Sats: Petter Konrad Sandvik Trykk og innbinding: AIT Trykk Otta AS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sats: Petter Konrad Sandvik Trykk og innbinding: AIT Trykk Otta AS"

Transkript

1

2

3 Sats: Petter Konrad Sandvik Trykk og innbinding: AIT Trykk Otta AS

4 Det programmet du her holder i hendene dreier seg først og fremst om Norges vei til sosialismen og kommunismen. Her forsøker vi å forklare hva slags samfunn vi har i Norge i dag, hvilke motsetninger som rår i dette samfunnet og hvilken strategi som må følges hvis arbeiderklassen og folkets flertall skal kunne bygge opp sitt eget samfunnssystem. Programmet viser at sosialisme, frihet og demokrati er begreper som hører nøye sammen og forteller om de hovedprinsippene et sosialistisk Norge må bygge på. NKP er et parti som både er patriotisk og internasjonalistisk. Derfor er det naturlig at partiets prinsipp-program i sin analyse av verden, stiller i forgrunnen dagens hovedspørsmål: behovet for ny tenkning på tvers av tradisjonelle skillelinjer, slik at vi kan verne livet på vår klode, hindre en ny krig og sikre fred og samarbeid mellom folkene. Vi håper at du får utbytte av programmet og at det vil gi deg ny erkjennelse og en klar forståelse av det syn Norges Kommunistiske Parti bygger på. Dette programmet skal leses som veiledning til handling. Det er ikke et fullendt, perfekt program med svar på alt. På en del områder er det sikkert mangelfullt og kanskje til og med foreldet. Dette er ikke til å unngå. Virkeligheten rundt oss forandrer seg fort og det er umulig å fange opp alt i et program som dette. Likevel: Så lenge det finnes undertrykkere og undertrykte, så lenge kapitalismen eksisterer er det en del gamle, grunnleggende sannheter som ikke går av moten. Vårt mål er at programmet skal inspirere deg til å ta aktivt del i klassekampen, freds - og miljøarbeidet. Vi håper også at du vil få inspirasjon til å bli en medkjemper i vårt kommunistiske parti.

5 Menneskets historie i et nøtteskall side 7 Kapitalismen I dag side 8 Sosialismens idè side 8 Forsøkene som mislyktes side 8 Oktoberrevolusjonen i 1917 side 9 Det nødvendige alternativet side 9 Klassekampen som drivkraft side 10 Sosialismen er forutsetning for en forsvarlig miljøpolitikk side 11 En levende lære side 12 Vår historiske epoke side 13 Krigens grunnleggende årsaker side 14 Hvem truer freden? side 14 En ny krig kan og må avverges side 15 Global nedrustning side 16 Kapitalismen i går og i dag side 18 Utbyttingen side 20 Kapitalismens grunnleggende motsetning side 21 Monopolkapitalen - imperialismen side 22 Staten og monopolene side 22 Monopolene og den internasjonale arbeidsdelingen side 22 De transnasjonale selskapene og u-landene side 23 Kapitalen undergraver demokratiet side 25 Terrorismen i vår tid side 25 Et foreldet system side 26 Den revolusjonære hovedklassen side 27 Hovedtrekkene i sosialismen side 28 En omveltning uten historisk sidestykke side 28 Sosialismen slik den oppsto og utviklet seg side 29 Imperialismens økonomiske styrke og de sosialistiske lands krise side 30 Kommunismen side 31 Kontrarevolusjon og sosialismens forfall i Sovjetunionen side 33

6 Norge som en del av verdenskapitalismen side 35 Klassestrukturen i det norske samfunnet side 36 Borgerskapet side 36 Arbeiderklassen side 37 Den vitenskapelig-tekniske revolusjon og arbeiderklassen side 38 Samfunnet var og er kapitalistisk side 38 Mellomlagene side 39 Jordbruk side 39 Rovdyrpolitikken side 40 Fiske side 40 Noen viktige samfunnsgrupper side 41 De intellektuelle side 41 Kvinnene side 42 Ungdommen side 43 Innvandrere og flyktninger side 44 Samene og Kvænene side 45 Homofile og lesbiske side 46 De funksjonshemmede side 47 Økonomisk maktkonsentrasjon side 47 Den norske og internasjonale økonomiske krisa side 48 Statsmonopolkapitalismen i Norge side 50 Demokratiet i Norge side 51 Borgerlig demokrati side 51 Demokratiet uthules side 52 Demokratiet stanser foran bedriftsporten side 53 Frihet og demokrati side 53 Monopoliseringen av mediene side 54 "Markedsøkonomien" er blitt et overordnet prinsipp side 55 Krisen i borgerlig kulturen side 55 Den ideologiske og psykologiske krigføringen side 56 Arbeiderbevegelsen må ha en strategi side 57 Utvidelse og fornyelse av demokratiet side 57 Monopolkapitalen og folket side 59 De demokratiske massebevegelser side 59 Den utenomparlamentariske kampen side 60 Demokratiske reformer side 61 En ny økonomisk politikk side 61 Miljø- og ressurspolitikk side 63

7 Demokratisering i arbeidslivet side 64 Demokratisering av statsapparatet side 64 Demokratisering av utdanning, informasjon og kultur side 65 Helse side 67 Hovedlinjer i en demokratisk kulturpolitikk side 67 Aksjonsenhet og samarbeid side 68 En bred folkeallianse må skapes side 69 Arbeiderklassen må ha ledelsen side 69 En demokratisk folkemakt side 70 Et virkelig folkestyre side 71 Fredelig overgang til sosialismen side 72 Arbeiderklassens herredømme side 74 Hva vil et sosialistisk Norge bety? side 74 Vår historiske tradisjon side 74 Samfunnseie ndom side 74 Samfunnsplan side 75 I norske fiskerier vil sosialismen bety side 76 En ny klassestruktur og fordeling side 76 Rettssikkerhet og ytringsfrihet skal vernes og utbygges side side 76 Likeverd side 77 Den sosialistiske statsform i Norge side 77 Klassene forsvinner side 78 Marxismen og arbeiderklassen side 79 De to hovedretningene i arbeiderbevegelsen side 79 Marxismen i norsk arbeiderbevegelse side 80 Norges Kommunistiske Parti Et marxistisk-leninistisk arbeiderparti side 81 Partiet - et redskap side 82 Enhet mellom teori og praksis side 82 Norges Kommunistiske Partis forhold til andre partier side 83 Det norske Arbeiderparti side 83 Sosialistisk Venstreparti side 85 Venstreradikalismen (Rødt) side 85 Miljøpartiet De Grønne side 86 Samarbeid på tvers av skillelinjer side 87 Mellompartiene side 87 Høyrekreftene må isoleres side 88 NKP og den internasjonale arbeiderbevegelsen side 88 Den kommunistiske verdensbevegelsen side 89

8 Til ungdommen! Til arbeidende kvinner og menn! Til sliterne som bygde Norge! Massemedia bombarderer menneskene daglig med vold, kaos og urett over hele kloden. Vi må bare ikke la følelsen av avmakt ta overhand. De destruktive kreftene må ikke fa lov til å påføre menneskeheten en vond og uverdig framtid. Når arbeidende mennesker blir sin uendelige styrke bevisst, kan de sammen bryte den onde utviklingen og skape et nytt rettferdig samfunn. I dag står menneskeheten overfor uendelige muligheter. Samvirke mellom millioner av håndens og åndens arbeidere skaper materielle og kulturelle produkter i overflod. Den teknisk-vitenskapelige revolusjon kan gi alle mennesker på jordkloden et trygt og behagelig liv. Selv om mange mennesker i de høyest utviklete land i den industrialiserte verden i dag lever i materiell velstand, lever flertallet av jordens befolkning i fattigdom, og millioner av barn dor av sult hvert ar. "Her er sommersol nok, her er sædejord nok, bare vi - bare vi hadde kjærlighet nok" skrev Bjørnstjerne Bjørnson. Kommunisten Nordahl Grieg som falt i kampen mot de tyske naziokkupantene, skrev i diktet "Til Ungdommen" i 1936: Edelt er mennesket - jorden er rik. Finnes her nød og sult, skyldes det svik! Jordens ressurser sløses bort på en vanvittig militæropprustning og et luksusforbruk for de få, mens stadig flere rammes av sykdom og nød. Sviket er grenseløst. "Slik må det være, fordi det alltid har vært slik," sier de selvtilfredse med makt og privilegier. Det ligger i menneskets natur å sørge for seg selv og å være egoistisk, sies det også. Slik må det ikke fortsette å være, sier vi. Mennesket er født verken godt eller ond. Verken altruistisk eller egoistisk. Det er samfunnet vi vokser opp i som avgjør hvordan vi tenker, føler og handler. Vi må forandre samfunnssystemet først slik at menneskene kan utvikle positive og gode egenskaper. At de kan bli medspillere med andre, bli solidariske og arbeide for et fellesskap uten å utbytte hverandres arbeidskraft og å utnytte hverandres velvilje for egen vinning. Miljøet som er en livsbetingelse for alle må reddes mot hensynsløs utnyttelse i profitthensyn og mot utplyndring av ressursene til fordel for mektige økonomiske krefter. Økokatastrofen er et faktum i mange steder i verden med forurensning av luft, vann og jord. Arbeid og mat til alle må ikke forbli en ønskedrøm i den fattige del av verden. Om vi mennesker våger å tenke og handle i nye baner, er det mulig å innfri de mest grunnleggende menneskerettighetene for alle.

