Innkalling rådsmøte nr i Faglig råd for IKT og medieproduksjon

Transkript

1 Utarbeidet av: Eirik Bertelsen Avdeling for fag- og yrkesopplæring Innkalling rådsmøte nr i Faglig råd for IKT og medieproduksjon Dato: Tid: Sted: Utdanningsdirektoratet, Oslo Program: Fellesdel i auditoriet 1. etasje Lunsj i kantine Rådsmøte i møterom 10. Deltakere Marte Moslet (vara) Leif-Tore Martinsen Øistein Preus (vara) Christian Danielsen Asghar Ali Niels Edward Killi May Thingelstad Synnøve Møll Rygg Ove Aalo Ståle André Bergersen Kjersti Normann Bent Øystein Halden Yasir Moa Torgeir Waterhouse Forfall Henriette Dolven Nina B.A Figenschow Ann Baekken NHO Abelia KS Virke Fagforbundet EL- og IT-forbundet Fellesforbundet Parat Media Utdanningsforbundet Utdanningsforbundet Skolenes Landsforbund KS (skoleeier) KS (skoleeier) Elevorganisasjonen IKT-Norge NHO Abelia Virke Mediebedriftene landsforening Fra Utdanningsdirektoratet Eirik Bertelsen Udir Dagsorden rådsmøte Godkjenning av innkalling og dagsorden Arbeidsgrupper i FRIM Skisse til læreplan for Vg1 IT og medieproduksjon Innspill til innføringstiltak for IKT og medieproduksjon Fylkesbesøk Innspillskonferanse Orienteringssaker

2 Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedtak: Arbeidsgruppe FRIM Rådet vedtok under rådsmøte nr. 2 opprettelse av arbeidsgrupper. Arbeidsgruppene skal ha ansvar for å forberede saker til rådsmøtene og følge opp saker mellom rådsmøtene. Vedlagt ligger forslag til arbeidsgrupper. Forslag til vedtak: Rådet etablerte arbeidsgrupper innspillsrunde til læreplan for Vg1 IT og medieproduksjon Første av to innspillsrunder til ny læreplan på Vg1 er nå underveis. Alle nye læreplaner består av tre deler: 1. Om faget 2. Kompetansemål 3. Vurdering Den første innspillsrunden til nye læreplaner Vg1 handler om den delen av læreplanen som heter «om fag». Andre innspillsrunde i mars/april handler om kompetansemål og vurdering. Teksten om faget skal gi ei tydelig retning for arbeidet med kompetansemål og en ramme for hva elevene og lærlingene skal lære i faget. Læreplanutkast finner dere her: I rådsmøtet gir først læreplanarbeidsgruppa en vurdering skissen og deretter diskuteres det i fellesskap. Forslag til vedtak: AU sender høringssvar basert på diskusjonen i rådsmøtet. Kopi av høringssvar sendes til rådet i etterkant Innspill innføringstiltak I fellesmøtene for de faglige rådene 05.12, og ble de faglige rådene informert om arbeidet med innføringstiltak for ny tilbudsstruktur og nye læreplaner på yrkesfag fra 2020 og at vi ønsker innspill som kan bidra i arbeidet med innføringen. Med bakgrunn i at de faglige rådene kan bidra til å heve

3 3 kvaliteten på opplæringen ved å foreslå aktuelle innføringstiltak, ønsker vi skriftlig tilbakemelding fra rådene på spørsmålene: Kompetansetiltak: Utdanningsdirektoratet arbeider nå med å utvikle en nettbasert kompetansepakke. Kompetansepakken er tiltak vi planlegger for å støtte skoler og skoleeiere i arbeidet med å innføre nytt læreplanverk og skal bidra til felles prosesser for innføring av nye læreplaner. Kompetansepakken vil være fagovergripende. Utdanningsdirektoratet ønsker svar på følgende: Hvilke temaer bør prioriteres hvis det skal utvikles en egen nettbasert kompetansepakke for å støtte innføringen av læreplaner for Vg3 opplæring i bedrift? Det tidligere etterutdanningsmateriellet for yrkesfag har blitt oppdatert, og foreligger i dag som nettressurser på Udir.no: Er det behov for andre typer støtteressurser på Udir.no i tillegg til disse nettressursene? I så fall, hvilke typer støtteressurser er det behov for, og for hvilken målgruppe? Særskilt for de nye yrkesfaglige utdanningsprogrammene: Bør noe støttemateriell rettes særlig mot de nye utdanningsprogrammene o IKT og medieproduksjon o salg, service og reiseliv o frisør-, blomster- og interiørdesign o design og tradisjonshåndverk? Hva slags tiltak bør det legges vekt på, og overfor hvilke målgrupper? Utdanningsprogrammene - Informasjon og dialog: Vi informerer om prosessen for innføring av ny tilbudsstruktur og nye læreplaner på yrkesfag i planlagte konferanser og samlinger så langt vi har kapasitet til det. Hvilke tiltak eller temaområder er det særlig viktig å informere om knyttet til innføringen av nye læreplaner på yrkesfag, og hvordan bør vi kommunisere disse tiltakene? Forslag til vedtak: AU sender høringssvar basert på diskusjonen i rådsmøtet. Kopi av høringssvar sendes til rådet i etterkant Fylkesbesøk I henhold til retningslinjene for samarbeidet mellom SRY, faglige råd og Udir kan de faglige rådene søke om å gjennomføre et fylkesbesøk i året. Hensikten med fylkesbesøk er dialog mellom rådene, fylkeskommunene, skolene og arbeidslivet om utfordringer i utdanningsprogrammet. I rådsmøte nr ble det foreslått å arrangere et seminar med fagopplæringssjefer fremfor å gjennomføre fylkesbesøk.

