Byrådssak 221/14. Sammen for kvalitet - Spesialpedagogisk plan ESARK

Transkript

1 Byrådssak 221/14 Sammen for kvalitet - Spesialpedagogisk plan LIGA ESARK Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette frem sak om organisering, styring, innhold og kvalitet i hjelp og tjenester som gis til barn, unge og voksne med særskilte behov i barnehage og skole. Ambisjon og målsettinger «Sammen for kvalitet» er ikke bare en tittel på en plan, men en ambisjon for hvordan Bergen kommune skal møte alle de nærmere barna som hver dag går til en barnehage eller skole med sine evner og sine forventninger. Med denne ambisjonen angir vi hvordan barnehager, skoler og PPS 1 skal jobbe sammen om å skape et læringsutbytte for hvert enkelt barn og elev, ut fra vårt samfunnsmandat om å utdanne og danne hele mennesker. Tittelen på saken bærer i seg et oppdrag til barnehagene, skolene, støttefunksjonene og til administrativ og politisk skoleeier om at det tilbudet som gis innenfor det spesialpedagogiske feltet krever samarbeid og samhandling på tvers av nivåer, fag, enheter og byrådsavdelinger slik at alle drar i samme retning. Bare gjennom gjensidig og forpliktende samarbeid vil en kunne oppnå målet om at hvert enkelt barn skal få utnytte sine ressurser og sitt potensiale. Ambisjonen utfordrer alle deler av kommunens læringsstøttende organisasjon. Den utfordrer barnehager, skoler og PPS, i hvordan vi utøver vår funksjon og hvordan vi evner å spille sammen for å spille hvert enkelt barn godt. Ambisjonen bærer i seg at barnehagen og skolen ikke ekskluderer og avgrenser, men gir rom for og inkluderer alle. Det ligger i vårt mandat å fokusere på mulighetene i barna, at vi anser forskjellighet som et gode, og gir den enkelte muligheter til å utvikle kunnskaper og ferdigheter ut fra egne forutsetninger. Barnehager og skoler deler denne oppgaven med alle de gode kreftene som til sammen utgjør våre spesialpedagogiske tjenester. Når byrådet med dette legger frem sak om organisering, styring, innhold og kvalitet i det tilbud og de tjenester som gis til barn, unge og voksne med spesielle behov, så er det nettopp i erkjennelsen av at vi, gjennom vår ambisiøse målsetning om å skape en skole og en barnehage med rom for alle, må tilrettelegge og møte hver enkelt med de forutsetninger, evner og forventinger de har. Systemet vårt må tilpasse seg barnet, eleven og den enkelte voksne, ikke omvendt. Vi kjenner altfor godt til hvordan utenforskapet i samfunnet vårt oppstår, og vi vet at med tidlig innsats kan mange fremtidige eksklusjoner fra samfunnsfellesskapet forhindres og forebygges, til gode for den enkelte og for samfunnet. Gjennom et tettere samarbeid, en mer helhetlig tilnærming og en mer likeverdig samhandling vil vi øke vår mulighet til å ivareta så mange barn som mulig innenfor vårt ordinære tilbud, og redusere behovet for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. På denne måten kan vi øke fellesskapet i barnehagene og skolene våre, og færre barn og elever vil måtte føle på det utenforskapet som senere i livet kan bli så vanskelig å bryte ut av. 1 Byrådet oppretter fire nye enheter med Pedagogisk-psykologisk sentre, som hvert består av avdeling PP-tjeneste og avdeling fagsenter. Om PPS, se kap XX 1

2 Sammen for kvalitet er et løfte som vi gir oss selv og alle de i skoler og barnehager i Bergen. Spesialpedagogisk plan handler nemlig ikke bare om de som trenger ekstra hjelp for å kunne hente ut sitt fulle potensiale, men også om alle de som berøres når en eller flere i vårt nære fellesskap; være seg i klasserommet, småbarnsavdelingen eller voksenopplæringen, risikerer å falle utenfor. Det er da hele vårt apparat og system skal reagere tidlig og samordnet for best å kunne gi den hjelp og støtte som trengs når det trengs, slik at alle får ta del i den læringsreisen som en oppvekst i våre barnehager og skoler skal og må være. For å realisere denne ambisjonen har byrådet følgende overordnede målsettinger, som i saken vil konkretiseres gjennom en rekke tiltak. Forsterke tidlig innsats i barnehagen Byrådet vil styrke barnehagenes arbeid med tettere og mer systematisk oppfølging av barn gjennom blant annet forsterket tidlig innsats. Tidlig innsats må på den ene siden forstås som innsats på et tidlig tidspunkt i barns liv, og på den andre siden som tiltak som settes inn når problemer avdekkes eller oppstår i førskolealder, grunnskoleopplæringen eller i voksen alder. For mange barn er barnehagen en arena hvor de på et tidlig tidspunkt kan bli fanget opp. I saken drøftes og vurderes tiltak for at Bergen kommune best mulig skal kunne følge opp. Gjennom de foreslåtte tiltakene ønsker en blant annet å skape tettere samarbeid mellom barnehager og PPS, for nettopp å styrke tidlig innsats og systemisk arbeid i barnehagen. Byrådet vil gjøre en gjennomgang av samarbeidsavtalen mellom barnehager og pedagogisk fagsenter, for å sikre at tildelte ressurser anvendes optimalt, og for å styrke barnehagestyreres innflytelse på anvendelsen av tildelte ressurser. Videre vil en legge større vekt på systemisk arbeid, hvor en forsterker barnehagetilbudet som allerede gis, for å kunne fange opp og stimulere barn som kan møte utfordringer på et senere tidspunkt. Øke skolers kapasitet til å ivareta så mange barn som mulig innenfor ordinær tilpasset opplæring, og dermed redusere behovet for spesialundervisning Det har lenge vært en utfordring at det stadig blir flere elever en ikke greier å tilpasse undervisningen til innenfor ordinær tilpasset opplæring, og skoleåret 2013/2014 fikk 7 % av elevene i bergensskolen spesialundervisning. Byrådet har som målsetting å legge til rette for at flere elever kan ivaretas innenfor ordinær opplæring, slik at færre elever vil ha behov for spesialundervisning, og bruke frigjorte ressurser på tidlig innsats. Dette vil byrådet gjøre gjennom å opprette en pedagogisk utviklingsgruppe (PUG) ved alle skolene som skal ha fokus på planlegging og oppfølging av et tilpasset og inkluderende læringsmiljø for alle elever, og samtidig bidra til at skolene selv tar et helhetlig ansvar for sitt spesialpedagogiske arbeid. Videre foreslår byrådet ulike tiltak for å knytte PP-tjenesten og skolene tettere sammen, og for å bidra til en felles faglig utvikling for PP-tjenesten og skolene der en videreutvikler felles forståelse og faglige referanser knyttet til læring og læringsmiljø. Målet er at PPtjenesten og skolene sammen kan iverksette gode tiltak for elever på et tidlig stadium. Byrådet vil derfor videreutvikle satsingen på tidlig innsats innenfor de grunnleggende ferdighetene, og gå inn med målrettet utviklingsarbeid på skoler der det viser seg at elevenes grunnleggende ferdigheter er svært svake over tid. Øke PP-tjenestens kompetanse om systemrettet arbeid og sikre at PPT har økt fokus på systemrettet arbeid i tråd med lokale og nasjonale målsettinger PP-tjenesten i Bergen har god kompetanse på individrettet arbeid, men har ikke i like stor grad greid å realisere intensjonene om mer systemorientert arbeid. Systemrettet arbeid er nødvendig for å kunne gi tidlig hjelp og støtte til barn og forebygge problemer, slik at de senere ikke får behov for spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning. Byrådet vil at PP-tjenesten skal ha større fokus på systemrettet arbeid for at de i sterkere grad skal kunne bidra inn i tidlig innsats. Dette betyr blant å skape en felles forståelse hva systemrettet arbeid innebærer både for barnehager, skoler og PP-tjenesten. 2

