Leka kommune. Formannskap. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Gutvik Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Leka kommune Møteinnkalling Formannskap Utvalg: Møtested: Gutvik Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr PS 48/15 Prosjekt Trollfjell - søknad om støtte 2014/136 PS 49/15 PS 50/15 PS 51/15 PS 52/15 Bosetting av flykninger -kostnader, ansettelser m.m. Hurtigbåten Foldafjord, rute Namsos-Rørvik-Leka forlengelse av rutetabellen til Vennesund Søknad om konsesjon for kjøp av landbrukseiendommen gnr 14 bnr 12 som tilleggsareal 42,3 da til landbrukseiendommen gnr 15 bnr 10 og 11 Søknad om etterhåndsgodkjennelse av tiltak knyttet til gnr 5 bnr / / / /193 PS 53/15 Søknad om tilleggsbevilgning - IKT 2014/108 Formannskapet gjennomfører befaring på strekningen Rossvik-Reppen. Avgang med ferge kl Resten av formannskapets møte avholdes i Gutvik etter befaringen. Leka, Per Helge Johansen Ordfører Helge Thorsen Rådmann Side 2

3 Leka kommune Utvikling Arkiv: U64 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Venke Strat Thorsen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 48/ Prosjekt Trollfjell - søknad om støtte Vedlegg: 1 Prosjekt Trollfjell søknad Leka kommune Rådmannens innstilling til vedtak: Leka kommune støtter manusprosjektet om Trollfjell med kr. 5000,- Pengene utbetales mot anmodning. Utgiftene belastes kommunalt næringsfond kto: Endring Kontonr Kontonavn Opprinnelig Sparte utgifter/ Økte utgifter/ Revidert nr.: budsjett økte inntekter red. inntekter budsjett Næringstilskudd Side 3

4 Hjemmel for vedtak: Delegasjonsreglementets kap II 1.1 Saksutredning: Det er kommet forespørsel fra Johanne Fossheim og Heidi Hundålå om støtte til manusutvikling. De holder på å skrive manus til en animasjonsfilm med bakgrunn i historien om de syv søstre, Lekamøya, Torghatten osv. Lekamøya vil være hovedkarakteren i filmen. Målet er at dette skal bli en 90 minutters spillefilm for barn og ungdom. Filmregissør Nils Gaup uttaler at dette kan bli en spennende film om manuset blir bra og mener videre realiseringen av en slik film helt klart vil bringe filmturisme. De har søkt støtte fra alle kommunene som har interesser av filmen og har så langt fått støtte fra Vefsn (10 000)og Alstadhaug (4 000). Budsjettet for filmmanuset i den fasen de er i nå, er på kr ,- Akkurat nå er de i fasen hvor de skriver manus og målet i nåværende stadium er å få støtte til ferdigstilling av dette og støtte til å utarbeide grafiske illustrasjoner som gir et inntrykk av hvordan filmen kommer til å se ut. Dersom det blir laget en film om trollfjellene i nord, basert på historien om Lekamøya, kan dette være en unik reklamemulighet i turistøyemed. Synes derfor det kan være greit å gi støtte til dette prosjektet. Konklusjon / tilråding: Leka kommune støtter manusprosjektet om Trollfjell med kr. 5000,- Pengene utbetales mot anmodning. Utgiftene belastes kommunalt næringsfond kto: Leka, Helge Thorsen rådmann Side 4

5 Trollfjell søknad til Leka kommune 90 minutters spillefilm Sammendrag Med bakgrunn i sagnet om De syv søstre, Lekamøya, Hestmannen, Torghatten og resten av trollfjellene i langs kysten av Nordland og Sør-Trøndelag jobber Johanne Fossheim og Heidi Hundåla med et prosjekt om å realisere en spillefilm med lokasjon i disse fylkene. Lekamøya blir da hovedkarakter i filmen. Filmregissør Nils Gaup uttaler at dette kan bli en spennende film om manuset blir bra og mener videre at realiseringen av en slik film helt klart vil bringe filmturisme. Vi søker med dette støtte til manusutvikling og om det skulle la seg gjøre presenterer vi gjerne prosjektet for dere. Historien basert på sagnet Åtte trollsøstre, deriblant Lekamøya, har en far, Sulitjelmakongen, som er streng og nekter dem å være ute. De lurer seg ned til kysten for å danse og bade i måneskinnet. Hestmannen har et godt øye til Lekamøya og han ser søstrene bade i sjøen ved Landegode og drar for å treffe dem. Der snakker han og Lekamøya om å møtes på neste fest. Søstrene sniker seg på festen mot farens ønske og Hestmannen har lovet å komme. Lekamøya har med seg en gave til Hestmannen, møssmør. Han jager omsider sørover. Søstrene er på vei hjem, men Lekamøya venter i det lengste på festen. Hestmannen ser at han ikke kan nå henne igjen før sola renner og skyter en pil med et brev til Lekamøya i det hun hopper over fra Velfjord til Brønnøy Omkring i fjellene sitter trollene og følger med på kjærlighetsdramaet. Kongen i Sømnafjellet ved Brønnøysund, Skarsfjellgubben, sitter også oppe og ser fram under hattebremmen på det som foregår mens dagen tar til å gi skyene et gyllent skjær. Når Skarsfjellgubben ser at Hestmannen tar etter buen sin kaster han hatten i veien. Pilen treffer hatten som faller ned på Torget sør for Brønnøysund med et stort hull igjennom, mens pilen endrer retning og faller ned i havet ved Vikna. På Vikna plukker ei hulder opp brevet som viser seg å være et dikt og synger det ut sånn at alle trollene hører det. Lekamøya hører den trollbindende sangen og tar et kjempehopp og lander på Leka. Der snubler hun og mister møssmørdunken sin. Møssmøret renner ut over fjellene på nordvestsiden av Leka. Derav den gule fargen på fjellene. Alle trollene blir forhekset av huldersangen og glemmer å gjemme seg for sola og blir til stein. Helgelandskysten og omegn får dermed sine vakre fjell i et fint panorama. Kunstnerisk kulturell/faglig målsetting Målet er å lage en cirka 90 minutters spillefilm om sagnet i en forrykende versjon med så mye animasjon som budsjettet tillater og hvor Helgeland er eksponert i videste forstand i historien. Se for eksempel for dere Torghatten som blir skutt av en pil og som faller med en enorm vekt i havet og vannbølgene velter innover land som ti tsunamier. Side 5

6 Norsk folketro, sagn og horror er i vinden. Filmene «Trolljegeren» og «Død snø» slo an både i Norge og internasjonalt. En kommende film er «Askeladden» og Helgelands egen Aleksander Nordaas «Thale» slo også an. Filmen «Frost» med grobunn eventyret om Snødronningen ble veldig populær i verden for øvrig. I kjølvannet av denne bølgen med filmer, og uansett trend i tiden eller ikke, passer historien om trollsøstrene og de andre trollene til å bli en familiefilm med mulighet for utenlandsk eksponering. Formidling/visning/framføring/målgruppe Filmen skal først og fremst vises på kinoer og om distribusjonen tillater det på Netflix, TV, og som en film som fronter Helgeland som turistattraksjon. Kortversjoner kan lages som «spin-off» -produkter. Ikke minst må filmen sendes til filmfestivaler i Norge og hele verden. Målgruppa blir i hovedsak ungdom/barn og vi ser for oss en maks aldersgrense på 7 år. Prosjekt Prosjektet er startet fra en opprinnelig filmidé fra Heidi V. Hundåla, Prosjektleder innen IT, lidenskapelig filmentusiast og tidligere programleder i NRK. Johanne Fossheim, utdannet manusforfatter og skuespiller, er nå involvert i å skrive manus. 2/3 første utkast til spillefilmmanus er allerede skrevet. Plan 2015 Aktivitet februar mars april mai juni juli august september oktober november desember Søke støtte Manusskriving/filmfortelling/synopsis Manus ferdig versjon 1 Manus ferdig versjon 2 Illustrasjoner Få samarbeidspartnere i filmbransjen Utarbeide produksjonsplan 2016 januar mars april mai juni juli august september oktober november desember Utarbeide produksjonsplan Søke støtte animasjon Produksjonsstart Filmproduksjon Filmproduksjon 2017 januar mars april mai juni juli august september oktober november desember Finansiering Vi har fått støtte på fra Vefsn kommune og 4000 fra Alstahaug kommune og de ser for seg at vi får støtte fra andre kommuner som har en interesse i dette. Vi søker vidt og bredt til dette prosjektet som helhet, dvs. fra så mange Nordlandskommuner som mulig (Dønna, Brønnøy, Alstahaug, etc.), Fritt ord, Alcoa i Mosjøen og etter hvert fra Norsk filminstitutt, Innovasjon Norge, Nordnorsk filmfond og næringslivet i regionen og i Norge generelt. Markedsmuligheter Med den trenden vi har sett med filmer som eksponerer norsk natur i en eventyrfortelling, med referanse til den amerikanske tegnefilmen «Frost» for eksempel (Disneys animasjonsfilm), mener vi at vi har et enormt markedspotensial i å øke turismen til Helgelandsregionen. Side 6

7 «Frost» ga en eksplosiv vekst i amerikanske turister til Norge i fjor. I perioden januar til mars 2014 økte trafikken med 37 prosent sammenlignet med samme periode i fjor (ref. Aftenpostens artikkel ). Budsjett for videre idéutvikling Dette er ikke et budsjett for hele filmutviklingen. Det vil avhenge av produksjonsselskap hva totalt budsjett må bli. Dette budsjettet er for den fasen vi er i nå: Idéutviklere: Heidi Hundåla og Johanne Fossheim Manus: Johanne Fossheim Budsjett NOK Videre utvikling av synopsis (honorar): ,00 Utvikling av filmfortelling (honorar): ,00 Videre utvikling av manus (honorar): ,00 Illustrasjoner (honorar): kr ,00 Prosjektledelse (honorar): kr 8 000,00 (Regulering av minstehonorar og vederlagssatser- Norske Dramatikeres Forbund) kr kr ,00 kr kr ,00 kr kr ,00 Totalt kr ,00 Samarbeidspartnere/sponsorer Aleksander Nordaas er sparringspartner på manuset. Nils Gaup uttaler at dette kan bli en spennende film om manuset blir bra og selvfølgelig vil det bringe filmturisme helt klart. Filimo Films produsent Silje Burgin-Borch (jobber med Katrine Haugen, regissør som vant Amanda), Simen Nyland ved New Dawn Productions, Mosjøen og omegn næringsselskap (MON), og Nordland Teater sier de liker idéen. Flere mulige samarbeidspartnere med filmmanuset i boks er Filmfond Nord, Hurtigruta, Norsk filminstitutt og Sparebank1s kulturnæringsfond. Helgeland Sparebanks gavefond er svært positiv til prosjektet, men de vil komme med støtte senere i prosjektet, sier de. Fremtredende roller og distribusjon Vi ser for oss å involvere så mange som mulig fra regionen i dette arbeidet som nevnte Alexander Nordaas og Simen Nyland og mulige grafiske aktører i manusutviklingen. Hvem som blir regissør, produsent og skuespillere, må vi ta opp med produksjonsselskapet, men vi skal ha som mål å ha flest mulig fra områdene filmen angår. Status i prosessen Vi er i fasen hvor vi skriver manus og målet vårt i nåværende stadium er å få støtte til ferdigstilling av dette og støtte til å utarbeide grafiske illustrasjoner som gir et inntrykk av hvordan filmen kommer til å se ut. Side 7

8 Presentasjon av Johanne Fossheim og Heidi Hundåla Figur 1(Se PowerPoint for bedre presentasjon av begge med lenker som fungerer) Heidi Hundåla Side 8

9 Leka kommune Rådmann Arkiv: F31 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Helge Thorsen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 49/ Kommunestyret Bosetting av flykninger -kostnader, ansettelser m.m. Vedlegg: 1 Tegning / bilder av leiligheter Rådmannens forslag til innstilling: Leka kommune vil bosette inntil 10 flykninger. Rådmannen får nødvendige fullmakter til å fremforhandle avtale med Bolig- og Eiendomsutvikling AS. Det lyses ut en 100 % stilling som flykningekoordinator denne må være på plass fra Leka kommune har som målsetning at de første flykningene kan være bosatt innen Side 9

10 Hjemmel for vedtak: K.sak 40/15 Bosetting av flykninger K.sak 3/15 Bosetting av flyktninger i 2015 vurdering Saksutredning: Leka kommune behandlet bosetting av flykninger i K.sak 3/15. Vedtaket etter behandlingen ble: Leka kommune kan ikke ta imot flyktninger i Det må jobbes videre med saken og se på muligheter for å bosette flyktninger i Flyktningekoordinator på Kolvereid inviteres til Leka, Tommy Furre Holmstrand forespørres om å følge opp arbeidet med framtidig mottak av flyktninger. Bosetting av flykninger ble på nytt behandlet i K. sak 40/15 med følgende vedtak: Leka kommune ønsker å ta imot flyktninger jf. Det Stortinget har bestemt, og ber administrasjonen utrede saken videre. Vi må settes oss et mål om å ta imot vår andel 5-10 flyktninger, før et vedtak om bosetting kan fattes må flere ting avklares: Bygging av boliger, kommunens bemanning, behov for nye stillinger, hvordan de raskest mulig kan bli innbyggere i Lekasamfunnet, utdanning og jobb. Vi kontakter også Nærøy kommune for å diskutere samarbeid eller bistand særlig i starten. Ber om at det utarbeides kostnadsoverslag for en 5-årsperiode. Hvis dette skal bli vellykket så må det være en felles forståelse for at vi alle sammen har et felles mål; at dette skal lykkes. Rådmannen får inntil kr ,-for å vurdere muligheten for å bosette flyktninger i Leka kommune Bygging av boliger: Rådmannen har sett hvordan kommunene Vikna og Nærøy har løst boligspørsmålet. Boligene i disse kommunene er i hovedsak eiet av Bolig- og Eiendomsutvikling AS. Hvis Leka kommune velger tilsvarende løsninger blir byggene oppført og eid av Boligog Eiendomsutvikling AS. Leka kommune forplikter seg avtalemessig til å betale husleie til Bolig- og Eiendomsutvikling AS. Så lenge disse er utleid, betaler leier direkte til Bolig- og Eiendomsutvikling AS. Står boligene tomme må Leka kommune betale husleien. Rådmannen har sammen med Bolig- og Eiendomsutvikling AS estimert en oppføring av totalt 4 leiligheter, hvorav 2 med 3 soverom og 2 med 2 soverom med hybel vil leieprisen bli ca. Leilighet på 83 m2 BRA og 3 soverom Leilighet på 62 m2 BRA og 2 soverom Hybel med eget bad og kjøkkenkrok 6.500,- mnd-x ,- mnd-x ,- mnd-x2 Disse leilighetene kan gi bolig for eksempelvis 2 familier + 6 enslige eller 12 enslige. Kostnadene som Leka kommune forplikter seg til å betale, hvis leilighetene ikke er utleid, vil være på kr: ,- mnd., kr ,- år. Side 10

11 Nødvendig oppbemanning av kommunal administrasjon: For at Leka kommune skal være i stand til å integrere og ta i mot flykninger på en god måte, vil det være nødvendig å oppbemanne administrasjonen og skolen. Flykningekoordinator 100 % stilling, årlige kostnader: kr Språkopplæringsansvarlig 100 % stilling, årlige kostnader kr Sum årlige kostnader: kr ,-. Arbeidsmuligheter på Leka herunder pendling ut av kommunen. Pr. i dag er det ikke registrert noen ledige stillinger innenfor Leka kommune vil anta at det vil være varierende med både utdanning og arbeidserfaring som eventuelle flykninger vil inneha. Leka kommune har et begrenset arbeidsmarked, slik at risikoen for at flykninger blir gående arbeidsledig med tilhørende sosiale kostnader, kan være høy. Det vil midlertidig være vanskelig å tallfeste slike kostnader - men alle har rett til økonomisk stønad. «Økonomisk stønad skal sikre at alle har nok midler til et forsvarlig livsopphold.» De veiledende retningslinjene er fastsatt med følgende satser per måned fra 1. januar 2015 (satser gjeldende fra 1. januar 2014 i parentes): Enslige kr (kr 5 600) Ektepar/samboere kr (kr 9 300) Person i bofellesskap kr (kr 4 650) Barn 0-5 år kr (kr 2 150) Barn 6-10 år kr (kr 2 850) Barn år kr (kr 3 600) Oppsummering inntekter / kostnader for perioden Leka kommune vil motta følgende tilskudd for å bosette flykninger: Stortinget har fastsatt følgende satser for integreringstilskudd i 2015: Integreringstilskudd Barnehagetilskudd Eldretilskudd Bosettingsår År-1 (2015) Sats År-2 kr År-3 kr År-4 kr År-5 kr Særskilt tilskudd enslig mindreårig kr Personer med kjente funksjonshemminger kr (voksen) kr (barn) kr (enslig voksen) kr (enslig mindreårig) kr (engangstilskudd) kr (engangstilskudd) Tilskudd 1: kr (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år Side 11

12 I tillegg kommer: Innbyggertilskudd med ca. kr. Utjevningstilskudd med ca. kr. Namdalstilskudd med ca kr. Sum årlig overføringer (tilskudd) / pr innbygger / pr innbygger 1 645/ pr innbygger / pr innbygger. Kommunen vil også motta et tilskudd per person i målgruppen for rett og plikt, eller bare rett til opplæring, som har fått oppholdstillatelse etter 1.januar Tilskuddet har to satser, en høy sats for personer fra Afrika, Asia, Oseania (unntatt Australia og New Zealand), Øst-Europa, Sør-Amerika og Mellom-Amerika. Lav sats gjelder personer fra Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. Satsene for 2015: Lav: / pr. person Høy:31 900/ pr person Oppsummering inntekter / kostnader for perioden NB: bosetting fra Forutsetninger: Bosetting av 10 flykninger fra , alle er enslige. Flykningekoordinator fra Økning opplæring / skole fra til 2 personer har behov for sosialhjelp fra Ingen flykninger flytter fra Leka i perioden. Alle boenheter er til enhver tid utleid. Det er ikke medtatt uforutsette kostnader eller andre økte kostnader som eksempelvis behov for økte helsetjenester eller tjenester knyttet til NAV. År Antall Innbygger tilskudd Integrerings tilskudd Opplærings tilskudd Økte kommunal kostnader Sosial stønad Sum I perioden viser oppsettet en Inntekt på kr: Utgift på kr: Konklusjon / tilråding: I hht innstilling. Leka, Helge Thorsen rådmann Side 12

13 Side 13

14 Tre-roms leilighet Side 14

15 To-roms leilighet med hybel Side 15

16 Side 16

17 Side 17

18 Side 18

19 Leka kommune Ordfører Arkiv: N32 Arkivsaksnr: 2015/193-1 Saksbehandler: Per Helge Johansen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 50/ Kommunestyret Hurtigbåten Foldafjord, rute Namsos-Rørvik-Leka forlengelse av rutetabellen til Vennesund Ordførers forslag til innstilling: Formannskapet/kommunestyret gir ordfører fullmakt til å jobbe videre med saken i samarbeid med Sømna kommune. Saken kan også sendes til regionrådene. Det sendes skriftlig henvendelse til fylkeskommunen, fylkesråden og fylkene fra begge kommunene hvor en ser på muligheter for å styrke grunnlaget for hurtigbåten med forlengelse til Vennesund. DVS: En ber ordføreren i Leka om å arbeide videre med å få på plass en prøveordning hvor Foldafjord anløper Vennesund på kveld og morgen. Det betyr at båten går videre fra Leka til Sømna på kveld, og starter fra Sømna på morgen. Det er 20 min lenger enn i dag. Gutvik anløpes på signal. Side 19

20 Hjemmel for vedtak: Saksutredning: I Sømna- og Brønnøy kommune er det til sammen ca innbyggere. Med utvidelse av hurtigbåtforbindelsen til Vennesund tror vi at det vil øke antall reisende og dermed styrke økonomisk slik at en trenger mindre offentlig driftstøtte. Ordfører i Sømna og Leka mener at dette må utprøves for å få til bedre forbindelse sør/nord for at kommunene- næringslivet og innbyggerne på sør Helgeland og i Namdalen kan få bedre kommunikasjon og enda bedre samarbeid. Trollfjell Geopark er også en felles satsing i 6 kommuner og øvrig reiseliv er også en vekstnæring hvor en må legge til rette i forkant for å få tilreisende. Dette er fordi vi ser mulighetene regionen har i å samarbeide og bruke tjenester over kommune og fylkesgrensene, og at det vil være riktig i et langsiktig perspektiv hvor regionen skal lykkes i samarbeid i en større sirkel, og samtidig være mere konkurransedyktig nasjonalt og få større betydning på kysten. Namsos har en sterk plassering i regionen når det gjelder salg /service, og med regionens sykehus; sykehuset Namsos/helse og tanntjenester som også benyttes av innbyggerne på Sør-Helgeland Brønnøysund og Rørvik har viktige funksjoner/arbeidsmarken, utdanning og er to store trafikknutepunkt. Nærøy har regionalt ansvar med Val landbruksskole og DPS for regional nærhet. (Sør Helgeland kan også levere varer tidlig med forbindelse derfra på morgen.) Leka vil bli lettere tilgengelig begge veier og for videre korrespondanse. Regionen blir samla sterkere i spillet/konkurransen med resten av landet. Sømna kommune kan være behjelpelig med kai i Vennesund V/ fergeleiet og Camping. Leka og Sømna kommune mener dette vil styrke kysten med utvidelse av hurtigbåtforbindelsen, og regionen blir mere tilgjengelig med en forlengelse av ruten til Vennesund fordi en kobler sammen 2 regioner med raskere hurtigbåt. Det er bussforbindelse videre fra Namsos til Trondhjem daglig, og det vil være mulig med buss fra Brønnøysund til Vennesund for å gi flest mulig tilbudet. Regional utvikling er at Småbyene og tettstedene i regionen skal tjene en spredt befolkning og da må det være effektive, rimelig og raskere transport og reisemåter). Leka og Sømna kommune ber om et møte for å diskutere mulighetene for å utvide forbindelsen til Vennesund. Hvis det er mulig å starte en prøverute uten for store endringer i kontrakter og kostnader så mener vi det kan lønne seg å prøve ut dette snarest, samtidig at en trenger en lang nok periode for å få det kunngjort og sånn at publikum får prøve det ut. Side 20

