Clostridium - utenom C. difficile. Truls Leegaard Avdeling for mikrobiologi og smittevern
|
|
- Tove Gabrielsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Clostridium - utenom C. difficile Truls Leegaard Avdeling for mikrobiologi og smittevern NFMMs nettundervisning 12. des
2 En håndtein eller håndten, det vil si en håndholdt tein, også kalt håndsnelle, håndrokk og spindel, er det eldste redskapet for å spinne eller tvinne en tråd som en kjenner til. 2
3 3
4 Anaerober - generelle prinsipper Obligat anaerobe Gram positive staver Kommensaler Slimhinner munnhule, mave-tarmkanal, vagina flere hundre arter i normalfloraen - relativt få gir klinisk sykdom Sykdom som regel forårsaket av barrieresvikt Økt oppmerksomhet om klinisk betydning Vanskelig å påvise teknisk Infeksjoner ofte polymikrobielle domineres av Gram negative arter (Bacteroides, Fusobacterium, Porphyromonas og Prevotella) 4
5 NORMALFLORA Sted Antall organismer/g fekalt materiale Aerobe Anaerobe Dominerende anaerobe bakterier Hud - - Propionibacterium acnes Peptostreptococcus spp. Munn/ØLV Pigmenterte Prevotella og Porphyromonas spp. Fusobacterium spp. Peptostreptococcus spp. Actinomyces spp. Gastrointestinal traktus: Øvre Nedre Kvinnelige genital traktus Bacteroides fragilis gruppen Clostridium spp. Peptostreptococcus spp. Bifidobacterium spp. Eubacterium spp Peptostreptococcus spp. Prevotella bivia Prevotella disiens 5
6 6
7 KLINISKE TEGN PÅ ANAEROBE INFEKSJONER Infeksjon med nærhet til slimhinne Illeluktende puss Nekrotiserende gangrenøst eller dårlig oksygenert vev og absessdannelse Fri gass i vev Bakteremi eller endokarditt uten vekst i aerobe blodkulturer Infeksjon ved bruk av antibiotika kun effektive mot aerobe bakterier Infeksjon ved tumorer eller andre destruktive prosesser Infeksiøs tromboflebitt Infeksjon etter bitt Sort misfarging av eksudat inneholder Bacteroides melaninogenicus, som kan fluorisere under ultrafiolett lys 'Svovelkorn' i puss forårsaket av actinomycose Klinisk presentasjon av gassgangren Kliniske tilstander som predisponerer for anaerobe infeksjoner (tarmperforasjon, hjerneabsess, munn- og tannabsesser, inngrep, etc.) 7
8 Gram positive staver - sporeformere Jord Ofte i store mengder i omgivelsene - sporene overlever lenge Matvarer Pattedyr (mennesker og dyr) koloniseres tidlig i livet: mave-tarm-kanalen & slimhinner Oftere smitte av egne kommensaler enn fra omgivelsene selv om disse historisk er viktige patogener 8
9 genus Clostridium Bakteriene i genuset Clostridium er en divers gruppe Gram positive, sporeformende, anaerobe bakterier som finnes i jord og i tarmen til mange dyr, inklusive mennesker Bakteremi med disse organismene er sjelden og skjer som regel i sammenheng med intraabdominal sepsis assosiert med trauma eller kirurgi, og har også vært assosiert underliggende gastrointestinal sykdom, graviditet og maligniteter 9
10 Egenskaper 100 forskjellige arter Forskjellig evne til å fremkalle sykdom Ved Gram farving angis sporenes plassering som terminal, subterminal, etc. Danner kun sporer under anaerobe forhold selv om enkelte også er såkalt aerotolerante, dvs. at de vokser i vanlig luft, men dårligere enn anaerobt. 10
11 Gram positive staver - sporeformere Clostridium perfringens: Bløtvevs og bindevevsinfeksjoner, sepsis, matforgiftning C. septicum: sepsis, neutropen enterokolitt C. difficile: kolitt, antibiotika assosiert diare C. botulinum: botulisme C. tetani: tetanus C. ramosum: Bløtvevs og bindevevsinfeksjoner C. novyi, C. histolyticum, C. sporogenes, C. bifermentans, C. butyricum, C. innocuum, C. sordellii, C. fallax, C. tertium 11
