Redaktører: Gunnar Grepperud Anne Iversen Gunnar Myklebost Torstein Rekkedal Til å bli klok av...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Redaktører: Gunnar Grepperud Anne Iversen Gunnar Myklebost Torstein Rekkedal Til å bli klok av..."

Transkript

1 Redaktører: Gunnar Grepperud Anne Iversen Gunnar Myklebost Torstein Rekkedal Til å bli klok av... Et knippe prosjekterfaringer 2004 Norgesuniversitetets skriftserie nr. 2/2005

2 Utgiver: Norgesuniversitetet N-9037 Tromsø Tlf Layout: Norgesuniversitetet Omslagsdesign: Lundblad Media AS, Tromsø Trykk: Lundblad Media AS, Tromsø Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med avtaler inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Norgesuniversitetets skriftserie nr. 2/2005 ISBN nr

3 iii Innhold Forord...v DEL I: INTRODUKSJON Kap 1 Innledning: Et knippe prosjekterfaringer Gunnar Myklebost Kap 2 - Når det blir vanskelig... en tankevekker om fjernstudentens situasjon...11 Olav Nygaard og Siv Anne Tollevik DEL II: MED FOKUS PÅ PEDAGOGISKE UTFORDRINGER Kap 3 - De dødes nett ei falma sanning?...25 Jan Olav Fretland Kap 4 - Pakkeløsning eller skreddersøm?...41 Rolf Gaasland, Anniken Greve og Kristian Skarbø Kap 5 - Gruppearbeid: Paradoks eller god metode i fjernundervisning?...63 Rune Hausstätter og Yngve Nordkvelle Kap 6 - Bruk av flervalgsspørsmål for formell vurdering noen erfaringer og nyttige tips!...77 Magne Helland og Janne H. Dugstad Kap 7 - A Nordic Net-based Course in Agroecology - Integrating student learning and teacher collaboration...89 Geir Lieblein, Mike Moulton, Nadarajah Sriskandarajah, Dorthe Christensen, Wendy Waalen, Tor Arvid Breland, Charles Francis, Lennart Salomonsson og Vibeke Langer Kap 8 - Med nettet som læringsarena for tospråklige lærere Anne Bonnevie Lund Kap 9 - Utvikling og bruk av presentasjonsmønstre for nettbaserte kurssider.121 Khalid Azim Mughal, Kevin Cruickshanks og Torill Hamre

4 iv DEL III: MED FOKUS PÅ ORGANISATORISKE UTFORDRINGER Kap 10 - Den institusjonelle siden av fleksibiliseringsprosjekt Øyvind Kalnes Kap 11 - Fleksibel læring med snøballeffekt Susanne A. Kjekshus Koch Kap 12 Fleksibilisering av grunnfagsstudiet i samtidshistorie - et prosjekt som gikk i grøfta? Øyvind Tønnesson DEL IV: MED FOKUS PÅ EVALUERINGSARBEID Kap 13 - Selv-evaluering og organisasjonslæring ved bruk av Learning Management Systems Anne-Mette Bjørgen, Yngve Nordkvelle og Lene Nyhus DEL V: ETTERTANKER Kap 14 - Noen korte, avsluttende refleksjoner Gunnar Grepperud og Torstein Rekkedal Forfatterne...229

5 Forord v Gjennom tildeling av prosjektmidler stimulerer Norgesuniversitetet utvikling av fleksible, IKT-støttede utdanningstilbud ved norske universiteter og høgskoler. Norgesuniversitetet skal videre bidra til å bygge opp kunnskap om slik fleksibel utdanning, gjennom analyse og evaluering av erfaringer på feltet. Prosjekter som har fått støtte fra NUV, danner rimeligvis et sentralt analysegrunnlag for dette arbeidet med kunnskapsutvikling. Prosjekterfaringer skal dokumenteres, analyseres og formidles med tanke på erfaringsspredning til høgre læresteder og andre interesserte. Alle prosjekter som mottar støtte fra NUV, bes ved avslutning levere en artikkel med dette for øye. Dette er i korte trekk bakgrunnen for utgivelsen av denne artikkelsamlingen. På forsommeren 2004 inviterte NUV lederne for nylig avsluttede prosjekter til å bidra med artikler til boka, samt å delta på et skriveseminar. I alt ca. 15 prosjektledere deltok på seminaret, der deres idéskisser til artikler ble presentert og diskutert. Som ekspertpanel på seminaret deltok professor Gunnar Grepperud og professor Torstein Rekkedal, som begge også har vært referee på artiklene i den videre skriveprosessen, samt deltatt i redaksjonsgruppen for boka, sammen med rådgiver Anne Iversen og rådgiver Gunnar Myklebost fra Norgesuniversitetet. Enkelte av de opprinnelige deltakerne i dette skriveprosjektet har senere måttet trekke seg ut av arbeidet med boka, mens andre har kommet til i løpet av høsten og vinteren Norgesuniversitetet vil med dette takke alle som har tatt del i arbeidet, som vi synes har resultert i både mange nyttige erfaringer og en interessant bok. God lesning! Jan Atle Toska direktør, Norgesuniversitetet Gunnar Myklebost rådgiver, Norgesuniversitetet