21 Kostnader vil antagelig være til drift når mannskapet er om bord og i jobb likevel. Understreker: Målet med forslag fra kommunene er også å bidra til å styrke det økonomiske grunnlaget for å sikre hurtigbåten fordi vi trenger rask og effektiv offentlige transporttilbud. For kysten er hurtigbåt et godt alternativ når det legges til rette og prisene ikke blir satt for høyt. Konklusjon i ovennevnte: Foldafjord Leka-Rørvik- Namsos. Leka kommune sammen med Sømna kommune ber om at hurtigbåten Foldafjord forlenger ruten til Vennesund i Sømna. En ber ordføreren i Leka om å arbeide videre med å få på plass en prøveordning hvor Foldafjord anløper Vennesund på kveld og morgen. Det betyr at båten går videre fra Leka til Sømna på kveld, og starter fra Sømna på morgen. Det er 20 min lenger enn i dag. Gutvik kan anløpes på signal selv om det er få passasjerer. Der er det investert i kai med universell utforming og en ønsker fortsatt at Gutvik anløpes. Denne kaien er også tilgjengelig for innbyggere i Bindal og andre til og fra fastlandet Sømna kommune kan være behjelpelig med kai i Vennesund V/ fergeleiet og Camping. Tilråding: I hht innstilling. Leka, Per Helge Johansen ordfører Side 21

22 Leka kommune Utvikling Arkiv: L33 Arkivsaksnr: 2015/91-18 Saksbehandler: Annette T. Pettersen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 51/ Søknad om konsesjon for kjøp av landbrukseiendommen gnr 14 bnr 12 som tilleggsareal 42,3 da til landbrukseiendommen gnr 15 bnr 10, 11 og 20 Vedlegg: 1 Søknad om konsesjon gnr 14 bnr 12 Rådmannens innstilling til vedtak/rådmannens forslag til innstilling: I hht. Delegasjonsreglementet kap og konsesjonsloven av 28. november 2003 og rundskriv M2/2009 gis Jacob Sandvik konsesjon som omsøkt for erverv av gnr 14 bnr 12 som tilleggsjord til gnr 15 bnr 10 og 11. Gnr 14 bnr 12 eies av Evelyn Sørå. Prisen kr godkjennes som omsøkt. Krav om boplikt oppfylles forutsatt at erverver bebor den utvidede driftsenheten i minst 5 år fra det tidspunkt konsesjonsenheten overtas. Det forutsettes at erverver driver eiendommen landbruksmessig forsvarlig i minst 5 år etter overdragelse. Side 22

23 Hjemmel for vedtak: Delegasjonsreglementet kap Lov nr 98: Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom(konsesjonsloven) samt tilhørende rundskriv Saksutredning: Jacob Sandvik søker om konsesjon på gnr 14 bnr 12. Søknaden omfatter konsesjon av 42,3 da restareal. Arealet skal erverves som tilleggsjord til gnr 15 bnr 10,11og 20. Det er ingen bygninger på eiendommen. Bygningene ble fradelt i f-sak 42 og 43/15. Prisen er oppgitt til kr ,- Kart ifra matrikkelen over gnr 14 bnr 12 Gnr 14 bnr 12 som ønskes kjøpt som tilleggsareal. Opplysninger om bruket gnr 14 bnr 12 Gnr. 14 bnr 12 har vært leid bort siden 1970 tallet. Eiendommen består av totalt ca 42,3 da. I skog og landskap er jordbruksareal oppgitt å være 42,3 da fordelt på 7,8 da fulldyrka, 12,8 da innmarksbeite og resten fastmark med litt skog. Vurdering Området hvor eiendommen ligger, er definert som landbruks- natur og friluftsområde i kommuneplanens arealdel. Ervervet er konsesjonspliktig fordi eiendommen er ubebygd og er lagt ut til landbruksformål. Ervervet er innenfor formålet med konsesjonsloven ved at en får eierforhold som er gagnlige for samfunnet og gir en driftsmessig god og rasjonell løsning. Side 23

24 Erverver har god erfaring i næringen og har overtatt hovedbruket gnr 15 bnr 10,11og 20. Formålet med ervervet er å styrke eksisterende drift på eget bruk. Bosetningshensynet i området vurderes som ivaretatt da gnr 14 bnr 12 ikke har noen bebyggelse og erverver bor i området. Krav om boplikt oppfylles forutsatt at erverver bebor den utvidede driftsenheten i minst 5 år fra det tidspunkt konsesjonsenheten overtas. Prisen er vurdert å ligge innenfor de rammer som konsesjonsloven hjemler. Saksbehandler kjenner ikke til forhold som taler i mot at konsesjon tilrås innvilget. Det settes som betingelse at erverver driver eiendommen landbruksmessig forsvarlig i 5 år. Driveplikten er varig jfr 8 i jordloven. Prinsippene i 8-12 er vurdert og ervervet har ikke avgjørende betydning for saken. Konklusjon / tilråding: Ihht til vedtak Gebyrer og avgifter: Er krevd inn i forkant. Leka, Helge Thorsen Rådmann Kopi sendes: Eier: Kjøper/søker: Evelyn Sørå, Haugerudveien 76, 0674 Oslo Jakob Sandvik, Leknessjøveien 79, 7994 Leka Side 24

25 Leka kommune Utvikling Arkiv: V83 Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: Annette T. Pettersen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 52/ Søknad om etterhåndsgodkjennelse av tiltak knyttet til gnr 5 bnr 1 Vedlegg: 1 Søknad om godkjenning av gjennomførte tiltak 2 Tinglyst veirett 3 Tingrettsdom TVI-NAMD 4 Kart over trase Rossvika - Reppen 5 Foto av trase Rossvika - Reppen 6 Vedr. ulovlighetsoppfølging - avslått søknad om nyanlegg/utbedring av privat vei - 5/1- Leka 7 Vedrørende uttalelse til søknad om etterhåndsgodkjenning av tiltak knyttet til gnr 5 bnr 1 8 Svar vedrørende uttalelse til søknad om etterhåndsgodkjenning av tiltak knyttet til gnr 5 bnr 1 Rådmannens innstilling til vedtak: I hht til delegasjonsregelmentet kap kap , PBL 1-8 jf og Naturmangfoldsloven 8 til 12 godkjennes det omsøkte tiltaket slik det foreligger i dag. Det gis samtidig dispensasjon for etterhåndsgodkjennelse av omsøkte tiltak etter Leka kommune sin arealplan sone LNF (R) a. Det gis også dispensasjon etter PBL av jf. 1-8 «Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag» Denne tillatelsen gjelder kun for å bringe gamle forhold til rette, ikke nye tiltak. Side 25

26 Hjemmel for vedtak: Delegasjonsreglementet kap Plan og bygningsloven av Plan og bygningsloven av Plan og bygningsloven av , 32-1 og F-sak 31/15 Saksutredning: Fylkesmannen i Nordland har etter en henvendelse fra Erna og Ole Martin Johansen bedt Leka kommune om en vurdering om tilbakeføring av «ulovlig» anlagt vei. Den ulovlige traséen er ikke klassifisert men har karakter av delvis opparbeidet traktorvei/ sti. Tingrettsdommen TVI-NAMD beskriver at veien er blitt utviklet fra sti til vei. Leka kommune vil avvente klassifisering av traséen til etter at det foreligger et lovlig vedtak. Viser i den forbindelse til tidligere kommunal saksgang og kommunens vedtak plansak 19/10 og 02/12, samt stadfestelse fra Fylkesmannen i Nordland, 2010/3164. Leka kommune vedtok i F-sak 31/15 ikke å pålegge eier av eiendommen 5/1 retting av utført arbeid/inngrep som ikke er godkjent etter plan- og bygningsloven. Begrunnelsen for dette standpunkt framgikk av saksutredningen i F-sak 31/15. Tiltakshaver måtte dermed søke om godkjenning av inngrepet, slik at saken bringes til «rett» ved at det ulovlige tiltaket blir omsøkt og godkjent i henhold til bestemmelser gitt i, eller i medhold av, Plan - og bygningsloven. Eier av gnr 5 bnr 1 har i søknad av søkt om å bringe tiltakene til «rette». Dette gjelder hele traséen fra Rossvik til Reppen gård. Dette benevnes som trasé A1 til A3 og videre fra A3 til Reppen gård i en tidligere søknad og vedlagt kart. Grunneiendom fra A1 til A3 er gnr 4 bnr 1. Resterende er gnr 5 bnr 1. Gnr 4 bnr 1 Gnr 5 bnr 1 Side 26

27 Privatrettslige forhold Det har vært et rettforlik av i jordskifteretten, og en tingrettsdom om forståelsen av rettsforliket sak TVI-NAMD. Sitat fra tingrettsdommen s 23: Rettsforliket må imidlertid ses under ett og ikke løsrevet fra tvisten som har versert i forvaltningen om veiens standard og hvor den skal gå. I forvaltningssaken har ekteparet Johansens restriktive syn fått støtte fra myndighetene. Det er nå endelig avgjort at veien ikke får økt standard fra Rossvika og helt frem til Reppen. Lovhjemler Plan og Bygningsloven (PBL) av Muligheten til å bringe et ulovlig forhold til opphør ved etterhåndsgodkjennelse Etterhåndsgodkjennelse er ett av de virkemidlene bygningsmyndighetene har til rådighet, når det skal unnlates å gripes inn overfor lovstridige byggearbeid. At bygningsmyndighetene kan innvilge søknaden i etterkant er ikke hjemlet i PBL av 2008, men følger av Ot.prp.nr.45 ( ) s.353. På den ene siden er det uheldig at det dannes en praksis med at det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse. På den andre siden må etterhåndsgodkjennelse anses som positivt, da hovedformålet med ulovlighetsoppfølgingen er å få tiltaket bragt i samsvar med loven. De beste argumenter taler derfor for at etterhåndsgodkjennelse er en god ordning. Tiltakene knyttet til denne traséen er antagelig fra tidlig 1970 tallet med noen utbedringstiltak foretatt på 1980 og 1990 tallet. F.sak 31/15 drøfter dette forholdet grundig. Jf. denne drøftelse kan retting etter PBL av 2008, jf. PBL av 1965 og 1985, i språklig forståelse være å bringe til «rette» ved å godkjenne inngrep i ettertid. Det ulovlige tiltaket er søkt godkjent i søknaden datert Leka kommune behandlet kravet om tilbakeføring i F.sak 31/15, og oppfordret da søker om å sende inn søknad om etterhåndsgodkjennelse av ulovlig inngrep. Leka kommune bør i henhold til tidligere saksbehandling i F.sak 31/15 innvilge denne søknaden. Vurdering av PBL av Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag I 100 metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til naturog kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Det eksisterende tiltaket er delvis innenfor 100 meters belte dette krever derfor dispensasjon etter PBL av jf Saksbehandlers vurdering her er: tiltaket er utført tidligere, og en eventuell tilbakeføring vil være til større skade enn en etterhåndsgodkjenning av tiltaket, jf. utredningen i F.sak 31/15 «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering». Slik saksbehandler vurderer dette, så er fordelene her klart større enn ulempene. Side 27

28 Vurdering etter Naturmangfoldsloven (NML) 8 til 12 Definisjonen av Naturmangfold er: Biologisk mangfold, landskapsmessig forhold og geologisk mangfold, som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning. I henhold til naturmangfoldslovens 7 er virkningene for naturmangfoldet vurdert etter lovens 8 til 12. Det er ikke synliggjort egne vurderinger som er vektet etter Naturmangfoldslovens 8 til 12, men forholdet til naturtyper og naturmiljø, samt landskapstilpasning, landbruk og friluftsinteresser er vurdert i kommuneplanens arealdel. Det eksisterende kunnskapsgrunnlag er vurdert til å være tilfredsstillende jfr. kriteriene etter loven. Traséen som omsøkes, har gått i det samme området siden 1960 tallet, og er påvirket av mennesker. En tilbakeføring av tiltaket vil i mye større grad påvirke prinsippene i (NML) 8 til 12 og naturmangfoldet i området. Det vurderes derfor slik at tiltaket ikke vil medføre økt risiko for skade på naturmangfoldet. Gjennomføring av omsøkt tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldsloven. Grunnlaget for vurderingene er forankret i forarbeidene til kommuneplanen. Kunnskapsgrunnlaget for å vurdere prinsippene for offentlig beslutningstaking etter naturmangfoldlovens 8 til 12, synes derfor tilstrekkelig ivaretatt. For naturmangfoldslovens del, vises det til at vurdering og vektlegging av prinsippene i 8 til 12 er ivaretatt, og at forholdet til bærekraftig bruk er vurdert tilstrekkelig jfr. 7. Vurdering etter kommuneplanens arealdel. I arealplanen ligger traséen innenfor sone LNF (R) a. Kart fra matrikkelen over gnr 4 bnr 1 og gnr 5 bnr 1 Rossvika Gårdsbruket Reppen Den første del av traséen går igjennom BM3 Rossvika, som i kommuneplanenes arealdel er avsatt til Spesialområde, bevaring, kulturlandskap/kulturmiljø. BM3 Rossvika er utvalgt område med bevaringsverdig bygningsmiljø: Gammelt handelssted. Veien skal fortsette gjennom gårdstunet til gnr 4 bnr 1, eier Erna og Ole Martin Johansen. Side 28

29 Kart fra matrikkelen over gnr 4 bnr 1 start på traséen Bm 3 Rossvika Årsaken til at det ble lagt ut som sone LNF (R) a, ligger i kunnskap om at det er viktig naturmangfold som må ivaretas. Det samme gjelder for at deler av området er avsatt til bevaring BM i arealplanen. Innenfor LNF (R) a-områder tillates ikke bygge- og anleggsvirksomhet som ikke har direkte tilknytning til stedbunden næring. Traséen som går der, er fra langt tilbake i tid og hadde tilknytning til stedbunden næring. I en periode var det ikke drift på gården, men det ble i F.sak 08/13 gitt tillatelse til omdisponering av dyrkajorda. Tillatelsen omfattet at inntil 36,1 da av dyrka jorda ble omdisponert til juletreproduksjon. Dette drives i dag. Da området ble lagt ut som LNF (R) a var traséen der allerede, og i bruk. Arealet vil således ikke endre karakter, og vil derfor ikke påvirke formålet i planen. Den delen av veien som går igjennom og forbi tunet, har også vært der før området fikk en bevaringsstatus. Dispensasjon fra arealplanen Kommunen (det faste utvalg for plansaker) har adgang til å gi dispensasjon fra planen (jfr. PBL 19-1og 19-2). Dispensasjon krever grunngitt søknad. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formåls-bestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Leka kommune bør ut i fra drøftelsen og søknaden gi dispensasjon fra arealplanen Side 29

30 Vurdering: I F-sak 31/15 er det gjort en grundig vurdering av hensiktsmessigheten av ikke å kreve tiltaket tilbakeført. Saksutredningen påpeker at en etterhåndsgodkjennelse her er det beste middelet for å bringe saken til «rette» Dette vil, slik saksbehandler vurderer det, være den beste løsningen for eier av gnr 5 bnr 1. En slik godkjenning vil heller ikke sette lovbestemmelsene etter PBL eller naturmangfoldsloven til side, og vil heller ikke tilsidesette bestemmelsene etter Leka kommune sin arealplan dette fordi tiltakene allerede er utført og en tilbakeføring vil medføre større skade jf. f.sak 31/15 Konklusjon / tilråding: I hht til delegasjonsregelmentet kap kap , PBL 1-8 jf og Naturmangfoldsloven 8 til 12 godkjennes det omsøkte tiltaket slik det foreligger i dag. Det gis samtidig dispensasjon for etterhåndsgodkjennelse av omsøkte tiltak etter Leka kommune sin arealplan sone LNF (R) a. Det gis også dispensasjon etter PBL av jf. 1-8 «Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag» Denne tillatelsen gjelder kun for å bringe gamle forhold til rette, ikke nye tiltak. Leka, Helge Thorsen rådmann Side 30

31 Side 31

32 Side 32

33 Side 33

34 NAMDAL TINGRETT DOM Avsagt: I Namdal tingrett, Namsos Saksnr.: TVI-NAMD Dommer: Tingrettsdommer Helge Johan Kaasbøll Saken gjelder: Tvist om kjøreadkornst over gnr.4 bnr.1 i Leka kommune Karl Petter Haugen Advokat Rolf Christensen mot Ole Martin Johansen Erna Karin Johansen Advokat Møyfrid Eggebø Advokat Møyfrid Eggebø Ingen begrensninger adgangen til offentlig gjengivelse Side 34

35 DOM OG KJENNELSE Saken gjelder spørsmål om tolkning av rettsforlik om kjøreadkomst gnr 4 bnr 1, begge i Leka kommune. for gur 5 bnr 1 over Sakens bakgrunn Saksøker Karl Petter Haugen er eier av eiendommen Reppen, grir 5 bnr 1 i Leka kommune (heretter Reppen). Den er klassifisertsom landbmkseiendom og harct samlet areal på rundt dekar. Reppen grenser i nord til de saksøktes eiendom, og i vest til Lekafjorden. Harald Reppen eide eiendommen til sin død i Hamdrev landbruk på eiendommen til om lag Fra gammelt av ble sjøveien brukt for transport av varer og personer til og fra Reppen. I tillegg var det mulig å ta seg frem ved gå i terrenget eller bmke hest og slede på en sti langs sjøen til naboeiendommen Rossvika. Avstanden fra tunet på Reppen til fjæra er tundt 900 meter i luftlinje. Adkomsten til fjtera består av en vei av dårlig standard, som ender i en sti og en bakke ned til fjæra og naustet, Kjøretøy kommer ikke helt ned til tjæra. Eiendommen har ikke brygge. En annen mulighet er å frakte varer til fjæra i Krekvika, som ligger et stykke lenger unna. Vcien dit er bedre,men heiler ikke der er det brygge. Willy Haugen arvet eiendommen da Harald Reppen døde i Han overtok eiendommen på odel, og fikk etter søknad fritak for bo- og driveplilcten. I Willy Haugens eiertid har Reppen væft brukt som fritidseiendom. I 2012 overdro Willy Haugen eiendommen til sønnen Karl Petter Haugen. Han er offiser i Forsvaret og bor i Bergen. De saksøkte, ekteparet Erna Karin Johansen og Ole Martin Johansen (heretter Johansen), er eiere av landbrukseiendommen Rossvika, gru 4 brir 1 i Leka kommune (heretter Rossvika). De driver med sauer. Eiendommen består i følge karttjenesten Skog og landskap av runch dekar. Rossvika har forbindelse til det offentlige veinettet. Eiendommen ligger i enden av Rossvikvegen, som er kommunal vei på strekningen fra Sør-Gutvika til Rossvika. For sammenhengens skyld er det nødvendig å gi en redegjørelse når det gjelder forvaltningssakene som partene har vært involvert i så langt. Søknaden om utbedrin av veien I tidsrommet fra 2006 til 2012 verserte en forvaltningssak mcd utspring i Willy Ilaugens søknad til Leka kommune om utbedring og omlegging av adkornsten mellom Reppen og Rossvika. I denne forvaltningssaken skilles det mellom uttrykkene eksisterende vei og omsøkt vei TVI-NAMD Side 35

36 Den eksisterende vei mellom Reppen og Rossvika har blitt utviklet fra sti til vei. Harald Reppen foretok arbeid på deler av veien på 1980-tallet. Da fikk veien sin nåværende trase. Veistandarden varierer på de ulike strekningene. Willy Flaugen søkte i 2006 Leka kommune om tillatelse til å utbedre den omsøkte vetstrekning, for å bedre adkomsten til Reppen. I brev av 7. desember 2006 til kommunen beskriver Willy Haugen forslaget til vegforbindelse. Det opprinnelige forslaget innebar at det ble lagt ny trase utenom tunet på Rossvika. Videre at den øvrige eksisterende trase ble utbedret, men dette ble senere frafalt. Som begrunnelse anfører Haugen: "å få bedre tilgang til eiendommen som har vært i slektens eie siden Jeg og min familie bor på stedet 4-5 måneder i året. Det er drivverdig skog på eiendommen som det kan være lonnsomt å få avvirket. Til dette trengs det brukbar transportvei." Til bruk ved behandlingen av søknaden sendte Willy Haugen inn et kart, hvor han delte inn veien i flere strekninger ved hjelp av bokstaver. I hans forklaring til inndelingen, som ble lagt til grunn av myndighetene i vedtakene, beter det. "l. Strekning A-Al Dette er et nyanlegg som øns.kesav eieren av Rosvik (4/1) for å unngå ferdsel gjennom tunet. Det vil ikke berore dyrket areal og lengde anslagsvis 2301n. Resten av strekningen vil folge dagens veitrase Strekning A1-A2: Brukbar standard i dag, ingen vesentlige tiltak Strekningen A2-A3: Veien cr delvis planert og groftet, men en del masse må fylles på og et par steder må det sprenges. Fyllmasse blir å hente langs veien vesentlig i området A3 (rnorenemasse). Strekningen utgjør ca 600m. Strekning A3-Krevik. Grøftet og grovplanert. En del utjevning gjenstår. Videre mot gården Reppen er det brukbar traktorvei." Eksisterende vci fra Reppen frem til den kommunale Rossvikvegen følger dermed følgende rute: Fra bygningene på gården Reppen er det traktorvei til en fritidsbolig som er oppført på 1990-tallet i Krekvika, og som hører til Reppen. Neste strekning går fra Krekvika til punktet A3, ved eiendomsgrensen mellom Reppen og Rossvika. Strekningen kan i dag bare brukes av traktor og ATV. Det samme gjelder strekningen fra A3 til punktet A2. I området ved A2, ved sjøen i Kattvika, ligger en fritidseiendom som eies av en utenforstående tredjepart. Strekningen fra A2 til Al er i god stand og kan brukes av TWNAMD Side 36

37 personbiler mcd firehjulstreick. Den siste strekning går fra punktet A2 og helt frem til offentlig vei, og går gjennom tunet på Rossvika. Den omsøkte vei i forvaltningssaken er rundt 2,5 km lang. Den omfatter ikke hele eksisterende vei, men strekningene mellom Al og A2, fra A2 til A3, og fra A3 til Krekvika. Strekningen gjennom tunet på Rossvika er dermed ikke del av omsøkt vei, heller ikke siste strekning fra Krekvika til bygningene på Reppen gård. Kommuneplanens arealdel for Leka omfatter omsøkt vei. Dels ligger traseen for omsøkt vei i et område avsatt til bevaring av kulturlandskap/kulturmiljø og dels et LNF-område. Leka kommune fattet 31. januar 2007, i sak 02/07, vedtak om å godkjenne Willy Haugens søknad. Det ble gitt dispensasjon fra kommuneplanens arealdel etter plan- og bygningsloven 7, for omlegging av veien ved Rossvika Kommunen la til grunn at omleggingen utenom tunet ville gi et bedre bomiljø og forenkle driften på Rossvika. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag påklaget vedtaket på gmnn av saksbehandlingsfeil og uriktig lovanvendelse. Også Johansen påklaget vedtaket. Leka kommtmes innstilling til nytt vedtak i klagesaken'av 20. mars 2008 heter det: "Klage fra Erna og Ole M. Johansen i av 28. august 2007 med følgende hovedpunkter: Det etterlyses angivelse av vegklasse i vedtaket og peker på at evt bilveg vil være til ulempe for gårdsdrifta. Det etterlyses en vurdering av forhold til kultunninner på gården 4/1 De erkjenner at en vegoinlegging forbi gårdstunet vfl bedre bomiljøet på gården men at drifta blir skadelidende. Avkjørsel til 5/1 kommer for nært en gammel brønn som de har fått tilskudd til å sette opp et brønnhus over." Videre heter det i innstillingen: Brev av fra Willy Haugen. Tillegg til uttalelse av Haugen er oppvokst på gården Reppen og har overtatt den som odelsberettiget. Boligen i Krekvika ble bygd mens tidligere eier bodde på gården. Han opplyser at gården skal overdras til sønnen og at de sammen vurderer hvordan utnyttelse av ressursene på gården skal nyttes. De vil i forste omgang nytte ut skogressursene og har planer om å utnytte innrnarka til juletreproduksjon. (...) "Ved behandling av tiltaket i planutvalgsak 2/07 var saksbehandlers oppfatning (...) at tiltaket var ønsket av både eieme av både "Reppen" 5/1 og "Rossvika" 4/1. Av søknaden går det klart fram at eier av Rossvika var godt kjent med planene, og ønsket om vegomlegging forbi gårdstunet Rossvika syntes både rimelig og fornuftig for alle parter.det har i ettertid TV1-NAMD Side 37