12 Clostridium perfringens Vanligste Clostridie-patogen hos mennesker Histotoksisk Nekrotiserende ekstracellulære toksiner Bakteriemi/sepsis assosiert med vevsnekrose, hemolytisk anemi & nyresvikt Bløt- & bindevevs-infeksjoner/gassgangren, type A Sårinfeksjoner & absesser (ofte polymikrobiell) Matforgiftning: enterotoksinmediert/akutt (7-15 timer), type A, nesten alltid kjøttprodukt, varer 2-3 dg 12
13 C. perfringens - diagnostikk Gram-variable staver av forskjellige lengder Dyrkning: TSC- (tryptose-sulfitt-cycloserin) på forespørsel 13
14 Clostridium septicum Assosiasjon med malignitet, som regel colorektal cancer eller malignitet som har metastasert til colon Intestinal opprinnelse Oftest isolert fra blod og bindevev Kan forårsake gassgangren 14
15 Clostridium botulinum Matforgiftning: A & B forgiftning av endotoksin, nevrotoksin (varmelabilt) Sårinfeksjoner : A & B (økende), spesielt hos iv misbrukere Spebarnsbotulisme: A, B & F forgiftning pga endotoksin, nevrotoksin (varmelabilt) honning 15
16 16
17 Diagnostikk fra smittevernboka FHI Vanligvis klinisk stilt diagnose med kostanamnese. Agenspåvisning i avføring, eller i sårbiopsier (ved sårbotulisme). Botulinumtoksin kan påvises i blod, avføring eller suspekte matvarer gjennom inokulasjon i mus. Undersøkelsen utføres ved Norges veterinærhøgskole som også har nasjonale referansefunksjoner. 17
18 Clostridium tetani Finnes i jord Sårinfeksjon Vokser i dårlig vaskularisert eller dødt vev Produserer et nevrotoksin som er ansvarlig for det kliniske bildet 18
19 Diagnostikk Gram farging (ofte labile) Vekst på KV-skål Katalase Sporer lokalisasjon (endosporer) Hemolyse Irregulær kolonimorfologi Pigmentering 19
20 C. novyi Sårinfeksjon med C. novyi og mange andre clostridium-arter forårsaker gassgangren. Spontane infeksjoner assosiert med hematologiske eller colorectael maligniteter og med diabetes mellitus (for så vidt GNST også). C novyi er assosiert med blodinfeksjoner hos narkomane (iv misbruk) utbrudd i bl.a. Skotland 20
21 C. tertium Assosiert med maligniteter og blodbaneinfeksjoner som mange andre clostridiearter Kan være vanskelig å diagnostisere aerotolerant, kan være metronidazol og penicillin resistent, produserer ikke toksin Dette er selvfølgelig blitt et mindre problem etter introduksjonen av MaldiTOF Leegaard TM, Sandven P, Gaustad P, (2005). "Clostridium tertium: 3 case reports." Scandinavian Journal of Infectious Diseases 37:
22 22
23 23 Kommedal et al. Antibiotic susceptibility of blood culture isolates of anaerobic bacteria at a Norwegian university hospital. APMIS 2007; 115: 956
24 Betydningen av clostridier i andre Komersiell bruk sammenhenger Produksjon av etanol (C. thermocellum) Produksjon av biobutanol sprengstoff: krutt og TNT (C. acetobutylicum) Botox torticollis kosmetisk 24
Resistensbestemmelse av anaerobe bakterier. Truls Leegaard AFA-kurs 2015
Resistensbestemmelse av anaerobe bakterier Truls Leegaard AFA-kurs 2015 Anaerober - utfordring Langsomtvoksende Identifikasjon Krever spesielle vekstvilkår Opprettholdes anaerobe forhold? Hvilke funn skal
DetaljerUndervisning på Dialysen 27/2
Undervisning på Dialysen 27/2 Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles
DetaljerForutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom?
