Flere unge funksjonshemmede i arbeid Hva må til?

Transkript

1 Flere unge funksjonshemmede i arbeid Hva må til? Bjørn Hvinden NOVA Heia Nordland Mot et helsefremmende og inkluderende arbeidsliv, Bodø mai 2012

2 Hovedpunkter Klargjøringer av spørsmålet Status for arbeid og inntektssikring for unge med funksjonsnedsettelser hva vet vi? Observasjoner om foreliggende virkemidler Drøfting og konklusjoner Hvorfor ikke større effekt av det samlede settet av virkemidler? Burde noen virkemidler brukes mer? Mangler i verktøykassa? Hva kan vi lære av andre land? 2

3 1. Klargjøring av spørsmålet Gitt at fullføring av relevant utdanning med tilfredsstillende resultater og vellykket overgang fra utdanning til arbeid i allmennhet er blitt forutsetninger for et godt og stabilt yrkesliv; Hvordan unngå at unge med funksjonsnedsettelser går glipp av disse forutsetningene? 3

4 2. Klargjøring av spørsmålet Gitt at «unge funksjonshemmede» omfatter både unge med nedsatt funksjonsevne, men ikke nedsatt arbeidsevne, forutsatt tilgjengelighet og hensiktsmessig tilrettelegging, og unge med nedsatt funksjonsevne og varig nedsatt arbeidsevne, selv med tilgjengelighet og tilrettelegging; Er denne forskjellen tilstrekkelig klar og konsistent i myndighetenes politikk, offentlig statistikk, forestillingene blant profesjonelle hjelpere, arbeidsgivere og folk flest? 4

5 3. Klargjøring av spørsmålet Gitt at uansett hvor god innsatsen til utdanningsinstitusjoner og evt. hjelpeapparatet har vært, er det mest tungtveiende suksesskriteriet om en arbeidsgiver vil tilsette den unge med funksjonsnedsettelse, og Gitt at arbeidsgivere ved enhver ansettelse vurderer risikoer, bygd på søkeres kvalifikasjoner og erfaringer, og egen interesse av å ansette den best kvalifiserte, mest egnede og produktive søker; Hvordan motvirke at slike vurderinger og interesser fører til at unge med funksjonsnedsettelser oftere enn andre unge taper i konkurransen om jobber? 5

6 Status for arbeid og inntektssikring for unge med nedsatt funksjonsevne hva vet vi? Som illustrert i det følgende, har vi rimelig god oversiktskunnskap om mottak av stønader, men mer usikker kunnskap om forhold til utdanning og arbeid blant unge med funksjonsnedsettelser, og virkemidlene som er i bruk for å bistå hvem: Usikkerheten skyldes dels at vi er avhengig av utvalgsundersøkelser basert på selvrapportert funksjonsnedsettelse, dels at vi har forholdsvis korte tidsserier med konsistent ordlyd i de spørsmålene som brukes i undersøkelsene. Særlig fordelingen av svar på sceeningspørsmål er svært sensitive for den eksakte ordlyden i spørsmålet (jf. Molden & Tøssebro 2009, 2010, 2011; Hvinden 2009). rt6

7 Mannlige mottakere av uførepensjon som andel av befolkningen, etter fødselskohort og alder. Prosent (NAV-tall) 3,5 3 2,5 2 1, kohort 1969 kohort 1979 kohort 1989 kohort 0,

8 Kvinnelige mottakere av uførepensjon som andel av befolkningen, etter fødselskohort og alder. Prosent (NAV-tall) 8

9 Sysselsettingsrater i alt og for personer med nedsatt funksjonsevne, etter fødselskohort og alder. Prosent (SSB, AKU, spesialkjøring) 9

10 Verken arbeid eller utdanning som «hovedsakelig aktivitet» blant alle unge og unge med nedsatt funksjonsevne, etter fødselskohort og alder. Prosent (SSB, AKU, spesialkjøring) 10

11 Psykiske lidelser dominerer blant dem som blir uførepensjonert i ung alder: Primærdiagnoser blant uførepensjonister etter alder Prosent (NAV spesialutkjøring) 11

12 Hvorfor ikke statistikk om diagnoser for unge mottakere av arbeidsavklaringspenger? Det kan virke som fokuset på arbeidsevne har bidratt til at NAV mangler statistisk informasjon om diagnoser og mer allment om arten av funksjonsnedsettelser blant unge som mottar arbeidsavklaringspenger under Folketrygdloven ( mottakere år mars 2012). Det er ikke opplagt at dette er hensiktsmessig. I Folketrygdlovens kapittel om arbeidsavklaringspenger heter det i 11-5, første ledd: «Nedsatt arbeidsevne. Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at medlemmet på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått arbeidsevnen nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid.». 12

