to tredjedeler 20 % 12 %

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "to tredjedeler 20 % 12 %"

Transkript

1 1

2 Inneværende sesong vil det globalt bli produsert ca. 2,5 milliarder tonn med korn, soya og ris. Dette er den største avlinga noen gang. Denne plansjen viser hvordan produksjonen fordeler seg på de ulike kornslaga, samt for soya og ris hos de største produsentlanda. - Blå søyle viser hvete, - Rød søyle viser fôrkorn ( dvs. mais, fôrhvete, rug, bygg, havre og durra m.m.) - Grønn søyle viser soyabønner og - Gul søyle viser ris Som dere ser, er USA verdens største produsent av korn og soyabønner. Tett fulgt av China som også har verdens største produksjon av ris. EU er verdens tredje største kornprodusent. Deretter følger Brasil, India, Aregentina og Russland. De fire største produsentlandene produserer nesten to tredjedeler av den samlede mengden hvete, ris og fôrkorn. USA og Kina står for rundt 20 % hver, mens India og EU står for 12 % hver. Noen land med store arealer, som Russland, Brasil og Indonesia, høster alle mindre enn 4 % av verdensproduksjonen, mens Canada, Argentina, Ukraina og Australia følger i kategorien under med rundt 2 % hver. 2

3 Innenfor EU er de største åkerarealene i Frankrike (180 millioner dekar), Spania og Tyskland (120 millioner dekar) og Polen (100 millioner dekar). Om man tar bort korn som brukes til fôr, er bildet et litt annet. Ris dyrkes i all hovedsak i Asia, med Kina og India som de største produsentene, fulgt av Indonesia og Bangladesh. Ris gir et overlegent utbytte per arealenhet i forhold til andre planter. Den høye arealavkastningen, og at mange land kan ta flere risavlinger i året, gjør at Asia kan greie seg med mindre jordbruksareal per person enn for eksempel Australia og landene i Afrika sør for Sahara. De fleste asiatiske landene med stor risproduksjon har også store befolkninger, og det gis dermed lite rom for eksport. For ris handles bare rundt 8 % av produksjonen internasjonalt, og Thailand og Vietnam står for halvparten av all riseksport. I disse landene er produksjonen vesentlig høyere enn nasjonalt behov. Hvetedyrking er mer jevnt fordelt over kloden, med store produsenter i Asia, Europa og Nord-Amerika. I tillegg er det en rekke land som har høy produksjon i forhold til forbruk, for eksempel Ukraina, Kasakhstan, Argentina og Australia. Og mens risen i hovedsak blir i produksjonslandet, så går rundt 20 % av hveten i internasjonal handel. For oljevekster, der soya er den viktigste, står USA, Canada og Brasil for rundt 3/4 av handelsvolumet i verden for denne dyrkingssesongen. En skal i den sammenhengen merke seg at nå er 72 % av verdens soyadyrking gjort på genmodifiserte frø (GMO). Slik produksjonsforholdene er i verden, beror rundt halvparten eller mer av eksporten på verdensmarkedet på overskuddet i 3 4 store eksportland i en verden med 200 stater. Det gjør verdensmarkedet sårbart for endringer i produksjon og etterspørsel hos disse store eksportørene. Et eksempel på dette er at om lag 40 % av USAs maisavling har gått til biodrivstoff de siste årene, det vil si rundt 120 millioner tonn eller om lag 5 % verdens totale kornavling. Skulle dette øke ytterligere, for eksempel som følge av økt oljepris, vil knappheten på verdensmarkedet kunne øke. Dessuten vet vi at tørke i de siste årene i sentrale eksportland har gitt store utfordringer i markedet. Grunnet lave lagre spiller verden en form for værlotto med global matsikkerhet, der mange land i økende grad er avhengig av et fungerende verdensmarked, ikke minst Norge. Dette fordeler seg på: 2

4 709 mill. tonn hvete, 492 mill. tonn ris, 1250 mill. tonn fôrkorn, 502 mill. t. soya 2

5 Korn utgjør den største kilden til kalorier og proteiner i verden. Ifølge FAO stod korn i 2009 for hele 46 % av total energitilførsel i den gjennomsnittlige kosten i verden, med variasjoner fra 22 til 58%. Korn er altså den viktigste ernæringskilden i verden, i rike så vel som i fattige land. De to viktigste matplantene i verden er ris og hvete. Ris er hovedføden for nærmere halvparten av befolkningen i Asia og Afrika, mens hvete er basisen i kostholdet i Europa, Nord-Amerika, Nord-Afrika og Midtøsten samt en rekke enkeltland. Korn er også godt egnet som fôr til husdyr. Korn kommer dermed mennesker til gode både gjennom mat som er rik på karbohydrater direkte, og gjennom foredling til protein og fett ved at det brukes som fôr til husdyr. En effektiv produksjon av kjøtt, egg og melk er i dag helt avhengig av korn som fôr. Kornets fleksibilitet som både menneskeføde og dyrefôr gjør korn til det klart viktigste produktet for den globale matsituasjonen. Det betyr at produksjon, handel og lagerhold av de forskjellige kornslag er viktig både for nasjonal og internasjonal matsikkerhet. I tillegg kan korn reprodusere seg selv, fordi det både er mat og frø i ett. 3