9 Det krever at vi bevisst legger vekk alt gammelt tankegods og overtro og i stedet drar nytte av vitenskapelig innsikt og våre felles historiske erfaringer, at vi engasjerer oss for en frigjørende samfunnsendring, lokalt og globalt. Historien viser at menneskene engang levde i et urkommunistisk fellesskap. De måtte stå sammen i kamp mot naturkreftene og ennå i vår tid finnes rester av slike fellesskapssamfunn. Men gjennom utviklingen av nye redskaper og produksjonsmetoder oppsto privateiendommen til produksjonsmidlene. Et lite mindretall ble etter hvert dominerende i samfunnet. I slavesamfunnet eide herrene sine slaver. Føydalsamfunnet ga rom for noe større personlig frihet. Først under kapitalismen fikk det arbeidende mennesket, etter hard og lang kamp, formelle politiske rettigheter. Men kapitalistene beholdt den økonomiske makten gjennom sitt eiendomsmonopol på produksjonsmidlene. Under kapitalismen er det slik at en stadig tallmessig mindre gruppe av befolkningen, kapitalistklassen, blir økonomisk sterkere. Den kapitalistiske konkurransekampen fører til at denne gruppen av storkapitalister hovedsaklig er opptatt av å sikre og utvide sin økonomiske og politiske makt. Det er et paradoks under kapitalismen at mens produksjonen er avhengig av fellesinnsatsen til stadig større grupper, blir eiendomsretten og dermed den reelle styringsretten samlet på stadig færre hender. Dette strir mot all fornuft, forer til kriser og nød og må erstattes av noe nytt. Å forandre samfunnsformer som er preget av de få og mektiges utbytting av de mange svake, har opptatt tenkende mennesker i årtusener. Utopiske sosialister som Fouriér, Owen og mange andre skrev om idealsamfunnet, bygget på fornuft og godhet. Men hvordan skulle det gjøres? Det var Karl Marx og Friedrich Engels som gikk systematisk og vitenskapelig til verks. De avdekket det en kaller samfunnets økonomiske utviklingslover. De utviklet en vitenskapelig begrunnet forståelse for nødvendigheten av å bygge et nytt samfunnssystem, sosialismen, og utvikle dette videre til sosialismens høyere stadium, kommunismen. Marx tenkte seg at sosialismen med felleseie av naturrikdommer og produksjonsmidler etter hvert ville utvikle seg til det kommunistiske, klasseløse samfunnet. I et slikt samfunn skulle alle individer, som i en god familie, yte etter evne og få etter behov. Mange personligheter har gjennom tidene hatt denne ideen om framtidssamfunnet som inspirerende visjon og etisk norm. Motsetninger i et samfunnssystem kan ulme i årtier, for så med ett å slå ut i opprør og revolusjonsforsøk. I Romerriket, i år 73 fkr., heiste slaven Spartacus opprørsfanen og startet et slaveopprør somt ble slått ned. Tusenvis av slaver fikk bøle med livet. Pariserkommunen i 1871 var det første store forsøket etter den industrielle revolusjonen på å skape en sosialistisk samfunnsmodell. Utbytterne ble fratatt sine

10 privilegier og alle samfunnsborgere fikk like rettigheter. Fordi det franske borgerskapet så sine egne interesser truet ved dette forsøket, gikk de i allianse med erkefienden, Tyskland. Med hjelp fra det tyske militærdiktaturet under Bismarcks ledelse gikk den franske overklassen til motangrep. Det første alvorlige forsøket på en sosialistisk revolusjon i den mest utviklete og sentrale delen av Europa endte med at tusenvis av kommunarder ble brutalt henrettet. I 1905 reiste de russiske arbeiderne seg mot tsarens umenneskelige styre, men også det opprøret brøt sammen. Det ga imidlertid nyttige lærdommer til oktoberrevolusjonen i For første gang i historien lyktes det de undertrykte å gripe makten og beholde den. Revolusjonen spredte seg fra det sentrale Russland og førte til opprettelse av Sovjetunionen (SU) i Under kommunistenes ledelse startet en epoke med banebrytende innsats innen utdanning og sosialomsorg. Et av de mest tilbakeliggende jordbrukslandene i Europa ble et industriland som bare ble overgått av USA i produksjonsvolum. SU ble ledende innen idrett og romfart. Slum og fattigdom og arbeidsløshet klarte en å kvitte seg med og mange frigjøringskrefter, spesielt i utviklingslandene, så SU som et foregangsland. Det sosialistiske verdenssystemet kom til å omfatte over 30 land med omlag 1,5 milliarder mennesker. Under et intenst press fra den kapitalistiske verden, med intervensjonskriger fra starten av, handelsboikott, organisert sabotasje og propagandakrig, fikk den sosialistiske utviklingen stor utfordringer som måtte overvinnes. Den vedvarende krigsøkonomien, mange år etter krigen, fortsatt en for sterk grad av sensur av media, for liten individuell frihet og manglende evne og vilje til å trekke hele folket med i beslutningsprosessene var bl.a. årsakene til at sosialismen ikke utviklet seg i samfunnet. Den toppstyrte formen for sosialisme viste seg å være ute av stand til å fremme det sosialistiske demokratiet.. Det er en oppgave for alle kommunister og sosialister å rehabilitere sosialismen som prinsipper for samfunnsutviklingen. Vi må lære av historien. Det betyr at vi luker ut de skadelige foreteelsene som svekket sosialismens anseelse. Det trengs en strategi for en mest mulig smertefri overgang fra en foreldet og kriserammet kapitalisme til en sosialisme preget av humanisme og flertallsdemokrati på alle områder; ikke minst i økonomien. En slik strategi krever grundige kunnskaper og forplikter alle dem som ikke vil avfinne seg med å bli redusert til arbeidsredskap for et arrogant herskersjikt. Gjennom sin mer enn 200-årige historie har kapitalismen vist at den ikke kan løse menneskehetens brennende problemer. Mange og blodige kriger er en konsekvens av systemets stadig tilbakevendende økonomiske krise som i siste instans ikke kan løses på annen måte.. Arbeidsledighet er et middel for å skremme folk fra å kreve sin rettmessige del av det økonomiske utbytte i produksjonen. Massemedia som er styrt av borgerskapet brukes til å skjule denne urettferdigheten ved å gi folk overflatiske

11 informasjoner som mangler grundige og objektive analyser av hvordan samfunnet styres. Vi får sirkus i stedet for brød. Fordi målet stadig er maksimal profitt for det rike mindretallet og ikke å dekke de grunnleggende behovene for flertallet, er det kapitalistiske samfunnssystemet umoralsk og uakseptabelt. Demokratisk samfunnsstyring av økonomien, lokalt og globalt, er derfor en hovedbetingelse for å endre utviklingen i en sosialistisk retning. Dette er kjernen i kommunistenes kritikk av kapitalismen. Foreliggende Prinsipp-program er et bidrag til å utvikle en konstruktiv debatt om demokratiske alternatives til kapitalismen. Det teoretiske grunnlaget for vårt parti er den vitenskapelige sosialismen. Den vitenskapelige sosialismen kalles også marxismen - leninismen. Den er en levende lære i stadig utvikling, og ingen samling av dogmer. Den er en veiledning til handling i alle land og må anvendes konkret både på den internasjonale situasjonen og på forholdene i det enkelte land. Bruken av redskaper og utviklingen av stadig mer effektive produksjonsmidler bestemmer menneskets arbeid og samfunnets utvikling. Produksjonsmidlene (maskiner, redskaper, råstoffer, teknologi og lignende) og det arbeidende mennesket utgjør samfunnets produktivkrefter. Den viktigste og avgjørende siden ved samfunnet er den materielle produksjon. Utviklingen av produktivkreftene skaper endringer i den materielle produksjon og fører til endringer i samfunnslivet. Slike endringer er det mest revolusjonerende element i samfunnsutviklingen. Når endringene fører til interessemotsetninger mellom samfunnsgrupper blir det kamp; særlig om fordelingen av den materielle produksjonen. Motsetningene og sammenstøtene mellom mennesker av forskjellig sosial status og tilhørighet viser allerede før Marx progressive lære at det måtte eksistere ulike samfunnsklasser som står i kamp med hverandre. Marxismen analyserer klasser ut fra hva slag forhold mennesker står i til produksjonsmidlene. Klassebegrepet brukes til å forklare at en gruppe mennesker står i samme forhold til produksjonsmidlene. Vi får forskjellige klasser i samfunnet som står i ulike forhold til produksjonsmidlene og fordelingen av den materielle produksjonen. Det oppstår motsetninger mellom dem som fører til klassekamp. For eksempel: slavene i oldtida sto i det samme forhold til datidens produksjonsmidler og slaveeierne, som var den