3 Samtidig skal PP-tjenesten være tettere på barnehagene og skolene, og byrådet foreslår en rekke tiltak for å realisere dette. Blant annet at PP-tjenesten blir en del av skolenes kvalitetsoppfølging, deltar i Pedagogisk utviklingsgruppe på skolene og er tettere på prosessen fra det meldes om bekymring for et barn eller en elev, og frem til et eventuelt enkeltvedtak. Sikre tydelig og aktiv styring av PP-tjenesten for å sikre en enhetlig tjeneste Evalueringen av PPT pekte på at det var for stor avstand mellom kommunens intensjoner, nasjonale retningslinjer og deler av den praksis PP-tjenesten driver. Byrådet endrer derfor lederlinjen for PPtjenesten for å sikre en tydelig og aktiv ledelse. Det skal være en overordnet leder, og byrådet vil samle fag- og ledelseslinjen i denne stillingen. Samtidig oppretter byrådet fire nye Pedagogisk psykologiske senter (PPS), der hvert av disse består av avdeling PPT og avdeling(er) fagsentre. Enhetene skal ha ansvar for hvert sitt byområdet. For å sikre tilstrekkelig bemanning med god kompetanse, som samsvarer med behovene i byområdet, vil det bli gjort endringer i dagens organisering. En skal vurdere levekår, kompetanse, justering av antall rådgivere i førskole- og skoleteamene i PP-tjenesten, og tilpasning i forhold til antall barn og unge i bydelene. Byrådet mener at det å sikre en mer enhetlig tjeneste, som i større grad arbeider systemrettet, ikke er mulig kun med å justere dagens organisasjonsmodell. Barnehage- og skoleeier skal være tettere på det spesialpedagogiske feltet og vil sikre helhetlig styring av feltet Det er behov for at barnehage og skoleeier er tettere på det spesialpedagogiske feltet, når det gjelder samordning, oppfølging og kontroll. Det gjelder den spesialpedagogiske hjelpen som gis i barnehagene, spesialundervisningen i skolen og det spesialpedagogiske arbeidet i PP-tjenesten. Byrådet foreslår å opprette en ny seksjon på nivå 1 i Fagavdelingen: Seksjon for spesialpedagogiske tjenester. En samling av ansvaret for tjenestene gjør at en kan se helhetlig på feltet, bedre utnytte og utvikle samlet kompetanse, samt bidra til å utvikle samhandlingen mellom barnehage, skole og støtte- og rådgivningsfunksjonene. Seksjonslederen for denne seksjonen skal også ha et overordnet ansvar for de fire PPS-enhetene. Under Seksjon for spesialpedagogiske tjenester legges også ansvaret for Bergen kompetansesenter for læringsmiljø (BKL), voksenopplæringen (når grunnskoleopplæringen er avviklet på Nygård), og SAPT. Seksjonsleder for spesialpedagogiske tjenester vil også være overordnet leder for disse enhetene Byrådet foreslår videre at den enkelte barnehage og skoles arbeid med det spesialpedagogiske feltet blir en del av lederoppfølgingen, og tas inn som en del av lederavtalen. Byrådet vil samtidig kvalitetssikre spesialundervisningen som gis ved å etablere et forsvarlig system for skoleeiers oppfølging av skolenes arbeid med spesialundervisning. Alle skolene skal også gjøre en systematisk og regelmessig evaluering av arbeidet med spesialundervisning på egen skole. Beholder en spesialskole De siste tiårene har det vært både faglige og politiske diskusjoner om at en økende andel elever nasjonalt får sin opplæring utenfor normalskolen. Til tross for at statlige spesialskoler opphørte allerede i 1992, videreføres tilbud om spesialskoler fortsatt i flere kommuner. På bakgrunn av dette ønsket byrådet å reise en debatt om en skal videreføre tilbudet om spesialskole. Bergen kommune har en spesialskole, Tveiterås skole. Byrådet mener det må være et mål at alle elever i bergensskolen i utgangspunktet skal ha et tilpasset og likeverdig tilbud på nærskolen. Samtidig ser byrådet at det er en marginal gruppe elever, med store lærevansker og/eller utviklingshemming, som vil ha behov for et særlig tilbud. Byrådet vil derfor videreføre tilbudet som gis ved Tveiterås skole. Byrådet vil intensivere prosessen knyttet til å omlokalisere skolen, med hensikt å skape et godt tilbud for elevene og en trygg og funksjonell arbeidsplass for de ansatte. 3

4 Høring Saken bygger på to omfattende bakgrunnsdokumenter: Rapport om Det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune. Status, utfordringer og forslag til tiltak. Rapporten ble utarbeidet administrativt av en intern arbeidsgruppe i Byrådsavdeling for barnehage og skole. En referansegruppe med representanter for barnehager og skoler har kommet med innspill til rapporten. Det andre utgangspunktet er en ekstern Evaluering av PP-tjenesten i Bergen kommune som ble gjort i 2013 av Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark. Høringsnotat med forslag til strategier og tiltak ble sendt på høring 19. desember 2013 til alle barnehagene og skolene i Bergen, arbeidstakerorganisasjonene og aktuelle byrådsavdelinger. Høringsfristen var 15.februar Byrådet mottok 54 høringsuttalelser. Saken ble drøftet med arbeidstakerorganisasjonene Fremdrift «Sammen for kvalitet Spesialpedagogisk plan » er en kompleks og omfattende sak som inneholder en rekke tiltak av ulik størrelse og omfang. Flere av tiltakene medfører endringer som berører mange av de som arbeider i Byrådsavdeling barnehage og skole. Planen skal gjelde for en tiårsperiode. Etter bystyres behandling av saken vil det utarbeides et plandokument i tråd med bystyrets vedtak. Byrådet vil umiddelbart starte den omfattende prosessen der PP-tjenesten og fagsentrene omorganiseres til fire PPS-enheter. Her skal den totale ressurstildelingen justeres i forhold til de kriteriene som er skissert i saken. Det er et mål å fullføre prosessen i løpet av Endringen med å etablere en ny seksjon for spesialpedagogiske tjenester vil også igangsettes så snart saken er vedtatt. For de resterende tiltakene som byrådet har foreslått vil enkelte være enkle og raske og gjennomføre, mens andre vil det ta tid å implementere. Det skal blant annet utarbeides og revideres rutiner, retningslinjer, samarbeidsavtaler og lederavtaler. Spesialpedagogisk håndbok skal revideres i tråd med føringene i saken. Økonomiske konsekvenser av forslagene Tiltakene som er foreslått vil løses innenfor eksisterende ramme. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I bystyresak 320/10 «Bærekraftig skolestruktur i Bergen » gikk bystyret inn for at det skulle legges frem en spesialpedagogisk plan. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret slutter seg til «Sammen for kvalitet Spesialpedagogisk plan ». 2. Tiltakene finansieres innenfor eksisterende ramme i vedtatt økonomiplan. Dato: 24. juni 2014 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Ragnhild Stolt-Nielsen Byrådsleder 4

5 Harald Victor Hove byråd for barnehage og skole Vedlegg: - Det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune. Status, utfordringer og forslag til tiltak. - Evaluering av PP-tjenesten i Bergen kommune - 54 høringsuttalelser til planen - Referat fra drøftingsmøte innspill etter drøftingsmøte

