aktuelt aktuelt Limet i bygda Operasjon også for gamle hjerter Hver femte innbygger med i lokallaget NYTT Tittel Ingress Side XX

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "aktuelt aktuelt Limet i bygda Operasjon også for gamle hjerter Hver femte innbygger med i lokallaget NYTT Tittel Ingress Side XX"

Transkript

1 aktuelt 1/2010 Nasjonalforeningen for folkehelsen Medlemsblad 1/2014 aktuelt Medlemsbladet for NYTT BLAD! Til deg som har fått Aktuelt eller Demensnytt Operasjon også for gamle hjerter Ingress Limet i bygda Side 15 Hver femte innbygger med i lokallaget Tittel Ingress Side XX

2 Helse, glede og trivsel Lisbet Rugtvedt generalsekretær I Aktuelt denne gangen, kan dere blant annet lese om det aktive helselaget i Etnedal, Oppland fylke. Ordføreren Jan Arild Berg har kalt dem «limet i bygda». Se på denne lista: Pårørendeskole, gågrupper, seniordans, dataklubb og nærmiljøsentral. Temakvelder, kostholdsdag på barneskolen, tur til badeland, julebord, basarer, håndarbeidskafé, seniorhelger, vennskapsfester med helselag fra nabokommunene, utenlandsturer og kulturkvelder. Dessuten er de med på Nasjonalforeningen for folkehelsens årlige fellesaktiviteter hoppetaukonkurransen, Hjerteuka og Demensaksjonen. Jeg tror ordføreren er inne på noe av det vesentligste ved frivillig arbeid når han sier at gjengen som driver det får gjøre en svært meningsfull jobb, i tillegg til at resten av innbyggerne får glede av alle aktivitetene og arrangementene helselaget arrangerer. Dere kan også lese om Askøy helselag som nylig fikk tildelt kommunens frivillighetspris, og som har funnet på den kjempesmarte kombinasjonen trim og bingo trimbingo! God helse er mye mer enn trening og kosthold. Vi trenger fellesskap, å oppleve mening og mestring. Vi trenger glede og trivsel. Alt dette er viktig for både hjertehelse og hjernehelse som Nasjonalforeningen for folkehelsen har som sine hovedsaker. Aktivitetene i Etnedal viser at helselaget er opptatt av hele mennesket, og at trivsel og fellesskap er like viktig som både «fem om dagen» og «tretti om dagen». Det er mange slike gode historier om frivillighet i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Vi har fem hundre lokallag som hvert på sitt vis sørger for å være en del av «limet» i bygda eller byen. De betyr mye for dem som er aktive medlemmer, og de er en del av en stor og viktig nasjonal helsedugnad. innhold 10 hjerteprisen 2014: Professor Guro Valen fikk gratulasjoner fra helseminister Bent Høie. 4 Hyperaktiv frivilliginnsats i Etnedal 8 Tar kvinnehjerter på alvor 15 Innstikk: Hjerteuka Sveitt og god trimbingo 22 Livslyst 25 Likemann 26 Medlemsnytt 28 Nesten 13 Extra-millioner 30 Landet rundt Medlemsblad for Nasjonalforeningen for folkehelsen Stiftet 1910 Din helse vår hjertesak! Besøksadresse Oscars gate 36 A, 0258 Oslo Utgiver Nasjonalforeningen for folkehelsen Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Telefon Faks nasjonalforeningen.no Ansvarlig redaktør: Randi Kiil Layout: Jan-Erik Austad Trykk: Aller Trykk AS Forsidefoto: Benjamin A. Ward Aktuelt utkommer fire ganger i året. Frist for innsendelse av materiell til Aktuelt nr. 2/14 er 17. mars 2014 Henvendelser om abonnement og adresseendringer: nasjonalforeningen.no

3 Om demens på Stortinget Politikere fra de aller fleste partiene på Stortinget deltok da Kristelig folkeparti arrangerte seminar om demens i samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen. Tekst: Randi Kiil Foto: Paal Audestad Seminaret bød blant annet på siste nytt innen medisinsk kunnskap, dialog om ulike utfordringer og muligheter i demensomsorgen. Men aller størst interesse vakte det å høre syke og pårørende fortelle om sin hverdag med demens. Mitt liv med demens Toril Marie Nystad Krøvel, som selv har hatt demens noen år, gjorde inntrykk på tilhørerne når hun fortalte om de utfordringene hun møter i hverdagen, og hvilke støttetiltak hun kunne ha behov for. Sviktende syn og hukommelse fører til at hun trenger bistand til å finne fram klær som passer, og hun trenger hjelp til å lage gode rutiner som kan hjelpe henne i hverdagen. Jeg trenger en assistent som kan være mitt dobbelt sett med øyne, forklarte hun. Også pårørende Kristine Schille snakket om behovet både syke og pårørende har for tilrettelegging, bistand og avlastning. Hennes far fikk demens i relativt ung alder. Jeg ville fremdeles være jenta hans. Men da han ringte og fortalte om alzheimerdiagnosen måtte jeg bli den voksne, der og da, sier hun. Både Schille og Krøvel satt pris på anledningen til å få politikerne i tale. Det er godt å se engasjementet deres. Det virket som de virkelig lyttet og de stilte gode spørsmål, mente Krøvel. Dagaktivitetstilbud Seminaret ble avsluttet med en paneldebatt, der Nasjonalforeningen for folkehelsens generalsekretær Lisbet Rugtvedt, fremmet krav om demenssykes rett til dagaktivitetstilbud. I dag er problemet at selv om Stortinget har bevilget store summer flere år på rad, blir det knapt satt i gang dagaktivitetstilbud i kommunene. Det var unison enighet blant politikerne om at dagens system ikke er godt nok, og at noe må endres. Vårt krav er at staten må fullfinansiere dagaktivitstilbud, på samme måte som det ble gjort da det skulle bygges ut full barnehagedekning, oppfordret Rugtvedt. Toril Marie Nystad Krøvel får en god klem av stortingsrepresentant Olaug Bollestad (KrF). Til høyre ektemannen Arne Krøvel. aktuelt

4 Hyperaktiv frivilliginnsats i Etnedal 4 aktuelt

5 I den lille fjellbygda Etnedal er hver femte innbygger medlem av det lokale helselaget. Vi besøkte den ukentlige seniordansen for å finne ut hvorfor. Tekst: Håkon Sandland Foto: Benjamin A. Ward Tenk, før i tida, da var det en nærbutikk i hver krets, grendeskoler og mange andre naturlige treffsteder. Mange av disse har forsvunnet på grunn av sentralisering. Da blir det behov for nye møteplasser, og det vet jeg at helselaget vårt bidrar med. For oss er det like viktig å skape møteplasser og god trivsel i bygda, som det er å bidra til at folk har god helse. Dessuten er det mye god helse i sosial omgang! Torgun Thon Hagaseth har ledet helselaget i Etnedal de siste sju-åtte årene. Den lille kommunen helt øst i Valdres, tre-fire mil fra nordenden av Randsfjorden, har knapt innbyggere og er dermed den minste i Oppland. Samtidig har den det største helselaget med nesten 300 medlemmer. Med andre ord 20 prosent av innbyggerne. De har også bremset den negative trenden med medlemsfall. Hvordan får de det til? Vi har aktiviteter som passer for alle, et spesielt fokus på å skape møteplasser, mange aktive helselagsfolk som drar i gang arrangementer, et godt samarbeid med kommunen og blir nok generelt oppfattet positivt av de som bor her, mener Hagaseth. Kåre Espeseth (t.h) har møtt trofast opp på seniordansen i mange år. God trim for kropp og hjerne, mener han. Trening for kropp og hode Vi besøker fjellbygda en tirsdag ettermiddag i januar, idet helselaget arrangerer sin ukentlige seniordans. Deltakerne er fra 55 år og oppover, og har trosset drøye 15 kuldegrader, snøvær og høye brøytekanter for å møte opp på det som illustrerer helselagets visjon godt: Trivsel, sosiale møteplasser og god helse. Kåre Espeseth er en av deltakerne. Bli med, så skal jeg vise dere hvordan man danser i utakt! Han ler høyt. Kåre har vært en trofast deltaker på seniordansen siden den startet opp for åtte år siden, og ser bare positive sider ved arrangementet. Dette er hyggelig og sosialt samvær i kombinasjon med god trening for både kroppen og hodet. Jeg må fortsatt telle trinn, skjønner du, selv om jeg har vært med en stund. De låner gymsalen på barne- og ungdomsskolen kostnadsfritt av kommunen. Deltakerne lærer valsesteg til kjente melodier, de danser i ring, i par eller alene, og alle smiler, klapper og bukker pent etter hver økt. Det aktuelt

6 På seniordansen hver tirsdag setter deltakerne alltid av den siste halv-timen til kaffe og prating. Det er nemlig mye god helse i sosialt samvær. hender de blir spurt om å opptre, slik som på 17. mai og under Etnedalsdagene. Ester Slåttsveen har ikke vært med like lenge som mange av de andre, men har ingen problemer med å henge med på trinnene. Jeg har alltid vært glad i å danse, og dette er en veldig fin mulighet til å gjøre nettopp det. I tillegg får jeg treffe andre i sosialt lag. Vi har blitt en god gjeng. Og så er det jo innmari moro! Limet i bygda Ordfører i Etnedal, Jan Arild Berg (Sp), er stolt av helselaget i kommunen han leder. Han har tidligere omtalt det enorme frivillige arbeidet de legger ned som «limet i bygda», og forteller at de alltid stiller opp når det er behov. Om vi trenger hjelp til noe, så spør vi alltid helselaget. De gjør en formidabel jobb, og er et fantastisk nettverk å ha i den lille fjellbygda vår. Jeg tror generelt at helselaget er viktig for etnedølene på to måter: Gjengen som driver det får gjøre en svært meningsfull jobb, i tillegg til at resten av innbyggerne får glede av alle aktivitetene og arrangementene helselaget arrangerer. Og frekvensen av aktiviteter og arrangementer er imponerende. Helselaget i Etnedal driver nemlig pårørendeskole, gågrupper, seniordans, dataklubb og nærmiljøsentral. De arrangerer temakvelder, hoppetaukonkurransen, kostholdsdag på barneskolen, tur til badeland, julebord, basarer, håndarbeidskafé, seniorhelger, vennskapsfester med helselag fra 6 aktuelt