Tolkning av funn Forutsetninger for tolkning av funn Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Forutsetning for tolkning av funn Er såret rengjort før
DetaljerANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH
ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS Torunn Nygård Smittevernlege NLSH Antibiotikabruk i sykehus Overvåking Antibiotikabruk Resistens Hvilken vei går det? Bedre eller verre Hva er målet? Andel pasienter som mottar
DetaljerCLOSTRIDIUM DIFFICILE OG SMITTEVERN
CLOSTRIDIUM DIFFICILE OG SMITTEVERN 19. 20. og 27. april 2016 Torunn Nygård Smittevernlege OUS Ullevål CLOSTRIDIUM DIFFICILE Gram positiv, anaerob stav Sporedanner Isolert første gang i 1935, Hall & O`Toole
DetaljerHYPERBAR OKSYGENBEHANDLING ved infeksjoner
HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING ved infeksjoner Seksjon for hyperbarmedisin Oksygen og bakterier Strikt anaerobe Fakultativt anaerobe Strikt aerobe Oksygen og bakterier O 2 Anaerobe bakterier Metabolisme Toksiske
DetaljerClostridium difficile
Clostridium difficile -antibiotikaens svøbe Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for mikrobiologi, OUS og Institutt for klinisk medisin, UiO Disclosures: None. The author is solely responsible for the
DetaljerGjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler
Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier
DetaljerOppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD
Side 14 av 30 Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Del 1: Du tar imot en 36 år gammel kvinne i akuttmottaket som legges inn grunnet akutt innsettende feber, frostanfall og redusert almentilstand. Hun
DetaljerURINVEISINFEKSJON Sølvi Antonsen Oktober 06 Urinveisinfeksjoner 10-15% 15% prevalens i medisinske avdelinger 1/3 av alle nosokomiale infeksjoner I Norge: - > 100 000 konsultasjoner årlig - > 20 000 sykehusinnleggelser
DetaljerBruk av DNA-sekvensering i mikrobiologisk diagnostikk. Øyvind Kommedal Haukeland Universitetssykehus
Bruk av DNA-sekvensering i mikrobiologisk diagnostikk Øyvind Kommedal Haukeland Universitetssykehus Hvordan sekvensering revolusjonerte mikrobiologien Bakterienes morfologi Fenotypisk identifikasjon Fylogentisk
DetaljerBruk av biologiske indikatorer
Grunnkurs i desinfeksjon og sterilisering 2. april 2014 Bruk av biologiske indikatorer Avdeling for smittevern Hva er en biologisk indikator? Et testsystem som inneholder levende mikroorganismer med en
DetaljerSMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet
SMYKKEFRITT Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene 2018 Mette Fagernes Folkehelseinstituttet Disposisjon o Nosokomiale mikrober o Livet på hendene o Smykkefritt - er det evidens for
DetaljerPASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT
PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva
DetaljerInfeksjoner i svangerskapet. Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet
Infeksjoner i svangerskapet Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet Innhold Diagnostikk ved infeksjoner i svangerskapet Parvovirus B19 Rubella Normalflora og sykdom Toxoplasmose Innhold
DetaljerEHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd
EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåkning Nasjonalt folkehelseinstitutt November 2013 Overvåkning av EHEC og HUS EHEC:
DetaljerForekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann
Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening 28. mars 2011 Disposisjon En presentasjon av aktuelle mikroorganismer
DetaljerElementær mikrobiologi
Grunnkurs i dekontaminering 5. november 2015 Elementær mikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 Mikroorganismer 3 Størrelsesforhold* 1 mm 1/5 mm 1/20 mm 1/100 mm (1000 µm)
DetaljerMikrobiologisk prøvetakning hva og hvordan
Mikrobiologisk prøvetakning hva og hvordan Karianne Wiger Gammelsrud Overlege, PhD Avd. for mikrobiologi, Oslo Universitetssykehus Smitteverndagen Diakonhjemmet 25.09.18 Disposisjon Brukerhåndbok Rekvisisjonen
DetaljerElementærmikrobiologi
Kurs i smittevern for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Elementærmikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 3 Mikroorganismer 4 Mikroorganismer er livsnødvendig.. Mikroorganismer
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte
DetaljerEN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge.
Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes MSIS, Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes kommunelegen der pasienten bor Fastsatt
Detaljer3,026-4,094 ppm. 0,05-0,18 mg < 0,5 mg/ml
1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Tribovax vet. injeksjonsvæske, suspensjon til storfe og sau 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml vaksine inneholder: Virkestoffer: Styrke/ml C. perfringens type
DetaljerVankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus
Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Kristin Stenhaug Kilhus LIS, Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus 2 Enterokokker Gram positive
DetaljerKap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1
Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner
DetaljerPraktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013
Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert
Detaljer3,026-4,094 ppm. 0,12-0,18 mg < 0,05 % w/v
1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Tribovax vet. injeksjonsvæske, suspensjon til storfe og sau 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml vaksine inneholder: Virkestoff(er): C. perfringens type A (α) toksoid
DetaljerANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010
ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.
DetaljerAntibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015
Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/
DetaljerClostridium difficile - diagnostikk og epidemiologi i Norge
Clostridium difficile - diagnostikk og epidemiologi i Norge André Ingebretsen Avd. for smittevern og Avd. for mikrobiologi Nasjonalt referanselaboratorium for Clostridium difficile Oslo universitetssykehus
DetaljerCøliaki. Vikas K. Sarna. Gastromedisinsk avdeling, OUS - Ullevål
Cøliaki Vikas K. Sarna Gastromedisinsk avdeling, OUS - Ullevål Generelt Historisk bakgrunn Hvem bør utredes? Disposisjon Diagnostikk der pasienten har sluttet å spise gluten Studie 1: Glutenprovokasjon
DetaljerAKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.
AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL
DetaljerPLEURAEMPYEM OG LUNGEABSCESS
PLEURAEMPYEM OG LUNGEABSCESS Audun Os lege/phd Lungemedisinsk avdeling, UUS auduos@ous-hf.no 2 Pleuravæske - Transudat eller Eksudat? Transudat: - trykkfiltrasjon over intakte kapillærvegger (VV svikt,
DetaljerDirekte identifikasjon av mikrober fra positive blodkulturer ved hjelp av MALDI-TOF
Direkte identifikasjon av mikrober fra positive blodkulturer ved hjelp av MALDI-TOF Aleksandra Jakovljev Kjersti Haugum Siri Beate Nergård Valle Kåre Bergh MALDI-TOF MS (Matrix Assisted Laser Desorption
DetaljerAntibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet
Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Disposisjon Forbruk av antibiotika Forekomst av resistente bakterier
DetaljerKlinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål
Resistensproblemer og bruk av screeningprøver ved mistanke om resistente bakterier Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi,
Detaljer1. LEGEMIDLETS NAVN Benzylpenicillin Panpharma pulver til injeksjonsvæske/infusjonsvæske, oppløsning 0,6 g, 1,2 g, 3 g og 6 g.
Side 1 av 5 1. LEGEMIDLETS NAVN Benzylpenicillin Panpharma pulver til injeksjonsvæske/infusjonsvæske, oppløsning 0,6 g, 1,2 g, 3 g og 6 g. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hvert hetteglass inneholder:
DetaljerKoksidiose hos lam. Resistens og forebygging Ane Odden, stipendiat NMBU
Koksidiose hos lam Resistens og forebygging 03.03.2018 Ane Odden, stipendiat NMBU Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Om meg Ane Odden Fra Folldal, Nord-Østerdal Utdannet
DetaljerClostridium Difficile - Meldingsbeskrivelse for kommaseparert filformat
Nasjonalt folkehelseinstitutt IT og ehelse avdelingen Clostridium difficile Clostridium Difficile - Meldingsbeskrivelse for kommaseparert filformat INTRODUKSJON... 2 1.1 OM DOKUMENTET... 2 1.2 AVGRENSNINGER...
DetaljerInfiserte hemiproteser
Infiserte hemiproteser Marianne Westberg St Olav 09.05.19 Seksjonsoverlege PhD Seksjon for protesekiriurgi Ortopedisk avdeling Ullevål Oslo universitetssykehus Infeksjon etter hofteprotese? Totalprotese
DetaljerKapsel, hard. Clindamycin Orifarm er hvite/hvite harde kapsler merket med "CLIN 300" på selve kapselen.
