bånn gass og forsøkte å stikke av. Mannen tok 12 POLITIFORUM

13 Disse øynene har sett døden i hvitøyet. Det må du regne med som politi, sier domstolen Politibetjent Kari-Ann Næve: Er det slik samfunnet er villig til å beskytte oss? utrolige sjanser med barnevogner og forbipasserende, og de avbrøt raskt biljakten. Etter en del leting mellom boligblokker og skoler, så de plutselig taket på bilen inne på gårdsplassen utenfor ei blokk. Kari- Ann parkerte på tvers bak bilen. Den kriminelle reagerte med en gang. Han tok fart og rygget to ganger med stor kraft inn i politibilen på siden til Saanum. Hun reagerte med å løpe ut, og ville forsøke å pågripe mannen. Bilen hadde da stanset noen få meter unna politibilen. Hun åpnet førerdøren, og forsøkte å dra mannen ut de så hverandre i øynene. Det siste hun husker er at bilen har et vanvittig turtall, og at det kommer et klikk når automatgiret settes i revers. Bilen spant bakover og vrengte av førerdøren inn mot en murvegg. Kari-Ann kom i klem mellom bilen og muren- da trodde jeg at jeg skulle dø, og mistet bevistheten sier Kari-Ann. Hun ble vridd rundt flere ganger av bilen som dro henne med seg opp mot muren. Jeg var sikker på at hun døde der og da, sier Saanum til Politiforum. Gjerningsmannen fortsatte å rygge forbi der Kari-Ann ble klemt mot muren, og falt sammen. Helt fjernt i bevisstheten oppfattet jeg at bilen var borte, men hørte den i nærheten og jeg trodde at han skulle kjøre på meg en gang til, sier Kari-Ann. Med store smerter og omfattende skader klarte hun delvis bevisst å krabbe i sikkerhet. Gjerningsmannen stakk fra stedet det var aldri noen snakk om å hjelpe en skadet person. Jeg så hun var hardt skadet, og jeg torde til å begynne med ikke ta av henne lettvesten. Jeg var redd for hennes indre skader, sier Saanum. Ambulansen kom, og gjerningsmannen ble pågrepet av en annen patrulje. Flere brukne ribbein, og store ytre skader langs hele kroppen var bare deler av fasiten. Etter lengre sykemelding er Kari-Ann nå tilbake i jobb en annen jobb foreløpig skjermet fra ordenstjeneste. Hun ser på meg med rolige blå øyne, og sier: Etter denne hendelsen føler jeg jobben som politi meningsløs er det virkelig folk der ute som vil ta livet av oss i uniform? spør hun. Dommen fra byretten var et nytt slag i ansiktet. Sitat: "Retten mener at risiko for denne typen skader ved denne type pågripelse ligger i den rolle som skadelidte har som politikonstabel" "Som politikonstabel må fornærmede tåle risikoen for slike skader". Slike uttalelser fra retten gjør at jeg føler meg verdiløs, sier Kari-Ann. Er det slik samfunnet er villig til å beskytte oss som står fram og tar den faktiske kampen mot kriminelle, spør hun. Retten kom til at det ikke var grunnlag for domfellelse for overtredelse av Strl. 229, fordi retten mener at gjerningsmannen ikke kunne forstå at politibetjenten kunne bli skadet ved hans fremgangsmåte, eller ved at han manglet nødvendig forsett. Og påtalemyndigheten rammes også av kritikk. Er ikke en ung politikvinnes liv verdt mer enn påstanden 1 år og 8 måneder, undrer mange politifolk. Strafferammen for brudd på Strl. 127 er 3 år. Etter mange politifolk sin mening burde påstanden vært drapsforsøk. Statsadvokaten har anket saken inn for lagmannsretten. POLITIFORUM

14 Toyota RAV4 2.0i FOTO: TORKIL R. IVERSEN FOTO: TOYOTA Siden forrige modell av RAV4 har Toyota fabrikken puttet inn 22 ekstra hestekrefter, noe som gir den nye modellen et helt annet potensiale. Vår testbil hadde 2-liters motor, manuelt gir og 150 hestekrefter. FOTO: TOYOTA Kontakten med underlaget føles bedre i RAV4 enn i de andre SUV ene i PMT s utvalg. Den sitter godt på svingete vei og gir gode tilbakemeldingene til føreren hvis grensen nærmer seg. En annen gledelig endring fra forrige modell er at den innvendige støyen er betydelig redusert. Første generasjonen av Rav4 var slitsom på dette punktet, men her har de japanske ingeniørene virkelig lagt seg i selene og laget en behagelig arbeidsplass. RAV4 er ikke den mest spennende SUV en med det feteste ekstrautstyret. Bilen er ikke stæsjet med all mulig "gadget", som etter vår mening ofte er unødvendig i en patruljebil. Nei, her er Toyota-kulturen godt ivaretatt, noe som innebærer topp mekanisk kvalitet og gir få unødvendige