6 En rekke andre planter, som soya og sukker, er ingredienser i matlaging, men ikke en hovedbestanddel i kostholdet slik korn er. Korn er også en viktig handelsvare, fordi korn tåler lagring og transport godt. Andre matplanter, for eksempel poteter, kassava og banan, er godt egnet til mat, men blir ødelagt av slag og støt, og forringes raskere ved lagerhold og frakt. 3

7 Verdensmarkedsprisen på hvete har i en periode på ca. 35 år fra svingt rundt 150 US$ pr. tonn. Høsten 2007 steg hveteprisen med 3 gangen i løpet av noen få uker og kom opp i 450 US$ pr. tonn før den begynte falle igjen våren Etter det har vi hatt ytterligere to prisboomer på korn. Høsten 2010 da prisen gikk opp i 350 US$ og vinteren 2012 da prisen gikk ennå litt høyere. Det interessante er at prisen nå 6 år etter den første boomen på 40 år fortsatt ligger på det dobbelte av hva den har gjort i perioden fra Oppdatert

8 I denne figuren representerer den blå kurva den totale globale produksjonen av korn (ris er ikke tatt med her), mens den rød representer forbruket. De grønne søylene er et uttrykk for lagersituasjonen i millioner tonn. Verden har som dere ser forbrukt mer korn enn den totale globale produksjonen i 8 av de siste 14 årene. I 2 år har det vært omtrent balanse og i 4 av årene har produksjon vært høyere enn forbruket. 5

9 Denne figuren som er hentet fra Earth Policy Institute viser at når prisene tredoblet seg høsten / vinteren 2007 / 2008 var de totale globale kornlagrene nede på 62 dagers forbruk. Vi må helt tilbake til 1972 / 1973 for å finne tilsvarende lave lagerbeholdninger. Da var beholdningene store nok til å fø verden i 58 dager. Fra midten av syttitallet og fram til slutten av åttitallet økte lagrene igjen og kom opp i ca. 130 dagers forbruk. I en rapport fra Earth Policy Institute heter det følgende om denne situasjonen: Sitat I tidligere perioder når prisene har økt kraftig kunne verden ta i bruk brakklagte jordbruksarealer eller tære på kornlagerne. Men nå er disse reservene brukt opp I følge Earth Policy Institute har kornreservene de siste årene i gjennomsnitt ligget rundt 74 dagers forbruk noe de karakteriserer som farlig lavt. Prognosen for inneværende sesong ( 2013/2014) viser at vi vil ha et kornlager som tilsvarer 74 dagers forbruk. Verdens kornlagre har altså sunket kraftig etter årtusenskiftet. Utviklingen peker i én retning. Verden må produsere vesentlig mer korn i framtida enn det som har vært tilfelle fram til i dag. Dagsforbruk på lager: 6

10 2000/ / / / / / / / / / / / /13 (Est.) /14 (Proj.) 74 6

11 Som følge av befolkningsveksten i verden kombinert med økt behov for kraftfôr mener International Grains Council ( IGC ) at lagerbeholdningene vil fortsette å tæres frem til I tillegg vil en eventuell økning i oljeprisen forverre situasjonen fordi bruken av mais til biodrivstoff da vil øke igjen. 7

12 I denne figuren viser jeg den totale produksjonen av korn (blå søyle) sammenholdt med forbruket i det enkelte land (rød søyle). Den grønne søyla viser hvor stor andel av de ulike landenes produksjon som eksporteres. Totalt omsettes kun 14% av den globale kornproduksjonen i verdensmarkedet. For de 7 største eksportlanda som vist på plansjen utgjør eksportkvantumet om omlag 19% av deres totale kornproduksjon. Figuren viser situasjonen for hvete og fôrkorn (bygg, havre, rug og durra m.m.) Og som dere ser har Kina i inneværende sesong blitt en netto importør av korn forbruket av korn i Kina er nå større enn produksjonen. 8

13 I 1961 var det totale globale jordbruksarealet millioner ha. I 2009 hadde dette økt til millioner ha eller med 12 % på 50 år. Da skal vi imidlertid merke oss at jordbruksarealet med naturlig vanntilgang - som regn i denne perioden har en liten tilbakegang - 0,2%. Med andre ord har hele den globale tilveksten på 162 mill. ha kommet på arealer som er avhengig av kunstig vanning. Når verdens befolkning i samme periode har økt fra 3 til 7 milliarder betyr det at jordbruksarealet pr. person er halvert fra ca. 4,5 daa i 1961 til 2,25 daa i I Norge har vi litt i underkant av 2 daa dyrket mark pr. person. Når verden allikevel har klart å produsere nok mat er det fordi en gjennom forskning og utvikling har fått en betydelig intensivering av matproduksjonen gjennom nytt plantemateriale, sterk økning i bruken av kunstgjødsel, plantevern, vanning samt en utvikling i mekaniseringen som har gitt en formidabel økning i produktiviteten. Verdens matproduksjon er i denne perioden økt mellom 2,5 og 3 ganger. 9