6 Saksutredning: 1 Bakgrunn I bystyresak 302/10 «Bærekraftig skolestruktur i Bergen » ble det vedtatt at det skulle legges fram en spesialpedagogisk plan for Bergen kommune. Byrådet legger med dette frem sak om organisering, styring, innhold og kvalitet i hjelp og tjenester som gis til barn, unge og voksne med særskilte behov i barnehage og skole. Etter bystyres behandling av saken vil det utarbeides et plandokument i tråd med føringene i saken. Arbeidet med saken har vært omfattende og involvert mange i Byrådsavdeling for barnehage og skole. I Det har vært en bred høringsrunde der alle barnehager, skole, arbeidstakerorganisasjoner og andre byrådsavdelinger ble invitert til å komme med innspill. I tillegg til mange og grundige innspill fra høringsinstansene er det to viktige utgangspunkter for utarbeidelse av saken. Den ene er rapport om Det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune. Status, utfordringer og forslag til tiltak. Rapporten ble utarbeidet administrativt, av en intern arbeidsgruppe i Byrådsavdeling for barnehage og skole. Arbeidsgruppens mandat var å beskrive status og utfordringer for barn og unge med spesielle behov, og vurdere behov for og foreslå endringer i forhold til tiltak og organisering. En referansegruppe med representanter for barnehager og skoler hadde to møter med leder og sekretær for gruppen og kom med innspill til rapporten. Det var denne rapporten med forslag til tiltak byrådet sendte ut på høring. Rapporten vil det henvises til videre i saken som «Rapport om det spesialpedagogiske feltet». Det andre utgangspunktet for saken er en ekstern Evaluering av PP-tjenesten i Bergen kommune som ble gjort i 2013 av Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark. Denne vil bli vist til videre i saken som «Evaluering av PP-tjenesten». Resultatene fra denne evalueringen ble innarbeidet i rapporten om det spesialpedagogiske feltet, og forslagene som ble fremmet her. Saken er drøftet med arbeidstakerorganisasjonene Om høringen Høringsnotat og «Rapport om det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune» ble sendt på høring 19. desember 2013 med høringsfrist 15.februar Byrådet mottok 54 høringsuttalelser. Byrådet ba i høringsnotatet særlig om høringsinstansenes syn på forslag som omhandlet: Organisering, innhold og styring av PPT Spesialskoler/forsterkede skoler, herunder tilbudet i og på tegnspråk Tidlig innsats og spesialpedagogisk hjelp barnehage Tidlig innsats og spesialundervisning i skolen I tillegg kunne høringsinstansene komme med generell kommentarer til øvrige forslag til tiltak som var fremmet i «Rapport for det spesialpedagogiske feltet». Det er mottatt 54 høringsuttalelser og byrådet har gått gjennom alle uttalelsene. Høringsinnspillene som har kommet til de enkelte forslagene er presentert og oppsummert innledningsvis i hvert av hovedkapitlene i saken, under overskriften «høringsuttalelser». Samtidig er også enkelte uttalelser synliggjort i noen grad. Alle høringsinnspillene er imidlertid offentlige og ligger som vedlegg til saken. 6

7 Videre vil hvert av områdene innenfor det spesialpedagogiske feltet behandles. Temaene samsvarer med de som fremkommer i «Rapport om det spesialpedagogiske feltet», rekkefølgen er imidlertid endret noe. Under angis innholdsfortegnelse for saksutredningen med nummer på kapittel og tema for dette. Innholdsfortegnelse: 2 Organisering, innhold og styring av PP-tjenesten og fagsentrene 3 Spesialpedagogisk hjelp i barnehagen 4 Tilpasset opplæring, tidlig innsats og spesialundervisning 5 Særskilte tilbud for elever med store lærevansker og utviklingshemming 6 Samarbeid på tvers 7 Bergen kompetansesenter for læringsmiljø 8 Overganger 9 Minoritetsspråklige barn og unge med særskilte behov 10 Spesialundervisning for voksne 11 Tilbudet til hørselshemmede 12 Logopedtjenesten 13 Byrådets forslag til tiltak, samlet oversikt Hvert av kapitlene synliggjør høringsforslag, høringsinnspill, byrådets vurderinger og byrådets tiltak. I siste kapittel er en samlet fremstilling av forslag til tiltak. For mer utdypende bakgrunn om til hvert av områdene og høringsforslagene, vises det til «Rapport om det spesialpedagogiske feltet» og «Evalueringen av PP-tjenesten». 7

8 2 Organisering, innhold og styring av PP-tjenesten og fagsentrene 2.1 Bakgrunn I 2013 ble det gjort en ekstern evaluering av PP-tjenesten i Bergen. Evalueringen ble gjort av Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark og viste at PP-tjenesten Bergen innehar god formalkompetanse og at det individrettede arbeidet i hovedsak har god kvalitet. 2 Samtidig synliggjorde evalueringen også områder der det er mulig å videreutvikle og forbedre tjenesten. Det gjelder særlig organisasjons- og styringsmodellen, samt det systemrettede arbeidet som er en viktig del av PP-tjenesten sitt mandat. Evalueringen, sammen med det som fremkommer i Rapport om det spesialpedagogiske feltet (kap.5 og 7) 3 utgjør bakgrunnen for de strategiene byrådet ba om høringsinnspill på. 2.2 Høringsforslag Byrådet ba særlig om høringsinstansenes svar på følgende: PP-tjenesten videreutvikles i tråd med de nasjonale retningslinjene og sikrer en enhetlig tjeneste og likhet for alle uavhengig av bosted. Dette gjøres gjennom Organisering: Iverksette en prosess for å redusere antall kontorer og sikre tydeligere ledelse og styring. Modellen må sikre nærhet til barnehager og skoler og god faglig bredde og fleksibilitet gjennom bruk av kompetansen. Fagsentrene: Organisering av fagsentrene 4 må sees i sammenheng med valg av løsning for PP-tjenesten. Fagsentrene bør beholdes som en del av PP-tjenesten. Videreutvikling av systemkompetanse: Iverksette en prosess for å heve systemkompetansen i PP-tjenesten. Målet er at PP-tjenesten i større grad bidrar til tidlig innsats og arbeider forebyggende for å bedre læringsutbyttet og læringsmiljøet for alle barn. Dette innebærer - å skape en felles forståelse og et felles begrepsapparat av hva systemrettet arbeid er, og implementere dette i BBS. -å utvikle kompetanse i PP-tjenesten om barnehage og skole, slik at de kan være tettere på Kvalitetsutviklingsarbeid: Legge til rette for at PP-tjenesten i større grad kan være aktiv deltaker i kvalitetsutviklingsarbeidet i BBS I tillegg kunne høringsinstansene komme med generelle kommentarer til rapportens øvrige forslag til strategier og tiltak som gjaldt PP-tjenesten (kap.7) i rapport om det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune). 2 Evaluering av PP-tjenesten i Bergen kommune 3 Det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune. Status, utfordringer og forslag til tiltak. 4 I Bergen er PPT organisert i 8 kontorer. De 8 fagsentrene er en del av hvert sitt PPT -kontor, og PPT-leder er resultatenhetsleder også for fagsenteret. Men fagsenteret er en utøvende tjeneste og har et annet mandat enn PPT som gjør sakkyndighetsarbeid, og er på den måten ikke en del av PP-tjenesten. Når PP-tjenesten omtales i denne saken er derfor ikke fagsentrene inkluderte så fremt det ikke fremkommer av sammenhengen. For nærmere beskrivelse av hhv. PP-tjenesten og fagsentrene sine oppgaver og dagens organisering, se Rapport om det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune. 8