4 4 Møtet med fagopplæringssjefene kan handle om hvordan å gjøre utdanningsprogrammet kjent, og gi råd til fagopplæringsjefene om hvordan bidra til en vellykket implementering av utdanningsprogrammet i Arbeidsutvalget foreslår å kombinere rådsmøte og rådsmøtet i 11. september arrangeres over to dager Den første dagen arrangeres det ordinært rådsmøte og seminar med fagopplæringssjefer. Dag 2. gjennomføres det besøk til skoler med mediefag og IT-fag og lærebedrifter i Hordaland. Forslag til vedtak: Rådet søker Utdanningsdirektoratet om å arrangere kombinert rådsmøte og fylkesbesøk i september Innspillskonferanse for ITM-utdanningsprogrammet For å gjøre de nye fag- og svennebrevene kjent for potensielle lærebedrifter foreslår AU at det organiseres en «Innspillskonferanse» der man inviterer aktuelle lærebedrifter. Målet med konferansen er å gjøre fag- og svennebrevene kjent for arbeidslivet. Et mål bør være å koble aktuelle bransjer på avsluttende høringsrunde i tilknytning til utviklingen av de nye Vg3-læreplanene. De er Aktuelle spørsmål til rådet: Er det nødvendig å arrangere en slik konferanse? Hvordan bør programmet for en slik konferanse se ut? Hvem bør inviteres hit? Vedtak: Orienteringssaker 1. Rapport fra Lied-utvalget om videregående opplæring. Lied-utvalget leverte sin første innstilling i desember. Den første innstillingen beskriver styrker og svakheter ved dagens videregående opplæring. Dere finner denne ved å følge lenka: Merk: det er ikke forventet at dere skal lese hele dokumentet til rådsmøtet. Men for de av dere som har interesse (ikke minst tid) er det mye interessant i kapittel 11 om hva Lied-utvalget vil fokusere på når de kommer med sin hovedinnstilling høsten Regjeringsplattformen I den nye regjeringsplattformen har det blitt lagt til fire nye punkter sammenlignet med plattformen fra 2018.

5 5 Sette krav til at alle fylker må tilby YSK (Yrkes- og studiekompetanse), som kombinerer yrkesfag og studiespesialisering og hvor man oppnår studiekompetanse og fag/svennebrev på fire år, samt utvide ordningen til flere fag og skoler. Vurdere mer fleksible løp innen yrkesfaglig opplæring, med utvidet mulighet for å kombinere praksis og skole. Innføre lengre lærlingperioder for enkelte fag- og svennebrev, i samråd med partene i arbeidslivet. Vurdere en tettere kobling mellom avgivende skoler og lærebedrifter også gjennom lærlingetiden. Resten av regjeringsplattformen om videregående utdanning finner dere på side 75 og utover: /plattform.pdf 3. FRIM sin tilbakemelding til Utdanningsdirektoratet om yrkesfagspesifikk del i engelsk og norsk. Rådet vurderte i rådsmøte nr. 2 forslag til yrkesfagspesifikke kompetansemål i engelsk og norsk. Tilbakemelding til Udir fra FRIM Faglig råd for IKT og medieproduksjon vurderte spørsmålene fra Utdanningsdirektoratet om yrkesretting i norsk og engelsk i sitt rådsmøte nr.2/2018. En generell tilbakemelding for engelsk og norsk er at de foreslåtte kompetansemålene åpner for god yrkesretting. Rådet er positive til at læreplangruppa i norsk, i de foreslåtte kompetansemålene knytter hver kompetansemål til «eget utdanningsprogram», da det tydeliggjør ansvaret den enkelte fellesfaglærer har for å yrkesrette undervisningen. FRIM er av den oppfatning at en god lærer vil kunne yrkesrette andelen felles kompetansemål for både SF og YF. Rådet mener at prosentandelen kompetansemål, som yrkesrettes totalt sett er for lavt, men er positive til at læreplangruppa i forslaget har foreslått felles kompetansemål for SF og YF som en god lærer vil kunne yrkesrette. Dette krever imidlertid systematisk utviklingsarbeid på skolene. På generelt grunnlag mener rådet at det er viktig å bygge videre på FYR-arbeidet (Fellesfag, yrkesretting og relevans), med yrkesretting av fellesfagene for å gi bedre sammenheng og helhet i opplæringen. Rådet mener at sentralt gitt eksamen er riktig eksamensform, men ønsker en oppgave tilpasset de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Det gjør at sammenhengen mellom vurdering og innhold i læreplanen ivaretas. I tillegg sendte FRIM en tilbakemelding til fagansvarlige i engelsk og norsk i Utdanningsdirektoratet. Det gjøres det klart at den nye prosenttenkningen i læreplanutvikling, ikke må føre til at man går bort fra prinsippet om at læreren skal yrkesrette undervisningen til det enkelte utdanningsprogram. Læreren skal innenfor rammene gjøre undervisningen relevant for den enkelte elev og utdanningsprogrammet eleven tilhører.