1. LEGEMIDLETS NAVN Clindamycin Orifarm 300 mg harde kapsler. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver kapsel inneholder: Klindamycinhydroklorid tilsvarende 300 mg klindamycin. Hjelpestoff med kjent
DetaljerPAKNINGSVEDLEGG Veraflox 60 mg og 120 mg tabletter til hund
PAKNINGSVEDLEGG Veraflox 60 mg og 120 mg tabletter til hund 1. NAVN OG ADRESSE PÅ INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSE SAMT PÅ TILVIRKER SOM ER ANSVARLIG FOR BATCHFRIGIVELSE, HVIS DE ER FORSKJELLIGE Innehaver
DetaljerAntibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016
Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016 Hvordan kan vaksiner motvirke antibiotikaresistens? Redusere mengden infeksjoner som krever antibiotikabehandling
DetaljerAntibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?
Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene? Overlege Ragnhild Raastad Regionalt kompetansesenter for smittevern HSØ Disposisjon Hva er antibiotikaresistens? Hvordan oppstår det?
DetaljerAntibiotikaresistens og resistensmekanismer
Antibiotikaresistens og resistensmekanismer RELIS Fagseminar 290118 Overlege Hege Enger Avd. for medisinsk mikrobiologi St Olavs hospital Disposisjon Introduksjon Hva er antibiotikaresistens? Eksempler
DetaljerPAKNINGSVEDLEGG 3. DEKLARASJON AV VIRKESTOFF(ER) OG HJELPESTOFF(ER)
PAKNINGSVEDLEGG Veraflox 15 mg tabletter til hund og katt 1. NAVN OG ADRESSE PÅ INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSE SAMT PÅ TILVIRKER SOM ER ANSVARLIG FOR BATCHFRIGIVELSE, HVIS DE ER FORSKJELLIGE Innehaver
DetaljerGonoré. Diagnostikk terapi resistens. Overlege / professor Kåre Bergh. Avd for med.mikrobiologi / NTNU. Høstkonferansen 2015
Gonoré Diagnostikk terapi resistens Høstkonferansen 2015 Overlege / professor Kåre Bergh Avd for med.mikrobiologi / NTNU 1 Gonoré meldt MSIS i 2014 etter bostedsfylke (rate per 100 000 innb.) FHI: Smittevernboka
DetaljerPrevalensundersøkelsen våren 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva
Prevalensundersøkelsen våren 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Registreringen av systemiske antiinfektiva i sykehus har vært frivillig siden 2009, men ble fra 2015 obligatorisk. Prevalensundersøkelsen
DetaljerPrinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus
Prinsipper ved rapportering av resistenssvar Truls Leegaard Akershus universitetssykehus AFA-kurs nov. 2015 Er dette noe å bry seg om? Som laboratorium kan man ha stor inflydelse på hva som faktisk brukes
DetaljerAnaerob diagnostikk. strategirapport. Strategimøte nr 23, 2009: Hovedredaktører: Per Sandven Martin Steinbakk
strategirapport Strategimøte nr 23, 2009: Anaerob diagnostikk Hovedredaktører: Per Sandven Martin Steinbakk Redaktører: Jørgen V. Bjørnholt Peter Gaustad Anne Torunn Mengshoel Carina Thilesen EKSTERNE
DetaljerHvilke antibiotika er riktig å bruke?
Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Fagdag smittevern og hygiene 13.09.18 Liv Marit Seljeflot Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Ciprofloxacin? Penicillin? Erytromycin? Dicloxacillin? Meropenem? Gentamicin?
DetaljerPRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,
1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett
DetaljerInformasjon om CDI. (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende
Informasjon om CDI (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende N oen bakterier er livsviktige for vår eksistens. Alle mennesker har sin egen sammensetning av bakterier som lever i symbiose
Detaljer2 BIO HØST GENERELL IMMUNOLOGI OG MEDISINSK MIKROBIOLOGI HBIO2003
2 BIO HØST GENERELL IMMUNOLOGI OG MEDISINSK MIKROBIOLOGI HBIO2003 Delemne: MIKROBIOLOGI LABORATORIEKURS I MIKROBIOLOGI MÅL: Holdninger Studentene skal ta ansvar for å: - gi beskjed når vedkommende ikke
DetaljerAntibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter
Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter Ragnhild Raastad Oslo universitetssykehus Disposisjon I. Introduksjon II. a. Hva er økologi? b. Normalflora Antibiotikabruk og resistens a. Internasjonalt
DetaljerHva vet vi om mikrobiologisk logistikk? Brita Skodvin,
Hva vet vi om mikrobiologisk logistikk? Brita Skodvin, 03.05.18 Hvilke faktorer påvirker anibiotikaforskrivningen? «Mikrobiologiske prøver er viktig, men det er for dårlig og for sen tilgang på prøvesvar»
DetaljerPrøvetaking fra sår. Når og hvordan
Prøvetaking fra sår Når og hvordan Når er det indisert å ta dyrkingsprøve? Hvis funnet kan ha betydning for valg av behandling Hvis systemisk antibiotikabehandling kan være aktuelt Hvis funnet kan ha betydning
DetaljerMRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF
MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013 Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF Staph. aureus = gule stafylokokker Vanlig hos mennesker 20 40 % av befolkningen kan
DetaljerOsteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019
Osteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019 Plan Osteomyelitt - kort definert Stille diagnosen Behandling Varighet & prognose Marginal definisjon Infeksjon som omfatter beinvevet Stort sett
DetaljerKURS I IKKE-NEOPLASTISK GASTROINTESTINAL PATOLOGI AHUS 26.03.2014. Mikroskopisk kolitt. TOR J. EIDE Oslo Universitetssykehus
KURS I IKKE-NEOPLASTISK GASTROINTESTINAL PATOLOGI AHUS 26.03.2014 Mikroskopisk kolitt TOR J. EIDE Oslo Universitetssykehus Pathol Eur. 1976;11(1):87-9. 'Collagenous colitis' with watery diarrhoea--a new
DetaljerVAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest
VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse
DetaljerVRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF
VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker Marthe Lind Kroknes Spesialbioingeniør Andreas Radtke Smittevernlege Smittevern St. Olavs Hospital HF Enterokokker Enterokokker er i
DetaljerRisikofaktorer for salmonellose i Norge
Risikofaktorer for salmonellose i Norge Danica Grahek-Ogden Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Salmonellose Klinisk infeksjon forårsaket av alle salmonellavarianter bortsett fra
DetaljerPasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF
Pasienter med multiresistente bakterier Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Nasjonale mål med smitteverntiltak mot resistente bakterier
DetaljerUrinveisinfeksjon. Akuttmedisinsk eldreomsorg. Sandnessjøen 24 april Bård Søilen Rådgiver / Intensivsykepleier. TegneHanne
Urinveisinfeksjon Akuttmedisinsk eldreomsorg TegneHanne Sandnessjøen 24 april 2019 Bård Søilen Rådgiver / Intensivsykepleier 1 Disposisjon Generelt Symptomer og funn Diagnostisering og behandling Forebygging
DetaljerÅRSRAPPORT 2013. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis
Erling Skjalgsons gate 1 Postadresse: St. Olavs Hospital, ÅRSRAPPORT 2013 Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis Bakgrunnsinformasjon Helse Midt-Norge RHF ved ble tildelt nasjonal referansefunksjon
DetaljerIntrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil
Intrahospital transport av smittepasienter ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil Vidundermedisinen kan bli en forbannelse Alexander Fleming,
DetaljerRåd til deg som skal ta Diflucan (flukonazol)
Les mer Hvis du ønsker mer informasjon om Diflucan, les pakningsvedlegget som følger med pakningen eller gå inn på www.diflucan.no. Råd til deg som skal ta Diflucan (flukonazol) Pfizer AS Lilleakerveien
Detaljer03.11.2014. «Sjelden kurere, ofte lindre, alltid trøste» .. sårbare mennesker i uvante omgivelser. Forventingsgapet en tillitserklæring.