6 vi

7 DEL I: Introduksjon DEL I: Introduksjon

8 DEL I: Introduksjon

9 Innledning: Et knippe prosjekterfaringer 1 Kap 1 Innledning: Et knippe prosjekterfaringer Gunnar Myklebost - Boka som du har foran deg, er den sekstende siden 2000 i en serie skrifter og artikkelsamlinger utgitt av Norgesuniversitetet og tidligere SOFF. Norgesuniversitetets skriftserie fokuserer på aktuelle erfaringer og utfordringer innen fjernundervisning og fleksibel og livslang læring i norsk høgre utdanning. En rekke av disse bøkene har vesentlig inneholdt artikler som drøfter og vurderer erfaringer fra utviklingsprosjekter som har mottatt støtte siste år så også denne. En viktig hensikt med å gi ut disse artikkelsamlingene, er at fersk empiri fra utviklingsarbeid på feltet skal trekkes fram, og vurderes og analyseres ved hjelp av relevant teori. På denne måten ønsker man å utvikle og spre ny og interessant kunnskap om fleksibel utdanning basert på bruk av moderne teknologi. Årets bok tar for seg erfaringer fra et utvalg av utviklingsprosjekter som går fram til Årlig støtter Norgesuniversitetet om lag prosjekter. Med bare ca.12 ulike prosjekter/bidragsytere representert i denne boka, gir vi rimeligvis ikke et fullstendig kanskje heller ikke et helt representativt bilde av virksomheten som støttes av NUV. Vi kan si at boka framstiller et knippe av prosjekterfaringer, refleksjoner, analyser og lærdommer - som vi håper den interesserte leseren kan bli klok av. Innholdsmessig spenner artiklene over et vidt spekter fra pedagogiske og didaktiske spørsmål til mer organisatoriske og utdanningspolitiske forhold. Fagområdene som berøres varierer fra litteraturvitenskap og historie til informatikk og agroøkologi. Formen på tekstene vil også variere fra relativt praksisnære analyser og til det mer teoretiske. Utbyttet og nytteverdien av å lese artiklene kan være betydelig for alle som interesserer seg for fleksibel utdanning ved høgskoler

10 2 Gunnar Myklebost og universiteter blant annet fordi man så ofte står overfor beslektede spørsmål og utfordringer. Artiklene i denne boka kan grovt sett deles inn i tre hovedkategorier: Tekster om i hovedsak pedagogiske og didaktiske spørsmål dvs. ulike sider ved planlegging, gjennomføring og vurdering av fleksibel, teknologistøttet utdanning. Tekster om i hovedsak organisatoriske og institusjonelle spørsmål dvs. ulike sider ved planlegging, gjennomføring og vurdering av utviklingsprosjekt innenfor et høgre lærested. Tekster med særlig fokus på evalueringsarbeid. (Disse berører både didaktiske og mer organisatoriske spørsmål.) I tillegg kommer en introduksjon som består av denne innledningen pluss en fortelling som vi kan kalle en tankevekker om fjernstudentens situasjon. Som avslutning kommer et kapittel med noen oppsummerende kommentarer og ettertanker. Kort om de enkelte bidragene i artikkelsamlinga: Del I: Introduksjon Kapittel 2: Når det blir vanskelig... en tankevekker om fjernstudentens situasjon. Denne teksten skiller seg litt fra de øvrige i boka. Dette er historien om fjernstudenten Marit, skrevet av Olav Nygaard og Siv Anne Tollevik - etter erfaringer med gjennomføring av kurs i funksjonslære og statistikk for lærere. Det aller meste av det som er beskrevet er tatt fra virkeligheten. Lektorene på høgskolen er forfatterne selv. Marit er en oppdiktet student, men det hun opplever er satt sammen av informasjon man har fått gjennom samtaler med studenter det første året man arrangerte kurset. Forfatterne sier om Marit: Vi opplever henne som

11 Innledning: Et knippe prosjekterfaringer 3 typisk og hun er en type student vi gjerne vil legge til rette for. Teksten setter søkelys på den voksne fjernstudentens arbeidssituasjon, og gir en del glimt fra virkeligheten som nok kan gi en dypere forståelse for hva som kreves av tilrettelegging og studentstøtte, og hvorfor ting går galt i blant. Del II: Med fokus på pedagogiske utfordringer Kapittel 3: De dødes nett ei falma sanning? I denne teksten drøfter Jan Olav Fretland bruk av nettbasert diskusjonsforum som del av studieopplegg. Han henter empiri fra et nettstøttet videreutdanningskurs i norsk, forsøker å kartlegge innhold og deltaking i debattene og å avdekke forutsetninger for god deltaking og godt utbytte. Utgangspunktet er at mange hittil har funnet at studentene er lite aktive i slike diskusjonsfora også kalt de dødes nett. Fretland ønsker å modifisere dette ensidig negative inntrykket noe. Han stiller i utgangspunktet en del viktige spørsmål til det empiriske materialet, som: Er diskusjonane så vellukka som fagleg verktøy som det ser ut som? Kven har drive fram sidene, kven deltek, kven deltek ikkje? Er det eintydig korrelasjon mellom den faktiske empirien og det studentane sjølve har uttalt? Kor viktige er lærarane for at debattane skal ta av og for at dei skal bli fagleg relevante? Funnene og konklusjonene kan sies å være interessante: På tross av at man har brutt med en del vedtatte sannheter om hva som skal til for å lykkes, fikk man et godt resultat. Kapittel 4: Pakkeløsning eller skreddersøm? Rolf Gaasland, Anniken Greve og Kristian Skarbø ser i denne artikkelen kritisk på bruk av LMS, dvs. Learning Managenent Systems /standardiserte læringsplattformer. Forfatterne spør: Kan og bør ferdige pakkeløsninger i form av LMS erstatte egen, skreddersydd systemutvikling? Svaret deres synes å være nei. Man finner en rekke ulemper ved å kjøpe eller leie denne typen IKT-tjenester hos kommersielle aktører: Produktet er ikke godt nok og ikke optimalt tilpasset. Kjøper fungerer som gratis konsulenthjelp for selger i utvikling av løsninger, men får ikke full råderett over løsningene, og ikke fri tilgang til kildekoden. Dessuten betaler man for en rekke verktøy/funksjoner som man enten allerede har, eller kan skaffe seg gratis. Som et bedre alternativ framholdes basarmodellen, dvs. en