9 Her vil høringsinstansenes innspill til høringsforslagene synliggjøres, deretter vil byrådet gjøre en helhetlig vurdering av forslagene i lys av høringsinnspillene og til sist foreslå tiltak for dette området. 2.3 Høringsuttalelser Organisering I høringsnotatet ble det foreslått å iverksette en prosess for å redusere antall kontorer og sikre tydeligere ledelse og styring. Modellen må sikre nærhet til barnehager og skoler og god faglig bredde og fleksibilitet gjennom bruk av kompetansen. 33 høringsinstanser uttalte seg til denne strategien. 5 De aller fleste høringsinstansene er enige i at det er et behov for å sikre tydeligere ledelse og styring. Når det gjelder spørsmålet om å redusere antall kontorer er det vel en tredel som eksplisitt støtter dette, mens et flertall av høringsinstansene hverken støtter eller er i mot forslaget, men problematiserer ulike forhold ved det å redusere antall kontorer eller mener at reduksjon av kontorer ikke kan være et mål i seg selv Reduksjon av antall kontorer 12 av høringsinstansene som har uttalt seg støtter eksplisitt det å iverksette en prosess for å redusere antall kontorer, herav 2 PPT-kontor, 3 høringsinstanser er uenige. Av de som støtter å iverksette en prosess med å redusere antall kontorer, legger Aurdalslia skole og Bergen kompetansesenter for læringsmiljø vekt på kompetanse som et argument for dette: at en reduksjon av antall kontorer vil gi mulighet til å bygge opp kontor med ulik kompetanse innen feltet og til å utnytte kompetansen bedre. Også flere av PPT-kontorene påpeker at dette kan være en fordel, selv om de fleste mener dette bør utredes nærmere før en tar en beslutning om å redusere antall kontorer. Ledelsen ved Fana PPT uttrykker at færre enheter vil gi muligheter for bedre faglig miljø og mulighet for en mer ensartet tjeneste, men at det vil være en utfordring med nærhet til bruker. Hellen skole uttrykker at en organisering i færre kontorer vil gjøre det lettere å skape en felles tjeneste. PPT/PF Åsane støtter at gjennomgang av organisering, profil, arbeidsmåter og innhold er nødvendig, og ser at kontorer med få ansatte er sårbare og mangler mulighet for god ressursutnyttelse, men mener det må utredes nærmere hvor mange kontorer som er nødvendig. Områdelederne anbefaler fire kontorer som følger dagens bydelsstruktur: Åsane/Arna, Fana/Ytrebygda, Laksevåg/Fyllingsdalen og Bergenhus/Årstad. Et innspill med forslag om fire kontorer kommer og fra en gruppe av PPT-ledere. Også Byrådsavdeling for helse og omsorg anbefaler en inndeling i fire områder. De argumenterer for at tjenesten da vil korrespondere godt med tjenesteorganisering i tilgrensede sektorer: Barneverntjenestens familieveiledningssentre, inklusive psykisk helse barn og unge samt Barneog ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Flertallet, deriblant de fleste PPT-kontorene, Samfunnsviterne og Psykologforeningen tar ikke stilling, eller stiller spørsmål ved forslaget om å redusere antall kontorer. De mener i hovedsak at en reduksjon ikke automatisk vil føre til en mer enhetlig tjeneste, mer tydelig ledelse eller bedre bruk av kompetanse. Flere høringsinstanser påpeker at en mangler grunnlag for å vurdere om det er hensiktsmessig med færre kontorer, at en reduksjon må være et virkemiddel og ikke må bli et mål i seg selv, og at en reduksjon må vurderes grundig opp mot formålet for tjenesten. Det pekes også på av enkelte at det å bruke kompetansen mer fleksibelt ikke er avhengig av at en reduserer antall kontorer. Mange er og bekymret for at færre kontorer medfører dårligere lokalkunnskap, at en fjerner seg fra enhetene og at det medfører dårligere vilkår for samarbeid med enhetene. 5 Når det i saken vises til uttalelser fra «PPT-kontorene», eller fra for eksempel «Årstad PPT/PF», så dreier det seg om felles uttalelser som kommer fra PP-tjenesten og fagsentrene i hver bydel, så fremt ikke annet er bemerket. 9

10 PPT/PF Åsane mener at en ikke kan trekke en konklusjon om å redusere antall kontorer fra evalueringsrapporten. Her viser de til at de sakkyndige vurderingene fra de ulike kontorene ikke viser klare forskjeller mellom kontorene. PPT/PF Åsane peker videre på at ingen av kontorene i Bergen er små i nasjonal sammenheng, og at det må utredes hva som er riktig størrelse for at de ulike hensyn kan ivaretas. PPT/PF Ytrebygda peker på at det må vurderes hvilken betydning det har for tverretatlig samarbeid at PPtjenestens viktigste samarbeidspartnere, helsestasjon/skolehelsetjeneste og barnevern fortsatt har 8 tjenester delt etter bydelene og med hver sin leder Tydeligere ledelse og styring Når det gjelder spørsmålet om å sikre tydeligere ledelse og styring er det ingen av høringsinstansene som er uenige i dette. Alle som uttaler seg støtter forslaget. Høringsinstansene har også enkelte forslag til hvordan dette kan organiseres. De fleste foreslår en leder plassert sentralt i byrådsavdelingen. PPT/PF Årstad, PPT/PF Åsane og PPT/PF Bergenhus foreslår en egen områdeleder som leder. Laksevåg PPT/PF foreslår å ha enten en områdeleder eller en leder i fagavdelingen med spesialpedagogikk som arbeidsfelt. Områdelederne foreslår fire PPT-kontorer som ligger under hver sin områdeleder. Områdelederne og Samfunnsviterne foreslår at det i tillegg til lederstilling(er) bør etableres en rådgiverstilling i Fagavdelingen. PPT/PF Ytrebygda mener at målet om bedre sentral overordnet styring ikke gjenfinnes i tiltakene. De savner og at forventninger og retning for PP-tjenesten defineres tydelig Fagsentrene I høringsnotatet ble det foreslått at organisering av fagsentrene må sees i sammenheng med valg av løsning for PP-tjenesten. Fagsentrene beholdes som en del av PP-tjenesten. 21 av høringsinstansene har uttalt seg til dette forslaget og støtter det uten merknader. Det er ingen som uttaler seg i mot. Ytrebygda PPT/PF uttaler at en tilknytning til PP-tjenesten gir alle kompetanseheving, gagner tilbudet til brukerne og gir mulighet til tverrfaglig samarbeid. De mener videre det er stor tilfredshet og trivsel i dagens organisering og har gode erfaringer med felles prosjekt mellom PP-tjenesten og Pedagogisk fagsenter. Tre av høringsinstansene har imidlertid merknader til størrelse/bydelstilknytning: Områdelederne mener at fagsentrene bør organiseres som avdelinger under PP-tjenesten på bydelsnivå for å matche hjelpetjenestene i bydelene. Også PPT/PF Ytrebygda uttrykker at en sammenslåing vil gi svært store kontorer. Fyllingsdalen PPT/PF mener det er viktig for fagsentrene å beholde tilhørighet til bydelen gjennom lokal tilknytning til barnehagene. Det gir lokal kunnskap om barnehagene og godt samarbeid med styrerne over tid. De mener også at flere instanser f.eks. fysioterapeuter kunne samlokaliseres med PP-tjenesten og Pedagogisk fagsenter. To av høringsinstansene (Psykologforeningen og Samfunnsviterne) mener at det bør vurderes om PPtjenesten og Pedagogisk fagsenter skal ha samme enhetsleder på bakgrunn av habilitet. Rektorene på Åstveit, Breimyra, Kyrkjekrinsen og Eidsvåg uttrykker at de ønsker tettere samarbeid mellom spesialpedagoger/psykologer fra fagsentrene og spesialpedagoger/psykologer i PP-tjenesten for å sikre kjennskap til skolen som virksomhet og den enkelte skoles rammebetingelser. I et innspill fra noen av lederne ved PPT-kontorene i Bergen blir det foreslått at PPT- kontorene bør ha en annen tittel som reflekterer at fagsentrene er en del av PP-tjenesten de foreslår at kontorene benevnes Pedagogisk psykologisk senter med avdeling PP-tjeneste og avdeling Pedagogisk fagsenter 10

11 2.3.3 Heve systemkompetansen I høringsnotatet ble det foreslått å iverksette en prosess for å heve systemkompetansen i PP-tjenesten. Målet er at PP-tjenesten i større grad bidrar til tidlig innsats og arbeider forebyggende for å bedre læringsutbyttet og læringsmiljøet for alle barn. Dette innebærer - å skape en felles forståelse og et felles begrepsapparat av hva systemrettet arbeid er, og implementere dette i BBS. -å utvikle kompetanse i PP-tjenesten om barnehage og skole, slik at de kan være tettere på 24 av høringsinstansene har uttalt seg her. 15 av høringsinstansene støtter forslagene. Det er ingen som uttaler seg direkte mot forslagene, men mange av høringsinstansene har merknader og kommentarer til disse. Mange av kommentarene fra høringsinstansene dreier seg om viktigheten av å skape felles forståelse av hva systemarbeid er, og at denne forståelsen må deles av barnehagene, skolene, PP-tjenesten, Pedagogisk fagsenter og ledelse i BBS. De peker på at det både handler om å definere innhold i begrepet, hvordan en skal tilegne seg denne forståelsen, og å lage målsetting og standarder for hva systemarbeid i Bergen kommune skal innebære. Flere peker og på at dette er et ansvar som må tas av byrådsavdelingen sentralt. Samtidig er det flere høringsinstanser, blant annet Utdanningsforbundet og halvparten av PPT-kontorene som peker på at hvis en skal prioritere systemarbeid i sterkere grad er dette og et spørsmål om ressurser. PP-tjenesten har i dag et tidspress som gjør det vanskelig å prioritere systemarbeid, så hvis en skal prioritere dette sterkere må en enten omdisponere ressurser, utvide bemanningen eller eventuelt prioritere andre oppgaver lavere. Kommunalt råd for funksjonshemmede påpeker at man må være forsiktig så ikke det individbaserte arbeidet lider. PPT Åsane påpeker at det behov for å etablere klare linjer fra eier, særlig når det gjelder å endre profil mot systemarbeid. Det er videre enkelte som peker på at det samtidig er nødvendig å endre skolekulturen, og at barnehager og skoler må utvikle sin bestillerkompetanse hvis mer vekt skal legges på systemarbeid. Laksevåg PPT/PF peker på at eier må gi klare føringer på hvordan en ønsker at det skal være for at PP-tjenesten skal komme i posisjon ovenfor barnehager og skoler Legge til rette for at PPT i større grad kan være aktiv deltaker i kvalitetsutviklingsarbeidet i BBS I høringsnotatet ble det foreslått å legge til rette for at PP-tjenesten i større grad kan være aktiv deltaker i kvalitetsutviklingsarbeidet i BBS. 13 høringsinstanser har uttalt seg. 12 av disse er enige. Den 13. høringsinstansen mener de ikke har godt nok grunnlag til å ta stilling til hva dettet innebærer. Det er få kommentarer til dette forslaget. Åsane PPT/PF kommenterer at det er mange barnehager i bydelen og at det vil kreve mye ressursmessig hvis de skal delta på alle arenaene, og at disponering og eventuell utvidelse av bemanning i førskoleteamene må vurderes Andre innspill Forholdet mellom ressurser brukt på barnehage og skolefeltet i PPT Områdelederne har spilt inn at en bør øke andelen PPT-rådgivere som har ansvar for barnehagene, og at det er et misforhold mellom ressursene som brukes på dette feltet i skolen sammenlignet med barnehagene. 11