verkstedsopphold. Innvendig i RAV4 er det tilfredsstillende komfort. Setene har god støtte til både rygg og lår. Det er skuffende at det ikke er justeringsmuligheter for korsryggen og nakkestøttene, men øvrige justeringsmuligheter i høyden, fremover, bakover og ryggvinkel er bra. Bagasjerommet er på 410 liter og innlastningshøyden er lav. Baksetene kan flyttes hele 15 cm, noe som gjør at lastekapasiteten økes ganske betraktelig. Med baksetet i fremste posisjon er baksetet svært trangbodd, men systemet gir god fleksibilitet. Med enkle håndgrep kan også baksetene, som er delt i 50/50, tas ut. RAV4 har "Full time 4WD" eller permanent drift på alle fire hjul. Systemet er basert på automatisk senterdifferensialsperre med viskosekobling. Denne koblingen overfører krefter til det eller de hjul som til enhver tid har best kontakt med underlaget. Under vanlig kjøring blir kraften fordelt 50/50 mellom for- og bakhjul. TEKNISKE DATA Drivstoff: Bensin Ytelse 150 hkv/6000 o/min Dreiemoment 192 Nm v/4000 o/min Slagvolum 1998 ccm km/t 10,8 sek Toppfart 175 km/t Lengde 4,20 m Bredde 1,74 m Høyde 1,77 m Vekt 1310 kg Bagasjevolum 410 liter Kollisjonsputer 2 stk Bakke-klaring 20,5 cm PMT poeng 3,2 Pris politiutstyrt Kr ,- 14 POLITIFORUM

15 Nissan X-trail 2.2tdi FOTO: NISSAN X-trail er Nissans bidrag i den etterhvert tilspissede konkurransen blant SUV`er. En innsatsvillig dieselmotor på 2,2 liter kombinert med kjøreegenskaper i personbilklassen, gjør vårt bekjentskap med Nissan X-trail til en positiv opplevelse. Nissan X-trail er i utgangspunktet en forhjulsdrevet bil. Auto-knappen gjør at bilen selv avgjør når og hvor mye behov det er for å fordele trekkraften mellom alle fire hjulene. Skulle ikke dette strekke til, er muligheten for å låse bilen i konstant firehjulstrekk (50-50) også tilstede. TEKNISKE DATA NISSAN Drivstoff: Diesel Ytelse 114 hk v/4000/min Dreiemoment 270 Nm v/2000o/min Slagvolum 2184 ccm km/t 13,7 sek Toppfart 165 km/t Lengde 4,51 m Bredde 1,77 m Høyde 1,68 m Vekt 1525 kg Bagasjevolum 410 liter Kollisjonsputer 4 stk Bakke-klaring 19 cm PMT poeng 3,4 Pris politiutstyrt Kr ,- Nissan har kalt sitt firehjulstrekk-system "All mode 4x4 system". Dette er basert på en elektronisk styrt kobling på bakre differensial. Koblingen fordeler gjennom en flerplateklutsj og en spole drivkraften til bakhjulene dersom behovet skulle melde seg. Nissan X-trail er en bil man trives i. Komforten er god, selv om det virker litt "billig" at reguleringen av ryggstøtten ikke er trinnløs. Setene er for øvrig behagelige, og sliter ikke ut kroppen med lange økter bak rattet. Rattet er regulerbart kun i høyden. Speedometerets plassering midt på dashbordet er også et spørsmål om tilvenning som ikke bør bekymre noen. Bilen er utstyrt med en seks-trinns girkasse. For de fleste av oss krever det en smule tilvenning å bruke det sjette giret, men når det er gjort, oppleves utvekslingen som avstemt behagelig tilpasset bilen. FOTO: NISSAN FOTO: NISSAN Kjøreegenskapene hos Nissan X-trail er gode. Bilen byr ikke på overraskelser, og er presis i styring og bevegelser. De 114 diesel-hestene er av den streke sorten, og bidrar med krefter selv om nåla strekker seg godt mot høyre side av turtelleren. Støynivået på dieselmotorer er som kjent noe høyere enn på bensinmotorer. Nissan X-trail 2,2 Tdi er ikke plagsomt støyende, men ved tomgangskjøring og akselerasjon hører man noe til den velkjente "diesel-kaklingen". POLITIFORUM

16 Da Mercedes skulle utvikle sin SUV var målet å skape en hybrid av Gelenderwagen, med sine gode terrengegenskaper, og E-klassens landeveiskomfort. M-klasse ble navnet til krysningen og var optimalisert for det amerikanske markedet. Mercedes ML270 CDi Det er ikke tvil om at Mercedes leverer varene med sin ML 270 CDI. En knallfin SUV med komfort, krefter, plass, utstyr og kjøreegenskaper i bøtter og spann Men, så var det prisen da! For èn ML 270 CDI kan politidistriktet nesten kjøpe to RAV4. Det er det fornuftige, men det er ikke alltid at fornuften seirer, og takk for det. Den fantastiske komforten skyldes at Mercedes fabrikken i USA har satt på et "amerikansk" understell med myke fjærer. Dette gjør sitt til at bilen ikke helt matcher noen av konkurrentenes terrengegenskaper, men til gjengjeld merkes ikke ujevnhetene på mange av