7 Ester Slåttsveen (t.h) er en av de nyeste deltakerne, men henger godt med på valsestegene likevel. Helselagsleder i Etnedal, Torgun Thon Hagaseth, får mye skryt av medlemmene for sin inspirerende innsatsvilje i det frivillige arbeidet i bygda. nabokommunene, utenlandsturer og kulturkvelder. I tillegg markerer de årlig den internasjonale Alzheimerdagen og Hjerteuka, har organisert aktiviteter i klatrevegg for barn med profesjonelle instruktører, medansvarlig for bygging av skateboardrampe for de unge og besøker jevnlig det lokale sykehjemmet. Og listen fortsetter. Folk har spurt oss om vi har ADHD, ler helselagsleder Hagaseth. Sannheten er at vi har et styre bestående av 13 personer, samt 9 aktive kretslag. Dermed deles arbeidsmengden på mange. Det gjør jobben lettere. Men vi er involvert i innmari mye her, og legger ned mange timer i frivillig arbeid hver eneste uke. Plass til flere Seniordansen avsluttes etter halvannen time, med beskjeden servering av knekkebrød, kaffe og en twistpose på deling. De setter alltid av den siste halvtimen til mingling og prat. Seniordansen ønsker flere deltakere velkommen, og har lokaler med plass til mange flere enn den gjengen som vanligvis møter trofast opp. Vi har god plass, og kan være stykker her inne! Og det er ikke noe problem å være ny på seniordansen, vi har verken kvalifikasjonskrav eller opptaksprøver, sier Ingebjørg Storsveen, som har vært ansvarlig for arrangementet siden oppstarten. Det er utrolig hvor fort nye lærer, men det er nok en fordel å ha litt takt i kroppen! aktuelt

8 Else Torske Olsen har i flere år hatt uforklarlige brystsmerter. Nå er hun med i studien til lege Ole Geir Solberg om kvinnehjerter. Tar kvinnehjerter på Tidligere ble ikke kvinner med uforklarlige brystsmerter tatt på alvor. Nå jobber legene med å avsløre hva som egentlig ligger bak symptomene. Tekst: Ingrid Rise Fry Foto: Anne Elisabeth Næss Bedriftslegen sa jeg ikke trengte å bekymre meg, fordi jeg ikke hadde noen andre risikofaktorer. Derfor ble jeg gående med brystsmerter i flere år. Else Torske Olsen var 55 år og kjente at det var noe galt med hjertet. Hvis hun anstrengte seg, merket hun et trykk i brystet som steg oppover halsen og mot armen. I og med at flere i familien hadde hatt hjerteproblemer ville hun sjekke det opp. Hun fikk beskjed om å ikke bekymre seg. Da symptomene ble sterkere, oppsøkte hun fastlegen. Olsen ble samme dag sendt til Moss sykehus for belastnings-ekg. Utslag på EKGen førte til at hun umiddelbart ble overført til videre undersøkelser ved Rikshospitalet. Her ble det imidlertid ikke funnet noe som kunne forklare smertene. Vi vet at det har vært liten kunnskap om hva som skjer i de små årene i kvinnehjerter. Mange pasienter har normale utslag på hjertetester, men har likevel symptomer på hjerteproblemer. Det er fare for at disse kvinnene blir mangelfullt utredet og behandlet, sier lege Ole Geir Solberg ved Rikshospitalet. 8 aktuelt

9 Etter å ha gått med brystsmerter i flere år ble Olsen undersøkt grundigere, men uten resultat. Hun fikk da tilbud om å være med i studien. Det ville jeg veldig gjerne. Jeg opplever det som en trygghet at jeg blir sjekket grundig opp. Og dette er et område det bør forskes mer på. Jeg håper det kan gi en bedre forklaring på hva smertene jeg har kommer av. Vil gi bedre behandling Ettersom man inntil nå har hatt liten mulighet for å avdekke småkarsykdom som årsak til brystsmerter i denne pasientgruppen, har legene heller ikke klart å behandle disse kvinnene. Det vi vet er at denne pasientgruppen har en forhøyet risiko for senere hjerteproblemer. Derfor er det så viktig at vi tar symptomene på alvor - avdekker vi hva de skyldes får vi også bedre behandlingsmuligheter. Det er tydelig at noe er feil, men vi har ikke hatt enkle nok redskaper til å avdekke det, sier Solberg. Studien er støttet med midler fra Nasjonalforeningen for folkehelsen og målet er å kunne gi bedre utredning og behandling av personer som har disse plagene. Dette gir oss en mulighet til å avdekke det som tidligere har vært ukjent og ikke tatt alvorlig nok. Uten støtten hadde vi ikke hatt muligheten til å gjøre denne forskningen, som potensielt kan hjelpe mange pasienter, sier Solberg. alvor Ny metode avdekker årsaker På Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet er Solberg en av legene som utfører en studie som ser nærmere på de små årene i hjertet. Her blir kvinner med uforklarlige brystsmerter undersøkt grundigere. Else Torske Olsen er blant dem som er med i studien. Til nå har man bare kunnet se på de store årene rundt hjertet. Med nye undersøkelsesmetoder kan vi måle funksjonen i de små årene som forsyner hjertemuskelen med blod. Målet er å avsløre hva som ligger bak brystsmertene, sier Solberg. Utstyret som brukes måler trykk og blodstrøm i hjertets pulsårer. På den måten kan man finne ut om de små blodårene i hjertet fungerer godt nok. Dette er ikke en standard undersøkelse, og i Norge er det ingen som har drevet systematisk med dette tidligere. Deltakerne er mellom 30 og 70 år og har symptomer på hjertekrampe, men ingen oppdaget hjertesykdom. aktuelt

10 Guro Valen tildeles Nasjonalforeningens Hjertepris for sin lange og betydelige innsats for hjerteforskningen i Norge. Forskning er så grenseløst interessant, utfordrende og morsomt når de gode resultatene slår inn, sier hun. Hjerteprisen til Guro Valen Årets hjerteprisvinner, Guro Valen, begynte å forske ved et uhell. Siden har hun brukt 25 år på å øke vår kunnskap om hjertesykdommer. Tekst: Håkon Sandland Foto: Benjamin A. Ward Nasjonalforeningens hjertepris er en prestisjetung pris som det er veldig ærefullt å motta. Det føles som en reell anerkjennelse av min innsats de siste årene, og det betyr mye for meg at den blir sett. Dette gir meg en fin fjær i hatten i tillegg til muligheter for å gjennomføre forskningsprosjekter. Over 100 originalarbeider, en lang rekke bokkapitler og artikler i internasjonale tidsskrifter, veiledning av flere doktorgradsstudenter og forskerspirer og et stort engasjement for å bedre grunnforskningens kår i Norge. Forsker Guro Valen har rukket å komme med betydelige bidrag til vår kunnskap om hjertet. Forskerkarrieren min begynte ved et rent uhell, jeg ville egentlig bli kirurg. Etter turnustjenesten fikk jeg kontakt med sykehuset i Tromsø, men fikk beskjed om at hvis jeg skulle ha jobb der, da måtte jeg forske. Så jeg prøvde. Og ble til min store overraskelse frelst fra dag én. Iskemisk hjerteskade som hovedfokus Etter å ha disputert ved Universitetet i Tromsø, startet Valen en 12 år lang karriere ved Karolinska institutet i 10 aktuelt

11 Sverige. Der jobbet hun først klinisk som hjertekirurg, før hun ble postdoktor ved Institutionen for Molekylær Medicin. I 1998 ble hun dosent i eksperimentell hjerteog lungekirurgi. De siste ti årene har Valen jobbet som professor i fysiologi ved Universitetet i Oslo. Hun har alltid vært opptatt av iskemisk hjertesykdom som kan føre til hjertesvikt, noe hun kaller den nye folkesykdommen. Jeg har hele karrieren jobbet etter samme grunnleggende problemstilling: Hvordan kan man begrense skaden på hjertet som følge av iskemi? Hjertesvikt har de senere år vært hovedfokus for meg, og kommer også til å være det framover. Hvilken betydning har dine forskningsresultater hatt for pasientene? Jeg er en grunnforsker, og grunnforskning foregår på molekylært nivå. Det tar ofte tid å gå fra molekyl til behandling. Det er derfor vanskelig å si helt konkret hvordan dette har kommet pasientene til nytte, men mitt arbeid har i det minste vært med på å øke kunnskapen om mekanismene ved hjertesykdommer. Sykkel for fri grunnforskning Etter å ha jobbet 12 år i Sverige, og dermed blitt vant til svensk forskningsfinansiering, flyttet hun hjem til Norge. Og hadde plutselig nesten ingen midler. Jeg spurte meg selv: «Hva kan jeg gjøre for å øke bevilgningene?» I 2005 startet hun derfor «Sykkel for fri grunnforskning», og brukte sponsede sykkelturer som virkemiddel for å sette fokus på den manglende finansieringen, samtidig som de skrev aviskronikker og arrangerte demonstrasjoner utenfor Stortinget. Det var ren og skjær idealisme. Det er jevnt over dårlig finansiering i norsk grunnforskning, og derfor tungt å få i gang nye prosjekter. Og om vi har midler til et prosjekt, kan vi ofte ikke gå så langt som vi ønsker på grunn av økonomiske begrensninger. Det betyr at vi brenner inne med mange ideer til prosjekter som aldri blir noe av. Det gjør det også vanskelig for Norge å konkurrere internasjonalt. Grenseløst morsomt Hjerteprisen består av et diplom og et kunstverk av Lise Amundsen, samt kroner som skal komme hjerteforskningen til gode. Valen har planene klare for pengene. Det er penger som kommer utrolig godt med, og som vil bidra til finansiering av pågående prosjekter. Blant annet utvikler vi noe vi kaller periferterapi. Vi leverer DNA og stamceller til perifere organer vekk fra hjertet. Det fører til at substanser frisettes fra periferien til blodet, som har beskyttende effekter på hjertet. Vi har foreløpig veldig gode resultater, men må undersøke mer før dette behandlingsprinsippet kan brukes hos pasienter. Guro Valen har allerede brukt 25 år av livet sitt på medisinsk forskning, men har ingen problemer med å motivere seg for framtidige prosjekter. Det er noe med det å kunne lage sine egne utfordringer. Samtidig går det mye opp og ned når man jobber som forsker, det er mange bekymringer rundt finansiering, resultater, nye prosjekter og liknende. Men jeg må si som Cindy Lauper: Girls just wanna have fun. Forskning er jo livet mitt. Og det er så grenseløst interessant, utfordrende og morsomt når de gode resultatene slår inn! H.M. Kong Harald overrakte Hjerteprisen under arrangementet i Det Norske Teatret i Oslo. aktuelt