6 Utarbeidet av: Karl Gunnar Kristiansen Avdeling for fag- og yrkesopplæring Vår dato: Saksliste for fellesdel av rådsmøter 13 og 14. februar 2019 Sted: Auditoriet, Utdanningsdirektoratets lokaler, Oslo Møteramme fellesdel: kl Dagsorden: Nettbasert kompetansetilbud til faglige ledere, instruktører og prøvenemndsmedlemmer v/ Høgskolen i innlandet Sluttrapport Evaluering av vekslingsmodeller i fag og yrkesopplæringen v/ Torgeir Nyen, FAFO Oppnevning av arbeidsgruppe fra faglige råd til utredning av fordypningsområder Vg3/ opplæring i bedrift Saksfremstilling ettersendes. Lunsj Møteramme rådsmøter: Egen innkalling sendes ut fra fagansvarlige. Med vennlig hilsen Karl Gunnar Kristiansen Sekretariatsleder

7 Saksbehandler: Marianne Seim Morken Vår dato: Vår referanse: 2018/10544 Dato: Sted: Oslo Dokument Innstilling Vedlegg Informasjon om nettbasert kompetansetilbud i vurdering for fagopplæring Til orientering og pedagogikk/vurdering ilaerebedrifter og proevenemnder 1. Bakgrunn for saken Høgskolen i Innlandet har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet utviklet et nytt nettbasert kompetansetilbud i vurdering rettet mot lærebedrifter og prøvenemnder. Tilbudet er praksisnært med konkrete råd, tips og utprøving gjennom egen praksis. Det nettbaserte tilbudet skal bidra til å øke deltakernes vurderingskompetanse og til å utvikle en felles forståelse i vurdering og lokalt arbeid med læreplanene. Kurset skal være en ressurs for fylkeskommunene og kunne benyttes som en del av fylkeskommunenes kompetansetiltak i fagopplæring, men kan også tas uavhengig av dette. 2. Målgruppe Nettkurset er for lærebedrifter og prøvenemnder. Kompetansetilbudet startet opp høsten 2018, og består av to ulike nettkurs: nettkurs for instruktører og faglige ledere i lærebedrift (oppstart fra 10. september 2018) nettkurs som er rettet mot prøvenemndene (oppstart fra 12. november 2018) Det er lagt opp til at deltakerne selv velger oppstart og fremdrift i kurset innenfor anbefalt kursperiode. Høgskolen i Innlandet utsteder kursbevis til deltakerne ved gjennomført kurs. Kursene er praksisnære med konkrete ideer/ tips om hvordan vurderingspraksisen kan utvikles gjennom utprøving i egen praksis. Begge kursene vektlegger erfaringsdeling, og det er lagt til rette for kontakt med andre kursdeltakere på tvers av bedrifter og fylker. Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Telefon: Org.nr.: NO E-post: post@udir.no Internett:

8 Side 2 av 2 3. Påmelding og finansiering Udir dekker deltakeravgift for et begrenset antall deltakere for oppstart våren 2019, med utgangspunkt i lik fordeling av plasser gjennom fylkeskommunene. Det vil også være aktuelt å åpne opp for at fylkeskommunene ved å dekke deltakeravgift, kan melde på flere deltakere enn det som blir finansiert gjennom Udir. I tillegg vil det være relevant å åpne kursene for andre aktører som dekker deltakeravgiften selv. Fra 2019 skal midlene til kompetanseutvikling for pedagogisk personell i videregående opplæring innføres i desentralisert ordning. For yrkesfag innebærer dette at fylkeskommunene vil få større handlingsrom når det gjelder å prioritere og fordele midler til ulike kompetansetiltak