landets dårlige grusveier. Og det er viktig for denne klassens tiltenkte bruk i politiet. Plassen i denne artikkelen begrenser opplisting av M-klassens utstyr. Det hadde blitt et eget vedlegg til bladet, men noe er verdt å nevne. Her finner du alt av elektronisk hjelp til at "sjåførfeilulykker" unngås. EPS-systemet fungerer. Når det lyser gult i instrumentpanelet vet du at M-klassen gjør sitt for at, i beste fall, "tabbekake" unngås. Systemet er kanskje det beste som er utviklet og er en god makker å ha med seg under utrykningskjøring. FOTO: TORKIL R. IVERSEN FOTO: TORKIL R. IVERSEN Å måle potensialet til ML 270CDI fra km/t er å yte bilen urett. Det som er viktig under utrykningskjøring er bilens evne til rask akselerasjon mellom km/t, noe som sikrer raske og trygge forbikjøringer. Her viser 270CDI-motoren sin styrke. Kickdown rundt 70 kilometer i timen er rett og slett en deilig følelse. Kattemyk nedgiring og kroppen presses tilbake inn i de gode setene. 4-ETS systemet til Mercedes- Benz er et firehjuls elektronisk traction system. 4-ETS kontrolleres av en mikroprosessor som jevnt fordeler den maksimale trekkraften til de hjulene som har best tak, og samtidig bremser hjul som har mistet tak eller spinner. Til sammenlikning med konvensjonelle differensialbremser, TEKNISKE DATA: Drivstoff: Diesel Ytelse 163 hk v/4200o/min Dreiemoment 400 Nm v/1800o/min Slagvolum 2685 ccm km/t 11,4 sek Toppfart 183 km/t Lengde 4,64 m Bredde 1,84 m Høyde 1,82 m Vekt 2115 kg Bagasjevolum 633 liter Kollisjonsputer 4 stk Bakke-klaring 20,4 cm PMT poeng 4,3 Pris politiutstyrt Ca kr ,- tillater 4-ETS presis kontroll av individuelle hjul, i stedet for bare aksler. Foruten de innlysende fordelene på glatt og vått underlag, tilfører konstant 4-hjulstrekk og 4-ETS en mer balansert og stabil følelse under alle kjøreforhold. SUV testet av Torbjørn Aas og Torkil R. Iversen 16 POLITIFORUM

17 Ljåen fra Rognes fyller femti TEKST: OLAUS SELVAAG TEGNING: ARVID VÅRUM Ljåen fra Rognes, også kalt Bjørn Enge, fyller år. Den 25 oktober passerer han middagshøyden i fin og kjent stil. Kombinasjonen politimann og gardbruker passer expolitikeren, fagforeningsmannen og bassangeren som hånd i hanske Han har meninger om det meste og gir seg sjelden før han har fått det som han vil. En flott sommerdag 1976 smelte en lang og nærmest ulenkelig person helene sammen på utsettingsrommet på Vika politistasjon og meldte seg til tjeneste som politiaspirant for konge og fedreland. Via bekjente på Vika fortelles det at de forsøkte å "parre" sammen Ljåen (197 cm) og "Sluggelaffen" (kortvokst og oval) i fotpatrulje. Det ville ha blitt et "kostelig" syn, mente forslagstillerne, men den gang ei, divisjonsformannen sa kontant nei! Og siden har jubilanten forblitt politimann, en trofast sådan, men dog med noko attåt. Etter en tid i "landflyktighet" i Tigerstaden vendte odelssønnen tilbake til sin barndomsgrend Rognes i Hjemgården ventet. Med på lasset var Janna fra Sykkylven som han ble praiet av mens han var i uniformert tjeneste i Oslos gater. Giftemål ble det og to kjekke sønner meldte senere sin ankomst. For å "skvise" unna noen lettvintheter: Ljåen (heretter kalt Bjørn) har i svært liten grad befattet seg med idrett, fiske eller friluftsliv av noe slag. Dette til tross for at han har vokst opp i naturens egen hage mellom høye fjell og dype dale og ved Gaulas bredd i Midtre Gauldal. Dette er imidlertid ikke ensbetydende med at han har vært uten interesser for det som skjer rundt ham lokalt og sentralt. Snarere tvert i mot. Jubilanten er fulltidsengasjert med det aller meste. Politiførstebetjenten er uten sammenlikning den mest profilerte fagforeningsutøveren av samtlige polititjenestemenn i Sør-Trøndelag politidistrikt. Han har stått på barrikaden og hevdet medlemmenes sak siden han ble lokalt tillitsvalgt for 19 år siden. I de perioder han ikke har vært formann har han vært nestformann. Han har kjempet mang en strid både intern og eksternt. Pågangsmotet har vært uomtvistelig og han har aldri tatt nei for et nei, men heller tatt et negativt svar som en utfordring. Som oftest har han fått det som han ønsket. Det har kostet krefter og tid, men nattesøvnen har ingen klart å ta fra ham selv ikke lokale redaktører, politimestre eller andre som har stått på det