13 Tidligere undersøkelser tilsier at for gruppen som helhet av unge voksne med helserelaterte vansker med å få arbeid er fordelingen på diagnosegrupper noe annerledes enn blant unge som mottar uførepensjon I en undersøkelse av mottakere av rehabiliteringspenger i alderen år i perioden fant Bragstad & Brage (2011) denne fordelingen på diagnosegrupper; 48 % med ulike psykiske lidelser og 27 % med muskel/skjelettlidelser Diagn.gruppe Angst/depr Alv.psyk.l. Rusmisbr. Andre ps.l. Musk/skjel Annet 13

14 Observasjoner om foreliggende Individrettede tiltak: virkemidler Utdanning (eventuelt særlig tilrettelagt) Tiltak for å styrke kvalifikasjoner, jobbtrening og arbeidserfaring etter vanlig skolegang Tjenester for å gjøre unge med nedsatt funksjonsevne i stand til å møte på jobb Tiltak rettet mot arbeidsgivere: Tilskudd (lønn, tilrettelegging) og bistand Frivillig regulering: IA-avtalen Rettslig regulering - Diskriminerings- og tilgjengelighetslov (aktivitetsplikt, individuell tilrettelegging) & Arbeidsmiljølov (stillingsvern) 14

15 Utdanningsnivå (høyeste fullført utdanning) blant alle personer år og blant mottakere av rehabiliteringspenger år, etter kjønn (Etter Bragstad & Brage 2011, Tabell 2) 15

16 Sysselsettingsgrad i alt og for personer med nedsatt funksjonsevne, etter kjønn og utdanningsnivå Prosent (SSB, AKU) 16

17 Andel av alle personer registrert med nedsatt arbeidsevne hos NAV som deltok i arbeidsrettede tiltak (N= ), etter alder og kjønn (Mars 2012) Prosent (NAV-tall) 17

18 Personer med nedsatt arbeidsevne i arbeidsrettede tiltak, etter tiltakstype og kjønn (Mars 2012) Prosent (NAV-tall) Kvinner Menn Opplæring Lønnstilsk. Arbeidspr. Tilrettel.A. Opplæring Lønnstilsk. Arbeidspr. Tilrettel.A. 18

19 Tjenester for å gjøre unge med nedsatt funksjonsevne i stand til å møte på jobb For eksempel: Brukerstyrt personlig assistent (2340 mottakere under 66 år i 2009 (SSB-tall), mot et langt høyere nivå i Sverige, NOSOSKO 2012) Transporttjenester 19

20 Oppsummering så langt Unge med nedsatt funksjonsevne har gjennomgående lavere nivå av formelle kvalifikasjoner enn unge flest Nivå av yrkesdeltaking øker klart og entydig med nivå av formelle kvalifikasjoner Brukes utdanning i tilstrekkelig grad som bistand til unge som med funksjonsnedsettelser som ikke oppnår egnet arbeid på grunnlag av den utdanningen eller utdanningsnivået de har? Unge med nedsatt arbeidsevne er prioritert ved arbeidsrettede tiltak, men: Vil bedre tilrettelagt undervisning koblet med praktisk arbeidstrening i arbeidslivet mens unge med nedsatt funksjonsevne fremdeles er under utdanning gi dem bedre odds den dagen de skal møte arbeidsmarkedet for alvor? 20

21 Oppsummering så langt (forts.) Samlet sett er lønnstilskudd som virkemiddel overraskende lite brukt i Norge og betydelig mindre enn i Danmark og Sverige (Eurostat 2011) Samtidig synes Danmark og Sverige å ha høyere nivå av yrkesdeltaking av personer med nedsatt funksjonsevne enn Norge har (OECD 2010) 21

22 IA-avtalen: Andel av alle tilsatte i virksomheten som har funksjonsnedsettelser, etter IA-status og alder Prosent (SSB, AKU) 22

23 Rett til individuell tilrettelegging Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, 12 «Arbeidsgiver skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for å sikre at en arbeidstaker eller arbeidssøker med nedsatt funksjonsevne kan få eller beholde arbeid, ha tilgang til opplæring og annen kompetanseutvikling samt utføre og ha mulighet til fremgang i arbeidet på lik linje med andre. Skole- og utdanningsinstitusjon skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av lærested og undervisning for å sikre at elever og studenter med nedsatt funksjonsevne får likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. Kommunen skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven av varig karakter for den enkelte, for å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne får et likeverdig tilbud.«23

24 Rett til individuell tilrettelegging Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, 12 (forts.) «Plikten etter første til fjerde ledd omfatter ikke tilrettelegging som innebærer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser.» 24

25 Formål Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 1 «Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes.» 25