14 Det er tilgangen på vann ikke land som vil være den mest begrensende faktoren når det gjelder veksten i den globale kornproduksjonen 2,5% av verdens vannforekomster er ferskvann. Landbruket står for 70 % av verdens totale årlige vannforbruk og ca. 80% av planteproduksjonen skjer i dag med naturlig nedbør som vannkilde. Men, her er det også et stort men, fordi 18 land (markert med rød farge på kartet) og med en befolkning på 3,6 milliarder, dvs. 50% av verdens totale befolkning har et betydelig overforbruk av vann i Dette gjelder: Afghanistan, China, India, Iran, Iraq, Israel, Jordan, Libanon, Marocco, Pakistan, Saudi Arabia, Sør Korea, Spania, Syria, Tunis, USA og Yemen. Disse 18 landene står for hele 40 % av den totale globale kornproduksjonen. 10

15 Land: Befolkning Produksjon av Land: Befolkning Produksjon av millioner korn & ris millioner korn & ris mill. tonn mill. tonn Afghanistan 31 Marocco 33 China Pakistan 182 India Saudi Arabia 19 Iran 77 Sør Korea 49 Iraq 34 Spania 47 Israel 8 Syria 22 Jordan 7 Tunis 11 Libanon 5 USA Mexico 122 Yemen mill. tonn av i alt om lag utgjør ca. 40 % av den totale globale kornproduksjonen 10

16 Verdens behov for ferskvann vil i følge utredninger som er gjort øke med ca. 2% pr. år de neste 20 åra. Hoved driverne i dette økte vannforbruket er befolkningsøkningen og den globale økonomiske veksten som begge bevirker behov for økt matproduksjon. Økt industriell produksjon vil også kreve større tilgang på vann. Det betyr at vi i 2030 vil ha behov for 40% mere ferskvann enn det man pr. i dag regner som en bærekraftig bruk av de globale ferskvannsressursene. The Barilla Group, The Coca-Cola Company, The International Finance Corporation, McKinsey & Company, Nestlé S.A., New Holland Agriculture, SABMiller plc, Standard Chartered Bank, and Syngenta AG 11

17 I 2012 passerte verden 7 milliarder innbyggere. I 2030 forventes det at vi har passert 8 milliarder. Legg merke til at for første gang i menneskehetens historie passerte vi i 2008 det punktet hvor det nå bor flere mennesker i byene enn på landsbygda. Fortsatt sterk global urbanisering vil bety: - Økt nedbygging av matjord - Redusert selvforsyningsevne - Mer avhengighet av handel med mat Det kan lett føre til et økt konfliktpotensiale. 12

18 I tillegg er det slik at verdens befolkning kommer til å vokse mest og raskest i de områdene som er markert med grå sirkler på kartet. Jo større sirkler jo større befolkningsvekst. Det skjer i de delene av verden som har de vanskeligste forholdene når det gjelder å kunne øke matproduksjonen. I Afrika sør for Sahara vil befolkningen i følge FN øke med anslagsvis 113% fram til I Midtøsten og Nord Afrika med 63%. I Asia er befolkningsveksten prognosert å stige 27 %, men det alene utgjør over en milliard mennesker. For Europa sin del viser prognosene, jfr. de brune sirklene, på kartet at befolkningen vil bli redusert med 9% innen

19 I en spesialrapport fra FN anslås det at millioner dekar landbruksjord går tapt hvert år. Dette perspektivet er det også nødvendig å ta med seg i en diskusjonen rundt spørsmålet om det blir nok korn til alle. Som følge av miljøødeleggelser forfaller / utarmes mellom mill. dekar som egnet for planteproduksjon hvert år. I tillegg blir 195 mill. dekar årlig nedbygd for å gjøre plass til boliger, industri, vei og annen infrastruktur. 14

20 Middelklassen her vist som gul søyle utgjør i dag ca. 2 milliarder mennesker. Den blå søyla viser hvor vi var i I 2030 tilsier prognosene at den globale middelklassen vil utgjøre 4,9 milliarder av en total befolkning litt i overkant av 8 milliarder. Vi med vår velstand hører globalt sett til i den hvite toppenden av søylene som her er definert som de som har et forbruk som overstiger kroner i året. 15

21 Figuren viser forventet utvikling av fordelingen av verdens middelklasse fra 2000 og fram til Som dere ser er det spesielt i India og Kina at middelklassen vokser raskest og hvor den prosentvis største andelen av verdens middelklasse vil befinne seg om år. Samtidig faller andelen som tilhører middelklassen i Japan, USA og EU. 16