beste de har kunnet. Sentralt tillitsvalgt har han vært siden Bjørn er varamedlem i Forbundsstyret og Landsstyret PF fra Bøtteknotten Som tillitsvalgte har han til alle tider vært en hard nøtt å knekke i forhandlinger. Det fortelles og det med sannhet at for noen år siden hadde Trondheim politidistrikt en en politimester som hadde orddiare. Vi kalte han "Bøtteknotten". I forbindelse med forhandlingsmøter hvor Bjørn representerte TPL kom det til knallharde ordvekslinger mellom "Bøtteknotten" og Bjørn. I kampens hete pleide den 197 cm lange ljåen å reise seg svart i øynene krumbøyd og med utstrakte armer for å få fatt i motparten på motsatt side av bordet. "Bøtteknotten" hadde imidlertid lært av tidligere erfaringer, gled ned av stolen og gjemte seg under bordet. Man kan muligens slå fast at forhandlingstemperaturen var en tanke høy. Men, etter forhandlingsmøtets slutt, delte "Ljåen" og "Bøtteknotten" en kanne kaffe i kantina. Man skiller jo sak og person, må vite! Bass om dagen, bass om natten Bjørn har en stemmeprakt som kan skremme vannet av sarte sjeler. Han deltar med stor iver i Rognes Songlag og var også en tid medlem av Trondheim politikor selvfølgelig som bassanger. Det hevdes at han synger av full hals og at bassrøsten høres over vide områder når han sitter i den gamle Massey Fergussonen og kjører att og fram med plogjernet på slep over jordene på Rognes. En munter, men dog så underlig historie utspant seg for noen år siden på Asylet Pub, som eies og drives av politiet i Trondheim. Representantskapet hadde møte på puben og kranene var åpne slik at tørste og tørre drøvler kunne fuktes. Timene gikk og stemningen steg slik den ofte pleier å gjøre i en sådan stund. Men, så var festen over og folket skulle hvert til sitt. For ikke å sjenere alt for meget med latter og høy stemning for øvrig, valgte de å benytte bakveien ut fra puben. Bjørn var i kjempeslag, og sang av full hals. Akk, med ett så skjedde det. Vinduene i bygningen rett i mot bokstavelig "fløy" opp og det ble ropt "hold kjeft vi får ikke sove"! Hvem det var som ropte? Jo, det var fangene på Frigangshjemmet som hadde problemer med nattesøvn. Episoden førte til masseoppslag i alle landets aviser og det ble stor ståhei og mange spaltemeter med kjærkomment stoff for aviser. Fagforeningsmedlemmer og kolleger ønsker jubilanten til lykke med dagen samtidig håper vi at vi fortsatt får nyte av godene du er med på å frambringe både som kollega og som fagforeningsvalgt. POLITIFORUM

18 AV STIG RUNE JOHNSEN Stråmannen Politiforum har gleden av å presentere en rykende fersk novelle. Hentet fra miljøet med suspekte transaksjoner og hvite snipper. Skrevet av en «insider». "FEM?!?", hikstet Gerhard. "Hva i svarte. Det skulle jo være TRE hundre tusen" Gerhard kjente pulsen øke, i det han koblet opp G-mailen fra Anders Moen, hvor beløpet de var blitt enige om framkom. Og riktig nok, der stod det tre hundre tusen. I forfjamselsen, og delvis for å slippe å bli sittende å gruble over sin egen tastefeil, grep han forelegget og løp inn til Anders på kontoret ved siden av. Anders gløttet opp fra brilleglasset og mistet straks fokus på regnearket han hadde jobbet med de siste ukene. Gerhard slengte forelegget på pulten og ventet på reaksjonen. Han visste at Anders ville få med seg fadesen ved første øyekast. Anders var utvilsomt den skarpeste av etterforskerne og i kraft av sin faglige tyngde, den som egentlig tok avgjørelsene på teamet. Etter at det verste latterbrølet hadde lagt seg og de resterende team-medlemmene hadde fulgt latterbrølet og samlet seg i døråpningen, ble det raskt bestemt at tabben måtte forbli på teamet. Gerhard visste han kunne stole på etterforskerne sine. Blant alle teamene på huset, var Gerhards finansteam sannsynligvis det mest samkjørte av dem alle. Det hersket en egen kultur på teamet, noe som ikke alltid falt i god jord blant kollegene på huset. Lunsjene ble alltid avviklet på teamrommet i form av saksmøter krydret med vulgært guttesnakk som ville fått enhver kvinnelig kollega til å skygge banen. Nå var det heller ingen damer på teamet til Gerhard. For de andre etterforskerne på ØKO- KRIM virket nok gjengen på finansteamet noe innadvendte. Anders var kanskje den minst sosiale av dem alle. Han var en hardt arbeidende etterforsker