12 herskende klasse, sto i et helt annet forhold til disse. De hadde helt ulike interesser for å leve. Slik er det også i det kapitalistiske samfunnet. De som eier industrien og bankene eier produksjonsmidlene har et helt annet forhold til produksjonsmidlene enn de som lever av lønn; å selge sin egen arbeidskraft for å overleve. Vi har fått kapitalistklassen (borgerskapet) og arbeiderklassen. På et visst stadium i samfunnsutviklingen oppsto kapitalismen og klassedelingen og klassekampen. Siden klassedelingen skjedde, har de samfunnsmessige forhold vært basert på utbytting kapitalisten beriker seg på arbeiderens arbeid og materielle produksjon. Formene har vært forskjellige og variert fra slaveriet, livegenskapen til lønnsarbeid. Fellestrekket gjennom historien har alltid vært at produksjonsforholdet har vært basert på privat eiendomsrett til produksjonsmidlene (Kapitalistklassen) og utbytting av arbeidskraften til de klasser som ikke eier produksjonsmidler arbeiderklassen. Dette har ført til sterke og kontinuerlige motsetninger som manifesterer seg i klassekamp. Marx lære om den vitenskaplige sosialismen viser oss altså at klassesamfunnet oppsto ikke tilfeldig men på et trinn i historien da et fåtall mennesker tilegnet seg eiendomsretten over produksjonsmidlene. Den vitenskapelige sosialismen viser oss klassekampens rolle har alltid vært drivkraften i samfunnsutviklingen. Den viser at all historie er en historie om klassekamp. Det ene samfunnssystemet avløser det andre ved en lovmessig prosess. En ny klasse tar makten og ledelsen av samfunnet ved revolusjon, fredelig eller ikke-fredelig. Den vitenskapelige sosialismen viser at det kapitalistiske samfunn er det siste av alle klassesamfunn i historien. Det vil bli avløst av sosialismen, som er første trinn i utviklingen fram mot det klasseløse kommunistiske samfunnet. Menneskehetens historie kjenner tre hovedtyper av samfunn som bygger på at et fåtall - en liten herskende klasse - utbytter og undertrykker det store flertall. Disse samfunnssystemene er: slaveholdersamfunnet, føydalsamfunnet og det kapitalistiske samfunnet. Fordi planlegging av all utvikling skjer i forhold til arbeiderklassens reelle behov og utbytting er avskaffet. Da rovdrift på naturressursene av profitthensyn ikke eksisterer under sosialismen, vil den kunne skape en miljøvennlig, økologisk form for industrialisme. Slik blir kampen for sosialisme en forutsetning for kampen for miljøet og ressursene. Det sosialistiske industrisamfunnet må kjennetegnes av en stram økonomisering med naturressursene og de materielle godene. Ressurssløsing skal erstattes med resirkulering og gjenvinning av produkter og avfall. Den sosialistiske økonomiens utvikling vil prioritere det felles, kollektive forbruket framfor det private, og investeringene vil foretas deretter. Økonomiens utvikling må

13 for framtida knyttes til en rettferdig ressursfordeling mellom verdens folk. I en rettferdig verden må det settes tak på det materielle privatkonsumet. Ressursforbruket er derfor et klassespørsmål både innenfor de kapitalistiske nasjonene og mellom de rike og fattige delene av verden. I et sosialistisk system blir drivkraften i samfunnet menneskelig utvikling i harmoni med naturen, solidaritet med mennesker og folk i hele verden. Et globalt ansvar for økologiske krav vil bestemme utviklingen. Dette vil være et viktig skritt på veien mot det klasseløse kommunistiske samfunnet. Disse grunnleggende retningslinjene for miljø - og ressurspolitikken til NKP videreutvikles og konkretiseres i kapitel IV, Norges vei til sosialismen. Vi viser samtidig til partiets miljøpolitiske prinsippstandpunkter, utgitt i eget hefte. Vår teori tar utgangspunkt i den virkelighet som omgir oss, og som vi kan observere. På vitenskapelig måte søker den å avdekke og analysere lovene for samfunnsutviklingen og hvilke krefter som er virksomme i denne prosessen. Vår filosofi er materialistisk og dialektisk. Det finnes ingen ting som ikke kan erkjennes, men det finnes ting som ennå ikke er erkjent. Vi avviser alle statiske, evige syn på virkeligheten. Vi ser endring og ikke stillstand som det fundamentale. Alt er i bevegelse. Og i store trekk er det en lovmessig utvikling fra det lavere til det høyere, - både i naturen, samfunnet og tenkningen. Vi betrakter ikke historien som en samling tilfeldige begivenheter, en serie bedrifter utført av store menn. Vi oppfatter heller ikke historien som en mekanisk refleks av biologiske lover eller resultat av en forutbestemt skjebne. Marxismen er en revolusjonær teori om menneskehetens frigjøring. Den er et teoretisk instrument, en metode og ideologi for en arbeiderklasse som vil erobre den politiske makten. Den viser at arbeiderklassen, gjennom forbund med andre arbeidende klasser og lag, frigjør både seg selv og hele samfunnet fra utbytting, undertrykkelse og klassekamp. Målet med vår teori er å sette arbeiderklassen i stand til å utarbeide en riktig strategi og taktikk. Den viser at arbeiderklassens frigjøring må være dens eget verk. Men den viser også at klassens fulle frigjøring må skje i samarbeid med det store flertall av folket og under ledelse av et parti som bygger på den vitenskapelige sosialismen. Vår teori, lik enhver sann vitenskap, utvikler seg gjennom analyser av nye fenomener, gjennom oppsamling av erfaringer og kunnskap. Den materialistiske dialektikken krever at alle fenomener blir studert i sine konkrete former, i sine motsetninger, i sin fulle sammenheng og som ledd i en endringsprosess.

14 Derfor er vår teori imot dogmatismen, som proklamerer "evige sannheter". Vårt grunnsyn krever konstant og kritisk overprøving av teoriens forhold til virkeligheten. Den er en levende teori i utvikling. Vår teori studerer og forklarer verden for å forandre den til noe bedre. Den er en vitenskap i hele menneskehetens tjeneste. Den er humanistisk i sitt vesen. Sosialismens nederlag i Øst-Europa og kapitalismens midlertidige triumf skyldes at de krav som vår teori stiller, ikke ble tilstrekkelig respektert, men i stor grad bare ble anerkjent i ord av et byråkratisk apparat. Teorien sluttet å være vitenskapelig og stivnet til i takt med de regimene som forvaltet den. Kapitalismen er det siste utbyttersamfunn i historien. Den var en gang en revolusjonerende kraft og åpnet nye veier for menneskehetens herredømme over naturen. Den har drevet vitenskapen og teknikken framover med stormskritt. Denne egenskapen har kapitalismen ennå beholdt på enkelte, begrensete felter, men systemet mangler helt evnen til å løse vår tids grunnleggende problemer, som f. eks sulten og nøden i store deler av verden, den globale ødeleggelsen av naturmiljøet, arbeidsløsheten, det nasjonale fiendskapet og krigen. Kapitalismen har mer og mer blitt et hinder for framsteget. De mest aggressive og ytterliggående kreftene i systemet er i atomalderen blitt en trussel mot menneskehetens eksistens. Disse nye vilkårene krever nye standpunkter, en ny tenkning når det gjelder krig og fred. Kapitalismens herskende klasse vil bli avløst av den sosiale kraften som har objektive interesser av å avskaffe kapitalismen, nemlig arbeiderklassen. I - Freden - det viktigste av alt Den vitenskaplig-tekniske revolusjonen, særlig innen våpenteknologien, har ført til at overgangen fra kapitalismen til sosialismen bare kan skje ved at verdensfreden kan sikres. En ny verdenskrig vil umuliggjøre utviklingen fra kapitalisme til sosialisme. Menneskeheten er nå stilt ovenfor to muligheter: Enten å bruke de vitenskaplige framstegene til materiell, sosial og åndelig berikelse for alle, eller til å ødelegge hele

