NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET. Smart Garasje. TET4850 Eksperter i team Smarte Nett

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET. Smart Garasje. TET4850 Eksperter i team Smarte Nett"

Transkript

1 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Smart Garasje TET4850 Eksperter i team Smarte Nett Gruppe 6: Rune Haugland, Mats Lieungh, Leif Arne Müller og Knut-Harald Bakke Våren 2011 Eksperter i Team er et tverrfaglig prosjektemne ved NTNU. Det er obligatorisk for alle mastergrads- og profesjonsstudier, og ble startet i Studentene skal erfare tverrfaglig samarbeid der studenten får innsikt i gruppedynamikk samtidig som han eller hun får bruk for sine faglige kompetanser. EiT har som hensikt å forberede studenter for yrkeslivet der team ofte er satt sammen av folk med ulik faglig kompetanse.

2 Sammendrag Dette er en fremtidsrettet oppgave der det er tatt utgangspunkt i problemstillingen: Hvordan kan en Smart Garasje gjøre innfasingen av elbiler enklere? En casestudie i skjæringspunktet mellom bygning, bil og nett. En Smart Garasje er en garasje ment for elbiler som skal inneholde flere løsninger som gjør at elbilbrukere lettere skal kunne utnytte mulighetene som kommer med et moderne strømnett. Oppgaven beskriver tema som generelt omhandler elbilens påvirkning på kraftnettet, det nordiske kraftmarkedet Nord Pool, innføring av avansert måleravlesing og styring (AMS) i hjemmet og lokal energiproduksjon. Ettersom strømprisene varierer gjennom døgnet, vil en innføring av AMS, som måler energiforbruk på timebasis, gjøre det mulig for forbrukeren og endre sitt bruksmønster for å utnytte dette. Selv om økningen i antall elbiler i liten grad vil påvirke kraftnettets totalbelastning, vil det kunne oppstå situasjoner med høy maksimalbelastning i lavspentnettet dersom svært mange elbiler lader samtidig. Med V2G (vehicle-to-grid) menes at en elbils batteri brukes til å levere strøm tilbake til nettet. Muligheten til å lade og levere effekt i forhold til strømprisen i løpet av døgnet, kan komme både elbileieren og nettselskapene til gode. Rapporten presenterer en skisse av en Smart Garasje som vil fungere som et grensesnitt mellom elbilen, kraftnettet og lokal energiproduksjon. Ved å utnytte den nye teknologien skal garasjen kunne tilby forbrukeren en mer økonomisk og fleksibel opplading av elbilen, alternativer for utlading av bilens batteri til strømnettet og samkjøring med lokal produksjon av energi gjennom vindmølle og solcellepanel. 2

3 Innhold Sammendrag Introduksjon Smart Grid Elbilen Smart Garasje Det nordiske kraftmarkedet Nord Pool Påvirkning på markedsprisen Kraftmarkedet i framtiden Påvirkninger på kraftnettet Energi Tilgjengelig effekt/maksimal last Påvirkning på lavspentnettet AMS Hva er AMS Status Hvordan fungerer en AMS Ladestasjoner Hva er en ladestasjon Hva er behovet for ladestasjoner Typer av lading Lokal produksjon Plusskunder V2G Fordeler med V2G Utfordringer med V2G Verdien av brukerfleksibilitet Fleksibel bruk av elbil Verdien av fleksibilitet realopsjonsanalyse Smart Garasje AMS Ladefunksjoner V2G Lokal produksjon

4 10 Konklusjon Bibliografi

5 1 Introduksjon 1.1 Smart Grid Smarte nett kan i korte trekk beskrives som fremtidens intelligente kraftsystem der avanserte måleog styresystemer, og kommunikasjon til alle nettkunder og anlegg, spiller en sentral rolle. Smarte nett er nødvendig for å realisere mål og krav som stilles til fremtidens energisystem som blant annet kjennetegnes av økt bruk av fornybare og intermitterende energikilder, samt stadig større grad av elektrifisering, for eksempel i transportsektoren (1). The European Technology Platform SmartGrids definerer Smart Grids som: electricity networks that can intelligently integrate the behaviour and actions of all users connected to it - generators, consumers and those that do both in order to efficiently deliver sustainable, economic and secure electricity supplies 1.2 Elbilen Historikk Oppfinnelsen av elektriske motorer og batterier førte til at de første elektriske bilene ble utviklet allerede på slutten av tallet, og i 1899 var det en elbil som ble den første bilen til å kjøre over 100 km/t. Elbilen konkurrerte mot bensindrevne kjøretøy tidlig på tallet, men et voksende veinett krevde større rekkevidde og høyere hastigheter av bilene.samtidig gjorde oppdagelsen av olje at bensindrevne biler ble dominerende på markedet. I løpet av 1900-tallet har det vært svært få nye elbiler som har fått noen komersiell suksess, men det har likevel vært enkelte kjøretøy som primært har brukt elektrisk motor, som for eksempel gaffeltrucker og golfbiler. Figur 1. Elbil anno 1908 Interessen for miljøvennlige biler har økt betraktelig de siste 20 årene, bl.a. på grunn av fokuset på miljø og fornybar energi. Dermed har bilindustrien igjen begynt å satse på biler drevet av elektrisitet Framtid I Norge var det registrert elbiler ved årsskiftet 2010/2011, og året før var tallet (2). Grønnbil 1 er en ressursgruppe som jobber for å tilrettelegge for praktisk bruk av ladbare biler, samt jobber for å gjøre ladbare biler økonomisk attraktive i innkjøp og drift. Prosjektets målsetning om ladbare biler i 2020 er forankret i målet om 10% ladbare biler i 2020 fra handlingsplanen til regjeringen. Så langt har bilene Think og Buddy dominert på salgsstatistikken, men så godt som alle store bilprodusenter har de siste årene annonsert en form for elektriske kjøretøy. I front ligger 1 Energi Norge, Transnova, Kommunenes Sentralforbund og ZERO står bak Grønn Bil 5

6 produsenter som Mitsubishi, Citroën og Peugeot som tar sikte på å bli ledende på elektriske kjøretøyer med en lang rekke modeller (3). En britisk rapport (4), som ser på elbilvekst i forskjellige scenarier, konkluderer bl.a. med at selv i det mest optimistiske scenariet er det lite sannsynlig at el og hybridbiler vil nå masseproduksjon før tidlig på 2020-tallet. Det slås også fast at veksten av elbiler vil være begrenset uten myndigheters prisstøtte og at salget av ladbare hybridbiler vil komme raskere enn elbiler på grunn av større drivstoffleksibilitet. Det er stor usikkerhet knyttet til slike prognoser omkring vekst av elbiler, der mye er avhengig av utvikling av batteriteknologi og myndigheters og bilprodusenters satsning på området. Allikevel er trendene klare på at antallet elbiler vil komme til å vokse framover. Forbrukere er blitt mer miljøbevisste og mange av bilprodusentene har kommet med, eller er i ferd med å introdusere nye elbiler. I tillegg er myndigheter og internasjonale organisasjoner i gang med å utvikle flere standarder for å forenkle innfasingen av elbiler og utbyggingen av ladeinfrastruktur. Forhold som påvirker antall elbiler kontra fossil dreven bil i framtiden: Forbrukers kjørebehov Økonomiske fordeler (politisk innflytelse: avgifter, gratis parkering etc.) Utvikling oljepris Utvikling vedlikehold Muligheter for offentlig lading Teknologisk utvikling (Batteriutvikling; pris, kvalitet, rekkevidde og ladehurtighet) Grønn Bil har laget en statistikk over andelen elbiler, ladbare hybrid biler og andre biler fram til Deres antakelser viser at de ladbare hybrid bilene vil øke mest i de neste årene, hovedsakelig pga. elbilens begrensninger. Deretter vil antall elbiler ta gradvis over. Figur 2 viser Grønn bil s fordeling over elbil, hybridbil og andre biler fram til Realismen i denne prognosen er nokså usikker, men i overgangen til 2011 ligger antallet elbiler foran den antatte prognosen om ladbare biler i Figur 2. Statistikk over forventet antall elbiler, ladbare og fossildrevne biler fram til (5) 6

