nhh SILHUETTEN Kan en bruktbilselger være et godt menneske? Om etikk og økonomi NORGES HANDELSHØYSKOLE 19. ÅRGANG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "nhh SILHUETTEN Kan en bruktbilselger være et godt menneske? Om etikk og økonomi NORGES HANDELSHØYSKOLE 19. ÅRGANG"

Transkript

1 nhh SILHUETTEN NORGES HANDELSHØYSKOLE 19. ÅRGANG Kan en bruktbilselger være et godt menneske? Om etikk og økonomi

2 En stor utfordring innhold TEMASTOFF Synspunkt... 3 Ta det personlig... 4 Når kjørereglene er utilstrekkelige... 6 Forvaltning for fremtiden... 9 Foretaksetikk i en globalisert verden.. 11 Beretninger om etikk Ikke glem mennesket Etikk for beslutningstakere NYHETER MBA og NHH Alumni - et springbrett Norske finansanalytikere - nesten bare menn NHHS NHH-miljøet Polsk statsbesøk på NHH ANNET Kandidatprofilen: Kjetil Bjorvatn Bokskapet Nye doktorer Etikk er moralfilosofi. Etikken handler om å definere den rette handling. Det er særlig to store tenkere som har hatt betydning for den etiske debatt. Den ene er Aristoteles (d. 332 f.kr.) Aristoteles skiller mellom teknikk og etikk. Teknikk er evnen til å frembringe produkter som vi kan gi fra oss når vi er ferdige. Etikken handler om vår evne til å forme vårt eget liv. Etikkens mål er livslykke eudaimoni. Den etiske erfaring gir oss praktisk visdom som kan hjelpe oss å håndtere vår teknikk og viten. Den andre filosof av betydning for den etiske debatt i dag er modernismens første store tenker, Immanuel Kant (d. 1804) Han er blant annet kjent for det kategoriske imperativ - at man skal handle slik at prinsippet for ens handling skal kunne opphøyes til allmenngyldig lov. Tema for dette nummeret av Silhuetten er nettopp etikk etikk og forretningsvirksomhet på ulike nivå. Dette er et tema som alltid vil være viktig, men som er blitt atskillig mer aktuelt enn hva vi forestilte oss da denne utgaven ble planlagt. Statoil-saken lå og ulmet ut over sommeren inntil den eksploderte i korrupsjonsanklager i september. Den siste saken i nyhetsbildet er to ledere i et bergensrederi som må sone fengselsstraffer i USA for ulovlig prissamarbeid. Disse sakene har ført til at norske næringslivsledere har blitt presset fra mange hold til å klargjøre sitt syn på korrupsjon. Videre har mange harmdirrende pekefingre blitt reist mot ulovlig prissamarbeid og å snyte kundene. På noen områder er det klart hva som er etisk forkastelig på andre områder reises vanskelige moralske dilemmaer. Da er det viktig at det kunnskapsmessige grunnlaget for å foreta disse avveiningene er til stede. Dette peker i retning av NHH sitt ansvar. Transparency International presenterer en årlig indeks der 102 land rangeres basert på forretningsfolks og risikoanalytikeres oppfatning av i hvilken grad korrupsjon eksisterer. 10 poeng er best (rent) mens 0 er høyst korrupt. Finland kommer på topp med 9,7 poeng for 2002-indeksen. De fleste vesteuropeiske land holder seg over 5. Norge kommer på 12 plass med en indeksverdi på 8,5, mens Sverige som vi ikke liker å ligge bak ligger på 9,3. Hvorfor oppfattes Norge som (svakt) mer korrupt enn Sverige? Det kan være mange årsaker til det, men kanskje man kan benytte anledningen til å peke på at det ikke bare er forretningshøyskolene som har et ansvar for å ivareta etikkundervisningen. Hva med grunnskolen og hva med universitetene? Kjell J. Sunnevåg, FORSKNINGSSJEF, SNF NHH SILHUETTEN Ansvarlig redaktør: Asle Haukaas Redaktør: Stig Nøra Redaksjonsgruppe: Elin Folgerø Styve Agathe Børhaug og Helge Meland (alumnirepresentanter) Førsteamanuensis: Anne Kari Bjørge Førsteamanuensis: Kenneth Fjell Redaksjonen ble avsluttet 3. november Foto forside: Scanpix Statoilbilde: Heiko Junge/Scanpix For tilbakemeldinger, tips eller informasjon om annonser: Tlf Opplag: Papir: 100% klorfritt Macoprint Primærmålgruppe: Siviløkonomer utdannet ved NHH Grafisk design/sats: Marketing Team/Dynamo Bergen Trykk: Bodoni Hus Norges Handelshøyskole er landets ledende vitenskapelige høyskole innen økonomisk-administrative fag. Høyskolen er medlem av Community of European Management Schools (CEMS) et samarbeidsforum for de fremste handelshøyskolene i Europa. I tillegg er NHH med i det verdensomspennende nettverket The Progamme of International Management (PIM). Høyskolen har godt over 2800 heltidsstudenter og en samlet stab på 310 personer.