9 Saksbehandler: Monika Thollefsen Vår dato: Vår referanse: 2019/390 Dato: Sted: Oslo Dokument Innstilling Vedlegg Om vekslingsmodellenes plass i videregående opplæring Til behandling Evaluering av vekslingsmodeller i fag og yrkesopplæringen. Sluttrapport. 1. Bakgrunn for saken For å bidra til at flere prøver ut vekslingsmodeller, bevilget regjerningen i 2013 og 2014 midler til fylkeskommuner som ønsker å utvikle ulike slike modeller. I 2013 ble 6 fylkeskommuner ble valgt ut til å prøve ut vekslingsmodeller for helsearbeiderfaget og barne og ungdomsarbeiderfaget. I 2014 ble utprøvingen utvidet til flere utdanningsprogram, fag og fylker. Utdanningsdirektoratet har gjennomført utprøvingen på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Fafo har evaluert utprøvingen i samarbeid med NIFU. Deres rapport ble publisert i januar i år, og gir en god beskrivelse av både kompleksiteten i, og fordelene med, å organisere opplæringen som veksling. Rapporten konkluderer med at elevene og lærlingene i veksling har god faglig utvikling og god motivasjon for opplæringen. Gjennomføringen for vekslingselevene er like god eller bedre som for elever i ordinære løp. Videre gir vekslingsmodellene bedre samarbeid mellom skole og bedrift. Samtidig oppleves organiseringen av løpet som ressurskrevende for både skoler og bedrifter, flere prosjekter ble avsluttet underveis eller ikke videreført etter utprøvingsperioden. Utdanningsdirektoratet ber de faglige rådene vurdere anbefalingene i rapporten, oppsummert i kapittel 7.5 og 7.6 om vekslingsmodellenes plass i videregående opplæring og de ulike utdanningsprogrammene, og komme med innspill til videre arbeid med vekslingsmodeller. I vurderingene bør rådene ha et blikk til pågående prosesser, den nye regjeringsplattformen og Lied utvalgets mandat. Spørsmål til behandling i de faglige rådene: Hvordan stiller rådene seg til anbefalingene i rapporten? Har rådene kjennskap til andre kilder eller erfaringer som bør tas med i vurderingen av videreføring av vekslingsmodeller? Det kan virke mest sannsynlig at veksling videreføres som en del av muligheten for fleksibilitet i fag og yrkesopplæringen. Hvordan stiller rådene seg til det? Erfaringene fra utprøvingen av vekslingsmodeller viser at på tross av gode erfaringer med økt elevmotivasjon og gjennomføring, velger flere fylkeskommuner å ikke videreføre vekslingsmodeller som et tilbud. Dette, sammen med statistikken over andre alternative opplæringsmodeller, gir grunn til å anta at dersom vekslingsmodeller videreføres som i dag en mulighet som regelverket åpner for så kan det bli variasjoner fra fylke til fylke og mellom ulike fag, i hvordan dette utnyttes. Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Telefon: Org.nr.: NO E-post: post@udir.no Internett:

10 Side 2 av 2 Spørsmål til drøfting: Hvilke begrunnelser har faglige råd for fag der ulike opplæringsmodeller er lite benyttet hvorfor benyttes mulighetene i lite grad? Hvilke begrunnelser har faglige råd for fag som i større grad benytter disse mulighetene for hvem og hvorfor benyttes ulike opplæringsmodeller? Gitt at det er et ønske å øke bruken av alternative modeller i fagopplæringen, hva må vi gjøre for å få det til? Frist for tilbakemelding: Utdanningsdirektoratet ber om innspill innen 19. februar.

11 Saksbehandler: Karl Gunnar Kristiansen Vår dato: Vår referanse: 2019/221 Dato: 13 og 14 februar Sted: Oslo Dokument Innstilling Vedlegg Arbeidsgruppe til fordypningsområder Vg3 Til informasjon Mandat for arbeidsgruppen 1. Bakgrunn for saken Utdanningsdirektoratet er i oppdragsbrev Implementering av ny tilbudsstruktur bedt om å utrede alternative modeller og om det eventuelt skal innføres fordypninger på Vg3/opplæring i bedrift. Dersom direktoratet kommer fram til at det kan åpnes for fordypninger på Vg3, skal det utvikles nasjonale prinsipper og rammer for disse. Direktoratet bes komme med anbefalinger omkring fordypningsområder på Vg3/opplæring i bedrift til KD. Utdanningsdirektoratet foreslo i sitt forslag til ny tilbudsstruktur til Kunnskapsdepartementet (september 2016) innføring av fordypningsområder. Bakgrunnen for direktoratets anbefaling var innspill fra de faglige rådene. Sett i lys av høringsuttalelsene mener direktoratet fortsatt at det kan innføres fordypningsområder for Vg3. Direktoratet har oppnevnt en arbeidsgruppe med representanter fra de faglige rådene, som med utgangspunkt i grunnlagsdokumentene skal utarbeide forslag til alternative modeller og nasjonale prinsipper og rammer for fordypning på Vg3. Vedlagt finner dere mandat for arbeidsgruppen. Arbeidsgruppens sammensetning Arbeidsgruppen består av følgende medlemmer: Liv Christiansen FRTIP Jørgen Leegård FRBA Espen Lynghaug FRRM/ FRNA Merete Sutton FRSSR Hans Jacob Edvardsen FREL Kristian Ilner er sekretær for arbeidsgruppen. Grunnlagsdokumenter for arbeidet Basert på direktoratets anbefaling ble Forslag til ny tilbudsstruktur sendt på høring 4. mai 2017 med høringsfrist 4. september Høringsdokumentene, høringssvarene, høringsoppsummering (kapittel 5.1 og 6) finner dere her: Rammevilkår for arbeidsgruppen Arbeidsgruppen konstituerer seg selv. Arbeidsgruppen skal skrive og levere sitt forslag til modeller og nasjonale prinsipper og rammer for fordypning på Vg3. Gruppen er selv ansvarlig for å drive prosessen i henhold til fremdriftsplanen (se mandat). Arbeidsgruppens forslag skal forankres i alle faglige råd. Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Telefon: Org.nr.: NO E-post: post@udir.no Internett:

12 Side 2 av 2 Sekretariatet har tidligere innkalt alle arbeidsutvalgene og direktoratets yrkesfaglige team til et arbeidsseminar 26 og 27. februar Vi foreslår at fordypning Vg3 blir ett av temaene og at arbeidsgruppen får anledning til en dialog med alle de faglige rådene på arbeidsseminaret. Arbeidsgruppen skal levere sitt forslag til alternative modeller og nasjonale prinsipper og rammer for fordypninger innen 1. mai Arbeidsgruppen vil orientere om sitt arbeid på fellesdel av rådsmøtene 13 og 14 februar.