22 3 mrd. mennesker vil altså klatre oppover i velstandspyramiden og vil komme til å spise mere kjøtt. Ser vi nærmere på utviklingen i verdens kraftfôrkrevende kjøttproduksjon og forbruk de siste 60 åra ser vi at produksjon og forbruk pr. capita har økt kraftig. 17

23 Det store spørsmålet er hvorvidt en vil klare å øke den globale matproduksjon eller om den snarere vil gå ned i det 21. århundre? En lekkasje fra FNs klimapanels neste rapport (som skal komme i mars 2014) tilsier ifølge New York Times at: - Klimaendringer vil hindre veksten i matproduksjon å følge utviklingen i folketallet - Den globale matproduksjon kan bli redusert med så mye som 2 % hvert 10 år fram mot I samme periode vil etterspørselen øke med 14 % hvert 10 år RAPPORTEN KJEM I MARS 18

24 Klimaeksperter har forsøkt å prognosere endringer i jordbrukets produktivitet fram til 2080 som en følge av klimaendringer. I de områdene som er farget med lyse rødt er det anslått at produktiviteten vil bli redusert mellom 0 og 15%. I de røde områdene mellom 15 og 50%. I de lyse grønne områdene anslås det at produktiviteten kan økes mellom 0 og 15%, men den i de mørke grønne områdene kan øke med så mye som 15 35%. 19

25 «Landgrabbing» har blitt et stadig viktigere område å følge med på. Fra 2000 til 2010 ble i følge FN 104 mill. ha matjord ervervet av utlendinger. Det betyr at utlendinger har ervervet ca. 6,8% av det totale globale jordbruksarealet i løpet av tiårsperioden fra Totalt dyrket jordbruksareal i verden er: ha (261 mill. acres tilsvarer daa) 20

26 Kampen om jordbruksarealene er i gang. Kartet viser hvor de ulike landene som er aktive oppkjøpere av land skaffer seg arealer for å sikre mat til egen befolkning. 21

27 Det siste store oppkjøpet av jordbruksarealer skjedde høsten 2013 da Kina kjøpte en tjuendedel av Ukrainas areal for på den måten å kunne sikre seg nok mat til en voksende befolkning. 22

28 The National Intelligence Council (NIC) er et senter for mellomlange og langsiktige strategiske studier innenfor United States Intelligence Community (IC). Senteret ble etablert i Deres mål er å skaffe tilveie det tilenhver tid beste beslutningsgrunnlag. Det heter i mandatet at informasjonen de legger fram skal være upolert, uhildet og uten hensyn til om det er konformt med gjeldende amerikansk politikk. En av NIC viktigste utredningsprosjekter er rapporten Global Trends som blir lagt fram hver gang det har vært presidentvalg I USA. Rapporten blir overlevert til den nyvalgte preidenten mellom valgdagen og innsettelsesdagen. Rapportene har en tidshorisont på 15 år og den siste kom i desember I den siste rapporten står det følgende: Vi tror at to megatrender vil forme verden anno 2030: Sterk økning i andelen eldre mennesker og økt ressursbehov som når det gjelder mat og vann kan føre til knapphet Disse trendene anser vi som svært sikre. 23

29 Hva betyr så dette for Norges framtidige muligheter for å sikre sin kornforsyning i verdensmarkedene? Jeg tror vi må forvente en: - Mer usikker tilgang på billig import av korn og andre matvarer - «Ustabile regioner» vil bli enda mer ustabile - Erfaringer viser at mange land ønsker å sikre egen befolkning først og innfører eksportforbud når det er utsikter til nasjonal knapphet - uavhengig av internasjonalt handelsregelverk - Verdensbildet kan endres raskt matmakt kan fort bli viktigere en militærog finansiell makt 24

30 Denne plansjen viser de årlige endringene i kornarealet i perioden fra Fra økte kornarealet med i alt ca daa slik målet var. Som dere ser av plansjen fikk vi med omleggingen av korn- og kraftfôrpolitikken i begynnelsen av 90- åra en helt annen utvikling. I gjennomsnitt er kornarealet redusert med daa hvert år i perioden fra 1991 og fram til i dag. I 2012 var nedgangen i kornareal daa. I 2013 var nedgangen daa. 25

31 Denne plansjen viser forbruket av norsk og importert matkorn og fôrråvarer totalt. De grønne søylene viser tilgangen til norske råvarer i perioden /2014 sesongen. Fra slutten av 90 tallet og fram til 2005 hadde vi engen tilgang på råvarer på rundt 1,4 mill. tonn pr. år. Importen ( røde søyler ) viser utviklingen fra årtusenskiftet da vi i gjennomsnitt importerte rundt tonn pr. år til dagens situasjon hvor prognosene sier at vi vil komme til å importere 1,3 mill. tonn eller ca. 58% av det totale råvarebehovet. 26

