Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2006-2008"

Transkript

1 Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse

2 Innhold Forord... 3 Del Handlingsplanens hovedmål, prinsipper og bakgrunn Overordnet målsetting Bakgrunnsdokumenter for handlingsplanen Begreper og verdigrunnlag Finansiering og personell Finansiering Personell Eksisterende tilbud og tjenester for studenter med nedsatt funksjonsevne Oppfølging og evaluering... 9 Del Evaluering av handlingsplan for funksjonshemmede ved Høgskolen i Stavanger Del 3:...12 Tiltaksplan : delmål og tiltak Informasjon til potensielle studenter Opptak Mottak Fysisk tilgjengelighet Innkjøp av produkt, varer og tjenester Finansiering av tiltak for å bedre fysisk tilgjengelighet Fysisk tilgjengelighet til bygg Tilgang til undervisningsrom Ferdsel på uteområder Skilt og orienteringstavler på Universitetsområdet Tilgjengelige parkeringsplasser Hvilerom Tilgjengelighet til læringsmedier Nybygg ved UiS Tilgjengelige boliger Sikkerhet Krisehåndtering Pedagogisk tilgjengelighet Studieplaner Læringssituasjonen Studielitteratur Læringsmateriell Eksamen Hjelpemidler Tilgjengelige datamaskiner Lærestøttesenter ved Universitetsbiblioteket Sosial tilgjengelighet Administrative og organisatoriske tiltak Kvalitet og kontinuitet Økonomiansvar for tilrettelegging Arbeidsgiveransvar for faddere og assistenter IKT som verktøy Studier i utlandet Evaluering...35 Tidsplan for handlingsplanens tiltak

3 3 Forord Personer med funksjonsnedsettelse er i sterkere grad enn andre avhengige av høyere utdanning for å kunne ta del i arbeidslivet. Av flere årsaker er det likevel underrepresentasjon av personer med funksjonsnedsettelse som tar høyere utdanning i forhold til hvor mange som fullfører videregående skole. Det viser seg at utdanning ofte er lite tilgjengelig for denne gruppen. Mange ender opp med uføretrygd i stedet for utdanning og jobb. Dette medfører menneskelige og økonomiske kostnader for den enkelte, og er samtidig samfunnsøkonomisk kostbart. Både storting og regjering har forsøkt å gjøre noe med dette. Stortingsmelding nr 40. ( ) Nedbygging av funksjonshemmede barrierer, NOU 2001:22, Fra bruker til borger og til sist Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne (2004) intensiverer arbeidet med å gjøre samfunnet mer tilgjengelig for alle. Blant tiltakene er et pålegg om at alle utdanningsinstitusjoner skal utarbeide handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse, med sikte på at lærestedene skal være tilgjengelige for alle. Utdanningsinstitusjonene har selv ansvaret for å tilrettlegge sine studietilbud og omgivelser for ulike typer funksjonsnedsettelser. Kravet om at institusjonene skulle ha egne handlingsplaner stammer fra Stortingsmelding 9 ( ) Om handlingsplan for funksjonshemma. Kravet er gjentatt i Stortingsmelding 40: Nedbygging av funksjonshemmede barrierer, og dessuten gjennom institusjonens tildelingsbrev og etatsstyringsmøter. Behovet for egne planer for å bedre tilgjengeligheten har vist fortsatt være tilstede. Den første handlingsplanen ved Høgskolen i Stavanger ble vedtatt i Ny revidert plan ble utarbeidet i 2000 med varighet frem til På grunn av store organisatoriske endringer ble denne handlingsplanen videreført frem til ny plan nå foreligger. Denne handlingsplanen skisserer målsettinger og tiltak for å bedre tilgjengeligheten ved UiS frem mot Det er av største betydning for gjennomføringen at planen blir hele UiS sin eiendom, og at alle berørte parter blir med på å gjøre UiS mer tilgjenglig for studenter med ulike typer funksjonsnedsettelser. Handlingsplanen sitt formål er å først og fremst å være et levende og konkret dokument der målsettinger tiltak ansvarliggjøring og tid for utførelse skal komme tydelig frem slik at en lettere kan følge opp intensjonene og vurdere hvilke tiltak som har blitt satt i verk. Planen skal også gjenspeile de holdninger og strategiske mål Universitetet i Stavanger har i forhold til å være et inkluderende, åpent og tilgjengelig universitet for alle.

4 4 Del 1 Handlingsplanens hovedmål, prinsipper og bakgrunn 1. Overordnet målsetting Det er et uttalt mål at personer med nedsatt funksjonsevne skal ha muligheter til personlig utvikling, deltakelse, og livsutfoldelse på linje med andre samfunnsborgere. Dette betyr at studenter med funksjonsnedsettelse skal ha samme rett og mulighet til høyere utdanning på lik linje med andre studenter. UiS har som mål, Strategidokumentet ( ), at studentene skal stå i sentrum for virksomheten ved UiS. Studentenes forutsetninger, behov og inntresser er utgangspunktet for å skape et aktivt læringsmiljø. Dette målet skal blant annet nås ved å: Tilrettelegge campus for et allsidig sosialt, kulturelt og funksjonelt studentmiljø der studenter med ulike funksjonsnivå kan delta. Strategidokumentet sier videre at UiS har som overordna verdi å være et inkluderende universitet der vi oppfordrer til mangfold og fellesskap. Vi skal være inkluderende overfor individuelle, kulturelle og sosiale ulikheter. Engasjement, åpenhet, respekt og redelighet skal kjennetegne arbeidsfellesskapet med studenter, medarbeidere og eksterne aktører. Vi skal fremme studentenes og de ansattes faglige utbytte, sosiale engasjement og trivsel. Studenter med nedsatt funksjonsevne utgjør ingen ensartet gruppe, og hver enkelt vil møte sine spesielle utfordringer i studiesituasjonen. Hvorvidt den enkelte skal lykkes vil i noen tilfeller kreve faglig kompetanse, et bredt samarbeid internt i egen organisasjon og eksternt med andre instanser samt praktiske ordninger. En bevisst holdninger blant alle ansatte og medstudenter er også viktige ledd i en tilretteleggingsprosess for at funksjonshemmede studenter skal oppleve studietiden som meningsfull. Likeverdige tilbud forutsetter nye krav til utformingen av studie- og læringsmiljø, slik at den enkelte students tilpasning skal bli lettest mulig. Dette er et ansvar som utdanningsinstitusjonene må ta selv. 2. Bakgrunnsdokumenter for handlingsplanen FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonsnedsettelse er FNs anbefalinger om hvordan en bør legge forholdene til rette for personer med nedsatt funksjonsevne. Reglene er ikke bindende for medlemslandene, men de skal følges opp og praktiseres i det norske samfunnet. Spesielt regel 5 (tilgjengelighet) og 6 (utdanning) er interessant i denne sammenheng. Regjerningens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne (2004) tar for seg økt tilgjengelighet i bygninger, utemiljø, produkter og andre viktige samfunnsområder. Universell utforming er en overordnet strategi. Stortingsmelding nr 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmedes barrierer. Strategier, mål og tiltak i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne. Visjonen er at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha samme muligheter til deltakelse, livsutfoldelse og personligutvikling som andre samfunnsborgere.

5 5 NOU 2001:22 Fra bruker til borger - tar for seg funksjonshemmedes rettigheter, ser nærmere på om disse er tilstrekkelig ivaretatt og foreslår strategier og virkemidler for å fremme funksjonshemmedes deltakelse og likestilling i det norske samfunn I Universitets- og høgskoleloven er det mange relevante punkter for studenter med ulike funksjonsnedsettelser. 3-4 omhandler blant annet dette tema i flere underpunkt. NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet. Forslag til en anitdiskrimineringslov som kan få stor betydning for hvordan utdanningsinstitusjonene skal arbeide for å gjøre utdanning tilgjengelig for alle. Formålet med lovforslagene er å sikre likeverd og fremme like muligheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne, og å hindre diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Forslagene har også til formål å bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer, og hindre at nye skapes. 3. Begreper og verdigrunnlag Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne (2004) bygger på prinsippet om universell utforming. Dette prinsippet innebærer å finne anvendelige løsninger som bedrer tilgjengeligheten for ulike grupper med funksjonsnedsettelser. Dette innebærer at produkt, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. I Universitets- og høgskoleloven ( 4-3) blir det påpekt at læringsmiljøet bør utformes etter prinsipper om universell utforming. Spørsmålet blir da hvilken mening vi legger i begrepet? Skal vi innbefatte bare de fysiske forhold som bygninger og uteområder eller berøres også informasjon, IKT, læringsplattformer og selve undervisningen av begrepet? Dersom universell utforming bare omhandler de fysiske aspektene vil dette bli en snever tolkning sett i lys av at institusjonenes primære oppgave er undervisning. Denne handlingsplanen tar dermed høyde for å se på universell utforming ut fra flere aspekt enn bare de fysiske. Universell utforming kan oppfattes å stå i kontrast til den individuelle tilretteleggingen. Det er derfor viktig å være bevisst på hvilke løsninger som er alle til dels og hvilke løsninger som er krever særtiltak for den enkelte. Idealet er at alle løsninger inkluderer alle, men det vil likevel alltid være behov for noe tilrettelegging. Tilrettelegging vil da være et virkemiddel for å oppnå økt tilgjengelighet. UiS skal ha likeverdige tilbud, rettigheter og plikter for alle sine studenter. For studenter med funksjonsnedsettelse vil dette medføre tilpassede løsninger til de ulike situasjonene de vil befinne seg i ved UiS. Tilrettelegging ved UiS bygger på følgende prinsipper: universell utforming det at produkter og omgivelser bør være utformet på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, uten behov for tilpasning og spesiell utforming tilretteleggingen er ment å kompensere for en ulempe, uten at det gir fordeler i forhold til andre studenter

6 6 krav til faglige prestasjoner skal være de samme for studenter med funksjonsnedsettelse som for andre studenter ved UiS skal arbeidet knyttet til studenter med funksjonsnedsettelse i størst mulig grad integreres i ordinær virksomhet (dette gjelder studieveiledning, karriererådgivning, avvikling av eksamen m. v.) alle enheter ved UiS har ansvar for å gjennomføre tilrettelegging, og UiS skal tilstrebe at det blir lik praksis og like muligheter ved alle studietilbud Begrepet funksjonshemming er knyttet til relasjon og ikke til individ. Dette gjelder også for denne planen. En vanlig definisjon er: Funksjonshemning oppstår når det foreligger et gap mellom individets forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon. Stortingsmelding nr 40 ( ). Funksjonshemming er med andre ord ikke en individuell egenskap, men et forhold eller en situasjon som kan oppstå i et individs møte med samfunnet. I Stortingsmelding 8 ( ) Om handlingsplan for funksjonshemma blir det understreket at full deltakelse og likestilling for funksjonshemmede innebærer at gapet mellom forutsetninger og krav fra samfunnet må reduseres. Dette kan skje ved at den einskilde si funksjonshemming blir kompensert gjennom individretta tiltak eller ved at samfunnet endrer sine krav. Behovet for tilrettelegging vil derfor variere mellom typer av funksjonsnedsettelse, og fra student til student. Det er likevel hensiktsmessig å understreke hovedgruppene som kommer inn under begrepet studenter med funksjonsnedsettelse. Dette gjelder studenter med: hørselshemming synshemming bevegelseshemming lese- og skrivevansker andre funksjonsnedsettelser (som for eksempel astma, allergi, diabetes, hjerte eller -karlidelser, psykiske lidelser m. v.) 4. Finansiering og personell 4.1 Finansiering UiS skal benytte minst fem prosent av vedlikeholdsbudsjettet til tilrettelegging. Dette er en ordning som er pålagt alle høyere utdanningsinstitusjoner. Se blant annet Stortingsmelding 8 ( ): Om handlingsplan for funksjonshemma (punkt 3.5.1). Ordningen er videreført i Statsbudsjettet, og understreket i tildelingsbrev fra KUF til utdanningsinstitusjonene. UiS skal i tillegg støtte arbeidet med tilrettelegging økonomisk etter behov.