13 Mandat til arbeidsgruppe fordypninger på Vg3/opplæring i bedrift Bakgrunn Fordypninger på Vg3 ble utredet av Utdanningsdirektoratet i forbindelse med gjennomgangen av tilbudsstrukturen. Dette kunnskapsgrunnlaget gir et godt grunnlag når problemstillingen nå skal utredes ytterligere. Vi har allerede: Systematisert innspill og anbefalinger fra de faglige rådene fra utviklingsredegjørelsene Konkludert med at det er behov for å innføre fordypninger på Vg3 som nytt virkemiddel. Utredet to modeller for fordypninger og anbefalt én modell. Vi har sett på konsekvenser modellen har for arbeidslivet, elevene, lærlingene og fagarbeiderne, og for fylkeskommuner. Anbefalt rammer for opprettelse av fordypninger på Vg3 i høringen. Høring på Vg3/ opplæring i bedrift Anbefalingene for fordypninger på Vg3/ opplæring i bedrift ble sendt på høring sammen med forslag til ny tilbudsstruktur. Kunnskapsdepartementet la følgende rammer for fordypning i høring: Det vil være lærebedriften som avgjør hvilke fordypninger de kan tilby Lærlingen skal ha opplæring i én fordypning Fordypning skal fremgå av lærekontrakten Fordypningene er rettet inn mot ulike områder av lærefaget Fellesdelen skal utgjøre den største delen av lærefaget Dersom det skal opprettes fordypninger i et lærefag, skal det minimum være to valgbare fordypninger i tillegg til fellesdelen. Fordypninger skal være utformet slik at de er holdbare over tid. Valgt fordypning dokumenteres på vedlegg til fag eller svennebrevet. Ved ønske om fordypninger i lærefag skal faglig råd begrunne behovet. Opprettelse av fordypninger skal følge samme rutine og prosedyrer som øvrige endringer i tilbudsstrukturen (ref. Rutiner og prosedyrer for endringer i tilbudsstrukturen) I tillegg til de overordnende anbefalingene, var det også noen konkrete forslag til fordypninger i enkelte lærefag. Høringssvarene har blitt oppsummert. Høringen viser at det er et stort flertall for å innføre fordypninger på Vg3 som nytt virkemiddel, men at det er uenighet knyttet til de foreslåtte retningslinjene. Oppdrag Utdanningsdirektoratet er i oppdragsbrev Implementering av ny tilbudsstruktur blant annet bedt om å utrede problemstillingen fordypninger på Vg3/opplæring i bedrift (heretter kalt fordypninger på Vg3). Oppdraget er todelt: Utrede alternative modeller og om det eventuelt skal innføres fordypninger på Vg3/opplæring i bedrift. Utvikle nasjonale prinsipper og rammer for fordypninger, dersom direktoratet kommer frem til at det kan åpnes for fordypninger. 1

14 Utdanningsdirektoratet har bestemt at det ikke settes i gang en ny utredning av om det skal innføres fordypninger på Vg3/ opplæring i bedrift. Direktoratet har besluttet å oppnevne en arbeidsgruppe bestående av representanter fra faglige råd som skal foreslå nasjonale prinsipper og rammer for fordypninger. Ny tilbudsstruktur og fagfornyelsen legges til grunn for arbeidet. Arbeidsgruppen skal bygge sitt arbeid på følgende kunnskapsgrunnlag: Høringsdokumenter, høringssvar og høringsoppsummering til høring av ny tilbudsstruktur 2017 Arbeidsgruppen konstituerer seg selv. Arbeidsgruppen skal skrive og levere sitt forslag til modeller og nasjonale prinsipper og rammer for fordypning på Vg3. Gruppen er selv ansvarlig for å drive prosessen i henhold til fremdriftsplanen. Arbeidsgruppens forslag skal forankres i alle faglige råd. Utdanningsdirektoratet vil sette ned en styringsgruppe for oppdraget. Føringer for arbeidet med å foreslå nasjonale prinsipper og rammer for fordypninger Arbeidsgruppen skal ta utgangspunkt i høringen og høringssvarene, og Kunnskapsdepartementets rammer for fordypning. Arbeidsgruppen skal utrede fordeler og ulemper med rammene KD har foreslått. Dersom arbeidsgruppen foreslår endringer i rammene skal dette begrunnes. Arbeidsgruppen skal også foreslå alternative modeller for fordypninger, og beskrive styrker og svakheter for de ulike aktørene (lærebedrifter, søkere til lærekontrakt og fylkeskommuner) i de ulike modellene. Arbeidsgruppen skal ikke drøfte behovet for om det eventuelt skal innføres fordypninger på Vg3. Utdanningsdirektoratet foreslo i sitt forslag til ny tilbudsstruktur til Kunnskapsdepartementet (september 2016) innføring av fordypningsområder. Bakgrunnen for direktoratets anbefaling var innspill fra de faglige rådene. Sett i lys av høringsuttalelsene mener direktoratet fortsatt at det bør innføres fordypningsområder for Vg3. Direktoratet har derfor besluttet å ikke utrede om det eventuelt skal innføres fordypninger på Vg3. Arbeidsgruppen kan hente inn erfaringer fra andre land. Både Tyskland og Danmark kan være relevante land å se til. I Danmark er det til eksempel blitt innført 28 forskjellige moduler innen elektrikerutdannelsen. Fordypningen prøves og dokumenteres på fagbrevet. I Finnland har de redusert antall yrker/yrkesbetegnelser fra 351 til 164, og innført spesialiseringer. Utdanningssystemet i Finland og Norge er imidlertid ganske forskjellig, så det må vurderes om Finnland er et godt land å se til. Problemstillinger arbeidsgruppen må utrede Selv om Utdanningsdirektoratet har utredet fordypninger i forbindelse med gjennomgangen av tilbudsstrukturen, er det fortsatt noen problemstillinger som må besvare i denne omgang. Punktene under er ikke uttømmende, og arbeidsgruppen må vurdere om det er andre problemstillinger som også må drøftes. Hva legger man i fordypninger på Vg3? I utviklingsredegjørelsene til de faglige rådene fra 2016 fremkommer det at de faglige rådene ikke nødvendigvis har lik oppfatning av hva fordypninger på Vg3 skal være, og hvilke utfordringer virkemiddelet skal løse. Høringssvarene peker i samme retning; det er ulike oppfatninger blant høringsinstansene av hva fordypninger på Vg3 er. Arbeidsgruppen skal komme frem til en felles anbefalt modell og felles prinsipper og rammer for fordypninger på Vg3. Arbeidsgruppens forslag skal forankres i alle faglige råd. 2