32 Det er den norske evnen til å produsere korn som blir avgjørende for hvilken reell sjølforsyningsgrad vi vil komme til å ha i framtida. Som vist på denne plansjen hadde vi i Norge en kornproduksjon på ca tonn i Da var sjølforsyningsgraden 30%. I 1991 hadde kornproduksjonen økt til 1,5 mill. tonn og sjølforsyningsgraden hadde steget til 46%. I 2012 hadde kornproduksjonen igjen falt og var på ca. 1,1 mill. tonn. Da var sjølforsyningsgraden hensyntatt fôrimporten i følge NILFs sine beregninger 39% ,3 % 35,4 % 45,9 % 45,8 % 39,7 %

33 28

34 29

Fylkeshuset i Hordaland, Bergen

Fylkeshuset i Hordaland, Bergen Fylkeshuset i Hordaland, Bergen Familielandbruk i globalt perspektiv Av totalt 570 mill. gårdsbruk er mer enn 500 mill. familiebruk, dvs. ca. 90 % 70-80 % av verdens totale jordbruksareal drives i dag

Detaljer

Landbruksfaglig samling Fylkesmannen i Aust-Agder Lillesand 10.11.2015. Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Landbruksfaglig samling Fylkesmannen i Aust-Agder Lillesand 10.11.2015. Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Landbruksfaglig samling Fylkesmannen i Aust-Agder Lillesand 10.11.2015 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Vil matproduksjon øke eller snarere gå ned i det 21. århundre? FNs klimapanels siste rapport

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Fagmøte Svin 16.03.2011 SLF \v Jørn Rolfsen Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Statens landbruksforvaltning SLF skal ivareta direktoratsoppgaver

Detaljer

Korn og konjunktur 2015

Korn og konjunktur 2015 Korn og konjunktur 2015 Gode avlinger nasjonalt og globalt; Usikre utsikter Astrid Een Thuen Hanne Eldby Rapport 1 2015 Forfatter Tittel Utgiver Utgiversted Astrid Een Thuen og Hanne Eldby Korn og konjunktur

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Håkon Mageli 18. september 2014, Oslo Militære Samfunds lokaler Agenda 1. Kort om Orkla 2. Utvikling i råvaremarkedene 3. Årsakene 4. Utvikling fremover Nøkkeltall

Detaljer

Korn og konjunktur 2014

Korn og konjunktur 2014 Korn og konjunktur 2014 Historisk lave avlinger i Norge; rekordavlinger globalt Astrid Een Thuen Eivind Hageberg Chr. Anton Smedshaug Rapport 1 2014 Forfatter Astrid Een Thuen, Eivind Hageberg og Chr.

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012 Program Introduksjon ved Sigurd-Lars Aspesletten Presentasjon av rapport: Omverdenen til norsk landbruk

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Matvareimporten 2012 1 2 Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Importen av matvarer og levende dyr steg med 5,6 prosent (til 32,8 milliarder kroner) fra 2011

Detaljer

2015" MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT'

2015 MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2015" ' "AKTUELLE"TRENDER"I"INTERNASJONAL"VÅPENHANDEL""" ' ' AV'ALEXANDER'HARANG' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'AUGUST'2015' ' ' ' Innholdsfortegnelse Innledning 3

Detaljer

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn

Detaljer

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08 Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08 Disposisjon Hva har skjedd Hva skjer og hvorfor Blaff -- eller Cheap no more? (The Economist) 2 Det kongelige

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Lag et sammensatt ord.

Lag et sammensatt ord. Asia Tekst 2 1 2 Lag et sammensatt ord. verdens land kjede delen parten fabrikker vei tøy 3 ? verdensdelen 4 Lag et sammensatt ord. hjem land kjede delen parten fabrikker vei tøy 5 ? hjemland 6 Lag et

Detaljer

Kan jordbruket fø en verden med økt kjøpekraft og mindre olje? kampen om jordressursene. Chr. Anton Smedshaug

Kan jordbruket fø en verden med økt kjøpekraft og mindre olje? kampen om jordressursene. Chr. Anton Smedshaug Kan jordbruket fø en verden med økt kjøpekraft og mindre olje? kampen om jordressursene Chr. Anton Smedshaug Disposisjon Bakgrunnen for fallende priser 1865-2005 Den nye kampen om ressursene Utfordringene

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28.

Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28. Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28. Mai 2015 Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 1 Det

Detaljer

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Proteinråvarer til fôr. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling

Proteinråvarer til fôr. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling Proteinråvarer til fôr Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling VÅRT NORSKE PARADOKS Norsk korn, kraftfôr og matkorn i 2034 3 500 000 60 % 3 000 000 Økende forbruk, kraftfôr og matkorn 50 % 2 500 000 40 %

Detaljer

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig?