Forebygging av urinveisinfeksjoner i forbindelse med bruk av urinveiskateter bakgrunn for tiltak og målinger Anne Grimstvedt Kvalvik Revmatolog, dr.med. Leder av Program for pasienttryggleik i Helse Vest
DetaljerINFEKSJONSASPEKTER VED CHIRURGIA MINOR 0 2. 1 0. 1 2
INFEKSJONSASPEKTER VED CHIRURGIA MINOR 0 2. 1 0. 1 2 HISTORIKK På 1600 tallet var sårinfeksjoner så vanlig at rubor, calor og puss ble oppfattet som gunstig for sårtilhelingen. Til tross for dokumentert
DetaljerSkal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik
Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,
DetaljerOppgave: MED1100-3_OPPGAVE4_H17_ORD
Side 34 av 41 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE4_H17_ORD Del 1: Oppgaver i mikrobiologi Spørsmål 1: En 2 år gammel pike blir innlagt med mistanke om hjernehinnebetennelse. Spinalvæsken blir tappet. Bildet viser
DetaljerPertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø
Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø Etiologi Pertussis Sykdommen første gang beskrevet i 1540 Bakterien identifisert i 1906 Vaksine
DetaljerDiabetiske fotinfeksjoner Bent von der Lippe Okt. 2011 Morbiditet og mortalitet Alvorlige li fotproblemer hos 25%. Minst 50% av alle non-traumatisk betingede underekstremitetsamoutasjoner t t skjer hos
DetaljerMathygiene og smittevern i barnehager og SFO
Miljøenheten, Mathygiene og smittevern i barnehager og SFO Rune Berg, rådgiver Miljøenheten Hvorfor blir vi syk av maten? Konsekvensene av matbåren smitte Store samfunnsmessige kostnader Påvirker handelen
Detaljerrosacea INFORMASJON OM ET PROBLEM FOR VOKSNE
rosacea INFORMASJON OM ET PROBLEM FOR VOKSNE Rosacea. Rosacea rammer mellom 2 og 10 prosent av den voksne befolkningen. Det er en kronisk hudsykdom som gir rødhet, papler og betente utslett i ansiktet,
DetaljerGI Kurs 2014. Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert.
GI Kurs 2014 Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert. Kasus02 57 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse Barrett slimhinne og en liten polypp i ora serrata.
DetaljerClostridium difficile
1 Clostridium difficile nettundervisning 13.06.2013 Annette Onken Avdeling for medisinsk mikrobiologi Bærum sykehus - VVHF 2 Clostridium difficile Mikrobiologi, patogenese Epidemiologi Diagnostikk, særlig
DetaljerGastroenteritt. Jan-Erik Berdal Inf med avd Ahus 19.03.13
Gastroenteritt Jan-Erik Berdal Inf med avd Ahus 19.03.13 Kasuistikk Ung frisk mann 4 dag av 7 dagers reise, natt rumling i mage Akutt intens voluminøs vandig diaré, tenesmer, frysninger tiltagende kvalme
DetaljerBasale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier
Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa
DetaljerHepatitt E infeksjon hos blodgivere
Hepatitt E infeksjon hos blodgivere Svein Arne Nordbø Nasjonal Blodbankkonferanse 3. juni 2015 Virale hepatitter A B C D E Viruskilde feces blod blod blod feces Overføring fecal-oralt parenteralt parenteralt
DetaljerAGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing
AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing Disposisjon Kort om gjellenes form og funksjon og vanlige funn ved gjellesykdom Agensfunn og årsak til gjellesykdom: ligning
DetaljerForskningsbasert kompetanse og mattrygghet framtidige utfordringer. Yngvild Wasteson Norges veterinærhøgskole
Forskningsbasert kompetanse og mattrygghet framtidige utfordringer Yngvild Wasteson Norges veterinærhøgskole Hva er mattrygghet? Trygghet for/visshet om at jeg ikke blir syk av den maten jeg spiser eller
DetaljerIndikatorer for handlingsplan for bedre smittevern orientering om arbeidet. Oliver Kacelnik Avdeling for resistens og infeksjonsforebygging
Indikatorer for handlingsplan for bedre smittevern orientering om arbeidet som pågår i regi av HOD Oliver Kacelnik Avdeling for resistens og infeksjonsforebygging Handlingsplan for et bedre smittevern
DetaljerMikroorganismer periapikalt finnes de?