12 Grete Tørring (66) går tur med hunden Borga to timer hver dag, ofte sammen med ektemannen Arne Tørring (68). Jeg arbeider i hagen og driver med håndarbeid også. Jeg blir bedre av aktiviteter, sier hun. 12 aktuelt

13 Kartlegger demensomfanget Grete Tørring er en av et ukjent antall nordmenn som har fått demens tidlig i livet. Man regner med at et sted mellom og nordmenn får demens før de er fylt 65 år. Nå vil lege og stipendiat Marte Kvello få tall på hvor mange yngre som får sykdommen. Tekst: Maria Nydal Foto: Mats Kalland/PK Foto Som stipendiat i Nasjonalforeningen for folkehelsen skal Kvello kartlegge forekomsten av tidligdebuterende demens hos innbyggere i hele Sør- og Nord-Trøndelag. Hun skal se på hvilke tilbud og oppfølging alle kommunene i Trøndelag gir demenssyke og deres pårørende, men også hvilke tilbud de selv ønsker, trenger og har fått. I Norge har vi ikke hatt noen kartlegging av hvor mange som får demens tidlig i livet. At man ikke vet hvor mange som har tidligdebuterende demens i en kommune, eller hvilken oppfølging og tilbud disse kan trenge, gjør det vanskelig for kommunene å planlegge omsorgstilbudet for personer med demens. Når de vet hvor mange i kommunen som har sykdommen, og har fått kunnskap om hvilke tilbud og oppfølging de trenger, vil dette bli enklere. Det skal denne forskningen bidra til, forteller Kvello. Riktig diagnose tidlig En studie fra Nederland viser at yngre med en demenssykdom ofte får diagnosen først fire år etter symptomene startet. Det er nesten dobbelt så lang tid som for dem som får demens sent i livet. Mangelfull kompetanse i primærhelsetjenesten er en årsak til sen diagnostisering av yngre med demens. Gjennom forskningen ønsker jeg å øke kunnskapen om presis diagnostikk for sekundærog primærhelsetjenesten. Det er viktig med en tidlig demensdiagnose for pasientene, som da får en forklaring og et navn på endringene og problemene. Tidlig diagnose er også en viktig forutsetning for å finne riktig behandling for demens i framtiden, sier Kvello. En tidlig og riktig diagnose er også viktig for å få god oppfølging og omsorgstilbud som kan gjøre hverdagene med demens bedre. Fordi sykdommen har flere faser er det nødvendig med et individuelt og tilpasset omsorgstilbud til både demenssyke og pårørende. Alle sykehjem er tilpasset de over år, og man kan ikke plassere en ung person med demens der. De fleste som får demens tidlig er funksjonsfriske på mange vis, og har kanskje bare en hukommelse som svikter, og trenger tilbud tilpasset det, mener Kvello. Glemte elevenes navn Grete Tørring (66) vet hvordan det er å vente på en demensdiagnose. Å vente lenge på en forklaring på den plutselige glemsomheten. Hun var i full jobb som lærer på skolen hjemme i Snåsa. Strukturert og ryddig. lege og stipendiat Marte Kvello (39) Lege og stipendiat på Levanger sykehus. Som stipendiat i Nasjonalforeningen for folkehelsen skal hun i prosjektet UngDemens kartlegge forekomst av tidligdebuterende demens i Nord- og Sør-Trøndelag. UngDemens er en utvidelse av Trønderbrain, et større forskningssamarbeid mellom NTNU og St. Olavs Hospital om genetikk og demens. Tallet om at mellom og nordmenn får demens før fylte 65 år, er estimerte tall hentet fra rapporten «Demens før 65 år fakta, utfordringer og anbefalinger» fra Aldring og Helse som kom i aktuelt

14 62 år gammel måtte Grete Tørring slutte i lærerjobben fordi demenssymptomene gjorde det umulig for henne å fortsette. Så begynte hun stadig å glemme nøklene. Ikke husket hun hvor hun hadde lagt dem heller. Jeg slet mer og mer med hukommelsen. Det begynte med nøklene, og så ble det bare verre. Jeg husket ikke lenger enkle regnestykker på skolen, og glemte navnene på elevene mine, forteller hun. Det ble til slutt for slitsomt, og 62 år gammel sluttet Tørring i lærerjobben. Verken hun eller ektemannen Arne Tørring (68) forsto hva som skjedde. Ingen av oss tenkte på demens eller Alzheimer. Vi visste veldig lite om sykdommen, og tenkte ikke i de baner i det hele tatt. Men de forsto at noe ikke var som det skulle, og reiste til fastlegen. Der fikk de beskjed om at å slite med hukommelsen kunne skje de beste. Grete var jo en flink lærer, det feilet nok ikke henne noe. Men hukommelsen ble bare verre og verre, og alt begynte å gå langsommere. Til slutt ble vi sendt til Levanger sykehus for utredning, og for et drøyt år siden fikk vi demensdiagnosen. Det var en veldig tung dag, men det var likevel godt å få en diagnose og en forklaring på endringene og glemsomheten. Lite informasjon og oppfølging Ektemannen har tilpasset hjemmet og ordnet ny og sikker kaffetrakter, enklere fjernkontroll, komfyrvakt og et tryggere strykejern. Grete er fremdeles så frisk at vi ikke trenger så mange tilbud og hjelp, men jeg har kjøpt inn noen hjelpemidler som gjør hjemmet sikrere, sier han. Ekteparet fra Snåsa forteller at de ikke har fått noe informasjon om tilbud eller oppfølging i kommunen, men at de foreløpig ikke har etterspurt noe heller. Vi klarer oss på egenhånd, og trenger ikke mer hjelp foreløpig. Vi var på Møteplass for mestring, en samling for demenssyke og pårørende i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen, og det var veldig nyttig. Vi fikk masse god informasjon om demens, og møtte andre hyggelige folk i samme situasjon. Foruten det har vi ikke fått noe informasjon om tjenester fra kommunen, sier de. Det håper Kvello at hennes forskning kan gjøre noe med. Noen kommuner er veldig flinke, men mitt inntrykk er at det ikke er alt for mange tilbud til yngre med demens. Med forskningen vil jeg kartlegge tilbudene i kommunene, men også få vite hvilke tilbud pasientene selv trenger. Og ved å kartlegge hvor mange yngre med demens det er i en kommune, blir det også enklere for kommunen å planlegge et godt og tilrettelagt omsorgstilbud, sier Kvello. Hun vil gjerne gi en stor takk til Nasjonalforeningen for folkehelsen for forskningsmidlene. Jeg må få takke organisasjonen og dens givere, som gjør at vi får til denne viktige forskningen som kommer mange til nytte. Nasjonal kartlegging Vi vet ikke med sikkerhet hvor mange som har demens i ulike aldersgrupper i Norge. Det er viktig å få best mulig kunnskap for å planlegge omsorgstjenester og tilrettelegge bedre. I Sverige registreres forekomsten av demens i kommunehelsetjenesten, og målet er et riksdekkende register. Et slikt register ønsker Nasjonalforeningen for folkehelsen i Norge også, til framtidig forskning på risiko og forebygging. Selvsagt må personvernhensyn ivaretas, slik man har funnet løsninger for med andre helseregistre. Et annet alternativ er å få gjennomført en skikkelig landsomfattende undersøkelse om forekomsten av demens. Dette er et kartleggings- og utredningsarbeid som helseministeren og alle kommuner bør etterspørre i arbeidet med å dimensjonere pleie- og omsorgstjenestene. Det haster med å tette gapet mellom alvorligheten i demens, og kunnskapen om sykdommen. 14 aktuelt

15 Gå for hjertet i 2014

16 Nasjonalforeningens hjerteuke Hjerteuka 2014 Årets Hjerteuke er en fin måte å skape oppmerksomhet rundt lokallaget og det viktige arbeidet dere gjør for folkehelsen vår. Selv om færre dør av hjerteinfarkt nå enn for 40 år siden, står vi foran store utfordringer. Hjerteinfarkt kan forebygges med sunnere levevaner, men 80 prosent av den voksne befolkningen er for lite i bevegelse hver dag. En liten halvtime hver dag er nok. Flere muligheter enn tidligere I år arrangerer vi Hjerteuka og Hopp for hjertet samtidig. Hjerteuka går fra mai, mens Hopp for hjertet går fra mai. I tillegg er den internasjonale dagen for fysisk aktivitet lørdag 10. mai. Verdens aktivitetsdag blir mange steder godt markert av fylkeskommuner, folkehelsekoordinatorer og flere kommuner, særlig de med frisklivssatsninger. Dette kan gi lokallagene enda flere muligheter for å skape nye aktiviteter og gjøre hjertehelse synlig i lokalmiljøet. Gå for hjertet! Hjertemarsj er en god og enkel måte å markere Hjerteuka, og viktigheten av fysisk aktivitet for et godt hjerte. Har laget egne gågrupper, kan det være en ide å vise den frem. Å gå tur er noe vi kan gjøre hele året, ikke bare i Hjerteuka. Hvis din kommune markerer Verdens aktivitetsdag, kan det være lurt å arrangere hjertemarsj den lørdagen. Ta kontakt med kommunen og se om dere kan bli en samarbeidspartner i markeringen. Hopp for hjertet Koblingen av Hjerteuka og hoppetaukonkurrensen kan også være med på å synliggjøre lokallaget. Oppsøk skolen på forhånd og oppfordre til å bli med på konkurransen. Følg gjerne opp med besøk på skolene under konkurransen, og/eller ved premieringen. Mange lag serverer frukt eller sunn frokost/lunsj til elevene. Del gjerne ut brosjyren Det er ikke lørdag hver dag til elevene for å ta med hjem til foreldre.