med solid økonomieksamen fra Handelshøyskolen. Hans kjennskap til skatterettsreglene kunne få enhver påtalejurist til å utvikle kronisk skatterettsvegring. Gerhard visste dette og Gerhard Vulf humret stille for seg selv da han åpnet konvolutten. Etter at han først hadde forsikret seg om at Sander Industrier hadde vedtatt boten, kunne han ikke la være å le av det faktum at selskapet benyttet ØKOKRIMs returkonvolutt når de sendte forelegget tilbake etter vedtakelsen. Kanskje de så seg nødt til å spare på portoen etter den sviende boten på fem hundre tusen. taklet det som best han kunne. Tiltalene i de mest kompliserte skattesakene ble alltid ført i pennen av Anders. Gerhard hadde mer enn nok med å sette seg inn i sakene før hver hovedforhandling. Han var makelig anlagt og det passet han i grunnen bra at en del av det krevende påtalearbeidet ble utført av etterforskerne. Men Gerhard var ingen sinke. Han var riktignok bedagelig av seg, men en skarp hjerne gjorde at han raskt kunne sette seg inn i kompliserte sammenhenger å presentere de for dommerpanelet som om det var hans eget arbeide som lå bak. Han hadde tross alt fullført jusstudiet på tre og ett halvt år og sikret seg en glimrende eksamen. Per Sundsbråthen og John Beck var de to politifolkene på teamet. Per var den som i sin fom lignet mest på den tradisjonelle politimann. Han var jovial, vennlig å lett å snakke med. Per hadde ikke noe sans for store tallmengder og kompliserte sammenhenger. Han hadde imdlertid godt utviklede samarbeisevner og med sin myndige røst og framtreden var det alltid han som ledet aksjonene på teamet. Han hadde forbindelser inn til de fleste av teamene på huset, noe som gjorde at han lett rekrutterte den bistanden som var nødvendig for å få gjennomført de aksjonene som enhver sak startet med. John var en annen type. Han virket innadvendt og trivdes best foran sin egen PC. Ingen betvilte hans kompetanse, men ellers var det få som kjente han. Hvis han ikke satt foran datamaskinen, satt han med hodet begravt i dokumentbeslag. Som alltid på mandag morgen var det lite liv på finansteamet. Etterforskerne var alle utpregede B-mennesker og fleksitiden fram til ni på morgenen var sjelden nok til at alle klarte å rekke stemplingsuret i tide. Ikke uventet var Gerhard den siste til å ankomme kontoret. Egentlig burde han vært der for to timer siden, men han visste at arbeidet i forkant av aksjonen var i de beste hender. Per hadde skrevet ned sine aksjonsplaner allerede fredag og alle de impliserte hadde mottatt mail med oppsett alla fem-punkts-ordre. Aksjonsmøte skulle starte kl på finansteamets teamrom. Rommet var fylt til randen og etterforskere, datafolk og presseansvarlig. De stod klynget sammen langs den eneste veggen hvor dokumenthauger enda ikke hadde okkupert det meste av gulvet. Per tok som forventet ordet; "Alle har lest aksjonsplanen, og jeg ser ingen grunn til å gjenta det som står der. Ingen er ferdig med arbeidet sitt før beslaget er på plass på beslagsrommet, bilnøkler levert på utstyrsrommet og beslagsrapporter skrevet. Det er stor sannsynlighet at Veierød er å treffe på en av adressene. Han skal pågripes og bringes inn til avhør. Alle sjekker sambandsettene sine. Vi har fått tildelt kanal fem fra Oslo-politiet. Den enkelte melder selv fra når laget er på plass utenfor objektet. Jeg gir signalet for aksjonsstart. Det er svært viktig at vi aksjonerer samtidig slik at de impliserte ikke får varslet hverandre. Er det noen spørsmål?" Det var aldri spørsmål når Per hadde sine åpningsinnlegg på aksjonsmøtene. John satt som alltid bak i en krok og nøt sin kollegas myndige framtoning. Han var oppriktig beundret av Pers evner som aksjonsleder. Men John var også veldig spent. Som en av hovedetterforskerne på saken, visste han at den innledende fasen var helt avgjørende for utfallet senere. Saken var besluttet tatt inn som følge av en hvitvaskingsmelding fra en bank. Selskapet Bender Consulting hadde mottatt store kontantbeløp på sin konto i Finansbanken og pengene var i det vesentlige overført videre til to konti, henholdsvis til Midland Bank på Gibraltar og Chase Manhatten Bank i New York. Karsten Veierød, en ukjent skikkelse for etterforskerne, stod oppført som selskapets daglige leder og styreformann. Bevegelsene på selskapets konto tilsa ingen virksomhet, borstett fra store kontantinnskudd. Etterforskernes undersøkelser hadde imidlertid gitt liten informasjon, men likevel nok til at retten hadde stadfestet at det forelå skjellig grunn til mistanke og dermed gitt beslutning om ransaking på tre adresser, to i Oslo og en i Drammen. I korridorene i 8. etasje i R-4, bare et steinkast fra ØKOKRIM, var det som vanlig hektisk aktivitet. Behandlingen av en letekonsesjon på snøhvitfeltet var i avslutningsfasen. Simen Brekke var i ferd med å avslutte et ad hock morgenmøte med departementsråden. Som vanlig følte han at 18 POLITIFORUM