3 Oljeselskaper, korrupsjon og samfunnsansvar Da de norske oljeselskapene begynte å internasjonalisere sin produksjonsvirksomhet for drøye ti år siden, lå mulighetene først og fremst i såkalte nye petroleumsprovinser, det vil si områder som ikke tidligere har vært tilgjengelige for den internasjonale oljeindustrien. Her finner man blant annet oljerike tidligere Sovjet-republikker, afrikanske land som Angola og Iran hvor utenlandske selskaper i mange år har vært holdt ute. Felles for disse landene er ikke bare interessante petroleumsforekomster, men også betydelige sosiale problemer, vanstyre og korrupsjon. Mange har ventet at norske selskaper før eller senere ville komme opp i situasjoner som kunne bli vanskelig å forklare. Nå er problemstillingen blitt brennaktuell gjennom historien om Statoil i Iran. Noen fullstendig klarhet om hva som er hendt, foreligger ikke i skrivende stund, men mange synes de har fått bekreftet et generelt inntrykk av at storstilte oljeprosjekter i slike land er uløselig knyttet til korrupsjon. Men hvor riktig er et slikt inntrykk, og i hvilken retning går utviklingen? Korrupsjon er et tema som kan behandles fra flere vinkler. Blant annet inngår det i spørsmålet om oljeselskapene har et bredere samfunnsansvar i de landene de går inn i, og hva de i tilfelle kan gjøre med det. De norske oljeselskapene har vist interesse for å få belyst slike spørsmål, blant annet gjennom støtte til Forskningsrådets Petropol-program. Det er komplisert å forske på hva oljeselskapene egentlig gjør i de nye petroleumsprovinsene. På den ene siden vil man forvente utstrakt hemmelighold om tiltak som ikke tåler dagens lys, på den annen side pumper selskapene ut enorme mengder informasjon om sin virksomhet. La oss ta hemmeligholdet først. Mye tyder på at betingelsene for hemmelighold, er blitt dårligere. Dette skyldes først og fremst kommunikasjonsrevolusjonen. Det finnes i dag knapt geografiske områder som er unndratt offentlighetens lys. Nyheter fra det som tidligere var avkroker, kanaliseres raskt til alle verdens kanter, ikke minst til de store selskapenes hjemland. Samtidig retter ulike frivillige organisasjoner hele tiden et kritisk lys mot store selskapers virksomhet. Organisasjonene har sin egen agenda og er ikke nødvendigvis etterrettelige, men poenget her er at de som nettverk utgjør et globalt overvåkningssystem. Med sofistikert kommunikasjonsteknologi gjør de det vanskeligere å skjule tvilsomme handlinger nå enn for bare ti år siden. Deres oppmerksomhet er særlig rettet mot store internasjonale selskaper med globale varemerker. Et kjent eksempel er konsumentboikotten av Shell etter selskapets manglende engasjement i forbindelse med rettssaken og henrettelsen av aktivister fra selskapets operasjonsområde i Nigeria i De store internasjonale oljeselskapene har alle, om enn i ulik grad, formulert policy og retningslinjer for hvordan de skal forholde seg til utfordringer i nye petroleumsprovinser. Verdens største oljeselskap, ExxonMobil, avgrenser sitt ansvar til forhold som direkte påvirkes av dets industrielle virksomhet. De mener at selskapet bidrar til det enkelte lands utvikling ved å være til stede og produsere energi på en effektiv og miljøvennlig måte. Selskapet er imidlertid klart på at bestikkelser i enhver form er bannlyst, og at vertslandets lover skal følges til punkt og prikke, ved siden av amerikanske lover som omfatter Foreign corrupt practices act. Blant de store oljeselskapene er det BP som er mest opptatt av å engasjere seg bredt i vertslandets utvikling. Selskapet har vært en pådriver for offentlighet rundt pengestrømmene fra selskaper til myndigheter, en betingelse for å få bukt med storstilt korrupsjon. BP argumenterer med at en bred definisjon av samfunnsansvar gir et kommersielt fortrinn. Men selv om ambisjonsnivået kan være forskjellig, er det viktig å peke på betydelige fellestrekk. Selskapenes prinsipper og normer skal ikke bare gi et fordelaktig inntrykk hos myndigheter og i opinionen, de skal også bygge opp en selskapskultur som er attraktiv for de ansatte. Dyktige mennesker ønsker ikke å assosieres med arbeidsgivere med dårlig rykte. Utvikling, formidling og aksept av normer for riktig selskapsopptreden er derfor viktig. Blir avstanden mellom liv og lære for stor, er det fare for desillusjon blant medarbeiderne, ja de kan til og med føle seg forpliktet til å lekke informasjon hvis selskapet opptrer i strid med egne normer. Aksjemarkedene blir av mange opphøyet til å være den høyeste domstol over rett og galt i de børsnoterte selskapenes opptreden. Og ettersom aktørene i disse markedene ikke er forventet å være spesielt moralske, kan det være lett å slutte at selskapers brudd på egne, eller for den saks skyld andres, normer ikke affiserer dem. Men aksjemarkedene er sensitive overfor signaler fra forbrukerne og vil straffe selskaper der intern misnøye sprer seg. De sammenhengene som er antydet her mellom kommunikasjonsteknologi, frivillige organisasjoner, forbrukerprotester, medarbeiderlojalitet og aksjemarkedet, er vanskelige å måle, og styrken varierer betydelig i ulike kontekster. Men retningen er klar: Samspillet mellom disse forholdene øker betydningen av korrekt oppførsel såvel som kostnadene ved feiltrinn. De store korrupsjonshistoriene som nå verserer i rettssystemet, har sitt utspring