12 4 Gunnar Myklebost fungerende delingskultur som fremmer faglig-pedagogisk utviklingsarbeid, basert på åpen kildekode (eksempel: Linux). Videre understrekes det at IKT-løsninger som er bygd ferdig før de pedagogiske behovene er definert, setter pedagogen i en teknosentrisk tvangssituasjon. Det ønskelige er en fagsentrisk situasjon, der faglige og pedagogiske behov og intensjoner legger premissene for de teknologiske løsninger som utvikles. Kapittel 5: Gruppearbeid: Et paradoks eller god metode i fjernundervisning? Rune Hausstätter og Yngve Nordkvelle har i denne artikkelen med utgangspunkt i evaluering av et fleksibelt kurs i pedagogikk fokusert på hvordan studentene organiserte og gjennomførte sitt gruppearbeid. Bruk av LMS (Learning Managenent System) inngikk i studieopplegget. Det betegnes som et paradoks når man i et fleksibelt studium legger inn obligatorisk krav om gruppesamarbeid, som gjør studiet mindre fleksibelt. Evaluering viste at noen studenter var meget godt fornøyd med gruppesamarbeidet, mens andre mente det tok for mye tid, og at det dessuten var uventet i et fjernstudium. Videre viste evalueringen at det utkrystalliserte seg to-tre ulike gruppetyper, noe forenklet kalt den administrative, den sosiale og den ideelle gruppen. Ikke uventet var de særlige utfordringene ved gruppearbeid innen fjernundervisning knyttet til bl.a. geografisk avstand og bruk av kommunikasjonsteknologi. En konklusjon synes å være at gruppesamarbeid er krevende, men ofte gir godt læringsutbytte. Kan man så gjenskape noe av fleksibiliteten ved å bruke nettbaserte verktøy for samarbeid? Kapittel 6: Bruk av flervalgsspørsmål for formell vurdering noen erfaringer og nyttige tips! Magne Helland og Janne Dugstad presenterer i denne artikkelen erfaringer man har gjort med bruk av flervalgsspørsmål (FVS) eller Multiple Choice Questions i vurdering av studenter. Man konstaterer at bruk av FVS i dag er i ferd med å bli mer vanlig enn før, blant annet fordi funksjonaliteten for slike tester er bygget inn i de mest utbredte e-læringsprogrammene. (Classfronter, Blackboard, m.v.) Videre pekes det på at metoden ikke må tas ukritisk i bruk, da flere forhold ved FVS er ganske forskjellige fra tradisjonelle vurderingsformer. Hovedbudskapet er at fagmiljøer som tar FVS i bruk i formell vurdering må sette seg godt inn i konseptet. Dette gjelder ikke minst hvordan spørsmålene bør utformes, og hvor-

13 Innledning: Et knippe prosjekterfaringer 5 dan testene bør vurderes. Forfatterne kommenterer kort en del mulige fordeler og ulemper ved bruk av FVS. Ut over dette konsentrerer teksten seg om å drøfte særlig to spørsmål: Hvordan lage gode prøver basert på FVS, og hvordan bør prøver basert på FVS vurderes og karaktersettes? Kapittel 7: A Nordic Net-based Course in Agroecology - Integrating student learning and teacher collaboration. Forfattere: Geir Lieblein, Mike Moulton, Nadarajah Sriskandarajah, Dorthe Christensen, Wendy Waalen Tor Arvid Breland, Charles Francis, Lennart Salomonsson og Vibeke Langer. Denne teksten omhandler erfaringer med design og gjennomføring av et nordisk nettbasert kurs, Ecology of Farming and Food Systems. Prosjektets to mål var: Å lage et kurs som eksplisitt bygger på erfaringsbasert læring, og å utforme en tydelig struktur for samarbeid mellom lærere på tvers av faglige, institusjonelle og nasjonale grenser. Kolbs læringssyklus ble valgt som et grunnlag for så vel kursstruktur som lærersamarbeid. Ti lærere fra fem forskjellige institusjoner og land samarbeidet om utvikling og gjennomføring av kurset. Seks studenter, som representerte en stor bredde mht. kultur og geografi, fra Kina til USA, deltok i pilotkurset. En case-studie ble brukt som utgangspunkt for å lære agroøkologi. Forfatterne tror at erfaringene med å bruke Kolbs læringssyklus til å strukturere både kursopplegg og lærersamarbeid kan være nyttige for andre. (Artikkelen er også publisert i det nettbaserte tidsskriftet European Journal of Open, Distance and E-earning (EURODL) se også ) Kapittel 8: Med nettet som læringsarena for tospråklige lærere. Anne Bonnevie Lund fokuserer i denne artikkelen på hvordan nettet er forsøkt brukt som læringsarena i et studium i pedagogikk for tospråklige lærere. Hun tar utgangspunkt i at disse lærerne har en del spesielle utfordringer, blant annet ved manglende pedagogisk utdanning, bakgrunn fra kulturer med et elev- og læringssyn ulikt vårt, samt at de opplever at de har lav status og føler seg lite integrert i norsk grunnskole. Et mål for studiet har derfor vært å sosialisere de tospråklige lærerne inn i norsk skole, og bruk av diskusjonsforum på nettet ble vektlagt for å styrke deltakernes refleksjon over egen praksis, samt evne til dialog og samarbeid. Studentene kom fra Afrika, Asia, Sør-Amerika og Europa, og hadde meget