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig? Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig? ved Arild Vatn, UMB Innlegg på jubileumskonferansen 28. mai 2009 Innledning Temaene mat miljø klima henger nært sammen Matproduksjonen avhenger av miljøet/klimabetingelsene

Detaljer

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! "!AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!"! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' '

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! !AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016 ' "AKTUELLETRENDERIINTERNASJONALVÅPENHANDEL" ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' Innholdsfortegnelse- Del$1:$Verdens$militære$forbruk$$ Hvordanberegnesmilitærtforbruk?.side3

Detaljer

Matjord i et beredskapsperspektiv

Matjord i et beredskapsperspektiv Truet jord 2013 matsikkerhet for en økende befolkning Matjord i et beredskapsperspektiv Nils Vagstad Beredskap Innrette seg slik i dag at en makter å håndtere framtidige utfordringer, krav og behov; Det

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS Svensk annonsekampanje for frukt og grønt Du har bara en kropp! Skönhet kommer inifrån Den nye tiden fortsetter Vår globale samvittighet Sterk vekst innen helseriktige produkter Vekst for økologiske produkter

Detaljer

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 LANDBRUKSMELDINGA EINAR FROGNER STYREMEDLEM NORGES BONDELAG MJØLKEBONDE OG KORNBONDE Landbrukets utfordringer Fø folk nær 7 mrd mennesker - mat I overkant av 1 mrd

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

Til himmels eller mot stupet - Hva vil påvirke jordbruket framover? Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Til himmels eller mot stupet - Hva vil påvirke jordbruket framover? Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Til himmels eller mot stupet - Hva vil påvirke jordbruket framover? Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Hva trodde vi 2004 Tema 2004 2009 2014 2024 Oljepris Alt energi Matpriser WTO EUmedlemskap Annen handel

Detaljer

Vikens kornproduksjon Når vi målet?

Vikens kornproduksjon Når vi målet? Landbrukets Utredningskontor Vikens kornproduksjon Når vi målet? Anne Bunger Eivinn Fjellhammer Chr. Anton Smedshaug Notat 2 2012 Forord Norsk kornproduksjon er kjernen i dagens norske landbruksmodell.

Detaljer

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent

Detaljer

Nedgang i klesimporten

Nedgang i klesimporten 1 Klesimporten 2012 Nedgang i klesimporten Importen av klær og tilbehør til klær falt med 4,2 prosent i verdi i 2012. I volum var nedgangen 11,7 prosent. Redusert import fra Kina forklarer mye av importreduksjonen

Detaljer

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Matvareimporten 2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Millioner kroner Matvareimport for 35,3 milliarder kroner Status import 2013: I følge SSB importerte vi matvarer og levende dyr for 35,3

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Jordvern i matfylket Rogaland

Jordvern i matfylket Rogaland Jordvern i matfylket Rogaland Boligkonferansen Stavanger 2012 Bjarne Undheim, 26.10.12 Stavanger Aftenblad 18.7.1945 Matsituasjonen verst i Norge! Det forstår et stort arbeid for å organisere matforsyningen

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Desember 29. januar Status per utgangen av Desember Nøkkelparametere Desember Endring fra Laks Biomasse 682 000 tonn -4

Detaljer

Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien. Ønsker og behov. Karin Røhne Optimeringssjef FKA

Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien. Ønsker og behov. Karin Røhne Optimeringssjef FKA Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien Ønsker og behov Karin Røhne Optimeringssjef FKA Overordnet Vi lever av å selge varer i et marked enten vi er husdyrprodusenter eller planteprodusenter

Detaljer

Mat er makt - globalisering

Mat er makt - globalisering Mat er makt - globalisering Norden Ingen gigant befolkning/matproduksjon Internt store forskjeller Klima fordeler/ulemper Areal minimumsfaktor Vatn er viktigste vekstfaktor Stabile styresett, demokratisk

Detaljer

FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 2/2016. På kornet. Harde fakta om norsk kornimport. Av Liv Thoring

FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 2/2016. På kornet. Harde fakta om norsk kornimport. Av Liv Thoring FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 2/2016 På kornet Harde fakta om norsk kornimport Av Liv Thoring Tittel Forfatter Liv Thoring Utgivelse 2/2016 Utgiver Framtiden i våre hender, Fredensborgveien 24 G, 0177

Detaljer

Matsikkerhet og bærekraftig utvikling

Matsikkerhet og bærekraftig utvikling Matsikkerhet og bærekraftig utvikling hva vil vi med Rio+20? Matsikkerhet og bærekraftig utvikling Det produksjonsfaglige perspektivet Nils Vagstad Bioforsk Den enkle sannhet Det finnes knapt noe som har

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber

Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber MARKEDSSITUASJONEN VED INNGANGEN TIL 2008 Noen basispunkter Tilbud Etterspørsel Lagre Utsikter

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no Import av matvarer til Norge i 215 Knut Erik Rekdal ker@virke.no Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen

Detaljer

Landbruksforhandlinger i WTO. 21. oktober 2004, Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1

Landbruksforhandlinger i WTO. 21. oktober 2004, Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1 Landbruksforhandlinger i WTO Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1 Temaer i foredraget Forhandlinger på jordbruk Mandatet Tidsrammen for forhandlingene Rammeverket for jordbruk Konsekvenser for norsk landbruk

Detaljer

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: 23 08 87 08 Postboks 5472 Majorstuen E-post: DKO@nhomd.no N-0305 Oslo Web: www.sjokoladeforeningen.