en del år tilbake, men de er kommet til overflaten i den virkeligheten som er beskrevet over. I Frankrike måtte dagens Elf svi for selskapets korrupte adferd i Afrika på åttitallet og tidlig på nittitallet. Belastningen ble så stor at navnet på det ledende franske oljeselskapet stille ble strøket i fusjonen med Total og Fina. I USA kjemper ExxonMobil for å distansere seg fra tvilsomme pengestrømmer fra Mobil til ledelsen i Kazakhstan midt på nittitallet. Kanskje man også her vil få se en navneendring for å avslutte fortiden? Erfaringene disse selskapene har gjort, er dyrekjøpte. De norske oljeselskapene har hatt ry for sin skikkelighet. Men et renommé kan ødelegges. Ennå vet vi ikke alt som skjedde med Statoil i Iran, og historien er for fersk til at man har fått oversikt over reaksjoner utenfra. Men den har allerede vært en alvorlig påminnelse om at på den globale scenen hvor norsk oljeindustri nå opptrer, står lyskasterne på, også bak kulissene. Arild Moe synspunkt Arild Moe er direktør ved Fridtjof Nansens Institutt SILHUETTEN NR

4 Ta det personlig! Et argument for personlig ansvar Kan en bruktbilselger være et godt menneske? Kan en leder som stadig leies inn som spesialist ( ryddegutt ) for å foreta restrukturering og nedskjæring i ulike bedrifter, være et godt menneske? Kan vi forvente at en eiendomsmegler holder seg til sannheten? Tekst: Førsteamanuensis Knut J. Ims, Institutt for strategi og ledelse Olav Fjell måtte gå etter Statoil-skandalen. Hva med advokater som forsvarer en klient? Er det grunn til å stole på hva advokater hevder på vegne av klienten? Og hva med våre profesjonelle politikere rett før et valg? Spørsmålet jeg stiller, er om det er tillatt å bløffe og lyge i bestemte profesjoner eller yrkesroller. En av president Trumans rådgivere, Albert Carr, hevdet at det er en forskjell mellom rollemoral og personlig moral. Vi burde ikke bli mer overrasket over at rollemoralen er dårligere enn den personlige moral, enn vi blir av å se pokerspillere bløffe og lyge. For det å bløffe og lyge er spillereglene i poker. Den som ikke kan spillets regler, vil sitte igjen med svarteper, og vil verken bli rik eller mektig, hevder Carr. Men det er ikke bare amerikanere i viktige posisjoner som kommer med slike utspill. Fotballagenten Rune Hauge kommer i Bergens Tidende med følgende salve vedrørende salg av Tore André Flo: Dette dreier seg om forretning, ikke moral. Sitatet kan vanskelig tolkes annerledes enn at den moderne norske forretningsverden ikke er underlagt vanlig moral. Jeg vil gjerne forsøke å gjendrive en slik holdning ved å se nærmere på hva rollemoral innebærer av muligheter og begrensninger. Rollemoral, enten det er i rollen som bedriftsleder, som økonom eller i fars- eller morsrollen, gir i alminnelighet en rekke spesielle rettigheter og plikter som personen ikke hadde hatt hvis han/hun ikke hadde innehatt rollen. Så langt er de fleste enige. En revisor har en rett til å få regnskapsfakta fra sin klient i kraft av å være revisor, som revisoren ikke hadde fått tilgang til uten å være i sin rolle. Tilsvarende har revisoren også plikt til å ikke skade sin klients interesser ved å avgi sensitiv informasjon om bedriften til uvedkommende. Det store spørsmålet er imidlertid hvorvidt rollen også gir anledning til å foreta slike handlinger som innenfor allmennmoralen utvetydig betegnes som umoralske. Kan vi under dekke av vår rolle lyge, bryte løfter og krenke andres integritet? Mitt utgangspunkt er at handlinger innenfor rollemoral og innenfor profesjoner, må være forenlig med allmennmoralen. Handlinger som ikke er tillatt allment, kan følgelig heller ikke foretas under dekke av at det er vanlig praksis innenfor en profesjon eller rolle. En illustrasjon av forholdet kan gjøres som i figur 1. Ens yrkesrolle gir med andre ord ingen alminnelig beskyttelse mot å foreta handlinger som i følge normal praksis er umoralske handlinger. Dette innebærer blant annet at økonomer ikke har noe moralsk fribrev, til tross for hva Hauge og andre markedsaktører måtte ønske eller hevde. Økonomi er en altfor viktig del av menneskers livsprosjekter til at vi kan tillate løgn, fusk og løftebrudd.vi lever store deler av våre liv innenfor økonomiske organisasjoner. Som kunder er vi også helt avhengige av at de produkter som THOMAS BJØRNFLATEN/SCANPIX 4 SILHUETTEN NR

5 Allmennmoral Profesjonsetikk bør springe ut fra allmennmoralen som felles plattform. Advokat Prest Lege Siv.øk. produseres og selges, holder hva de lover. Sykepleier Råder det mistillit til produkter eller tjenester som tilbys, blir kjøpsprosessen svært tungvint og innviklet. Liten tillit leder lett til en lammelse i transaksjonene som utgjør bindeleddet mellom selger og kjøper. Allmennmoralen bør derfor være grunnfjellet for profesjons- og rollemoralen. Enhver profesjon eller bransjes moral må testes ut fra allmennmoralske normer. Normer som dannes innenfor profesjonen og som er i strid med allmennmoralen, må begrunnes spesielt ut fra den særlige kompetanse profesjonsutøveren har. Bruktbilselgeren forventes å ha spesiell kompetanse på biler, slik kirurgen har spesialkompetanse innenfor sitt fagfelt og som gir han rett til i visse situasjoner å foreta fysiske inngrep i andre menneskers legemer. Men bilselgeren har ikke rett til å holde tilbake relevante opplysninger for kjøper. Vi