15 Konsekvenser for antall lærebedrift? Hvordan vil innføring av fordypninger på Vg3 påvirke antall lærebedrifter. Erfaringer fra Danmark viser at fordypninger har utløst et stort antall nye lærebedrifter og lærekontrakter. Arbeidsgruppen kan vurdere å sende ut en spørring til bedrifter for å innhente informasjon om spørsmålet. Vil ferdigutdannede fagarbeidere få færre arbeidsgivere/områder å kunne velge i? Avhengig av modell for fordypninger, kan det være en antagelse om at å innføre fordypninger på Vg3 vil kunne gi faglærte en snevrere utdanning og færre arbeidsgivere/områder å kunne velge i. Spørsmålet er om det er hold i denne antagelsen. Arbeidsgruppen bør vurdere å sende ut en spørring til bedrifter for å innhente informasjon om spørsmålet. Alternative modeller til fordypninger Hvordan kan fordypningsdelen synliggjøres i læreplanen? En løsning kan være at fordypningsområdene er gjennomgående og integrert i hele læreplanen, og at kompetansemålene konkretiseres og tilpasses hvert enkelt fordypningsområde. En annen løsning kan være at fordypningsområdet kan beskrives som en separat del (modul), som et tillegg til en felles del i læreplanen. Den sistnevnte er løsningen Utdanningsdirektoratet anbefalte i gjennomgangen av tilbudsstrukturen og som KD sendte på høring. Hvor dynamisk skal fordypningsdelen være? I KDs forslag til rammer står det at fordypninger skal være utformet slik at de er holdbare over tid. I høringssvarene fremkommer det at flere aktører er opptatt av at fordypningsdelen skal kunne oppdateres hyppigere/være mer dynamisk enn det læreplanene/strukturen er i dag. Hvordan skal fordypninger uttrykkes i dokumentasjon? I KDs forslag til rammer står det at fordypning dokumenteres på vedlegg til fag eller svennebrevet. De faglige rådene har ulike meninger om dette, noen ønsker at det skal fremgå på vitnemålet (og/eller fag /svennebrevet). Høringssvarene er også delt når det kommer til dette spørsmålet. Frist Arbeidsgruppen skal forankre sitt forslag til nasjonale prinsipper og rammer for fordypninger Vg3 i alle de faglige rådene og oversende disse til Utdanningsdirektoratet innen 1. mai Fremdriftsplan Dato Aktiviteter Kommentarer Januar mai Utrede modeller Dette innebærer blant annet å utrede: Utvikle nasjonale prinsipper og Ulike modeller for fordypning Vg3 opplæring i bedrift rammer Utrede fordeler og ulemper med rammene KD har foreslått. Beskrive erfaringer fra andre land Hva legger man i fordypninger på Vg3? Konsekvenser for antall lærebedrift? Vil ferdigutdannede fagarbeidere få færre arbeidsgivere/områder å kunne velge i? Hvordan kan fordypningsdelen synliggjøres i læreplanen? Hvor dynamisk skal fordypningsdelen være? Hvordan skal fordypninger uttrykkes i dokumentasjon? 3

16 Januar mai 1.mai 2019 Involvere SRY og faglig råd Frist for oversendelse til Udir Dialogmøte med arbeidsutvalgene i SRY og alle faglige råd 26 og 27. februar. 4