7 1.3 Smart Garasje Bakgrunn Sintef Energi har, sammen med andre aktører i kraftbransjen, et prosjekt gående om elektrifisering av veitransporten i Norge. Prosjektet kalles for ECar. Hovedmålsettingene er å analysere konsekvensene for miljøet og kraftsektoren i Norge ved å erstatte en vesentlig del av fossil energi brukt i veitransport med elektrisk energi i 2020 og å utforme en strategi for elektrifiseringen av veitransporten (6) Hva er en Smart Garasje En Smart Garasje er den konseptuelle foreningen av kraftnett, bygning og elbil. Ved hjelp av kommunikasjonsteknologi og intelligente styringssystemer, kan integreringen av de tre sektorene i en Smart Garasje føre til effektivisering for alle sektorer. Samtidig vil en Smart Garasje kunne øke åpenheten for brukeren, slik at han vil kunne ta sine beslutninger om bruk av energi på et helt nytt grunnlag. Historisk sett har infrastrukturene for transport og elektrisitet operert uavhengig av hverandre. Med den nye generasjon elbiler, åpner det seg imidlertid muligheter for intelligent samhandling mellom de to. En slik type samhandling vil kunne føre til besparelser både når det gjelder økonomi og miljø (7). I økonomisk øyemed kan en Smart Garasje redusere driftskostnadene for kjøretøyer, unngå store investeringskostnader for nettselskapene, og åpne opp nye forretningsmuligheter på områder som programvare for kommunikasjon mellom biler og kraftnettet. Men kanskje viktigere er det at en Smart Garasje vil kunne tilrettelegge for mer enn kun toveis-lading, såkalt V2G. I en Smart Garasje vil man kunne integrere kjøretøy med kraftnettet på flere forskjellige måter, for eksempel ved hjelp av smart lading eller opp mot huset det er tilknyttet, såkalt V2B, som kan gi økonomiske og ikke minst miljømessige fordeler. 7

8 1.3.3 Hvorfor trenger vi en Smart Garasje? Selv om Norge ikke er medlem av den Europeiske Union (EU), vil vi i stor grad være underlagt og forpliktet til den samme energipolitikken som EU fører. Sentralt i EUs energipolitikk er 2020-målene for (8): 1. Bæredyktighet 20 % økning av fornybar energi 20 % reduksjon av drivhusgasser 2. Forsyningssikkerhet 600 GW ny kapasitet importavhengighet på maks 2/3 3. Konkurransedyktighet effektivitet motvirke monopolistiske tendenser diversitet i produksjon Bæredyktighet EUs energipolitikk Konkurransedyktighet Forsyningssikkerhet Sett i lys av EUs energipolitikk, vil en Smart Garasje kunne bidra til å nå flere av 2020-målene. Som det allerede er antydet, vil omfanget av potensielle miljøfordeler ved en Smart Garasje kanskje overstige dens økonomiske fordeler. Elektrifiseringen av veitransporten er åpenbart et skritt i retning av å redusere klimagassutslippene. Bedre batterikapasitet har også åpnet for at elbilene kan benyttes som energilagre til bruk under tider med stor kraftetterspørsel og lite produksjon. Sammen med distribuert produksjon kan elbilparken styres som et virtuelt kraftverk, og dermed styrke forsyningssikkerheten Smart Garasje og innfasingen av elbiler i Norge I den rapporten som her foreligger, er fokuset på hvordan en Smart Garasje kan gjøre innfasingen av elbiler enklere i Norge. Konseptet Smart Garasje har ikke blitt viet nevneverdig oppmerksomhet i faglitteraturen. Det har imidlertid blitt redegjort for hvordan integreringen av elbil, bygning og kraftnett kan ta form på et overordnet plan, blant annet i den amerikanske tenkeboksen Rocky Mountain Institute høsten Disse redegjørelsene sier ingenting om hvordan en Smart Garasje kan materialisere seg, noe som utgjør utgangspunktet for dette prosjektets problemstilling: Hvordan kan en Smart Garasje gjøre innfasingen av elbiler enklere? En casestudie i skjæringspunktet mellom bygning, bil og nett. Målet med prosjektet er å presentere en samling løsninger satt i system, som kan gi elbileieren en brukervennlig og økonomisk gunstig opplevelse. Med andre ord er det lagt vekt på elbileierens perspektiv og preferanser for en Smart Garasje. 8

9 2 Det nordiske kraftmarkedet Nord Pool I Norge skjer nesten all kraftproduksjon fra vannkraft. Denne kraften omsettes i et nordisk marked. Det nordiske spotmarkedet for kraft er drevet av Nord Pool Spot AS. Alle større nordiske kraftprodusenter og forbrukere kan tilby og etterspørre kraft til spotpris. Det nordiske spotmarkedet er i perioder delt inn i separate prisområder på grunn av begrensninger i overføringsnettets kapasitet (flaskehalser) mellom områdene. Normalt opereres det per i dag med 9 slike prisområder: Sør-Norge, Midt- og Nord-Norge, Vest og Øst-Norge, Vest-Danmark, Øst-Danmark, Sverige og Finland. Fra Figur 3 kan man se hvordan markedsprisen varierer i løpet av døgnet mellom to ulike prisområder, Midt- Norge og Østlandet. Her ser man et godt eksempel på to forskjellige situasjoner knyttet til overføringskapasitet, der Midt-Norge har en mye mer varierende pris enn Østlandet. Figur 3. Spotprisen på Nordpool ASA for Midt-Norge (N03) og Øst-landet (N01). (9) Enkelt forklart kan kraftmarkedet deles inn i et engrosmarked og et sluttbrukermarked. Engrosmarkedet Kraftprisen i engrosmarkedet bestemmes av tilbud og etterspørsel på den nordiske kraftbørsen Nord Pool. Engrosmarkedet omfatter i hovedsak kraftprodusenter, kraftleverandører, større industri og andre større enheter. De som betaler best for kraften kjøper den, og produsenten vet ikke om kjøperen er norsk eller utenlandsk. Kraftleverandører som f.eks. Fjordkraft og Norges Energi handler inn sin kraft på Nord Pool før den omsettes i sluttbrukermarkedet. Slik handler også leverandører fra andre nordiske land. Sluttbrukermarkedet I sluttbrukermarkedet konkurrerer de norske kraftleverandørene mot hverandre. Alle som kjøper kraft til eget forbruk er sluttbrukere. Alle sluttbrukere står fritt til å velge den leverandøren og den avtalen han måtte ønske. De vanligste kontraktene er avtaler som varierer med markedsforholdene. Husholdningskundene kan velge mellom: Standard variabel pris: innebærer at kraftleverandøren kan variere prisen basert på utviklingen i markedet. Leverandør plikter å varsle prisendringer 14 dager før de trer i kraft. Spotpris med påslag: prisen varierer med markedsprisen med et fast påslag. Se Figur 4 Fast pris: Avtale om en fast pris uavhengig av markedsprisen i løpet av en lengre periode, typisk 1-3 år. 9