forventer at selgeren har opparbeidet seg et godt skjønn for hva som innebærer mindre farlige mangler og hva som er alvorlige mangler for biler. Her råder allmennmoralens krav om full informasjonsplikt til kjøper. Men vårt ansvar stanser ikke ved å holde oss til allmennmoralen. Ansvaret går dypere.til syvende og sist har alle profesjonsutøvere også et personlig ansvar. Hva innebærer et personlig ansvar? Personlig ansvar fordrer personlig engasjement, som dypest sett bunner i en forpliktelse mot andre mennesker. Det å være personlig ansvarlig for noe er å vurdere konsekvensene av egne handlinger med den forestilling at man er en unik person med integritet og identitet, og med en årvåken beredskap til å benytte seg av sine tre etikkorganer: empatievne, samvittighet og resonneringsevne. En person med høy personlig integritet lager ikke unntak for seg selv til tross for at valgene kan gå i disfavør av egne særinteresser. Det å ha identitet medfører at en person har en viss stabil kjerne som bevirker at vi kan forholde oss til henne med en viss tilregnelighet over tid. Empati gir oss innlevelse i andre menneskers situasjon. Samvittighet gir oss mulighet til å vurdere om det er spenning mellom det vi gjør og det vi burde gjøre, mellom moral som praksis og moral som ideologi. Resonneringsevne er nødvendig for å vurdere ulike alternativer opp mot hverandre. Det sentrale element i denne sammenheng er at en person ikke kan delegere sin moralske autoritet til en annen person, enten det er lederen i en organisasjon eller en såkalt etikkekspert, ei heller gjemme seg bak en regel, teori eller konvensjon i løsning av et etisk dilemma. En kan riktignok la seg informere av ulike teorier, tekster og råd fra andre personer, men svaret på problemet kan ikke uten videre hentes utenfor en selv. Tvert imot er det samspillet mellom ytre fakta og indre refleksjoner som er det vitale. Det fordres at personen tester ut ulike svar i forhold til Flygeleder egne erfaringer og normer som har stått sin prøve gjennom lang tid. En beslutning av moralsk karakter må derfor springe ut fra et personlig engasjement. Personen må derfor ta i bruk hele sin praktiske erfaring, hvorav en viktig del består av moralkompetanse som personen har ervervet seg gjennom tidligere saker. Denne moralkompetansen er i sin natur taus kunnskap og kan kalles praktisk klokskap. Denne type klokskap er et godt utgangspunkt for å nærme seg etiske valgsituasjoner. Er jeg selger av en bruktbil, må jeg først vite hvem kjøperen er for å avgjøre hvor mye informasjon hun trenger. Dess svakere spesialkompetanse kjøperen har om biler, dess større er mitt personlige ansvar for at kjøper får relevante opplysninger om bilen, og for at kjøper med en rimelig grad av sikkerhet har forstått alle vesentlige saksforhold om bruktbilkjøp og risiko. En kan si det slik at mitt personlige ansvar øker med sårbarheten til den personen jeg forholder meg til. Jeg har en forpliktelse mot alle, men er i særlig grad forpliktet til å vise tilbørlig hensyn til en svakere part. Til slutt: Noen må gjøre de ufyselige jobbene. Politiet må tidvis rykke ut og hente en familiefar mens han leker med sine små barn på kjøkkenet. Økonomisjefen må innimellom varsle at nå går ikke budsjettet i hop, og at hun innser at det den enste farbare veien, er å spare penger ved å foreta oppsigelser i avdeling B. Det å være en god person er ikke i motstrid med å ha og utøve slike roller, med mindre en ikke gleder seg over å foreta handlinger som innebærer integritetskrenkelser i alminnelighet eller over konsekvenser som er smertelige for klient, kunde eller pasient. En bilselger kan være et godt menneske, selv om han selger en dårlig bil. Forutsetningene er at han ikke tildekker mangler: at han i følge sitt beste skjønn er overbevist om at ingen av manglene representerer alvorlige sikkerhetsrisiko ved bruk av bilen: samt at han ikke gleder seg over å selge biler med alvorlige mangler til godtroende personer. I denne kommentaren har jeg forsøkt å peke på at den som kun dekker seg bak sin organisatoriske rolle eller profesjonsrolle i sin ansvarstaking, lett kan begå ansvarsunndragelser fordi han da inntar en overflatisk holdning til sitt ansvar. Jeg argumenterer for at det trenges et dypere og mer personlig engasjement overfor vanskelige etiske valgdilemma. En slik situasjon fordrer etisk refleksjon, hvor rolleinnehaver tar inn over seg og vurderer ulike hensyn - både situasjonens spesielle krav, samt egne erfaringer og alminnelig moral. SILHUETTEN NR

6 Når kjørereglene er utilstrekkelige Maktmisbruk og lidelser i handel mellom nord og sør Hensikten med etikk er i følge Aristoteles å legge forholdene til rette for blomstrende liv. Denne positive målsetning kan de fleste enes om da alternativene ikke er fristende. Derfor er det viktig at de institusjonene vi har i et samfunn fremmer blomstring snarere enn det motsatte. Tekst: Professor Andreas Wyller Falkenberg, Fakultet for økonomi og samfunnsfag ved Høyskolen i Agder og professor II ved NHH For å gjøre det må institusjonene i det minste fremme tre dimensjoner: De må fremme overlevelse slik at liv er levelige uavhengig av når og hvor liv skal leves. De bør fremme like muligheter til blomstring; det vil si at vi alle har lik moralsk verdi og lik mulighet til å tre inn på de samme arenaene i