14 6 Gunnar Myklebost varierende bakgrunn både mht. utdanning og kompetanse i bruk av IKT. Kompetansen i norsk språk var også ganske varierende. Deltakerne bodde og arbeidet under studiet spredt over store deler av Norge. Artikkelen drøfter hva som fungerte bra og mindre bra i studieopplegget, og konkluderer med at de tospråklige lærerne gjennom nettbasert lærerutdanning kan styrke både sin fag- og samfunnskunnskap, samt sin intrakulturelle, språklige og pedagogiske kompetanse. Kapittel 9: Utvikling og bruk av presentasjonsmønstre for nettbaserte kurssider. Khalid Azim Mughal, Kevin Cruickshanks og Torill Hamre presenterer i denne artikkelen et system for generering av nettbaserte kurssider. Systemet bygger på åpen programvare, og krever minimale kostnader og minimal opplæring - for å tas i bruk. Mange setter opp nettbaserte kurs ved hjelp av såkalte LMS-er (Learning Management Systems), som i liten grad gir brukeren støtte for å utvikle presentasjoner av faglig innhold. Faglig ansvarlige må da utvikle forelesninger, kursinformasjon, m.v. i andre presentasjonsverktøy. Dermed bindes innholdet til et bestemt format, og kan ikke enkelt gjenbrukes til å lage andre presentasjoner av samme innhold i et annet format. Systemet som presenteres her gir bedre funksjonalitet ved at man kan lagre faglig innhold som informasjon i en database, og siden hente frem igjen de deler man har bruk for. Utseendet til informasjonen lagres separat, slik at man kan gjenbruke samme innhold fra en felles kilde til å lage ulike presentasjoner i ulike formater. Det blir også langt enklere å plukke ut mindre deler av informasjonen, f.eks. for å lage nye forelesninger eller generere oversikter over alle kurs som tilbys i en kurskatalog. Del III: Med fokus på organisatoriske utfordringer Kapittel 10: Den institusjonelle siden av fleksibiliseringsprosjekt. Øyvind Kalnes presenterer i denne teksten en casestudie av hvordan en høgskole håndterer fleksibilisering innenfor rammene av komplekse og ustabile omgivelser. Artikkelen studerer fra et institusjonelt ståsted - prosessen rundt utviklingen av et modulbasert studium i Politikk for hel- og deltidsstudenter. Utviklingsprosjektets forløp og utfall ble ganske annerledes enn planlagt. Høgskolen beskrives i henhold til organisasjonsteori hos bl.a. Morten Egeberg (1984) - som et løst

15 Innledning: Et knippe prosjekterfaringer 7 koblet system med anarkistiske trekk. Analysen tilsier at prosjektets rammevilkår ble vanskelige på grunn av større reformer innen utdanningssektoren (særlig Kvalitetsreformen), men tyder også på at høgskolen valgte en organisering av fjernundervisningsfeltet som kunne virke uheldig. Videre lyktes man i følge analysen dårlig med å gi prosjektet tilstrekkelig forankring i institusjonen. Avslutningsvis fokuserer artikkelen på hva man kan lære av disse erfaringene. Forfatteren finner godt samsvar mellom sin casestudie og de mer allmenne observasjoner av høgskolens organisering av EVU-området som er gjort av Skarstein og Toska (2003). En annen artikkel, som oppsummerer et fleksibiliseringsprosjekt innen samtidshistorie, synes også å vise til liknende erfaringer (Tønnesson 2005 se kap 12). Kapittel 11: Fleksibel læring med snøballeffekt. Susanne A. Kjekshus Koch beskriver i denne artikkelen hvordan prosjektet Nettstøttet mastergrad i profesjonsetikk ble bygget opp og gjennomført. Videre oppsummeres en del sentrale erfaringer man høstet i prosjektet, og hvordan dette inspirerte til nye satsninger. Prosjektet som var et pilotprosjekt for nettstøttet undervisning ved sitt fakultet, førte til en bred videreutvikling i fakultetets fagligpedagogiske strategi. I artikkelens siste del drøftes hva som kan være årsakene til denne læringen og spredningseffekten, som prosjektet førte til i organisasjonen. Blant annet understrekes det at en del strukturelle forutsetninger må være på plass, for å få slik læringseffekt ut av en situasjon der mye er i endring. Forankring i ledelsen og i administrasjonen framheves som nødvendig, og denne forankringen kan dessuten skape stabilitet og kontinuitet i prosjektarbeidet. Videre understrekes betydningen av endringskompetanse som kan føre til at organisasjonen lærer og det drøftes hva en slik endringskompetanse kan bestå i. Det synes for øvrig interessant å jamføre denne artikkelen med de to andre tekstene i denne boka som særlig dreier seg om institusjonelle forhold (Kalnes, kap 10 og Tønnesson, kap 12). Disse to oppsummerer mindre vellykkede erfaringer i sine prosjekter, men kommer nok fram til en del av de samme forutsetningene for suksess som Koch gjør.