15 jorden. Aldri har mulighetene vært større for en positiv utvikling for alle mennesker. Heller aldri har vi vært mer truet av tilintetgjørelse. Norges Kommunistiske Parti ser spørsmålet om krig eller fred som det helt overordnede i forhold til alle andre spørsmål i vår tid. Det er derfor viktig å skaffe seg innsikt i årsakene til krig. Både den første og andre verdenskrigen, opprustningen og forberedelsene til en tredje krig har de samme grunnleggende årsaker: imperialismens og monopolkapitalens hensynsløse streben etter profitt. Under alvorlige økonomiske, sosiale og politiske kriser i kapitalismen øker krigsfaren. Kapitalismens lovmessighet fører til høykonjunktur kriser krig. Bare i løpet av det 20. århundre har kriger krevd over 100 millioner menneskeliv og ført til enorme lidelser og materielle ødeleggelser. Den ujevne og ulike økonomiske utviklingen i kapitalismen fører til at styrkeforholdet, økonomisk og militært, endres. Dette skjerper motsetningene mellom dem på alle områder. Etter 2. verdenskrig har det utviklet seg tre ledende imperialistiske makter: USA, Europa og Japan. Disse maktenes industri- og finansmonopoler sloss for avsetningsmarkeder, investeringsområder og olje- og andre råstoffkilder. Samtidig konkurreres det om herredømme på det vitenskaplig-tekniske området. En stor fare for krig er de økende nasjonale og etniske motsetningene når de ikke løses på en gjennom likeverdighet og gjensidig respekt ved forhandlinger. Kløften mellom den rike og fattige verden har også potensial i seg til væpnede konflikter. Imperialismen spiller aktiv på alle disse motsetningene for å splitte og herske. Kampen mot videre integreringsforsøk av Norge i den imperialistiske verden, gjennom EU og NATOs nye angrepsstrategier, er en kamp for freden. Det er en kamp for økt nasjonale selvstendighet og uavhengighet. Det er en kamp for folkestyre mot kapitalmakt og militarisme. Verdensimperialismens ledende kraft er USA. Høyrefløyen i USAs monopolborgerskap er den internasjonale reaksjonens hovedkraft. Den har globale egeninteresser og trosser FNs vedtak når det passer og neglisjerer verdenssamfunnets behov for samarbeid og fred. Om det gjelder truer og presser USA også sine allierte til underdanighet og til å delta i USAs og NATOS kriger på fremmed jord. Etter at de europeiske stater som forsøkte å utvikle det sosialistiske samfunnet ble demontert i , har det politiske og militære styrkeforholdet i verden forskjøvet seg i imperialistmaktenes favør. Større deler av verden er gjort til interessesfærer for USAimperialismen. Monopolkapitalismen som presser fram sterkere våpenproduksjon, de militære lederne, toppene i statsbyråkratiet, de som forvalter og sprer ideologien (media) og militærforskningen, smelter sammen og danner det Militær-Industrielle Kompleks (MIK). MIK, som selv president Eisenhower advarte mot i 1950-åra, utgjør de

16 reaksjonære kreftene i USA og som støtter alle andre reaksjonære krefter i verden. Disse kreftene representerer samlet den største krigstrusselen i dag. De aggressive kreftene i USA og NATO vil skru historiens hjul tilbake. De klarte å utnytte oppløsningen av de sosialistiske statene i Øst-Europa og står bak kontrarevolusjonen for å gjeninnføre kapitalismen. Imperialismens sanne vesen er samspillet mellom de økonomiske, politiske, militære og ideologiske kreftene rettet mot alle land som vil befri seg fra kapitalismen, bygge det sosialistiske samfunn og alle revolusjonære og nasjonale frigjøringsbevegelser. Den nukleære tidsepoke krever en ny tenkning på alle områder. Det å sikre verdensfreden har alltid vært arbeiderklassens viktigste historiske oppgave. Et ragnarok vil tilintetgjøre alle. En verden uten arbeiderklassen er en verden uten sosialisme. Derfor må vi bryte med alle fordommer og gamle forestillinger som ødelegger kampen for freden. Fred er et klassespørsmål og ikke utopisk pasifisme. Også kommunister er for kompromisser som realistisk tjener fredens sak. Kompromisser som bygger på likeverd og gjensidig respekt for alle nasjoner og folk, ikke ensidig til fordel for imperialismens militarisme. I atom- og vannstoffbombenes tidsalder er krig ikke politikkens fortsettelse med andre midler, Den er slutten på all politikk, ja vår eksistens. Dagens nasjonale og internasjonale tvister og sikkerhetsspørsmål kan bare løses gjennom avtaler og med politiske midler. Enhver våpenproduksjon og opprustning er store hindre for materiell og kulturell velstand for flertallet av befolkningen i verden. Alle ressursene må settes inn for å løse de enorme lidelsene for halvparten av jordens befolkning som sykdomsepidemier, naturkatastrofer, sult, analfabetisme og forurensninger, påfører dem. Våpnene dreper allerede før de blir brukt. Fred og nedrustning er en forutsetning for å løse grunnleggende sosiale og økonomiske problemer i hvert enkelt land og globalt. Kommunistene mener at forholdet mellom stater og nasjoner må bygge på: avkall på all krig og voldsbruk, trusler og utpressing for å løse tvister. Motsetninger kan bare løses gjennom forhandlinger og avtaler. De enkelte stater og nasjoner må selv bestemme sin egen utvikling. Ulike etniske og religiøse minoriteter må ha en avgjørende beslutningsmyndighet der deres tradisjoner i levevei, kultur og språk blir berørt. ikke-innblanding i staters indre forhold. Det tas hensyn til hverandres legitime interesser. statenes suverenitet, territorielle integritet og grensenes ukrenkelighet. samarbeid og samhandel basert på likeverdighet. overholdelse av folkerettslige forpliktelser, prinsipper og inngåtte internasjonale avtaler. kulturelle, vitenskaplige, idrettslige og andre vennskaplige forbindelser at det er åpenhet og saklighet i media når det gjelder informasjon, debatter og fakta i stedet for desinformasjon og hets mot andre stater, nasjoner, folkeslag,

17 trossamfunn og kulturer. Vi krever mer av den lisensfinansierte allmennkringkasteren NRK enn de rent kommersielle. at FNs rolle styrkes som mellomstatlig konfliktløser og ikke misbrukes av stormakter i deres egeninteresser og sjåvinistiske spill. USAs alenegang og sammen med NATO må settes i skyggen av FNs beslutningsmyndighet. Sikkerhetsrådets vedtak må ha forrang foran stormaktenes økonomiske og militaristiske politikk dersom andre staters sikkerhet trues. Den viktigste forutsetning for å skape en verden uten krig er at opinionen hindrer at våpen og militærstrategiske installasjoner plasseres ut i verdensrommet og at opprustningen på jorda opphører. Det må skjerpes til kamp mot USAs rakettskjold i rommet og vi må forhindre a radarer til denne teknologien plasseres i Tsjekkia og raketter i Polen. Det er en tragedie at de tidligere sosialistiske land er blitt de mest reaksjonære løpeguttene til USA og NATO. Disse landenes inntreden i EU tjener ikke arbeiderklassens økonomiske, sosiale eller anti- militaristiske mål. Forsvarsbudsjettene i USA, Nato og ikke minst i vårt eget land må kuttes og ikke lenger brukes til høyteknologisk utvikling i våpenkappløpet. Vi maner alle stater til å bygge videre på tidligere, og å opprette nye, avtaler om nedrustning bl.a. sluttdokumentet fra Helsinkikonferansen (1975) og de etterfølgende konferansene. Vi trenger en balansert gjensidig nedrustning. Viktige skritt er: opprettelsen av atomvåpenfrie soner. hovedmål å avskaffe kjernevåpen. Fastfrysing og etappevis tilintetgjøring av lagrene. forbud mot kjemiske og biologiske våpen. nedlegging av fremmede baser og støttepunkter for stormaktene og deres militærallianser. Tilbaketrekking av tropper på andre suverene staters territorier. omfattende reduksjoner av konvensjonelle styrker. FN må sikres full autonomi for å styrke freden. FNs må ikke være et organ som skal fremme NATOs og USAs stormaktsambisjoner. alle militærallianser oppløses. Norge må konsekvent støtte ideene som er grunnlaget for FNs charter og andre internasjonale avtaler om nedrustning og fred. Norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk må tjene avspenning og nedrustning. Som det er i dag handler er Storting og regjering ikke i pakt med det norske folks fredsønsker. Vi har sett det i deltakelsen i krigen mot Jugoslavia E of F - og i kampene i Afghanistan. Norges bidrag i ISAF-styrkenes krig i Irak er også et brudd på vår opprinnelige sikkerhetspolitikk. Norge må aktiv ta avstand fra NATOs nye out-of area strategi der Norge må delta i USAs kriger rundt i verden under dekket av bl.a. kampen mot internasjonal terrorisme. Det norske folk må nå se i øynene at vår allierte USA er i dag verdens største statsterrorist med følge for sitt eget folk og andre stater, nasjoner og minoriteter som krysser imperialismens interesser.