livet under tilnærmet like betingelser.til sist bør institusjonene fremme en fordeling av godene som gjør at de som har minst, får det best mulig. Disse ideelle prinsippene for rettferdighet har ikke alltid vært fremtredende i vår historie, og det mangler en del fremdeles.vi kan dessverre ikke gå ut fra at våre nedarvede lokale kulturverdier fremmer grunnleggende rettferdighet og blomstring for alle. Blomstrer vi? Våre kulturverdier forteller oss om hva vi anser som ønsket og uønsket atferd; hva vil holder frem som noe godt og det vi ser på som ille. Gjennom demokratiske prosesser blir disse kulturverdiene omgjort til lover og regler på den ene siden og praktiske tiltak på den andre.vi mener at man bør få hjelp dersom man blir syk uavhengig av betalingsevne, og vi lager en helselovgivning og oppretter sykehus finansiert over offentlige budsjetter. Dette gjør vi fordi vi synes det er godt og riktig og vil fremme muligheten for blomstrende liv for alle. Siden våre institusjoner er basert på samtidens kulturverdier, er det ikke alltid gitt at de er med på å fremme blomstrende liv og da kan det være greit å foreta en analyse for å se om de institusjonene vi har er tilstrekkelige. Likestillingskampen er et godt eksempel på dette. Kvinners mulighet for livsutfoldelse og blomstring var sterkt begrenset av de verdiene som var institusjonalisert i vår kultur for hundre år siden. Det har vært et møysommelig arbeid å endre på disse institusjonene, men vi er kommet et stykke på vei. Noen institusjoner er ektefødte barn av sine kulturer, mens andre er etablert av eliten i et land for å fremme egne interesser. I deler av verden har vi klart å få til en velstand og en blomstring som ingen i tidligere tider hadde kunnet drømme om.at det fremdeles er ting vi kan ønske oss er et sunnhetstegn.vi kunne ønske oss en renere verden, noe mindre kommersialisme, noe mer føde for sjelen og noe mindre for kroppen osv. Blomstrer det i sør? Samtidig ser vi at i Afrika, beltet fra Marokko til Philippinene, i Indokina og i Sør Amerika er det åpenbart at det er mange liv som ikke er levelige i det hele tatt. Ønsket om blomstrende liv synes uoppnåelig for millioner som bor i disse områdene. Noe av skylden for dette legges på det rike nord som gjennom århundrer har forsynt seg av ressursene i disse delene av verden først med militær makt og senere primært med økonomisk makt. Det er derfor viktig at vi ser litt på makt, maktbruk og de institusjonene vi har på plass for samkvem mellom de som blomstrer og de som lever under vanskelige forhold. Makt er evnen til å endre andres atferd. Om jeg stikker en kniv i ryggen din, kan jeg få deg til å gjøre nesten hva som helst. Dette er den mest primitive formen for makt. Jeg kan også belønne deg dersom du gjør det jeg ønsker du skal gjøre. Jeg kan få deg til å glemme de planene du hadde for ettermiddagen og i stedet spasere fra Oslo til Drammen dersom jeg tilbyr deg en god slump penger. Som individ, organisasjon eller som stat kan jeg endre din atferd med penger. Det er denne type makt som i stor grad har preget handelsforholdet mellom landene i sør og de i nord. Slavehandlere fra Europa og Amerika tilbød lokale afrikanske ledere god 6 SILHUETTEN NR

7 Luanda, hovedstaden i Angola. THOMAS ESPEDAL/SCANPIX belønning i form av penger og våpen for slaver som kunne eksporteres. Hollendere tilbød indonesiske prinser god pris for kaffen de dyrket, uten for meget hensyn til de fremgangsmåtene prinsene brukte på sine kaffeplantasjer. Diamant- og oljeselskaper tilbyr seg å kjøpe råvarer i Afrika, uten altfor stor tanke for metodene selgerne brukte for å sikre seg kontrollen over naturressursene. Med villige råvarekjøpere i bakhånd har opportunister i sør et insentiv til å ta makten i ressursrike områder. Penger gir makt, og den som har penger, kan komme til makten og holde på den uten å bry seg altfor meget om levekårene for befolkningen. Vi står overfor et paradoks, nemlig at mange land med stor nød er rike på naturressurser. De er ofte ledet av totalitære regimer som har sentralisert både politisk og økonomisk makt. Siden de er finansiert utenfra gjennom råvaresalg, bank lån eller annen ekstern økonomisk støtte, behøver de heller ikke befolkningens støtte for å holde seg ved makten slik det er nødvendig i demokratier. I vår del av verden er vi skeptiske til maktkonsentrasjoner. Den eneste form for legitim makt hos oss er gjennom å tjene hverandre, sørge for å bidra til andres blomstring. Dette preger våre hjemlige institusjoner og hvordan vi håndterer både politisk og økonomisk makt. I et demokrati velger vi dem vi tror kan tjene folkets interesser best. Partiene kappes om å presentere seg selv med løsninger som kan få samfunnet til å blomstre, enten det er i barnehagen, i arbeidslivet, på sykehuset eller på skolen. Vi tvinger frem dette tjeneste-fokuset gjennom en fri presse og frie valg. For bedrifter gjør vi mye av det samme.vi ønsker å ha flere alternative tilbydere (som i politikken), slik at de bedriftene som betjener sine kunder best, samtidig oppnår gode resultater for sine eiere. Vi har problemer i de organisasjonene som ikke er avhengige av sine interessenter for å overleve; der inntektene kommer uansett hvordan de oppfører seg. Om en offentlig eller privat monopolist sier hopp eller still deg i kø, så må du hoppe eller stille deg i kø dersom du ønsker å bli betjent. Den som sitter med monopol, har både makt og penger og kan endre andres atferd. Elefanter i blomsterbedet? Tilbake til den fattige verden. Den ene siden av problemet er at vi gjennom flere hundre år har handlet med dem som har tatt kontroll over ressursene uansett om disse opptrer på en legitim måte eller ikke. Angola er et av verdens fattigste land med mindre enn en dollar i nasjonalprodukt per innbygger per dag. I henhold til Angolas lovverk er det folket i landet som eier oljen. Men så lenge vi velger å kjøpe den fra personer som har tatt seg til rette (= stjålet oljen fra folket), og disse ikke vil kanalisere inntektene til de rettmessige SILHUETTEN NR