17 Kolesterol og hjerte Høyt kolesterol er noe som ikke kjennes på kroppen, men som kan føre til hjerte- og karsykdommer. Nasjonalforeningen for folkehelsen har forhandlet fram en god pris på kolesterolmålingsapparater som kan bestilles fra hovedkontoret. Apparatene koster kroner, inkludert porto. Med apparatet følger en veiledning fra Hjertelinjen med gode råd til dem som deltar. Det må gjøres avtaler med noen med helsefaglig bakgrunn som kan foreta målingene. Ha gjerne en stand i Hjerteuka med målinger i samarbeid med apoteket, for eksempel. Apparatet må bestilles før 1. mars Send en mail til Nasjonalforeningens hjerteuke Hjertesunn suppe Nytt i år er vår hjertesunne suppe en oppskrift på en grønnsakssuppe som alle lagene vil få tilsendt oppskrift på. I tillegg vil dere få kort med oppskrift som dere kan dele ut på hjertemarsj eller stand. Server eller selg gjerne suppa i forbindelse med hjertemarsjen, på skolebesøk eller på stand. Mange vil bli flere Hjerteuka er en god kilde for å rekruttere medlemmer til lokallaget. Aktiviteter gir synlighet, og synlighet gir medlemmer. Husk å ha lokallagsbrosjyre og vervebrosjyre lett tilgjengelig når dere har aktiviteter. Hvis dere ikke har lokallagsbrosjyre, kan fylkeskontoret hjelpe til med å lage en. Førstehjelpskurs En annen god ide for å sette hjertehelse i fokus under Hjerteuka, kan være å avholde førstehjelpskurs for dem som er interessert. Norsk Folkehjelp holder kurs for kroner. Dere kan ta inngangspenger eller velge å gi bort kurset gratis. Stipendiat på besøk Vil dere ha besøk av en av våre stipendiater? Våre forskerstipendiater kan komme og holde foredrag under Hjerteuka, for eksempel på et åpent møte. Ta kontakt med Hjertelinjen på eller Det blir også laget en powerpoint presentasjon som dere kan bruke på et åpent møte. Det blir ekstra bra om det er lokalt helsepersonell som kan holde det.

18 Høsten 1999 var Klaes Krog på jobb som avdelingsleder i VG. Han følte seg dårlig, og trodde han vake er udødelig - jeg vil gjerne ha noen flere gode år. E-post: E-post: Nasjonalforeningens Demenslinje er et tilbud til alle med spørsmål om demens. Veilederne Liv Anita Brekke og Vigdis Ween er helsepersonell med taushetsplikt, og bemanner telefontjenesten mandag til fredag fra Tellerskrittene koster 79 øre det første minuttet, deretter 39 øre per minutt. Nasjonalforeningens Hjertelinje er et telefontilbud til alle med spørsmål om hjerte- og karsykdommer. Tilbudet er ikke en erstatning for legebesøk, men en gratis rådgivningstelefon som er betjent mandag til fredag fra kl Veileder Øivind Kristensen svarer på Hjertelinjen. Tannhelse? Min kone har demens og hun klarer seg greit i hverdagen. Hun har derimot problemer med å stelle tennene sine, men hun vil ikke at jeg skal hjelpe henne. Finnes det noe enkelt vi kan gjøre så hennes egne tenner ikke blir ødelagt?! Tannpleie og munnhelse er viktig å tenke på når en person får demens. Regelmessig tannpuss er det enkleste og beste. Hvis det er vanskelig å pusse med vanlig tannbørste kan man prøve ut elektrisk tannbørste, evt en elektrisk barnetannbørste. Dersom tannstellet likevel er dårlig kan det være lurt å bruke mer fluor. Her er det mange muligheter f eks vanlige fluortabletter, Xerodent eller xerodrops sugetabletter. Sistnevnte er harde sugedrops som motvirker munntørrhet og som har en kjerne av fluor. De finnes i mange forskjellige smaker og du får kjøpt dem på apoteket. Rådfør deg med tannlegen, kanskje kan det være lurt med hyppige kontroller. Man kan få økonomisk støtte til tannbehandling (fyllinger og fyllingsmaterialer) for påførte skader som følge av manglende evne til egenomsorg. Tannlegen kan gi mer informasjon om dette, eller man kan lese på Helfos nettside. Hun kan få gratis tannbehandling i den kommunale tannhelsetjenesten hvis hun har hatt hjemmesykepleie i 3 måneder. (Lov om tannhelsetjeneste 1-3). kontakt en likemann Tor Arne Granmo (63) Fylke: Sør-Trøndelag Tlf: «Min kone var rammet av Alzheimer. Jeg visste lite om sykdommen og synes det var svært vanskelig i starten, men fikk mye ut av å snakke med andre i samme situasjon. Det finnes ingen fasitsvar på hvordan man takler en demensdiagnose. Nå vil jeg gjerne bruke mine egne erfaringer til å hjelpe andre med samme opplevelser.» Broken Heart Syndrom? På nettet så jeg noe som het Broken Heart Syndrom. Hva er det og kan jeg få det?! Ved Broken Heart Syndrom viser pasientens sykdomsbilde symptomer på hjerteinfarkt med tung pust og kvalme, høyt blodtrykk og rask puls. EKG og blodprøver kan vise sannsynlig hjerteinfarkt. Når en undersøker pasienten nærmere oppdager en at venstre hjertekammer, hjertets største pumpestasjon, har svulmet opp og inntatt en krukkelignende form. Japanerne kalte syndromet Takotsubo nettopp på grunn av den krukkelignende formen. Ved Broken Heart Syndrom bombarderes hjertet av stresshormoner som påvirker det til ikke å pumpe. Dette ender med alvorlig hjertesvikt. Felles er at pasientene nylig har gått gjennom perioder med sorg, sjokk eller kraftig stress. Tilstanden er dødelig, men det er heldigvis ved svært få tilfeller at det skjer. De som kommer igjennom det blir etter noen dager eller uker helt friske igjen. 95 prosent av tilfellene er kvinner, men man vet ikke hvorfor dette rammer kvinner så mye oftere enn menn. Xarelto og kosthold? Hei. Jeg har atrieflimmer og har brukt Marevan i mange år. Nå har legen byttet ut Marevan med en av de nye blodfortynnende som heter Xarelto. Vil den kosten jeg spiser også påvirke Xarelto slik den gjorde med Marevan?! Ditt kosthold vil ikke påvirke egenskapene til Xarelto. Det vil si at man kan spise det en vil, når en bruker den.

19 20 aktuelt

20 Sveitt og god trimbingo Eg kan berre byrje å kle av meg, for eg pleier å bli ganske varm! seier Sigrun Hansen. Ho stiller seg framfor dei om lag 50 oppmøtte og skrur på musikkanlegget. Det er tid for trim. Tekst: Maija Egge Foto: Ingvild Festervoll Melien Ut! Opp! Igjen! Klapp! seier ho og syner rørslene. Armar og bein rører seg i takt med musikken på Ravnanger bu- og omsorgssenter. Alle er svært ivrige, og etter tempoet å dømme har dei fleste vore med på dette før. Er du ikkje varm? seier ei til sidemannen etter ein omgang armstrekk. Vi er nok ikkje ferdige enno, svarar instruktør Sigrun Hansen oppmuntrande, og blar fram til neste song. Førebygge lårhalsbrot Else Rødberg er med i Askøy helselag, og tykkjer det er fint å kunne trene saman. Vi har ein erfaren trenar som har gode øvingar. Dei høver oss godt, fortel Rødberg. Dei har blant anna balansetrening for å forhindre fall. Dette kan vere med på å førebygge lårhalsbrot. No skal dei som kan, reise seg. Støtt dykk gjerne til bordkanten. Først skal vi stå på ein fot, deretter tek vi knebøy, seier instruktøren og illustrerer. Ja, dette kan sjølv dei med rullator gjere, føyer ho til. aktuelt Kjekt å vere saman Folk frå heile øya kjem for å delta på trimbingo. Dei synest det er fint å trene saman. Helsefagleg ansvarleg for Askøy helselag, Ida Hellebø, jobbar på omsorgssenteret, og kan fortelje at bebuarane set stor pris på trimbingo. Dei spør meg: Er det ikkje måndag snart? Før det er klart for bingo, kjem Askøybæljen inn for å spele musikk. Sjølv etter ein god trim, klarar dei fleste ikkje dy seg når trekkspela startar då byrjar både bein og overkropp å røre på seg att, og slik sett varer trimmen ut i dei seine kveldstimar. Magnus og Sissel Eilertsen leia bingoen.