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: 23 08 87 08 Postboks 5472 Majorstuen E-post: DKO@nhomd.no N-0305 Oslo Web: www.sjokoladeforeningen. Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 E-post: DKO@nhomd.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2014 Norske Sjokoladefabrikkers forenings

Detaljer

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. 1 -Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. FN beregnet at matproduksjonen må øke med 60 % de neste 40 åra.

Detaljer

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er prikket 1502 Molde Norge 21 Polen 90 Tyskland 29 Sverige 16 Litauen 12 Kina 11 Somalia 9 Storbritannia 6 Danmark 5 Estland 4 Filippinene 4 Irak 4 Finland 3 Hviterussland 3 Thailand 3 Brasil 3 Nepal 3 Canada. Colombia.

Detaljer

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE INNEN 2050. HVORDAN PLANLEGGER DERE Å TA IMOT DE SOM

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk juli 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har det blitt uttransportert

Detaljer

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonalisering BERGEN NÆRINGSRÅD 3000 medlemmer Representerer over 100.0000

Detaljer

Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no

Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no I dag (Ensemble Mean IPCC 4AR, Scenario A2) I dag 3 mill år 1 Utslippsreduksjon 2 Tilpasning 3 Ansvar, rettferdighet,

Detaljer

matvareprisene ZERO-RAPPORT 2009 årsaker til prisstigningen og prisprognoser frem til 2030 Cedric Baum

matvareprisene ZERO-RAPPORT 2009 årsaker til prisstigningen og prisprognoser frem til 2030 Cedric Baum matvareprisene årsaker til prisstigningen og prisprognoser frem til 2030 ZERO-RAPPORT 2009 Cedric Baum Om ZERO Zero Emission Resource Organisation er en miljøstiftelse som skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge

Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 2628 personer i 2007. 2187 av disse var tvangsreturer og 441 var frivillige returer. PU har det nasjonale ansvaret

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2011/2012

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2011/2012 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2011/2012 pr. 21. november 2011 Tilgangsprognose Prognosen byggjer på kvantum avrekna korn for landet til og med veke 46. Det er også gjort undersøkingar

Detaljer

Dag Harald Claes DNAK Oslo 26. november 2010

Dag Harald Claes DNAK Oslo 26. november 2010 Dag Harald Claes DNAK Oslo 26. november 2010 Total Primary Energy Supply Kilde: IEA - Key World Energy Statistics, 2009 Elektrisitetsproduksjon Kilde: IEA - Key World Energy Statistics, 2009 Transport

Detaljer

Verdens matproduksjon må dobles og nasjonal matproduksjon skal opp 20 % - luftslott eller realisme? Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Verdens matproduksjon må dobles og nasjonal matproduksjon skal opp 20 % - luftslott eller realisme? Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Verdens matproduksjon må dobles og nasjonal matproduksjon skal opp 20 % - luftslott eller realisme? Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Disposisjon Den nye kampen om ressursene Utfordringene i dag Mat, energi,

Detaljer

Korn- og kraftfórpolitikken

Korn- og kraftfórpolitikken Korn- og kraftfórpolitikken Gruppe 7 Susanne H. Løkkemoen, Helge Andre Mathisen, Stine Reitan & Solveig E. Wiger Innholdsfortegnelse Bakgrunn....3 Hovedtrekk i norsk korn- og kraftfórpolitikk.....4 Utviklingen

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon. Månedsstatistikk mars 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Survival of the fittest: kampen om ressursene og norsk matindustri. Chr. Anton Smedshaug Landbrukets utredningskontor

Survival of the fittest: kampen om ressursene og norsk matindustri. Chr. Anton Smedshaug Landbrukets utredningskontor Survival of the fittest: kampen om ressursene og norsk matindustri Chr. Anton Smedshaug Landbrukets utredningskontor Disposisjon Den nye kampen om ressursene Utfordringene i dag Mat, energi, klima, areal

Detaljer

Møbelimporten siste D år. Møbelimporten på vei opp igjen. Import av møbler og deler Dl møbler. Prosentvis endring i forhold Dl året før.