8 eierne, så kan det sies av vi er med på å holde monopolkleptokratene ved makten. Det er vi som gir dem finansiell styrke til å fortsette ved makten uten å ta hensyn til befolkningens ve og vel. Dette er eksempler hvor vi medvirker til å hindre at andres liv får blomstre. Det er ikke godt nok å si som Statoil at vi må være der oljen er. Dersom vi handler med et land der institusjonene ikke fremmer blomstring i form av overlevelse, likhet og en rettferdig distribusjon, må vi tenke oss om. Dersom vi beriker og belønner undertrykkere, blir vi medansvarlige i undertrykkelsen. Selv om det ikke var nødvendig med lovbrudd, som for eksempel korrupsjon og bestikkelser, er slike kjøp problematiske, for å si det mildt. Ansvar har vi dersom vi er i stand til å svare an på en utfordring og dermed hjelpe til med å hindre lidelse og å skape bedre liv. Jeg er ansvarlig for mine handlinger og mine unnlatelser. Således er råvarekjøperne ansvarlige, sammen med selgerne, for konsekvensene av sine transaksjoner. Vi kan ta dette resonnementet til flere land og oppdager snart at mange kriger, konflikter og nød er knyttet til illegitimt salg av naturressurser. Krigene og nøden i Kongo, problemene i Nigeria, Angola, Elfenbenskysten, Sudan, Liberia og andre steder i Afrika kan knyttes til dette.vi kan også ta for oss store deler av den muslimske veden Saudi Arabia, Egypt, Irak, Iran og Azerbajan har eksternt finansierte regimer; for ikke å glemme Indonesia og kanskje Venezuela, som har en lang historie med illegitime styrer helt eller delvis basert på penger utenfra. Vi synes å godta at disse styrene har eiendomsretten til de råvarene de selger, og vi aksepterer også at de er legitime lånere på vegne av sine folk. Noen av lånepengene har gått til utvikling, men meget har gått til å holde maktapparatet ved like og til å generere store private formuer. Ivrige utlånere i nord har fått statsgarantier for sine lån, men en garanti fra en kleptokrat blir fort til et u-landsgjeldsproblem for hele nasjonen. Men dette er bare den ene siden av problemet. Den andre siden har mer direkte med grasroten å gjøre. I de fleste fattige land er 50 til 70 prosent av befolkningen bønder som ofte arbeider under marginale forhold med primitiv teknologi. Når de får frem en avling og skal ut og selge den, møter de en rekke problemer. Noen må selge til innkjøpsmonopoler, som kontrolleres av pengeglade politikere, til meget lave priser, som for eksempel for kakao i Ghana. Andre må konkurrere med sterkt subsidiert mat fra USA og EU, og da blir det ikke mye til overs for å sende barna på skolen eller til innkjøp av bedre redskaper. Enda verre blir det når man må konkurrere med gratis mat fra snille giverland i nord. I hyllene på supermarkeder i Sør Afrika finnes tomater fra EU. Subsidier av EU-tomater og ufordelaktige handelsavtaler er den eneste forklaringen jeg kunne finne på det. I et så fruktbart land som Sør Afrika, med mye sol, billig arbeidskraft og god teknologi, burde man kunne klare å putte sine egne tomater i boks. Man burde endog kanskje eksportere sine varer til EU, USA og Norge, men her møter man nye hindre. Institusjonene som regulerer handelen mellom EU og Sør Afrika, forårsaker lokal nød og arbeidsledighet. I samme blomsterbed? Så hvordan skal man medvirke til at også folk i den tredje verden får en mulighet til blomstrende liv? Vi må se på om de institusjonene/kjørereglene vi har for samkvem med andre nasjoner er rettferdige. Internasjonal handel med naturressurser og landbruksvarer kan hjelpe på dette, men da som handel mellom likeverdige partnere og ikke handel som muliggjør undertrykkelse. Vi må slutte å finansiere undertrykkerne. Og vi må ikke insistere på at u-land skal ta imot subsidiert mat eller gratis mat fra oss, men snarere åpne våre markeder for deres produkter og få til handel på like vilkår. Statoil har vært mye fokusert i den siste tiden og kan ha brutt korrupsjonslovene for å komme inn i land med totalitære regimer. At totalitære kleptokratier også er korrupte, er neppe en overraskelse. Men hovedproblemet er at Statoil og andre råvarekjøpere finansierer undertrykkerne. Vi kan ikke forvente at de undertrykte vil forholde seg rolige, enten det er arbeidere, kvinner eller minoriteter. Noen av dem som lever under urettferdige institusjoner, søker hjem til oss for å se om de kan blomstre her. Andre blir fortvilet og griper til farligere virkemidler. Kanskje er våre oljeselskaper og vår egen landbrukspolitikk med på å gjøre vondt verre for de som har det verst. Mye av etikkdebatten dreier seg om nytte. Det kan være nyttig for en organisasjon eller et land