21 Livslyst Låg medfødt kondisjon gir auka risiko for arytmiar morten høydal Nasjonalforeningens ekspert på fysisk aktivitet og hjerteog karsykdommer Nedarva genar er estimert til å bestemme omtrent halvparten av den maksimale aerobe kapasiteten. For nokre år sidan vart det vist at det å ha medfødt låg aerob kapasitet har ein tydelig samanheng med utvikling av ein rekke av dei kjente risikofaktorane for hjerte og karsjukdom, inkludert mellom anna svekka hjertefunksjon, høgt blodtrykk, insulinresistans, dårleg glukosetoleranse og overvekt. Det er og tidlegare vist i eksperimentelle modellar at låg medfødt aerob kapasitet fører til redusert levealder. På bakgrunn av disse tidlegare funna så starta me difor opp eit studie finansiert av Nasjonalforeningen for folkehelsen for å avdekke om lav medfødt aerob kapasitet også førte til større risiko for å utvikle hjerteflimmer hos eldre. Dette eksperimentelle studiet viste at dei som hadde medfødt låg aerob kapasitet hadde, i tillegg til generelt dårlegare hjertefunksjon, ein betydelig større andel av ventrikkelflimmer. Studiet viste vidare at årsaka til den auka andelen av ventrikkelflimmer var ein svekka evne til å oppretthalde normal kalsiumbalanse i hjertecellene. Studiet tyder difor på at dersom ein er fødd med dårleg kondisjon så har ein auka risiko for å utvikle arytmiar i hjertet når ein vert eldre. Det som er interessant er at kondisjonstrening påverkar dei mekanismane som førte til auka arytmiar på ein gunstig måte. Det vert difor ekstra viktig å passe på å halde seg fysisk aktiv gjennom livet dersom ein har eit dårlig genetisk utgangspunkt for god kondisjon. Studiet vart publisert 20 januar 2014 i Acta Physiologica: Gå eller løpe? En hurtig gåtur er like bra for hjertet som å jogge, viser en studie ved Lawrence Berkeley National Laboratory. Men de som går må bruke lengre tid på aktiviteten for å oppnå de samme fordelene som de som løper. Dette er fordi det er det totale energiforbruket som gjelder. Aktivitetene involverer de samme muskelgruppene, men har ulik intensitet. Vil ha sunn mat etter trening En gruppe mennesker løp en time på tredemølle, før de ble vist en rekke bilder av sunn og usunn mat. Det ble samtidig gjennomført en scan av hjernen, som viste at «belønningssenteret» responderte best på bildene av den sunne maten etter trening. Studien ble gjennomført ved University of Birmingham. Tidlige treningsvaner, færre infarkt Forskere fra Umeå universitet i Sverige har vist en kobling mellom fysisk utholdenhet ved 18-årsalderen og risiko for hjerteinfarkt 40 år senere. De som hadde god kondisjon i ungdomsårene hadde betydelig lavere risiko for å bli rammet av infarkt senere i livet. Sannsynligvis fordi de har holdt fast ved treningsvanene, skriver forskning.no. Nordisk hverdagsmat for lavere kolesterol Nye undersøkelser fra Aarhus Universitet viser at nordisk hverdagsmat, med bær, grovt brød, rotfrukter og rapsolje, bidrar til å senke både blodtrykket og det usunne LDL-kolesterolet. Høyt blodtrykk og kolesterol er forbundet med høyere risiko for å utvikle hjerteog karsykdommer. Dette skriver den danske nettsiden videnskap.dk. Kryssord, Aktuelt 4 G U F R A A N T I M I F O R S K N I N G S N V M E G E N L A G A B E L J M Ø D E D R E S S U R O P E R A F B O L A V Ø M Å L E R T R O E T U I D Å P D I K E U R E S E L L E E M L E G G 22 aktuelt

22 Livslyst Lakseburger 550 g laksefilet 1 ts salt, ½ ts grovkornet pepper 1 ½ ss potetmel, 2 egg 4 fedd hvitløk, 3 vårløk 3 dl skummet melk 1 ss rapsolje + 1 ss flytende margarin til steking Grove hamburgerbrød m/tilbehør (tomat, løk osv.) 4 store poteter Råkost: 3 gulrøtter 1 eple 1 liten skalk kålrot 1 liten skalk hodekål 1 ss koriander eller annet kryddergrønt. 2 ss appelsinjuice 1 ss hakkede mandler Slik gjør du: 1. Ha fiskefileten og løk i ei «mat-mølle» sammen med salt og pepper. Tilsett de øvrige ingrediensene og kjør til en jevn masse. 2. Lag karbonader ved å benytte en spiseskje skylt i kaldt vann. Ha farsen i passe varm panne og stek laksekarbonadene til de er jevnt brune på begge sider. 3. Lag råkosten ved å rive gulrot, kålrot og eple fint på «mat-mølla». Snitt hodekålen fint og tilsett appelsinjuice til dressing. Dryss over med kryddergrønt og finhakket kryddergrønt. 4. Serveres med kokte poteter. Bedragersk Affektert Moderne Månefase Hermod Kåk Myldre Europeer Jubel Nynorsk pron. Utrop Eie Ligge Gneldre Tenker Rimet Leie Gutte navn Styresett Omsetning Avslapning Glede Nynorsk pron. Kamme Fugl Jeg Lyskilde Konkurranse Hunndyr Overhode Hovdyr Kalle Selv Drikk Grunnstoff Forurolige Vræl aktuelt

23 Bidra til en meningsfylt fritid Med midler fra TV-aksjonen søker vi nå frivillige som kan være aktivitetsvenn for personer med demens. Mange som har demens kan med litt hjelp og assistanse fortsette å gjøre en del av de aktivitetene de alltid har gjort, og som de har satt pris på. Det kan være helt hverdagslige ting som hagearbeid, gåturer, kafébesøk, hugge ved, handle mat, delta i kor eller liknende. En aktivitetsvenn er en frivillig som med opplæring og oppfølging skal bistå personer med demens til å ha en meningsfylt fritid. Det er opp til den frivillige å bestemme hvor ofte man stiller opp, og hvor lang tid man vil bruke hver gang. Vi krever ikke medlemskap av de som melder seg som aktivitetsvenner. Vi vet at gode følelser varer, selv om selve aktiviteten er glemt. Det er også bevist at meningsfylte og stimulerende aktiviteter kan være med på å forebygge og bremse utviklingen av sykdommen. Vi ansetter ni frivillighetskoordinatorer rundt om i landet. Disse begynner i løpet av våren. En aktivitetsvenn er en frivillig som med opplæring og oppfølging skal bistå personer med demens til å ha en meningsfylt fritid. Vi har mange av de samme interessene Sigmund Skaar (65) fra Kleive i Møre og Romsdal har vært treningsvenn siden desember, og har allerede mange gode opplevelser fra det frivillige arbeidet. Sigmund Skaar (65) har vært treningsvenn siden desember. Jeg ble satt i kontakt med en 61 år gammel mann med demens, og det har fungert helt utrolig bra. Vi har mange av de samme interessene begge liker å gå turer, lese bøker og den samme musikken. Vi kan snakke sammen i timevis. Treningsvennkurset har fungert som et pilotprosjekt til Nasjonalforeningens aktivitetsvennordning, og er finansiert av Helsedirektoratet. Det var kona til Sigmund som først hørte om prosjektet og tipset ham om at han burde melde seg opp. Har blitt gode venner I utgangspunktet skal vi være sammen to timer i uka, men vi har gjort mye mer enn det. Vi har blitt så gode venner at vi prøver å få til flere aktiviteter sammen. Skaar mener det er viktig å ta rollen som treningsvenn på alvor, og bruker litt tid på å forberede aktivitetene de gjør sammen. Jeg prøver å lage et variert program for oss, og å fremstå som trygg i de situasjonene vi er i. Vi har blant annet gått lange skiturer og fjellturer, noe han har gjort mye av tidligere. Han har ett råd til dem som vurderer om de skal bli aktivitetsvenn eller ikke: Meld deg på et kurs. Det er veldig givende, og du lærer mye om sykdommen. Så kan du vurdere ut fra det kurset om du vil være frivillig! 24 aktuelt

24 Vil du snakke med andre pårørende? Har en av dine nærmeste fått demens? Det kan ofte gi mange spørsmål og mye usikkerhet. Gjennom Nasjonalforeningen for folkehelsens likemannsprosjekt kan du komme i kontakt med noen som har erfaring med å være pårørende til en som er rammet av sykdommen. En demensdiagnose i familien endrer både fremtidsplaner og utfordringer i hverdagen. Man kan fort bli rådvill i en slik situasjon. En likemann har selv opplevd dette, og kan være en god samtalepartner i tillegg til å dele erfaringer og gi gode råd som gjør det enklere for andre å mestre hverdagen med demens. Alle våre likemenn har erfaringer med å være pårørende til en person med demens. De har gjennomgått like mannsopplæring og skrevet under en taushetserklæring. En likemann er ikke en fagperson, og kan ikke erstatte helsepersonell. Les mer om tilbudet på nasjonalforeningen.no/likemann aktuelt

25 medlemsnytt Rekrutteringsåret 2014 Alle ønsker vi oss nye medlemmer, men hva må til? All erfaring viser at det er de lokale aktivitetene som gjør at folk melder seg inn i et lag. Det er derfor viktig å synliggjøre aktivitetene, slik at det blir kjent i nærmiljøet. Kanskje er det også på tide med ny aktivitet? Er det noen i nærmiljøet som kan tenkes å starte noe nytt i deres lag? Er det noen spesielle målgrupper dere gjerne vil nå? I løpet av året vil vi formidle gode erfaringer og råd i Aktuelt. Flere av dere har allerede lykkes med rekruttering. Det finnes mange gode tips i flere av våre hefter, som «Aktiviteter for alle» og «Slik kan det gjøres». Disse kan bestilles i nettbutikken under «For medlemmer». Vi vil også bringe tips på www. nasjonalforeningen.no/medlem utover våren. Husk at dere kan søke midler til forskjellige aktiviteter, se under «Søk om midler» på medlemsnettet. Lokallagsstafett 2014 Landsstyret vedtok i fjor en ny rekrutteringsstrategi og den følger vi nå opp med en lokallagsstafett. Årets første stafett har frist 31. mai. Klarer dere å rekruttere minst fem nye medlemmer innen da, er laget med i trekningen av reise, konferasnsepakke og opphold på Landsmøtet for en person. Dette gjelder ikke nystartede Landsmøte i Bergen Nasjonalforeningen for folkehelsens 38. landsmøte arrangeres i Bergen i juni. Åpningen skjer fredag 13. juni kl. 11 og landsmøtet avsluttes med lunsj søndag 15. juni. Alle lokallag får invitasjon til landsmøtet, som sendes ut i midten av februar. Frist for påmelding er 1. april. Valestrand helselag, 100 år Andebu helselag, 100 år Åsskard helselag, 100 år Stordal helselag, 100 år Vevelstad helselag, 95 år Fevåg helselag, 95 år Vefsn helselag, 90 år Hol Helselag, 90 år Bondalen helselag, 85 år Vi gratulerer Gjesvær helselag, 65 år Lahelle helselag, 35 år Nordstrand demensforening, 15 år Sunndal demensforening, 15 år Kongsvinger demensforening, 15 år Bardu demensforening, 10 år lag av året der alle er nye, men nye medlemmer til lag som alt er i gang. Vervepremier Vi får nye vervepremier i år. Enkeltpersoner som verver blir premiert for tre, fem, ti og tjue nye medlemmer. Dette blir oppsummert to ganger i året og den enkelte verver kan selv bestemme om man vil samle poeng over hele året, eller ta ut premier hvert halvår. Lokallagsstafetten premierer det laget som vinner trekningen. Vervepremiene går til enkeltpersonene som er ført som verver på kupongen. Mer informasjon om premieordningen finner du på MinSide. Det kommer også mer info på www. nasjonalforeningen.no/medlem. Premiene byttes ut flere ganger i løpet av året. Nytt materiell Det vil komme mer materiell i løpet av året. Først ut er en ny rekrutteringsbrosjyre for helselag, som vil bli sendt ut i løpet av februar. Denne bør brukes sammen med deres egen lokallagsbrosjyre. Det er den lokale aktiviteten som interesserer folk mest og sier noe om akkurat deres lag. Fylkeskontoret hjelper dere med å lage en slik brosjyre om dere ikke alt har en. Demensforskningsprogrammet TV-aksjonen har blant annet gitt mulighet til å opprette et nasjonalt, helhetlig og koordinert forskningsprogram for demens. Formålet med Demensforskningsprogrammet er å øke kunnskapen om årsaker, forebygging, diagnostikk og behandling av demenssykdommer. I år utlyser Nasjonalforeningen for folkehelsen inntil 36 millioner kroner, hvor man vil kunne søke midler for en periode over maksimum tre år. Etter første søknadsfrist er det kommet inn over 60 søknader. Det lover godt! Tilskudd til lokale demensaktiviteter Midlene fra TV-aksjonen går blant annet til store og små tiltak som lokallagene kan arrangere. Det er opprettet en ny tilskuddsordning som gir mulighet for lokale aktiviteter i regi av fylkeslag, helselag og demensforeninger. Alle lag har mottatt brev om dette, og på medlemsnettet finner dere fyldig informasjon. Lykke til! 26 aktuelt