18 NKP vil samle alle progressive og fredsskapende krefter til forsterket kamp for denne politikken. Nordahl Grieg skrev i 1936: Freden, Beslay, må være det mest hvileløse i verden. II - Kapitalismen og sosialismen Oktoberrevolusjonen i Russland i 1917 innledet et nytt kapittel i menneskehetens historie. Den startet oppbyggingen av den første sosialistiske stat i verden og det kapitalistiske verdenssystemets og imperialismens første store nederlag. Denne revolusjonen ga støtet til nye revolusjonære bevegelser i verden og dannelsen av kommunistiske partier i de fleste land. Kapitalismen kom i en ny og forsterket krise etter den 1.verdenskrig og dets ideologi og samfunnsformasjon ble utfordret av sterke revolusjonære krefter over hele verden. Denne samfunnstype basert på utbytting av arbeiderklassen i egne land, kolonier i fremmede og imperialismen som verdens økonomiske, politiske og militære herskermakt fikk sitt andre store nederlag da de fascistiske aksemaktene Tyskland, Japan og Italia led knusende nederlag under den 2. verdenskrigen. Det sosialistiske Sovjetunionens innsats er forsøkt fortidd og forbigått i vestmaktenes krigshistorie men sannheten er at Den Røde Arme snudde uviklingen på alle fronter og var helt avgjørende for utfallet. Man har fortidd storkapitalens enorme støtte, sammen med sine talerør i media, til nazismens og fascismens frammarsj i Europa. Krigen mellom vestmaktene og aksemaktene var foruten å slå okkupantene og angriperne mot selvstendige nasjoner et oppgjør om hvem som skulle få den endelige føring under imperialismen. I en rekke land i Europa var krigen en nasjonal motstand mot nazismen og fascismen som ideologi og samfunnssystem som skulle avløses av sosialismen. Revolusjonen seiret i kjølvannet av krigen i Kina og flere land i Asia. Seinere i Latin-Amerika og i Afrika. Arbeiderklassens oppdaget sin egen makt, fikk praktisk og teoretisk erfaring i klassekampen og ville skape sin egen framtid uten imperialistisk utbytting. Sosialismen ble også et verdenssystem med brodd mot imperialismen. Dette fikk en helt avgjørende betydning for den anti-imperialistiske kampen og frigjøringsbevegelsene i de tidligere koloniene. Det ble satt en bremse på imperialismens aksjonsfrihet. Det sosialistiske verdenssystemet er demontert og har lidd et midlertidig nederlag. Sosialismen som idé og mål lever videre. Årsakene til realsosialismens nederlag forplikter kommunistene til å analysere disse ærlig, åpent og sakelig. Det må erkjennes feil og forbrytelser som har skjedd i sosialismens og kommunismens navn. De norske kommunistene har trukket disse konklusjonene ut i fra de kunnskaper vi har, men flere vil fakta vil nok avsløres:

19 Realsosialismens fall skyldtes avvik fra grunnleggende sosialistiske prinsipper hvor arbeiderklassen ikke lenger hadde den ledende kraft i samfunnsutviklingen. De kommunistiske partiene utviklet seg til byråkratiske organisasjoner med muligheter for karrierepolitikere å fremme sine egne interesser. Partiene levde sine isolerte liv som regel uten kontakt med massene. Det var et underskudd på sosialistisk demokrati og humanisme tuftet på den dialektiske materialialismen. Man overså viktige økologiske forutsetninger for å unngå miljøskader for ensidig å fremme materiell øg økonomisk vekst. Den militære kapprustningen mot imperialismen er også en årsak for den raske industrialiseringen. den subjektive faktoren for å utvikle sosialismen, det ideologiske arbeidet og enkeltmenneskets mulighet til å delta i samfunnsutviklingen ble forsømt. Krigsøkonomien fortsatte i for mange år på bekostning av den enkeltes materielle behov. For å fange til arbeiderklassens oppmerksomhet i kampen mot den kapitalistiske, borgerlige tenkning og ideologi, må marxismen-leninismen videreutvikles til dagens aktuelle samfunnssituasjon på alle områder, særlig på de demokratiske, individuellrettslige og økologiske. Det kapitalistiske samfunnet er i stadig forandring. Forandringen har objektive og subjektive årsaker. Dels skyldes det utviklingen i kapitalismens motsigelser; dels skyldes det bevisste inngrep i samfunnsutviklingen for å tilpasse kapitalismen til dagens situasjon. Men også arbeiderklassen og ulike gruppers kamp for innflytelse og velferdstiltak for alle har påvirket kapitalismen for å ivareta sine interesser, for eksempel i fagbevegelsen. Kapitalismen tilpasser seg de endrede forholdene ved forskjellige manøvre. Kapitalkreftene har ikke bare fritt spillerom. Den samlede arbeiderbevegelsen kjemper for bedre arbeidsvilkårene, for høyere reallønn og sosiale reformer. Hovedsaken for kapitalistene og borgerskapet er derimot å beskytte og utvide sine egeninteresser gjennom å bevare det kapitalistiske systemet. Samtidig er marxistiske teorier delvis integrert i offentlig og privat økonomisk tenkning. Økonomen og kommunisten Leif Johansen er pensum i økonomiske studier i Norge. Også mange bedriftsledere tar lærdom av Marx økonomiske prinsipper og analyser. Det erkjennes at en effektiv kapitalismen krever motiverte arbeidere og at systemet må kvitte seg med fortidens primitive utbytting, ja til og med utplyndring. Ikke desto mindre benytter toneangivende politikere og økonomer som forvarer monopolkapitalens eksistens, et hvert høve til å angripe vanlige menneskers levekår, politiske og sosiale rettigheter. Man bruker pris-, skatte- og avgiftspolitikken og nedskjæringer på fellesskapets budsjetter for å øke profitten til de private foretakene og kapitalistene. Slutten av og begynnelsen av 1990-tallet, til og med under sosialdemokratiske regjeringer, ga starten på privatisering av offentlige vareproduksjon, tjenester og eiendom, det frie markedets satte dagsorden for den økonomiske utviklingen og man ga avkall på samfunnsmessig og politisk styring av viktige sider av landets økonomi, for eksempel privatbankenes virksomhet,

20 forretningsbankenes spekulasjoner, rentepolitikken m.m. Storkapitalens offensiv mot levekårene til arbeiderklassen og andre lag var i full gang. I Europa, særlig innenfor EU-landene, ble den høye og kroniske arbeidsledigheten et kjennetegn på kapitalismens ekspansjon på bekostning av fellesskapets interesser. Alle traktater innen EU (Maastrichtsavtalen, Tjenestedirektivet, m.fl.) tar sikte på å svekke lønnsarbeidernes innflytelse på den økonomiske politikken. EU-landene må innfri disse krav for å komme inn i den økonomiske og monetære union: de enkelte EU-land skal bringe underskuddene i sine offentlige budsjetter ned til 3 % eller mindre av brutto nasjonalbudsjettet den offentlige bruttogjelden skal utgjøre 69 % eller mindre av brutto nasjonalproduktet prisstigningen skal ikke være mer enn 1,5 % poeng over gjennomsnittet av pristigningen i de tre landene med lavest prisstigning renten skal ikke være mer en 2 % poeng over gjennomsnittet for de tre landene med lavest rente. Hva betyr dette i praksis? I heftet: Norsk fagbevegelse og Den europeiske union, utgitt av Sosialdemokrater mot EU (1994) kommer det fram følgene: For å klare kravene må de fleste EU-land enten skjære kraftig ned på offentlige utgifter eller øke skatter og avgifter. Uansett hva som velges vil dette føre til en sterk nedgang i den samlede etterspørselen etter varer og tjenester i Europa. Dette vil i neste omgang slå ut tilsvarende kraftig økning i arbeidsløsheten. Den vil øke mest i landene som må føre den kraftigste innstrammingspolitikken. Men når mange EU-land strammer inn samfunnsøkonomien samtidig, vil ringvirkningene spre seg raskt til hele EU-markedet. Vi henviser til dette fordi den høyresosialdemokratiske regjeringen i Norge, selv etter folkeavstemningens nei i 1994, holder på EU-systemets økonomiske og politiske tenkning som retningsgivende for norsk nasjonaløkonomi. Også i dag holder regjeringen av DNA, SV og Sp. på disse prinsippene i praktisk politikk og tilpasser seg EUs ulike traktater og vedtak gjennom EØS-avtalen. SV sier internt i partiet nei til en slik politikk, men følger med på ferden på alle økonomiske forhold gjennom sin finansmiminister i og i de seinere år. Denne rødgrønne regjeringen fører nøyaktig samme politikk som de borgerlige partier i regjering til full tilfredsstillelse for monopolkapitalen og milliardærene i landet. Også under denne regjeringen har de rike blitt ufattelig rikere mens grupper av fattige barn, enkeltmennesker (uføretrygdede, minstepensjonister, arbeidsledige) og aleneforsørgere har økt. Denne utviklingen er i tråd med kravene fra den europeiske arbeidsgiverorganisasjonen, UNICE. De krever: reduksjon av trygdeytelsene lengre arbeidstid lavere lønn EU-prosjektet er et forsøk på å løse kapitalismens krise gjennom angrep på arbeiderklassens posisjoner og rettigheter. Det er gjennomtenkte angrep på mer enn 100 års organiser klassekamp. Kapitalismen har ikke uttømt sine muligheter.