å opptre på en rettskaffen måte, og det kan være ille om man får rykte på seg som en villig medspiller i korrupsjon. Det er riktig nok. Men det er ikke dette som er det vesentligste.vi må passe på at de institusjonene (handlereglene) vi følger er rettferdige; om de fører til overlevelse og gode liv eller ikke. Da kan det tenkes at man må se lenger enn egennytten; til det som er riktig og rettferdig, selv om dette ikke nødvendigvis er nyttig på kort sikt. På lang sikt er det intet bedre for oss enn om den fattige verden ble rikere og fikk blomstre sammen med oss. Det vi holder på med i dag, fører til en forverring av levestandarden i sør. På samme måte som vi i tidligere tider begrenset kvinners mulighet til blomstrende liv, er vi nå med på å begrense mulighetene til overlevelse for fattige familier i mange land. Samtiden så kanskje ikke Nora s problemer slik Ibsen gjorde det, men etter 100 år i etterpåklokskapens lys, ser vi at samtiden hadde i seg undertrykkende institusjoner. I dag er vi alle tjent med at Nora får blomstre. Kanskje er det slik at samtiden heller ikke ser sammenhengen mellom vår atferd og kårene blant mange av verdens fattigste. Om vi ser på nasjonalitetene til dem som lar seg verve til AlQaida, så er de fleste fra land med regimer som passer beskrivelsen ovenfor. Terroristene kommer fra land med styrer som er eksternfinansierte og udemokratiske og som får sin (penge)makt fra illegitimt råvaresalg eller fra nære politiske venner. De behøver derfor ikke å betjene sin befolkning på en god måte... 8 SILHUETTEN NR

9 Forvaltning for fremtiden Hvilke etiske retningslinjer bør styre forvaltningen av Petroleumsfondet? Dette spørsmålet forsøkte Graver-utvalget å gi et svar på. Alexander Cappelen, leder for Senter for etikk og økonomi ved NHH, var medlem av utvalget. To soldater fra Angola. Inntektene fra petroleumsutvinningen i Nordsjøen og oppbygningen av Petroleumsfondet har gitt det norske folk unike muligheter. Allerede i dag utgjør fondet nærmere 800 milliarder kroner, nesten kroner per nordmann. Det er all grunn til å tro at denne formuen vil øke vesentlig i årene som kommer. Den velstand som de nåværende generasjoner opplever, skaper forpliktelser. Olje- og gassreservene tar slutt. Siden det er tale om begrensede ressurser, er det ikke rettferdig at rikdommene bare kommer de få generasjoner til gode som tilfeldigvis opplever uttaket av dem. Oppbygningen av en finansiell formue i utlandet gjennom Petroleumsfondet er en måte å ivareta de etiske forpliktelsene vi har til å dele våre ressurser med fremtidige generasjoner av nordmenn. Gjennom Petroleumsfondet er det norske folk medeiere i over 2500 selskaper. Hvordan disse selskapene opptrer er avgjørende for hvordan verden utvikler seg. Beslutninger tatt av store internasjonale selskaper, påvirker menneskerettigheter, arbeidsrettigheter, miljøet og den generelle økonomiske utviklingen. Dessverre er det slik at enkelte selskapers virksomhet bidrar til å skape sosiale og økonomiske problemer. Som aksjonær har fondet en viss innflytelse og et medansvar for det selskapene foretar seg. Fondet må derfor ta stilling til hvordan det skal bruke sin påvirkningskraft og hvordan det kan ivareta sitt etiske ansvar. AP PHOTO/OBED ZILWA/SCANPIX Tekst: Alexander Cappelen, leder for Senter for etikk og økonomi SILHUETTEN NR

10 Debatt om etiske retningslinjer Debatten om innføring av etiske retningslinjer i Petroleumsfondet startet allerede i 1998 da Stortinget vedtok at deler av fondet skulle investeres i utenlandske aksjer. Burde det legges begrensninger på hvilke selskaper man skulle kunne investere i? Er det visse typer produkter vi ikke ønsker å medvirke til produksjonen av? Er det noen former for adferd som vi ikke synes er akseptable? Krav om etiske retningslinjer møtte imidlertid stor motstand i forvaltningen og i enkelte politiske miljøer. Begrunnelsen var dels frykt for lavere avkastning, økt risiko og frykt for mindre etterprøvbarhet, samt uklarhet om ansvarsforhold. Erfaringer fra andre fond som har innført etiske retningslinjer, har imidlertid vist at disse bekymringene ikke nødvendigvis var berettigede. Kombinert med økt mediefokus på fondets investeringer i versting-selskaper og press fra ulike frivillige organisasjoner, la dette grunnlaget for utnevnelsen av Graver-utvalget. Kjernen i utvalgets mandat var å fremme forslag om et sett av etiske retningslinjer for Petroleumsfondet. Det er naturlig at spørsmål knyttet til miljø, menneskerettigheter, arbeidstakeres rettigheter samt styre og ledelse av selskaper, blir vurdert i denne sammenhengen. Etiske konflikter En viktig del av utvalgets arbeid har vært å systematisere de ulike etiske hensyn fondet bør ta. Snarere enn å se spørsmålet om etiske retningslinjer som en konflikt mellom hensynet til etikk og hensynet til avkastning, har utvalget betraktet dette som et spørsmål om hvordan man håndterer konflikter mellom ulike etiske forpliktelser. Vi har en forpliktelse til å forvalte fondet på en slik måte at interessene til fremtidige generasjoner av nordmenn ivaretas. Samtidig har vi forpliktelser overfor de som blir berørt av virksomheten til de selskaper fondet er investert i. I visse situasjoner kan det oppstå konflikter mellom de ulike forpliktelsene, for eksempel kan ønsket om å skape et økonomisk handlingsrom for våre