7 7 4.2 Personell UiS har i dag en studieveileder som har et koordineringsansvar i forhold til tilrettelegging for funksjonshemmede studenter. Det er ikke avsatt noe prosentdel av stillingen knyttet til dette arbeidsområdet. Stillingen er knyttet til Enhet for studentservice. Koordineringsansvaret for tilrettelegging innbefatter mange funksjoner der en blant annet betjener studenter og ansatte med råd, veiledning, informasjon og praktiske løsninger. Kontaktpersonen samarbeider også med Læringsstøttesenteret ved biblioteket, driftsavdelingen og Statsbygg. Vi har også et utbredt samarbeid med eksterne institusjoner som Aetat, Hjelpemiddelsentralen, Trygdeetaten, videregående skoler og lignende. UiS, ved kontaktperson for studenter med nedsatt funksjonsevne, er også representert i arbeidsgruppen for Nasjonal pådriverfunksjon. Denne gruppens funksjon er å være en referansegruppe for NTNU som er utnevnt av departementet som en "nasjonal pådriver" innenfor dette arbeidet. Gruppen er et nettverk og bistår med faglig kompetanse samt at de er programkomité for en årlig konferanse om disse problemstillingene i høyere utdanning. Oppgavene i forhold til tilrettelegging er mange, og arbeidsmengden vil øke dersom UiS skal nå sin visjon om å være et tilgjengelig og inkluderende universitet. I tillegg er antall studenter som tar høyere utdanning økende. Vi ser også at bedre tilrettelegging i grunnog videregående skole fører til at flere i får studiekompetanse, noe som fører til at søkerantallet i denne gruppen også øker. En viktig oppgave som krever tid og ressurser er oppfølging av studenter med funksjonsnedsettelse. Disse studentene har større behov enn andre studenter for oppfølging, slik at tilretteleggingen kan fungere optimalt. Kontaktperson har i dag begrenset kapasitet til å følge opp studentene på denne måten. Bedre oppfølging vil også ha betydning for tjenesten, og vise om tilretteleggingen fungerer og belyse hva som kan forbedres. Dette vil kreve mer personell. Behovet for stillingsressurser er vanskelig å kvantifisere, men slik situasjonen er i dag er den sårbar og lite kvalitetssikret. Det er utnevnt kontaktpersoner for studenter med nedsatt funksjonsevne på hvert fakultet, noe som avhjelper situasjonen, men her trenger vi å gå opp ansvar og oppgavefordeling samt opparbeide rutiner for arbeidet.

8 8 For å bedre på situasjonen bør UiS: utarbeide ansvarsområder, rutiner og oppgavefordeling i forhold til fakultetskontakter utvide tjenesten til disse studentene til 100 prosent fortrinnsvis fordelt på to personer for å ivareta kvalitetssikring og tilgjengelighet integrere tjenestene for studenter med funksjonsnedsettelse i ordinære ordninger utvikle kompetansen ved førstelinjetjenester gjennom kursing og informasjon slik at disse har innsikt i behov og tiltak for studenter med funksjonsnedsettelse utvikle samarbeidet med Studentsamskipnaden, spesielt Psykososial helsetjeneste og Studentprestetjenesten utvikle samarbeidet med Læringsstøttesenteret ved Universitetsbiblioteket om videre utvikling av tjenesten 4.3 Eksisterende tilbud og tjenester for studenter med nedsatt funksjonsevne Ved UiS har vi i dag følgende tjenester og tilbud til studenter med nedsatt funksjonsevne: rådgivning og samtaler i forhold til tilrettelegging for studiesøkende før studiestart vurdering av muligheter i forhold til tilrettelegging ved UiS kontakt med hjelpeapparatet utenfor universitetet tilpassninger på lesesal, forelesningssaler og PC stuer ulike typer kurs ved semesterstart utlån av en del mindre utstyr for funksjonshemmede/ studenter med lese- og skrivevansker internettside med informasjon om tjenesten Læringsstøttesenteret ved Universitetsbiblioteket tilbyr: kurs og veiledning for studenter med lese- og skrivevansker hjelp til å utvikle studentenes informasjonskompetanse kartlegging av behov for teknologisk verktøy tilgang til tilrettelagt datautstyr (store skjermer, tilrettelagt programvare) studieferdigheter på engelsk kurs av ulike typer internettside med informasjon om tjenesten Læringsstøttesenteret og kontaktperson for funksjonshemmede studenter arbeider nært om de tilbud som blir gitt og av videreutvikling av tjenesten. Videre har UiS kontaktpersoner for funksjonshemmede studenter på hvert av de tre fakultetene. SiS (Studentsamskipnaden i Stavanger) har tilbud om en sosionom og psykologtjeneste for studenter.

9 9 5. Oppfølging og evaluering Planen skal gjelde for alle studenter og ansatte ved UiS. Planperioden er frem til Planen skal rulleres og evalueres etter hvert studieår. Handlingsplanen er forankret i Læringsmiljøutvalget og utvalget vil følge opp evaluering og status i planarbeidet. Årsrapporten for kvalitet fra læringsmiljøutvalget som overleveres utdanningsutvalget vil være et naturlig dokument for å rapportere status for arbeidet. Hver avdeling/fakultet gir tilbakemelding om status til Læringsmiljøutvalget innen utgangen av hvert år i planperioden. Ansvaret for at planen blir gjennomført ligger hos Universitetsdirektøren og planen er godkjent av Universitetsstyret. Krav og forventinger til lokale handlingsplaner blir tydeliggjort i Utdannings- og forskningsdepartementets årlige tildelingsbrev og etatsstyring med utdanningsinstitusjonene. Det forutsettes at nytt planarbeid innledes i år Ansvaret for utarbeiding av ny handlingsplan ligger til Enhet for studentservice.

10 10 Del 2 Evaluering av handlingsplan for funksjonshemmede ved Høgskolen i Stavanger Handlingsplanen ved Høgskolen i Stavanger bygget på handlingsplanen av Planen var å utarbeide en ny handlingsplan i 2002 på bakgrunn av evaluering av den gamle planen. På grunn av forventede store omorganiseringer ble dette arbeidet utsatt til ny organisasjonsstruktur for UiS var klar. Hovedmålet i planen var: Å tilrettelegge studietilbud og studiesituasjonen på en slik måte at flest mulig funksjonshemmede kan nyttegjøre seg av studietilbudet ved HiS på lik linje med funksjonsfriske. Videre skisserte planen en rekke tiltak til endringer og forbedringer av studiesituasjonen for denne studentgruppen. Disse tiltakene var som følger: Opptak: Administrative rutiner og velkomstbrosjyrer ble utarbeidet og forbedret. Konklusjon: Tilfredsstillende. Tilrettelegging til eksamen: Oppdatering av søknadsskjema og bedre organisering ved av eksamen. Konklusjon: Tilfredsstillende Tilrettelegging under studiet: Varierende resultat. Tverrfaglige ansvarsgrupper rundt enkeltstudenter gav gode resultater. Her viste en del ansatte stort personlig engasjement og flere saker ble løst på en konstruktiv og god måte. Semesterstartprosjektet ble iverksatt i planperioden. Semesterstartprosjektet tok hensyn til studenter med tilleggsbehov i planleggingen av de ulike tiltak ved oppstarten. Det ble blant annet gitt tilbud om kurs der studenter med særskilte behov fikk muligheten til støtte og veiledning ved studiestart, (kurs i oppgaveskriving, kurs for de med lese- og skrivevansker, en til en fadder for de som hadde behov for dette og lignende). Imidlertid viste det seg at tiltak som krevde økonomiske ressurser har vært vanskeligere å få gjennomført. Utfordringene har stort sett vært mangel på bevisste holdinger og tilstrekkelig vilje til å prioritere arbeidet med tilrettelegging. I tillegg har arbeidet ikke vært tilstrekkelig implementert i organisasjonen og i ledelseslinjene. Pedagogisk tilrettelegging har også i mange tilfeller vært en utfordring å få til. Blant annet er det fortsatt problematisk å få pensumlister til synshemmede tidlig nok og ekstra veileding for studenter som trenger dette har vært varierende og avhengig av enkelt lærers godvilje. Konklusjon: Delvis tilfredsstillende. Stort forbedringspotensial. Fysisk tilgjengelighet: Tiltaket om å nedsette en gruppe som skulle se på prioriteringer og sette opp en liste over utbedringer over bygningsmessige tiltak kom i gang men opphørte etter en tid. Det viste seg å være vanskelig å få avsatt økonomiske ressurser til utbedringer og det var også vanskelig å få gehør for å prioritere arbeidet. Utbedring av uforutsette tiltak som det ofte kan være behov for i forhold til tilrettelegging, var også vanskelig å få gjennomslag for i perioden. Det