19 han hadde gjort en god jobb da han lukket døren etter seg og hastet av gårde bortover korridoren på vei til heisen. Som statsekretær i Olje- og Energidepartementet kunne Simen se tilbake på en lynkarreire i byråkratiet og politikken. Han hadde aldri hatt politiske ambisjoner men forsto tidlig at politikken var et viktig springbrett til toppen i byråkratiet. Og det var jo der makten befant seg. Som spesialrådgiver i Exxon og solide forbindelser til ledelsen i Høyre, hadde han vært et enkelt valg som statsrådens nærmeste rådgiver etter regjeringsskiftet for to år siden. Han hadde ikke regnet med at det skulle bli langvarig. Mindretallsregjeringen satt på nåde og hadde med et nødskrik overlevd en rekke kontroverielle saker. Men nå var det slutt og det passet Simen bra. Kabinettspørsmålet kom som bestilt, dog i en sak han knapt interesserte seg for. Alle ville ha et ord med Simen og han så utålmodig på klokken i det han ble stoppet for tredje gang på vei til heisen. Det lå til rette for å innvilge letekonsesjoner til to aktuelle operatører i Barentshavet. Simen Brekke var regissøren og mannen selskapene kunne takke for at konsesjonene ville bli gitt. Femten juridiske konsulenter jobbet på spreng med sine siste utkast til konsesjonsvilkår og alle måtte snakke med Simen. Ekspedisjonssjefen var satt på sidelinjen og oppførte seg deretter. Han hadde endt opp med feil standpunkt allerede i innledningsfasen og nå satt han åtte timer om dagen bak lukket dør. Konsulentene rapporterte direkte til Simen. Han syntes det hele var noe uvirkelig, men følte likevel at han taklet ansvaret. Med seksten timers arbeidsdager, en kone som jobbet nesten like mye og ingen barn, klarte han å holde seg oppdatert nok til at det aldri ble stilt spørsmålstegn ved hans kompetanse. Etter å ha gitt sine direktiver og kommentarer, smatt Simen inn i heisen og etterlot seg slukørede byråkrater med utilfredstilte blikk i korridoren. Mange hadde uavklarte spørsmål og skulle nok ønske seg en mer tilgjengelig beslutningstaker. Simen tok heisen helt ned i garasjeanlegget. Han hadde gjort alt riktig, og var i ferd med å kunne avslutte sitt store prosjekt. Han klappet seg på brystlomma og forsikret seg om at flybillettene var på plass. Det var enda fire timer til flyet gikk, men tidsplanen var likevel stram. Han hadde mange praktiske ting han måtte ordne. Konas reaksjon var det som bekymret han minst. Hun hadde vært utro i en årrekke og hadde gitt blaffen i ekteskapet på alle måter. Men han ønsket likevel ikke å lage noe forsvinningsnummer. Det var heller ingen grunn til det. Han ville simpelthen bare reise sin vei. Hva kunne de gjøre? Helst hadde han ønsket å avslutte på en mer naturlig måte. Det var jo bare en uke igjen til regjeringsskiftet. Men noe uventet hadde skjedd og han var nødt til å frem- skynde reisen. Han ville bare melde seg syk og ingen ville stille spørsmålstegn ved det i ettertid. Når uken var omme ville alle være opptatt med helt andre bekymringer. En ny politisk ledelse skapte alltid en viss uro blant byråkratene. Han ville bli glemt og det passet han perfekt. Dekkene på BMW-en hvinte i kor idet Simen manøvrerte bilen rundt betongstolpene i garasjeanlegget. Han måtte rekke det siste avgjørende møte med Karsten Veierød. Men først måtte han ta avskjed med den gamle damen i Observatoriegata som hadde vært så elskverdig å ta i mot posten hans de siste to årene. Hadde det ikke vært for at hun skulle flytte til det lokale sykehjemmet, hadde han sluppet å avslutte prosjektet en uke før tiden. Det ville ikke være formålstjenelig å finne fram til en ny passende adresse like før han skulle reise. John Beck satt å leste