16 8 Gunnar Myklebost Kapittel 12: Fleksibilisering av grunnfagsstudiet i samtidshistorie et prosjekt som gikk i grøfta? Øyvind Tønnesson reflekterer i denne interessante og selvransakende teksten over hvorfor et prosjekt gikk i grøfta i den forstand at målene om utvikling og gjennomføring av et fleksibelt studieopplegg i liten grad ble nådd. For det ene stiller han kritiske spørsmål ved prosjektets tilblivelse: Om de reelle praktiske og pedagogiske implikasjonene av fleksibel tilrettelegging var godt nok gjennomtenkt i utgangspunktet. Hans eget svar på dette blir nei. Dernest oppsummerer han at gjennomføringen av Kvalitetsreformen, samt personalmessige forhold ved høgskolen endret forutsetningene for prosjektets gjennomføring. Blant annet synes Kvalitetsreformen her å ha blitt fortolket og praktisert på en måte som ble til hinder for fleksible studieopplegg. Det synes også som om arbeidet for fleksibilisering i liten grad var forankret i høgskolen som organisasjon. Forfatteren konkluderer blant annet med at erfaringene fra prosjektet harmonerer godt med det som er påpekt i Skarstein og Toskas kartlegging av ledelses- og organisasjonsutfordringer (Skarstein/Toska 2003). En annen artikkel, som oppsummerer et fleksibiliseringsprosjekt innen internasjonal politikk, synes også å vise til liknende erfaringer (Kalnes 2005 se kap 10). Del IV: Med fokus på evalueringsarbeid Kapittel 13: Selv-evaluering og organisasjonslæring ved bruk av Learning Management Systems. I denne artikkelen ser Anne-Mette Bjørgen, Yngve Nordkvelle og Lene Nyhus på hvordan man kan evaluere studier ved bruk av LMS (Learning Management Systems), og hvilke utfordringer dette gir. De vil vise at mediespesifikke egenskaper ved LMS (kommunikasjonsform, skriftlighet, struktur) gir nye utfordringer og muligheter i evalueringsarbeidet, og antyder blant annet at bruk av LMS på sikt kan endre evalueringspraksis fra ytre og kontrollerende evaluering i retning av en læringsorientert evaluering. Artikkelen går også nærmere inn på evaluering og selvevaluering som sådan i lærende organisasjoner, evalueringens fokus, hensikt og gjenstand, samt det systematiske og vurderende aspektet ved evalueringsarbeidet. Forfatterne argumenterer for at selv-evaluering, der LMS inngår som et redskap, kan brukes til en mer grunnleggende læring i en organisasjon.

17 Innledning: Et knippe prosjekterfaringer 9 Del V: Ettertanker Kapittel 14: Noen korte, avsluttende refleksjoner. Gunnar Grepperud og Torstein Rekkedal gir i denne artikkelen noen oppsummerende kommentarer og ettertanker til de foregående tekstene i boka. I tråd med bokas øvrige innhold berører deres kommentarer en rekke ulike tema, slik som fjernstudenten/den voksne studentens studievilkår og livssituasjon, metodiske og didaktiske spørsmål knyttet til fleksibel utdanning, studentdiskusjoner på nett, bruk av Learning Management Systems og fleksibel utdanning i et organisatorisk perspektiv. Noen hovedinntrykk som sitter igjen fra bokas artikler om fleksibel utdanning ved norske høgre læresteder oppsummeres slik: Det går framover i alle retninger innen fleksibel utdanning, dvs. aktivitet og perspektiver omfatter mange og ulike forhold. Man er i ferd med å bli mer oppmerksom på organisatoriske forhold som er viktige forutsetninger for fleksibel utdanning. En kritisk-konstruktiv dimensjon i arbeidet synes gradvis å vokse fram dette lover godt for framtidig utvikling. Ikke bare fjernundervisningen, men også (ordi)nærundervisningen er i ferd med å bli stadig mer fleksibilisert og modularisert.

18 10 Gunnar Myklebost

19 Når det blir vanskelig 11 Kap 2 - Når det blir vanskelig en tankevekker om fjernstudentens situasjon - Olav Nygaard og Siv Anne Tollevik - Så er undervisningskabalen lagt. Marit skal ha en niende og en tiende klasse i matematikk. Hun er godt fornøyd matematikk er både artig og spennende å undervise i. Og det er jo ekstra artig å undervise i et fag en alltid har likt selv. Hun synes i ettertid det er rart at hun ikke hadde mer matematikk enn det obligatoriske tivekttallskurset da hun gikk på lærerskolen. Det var ikke noe alternativ, forresten. Den lærerskolen hun gikk på hadde ikke noe tilbud om fordypning i matematikk. Rart, egentlig. Rektor snakket noe om at det fantes nettbaserte videreutdanningskurs i matematikk. For Marit skulle jo det være midt i blinken. På denne måten kan hun skaffe seg formell kompetanse i faget og hun kan få studere videre i det faget hun alltid hadde lyst til å lære mer av. På gymnaset hadde hun bare matematikk det første året, siden hun tok språklinje. Jo, et tivekttallskurs i matematikk, det hadde vært tingen! Hun søker litt på nettet. Funksjonslære var morsomt, husker hun. Tegne grafer til mer kompliserte funksjonsuttrykk enn de hun underviser i, det måtte da gi innsikt. Og det finnes sikkert mye spennende ny forskning på undervisning og læring i tilknytning til funksjonsbegrepet. Marit får raskt treff på et tilbud ved en høgskole som hun synes ser ut til å være midt i blinken for henne: Et tivekttallskurs over ett år, med halvparten funksjonslære og halvparten statistikk. Og didaktikk. Første året Marit tar raskt en beslutning og melder seg på. Noen dager senere kommer det opptaksbrev og melding om at kurset åpner en dag tidlig i september. Hun får et