10 Figur 4. Eksempel på spotpris og standard variabel strømpris. I tillegg til prisen for selve strømmen må kunden betale nettleie og offentlige avgifter. 2.1 Påvirkning på markedsprisen Markedsprisen er påvirket av tilbud og etterspørsel. Tilbudet er den mest uforutsigbare faktoren. Tradisjonelt har mye nedbør og høye temperaturer vært ensbetydende med lave priser i Norge. Slik er det også i dag, men markedet som helhet påvirkes i større grad av internasjonale forhold. Pris på olje, kull og gass samt CO 2 -avgifter har en betydelig innvirkning. For eksempel vil høye råvarepriser presse strømprisen opp fordi det blir dyrere å drive kraftverk basert på fossilt brensel. De oppdelte prisområdene gjør at prisen vil variere med overføringskapasitet og energisituasjonen i regionen. Etterspørselsmønsteret etter strøm i Norge er veldig forutsigbart. Forbruket er høy om morgenen, mellom 9 og 11, for gradvis å avta utover dagen. Så øker det på igjen mellom kl 17 og 19, før det reduseres utover kvelden og natten, som vist i Figur 5. I enkelte perioder er det store forskjeller i pris mellom høy- og lavlasttimene. Dersom man hadde greid å fordele forbruket mer jevnt utover døgnet, ville det gi det en rekke samfunnsmessige gevinster. Et jevnere strømforbruk gjennom døgnet sees blant annet på som et godt og kostnadseffektivt alternativ til bygging av ny produksjonskapasitet (effekt) og overføringskapasitet. I tillegg vil det kunne gjøre utvekslingen med utlandet enda mer lønnsom. 10

11 Figur 5. Døgnvariasjon i Norges totale kraftproduksjon (rød kurve) og forbruk (blå kurve) i MW for en kald vinterdag. (10) 2.2 Kraftmarkedet i framtiden Markedsprisen kan variere stort i noen prisområder, pga. begrensninger til overføringskapasitet og energisituasjon i regionen. Dette betyr at det kan være billigere å bruke strømmen i noen perioder i døgnet. Denne prisforskjellen kan likevel de færreste dra nytte av, fordi husholdningene mangler strømmålere som leser av strømforbruket time for time. Det gjør at husholdningene betaler for en gjennomsnittpris, og betaler like mye uansett når den brukes. Denne situasjonen er ugunstig både for nettselskap og forbruker. Med mulighet til timebasert energimåling med en AMS kan forbrukeren velge å senke sitt forbruk når strømmen er på sitt dyreste og dermed utjevne de store effekttoppene på morgenen og ettermiddagen. 11

12 3 Påvirkninger på kraftnettet Dette kapitlet vil drøfte de utfordringer innfasingen av elbiler vil ha på kraftnettet. 3.1 Energi Regjeringens målsetting er ladbare biler på norske veier innen I dag er det kun rundt 3000 elbiler i Norge. Dersom mange av elbilens begrensninger løses, kan denne målsettingen absolutt være realistisk. Utfordringen ved en rask økning av antallet elbiler i Norge, er å øke overføringskapasiteten og tilgangen på kraft i kraftnettet på samme måte. En typisk elbil bruker omtrent mellom 1,2 1,8 kwh per mil. Et vanlig elbilbatteri i dag er i størrelsesorden 20 kwh. Elbilen er i dag benyttes hovedsakelig i byer og transport for korte avstander. Likevel vil sannsynligvis rekkevidden øke drastisk i årene som kommer, og dermed ta over for fossildrevne biler. Gjennomsnittlig årlig kjørelengde for personbiler ligger ca. på km (11). Årlig energibehovet for dagens 3000 elbiler: Antall elbiler i framtiden er høyst usikkert, men kan ta utgangspunkt i elbil statistikken i figur 2 med ca ladbare biler i Dersom de ladbare hybrid bilene kjører 70 % av sine kilometer på strøm og resten på fossilt drivstoff får man følgende årlig energibehov basert på strøm i 2020: Type Beregning Sum Hybrid Elbil Totalt 538,2 GWh/år Tabell 1. Beregning av årlig energibruk av ca ladbare bilder i 2020 Det påpekes at disse tallene er basert på grovestimater og forbundet med stor usikkerhet. Energiforbruket knyttet til ladbare biler er derfor en brøkdel av den samlede produksjonen, som er på rundt 125 TWh. I tillegg vil utbyggingen av fornybar energi i Norge dekke dette energibehovet dersom Norge oppnår målet om utbygging av 13,2 TWh ny fornybar energi innen Ser man på produksjon og import/eksport av kraft i Norge de siste årene (tabell 2) viser det at vi har hovedsakelig har produsert mer enn vi har forbrukt, og da eksportert en betydelig energimengde til utlandet. Man kan observere at elbilens energiforbruk ikke vil føre til nevneverdig utslag i importen av utenlandsk kraft. 12

13 År Produksjon i TWh Forbruk i TWh Import/eksport i TWh ,80 123,80 19, ,90 125,50-3, ,60 121,00 9, ,10 114,90-7, ,10 121,50-11, ,90 125,90 12, ,7 122,6-0, ,4 127,4 10, ,4 128,6 13, ,8 123,7 9, ,0 131,1-7,1 Tabell 2. Oversikt over total energiproduksjon, forbruk og import/eksport i Norge siden år 2000 (10) 3.2 Tilgjengelig effekt/maksimal last Vil økning av antall elbiler påvirke maksimal lasten i det norske kraftnettet? Totalt installert effekt i det norske kraftsystemet er pr. 1.desember 2010 beregnet å være på nær MW. Av dette er 450 MW vindkraft, 265 MW små industrielle gass-/dieselturbiner, 915 MW gasskraft og MW vannkraft. Beregninger gjort av Statnett viser at maksimallasten for kommende vinter vil bli på MW, for en normalt kald vinter (50% sannsynlighet). For en ekstremt kald vinter forventes et lastnivå på MW (10% sannsynlighet). På produksjonssiden er tilgjengelig vintereffekt vinteren 2010/2011 beregnet til MW. Fratrukket reservekrav, vil en både i en normalt kald vintersituasjon og en ekstremt kald vintersituasjon ha en god driftsmargin. Det forventes at Norge vil være i en eksportsituasjon mot Nederland, Danmark og Sverige. Effektbehovet til 3000 elbiler i dag avhenger av samtidighet. For å sette ting i perspektiv kan man beregne noen worst-case scenarioer. Med en samtidighetsfaktor på 0,5 vil 3000 elbiler tilsvare ca 4,5 MW. Man kan derfor observere at dette påvirker total maksimal last i Norge i meget liten grad. Dersom man i 2020 har elbiler i Norge, en ladeeffekt på ca 3kW og en samtidighetsfaktor på 0,5, vil effektbehovet tilsvare ca 300 MW, noe som tilsvarer 1,0 1,5 % av maksimal last. 3.3 Påvirkning på lavspentnettet Problemene ligger ikke i om vi har tilgang på nok strøm, men å tilføre forbrukeren nok strøm raskest mulig. Spørsmålet er om distribusjonsnettet takler effekttoppene dersom alle elbilene i et nabolag skulle lade samtidig, eller dersom det lades under kalde vinterdager der effektforbruket er høyt fra før. Når alt av energikrevende utstyr skal brukes oppstår det et høyt effektbehov og stor belastning på strømnettet. I et boligfelt kan man for eksempel oppleve spenningsfall når alle i nabolaget dusjer etter skituren og skal lage middag samtidig. Det er slike maksimalbelastninger som avgjør hvilke ledningsdimensjoner og størrelser på transformatorstasjoner det lokale e-verket må investere i. Høye effektbelastninger og lavt årsforbruk gir dårlig utnyttelse av nettet både for det lokale e-verket og for 13

14 overordnet kraftsystem. Jevnere forbruk og lavere effekttopper vil bidra til å redusere behovet for forsterkninger i nettet, og vil derved forebygge kostnadsøkninger for sluttkunden på lang sikt. 14