saksdokumentene for n`te gang. Hvitvaskingsmeldingen burde vært sendt tidligere og ikke etter to år. Til sammen 120 millioner hadde passert gjennom kontoen til Bender Consulting og John kunne ikke forstå at ingen i banken hadde reagert tidligere. Nå satt han der å lurte svært på hvem denne Veierød var. Han var en totalt ukjent skikkelse. Det hadde ikke lykkes å få tak i bilde av vedkommede. Han var ikke registrert med pass. I folkeregisteret var det sparsomt med opplysninger. Han var registrert innvandret fra USA for femten år siden og hadde sannsynligvis familien sin der. "Vi har fått tilbakemeldinger fra Drammen og og Solheimsgata i Oslo", lød det fra Per. "Postboksen på Sollies Plass var som ventet full av kontoutskrifter og reklame, men patruljen er på vei videre til Observatoriegata etter at en kar på postomdelingen kjente igjen en gammel dame som hentet posten der. Dama bor i nummer fire og skal visstnok hete Pedersen til etternavn." John så forundret på Per. "En gammel dame?". "Ja, det var det som ble sagt". John koblet seg opp på folkeregisteret og bladde seg fram til beboere i Observatoriegata fire i Oslo. Tjuefire personer, derav tre født før krigen. "Der har vi henne", lød det fra Johns hissige røst. "Det må være henne. Ingen av de andre damene er over femti." Gunhild Pedersen, het hun. John lurte fælt på hva slags rolle hun hadde i Bender Consulting, annet enn at hun hentet posten fra selskapets postboks. Simen Brekke satte fra seg bilen på fortauskanten utenfor Observatoriegata fire. Han hadde med seg blomster fra Narvesen og ønsket å bli ferdig med seansen så raskt som mulig uten samtidig å virke uforskammet. "Hei, det er Karsten." Dørlåsen durte og Simen rykket i døra i det han hørte det forventede klikket. Inngangspartet og bakgården bar preg av manglende vedlikehold de siste årene. Likevel kunne en se konturene av et flott bygg fra århundreskiftet som med sin plassering midt i det gamle adelsstrøket, fremdeles holdt en høy prisklasse i eiendomsmarkedet. Han ante ikke om Gunhild skulle selge leiligheten. For henne ville det sikkert gi en pen påplusning til den beskjedne pensjonen. Gunhild strålte i det hun åpnet døren. "Neimen er det ikke deg igjen, gutten min. Jeg har i grunnen ventet på deg. Jeg har ikke vært på postkontoret de siste dagene, men jeg har en bunke med konvolutter til deg her inne. Kom nå endelig inn i stuen så skal jeg sette over kaffen." Det var som forventet. Gunhild var som vanlig gjestmild og elskverdig. Simen rakte frem blomstrene og Gunhild syntes det hele var i meste laget. "Det er jo synd at jeg ikke kan hjelpe deg med posten lenger, men jeg kunne nesten ikke si nei til sykehjemsplassen, når jeg fikk sjansen. Det er jo lange ventelister på sånt no i disse tider" "Det skal du ikke tenke på" kom det oppskriftsmessig fra Simen. " Jeg er takknemlig for at du har stilt opp for meg disse årene, men nå tror jeg at jeg skal kunne finne andre løsninger. Jeg er forresten på farten og skal rekke et fly, så jeg beklager, men jeg tror jeg må stå over kaffen". Simen håpet han ikke virket uhøflig. Han hadde gjort alt for at Gunhild skulle like han og ha nødvendig tiltro til han. Selv om det ikke betydde noe nå lenger, ønsket han ikke at hun skulle endre oppfatning på slutten. "Jeg skal som sagt komme å besøke deg på sykehjemmet", løy han. Etter å ha gjennomført seansen bestående av akkurat passe med høflighetsfraser, og anstrengende vennlighetsblikk, kom han seg endelig derifra. Han skulle akkurat til å dra i porten ut fra bakgården da noen dyttet hardt til den fra utsiden. Utenfor stod to velkledde herrer med dokumenter i hendene. Simen tenkte på Jehovas Vitner. Men han visste jo ikke at bilen de hadde slengt fra seg på fortauet var registrert på Justistepartementet. Fortsettelse i neste Politiforum POLITIFORUM