21 Herskerklassen har en lang erfaring, omfattende teknologiske, økonomiske, sosiale, politiske og militære midler til rådighet for å holde på makten. Til tross for alle forsøk på å ikle seg demokratiske klær og støtte til det parlamentariske styresettet i Norge, har kapitalismen alle kjennetegn som før: den borgerlige private eiendomsrett til produksjonsmidlene. En minoritet i befolkningen kapitalistklassen eier de viktigste produksjons- og finansmidlene, råstoffer og naturressurser, fabrikkene og teknologien, store skogs- og jordeiendommer, rederiene, varehusene, serviceinstitusjoner, banker og forsikringsselskaper. Flertallet arbeiderklassen er eiendomsløse i forhold til dette. Den må selge sin arbeidskraft til kapitalisten for å lønn til å leve. Selv om vi har et demokratisk valgt Storting, fylkesting og valgte kommunestyrer har vi ingen demokratisk styring med kapitalen i Norge. Alle arbeiderpartier, unntatt NKP, har med årene gitt opp eller overlatt den økonomiske politikk til privatkapitalen. Selv kollektive og offentlige tjenester er overlatt til private og spekulative økonomiske krefter. Kapitalismens kontroll over samfunnsutviklingen har i de siste 20 år skutt fart. Privatiseringen har vært ledet av sosialdemokratiet som viser på ny dens svik mot arbeiderklassen. Da kapitalistene eier produksjonsmidlene og kapitalen har de herredømme over vareproduksjonen, store deler av tjenesteytelsene og pris- og lønnspolitikken. Ved sitt arbeid skaper lønnsarbeideren et overskudd av varer med en bestemt økonomisk verdi en merverdi. Denne tilegner kapitalistene seg, uten vederlag til arbeideren, som profitt. Under kapitalismen er arbeidsproduktiviteten intens og høy. Den har en tendens til stadig økning. Lønnsarbeideren produserer atskillig høyere verdier i sitt daglige arbeid enn det som skal dekke hans lønn. Verdien av arbeidskraften lønna er forskjellig fra verdien av vareproduksjonen. Tjenester er også varer som produseres og selges Det er ofte vanskelig å se dobbeltheten i denne verdiskapningen. Kapitalistene forsøker å dekke til dette forholdet for at vanlige mennesker ikke skal forstå profittskapningens natur. De vil fokusere på at deres eventyrlige gevinster skyldes deres egen innsats med å forvalte sin private kapital; ofte til det beste for samfunnet. Vi vil hevde at når en arbeider for eksempel produserer varen margarin, produseres en mengde margarin som vil få en større verdi enn summen av verdien av det arbeideren får i lønn og de kapitalkostnader eieren har. Denne nye verdien arbeideren skaper med sin arbeidskraft kaller marxismen merverdi Det er bare arbeideren som skaper verdiene som lønn og profitt, ikke kapitalisten. Uten arbeid ingen merverdi. Merverdi er forskjellen mellom arbeidskraftens bytteverdi verdien arbeideren får i bytte for sin arbeidskraft, dvs. lønn og resultatet av arbeidskraftens bruksverdi verdien av varene som produseres. Gjennom tilegnelse av økende merverdi får noen eiere av produksjonsmidlene etter hvert en monopolstilling i produksjonen som Røkke i verftsog fiskeindustrien, Hagen, Reitan i varehandelen, Thon i hotellkjedene m.fl. De lever for og av den merverdien arbeideren skaper. Det eneste motiv for den kapitalistiske produksjon og dermed det kapitalistiske samfunnssystem, er å øke (akkumulere) mer profitt. Kan merverdien ikke økes som

22 profitt til kapitalisten, har han ikke interesse av den. Bedriften legges ned, selv om den skulle gå med overskudd, om ikke profitten til eierne øker. Bedriften legges ned eller selges for eksempel papirfabrikken Union i Skien. Kapitalen flyttes til et annet sted, også ut av landet, der høyere profitt kan sikres. Dagens borgerlige og sosialdemokratiske regjeringer samarbeider med kapitalistene under navnet blandingsøkonomi, en god dose privat sammen med offentlig kapital, og lar en slik økonomisk utbyttepolitikk fritt få utvikle seg. Utbyttingen i den moderne kapitalismen er komplisert og utstudert. Vårer økonomer innefor alle samfunnsområder planlegger og spekulerer i hvordan profitten kan økes og hvordan mer arbeidskraft kan utnyttes for dette. Dette skjer i takt med arbeidernes høyere utdanningsnivå, økende krav til arbeidstempo, tidsstudier og den vitenskaplige og teknologiske utvikling. Det skjer det en økt utbytting av de fysiske og kunnskapsbaserte arbeidskreftene i industrilandene og samtidig i u-landene. Særlig øker profittene gjennom økte priser, satt av monopolene med enerett til vareproduksjonene og patentordninger. Dette ser vi ikke minst i den farmakoligiske industrien som bl.a. ikke vil selge HIV- og Aids-medisin til de fattige i verden da de ikke er betalingsdyktige. Karakteristisk for kapitalismen i forhold til tidligere samfunn er at produksjonen blir mer og mer samfunnsmessig, mens tilegnelsen av det ferdige produktet og styringen av bedriftene er private. Med samfunnsgjøring mener vi at selv produksjonen, bruken av produksjonsmidlene, organiseringen av arbeidsprosessen og omsetningen av produktene angår alle samfunnets klasser og lag mer enn før. De multi- og transnasjonale selskapene er eksempler. Disse selskapene er til og med hjørnesteinsbedrifter i hele lokalsamfunn hvor den kommunale økonomien står og faller på bedriftens drift og produksjon. De er arbeidsplasser for tusenvis av arbeidere og funksjonærer. Røkkes selskaper som eier fiskeindustrien og dermed fiskekvotene i flere småsamfunn i Nord-Norge (Melbu) er eksempler på dette. Motsetning mellom produksjonens samfunnsmessige karakter og den private tilegnelsen av produktet og merverdien (profitten) er kapitalismens grunnmotsetning. Motsetningen bare øker og forsterkes med kapitalismens utvikling, nå særlig i den imperialistiske fasen. Et viktig uttrykk for dette er kontrasten mellom økonomisk planlegging og behovet for langsiktighet i virksomheten for å bevare og sikre bedriftens framtid og arbeidsplassene på den ene siden og spontaniteten i finansieringen, styrt av et variabelt marked, og mangel på økonomisk styring som preger den kapitalistiske produksjonen på den andre siden. I perioder fører denne mangelen på styring av kapitalkreftene til overproduksjonskriser og økonomisk nedgang (depresjon) som avløser høykonjunkturer. Kapitalistenes bestrebelser for å øke produksjonen uten grenser, for egen profitts skyld, kommer i motsetning til at markedet og forbruket under kapitalismen ofte begrenses av nedsatt kjøpekraft. Skatte- og avgiftspolitikken belaster den vanlige forbruker mest. Rentepolitikken rammer unge førstegangsetablerende familier, minstepensjonister, enslige og uføre sterkt og

23 prispolitikken reduserer kjøpekraften til alle. Samlet synker forbrukernes evne til å skaffe seg varer og tjenester under kapitalismen samtidig som kapitalistene ønsker at vi skal kjøpe mer av de samme for sin egen vinnings skyld. Med overproduksjonskriser og nedsatt kjøpekraft til arbeiderklassen øker arbeidsledigheten. Massearbeidsledigheten er permanent i alle EU-land. I tillegg utnytter kapitalkreftene den sterke vitenskaplig-teknologiske utviklingen for å si opp arbeidere, spare lønninger og øke sin profitt. Råstoffkriser og valutakriser kompliserer bildet mer. Kapitalismen skiller seg i dag fra slik den fungerte og kom til uttrykk som i industrialiseringens epoke og kolonialismen p det 19- og 20-århundre. Et hovedtrekk ved vår tids kapitalisme er statsmonopolkapitalismen (SMK) og dens økende betydning. Den borgerlige og kapitalistiske staten representerer SMKs interesser. Staten er en betydelig økonomisk kraft statsbedrifter, statsbanker, statsbudsjetter. Samtidig får monopolkapitalen økt innflytelse og kontroll over de statlige sektorer i landets økonomi. I alle land er det representanter for monopolene i statsapparatet. Det eksisterer en sammensmelting mellom staten og monopolkapitalen. Ofte er det staten som legger til rette monopolenes etableringer og profittmaksimering. Næringslivets organisasjoner, bransjesammenslutninger, privatbanker og forsikringsselskaper fastlegger den felles økonomiske politikken sammen med statsorganene på alle områder. Nasjonalinntektene, særlig skatteinntektene omfordeler staten til monopolkapitalens favør. Skatter og avgifter øker byrdene til vanlige lønnsmottakere mens monopolkapitalens kvinner og menn får lettelser av staten. Monopolene trenger staten for å berike seg videre og å utvikle sine private foretagender. Dette går på bekostning av fellesoppgavene som helsestell, undervisning, infrastrukturer o.s.v. som rammer alle. I følge Lenin er epoken med SMK det siste stadium i kapitalismens utvikling. Den er forutsetning for imperialismen som i dag er på frammarsj i verden ledet av USA og EU. De nasjonale økonomier kan ikke lenger tilfredsstille monopolkapitalens vekstbehov for å akkumulere økende profitt. Monopolene blir internasjonale, eller globale for å vokse. De eksporterer kapital i samarbeid med staten til land med billigere råstoffer og arbeidskraft og nedlegger arbeidsplasser hjemme. Den nasjonale arbeiderklassen taper, monopolkapitalistene vinner med statens hjelp. Denne imperialistiske epoken er en materiell og organisatorisk forutsetning for overgangen til sosialismen. Motsetningene mellom arbeiderklassens interesser og monopolborgerskapets profittøkning fører til at flere og flere blir deklasserte, dvs. mister sine jobber og lønnsforhold, blir forent med arbeiderklassens grunnleggende interesser, kommer i motsetning til monopolkapitalismens krefter og bidrar til en forsterket klassekamp. En skjerpet klassekamp er den viktigste drivkraften mot sosialismen Den økende internasjonaliseringen av økonomien er et annet hovedtrekk ved kapitalismen i vår tid. Den henger sammen med utviklingen av produktivkreftene og