Mikroorganismer periapikalt finnes de? p.t. sunde, l.tronstad og i. olsen Innledning Apikal periodontitt er en immuninflammatorisk sykdom med mikrobiell etiologi 1. Den apikale prosessen er først og fremst
DetaljerInfeksjon og hofteproteser
Infeksjon og hofteproteser Marianne Westberg Seksjonsoverlege PhD Seksjon for protesekirurgi Ortopedisk avdeling, OUS 09. mars 2016 Hvorfor hofteprotese? Lårhalsbrudd Hofteleddsartrose Hvorfor hofteprotese?
DetaljerFramtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar
Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Fylkesmannens sauesatsingsprosjekt «Auka produksjon i sauehaldet i Rogaland» 2011 Veterinær Atle Domke Norges veterinærhøyskole Seksjon for småfeforskning
DetaljerMRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen
MRSA og tuberkulose i allmenpraksis Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen Hensikt Kjenne til forekomst av MRSA og tuberkulose i Norge og Globalt Kjenne til prøvetaking/diagnostikk for MRSA og
DetaljerÅRSRAPPORT for 2011. fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis
ÅRSRAPPORT for 2011 fra Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital Besøksadresse: Erling Skjalgsons gate 1 Postadresse: St. Olavs
DetaljerUten sikt kan ingen styre Heldagskonferansen Ta tak! Helse Sør-Øst. 15. juni 2016 Smittevernoverlege
Uten sikt kan ingen styre Heldagskonferansen Ta tak! Helse Sør-Øst 15. juni 2016 mette.walberg@vestreviken.no Smittevernoverlege Agenda dere må vente litt på denne Vestre Viken Drammen, Bærum, Kongsberg
Detaljerbokmål fakta om hepatitt A, B og C
bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.
DetaljerVaksinering av sau. Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau
Vaksinering av sau Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau Helsetjenesten for sau Er sauenæringa sitt eget organ for bedre helse og velferd hos norske sauer Et samarbeid mellom Norsk Sau og Geit
DetaljerDagens tekst. Blødninger i graviditet Pre-eklampsi/eklampsi
1 Dagens tekst Blødninger i graviditet Pre-eklampsi/eklampsi 2 Årsaker til blødning i tidlig graviditet Spontan abort Ekstrauterin graviditet Traume 3 Spontan abort Vanligst før 12. svangerskapsuke Ofte
DetaljerOppfølging av pasienter med EHEC. Emily MacDonald 21. april 2015
Oppfølging av pasienter med EHEC Emily MacDonald 21. april 2015 Litt bakgrunn om sykdommen og epidemiologi Insidens i Norge Overvåkning og risikovurdering Kontroll og oppfølging Videre arbeid STEC/VTEC
DetaljerPrøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG
1 Prøve i hygiene: kull 051-14/ kull 050-14, 1.forsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2 050-E2-HYG Alle oppgavene besvares på eget ark. I flervalgsoppgavene 1 13 velges påstanden du mener stemmer
DetaljerAntibiotikabruk i Vestfold Hvordan nå nasjonale mål for antibiotikabruk i Norge
Antibiotikabruk i Vestfold Hvordan nå nasjonale mål for antibiotikabruk i Norge Overlege Heidi C. Villmones, Mikrobiologisk avdeling, SiV Medlem av fagrådet i NORM Fastlege 2002-2012 Etablert som en del
DetaljerMikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon
Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon Susanne G. Dudman, overlege dr. med. Avdeling for virologi, FHI Ebola seminar, Oslo kongress senter 10. desember 2014 Filovirus Marburg (1967) Ebola (1976)
DetaljerAntibiotikaresistens hos barn - epidemiologi og drivere
Antibiotikaresistens hos barn - epidemiologi og drivere Gunnar Skov Simonsen Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler hos barn 25.10.2016 2 Stenger avdeling på UNN etter funn av MRSA-bakterie Påvist
DetaljerHåndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE
Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Smittevernkonferanse Stavanger 06.10.15 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern og infeksjonsovervåkning Folkehelseinstituttet
DetaljerSykdom og medisinutdeling i barnehage. Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012
Sykdom og medisinutdeling i barnehage Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012 Overordnet faglig utgangspunkt: Vi følger statlige råd og rutiner - framfor å lage våre egne. Når det gjelder sykdom i
Detaljer