17 Saksbehandler: Karl Gunnar Kristiansen Vår dato: Vår referanse: 2019/221 Dato: 13 og 14 februar Sted: Oslo Dokument Innstilling Vedlegg Arbeidsgruppe til fordypningsområder Vg3 Til informasjon Mandat for arbeidsgruppen 1. Bakgrunn for saken Utdanningsdirektoratet er i oppdragsbrev Implementering av ny tilbudsstruktur bedt om å utrede alternative modeller og om det eventuelt skal innføres fordypninger på Vg3/opplæring i bedrift. Dersom direktoratet kommer fram til at det kan åpnes for fordypninger på Vg3, skal det utvikles nasjonale prinsipper og rammer for disse. Direktoratet bes komme med anbefalinger omkring fordypningsområder på Vg3/opplæring i bedrift til KD. Utdanningsdirektoratet foreslo i sitt forslag til ny tilbudsstruktur til Kunnskapsdepartementet (september 2016) innføring av fordypningsområder. Bakgrunnen for direktoratets anbefaling var innspill fra de faglige rådene. Sett i lys av høringsuttalelsene mener direktoratet fortsatt at det kan innføres fordypningsområder for Vg3. Direktoratet har oppnevnt en arbeidsgruppe med representanter fra de faglige rådene, som med utgangspunkt i grunnlagsdokumentene skal utarbeide forslag til alternative modeller og nasjonale prinsipper og rammer for fordypning på Vg3. Vedlagt finner dere mandat for arbeidsgruppen. Arbeidsgruppens sammensetning Arbeidsgruppen består av følgende medlemmer: Liv Christiansen FRTIP Jørgen Leegård FRBA Espen Lynghaug FRRM/ FRNA Merete Sutton FRSSR Hans Jacob Edvardsen FREL Kristian Ilner er sekretær for arbeidsgruppen. Grunnlagsdokumenter for arbeidet Basert på direktoratets anbefaling ble Forslag til ny tilbudsstruktur sendt på høring 4. mai 2017 med høringsfrist 4. september Høringsdokumentene, høringssvarene, høringsoppsummering (kapittel 5.1 og 6) finner dere her: Rammevilkår for arbeidsgruppen Arbeidsgruppen konstituerer seg selv. Arbeidsgruppen skal skrive og levere sitt forslag til modeller og nasjonale prinsipper og rammer for fordypning på Vg3. Gruppen er selv ansvarlig for å drive prosessen i henhold til fremdriftsplanen (se mandat). Arbeidsgruppens forslag skal forankres i alle faglige råd. Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Telefon: Org.nr.: NO E-post: post@udir.no Internett:

18 Side 2 av 2 Sekretariatet har tidligere innkalt alle arbeidsutvalgene og direktoratets yrkesfaglige team til et arbeidsseminar 26 og 27. februar Vi foreslår at fordypning Vg3 blir ett av temaene og at arbeidsgruppen får anledning til en dialog med alle de faglige rådene på arbeidsseminaret. Arbeidsgruppen skal levere sitt forslag til alternative modeller og nasjonale prinsipper og rammer for fordypninger innen 1. mai Arbeidsgruppen vil orientere om sitt arbeid på fellesdel av rådsmøtene 13 og 14 februar.

19 Vg1 informasjonsteknologi og medieproduksjon Om faget Fagrelevans Informasjonsteknologi og medieproduksjon inngår i alle delar av eit moderne samfunn, der teknologi stadig gir nye måtar å kommunisere og samhandle på. Gjennom faget utviklar elevane forståing for og praktiske ferdigheiter når det gjeld korleis ein i kommunikasjon nyttar teknologi for å påverke mottakaren. Kompetanse som kombinerer teknologi, kommunikasjon og design, er viktig for å dekkje behova i eit samfunn i hurtig utvikling. Kunnskap om nye kommunikasjonsvegar opnar for innovasjon og kreativitet. Faget bidreg til å gjere elevane omstillingsdyktige i eit samfunn som stiller krav til kompetanse i etikk og lovgiving og til det å vere kritiske brukarar av teknologi og informasjon. Faget gir praktiske og teoretiske ferdigheter som er i tråd med behova i arbeidslivet. Kjerneelement Etikk, lovverk og yrkesutøving Kjerneelementet etikk, lovverk og yrkesutøving skal gi elevane grunnlag for å gjere reflekterte val rundt etiske spørsmål og lovbaserte rammer ved å bruke teknologi og formidle innhald. Elevane må forstå kva konsekvensar teknologien har for samfunnet, miljøet og individet. Elevane må vere sjølvstendige, ha god samarbeidsevne, kunne byggje relasjonar og ha forståing for god yrkesutøving. Teknologi og produksjon Kjerneelementet teknologi og produksjon skal gi elevane ei forståing av korleis teknologien er oppbygd, kva verkemåtar han har, og kva moglegheiter han gir. Yrkesretta aktivitet og praktiske ferdigheiter er grunnleggjande. Det omfattar val, bruk og utvikling av teknologi og metode. Kommunikasjon Kommunikasjon er det å skape meining, forstå og bli forstått. Elevane skal få forståing for relasjonar og mellommenneskeleg kommunikasjon. Det blir lagt vekt på historieforteljing som engasjerer og påverkar mottakaren. Dette kjerneelementet gir praktiske ferdigheiter i kommunikasjon, tilpassa oppdrag, målgruppe, kanal og teknologi. Design og kreativitet Kjerneelementet design og kreativitet handlar om nysgjerrigheit, skaparglede og uthald. Elevane skal få forståing for prosess, funksjon, form og farge og lære å bli kreative medarbeidarar som kan designe gode tekniske løysingar. Elevane skal få kunnskapar og ferdigheiter, slik at dei kan lage gode brukaropplevingar, infrastruktur og teknisk arkitektur. Kreativitet handlar om å løyse problem i møte med kjende og ukjende utfordringar. Verdiar og prinsipp Faget gir kunnskap og ferdigheiter innanfor teknologi, informasjonstryggleik, kommunikasjon, etikk og lovverk område som har stor verdi for samfunnet og for individet. Informasjons- og medieteknologi påverkar alle delar av samfunnet og opnar for vekst og berekraftig utvikling. Teknologi er ein viktig