11 11 var ikke avsatt midler til tiltak sentralt og avdelinger ønsket ikke å påta seg økonomiske utgifter som de mente de ikke hadde ansvar for. På dette feltet ser en tydelig at handlingsplanen ikke ble benyttet etter intensjonen. Planens prioriteringer ble ikke institusjonens prioriteringer. Imidlertid ble det søkt departementet om midler som ble innvilget. Dermed ble det installert noen døråpnere og noen teleslynger i planperioden. Konklusjon: Ikke tilfredsstillende. Stort utviklingspotensial. Råd for funksjonshemmede: Råd for funksjonshemmede ble ikke iverksatt i henhold til planen, men arbeidet i nettverk for funksjonshemmede ble videreført. Dette nettverket bestod av administrative og faglige fra de ulike avdelingene. Gruppen koordinerinerte arbeidet for bedre tilrettelegging for studenter. Arbeidet førte til at det interne samarbeidet ble forbedret og effektivisert. Imidlertid opplevde gruppen det som en utfordring at de ikke hadde økonomiske midler til bruke for praktisk og fysisk tilretteleggingstiltak. Ved omorganiseringen ble LMU instansen som skal ivareta det totale Læringsmiljøet ved institusjonen. Nettverksgruppen for funksjonshemmede ble oppløst ved etableringen av LMU. Konklusjon: Ikke tilfredsstillende. Avklaring av ansvar og myndighet vil gi en stor utviklingsmulighet for et målrettet arbeid videre. Service og informasjon: Informasjonsbrosjyre for funksjonshemmede ble utarbeidet, informasjon om mulighet til tilrettelegging ble kunngjort i studietilbudskatalogen. Konklusjon: Tilfredsstillende. Oppsummering og konklusjon Handlingsplanen fungerte som et viktig verktøy for bevisstgjøring internt i egen organisasjon. Imidlertid viste det seg gjennom planperioden at arbeidet med tilrettelegging er personavhengig og sårbart. I de tilfellene tilretteleggingen innbefattet økonomiske kostnader ble arbeidet vanskeliggjort og stoppet i flere tilfeller opp. Utfordringen videre blir nettopp å få et økt fokus på arbeidet med å gjør UiS til et inkluderende universitet, med like muligheter for alle. Det politiske overordnete målet om Universell uforming av et fysisk og pedagogisk læringsmiljø skaper forventninger til UiS. Dersom UiS skal nå målsettingen må dette arbeidet forankres i ledelsen og integreres i planer og budsjett.

12 12 Del 3: Tiltaksplan : delmål og tiltak 1. Informasjon til potensielle studenter UiS sine verdier om å være et inkluderende, åpent og tilgjengelig universitet for alle studenter og spesielt studenter med nedsatt funksjonsevne skal være synlig i den informasjonen som blir produsert til potensielle studenter. Innhold, tekst og fremstilling i informasjonsmateriell som retter seg til studiesøkende skal vise at UiS er et inkluderende universitet også for studenter med nedsatt funksjonsevne. Det enkelte fakultet sammen med Strategi- og kommunikasjonsavdelingen. Informasjon om studietilbud og faginnhold som blir utgitt til potensielle studenter skal være så informativ at den gir et godt grunnlag for studenter med funksjonsnedsettelse å ta et reelt studievalg. Oversette og oppdatere informasjon på internett om tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne på engelsk. Det enkelte fakultet sammen med Strategi- og kommunikasjonsavdelingen. Kontaktperson for studenter med nedsatt funksjonsevne. I forbindelse med arbeidet med Studietilbudsplanen og publisering av studieinformasjon på internett. I forbindelse med arbeidet med Studietilbudsplanen og publisering av studieinformasjon på internett. Innen juli I dag er det lite informasjon rettet mot denne søkergruppen. UiS bør markedsføre at det ER mulig å studere selv om man har en funksjonsnedsettelse og vi bør være inkluderende overfor alle studentgrupper når vi markedsfører tilbudet om UiS. Mange studenter vet heller ikke om de mulighetene de faktisk har for å få tilrettelegging.

13 13 2. Opptak Sikre at opptak og/eller vurdering av søkere på spesielle vilkår får en tilfredsstillende behandling og at behov for tilrettelegging blir meldt og tiltak iverksatt så tidlig som mulig Utarbeide rutiner for å forbedre informasjonsflyten mellom opptakskontoret, koordinator for studenter med nedsatt funksjonsevne og det enkelte fakultet. Alle studenter som søker opptak på spesiell vurdering skal få tilsendt informasjonsbrosjyre om tilrettelegging ved UiS og brev med hvem de kan kontakte om tilretteleggingsmuligheter ved UiS. Enhet for studentservice, (opptakskontor og studieveiledning) samt det enkelte fakultet. Enhet for studentservice, (opptakskontor og studieveiledning) samt det enkelte fakultet. Før opptaket 2006 Kontinuerlig, samt årlige møter. Tilrettelegging er i mange tilfeller tidkrevende, og prosessen kommer ofte for sent i gang. Utfordringen er å komme i kontakt med studiesøkere som trenger tilrettelegging. Når imidlertid behovet for tilrettelegging er meldt, er det viktig at vi har rutiner for hvordan vi skal gå frem for å tilrettelegge situasjonen best mulig for den enkelte student. Dette vil bedre situasjonen både for student og for universitetet.

14 14 3. Mottak Bedre informasjonsflyten i forbindelse med mottak av studenter med funksjonsnedsettelse, slik at studenten mottar relevant og tilstrekkelig informasjon. Sikre at tilrettelegging iverksettes så tidlig som mulig og på en hensiktsmessig måte. Etablere rutiner som sikrer at ansatte får tilstrekkelig informasjon om at det kommer studenter med behov for tilrettelegging, og som sikrer at ansatte får informasjon om hva slags tilrettelegging som må gjennomføres. Kontaktperson for studenter med nedsatt funksjonsevne i Felles ressurssenter i samarbeid med kontaktperson på fakultetene. Tilby møter i forkant av semesterstart med studiesøkere og studenter som trenger tilrettelegging, for å kartlegge tilretteleggingsbehov og ansvarsdeling. Vi vil legge til rette for at studenter med nedsatt funksjonsevne som trenger en til en fadder ved semesterstart kan få tilbud om dette. Koordinator for funksjonshemma studenter er ansvarlig, kontaktperson eller faglærere, instituttledere, studieledere og andre aktuelle personer blir innkalt ut fra behov. Enhet for studentservice og Studentorganisasjonen StOr. Innen utgangen av juli 2006 Kontinuerlig Ved semesterstart Dette er et krevende arbeid, og bør i hovedsak være et samarbeid mellom koordinator for funksjonshemma studenter, fakultetene og opptakskontoret. Tidlig informasjon vil sikre bedre tilrettelegging. Tilrettelegging kan involvere mange ulike avdelinger og personer, fra statsbygg og driftsavdelingen i forhold til bygningsmessige justeringer og utbedringer, til faglærere i forhold til pedagogisk tilrettelegging eller biblioteket i forhold til tilgjengelig litteratur for syns- og lesehemmede. I en del tilfeller er også Aetat, Trygdeetaten og andre instanser involvert. Koordineringsmøter i forkant av semesterstart er derfor en god arena å få frem problemstillinger, ansvarsdeling og løsningsforslag.

15 15 4. Fysisk tilgjengelighet Hovedmål: Bygg, anlegg og lokaler ved UiS skal inntrettes slik at studenter med nedsatt funksjonsevne har tilgang og kan utnytte disse på lik linje med de øvrige studentene. Prinsippet om universell utforming er lagt til grunn i forhold planlegging av nybygg Innkjøp av produkt, varer og tjenester UiS skal legge opp til en innkjøpspolitikk som sikrer at alle nye investeringer i bygninger, IKT og annet utstyr, tilfredsstiller kravet om universell utforming. Krav om universell utforming til varer, produkt, tjenester legges inn som et eget krav i Retningslinjer for innkjøp. Økonomiavdelingen Innen utgangen av mars 2006 Offentlige innkjøpsregler er et av de viktigste verktøy for å sikre at varer og produkter er tilgjengelige for denne studentgruppen. Dersom UiS skal kunne arbeidet planrettet for universell utforming må dette implementeres i regelverk. Tilrettelegging har ofte skjedd i form av særløsninger i etterkant av at bygg er ferdigstilt eller at produkt allerede er innkjøpt og installert. Dette er kostbare og i noen tilfeller uhensiktsmessige løsninger. Andre ganger kan en ikke gjøre endringer, noe som fører til at en diskriminerer enkelte brukergrupper. 4.2 Finansiering av tiltak for å bedre fysisk tilgjengelighet Det skal være en stabil og forutsigbar finansiering av tiltak for å bedre fysisk tilgjengelighet for studenter med nedsatt funksjonsevne. Minimum 1,2 mill for 2006 fordelt mellom Statsbygg og UiS sitt vedlikeholdsbudsjett skal avsettes til tiltak for å utbedre fysisk tilgjengelighet for studenter med nedsatt funksjonevne. Dette vil bli nærmere vurdert ved budsjettplanlegging for 2007 og Felles ressurssenter, Driftsavdelingen Innen oktober oktober hvert år ved planlegging av budsjett.

16 16 Søke om ekstra midler til oppgradering av fysisk tilgjengelighet dersom det blir utlyst stimuleringsmidler innen området fra departementet. Felles ressurssenter, Driftsavdelingen Innen oktober oktober hvert år ved planlegging av budsjett. Kommentar: Finansiering av ulike tiltak for tilrettelegging har vært en utfordring ved UiS. Det er uklart hvor mye fem prosent av driftsbudsjettet tilsvarer og det har derfor vært vanskelig å planlegge utbedringstiltak. I noen tilfeller er det behov for umiddelbare løsninger i forhold til tilrettelegging, dette er en utfordring som UiS må ta høyde for med tanke på finansiering. Fellesressurssenter har det overordnede ansvar for utforming og vedlikehold av det fysiske miljøet. UiS har både ny og gammel bygningsmasse med ulik nivå på tilgjengelighet, behovet for utbedringer er derfor stort.