12 Formalkompetanse i PP-tjenesten Pr. i dag er rundt 60 % av de ansatte i PP-tjenesten psykologer. Flere høringsinstanser kommenterer ulike forhold knyttet til kompetansebehov- og profil i PP-tjenesten. Rektorene på Åstveit, Breimyra, Kyrkjekrinsen og Eidsvåg mener det er behov for flere spesialpedagoger i PP-tjenesten. De knytter dette til kravet om at PP-tjenesten skal ha systemforståelse. Enkelte skoler påpeker behovet for begge typer kompetanse, og at skolene bør ha to kontaktpersoner en spesialpedagog og en psykolog. Psykologforeningen påpeker at psykologer har mye kompetanse innen systemarbeid Saksbehandlingstid I rapporten om det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune fremkommer det at det er en utfordring at noen barn må vente lenge på en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten, og at det er ulik ventetid i ulke bydeler. Forvaltningsrevisjonen i 2010 viste og at det har vært ulik måte å praktisere saksbehandlingstiden på skolen (tiden før en henvisning og etter at sakkyndig vurdering er ferdig før enkeltvedtak fattes). Byrådsavdeling for helse og omsorg understreker viktigheten av kort saksbehandlingstid fra rektor sender henvisning til PP-tjenesten til rektor fatter vedtak om og iverksetter spesialundervisning, og viser til at en langvarig situasjon med utilfredsstillende opplæring vil kunne forsterke en elevs utfordringer. De uttaler at en oppfølging fra skoleeier i forhold til den totale ventetiden også bør inkludere en vurdering av om det foreligger strukturelle rammer som forsinker saksbehandlingstiden. Også styrerne i de kommunale barnehagene i Fyllingsdalen kommenterer at det er viktig at saksbehandlingstiden blir overholdt. Utdanningsforbundet mener det er utfordringer knyttet til ventetid i PP-tjenesten. Åsane PPT/PF peker på at det er viktig at prosedyrene for saksbehandlingstid også avklarer hvordan en kan sette en «startdato» for når saksbehandlingstiden starter på barnehagen/skolen, fordi også tiden før en eventuell henvisning må regnes med i den totale saksbehandlingstiden. 2.4 Byrådets vurderinger Organisering Opprettelse av fire nye enheter Når det gjelder organisering mener byrådet det vil være hensiktsmessig med færre kontorer enn i dag. Det vil gi større kontorer og kunne gi en bedre utnyttelse av den samlede kompetansen i PP-tjenesten, en vil kunne ha større faglig bredde på hvert kontor og kunne utnytte kompetansen mer fleksibelt ovenfor barnehager og skoler. Videre mener byrådet at en organisering med færre kontorer vil gjøre det lettere å skape en mer enhetlig tjeneste og å utvikle en mer enhetlig kultur i PP-tjenesten. Byrådet støtter seg her også på anbefalingene som ble gjort i evalueringen av PP-tjenesten, der det anbefales at «tre til fire enheter kan være en hensiktsmessig organisering». Samtidig ser byrådet innvendingene som har kommet fra høringsinstansene om at en reduksjon i seg selv hverken gir en mer enhetlig tjeneste eller bedre utnytting av kompetanse, og at færre kontorer kan øke den geografiske avstanden til barnehagene og skolene. Disse forholdene påpekes og i evalueringsrapporten. En reduksjon av kontorer mener byrådet derfor må ses i sammenheng med de andre strategiene og tiltakene som foreslås for PP-tjenesten, der byrådet nettopp konkretiserer strategier og igangsetter organisasjonsutviklingsprosesser for å gjøre PP-tjenesten mer enhetlig, endrer lederstrukturen for å sikre tydeligere ledelse og styring og foreslår tiltak for å knytte PP-tjenesten tettere til skolene og barnehagene Byrådet går derfor inn for å redusere dagens 8 kontorer til 4 nye enheter. Byrådet anser fire enheter å være hensiktsmessig av flere grunner. Fire kontorer med ansvar for hvert sitt byområde (med to bydeler hver) vil kunne korrespondere godt med tjenesteorganisering i tilgrensede sektorer: Barneverntjenestens familieveiledningssentre, inklusive psykisk helse barn og unge samt Barne- og ungdomspsykiatrisk 12

13 poliklinikk(bup). Samtidig vil fire kontorer samsvare med samarbeidet områdelederne har om to og to bydeler. Byrådet vurderer også at størrelsen på kontorene vil være hensiktsmessig ved en inndeling på fire kontorer. Pr i dag er det til sammen 79 ansatte i PP-tjenesten sine skole- og førskoleteam (fagstillinger og merkantilt). Enhetene skal som tidligere ligge på nivå 2 i byrådsavdelingen Fagsentrene og PP-tjenesten skal ha samme enhetsleder Byrådet mener videre fagsentrenes organisatoriske tilknytning til PP-tjenesten må beholdes slik den er i dag. Det vil også være hensiktsmessig å beholde det antall fagsentre en har i dag, både på grunn av størrelsen og bydelsforankringen, men også fordi de ansatte arbeider ute i barnehagene, og avdelingene vil bli for store og krevende å lede om en skulle slå sammen to og to fagsentre. Pr i dag er det 195 stillingshjemler tilsammen i fagsentrene, med rundt 280 ansatte. PP-tjenesten og fagsentrene skal fortsatt være samlokaliserte. På den måten kan en oppnå større fagmiljø og større fleksibilitet i forhold til bruk av kompetanse. Slik byrådet ser det vil spørsmålet som er reist omkring habilitet løses med denne nye organiseringen. Hver av de fire nye enhetene skal bestå av: En avdeling for PP-tjenesten som skal betjene både barnehagene og skolene i byområdet. To avdelinger med Fagsentre, ett for hver bydel som skal betjene barnehagene. I hovedsak gjelder denne organiseringen, men enhetsleder har myndighet til å organisere sine avdelinger på en annen måte hvis det er hensiktsmessig. Evalueringen av PP-tjenesten viste at det er nødvendig med en mer aktiv styring av tjenesten. Byrådet mener det derfor må gjøres endringer både på nivå 1 og 2 i organisasjonen for å oppnå større lederkraft. Det opprettes derfor lederteam på hver enhet etter tilsvarende modell fra skolene. Hver av de fire enhetene ledes av en enhetsleder. De tre avdelingene på hver enhet skal hver ledes av en avdelingsleder som inngår i enhetsleder sitt lederteam. Lederteamene skal få lederopplæring i tråd med føringene i sak om skoleledelse fra Ny lokalisering De fire enhetene skal ha ansvar for hvert sitt byområde som består av to bydeler: Årstad/Bergenhus, Fana/Ytrebygda, Fyllingsdalen/Laksevåg, Arna /Åsane. Det er et mål at de nye kontorene blir lokalisert på ett sted. På grunn av at det er inngått ulike leiekontrakter for de 8 PPT-kontorene vil imidlertid dette skje til ulik tid for de ulike byområdene. Leiekontraktene som er av lengst varighet går ut i 2018, det er imidlertid et mål å fullføre prosessen i løpet av Nytt navn Pedagogisk psykologisk senter (PPS) 6 Byrådet er enig med innspillet fra en gruppe PPT-ledere som foreslår et nytt navn for PP-tjenesten, som i større grad reflekterer at de nye enhetene består av både en PPT-avdeling og to avdelinger med fagsentre. Fagsentrene er også i dag en del av PPT-kontorene, men det oppstår ofte forvirring rundt navnebruken i forhold til hva som er PP-tjenesten og hva som er fagsentrene. Byrådet foreslår derfor at hver av de fire nye enhetene benevnes Pedagogisk-psykologisk senter (PPS). F.eks. Pedagogisk-psykologisk senter Årstad /Bergenhus, og at man i hver enhet har en avdeling PP-tjeneste og avdeling (er) Fagsenter. 6 Heretter vil «Pedagogisk-psykologisk senter» eller «PPS» bli brukt når de nye enhetene (med avdeling PPT og avdelinger fagsentra) omtales. Når dagens PPT-kontorer omtales brukes fremdeles betegnelsen PPT-kontor. PP-tjenesten vil fortsatt omtales som PP-tjenesten 13