15 4 AMS 4.1 Hva er AMS Automatisk Måleravlesning og Styring (AMS) er en ny type måler som skal erstatte de eksisterende energimålerne plassert i hvert enkelt hjem. Den er kommet for å øke bevisstheten til folk angående deres energibruk og utnytte kraftnettet og kraftproduksjonen bedre. En AMS kan deles oppi to funksjoner: Målefunksjonen skjer ved at den måler hvor mye energi det forbrukes og sender resultatene videre til nettselskap, eventuell tredjepart og eventuell til et eget system hos sluttbrukeren. Her er det kommet langt i bestemmelsene rundt hvordan dette skal skje. Styrefunksjonen er mer fremtidsrelatert og usikker, men det er tenkt at den skal kunne bryte og koble inn laster. For å forhindre store effekttopper er det ønskelig å kunne skru av uprioriterte laster når en slik topp oppstår, gjennom automatisk struping av lastene. 4.2 Status NVE har stilt krav til at utbytting til AMS skjer innen 2018 (12). Arbeidet med utskiftingen har allerede startet og først ut er Midt-Norge som skal ha byttet ut 80% av målerne innen 2014 (13). AMS er så nytt at standarder for det er under utarbeidelse, både nasjonalt og internasjonalt. I Norge reguleres dette av avregningsforskriften. Det er laget et forslag til endringer og forskriften skal være klar i løpet av Basert på informasjon fra NVE, vil følgende være krav i den kommende forskriften: (14) Tidsoppløsning: Data skal lagres med en oppløsning på maks 60 minutter. Systemet skal gjøre det mulig å registrere data hvert 15 minutt i tilfelle det blir behov for dette i framtiden. Lagring av data: Data skal kunne lagres i måleren fram til overføring til nettselskapers sentral. Dette skal også sikres dersom det er avbrudd i strømforsyningen. Overføring av data: Utstyret som installeres skal gjøre det mulig med momentan avlesning og datainnhenting fra den enkelte kunden ved behov. Data fra kunden skal overføres hver dag, og skal kunne tilpasses det til enhver tid gjeldende krav til avregning og fakturering og hva som er avtalt mellom sluttbruker og nettselskap. Måling av lokal produksjon: Det vil bli et krav at måleren skal kunne måle produksjon av strøm i bygget som mates ut på nettet. Dette skal skje uten ekstra kostnad for brukeren. Tilkobling av tilleggsutstyr: AMS-utstyret skal kunne kobles til eksternt utstyr. Distribusjon av informasjon til kundene: Sluttbruker skal få tilgang til egne måledata over Internett eller SMS. Videre skal kunden kunne få tilgang til måledata slik kunden selv ønsker det. Dersom det medfører ekstrakostnader for nettselskapet å tilby disse dataene, for eksempel ved et display, skal sluttkunden selv betale for dette. Sikkerhet: Krav om åpne grensesnitt slik at tilleggsfunksjoner kan installeres, men nettselskapet har ansvar for at sikkerheten er tilstrekkelig til at ikke måledata kan manipuleres eller misbrukes. Trolig vil standarder i EU dekke dette. Struping av forbruk: Mulighet for struping av forbruk ned til 1 kw vil bli et krav i forskriften. Mulighet for kunden å selv velge måler: NVE vurderer om sluttbrukeren selv skal kunne velge hvilken måler som skal installeres mot at de selv betaler en eventuell merkostnad 12 av 43 AMS-Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang 15

16 4.3 Hvordan fungerer en AMS Hvilke funksjoner en AMS skal ha er enda ikke klart. I sin enkleste og mest vanlige form vil den være som en direkte erstatning for de gamle målerne. Den vil måle energien og sende målereultatene automatisk til energileverandøren, med en oppløsning på mellom minutter. Denne endring i oppløsning fra kvartalsvis til under en time vil føre til en endring prising av energien. Dette vil trolig ha en stor innvirkning på strømregningen for kundene, ettersom strømprisen svinger med en periode på et døgn. Det vil være dyrest å bruke strøm når nettet er mest belastet og billigst når det er overskuddskapasitet. Typisk vil det være billigst om natten. 16

17 5 Ladestasjoner 5.1 Hva er en ladestasjon Elbilen, som andre bilder, trenger påfyll av drivstoff. Konvensjonelle biler fyller på bensinstasjon, mens elbilen trenger å bli ladet opp med strøm. Det vil skje enten hjemme hos brukeren eller på en ladestasjon. Med ladestasjon menes en plass hvor man kan lade opp elbilen, utenfor sitt eget hjem. 5.2 Hva er behovet for ladestasjoner Et vanlig bruksmønster for en elbil er at den blir ladet om natten og brukt på dagtid. Bilen har dermed full kapasitet hver dag og mange vil dermed kunne klare seg uten ekstra lading. For en god del brukere vil ikke lading hjemme være nok. En typisk elbil har nå en rekkevidde på 250km, med fulloppladet batteri. For å utvide denne trengs det ladestasjoner. Det bygges ut flere og flere ladestasjoner, med offentlig støtte, over hele landet. Ved utgangen av 2010 var det 2680, hvorav 1800 av de ble bygget i løpet av de siste to årene. NOBIL følger med denne utviklingen og har blant annet visning av alle ladestasjoner på kart. GPS posisjonene til disse kan lastes ned til mobilen eller navigasjonsenheten i bilen for enkel oversikt (15). Siden de er offentlig støttet kan de fleste lade ved alle stasjonene. 5.3 Typer av lading Det finnes flere typer og måter å lade en bil på; vanlig lading (8 timer), hurtiglading (30 min), lynlading (5 min) og batteriskifte (5 min). Forskjellen ligger i tilført effekt. (16) Vanlig lading og hurtiglading er tilførsel av AC-spenning til bilens lader, med henholdsvis enfaset A eller flerfaset A tilførsel. Begrensningen ligger i hvor stor tilførselen er og hvor kraftig laderen i bilen er. I Norge består alle ladestasjonene av vanlig lading., mens det vil komme flere hurtigladestasjoner fremover. Lynlading er DC-strøm rett på batteriet og er dermed ikke begrenset av bilens egen lader. Denne typen lynlading er mer fremtidsrettet, for batteriteknologien per dags dato tåler ikke så kraftig oppladning. Batteriskifte er at bilen bytter ut det tomme batteriet med et fulloppladet. Dette alternativet ses på som mer aktuelt enn lynlading, men det krever at bilprodusentene blir enige om utformingen av batteriene. Det er også stor utvikling på batterier, slik at nye typer hele tiden blir laget. Ettersom det bare er bare vanlig lading som er aktuelt her i Norge nå, må elbilbrukerne planlegge ladingen av bilen på forhånd siden det tar relativt lang tid å lade opp bilen. 17

18 6 Lokal produksjon 6.1 Plusskunder NVE fattet et vedtak 16. mars 2010 som åpner for enklere tilknytning av produksjon hos forbrukskunder. Vedtaket omfatter håndtering av såkalte plusskunder. Plusskunder defineres som sluttbruker av elektrisk energi som har en årsproduksjon som normalt ikke overstiger forbruk, men som i enkelte driftstimer har overskudd av kraft som kan mates inn i nettet. Ordningen for plusskunder ble innført for å forenkle tilknytningsprosessen for lavspent produksjon. Vedtaket åpner for at for eksempel husholdningskunder med solcellepanel eller vindmølle kan selge overskuddskraft til det lokale nettselskapet uten å være en aktør på kraftmarkedet. Kraften går til å dekke tap i nettet, og trenger derfor ikke å omsettes på kraftbørsen. Kunden slipper å inngå avtale med Statnett og å søke om omsetningskonsesjon. Ordningen er frivillig for begge parter. Kunden og netteier inngår en avtale der netteier kjøper overskuddskraften til en markedsbasert pris. Det blir avregnet et energiledd i timer der kunden forbruker energi, og et energiledd i timer der kunden leverer energi. Dette krever toveis målerutstyr med timesoppløsning, noe som nettselskapet kan kreve at kunden betaler for. (17) Produksjonen i lavspenningsnettet vil minke overføringstap i nettet siden forbruker og lasten er så nær kilden. Overføringstapene er en betydelig kostnad for nettselskapene. Tapene er størst i distribusjonsnettet der spenningsnivået er lavest. Totalt ligger energitapene på ca. 6 8 % av total energiproduksjon, dvs. ca 8-9 TWh. Nettnivå Energitap (Prosent) Sentralnett) 2,0 Regionalnett 3,2 Distribusjonsnett 7,3 Tabell 3. Overføringstap i det norske kraftnettet (18) Nettnivå TWh/år mill kr/år Sentralnett 2,6 700 Regionalnett 1,4 500 Distribusjonsnett 4, Sum 8, Tabell 4. Totale kostnader knyttet til overføringstap i det norske kraftnettet (18) Fra tabell 4 ser man at totale overføringstap i det norske kraftnettet tilsvarer ca. 3,2 milliarder kroner ved en energipris på 0,4 kr/kwh. Kraftproduksjon i denne størrelsen vil på ingen måte minke behovet for overføring i stor grad, men siden de største tapene skjer i distribusjonsnettet, kan lokal produksjon være med å bidra. 18