20 12 Olav Nygaard og Siv Anne Tollevik brukernavn og et passord hun skal bruke for å logge seg inn i det virtuelle klasserommet. Hun forstår ikke helt hva alt dette med virtuelt klasserom betyr, men tenker at det finner hun ut av til høsten. Nå er det sommer. Høsten kommer tidsnok. Endelig skal hun få mer tid til de to barna på ti og tolv. Nå skal det bli tid til å bygge på huset, hyggelig å ha noe å gjøre sammen med mannen, ikke bare gjøre ting hver for seg. Og høsten kommer. Den kommer fort, veldig fort. Tilbygget er ikke ferdig, de er nødt til å jobbe hver kveld en lang periode framover. Guttungen har begynt på fotball. Det betyr kjøring to ganger i uka. Det ser ut til å bli en travel høst, men Marit gleder seg. Når var det at dette virtuelle klasserommet skulle åpne da? Hun finner fram brevet hun fikk tidlig på sommeren og ser at kurset starter dagen etter. Fint, tenker hun. Da Marit søkte på studiet hadde planleggingen av kurset allerede foregått en stund på høgskolen. Der satt det en gruppe og forsøkte å tilrettelegge kurset for Internett. Ingen hadde mye erfaring med dette, men i planleggingsgruppa var det kompetente matematikere og didaktikere med stort engasjement for å få til en nettversjon av tivekttallskurset. Mye ble diskutert og mange beslutninger ble tatt. Litteratur, progresjon, tekniske hjelpemidler, andel obligatoriske oppgaver var ting som ble nøye vurdert. En ønsket å tilby et godt kurs. Rammeplanen var styrende for det faglige innholdet. Mye skulle puttes inn i kurset. Planleggingsgruppa forsøkte hele tiden å se for seg kursdeltakerne. Engasjerte matematikklærere fra skolen måtte jo få et tilbud der det faglige var godt ivaretatt. Og for denne gruppa måtte det være veldig viktig å virkelig bruke tekniske hjelpemidler. Egentlig forutsatte vel planleggerne at de kommende internettstudentene var vel vant med å ferdes på internett og at formeleditor og regneark nok var hjelpemidler de allerede hadde et forhold til gjennom bruk i egen undervisning. At kurset skulle organiseres gjennom et virtuelt klasserom i læringsplattformen Classfronter var i grunnen ikke noe å diskutere. Høgskolen hadde nemlig en site lisens på det.

21 Når det blir vanskelig 13 Kurset ble delt inn i åtte bolker, hver bolk introdusert med et studiebrev med forslag til oppgaver og andre ting som kunne være nyttige for studentene. Hele tiden tenkte en å legge til rette for stor frihet og fleksibilitet. For å sikre at ikke denne friheten skulle bli misbrukt, ble det lagt inn en del obligatoriske punkter. Spesielt måtte studentene sende inn, elektronisk, svar på utvalgte oppgaver. Disse besvarelsene måtte så godkjennes for at studentene skulle få framstille seg for eksamen, som ble arrangert som hjemmeeksamen. For høgskolen er det viktig at når en student gis et vitnemål på ti vekttall, så må det vitnemålet være basert på at studenten virkelig har gjort et arbeid tilsvarende så mange vekttall, og av en kvalitet som karakteren avspeiler. Dette kalles gjerne sertifiseringsansvar. Dernest måtte følgende problem ivaretas: Studenter som tar et kurs på vanlig måte og studenter som tar et kurs gjennom internett må ikke forskjellsbehandles. Pensum i kurs må være noenlunde like, enten de tilbys på campus eller via nett. Den uka det virtuelle klasserommet åpnet startet Marit og over 30 andre studenter på å skaffe seg ti nye vekttall i matematikk. For rundt halvparten av dem, blant annet Marit, startet dessverre begynnelsen på et mareritt. Hvordan kunne det skje? Marit var jo så motivert. Høgskolen hadde jo satt kompetente lærere på oppdraget. Og internettbaserte kurs har vært gjennomført med stor suksess i mange fag, ikke minst i Matematikk 1, det obligatoriske kurset i matematikk i allmennlærerutdanninga. Hvordan kunne dette skje? La oss ta en nøyere titt på hva som skjedde hos Marit den første tiden etter studiestart: Hun fikk skrudd på maskinen. Så var det dette med det virtuelle klasserommet. Classfronter. Hva var egentlig det? Noe som lå inni Internett? Merkelig. Hun lærte seg å skrive inn en adresse i nettleseren og fikk logget inn i klasserommet. Der var det utrolig mye informasjon! Og masse hun ikke helt forsto. Formeleditor, hva er det? Hun hadde nok forsøkt å skrive i Word, men aldri skrevet matematikk der. Hun hadde sett at det var mange programmer på datamaskinen, men forsto ikke grunnen til at noen filer sluttet med doc og noen med andre etternavn. Kort