20 MÅNEDENS LOKALLAGSLEDER En utfordring hver eneste dag TEKST OG FOTO: UNNI T. GRØNDAL Navn: Stein Wilhelmsen Tittel: Politiførstebetjent. Arbeidssted: Bø lensmannskontor Født: Bø i Vesterålen År: 1958 Leder for: Ca 200 medlemmer Selv om ikke fødselsåret skulle tilsi det, var Stein N. Wilhelmsen med i det første kullet som begynte ved Politihøgskolen i Han var 33 år og en godt voksen elev i forhold til mange av de andre som gikk der. Men erfaring er bra å ha med seg, mener Stein N. Wilhelmsen. Er det en fordel å være voksen og ha yrkeserfaring? Jeg har bl a jobbet som ufaglært i 3 år, og har i tilegg fått en allsidig yrkesbakgrunn, bl a har jeg vært i Libanon, og jobbet også noen år sørpå før jeg vendte tilbake til hjemtraktene. Men livserfaringen har vært god å ha med på et lite lensmannskontor i egen hjemkommune. Du ble ganske raskt med i tillitsmannsarbeidet? Jeg ble lokallagsleder i 1999 for Lofoten og Vesterålen (i 2 perioder), og ble valgt til lokallagsleder for PF Midtre Hålogaland høsten 2001 med formell tiltredelse høsten Har det vært en utfordring å være med på sammenslåingen av politidistriktene? Det har vært en utfordring hver eneste dag. Men jeg har vært heldig og fått benytte meg av de kurstilbudene som PF har, til og med trinn 4. Jeg er glad for å ha fått En av utfordringene når man skal bygge opp et nytt politidistrikt er at alle skal føle seg ivaretatt Stein N. Wilhelmsen med meg de ti første vekttallene som går på administrasjon, ledelse og prosjektledelse, sier han. Siste eksamen var i 2002 og det var en god kunnskap å ha med seg i forhold til det vi skulle starte med nettopp i januar. Hva har vært det viktigste for deg i politireformen? At samtlige har fått beskjed om at de ikke skal bli sagt opp, at ingen skal være nødt til å flytte mot sin vilje og at vi skal søke å gi alle så "vettuge" arbeidsoppgaver som det går an. De tre tingene har vært viktig å ha med i den organiseringen vi skulle til med. Samtidig har det vært og er en utfordring å slå sammen tre distrikter uten at noen skulle behøve å flytte på seg. At ingen av medlemmene går ut i arbeidsledighet har vært en viktig basis i arbeidet, understreker Stein N. Wilhelmsen. En av utfordringene når man skal bygge opp et nytt politidistrikt er at alle skal føle seg ivaretatt. Store avstander har gjort det til en utfordring. Det er vanskelig å drive et lokallag med så store avstander i alle fall i vanlig kontortid. Fra 1. januar til 1. juli i år har jeg 81 reisedager. Jeg hadde faktisk trodd at jeg skulle kunne jobbe mer hjemme. Dessverre har dette gått på bekostning av den direkte informasjonen til medlemmene, sier han litt oppgitt. Både lørdag og søndag har gått med til å få distribuert post. Jeg har ingen erfaring fra tidligere med å være lokallagsleder i et så stort distrikt, men det nytter ikke å tekkes alle uansett. Spennvidden er også veldig stor i hva medlemmene ønsker. Skulle gjerne ha rukket over alle, sier en engasjert lokallagsleder. Hvordan er samarbeidet du med ledelsen? Jeg er godt fornøyd med valget av politimester Elisabeth Kaas. Og har fått et godt forhold til henne slik at mye også kan ordnes uformelt. Forholdene blir også lagt til rette for at jeg skal kunne utføre jobben som lokallagsleder, og det setter jeg pris på. Jeg blir tatt med på det meste av det som skjer i politidistriktet, også ting som jeg ikke har krav på å være med på. Vi har et godt samarbeide, selv om diskusjonene kan være heftige. Jeg har stor respekt for politimesteren. Jeg føler at denne respekten er gjensidig. Vi kan diskutere saker og etter møtet være like gode venner. Det er en god ballast å ha med, i stedet for å bruke tid på studere på hvordan man skal uttrykke seg for at det skal bli riktig oppfattet, påpeker Stein N. Wilhelmsen. Trives du i tillitsmannsrollen? Jeg trives veldig godt i rollen og når det stilles spørsmålstegn ved saker og ting. Det er viktig at man tar saken og ikke mannen jeg er bevisst på akkurat det. Hvis det ikke blir frikjøpsordning blir det umulig å gjennomføre lokallagslederfunksjonen i Midtre Hålogoland på ren idealisme, påpeker han imidlertid. Å rekrutteres fra et lite tjenestested og bare ha Hovedavtalen å støtte seg til vil bli for belastende både for tjenestestedet og lokallagslederen. PF vil tape på det hvis det blir slik at lokallagsledere bare kan rekrutteres fra store tjenestesteder. Har du tid til noe annet enn å være tillitsvalgt? Jeg liker å jakte, og har vært med på fotball i snart 25 år. Det er viktig å gjøre noe annet enn bare politi- og tillitsmannsarbeid. Det er en avkobling som er nødvendig, avslutter Stein Wilhelmsen. I Midtre Hålogoland politidistrikt bor det mennesker. Distriktet omfatter Senja, Lofoten og Vesterålen og Narvik. 20 POLITIFORUM