19 7 V2G V2G (vehicle to grid) åpner for at elbilens batteri kan levere strøm tilbake på nettet. Dette er da svært aktuelt siden bilen står parkert ca 95 % av tiden. Det betyr at bileieren produserer elektrisk energi og blir en såkalt plusskunde. Hensikten er å redusere overføringstap og skape et mer dynamisk system, der effektflyten kan gå begge veier. Figur 6 viser hvordan V2G og G2V (grid to vehicle) kan foregå. Her kan bilen levere effekt i de timene det forbrukes mest, enten som eget forbruk eller levere til nettet. Batteriets DC-spenning må omformes til AC vha. en vekselretter. Det er mange utfordringer som må løses før dette kan bli realitet, deriblant: - Hvordan skal måleren for toveis effektmåling standardiseres - Hvordan og til hvilken pris skal kunden få betalt for den energien han leverer - Når og hvor kan kunden levere energi eller lade bilen - Hvem må betale for investeringen - Er kunden villig til å lade ut batteriet i elbilen - Funksjonalitet sammen med AMS - Hvilke påvirkninger har det for batteriet og nettet - Hvor mye kan bilene bidra - Er dette en lønnsomt nok Figur 6. Prinsippskisse av V2G og G2V 7.1 Fordeler med V2G Store deler av dagen vil strømprisen variere stort, spesielt i områder der overføringskapasitet og krafttilgangen er usikker. I løpet av disse periodene når strømmen er dyr og forbruket stort kan det være hensiktmessig for fremtidige bileiere å levere strøm tilbake til nettet. Når derimot strømprisen er lav og dermed effektforbruket generelt i nettet er lavt, vil systemet automatisk lade elbilens batteri. Muligheten til å lade og levere effekt i forhold til strømprisen i løpet av døgnet, kan komme både elbil eieren og nettselskapene til gode. Bileieren vil da minke belastningen på nettet i perioder, og få betalt for dette via et fratrekk på strømregning. I tillegg kan V2G bidra til å dekke topplast slik at investeringer i nettet kan utsettes. Et mulig bruksmønster for V2G og G2V er vist i Figur 7. Her lader 19

20 Batterikapasitet [%] bileieren når markedsprisen er lav, altså på kvelden/natten og på formiddagen, og leverer energi i topplast timene Kjøre til jobb Kjøre hjem V2G Lade på jobb V2G Lade hjemme Tid på døgnet Figur 7. på mulig optimalt bruksmønster til batterikapasitet med V2G 20

21 7.2 Utfordringer med V2G Nyttigheten av V2G i Norge I Norge fungerer vannmagasinene som store batterier, noe som er en helt optimal situasjon i forhold til kraftproduksjon. Magasinene gjør at vi selv kan bestemme når kraften skal utnyttes. I andre land er situasjonen annerledes, der kraftproduksjonen ofte baserer seg på kull, gass, eller kjernekraft. Disse kraftverkene er typiske kilder til å dekke grunnlast, pga at de ikke klarer å regulere effektproduksjonen raskt nok (ikke lønnsomt). Dermed produserer de ofte nærmest kontinuerlig ved å ekportere overskuddskraft til naboland. Dette kan de norske kraftprodusentene utnytte ved å kjøpe billig utenlandsk kraft og benytte den til å pumpe vannet opp i magasinene igjen. Topplasten vil ofte dekkes ved å importere kraft i korte perioder. V2G vil derfor være enda mer aktuelt i land som sliter å dekke topplast. Praktiske utfordringer Det eksisterende strømnettet er designet for enveis effektflyt: fra store kraftverk tilknyttet sentralnettet til sluttbruker tilknyttet distribusjonsnettet. V2G utfordrer den tradisjonelle tenkemåten når det gjelder oppbygning av strømnett. V2G er som oftest koblet til nettet gjennom en enhet med kraftelektronikk. Det gir en lav kortslutningsstrøm, som gjør at kortslutningsvern har vanskelig for å skille mellom høy laststrøm og den faktiske kortslutningsstrømmen. Det kan føre til at feil ikke kobles ut, eller at utkobling tar lang tid dersom det oppstår en kortslutning. Dersom V2G blir utbredt i store deler, vil dette medføre en stor andel mikroproduksjonsenheter tilknyttet nettet til enhver tid. 21

22 8 Verdien av brukerfleksibilitet 8.1 Fleksibel bruk av elbil Avhengig av brukerpreferanser og situasjonen i kraftsystemet for øvrig, har elbilbrukeren fleksibilitet med tanke på både opp- og utladning av elbilen. Eksempelvis kan en familiefar som kommer hjem fra jobb på ettermiddagen, ha et behov for delvis oppladning av bilen. Behovet kan skyldes at han har et ønske om å kjøre ungene på fotballtrening senere på kvelden. Alternativt kan familiefaren velge å sende ungene med buss til trening, og dermed unnlater han å lade bilen opp under ettermiddagstimene. Som kjent er kraftprisen relativt høy rundt middagstider, slik at han under normale omstendigheter vil oppnå en lavere kraftpris ved å lade bilen opp den påfølgende natten. I ytterste fall kan familiefaren beslutte å lade elbilen helt ut til nettet, såkalt V2G, dersom han velger å la den stå etter jobb. Som plusskunde vil han derfor genere inntekter. Hvilken beslutning fatter så familiefaren, og på hvilket grunnlag gjør han det? Svaret vil naturligvis være avhengig av individuelle preferanser, men beslutningsgrunnlaget ville ha vært mer transparent dersom verdien på brukerfleksibiliteten kvantifiseres. Fleksibilitet har en verdi, og hvis denne verdien er tydelig for brukeren, vil han lettere kunne ta beslutninger vedrørende bruken av elbilen. Dette vil være til gagn for både bruker og det kraftsystemet han er en del av. Merk at brukerpreferanser ikke omtales ytterligere i denne rapporten, men at det er område som bør vies oppmerksomhet. Hvis man trekker paralleller til konvensjonelle bileiere og deres skifte fra bensin- til dieseldrevne biler, ser man at fleksibiliteten har vært relativt lav med tanke på endrede brukervaner. Mye tyder på at fleksibiliteten vil øke i takt med at rekkeviddekapasiteten på elbilene økes. Samtidig er det en hake ved at levetiden til dagens batterier vil reduseres ved hyppige skifter mellom opp- og utladning (19). 8.2 Verdien av fleksibilitet realopsjonsanalyse I over 30 år har realopsjoner eksistert som et viktig bidrag til investeringsanalysen. Realopsjoner handler om å anvende teorien fra finansielle opsjoner på realinvesteringer. På den måten kan man inkludere verdien av fleksibilitet i prosjekter (20). Teknikken har blitt omtalt som et paradigmeskifte, og har fått mye heder fra akademisk hold. Imidlertid er det få empiriske studier i litteraturen, og undersøkelser viser at teknikken i begrenset grad benyttes av praktikere i bedrifter (21). Realopsjoner er ikke tidligere blitt benyttet for å belyse brukerfleksibilitet i tilknytning til elbiler. I dette avsnittet gis det derfor en kvalitativ beskrivelse av hvordan realopsjoner kan benyttes for å sette en pris på nettopp denne fleksibiliteten. En fullstendig og kvantitativ analyse ville selvfølgelig være å foretrekke, men det vil kreve en arbeidsmengde som ligger langt utenfor rammene til denne rapporten. I tillegg vil det være usikkerhet knyttet til hvilke underliggende stokastiske variable som skal benyttes i beregningene. Fra investeringsanalysen har vi at Der statisk nåverdi av prosjekt er den klassiske nåverdiberegningen med netto kontantstrømmer diskontert tilbake til år 0. Realopsjonen i prosjektet er dermed 22