17 Fysisk tilgjengelighet til bygg Sikre at de fleste bygg/rom er fysisk tilgjengelige for studenter med funksjonsnedsettelse, slik at alle kan ferdes uhindret så langt det er mulig. Det skal utarbeides en liste over hvilke fysiske tiltak som skal prioriteres for å bedre tilgjengeligheten. Driftsavdelingen i samarbeid med Statsbygg Listen bør oppdateres ettersom utbedringene foregår. Den oppdaterte listen skal være tilgjengelig på hjemmesiden til UiS. Driftsavdelingen i samarbeid med Statsbygg Listen ferdiggjøres innen Arbeidet med utarbeiding prioriteres ut fra økonomi og ressurser. Listen ferdiggjøres innen Arbeidet med utarbeiding prioriteres ut fra økonomi og ressurser. Våren 2005 ble bygningsmassen ved UiS gjennomgått ut fra spesifikke tilgjengelighetskrav. Resultatet foreligger som en egen rapport til Statsbygg fra Opticonsult. Med utgangspunkt i denne rapporten skal det utarbeides en prioriteringsliste med tiltak til bygningsmessige utbedringer til fysisk tilgjengelighet. Fakultetene, Læringsmiljøutvalget og kontaktperson for studenter med nedsatt funksjonsevne er viktige støttespillere. Driftsavdelingen har det økonomiske og tekniske avsvaret. 4.4 Tilgang til undervisningsrom Studenter med funksjonsnedsettelse skal ha tilgang til auditoriene og andre undervisningsrom på lik linje med øvrige studenter. Auditorier og seminarrom skal innrettes slik at studenter med funksjonsnedsettelse skal få best mulig utbytte av undervisningen. Dette innebærer døråpnere, gode lysforhold, teleslynger, og tilgang til lokalene med rullestol. Dersom en student blir henvist til lokaler som ikke er tilgjengelig for studenten bør kurset flyttes til et lokale med tilfredsstillende adgang. Driftsavdelingen i samarbeid Statsbygg med Enhet for studentservice og instituttene. Kontinuerlig, og ved timeplanlegging ved hvert semester.

18 18 Benytte prioriteringslisten nevnt i punkt 4.3 i forhold til planarbeidet med å gjøre undervisningsrom mer tilgjengelig. Ta hensyn til studenters behov for tilrettelegging ved romfordeling og benytte timeplansystemet til å sikre at studenter med funksjonsnedsettelse får rom som er tilgjengelig. Driftsavdelingen i samarbeid Statsbygg med Enhet for studentservice og instituttene. Enhet for studentservice ved timeplankontoret. Kontinuerlig, og ved timeplanlegging ved hvert semester. Kontinuerlig, og ved timeplanlegging ved hvert semester. Mange av UiS sine auditorier er i bygninger som det er vanskelig å tilrettelegge for rullestolbrukere. Dersom funksjonshemmede opplever disse auditoriene som uegnet må forelesninger flytte rom. I timeplanleggingen er det derfor viktig at en tar hensyn slike behov og legger dette inn ved romplanleggingen hvert semester. Det er også viktig at studenter med funksjonsnedsettelse formidler sine behov tidlig slik at en unngår uhensiktsmessig romløsninger. 4.5 Ferdsel på uteområder Tilrettelegge uteområder slik at studenter med funksjonsnedsettelse kan ferdes uten store hindringer. Kartlegge ferdselsveier med tanke på bevegelseshemmede og orienteringshemmede, slik at det er mulig å komme seg fra parkeringsplass og bussforbindelse og inn i bygninger. Kartleggingen må ta hensyn til vinterforhold. Driftsavdelingen i samarbeid med Statsbygg Sette opp prioriteringsliste og iverksette tiltak i tråd med kartlegging. Driftsavdelingen i samarbeid med Statsbygg Foreta kartlegging innen utgangen av 2006, iverksette prioriteringsliste i løpet av planperioden. Foreta kartlegging innen utgangen av 2006, iverksette prioriteringsliste i løpet av planperioden.

19 19 Tilgjengelige uteområder må ikke glemmes. Det er lite hensikt i å tilrettelegge innendørs om studentene ikke kan komme seg inn i bygningene. Det er viktig å tenke på alle grupper, og ta hensyn til for eksempel skilting, spesielle hindringer (sykkelstativ, blomsterkasser, benker osv), trinn og avsatser i veibanen som hindrer rullestolbrukere i en slik gjennomgang. Det må også tas hensyn til beplantning i forhold til allergikere. 4.6 Skilt og orienteringstavler på Universitetsområdet Skilt, symbol og tekst som brukes for å legge til rette for orientering i bygningene på universitetsområdet skal være utformet, plassert og belyst slik at de er lette a lese og oppfatte, også for synshemmede. Ved oppsett og planlegging av nye skilt, orienteringstavler og tekst skal det tas hensyn til at disse skal være tilrettelagt for gruppen syns- og lesehemmede. Driftsavdelingen i samarbeid med Statsbygg En gjennomgang av eksisterende skilt og orienteringstavler på universitetsområdet slik at disse blir godt tilrettelagt i forhold til skriftstørrelse, plassering, lysforhold, kontrastfarger, eventuell taktil lesbarhet, piktogrammer og blindeskrift. Driftsavdelingen i samarbeid med Statsbygg Kartlegging innen utgangen av mars 2006, utbedres innen Kartlegging innen utgangen av mars 2006, utbedres innen 2007.

20 Tilgjengelige parkeringsplasser Universitetet skal ha nok parkeringsplasser for studenter med funksjonsnedsettelse og disse skal være tilrettelagt for å imøtekomme parkeringsbehovene disse studentene har. Utvide antall parkeringsplassene for studenter med nedsatt funksjonsevne ved Kjell Arholms hus og Kjølv Egelands hus. Driftsavdelingen i samarbeid med Statsbygg. Innen utgangen av 2006 Bakgrunn: Inngang øst ved Kjell Arholms hus er vanskelig tilgjengelig for personer i rullestol. En del bevegelseshemmede studenter kan ikke nytte de oppsatte parkeringsplassene på grunn for høy helling i bakkenivået. Kombinasjon bil og rullestol krever mer areal enn en standard parkeringsplass, dette må en ta hensyn til. Det er behov for flere parkeringsplasser som er plassert i nærheten til inngangspartier. 4.8 Hvilerom Alle større bygninger skal ha egne hvilerom. Større bygninger gjennomgås med sikte på etablering av hvilerom for studenter og andre som har behov for dette. I planleggingen av nybygg bør dette være et kriterium. Driftsavdelingen i samarbeid med fakultetene. Kartlegging av behov innen mars Etableringen av flere hvilerom innen tiltaksperioden. Bakgrunn: Studenter med epilepsi, rygglidelser og lignende har behov for muligheten til å hvile og strekke ut ryggen. Det kan være vanskelig på grunn av arealsituasjonen å allokere rom direkte til dette formålet. Etableringen av hvilerom bør derfor planlegges over lengre sikt.

21 Tilgjengelighet til læringsmedier Sikre at det er god tilgjengelighet til læringsmedier slik at studenter med funksjonsnedsettelse kan ta del i læringsprosesser på lik linje med andre studenter. Gjennomgang og utbedring av forhold vedrørende lys, lyd, teleslynger akustikk, ventilasjon, plass til hjelpemidler, teknisk utstyr, strømuttak osv. i auditorier, grupperom, øvingsrom, lesesaler, laboratorier, bibliotek og andre lokaler hvor det foregår læring. Felles resurssenter (Driftsavdelingen i samarbeid med IT avdelingen) UiS skal etter denne gjennomgangen sette opp prioriteringsliste ut fra behov og budsjett. Den oppdaterte listen skal være tilgjengelig på internett. Listen er utgangspunkt for å iversette forbedringer Dersom undervisningslokalitetene ikke er tilgjengelige for studentene skal undervisningen flyttes til mer tilgjengelige lokaler. Felles resurssenter (Driftsavdelingen i samarbeid med ITavdelingen) Utbedringer ved Driftsavdelingen/ Statsbygg Enhet for studentservice, timeplankontoret i samarbeid med fakultetene. Gjennomgang våren 2007, utbedringer innen Gjennomgang våren 2007, utbedringer innen Gjennomgang våren 2007, utbedringer innen Gjennomgang våren 2007, utbedringer innen Studenter med funksjonsnedsettelse er mer sårbare enn andre studenter for uheldige undervisningsforhold. For auditorier som er dårlig tilpasset kan tekniske hjelpemidler (tavlekamera og lignende) forbedre situasjonen for noen studenter. Dårlig lys og akustikk er vanskelig for alle, men for en student med spesielle behov kan dette medføre ekstra belastninger. Det tekniske utstyret må fungere, og må kontrolleres jevnlig. Mye læring foregår i mindre lokaler, og studenter med funksjonsnedsettelse bør også ha mulighet til å delta i kollokvier, laboratorieøvinger og liknende uavhengig av funksjonsnedsettelsen. UiS skal benytte studentenes erfaringer når det gjelder hva som fungerer og hva som ikke gjør det, med sikte på å utvikle tilretteleggingen videre på dette området. Dette vil til enhver tid være nyttig kunnskap for UiS. Utbedringer vil være en kontinuerlig prosess.

22 Nybygg ved UiS UiS skal sikre at alle nybygg oppfyller krav for tilgjengelighet, ut over de minstekrav som stilles til nybygg. Målet må være universell utforming. UiS skal vektlegge begrepet universell design ved nybygging. Fellesressurssenter og Statsbygg Kontinuerlig prosess UiS skal rådføre seg med aktuelle høringsinstanser ved planlegging og i byggeprosessen av nybygg (som for eksempel LMU, FFO, brukerorganisasjoner og lignende). UiS skal evaluere og gjennomgå det nye sentralbygget med tanke på tilgjengelighet og om bygget tilfredsstiller kravet til tilgjengelighet for de ulike brukergruppene. Fellesressurssenter og Statsbygg Fellesressurssenter og Statsbygg Kontinuerlig prosess Kontinuerlig prosess Kommentar: Det er uten tvil større kostnader forbundet med å foreta endringer på bygg, enn å ta høyde for alle brukergrupper i forbindelse med oppføring Tilgjengelige boliger Sikre at etterspørselen etter tilgjengelige boliger blir dekket, og samtidig markedsføre tilgangen på slike boliger. Samarbeide med SiS om markedsføring av tilrettelagte boliger som en del av UiS informasjonsvirksomhet. Enhet for studentservice og Boligavdelingen ved SiS Utgangen av 2007 Samarbeide med SiS for å så tidlig som mulig avklare konkret behov for tilgjengelige boliger. Enhet for studentservice og Boligavdelingen ved SiS Utgangen av 2007 Boligspørsmålet blir sterkt vektlagt av studiesøkere med nedsatt funksjonsevne når det gjelder valg av studiested. Både UiS og SiS vil tjene på å utvide samarbeidet forbundet med dette.

23 23 5. Sikkerhet 5.1 Krisehåndtering UiS skal sørge for å bringe studenter med funksjonsnedsettelse i sikkerhet ved eventuelle krisesituasjoner Gå gjennom tekniske og organisatoriske tiltak med tanke på å avdekke alle behov når det gjelder sikkerhet for denne gruppen. Det enkelte fakultet. Brannansvarlig ved Statsbygg har et overordnet ansvar for dette. Evakueringsrutiner for studenter med nedsatt funksjonsevne må innarbeides i vanlige brannog sikkerhetsrutiner. Evakueringsplaner for bygninger skal inneholde rutiner for evakuering av studenter med nedsatt funksjonsevne. Dette inkluderer evakueringsrutiner for rullestolbrukere og anvisning av alternativ rømningssvei for synshemmede. Dersom en sterk hørselshemmet har fast arbeidsplass og kan oppholde seg alene der, bør det installeres visuelt/taktil varsling for brannalarm. Når studenter med nedsatt funksjonsevne har fast arbeidsplass ved en enhet, skal det avtales rutiner for evakuering med etasje/avdelingsansvarlig. Den som har ansvar for evakuering ved bygninger plikter seg til å foreta en særlig kontroll av at ingen studenter med nedsatt Det enkelte fakultet. Brannansvarlig ved Statsbygg har et overordnet ansvar for dette. Det enkelte fakultet. Brannansvarlig ved Statsbygg har et overordnet ansvar for dette. Det enkelte fakultet. Brannansvarlig ved Statsbygg har et overordnet ansvar for dette. Det enkelte fakultet. Brannansvarlig ved Statsbygg har et overordnet ansvar for dette. Det enkelte fakultet. Brannansvarlig ved Statsbygg har et overordnet ansvar for dette. Kontinuerlig, forutsettes gjennomført innen Kontinuerlig, forutsettes gjennomført innen Kontinuerlig, forutsettes gjennomført innen Kontinuerlig, forutsettes gjennomført innen Kontinuerlig, forutsettes gjennomført innen Kontinuerlig, forutsettes gjennomført innen 2006.

24 24 funksjonsevne er blitt gjenglemt ved evakuering. Gjøre brannforskriftene i bygningene tilgjengelig i forhold til synshemmede og rullestolbrukere. Gjøre brannforskriftene og evakueringsrutinene kjent for den enkelte student med nedsatt funksjonsevne. Det enkelte fakultet. Brannansvarlig ved Statsbygg har et overordnet ansvar for dette. Det enkelte fakultet. Brannansvarlig ved Statsbygg har et overordnet ansvar for dette. Kontinuerlig, forutsettes gjennomført innen Kontinuerlig, forutsettes gjennomført innen Studenter med funksjonsnedsettelse er mye mer utsatt i en krisesituasjon enn andre studenter. Denne oppgaven har derfor høy prioritet. Det er særdeles viktig å kartlegge hvordan evakueringen skal foregå. Etasjeansvarlige bør holde seg oppdatert om hvem som eventuelt må ha hjelp i en evakueringssituasjon, og om hvordan denne skal foregå. Andre forhold hos studentene kan kreve krisehåndtering ut over det med evakuering (for eksempel ved epilepsianfall). Bedre informasjon om håndtering av slike tilfeller vil gi større trygghet også for personalet. 6. Pedagogisk tilgjengelighet Hovedmål: Studenter med funksjonsnedsettelse skal ha samme muligheter for læring som andre studenter, og ikke stenges ute på grunn av fysiske - og undervisningsmessige forhold, uhensiktsmessige eksamensformer og/eller manglende tilgang på hjelpemidler. 6.1 Studieplaner Universell utforming innarbeides i revisjonen av studieplanene I revisjon av retningslinjer Utdanningsavdelingen Innen september 2006 for studieplanarbeidet skal aspektet med universell utforming innen det fysiske, sosiale og pedagogiske læringsmiljøet tas med som egne moment. Utarbeide maler for Utdanningsavdelingen Desember 2006 studieplaner med sikte på at målsettingen blir fulgt opp og inkorporert. Oppfølging av studieplanarbeidet overfor fakultetene. Utdanningsavdelingen Kontinuerlig prosess.

25 25 Bakgrunn: Utarbeiding av studieplaner er et viktig område i forhold til å klargjøre hovedmålsettingen med studiet, innholdet, rammer, vurderingsformer og lignende. Dette arbeidet blir dermed et viktig redskap for å få tanken om universell utforming integrert i undervisningen og i organisasjonen. Deler av dette arbeidet skjer kontinuerlig under nyopprettede studier og ved revidering av eksisterende tilbud. 6.2 Læringssituasjonen Studenter med funksjonsnedsettelse skal ha samme utbytte av å delta i læringssituasjoner ved UiS som andre studenter. Den enkelte faglærer har plikt til å legge undervisningen til rette i forhold til hvilke undervisningsmetoder som benyttes slik at alle studenter har nytte av undervisningen. UiS skal legge til rette for at faglærere og andre kan finne informasjon og undervisningstips på Internett i forhold til ulike grupper med funksjonsnedsettelser. Den enkelte faglærer, fakultetene. Læringsstøttesenteret ved biblioteket og Enhet for studentservice. Arbeidet igangsatt i løpet av undervisningsåret 2005/2006, fremdriften evalueres hvert år. Arbeidet igangsatt i løpet av undervisningsåret 2005/2006, fremdriften evalueres hvert år. Mange hindringer som møter personer med nedsatt funksjonsevne har sin årsak i dårlig kommunikasjon og mangel på informasjon. Et problem er at mange studenter selv må fortelle om sine behov for tilrettelegging overfor vitenskapelige ansatte, og kvier seg for å fremme sine krav. Alternative læringsformer utvikles kontinuerlig, og vil være bra for alle. For studenter med funksjonsnedsettelse, som ofte ikke har utbytte av for eksempel forelesninger kan alternativ til dagens undervisning være et skritt i riktig retning. 6.3 Studielitteratur Relevant studielitteratur skal være tilgjengelig for alle studenter Systematisere søknadsprosedyrer overfor Norsk lyd- og Blindeskriftsbibliotek. Biblioteket i samarbeid med enhet for studentservice. Arbeidet påbegynt i løpet av 2005.

26 26 Utrede muligheter for å produsere kompendier og undervisningsmateriell i alternativ form ved UiS Bedre rutinene for utgivelse av pensumlister på UiS slik at disse kommer i rimelig tid før semesterstart. Biblioteket i samarbeid med enhet for studentservice. Fakultetene og instituttene. Innen 2006 Følges opp kontinuerlig. Tilgjengelig studielitteratur er et vanskelig område, og Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek bruker lange tid på å produsere materiell. Resultatet kan bli at litteraturen ikke kommer studentene i hende i tide. UiS bør sørge for at søknader til NLB blir sendt på et tidlig tidspunkt, og kan bidra til dette gjennom å legge ut pensumlister i god tid før semesterstart. 6.4 Læringsmateriell Sikre at alt læringsmateriell (transparenter, notater, kompendier med mer) blir mer tilgjengelig for den som har behov for dette Klargjøre hvilken service UiS skal yte når det gjelder læringsmateriell, slik at studenter med funksjonsnedsettelse får nødvendig tilgang til dette. Fakultetene og instituttene i samarbeid med biblioteket og Enhet for studentservice. Innen januar Legge til rette for at studenter kan få tilgang til forelesningsnotater eller mulighet til å ta notater på andre måter enn ved notatskriving. Sørge for at alt materiale som UiS selv produserer (kompendier, forelesningsrekker, informasjonsmateriell mv.) gjøres tilgjengelig i alternative former (for eksempel, større skrift, CDrom). Fakultetene og instituttene i samarbeid med biblioteket og Enhet for studentservice. Fakultetene og instituttene i samarbeid med biblioteket og Enhet for studentservice. Kontinuerlig. Innen september 2008.

27 27 Studenter med noen funksjonsnedsettelser kan ha problemer med å ta notater fra forelesning. Dette vil variere fra student til student, og mellom ulike typer av funksjonsnedsettelse. Hvilken service som ytes fra undervisningspersonell varierer i dag sterkt, og det er ønskelig med en mer enhetlig praksis. 6.5 Eksamen Sikre like muligheter for relevant evaluering og like muligheter for tilrettelegging av eksamen. Lage rutiner og ansvarsfordeling i forhold til arrangering av tilrettelegging til eksamen. Enhet for studentservice, eksamenskontoret, fakultetene og kontaktperson for studenter med nedsatt funksjonsevne Innen utgangen av Koordinere et samarbeid mellom fakulteter, institutter, enhet for studentservice i forhold til tilrettelegging av eksamen. Informere studenter om muligheter og rettigheter gjennom aktuelle kanaler (informasjonsmateriell, internett). Revidere eksamensforskriften og retningslinjer for tilrettelegging til eksamen. Revidere og oppdatere søknadsskjema for tilrettelegging til eksamen. i samarbeid. Enhet for studentservice, eksamenskontoret, fakultetene og kontaktperson for studenter med nedsatt funksjonsevne i samarbeid. Enhet for studentservice, eksamenskontoret, fakultetene og kontaktperson for studenter med nedsatt funksjonsevne i samarbeid. Innen utgangen av Innen utgangen av Fellesressurssenter Innen utgangen av 2005 Eksamenskontoret Innen utgangen av 2005 Ansvar for eksamen og vurderinger av tilrettelegging til eksamen skal legges ut på fakultetene. Det er derfor viktig at en lager rutiner som sikrer lik og rettferdig praksis for alle studenter, inkludert de som søker om særordninger til eksamen. Det er helt klart et behov at studentene vet hvilke regler som gjelder og hva som er UiS sin praksis i denne sammenhengen.

28 Hjelpemidler Studenter med funksjonsnedsettelse skal være sikret tilgang til nødvendige relevante hjelpemidler i studiesituasjonen. UiS skal så langt det er mulig være behjelpelig med å skaffe stoler, bord og andre spesialmøbler. UiS skal kunne bistå med utlån av noe teknisk utstyr dersom studenter i en situasjon venter på hjelpemidler fra Hjelpemiddelsentralen eller av andre grunner ikke har fått tilgang til disse hjelpemidlene. Driftsavdeling, Enhet for studentservice og Læringsstøttesenteret UiS skal lage en oversikt over hvilket utstyr vi kan låne ut, dette legges tilgjengelig på internett. Det er studenter med særskilte behov og som har lånerett. UiS skal legge forholdene til rette for at hørselshemmede skal kunne benytte tegnspråk/skrivetolk i undervisningen. Dette medfører blant annet at tolker må sikres gode arbeidsforhold og ha tilgang på lærebøker og manus, samt gode arbeidsplasser, tilgang til Internett og gode lysforhold. UiS skal installere noen dataprogramvarer på pcstuene som kan være nyttige hjelpemidler for studenter med lese- og skrivevansker. Enhet for studentservice i samarbeid med Læringsstøttestenteret Fakultetene/ instituttene i samarbeid med Enhet for studentservice Enhet for studentservice i samarbeid med IT avdelingen og Læringsstøttesenteret. Innkjøp av en del mindre utstyr startet høsten 2005 Innen august 2006 Møter i forkant av semesterstart og evalueringsmøter i etterkant av hvert semester med tolketjenesten. Ble utført august 2005 Hovedregelen er at aktører utenfor UiS (Hjelpemiddelsentralen) skal stå for hjelpemidler som studentene trenger i hverdagen. Enhet for studentservice skal bistå studentene med å orientere om muligheter og hjelpe til søknader. Noe utstyr som UiS eier selv bør kunne

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging

Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging Universitetet i Stavanger vil etterstrebe å bli mest mulig universelt utformet. Graden av universell utforming gjenspeiler hvor gode vi er til

Detaljer

STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE

STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Retningslinjer for praktisk og pedagogisk tilrettelegging av studiesituasjonen Høgskolen i Hedmark 2009-2012 Godkjent ved rektors fullmakt 17.2.2009 Innhold Praktisk

Detaljer

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015 Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNET MÅL... 4 3. HOVEDMÅL... 4 4. BEGREPSAVKLARING... 4 5. HANDLINGSPLANENS INNHOLD OG ANSVARSOMRÅDE...

Detaljer

Handlingsplan. for studenter med nedsatt funksjonsevne Rådgjevingsgruppa ved NLA Høgskolen Vedtak i styret sak ST 5/12

Handlingsplan. for studenter med nedsatt funksjonsevne Rådgjevingsgruppa ved NLA Høgskolen Vedtak i styret sak ST 5/12 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne. 2012-2014 Rådgjevingsgruppa ved NLA Høgskolen Vedtak i styret sak ST 5/12 1 Innhold Del 1: Handlingsplanens hovedmål, prinsipper og målsettinger...

Detaljer

LÆRINGSMILJØ FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE

LÆRINGSMILJØ FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE LÆRINGSMILJØ FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE HANDLINGSPLAN 2014- Innhold Generelt om handlingsplanen... 1 Norges Handelshøyskoles strategi... 1 Universell utforming... 1 Funksjonsnedsettelse...

Detaljer

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1.1 Bakgrunn og funksjon Denne handlingsplanen har som mål å være et styringsverktøy i arbeidet med det helhetlige læringsmiljøet for alle studenter

Detaljer

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015 Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015 Utarbeidet av læringsmiljøutvalget Vedtatt av musikkhøgskolens styre 05.02.100 Innhold Forord... 3 Formål med planen... 4 Hva er funksjonsnedsettelse?...

Detaljer

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1.1 Bakgrunn og funksjon Denne handlingsplanen har som mål å være et styringsverktøy i arbeidet med det helhetlige læringsmiljøet for alle studenter

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSHEMMING

HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSHEMMING HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSHEMMING 2009 2014 HiT 2008 UTKAST 03.12.08 HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSHEMMING... 1 2009 2014... 1 Handlingsplan for funksjonshemming... 3 Del 1. Generelt

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING OG TILRETTELEGGING Et likeverdig studietilbud for alle studenter

HANDLINGSPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING OG TILRETTELEGGING Et likeverdig studietilbud for alle studenter HANDLINGSPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING OG TILRETTELEGGING 2016-2020 Et likeverdig studietilbud for alle studenter 1 2 HANDLINGSPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING OG TILRETTELEGGING 2016-2020 3 Innhold Visjon

Detaljer

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1.1 Bakgrunn og funksjon Denne handlingsplanen har som mål å være et styringsverktøy i arbeidet med det helhetlige læringsmiljøet for alle studenter

Detaljer

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Elinor J. Olaussen

Detaljer

H AN D LI N G S P L AN F OR U NI VE RSE LL U TF ORMI N G OG TI LRE TTE LE G GI N G UNIVERSITETET I AGDER

H AN D LI N G S P L AN F OR U NI VE RSE LL U TF ORMI N G OG TI LRE TTE LE G GI N G UNIVERSITETET I AGDER UNIVERSITETET I AGDER H AN D LI N G S P L AN F OR U NI VE RSE LL U TF ORMI N G OG TI LRE TTE LE G GI N G 2016-2020 Et likeverdig studietilbud for alle studenter Innhold Visjon Mål og tiltak for 2016-2020

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

STRATEGIER OG HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSHEMNING

STRATEGIER OG HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSHEMNING STRATEGIER OG HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSHEMNING Praktisk og pedagogisk tilrettelegging av studiesituasjonen Høgskolen i Hedmark 2005-2008 Godkjent ved rektors fullmakt 10.03.05 1 Innhold

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE

HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE MISJONSHØGSKOLEN 2014-2018 vedtatt av Høgskolestyret mars 2014 ( sak ) Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Innledning... 4 DEL 1: HANDLINGSPLANENS MÅLSETTING

Detaljer

Handlingsplan for funksjonshemmede studenter

Handlingsplan for funksjonshemmede studenter HØGSKOLEN I ÅLESUND Handlingsplan for funksjonshemmede studenter Revidert og vedtatt av styret for Høgskolen i Ålesund 8.desember 2005 INNHOLD 1. Innledning 3 2. Overordnede mål 3 3. Hovedmål 3 4. Hva

Detaljer

LMU-sak 14/2013 Tiltaksplan for universell utforming ved UMB og tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne 2012-2013 - sluttrapport

LMU-sak 14/2013 Tiltaksplan for universell utforming ved UMB og tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne 2012-2013 - sluttrapport 1302 1901 LMU-K NR: 14/2013 KNSVARLIG: OLE JØRGEN TORP KSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL M.FL. ARKIVK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP LÆRINGSMILJØUTVALGET LMU-sak 14/2013 Tiltaksplan for universell

Detaljer

Handlingsplan for tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Handlingsplan for tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne Høgskolen i Sør-Trøndelag. Handlingsplan for tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010-2015 Høgskolen i Sør-Trøndelag www.hist.no Dokumenter som handlingsplanen ved HiST er forankret i: Universitets- og høgskoleloven,

Detaljer

Ha dli gspla for stude ter ed edsatt

Ha dli gspla for stude ter ed edsatt Ha dli gspla for stude ter ed edsatt fu ksjo sev e, periode 6 VID vite skapelige høgskole Vedtatt av Høgskolestyret 25.10.2016 1 Fysisk tilgjengelighet Mål: VID skal være tilgjengelig for alle studenter.

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 2009-2011

HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 2009-2011 HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 2009-2011 Læringsmiljøutvalget mai 2009 1 INNHOLD DEL 1: HANDLINGSPLANENS HOVEDMÅL, PRINSIPPER OG BAKGRUNN... 3 1.1 OVERORDNET MÅLSETTING... 3 1.2

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 2012-2016. Kvalitets- og Læringsmiljøutvalget

HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 2012-2016. Kvalitets- og Læringsmiljøutvalget HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 2012-2016 Kvalitets- og Læringsmiljøutvalget 2 Innhold FORORD......4 DEL 1: HANDLINGSPLANENS HOVEDMÅL, PRINSIPPER OG BAKGRUNN... 5 1.1 OVERORDNET MÅLSETTING...

Detaljer

LMU-sak 13/2011 Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging oppfølging av tiltaksplan 2010-2011

LMU-sak 13/2011 Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging oppfølging av tiltaksplan 2010-2011 LMU-SAK NR: 2/2011-5 SAKSANSVARLIG: OLE JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP LÆRINGSMILJØUTVALGET LMU-sak 13/2011 Handlingsplan for universell

Detaljer

STYRKING AV LÆRINGSMILJØET

STYRKING AV LÆRINGSMILJØET STYRKING AV LÆRINGSMILJØET HANDLINGSPLAN 2016 2019 // UNIVERSITETET I BERGEN STUDIEADMINISTRATIV AVDELING HANDLINGSPLAN FOR STYRKING AV LÆRINGSMILJØET 2016 2019 STUDIEADMINISTRATIV AVDELING 2 DET SKAL

Detaljer

Konsekvenser av kvalitetsreformen for studenter med funksjonsnedsettelser

Konsekvenser av kvalitetsreformen for studenter med funksjonsnedsettelser 1 Konsekvenser av kvalitetsreformen for studenter med funksjonsnedsettelser Kjetil Knarlag Rådgiver for funksjonshemmede studenter/ Nasjonal pådriver for tilgjengelighet til høyere utdanning Trondheim

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØ UTVALGET 2009/10

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØ UTVALGET 2009/10 ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØ UTVALGET 2009/10 Læringsmiljøutvalgets oppdrag er hjemlet i Lov om universiteter og høyskoler 4.3. Høgskolens strategiske plan er utgangspunkt for det arbeidet Læingsmiljøutvalget

Detaljer

INNHOLD. Kontakt 4. Har du behov for tilrettelegging eller veiledning? 6. Tjenester for studenter med funksjonsnedsettelse 8. Kontakt fakultetene 14

INNHOLD. Kontakt 4. Har du behov for tilrettelegging eller veiledning? 6. Tjenester for studenter med funksjonsnedsettelse 8. Kontakt fakultetene 14 INNHOLD Kontakt 4 Har du behov for tilrettelegging eller veiledning? 6 Tjenester for studenter med funksjonsnedsettelse 8 Kontakt fakultetene 14 kontakt Tjenester for studenter med funksjonsnedsettelse

Detaljer

LMU-sak 28/2010 Handlingsplan universell utforming oppfølging av tiltaksplan og status 2010

LMU-sak 28/2010 Handlingsplan universell utforming oppfølging av tiltaksplan og status 2010 1302 1901 LMU-SAK NR: 28/2010 SAKSANSVARLIG: OLE JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP LÆRINGSMILJØUTVALGET LMU-sak 28/2010 Handlingsplan universell

Detaljer

Kvalitetssystemet ved UiS Læringsmiljøutvalgets. årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø 2006-2007

Kvalitetssystemet ved UiS Læringsmiljøutvalgets. årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø 2006-2007 Kvalitetssystemet ved UiS Læringsmiljøutvalget Læringsmiljøutvalgets årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø 2006-2007 Innholdsfortegnelse 1 OM RAPPORTEN... 3 1.1 Hensikt... 3 1.2 Målgruppe og

Detaljer

Kvalitetssystemet ved UiS Læringsmiljøutvalgets. årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø

Kvalitetssystemet ved UiS Læringsmiljøutvalgets. årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø Kvalitetssystemet ved UiS Læringsmiljøutvalget Læringsmiljøutvalgets årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø 2005-2006 Innholdsfortegnelse 1 OM RAPPORTEN... 3 1.1 Hensikt... 3 1.2 Målgruppe og

Detaljer

Tilrettelegging - Hvem gjør hva? Temamøte Aud 2, Helga Engs Hus

Tilrettelegging - Hvem gjør hva? Temamøte Aud 2, Helga Engs Hus Tilrettelegging - Hvem gjør hva? Temamøte 31.10.17. Aud 2, Helga Engs Hus Når en student trenger tilrettelegging: Hva er UiOs rolle og oppgaver? Anne Grete Grude og Henriette Kleivane, Universitetet i

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA

Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA KDs «gylne triangel» - Kunnskapstriangelet Utdanning Kvalitet Entreprenørskap I samarbeid med arbeidslivet Samfunnsrelevans FoU Innovasjon 3 Strategi 2020 Visjon: Ny

Detaljer

OPPDRAGSBESKERIVELSE:

OPPDRAGSBESKERIVELSE: OPPDRAGSBESKERIVELSE: 1. Bakgrunn: I forbindelse med nye bestemmelser og føringer i studiekvalitetsforskriften, studietilsynsforskriften, kvalitetsmeldingen og nye prosedyrer og retningslinjer for tilsyn,

Detaljer

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Kristiansand 20. august 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Samfunnsdeltakelse, mennesket som borger

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING OG TILRETTELEGGING 2015-2025. Kvalitets- og læringsmiljøutvalget

HANDLINGSPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING OG TILRETTELEGGING 2015-2025. Kvalitets- og læringsmiljøutvalget HANDLINGSPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING OG TILRETTELEGGING 2015-2025 Kvalitets- og læringsmiljøutvalget Handlingsplanen for universell utforming og tilrettelegging består av to deler. I del 1 presenteres

Detaljer

Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse fra Universell.

Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse fra Universell. Deres dato: 5.11.2012 Deres referanse: 12/2935 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep N-0030 OSLO Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Vedtatt av kommunestyret i sak XX/13, den FORORD Diskriminerings-

Detaljer

MIDTVEISEVALUERING AV HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE 2006/2008

MIDTVEISEVALUERING AV HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE 2006/2008 Universitetet i Stavanger Læringsmiljøutvalget LMU-sak 24/07 MIDTVEISEVALUERING AV HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE 2006/2008 Læringsmiljøutvalgets har nedsatt en gruppe som har midtveisevaluert

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING. Læringsmiljøutvalget februar 2019

UNIVERSELL UTFORMING. Læringsmiljøutvalget februar 2019 UNIVERSELL UTFORMING Læringsmiljøutvalget februar 2019 HVA ER UNIVERSELL UTFORMING? Universell utforming vil si å planlegge omgivelser, produkter, institusjoner og tjenester slik at de kan brukes av så

Detaljer

Kvalitetssystemet ved UiS Læringsmiljøutvalget Læringsmiljøutvalgets årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø

Kvalitetssystemet ved UiS Læringsmiljøutvalget Læringsmiljøutvalgets årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø Kvalitetssystemet ved UiS Læringsmiljøutvalget Læringsmiljøutvalgets årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø 2004-2005 MiniMal Versjon 0.3 Dokumentrevisjon Dato Beskrivelse Skrevet av Godkjent

Detaljer

Saksliste Vedtakssaker 1/17 Mandat for læringsmiljøutvalget 2017 Orienteringssaker 3

Saksliste Vedtakssaker 1/17 Mandat for læringsmiljøutvalget 2017 Orienteringssaker 3 Møteinnkalling: Læringsmiljøutvalget (20.01.2017) Læringsmiljøutvalget Dato: 20.01.17 Sted: Brevmøte Notat: Saksliste Vedtakssaker 1/17 Mandat for læringsmiljøutvalget 2017 Orienteringssaker 3 Arkivsak-dok.

Detaljer

Høyere utdanning og arbeid med nedsatt funksjonsevne

Høyere utdanning og arbeid med nedsatt funksjonsevne Høyere utdanning og arbeid med nedsatt funksjonsevne Høyere utdanning og arbeid Med nedsatt funksjonsevne Temadag: Fra Elev til.? 15.11.2016 Elinor J. Olaussen Rådgiver Universell Agenda Universell - Hvem

Detaljer

Inkluderende læringsmiljø. Krav, rettigheter og plikter?

Inkluderende læringsmiljø. Krav, rettigheter og plikter? Inkluderende læringsmiljø Krav, rettigheter og plikter? Studieveiledernes verktøykasse: Et inkluderende læringsmiljø Kjetil Knarlag Prosjektleder Universell 2 Om universell Universell er opprettet av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Konstituering, valg av ny leder for Kvalitets- og læringsmiljøutvalget

Konstituering, valg av ny leder for Kvalitets- og læringsmiljøutvalget UNIVERSITETET I STAVANGER Kvalitets- og læringsmiljøutvalget KLU 37/14 Konstituering, valg av ny leder for Kvalitets- og læringsmiljøutvalget Vedtakssak I Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets mandat står

Detaljer

Handlingsplan for tilrettelegging for funksjonshemmede ved Høgskolen i Sør-Trøndelag

Handlingsplan for tilrettelegging for funksjonshemmede ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Handlingsplan for tilrettelegging for funksjonshemmede ved Høgskolen i Sør-Trøndelag 2006-2009 1. Innledning Grunnlaget for arbeidet med utforming av et inkluderende studiemiljø finnes i lover og reguleringer

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 14/15 Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging 2015-2025 Saksnr: 15/01478-3 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen,

Detaljer

HØGSKOLEN I ØSTFOLD HANDLINGSPLAN TILRETTELEGGING FOR STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 2005-2009

HØGSKOLEN I ØSTFOLD HANDLINGSPLAN TILRETTELEGGING FOR STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 2005-2009 HØGSKOLEN I ØSTFOLD HANDLINGSPLAN TILRETTELEGGING FOR STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 2005-2009 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... 3 1. Avklaringer og definisjoner... 4 1.1 Nedsatt funksjonsevne og funksjonshemming...

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1974-3-SKE 201004732-/ALA 17.01.11

Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1974-3-SKE 201004732-/ALA 17.01.11 Kunnskapsdepartementet Utviklingsavdelingen Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1974-3-SKE 201004732-/ALA 17.01.11 HØRINGSUTTALELSE - FORSKRIFT OM TILDELING AV UTDANNINGSTØTTE FOR

Detaljer

Temaplan for universell utforming i Asker kommune Presentasjon TKF den 28. september 2017

Temaplan for universell utforming i Asker kommune Presentasjon TKF den 28. september 2017 i Asker kommune 2018-2021 Presentasjon TKF den 28. september 2017 GAP samfunnets krav F u n k s j o n s h e m m i n g individets forutsetninger Gap modellen Hva er universell utforming Det dreier seg om

Detaljer

Slyngepatruljen. tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning

Slyngepatruljen. tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning Slyngepatruljen tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning Om HLFU HLFU (Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom) er en organisasjon for ungdom med nedsatt hørsel, tinnitus og Menieres sykdom.

Detaljer

Handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet

Handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet Handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet 2017 2019 Handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet (HMS-handlingsplan) ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet er forankret i universitetets HMS - handlingsplan,

Detaljer

LMU-sak 7/2012 Tiltaksplan for universell utforming og tilrettelegging gjennomførte tiltak og ny tiltaksplan for perioden

LMU-sak 7/2012 Tiltaksplan for universell utforming og tilrettelegging gjennomførte tiltak og ny tiltaksplan for perioden 1302 1901 LMU-SAK NR: 7/2012 SAKSANSVARLIG: OLE JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL M.FL. ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP LÆRINGSMILJØUTVALGET LMU-sak 7/2012 Tiltaksplan

Detaljer

Tilgjengelighet for alle. Universell utforming, funksjonsnedsettelse og læringsmiljø

Tilgjengelighet for alle. Universell utforming, funksjonsnedsettelse og læringsmiljø Tilgjengelighet for alle Universell utforming, funksjonsnedsettelse og læringsmiljø Tilgjengelighet for alle Universell utforming, funksjonsnedsettelse og læringsmiljø Kjetil Knarlag Leder, Universell

Detaljer

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 Innledning BIBSYS Kommunikasjonsstrategi gir de overordnede føringene for hvordan forvaltningsorganet skal utøve sin kommunikasjonsvirksomhet. Målgruppen for BIBSYS

Detaljer

Læringsmiljøet. Ved. Høgskolen i Østfold

Læringsmiljøet. Ved. Høgskolen i Østfold Læringsmiljøet Ved Høgskolen i Østfold Rapport fra Læringsmiljøutvalget (LMU) 2005 Læringsmiljøutvalget ved Høgskolen i Østfold Læringsmiljøutvalget ved Høgskolen i Østfold er forankret i henhold til Lov

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 109/18 25.10.2018 Dato: 10.10.2018 Arkivsaksnr: 2017/12014 Nytt kvalitetssystem for utdanningene Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Høringsuttalelse Forenkling og forbedring av rammeverket for universiteter og høyskoler

Høringsuttalelse Forenkling og forbedring av rammeverket for universiteter og høyskoler Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Forenkling og forbedring av rammeverket for universiteter og høyskoler Dato: 30.04.2018 2018000822 Høringsuttalelse

Detaljer

Læringsmiljøutvalgets årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø

Læringsmiljøutvalgets årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø Læringsmiljøutvalgets årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø 2003-2004 MiniMal Versjon 0.2 Dokumentrevisjon Dato Beskrivelse Skrevet av Godkjent av 24.08.04 Versjon 1.0 Fredrik Skår Læringsmiljøutvalget

Detaljer

RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN FOR

RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN FOR Alle fakulteter Universitetsbiblioteket U-vett Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt Studentparlamentet Deres ref.: Vår ref.: 2009/6482 EST003/ Dato: 10.09.2009 RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

Detaljer

Barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Hva skjer i Norge?

Barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Hva skjer i Norge? Barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier Hva skjer i Norge? Regjeringserklæringen ringen 2001 Ordningen med brukerstyrt personlig assistenter og tilbudet om opplæring til dem som har særskilt behov

Detaljer

Universell utforming av bygg og uteområder. Lov og forskrifter

Universell utforming av bygg og uteområder. Lov og forskrifter Universell utforming av bygg og uteområder Lov og forskrifter Om Universell Opprettet av Kunnskapsdepartementet, plassert ved NTNU Målgruppe: Ansatte ved høyere utdanningsinstitusjoner Arbeidsoppgaver:

Detaljer

Foto: Colourbox.com HELSE, MILJØ OG SIKKERHET HANDLINGSPLAN // UNIVERSITETET I BERGEN

Foto: Colourbox.com HELSE, MILJØ OG SIKKERHET HANDLINGSPLAN // UNIVERSITETET I BERGEN Foto: Colourbox.com HELSE, MILJØ OG SIKKERHET HANDLINGSPLAN 2019 2021 // UNIVERSITETET I BERGEN ET GODT ARBEIDSMILJØ FOR ALLE Universitetet i Bergen skal ha en kultur for helse, miljø, sikkerhet og beredskap

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 70/19 29.08.2019 Dato: 14.08.2019 Arkivsaksnr: 2019/21705 Handlingsplan for styrking av læringsmiljøet 2019-2022 Saken gjelder: Den

Detaljer

Kvalitetssystemet ved UiS Læringsmiljøutvalgets. årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø

Kvalitetssystemet ved UiS Læringsmiljøutvalgets. årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø Kvalitetssystemet ved UiS Læringsmiljøutvalget Læringsmiljøutvalgets årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø 2007-2008 Innholdsfortegnelse 1 OM RAPPORTEN... 3 1.1 Hensikt... 3 1.2 Målgruppe og

Detaljer

Kurs i læringsmiljøarbeid

Kurs i læringsmiljøarbeid Kurs i læringsmiljøarbeid Systematisk utvikling av læringsmiljø Nasjonal konferanse om inkluderende læringsmiljø 2017 Bjørnar Kvernevik Førstekonsulent Universell Samfunnsøkonomi Tilknyttet Universell

Detaljer

RETNINGSLINJER OG VISJONER FOR FADDER STUDENTORGANISASJONEN VED UNIVERSITETET I STAVANGER Sist endret i Studentparlamentet

RETNINGSLINJER OG VISJONER FOR FADDER STUDENTORGANISASJONEN VED UNIVERSITETET I STAVANGER Sist endret i Studentparlamentet RETNINGSLINJER OG VISJONER FOR FADDER 2016-2022 STUDENTORGANISASJONEN VED UNIVERSITETET I STAVANGER Sist endret i Studentparlamentet 26.10.2016 FORMÅL MED FADDER Fadder er en fadderordning ved studiestart

Detaljer

Kvalitetssikring av universitetsstudiene

Kvalitetssikring av universitetsstudiene U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet / studieseksjon Kvalitetssikring av universitetsstudiene Hvordan fungerer det på MatNat? Kvalitetshåndboken (Innhold)

Detaljer

Arbeidsprosesser og rutiner for. utdanningsutvalget (UU) og kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU)

Arbeidsprosesser og rutiner for. utdanningsutvalget (UU) og kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU) Arbeidsprosesser og rutiner for utdanningsutvalget (UU) og kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU) Utdanningsavdelingen ved Universitetet i Stavanger, mai 2013 1. INNLEDNING... 2 1.1. BAKGRUNN... 2 1.2

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal)

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal) 1 RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: 10.03.2017 av Hilde-Gunn Londal) Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Evaluering av

Detaljer

Deres ref; 05/ KEK Oslo,

Deres ref; 05/ KEK Oslo, Kommunal- og regionaldepartementet Bolig- og bygningsavdelingen Postboks 8112 0032 Oslo Deres ref; 05/1435-23 KEK Oslo, 15.09.06 Høring endringer i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven ( TEK )

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Som et ledd i universitetets kvalitetssystem er Finnmarksfakultetet pålagt å ha rutiner

Detaljer

Plan for mangfold og inkludering innen Arcus ASA Denne plan er godkjent av styret i Arcus ASA 15. november 2018

Plan for mangfold og inkludering innen Arcus ASA Denne plan er godkjent av styret i Arcus ASA 15. november 2018 Plan for mangfold og inkludering innen Arcus ASA Denne plan er godkjent av styret i Arcus ASA 15. november 2018 Side 1 av 5 1. Bakgrunn Arcus ASA som konsern og arbeidsgiver skal fremme likestilling og

Detaljer

Systematisk utvikling av læringsmiljø

Systematisk utvikling av læringsmiljø Systematisk utvikling av læringsmiljø Systematisk utvikling av læringsmiljø Høgskulen på Vestlandet Bjørnar Kvernevik Førstekonsulent Universell bjornar.kvernevik@ntnu.no Samfunnsøkonomi Tilknyttet Universell

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Hva er institusjonenes ansvar og rolle i arbeid med utvikling av studenters psykososiale læringsmiljø og hva er LMUs rolle? Rektor Helge Klungland

Hva er institusjonenes ansvar og rolle i arbeid med utvikling av studenters psykososiale læringsmiljø og hva er LMUs rolle? Rektor Helge Klungland Hva er institusjonenes ansvar og rolle i arbeid med utvikling av studenters psykososiale læringsmiljø og hva er LMUs rolle? Rektor Helge Klungland Læringsmiljø Totaliteten av fysiske forhold, planer, lærestoff,

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Har du kontakt med hørselshemmede studenter?

Har du kontakt med hørselshemmede studenter? Har du kontakt med hørselshemmede studenter? NTNU har et økende antall studenter med funksjonsnedsettelse. Vi håper at dette tipsheftet kan være til nytte for deg som foreleser i møtet med hørselshemmede

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 92/16 25.08.2016 Dato: 12.08.2016 Arkivsaksnr: 2014/11584 Universitetet i Bergens infrastrukturutvalg, aktiviteter og planer Henvisning

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret. US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010

Universitetet i Stavanger Styret. US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Universitetet i Stavanger Styret US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 ephortesak: 10/3636 Saksansvarlig: økonomi- og virksomhetsdirektør Eli L. Kolstø Møtedag: 25. november 2010 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

De vanskelige overgangene

De vanskelige overgangene De vanskelige overgangene Foredrag på Landskonferansen 2018 for fylkeskommunale råd for likestilling for funksjonshemmede Sveinung Legard Hamar 13.09.2018 Forskningsstatus Sammenfatning av forskning fra

Detaljer

Handlingsplan for mangfold og likestilling 2011-2012 - Godkjent i Hovedarbeidsmiljøutvalget 10.06.2011

Handlingsplan for mangfold og likestilling 2011-2012 - Godkjent i Hovedarbeidsmiljøutvalget 10.06.2011 Handlingsplan for mangfold og likestilling 2011-2012 - Godkjent i Hovedarbeidsmiljøutvalget 10.06.2011 INNHOLD 1. Innledning... 1 2. Hovedformål... 2 3. Delmål... 2 4. Prioriterte områder og tiltaksplan...

Detaljer

Studieadministrative prosesser Oppsummering av kartlegging Studentservice - Rådgivning for studenter med funksjonshemming. Innledende kartlegging

Studieadministrative prosesser Oppsummering av kartlegging Studentservice - Rådgivning for studenter med funksjonshemming. Innledende kartlegging 1 Studieadministrative prosesser Oppsummering av kartlegging Studentservice - Rådgivning for studenter med funksjonshemming Innledende kartlegging 2 Innledende kartlegging - Tilnærming Det som presenteres

Detaljer

Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Dato: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Universell arbeider på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet som

Detaljer

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 1.0 Fag- og forsking: 1.1 En akademisk og faglig mentorordning som er tilgjengelig for alle laveregradsstudenter skal eksistere på universitetet. 1.2 Det

Detaljer

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Gjennomført av Perspektiv Analyse 29.03 15.04 2011 Antall besvarelser: 340 (36 %) Kjønn 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 75% 78% 30% 20% 10% 25% 22% % Mann Kvinne

Detaljer

Høringsuttalelse: til «NOU 2016:7 Norge i omstilling karriereveiledning for individ og samfunn»

Høringsuttalelse: til «NOU 2016:7 Norge i omstilling karriereveiledning for individ og samfunn» Dato: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Høringsuttalelse: til «NOU 2016:7 Norge i omstilling karriereveiledning for individ og samfunn» Universell arbeider på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Grunnskolen Hva har barn krav på? Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til

Detaljer

Universell utforming i et etisk perspektiv

Universell utforming i et etisk perspektiv Universell utforming i et etisk perspektiv Akershus fylkeskommune 7. april 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Etikk: samfunnsdeltakelse, mennesket som borger

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/169-20-MBA 08.07.2011

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/169-20-MBA 08.07.2011 Vår ref. Deres ref. Dato: 09/169-20-MBA 08.07.2011 Aurora kino i Tromsø skal utbedres i løpet av året Norges Handikapforbund klaget på at kinoen ikkje var universelt utformet, og mente det måtte bygges

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Til: MN - fakultetsstyret. Sakstittel: MNs studiekvalitetsplan for 2007

UNIVERSITETET I OSLO. Til: MN - fakultetsstyret. Sakstittel: MNs studiekvalitetsplan for 2007 UNIVERSITETET I OSLO DET MATEMATISK- NATURVITENSKAPELIGE ULTET Til: MN - fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 27 Møtedato: 18.06.07 Notatdato: 06.06.07 Saksbehandler: Yvonne Halle, seniorkonsulent,

Detaljer

HMS-arbeid er viktig. Lykke til med HMS-arbeidet! Kari Tove Elvbakken, Universitetsdirektør. Sigmund Grønmo, Rektor

HMS-arbeid er viktig. Lykke til med HMS-arbeidet! Kari Tove Elvbakken, Universitetsdirektør. Sigmund Grønmo, Rektor H a n d l i n g s p l a n for helse, miljø og sikkerhet 2013 2015 U n i v e r s i t e t e t i B e r g e n Utgiver: Grafisk design: Foto: TRYKK: OPPLAG: PAPIR: Universitetet i Bergen Kommunikasjonsavdelingen,

Detaljer

Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen

Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen Forkortelser: SP: Studentparlamentet HiB: Høgskolen i Bergen SIB: Studentsamskipnaden i Bergen FoU/N: Forsknings-,

Detaljer

Presentasjon av Solveig Dale. Universell utforming

Presentasjon av Solveig Dale. Universell utforming Presentasjon av Solveig Dale Universell utforming Rehabilitering av skoleanlegg, Lillestrøm 27. 28. Oktober 2005 -------------------------------------------------------------------------------------- En

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

LMU-sak 18/2008 Revisjon av vedtekter for Læringsmiljøet ved Universitetet for miljø og biovitenskap

LMU-sak 18/2008 Revisjon av vedtekter for Læringsmiljøet ved Universitetet for miljø og biovitenskap 1302 1901 LMU-SAK NR: 18/2008 SAKSANSVARLIG: SIRI MARGRETHE LØKSA SAKSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP LÆRINGSMILJØUTVALGET LMU-sak 18/2008 Revisjon av

Detaljer