38 fremkommet at eier av Rossvika går i mot hek tiltaket og under befaring den bestred eier av Rossvika at eier av Reppen har veirett over eiendommen Rossvika (. Omfanget av tiltaket. Etter at vegomleggingen forbi gården Rossvika 5/1 er trukket av søker, er tiltaket avgrenset til opprustning av eksisterende drifteveg til eiendommen Reppen 4/1." Siden fylkesmannen mener hele ffitaket krever dispensasjon fra kommuneplanen etter PBL 7, anbefales at det gjøres vedtak om dispensasjon for hele strekningen. Som særlige grunner Drift av gården Adkomst til bolig som i dag benyttes som fritidsbolig Søkeren opplyser at det er drivverdig skog på eiendommen og at verdien av skogen og eiendommen vil øke ved opprustning av vegen. Søker opplyser pr tlf at eiendommen er på da og består av ca 50 da innmark som har vært brukt til beite mens resten består av utmark, mye vedskog og noe barskog. Videre opplyser han at de vil restaurere eksisterende bolighus på eiendommen men at en dårlig adkomstvei gjøre dette vanskelig. Han opplyser at familien bor på eiendommen 4-5 mndr i året men at den dårlige adkomstvegen er et probkm for å kunne gjøre seg nytte av eiendommen. Innstilling. Det er kommet til nye opplysninger om redusert omfang som gjør det nødvendig å gjøre nytt vedtak i saken. Det forslås følgende vedtak: i. Opprustning av veg til gru:4 bnr I Reppen godkjennes som omsøkt. 2 Med hjemmel i PBL 7 gis dispensajon fra kommuneplanens arealdel Som særlig grunn for dispensasjon vektlegges at tiltaket er eneste vegforbindelse til tandbrukseiendommen Reppen og at opprustningen er nødvendig for å nytte ressursene på gården." Det fremgår av innstillingen av kopi ble sendt Willy Haugen og Ole Martin Johansen. Leka kommune avgjorde klagen i sak 02/07 i vedtak fattet 10. november 2009, hvor det i punkt 1 og 2 heter: "1. Opprustning av veg til gnr 5 bnr I Reppen godkjennes som omsøkt. 2. Tiltaket anses ikke å medføre krav om dispensasjon etter PBL 7." Leka kommunes vedtak av 10. november 2009 ble påklaget av Fylkesmannen Trøndelag ved Miljøvernavdelingen og Johansen. i Nord- Fylkesmannen opphevet 29. juni 2010 kommunens vedtak TV1-NAMD Side 38

39 Etter ny behandling av saken, fattet Leka kommune 5. aktober 2010 vedtak om å avslå Willy Haugens søknad. Dette innebar at det ikke ble gittgispensasjon etter plan- og bygningsloven til utbedring og utvidelse av adkomsten til Reppen. Willy Haugen paklaget kommunens avslag. I klagesaken ble Fylkesmannen i Nordland ble oppnevnt sam settefylkesmann. Fylkesmannen stadfestet kommunens avslag i avgjørelsav 18. september 2012 Når det gjaldt fylkesmannens vurdering av eksisterende vei, heter det i vedtaket på side 6, 7 og 10: "Eksisterende sti/vei er ikke omsøkt og tillatt oppført og/eller brukt til fritidsformål (. )". Om den privatrettslige tvisten om Reppens adkomstrett Over Rossvika, heter det i fylkesmannens vedtak på side 6: "Vi tar med dette ikke stilling til det nærmere innholdet av veiretten Dette spørsmålet må eventuelt avgjøres av domstolene. Eier av Rossvik har brakt tvisten om adkornstveiens status inn for jordskifteretten." Jordskiftesaken Ok Martin Johansen brakte tvisten om Reppens rett til vei over Rossvika Inn for Nord- Trøndelag jordskifterett. Den 25. november 2011 ble det holdt rettsmøte og inngått forlik. Ole Martin Johansen og Willy Haugen møtte som parter. Haugen møtte med advokat Rolf Christensen som prosessfullmektig, Johansen med advokat Inge Erlend Grøndalen som prosessfullmektig. I tillegg var Erna Karin Jahansen og Karl Petter Haugen til stede. Etter parts- og vitneforklaringer ble det foretatt befaring. I rettsboken heter det videre: "Etter befaringen møttes man i Gutvik grendehus. Jordskiftedomtneren oppfordret partene til å forhandle. Denne oppfordringen tok de imot og startet forhandlinger. Etter en times tid hadde partene utkast tff forlik. Dette forliket bie nedskrevet av jordskiftedonmieren etter diktat fra advokat Itoff Christensen Etter flere opplesninger av rettsforliket skrev begge parter og jordskiftedommeren under på rettsforliket. Partene hadde blitt orientert av jordskiftedommeren at et rettsforlik har sarnme status som en rettskraftig dom. Avskrift av rettsforliket tas inn slik: TV1-NAMD Side 39

40 RETTSFORLIK:. Pkt 1 Eiendommen Reppen gnr 5 bnr 1 i Leka kommune har rett til kjøreadkomst med motorisert kjøretøy over eiendommen Rossvik gnr 4 bnr 1 i Leka kommune. Pkt 2 Så lenge veien går etter eksisterende trase gjennom tunet på Rosvik er retten begrenset til eier av eiendommen Reppen og dennes busstand og til bruk av ATV og snøscooter med tillegg av kjøring med traktor for nødvendig transport. Kjøring med traktor skal varsles i rimelig (id. Pkt 3 Eier av eiendommen Rossvik plikter i løpet av året 2012 å fremme søknad om omlegging av vegen utenom tunet og dyrket mark. Dersom søknaden ikke etterkommes pliktes det ikke søkt på ny. Pkt 4 Dersom søknad etter pkt 3 etterkommes presiseres at forpakter av landbruksareal på Reppen har rett til kjøreådkomst med motorisert kjøretøy over eiendommen Rossvik. Pkt 5 Dersom vegtraseen omlegges utenom tunet og dyrket mark på Rossvik skal kostnadene med omleggingen fordeles mellom partene etter den nytte hver av eiendommene har av omleggingen. Dersom partene ikke blir enige om kostnadsfordelingen ska/ denne avgjøres ved rettslig skjønn. Pkt 6 Parten er enige om å dekke egne omkostninger med saken. Saken har da funnet sin materielle løsning. Det som gjenstår er fordeling av sakens jordskiftekosmaderf...) Sum kr 8.896,- Denne kostnad deles likt mellom partene i tråd med ånden i rettsforliket." Søknad om omdis onerin av d rket mark til 'uletre roduks.on Karl Petter Haugen sendte 10. november 2012 søknad til Leka kommune om omdisponering av et areal på ca 36 dekar fulldyrket jord på Reppen, til juletreproduksjon. Leka kommune avgjorde søknaden i vedtak av 12. februar Kommunen ga dispensasjon etter jordloven 9 til å benytte dyrka jord til andre formål enn jordbruksproduksjon, i dette tilfellet til juletreproduksjon. Haugen fik dermed tillatelse til omdisponering av inntil 36,1 dyrka mark til juletreproduksjon. Om saksopplysninger heter det i vedtaket: Søknaden begrunnes med at arealene ikke egner seg til vanlig jordbruksdrift da det ikke eksisterer tilfredsstillende adkomstvei.(...) Tilplanting av juletrærne ønskes startet opp våren 2013.(...) Det er planlagt planting av ca 750 trær per da. Trærne er hogstmodne etter ca 8 år, og er planlagt å kunne fraktes ut på eksisterende vei, alternativt via sjøveien TV1-NAMD Side 40

41 TiIplantingsplanenviser at det er tenkt ny tilplanting etter hogst.c..)de omsøkte arealer ligger i umiddelbar nærhet til hovedbruket. I vedtakets konklusjon legges det vekt på blant annet følgende moment: "Mang1endetilfredsstillende adkomstvei taler for at en emdisponering bør tillates, da vanlig jordbruksdrift vanskelig lar seg gjøre." Vedtaket ble 17. juni 2013 påklaget av Johansen. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag kom til at Johansen ikke hadde rettslig klageinteresse, og avviste klagen i vedtak av 25. november Johansen påklaget fylkesmannens vedtak videre til Statens landbruksforvaltning, som i vedtak av 17. mars 2014 stadfestet fylkesmannens avgjørelse. Karl Petter Haugen plantet de første juletrær på Reppen i Utstyr til planting og gjerdestolper ble fraktet inn til Reppen ved hjelp av ATV. I 2013 og 2014 kjørte han et sted mellom turer fra Rossvika til Reppen med ATV. Det tar omtrent 8-10 år før juletrær er hogstmodne. Frem til uttak av juletrær kan skje, vil antallet turer ligge på samme nivå. I uttaksperioden vil det være behov for å kjøre rundt turer per år. Han har kjøpt ny og større sekshjuls ATV med stor henger, som har lastekapasitet på juletrær per tur. Johansen henvendte seg Leka kommune med anmodning om at kommunen påla Haugen å bruke sjøveien i forbindelse med næringsutøvelse på Reppen. I brev av 13. mars 2014 avslo kommunen anmodningen. I brev av 5. april 2014 til Leka kommune, med kopi til Haugen, ga Johansen uttrykk for at de ikke godtok ferdsel gjennom tunet på Rossvika til knyttet til næringsvirksomhet på Reppen. De henviste slik transport til sjøveien. I tillegg skulle annen ferdsel til Reppen foregå til fots langs eksisterende "sti". Brevet avsluttes med følgende uttalelse: "Motorisert ferdsel gjennom tunet på gor 4 bnr I stenges fra og med 1. mai 2014." Karl Petter IIaugen fremsatte 22. april 2014 begjæring til Narndal tingrett om midlertidig forføyning overfor eierne av Rossvika, med påstand om at de var uberettiget til å stenge kjøreadkomsten til Reppen over Rossvika. RettsnwIte for behandling av begjæringen ble avholdt 2. juli Namdal tingrett avsa kjennelse 7. juli 2014, som i rettet stand har slik slutning 1. Eier av eiendommen Rossvik, gnr 4 bnr I i Leka kommune må tåle at eier av eiendommen Reppen, gnr 5 bnr 1 i Leka kommune benytter vei over eiendommen Rossvik, innfil tvist om veirett er avklart ved avtale, forlik mdlom partene eller ved rettskraftig dom NIAMD Side 41

42 Forføyningen i punkt 1 faller bort dersom Karl fltter Haugen ikke innen 1. september 2014 har reist søksmål mot Ole Martin Johansen, Erna Karin Johansen om kravet. Ole Martin Johansen, Ema Karin Johansen betaler kr i sakskostnader til Karl Petter Haugen innen to uker etter forkynning av denne kjennelsen. Søknad om omle in av veien utenom tunet å Rossvika Johansen sendte 24. april 2014 søknad til Leka kommune om omlegging av veitraseen til Reppen, slik at den første delen ble lagt utenom gårdstunet og dyrket mark. Den ornsøkte nye trase gikk i et område av beiteskog, som etter kommuneplanens arealdel er strengt vernet på tre grunnlag. 1rådmannens innstilling til formannskapet heter det: "Aktuelt område er i gjeldende arealplan (kommuneplanens arealdel) er avsatt til Bm3 "Spesialområde, bevaring, kulturlandskaplkulturrnilje" samt LNF (R) a ornråde (streng sone mht bygging fradeling). 1 samme område er den prioriterte naturtypen "beiteskogn (1190Nområde)." I vurderingen heter det: "Den omsøkte traseen for kjøreadkomst vil føre til store inngrep på deler av området. Kjøreadkomst gjennom tunet til gnr 4 bnr I er heller ingen god løsning," I tilrådningen fra rådmannen heter det: "Etter en samlet vurdering er det ikke grunnlag for å gi dispensasjon i LNF (R) a-ornråde til omlegging av trase for motorisert ferdsel. Det bor kunne finnes andre løsninger slik at adkomst gjennorntunet til gnr 4 bnr I inngås." Formannskapet fattet i møte 14. oktober 2014 slikt vedtak, i samsvar med rådmannens innstilling: hht delegasjonsreglementet kap og PBL 19 gis det ikke dispensasjon til omlegging av trasefor kjmeadkomst som omsøkt fra gnr 4 bnr 1 til gnr 5 bnr 1. Det bør finnes en alternativ losning for adkomst." Formannskapet i Leka kommune behandlet klage over vedtaket i møte 11. november Vedtaket av 14. oktober 2014 ble opprettholder i formannskapets vedtak fattet 11. november TVI-NAMD Side 42

43 Karl Petter Haugen reiste sak mot Erna og Ole Martin Johansen ved stevning av 18. august 2014, mottatt av retten 20. august I stevningen ble det nedlagt påstand om at eier av Rossvika er uberettiget til å stenge kjøreadkomst til RepPen for all kjøring til Reppen, også kjøring i forbindelse med næringsvirksomhet på Reppen, og tilkjennelse av sakskostnader. Erna og Ole Martin Johansen junga 17. september 2014 tilsvar, mottatt av retten 18. oktober I tilsvaret ble det nedlagt påstand om frifirmelse, subsidiært at rettsforliket er ugyldig, atter subsidiært at rettsforliket endres etter avtaleloven 36 til å gi adkomst til Reppen over Rossvika til fritidsformål, samt dekning av sakskostnader. flovedforhandling ble holdt i Namdal tingrett 21. januar Partene møtte og avga forklaring. Det ble ikke ført vimer. Det ble foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken. Advokat Rolf Christensen har på vegne av saksoker Karl Petter Haugen i hovedsak gjort gjeldende: Tolknin av rettsforliket Rettsforliket definerer kjøreadkomsten. Det innebærer en rett til kjøring med motorisert kjøretøy gjenneom tunet på eiendommen Rossvikhaug gnr. 4 bnr. 1 i Leka kommune i samsvar med forlikets ordlyd. Det er i rettsforliket ikke gjort noe unntak for næringskjøring. Eiendommen Reppen har rett til å bruke veien som driftsvci/ næringsvei, retten cr ikke avgrenset til fritidsbruk. Dermed kan veiretten også benyttes i forbindelse med tilplanting av juletrær på Reppen og annen kjøring i forbindelse med nærinsgrnessig drift av Reppen. Rettsforliket skal fortolkes etter ordlyden med mindre det foreligger felles forståelse i strid med ordlyden. Det er ikke ført bevis for at partene hadde en felles forståelse med hensyn til næringsvei. Veien skulle brukes som drifisvei i tråd medsynlige planer. Det er ikke riktig at veien ikke er egnet som drifisvei til Reppen. Den har vært i bruk som det i et par års tid. Næringskjøring var ikke et tema i forhksforhandlingene, men hvem som kan bruke veicn. Punkt 1 har en definisjon om at Reppen i utgangspunktet har kjøreadkomst uten reservasjon over Rossvika. I punkt 2 er det særskilt inntatt begrensninger med hensyn til hvilken type kjøretøy som kan brukes og og hvilke personer som har rett til adkomst; eier av Reppen og eierens husstand, Etter en naturlig språklig forståelse er det ikke andre begrensninger. Rettsforliket må forstås i samsvar med ordlyden. Det kan ikke innfortolkes en begrensning om adkomst bare til fritidsbruk. Uttrykket "næring:' ikke er nevnt i rettsforliket. Eier av Reppen hadde konkrete planer om vedhogst og produksjon av juletrær. Planene var synlige for eierne av Rossvika. Eierne av Rossvika har ikke synliggjort sine forutsetninger. De glemte å innta begrensning om W-NAMD Side 43

44 kjøring til fritidsbruk. Det må selv bære risikoen for å synliggjøre sine forutsetninger og innta begrensning. 1 ettertid kan det ikke innfortolkes en begrensning som ikke er en del av ordlyden i rettsforliket. Rettsforliket er inngått mellom likeverdige parter, begge profesjonelle eiere av gårdsbruk. Ole Martin Johansen var tidligere teknisk sjef i kommunen. Begge parter hadde bistand fra advokat under forhandlingene som ledet frem til rettsforliket. IJ Idi het/revisjon av rettsforliket Det er prosessuelle begrensninger for å påberope seg at et rettsforlik er ugyldig. Det følger av tvisteloven I 9-12 fjerde ledd at søksmål om ugyldighet må reises innen seks måneder. Rossvika har ikke reist slikt søksmål innen fristen. Riktignok er det reist innsigelse, men ikke et søksmål. Når innsigelsen om ugyldighet brukes som en anførsel, dekkes ikke det av tvisteloven Retten må ex offieio bruke reglene i tvisteloven uavhengig av om en part har reist spørsmålet. Det bestrides at rettsforliket er ugyldig i medhold av avtaleloven 33. Ugyldighet krever at den ene part kjente til at den andre part la til grunn forutseninger som ikke var riktige. I denne sak er det synliggjort hvilke planer Reppen hadde for næringsdrift. Dette fremgik av forvaltningssaken som rullet og gikk. Reppen måtte gå ut fra at Rossvika var kjent med planene. Reppen har ikke opptrådt i strid med redelighet og god tro. Rossvika har ikke signalisert sine forutsetninger. Rossvika har risikoen for egne sjulte forutsetninger. Det er ikke strid med redelighet og god tro at Reppen påberoper seg rettsforliket. Det bestrides at rettsforliket er ugyldig i medhold av avtaleloven 36. Det er heller ikke retts1ig grunnlag for revidering av rettsforliket i samsvar med avtaleloven 36. Kjerneområdet for avtaleloven 36 er etterfølgende utvikling som gjør avtalen urimelig. Dette er ikke tilfellet i denne sak. Det er påberopt en tilblivelscsmangel, fordi det ikke er tatt i betraktning at adkomstretten omfatter næringskjøring. 1 denne sak er det intet rom for å bruk av avtalelovenn 36 på rettsforliket. Det ble nedlagt slik påstand: I. Eier av Reppen gnr. 5 bnr. 1 i Leka kommune har rett til kjøreadkomst gjennom tunet på eiendommen Rossvika gnr. 4 bnr 1 i Leka kommune i samsvar med irmgått rettsforlik av her under også slik kjøring som er en del av nærinsgvirksomhet knyttet til eiendommen Reppen gnr. 5 bnr. 1 i Leka kommune. 2. Karl Petter Flaugen tilkjennes dekning av sakens omskostninger TVI-NAMD Side 44

45 Advokat Møyfrid Eggebø har på vegne av saksekte Erna Karirt Johansen og Ole Martin Johansen i hovedsak gjort gjeldende: Tolknin av rettsforliket Ved rettsforliket ble partene enige om at eier av Reppen har rett til adkomst for bruk av elendommen som fritidseiendom, og ikke i forbindelse med næringsvirksomhet på gården, herunder juletreproduksjon. Rettsforlikets punkt 2 gir ikke saksøker og hans husstand en rett til adkomst via saksøktes gårdstun som er uavhengig av formål Partene hadde en felles oppfatning av forliket i tråd med.dette syn. Verken en subjektiv eller objcktiv tolkning av rettsforliket fører frem til saksøkers tolkningsalternativ, om at adkomstretten omfattet også næringskjøring. Johanssens oppfatning ved inngåelsen av forliket legges til grunn. Saksøkte var ikke kjent med eier av Reppens planer. Johansen tenkte ikke på næring på Reppen som en realistisk mulighet. Det har formodningen mot seg at Johansen ville inngått avtalen dersom de visste at eier av Reppen ville starte næring og bruke adkomsteri som driftsvei for næringen. Traseens beskaffenhet støtter Johansens oppfatning. Den er stedvis en sti, og den egner seg tkke for bruk til næringsvirksomhet, Men kun til fritidsbmk av gården Reppen. Det er uklart orn det planlegges utbedringsarbeid på veien og om det blir gitt tillatelse. Kommunens begrunnelse for å avslå ny søknaden om utbedring av veien, var at det ville medføre sår i naturen. Traseens beliggenhet er en objektiv omstendighet som taler for at adkomstretten ikke er omfattende. Å bruke traseen til næringsformål er derfor utenkelig. Den går gjennom tunet på Rossvik, tett på bygningene, og er sjenerende for privatliv og gårdsdrift på Rossvik. Historisk og aktuell bruk av traseen støtter saksøktes forståelse av forliket. Traseen har aldri blitt benyttet til nærings- eller driftsvei. Transport via sjøveien til Reppen har historisk vært løsningen. Planene til cier av Reppen om juletreproduksjon forutsatte at det ble etablert ny driftsvei. Da forliket ble irmgått ble planene ikke nevnt. Rettsforlikets ordlyd og sammenhengen mellom punkt 2, 3 og 4 i rettsforliket, tyder på at veien gjennom tunet ikke skulle brukes til næringsformål. De tidsnære bevis peker i samme retning. Willy Haugens uttalelser i forbindelse med forliket, tilsier at det ikke var nødvendig å regulere omfanget av ferdelsen på veien, fordi det bare var snakk om noen turer om sommeren. Disse momenter tilsier at partene hadde en felles forståelse om at næringskjøring ikke er aktuelt når veien går gjennom tunet TVI-NAMD Side 45