23 Parallellen til finansielle opsjoner kan best vises ved å se på prosjektet som en call-opsjon med følgende karakteristika: Investeringsprosjekt Investeringskostnad Nåverdi av prosjekt Call-opsjon Innløsningspris ( Strike ) Pris på underliggende eiendel For å illustrere disse sammenhengene, sees det her på et enkelt numerisk eksempel. Eksempelet er overførbart til verdsettelsen av fleksibilitet i bruken av elbiler. Først gjøres det en klassisk nåverdiberegning av investeringsprosjektet. Deretter gjøres en opsjonsbasert verdsettelse av prosjektet uten fleksibilitet. Til slutt inkluderes muligheten for utsettelse av investeringsprosjektet i verdivurderingen. Denne muligheten til utsettelse realopsjonen vil ha en verdi. Det er altså denne verdien som vil være interessant for elbilbrukeren. Man ønsker å finne verdien på en potensiell investering. Anta en investeringskostnad på I 0 = 104 i år 0, altså i nåtid. Verdien på prosjektet kan ha to mulige verdier i år 1, V + =180 og V - =60. Med andre ord er det her snakk om en binomialfordeling. La q være den virkelige sannsynligheten for en bevegelse oppover, og la k representere kapitalkostnaden. Videre er p den risikonøytrale sannsynligheten for en bevegelse oppover, og r =8 % representerer risikofri rente. 1. Klassisk nåverdiberegning av prosjekt Et instrument, S, med den samme risikoen som investeringsprosjektet identifiseres. Dette kan illustreres på følgende måte: Kapitalkostnaden er dermed k E [ S ] 0,50(36 12) % S Verdien av prosjektet i år 0 er V E [ V] 0,50(180 60) 1 k 1, Netto nåverdi (NPV) gis da ved NPV V0 I

24 Ifølge statiske betraktninger, er altså ikke dette et prosjekt en rasjonell investor ville tatt. 2. Opsjonsbasert verdivurdering av prosjekt uten fleksibilitet Risikonøytral sannsynlighet, p, er i dette tilfellet (1 r) d 1,08 0,6 p 40% ud 1,8 0, 6 Slik at verdien av prosjektet i år 0 er V 0 pv (1 p) V 0, 40(180) 0,60(60) r 1,08 Netto nåverdi (NPV) gis da ved NPV V0 I Altså gir de to tilnærmingene den samme nåverdien, såfremt det ikke er noen fleksibilitet i prosjektet. 3. Inkludering av opsjon til å utsette prosjektet med ett år Dersom man utsetter prosjektet ett år, vil investeringskostnaden være I (1 r) I 1,08(104) 112, Strategisk nåverdi av prosjektet blir seende slik ut: Og verdien av denne er E 0 pe (1 p) E 0, 40(67,68) 0,60(0) 25,07 1 r 1,08 Verdien av å ha muligheten til å utsette prosjektet med ett år er derfor 24

25 Her ser man ved hjelp realopsjonsanalyse at fleksibiliteten har en verdi på 29,07. Intuisjonen vil være mye av den samme for brukerfleksibilitet hos elbileieren. 25

26 9 Smart Garasje For at Smart Garasje skal kunne fungere i et samspill med et smart kraftnett, må kommunikasjon mellom styresystemer og alle funksjonelle enheter være til stede. Nettselskap vil være den overliggende aktør for bestemmelse av installasjon og drift til den smarte garasjen. Det må inngås avtale mellom kunde og netteier om de aktuelle forhold. Smart garasje vil bestå av et eget styresystem med mulighet til kommunikasjon mellom AMS, ladepunkt til elbil, PC, styring av lokal produksjon og forbruk. Brukeren vil ha tilgjengelig systeminformasjon og mulighet for ulik funksjonalitet for egen produksjon og forbruk på en PC. Figur 8 viser prinsippet til en Smart Garasje med de ulike komponenter i et smart nett. De blå linjene viser effektflyten og dens retning. Som figuren viser vil effektretningen variere avhengig av forbruket og produksjon. Vindmølle og /eller solcelle vil tilnærmet produsere kontinuerlig avhengig av vind- og solforhold, hovedsakelig til å dekke eget forbruk men også mulighet til å levere til nettet. Den stiplete linjen kommunikasjons form mellom styresystem og omverdenen. Figur 8. Prinsippskisse av Smart Garasje 26

27 9.1 AMS Med innføring av AMS kommer mer presis prising av energien. Dette vil ha en innvirkning på når elbilen skal lades. En bil vil typisk bli brukt fra morgen til kveld, først jobb og så private aktiviteter. Siden bilen står for det meste i ro om natten, og det er da strømprisen er lavest, vil det være mest praktisk og lønnsomt å lade om natten. 9.2 Ladefunksjoner Å lade en elbil hjemme vil ta typisk 7-8 timer, som er en betydelig forskjell fra en bil med forbrenningsmotor, der man kan lade drivstofftanken full på få minutter. Dette er noe som vil sette begrensninger for bruken av en elbil, og kan være en potensiell årsak til at folk nøler med elbilkjøp. Derfor trenger man en løsning slik at ladingen av elbilen blir mest mulig transparent og bruken av elbilen blir mest mulig lik måten man bruker en vanlig bil i dag Da elbilbrukere på norske elbilforum.no og europeiske bilforum ble spurt om funksjonalitet de savnet, svarte flere at de ønsket muligheten til å enklere stille inn når de ville at elbilen skulle lades Forslag til løsning En løsning kan være en enhet som kan styre ladingen til elbilen. Da bilen parkeres i garasjen kobler brukeren bilen til ladeenheten via strømkabelen. Deretter vil ladingen styres automatisk ut ifra hvilken instilling som er angitt som standard. Brukeren vil også kunne velge mellom forskjellige andre instillinger Ladealternativer Automatisk lading etter vanlig bruksmønster Brukeren har gjennomført en engangsveiledning der man kartlegger et vanlig bruksmønster. Det kan innebære tid for avreise om morgenen, gjennomsnittlig reisevei o.l. Enheten vil så beregne hvilke timer i løpet av natten bilen må lade for å oppfylle disse betingelsene billigst mulig, og lader bilen deretter. Umiddelbar opplading Dette vil fungere som en vanlig strømkontakt, der bilen lades opp på vanlig måte. Lading nok til antall mil Brukeren taster inn antall mil han har behov for å kjøre. Enheten lader bilen og varsler brukeren når dette er oppnådd. Klar til gitt tidspunkt Brukeren taster inn det tidspunktet han vil at bilen skal være klar, eventuelt antall mil, og enheten lader opp bilen billigst mulig innen denne tidsrammen. Øvrig funksjonalitet Tilbakemeldingene fra brukerne på elbilforum.no viste også at det var interesse for flere funksjoner tilknyttet ladingen. 27

The new electricity age

The new electricity age The new electricity age Teknologifestivalen i Nord-Norge 2010 Olav Rygvold 21.10.2010 Siemens 2009 Hva gjør vi i Siemens? Side 2 21.10.2010 The new electricity age Olav Rygvold Energiforsyning i fremtiden,

Detaljer

Dagens status for elbiler i Norge og hvordan ser framtiden ut?