20 faktor i samspelet mellom individ og samfunnsutvikling sidan det opnar for nye kommunikasjons- og samhandlingsmåtar. Faget er ein arena for skaparglede, engasjement, kritisk tenking og kreativitet. Når elevane arbeider i kreative prosessar, både individuelt og saman med andre, får dei kompetanse i møte med det kjende og ukjende. Det gir dei òg høve til å utvikle idear og løysingar gjennom refleksjon og utforsking. Faget gir grunnlag for å orientere seg kritisk og konstruktivt i eit samfunn med rask teknologi- og medieutvikling, noko som er avgjerande når ein som produsent, forbrukar og medborgar skal ta bevisste val. Tverrfaglege tema Folkehelse og livsmeistring Folkehelse og livsmeistring blir styrkt gjennom skapande arbeid. Faget utviklar elevane si evne til problemløysing, kreativitet, tekniske ferdigheiter og strukturerte arbeidsrutinar, og det gjer dei meir uthaldande i møte med utfordringar i kvardagen. Gjennom programmering lærer dei struktur og analytisk tenking, og dei lærer å dele store utfordringar opp i mindre oppgåver. Ved bevisstgjering og tilpassing omkring universell utforming sikrar ein deltaking og inkludering. Kunnskap om helse, miljø og sikkerheit førebyggjer belastingsskadar og legg grunnlag for god arbeidshelse. Berekraftig utvikling Elevane blir utfordra til å reflektere kritisk over det eksisterande og utforske nye retningar og moglegheiter. Slik lærer dei om berekraftig utvikling. Erfaring med problemløysing gir elevane grunnlag for nyskaping og effektivisering av ressursar og arbeidsprosessar. Når elevane har eit bevisst forhold til korleis teknologi påverkar oss gjennom heile livssyklusen, og forstår kor viktig det er med energieffektive løysingar og god avfallshandtering, kan dei bidra til eit berekraftig miljø. Demokrati og medborgarskap Demokrati og medborgarskap fordrar kunnskap om makta media har til å påverke kva vi meiner, korleis vi oppfattar andre, og korleis andre oppfattar oss. Tekst, lyd og bilete gir elevane verktøy til å gi uttrykk for meiningar, idear og kjensler i dialog med andre. Forståing av utvikling og forvalting av teknologi gir innsikt i kvifor teknologi er viktig i eit demokrati. Gode etiske haldningar og forståing av tryggleik bidreg til å forsterke opne og demokratiske prosessar og verne samfunnet mot kriminalitet og misbruk av teknologi. Grunnleggjande ferdigheiter Munnlege ferdigheiter Munnlege ferdigheiter i informasjonsteknologi og medieproduksjon handlar om å gi uttrykk for meiningar, idear og kjensler i dialog med andre. Det inneber òg å kunne bruke relevant fagterminologi i møte med fagmiljø og når ein presenterer eige og andre sitt arbeid. Å kunne lese Å kunne lese i informasjonsteknologi og medieproduksjon inneber å lese og forstå spesifikasjonar, kode, oppdragsbeskrivingar og rettleiingar for å utføre arbeid. Vidare inneber det å vurdere kommunikasjonen og måten verkemiddel og forteljarteknikkar blir brukte på.

21 Å kunne skrive Å kunne skrive i informasjonsteknologi og medieproduksjon inneber å produsere og kommunisere gjennom ulike sjangrar, inkludert kode. Vidare inneber det å dokumentere, presentere og vurdere eigne og andre sine produkt ved hjelp av relevant fagterminologi. Å kunne rekne Å kunne rekne i informasjonsteknologi og medieproduksjon inneber å berekne kostnader og prisar ved produksjon. Ein må òg forstå ulike verdiar, storleikar og tekniske avgrensingar i systema ein jobbar med. Digitale ferdigheiter Digitale ferdigheiter i informasjonsteknologi og medieproduksjon inneber å utforske, kommunisere, produsere og publisere produkt ved hjelp av digitale verktøy. Vidare inneber det å kunne bruke verktøy til å søkje etter og utveksle informasjon. Det dreier seg òg om å bruke ulike kjelder, vise evne til etisk refleksjon og halde seg oppdatert på ny teknologi.