14 Behov for å kartlegge kompetanse og bemanning og ressursbruk I forbindelse med omorganiseringen og opprettelse av fire nye PPS-enheter er det nødvendig å gjøre en helhetlig gjennomgang av bemanning og kompetanse på de fire enhetene. Dette begrunnes i flere forhold: Antallet barnehager er bort imot tre ganger høyere enn antallet skoler, 70 % av barnehagene er private. Pr. i dag har rådgiverne i PP-tjenesten som skal hjelpe og støtte barnehagene i liten grad mulighet til å arbeide opp mot den enkelte barnehage fordi de er relativt få, sammenlignet med de som arbeider opp mot skolene. Dette er en utfordring i forhold til målet om tidlig innsats og tidlig intervensjon. Pr i dag ser det ut til ikke å være godt nok samsvar mellom antall stillinger på hver av de 8 enhetene og antall barnehagebarn og elever i skolen som hvert av kontorene skal betjene. Det er nødvendig å justere tildelingen til PPS i forhold til levekårsproblematikk. PP-tjenesten i Bergen har ikke greid realisere lokale og nasjonale intensjoner om mer systemrettet arbeid. Det er derfor behov for å kartlegge kompetansen ved kontorene for å avdekke kompetansebehov i forhold til dette. Målsettingen er at alle de nye enhetene skal ha tilstrekkelig bemanning med god kompetanse som samsvarer med behovene i byområdet, og med PP-tjenestens og fagsentrene sitt mandat og arbeidsoppgaver. Det er særlig viktig at gjennomgangen av bemanning og kompetanse bidrar til en videreutvikling av det systemrettede arbeidet. I forkant av omorganiseringen må det gjøres risikovurderinger og nødvendige tiltak må iverksettes for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Vurderinger og tiltak må omfatte forhold før, under og etter omorganiseringen. Tidlig medvirkning fra ansatte, verneombud og tillitsvalgte vil bli vektlagt i prosessen. Samtidig med prosessen der en omorganiserer til fire nye PPS-enheter vil byrådet derfor se på den totale ressurstildelingen til PPS og gjøre helhetsvurderinger i forhold til følgende: Justere forholdet mellom antall rådgivere i førskole- og skoleteam i avdeling PPtjenesten Justering av ressurser til PPS enhetene sett i forhold til antall barnehagebarn og skoleelever i hvert av de fire byområdene Levekår Kompetanse Byrådet vil sikre tydelig og aktiv ledelse av de nye PPS-enhetene Én overordnet leder Når det gjelder ledelse og styring kom det klart frem av evalueringsrapporten at dagens modell ikke ser ut til å fungere etter hensikten og at det er behov for mer tydelig og aktiv styring av PP-tjenesten. De fleste høringsinstansene støtter dette. 14

15 Evalueringen peker og på at det er for stor avstand mellom kommunens intensjoner, nasjonale retningslinjer, og den praksis deler av PP-tjenesten driver. Byrådet mener derfor, i tråd med anbefalingene i evalueringsrapporten, at det er nødvendig å endre lederlinjen for å styrke styringen av PP-tjenesten og at det er nødvendig å sikre at det er en person som har et overordnet ansvar for tjenesten og som aktivt leder denne Samling av fag- og ledelseslinje i ny lederstilling I Bergen kommune får de kommunale barnehagene og skolene oppfølging både av fagavdelingen (faglinje) og av områdelederne (ledelseslinje) som følger opp ledere av enhetene på oppdrag fra kommunaldirektøren. Barnehagene og skolene skal utøve tjenester som gir barna det beste læringsutbytte av barnehage og grunnskoleløpet. Dette er barnehagenes og skoles kjernevirksomhet, mandat og ansvar. PP-tjenesten har en annen rolle enn barnehagene og skolene. PP-tjenestens hovedoppgaver er å bistå og støtte skoler og barnehager i å legge opplæringen til rette for barn, unge og voksne med særlige behov. I dette ligger det at PP-tjenesten skal veilede barnehager og skoler og utarbeide sakkyndige vurderinger der loven krever det. PP-tjenesten skal også drive med systemrettet arbeid i barnehager og skoler knyttet til både å se elever som en del av sosiale og faglige fellesskap, og bidra med kompetanseutvikling av ansatte i barnehager og skoler. De som er ansatt i Fagsentrene utøver spesialpedagogiske tjenester og har ansvar for støttepedagogene som er tildelt barnehagene, og er på den måten en støtte og hjelpefunksjon for barn i barnehagene. Evalueringen peker på nødvendigheten av å dreie profilen til PP-tjenesten mot mere systemarbeid. En slik dreining mener byrådet også vil kreve en sterk faglig ledelse, og byrådet mener dette er en viktig faktor som må være førende for hvordan en skal organisere den fremtidige ledelsen av PP-tjenesten. For å få til en mer tydelig og aktiv styring samler byrådet derfor de to oppfølgingslinjene i en linje som går ut fra fagavdelingen slik at det i den nye stillingen som overordnet leder for PP-tjenesten ligger både et faglig ansvar og et ansvar for å følge opp ledelsen ved de fire nye enhetene. Stillingen skal ligge på nivå 1 i byrådsavdelingen. På denne måten blir PP-tjenesten og de nye enhetene sterkere knyttet til faglinjen der ansvaret for tilrettelegging for tidlig innsats og kvalitetsutvikling ligger. Endringen blir også gjort for å sikre en tjeneste som opptrer enhetlig på tvers av bydeler Opprettelse av ny seksjon for spesialpedagogiske tjenester Samtidig vil byrådet se omorganiseringen av PP-tjenesten og opprettelse av ny lederstilling i sammenheng med hele det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune. I rapporten om det spesialpedagogiske feltet er det pekt på at Bergen kommune som skoleeier har hatt for lite fokus på det spesialpedagogiske feltet som sådan. Det vises til at vurdering og veiledning av feltet har vært for svak og at skoleeier til dels har manglet et helhetlig system for å følge opp feltet. I sammenheng med opprettelse av fire nye Pedagogisk-psykologiske senter og opprettelse av en ny lederstilling, vil byrådet derfor samtidig opprette en «Seksjon for spesialpedagogiske tjenester» som en ny seksjon i Fagavdeling for barnehage og skole der ansvaret for det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune skal ligge. Samme person som er seksjonsleder for spesialpedagogiske tjenester skal også ha et overordnet ansvar for de fire PPS-enhetene BKL, SAPT og Voksenopplæringen legges under Seksjon for spesialpedagogiske tjenester Under Seksjon for spesialpedagogiske tjenester legges også ansvaret for Bergen kompetansesenter for læringsmiljø (BKL), voksenopplæringen (når grunnskoleopplæringen er avviklet på Nygård), og Syns- og audiopedagogisk senter (SAPT). Seksjonsleder for spesialpedagogiske tjenester vil også være overordnet leder for disse enhetene. En samling av ansvaret for hele det spesialpedagogiske feltet - spesialpedagogisk hjelp, spesialundervisning, PP-tjenesten, fagsentrene, BKL, Voksenopplæringen og SAPT mener byrådet vil kunne gi et større trykk i arbeidet med å realisere målsettingen om å kunne se hele feltet i sammenheng: opplæringsløpet fra barnehage til og med 10. trinn og sammenhengen mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning. En samling vil også kunne gi bedre utnyttelse- og utvikling av samlet 15