26 medlemsnytt Nasjonalforeningen for folkehelsens to ben For meg som har arbeidet med hjerte- og karsykdommer gjennom 50 år har det vært spennende å få være med på å John K. gjøre demens Kjekshus til et nytt Leder innsatsområde for Nasjonalforeningen for folkehelsen. For det første omfanget av problemet i Norge; det er nesten like stort som hjerte- og karsykdommer og kreftsykdommer. Dernest, at mens hjerte- og karsykdommer avtar, så vokser omfanget av demens i befolkningen. Dette er virkelig et nasjonalt problem på mange plan og med veldig mange ansikter. TV-aksjonens dyktige programledere Haddy Njie og Jan Petter Saltvedt gjorde en fantastisk jobb med å synliggjøre spektret av mennesker med en demensdiagnose. Gjennom TV-aksjonen oppnådde vi å vise demenssykdommen, og at bak diagnosen er det hele mennesker. Hjerte- og karsykdommer og demens har helt forskjellige uttrykksformer og for mange i organisasjonen har det kanskje vært vanskelig å forholde seg likt til våre to merkesaker. Behovet for vår innsats på begge områder er udiskutabel, både ved å støtte opp om pasientene og ved å bidra på det forebyggende området. Den forrige TV-aksjonen som Nasjonalforeningen gjennomførte i 1987 var rettet mot hjerte- og karsykdommer. Den fikk stor betydning for Nasjonalforeningen for folkehelsens arbeid og virkemåte. I årene som fulgte ble det en betydelig tilbakegang av hjerteog karsykdommer og bedring av omsorg- og behandlingstilbudene. Med fjorårets rekordinnsamling til demenssaken står vi godt rustet for de neste årene. Det første målet med å synliggjøre og vise alle aspekter av demenssykdom, lyktes vi veldig godt med gjennom TV-aksjonen. Nå er vi godt i gang med å styrke omsorgsbehovet. Vi skal bygge videre på forskning som blant annet viser at mange av de samme risikofaktorene som fører til hjerte- og karsykdommer også gjelder for utviklingen av demens. Men årsakene til demens er mer komplekse, og også ukjente. Vi håper derfor å kunne avdekke årsaksmekanismene slik at personer med demens kan få mer effektiv og målrettet behandling. Det blir spennende å være med på ferden videre. Demenssykes stemme Personer med demens kan og bør være involvert i saker som angår dem selv. Som interesseorganisasjon ønsker vi sterkere involvering av mennesker som har demens. Det skal derfor opprettes en brukergruppe for personer med demens, som skal ha en rådgivende funksjon overfor demensrådet. Brukerforumet vil møtes to til fire ganger per år, og brukeren kan gjerne ha med seg en ledsager. Alle utgifter til reise og opphold blir dekket. Kontakt May-Hilde Garden via telefon , eller send e-post til for mer informasjon og forslag til aktuelle kandidater. Frist:1. mars. Kalender mars 1. mars: Frist for lagene til å foreslå kandidater til fylkesvis demenspris, som sendes fylkeskontoret 14. mars: Lokallagssending fra hovedkontoret 15. mars: Søknadsfrist for lokale Tubfrim-midler 24. mars: Påmeldingsfrist for skoleklasser til «Hopp for hjertet» 25. mars: Sentralstyremøte 31. mars: Frist for avholdelse av årsmøter i helselag og demensforeninger april 1.april: Frist for innsending av valgkort og årsrapportskjema for lokallag til fylkeskontor 7. april: Bestillingsfrist materiell Nasjonalforeningens hjerteuke 30. april: Frist for avholdelse av årsmøter i fylkeslagene mai 7. mai: Nasjonalforeningens søknadsfrist for prosjektmidler fra Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering, Forebyggings- og rehabiliteringssøknader mai: Nasjonalforeningens hjerteuka mai: «Hopp for hjertet» hoppetaukonkurranse 13. mai: Sentralstyremøte 23. mai: Lokallagssending fra hovedkontoret Juni 2. juni: Premiering nasjonale vinnere av «Hopp for hjertet» juni: Premiering fylkesvise vinnere av «Hopp for hjertet» 6. juni: Frist for oppgjør Nasjonalforeningens Hjerteuke 12. juni: Demensforbundets årsmøte juni: Landsmøte 2014 aktuelt

27 Nesten 13 Extra-millioner til Nasjonalforeningen Det er kjempebra, og betyr mye for oss som organisasjon, sier generalsekretær Lisbet Rugtvedt. Nasjonalforeningen for folkehelsen fikk rett før jul tildelt 12,9 millioner kroner fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering, som forvalter overskuddet fra Extra-spillet. Vi har mange flotte søknader som får støtte, som viser at vi har kvalitet på søknadene. Extra-millionene er et godt bidrag, sier Rugtvedt. Av midlene Nasjonalforeningen har mottatt går blant annet sju millioner til forskning, forebyggingsprosjekter mottar 2,2 millioner og 2,7 millioner går til rehabilitering. Innenfor forskning går 3,6 millioner til hjerteog karforskning og 3,4 millioner til demensforskning. Totalt har Nasjonalforeningen for folkehelsen mottatt midler til 23 prosjekter. ExtraStiftelsen delte ut tilsammen 230 millioner kroner til 551 prosjekter i Siden starten har over 6400 prosjekter fått støtte, på totalt 3,4 milliarder kroner. Støtte til 23 prosjekter Generalsekretær Lisbet Rugtvedt mottok en ekstra liten pris for forskningsprosjektet «Brukermedvirkning blant eldre med demens» som den mest tidsaktuelle forskningen. 28 aktuelt

28 FOTO: ISIDOR.NO Å ta vare på helsen er enklere enn du tror! Vita hjertego Fraîche kan brukes på samme måte som crème fraîche, og er laget med kjerne melk og sunne planteoljer. Vita hjertego Fraîche har et høyt innhold av umettet fett og gjør det enkelt å ta vare på helsen og de du er glad i. Gleden over å kunne lage god mat i hverdagen får du på kjøpet! Anbefales av Å erstatte mettet fett med umettet fett bidrar til å opprettholde normale kolesterol verdier. Det er også viktig med et variert og balansert kosthold og en sunn livsstil.

29 Landet rundt Landet rundt Landet rundt Julebord for eldre på Dokka Helselaget i Nordre Land arrangerer ukentlige tirsdagstreff for eldre i lagets eget hus på Dokka, og like før jul stelte de i stand til julebord. Det var julesanger, god mat, god stemning og åresalg med fine gevinster. Nordlands sprekeste kommunestyre? Fylkeslaget i Nordland har utfordret fylkets kommunestyrer til å konkurrere om å bli det sprekeste. Det har blitt tatt svært godt i mot av positive ordførere som ser viktigheten av folkehelsearbeid og forebyggende arbeid. På bildet er de på besøk hos Lødingen kommune, som for øvrig har slagordet «Bygda som sykler». Ordfører Anita Foran og kommunestyremedlem Vibeke Tvedt hopper i gang konkurransen. Foto: Svein Rist/Bladet Vesterålen «Inn på tur» på Bygdøy seniorsenter Vi på Bygdøy seniorsenter pleier å si at det aldri er for sent å begynne å trene. Fysisk aktivitet kan forlenge livet, sier daglig leder Marit Forsberg. Seniorsenteret, som er delvis eid av Bygdøy helselag, har lokaler i Bygdøhus idrettshall. Om dagen står idrettshallen ofte tom, og senteret har fått tilgang til å ta med de eldste for å gå på tur inne i hallen om vinteren. Hver onsdag møtes pensjonister for å gå sammen. Frivillige sjåfører henter og bringer de som vil være med, og de har en frivillig fysioterapeut til stede. Etter treningsøkten er det suppe og hyggelig prat. Askøy helselag vant kommunens Frivilligpris Helselaget, som snart er 100 år gammelt, har vært nominert tre ganger tidligere for det arbeidet de legger ned med tanke på å fremme ulike helsebringende aktiviteter. Prisen ble overrakt av ordfører Siv Høgtun og mottatt av Rigmor Jonasdal og Magnus Eilertsen. Den ble for øvrig delt ut i forbindelse med helselagets årlige julebasar, som bragte inn kroner til videre frivillig arbeid! 30 aktuelt