46 Det har betydning at saksøker var eller burde vært kjent med saksøktes forutsetning om kjøring til fritidsbruk, uten å gi beskjed om sin avvikende forutsetning, om at næringskjøring var omfattet. Willy Haugen forsto eller burde forstå at Johansen la til grunn at Willy Haugen skulle bruke eiendommen til fritidsbruk. Dette støttes av beliggenheten av Reppen. Willy Haugen burde sagt fra til Johansen om planene han hadde for eiendommen under forliksforhandlingene. Når han ikke gjorde det, må Johansens forståelse av rettsforiiket legges til grunn. U ldi het i medhold av avtaleloven 33 Hvis retten legger til grunn Reppens forståelse av forliket, anfører Johanssen at avtalen må settes til side etter avtaleloven 33. I tilsvaret er det fremsatt et motkrav om at rettsforliket er ugyldig. Dermed er søksmål reist etter tvisteloven, slik at anførselen om ugyldighet ikke kan avvises. Den omstendighet som er aktuell i denne sammenheng, er at det skulle skje en endring av bruken av Reppen. Johansen var ikke informert på forlikstidspunktet om at eier av Reppen ville endre bruken av gården fra fritidsformål til juletreproduksjon, og at adkomsten fortsatt skulle gå gjermom tunet. Dersom Johansen hadde vært klar over dette, ville han ikke inngått forlik med et slik innhold. Dette innebærer at Haugen har tilbakeholdt opplysninger om sine planer om juletreproduksjon og bmk av veien til dette formål, da forliket ble inngått. Det vil stride mot redelighet og god fro å gjøre avtalen i rettsforliket gjeldende, slik at avtalen vil være ugyldig i medhold av avtaleloven 33. U Idi het eller revision i medhold av avtaleloven 36 Under forutsetning av at vilkårene i avtaleloven 33 ikke er oppfylt, anføres at avtalen må settes til side eller endres med hjemmel i avtaleloven 36. Endringen i de faktiske forholdene i tiden etter forliket, eller tilbakeholdelsen påiforlikstidspunktet om planene for Reppen, medfører at det er urimelig å gjøre avtalen gjeldende. Juletreproduksjonen ble igangsatt etter rettsforliket og fører til at omfanget av kjøringen over eiendommen Rossvik mangedobles. Virkningen av økt ferdsel over Rossvik for naturen og dyr er negativ. Fordi kjøringen foregår over tunet til Rossvik, rammes privatlivet til eier av Rossvik. Om resultatet bør bli ugyldighet eller revisjon av forliket, står retten fritt til å bestemme. Ved eventuell revisjon av rettsforliket, bør eier av Reppen kun ha adkomstrett knyttet til bruken av Reppen som fritidseiendom. Erstatnin for ut )ifter kn ttet ti I midlertidi forfø nm Hvis Johansen får medhold i at adkornsten ikke gjelder kjøring til næringsformål, følger det av tvisteloven at Johansen har krav på å få dekket kostnader knyttet til sak om miellertidige forfeyning med kr TVI-NAMD Side 46

47 Det ble nedlagt slik påstand: I hovedkrav: Prinsipalt: De saksøkte frifinnes. Subsidiært: Rettsforliket er ugyldig. Atter subsidiært: Rettsforliket endres i medhold av avtaleloven 36 til å utelukkende gi rett til atkomst knyttet til bruk av Reppen som fritidseiendom. I motkrav: Karl Petter Haugen dømmes til å betale kr til Erna og Ole Martin Johansen i crstatning med tillegg av lovens forsinkelsesrente. I alle tilfeller: Erna og Ole Martin Johansen tilkjennes sakskostnader. Rettens vurdering Tolknin av rettsforliket Det sentrale tvistepunkt i saken er om Reppens adkomstrett over Rossvika i rettsforlikets punkt to er begrenset til kjøring som bare har sammenheng med bmk av Reppen til fritidsformål. I så fall vil det slik situasjonen er i dag, ikke være adgang til kjøring i forbindelse med noen form for næringsvirksomhet på Reppen. Partene er enige om at all kjøring over Rossvika i forbindelse med juletreproduksjonen, regnes som næringskjøring, enten det gjelder tilsyn med trærne, transport av utstyr, nye planter eller ferdigvokste juletrær som skal selges. Skogsdrift, med uttak av trevirke, er et annet konkret eksempel på næringsutøvelse, som kan være aktuelt på Reppen. Ved tolkning av rettsforliket er det av interesse å se på forhistorien, før partene inngikk rettsforliket. Det har ikke på noc tidspunkt vært tvil hos partene om at Reppen, med et areal på ca dekar, har status som landbrukseiendom. Driftsnedleggelsen på 1980-tallet og eierskiftene, først til Willy Haugen og senere til sønnen Karl Petter Haugen, har ikke endret Reppens status. Heller ikke den omstendighet at Reppen har vært brukt i ferier til fritidsformål av Willy Haugen og hans familie. At en forholdsvis stor larnibinkseiendom som Reppen er, kun skal ha adkomst til fritidsbruk, krever særskilt begrunnelse TVI-NAMD Side 47

48 De fremlagte dokumenter fra forvaltningssakene, viser at konflikten mellom partene om adkomsten til Reppen over Rossvika har pågått siden Willy Haugen søkte om utbedring av eksisterende vei i Willy Haugen begrunnet den gang behovet om bedre vei til Reppen med hensynet til drift av skogen. Hans forslag var å legge veien forbi tunet på Rossvika, noe han mente var ønsket av Johansen. Kommunen støttet forslaget om å legge veien utenfor tunet og la vekt på at dette ville bedre bomiljøet. Kommunen vedtok 31. januar 2007 å godkjenne Willy Haugens søknad. Willy I laugen opplyste i et brev i april 2007 til kommunen om at sønnen skulle overta Reppen, og at de hadde planer om skogsdrift og starte juletreproduksjon. Det er uklart om Johansen har fått kopi av brevet. 1 forbindelse med behandlingen av fylkesmannens klage, ble det foretatt befaring i området 15. august Ekteparet Johansen, Willy Haugen og Karl Petter Haugen, var til stede, sammen med representanter fra kommunen og fylkesmannen. Partene var under befaringen uenige om Reppen i det hele latt hadde adkomstrett over Rossvika. Retten mener det ikke er sannsynliggjort at ekteparet Johansen fikk med seg at Willy Haugen eller Karl Petter Haugen informerte om planene de hadde om å drive med juletreproduksjon på Reppen, trolig fordi de ikke hørte eller fikk med seg at det Me sagt under befaringen. Kort tid etter befaringen, den 28. august 2007, sendte ekteparet Johansen en egen klage på kommunens vedtak I klagen gikk de i mot veiutbedringen i sin helhet, og var negativ til omlegging utenom tunet. Hensynet til bedring av bomiljøet på Rossvika, mente de, måtte vike for hensynet til gårdsdriften. I Leka kommunes Umstilling 20. mars 2008 til vedtak i klagen over sak 02/07, er innholdet i brevet Willy Haugen sendte i april 2007, referert. Kommunen la da til grunn at ekteparet Johansen var kjent med Willy Haugens tanker om driften av Reppen. Retten legger til grunn at ekteparet Johansen, i alle fall fra mars 2008, da de mottok kopi av vedtaket, ble klar over det kommende generasjonsskiftet på Reppen og at juletreproduksjon var nevnt som en aktuell driftsform. I innstillingen ble det vist til at "driften av gården" var en slik særlig grulm som ga grunn til dispensasjon fra kommuneplanen, og at bedre vei var nødvendig for å "nytte ressursene på gården". Dette bærer tydelig bud om at Reppen i tiden fremover var tenkt brukt også som landbrukseiendom og ikke bare som fritidseiendom. Retten vil videre se på hvilken forståelse partene hadde av adkomstretten forliksforhandlingene 25. november i TVI-NAMD Side 48

49 Karl Petter Haugen forklarte i retten at han ikke oppfattet at det ble skilt mellom bruk av veien til fritids- eller næringsformål. Dette var ikke et tema under forhandlingene, slik han husket det. Han mente det var underforstått at veiretten var generell, og at den gjaldt all virksomhet på Reppen, uten at det ble uttrykkelig sagt fra hans side. Han så for seg at næringskjøring skulle skje gjennom tunet. Ole Martin Johansen bekreftet i sin partsforklaring at næiingstransport ikke var et tema. De ville ikke gi Reppen ubegrenset adkomstrett. For ham var det utenkelig å inngå forlik hvis det var snakk om kjøring til juletreproduksjon gjennom tunet. Omfanget av adkomstretten var ikke nevnt i forhandlingene, det var etter hans mening unødvendig å ta det inn i rettsforliket, fordi det var snakk om noen turer om sommeren. At uttrykket "traktorn ble tatt inn i forliket, hadde sammenheng med bruk av traktor til transport av kjøleskap og fryser. For traktorkjøring var det nødvendig med godkjennelse, forklarte Ole Martin Johansen. Ole Martin Johansen forklarte at han som part i forvaltningssaken fikk kopi av saksdokumentene, der tankene om juletreproduksjon er omtalt. Han syntes planene var urcalistiske og la de ikke på minnet. I forliksforhandlingene glemte han planene. I rettsforlikets generelle del er det ingen begrensning med hensyn til kjøring. Derimot la han fritidskjøring til grwm i rettsforlikets punkt to, uten at han sa fra om det, ikke engang til egen advokat, siden det ikke var et tema. Willy Haugen ga ham ikke noe signal om hva Willy Haugen mente lå i punkt to. Erna Johansen forklarte at de tilbød Willy Haugcn å kjøre til hytta slik han før hadde gjort. Meningen var å gi Willy Haugen en personlig rett, men det ble til at eier av Reppen fikk adkomstretten. Hun ville ikke ha godtatt næringskjæring gjennom tunet, som er forstyrrende. Hun så for seg at Willy Haugen kom til å kjøre noen turer om sommeren, og da kan han ikke ha ment næringskjøring. ektefellen. For øvrig forklarte hun seg samstemmig med På denne bakgrunn har retten kommet til at partene i forliksforhandlingene hadde felles forståelsc av rettsforlikets punkt ett, om at adkomstretten til Reppen over Rossvika er ubegrenset med hensyn til formål og type kjøretøy. Partene har derimot under forhandlingene mest sannsynlig hatt ulik forståelse av adkomstretten i rettsforlikets punkt to. Mens Karl Petter Haugen og Willy Haugen gikk ut fra at adkomstretten i dette punkt omfattet all form for kjøring, også næringskjøring, gikk ektcparet Johansen ut fra at adkomstretten i punkt to var begrenset til å omfatte kjøring i forbindelse med ved bruk av Reppen til fritidsformål. Retten går så over til å se på om Willy Haugen mest sannsynlig var kjent med ekteparet Johansens forståelse av adkomstretten i rettsforlikets punkt to. Retten mener det ikke er bevismessig grunnlag for å hevde det TV1-NAMD Side 49

50 Slik retten bedønuner det, var bakgrunnen for at det ble gjort unntak i punkt to fra hovedregelen om fri adkomst, at traseen gikk gjennom tunet på Rossvika. Adkomstretten i punkt to ble redusert i forhold til hovedregelen i punkt ett, til å omfatte bare ATV og snescooter, som er kjøretøy med vesentlig mindre lastekapasitet enn traktor. Traktorkjøring var regulert ned til et minimum, og ble forbeholdt "nødvendig transporr i motsetning til unødvendig transport. Hvem som har retten til å definere hva som en unødvendig", sier forliket intet om. Varslingsregelen legger også bånd på bruken av traktor. Personkretsen ble snevret inn til eier og hans husstand, slik at gjester og leverandører ikke uten viderc kan bruke adkomsten gjennom tunet. Dette viser at det var en vesentlig kutt i adkomstrettens omfang fra punkt ett til punkt to. Det har formodningen mot seg at Willy Haugen var kjent med at ekteparet Johansens forståelse gikk ut på at det skulle gjøres ytterligere kutt, ved at adkomstretten i punkt to ikke gjaldt næringskjøring. Willy Haugen hadde åpent redegjort for sine planer, som var formidlet i vedtaket av Johansen unnlot å ta opp skillet mellom nærings- og fritidskjæring gjennom tunet under forhandlingene. At dette skyldtes at Johansen hadde glemt hva som sto i vedtaket om planene, hadde Willy Haugen eller Karl Petter Haugen ingen grunn til å tro. På samme grunnlag mener retten at Willy Haugen heller ikke burde forstå at ekteparet Johansen hadde denne forståelsen av adkomstretten i punkt to. Etter rettens mening bør Johansen ha risikoen for at de i løpet av forhandlingene opp spørsmålet om adkomstretten gjennom tunet skulle gjelde annen kjøring enn til fritidsformål, ikke tok Det neste spørsmål som reiser seg er hvordan rettsforlikets punkt to skal forstås, basert på en objektiv tolkning. Ved tolkningen må retten finne frem til den normale forståelse av ordene og uttrykkene som er valgt i rettsforlikets punkt to. Men retten må også se punkt to i sammenheng med de andre punktenc i rettsforliket. I denne sak er det i tillegg en utfordring at ckteparet Johansen mener begrensingen med hensyn til fritidsformål, som er uskievet, må innfortolkes i punkt to. Retten har kommet til at det ikke er holdepunkter for at rettsforlikets slik at adkomstretten bare gjelder kjøring til Reppen i forbindelse med bruk av punkt to skal forstås eiendommen til fritidsformål. I dette ligger at adkomstretten i rettsforlikets punkt to må forstås slik at det gir rett til kjøring til Reppen til næringsformål. I dagens situasjon er det i første rekke juletreproduksjon som er mest aktuelt, men all annen næringskjøring vil nødvendigvis også være tillatt, som for eksempel skogsdrift TVI-NAMD Side 50

51 Veiens tilstand, ikke bare på Rossvikas gnum, men i minst like stor grad på Reppens grunn, vil være den virkelige begrensningen i næringskjøringen over Rossvika. " Ved tolkningen av rettsforliket har retten vekt på at partene er eiere av relativt store landbrukseiendommer, og at partene vurderes som jevnbyrdige. I denne sak vil derfor ordlyden veie tungt. Formålet med punkt to var å dempe ulempen Rossvika fikk ved at adkomsten går gjennom tunet. Dette formålet er langt på vei oppnådd, ved den tolkning som retten legger til grunn. Fri og ubegrenset kjøring kan utelukkende foregå med ATV og snøscooter.traktorkjøring er en tungvint løsning for Reppen, og fremstår som et dårlig alternativ i dag Bruken av utrykket "nødvendig transport" i rettsforliket åpnerfor skjønn og indtrekte for konflikt, siden det er uklart hvem av partene som avgjør hva som cr "nødvendig". I denne sak fikk partene bistand fra advokater til å utforme rettsforliket. Riktignok er det ført i pennen av Reppens prosessftillmektig, men det er intet som tyder på t ekteparet Johansen og deres prosessfullmektig ikke hadde mulighet til innflytelse på valg av ord og formuleringer. Rettsforliket er dermed en individuell avtale tilpasset partenes behov for løsning av konflikten. I rettsforliket er Reppen behandlet som en landbrukseiendom, og at det medfører at Reppen får adkomst tit landbruksareal. Dei er lite som peker i retning av at partene vurderte Reppen som en fritidseiendom, og at eierne av Rossvika ga adkomstrett til Reppen som fritidseiendom. Dette kommer klart frem i punkt fire, som gjelder for det tilfelle at vcien legges utenom tunet og Reppens landbmksareal forpaktes bort. Da skal forpakter ha samme rett som eierhar i punkt ett, til ferdsel med motorisert kjøretøy over Rossvika. Partene er enige om at den innledende bestemmelsen i punkt ett, gir Reppen fri adkomst til alle formål, med alle typer kjøretøy, også i prinsippet anleggsmaskiner og skogsmaskiner, innenfor de rammene veistandarden til enhver tid setter, En slik omfattende adkomstrett passer best med at Reppen er en landbrukseiendom og skal fortsatt drives som sådan. Slik retten ser det, på bakgrunn av de momenter retten har trukket frem, er det ikke holdepunkter for å innfortolke en reservasjon i rettsforlikets punkt to, om at adkomstretten skal gjelde bruk av Reppen til fritidsformål, og at den ikke omfatter rett til næringskjøring. Karl Petter Haugen har fått medhold i kravet. Retten avsier dom i samsvar med påstanden. S ør målet om rett forliket er u Idi. S ersmålet om saksøkeres nve åstands )runnla er fremsett for sent - 1B TVI-NAMD Side 51

52 Johansen har fremmet krav om preklusjon av ett av Karl Petter Haugens påstandsgnmnlag. Retten har avsagt særskilt kjennelse om dette nedenfor. KJENNELSE Retten må først ta stilling til om Karl Petter Flaugens påstandsgrurmlag knyttet til fristen for å reise søksmål om gyldigheten av rettsforliket, er fremsatt for sent. I tilsvaret fra Johansen ble det prinsipalt påstått frifinnelse, subsidlært gjort gjeldende at rettsforliket er ugyldig ener bestemmelsene i avtaleloven 33 og 36, og atter subsidiært at rettsforliket skal revideres med hjemmel i avtaleloven 36. Bestemmelsen i tvisteloven annet til fjerde ledd, som regulerer adgangen til overprøving av rettsforlik, ble ikke kommentert eller vist til i tilsvaret. Forholdet til fristen på seks måneder til å reise søksmål om gyldigheten av rettsforlik, ble følgelig ikke et tema som ble belyst i tilsvaret. Det samme gjelder spørsmålet om oppfriskning, for det tilfelle at fristen var oversittet. Fristen for sluttinnlegg utløp 7. januar Sluttinnlegg fra de saksøkte innkom retten innen fristen. Når det gjelder prøving av rettsforliket, ble påstanden i tilsvaret opprettholdt. Søksmålsfristen for å prøve gyldigheten av rettsforliket ble ikke nevnt særskilt, men det ble gjort en henvisning til tvisteloven 19-12, uten ledsagende argumentasjon eller faktiske opplysninger. Retten mottok saksøkers sluttinnlegg innen fristen. Der ble det kort anført at rettsforliket ikke var ugyldig, og at det ikke var grunnlag for revisjon"etter avtaleloven 36. Dagen etter utløpet av fristen for sluttinnlegg, den S. januar 2015, mottok retten og saksøkte e-post fra Karl Petter Haugens prosessfullmektig, hvor det heter: "Med bakgrunn i adv Eggebø prskriv og sluttinnlegg pr, post i dag presiseres i tilknytning til mitt sluttinnlegg at det tas forbehold om å gjøre gjeldende at gyldighet av inngått rettstorlik bare kan angripes ved søksmåt etter Tvistel og at fristen for slikt søksmål er udopt, jfr 6 mnd fristen (4)." Det er på det rene, og partene er enige om, at Haugen med dette signaliserte at han kunne komme til å presentere et nytt påstandsgrunnlag knyttet til Johansens subsidiære påstand om at rettsforliket cr ugyldig. Johansen sendte 13. januar 2015 prosesskriv til retten med begjæring om avskjæring av Haugens anførsel om at søksmålsfristen for prøving av rettsforlikets gyldighet, var utløpt. Som begrunnelse viste Johansen til at saksforberedelsen var avsluttet, og at Haugen dermed ikke hadde adgang til å gjøre gjeldende et nytt påstandsgrunnlag. Videre ble det anført at Haugen har hadde hatt fire måneder på seg til å fremme denne anførselen og at Tvf-NAMO Side 52

53 han var å bebreide for at han ikke hadde kommet med det før. Johansen mente det ikke var grunnlag for å godta det nye påstandsgrunnlaget og at ingen av alternativene i tvisteloven 9-16 første ledd bokstav a, bokstav b eller bokstav c, v'ar anvendelig. Johansen nedla slik påstand: I. Anførsel om at gyldighet av inngått rettsforlik bare kan angripes ved søksmål etter tvisteloven og at fristen for slikt søksmål er utlopt, jfr. tvisteloven (4) avskjæres. 2. Erna og Ole Martin Johansen tilkjennes sakskostnader. Retten fant ikke grunn til å avgjøre begjæringen om avskjæring før hovedforhandlingen. Haugen hadde tatt et forbehold, men hadde ennå ikke bestemt seg for å påberope det nye påstandsgrunnlag under hovedforhandlingen. Under hovedforhandlingen 21. januar 2015 besluttet FlaUgen å påberope det nye påstandsgrunnlaget, slik at det ble en del av rettens beslutningsgrunnlag. Selv om saksforberedelsen var avsluttet, anførte Haugen at retten skulle tillate endringen med hjemmel i tvisteloven 9-16 første ledd bokstav b, og at Johansen hadde tilstrekkelig grmmlag for å ivareta sine interesser. Johansen protesterte mot at retten tillot slik endring i påstandsgrurmlaget, og viste til begjæringen om avskjæring av påstandsgrunnlaget, fremsatt i prosesskriv av 13. januar 2015, som ble opprettholdt. Retten har kommet til at Haugen gis tillatelse til å fremsette det nye påstandsgrunnlaget. I utgangspunktet ble Haugens nye påstandsgnumlag fremsatt for sent. Men det knytter seg til Johansens subsidiære påstand og krav om at rettsforliket er ugyldig. Kravet om at rettsforliket er ugyldig ble tidlig brakt inn i saken av Johansen, allerede i tilsvaret. De faktiske forhold påstanden og kravet om ugyldigheten bygger på, er gjennomgått der. Forholdet til soksmålsfristen på seks måneder i tvisteloven fjerde ledd, ble derimot ikke problematisert av Johansen, verken i tilsvaret eller senere. Haugen burde sett at søksmålsfristen reiser særlige spørsmål. Hans unnlatelse av å ta opp dette spørsmål, kunne av Johansen bli oppfattet som en aksept av at kravet om ugyldighet var rettidig fremsatt. Johansen var under hovedforhandlingen forberedt på å avgi forklaring til belysning av påstanden om ugyldighet. Faktiske opplysninger som er av betydning for søksmålsfristen, henger nært sammen med de øvrige faktiske forhold som begnmner påstanden om ugyldigheten TV1-NAMD Side 53

54 Retten mener Johansen har tilstrekkelig grunnlag, uten at hovedforhandlingen utsettes, for å kunne ivareta sine interesser, selv om Haugen tillates å bruke det nye påstandsgrunnlaget for å imøtegå Johansens subsidiære påstand og krav om ugyldighet. Vilkårene for å tillate at Haugen fremsetter det nye påstandsgrunnlaget etter tvisteloven 9-16 første ledd bokstav b er dermed tilstede. Begjæringen om avskjæring. tas ikke til følge. Det utformes slutning i samsvar med dette. Karl Petter Haugen har vunnet saken hva gjelder begjæringen om avskjæring av det nye påstandsgrunnlag. Han har ikke nedlagt påstand om saksomkostninger i tilknytning til kravet om avskjæring. Saksomkostninger tilkjennes derfor ikke. Kravet om at rettsforliket er u Idi Basert på det resultat retten har komrnet til i kjennelsen, må retten ta stilling til om det er reist "søksmål" etter tvisteloven annet ledd om rettsforlikets gyldighet. Retten mener Johansen har bragt spørsmålet om rettsforlikets gyldighet inn for tingretten på en måte som oppfyller kravene i tvisteloven annet ledd. Riktignok er det ikke reist søksmål ved at det er tatt ut stevning, men kravet om ugyldighet er fremsatt i tilsvaret. Etter tvisteloven 15-1 annet ledd har saksøkte adgang til å utvide saken ved å sette fram krav mot saksøker, noe som ofte skjer i tilsvaret. De øvrige vilkår i bestemmelsens første ledd a) b) og c), er utvilsomt oppfylt. I tilsvaret har Johansen uttrykkelig sagt at påstanden omugyldighet "innebærer et motkrav". Dette er ikke sagt om havet om endring av rettsforliket, men det må forståes på samme måte, som et motkrav. Retten må deretter ta stilling til om kravet om ugyldighet er fremsatt innen soksmålsfristen på seks måneder i tvisteloven fjerde ledd. Fristen ble avbrutt i og med tilsvaret som retten mottok 18. september Etter tvisteloven fjerde ledd startet fristen å løpe 'fra parten ble kjent med det forhold ugyldighet er begmnnet med, eller burde ha skaffet seg kunnskap om dette". Partene var i retten i liten grad inne på spørsmålet om når fristen startet å løpe. Johansens synspunkt er at rettsforliket er ugyldig fordi eier av Reppen driver med juletreproduksjon som medfører næringskjøring gjennom tunet. Dette er i strid mcd deres forståelse av rettsforliket, som går ut på at det kun er tillatt med kjøring til Reppen i forbindelse med bruk av Reppen til fritidsformål, når all kjøring må gå gjennom tunct på Rossvika. Etter rettens mening er kjøring med ATV ved oppstarten av juletreproduksjon på Reppen den omstendighet som begrunner ugyldigheten VI-NAMO Side 54