16 kompetanse på feltet og bidra til å utvikle samhandlingen mellom skole, barnehage og støtte/rådgivningsfunksjonene. *Det er ca. 200 private barnehager og 10 private skoler i Bergen Samhandlingsarenaer I mandatet til PP-tjenesten ligger både systemrettede og individrettede oppgaver i forhold til barnehagene og skolene. Det er derfor nødvendig med en praksisnær PP-tjeneste, der samhandlingsarenaene er tydelig definerte, både på enhets- og ledernivå. Møteplasser på enhetsnivå er beskrevet nærmere i kap. 4 og finnes i form av kontaktpersoner på barnehagene og skolene, deltakelse i PUG, tverrfaglige team mm, Det er en forutsetning at det samhandles på områdemøter og ledermøter. Det er naturlig at seksjonsleder møter jevnlig på områdeledermøter, på lik linje med de andre seksjonslederne Personalrådgivere - og økonomirådgivere Personal- og økonomirådgivere arbeider som rådgivere for enhetene ute i hvert sitt byområde. Rådgiverne vil fortsette som før i forholdet til arbeidet de gjør ovenfor de fire PPS enhetene. Her vil en etter omorganiseringen vurdere å se på om det vil være hensiktsmessig å gjøre endringer slik at alle PPS enhetene følges opp av de samme personene Ressurser til forvaltning/støttefunksjon Ressurser til forvaltning vil samles og legges til Seksjon for spesialpedagogiske tjenester. 16

17 Tjenesten tospråklig assistanse Tospråklig assistanse er en byomfattende tjeneste på 15 årsverk. Det er tidligere vedtatt at administrativ leder skal være lokalisert på et av PPT-kontorene. Når det opprettes en Seksjon for spesialpedagogiske tjenester vil det være naturlig å flytte dette ansvaret inn i denne seksjonen Tidsperspektiv Omorganiseringen av PP-tjenesten, inkludert opprettelse av fire nye PPS enheter, opprettelse av ny seksjon og stilling som seksjonsleder for spesialpedagogiske tjenester, skal iverksettes senest innen PP-tjenesten skal delta mer i kvalitetsutviklingsarbeidet i BBS I rapporten om det spesialpedagogiske feltet er det pekt på at PP-tjenesten ikke i særlig grad har vært trukket inn i forbindelse med kvalitetsutviklingsarbeidet i BBS. Det vil være naturlig at en fremover, sett i sammenheng med ønsket om at PP-tjenesten skal være tettere på barnehagene og skolene, i større grad tar PP-tjenesten med i dette arbeidet. Det handler blant annet om å involvere PP-tjenesten i større grad i både felles faglig- og felles lederutvikling. Ingen høringsinstanser var uenige i dette forslaget Kvalitetsoppfølging av PPS Kvalitetsoppfølgingen av barnehagene og skolene i Bergen er et redskap for både kontroll og oppfølging. Den er en arena for analyse og dialog der representanter fra Fagavdeling barnehage og skole møter barnehagene/skolene for å reflektere over praksis der en ser prosesser og resultatet i sammenheng. Byrådet vil nå igangsette kvalitetsoppfølging av de fire nye PPS-enhetene. Som for barnehagene og skolene vil kvalitetsoppfølgingen gjøres opp mot en gitt kvalitetsstandard Kompetanse i PP-tjenesten Behov for en sterkere prioritering av systemrettet arbeid og for å heve systemkompetansen PP-tjenestens hovedoppgave er å bistå og støtte barnehagene og skolene i å legge opplæringen til rette for barn og elever med særlige behov. I mandatet ligger at de skal drive både individrettet og systemrettet arbeid. I evalueringen som er gjort av PP-tjenesten i Bergen fremkommer det at det individrettede arbeidet i hovedsak har god kvalitet, men at PP-tjenesten ikke har klart å realisere de nasjonale intensjonene om mer systemorientert arbeid like godt som en driver det individrettede arbeidet. Evalueringen peker og på at det heller ikke er stor etterspørsel etter systemorientert arbeid fra barnehagene og skolene, og anbefaler derfor at det er et behov for å utvikle en felles forståelse av systemisk perspektiv. Byrådet vil at PP-tjenesten i Bergen skal ha økt fokus på systemrettet arbeid og foreslo derfor i høringsnotatet å iverksette en prosess for å heve systemkompetansen i PP-tjenesten og å skape en felles forståelse for hva systemrettet arbeid er i hele byrådsavdelingen. I det ligger en bevissthet om at utfordringen ikke ensidig ligger i å endre PP-tjenestens perspektiv, men at og barnehagenes og skolenes individorientering må endres. Gjennom å heve systemkompetansen i PP-tjenesten, barnehagene og skolene og ha sterkere fokus på systemarbeid mener byrådet at PP-tjenesten i samarbeid med barnehagene og skolene i større grad kan bidra til tidlig innsats og arbeide forebyggende for å bedre læringsutbyttet og læringsmiljøet for alle barn. Systemorientert tilnærming PP-tjenesten sitt mandat for systemrettet arbeid er relativt vidt definert i opplæringsloven. I lovens 5-6 andre ledd første punktum heter det: «Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov.» Når byrådet vil at PP-tjenesten i sterkere grad skal prioritere systemrettet arbeid, mener byrådet at PPtjenesten i større grad må ha en systemorientert tilnærming i arbeidet de gjør for å hjelpe barnehagene og 17

18 skolene med å sikre at alle barn og unge med behov for særskilt hjelp og støtte får ta del i gode utviklings- og læringsprosesser. Det innebærer å ha et perspektiv der det legges vekt på at et barns utfordringer også kan ha sammenheng med forhold i omgivelsene, slik som forhold i barnehagens/skolens struktur, de mellommenneskelige relasjonene og innholdet i det pedagogiske tilbudet. I et systemperspektiv vil en derfor måtte rette fokus også mot de omgivelsene barn og unge er i og den interaksjonen og pedagogiske praksisen som foregår der, og det må være et mål å utvikle inkluderende fellesskap der det legges særlig vekt på sosiale og faglige prosesser i kollektivet i barnehager og skoler. 7 Høringsinstansene som har uttalt seg støtter forslaget, men samtidig stiller flere spørsmål ved hvordan en skal kunne drive mer systemrettet arbeid samtidig som nivået på det individrettede arbeidet skal opprettholdes. Byrådet mener imidlertid at det ikke er noen motsetning mellom disse to perspektivene, og ofte behov for å kombinere de: PP-tjenesten sitt systemrettede arbeid må sees i sammenheng med det individrettede sakkyndighetsarbeidet, men samtidig også som et ledd i det forebyggende arbeidet som kan føre til færre henvisninger til PP-tjenesten. Byrådet mener videre at en større grad av systemorientert tilnærming, sett i sammenheng med de tiltakene som er foreslått for at PP-tjenesten skal komme tettere på skolene og barnehagene og være mer praksisnær (kap.4), vil kunne medføre et redusert behov for sakkyndige vurderinger i barnehage og skole. Byrådets forventning om økt fokus på systemrettet arbeid i PP-tjenesten må også sees i sammenheng med forslaget om å legge til rette for at PP-tjenesten i større grad kan være aktiv deltaker i kvalitetsutviklingsarbeidet i BBS og i sammenheng med byrådets forslag om å redusere andel elever som får færre enn 5 t spesialundervisning, flytte terskelen for spesialundervisning og styrke den tilpassede opplæringen ved en dreining av ressurser (kap. 4). Byrådet vil derfor opprettholde forslaget om å iverksette en prosess for å heve systemkompetansen i PPtjenesten slik at PP-tjenesten kan ha økt fokus på systemrettet arbeid Dette innebærer: - Å skape en felles forståelse og et felles begrepsapparat for hva systemrettet arbeid er, og implementere det i BBS. Ansvaret for å igangsette dette arbeidet ligger på nivå 1 - Å utvikle kompetanse i PP-tjenesten om barnehage og skole, slik at de kan være tettere på Formalkompetanse i PP-tjenesten Byrådet hadde ikke bedt om høringsinnspill knyttet til formalkompetansen i PP-tjenesten. I rapporten om det spesialpedagogiske feltet er dette spørsmålet heller ikke tematisert i annen grad enn at det er synliggjort hvor stor andel av de ansatte som er hhv. spesialpedagoger og psykologer. I evalueringsrapporten slås det fast at PP-tjenesten i Bergen har høy formell og reell kompetanse, men den sier samtidig at den pedagogiske kompetansen «ikke ser ut til å være like fremtredende som den mer psykologiske og individrelaterte kompetansen». Flere høringsinstanser har kommentert forhold knyttet til kompetansen i PP-tjenesten. De fleste uttalelsene omhandler kompetanse knyttet til systemarbeid, som er omtalt foran. Men det er og enkelte høringsinstanser som har kommentert hvordan de ser på spørsmålet om spesialpedagogisk kompetanse i forhold til behovet for psykologisk kompetanse. Bergen kommune har ikke hatt en tydelig kompetansestrategi når det gjelder PP-tjenesten og hvilken formalkompetanse man ønsker at PP-tjenesten skal inneha. Byrådet ser at både spesialpedagogisk og psykologisk kompetanse er verdifull for tjenesten, og at disse kan utfylle hverandre. 7 Jf Evaluering av PP-tjenesten i Bergen kommune 18