30 Landet rundt Landet rundt Fakkeltog for aldershjem i Kvinnherad Kristin Borg fikk kongens fortjenstmedalje Kristin Borg fra Nasjonalforeningen Oslo demensforening, fikk like før jul Kongens fortjenstmedalje fra fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland for sin fantastiske innsats for alle som rammes av demens. Vi gratulerer! Foto: Claude Bonde Omsorg som valgfag i Søgne Søgne og Songdalen demensforening har med Tinntjønn ungdomsskole gått sammen om å etablere en «Ruslevennløype» for eldre på omsorgssenteret. - Elever fra ungdomsskolen og frivillige fra demensforeningen møtes annenhver onsdag for å gjøre en innsats for de eldre, og resultatet er en berikelse for alle involverte, skriver daglig leder i Søgne Frivilligsentral, Rachel Caroline Papa. - Mange av de eldre på omsorgssenteret har nå blitt mer positive til andre aktiviteter, de trives i selskap med de yngre, vi minsker generasjonskløfta og tiltaket frigjør de ansattes tid til å ta tak i andre oppgaver de ellers ikke har så god tid til. På bildet: Adriane S. Tobiassen og Bjørg Eieland. Foto: Gøran Gamman/Søgne og Songdalen Budstikke. Rosendal helselag arrangerte folkemøte og fakkeltog for å sette fokus på utbygging av Rosendalstunet. Kommunen satte av penger til prosjektering og utbygging i 2013, men foreløpig har lite skjedd. 350 personer deltok i fakkeltoget og folkemøtet, som ble avsluttet med at helselagsleder Berit Marken lovet at dette ikke var slutten på aksjonen snarere tvert i mot! Matpakkeverksted i Trondheim Astrid Stokholm fra Oppstrinda helselag deltok på «matpakkeverksted» på Stavset skole i Trondheim. Arrangementet er et samarbeid mellom Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen og Opplysningskontoret for brød og korn, og skal sette fokus på gode matvaner for skolebarn. Barna får først høre et foredrag om hva maten gjør med kroppen, før de selv får lov til å komponere sin egen matpakke. Arrangementet har i år fungert som et prøveprosjekt over hele landet for å vise barn hvordan man lager matpakker som både smaker godt og er sunne. Landet rundt aktuelt

Foto: Mats Kalland. Aktiviteter for alle Et idéhefte for lokallag

Foto: Mats Kalland. Aktiviteter for alle Et idéhefte for lokallag Foto: Mats Kalland Aktiviteter for alle Et idéhefte for lokallag Tips til aktiviteter 2 Formålet med dette idéheftet er å inspirere Nasjonalforeningen for folkehelsens lokallag til å starte opp nye, eller

Detaljer

Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen. Fagsjef Vibeke Johnsen

Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen. Fagsjef Vibeke Johnsen Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen Fagsjef Vibeke Johnsen Fire hovedbudskap Demens kan forebygges Lønnsomt med tidlig intervensjon Frivillige som viktig supplement Delta

Detaljer

Demens før pensjonsalder

Demens før pensjonsalder Demens før pensjonsalder Informasjon til deg som har en demenssykdom Demensliv.no Temahefter for deg som har demens 2 1. Hva er demens? 2. Å leve med demens 3. Praktiske råd og hjelpemidler 4. Dine rettigheter

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

FYLKESPOSTEN Nr. 1-2016

FYLKESPOSTEN Nr. 1-2016 FYLKESPOSTEN Nr. 1-2016 Nyhetsbrev for Nasjonalforeningen for folkehelsens medlemmer i fylkene Buskerud, Akershus, Vestfold, Oslo og Østfold La gå på omgang i styret eller kopier opp til styremedlemmene.

Detaljer

FYLKESNYTT for helselag og demensforeninger i Aust-Agder og Telemark Nr 1 2015

FYLKESNYTT for helselag og demensforeninger i Aust-Agder og Telemark Nr 1 2015 FYLKESNYTT for helselag og demensforeninger i Aust-Agder og Telemark Nr 1 2015 MMK Midt i det skoddeland som heter jeg står det et gammelt veiskilt uten vei. Det står og peker med sin morkne pil mot skoddemyrer

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

Etter TV-aksjonen Hva skjer i Hedmark og Oppland?

Etter TV-aksjonen Hva skjer i Hedmark og Oppland? Etter TV-aksjonen Hva skjer i Hedmark og Oppland? Terje Hagen Nasjonalforeningens fylkeskontor Hedmark og Oppland Demenskonferanse Innlandet 2014 Takk for 2013 229 millioner takk til alle (Vi løftet i

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Krav til Statsbudsjettet for 2017

Krav til Statsbudsjettet for 2017 Helse- og omsorgsdepartementet Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Arbeids- og sosialdepartementet Kunnskapsdepartementet Finansdepartementet Oslo, 25. januar 2016 Krav til Statsbudsjettet

Detaljer

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint?

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint? AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint? Å være aktivitetsvenn er enkelt. Du trenger bare å gjøre noe du liker, sammen med en som har demens. Med midler fra TV-aksjonen 2013 - «Ingen

Detaljer

Nasjonalforeningens demensforskningsprogram

Nasjonalforeningens demensforskningsprogram Nasjonalforeningens demensforskningsprogram Anne Rita Øksengård Forskningsleder, Dr. med anok@nasjonalforeningen.no TV-aksjonen 2013 til inntekt for demenssaken - Fantastisk nasjonal dugnadsinnsats! -

Detaljer

Nyhetsbrev Fylkesårsmøtet i bilder (Trønderhelsa nr. 2 2015)

Nyhetsbrev Fylkesårsmøtet i bilder (Trønderhelsa nr. 2 2015) Nyhetsbrev Fylkesårsmøtet i bilder (Trønderhelsa nr. 2 2015) Nasjonalforeningen for folkehelsen, fylkeskontoret i Trøndelag, Nordre gate 6, 7011 Trondheim. Telefon: 73 52 62 64 E-post: nosot@nasjonalforeningen.no

Detaljer

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Sunt og supergodt Utviklet av Geitmyra matkultursenter for barn www.geitmyra.no www.nasjonalforeningen.no Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Geitmyra matkultursenter

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Her er nyhetsbrevet for januar 2015. Nyhetsbrevene ligger på hjemmesiden, og du kan få dem på papir eller mail.

Her er nyhetsbrevet for januar 2015. Nyhetsbrevene ligger på hjemmesiden, og du kan få dem på papir eller mail. Møteplasser for eldre Vi ønsker oss flere frivillige til møteplassene på Nøkkeland (hver torsdag kl 13-15, men de frivillige kan komme annenhver torsdag) og i Skoggata (annenhver onsdag kl 11-13). Du trenger

Detaljer

Høst! Blanke ark blant fargede blader

Høst! Blanke ark blant fargede blader vvvvvv 6. utgave / oktober 2012 ffff Høst! Blanke ark blant fargede blader Høsten. Den vakre høsten. Frem med ullgenseren, og håpet om solfylte dager, skarp, klar luft. Turer, termos og tøfler. Høsten

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper. www.baerum.kommune.

BÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper. www.baerum.kommune. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme Avlastning Avlastningen gir pårørende fri noen timer per uke www.baerum.kommune.no Pårørendeskolen Kurs for pårørende om demenssykdommer Samtalegrupper

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Bodø, oktober, 2014. Demensplan 2015. Per Kristian Haugen

Bodø, oktober, 2014. Demensplan 2015. Per Kristian Haugen Bodø, oktober, 2014 Demensplan 2015 Per Kristian Haugen Demensplan i 2007 Utredning og diagnostisering Pårørende Dagaktivitetstiltak Demensplan 2007-2015 Utredning og diagnostisering Pårørende Dagaktivitetstiltak

Detaljer

NYHETSBREV Nyhetsbrev fra trøndelagskontoret nr. 3 2015

NYHETSBREV Nyhetsbrev fra trøndelagskontoret nr. 3 2015 NYHETSBREV Nyhetsbrev fra trøndelagskontoret nr. 3 2015 Nasjonalforeningens fylkeskontor i Trøndelag, Nordre gate 6, 7011 Trondheim. Telefon: 73 52 62 64 E-post: nosot@nasjonalforeningen.no NB! Vi er enklest

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Etter TV-aksjonen - hva skjer?

Etter TV-aksjonen - hva skjer? Etter TV-aksjonen - hva skjer? Wenche Frogn Sellæg Rådet for demens, Nasjonalforeningen Demenskonferanse Innlandet 05.02.2014 TV-aksjonen 2013 Økt åpenhet og forståelse Livskvalitet og deltagelse Forskning

Detaljer

Månedsbrev fra Elgtråkket

Månedsbrev fra Elgtråkket Månedsbrev fra Elgtråkket VIKTIGE DATOER: 5.oktober: elgjakta starter 12.oktober: markere Verdensdagen for psykisk helse. Hipp hurra for: Hans Christian som blir 5 år 11/10 og Geir som blir 63 år 19/10

Detaljer

FAQs 1.Hva er TV-aksjonen 2013?

FAQs 1.Hva er TV-aksjonen 2013? FAQs 1.Hva er TV-aksjonen 2013? TV-aksjonen 2013 går til Nasjonalforeningen for folkehelsens arbeid med demens. TV-aksjonen skal gi mennesker med demens og deres pårørende en lettere hverdag og et bedre

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

Hopp i det! 4.trinn 75 minutter

Hopp i det! 4.trinn 75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hopp i det! 4.trinn 75 minutter Hopp i det! er et undervisningsprogram om og med fysisk aktivitet! Målet er å øke kunnskapen om helsegevinstene av fysisk aktivitet,

Detaljer

verdighet samtalegruppe foredrag ressurser Ariadne dagskurs lørdagskafé Engelsborg pårørende alzheimer likemannsarbeid sykdomslære demens kveldskurs

verdighet samtalegruppe foredrag ressurser Ariadne dagskurs lørdagskafé Engelsborg pårørende alzheimer likemannsarbeid sykdomslære demens kveldskurs OSLO verdighet samtalegruppe foredrag ressurser Ariadne dagskurs lørdagskafé Engelsborg pårørende sammen hjelpeapparatet omsorg GPS-kurs respekt den gode samtalen demens sorggruppe sorggruppe alzheimer

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min INGREDIENSER 4 PORSJONER 4 stk kyllingfilet 2 ss olje til steking 1 stk gul paprika 1 stk rød paprika 4 stk vårløk 4 stk grove pitabrød 2 dl matyoghurt 4 stk salatblad

Detaljer

Nytt år, nye muligheter!