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

KOMMUNISTENES PARTITEORI KOMMUNISTENES PARTITEORI

KOMMUNISTENES PARTITEORI KOMMUNISTENES PARTITEORI KOMMUNISTENES PARTITEORI KOMMUNISTENES PARTITEORI NKP SEKRETARIATET I. NKPS PRINSIPPROGRAM OM PARTIET NORGES KOMMUNISTISKE PARTI ET MARXISTISK- LENINISTISK ARBEIDERPARTI NKP ser det som sin oppgave å virke

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

FRIHET OG FELLESSKAP RØD UNGDOMS PRINSIPPROGRAM

FRIHET OG FELLESSKAP RØD UNGDOMS PRINSIPPROGRAM FRIHET OG FELLESSKAP RØD UNGDOMS PRINSIPPROGRAM Samfunnet er under konstant forandring og utvikling. Teknologiske og økonomiske framskritt har vært viktige for det som har skjedd, men det er kampen mellom

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Atlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014

Atlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014 Fag: SAMFUNNSFAG Hovedområde: UTFORSKEREN Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultat muntlig og skriftlig Bruke samfunnsfaglige begrep

Detaljer

KONFLIKT OG SAMARBEID

KONFLIKT OG SAMARBEID KONFLIKT OG SAMARBEID UNDER OG ETTER KALD KRIG SVPOL 200: MODELLER OG TEORIER I STATSVITENSKAP 20 September 2001 Tanja Ellingsen ANALYSENIVÅ I INTERNASJONAL POLITIKK SYSTEMNIVÅ OPPTATT AV KARAKTERISTIKA

Detaljer

Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie ( fr7ne, FP1 11NIE, 1.MAI 1070 I!INNSIG KLASSEKAMPENS TEGN

Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie ( fr7ne, FP1 11NIE, 1.MAI 1070 I!INNSIG KLASSEKAMPENS TEGN fr7ne, FP1 11NIE, 1.MAI 1070 I!INNSIG KLASSEKAMPENS TEGN Våren 1970 har vist et kraftig oppsving i klassekampen over hele Skandinavia. Kapitalismens krise har skjerpet klassemotsetningene og arbeiderklassen

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

En verden. Samfunnsfag. - rike og fattige land - mot en global økonomi. 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag

En verden. Samfunnsfag. - rike og fattige land - mot en global økonomi. 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag Samfunnsfag En verden - rike og fattige land - mot en global økonomi Med utgangspunkt i læreverket Underveis Geografi 10 del 5 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag Likheter og forskjeller Hvilke likheter

Detaljer

En verdensomspennende konklift nok et eksempel at «krigen» ble ført på andre arenaer.

En verdensomspennende konklift nok et eksempel at «krigen» ble ført på andre arenaer. En verdensomspennende konklift nok et eksempel at «krigen» ble ført på andre arenaer. «Fra Stettin ved Østersjøkysten til Trieste ved Adriaterhavet har et jernteppe senket seg tvers over Kontinentet. Bak

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

PROGRAM. torelag ta. /ir r 4 4 i. utgitt av MLG. arbeiderklassen og kampen for et revolusjonært parti. ;Ir STUDIESIRKEL 4. MØTE: KOPIIIINIS115\1,

PROGRAM. torelag ta. /ir r 4 4 i. utgitt av MLG. arbeiderklassen og kampen for et revolusjonært parti. ;Ir STUDIESIRKEL 4. MØTE: KOPIIIINIS115\1, f r STUDIESIRKEL 4. MØTE: arbeiderklassen og kampen for et revolusjonært parti /ir r 4 4 i FØ T NYTT KOPIIIINIS115\1, * PARTi - 0174 er vv torelag ta PROGRAM ;Ir utgitt av MLG STUDIEOPPLEGG MØTE 4-8 TUDIEOPPLEGG

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Oppsummert av Birger Laugsand, vår 2005 Liberal International Relations (IR) teori bygger på innsikten om staters

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 8abc Lærer: Perdy Røed, Andreas Reksten, Sveinung Røed Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål Metode

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført.

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført. Forestillingen om herrefolket Ofrene for Holocaust ble myrdet fordi nazistene så på dem som underlegne mennesker og samtidig en trussel mot sin egen folkegruppe. Nazistene mente selv at de tilhørte et

Detaljer

Lokal læreplan i samfunnsfag 8

Lokal læreplan i samfunnsfag 8 Lokal læreplan i samfunnsfag 8 Tema: GEOGRAFI: kartet lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart, målestokk og kartteikn Vite forskjellen mellom globus og kart Kunne forklare hva nullmeridianen

Detaljer

Globalisering og konflikt

Globalisering og konflikt Globalisering og konflikt SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 23 oktober-2003 Tanja Ellingsen Globalisering En historisk prosess der verden knyttes tettere sammen

Detaljer

Keitsch 2001 Seminar Lecture

Keitsch 2001 Seminar Lecture Problemløsnings-diskursen Utfordrer ikke økonomisk vekst og den liberale kapitalismen (reformistisk) Miljøproblemene kan løses med tradisjonelle virkemidler (prosaisk) Tre måter å løse miljøproblemene

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Kapittel 2. Sosialisme

Kapittel 2. Sosialisme Kapittel 2. Sosialisme 2.1. Flertallet må ta makta Det grunnleggende i sosialismen er arbeiderklassens kontroll med produksjonsmidlene, en kontroll RV mener må brukes til å skape et mangfold av samfunn

Detaljer

INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE

INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE FORNUFT OPPLYSNINGSTID FRIHET FORANDRING NYTT VERDENSBILDE-HELIOSENTRISK HUMANISME NATURVITENSKAP DEN AMERIKANSKE UAVHENGIGHETSERKLÆRINGEN (1776) ERKLÆRER RETTEN TIL LIV,

Detaljer

Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug

Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug Situasjon (Jordbruks)politisk kollaps i EU Råvarepriskollaps Nasjonalt tre bobler Olje Gjeld husholdninger, kommuner Innvandring Geopolitisk uro

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller

Detaljer

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37 1 Hva er utviklingsstudier?... 11 Hvordan ble utviklingsstudier til?... 12 Hvilke land er utviklingsland?... 13 Klassiske utviklingsteorier... 15 Fra grunnbehov til markedsliberalisme... 17 Nye perspektiver

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

STORTINGS- VALGET 2017 KOMITEENS INNSTILLING

STORTINGS- VALGET 2017 KOMITEENS INNSTILLING LANDSMØTET 2017 STORTINGS- VALGET 2017 KOMITEENS INNSTILLING STORTINGSVALGET 2017 Forslagsnummer: S0100 Linjenummer: 1 Forslagstiller: Mariette Lobo Lokallag: Bjerke, Oslo Dette er et forslag om å endre

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag for 9. trinn

Årsplan i samfunnsfag for 9. trinn Årsplan i samfunnsfag for 9. trinn 2015-16 SAMFUNNSFAG Uke 35-39 Menneskerettigheter Gjør greie for hovedprinsippene i FNpakten, FNs menneskerettighetserklæring og sentrale FNkonvensjoner, blant annet

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om velferden Det er direkte urimelig når tilhengerne av privatisering hevder at vi i NTL bare tenker på våre egne interesser

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Informasjon om fellesfag Historie, påbygg generell studiekompetanse. Kunnskapsløftet

Informasjon om fellesfag Historie, påbygg generell studiekompetanse. Kunnskapsløftet Eksamenskontoret i Buskerud Informasjon om fellesfag Historie, påbygg generell studiekompetanse. Kunnskapsløftet Fagkode Fagnavn HIS1003 Historie, fellesfag. 140 årstimer Utdanningsprogram Påbygging til

Detaljer

Norge i mellomkrigstid og Den andre verdenskrig, del 1

Norge i mellomkrigstid og Den andre verdenskrig, del 1 Norge i mellomkrigstid og Den andre verdenskrig, del 1 Forelesningen favner 1.En oversikt over sentrale aspekter ved den politiske krisa i Norge i mellomkrigstiden og 2. Andre verdenskrig fram til vendepunktet

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 7 Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 1 Slutten på det klassiske europeiske statssystemet 1871 1945... 19 Rolf Hobson Et vaklende statssystem... 20 Nasjonalisme og

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

De Grønne erkjenner at om vi skal skape en annerledes verden, må vi føre en annerledes politikk og være et annerledes parti.

De Grønne erkjenner at om vi skal skape en annerledes verden, må vi føre en annerledes politikk og være et annerledes parti. Miljøpartiet De Grønne Nettside: www.mdg.no/ Telefon: (+47) 23 69 94 11 E-post: mdg@mdg.no Adresse: Skippergata 33, 0154 Oslo Dette er et utkast. Landsmøtet i april 2013 vedtar nytt prinsipprogram. Grønne

Detaljer

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Nye sikkerhetsbilder?