26 Aktivitetsplikten Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 3»Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål. Arbeidsgivere i privat sektor som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte, og arbeidsgivere i offentlig sektor skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål innenfor sin virksomhet. Aktivitetsplikten omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Arbeidslivets organisasjoner har tilsvarende aktivitetsplikt innenfor sine virkefelt.» 26

27 27

28 Drøfting og konklusjoner Sammenliknet med andre land har Norge en stor innsats av økonomiske ressurser og stort volum av tiltak (ytelser, profesjonelle hjelpere) i forhold til personer med nedsatt funksjonsevne Oppnådde resultater står ikke i forhold til ressursinnsats og volum av tiltak Ressursinnsatsen kan med fordel i større utstrekning rettes mot tidlige faser av den enkeltes livsløp (fullføring av utdanning, styrking av utdanningsnivå), overgangen til arbeidslivet og tilretteleggingen i arbeidssituasjonen. 28

29 Drøfting og konklusjoner (forts.) Dette betyr etter mitt skjønn Sterkere vektlegging av inkludering og tilrettelegging i tidligere i utdanningsløp og bruk av utdanning som tiltak Større vekt på sporer (økonomiske, normative og rettslige) for å fremme ansettelse av unge med nedsatt funksjonsevne og tilbud om veiledning og skolering for arbeidsgivere i «disability management» Utvikling av begrepet «tilrettelegging» for å gi det et klarere og mer differensiert innhold, gitt de problemene som mange unge strir med, og sikring av rimelig fordeling av kostnadene ved slik tilrettelegging 29

30 Drøfting og konklusjoner (forts.) I videre tiltaksutvikling bør norske myndigheter vise større dristighet i å bruke eksperimenter basert på mest mulige likt sammensatte «behandlings- og kontrollgrupper» for å kunne få sikrere kunnskap om effekter av tiltak (og kombinasjoner av tiltak) Gitt Norges betydelige utfordringer med aldrende befolkning, global konkurranse og press på offentlige budsjetter må det å inkludere unge med funksjonsnedsettelser i arbeid bli sett som en dugnad der alle har bidrag å gi 30

31 Referanser og kilder Arbeidsdepartementet (2011) Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne, Vedlegg til Prop. 1 S ( ) Statsbudsjettet 2012 Arbeidsmiljøloven, lov nr 62: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Bragstad, T. & Brage, S. (2011) Unge på arbeids- og helserelaterte ordninger, Arbeid og velferd, 2, Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, Lov nr.42: Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, European Foundation for the Improvement of Living and Working Conditions (2010) Active inclusion of young people with disabilities or health problems, Background paper, Dublin European Foundation for the Improvement of Living and Working Conditions (2012) Active inclusion of young people with health problems or disabilities: Executive summary, Dublin Eurostat (2011) Labour Market Policy expenditure and participants, Data 2009, Luxembourg: Publication Office of the European Union Folketrygdloven, Lov om folketrygd nr. 19, Halvorsen, R. & Hvinden, B. (2011) Andre lands modeller for å fremme sysselsetting blant personer med nedsatt funksjonsevne, NOVA-rapport 15/11, Hvinden, B. Redistributive and regulatory disability provisions: incompatibility or synergy? I G. Quinn & L. Waddington (eds.) European Yearbook of Disability Law, Volume 1, Intersentia, Antwerp 2009 Molden, T. H. & Tøssebro, J. (2009) Definisjoner av funksjonshemming i empirisk forskning, I Tøssebro (red.) Molden, T. H. & Tøssebro, J. (2010) Measuring disability in survey research: Comparing current measurements within one data set, ALTER, European Journal of Disability Research, 4, Molden, T.H. & Tøssebro, J. (2011) Disability Measurements: impacts on research results, Scandinavian Journal of Disability Research, 1-18 NAV NOSOSKO (2012) Social tryghed i de nordiske lande 2009/10, København: Nordisk Socialstatistisk Komité (NOSOSKO) NOU 2012: 6 Arbeidsrettede tiltak, Oslo: Norges offentlige utredninger OECD (2010) Sickness, Disability and Work: Breaking the Barriers; A SYNTHESIS OF FINDINGS ACROSS OECD COUNTRIES, Paris OECD (2012) Indicator of strictness of employment protection Statistisk sentralbyrå, Oslo, Tøssebro, J. (red.) (2009) Funksjonshemming Politikk, hverdagsliv og arbeidsliv, Oslo: Universitetsforlaget 31

32 Arbeidsmiljøloven om tilrettelegging for allerede ansatte (Arbeidsmiljøloven 4-6. Særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne, punkt 1; Hvis en arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje e.l., skal arbeidsgiver, så langt det er mulig, iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Arbeidstaker skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden, endringer i arbeidsutstyr, gjennomgått arbeidsrettede tiltak e.l.) 32

33 33