55 I vedtak av 12. februar 2013 godkjente Leka kommune Karl Petter Haugens søknad om omdisponering av areal på Reppen til juletreproduksjon. Ekteparet påklaget avgjørelsen 17. juni Endelig avgjørelse forelå 17. mars Karl Petter Haugen satte i gang med juletreproduksjon sommeren Til å begynne med ble det transportert inn til Reppen over Rossvik utstyr til planting. De første trær ble plantet omtrent på samme tid. Retten legger til grunn at ekteparet Rossvik en gang i løpet av perioden mai til oktober 2013, ble klar over at Haugen drev med næringskjøring knyttet til juletreproduksjon. Eksakt tidspunkt for denne kunnskap lar seg ikke fastslå noentunde sikkert, uten at det er nødvendig. Brevene Johansen sendte Leka kommune 13. mars 2014 og 5. april 2014, viser at eierne av Rossvika i mars 2014 på disse tidspunktene er klar over at Haugen driver med næringskjøring til Reppen gjennom tunet, og at de må ha vært det en stund. I samme retning peker brev av 16. februar 2014 fra Haugen til Leka kommune, med kopi til ekteparet Johansen, hvor det heter: "Som kjent er det i dag blant annet produksjon av juletre i Reppen, og eiendommens driftsvei over ciendommen Rossvik, benyttes i denne forbindelse." Retten må derfor konkludere med at søksmålsfristen på seks måneder for overprøving av rettsforlikets gyldighet, startet å løpe senest oktober 2013, og at den var utløpt da kravet om ugyldighet ble fremmet i tilsvaret mottatt av retten 18. september Dette betyr at retten er avskåret fra å ta stilling til om rettsforliket er ugyldig etter bestemmelsene i avtaleloven 33 og 36. Kravet om at rettsforliket er ugyldig, har ikke ført frem. Karl Petter Haugen må som følge av resultatet, frifinnes for kravet om ugyldighet. Kravet om revis'on av rettsforliket Det gjenstår å avgjøre ekteparet Johansens krav om endring av rettsforliket i medhold av avtaleloven 36 på grunn av omstendigheter som har inntrådt etter rettsforliket. Tvisteloven fjerde ledd har ingen frist for å fremme krav om revisjon av rettsforlik. Terskelen for revisjon av et rettsforlik er høy. Det kreves at utviklingen i ettertid har gjort at rettsforliket har blitt kvalifisert urimelig. De etterfølgende omstendigheter ekteparet Johansen viser til, er først og fremst belastningen på gårdens miljø som følge av næringskjøringen gjennom tunet. Rettsforlikets punkt to bør etter deres mcning endres slik at kjøring gjcnnom tunet gjelder fritidsbruk av Reppen TV1-NAMD Side 55

56 Det er ikke tvilsomt at kjøring gjennom tunet cr en ulempe for Rossvika, og at den beste løsning for partene er å anlegge en vei utenom tunet. Men i mangel av annen trase, er veien gjennom tunet det eneste alternativ Reppen har. Da partene inngikk forliket var Johansen klar over at det ville finne sted en del fritidsturer med ATV gjennom tunet, men nærmere antall turer per år ble iklce tallfestet i forliket. Hvis turer over et visst antall var et problem, burde de inntatt en reservasjon m dette. De var selv nærmest til å se behovet, og bør ha risikoen for at dette ikke ble et tema. Retten legger til gmnn at eierne av Rossvika kjører traktor og andre kjøretøy på tunet. Den mer-ulempe næringskjøring skaper, sett i forhold til fritielsbruk, har trolig med det totale antallet turer å gjøre og at det vil være behov for mye kjøring i visse perioder, som ved uttak av juletrær og nyplanting. Det er ikke hevdet at Haugen ikke avpasser farten og tar hensyn til folk og dyr som befinner seg pd.tunet når han passerer med sin ATV med eller uten tilhenger. Retten legger til grunn at Reppen i rettsforlikets punkt to. gir Reppen ubegrenset adkomstrett med ATV og snøscooter. Det er ikke avtalt at Reppen skal betale noe vederlag for bruken av veien, og Reppen skal heller ikke ha ansvar for vedlikehold av veien over Rossvika. Tilsynelatende har Reppen fått en adkomstrett uten å yte noe tilbake til Rossvika. Saksomkostningene måtte Rossvika betale selv. Dette gir grunn til å spørre om det er ubalanse i rettsforliket i favør av Reppen. Rettsforliket må imidlertid ses under ett og ikke løsreveffra tvisten som har versert i forvaltningen om veiens standard og hvor den skal gå. I forvallningssaken har ekteparet Johansens restriktive syn fått støtte frnmyndighetene. Det er nå endelig avgjort at veien ikke tår økt standard fra Rossvika og helt frem til Reppen. Hovedbestemrnelsen i rettsforlikets punkt ett kan la seg realisere, men utsiktene er dårligere enn de var under forhandlingene. Punkt ett gir tandbrukseiendommen Reppen en adkomstrett som i utgangspunktet dekker alle behov. Søknaden om å legge veien utenom tunet er avslått, gnannet sterke vernehensyn. Avslaget er i seg selv en etterfølgende omstendighet, som er i begges parters disfavør. Etter rettsforlikets punkt tre kan det ikke kreves at eierne av Rossvika skal søke på nytt. Johansen har ikke åpnet for at de kommer til å fremme ny søknad. Eier av Reppen har etter rettsforliket ikke samme adgang til å fremme søknad orriat Reppen får en bedre adkomst over Rossvika. Rettsforlikets punkt ett sett i sammenheng med punkt to og tre, får den virkning at det er opp til eier av Rossvika å bestemme, i dialog med relevante myndigheter, om det skal gjøres nye forsøk på å finne frem til en ny og bedre rute for veien. Dette gir Johansen stor makt i forholdet mellom partene, og er et relevant moment når balansen i forliket skal vurderes TV1-NAMD Side 56

57 Med adkomsten lagt gjennom tunet på Rossvika, og med ATV i praksis som eneste transportmiddel, blir driften av Reppen som landbrukseiendom sterkt begrenset. Utnyttelse av eiendommens ressurser blir hindret. Heller ikke Reppen er tjent med adkomst via tunet på Rossvika. 1 dette perspektiv fremstår ikke rettsforliket som ubalansert Retten har kornmet til at ulempene som skyldes næringskjøring knyttet til juletreproduksjon på Reppen, ikke er så store for eierne av Rossvika og gårdsdriften, at det er grunnlag for å endre rettsforlikets punkt to. Retten må konkludere mcd at ekteparet Johansens krav etin endring av rettsforliket kan få medhold. Karl Petter Haugen må følgelig frifinnes for kravet om endring av rettsforliket. ikke Sakskostnader Karl Petter Haugen har fått medhold i hovedkravet som gjelder adkomstretten, og har fått medhold i kravene som gjelder rettsforlikets gyldighet og revisjon av rettsforliket. Haugen har dermed vunnet saken. Tvisteloven 20-2 første og andre ledd fastslår at en part som har vunnet saken, har krav på full erstatning for sine sakskostnader. Karl Petter Haugen har derfor i utgangspunktet krav på full dekning av sine sakskostnader for tingretten. Etter rettens syn er det ikke grunnlag for å gjøre unntak fra hovedregelen i medhold av 20-2 tredje ledd. Advokat Rolf Christensen har inngitt en omkostningsoppgave på totalt kr Av dette beløpet utgjør kr salær eksklusive merverdiavgifi, og det resterende beløp reiseutgifter, diett og ovematting for egen del og for klient. Johansen hadde ingen merknader til oppgaven, og den legges til gmnn av retten, jf. tvisteloven 20-5 første ledd. I tillegg kommer rettsgebyr med kroner, slik at samlet skal Karl Petter Haugen tilkjermes sakskostnader med kr Erna Karin Johansen og Ole Martin Johansen er solidarisk ansvarlige for sakskostnadene og dømmes til å betale kr til Karl Petter Haugen. Dommen er ikke avsagt innen lovens frist. Grunnen er stor arbeidsbyrde TVI-NAMD Side 57

58 SLUTNING I KJENNELSE: Begjæring om avskjæring av anførsel om at gyldighet av inngått rettsforlik bare kan angripes ved søksmål etter tvisteloven og at fristen for slikt søksmål er utløpt, jfr. tvisteloven fierde ledd, tas ikke til følge. DOMSSLUTNING: 1 Eier av Reppen gnr 5 bnr 1 i Leka kommune har rett til kjøreadkomst gjennom tunet på eiendommen Rossvika gru. 4 bnr 1 i Leka kommune i samsvar med inngått rettsforlik av herunder også slik kjøring som er en del av nærinsgvirksomhet knyttet ti1 eiendommen Reppen gnr 5 bnr 1 i Leka kommune. Karl Petter Haugen frifinnes for kravet om ugyldighet. Karl Petter Haugen frifinnes for kravet om endring av rettsforliket. 4 I sakskostnader for tingretten dømmes Erna Karin Johansen og Ole Martin Johansen med solidarisk ansvar til å betale se1cstisekstusensjuhundreogsekstiseks- kroner til Karl Petter Haugen innen 2 touker fra forkynnelse av denne dom. Retten hevet Helge Johan Kaasbø11. Rettledning om ankeadgangen i sivile saker vedlegges TV1-NAMD Side 58

59 Rettledning om ankeadgangen i sivile saker Reglene i tvisteloven kapitler 29 og 30 om anke til lagmannsretten og Iløyesterett regulerer den adgangen partene har til å få avgjørelser overprøvd av høyere domstol. Tvisteloven har noe ulike regler for anke over dommer, anke over kjennelse'r og anke over beslutninger. Ankefristen er dn måned fra den dagen avgjørelsen ble forkynt eller meddelt, hvis ikke noe annet er uttrykkelig bestemt av retten. Ankefristen avbrytes av rettsferien. Rettsferie er følgende: Rettsferiene varer fra og med siste lørdag før palmesøndag til og med annen påskedag, fra og med 1. juli til og med 15. august og fra og med 24. desember til og mcd 3. januar, jf domstolloven 140. Den som anker må betale behandlingsgebyr. Den domstolen som har avsagt avgjørelsen kan gi nærmere opplysning om størrelsen på gebyret og hvordan det skal betales. Anke til la mannsretten over dont i tin retten Lagmannsretten er ankeinstans for tingrettens avgjørelser. En dom fra tingretten kan ankes på grunn av feil i bedømmelsen av faktiske forhold, rettsanvendelsen, eller den saksbehandlingen som ligger til grunn for avgjørelsen. Tvisteloven oppstiller visse begrensninger i ankeadgangen. Anke over dom sak om fommesverdi tas ikke under behandling uten samtykke fra lagmannsretten hvis verdien av ankegjenstanden er under kroner. Ved vurderingen av om samtykke skal gis skal det bfant annet tas hensyn til sakens karakter:partencs behov for overprøving, og om det synes være svakheter ved den avgjørelsen som er anket eller ved behandlingen av saken. I tillegg kan anke uavhengig av verdien av ankegjenstanden nektes fremmet når lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre fram. Slik nekting kan begrenses til enkelte krav eller enkelte ankegrunner. Anke framsettes ved skriftlig ankeerklæring til den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Selvprosedcrende parter kan inngi anke muntlig ved personlig oppmøte i tingretten. Retten kan tillate at også prosessfullmektiger som ikke er advokater inngir muntlig anke. I ankeerklæringen skal det særlig påpekes hva som bestrides i den avgjørelsen som ankes, og hva som i tilfelle er ny faktisk eller rettslig begrunnelse eller nye bevis. Ankeerklæringen skal angi: ankedomstolen navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessmfirnektiger hvilken avgjørelse som ankes om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare deler av den det krav ankesaken gjelder, og en påstand som angir det resultatet den ankende parten krever de feilene som gjøres gjeldende ved den avgjørelseft som ankes den faktiske og rettslige begnumelse for at det foreligger feil - de bevisene sorn vil bli ført grunnlaget for at retten kan behandle anken dersom det har vært tvil om det den ankende parts syn på den videre behandlingen av anken Side 59

60 Anke over dom avgjøres normalt ved dom etter muntlig forhandling i lagmannsretten. Ankebehandlingen skal konsentreres om de delene av tingrettens avgjørelse som er omtvistet og tvilsomme når saken står for lagmannsretten. Anke til la mannsrenen over kennelser o beslutnin er i lin rellen Som hovedregel kan en 4jennelse ankes på grunn av feil ibevisbedømmelsen, rettsanvendelsen eller saksbehandlingen. Men dersom kjennelsen gjelder en saksbehandlingsavgjørelse som etter loven skal treffes etter ct skjønn over hensiktsmessig og forsvarlig behandling, kan avgjørelsen for den skjømtsmessige avveiningen bare angripes på det grunnlaget at avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig. En beslutning kan bare ankes på det grunnlaget at retten har bygd på en uriktig generell lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter deri anvendte bestemmelsen, eller på at avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig. Kravene til innholdet i ankeerklæringen er som hovedregel som for anke over dommer. Etter at tingretten har avgjort saken ved dom, kan tingrettens avgjørelser over saksbehandlingen ikke ankes særskilt. I et slikt tilfelle kan dommen isteden ankes på grunnlag av feil i saksbehandlingen. Anke over kjennelser og beslutninger settes fram for den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Anke over kjennelser og beslutninger avgjøres normalt ved kjennelse etter ren skriftlig behandling i lagmannsretten. Anke til Hø esterett Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgjørelser. Anke til Høyesterett over dommer krever alltid samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Slikt samtykke skal barc gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende saken, eller det av andre grunner er szerfig viktig å få saken behandlet av lløyesterett. Anke over dommer avgjøres normalt etter muntlig forhandling. Høyesteretts ankeutvalg kan nekte å ta til behandling anker over kjennelser og beslutni ger dersom de ikke reiser spørsmål av betydning utenfor den foreliggende saken, og heller ikke andre hensyn taler for at anken bør prøves, eller den i det vesentlige reiser omfattende bevisspørsmm. Når en anke over kjennelser og beslutninger i tingretten er avgjort ved kjennelse i lagmannsretten, kan avgjørelsen som hovedregel ikke ankes videre til Høyesterett. Anke over lagmarmsrettens kjennelse og beslutninger avgjøres normalt etter skriftlig behandling i Hoyesteretts ankeutvalg. Side 60

61 Side 61

62 Side 62

63 Fotemappe san viser vei fra Rosviktil Rekd k og videre ti1 Peppen gård Pata Facmappe veitrasee :Rast,k-Reppen Ellde rr 1 Posisjon den 2 Posisjon : alde rr 3 Posisjon fl 1de rr 4 Posisjon Side 63

64 Fct cmappe san viser vei fra Ros ak til Itekvi k og videre til Ibppen gård ata ld filde rr 5 Posisjon Ellde rr 6 POSisjon Hldern-7 HideirS Posisjon Posisjon Side 64

65 Fetamappe sorn iser vei fra Posikti1 RekVik og videre til 1tppen gkd Dita 16 & Hlde rr 10 de rr 11 Posisjon Posisjon de a12 Posisjon Hlderr 13 Posisjon Side 65

66 Fctanappe san viser vei fra PossAktil Relcvik og sidere til Ibppen gård Eata d Eilde ra 14 H lde rr 15 Posisjon Posisjon Blde IT 16 lilde rr 19 Posisjon Posisjon Side 66

67 Fotanappe scm viser vei fra Rosviktil Kekik og videretil Peppen gård Elda ld Hlde rr 20 H1de n 21 Posisjon Posisjon Ellde ir 22 Posisjon alde Is 23 Posisjon Side 67

68 Fotanappe san nser vei fra Resviktil Kekvik og itetil Rppen gård Haa 16 &2007 kl Hlde rr 24 HIdeir25 Posisjon Posisjon H1de rr 26 Posisjon HIde ir 27 Posisjon Side 68

69 Fct anappe san viser vei fra Rostiktil Rekvik og nderetil Rppen gård Haa 16&2007 ld Ellde 1r 28 Hlde rr 29 Posisjon Posisjon fr Hlde lir 30 Eilde rr 31 Posisjon I Posisjon Side 69

70 Facmappe san viser vei fra ROSNi k til keksik OP. deretil Ftppen gård firra Id derr 32 Eilde rr 33 Posisjon Posisjon Eilde rr 34 Eilde rr 35 Posisjon Posisjon Side 70

71 Fotanappe san viser vei fra R)sakti1 Kekvik og a deretil Ibppen gård Ita 16 &2007 ld ElIde ir 36 Posisj011: Eilde nr 37 Posisjon Eilde rr 38 Posisjorc Eilde rr 39 Posisjon Side 71

72 Fotcmappe san viser vei fra Ros iktil Rekvik og itetii ltppen gkd Csta hi Hlde nr 40 HIde nr 41 Posisjon Posisjon Hlde rr 42 ' Posisjon filde ir 43 Posisjon Side 72

73 Fctanappe san viser vei fra Rosviktil Itelor k og videre til &ppen gkd Etacc kl ^. 1141de ir 44 Eilde rr 45 Posisjon Posisjon aide rr 46 Poksj orr Pi1de rr 47 Posisjon Side 73

74 Fctanappe san viser vei fra Rosviktil Itekvik og videre ti1 Peppen gård Data kl filde ir 48 Ei1de rr 49 Posisjon Posisjon de rr 50 Hlderr 51 Posisjon Posisjon Side 74

75 Fotcmappe san Nisel"vei fra Ros iktil kekvi k og videre ti1 Peppen eard Dea ki Eilde rr 52 Ellde IT 53 Posisjon Posisjon de nr 54 Posisjon Side 75

76 Fytkesmannen NORDLAND MIV1LIN ,IaNata. 1-f bee-tp-- Leka kommune 7994 LEKA gaoil IN3 /2015- Saksb.: Gunn Olsboe Johannessen e-post: T Var ref: Deres ref: Vår dato: Deres dato: Arkivkode: Vedrørende ulovlighetsoppfølgning - Avslått søknad om nyanlegg/utbedring av privat vei - 5/1 - Leka Vi viser til formannskapets vedtak av i sak 31/15. Det ble her fattet vedtak om at Leka kommune ikke vil pålegge eier av eiendommen 5/1 retting av utført arbeid/inngrep som ikke er godkjent etter plan- og bygningsloven, og at tiltakshaver må søke om godkjenning av inngrepet, slik at tiltaket blir lovlig. Videre viser vi til vårt vedtak av (vår sak 2010/3164). Fylkesmannen stadfestet her etter en lang prosess kommunens avslag i saken. Etter at Fylkesmannen hadde saken til behandling i 2012 har Leka kommune, i F.sak 08113, gitt tillatelse til omdisponering av dyrka jord på gnr. 5 bnr. 1 Reppen. Tillatelsen innebærer at inntil 36,1 da av dyrkajorda kan omdisponeres til juletreproduksjon. Klagen fra Erna- og Ole Martin Johansen ble endelig avvist av Statens landbruksforvaltning (SLF). I og med at det er etablert en jordbruksproduksjon som har behov for transport ut og inn, mener rådmannen at det dermed kan liggetil rette for å søke om etablering av jordbruksvei til gnr. 5 bnr. 1. Fylkesmannen ber om at kommunen avkrever søknad om etablering av jordbruksvei fra filtakshaver og at denne blir vurdert så snart mulig etter aktuelt lovgrunnlag, dvs. landbruksforskriflen eller plan- og bygningsloven. Vi ønsker tilbakemelding om resultatet av en søknadsbehandlingen, og avventer en eventuell videre oppfølging av saken. Med hilsen Tor Sande (e.f.) underdirektør Gunn Olsboe Johannessen seniorrådgiver Kopi til: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks STEINKJER Erna og Ole M. Johansen 7993 GUTVIK STATENS HUS Kommunalavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: Telefon Telefaks Telefaks: Side 76

77 Side 77 file://nkeph2pdf/pdfdocproc$/ephorte-leka/14854.html Side 1 av Hei Viser til sak: Uttalelse til søknad om etterhåndsgodkjennelse av tiltak knyttet til gnr 5 bnr 1 Vedlagt kart er vanskelig å tyde. Ber om at dere sender et bedre kart som viser tydelig hvor veien det søkes disp for går. Finner ikke igjen traseene som omtales - A1 til A3 osv. Videre må det gå klart fram hvilken type vei det søkes disp for. Dvs. dere må beskrive/dokumentere mer nøyaktig hvordan inngrepet er som det nå søkes disp om. Videre ønsker vi en beskrivelse av hvor veien går innenfor 100-metersbeltet langs sjø. For opplysninger som skal følge en disp.sak, viser jeg til vårt brev fra juni 2009 til kommunene om behandling av disp.saker (jfr. også vedlegg): Krav til opplysninger fra kommunene i saker som sendes fylkeskommunen og statlige fagmyndigheter til uttalelse: For å sikre en så rask og effektiv saksbehandling som mulig i fylkeskommunen og hos de statlige fagmyndighetene, er det viktig å unngå ekstraarbeid for å få fram nødvendige opplysninger i disse sakene. Dette er opplysninger som saksbehandler i kommunen har tilgjengelig, og som med letthet kan sendes med saken ut på høring. Følgende opplysninger må følge høringssaken/søknaden fra kommunen: Gårds- og bruksnummer med beskrivelse av sted Målestokkriktig oversiktskart som viser plassering i forhold til stedsnavn mv. som også er gjenkjennelig for folk som ikke er lokalkjente Detaljkart som viser terrengplassering/utforming av tiltak Henvisning til områdets status i kommuneplanens arealdel, hvis området ligger i LNF(R)-område, bør det sendes med utdrag fra bestemmelsene for denne sonen Henvisning til områdets status i reguleringsplan/bebyggelsesplan hvis området inngår i slik plan Kommunens foreløpige vurdering av tiltaket i forhold til kommuneplanens arealdel/reguleringsplan/bebyggelsesplan samt viktige regionale og nasjonale interesser. Etter plan- og bygningsloven 19-2, 2. ledd kan det ikke gis dispensasjon dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens

78 Side 78 file://nkeph2pdf/pdfdocproc$/ephorte-leka/14854.html Side 2 av formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Når en dispensasjonssak sendes fylkeskommunen og sektormyndigheten på høring, forutsettes det m.a.o. at kommunen gjør rede for sin begrunnede, foreløpige vurdering av dispensasjonsspørsmålet. Legger også ved (til orientering og forhåpentligvis til nytte;) et rundskriv fra fylkesmannen i Hedmark som gir en enda grundigere vurdering av bruk av disp.bestemmelsen. Utdrag herfra: Innholdet i oversendelsen En oversendelse av en dispensasjonssøknad skal minimum inneholde: en redegjørelse for hva det søkes om en klargjøring og oversikt over hva det søkes dispensasjon fra (plan, plankrav) en oversikt over plansituasjonen i området kartmateriale som tydelig viser hvor omsøkte tiltak ligger (område og detalj), med opplysninger om gårds- og bruksnummer uttalelser fra kommunale fagorganer/oversikt over de vurderinger som er gjort i kommunen (herunder evt. vedtak etter jordloven) kommunens vurdering av de anførte momenter i saken (kvalitetssikret) Ta gjerne kontakt med undertegnede evt. Øystein Lorentsen hvis dere har spørsmål til dette. mvh Maia Vardenær Seniorrådgiver Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen Telefon Mobil Vennligst tenk på miljøet før du skriver ut

79 Leka kommune Rådmann - vill og vakker Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Anne Sundet Tangen Dato Deres ref. Vår ref. / Arkivkode Saksbehandler / tlf / / V83 Helge Thorsen / Vedrørende uttalelse til søknad om etterhåndsgodkjenning av tiltak knyttet til gnr 5 bnr 1 Innhold Tilleggsopplysninger til saken gitt etter deres epost av og til telefonsamtale Presisering av hva saken gjelder:... 2 Kommunen sin begrunnelse for å gi etterhåndsgodkjennelse med tilhørende nødvendig dispensasjoner:... 2 Til deres spørsmål:... 3 Kart:... 3 Punkt- og terreng beskrivelse av traseen:... 3 Klassifisering av veien:... 4 Interesseavveining etter Naturmangfoldslovens krav Interesseavveiningen ved beslutninger etter plan- og bygningsloven jf. naturmangfoldsloven. 5 Planprogram og konsekvensutredning Vurderinger etter Plan- og bygningsloven dispensasjon etter forbud mot bygging i 100 metersbelte Bestemmelser i arealplan LNF(R) a og b som det anbefales å gi dispensasjon for:... 6 Bestemmelser om byggegrenser for LNF(R)a og/eller b... 7 Forvaltnings tidligere uttalelser i saken Tidligere kommunal behandling... 8 Leka kommune gjorde denne vurderingen knyttet til krav om tilbakeføring i f. sak 31/15:... 9 Saksutredning:... 9 Hensiktsmessighet Tid som har gått Eventuelt andre forhold som har betydning for saken Vedtak i sak: 31/14: Fylkesmannen i Nord- Trøndelag Fylkesmann i Nordland Fylkesmannens vurdering av hva som er omsøkt Privatrettslige spørsmål spørsmål om veirett Forholdet til gjeldende plan Postadresse: Telefon: Telefaks: Kto.nr Org.nr. Leknesveien Leka E-post: post@leka.kommune.no Hjemmeside: Side 79

80 Leka kommune Byggeforbudet i strandsonen Naturmangfoldloven Dispensasjon - vurderingsgrunnlag Kommunens dispensasjons vurdering Vurdering i hht naturmangfoldloven Regionale interesser Fylkesmannens vurdering Vedtak Saksutredning i sak satt på sakskartet til f. skap : Privatrettslige forhold Lovhjemler Vurdering etter Naturmangfoldsloven (NML) 8 til Vurdering etter kommuneplanens arealdel Dispensasjon fra arealplanen Vurdering: Konklusjon / tilråding: Tilleggsopplysninger til saken gitt etter deres epost av og til telefonsamtale Innledningsvis mener Leka kommune at saken med alle vedlegg samt tidligere behandlinger, som denne har hatt siden 2006 i forvaltningen skulle være godt nok opplyst. Et annet forhold Leka kommune ber Fylkesmannen vurdere er hvem av Fylkesmannsembetene som er rette instans for videre saksgang. I dag må Leka kommune forholde seg i denne konkrete saken, både til Fylkesmannen i Nordland og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Dette opplever Leka kommune som krevende og ber derfor om en avklaring på dette. Presisering av hva saken gjelder: Saken Leka kommune behandlet i f. sak 31/15 gjaldt oppfølging av ulovligheter og saken som er satt på sakskartet til f. skap , er laget for å bringe forholdt til «rett» -oppfølgning av allerede utførte inngrep og eventuell etterhåndsgodkjenning av disse. I sin kjerne, er det valget mellom to «onder» - enten å pålegge tiltakshaver om en tilbakeføring eller en etterhåndsgodkjenning av disse. Slik Leka kommune vurderer saken, vil et pålegg om tilbakeføring påføre mer skade etter Naturmangfoldsloven, PBL og etter bestemmelsene gitt i arealplanen enn en etterhåndsgodkjenning. I tillegg vil det påføre tiltakshaver en urimelig kostnad. Kommunen sin begrunnelse for å gi etterhåndsgodkjennelse med tilhørende nødvendig dispensasjoner: Leka kommune vil innledningsvis minne om at denne saken har versert som en forvaltningssak og privatrettslig sak siden Side 2 av 24 Side 80

81 Leka kommune Saken er nå tilbake i det kommunale planorganet som er formannskapet i Leka kommune, etter en henvendelse fra Fylkesmannen i Nordland der Fylkesmannen har bedt Leka kommune om en vurdering om tilbakeføring av «ulovlig» anlagt vei. Slik Leka kommune vurderer dette blir ikke bestemmelsen i Naturmangfoldsloven, PBL eller arealplanen her tilsidesatt. Dette fordi tiltakene allerede er utført. Det beste alternativet er derfor å etterhåndsgodkjenne tiltaket. Til deres spørsmål: Kart: Leka kommune vedlegger kart med oppmerkede punkter A 1- A3. I tillegg har kommunen satt inn for orden skyld, A4 som et punkt. Punkt- og terreng beskrivelse av traseen: Beskrivelsen for punkter er som oppgitt i tidligere saksbehandling også gjengitt i tingsrettsdom TVI-NAMD som er vedlagt saken. Strekning A1-A2: Brukbar standard i dag, ingen vesentlige tiltak trenges. Kan brukes av personbiler med firehjulstrekk. Viser her til vedlagte bilder: Disse viser at strekningen er delvis planert og det er fylt på med løsmasser, det er også foretatt mindre sprengningsarbeider. Landskapet består av kystlandskap med tilhørende lauvskog Strekningen A2-A3: Strekningen fra A2 til A1 er i god stand og kan brukes av ATV og traktor. Viser også her til vedlagte bilder: Disse viser at strekningen er delvis planert og grøftet samt påfylt løsmasser. Landskapet består av kystlandskap med tilhørende lauvskog Strekning A3-Krevik. Strekning går fra Punkt A3 eiendomsgrensen mellom Reppen og Rossvika. Viser også her til vedlagte bilder: disse viser delvis planering og delvis bare kjørespor i allerede flatt terreng. Strekningen kan i dag bare brukes av traktor og ATV. Landskapet består av kystlandskap med tilhørende lauvskog Strekning A3- A4 (til gården Reppen) Viser også her til vedlagte bilder: Disse viser planering og grøfting, samt at det er tydelig kjørespor i terrenget. Fra A3 til A4 gården Reppen så oppgis det å være brukbar traktorvei. Den omsøkte vei i tidligere nevnte forvaltningssak(er) var rundt 2,5 km lang. Den omfattet ikke hele eksisterende vei, men strekningene mellom A1 og A2, fra A2 til A3, og fra A3 til Krekvika. Strekningen gjennom tunet på Rossvika var dermed ikke en del av omsøkt vei, heller ikke siste strekning fra Krekvika til bygningene på Reppen gård. Siden det er foretatt ulovlig inngrep i hele område er det hensiktsmessig eventuelt å etterhåndsgodkjenne strekningen fra A1 til Krekvika og fra A3 til gården Reppen. Total lengde blir da ca meter Side 3 av 24 Side 81

82 Leka kommune Klassifisering av veien: Ut i fra beskrivelsen er veien delvis opparbeidet så den er kjørbar med lett traktor eller ATV Den vil ligge innenfor det som kartverket definerer som traktorvei og vil sannsynligvis, etter at det er fattet et lovlig vedtak knyttet til denne traseen, bli klassifisert som dette. Imidlertid er det ikke innenfor standeren som eksempelvis skogbruket setter til slik klassifisering etter kravene i veinormalen. Leka kommune er kjent med at fylkesmannen helst ser at kommunen klassifiserer veien før det fattes vedtak. Dette mener Rådmannen er prinsipielt feil og de beste grunner taler for å avvente en klassifisering inntil det foreligger et lovlig vedtak. Interesseavveining etter Naturmangfoldslovens krav. Naturmangfoldsloven har en del standardkrav som må oppfylles for alle beslutninger som berører naturmangfold, men omfanget av dokumentasjon, vurdering og vekt-legging må tilpasses forholdene i den enkelte sak. Det betyr at jo mer og verdifullt naturmangfold som berøres, desto grundigere må saken vurderes etter loven. Og motsatt, der saken i liten grad berører naturmangfold, eller naturmangfoldet som berøres ikke har stor verdi, vil man kunne omtale virkningen for naturmangfold på en enklere måte. Minimumskravene i lovens kapittel II skal alltid være oppfylt. Naturmangfoldloven 7 er en saksbehandlingsregel om begrunnelsesplikt på linje med saksbehandlings-reglene i forvaltningsloven. Mens forvaltningsloven ivaretar søkers interesser, ivaretar naturmangfoldloven 7 naturmangfoldet. Derfor gjelder begrunnelsesplikten etter 7 alltid, også ved positive vedtak for søkeren, dersom beslutningen berører naturmangfoldet. Unnlatelse av å oppfylle kravene er å anse som en saksbehandlingsfeil som i visse tilfeller kan føre til at vedtaket blir ugyldig. Det må i alle saker tas stilling til om arealene som berøres kan karakteriseres som naturmangfold (Miljøverndepartementet, 2012). Planområdet er ubebygd. Paragraf 7 i naturmangfoldloven (nml) krever at vurderingene og vektleggingene i 8-12 fremgår av vedtaket. Som en del av arbeidet er derfor 8-12 i naturmangfoldloven vurdert og fulgt opp. Kunnskapsgrunnlaget bygger på tidligere registreringer i området, og man anser at dette er tilfredsstillende iht. sakens karakter. I følge nmls kap. II veileder, utarbeidet av miljøverndepartementet i 2012, vil det, for saker der tiltaket ikke berører naturmangfold av betydning, normalt være tilstrekkelig å innhente kunnskap fra Naturbasen, Artskart og annen lett informasjon. Planområdet er i dag hovedsakelig kystlandskap med typiske planter en finner i slikt landskap. Langs traseen finnes det noe vegetasjon i form av bjørk, furu, rogn og einer. Ved søk i artsdatabasen.no så er det 18 forekomster registrert på Austra området Rossvika, Sandhalsen og Reppavatnet. Artsdatabasen nevner flere karplanter, moser, gaupe, kongeørn og ørret. Planområdet er godt dokumentert gjennom tidligere saksbehandling og gjennom vedlagte bildemateriale. Dette er ytterligere gjennomgått i dette tilleggsdokumentet og behandles særskilt under (Legge inn henvisning) Side 4 av 24 Side 82

83 Leka kommune Jf. 9 i NML (2009) skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Føre-var-prinsippet kommer til anvendelse når man ikke har tilstrekkelig med kunnskap til å vite hvilke virkninger beslutningen vil ha for naturmangfoldet. Med utgangspunkt i eksisterende informasjon om planområdets naturmiljø, bør føre-varprinsippet tillegges mindre vekt i dette tilfellet. Jf. 10 i Naturmangfoldloven skal den samlede belastningen på et økosystem vurderes. Tiltaket som søkes etterhåndsgodkjent er et eksisterende inngrep. En innvilgelse i ettertid vil ikke føre til ytterligere forverring av forhold knyttet til de registrerte artene i planområdet. Tiltaket vurderes ikke til å ha negative konsekvenser av betydning for biologisk mangfold i traseen Rossvika, Krekvik Reppen. I forarbeidene til Naturmangfoldsloven Ot.prp. nr. 52 ( ) er det i kap. V omtalt områdevern der blant annet kulturlandskap er gitt en definisjon «natur preget av menneskers bruk gjennom tidene (kulturlandskap) eller som også har kulturhistoriske verdier, og tilrettelegging for bruk som bidrar til å opprettholde naturverdiene» Selv i landskapsvernområde som er den verneform etter naturvernloven som har lavest vernenivå, kan pågående virksomhet i all hovedsak kunne fortsette, se Ot.prp. nr. 52 ( ) side 214. Det blir her fremholdt at det også skal "være rom for utvikling av pågående virksomhet, f.eks. å ta i bruk nye og mer tidsmessige driftsmetoder innen landbruket". Det kan hevdes i denne saken at det nettopp er bruk av området over lang tid som gir dette spesielle kulturlandskapet. Spørsmålet om et tiltak vesentlig kan endre landskapets art eller karakter, må også vurderes i et noe lengre tidsperspektiv. De sår i terrenget som blir skapt ved et naturinngrep, vil med tiden gro igjen. Ved vurderingen av hvorvidt landskapets art eller karakter kan bli endret, må det tas hensyn til dette. En etterhåndsgodkjenning vi ikke legge større byrde på område enn hva området tåler i dag. Konklusjon: Tiltakets effekt på naturmiljøet vurderes til å være av et lite omfang. Interesseavveiningen ved beslutninger etter plan- og bygningsloven jf. naturmangfoldsloven. Alle planvedtak etter plan- og bygningsloven bygger på en interesseavveiing. Hvilken vekt prinsippene i 8-12 i naturmangfoldloven, sammen ved forvaltningsmålene i 4 og 5, blir tillagt i denne avveiingen, avhenger av hvilke naturmangfoldsverdier som finnes, i hvilket omfang de vil bli berørt og av andre hensyn i saken. For å sikre mest mulig ensartet forvaltning i tråd med prinsippene, kreves det i 7 i naturmangfoldloven at vurderingen og vektleggingen av prinsippene skal framgå av beslutningen. Det innebærer en plikt til å synliggjøre hvordan prinsippene er vurdert i den enkelte sak, i hvilken grad de er relevante, og hvilken vekt de er tillagt. Konklusjon: Leka kommune har vurdert tiltaket etter naturmangfoldsloven sine bestemmelser disse er også sett i sammenheng med vurderingen som er gjort etter Leka kommune sin arealplan. I planområdet er det ikke funnet berørte naturtyper som er truet eller nær truet på Norsk rødliste for naturtyper Side 5 av 24 Side 83

84 Leka kommune Planprogram og konsekvensutredning. Der det er krav om planprogram skal disse forholdene tas inn som tema i planprogrammet i nødvendig grad, og konsekvensene for naturmangfoldet skal framgå av planbeskrivelsen. For planer som omfattes av forskrift om konsekvensutredninger, må kravene i naturmangfoldloven for arter, naturtyper og økosystemer, alternativ lokalisering, samlet belastning m.v. sees på som en tydeliggjøring og konkretisering av kravene i forskriften. Konsekvensutredningen skal gi et tilfredsstillende grunnlag for å vurdere og vektlegge bestemmelsene i naturmangfoldloven 8 til 12, jf. naturmangfoldloven 7. Konklusjon: Leka kommune vurder tiltaket av en slik karakter at det her ikke er nødvendig med planprogram eller konsekvensutredning. Vurderinger etter Plan- og bygningsloven dispensasjon etter forbud mot bygging i 100 metersbelte. Mindre deler av traseen er innenfor 100 metersbelte. Dette området befinner seg helt i enden av traseen A 3 Krekvika. Området er bebygd med hytte samt uthus/anneks. Fra hytta og ned til Krekvika er det ca 200 meter sti. Den delen av traseen som ligger innenfor 100 metersbelte er mindre enn 100 meter. Området er delvis dekket av lauvskog. Leka kommune er godt kjent med myndighetenes restriktive holdning til å gi dispensasjon fra gjeldende lov- og planverk. En dispensasjon i dette tilfelle vil dreie seg om å bringe forholdene til «rett» og vil slik Leka kommune vurderer dette ikke gi utrykk for en liberal dispensasjonspraksis. Kommunen skal og må vurdere dispensasjonssøknaden opp imot saken som en helhet. Selv om det bare er noen meter (200 meter), helt i slutten av traeeen A 3 Krekvika som er innom 100 metersbelte (avstand til sjø i luftlinje ca 80 meter) har saksbehandler lagt til grunn at dispensasjonen gis for hele traseen, jf. hva fylkesmannen har sagt i tidligere saksutredning - at en dispensasjon må da gjelde for hele traseen. Dette har Leka kommune tatt til etterretning og anbefaler derfor dispensasjon for hele veitraseen. Bestemmelser i arealplan LNF(R) a og b som det anbefales å gi dispensasjon for: 5.1 Ved plassering av ny bebyggelse i LNF skal en ta vare på landskapsbildet og viktige kulturlandskaps-elementer (PBL 11-9 pkt 6 og 7, pkt 1 og 2). 5.2 Nybygg i tilknytning til verneverdig bebyggelse (H550-H570) kan godkjennes under forutsetning av at områdets miljø- og verneverdi ikke reduseres. Nybygg skal gis en plassering og utforming mht størrelse, form, materialer, detaljering, farger o.l., som harmoniserer med og viderefører kvalitetene fra den eksisterende verneverdige struktur og bebyggelse i området (PBL 11-9 pkt 7). 5.3 Plassering av ny bebyggelse skal skje i samsvar med plan- og bygningslovens krav om sikkerhets-vurderinger (ROS) (11-11 pkt 1 og 2). Side 6 av 24 Side 84

85 Leka kommune 5.4 Sentral infrastruktur, herunder vann, avløp, veg og parkeringsløsninger skal være etablert før kommunen gir tillatelse til oppføring av bygg og/eller installasjon som er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven (11-9 pkt 4). 5.5 Ny bebyggelse tillates ikke nærmere enn 100m fra registrert kulturminne, jfr kulturminneregisteret Askeladden. ( 11-11, pkt. 1 og 2). Bestemmelser om byggegrenser for LNF(R)a og/eller b 5.6 Forbudet mot tiltak innenfor 100-metersbeltet langs sjø gjelder ikke ( 11-11, pkt 4) innenfor LNF(R)b-områdene for oppføring av nødvendige bygninger og mindre anlegg som skal tjene til landbruk, akvakultur, fiske og sjøvegs ferdsel. 5.7 Forbudet mot tiltak innenfor 100-metersbeltet langs sjø gjelder ikke ( 11-11, pkt 4) innenfor LNF(R)a-områder for tiltak, oppføring av nødvendige bygninger og mindre anlegg, på landbruks-eiendommer som har sitt driftssenter og gårdstun i 100m-sonen (gnr/bnr; 1/5, 4/1, 10/17, 16/20, 16/10, 16/12). 5.8 I LNF b-områder der det allerede er bebyggelse og veg nærmere strandlinje enn 100 meter, kan det målt fra strandlinja etableres ny bebyggelse bak eksisterende bebyggelse (PBL pkt 2). 5.9 Byggegrense mot offentlige vann- og avløpsanlegg fastsettes til minst 4m ( 11-9 pkt 5) Spredt bebyggelse av bolig, næring og fritidsformål kan ikke oppføres nærmere enn 50m fra strandlinjen til følgende vassdrag: Medgutvikelva, Klemmetsvikbekken, Sørgutvikelva, Lekneselva, Haugselva, Årdalselva, Vågaelva, Storelva, Steinsbekken, Søråelva, Kvaløybekken, Skråelva, Bremmesbekken, Likvikbekken, Husbybekken, Brikdalselva (PBL pkt 5). Mindre deler av traseen er innenfor 100 metersbelte. Delene befinner seg helt i enden av traseen A 3 Krekvika. Området er bebygd med hytte samt uthus/anneks. Fra hytta og ned til Krekvika er det ca 200 meter sti. Den delen av traseen som ligger innenfor 100 metersbelte er under 100 meter. Området er delvis dekket av lauvskog. Leka kommune er godt kjent med myndighetenes restriktive holdning til å gi dispensasjon fra gjeldende lov- og planverk. En dispensasjon i dette tilfelle vil dreie seg om å bringe forholdene til «rett» og vil slik Leka kommune vurderer dette, ikke gi utrykk for en liberal dispensasjonspraksis. Kommunen skal og må vurdere dispensasjonssøknaden opp imot saken som en helhet. En teoretisk tilnærming til saken kan være: Dersom det ikke hadde vært sti/veg der i utgangspunktet -hvordan ville det slått ut med søknad om godkjenning i hht arealplanen. Dette bærer med seg elementer fra den juridiske betingelseslæren og går ut på at man tenker seg den påståtte skadevoldende årsak (handling eller unnlatelse) bort, og spør om skaden likevel ville ha skjedd. Rådmannen kan ikke her se verdien av en slik teoretisk øvelse dette i motsetning til den juridiske betingelseslæren der vi snakker om årsakssammenheng - som regel brukt i skade/ erstatningssaker. Side 7 av 24 Side 85