Nye sikkerhetsbilder? Nye sikkerhetsbilder? SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 28. august, 2003 Tanja Ellingsen To alternative paradigmer HISTORIENS SLUTT (FUKUYAMA) SAMMENSTØT MELLOM

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Historie VG3 Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Det bør være plass til minst fire faser i undervisningsforløpet: 1. Motivering og

Detaljer

ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK

ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK HISTORIE VG3 ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Derfor legger den ikke opp til en kronologisk bruk av boka, men hopper noen ganger

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn Periode Hovedområde - uke (K-06) 34-35 Demokratiet i Norge 36-37 Norge utviklet velferdsstaten. Kompetansemål (K-06) Gjøre greie for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike verdier og interesser,

Detaljer

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK FORORD Uloba har hatt en eventyrlig vekst de siste 20 årene. Vi har hatt stor suksess i å fronte kampen for likestilling og likeverd, og det er nå på tide for oss å fokusere enda

Detaljer

Forslagstiller: Paul Magnus Gamlemshaug, medlem i Aust-Agder lokallag

Forslagstiller: Paul Magnus Gamlemshaug, medlem i Aust-Agder lokallag Forslagsnummer 1: Forslagstiller: Paul Magnus Gamlemshaug, medlem i Aust-Agder lokallag 2.avsnitt I en situasjon der denne omformingen av verden blir framstilt som en naturlov, opplever borgerne og deres

Detaljer

Kjære lesere! Norges Bank inngår kreditt-avtale med Federal Reserve

Kjære lesere! Norges Bank inngår kreditt-avtale med Federal Reserve Kjære lesere! Vi ber dere innstendig om å ta del i de videodokumentarene vi her har lagt ut, og som belyser hva vi er vitne til i dag, nemlig et økonomisk «krakk» som ligger an til å bli verre enn «krakket»

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 6 PRINSIPPROGRAM

Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 6 PRINSIPPROGRAM Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 6 PRINSIPPROGRAM 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 Kapittel 1: Flertallets

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 HØST 10.TRINN Periode 1: 34 39 Valg Kompetansemål - Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: 34-37 lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn lokalisere

Detaljer

Innstilling fra medlemene Ronny Kjelsberg, Ingeborg Steinholt, Reza Rezaee og Marielle Leraand

Innstilling fra medlemene Ronny Kjelsberg, Ingeborg Steinholt, Reza Rezaee og Marielle Leraand 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 Programkomiteens innstilling til prinsipprogram Innstilling fra medlemene Ronny Kjelsberg, Ingeborg

Detaljer

Tenkeskriving fra et bilde

Tenkeskriving fra et bilde Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

Kort om Norges historie

Kort om Norges historie Kort om Norges historie Vikingtida Årene mellom 800 og 1100 e.kr. kaller vi vikingtida. I begynnelsen av vikingtida var ikke Norge ett land, men besto av mange små land med hver sin konge. I år 872 ble

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn Periode Hovedområde - uke (K-06) 34-35 Befolkningsutvik lingen i verden. Befolkningen har utviklet seg i faser. Folk flytter og flykter. 36 En bærekraftig befolkningsvekst. Verdenshandelen øker. Kompetansemål

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3211, Rettshistorie innlevering 10. april 2014

Fakultetsoppgave JUS 3211, Rettshistorie innlevering 10. april 2014 Fakultetsoppgave JUS 3211, Rettshistorie innlevering 10. april 2014 Gjennomgang 5. mai 2014 14.15 Misjonssalen v/jon Gauslaa Arbeidsavtalen i det nye industri- og tjenestesamfunnet etter 1750 Oppgaven

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

KALD KRIG EN TODELT VERDEN ARBEIDSPLAN UKE 1-4

KALD KRIG EN TODELT VERDEN ARBEIDSPLAN UKE 1-4 KALD KRIG EN TODELT VERDEN ARBEIDSPLAN UKE 1-4 I 1945 sluttet den andre verdenskrigen. Sovjetunionen og USA hadde begge slåss for å bekjempe Tyskland. Men så oppsto det en ny konflikt mellom USA og Sovjetunionen.

Detaljer

HUMAN-SYNTHESIS human-synthesis.ghost.io

HUMAN-SYNTHESIS human-synthesis.ghost.io ACER er slangens hale. EØS er hodet. HUMAN-SYNTHESIS human-synthesis.ghost.io PUBLISERT I HUMAN-SYNTHESIS 19 SEP Olav Boye: ACER er slangens hale. EØS er hodet. Det er mot hodet kampen må stå! 19 SEPTEMBER

Detaljer

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet V R D - D O K U M N T Retten til et liv uten vold Krisesenter sekretariatet Visjon Alle som opplever vold i nære relasjoner skal få oppfylt sin rett til den hjelpen de har behov for. De skal møtes med

Detaljer

Dag Arne Kristensen, leder Politikk

Dag Arne Kristensen, leder Politikk Dag Arne Kristensen, leder Politikk Fagforeningen i et historisk perspektiv 14. februar 2019 AGENDA Den skandinaviske samfunnsmodellen Fra den industrielle revolusjon og inn i vår tid Finansforbundets

Detaljer

Innhold. Forord... 11. Frustrasjonens røtter... 13 Noter... 24

Innhold. Forord... 11. Frustrasjonens røtter... 13 Noter... 24 Innhold Forord.............................................. 11 Frustrasjonens røtter................................. 13 Noter................................................ 24 Kapittel 1 Hva det hele

Detaljer

Kina. Egypt. Sør-Afrika. De fem landene som minimum er med:

Kina. Egypt. Sør-Afrika. De fem landene som minimum er med: Rollekort Det bør være tre eller fire elever på hvert land. Det bør være minst fem land for at spillet skal fungere godt, dvs. minst 15 elever. Er det over 20 elever og behov for flere land, er det satt

Detaljer

!, fjs. sam fun nsf~g

!, fjs. sam fun nsf~g !, fjs Mette Jostein Haraldsen Ryssevik sam fun nsf~g Kapittel 3: Norsk mangfold 40 Deli Kultur og samfunn - ä leve sammen Typisk norsk? 41 Hvem er norsk? 43 Bade norsk og same 44 Norge - et kristent land?

Detaljer

til minne om JSJ og RE

til minne om JSJ og RE til minne om JSJ og RE BUDDHISTISK ANARKISME 1 av Gary Snyder (1961 2 /1969) Buddhismen sier at universet og alle dets beboere befinner seg i en uforanderlig tilstand av komplett visdom, kjærlighet og

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Klasse i kriminologien. Kjersti Ericsson

Klasse i kriminologien. Kjersti Ericsson Klasse i kriminologien Kjersti Ericsson Sentrale punkter i marxismen: Basis og overbygning To hovedklasser under kapitalismen, definert ved forhold til produksjonsmidlene Klassekampen er drivkrafta i historien

Detaljer

Kapittel VI. Fredsbygging og kald krig... 163 Krigen som aldri tok slutt... 163 Grunnlaget for fredsbygging... 164

Kapittel VI. Fredsbygging og kald krig... 163 Krigen som aldri tok slutt... 163 Grunnlaget for fredsbygging... 164 Innhold Forord.................................................. 5 Kapittel I. Overblikk mennesker og teknologi............... 13 Global eller etnosentrisk historieskrivning?.............. 14 Modernisering......................................

Detaljer

Wealth and poverty in the world. Om rikdom og fattigdom i verdenssamfunnet

Wealth and poverty in the world. Om rikdom og fattigdom i verdenssamfunnet Wealth and poverty in the world Om rikdom og fattigdom i verdenssamfunnet Salary 3 pigs 23 turkeys 44 chickens 5.000 coconuts lemons oranges bananas What is an investment? You spend time, energy, work,

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

SAMFUNNSFAG kjennetegn på måloppnåelse

SAMFUNNSFAG kjennetegn på måloppnåelse SAMFUNNSFAG kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Utforskeren: Kompetansemål: eleven skal kunne grad Måloppnåelse / vurderingskriterier - eleven kan: karakter 1. formulere spørsmål om forhold i samfunnet,

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

Muntlig eksamen i historie

Muntlig eksamen i historie Muntlig eksamen i historie I læreplanen i historie fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram heter det om eksamen for elevene: Årstrinn Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til

Detaljer

Samfunnsfag 2011-2012

Samfunnsfag 2011-2012 Lokal læreplan Sunnland skole Samfunnsfag 2011-2012 Arbeidsmåter: Samtale og diskusjon Individuelt arbeid ut fra selvvalgt læringsstrategi Par - og gruppearbeid Tema- og prosjektarbeid Storyline Bruk av

Detaljer

Staten, fylkeskommunene og kommunene

Staten, fylkeskommunene og kommunene Staten, fylkeskommunene og kommunene I Norge er det 19 fylker og 429 kommuner. Fylker og kommuner er både geografiske områder og politisk styrte enheter. Både fylkeskommunene og kommunene har selvbestemmelsesrett

Detaljer

Økonomisk vekst - oktober 2008, Steinar Holden

Økonomisk vekst - oktober 2008, Steinar Holden Økonomisk vekst - oktober 2008, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer