Prosjektbeskrivelse: UV-B mot soppsjukdommer i plasttunneler og veksthus (UV-Bær)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektbeskrivelse: UV-B mot soppsjukdommer i plasttunneler og veksthus (UV-Bær)"

Transkript

1 Prosjektbeskrivelse: UV-B mot soppsjukdommer i plasttunneler og veksthus (UV-Bær) DEL 1: Innovasjonen 1. Overordnet idé Den overordna idéen (Fig. 1) med UV-Bær er å overføre kunnskapen om bruk av ultrafiolett stråling (UV-B), som har vist seg å være en effektiv bekjempelse av soppsjukdommen meldugg, til praktisk dyrking av bær og grønnsaker i høye plasttunneler og veksthus. Men det vil også arbeides med bekjempelse av andre viktige sjukdommer som gråskimmel. Vi vil utnytte samspillet mellom UV-B og kunnskapen om hvordan lys, daglengde og fuktighet påvirker soppene. Det skal utvikles teknisk utstyr tilpasset praktisk bruk. Forskningsgruppen som deltar i dette prosjektet, har gjort et pionérarbeid med bruk av UV-B og lyskvaliteter mot meldugg i mange ulike kulturplanter som f.eks. roser, agurk, tomat, jordbær og kryddervekster. Denne teknologien har gitt minst like god eller bedre bekjempelse enn kjemiske midler (fungicider), uten negative miljømessige konsekvenser eller risiko for utvikling av fungicidresistens. 2. Innovasjonsgrad Bruk av høye plasttunneler og veksthus sikrer en konkurransedyktig og bærekraftig matproduksjon i hele landet, men sjukdommer som meldugg og gråskimmel kan gjøre stor skade. I prosjektet MelduggFri (finansiert av RFF Oslofjord og veksthusnæringen i regionen og eid av G3 Ungplanter) har det blitt utviklet prototyper for bruk av UV-B-teknologi i to kommersielle veksthus og ved NMBU/Bioforsk på Ås (Suthaparan et al. 2013). Noen få minutters eksponering for UV-B gitt i svært lave energimengder, har gitt mer enn 90 % reduksjon i angrep av meldugg (Suthaparan et al. 2012a, 2012b, 2013, 2014). MelduggFri har vist at teknologien kan brukes i veksthus, men utstyret Fig. 1. Skisse med overordnet idé for UV-Bær Fig. 2. Mobil UV-B-enhet for bekjempelse av meldugg i veksthus. Foto: A. Suthaparan. er så langt ikke satt i produksjon, og det er heller ikke tilpasset dyrking i høye plasttunneler. Teknologien som vi ser for oss skal bli utviklet i UV-Bær, vil være en videre tilpassing av en eksisterende mobil enhet fra MelduggFri (Fig. 2). En utfordring for denne teknologien er at bærproduksjonen i høye plasttunneler følger terrenget, og det må utvikles et system som kan håndtere dette. I tidligere prosjekt har vi kun arbeidet med meldugg, men vil her inkludere detaljerte studier av effekt mot gråskimmel og andre soppsjukdommer i laboratorium, vekstrom og i praktisk produksjon. De norske forskerne i teamet har i en årrekke hatt et nært samarbeid med kollegaer i USA og deltar i de nylig oppstarta prosjektene «The novel use of light to suppress a broad group of plant pathogens affecting sustainable production of organically grown crops» og «Strategic UV-Bær - Innovasjonsprosjekt i næringslivet side 1/10

2 management of multiple diseases in strawberry nurseries and production fields in the Eastern U.S.». I begge disse prosjektene er bruk av UV-B til bekjempelse av meldugg sentrale tema. Det nære samarbeidet fortsetter i UV-Bær. I tillegg samarbeider de norske forskerne med nederlandske kollegaer i prosjektet «An energy dynamic Norwegian greenhouse industry (Veksthus Dynamikk)», et prosjekt som inkluderer grunnleggende problemstillinger rundt effekter av UV-B på meldugg. Det er stor interesse for å utvikle teknologi som kan bidra til å redusere/eliminere behovet for kjemiske sprøytemidler, og den norske forskningsgruppens arbeid med UV-B har også fått betydelig oppmerksomhet i de andre nordiske land og ellers i Europa og i Japan. Internasjonal oppmerksomhet rundt denne FoU-virksomheten og bygging av solide faglige nettverk, vil kunne bidra sterkt til å åpne for markeder i andre land. 3. Verdiskapingspotensial Myhrene AS er en viktig tilbyder av teknologi og infrastruktur til norsk og nordisk hagebruk, spesielt av systemer for dyrking i høye plasttunneler. Myhrene AS tilbyr spesialtilpassede løsninger så vel som mekaniske og elektriske kontrollsystemer. Det er derfor et godt samsvar mellom målsetningene i UV-Bær og søkers strategiske planer. Myhrene AS og de andre deltakerne fra næringen er først og fremst opptatt av å redusere tap og utgifter i forbindelse med bekjempelse av meldugg og andre soppsjukdommer, men også å bruke denne formen for bekjempelse som del av et miljøvennlig plantevern. Dette kan så brukes i markedsføringen av de respektive bedriftene. De tekniske innretningene utviklet i prosjektperioden, vil bli forsøkt patentert og enten videreutviklet av Myhrene AS eller solgt videre til et annet firma. Det samlede arealet med tunnelproduksjon av bær (jordbær og bringebær) i Norge er økende og er i dag på omtrent 120 hektar. Den gjennomsnittlige omsetningen er 80 kr pr. m 2, dvs. en estimert totalomsetning på 96 mill. kr. Det er nesten like mye som den totale førstehåndsverdien av norsk produksjon av frukt. Meldugg gir i gjennomsnitt en avlingsreduksjon på 10 % i jordbær, men tapet er enkelte år og hos enkelte produsenter langt høyere, og total avlingssvikt kan forekomme. Noen sorter av bringebær som er på vei inn på markedet, er utsatt for meldugg, og UV-B-teknologien i dette prosjektet skal kunne tilpasses denne produksjonen. De totale prosjektkostnadene (6 mill. kr) vil være langt mindre enn tapet pga. meldugg i høye plasttunneler i løpet av bare en sesong. Dersom man inkluderer veksthus i dette regnskapet, vil den samlede reduksjon i avlingstap være betydelig større dersom UV- B-teknologien blir innført. Vi antar at behovet for å bruke syntetiske fungicider kan bli nær eliminert i de kulturene der UV-B blir tatt i bruk. Prosjektet vil først og fremst redusere problemene med meldugg og andre soppsjukdommer i høye plasttunneler og veksthus, men også redusere miljøbelastningen og utgifter i forbindelse med sprøyting. Videre vil sterkt redusert bruk av soppmidler kunne brukes i markedsføring av sunne bær, grønnsaker og urter. Regjeringen vil trolig åpne for import av jordbærplanter. Det er særlig interessant med import av såkalte remonterende sorter (Fig. 3). De blomstrer kontinuerlig gjennom vekstsesongen og utover ettersommeren/høsten, og disse sortene vil gi et betydelig potensiale i økte markedsandeler for norsk produksjon om høsten. Bærene plukkes samtidig som plantene blomstrer. Den viktigste kjemiske bekjempelsen skjer under blomstringa. Det er derfor ikke lov å sprøyte mot meldugg i remonterende sorter med de syntetiske fungicidene som finnes tilgjengelig. Videre har det de senere årene vært økende fokus på bruk av kjemisk plantevern i produksjon av bær. Jordbær er av de bærslagene man finner mest rester etter Fig. 3. Remonterende jordbær cv. Flamenco. Foto: Ashridge Trees Ltd. plantevernmidler i, og forbrukerne etterspør økologiske jordbær. Myhrene produserte økologiske jordbær i , og en hovedutfordring var holdbarhet. Eksponeringstiden i butikken var meget kort, og bærene råtnet raskere enn konvensjonelle bær. Gjennom UV-Bær vil en kunne redusere risikoen for råtning, noe som klart vil øke holdbarheten til bærene og bidra til å å øke norsk miljøvennlig bærproduksjon. UV-Bær - Innovasjonsprosjekt i næringslivet side 2/10

3 4. Forskningsbehovet Fig. 4 og 5. illustrerer effekten av UV-B mot meldugg, i dette tilfellet agurk- (Fig. 4) og jordbærmeldugg (Fig. 5). Ved å eksponere plantene og soppen for 5 10 minutter med UV-B i nattfasen har angrepet av meldugg blitt redusert med minst 90 % uten å skade plantene (Suthaparan 2014). Det har lenge vært kjent at UV-C dreper sopp og bakterier, noe som har vært prøvd mot sopp i ulike hagebrukskulturer (Charles et al. 2008, van Hemelrijck et al. 2010). Foreløpig har den praktiske anvendelsen vært vanskelig, fordi plantene lett blir skadet, og UV-C er meget skadelig for mennesker og dyr. UV-B er langt mer skånsomt mot planter, mennesker og dyr. UV-Bær har et klart fokus på å få kunnskap og teknologi ut i næringen, men det har også en betydelig forskningskomponent. Vi forstår ennå ikke helt de grunnleggende mekanismene av den økte effekten av UV-B i nattfasen vs. dagfasen. Det samme gjelder samspillet med blått og rødt lys og hvordan dette kan utnyttes. Videre har det lenge vært antatt at pigmenterte sopper, som Botrytis cinerea, soppen som gir gråskimmel, kan motstå UV-B. Men det finnes ikke noe bevis for at så er tilfelle. En viktig del av forskningen i Fig. 4. Scanning elektron-mikroskopi bilde av meldugg 6 dager etter smitting. Ubehandlet (over) og 10 minutt daglig med 1 W/m 2 UV-B (under). Foto: A. Suthaparan. dette prosjektet vil være å finne nærmere ut av potensialet som finnes for å bruke UV-B, men også ulike lyskvaliteter, til bekjempelse av nye grupper av skadegjørere. Bekjempelse av soppsjukdommer ved hjelp av UV-B er veldig relevant for fremtidens produksjon av jordbær og bringebær. Det er en økning i produksjon av disse kulturene i høye plasttunneler, og for eksempel i England og Frankrike foregår nå 80 til 90 % av jordbærproduksjonen i veksthus eller plasttunneler. Under slike forhold er meldugg og gråskimmel blant de største plantevernutfordringene, men selv de mest effektive fungicidene gir ofte ikke god nok virkning. I veksthusgrønnsaker og urter er både meldugg og gråskimmel betydelige skadegjørere. I en miljøvennlig produksjon finnes det i dag svært få effektive tiltak mot disse soppene. DEL 2: FoU-aktivitetene Fig. 5. Jordbærplanter behandlet med UV-B (venstre) eller ikke. Ingen negativ effekt av UV-B på veksten hos plantene. Foto: A. Stensvand. 5. Mål Hovedmål: Eliminere meldugg og andre soppsjukdommer i høye plasttunneler og veksthus Delmål: 1. Utstyr tilpasset bruk av UV-B mot meldugg i høye plasttunneler og veksthus 2. Bruke UV-B til bekjempelse av gråskimmel og andre soppsjukdommer 3. Utnytte samspillet mellom lys og UV-B ved bekjempelse av meldugg UV-Bær vil ha tre arbeidspakker (AP1, AP2 og AP3) som reflekterer delmålene i prosjektet. I tillegg er det to arbeidspakker som går på prosjektledelse (AP0) og kommunikasjon (AP4). UV-Bær - Innovasjonsprosjekt i næringslivet side 3/10

4 6. FoU-utfordring og metode AP0: Prosjektledelse Det vil bli satt av ressurser til prosjektledelse og faglig koordinering. AP1: Teknologi tilpasset produksjon i plasttunneler og veksthus Vi vil her få spesialdesignet bommer og lamper for vertikal og horisontal bestråling i høye plasttunneler og veksthus (Fig. 6). I denne delen av prosjektet vil det være et nært samarbeid mellom Myhrene AS, de tre andre gartneribedriftene og tekniske eksperter ved NMBU (arbeid med en bevegelig bom) og Renselar Polytechnic Institute i USA (arbeid med kilder for UV- B og lys). Aktivitetene vil foregå i gartneriene og ved NMBU. Det vil bli lagt vekt på å utvikle og tilpasse tekniske løsninger for det enkelte deltagende gartneri, men også å finne standardløsninger med mulighet for senere markedsføring. Basert på erfaringer i Fig. 6. Montering av prototype for automatisert UV-B bom i prosjektet MelduggFri. Foto: A. Stensvand. prosjektene MelduggFri og VeksthusDynamikk, vil det arbeides med å finne lamper innen ønsket frekvens av UV-B og lys og reflektorer og reflekterende materiale som kan gi optimal bestråling i plantebestandene. Målinger av lys og UV-stråling vil bli gjennomført som beskrevet tidligere (Suthaparan et al og 2012a). Plasttunneler er plassert rett på bakken, og denne vil alltid være noe ujevn (Fig. 7). Vi vil derfor ha en spesiell utfordring med å få bommen til å følge terrenget. Mest sannsynlig vil dette bli løst ved å strekke renner langs en rad i midten av tunnelen som bommen kan gå i. Bommen må kunne bevege seg med jevn fart og mellom tunnelene. Behandlingene vil foregå i nattfasen for å få best effekt av UV-B (Suthaparan et al. 2014). Fig. 7. «Table top» (venstre) og regulær jordbærproduksjon i bakken hos Myhrene AS. Det vil være aktuelt å utvikle UV-bommer tilpasset begge systemer. Foto: A. Stensvand Utviklingen av bommene vil bli basert på eksisterende teknologi for sprøytebommer og skal kunne gå frem og tilbake langs enkeltrader og enkeltbord i plasttunnelene og veksthusene. Det vil være naturlig å lage en mindre prototype med begrenset arbeidsbredde og mange muligheter for innstillinger i de første forsøkene. Det vil gjøre det mulig å finne fram til optimal innstilling, mulig fleksibilitet og kapasitet. Forsøksresultatene fra disse forundersøkelsene vil derfor være med på å bestemme hvordan de endelige bommene vil se ut i full skala. Viktige mål for protypen er funksjonalitet, pris og fleksibilitet. Det er vesentlig for implementering av utstyret i praksis at det i tillegg til miljøbesparelse også er med på å holde kostnadene nede. I denne forbindelse vil en se på muligheten til å bygge om eksisterende utstyr som allerede brukes til andre oppgaver i veksthus, eksempelvis egnede typer av sprøyteutstyr. Vi vil samarbeide med en eller flere bedrifter for endelig kommersialisering av en UV-bom, noe som garanterer for god oppfølging av brukerne gjennom tilfredsstillende delelager og service. Risiko med AP1. Vi vurderer risikoen for ikke å lykkes med å utvikle UV-bommer tilpasset høye plasttunneler og veksthus som liten. NMBU og Bioforsk har et bredt sammensett forskningsteam, inkludert de internasjonale samarbeidspartnerne, og de har lykkes med å utvikle lignende teknologi tidligere, blant annet gjennom prosjektet MelduggFri. Myhrene AS har lang erfaring med tekniske løsninger for hagebruksnæringen og har et meget godt UV-Bær - Innovasjonsprosjekt i næringslivet side 4/10

5 internasjonalt nettverk innen hagebruksteknikk. To av deleierne i Myhrene AS, Turid Aas Myhrene og Simen Myhrene, har utdanning og lang erfaring innen produksjon og mekanikk. AP2: UV-B mot gråskimmel og andre sjukdommer Optimalisering av UV-B. Tidligere publiserte forsøk i laboratorium har vist at UV-B (Demkura og Ballare 2012) og rødt lys (Islam et al. 1998) kan potensielt redusere angrep av gråskimmel (Fig. 8), men dette har ikke blitt bekreftet under praktiske vekstforhold. Hypotesen vår er at UV-B vil redusere angrep av gråskimmel og andre soppsjukdommer. Ulike intensiteter og eksponeringstider av UV- B vil bli testet i forsøk i laboratorium, vekstrom og veksthus/plasthus. Vi vil først og fremst inkludere B. cinerea (gråskimmel), men Fig. 8. Gråskimmel på bær og stengel hos bringebær i plasttunnel. Foto: A. Stensvand. også ta med noen andre aktuelle sopper som Penicillium sp. og Didymella lycopersici, som begge gir stengelråte og andre skader på tomat. Vi vil starte med forsøk i laboratorium ved NMBU/Bioforsk og undersøke effekter på sporedanning, sporespiring og hyfevekst. I innledende forsøk vil vi arbeide med flere isolat av samme sopp for å finne ut om det er variasjon mellom dem i hvordan de reagerer på UV-B. Dette er viktig for å kunne generalisere virkningene og dermed standardisere senere anbefalinger i så stor grad som mulig. Soppene vil bli inokulert på plantemateriale, og forsøk og registreringer vil bli gjennomført under kontrollerte forhold i vekstrom ved Senter for klimaregulert planteforskning (SKP) på Ås og deretter i veksthus/plasthus hos bedriftene som deltar i UV-Bær. Forsøkene vil følge prosedyrer vi har lang erfaring med fra tidligere arbeid med meldugg i veksthuskulturer (Suthaparan 2009, 2010, 2012a, 2012b, 2013, 2014). Vi vil også vurdere muligheten for å studere effekten av lyskvaliteter mot gråskimmel innen rammen av dette prosjektet. Relativ luftfuktighet (RF). Det er kjent at høy RF fremmer infeksjon og utvikling av gråskimmel og flere andre soppsjukdommer. Vi har også observert at høy RF (> 85 %) ved bruk av UV-B i større grad kan ha negativ effekt på plantevekst enn lavere RF. Ved utprøving av UV-B mot gråskimmel ønsker vi å undersøke hvordan samspillet er mellom eventuell endret plantevekst som følge av behandling med UV-B og variasjon i RF. Vi vil variere RF mellom 60 og 90 % i nattfasen og ha behandlinger med eller uten tilførsel av UV-B. Forsøkene vil foregå i vekstrom ved SKP. Effekter på sopp, plantevekst, fotosyntese og utvikling av fenoler i plantene vil måles som i tidligere forsøk (Suthaparan et al. 2012b). Risiko med AP2. Vi vurderer denne delen av UV-Bær som å ha høyest risiko av de tre arbeidspakkene. I preliminære forsøk har det vært virkning av UV-B mot gråskimmel (A. Suthaparan, upubliserte data), men vi kan ikke si noe om den potensielle virkningsgraden av UV-B mot gråskimmel eller de andre soppene/sjukdommene, slik som vi nå vet om meldugg. AP3: Samspill UV-B og lys mot meldugg Lyskvalitet. Meldugg er et problem i høye plasttunneler og veksthus (Fig. 9), men hvorfor meldugg er problematisk i dette produksjonssystemet er ikke helt klart. Høy RF og dårlig ventilasjon nevnes ofte som faktorer som bidrar til dette. Men det finnes ikke tilstrekkelig vitenskapelig bevis for at Fig. 9. Hvorfor er det mer problemer med meldugg i plasttunneler og veksthus? Endringer i stråling eller høy RF? Foto: A. Stensvand. endringer i RF, luftbevegelser eller temperatur skulle kunne gi så store endringer i forekomsten av meldugg. Og en greier ikke å kontrollere meldugg i dette produksjonssystemet ved å modifisere disse klimafaktorene. Det er kjent at UV-B i liten eller UV-Bær - Innovasjonsprosjekt i næringslivet side 5/10

6 ingen grad går gjennom plastikk eller glass, og det er en annen mulig faktor som kan øke forekomsten av meldugg i plasttunneler og veksthus. Forsøk med meldugg i vindruer viste at ved å skjerme plantene for UV-B-stråling fra sollys, økte angrepet med 30 % (Austin & Wilcox 2012). Men dette er fortsatt mye mindre enn den forskjellen i meldugg man ser mellom dyrking på friland og i tunneler/veksthus. Det er tidligere vist at lysforholdene (daglengde og lyskvalitet) også sterkt påvirker utviklingen av meldugg (Suthaparan et al. 2009, 2010, 2014). Vi ønsker å teste en hypotese om at økt forekomst av meldugg i plasttunneler og veksthus er påvirket av sammensetningen av UV-B og lys. Men vi ønsker også å teste i hvilken grad den totale lysmengden og relativ luftfuktighet påvirker meldugg. Ved hjelp av et radiometer vil vi måle spektralfordelingen og forholdene mellom blått, rødt og mørkerødt lys. Vi vil så bruke LED («light emitting diodes») lys til å gjenskape ulike lysforhold under kontrollerte lys- og fuktighetsforhold for å isolere effekten av lys. Effekten på sporulering og sjukdomsutvikling vil bli registrert. I tillegg til å få svar på fundamentale spørsmål knyttet til hvordan lysstråling påvirker melduggsoppen sin biologi, vil vi kunne spesial-designe lamper med optimal effekt mot sjukdommen. Spektralmålinger vil bli foretatt hos de deltagende bedriftene. Det vil så bli gjennomført forsøk med ulike lampetyper under kontrollerte forhold i vekstrom ved SKP og hos de bedriftene som er med i prosjektet. Lysmengde. Vi har indikasjoner på at total mengde vekstlys gitt i dagfasen (daglig lysintegral) påvirker effekten av UV-B på plantene (A. Suthaparan, upubliserte data). Desto mindre summen av den daglige innstrålingen er, desto lettere får en skade på plantene ved bruk av UV-B. Forsøk vil bli utført i veksthus ved SKP med vekstlys som har lysstyrker fra 50 til 400 µmol/m 2 /s, men med samme mengde UV-B gitt i nattfasen. Dette forsøket vil gi oss kunnskap om hvordan en må balansere mengden UV-B i forhold til meldugg og plantevekst. Relativ luftfuktighet. Som for gråskimmel i AP2, vil vi gjøre lignende forsøk med meldugg i jordbær, men her er vi primært interessert i å se effekten på soppen, fordi effekter på plantevekst blir undersøkt i AP2. Vi vil variere RF i nattfasen mellom 60 og 90 % og ha behandlinger med eller uten tilførsel av UV-B. Forsøkene vil foregå i vekstrom ved SKP. Effekter av RF på sporedanning, spireevne og sjukdomsutvikling vil bli registrert. Risiko med AP3. Forskningsteamet i prosjektet har lang erfaring med effekter av lys og ultrafiolett stråling og andre klimafaktorer på plantevekst og meldugg og ligger helt i forskningsfronten internasjonalt. Vi regner derfor med at risikoen for ikke å lykkes med disse forsøkene er meget lav. Men om teorien om endrede strålingsforhold under plast eller glass har så stor virkning som vi har indikert, vil kun resultat fra forsøkene vise. AP4: Kommunikasjon Det vil bli satt av ressurser til å avholde interne møter i prosjektgruppen, men også til å formidle resultat til næringen og i internasjonale forskningsmiljø (se Punkt 15). 7. Organisering og prosjektplan Organisering Søker av UV-Bær er Myhrene AS i Lier (Buskerud). Turid Aas Myhrene er deleier i bedriften og vil representere søker i prosjektet. Myhrene er utdannet hagebrukskandidat fra Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU). Bedriften er ledende innen salg av dekkesystemer til frukt og bær i Norge. Firmaet har lang erfaring med egen produksjon av bær og har derfor høy kompetanse på forskjellige produkter og løsninger. Myhrene AS har lang erfaring med ledelse av og deltakelse i FoU-prosjekt. Prosjektet vil også inkludere en veksthusprodusent av økologiske tomater (Kjær Gartneri v/martin Danielsen, Våler, Vestfold), en produsent av jordbær og bringebær i plasttunneler (Hans Olav Moskvil, Nykirke, Vestfold) og en veksthusprodusent av krydderurter (Kryddergården v/bente Aarsland, Hå, Rogaland). Den administrative koordinatoren av UV-Bær vil være Bjørnar Bjelland. Han er utdannet gartner og hagebrukskandidat fra NMBU og har mange års erfaring med rådgivning og prosjektledelse i norsk hagebruksnæring. Han har bl.a. koordinert prosjektet MelduggFri på vegne av G3 Ungplanter. Bjelland leder og eier firmaet Grønn næringskompetanse AS i Drammen som har spesialisert seg på forskningsbasert bedriftsutvikling. Tonje Bergh vil bistå Bjelland i den administrative delen av prosjektet. UV-Bær - Innovasjonsprosjekt i næringslivet side 6/10

7 Bergh er utdannet hagebrukskandidat fra NMBU og har mer enn 20 års erfaring fra næringslivet innen gartneribransjen og driver for tiden firmaet Plantmania AS i Oslo. Norsk Landbruksrådgiving (NLR, v/dan Christensen, Annichen Smith Eriksen, Liv Knudtzon og Silje Stenstad Nilsen) vil delta i den praktiske utprøvingen hos produsentene. De har lang erfaring med rådgivning og forsøksarbeid. Forskningsteamet som deltar i prosjektet har samarbeidet gjennom flere år, og alle forskerne i teamet er anerkjente internasjonalt innen deres respektive fagfelt. Forskerne har utfyllende kompetanse som inkluderer plantepatologi og lysbiologi (Dr. Aruppillai Suthaparan, NMBU), plantepatologi og integrert plantevern (Prof. Arne Stensvand, Bioforsk/NMBU), lysbiologi (Prof. Knut A. Solhaug, NMBU), landbruksteknikk (Prof. Nils Bjugstad, NMBU), biologi/epidemiologi hos meldugg (Dr. David M. Gadoury, Cornell Univ., New York, USA), biokjemi og tekniske aspekt rundt lyskilder (Prof. Mark Rea, Renselar Polytechnic Institute s Lightning Research Center, New York, USA). Forskergruppen samarbeider gjennom flere pågående prosjekt om effekter av UV-B og lys på meldugg. A. Stensvand vil være faglig leder av UV-Bær. Han er forskningssjef ved Bioforsk Plantehelse og professor i plantepatologi ved NMBU. Styringsgruppe: Turid Ås Myhrene, Myhrene AS Leder. Professor Hans Ragnar Gislerød NMBU medlem. Ingunn H. Sømme, Fylkesmannen i Vestfold medlem. Prosjektleder vil være gruppens sekretær. Faglig prosjektgruppe: Ledes av Arne Stensvand, Bioforsk. Deltakere vil være foruten prosjekteier, de øvrige deltagende bedrifter, Aruppillai Suthaparan NMBU, nevnte veiledere i NLR, Tonje Bergh og Bjørnar Bjelland. Kompetanse vil trekkes inn etter behov. Prosjektplan Hovedaktiviteter: Arb. Mål og leveranser for hovedaktiviteten pakke AP0 Mål: Effektiv ledelse og ressursutnyttelse i prosjektet Leveranse: Riktig fordeling og koordinering av ressurser. Rapportering til finansør AP1 Mål: UV-teknologi tilpasset bruk i plasttunneler og veksthus Leveranse: UV-bommer som er effektive mot meldugg, gråskimmel og andre soppsjukdommer AP2 AP3 AP4 Mål: UV-teknologi kan brukes til å bekjempe gråskimmel og andre soppsjukdommer Leveranse: Kunnskap om virkning av UV-B på sopp- og plantevekst som kan brukes til å optimalisere bekjempelsen Mål: Bedre forståelse av samspillet mellom UV-B, lyskvalitet, lysmengde og relativ luftfuktighet ved bekjempelse av meldugg Leveranse: Kunnskap om klimafaktorer og meldugg som kan gi bedre bekjempelse Mål: God informasjonsflyt mellom prosjektdeltagerne og til næringen ellers og andre forskningsmiljøer Leveranse: Interne møter og nasjonal og internasjonal formidling Sum 6300 Kostnad Ansvarlig (1000 kr) partner 250 Myhrene AS (Aas Myhrene) 2500 Myhrene AS (Aas Myhrene) 1500 NMBU (Suthaparan) 1500 NMBU (Suthaparan) 550 Grønn næringskompetanse AS (Bjelland) Deltagende partnere Grønn næringskompetanse AS (Bjelland), Plantmania (Bergh), Bioforsk (Stensvand) Deltagende bedrifter, NMBU (Bjugstad og Suthaparan), Renselar Polytech (Rea), NLR (Christensen, Eriksen, Knudtzon og Nilsen) Bioforsk (Stensvand), Cornell Univ (Gadoury), NMBU (Solhaug), NLR (Eriksen, Knudtzon og Nilsen), deltagende bedrifter Bioforsk (Stensvand), Cornell Univ (Gadoury), NMBU (Solhaug), NLR (Christensen), deltagende bedrifter Bioforsk (Stensvand), Plantmania (Bergh), Myhrene AS (Aas Myhrene), NLR (Christensen, Eriksen Knudtzon og Nilsen) UV-Bær - Innovasjonsprosjekt i næringslivet side 7/10

8 8. Sentrale milepæler for FoU-aktiviteter Milepæler er detaljert i søknadsskjemaet. Viktige milepæler er: i) Horisontal bom for jordbær og urter og vertikal bom for bringebær og tomat, ferdig utviklet i 2016, ferdig med praktisk prøving i 2017; ii) Detaljkunnskap om effekt av UV-B mot gråskimmel og andre sjukdommer, ferdigstilt i 2017, ferdig med tekniske justeringer i bedriftene i 2017; iii) Kunnskap om virkning av klimaforholdenes virkning på meldugg, ferdigstilt i 2017, ferdig med tekniske justeringer i bedriftene i Kostnader per utførende partner (i kroner) Partner Pers./indir. kostn. Utstyr Andre kostn. Totalt Deltagende produsentbedrifter NMBU Bioforsk NLR Øvrige kostnader Sum Prosjekteier og samarbeidende produsenter legger ut veksthusareal for forsøk, testing og utprøving 2 NMBU/Bioforsk er ansvarlige for forskningen omkring UV-B, lys og riktig bølgelengde, strålingstid, etc. 3 NLR Veksthus/NLR Viken har ansvar for utprøvinger og tilpassinger i bedriftene 4 Kjøp og drift av utstyr, innkjøp av lamper for UV-B, utvikling av utstyr, administrasjon, prosjektdrift, etc. 10. Finansiering per partner (i kroner) Partner Egeninnsats Kontanter Totalt Myhrene AS Moskvil Kryddergården Kjær Gård Søkt Forskningsrådet Total finansiering Øvrige samarbeidsrelasjoner for FoU-aktivitetene Prosjektet skal samarbeide med Cornell University og Renselar Polytechnic Institute, begge i New York, USA. Se punkt 7 (Organisering) ovenfor. DEL 3: Realisering av innovasjonen og utnyttelse av resultater 12. Plan for realisering av innovasjonen Som omtalt i del 2, punkt 3 er Myhrene AS allerede i dag en viktig tilbyder av teknologi og infrastruktur til norsk hagebruk, og spesielt til dyrking i høye plasttuneller. Samtidig er Myhrene også en betydelig produsent av frukt og bær i høye plasttuneller. Derfor er det en dobbel interesse av en rask realisering av innovasjonen. UV-Bær skal utvikle teknologien og eventuelle prototyper. Realiseringen og kommersialiseringen vil være avhengig av en industripartner (beskrevet i del 3, punkt 13). Arbeidet med dette er i gang, og en realisering blir derfor ikke forsinket. Myhrene AS betjener allerede i dag mye av markedet som vil være aktuelt for denne innovasjonen som vil omsettes gjennom eksisterende kanaler. Av hensyn til pågående samtaler med aktuell industripartner, kan firma ikke nevnes her. Skisse for realisering av innovasjon Oppgave Løsning Frist Finne industripartner Delta i arbeid NMBU/Bioforsk har satt i gang mot industripartnere 2015 for kommersialisering av UV-B-teknologien Utvikle prototype Prototype skal være utviklet gjennom UV-Bær 2016 Promotere prototype Omtales gjennom prosjektet, vises frem på markdager 2017 Tilpasse teknologien til Utvikles i samarbeid med industripartner 2017 produksjonen i høye plasttunneler og veksthus Resultatene kommersialiseres I samarbeid med NMBU, Bioforsk og kommersialiseringsparter. Dette kan først skje mot slutten av prosjektet, og det er derfor viktig 2017 UV-Bær - Innovasjonsprosjekt i næringslivet side 8/10

9 Markedsintroduksjon av nytt produkt Ressurser for å gjennomføre en kommersialisering at de andre oppgavene kommer i forkant I samarbeid med industripartner har man tilgang på internasjonalt 2018 marked, slik at realiseringen får mer kraft. Gjennom Myhrene AS sitt eget nettverk nåes markedene i Norge og Skandinavia I samarbeid med industripartner Risikoelementer Industrialiserings-/kommersialiserings-/iverksettingsrisiko. Gjennom tidligere prosjekter er det vist at UV-B har meget god effekt mot meldugg. Denne kunnskapen skal nå tilpasses enda bedre praktiske dyrkingsforhold, og i tillegg skal effekt mot gråskimmel og andre soppsjukdommer undersøkes. Under forutsetning at en får den ønskede effekten for de kulturer det arbeides med, vil en kommersialiserings- og iverksettingsrisiko være knyttet opp mot at en finner en industrialiseringspartner som utvikler og kommersialiserer teknologien. NMBU og Bioforsk arbeider for tiden med å finne samarbeidspartnere for utvikling og kommersialisering av UV-teknologi. Markedsrisiko. Markedsrisikoen i prosjektet vil være todelt: (1) Vil gartneribedrifter ta teknologien i bruk? Det er svært få godkjente plantevernmidler mot meldugg og gråskimmel i matproduksjon i veksthus, og de som finnes er det høy grad av resistens mot, dvs. at de ikke virker lengre. Det er heller ikke ønskelig fra produsentenes side å benytte mye kjemisk plantevern i matproduksjon. Parallelt med dette øker problemene med angrep av meldugg og gråskimmel i kulturene. En forventer derfor at produsentene vil ønske en ny ikke-kjemisk metode mot meldugg, gråskimmel og eventuelt andre soppsjukdommer velkommen. (2) Ønsker forbrukeren å kjøpe frukt, bær og grønnsaker som har fått denne behandlingen? Dette er ikke en kjemisk behandling, og det vil ikke være noen fare for rester av plantevernmidler, noe som gjør metodikken aktuell for økologisk produksjon. Finansieringsrisiko. Salg av dette utstyret vil ikke skje dersom markedet krever at prisen ligger under det som skal til for å skaffe et interessant overskudd for leverandøren. Imidlertid kan det i en oppstartsfase antas at større bedrifter vil se nytten av utstyret og vil benytte muligheten til å ta det i bruk. Organisatorisk risiko. Det anses ikke å være noen organisatorisk risiko i UV-Bær. Prosjektet er godt forankret med eierskap, samarbeidspartnere, styringsgruppe og prosjektgruppe. Det vil utarbeides en samarbeidsavtale som avklarer rettigheter og plikter blant aktørene i prosjektet. 14. Øvrig samfunnsøkonomisk nytteverdi Resultatene fra prosjektet vil være et viktig bidrag for å redusere bruk av kjemisk plantevern i i plasttunneler og veksthus, noe som er viktig for hele samfunnet. Bruk av denne teknologien mot soppsjukdommer vil gi en bedre kvalitet og et tryggere produkt for forbrukerne. Vi antar at svinnet gjennom verdikjeden går ned, spesielt i økologisk produksjon, noe som vil være positivt økonomisk for alle aktører fra produsent, grossist, butikk og fram til forbruker. Teknikken skal kommersialiseres, og dette gir muligheter for en kommersialiseringsaktør, med muligheter for nye arbeidsplasser. Prosjektet vil gi økt FoU-kompetanse til de samarbeidende forskningsinstitusjonene og skape resultater man kan ha med seg videre. Fylkene rundt Oslofjorden; Østfold, Akershus, Buskerud og Vestfold har har satt i gang en satsning for å øke produksjonen av frukt og grønt i fylkene. Et virkemiddel her er å se på sesongforlengende tiltak som å øke frukt- og bærproduksjonen i plasttunneler og veksthus. Tiltak for å bekjempe meldugg og gråskimmel sent i sesongen vil da være svært viktig. 15. Formidling og kommunikasjon Prosjekteier og deltagende bedrifter vil gjennom hele prosjektperioden få førstehånds kjennskap til den pågående FoU-aktiviteten. Det vil bli arrangert møter og feltdager for å utveksle informasjon/erfaringer, der tekniske løsninger vil bli demonstrert. Myhrene AS har lang erfaring med slik virksomhet, også i samarbeid med flere av de andre prosjektdeltagerne. Det er et mål at resultatene fra prosjektet skal kommersialiseres og tas i bruk av produsentene. All formidling skal foregå på en slik måte at det ikke ødelegger for dette. Resultatene fra UV- Bær vil fortløpende bli formidlet til eier og samarbeidene bedrifter. UV-Bær - Innovasjonsprosjekt i næringslivet side 9/10

10 Informasjon vil bli formidlet til resten av næringen gjennom artikler i fagtidsskriftene Norsk Frukt og Bær og Gartneryrket, foredrag, NLRs rådgivning, markdager og gjennom publisering i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter/fora. Myhrene AS vil også formidle resultater fra UV-Bær gjennom egne nettsider ( NLR skal gjennomføre forsøk i gartneriene. De vil på denne måten opparbeide kompetanse som kan komme alle deres medlemmer til gode gjennom rådgivning, kurs og hjemmesider. Frukt- og bærprodusentene rundt Oslofjorden arbeider for å opprette en kunnskapsklynge. UV-Bær vil være tilgjengelig som en del av porteføljen i klyngen. Det forventes også formidling på fylkesmennenes hjemmesider i alle fylker, da resultatene fra dette prosjektet støtter satsningen på økt produksjon av frukt og grønt. DEL 4: Øvrige opplysninger 16. Miljøkonsekvenser Som omtalt under punkt 14, «Øvrig samfunnsøkonomisk nytteverdi», vil prosjektet ha svært positive miljøkonsekvenser ved at man sterkt reduserer kjemisk plantevern mot viktige skadegjørere. For å få full effekt av UV-B vil det kun benyttes i mørkefasen. Dermed vil man også unngå eventuelt uheldige effekter på mennesker og dyr. Uansett er det slik at man er avhengig av pollinerende innsekter i jordbær, bringebær, tomat og andre kulturer. Det vil derfor være uaktuelt å benytte tiltak som ødelegger for denne nyttefaunaen. Effekt av UV-B på nyttedyr som brukes til bekjempelse av skadedyr, blir undersøkt i prosjektet MelduggFri, men det ser så langt ikke ut til at det er negative konsekvenser. 17. Etikk Dette prosjektet vil ikke reise uheldige etiske problemstillinger. 18. Rekruttering av kvinner, kjønnsbalanse og kjønnsperspektiv Prosjektet har en god kjønnsbalanse, med Turid Ås Myhrene i Myhrene AS som prosjekteier og prosjektleder. Prosjektet vil benytte tre veiledere fra Norsk Landbruksrådgivning til å gjennomføre de praktiske forsøkene ute i de deltagende bedrifter. To av disse er kvinner. Videre vil Tonje Bergh i Plantmania AS bidra i den daglige driften av prosjektet. 19. Utlysningsspesifikke tilleggsopplysninger Det er ikke utlysningsspesifikke tilleggsopplysninger. Referanser 1. Austin, C. N. & Wilcox, W. F Phytopathology102: Charles, M. T., Benhamou, N. & Arul, J Postharvest Biology and Technology 47: Demkura, P. V. & Ballare, C. L Molecular Plant 5: Hemelrijck, van W., Laer, van S., Hoekstra, S., Aiking, A. & Creemers, P Ecofruit, 14th International Conference on Organic Fruit Growing, Stuttgart February Islam, S. Z., Honda, Y. & Arase, S Journal of Phytopathology 146: Suthaparan, A., Hagen, I. K., Solhaug, K. A., Bjugstad, N., Gislerød, H. R., Gadoury, D. M. & Stensvand, A Gartneryrket 111 (10): Suthaparan, A., Stensvand, A., Solhaug, K. A., Torre, S., Mortensen, L. M., Gadoury, D. M., Seem, R. C. & Gislerod, H. R. 2012a. Plant Disease 96: Suthaparan, A., Stensvand, A., Solhaug, K. A., Torre, S., Telfer, K. H., Ruud, A. K., Mortensen, L. M., Gadoury, D. M., Seem, R. C. & Giselrød, H. R Plant Disease Suthaparan, A., Stensvand, A., Torre, S., Herrero, M. L., Pettersen, R. I., Gadoury, D. M. & Gislerød, H. R Plant Disease 94: Suthaparan, A., Torre, S., Mortensen, L. M., Solhaug, K. A., Gadoury, D. M. & Stensvand, A. 2012b. Acta Horticulturae 956: Suthaparan, A., Torre, S., Stensvand, A., Herrero, M. L., Pettersen, R. I., Gadoury, D.M. & Gislerød, H. R Plant Disease 94: UV-Bær - Innovasjonsprosjekt i næringslivet side 10/10

Rødt lys og UV-B til bekjempelse av meldugg i veksthuskulturer

Rødt lys og UV-B til bekjempelse av meldugg i veksthuskulturer Rødt lys og UV-B til bekjempelse av meldugg i veksthuskulturer Agurkmeldugg Rosemeldugg Aruppillai Suthaparan 1, Arne Stensvand 2, Sissel Torre 1, Leiv Mortensen 1, Knut A. Solhaug 1, David Gadoury 3,

Detaljer

Ultrafiolett lys mot mjøldogg og andre soppsjukdomar

Ultrafiolett lys mot mjøldogg og andre soppsjukdomar Ultrafiolett lys mot mjøldogg og andre soppsjukdomar Arne Stensvand (/NMBU), Aruppillai Suthaparan (NMBU) og David Gadoury (Cornell University) Foto: E. Fløistad 1 Jordbær i høge plasttunnelar: mindre

Detaljer

VeksthusDynamikk og Plantevern

VeksthusDynamikk og Plantevern VeksthusDynamikk og Plantevern Hans Ragnar Gislerød Status: VeksthusDynamikk og Plantevern 1 VeksthusDynamikk/MelduggFri VeksthusDynamikk: 2013-2016. Budsjett: 13.620.000, hvorav kr 2.226.800 fra veksthusnæringen.

Detaljer

Prosjektbeskrivelse for Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor

Prosjektbeskrivelse for Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor Dette er en veiledning for utforming av «prosjektbeskrivelse» for Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor. Prosjektbeskrivelsen skal utformes slik det fremgår av malen nedenfor. Prosjektbeskrivelse for

Detaljer

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere - ledende rådgivningstjeneste for gartnere NLR Veksthus driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter. Vi har kompetanse

Detaljer

Alternative effektive metoder mot mjøldogg i jordbær

Alternative effektive metoder mot mjøldogg i jordbær Alternative effektive metoder mot mjøldogg i jordbær Arne Stensvand, Belachew Asalf (), Aruppillai Suthaparan (NMBU), David Gadoury (Cornell University), Natalia Peres (University of Florida 18.03.2016

Detaljer

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller krydderurter. Hvordan vi jobber for medlemmene våre:

Detaljer

Klyngereisen Frukt og Bærnettverk

Klyngereisen Frukt og Bærnettverk Klyngereisen Frukt og Bærnettverk Kollegaforum 2015 - Lampeland Bjørnar Bjelland Grønn Næringskompetanse Hvem er Bjørnar og? Prosjektledelse, fasilitering, søknader, prosjektadministrasjon, gjennomføre..

Detaljer

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme

Detaljer

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere - ledende rådgivningstjeneste for gartnere NLR Veksthus driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller krydderurter.

Detaljer

Foto: A. Smith Eriksen og L. Knudtzon. 1

Foto: A. Smith Eriksen og L. Knudtzon.  1 Suksesser med IPV i veksthuskulturer Annichen Smith Eriksen, Veksthusringen Nina Svae Johansen, Bioforsk Plantehelse Workshop om IPM, 1. november, 2011 Foto: A. Smith Eriksen og L. Knudtzon www.veksthusringen.no

Detaljer

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme

Detaljer

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter Hvordan vi jobber for medlemmene våre: Rådgiving Vi

Detaljer

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Regionale forskningsfond Utlysninger og viktige dokumenter Se nettside http://www.regionaleforskningsfond.no/

Detaljer

Vurdering av Innovasjonsprosjekt. Juni 2012

Vurdering av Innovasjonsprosjekt. Juni 2012 Vurdering av Innovasjonsprosjekt Juni 2012 Innovasjonsprosjekt i næringslivet Innovasjon = verdiskapende fornyelse Innovasjonen FoUprosjektet Innovasjonsprosjekt i næringslivet skal utløse FoU-aktivitet

Detaljer

Viktige elementer i søknaden

Viktige elementer i søknaden Regionalt forskningsfond Forprosjekt / kvalifiseringsstøtte Viktige elementer i søknaden Bergen 15.mars 2011 Svein Winther Uni Research AS Forskning innen prioriterte Vestnorske tema 1. Energi og maritim

Detaljer

Hvordan skrive en god søknad? Tor Mjøs (tmj@rcn.no) 29.04.2015

Hvordan skrive en god søknad? Tor Mjøs (tmj@rcn.no) 29.04.2015 Hvordan skrive en god søknad? Tor Mjøs (tmj@rcn.no) 29.04.2015 Typiske innovasjonsprosjekter Tidlig fase av innovasjonsløpet, begrunnet ut fra de muligheter som åpner seg for innovasjon hos bedriften(e)

Detaljer

Hva er et godt Innovasjonsprosjekt? Informasjonsmøte 12. januar 2011 Olaug Råd, Seniorrådgiver, Divisjon for Innovasjon

Hva er et godt Innovasjonsprosjekt? Informasjonsmøte 12. januar 2011 Olaug Råd, Seniorrådgiver, Divisjon for Innovasjon Hva er et godt Innovasjonsprosjekt? Informasjonsmøte 12. januar 2011 Olaug Råd, Seniorrådgiver, Divisjon for Innovasjon Hva er et godt innovasjonsprosjekt? Innhold: Innovasjonsprosjekt; en søknadstype

Detaljer

Søknadstype: Regionalt offentlig prosjekt

Søknadstype: Regionalt offentlig prosjekt Søknadstype: Regionalt offentlig prosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme

Detaljer

Biokarbon i Ferrolegeringsindustriens Forskningsforening. Leif Hunsbedt, Eramet Norway ALLOYS, ORES & PEOPLE.

Biokarbon i Ferrolegeringsindustriens Forskningsforening. Leif Hunsbedt, Eramet Norway ALLOYS, ORES & PEOPLE. Biokarbon i Ferrolegeringsindustriens Forskningsforening Leif Hunsbedt, Eramet Norway ALLOYS, ORES & PEOPLE. Innhold Bruk av reduksjonsmaterialer ved produksjon av manganlegeringer Om ovnsprosesser. Karbonets

Detaljer

FRISK SALAT I ROGALAND

FRISK SALAT I ROGALAND FRISKSALAT FRISK SALAT I ROGALAND STORKNOLLA RÅTESOPP BIOLOGI OG BEKJEMPELSE Berit Nordskog, NIBIO FriskSalat Frisk Salat i Rogaland Storknolla råtesopp biologi og bekjempelse 14.00 Slutt AGENDA 11.00-11.10

Detaljer

Vurdering av Innovasjonsprosjekt. Mai 2012

Vurdering av Innovasjonsprosjekt. Mai 2012 Vurdering av Innovasjonsprosjekt Mai 2012 Innovasjonsprosjekt i næringslivet Innovasjon = verdiskapende fornyelse Innovasjonen FoUprosjektet Innovasjonsprosjekt i næringslivet skal utløse FoU-aktivitet

Detaljer

Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland (abr@rcn.no) 14.03.2013

Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland (abr@rcn.no) 14.03.2013 Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland (abr@rcn.no) 14.03.2013 Gode søknader til ENERGIX-programmet Aktuelle prosjekttyper Vurderingsprosessen Kriterier Hva kjennetegner en god søknad 2 Utlysninger

Detaljer

Status i prosjektene: VeksthusDynamikk og MelduggFri; litt om CO2 og temperature, spalteåpning energirelasjoner, lys/fotosyntese, nattemperatur

Status i prosjektene: VeksthusDynamikk og MelduggFri; litt om CO2 og temperature, spalteåpning energirelasjoner, lys/fotosyntese, nattemperatur Status i prosjektene: VeksthusDynamikk og MelduggFri; litt om CO2 og temperature, spalteåpning energirelasjoner, lys/fotosyntese, nattemperatur Meldugg Hans Ragnar Gislerød Status: VeksthusDynamikk og

Detaljer

Søknadsinformasjon og utlysninger. Planleggingsverktøy for ideutvikling. Elisabeth Blix Bakkelund 8. Juni Forskningsrådet

Søknadsinformasjon og utlysninger. Planleggingsverktøy for ideutvikling. Elisabeth Blix Bakkelund 8. Juni Forskningsrådet Søknadsinformasjon og utlysninger. Planleggingsverktøy for ideutvikling Elisabeth Blix Bakkelund 8. Juni Forskningsrådet Hvilket virkemiddel passer? Anvendt forskning Innovasjon Grunnforskning Kommersialisering

Detaljer

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Foto N.Trandem Foto: B. Asalf Foto E. Fløistad Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse Bærseminar, Drammen 5. mars 2013 Skal fortelle om Jordbærsnutebille: Middelprøving,

Detaljer

Økologisk veksthusproduksjon i Norge

Økologisk veksthusproduksjon i Norge Økologisk veksthusproduksjon i Norge Dagens øko status i Norge Trenden går mer enn noen gang mot økologisk, lokalprodusert, usprøyta, produkter med en historie Flere forbrukere lager maten fra bunnen av,

Detaljer

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016 *Foto: se siste side. Kundereisen 2016 Anskaffelse av kundereiseprosess basert på kvalitativ metode og design thinking relatert til tjenesteutvikling. Dette dokumentet gir en rask oversikt over Kundereisen

Detaljer

Hvordan kan spalteåpningsfunksjonen hos planter påvirkes og hvordan påvirker dette holdbarheten? Louise Arve og Sissel Torre

Hvordan kan spalteåpningsfunksjonen hos planter påvirkes og hvordan påvirker dette holdbarheten? Louise Arve og Sissel Torre Hvordan kan spalteåpningsfunksjonen hos planter påvirkes og hvordan påvirker dette holdbarheten? Louise Arve og Sissel Torre Hvordan kan spalteåpningsfunksjonen hos planter påvirkes og hvordan påvirker

Detaljer

Klima i plasttunnelar ved økologisk dyrking av bringebær

Klima i plasttunnelar ved økologisk dyrking av bringebær Klima i plasttunnelar ved økologisk dyrking av bringebær Prosjekt: New methods for organic raspberry production in polyethylene tunnels Aksel Døving Bioforsk Økologisk 6630 Tingvoll Fagdag bringebær Vik

Detaljer

Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT

Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT I det følgende beskrives krav for kompetanseprosjekter i FINNUT. Det kan forekomme avvik og tillegg i forhold til disse kravene som i så fall er beskrevet i utlysningen.

Detaljer

Ofte stilte spørsmål om Innovasjonsprosjekter i BIA

Ofte stilte spørsmål om Innovasjonsprosjekter i BIA Ofte stilte spørsmål om Innovasjonsprosjekter i BIA Søkere og deltakere Kan et forskningsmiljø søke på vegne av en gruppe bedrifter? Hvor mange bedrifter bør være med i et prosjekt? Må vi samarbeide med

Detaljer

Strategisk plan for Bioforsk

Strategisk plan for Bioforsk Strategisk plan for Bioforsk 2013-2016 Faglig plattform og egenart Bioforsk har sin faglige plattform innen landbruk og matproduksjon, plantebiologi og plantehelse, og miljø og ressursforvaltning. Organisasjonens

Detaljer

Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag?

Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag? Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag? Forskningsrådet er involvert på mange områder 900 millioner til Innovasjonsprosjekter i næringslivet utlyses i 2015 Søknadsfrist

Detaljer

BIA presentasjon EdTech cluster. Oslo 2. mars 2016 Thomas Stang, Seniorrådgiver, BIA

BIA presentasjon EdTech cluster. Oslo 2. mars 2016 Thomas Stang, Seniorrådgiver, BIA BIA presentasjon EdTech cluster Oslo 2. mars 2016 Thomas Stang, Seniorrådgiver, BIA Agenda Norges forskningsråd Hvilke typer prosjekt Forskingsrådet støtter BIA programmet Utlysningen 2015 - tallunderlag

Detaljer

Regional satsing for forskningsbasert innovasjon. Informasjonsmøte

Regional satsing for forskningsbasert innovasjon. Informasjonsmøte Regional satsing for forskningsbasert innovasjon Informasjonsmøte 18.5.2016 Forskning for innovasjon og bærekraft Forskningsrådets strategi 2015-2020 Innovasjon: bedriftene og offentlig sektor Bærekraft:

Detaljer

Inntil 50 millioner for innovasjon i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene. HELSEVEL søkeseminar, 24. august 2016

Inntil 50 millioner for innovasjon i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene. HELSEVEL søkeseminar, 24. august 2016 Inntil 50 millioner for innovasjon i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene HELSEVEL søkeseminar, 24. august 2016 Hvordan finne og lese utlysningen? Hvem er målgruppen? Målgruppen for utlysningen er offentlige

Detaljer

A. Vurderingskriterier fageksperter

A. Vurderingskriterier fageksperter A. Vurderingskriterier fageksperter 1. Innovasjonsgrad Innovasjonsgrad er et uttrykk for hvor betydelig innovasjonen er i forhold til state of the art på et område. Med innovasjon forstås verdiskapende

Detaljer

Vårmøte Jordbær Bringebær Dan Haunstrup Christensen 1

Vårmøte Jordbær Bringebær Dan Haunstrup Christensen 1 Vårmøte 2011 Jordbær Bringebær 22.03.2010 Dan Haunstrup Christensen 1 Jordbær ugras Vesentligste endring Finale er nu borte! I praksis må Reglone erstatte Finale. Vi forsøker å få lovliggjort praksis ved

Detaljer

Studententreprenørskap Pilot FORNY StudENT 2016-II

Studententreprenørskap Pilot FORNY StudENT 2016-II Studententreprenørskap Pilot FORNY StudENT 2016-II Agenda Praktisk informasjon om FORNY StudENT Studentenes rolle Universitetets/høyskolens rolle Prosjekteksempler Vurderingskriterier Utforming av søknad:

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Alle vurderingskriteriene blir evaluert av eksterne eksperter. 1. Relevans for digitalt liv satsingen En vurdering

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

Søknadstype: Regionalt forskerprosjekt

Søknadstype: Regionalt forskerprosjekt Søknadstype: Regionalt forskerprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme

Detaljer

Et stort nasjonalt initiativ innen integrert plantevern (IPV) finansiert av Norges Forskningsråd (2015-2018)

Et stort nasjonalt initiativ innen integrert plantevern (IPV) finansiert av Norges Forskningsråd (2015-2018) SMARTCROP Innovative metoder, teknikker og virkemidler for integrert plantevern (IPV) som kan øke bærekraftig matvareproduksjon Et stort nasjonalt initiativ innen integrert plantevern (IPV) finansiert

Detaljer

VRI Vestfold søknad om forprosjektmidler/bedriftsmidler veiledning til elektronisk søknadsskjema

VRI Vestfold søknad om forprosjektmidler/bedriftsmidler veiledning til elektronisk søknadsskjema VRI Vestfold søknad om forprosjektmidler/bedriftsmidler veiledning til elektronisk søknadsskjema Søknaden består av et skjema (i NFR s database). Du kan også legge ved en prosjektbeskrivelse, men hvis

Detaljer

Forventninger til NLR Gartneri og hagebruk «grøntproduksjon»

Forventninger til NLR Gartneri og hagebruk «grøntproduksjon» Forventninger til NLR Gartneri og hagebruk «grøntproduksjon» Gardermoen, 12. November 2014 Katrine Røed Meberg Generalsekretær Hva skal jeg snakke om? - Litt om NGF - Utfordringer i norsk grøntproduksjon

Detaljer

Pilot-T. Innovasjon for fremtidens transportløsninger. Norges forskningsråd John Vigrestad Mette Brest Jonassen

Pilot-T. Innovasjon for fremtidens transportløsninger. Norges forskningsråd John Vigrestad Mette Brest Jonassen 1 Pilot-T Innovasjon for fremtidens transportløsninger Norges forskningsråd John Vigrestad Mette Brest Jonassen 28.08.2018 2 28.08.2018 Forskningsrådets rolle og oppgaver Økt verdiskapning i næringslivet

Detaljer

Hvordan kan kommunene benytte kompetansemeglerene?

Hvordan kan kommunene benytte kompetansemeglerene? Hvordan kan kommunene benytte kompetansemeglerene? 6.02.19 Hva er en kompetansemegler? Initiere FoU-prosjekter i næringslivet. Være et bindeledd mellom bedrift og FoU-miljø Styrke FoU-miljøenes rolle som

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Linda Granlund, PhD Leder Forskning og Ernæring, Mills DA Side 1 Agenda BIP KMB Forskerprosjekter SFI Skattefunn

Detaljer

Forsknings- og innovasjonsfondet i Troms fylke FIFT Retningslinjer og informasjon til søker

Forsknings- og innovasjonsfondet i Troms fylke FIFT Retningslinjer og informasjon til søker Forsknings- og innovasjonsfondet i Troms fylke FIFT Retningslinjer og informasjon til søker 1. Mål for Forsknings- og innovasjonsfondet (FIFT) Forsknings- og innovasjonsfondet i Troms skal bidra til økt

Detaljer

Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd

Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd FHF Teknologikonferanse 2011 Gass som energibærer i fiskeflåten Arthur Almestad, Forskningsrådet, regionansvarlig, Møre og Romsdal Noen

Detaljer

Ideer hva så? Stein Vaaler, viseadministrerende direktør

Ideer hva så? Stein Vaaler, viseadministrerende direktør Ideer hva så? Stein Vaaler, viseadministrerende direktør 2 Er vi for lite flinke til å utnytte og videreutvikle ny teknologi i forhold til andre land og næringer? Paradoksene Vi jobber i en hverdag av

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Smartere bringebær. Et innovasjons- og forskningsprosjekt. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl.

Smartere bringebær. Et innovasjons- og forskningsprosjekt. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl. Smartere bringebær Et innovasjons- og forskningsprosjekt Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl. Smartere bringebær Finansiert ved Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidler over

Detaljer

PROSJEKTPLAN INNOVASJONSLØFT GUDBRANDSDALEN 2017

PROSJEKTPLAN INNOVASJONSLØFT GUDBRANDSDALEN 2017 PROSJEKTPLAN INNOVASJONSLØFT GUDBRANDSDALEN 2017 Gudbrandsdalen Industrinettverk (GIN) i samarbeid med Skåppå Kunnskapspark as (Skåppå) Innovasjonsprosjektet bidrar til at din bedrift blir mer lønnsom

Detaljer

Gaute Moldestad Fagansvarlig, klynger og industri Siva SF

Gaute Moldestad Fagansvarlig, klynger og industri Siva SF Gaute Moldestad Fagansvarlig, klynger og industri Siva SF Siva SF selskapet for industrivekst Eies av Nærings- og fiskeridepartementet Siva legger til rette for nærings- og industriutvikling gjennom investeringer

Detaljer

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering En nasjonal forskningssatsing i regi av NSG er basert på nasjonal konsensus blant partene og organiseres som

Detaljer

Varslingsmodeller for salatbladskimmel, løkbladskimmel og selleribladflekk. Berit Nordskog

Varslingsmodeller for salatbladskimmel, løkbladskimmel og selleribladflekk. Berit Nordskog Varslingsmodeller for salatbladskimmel, løkbladskimmel og selleribladflekk Berit Nordskog Integrert plantevern Varslingsmodeller for soppsjukdommer i grønnsaker VIPS Bakgrunn for varslingsmodeller Hva

Detaljer

Prosjektnummer: The BI Conference on Corporate Governance

Prosjektnummer: The BI Conference on Corporate Governance Sluttrapport 26749 - The BI Conference on Corporate Governance. Rapporteringsfrist: 21782. Mottatt: 217817. Side: 1 SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 26749 Prosjekttittel: Prosjektleder: Aktivitet / Program:

Detaljer

Nordiske Komposittdager Ålborg. Kompositt relaterte prosjekter i Norden. Eksempler på prosjekter prioritert av bransjen.

Nordiske Komposittdager Ålborg. Kompositt relaterte prosjekter i Norden. Eksempler på prosjekter prioritert av bransjen. Nordiske Komposittdager Ålborg Tirsdag 26. august 2008 Paal Fischenich Daglig leder Norsk Komposittforbund Kompositt relaterte prosjekter i Norden. Eksempler på prosjekter prioritert av bransjen. Prosjekter

Detaljer

Innovative bedrifter i en global økonomi

Innovative bedrifter i en global økonomi Innovative bedrifter i en global økonomi Rune Dahl Fitjar Professor i innovasjonsstudier, Handelshøgskolen ved UiS Universitetet i Stavanger uis.no 31.01.2014 Påstand 1: Samarbeid er viktig for innovasjon

Detaljer

Hvordan få fart på det regionale innovasjonssystemet?

Hvordan få fart på det regionale innovasjonssystemet? Hvordan få fart på det regionale innovasjonssystemet? Nordområdekonferansen 13. november 2006 Erik W Jakobsen Menon (Norges Handelshøyskole og Høgskolen i Buskerud) Indikatorer på en vekstkraftig region

Detaljer

S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L

S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L Dette dokumentet er ment som informasjon om søknadsprosessen og om hva en prosjektsøknad til Skogbrukets verdiskapingsfond bør inneholde. SØKERBERETTIGEDE

Detaljer

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU?

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Oversikt over infrastruktur tildelinger 2015 2014 veikart Sum 29 14 50 NTNU 13 13 24 UiO 14 9 23 UiB 11 7 21 SINTEF 8 5 13 NOFIMA 1 3 NMBU 1 1 5 IFE 4 5 1,4 mrd

Detaljer

en videreføring av Hans R. Gislerød

en videreføring av Hans R. Gislerød VeksthusDynamikk en videreføring av VEKSTHUS-prosjektet Hans R. Gislerød OesiktVEKSTHUSposjektmotVD Oversikt VEKSTHUS-prosjekt VD Delprosjekt på energi videreføres, både på den tekniske siden (Gjennestad)

Detaljer

Tips til søknadsskriving. Siren M. Neset, Norges forskningsråd Regionansvarlig i Agder

Tips til søknadsskriving. Siren M. Neset, Norges forskningsråd Regionansvarlig i Agder Tips til søknadsskriving Siren M. Neset, Norges forskningsråd Regionansvarlig i Agder Innhold Søknadstypene i utlysningen Hvem kan søke? Vurderingskriterier Tips til utforming av søknad Søknadsbehandling

Detaljer

Forsknings- og innovasjonsfondet i Troms fylke FIFT Retningslinjer og informasjon til søker

Forsknings- og innovasjonsfondet i Troms fylke FIFT Retningslinjer og informasjon til søker Forsknings- og innovasjonsfondet i Troms fylke FIFT Retningslinjer og informasjon til søker 1. Mål for Forsknings- og innovasjonsfondet (FIFT) Forsknings- og innovasjonsfondet i Troms skal bidra til økt

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

Energieffektive belysningssystemer i veksthus

Energieffektive belysningssystemer i veksthus Energieffektive belysningssystemer i veksthus Karl-Johan Bergstrand NMBU, Ås SLU, Alnarp, Sverige Agurkdag, Mære, 2015-09-09 Å måle lysstyrke Lux-basert på mennskens uppfattelse µmol/m 2 /s -absolut tall

Detaljer

Impact. virkning, innvirkning, påvirkning. treffvirkning, anslag. affect, touch, shock. innovasjon, forskning, samfunnsbygging

Impact. virkning, innvirkning, påvirkning. treffvirkning, anslag. affect, touch, shock. innovasjon, forskning, samfunnsbygging Impact virkning, innvirkning, påvirkning treffvirkning, anslag affect, touch, shock innovasjon, forskning, samfunnsbygging kommersialisere, ta i bruk kunnskap gjøre en forskjell Tverrfaglige arbeidsmetoder

Detaljer

Limfeller med blått lys til fangst av amerikansk blomstertrips og vinkelpyralide

Limfeller med blått lys til fangst av amerikansk blomstertrips og vinkelpyralide Limfeller med blått lys til fangst av amerikansk blomstertrips og vinkelpyralide Nina Svae Johansen, Bioforsk plantehelse nnichen Smith Eriksen og Liv Knudtzon, NLR Veksthus Gjennestaddagene 23 Otober

Detaljer

Innovasjonsprosjekt i næringslivet BIA tips som kan gi en bedre og mer konkurransedyktig søknad

Innovasjonsprosjekt i næringslivet BIA tips som kan gi en bedre og mer konkurransedyktig søknad Innovasjonsprosjekt i næringslivet BIA tips som kan gi en bedre og mer konkurransedyktig søknad Kjennskap til hvordan søknadene vurderes, kan gjøre søkerne mer oppmerksomme på hva som er viktig å få frem

Detaljer

Regionalt forskingsfond Vestlandet og forskning. Turi Kvame Lorentzen Spesialrådgiver Næringsavdelingen

Regionalt forskingsfond Vestlandet og forskning. Turi Kvame Lorentzen Spesialrådgiver Næringsavdelingen Regionalt forskingsfond Vestlandet og forskning Turi Kvame Lorentzen Spesialrådgiver Næringsavdelingen Forskning Nytt Kunne gjentas Innovasjon = når forskningen er tatt i bruk Dokumenteres dato 2 Tenk

Detaljer

Bekjempelse av skadedyr

Bekjempelse av skadedyr Bekjempelse av skadedyr - dagens situasjon og behov for nye bekjempelsesmetoder Nina Svae Johansen Forsker på skadedyr i veksthus ved Bioforsk Plantehelse Kurs i Veksthusdynamikk og Plantevern, 10. november

Detaljer

«Økologiske bringebær»

«Økologiske bringebær» Rapport «Økologiske bringebær» Side 1 av 11 Dette er slutt rapport som oppsummerer aktiviteter i prosjekt økologiske bringebær i Telemark. Prosjekt ble gjennomført i perioden fra 2016 til 2017. Målet med

Detaljer

Universitets- og høgskolekommunen Trondheim

Universitets- og høgskolekommunen Trondheim Strategi for forskning, utvikling og innovasjon, 30.07.14 Universitets- og høgskolekommunen Trondheim 2014-2018 Innledning I 2020 skal Trondheim kommune være en internasjonalt anerkjent teknologi- og kunnskapsby,

Detaljer

Vekstregulering uten kjemiske midler. Sissel Torre

Vekstregulering uten kjemiske midler. Sissel Torre Vekstregulering uten kjemiske midler Sissel Torre Bonzi og Alar Genotype, planteart, sort, dyrkingsprogram, årstid Kjemisk kontroll Plantehøyde Mekainsk kontroll Klimafaktorer Temperatur, lys, lyskvalitet

Detaljer

Jordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge

Jordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge 132 A. Sletten et al.. / Grønn kunnskap 9 (4) Jordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge Arild Sletten, Venche Talgø, Bodil Andreassen, Arne Stensvand / arild.sletten@planteforsk.no

Detaljer

BIONÆR. Info- og partnerbørsmøte. Lysaker, 10. april Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen

BIONÆR. Info- og partnerbørsmøte. Lysaker, 10. april Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen BIONÆR Info- og partnerbørsmøte Lysaker, 10. april 2015 Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen Velkommen! BIONÆRs forskerutlysning for 2016 OBLIGATORISK skisse frist 6. mai kl. 13.00 Egen mal Opprettes

Detaljer

Storskala fotosyntesemålinger i veksthus Innledningen til en ny æra i reguleringen av veksthusklimaet?

Storskala fotosyntesemålinger i veksthus Innledningen til en ny æra i reguleringen av veksthusklimaet? Storskala fotosyntesemålinger i veksthus Innledningen til en ny æra i reguleringen av veksthusklimaet? Leiv M. Mortensen (Bicotec/NMBU) Frode Ringsevjen (Wiig gartneri) I Gartneryrket s 100 års-jubileum

Detaljer

Bioforsk. Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning. Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research

Bioforsk. Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning. Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research Bioforsk Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research Ellen Merethe Magnus Direktør r Bioforsk Plantehelse Fakta om Bioforsk Totalt ca

Detaljer

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme

Detaljer

Støtteordninger for petroleumssektoren. Tarjei Nødtvedt Malme, Programkoordinator PETROMAKS 2 Anders J. Steensen, Programkoordinator DEMO 2000

Støtteordninger for petroleumssektoren. Tarjei Nødtvedt Malme, Programkoordinator PETROMAKS 2 Anders J. Steensen, Programkoordinator DEMO 2000 Støtteordninger for petroleumssektoren Tarjei Nødtvedt Malme, Programkoordinator PETROMAKS 2 Anders J. Steensen, Programkoordinator DEMO 2000 PETROLEUMSFORSKNINGEN Andre finansierende departement: Kunnskapsdepartementet

Detaljer

innovative velger Noca

innovative velger Noca De innovative velger Noca Noca industrialiserer og produserer elektronikk som skal høyt opp og langt ned. Noe skal inn i satellitter i verdensrommet og noe skal inn i utstyr på dypt vann. Produkter fra

Detaljer

Relevante virkemidler for FoU

Relevante virkemidler for FoU Nettverkssamling Betong og byggearbeid i arktisk klima Relevante virkemidler for FoU Narvik 5. oktober 2016 Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Mobilisering - hvordan jobber vi regionalt? Vi skal

Detaljer

Søknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt

Søknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt Søknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan

Detaljer

Prosjekt «Hagebær i Arktis»

Prosjekt «Hagebær i Arktis» Prosjektbeskrivelse «Hagebær i Arktis» Bakgrunn Utgangspunktet for prosjektet er Strategiplan for hagebær i nord, utarbeidet av en FOUgruppe nedsatt av Nord-Norsk Landbruksråd og finansiert av Fylkesmannen

Detaljer

Oppland som foregangsfylke for korn. 4 årig prosjekt ( )

Oppland som foregangsfylke for korn. 4 årig prosjekt ( ) Oppland som foregangsfylke for korn 4 årig prosjekt (2014-2018) Prosjektleder: Torunn Riise Jackson «Det er et mål å stimulere til velfungerende verdikjeder for økologiske produkter som kan produseres

Detaljer

Tilskuddet gis som et engangstilskudd. Søknad om tilskudd for 2014 må søkes på nytt og vil bli vurdert på ordinært vis. Hamar,

Tilskuddet gis som et engangstilskudd. Søknad om tilskudd for 2014 må søkes på nytt og vil bli vurdert på ordinært vis. Hamar, Saknr. 12/12614-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Søknad om tilskudd til utvikling av ny elektronisk infrastruktur (Østnett) for reiselivet i Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

RFF Vestlandet. Utlysning, søknadsfrist 13. april 2011 Informasjonsmøte 15. mars 2011

RFF Vestlandet. Utlysning, søknadsfrist 13. april 2011 Informasjonsmøte 15. mars 2011 RFF Vestlandet Utlysning, søknadsfrist 13. april 2011 Informasjonsmøte 15. mars 2011 Generelt om hovedprosjekter De tre nye søknadstypene i Forskningsrådet Evaluering av hovedprosjekter RFF Vestlandet

Detaljer

Forsøkslæreplan for Vg3/opplæring i bedrift - gartnernæring

Forsøkslæreplan for Vg3/opplæring i bedrift - gartnernæring Forsøkslæreplan for Vg3/opplæring i bedrift - gartnernæring Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med å organisere utdanningen innen landbruk og gartnernæring med to år

Detaljer

Andelslandbruk: En ny mulighet også for bonden

Andelslandbruk: En ny mulighet også for bonden Andelslandbruk: En ny mulighet også for bonden Foto: Anna Valberg Marte Guttulsrød Kongsberg. 7. februar 2018 Oikos Økologisk Norge Den eneste landsdekkende medlemsorganisasjonen som utelukkende jobber

Detaljer

Verktøy for forretningsmodellering

Verktøy for forretningsmodellering Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook

Detaljer

Integrert plantevern. Trond Hofsvang Bioforsk Plantehelse, Ås

Integrert plantevern. Trond Hofsvang Bioforsk Plantehelse, Ås Integrert plantevern Trond Hofsvang Bioforsk Plantehelse, Ås Hva er integrert plantevern? Når vi målet for integrert plantevern? Hva er integrert plantevern? Integrert plantevern er en overordnet strategi

Detaljer

Reduserte dosar av soppmiddel mot gråskimmel i jordbær

Reduserte dosar av soppmiddel mot gråskimmel i jordbær 557 Reduserte dosar av soppmiddel mot gråskimmel i jordbær Arne Stensvand 1), Gunn Mari Strømeng 1), Nils Eldar Linge 2), Jan Karstein Henriksen 3) / arne.stensvand@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet,

Detaljer

Roboter inntar landbruket

Roboter inntar landbruket Roboter inntar landbruket Nils Bjugstad, IMT, NMBU Seminar om innovative løsninger for framtidas mat Ås, 27.01.2015 Roboter inntar landbruket Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Hva er en

Detaljer