Møbelimporten siste D år. Møbelimporten på vei opp igjen. Import av møbler og deler Dl møbler. Prosentvis endring i forhold Dl året før. Møbelimporten i 2010 og 1. kvartal 2011 Møbelimporten på vei opp igjen Møbelimporten er i ferd med å ta seg opp igjen etter finanskrisen. I 2010 økte importen med 3,1 prosent og i 1. kvartal i år gikk

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Verdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold

Verdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold Verdiskaping fra jord til bord om landbruk og matindustri i Vestfold Selvforsyningsgrad Norge Bestillere: Vestfold Bondelag Vestfold Bonde- og Småbrukarlag LO NHO Fylkeskommunen Fylkesmannen Lansering

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

Tilførsels- og markedssituasjonen for hvitfisk og pelagisk fisk

Tilførsels- og markedssituasjonen for hvitfisk og pelagisk fisk Tilførsels- og markedssituasjonen for hvitfisk og pelagisk fisk AALESUNDS REDERIFORENINGS 105. ORDINÆRE GENERALFORSAMLING, FREDAG 9. DESEMBER 2011 Kyrre Dale, Nordea Bank Agenda Tilførsels- og markedssituasjonen

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Rogaland eit vekstfylke. Kva då med matsikkerheit og matberedskap

Rogaland eit vekstfylke. Kva då med matsikkerheit og matberedskap Landbrukskonferansen 2013. Rogaland Rogaland eit vekstfylke. Kva då med matsikkerheit og matberedskap Nils Vagstad Matsikkerhet nok mat? Er det noe å bekymre seg for? Uforståelig problemstilling? Alt kan

Detaljer

Årets tema Vann til byer

Årets tema Vann til byer Årets tema Vann til byer FN har innstiftet 22. mars som Verdens vanndag. Dagen skal markere vårt behov for rent drikkevann, og hvordan vi forvalter våre ressurser. Vann til byer - hvordan løse den urbane

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk desember : Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 869 personer i desember. Av disse var 173 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU gjennomførte

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 560 personer i februar 2014. Blant de som ble uttransportert i februar 2014 var 209 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Lærerveiledning 1. Kornartene

Lærerveiledning 1. Kornartene Lærerveiledning 1. Kornartene Om modulen Modulen skal gi elevene oversikt over hvilke kornarter vi dyrker i Norge, hva de brukes til, og hvilken rolle korn har i kostholdet vårt. Kornartene ris og mais

Detaljer

Honne, seminar Tilbakeblikk

Honne, seminar Tilbakeblikk Honne, seminar Tilbakeblikk 10. oktober 2007 Vektlegging i ulike perioder 1975 1995 Avlingsøkning, effektivitet 1985 2000 Avrenning, næringsutvasking Miljø, rester av plantevernmidler 1995 2007 Kvalitet

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk mars 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 483 personer i desember 2013. Blant de som ble uttransportert i desember 2013 var 164 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no September 26. oktober Status per utgangen av September Nøkkelparametre September Endring fra Laks Biomasse

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk desember 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Totalt i 2014 ble 7259

Detaljer

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor.

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor. Månedsstatistikk oktober 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i oktober 2014. Dette er det høyeste antallet på en måned i PUs historie, og av disse

Detaljer

Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno

Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Fakta Forbruk 1.800.000 t kraftfôr i norsk husdyrproduksjon -> verdi 6 milliarder/år 1% forbedring

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk november 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har

Detaljer

Årsstatistikk 2006. Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo

Årsstatistikk 2006. Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Årsstatistikk 2006 Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 Telefaks: 23 08 87 20 E-post: dag.k.oyna@nbl.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2006 Norske

Detaljer

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 311 personer i august. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2968 personer så langt i år,

Detaljer

Leders tale på Østfold Bondelags årsmøte 2016

Leders tale på Østfold Bondelags årsmøte 2016 Sjekkes mot framføring Leders tale på Østfold Bondelags årsmøte 2016 Gode årsmøte, tillitsvalgte gjester og ansatte. Velkommen til generaldebatt i Østfold Bondelag, velkommen til å bruke denne dagen på

Detaljer

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk september 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 734 personer i september 2015. Av disse var 220 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det

Detaljer

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold

Detaljer

Økt matproduksjon arktisk landbruk en del av løsninger

Økt matproduksjon arktisk landbruk en del av løsninger Hurtigruteseminaret 2013 Økt matproduksjon muligheter og flaskehalser i Arktisk landbruk Økt matproduksjon arktisk landbruk en del av løsninger Nils Vagstad Bioforsk Lille Norge i den store verden Nordnorsk

Detaljer

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene Månedsstatistikk mars 213: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 415 personer i mars 213, mot 428 personer i mars 212. Blant de som ble uttransportert i mars 213 var

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 19.03.2016 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Detaljer

Maten finner. LandbrukspolitiKKen. på 10 minutter

Maten finner. LandbrukspolitiKKen. på 10 minutter Maten finner jeg i butikken hva mer trenger jeg å vite? LandbrukspolitiKKen på 10 minutter Maten finner jeg i butikken Hva mer trenger jeg å vite, egentlig? Vi er heldige, vi som bor i Norge. IKKe bare

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk oktober 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 655 personer i oktober 2015. Av disse var 204 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det tilsvarer

Detaljer