86 Leka kommune Inngrepet er beviselig og uomtvistelig utført og det bør bringes til «rett» gjennom en etterhåndsgodkjenning. I tillegg kommer det faktum inn at Leka kommune har fattet et lovlig vedtak om at Leka kommune ikke vil pålegge tiltakshaver å tilbakeføre tiltaket. Konklusjon: Leka kommune har i saksutredningen konkludert med at dispensasjon kan gis. Dette fordi hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, ikke blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon er her klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Forvaltnings tidligere uttalelser i saken. Det fremgår også klart av pbl ledd siste setning at kommunen ikke bør dispensere fra reguleringsplaner når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om søknaden. Denne saken har tidligere versert i forvaltning siden 2006, men da i en annen form. Saken den gangen dreide seg om opprustning og nyanlegg av vei. Og da i hovedsak vei til bruk for fritidsformål. Tidligere kommunal behandling Willy Haugen fremmet den søknad om nyanlegg /utbedring av eksisterende private veg på ovennevnte eiendom fra Rossvika til Krekvika i Leka kommune. Dette for å få bedre adkomst til eiendommen gnr 5 bnr 1 Reppen, Krekvika. Veien skal ha tilknytning mot kommunal veg. Hele den omsøkte veitraséen er ca. 2, 5 km lang, og veien går fram til søkers fritidsbolig. Veiklasse er ikke oppgitt, men søker har opplyst til kommunen at den har en bredde på ca. 3 meter. Saken ble forelagt Fylkesmannen i Nord- Trøndelag for uttalelse. I møte den i sak 02/07 ble søknaden innvilget. Vedtaket ble påklaget av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ved Miljøvernavdelingen og Erna og Ole M. Johansen. Søker har kommet med tilleggsopplysninger i brev av I notat av har Landbrukskontoret i kommunen vurdert om saken skal behandles etter plan- og bygningsloven eller landbruksveiforskriften, samt spørsmål om unntak for behandling etter forskriftenes 1-2. Det fremgår her at landbrukskontoret mener at den omsøkte vegen ikke har jord- og skogbruksvirksomhet som hovedformål, men at annen virksomhet knyttet til landbrukseiendom eller landbruksareal utgjør en vesentlig del av formålet med veien (hytter, fritidsaktiviteter, foredlingsvirksomhet, boliger og lignende). Konklusjonen er at saken ikke er unntatt, men skal behandles etter plan- og bygningsloven. Da det var kommet nye opplysninger i saken, og tiltaket er blitt vesentlig redusert (vegomleggingen forbi gården Rossvika 5/1 er trukket) fant kommunen det nødvendig å fatte nytt vedtak i saken. I møte den i sak 31/09 fattet planutvalget følgende vedtak: 1. Opprusting av veg til gnr 5 bnr 1 Reppen godkjennes som omsøkt. 2. Tiltaket anses ikke å medføre krav om dispensasjon etter PBL 7. 3, Hvis det vurderes som aktuelt å ta masser fra sidetak må det fremmes egen søknad med plan for evt. masseuttak. Side 8 av 24 Side 86

87 Leka kommune 4. Som frist for gjennomføring settes Det må gis melding til kommunen når vegen er ferdig, og kommunen forbeholder seg rett til å kreve utbedringer av evt. Inngrep /skader på terrenget utenfor vegen." Vedtaket ble påklagd av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ved Miljøvernavdelingen og Erna og Ole M. Johansen. Kommunen behandlet saken på nytt etter at vedtaket ble opphevet av Fylkesmannen I Nordland. I møte den i sak 19/10 ble søknaden avslått. Følgende vedtak ble fattet: "Det gis ikke dispensasjon (jfr pbl 19-2 og 1-8) til opprusting/nyanlegg/ utbedring av vei til fritidseiendommen gnr 5 bnr 1." Vedtaket ble påklaget av tiltakshaver og det faste utvalg for plansaker behandlet klagen i møte den som sak 02/12. Det tidligere vedtak ble opprettholdt og saken ble sendt til Fylkesmannen for klagebehandling. Leka kommune gjorde denne vurderingen knyttet til krav om tilbakeføring i f. sak 31/15: Saksutredning: Tiltakene knyttet til denne veien er antagelig fra tidlig 1970 tallet med noen utbedringstiltak foretatt på 1980 og 1990 tallet. Dette forholdet tilsier at det er PLB loven som gjaldt på det tidspunkt tiltakene ble utført, som skal legges til grunn. Det vil da si at for det eldste tiltaket så er det PBL fra 1965 som skal legges til grunn og i tilknytning til nyere tiltak er det PLB av 1985 som skal legges til grunn. PLB fra regulerer dette forholdet: Er et arbeid på noe vesentlig punkt utført i strid med denne loven eller med noen bestemmelse som er gitt i medhold av loven, kan bygningsrådet utferdige forelegg mot eier eller rettighetshaver med pålegg om at det ulovlig utførte skal fjernes eller rettes innen en frist som settes i forelegget. Forelegg kan også utferdiges mot den som ellers unnlater å etterkomme pålegg eller forbud som er gitt med heimel i denne loven. Forelegget skal om mulig forkynnes for eieren eller rettighetshaveren personlig. Den som forelegget er rettet mot, kan reise søksmål mot kommunen for å få forelegget prøvd. Blir søksmål ikke reist innen 30 dager fra forkynnelsen, har forelegget samme virkning som rettskraftig dom og kan fullbyrdes etter reglene for dommer. Og for arbeider foregått i perioden 1985 og fram til 2008 er det PBL av som regulerer dette forholdet: Ved forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan plan- og bygningsmyndighetene gi den ansvarlige pålegg med frist om retting av dette, herunder forbud mot fortsatt virksomhet. Om nødvendig kan plan- og bygningsmyndighetene kreve hjelp av politiet for gjennomføring av pålegg om stansing av arbeidet eller opphør av bruk. Ved Side 9 av 24 Side 87

88 Leka kommune utferdigelsen av pålegg skal det settes frist for oppfyllelse og gis opplysning om at vedtaket vil kunne følges opp med forelegg som kan få virkning som rettskraftig dom. Plan- og bygningsmyndighetene kan ikke reise søksmål etter denne paragraf før forelegg etter 114 er utferdiget. Etter PBL av 1965 er det angitt bruk av forelegg som sanksjonsmiddel. Etter PBL av 1985 er det bruk av pålegg med etterfølgende forelegg som er sanksjonsmiddelet. Begge bestemmelsene har ordet «retting» som i normal språklig forståelse er å bringe forholdet til rette. Slik Leka kommune vurderer dette kan det også bety at ulovlige tiltak bringes til «rette» ved eventuelt å søke om dette, men det kan også bety å tilbakeføre i den forstand som fylkesmannen bruker ordet. Tiltaket kan altså bringes i tråd med Plan og bygningslov en og tilhørende forskrifter og rundskriv på 2 måter: Oppførte søknadspliktige tiltak fjernes/ rives og tomten tilbakeføres til sin opprinnelige tilstand slik den var før det ulovlige tiltaket ble påstartet. Det ulovlige tiltaket omsøkes og bringes i henhold til bestemmelser gitt i eller i medhold av Plan -og bygningsloven. Plan- og bygningsloven åpner for å gi tiltakshaver muligheten å omsøke tiltaket i ettertid. Jf. tidligere drøftelse kan retting etter PLB, både av 1965 og 1985, i språklig forståelse være å bringe til «rette». Fylkesmannen I Nordland har som settefylkesmann stadfestet avslaget om bygging av privat veg til gnr. 5 bnr.1. Det kan argumenteres med at det her er gjort forsøk på å bringe forholdet til «rett». Dette forsøket er gjort ved å søke om nybygg / utbedring av veien. Som ble endelig avslått i fylkesmannen i Nordland gjennom deres sak 2010/ Etter at fylkesmannen hadde denne saken til behandling i 2012 har Leka kommune, i F.sak 08/ 13, gitt tillatelse til omdisponering av dyrka jord på gnr. 5 bnr. 1 Reppen. Tillatelsen omfattet at inntil 36,1 da av dyrka jorda ble omdisponert til juletreproduksjon. Denne tillatelsen ble anket av Erna Og Ole Martin Johansen- først til Fylkesmannen som aviste anken pga. manglende rettsinteresse, siden til Statens landbruksforvaltning (SLF) som vurderte alle sidene av vedtaket, og konkluderte med at klagerens interesse ikke var av en slik art at det er rimelig at de får vedtaket overprøvd av et overordnet organ. Klagen ble avist av SLF. I og med at det er etablert en jordbruksproduksjon som har behov for transport ut og inn, kan det dermed ligge til rette for å søke om etablering av jordbruksvei til gnr. 5 bnr. 1. En slik søknad med påfølgende innvilgelse vil også bringe forholdet til «rette». Leka kommune bør vurdere om det skal henstilles til eier av gnr. 5 bnr. 1, at en slik søknad vurderes. Ift. å kreve tilbakeføring av tiltaket, så har både PBL av 1965 og 1985 virkemidler som i dette tilfelle kan brukes. Hensiktsmessighet Leka kommune må vurdere hensiktsmessigheten i å kreve veien tilbakeført «som om inngrepet ikke hadde funnet sted». For å tilbakeføre denne veien vil det kreves mye arbeid. Der det er Side 10 av 24 Side 88

89 Leka kommune foretatt sprengning vil det uansett ikke la seg gjøre å reparere dette fullt ut. Ved å kreve en tilbakeføring vil en samtidig påføre eieren en stor kostnad. Samtidig vil et krav om tilbakeføring i seg selv antagelig kreve så mye maskintransport og masseforflytning at dette i seg selv kan klassifiseres som et nytt inngrep. Det kan synes vel vanskelig rent faktisk å kunne rette opp noen av de inngrep som er gjort, uten at dette vil føre til inngrep som vil gjøre større skade enn nytte. Leka kommune har også gitt tillatelse til juletreproduksjon på gnr.5 bnr 1. Denne produksjonen vil ha behov for å komme til produksjonsområdet med kjøretøy som et ledd i driftsopplegget. I tillegg har Leka kommune en stor satsing innen reiseliv og området her har et potensial for hyttebygging. Disse forholdene kan i sum lede til at Leka kommune ikke ser det som hensiktsmessig at det settes krav om tilbakeføring. Tid som har gått Tiltakene det her er snakk om skriver seg fra tidlig 1970 tallet, med mindre utbedringer på 1980 og 1990 tallet. For de eldste tiltakene er det mer en 40 år siden disse ble utført. Da tidens lovverk og håndhevelsen av disse var av en helt annen karakter enn hva som gjelder i dag. Det er antagelig en rekke tiltak som er blitt utført uten at disse ble registrert eller omsøkt og i den grad det er avdekket ulovligheter er antagelig disse brakt i orden ved søknad i ettertid. Dette er i seg selv ingen grunn til ikke å kreve dette tiltaket brakt i orden eller tilbakeført. Imidlertid vil tiden i seg selv være et argument for ikke å gjøre dette. Her kommer også Leka kommunenes manglende handlinger inn som et moment som må vurderes. Kommunen har i hver fall siden 2006 kjent til dette tiltaket sannsynligvis lenge før også. Strafferammen etter gjeldende plan- og bygningsloven 110 flg. er bot. Den lave strafferammen innebærer at overtredelser foreldes etter bare to år, og påtalemyndigheten er avskåret fra å bruke en rekke straffeprosessuelle tvangsmidler. Foreldelsesfristen som gjelder selve oppføringen ( 110 nr. 2) løper fra ferdigstillelse, jf. straffeloven 68 første ledd. Den løper imidlertid ikke for bruken ( 110 nr. 3) så lenge den pågår. Det innebærer at overfor tiltakshaver som eier naustet, brygga eller veien som er ulovlig anlagt, og bruker den, så løper ikke foreldelsesfristen. Imidlertid vil normalt muligheten for å straffe entreprenørens/byggherrens handlinger være foreldet etter to år ved brudd på loven. Saksbehandler har så langt ikke funnet konkrete saker der plan og bygningsmyndigheten ar avstått å kreve retting pga. tiden som har gått. Men det kan synes som om det er etablert en praksis på at eldre saker bringes til «rett» ved at det ulovlige tiltaket blir omsøkt og godkjent. Det formelle utgangspunktet i loven er at ulovlige forhold i slike tilfeller kan kreves rettet eller revet når det oppdages. Dette anses imidlertid ofte som en svært sterk reaksjon, som kan virke urimelig. Det har derfor vokst frem en praksis som innebærer at eieren som oftest først får anledning til å søke om tillatelse til tiltaket. Hvis tiltaket er i overensstemmelse med krav i plan, byggteknisk forskrift mv., vil det da kunne bli stående. Hvis det er behov for dispensasjon, bør også en søknad om dette behandles. Slike saker behandles som vanlige byggesaker, og det betales selvfølgelig også byggesaksgebyr. Side 11 av 24 Side 89

90 Leka kommune Eventuelt andre forhold som har betydning for saken. Før plan -og bygningsloven av 27. juni 2008 nr. 71 trådte i kraft, var det ingen lovfastsatt eksplisitt plikt til å forfølge ulovligheter. Det var imidlertid uomtvistet at det var gjeldende rett. Det følger av Ot.ptp.nr.45 ( ) s. 352 at selv om utrykket skal er benyttet i lovteksten er det ikke ment å skape rettigheter for andre. Ingen private rettssubjekter har rettskrav på at kommunen forfølger ulovligheter. I Ot.prp.nr. 45 ( ) s. 352 viser departementet til at det kun er ved overtredelser av mindre betydning plan - og bygningsmyndighetene har adgang til å unnlate å forfølge ulovligheter. Lovgiver har altså klargjort dette punkt, og dette må anses som gjeldende rett. Et sentralt formål bak bestemmelsen om adgang til å unnlate å forfølge ulovlighet er av mindre betydning er å gi bygningsmyndighetene et rettslig grunnlag for å hindre at de blir blandet inn i tvister som i sin kjerne er naborettslig. At bygningsmyndighetene ikke forfølger et ulovlig forhold kan innebære et brudd på EMK.art.6 nr.1 og eller EMKs første tilleggsprotokoll artikkel 1 (heretter omtalt (P1-1)). EMK.art. 6 nr.1 gjelder retten til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov. EMK (P11) gjelder beskyttelse av eiendomsretten. EMD kom enstemmig til at P1 1 var krenket i dommen (Case of Fuchs v.poland, (Application no /96) EMD anså det som en krenkelse av naboers rettigheter at myndighetene ikke hadde grepet inn mot ulovlig bygging innen rimelig tid. Etterhåndsgodkjennelse er ett av de virkemidlene bygningsmyndighetene har til rådighet, når det skal unnlates å gripes inn overfor lovstridige byggearbeid. At bygningsmyndighetene kan innvilge søknaden i etterkant er ikke hjemlet i loven, men følger av Ot.prp.nr.45 ( ) s.353 Reaksjoner må alltid vurderes i forhold til hverandre. Grunnprinsippet er at sanksjoner ikke skal ramme regelbruddet på en urimelig eller uforholdsmessig måte (proporsjonalitetsprinsippet) Rimelighet og samordning b Bestemmelsen trådte i kraft og lyder: Sanksjoner skal stå i rimelig forhold til ulovligheten. Dersom det utferdiges flere ulike typer sanksjoner for samme overtredelse, må disse samordnes slik at overtredelsen ikke rammes på en urimelig måte. Ved utferdigelsen av sanksjoner skal det særlig tas hensyn til graden av eventuell uaktsomhet samt grovheten og mulige fordeler av overtredelsen. Finner plan- og bygningsmyndighetene at overtredelsen er av bagatellmessig betydning, kan de helt avstå fra å forfølge ulovligheten med sanksjoner. Beslutning om dette ikke er å anse som enkeltvedtak. Leka kommune må derfor vurdere effekten/gevinsten ved å kreve retting. Samtidig så bør tiltaket som Leka kommune vedtar hensyn ta forholdsmessighet og proporsjonalitetsprinsippet. Dette betyr at en må vurdere effekten/gevinsten ved et slikt pålegg opp mot blant annet byrdene/kostnadene et slikt pålegg vil påføre eier. Side 12 av 24 Side 90

91 Leka kommune Vedtak i sak: 31/14: Leka kommune finner ikke å ville pålegge eier av eiendommen 5/1 retting av utført arbeid/inngrep som ikke er godkjent etter plan -og bygningsloven. Grunnprinsippet er at sanksjoner ikke skal ramme regelbruddet på en urimelig eller uforholdsmessig måte (proporsjonalitetsprinsippet). Tiltakshaver må dermed søke om godkjenning av inngrepet, slik at saken bringes til «rett» ved at det ulovlige tiltaket blir omsøkt og godkjent i henhold til bestemmelser gitt i eller i medhold av Plan -og bygningsloven. Formannskapet forutsetter at dette vil kreve befaring der partene blir innkalt. Dette vedtaket er ikke påklaget og er da følgelig et lovlig fattet vedtak. Tiltakshaver har fremmet søknad iht. til dette i brev av der tiltakshaver søker om godkjenning av gjennomførte tiltak. Noe som er i tråd med vedtak fattet i f. sak 31/15. Leka kommune har satt saken opp på sakskartet for f. skap den (Gjengitt i sin helhet i fra side 19 og utover.) Fylkesmannen i Nord- Trøndelag Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har gått imot at det gis dispensasjon for omsøkte veg. Fra uttalelsen av gjengis: "Miljøvernavdelingen konstaterer at den aktuelle "vegen" er definert som sti i økonomisk kartverk. "Vegen" er heller ikke lagt inn i grunnlaget for det nasjonale kartet over Inngrepsfrie naturområder (INON). Således konstaterer miljøvernavdelingen at omsøkte tiltak alt vesentlig dreier seg om nybygging av veg. Vegtraseen er delvis planlagt langs en eksisterende sti. Selv om det ikke går frem av søknaden, synes grunnlaget å være hytteeiers ønske om veg til privat hytte. I hht kommuneplanens arealdel er første del av vegtraseen planlagt innen BM3 Rossvika som i kommuneplanens arealdel er et "Spesialområde, bevaring; kulturlandskap/kulturmiljø". Den videre vegføringen planlegges innen LNF (streng sone mht bygging/fradeling). PBL 17-2 gjelder her, og vil omfatte omsøkte veg langs hele lengden på ca. 2,5 km. Den planlagte vegen ligger for en stor del innenfor 100-metersbeltet fra sjø, og tiltaket krever følgelig dispensasjon etter PBL 7. En veg her vil mellom annet innebære en reduksjon av et INON-område (1-3 km) i sør, og kommer også i konflikt med den prioriterte naturtypen "beiteskog". Vegen vil skjære seg gjennom et naturskjønt og eksponert kystlandskap med bart fjell på rabbene og vegetasjonsstriper langs søkkene. Den visuelle effekten av inngrep som følge av vegbygging er ikke vurdert i søknaden, men planskissen indikerer at tiltaket vil medføre godt synlige og skjemmende inngrep i kystnaturen. Side 13 av 24 Side 91

92 Leka kommune Miljøvernavdelingen finner ikke at her foreligger særlige grunner for å gi dispensasjon etter PBL 7, og mener at hensynet til viktige offentlige interesser tilsier at søknaden skal avslås. Man viser også til presedensfaren som ligger i å tillate denne type naturinngrep uten at det foreligger vektige grunner. Miljøvernavdelingen går i mot at det gis dispensasjon for omsøkte veg, og ber om å bli orientert om vedtak i saken." Det ble avholdt befaring den Representanter fra kommunen, Fylkesmannens miljøvernavdeling og grunneiere var til stede. Fylkesmannens miljøvernavdeling uttaler i denne forbindelse bl.a. følgende i skriv av : "Miljøvernavdelingen konstaterer at den omsøkte veg vil gå gjennom et flott kulturlandskap, og videre gjennom et naturskjønt kystlandskap. Historikken til terrengsporene som vegtraseen ønskes lagt etter, er rimelig kjent. Tilrettelegging for motorisert ferdsel her er alt vesentlig skjedd etter at gårdsdriften var lagt ned i ca Det er ikke hevdet, eller fremlagt dokumentasjon på, at veg er anlagt her etter lovlige vedtak. Man konstaterer at det også er en privatrettslig tvist om hvor vidt en hevdet tinglyst vegrett gir juridisk grunnlag for opprusting av eksisterende terrengspor til en bilveg. Med bakgrunn i tidligere vurderinger, samt inntrykk fremkommet under befaringen, opprettholder Fylkesmannens miljøvernavdeling sin klage på det kommunale vedtaket i saken. Man mener dessuten at det bør være en forutsetning at denne type saker er avklart privatrettslig før de behandles av kommunale organ Fylkesmann i Nordland Vedtaket ble påklagd av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ved Miljøvernavdelingen og Erna og Ole M. Johansen. I vår klagebehandling av opphevet vi kommunens vedtak av 10, i sak 31/09 om å tillate opprusting av veg som omsøkt idet tiltaket er i strid med kommuneplanen og krever dispensasjon for å kunne tillates. Dispensasjon var ikke gitt. Kommunen behandlet saken på nytt. I møte den i sak 19/10 ble søknaden avslått. Følgende vedtak ble fattet: "Det gis ikke dispensasjon (jfr pb og 1-8) til opprusting/nyanlegg/ utbedring av vei til fritidseiendommen gnr 5 bnr 1." I brev av ble vedtaket påklaget av tiltakshaver. Han anfører at saken inneholder en rekke saksbehandlingsfeil: Deler av traséen (nybygging) er ikke lenger en del av søknaden, det er feilaktig påstått at deler av traseen ligger innenfor 100-metersbelte og sentral informasjon er utelatt i saksbehandlingen en rekke steder. Kommunen har også på en del områder endret oppfatning av faktum i saken, noe som svekker tilliten til en forutsigbar og seriøs saksbehandling fra kommunens side. På grunn av dette mener klager at kommunens vedtak er ugyldig og må oppheves. Det må gjennomføres en ny saksbehandling og fattes vedtak om dispensasjon fra plan- og bygningsloven. Det faste utvalg for plansaker behandlet klagen i møte den som sak 02/12. Det tidligere vedtak ble opprettholdt og saken ble sendt til Fylkesmannen for klagebehandling. Fylkesmannens lovforståelse, vurdering og forståelse av faktum i saken: Side 14 av 24 Side 92

93 Leka kommune Fylkesmannens avgjørelse bygger på de opplysninger som er framkommet i det skriftlige materialet som er oversendt fra kommunen, så vel kommunens egne opplysninger som de opplysninger klager har framlagt. Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Vi skal vurdere de synspunkter som klageren legger fram, og vi kan også ta opp forhold som ikke er berørt i klagen. Vi skal legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn, jf. forvaltningslovens 34 annet ledd. Plandelen av plan- og bygningsloven ble endret med virkning fra I. juli 2009, og byggesaksdelen er endret med virkning fra 1. juli Gammel lov benevnes i det følgende som pbl.85 og ny lov bare pbl. Vi vil gå inn på overgangsbestemmelser m.v. der dette er nødvendig, naturmangfoldsloven nml) av trådte i kraft 1. juli Naturmangfoldloven gjelder side om side med plan- og bygningsloven. Fylkesmannens vurdering av hva som er omsøkt Det er søkt om nyanlegg/utbedring av en eksisterende sti/vei av varierende bredde og standard fram til søkers fritidsbolig. Veien er ca. 2,5 km lang og det søkes om vei i en bredde på 3 meter. Tiltaket innebærer "sprenging et par steder" samt påfyll av masse på strekningen merket A2-A3. Massen (morenemasse) skal hentes langs veien vesentlig i området merket A3, en strekning som går over ca. 600 m. På strekning A3-Krekvik gjenstår en del utjevning. Det er gjort en del grøfting og planering på strekningen A2-A3 og A3-Krekvik. Den delen av søknaden som gjaldt nybygging av veg er trukket av søker. I stedet for å bygge ny vei rundt, skal han fortsette å benytte den opprinnelige vei som går gjennom tunet i gården Rosvik. Eksisterende sti/vei er ikke omsøkt og tillatt oppført og/eller brukt til fritidsformål. Privatrettslige spørsmål spørsmål om veirett. Når det gjelder spørsmålet om tiltakshaver har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter, viser vi til vårt vedtak i saken av hvor vi med utgangspunkt i pb konkluderte som følger: Det er på det rene at søker har en tinglyst veirett over eiendommen gru. 4, bnr. 1, Rosvik, til gården Reppen gnr. 5, bnr. 1 i Leka. Det er dermed ikke klart for oss at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter. Vi tar med dette ikke stilling til det nærmere innholdet av veiretten. Dette spørsmålet må eventuelt avgjøres av domstolene Eier av eiendommen Rossvik har brakt tvisten om adkomstveiens status inn for jordskifteretten. Søknaden kan etter dette tas til behandling etter plan- og bygningsloven. Forholdet til gjeldende plan Aktuelt område ligger innenfor kommuneplanens arealdel for Leka, vedtatt Første del av vegtraséen er planlagt innen BM3 Rossvika som i kommuneplanens arealdel er avsatt til 'Spesialområde, bevaring; kulturlandskap/kulturmiljø". BM3 Rossvika er utvalgt område med bevaringsverdig bygningsmiljø: Gammelt handelssted. Den videre vegføringen planlegges innen et område som i kommuneplanen er avsatt til landbruks-, natur og friluftsområde (LNF). Innenfor LNF-områder tillates ikke bygge- og anleggsvirksomhet som ikke har direkte tilknytning til stedbunden næring. Av pb følger det at kommuneplanens arealdel fastsetter framtidig bruk for området og ved kommunestyrets vedtak er bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i 1-6. Vi legger til grunn at omsøkte tiltak er søknadspliktig og at kommuneplanen er bindende for tiltaket. Vi viser her til vår avgjørelse av Side 15 av 24 Side 93