19 Men med bakgrunn i evalueringsrapporten og et mål om en tydeligere prioritering av systemisk arbeid - som igjen forutsetter nær kjennskap til skolene og barnehagene - mener byrådet at en slik kompetanseprofil også må gjenspeiles hos de ansatte. For lederne for de fire nye kontorene, og for nyansettelser i PP-tjenesten er det derfor ønskelig med kjennskap til barnehage- og skolefeltet. Det forutsettes gode lederegenskaper og formell lederkompetanse for tilsetting i lederstillinger Ansvar for generell kompetanseutvikling i PPS PP-tjenesten og fagsentrene skal være en tjeneste med bred og oppdatert kompetanse innen fagfeltet. Det er i første rekke skoleeier som har ansvar for å sikre at tjenesten har kompetanse i forhold til alle arbeidsoppgavene. I evalueringsrapporten hevdes det at dagens organisering gir en lite fleksibel bruk av kompetansen i PPtjenesten. Ved ny organisering av PP-tjenesten og fagsentrene, og opprettelse av en stilling som seksjonsleder for spesialpedagogiske tjenester vil en av oppgavene for seksjonslederen å legge til rette for å utnytte og utvikle kompetansen best mulig. Seksjonsleder for spesialpedagogiske tjenester skal arbeide strategisk og målrettet med å utvikle kompetansen i PP-tjenesten og fagsentrene- da kompetanseutvikling i vil være et viktig virkemiddel for å oppnå de målene som settes for den strategiske styringen av tjenestene. Dette innebærer i første rekke å kartlegge kompetansen og kompetansebehovet og å utarbeide en kompetansestrategi Styrking av ledelseskompetansen i PPS Som nevnt foran i kap vil byrådet styrke ledelseskompetansen for de nye lederteamene i PPS Saksbehandlingstid Byrådet har tidligere iverksatt flere tiltak for å redusere ventetiden hos PP-tjenesten, og for at barn og elever skal ha hjelp tidligst mulig. I 2010 ble det gitt en føring om at alle barn og elever skal være innkalt til førstegangssamtale innen 14 dager, fra saken er registrert ved det lokale PPT-kontor (b-sak 62/10). Pr varierer ventetiden (fra registrering til innkalling til førstegangssamtale) på PPT-kontorene. Enkelte kontorer har ingen eller få saker som venter mer enn 14 dager, mens på et par kontorer er det opp til 30 saker som har ventet mer enn 14 dager. Dette er byrådet ikke fornøyd med, og vil følge opp dette i forbindelse med kvalitetsoppfølging av PPS. Det er videre gitt bindende retningslinjer i Spesialpedagogisk håndbok om den totale saksbehandlingstiden, som løper fra bekymring om et barn/en elev mottas til vedtak er gjort - inkludert den tiden PP-tjenesten trenger til å gi sin sakkyndige vurdering. I spesialpedagogisk håndbok heter det at: Hver sak skal forberedes og avgjøres uten ugrunnet opphold - jf. forvaltningslovens 11a første ledd. I saker der enkeltvedtak skal gjøres, skal foreløpig svar gis straks det er grunn til å tro at saksbehandlingstiden vil bli mer enn én måned - jf. forvaltningslovens 11a andre ledd. Både opplæringslovens bestemmelser om rett til spesialpedagogisk hjelp/ spesialundervisning og forvaltningslovens bestemmelser om saksbehandlingstid innebærer at det ikke er anledning til å vente med å gjøre vedtak til nytt barnehageår/skoleår begynner. Dersom PP-tjenesten trenger så lang tid på sin sakkyndige vurdering at kommunen/skolen ikke kan overholde forvaltningslovens bestemmelser om saksbehandlingstid, skal PP-tjenesten gi Pedagogisk fagsenter/skolen melding om dette slik at Pedagogisk fagsenter/skolen kan gi barnets foreldre og/ eller eleven et foreløpig svar der det gis orientering om når vedtak vil bli gjort. Den spesialpedagogiske rapporten viser at det allikevel er for lang saksbehandlingstid for noen barn/elever. Også enkelte av høringsinstansene peker på dette. Byrådet ser at det derfor igjen er nødvendig å rette oppmerksomhet mot saksbehandlingstiden. Det vil si den totale saksbehandlingstiden i 19

20 utrednings- og vedtaksprosessen som løper fra bekymring om et barn/elev mottas til et eventuelt vedtak er gjort. Byrådet vil derfor foreslå følgende tiltak når det gjelder saksbehandlingstid: Vedtakspunkt i sak 62/10 om at «alle barn og elever skal være innkalt til 1.gangssamtale innen 14 dager fra saken er registrert ved det lokale PPT-kontor» må følges opp for å lukke avvikene PP-tjenesten sin saksbehandlingstid, der også saksbehandlingstiden for de sakkyndige vurderingene skal inkluderes, blir en del av kvalitetsoppfølgingen av PPS Byrådsavdelingen vil rette fokus mot den totale saksbehandlingstiden for å sikre at denne blir gjort innen rimelig tid. Seksjonsleder for spesialundervisning får ansvar for årlig å følge opp total saksbehandlingstid ovenfor barnehagene/skolene og PP-tjenesten På bakgrunn av disse vurdering foreslår byrådet følgende tiltak: Det opprettes fire nye Pedagogisk-psykologisk senter (PPS). Hver enhet består av avdeling PPtjeneste og avdeling(er) fagsenter. Enhetene har ansvar for hvert sitt byområde. Det gjøres en gjennomgang av bemanning og kompetanse for de nye PPS enhetene der en gjør helhetlige vurderinger i forhold til: o Å justere antall rådgivere i førskole- og skoleteam i PP-tjenesten o Å justere ressurser til enhetene sett opp mot antall barnehage- og skoleelever i byområdet o Levekår o Kompetanse Lederteamene i PPS skal få lederopplæring. Det skal legges til rette for at PPS i større grad kan være en aktiv deltaker i kvalitetsutviklingsarbeidet i byrådsavdelingen. Det opprettes en ny seksjon for spesialpedagogiske tjenester i Fagavdeling barnehage og skole. Pedagogisk psykologisk senter (PPS), Bergen kompetansesenter for læringsmiljø (BKL), Syns og audiopedagogisk tjeneste (SAPT) og Bergen voksenopplæring(bv) legges under denne seksjonen. Seksjonsleder har faglig ansvar for, og ansvar for å følge opp ledelsen på PPS-enhetene, BKL, BV og SAPT. Omorganiseringen av PP-tjenesten, inkludert opprettelse av fire nye PPS enheter og opprettelse av ny seksjon med stilling som seksjonsleder for spesialpedagogiske tjenester, skal iverksettes senest innen Det skal iverksettes kvalitetsoppfølging av PPS. Det skal iverksettes en prosess for å heve systemkompetansen i PP-tjenesten slik at PP-tjenesten kan ha økt fokus på systemrettet arbeid. 20