Dagens status for elbiler i Norge og hvordan ser framtiden ut? Dagens status for elbiler i Norge og hvordan ser framtiden ut? EU og elektrifisering av transportsektoren? Elbilmøte NVE 04.04.2014 Asbjørn Johnsen Utvikling og status pr. mars 2014 Utvikling framover

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Problemstilling Gi en anbefaling til nettselskaper om hvordan de

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Smarte nett/smartgrid. Hva er det og hvorfor blir dette viktig?

Smarte nett/smartgrid. Hva er det og hvorfor blir dette viktig? Smarte nett/smartgrid Hva er det og hvorfor blir dette viktig? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU EnergiRike Studentforum 2011 Haugesund 2011-06-24 1 Fremtidens energisystem blir mer elektrisk

Detaljer

Norske erfaringer med fleksibelt forbruk

Norske erfaringer med fleksibelt forbruk Norske erfaringer med fleksibelt forbruk Høring Energipolitiske Udvalg, Folketinget, København 26/02-09 Ove S. Grande ove.s.grande@sintef.no 1 Det Energipolitiske Udvalg EPU alm. del - Bilag 189 Offentligt

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Toveiskommunikasjon hype eller nytte

Toveiskommunikasjon hype eller nytte Toveiskommunikasjon hype eller nytte Markedskonferansen 2003 Ove S. Grande Hype??? Internett søk ga følgende resultat: Brukes ofte om visjonære (hyperaktive).com-satsninger En/noe som lover mer enn den

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

Smarte biler + smarte nett = sant?

Smarte biler + smarte nett = sant? Vurderer dere elbil? Grønn Bil kan hjelpe ta kontakt! Smarte biler + smarte nett = sant? Ole Henrik Hannisdahl, Prosjektleder Om prosjektet Grønn Bil Mål: 200.000 ladbare biler i 2020 Tilby praktisk hjelp

Detaljer

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011 Sigmund Kroslid, styreleder Historikk 2 Agder Energis virksomhet Øvrige konsernfunksjoner: Risiko og kontroll Internrevisjon Konsernsjef Økonomi

Detaljer

Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS

Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS Sammendrag Norske nettselskap opplever i dag stor interesse og etterspørsel om informasjon vedrørende mikroproduksjon. Lokal produksjon som en

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Januar 2013 Nytt fra Skagerak Fremtidens strømmåler blir smart side 4 Små endringer av nettleien i 2013 side 2 Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Opprett efaktura - vinn en ipad Små endringer i nettleien

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet?

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? - Er Smart grid løsningen på bedret forsyningssikkerhet? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU Energidagene NVE 2011-10-14 1 The Norwegian Smartgrid

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Med AMS fra 2011 til 2020 AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Innhold Hovedpunkter fra høringsinnspillene Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? 2 Innhold Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? Hovedpunkter

Detaljer

Vurderer dere elbil? Grønn Bil kan hjelpe ta kontakt! Elbil - status. Ole Henrik Hannisdahl, Prosjektleder

Vurderer dere elbil? Grønn Bil kan hjelpe ta kontakt! Elbil - status. Ole Henrik Hannisdahl, Prosjektleder Vurderer dere elbil? Grønn Bil kan hjelpe ta kontakt! Elbil - status Ole Henrik Hannisdahl, Prosjektleder Om prosjektet Grønn Bil Mål: 200.000 ladbare biler i 2020 Tilby praktisk hjelp og informasjon til

Detaljer

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Framtidens byer Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Igjennom følgende Sett fra et nettselskaps ståsted 1. Hva bestemmer kapasiteten på

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat NVEs rolle når det gjelder smarte nettløsninger Per Sanderud vassdrags- og energidirektør Smart Grids Omfang, drivere, behov NVEs rolle Forsyningssikkerhet AMS og

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse

Detaljer

AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift

AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift Thor Erik Grammeltvedt Seksjonssjef Kraftmarked Energiavdelingen, NVE NVE utsetter vedtak om innføring av AMS Internasjonale

Detaljer

Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon

Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon Konsekvenser for nettet sett fra nettselskapets side BKK Nett AS, Bengt Otterås, oktober 2013. Hvordan ser fremtiden ut? Dilemma 1: Trender, effekt og

Detaljer

Enkel og trygg lading av din elbil med mobilitetsavtale fra EV POWER

Enkel og trygg lading av din elbil med mobilitetsavtale fra EV POWER Ubegrenset MOBILITET for privatkunder kun 299/mnd inkl. mva TEST EN ELBIL Se side 11 Enkel og trygg lading av din elbil med mobilitetsavtale fra EV POWER TRYGGHET - MOBILITET - MILJØ Å kjøre elbil er et

Detaljer

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss?

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Sammendrag Omlag 66 000 husholdningskunder skiftet leverandør i løpet av 2. kvartal 2006. Dette er en nedgang fra 1. kvartal 2006, da omlag 78 200 husholdningskunder

Detaljer

Smart strømmåler innen 2019

Smart strømmåler innen 2019 Januar 2015 Nytt fra Skagerak Smart strømmåler innen 2019 Bruk «Min side»! Endring i forbruksavgift og nettleie Endring i forbruksavgift og nettleie Med virkning fra 1.1.2015 endres nettleien for privatkunder.

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Rammebetingelser for solenergi Elsertifikater og plusskundeordningen Solenergiklyngens årskonferanse 2014 Jon Erling Fonneløp Energiavdelingen - seksjon fornybar energi

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER VILKÅR FOR PLUSSKUNDER Oppdragsgiver: Energi Norge Kontaktperson: Trond Svartsund Leverandør: Energy Creative group AS (ECgroup) Kontaktperson hos ECgroup: Svein Sandbakken Dato: 2. september 2011 Antall

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Status for arbeidet med AMS

Status for arbeidet med AMS Status for arbeidet med AMS Hvor og når går veien videre? TEMADAGER 26. 27. MAI 2010, GARDERMOEN Seksjonssjef Thor Erik Grammeltvedt, NVE Innhold AMS-prosessen fra 2004 til 2009 Mål og virkemidler Forskrift

Detaljer

Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning?

Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning? Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning? SET/NEF-konferansen 20.10.2015 Velaug Mook Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester Hvorfor skal

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Grønn Bil: Status for ladbare biler I Norge

Grønn Bil: Status for ladbare biler I Norge Vurderer dere elbil? Grønn Bil kan hjelpe ta kontakt! Grønn Bil: Status for ladbare biler I Norge Ole Henrik Hannisdahl, Prosjektleder Om prosjektet Grønn Bil Mål: 200.000 ladbare biler i 2020 Tilby praktisk

Detaljer

Av Nina Wahl Gunderson og Dag Eirik Nordgård, SINTEF Energi

Av Nina Wahl Gunderson og Dag Eirik Nordgård, SINTEF Energi TILKNYTNING AV PRODUKSJON I LAVSPENNINGSNETTET Av Nina Wahl Gunderson og Dag Eirik Nordgård, SINTEF Energi Sammendrag Rapporten er resultatet fra et litteratursøk på produksjon tilknyttet lavspenningsnettet.

Detaljer

SMARTE ladepunkt. 31.mai 2012, Eliaden Hans Håvard Kvisle, prosjektleder NOBIL

SMARTE ladepunkt. 31.mai 2012, Eliaden Hans Håvard Kvisle, prosjektleder NOBIL SMARTE ladepunkt 31.mai 2012, Eliaden Hans Håvard Kvisle, prosjektleder NOBIL Norsk Elbilforenings formål er å fremme energieffektive, ladbare kjøretøy som helt eller delvis er drevet av elektrisitet fra

Detaljer

ER REGELVERKET TILPASSET NYE ENERGIKILDER OG NYE FORBRUKSMØNSTRE??