94 Leka kommune Det er etter dette på det rene at omsøkte veg er i strid med arealbruksformålet LNF i kommuneplanen. En del av tiltaket anses å være i strid med formålet "Spesialområde, bevaring; kulturlandskap /kulturmiljø"(bm3rossvika). Tiltaket i sin helhet er dermed avhengig av dispensasjon fra kommuneplanen for å kunne tillates. Vi viser til vår redegjørelse i vedtak av Fylkesmannen i Nordland mener i likhet med klager, Fylkesmannens miljøvernavdeling, at det kreves dispensasjon for veien i sin helhet, inkludert sprengning, grøfting, planering og grustekt samt eventuelle uttak av morenemasser. Dette pga formålet med vegen - til fritidsbruk, og graden av inngrep. Eksisterende sti/vei er ikke omsøkt og tillatt oppført og/eller brukt til fritidsformål. Dette er lagt til grunn av kommunen i siste behandling av saken. Byggeforbudet i strandsonen Det er uenighet mellom kommunen og klager om hvorvidt noen del av vegen ligger innenfor 100 m fra sjøen. Dersom noen del av veien ligger innenfor, må kommunen vurdere å dispensere fra byggeforbudet i strandsonen. Kommunen mener at sluttfasen av veien nærmest fritidseiendommen vil komme innenfor 100-metersbeltet. Vi legger dette til grunn. Bygging av vei her er dermed også i strid med pb1 1-8 om forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag. Bestemmelsens 1. og 2. ledd, 1. setning lyder: I 100-metersheltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser, Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Naturmangfoldloven Dispensasjonssaken må også vurderes etter naturmangfoldsloven. Nml gjelder i alle saker som berører økosystemer, naturtyper og arter. Nml kap II kommer inn i alle saker der det fattes vedtak etter plan- og bygningsloven som berører naturmangfold. Prinsippene i nm1 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, jf. nml 7. Vurderingen og vektleggingen av prinsippene i nm1 8 til 12 skal fremgå av beslutningen som berører naturmangfold. Det bør også synliggjøres hvordan saken påvirker muligheten for å nå forvaltningsmålene for naturtyper og arter i nml 4 og 5. Et grunnleggende krav i disse bestemmelsene er at alle beslutninger skal bygge på kunnskap om naturmangfoldet og hvordan et planlagt tiltak påvirker naturmangfoldet ( 8). Det skal gjøres en vurdering av den samlede belastningen som naturmangfoldet blir, eller vil bli, utsatt for ( 10). Kostnadene ved miljøforringelse som vedtaket innebærer, skal bæres av tiltakshaver ( 11). Det skal legges vekt på miljøforsvarlige driftsmetoder, teknikker og lokalisering ( 12). Vet man lite om virkningene av tiltaket, skal føre-var prinsippet tillegges stor vekt i saken ( 9). De nevnte bestemmelser etter naturmangfoldloven skal således inngå som integrert del av skjønnsutøvingen etter plan- og bygningsloven. Dispensasjon - vurderingsgrunnlag Søknaden er avhengig av dispensasjon både fra kommuneplanens arealdel og fra pb1 1-8 for å kunne tillates. Dette er også lagt til grunn av kommunen. Vi kan ikke se at det er søkt om dispensasjon. Saken er imidlertid sendt til uttalelse som en dispensasjonssak. Dispensasjon vurderes etter pb1 19-2, 2. til 4, ledd som lyder: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens Side 16 av 24 Side 94

95 Leka kommune formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Fra forarbeidene til den nye loven, Ot.prp. nr. 32 ( ), gjengis: "Avvik fra arealplaner reiser særlige spørsmål. De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Dispensasjoner må heller ikke undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjon, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Det er et nasjonalt mål at strandsonen skal bevares som natur- og friluftsområde tilgjengelig for alle. Regjeringen ønsker en strengere og mer langsiktig strandsoneforvaring. Det er derfor nødvendig med en streng praksis ved behandlingen av dispensasjoner i 100-metersbeltet langs sjøen. Forbudet i 1-8 mot bygging i 100-metersbeltet langs sjøen veier tungt. Det skal svært mye til før dispensasjon kan gis til bygging her, spesielt i områder med stort utbyggingspress. Kommunens dispensasjons vurdering Kommunen har lagt til grunn at det kun er siste delen av veien ned til fritidsboligen som vil komme innenfor 100-metersbeltet. Den vil derfor i liten grad medvirke til at hensynene bak pb1 1-8 blir tilsidesatt. Fra kommunens vurdering gjengis: "Graden av inngrep vil være stor i deler av prosjektet, da spesielt ihht sprenging og masseuttak. konsekvensene her er ikke tydelig utredet jfr 8. Å åpne for vegbygging her til fritidsformål vil kunne være å åpne opp for videre utbygging til hytteformål. I henhold til 10 i naturmangfoldloven, skal tiltaket ses i sammenheng med liknende tiltak også framover i tid. I et slikt perspektiv vil tiltaket gi grunnlag for en økt belastning. I hht 9 i naturmangfoldloven (førevar-prinsippet) vil tiltaket dermed ha en uheldig virkning. Årsaken til at det ble lagt ut som LNFstreng sone, ligger i en del kunnskap om at det er viktig naturmangfold som må ivaretas. En vurdering etter naturmangfoldloven vil da være å ikke gå inn for tiltaket. Miljøvernavdelingen har gått imot at det gis dispensasjon for omsøkt veg i uttalelse av og påklaget avgjørelsen i plansak 31/09 hvor det ble presisert at miljøvernavdelingen hadde gått imot tiltaket. Dispensasjon kan derfor ikke gjs jmfr 19-2, 2. ledd etter en samlet vurdering." Og i sin vurdering av klagen skriver kommunen følgende: "Tilgjengeligheten gjelder kun til en fritidsbolig. Det går allerede en form for landbruksvei i området som også har vært benyttet til gården Reppen da den var bebodd fast. Veien dreier seg i hovedsak om adkomst til hytte. Hytten ble bygd med bakgrunn i den traseen som går der i dag. Derfor kan det heller ikke sees som Side 17 av 24 Side 95

96 Leka kommune nødvendig at den nå skal utbedres til en 3 m bred vei. Det er ikke dispensasjon fra 100- metersbeltet som skal vektlegges i denne saken. Nettopp fordi bare en liten del av vegtraseen berører denne lov. Det privatrettslige er ikke tatt stilling til i denne saken. Det kan opplyses om at største del av vegtraseen går over gnr 4 bnr I og at de har klaget. Vurdering i hht naturmangfoldloven 8-12 Graden av inngrep vil være stor i deler av prosjektet, da spesielt i hht sprengning og masseuttak. Konsekvensen her er ikke tydelig utredet jfr 8. Å åpne opp for vegbygging her til fritidsformål vil kunne være å åpne opp for videre utbygging til hytteformål. I henhold til 10 i naturmangfoldsloven, skal tiltaket ses i sammenheng med liknende tiltak også framover i tid. I et slikt perspektiv vil tiltaket gi grunnlag for en økt belastning. I hht 9 i naturmangfoldloven (førevar-prinsippet) vil tiltaket dermed ha en uheldig virkning. Årsaken til at det ble lagt ut som LNFstreng sone, ligger en del kunnskap om at det er viktig naturmangfold som må ivaretas. En vurdering etter naturmangfoldloven vil da være å ikke gå inn for tiltaket. Regionale interesser Miljøvernavdelingen har gått imot at det gis dispensasjon for omsøkt veg i uttalelse av og påklaget avgjørelsen i plansak 31/09 hvor det ble presisert at miljøvernavdelingen hadde gått imot tiltaket. Dispensasjon kan derfor ikke gis jfr 19-2, 2 ledd etter samlet vurdering. Alle opplysninger som ble gitt plansak 19/10 og som klager mener er feil er ikke av avgjørende betydning for sakens utfall i plansak 19/10. Hovedvekten ligger på behandling etter dispensasjon fra LNF streng sone etter pbl 19, som er korrekt. Det andre vektige argument for ikke å gi dispensasjon ble begrunnet i regionale myndigheters innsigelser og at de går imot saken. Det er snakk om vei til en hytte og ikke til stedbunden næring. Det er ikke vektige argumenter for å gi dispensasjon. Dispensasjon i plansak 19/10 ble ikke gitt med bakgrunn i dette." Fylkesmannens vurdering Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset. Det kreves at hensynene bak planen og/eller den bestemmelsen det søkes dispensasjon fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveiing der fordelene ved tiltaket må veies opp mot ulempene. Dette innebærer at det normalt ikke skal være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Omsøkte utbedring av veg til fritidsbruk er i utgangspunktet i strid med vesentlige planforutsetninger, dvs. arealbruksformålet LNF og "Spesialområde, bevaring; kulturlandskap/kulturmiljø"(bm3rossvika). I tillegg kommer at en mindre del at vegen ligger innenfor 100 m sonen fra sjøen og dermed er i strid med pb Hoveddelen av vegføringen planlegges innen et område som i kommuneplanen er avsatt til landbruks-, natur og friluftsområde (LNF). Innenfor LNF-områder tillates ikke bygge- og anleggsvirksomhet som ikke har direkte tilknytning til stedbunden næring. Tiltaket medfører sprengning, grøfting, planering og grustekt samt eventuelle uttak av morenemasser og representerer et naturinngrep over 2,5 km. Det er argumentert med at det er sti/vei her fra før og at dette taler for dispensasjon. Det er da allerede gjort et inngrep/skade. Eksisterende sti/vei er imidlertid ikke omsøkt og tillatt oppført og/eller brukt til fritidsformål, og omsøkte tiltak vil føre til at skaden på naturen blir større/verre. Side 18 av 24 Side 96

97 Leka kommune Statlig fagmyndighet, Miljøvernavdelingen ved Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har vist til at en veg her mellom annet vil innebære en reduksjon av et INON-område (1-3 km) i sør, og kommer også i konflikt med den prioriterte naturtypen "beiteskog. Vegen vil skjære seg gjennom et naturskjønt og eksponert kystlandskap med bart fjell på rabbene og vegetasjonsstriper langs søkkene. Etter befaring skriver de at omsøkte veg vil gå gjennom et flott kulturlandskap, og videre gjennom et naturskjønt kystlandskap. Bilder og kart bekrefter dette. Statlig fagmyndighet har gått imot søknaden. Kommunen bør ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Kommunen har vurdert tiltaket etter naturmangfoldloven, jf. nml 7, og konkludert med at hensynet til naturmangfoldsloven tilsier et avslag. Tiltaket vil etter kommunes syn kunne medføre slike skader på naturen at føre-varprinsippet i nml 9 må tillegges stor vekt. I tillegg mener kommunen at tiltaket vil kunne gi grunnlag for en økt samlet belastning jf. nml 10, i det det da vil bli åpnet for videre utbygging til hytteformål. Samlet sett tilsier dette etter kommunens vurdering etter naturmangfoldloven at tiltaket bør avslås. Fylkesmannen skal bemerke at kommunen skulle ha redegjort for det kunnskapsgrunnlaget de har bygget på, dvs, kommunens kunnskap om naturmangfoldet og hvordan det planlagte tiltak påvirker naturmangfoldet i dette tilfellet. Ut fra dette skulle kommunen tatt stilling til om nml 8 er oppfylt, og vurdert hvilken vekt føre-var-prinsippet, jf. nml 9, bør tillegges i dette tilfellet. Kunnskapsgrunnlaget i denne saken er arealbruksformålet i planen og bakgrunnen for dette, uttalelsen og befaringen til Fylkesmannens miljøvernavdeling og øvrige opplysninger i saken (blant annet bilder), samt flyfotos og kart. Det er ut fra dette på det rene at vi her har et verdifullt kultur- og kystlandskap/natur som vil bli skadelidende ved omsøkte tiltak. Fylkesmannen har på denne bakgrunn ingen avgjørende innvendinger til kommunens samlede vurdering og konklusjon etter naturmangfoldloven. Tiltaket vil kunne skape presedens for like søknader i samme og andre områder, og vil kunne åpne for videre utbygging til hytteformål. Vi ser at det er en fordel for søker med en 3 meter bred vei fram til fritidsboligen, men finner ikke at det er en overvekt at hensyn som taler for dispensasjon i denne saken. Det er etter dette Fylkesmannens vurdering at vilkårene for å gi dispensasjon fra kommuneplanen og 1-8 i dette tilfellet ikke er oppfylt, og vi finner ikke grunnlag for å sette til side kommunens dispensasjonsvurdering. Vi kan ikke se at kommunen har begått saksbehandlingsfeil av en slik art at de kan ha påvirket resultatet av kommunens behandling. Jf. forvaltningslovens 41. Vi viser til at kommunen har gjort en del presiseringer i sin vurdering av klagen i sak Kommunen må vurdere å gi pålegg om tilbakeføring av utførte arbeider som etter dette ikke er godkjent etter plan- og bygningsloven, dersom dette ikke skjer av eget tiltak. Vedtak Fylkesmannen stadfester kommunens vedtak av i sak 19/10, jf i sak 02/12. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningsloven 1-9, jf. rundskriv T-2/09 fra Miljøverndepartementet og brev datert 28. september 2009 fra Kommunal- og regionaldepartementet, jf. forvaltningsloven 34. Side 19 av 24 Side 97

98 Leka kommune Avgjørelsen kan ikke påklages videre, ift. forvaltningsloven 28. Sakens parter er underrettet ved kopi av dette brev. Saksutredning i sak satt på sakskartet til f. skap : Fylkesmannen i Nordland har etter en henvendelse fra Erna og Ole Martin Johansen bedt Leka kommune om en vurdering om tilbakeføring av «ulovlig» anlagt vei. Den ulovlige traséen er ikke klassifisert men har karakter av delvis opparbeidet traktorvei/ sti. Tingrettsdommen TVI-NAMD beskriver at veien er blitt utviklet fra sti til vei. Leka kommune vil avvente klassifisering av traséen til etter at det foreligger et lovlig vedtak. Viser i den forbindelse til tidligere kommunal saksgang og kommunens vedtak plansak 19/10 og 02/12, samt stadfestelse fra Fylkesmannen i Nordland, 2010/3164. Leka kommune vedtok i F-sak 31/15 ikke å pålegge eier av eiendommen 5/1 retting av utført arbeid/inngrep som ikke er godkjent etter plan- og bygningsloven. Begrunnelsen for dette standpunkt framgikk av saksutredningen i F-sak 31/15. Tiltakshaver måtte dermed søke om godkjenning av inngrepet, slik at saken bringes til «rett» ved at det ulovlige tiltaket blir omsøkt og godkjent i henhold til bestemmelser gitt i, eller i medhold av, Plan - og bygningsloven. Eier av gnr 5 bnr 1 har i søknad av søkt om å bringe tiltakene til «rette». Dette gjelder hele traséen fra Rossvik til Reppen gård. Dette benevnes som trasé A1 til A3 og videre fra A3 til Reppen gård i en tidligere søknad og vedlagt kart. Grunneiendom fra A1 til A3 er gnr 4 bnr 1. Resterende er gnr 5 bnr 1. Gnr 4 bnr 1 Gnr 5 bnr 1 Side 20 av 24 Side 98

99 Leka kommune Privatrettslige forhold Det har vært et rettforlik av i jordskifteretten, og en tingrettsdom om forståelsen av rettsforliket sak TVI-NAMD. Sitat fra tingrettsdommen s 23: Rettsforliket må imidlertid ses under ett og ikke løsrevet fra tvisten som har versert i forvaltningen om veiens standard og hvor den skal gå. I forvaltningssaken har ekteparet Johansens restriktive syn fått støtte fra myndighetene. Det er nå endelig avgjort at veien ikke får økt standard fra Rossvika og helt frem til Reppen. Lovhjemler Plan og Bygningsloven (PBL) av Muligheten til å bringe et ulovlig forhold til opphør ved etterhåndsgodkjennelse Etterhåndsgodkjennelse er ett av de virkemidlene bygningsmyndighetene har til rådighet, når det skal unnlates å gripes inn overfor lovstridige byggearbeid. At bygningsmyndighetene kan innvilge søknaden i etterkant er ikke hjemlet i PBL av 2008, men følger av Ot.prp.nr.45 ( ) s.353. På den ene siden er det uheldig at det dannes en praksis med at det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse. På den andre siden må etterhåndsgodkjennelse anses som positivt, da hovedformålet med ulovlighetsoppfølgingen er å få tiltaket bragt i samsvar med loven. De beste argumenter taler derfor for at etterhåndsgodkjennelse er en god ordning. Tiltakene knyttet til denne traséen er antagelig fra tidlig 1970 tallet med noen utbedringstiltak foretatt på 1980 og 1990 tallet. F.sak 31/15 drøfter dette forholdet grundig. Jf. denne drøftelse kan retting etter PBL av 2008, jf. PBL av 1965 og 1985, i språklig forståelse være å bringe til «rette» ved å godkjenne inngrep i ettertid. Det ulovlige tiltaket er søkt godkjent i søknaden datert Leka kommune behandlet kravet om tilbakeføring i F.sak 31/15, og oppfordret da søker om å sende inn søknad om etterhåndsgodkjennelse av ulovlig inngrep. Leka kommune bør i henhold til tidligere saksbehandling i F.sak 31/15 innvilge denne søknaden. Vurdering av PBL av Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag I 100 metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Det eksisterende tiltaket er delvis innenfor 100 meters belte dette krever derfor dispensasjon etter PBL av jf Saksbehandlers vurdering her er: tiltaket er utført tidligere, og en eventuell tilbakeføring vil være til større skade enn en etterhåndsgodkjenning av tiltaket, jf. utredningen i F.sak 31/15 Side 21 av 24 Side 99

100 Leka kommune «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering». Slik saksbehandler vurderer dette, så er fordelene her klart større enn ulempene. Vurdering etter Naturmangfoldsloven (NML) 8 til 12 Definisjonen av Naturmangfold er: Biologisk mangfold, landskapsmessig forhold og geologisk mangfold, som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning. I henhold til naturmangfoldslovens 7 er virkningene for naturmangfoldet vurdert etter lovens 8 til 12. Det er ikke synliggjort egne vurderinger som er vektet etter Naturmangfoldslovens 8 til 12, men forholdet til naturtyper og naturmiljø, samt landskapstilpasning, landbruk og friluftsinteresser er vurdert i kommuneplanens arealdel. Det eksisterende kunnskapsgrunnlag er vurdert til å være tilfredsstillende jfr. kriteriene etter loven. Traséen som omsøkes, har gått i det samme området siden 1960 tallet, og er påvirket av mennesker. En tilbakeføring av tiltaket vil i mye større grad påvirke prinsippene i (NML) 8 til 12 og naturmangfoldet i området. Det vurderes derfor slik at tiltaket ikke vil medføre økt risiko for skade på naturmangfoldet. Gjennomføring av omsøkt tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfolds-loven. Grunnlaget for vurderingene er forankret i forarbeidene til kommuneplanen. Kunnskapsgrunnlaget for å vurdere prinsippene for offentlig beslutningstaking etter naturmangfoldlovens 8 til 12, synes derfor tilstrekkelig ivaretatt. For naturmangfolds-lovens del, vises det til at vurdering og vektlegging av prinsippene i 8 til 12 er ivaretatt, og at forholdet til bærekraftig bruk er vurdert tilstrekkelig jfr. 7. Vurdering etter kommuneplanens arealdel. I arealplanen ligger traséen innenfor sone LNF (R) a. Kart fra matrikkelen over gnr 4 bnr 1 og gnr 5 bnr 1 Rossvika Gårdsbruket Reppen Side 22 av 24 Side 100

101 Leka kommune Den første del av traséen går igjennom BM3 Rossvika, som i kommuneplanenes arealdel er avsatt til Spesialområde, bevaring, kulturlandskap/kulturmiljø. BM3 Rossvika er utvalgt område med bevaringsverdig bygningsmiljø: Gammelt handelssted. Veien skal fortsette gjennom gårdstunet til gnr 4 bnr 1, eier Erna og Ole Martin Johansen. Kart fra matrikkelen over gnr 4 bnr 1 start på traséen Bm 3 Rossvika Årsaken til at det ble lagt ut som sone LNF (R) a, ligger i kunnskap om at det er viktig naturmangfold som må ivaretas. Det samme gjelder for at deler av området er avsatt til bevaring BM i arealplanen. Innenfor LNF (R) a-områder tillates ikke bygge- og anleggsvirksomhet som ikke har direkte tilknytning til stedbunden næring. Traséen som går der, er fra langt tilbake i tid og hadde tilknytning til stedbunden næring. I en periode var det ikke drift på gården, men det ble i F.sak 08/13 gitt tillatelse til omdisponering av dyrkajorda. Tillatelsen omfattet at inntil 36,1 da av dyrka jorda ble omdisponert til juletreproduksjon. Dette drives i dag. Da området ble lagt ut som LNF (R) a var traséen der allerede, og i bruk. Arealet vil således ikke endre karakter, og vil derfor ikke påvirke formålet i planen. Den delen av veien som går igjennom og forbi tunet, har også vært der før området fikk en bevaringsstatus. Dispensasjon fra arealplanen Kommunen (det faste utvalg for plansaker) har adgang til å gi dispensasjon fra planen (jfr. PBL 19-1og 19-2). Side 23 av 24 Side 101