22 14 Olav Nygaard og Siv Anne Tollevik sagt, hun hadde ikke sjanse til å forstå all informasjonen som lå i klasserommet, selv om den var godt skrevet og veldig fin for mange. Omsider bestemte hun seg for å la teknikk være teknikk og så se om det var noe spennende matematikk å lære i det første brevet. Introduksjonskapitlet er å betrakte som repetisjon. Det kan være lurt å lese gjennom dette for å forsikre seg om at en har de nødvendige forkunnskaper for å forstå pensum. Sto det i brevet. Hun fikk gjøre det da. Logaritmer? Trigonometriske funksjoner? Skulle hun ha kunnet det fra før? Hun hadde nok hørt ordene, men visste ikke hva de betydde. Hun innså at her måtte introduksjonskapitlet leses. Flittige Marit fikk puttet noen skiver i barna til kveldsmat, skysset dem til sengs og fant så fram boka for å lese introduksjonskapitlet. I kveld ville hun lese det. Hun hadde lyst til å lese det nøye. Marit liker å gjøre ting ordentlig. Hun tenkte at hun nok kanskje ville trenge hele kvelden på å lese introduksjonskapitlet. Hun ble litt overrasket da hun bare greide å lese de tre første sidene av det lange introduksjonskapitlet den kvelden. To uker senere er hun fortsatt ikke kommet halvveis i introduksjonskapitlet. Ennå er det morsomt, mye kjenner hun igjen, men du verden så vanskelig denne boka er å lese. Forfatteren kunne da ha spandert litt mer plass på mellomregninger og kunne da ha laget løsninger på noen flere oppgaver. Det merkelige er også, synes hun, at hun kan lese et delkapittel og føle at hun forstår det, men når hun skal gjøre oppgaver etter delkapitlet så står det ingen steder i teksten hvordan hun skal gjøre den oppgaven. Hun kjenner at hun begynner å bli sint på denne forfatteren som ikke skjønner at en må vise leseren hvordan en skal gjøre oppgavene før en kan gi oppgavene. Marit leser studiebrevet en gang til. Innleveringsoppgavene må hun gjøre innen fristen. Det er klart. To uker igjen. Hva! De er fra kapittel 2 og de skal skrives i Word formeleditor! Hun kjenner en klump vokse i halsen. Hva er det egentlig de tror, lærerne på dette kurset? Tror de hun lever i et kloster og ikke har annet å gjøre enn å lese? Marit er tøff. Hun bestemmer seg for å droppe jenteturen hun

Når det blir vanskelig

Når det blir vanskelig Når det blir vanskelig Olav Nygaard og Siv Anne Tollevik, Høgskolen i Agder Så er undervisningskabalen lagt. Marit skal ha en niende- og en tiende klasse i matematikk. Hun er godt fornøyd matematikk er

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

NKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder

NKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder NKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder Presentasjon på seminaret: Livslang læring i en ny tid. Nye yrkesgrupper på skolebenken? Stavanger 23. November 2004 Truls Fagerberg NKI Fjernundervisning

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu Plab rom for læring Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget et rom for læring? et rom

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 13.04.05

REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 13.04.05 REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 13.04.05 Sted: Pilestredet 46, Oslo Tid: Fra kl 10.00 til kl 12.30 Til stede: Jan Olav Fretland (leder) Inger-Ann Hansen (nestleder) Julie Feilberg Dagny Blom Torstein Rekkedal

Detaljer

Matematikk 5. 10. trinn

Matematikk 5. 10. trinn 13.04.2015 Matematikk 5. 10. trinn «Det å være mattelærer er noe mer enn å være matematiker, og det å være mattelærer er noe mer enn å være pedagog» Ellen Konstanse Hovik og Helga Kufaas Tellefsen Hva

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

Skjema for oppfølging av dem som fikk "Ikke bestått" på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka.

Skjema for oppfølging av dem som fikk Ikke bestått på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka. Side 1 av 5 IkkeBestått-oppfølging Ikke bestått til eksamen oppleves ofte som "et slag i ansiktet" og medfører dessuten mye ekstra bryderi og unødvendig bruk av krefter og ressurser. Det er viktig å finne

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? I høst fulgte jeg felleskurset og project management, og jeg lærte mye om digitale verktøy jeg ikke hadde brukt før. Begge

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 25 respondenter (25 unike) 1. Alder 1 19-29 79,2 % 19 2 30-39 12,5 % 3 3 30-49 8,3 % 2 4 49-59 0,0 % 0 Total

Detaljer

Studieplan - Nettmat 2

Studieplan - Nettmat 2 Studieplan - Nettmat 2 Matematikk 2, nettbasert videreutdanning for lærere pa 5. - 10. trinn (30 studiepoeng) Studiepoeng: 30 studiepoeng Undervisningsspråk: Norsk Studiets omfang/varighet: Studiet har

Detaljer

Undervisningsopplegg - oppg.b

Undervisningsopplegg - oppg.b Undervisningsopplegg - oppg.b Last ned/åpne i word format - klikk her: Undervisningsopplegg Oppgave B - Planlegge en undervisningssituasjon Denne oppgava er laget av:line D. Dahl, Kjersti Rønning, Håkon

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 21.04.04

REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 21.04.04 REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 21.04.04 Sted: Norgesuniversitetets lokaler i Pilestredet, Oslo Tid: Fra kl 11 til 17 onsdag 21. april Til stede: Jan Olav Fretland (leder) (kom kl. 1230) Dagny Blom Torstein

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen

Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen Hovedbudskap i artikkelen Lærerplanen på IKT-området står ikke i stil med samfunnsutviklingen Elevene har behov for utvidet utdanning innen

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene

Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene 1. Hvilket studieprogram går du på? 4 Dataingeniør 3 Elektro 6 Fornybar Energi 8 IT-støttet bedriftsutvikling

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid.

Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid. Anne Berit Fuglestad og Barbara Jaworski Anne.B.Fuglestad@hia.no Barbara.Jaworski@hia.no Høgskolen i Agder Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid. En onsdag ettermiddag kommer

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

Hva er suksesskriteriene for IKT- støttede ttede studier som vinner studiekvalitetspris? Enkelte eksempler fra ett kurs

Hva er suksesskriteriene for IKT- støttede ttede studier som vinner studiekvalitetspris? Enkelte eksempler fra ett kurs Hva er suksesskriteriene for IKT- støttede ttede studier som vinner studiekvalitetspris? Enkelte eksempler fra ett kurs Lars Egil Haugen, IPM Mike Moulton, SEVU Universitet for miljø- og biovitenskap Eksempel:

Detaljer

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Hilde Ørnes Oslo 25. mars 2009 Hvorfor er dette viktig? Bruk av IKT er viktig i høyere utdanning

Detaljer

«Things take longer to happen than you think they will, and then they happen faster than you thought they could» Ruedi Dornbusch, MIT

«Things take longer to happen than you think they will, and then they happen faster than you thought they could» Ruedi Dornbusch, MIT «Things take longer to happen than you think they will, and then they happen faster than you thought they could» Ruedi Dornbusch, MIT Nettbasert (MOOC) videreutdanning av matematikklærere på 5-7 trinn

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp

Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp { En selvstendig plattform som kan brukes til å formidle kurs på nett med dagsaktuell teknologi. Oppgave 5, av Fredrik Johnsen Oppgavestiller

Detaljer

"Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?"

Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene? "Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?" Prosjektet IKT og fag Høgskolen i Østfold Erik Lund (erik.lund@hiof.no) Nettbasert studium i digitale

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011

Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011 Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget og som vi fikk NOKUT-prisen for? Rom for læring

Detaljer

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling Denne fila er laget for å gi en antydning om den tilnærmingen som er brukt i boka. Med et noe beskjedent blikk på noen av illustrasjonene, tror vi dette kan gi deg et greit innblikk i hvordan boka er bygd

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

2MA25 Matematikk. Emnets navn: Matematikk Emnekode: 2MA25 Studiepoeng: 30 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk 1 / 7

2MA25 Matematikk. Emnets navn: Matematikk Emnekode: 2MA25 Studiepoeng: 30 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk 1 / 7 2MA25 Matematikk Emnets navn: Matematikk Emnekode: 2MA25 Studiepoeng: 30 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk 1 / 7 Læringsutbytte : Etter endt opplæring skal studentene ha kunnskaper om og ferdigheter i

Detaljer

Morten Harry Olsen. Skrivehåndverket. En praktisk guide for nybegynnere

Morten Harry Olsen. Skrivehåndverket. En praktisk guide for nybegynnere Morten Harry Olsen Skrivehåndverket En praktisk guide for nybegynnere Tidligere utgitt: For alt hva vi er verdt, noveller 1985 Ganske enkelt Sand, roman 1986 En dans til, noveller 1988 Tråder, essays og

Detaljer

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Tema: Studiemestring, studieteknikk og motivasjon Antall: 166 stk Karakterskala 1-6, hvor 1 = Svært dårlig

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket

Detaljer

Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003.

Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003. Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003. I fjor utarbeidet lederen for utvalget en rapport basert på en intervjuundersøkelse i videregående skole og grunnskolens ungdomstrinn med forslag til anbefalinger.

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Utvikling av scenariometodikk: teknologistøttet problembasert læring i studiet Arktisk naturbruk og landbruk

Utvikling av scenariometodikk: teknologistøttet problembasert læring i studiet Arktisk naturbruk og landbruk Utvikling av scenariometodikk: teknologistøttet problembasert læring i studiet Arktisk naturbruk og landbruk Rådgiver Tina Dahl, ANL studiet, Universitetet i Tromsø Prosjektseminar ved Norgesuniversitetet,

Detaljer

Videreutdanning RFK Våren 2011

Videreutdanning RFK Våren 2011 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Våren 2011 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 2 Modulen IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner av Kristina Halkidis Studentnummer: S199078 Kristina Halkidis S199078 1 Innhold Struktur... 3 Nettbaserte diskusjoner hva er det?... 3 Mine erfaringer

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 24.-25.02.04

REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 24.-25.02.04 REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 24.-25.02.04 Sted: Losby Gods, Finnstadjordet Tid: Fra kl 11.00 til 18.00 tirsdag 24. februar Fra kl 09.00 til 14.30 onsdag 25. februar Til stede: Jan Olav Fretland (leder)

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner. Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02. 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning?

NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner. Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02. 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning? NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02 Hva er e-læring? 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning? jmf. Fjernundervisning 10Nettstøtte Nettundervisning

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04.

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Innholdsfortegnelse: Innledning Oppsummering. Problemstilling Metode og prosess. Egen gruppeprosess. Presentasjon av bedriftene Teori: Data: Drøfting. Metarefleksjon.

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Kurs i Nettpedagogikk for bibliotekansatte Kursprogram i Nettpedagogikk Studie- Guide Høgskolen i Gjøvik

Kurs i Nettpedagogikk for bibliotekansatte Kursprogram i Nettpedagogikk Studie- Guide Høgskolen i Gjøvik Kurs i Nettpedagogikk for bibliotekansatte Kursprogram i Nettpedagogikk Studie- Guide Høgskolen i Gjøvik s.2 Innholdsfortegnelse 1. Velkommen... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Mål for kurset... 3 4. Målgruppe...

Detaljer