ER REGELVERKET TILPASSET NYE ENERGIKILDER OG NYE FORBRUKSMØNSTRE?? Brannvernkonferansen 2014 ER REGELVERKET TILPASSET NYE ENERGIKILDER OG NYE FORBRUKSMØNSTRE?? Sjefingeniør - Jostein Ween Grav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Avdeling for elsikkerhet (ELS)

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved : Rekordvarm sommer ga ikke rekordlave priser Kraftmarkedet har hatt stigende priser gjennom sommeren Norske vannmagasiner har god fyllingsgrad ved inngangen til høsten Forventes «normale» vinterpriser Utarbeidet

Detaljer

Støtte for etablering av hurtigladestasjoner. 24.03.2011 Asbjørn Johnsen

Støtte for etablering av hurtigladestasjoner. 24.03.2011 Asbjørn Johnsen Støtte for etablering av hurtigladestasjoner 24.03.2011 Asbjørn Johnsen Mål for programmet Elbil skal gjøres til et attraktivt bilalternativ over hele landet Øket rekkevidde for elbiler i byområder og

Detaljer

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Setesdal regionråd, 20/11-13

Lokal energiutredning 2013. Setesdal regionråd, 20/11-13 Lokal energiutredning 2013 Setesdal regionråd, 20/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Grønn Bil Norge. 200.000 ladbare biler i 2020

Grønn Bil Norge. 200.000 ladbare biler i 2020 Grønn Bil Norge 200.000 ladbare biler i 2020 Riktig klima for ladbare biler Elbiler i Norske papiraviser fra 1990 t.o.m 2. kvartal 2009 Elbiler er ikke noe nytt fenomen Kombinasjonen klimakrise og finanskrise

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget?

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Camilla Aabakken Seksjon for regulering av nettjenester Elmarkedstilsynet Agenda Om NVE Elbiler i Norge 200 000 elbiler innen 2020? Noen nettselskapers erfaringer

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Elbil og annen elektrifisering av transport

Elbil og annen elektrifisering av transport Elbil og annen elektrifisering av transport Undertegnede har sitt daglige fokus på den norske ladeinfrastrukturen i Salto Ladestasjoner AS, og er formann i NK 69 Egil Falch Piene Spørsmålstilling 1. Hvordan

Detaljer

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS idag Fra innføring av energiloven i -91 til i dag - Sluttbrukermarkedet for

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Nasjonal Innovasjonscamp 2016 Rev EL usjonen

Nasjonal Innovasjonscamp 2016 Rev EL usjonen Nasjonal Innovasjonscamp 2016 Rev EL usjonen Vår løsning på oppgaven er et helhetlig konsept, som vil fungere både i nåtiden og i framtiden. RevELusjonen sitt hovedfokusområde er å forbedre tilbudet som

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

hvor mye, hvordan, til hvilken pris?

hvor mye, hvordan, til hvilken pris? Statnett Er markedet presentasjon innen rekkevidde hvor mye, hvordan, til hvilken pris? Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv Oslo 6.mai 2008 Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef Markeder innen rekkevidde

Detaljer

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Sammentænkning, København, 12. september 2014 2 Statnett er ansvarlig for et sikkert og stabilt kraftsystem i Norge Statnett drifter omkring 11 000

Detaljer

AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011

AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011 AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011 AMS - første skrittet på veien mot det integrert kraftnett Sett fra installatørene

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter Edvard Lauen, Agder Energi 1. Disposisjon 1. Et Europeisk kraftsystem med betydelige utfordringer 2. Norge kan bidra 3. Norge og fornybardirektivet

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftseminar Trøndelagsrådet Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon

Detaljer

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Karen Byskov Lindberg Seksjon for analyse Energi- og markedsavdelingen 17.Oktober 2008 Baseres på Temaartikkel: Vil lavere kraftforbruk i Norge gi lavere CO 2 -utslipp

Detaljer

Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side. Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS

Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side. Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS AMS og Smart Grid bakgrunn og overordnede betraktninger EU 2020 20% Fornybar Energi 20% Energieffektivisering

Detaljer

Hvordan forberede seg til en datatsunami?

Hvordan forberede seg til en datatsunami? Hvordan forberede seg til en datatsunami? Big Data/High-Performance Analytics - 30. mai 2012 Egil Brækken s.1 Innledning Alt henger sammen med alt I fremtidens energiselskap vil transaksjons- og datamengde

Detaljer

Fremtidens teknologi

Fremtidens teknologi Smart Energy leverer spesialiserte tjenester rettet mot energimarkedet. Vi tilbyr løsninger, systemer og rådgivning for å effektivt styre energiforbruk og produksjon på tvers av mange enheter. Med god

Detaljer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Sylvia Skar Framtidens byer, fagkoordinator stasjonær energi seksjon forskning og utvikling, Norconsult Bruksområder CO2-faktor Innsatsen innen de fire satsingsområdne

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling

Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling VP Spot: Therese Gjerde 1 Agenda Prisområder i Sverige Hva trodde vi skulle skje med prisene? Hva har skjedd med prisene? Hvorfor har det blitt

Detaljer

N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2

N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2 N O T A T Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet Sakstype: Beslutningssak Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2 Ansvarlig/Adm. enhet Kommersiell utvikling

Detaljer

Solenergi for varmeformål - snart lønnsomt?

Solenergi for varmeformål - snart lønnsomt? Solenergi for varmeformål - snart lønnsomt? Fritjof Salvesen KanEnergi AS NVE Energidagene 2008 RÅDGIVERE Energi & miljø KanEnergi AS utfører rådgivning i skjæringsfeltet mellom energi, miljø, teknologi

Detaljer

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler

Detaljer

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Politisk rådgiver Geir Pollestad Elmåledagene, Oslo 14. november 2007 Global utvikling: Utfordringer i energisektoren - Økende energiforbruk - Avhengighet

Detaljer

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv Kraftmarkedet Kraftnettet er den fysiske markedsplassen Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv De nordiske landene utgjør et felles engrosmarkedsområde Norge Sverige Danmark

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Rica Hell hotell 8. mai 2014 Arne Stokka, Avd. Anvendt økonomi Regionale virkninger av energipolitikk: Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, NTNU og IFE

Detaljer

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme VELKOMMEN Nye målertyper Toveis kommunikasjon Kontroll av målere Varmepumper Varme styring elektrovarme Utstyr og installasjon HJEM KRAFT benytter kun godkjente elektrisitetsmålere. Målere etc. leveres

Detaljer

Intelligent hurtiglading for elektriske busser

Intelligent hurtiglading for elektriske busser Intelligent hurtiglading for elektriske busser Dialogkonferanse Brakar, Drammen, 15. mars 2016 Christian Jahr, Siemens AS En elbil var tidligere for spesielt interesserte Salg av nye elbiler i Norge 2010:

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen HIGHLIGTS Satsing på fornybar bidrar til at Norden får et samlet kraftoverskudd. Norden

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvordan kan AMSinformasjon brukes for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvor Smart Grid har vi i dag? Regionalnettet Smart, men dyrt Distribusjonsnettet Ikke så smart Kunde/lavspentnettet Blir

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 64 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 1. kvartal 2005. Dette er en oppgang på 10 000 i forhold til 4. kvartal 2004, men lavere enn

Detaljer

2. Fylkesrådet bevilger (inntil) kr 295 000 til kjøp av elbil fra fylkesrådets disposisjonspost.

2. Fylkesrådet bevilger (inntil) kr 295 000 til kjøp av elbil fra fylkesrådets disposisjonspost. Saknr. 12/1190-7 Ark.nr. K20 Saksbehandler: Therese Håkonsen Karlseng Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet vedtar at det kjøpes en elbil til

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

SESJON: NY FJERNVARME TIL NYE BYGG TERMISK SMARTNETT HVA SKJER PÅ FELTET?

SESJON: NY FJERNVARME TIL NYE BYGG TERMISK SMARTNETT HVA SKJER PÅ FELTET? SESJON: NY FJERNVARME TIL NYE BYGG TERMISK SMARTNETT HVA SKJER PÅ FELTET? Fjernvarmedagene 2012 Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi 2 OM RAMBØLL Nordens ledende rådgiver innen plan, design og teknikk Ca.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 11. januar:

Kraftsituasjonen pr. 11. januar: : Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken

Detaljer