Nytt år, nye muligheter! vvvvvv 1. utgave / januar 2013 ffff Nytt år, nye muligheter! Et nytt år gir nye muligheter, og nettopp det er mange opptatt av de første dagene i januar. Mange nyttårsforsetter etableres, og motivasjonen

Detaljer

Kengurukonkurransen 2011

Kengurukonkurransen 2011 Kengurukonkurransen 2011 «Et sprang inn i matematikken» ECOLIER (4. 5. trinn) Hefte for læreren Kengurukonkurransen 2011 Velkommen til Kengurukonkurransen! I år arrangeres den for sjuende gang i Norge.

Detaljer

SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE

SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE Velkommen tilbake etter endt juleferie. Vi håper alle har hatt en fin jul og er klare for et nytt halvår. Som dere kanskje har merket er det gjort noen små forandringer

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

Pasientorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende

Pasientorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende Pasientorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende 46 000 medlemmer ca 270 lag ca 600 ansatte Omsetning ca 750 mill i 2011 Målgruppe: 450 000 hjertesyke 400 000 lungesyke og et stort antall

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Mediekontakt og synliggjøring av lokallagets aktiviteter

Mediekontakt og synliggjøring av lokallagets aktiviteter Mediekontakt og synliggjøring av lokallagets aktiviteter Hjerteuka Gågruppe Samtalegruppe Hopp for hjertet Demensaksjonen Innholdsfortegnelse Hvorfor skal vi synes?...4 Navnet vårt....4 Mediekontakt....5

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Styret 2012. Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter.

Styret 2012. Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter. Årsrapport 2012 Styret 2012. Leder gruppe med funksjoner som leder, nestleder og sekretær. Irene Engeskaug og Anne Guri Sander Dahl Kasserer: Kari Skyttersæter Styremedlem: Gunvor Garum. Nasjonalforeningen

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

HØSTPROGRAM 2014 OSLO

HØSTPROGRAM 2014 OSLO HØSTPROGRAM 2014 OSLO 2014 - ET MANGFOLD AV TILBUD Pårørendeskolen i Oslo er inne i et svært spennende år. Vi legger bak oss en givende vår med nye erfaringer som vi bygger videre på denne høsten. Om man

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

Årsberetning Turner syndrom foreningen 2013!

Årsberetning Turner syndrom foreningen 2013! Årsberetning Turner syndrom foreningen 2013! Årsmøte 2013 ble avholdt på Solsiden Scandic hotell i Trondheim lørdag 15 Mars. 23 Stemmeberettiget var til stede. Styret 2013 besto av: Leder Nest leder/kasserer

Detaljer

Helseportal hvor skal vi?

Helseportal hvor skal vi? Helseportal hvor skal vi? Roar Olsen, avdelingsdirektør, divisjon ehelse og IT, Helsedirektoratet HelsIT, 29. sept 2011 Side 1 Innhold Status for Helsenorge.no Målbilde- og strategiprosess Nå-situasjonen

Detaljer

MIN FETTER OLA OG MEG

MIN FETTER OLA OG MEG arne schrøder kvalvik MIN FETTER OLA OG MEG Livet og døden og alt det i mellom 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout: akzidenz as Omslagsillustrasjoner: Lasse Berre ISBN: 978-82-489-1742-7

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 = 29.10.2012 2 GL = 56 820 kcal 1,9 gr fiber 29.10.2012 3 En God Start 4 29.10.2012 4 De viktigeste utfordringene Redusere saltinntaket Fettkvalitet

Detaljer

Ha en god og motiverende sommer!

Ha en god og motiverende sommer! vvvvvv 5. utgave / juni 2012 ffff Ha en god og motiverende sommer! Selv om sommerværet enda ikke har innfridd over hele landet sier kalenderen at nå er det juli, og tid for ferieavvikling. Det skal bli

Detaljer

Nasjonalforeningens helsefremmende undervisningsopplegg for 9-11 åringer

Nasjonalforeningens helsefremmende undervisningsopplegg for 9-11 åringer Nasjonalforeningens helsefremmende undervisningsopplegg for 9-11 åringer Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon Et av målene er å forebygge hjerte- og karsykdommer gjennom

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

Her er nyhetsbrevet for mai 2015. Nyhetsbrevene ligger på hjemmesiden, og du kan få dem på papir eller mail.

Her er nyhetsbrevet for mai 2015. Nyhetsbrevene ligger på hjemmesiden, og du kan få dem på papir eller mail. Siste nytt fra Frivilligsentralen Fordi Helen Mollatt søker permisjon fra Home-start, skal Ingvild Vatne vikariere for henne. Først i 60%, så i hel stilling, slik at vi må få inn en vikar for Ingvild fra

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

GIVERGLEDE. Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner.

GIVERGLEDE. Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner. GIVERGLEDE Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 5/2001 Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner. 2 Kay Thorgrimsen

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Sandnes Frivilligsentral 2013

Sandnes Frivilligsentral 2013 Sandnes Frivilligsentral 2013 Frivilligsentralene 2013 Ca 400 sentraler totalt I forrige regjeringsperioden er det blitt opprettet over 100 nye sentraler KD har fordelt tilskudd til opprettelse av 20 nye

Detaljer

Innspill til Demensplan 2020

Innspill til Demensplan 2020 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 0030 Oslo Oslo, 02. mars 2015 Vår ref:akt Deres ref: Innspill til Demensplan 2020 Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon

Detaljer

VÅRPROGRAM 2015 OSLO

VÅRPROGRAM 2015 OSLO VÅRPROGRAM 2015 OSLO STORBYMODELL OG SAMARBEID Pårørendeskolen i Oslo legger bak seg et år med mange nye erfaringer. 2014 har også vært det mest aktive året i skolens historie hvor mer enn 200 mennesker

Detaljer

Denne folderen er produsert med støtte fra Helse og rehabilitering og Helsedirektoratet. Basert på en idé fra Peter Dalum

Denne folderen er produsert med støtte fra Helse og rehabilitering og Helsedirektoratet. Basert på en idé fra Peter Dalum Denne folderen er produsert med støtte fra Helse og rehabilitering og Helsedirektoratet. Basert på en idé fra Peter Dalum Illustrasjoner: Niclas Damerell Lay-out: LOK kommunikasjon AS Trykk: Interface

Detaljer

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 ET STED Å HENTE KREFTER og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 Erik Hardeng «Jeg har kronisk kreft og må trene for å fungere i hverdagen. Det er fantastisk å få treningen tilrettelagt

Detaljer

Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER

Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER INGREDIENSER 4 stk kyllingfilet 2 ss flytende margarin 3 stk gulrot 2 stk persillerot 2 skive sellerirot 100 g revet parmesan 1 ts tørket

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Demens? Trenger dere hjelp?

Demens? Trenger dere hjelp? Demens? Trenger dere hjelp? Demens er sykdom i hjernen. Det vanligste tegnet på demens er at du glemmer så mye at hverdagen din blir vanskelig. Det er flere sykdommer som kan gi demens. Alzheimers sykdom

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 Vs_brosjyre_A5_St-Olavs_høsten 2014.indd 1 7/4/2014 2:03:17 PM Erik Hardeng «Jeg har kronisk kreft og må trene

Detaljer

NMLK S sommersamling Dovre 6.-8. juni 2014

NMLK S sommersamling Dovre 6.-8. juni 2014 NMLK S sommersamling Dovre 6.-8. juni 2014 VELKOMMEN! Velkommen! På vegne av NMLK er det en stor glede å ønske alle deltakere VELKOMMEN til årets sommer-samling på Toftemo, Dovre! Sommersamlingen 2014

Detaljer

Hjertet med blodåra.

Hjertet med blodåra. Hjertet med blodåra. Bakgrunn for prosjektet. Prosjektet startet høsten 2010. Ungene ble opptatt av sykdom, kropp og kroppens funksjoner, etter at en av våre ansatte ble syk. Ungene ble etter hvert spesielt

Detaljer

PÅRØRENDESKOLEN ETTERSTADGATA 10 0658 OSLO PÅRØRENDESKOLEN I OSLO RESPEKT RETTFERDIGHET OMSORG

PÅRØRENDESKOLEN ETTERSTADGATA 10 0658 OSLO PÅRØRENDESKOLEN I OSLO RESPEKT RETTFERDIGHET OMSORG PÅRØRENDESKOLEN I OSLO ETTERSTADGATA 10 : 0658 OSLO PÅRØRENDESKOLEN Program HØST2009 RESPEKT RETTFERDIGHET OMSORG Kurs- kontakt og rådgivningssenter for pårørende til personer med demens. Tilbud til personer

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

7 RASKE OG VELSMAKENDE SJØMATMIDDAGER

7 RASKE OG VELSMAKENDE SJØMATMIDDAGER RASK 7 RASKE OG VELSMAKENDE SJØMATMIDDAGER TORSKE- PANNE RASKE RETTER MED FISK! Vi vet at mange har lyst til å spise fisk oftere. Det er bare et hinder: man tror fisk betyr komplisert mat som tar lang

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.» (Kåre Hagen) http://www.youtube.com/watch?v=2lxh2n0apyw

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Kvinners erfaringer med å rammes av TTC Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Bakgrunn Sykdomsbilde Forveksles med hjerteinfarkt Brystsmerter og dyspnè Syncope, kardiogent

Detaljer

HØSTPROGRAM 2015 OSLO

HØSTPROGRAM 2015 OSLO HØSTPROGRAM 2015 OSLO STORBYMODELL OG SAMARBEID I løpet av vårhalvåret 2015 har om lag 100 pårørende deltatt på våre kurs og samtalegrupper. Pårørendeskolen har hatt gleden av å komme i kontakt med engasjerte

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Innspill til sak om Nasjonale retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av personer med demens i helse- og omsorgssektoren

Innspill til sak om Nasjonale retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av personer med demens i helse- og omsorgssektoren Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass 0130 Oslo Oslo, 11.03.2013 Vår ref: VJ Innspill til sak

Detaljer

Praktiske eksempler på arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rogaland fylkeskommune

Praktiske eksempler på arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rogaland fylkeskommune Praktiske eksempler på arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rogaland fylkeskommune 1. Bakgrunn for oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket 2. Beregning av

Detaljer

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn

Detaljer