etterkommere, komme i konflikt med ønsket om å unngå å medvirke til brudd på menneskerettigheter eller arbeidsrettigheter. Spørsmålet blir da hvordan fondet skal håndtere slike potensielle konflikter. Flere forhold bør tas i betraktning når man skal vurdere dette spørsmålet. For det første er det ikke alltid konflikt mellom ulike etiske forpliktelser, og det er viktig å identifisere de situasjoner hvor det er sammenfall. Ofte vil det være i fondets finansielle interesse å ta visse etiske hensyn. Dette er ikke minst tilfelle for et bredt sammensatt fond med en meget lang tidshorisont. Den langsiktige avkastningen til Petroleumsfondet er avhengig av en bærekraftig utvikling. Videre er det ikke alltid slik at fondet er velegnet til å forfølge alle etiske forpliktelser. Ofte vil myndighetene ha bedre instrumenter til å ivareta enkelte etiske forpliktelser. En etisk arbeidsdeling mellom ulike deler av den offentlige forvaltningen kan derfor være både ønskelig og nødvendig. I viktige tilfeller vil det imidlertid ikke være mulig å overlate ansvaret til andre aktører. Forpliktelsen til å unngå å medvirke til brudd på grunnleggende rettigheter, kan for eksempel bare ivaretas ved at fondet trekker seg ut av selskaper hvor man kan forvente at slike brudd vil finne sted. Foreslåtte virkemidler Utvalget foreslår å bruke tre typer virkemidler for å innfri de etiske forpliktelsene som fondet har: Negativ filtrering av selskaper på grunnlag av produkt, uttrekning av selskaper på grunnlag av adferd og etablering av retningslinjer for eierskapsutøvelse. Negativ filtrering av selskaper fra fondets investeringsunivers av selskaper benyttes for å forhindre at fondet er investert i selskaper som produserer strategiske deler til følgende våpentyper: kjemiske våpen, biologiske våpen, antipersonellminer, ikke-detekterbare fragmenter, brannvåpen, blindende laservåpen, atomvåpen og klasebomber. Dette er våpentyper som medfører særlig omfattende sivile lidelser ved antatt normal bruk. Investeringer i eventuelle selskaper som er involvert i produksjon av enkelte av disse våpentypene, vil allerede være forbudt i henhold til folkerettens bestemmelser. Utvalget foreslår at fondet skal trekke seg ut av enkeltselskaper hvor det er en uakseptabel risiko for at fondet, gjennom sitt eierskap, medvirker til uetiske handlinger som for eksempel krenkelser av grunnleggende humanitære prinsipper, grove krenkelser av menneskerettighetene, grov korrupsjon eller grove miljøødeleggelser. Det anbefales i den forbindelse at Finansdepartementet oppretter et etikk- og folkerettsråd som undersøker enkeltselskaper og gir anbefalinger til departementet om selskaper bør utelukkes fra fondet. Det mest nyskapende forslaget i rapporten er etableringen av retningslinjer for fondets eierskapsutøvelse. Utgangspunktet for disse retningslinjene er at den langsiktige avkastningen på en bredt sammensatt finansportefølje, er avhengig av en bærekraftig økonomisk utvikling. Gjennom aktiv eierskapsutøvelse kan Petroleumsfondet være med og bidra til en slik utvikling. Retningslinjene for eierskapsutøvelse skal i hovedsak baseres på FNs Global Compact og OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper. Med dette settet av virkemidler vil Norge være langt framme i arbeidet med etisk ansvarliggjøring av store institusjonelle investorer. Håpet må være at fondet, både direkte gjennom retningslinjene, men også som et eksempel for andre investorer, kan bidra til å fremme en bærekraftig utvikling. 10 SILHUETTEN NR

11 Foretaksetikk i en globalisert verden Veksten i antall multinasjonale selskaper, kombinert med deres voksende økonomiske og politiske makt i verdenssamfunnet, gjør at et stadig sterkere søkelys rettes mot deres sosiale ansvar og etiske praksis. Stadig flere forlanger at de handler som «gode globale borgere». Dette skriver professor dr.philos. Odd Nordhaug ved NHH, som arbeider med internasjonal ledelse. Disse barna arbeider 16 timer dagen med å bygge asfaltveier for turistene i Nepal. For det får de rundt seks kroner dagen. En følge av den økte globaliseringen er at multinasjonale selskaper har utvidet sin sfære for å utøve makt. Noen har så sterk økonomisk makt at de i utviklingsland kan være i stand til å overskygge de lokale myndigheter og det lokale næringslivet. Dette er en av hovedårsakene til at etiske krav rettes mot multinasjonale selskap. Det betyr ikke at etiske krav ikke rettes mot rent innenlandske bedrifter, men at de i særlig grad rettes mot globalt synlige, transnasjonale selskaper. Det er generelt en voksende uvilje blant kunder i velstående land når det gjelder å kjøpe varer fra produsenter hvis renommé er frynsete, for eksempel hvis det finnes historier om mishandling av arbeidere eller miljøsynder. Denne uviljen har gitt drivstoff til mange frivillige organisasjoner som har fokusert på forretningsatferden til multinasjonale selskaper verden over. En av de mest kjente er ATTAC, men mange andre grupper følger aktivt selskapenes operasjoner og aktiviteter. Tradisjonelt har store bedrifter forsøkt å overse slike aktivistbevegelser. I dag ville få multinasjonale selskaper, spesielt de som forvalter verdifulle og følgelig sårbare merkevarenavn i konsumentmarkedene, åpent stå for en slik holdning. Et annet trekk er veksten i NTB/AP/SCANPIX Tekst: Professor Odd Nordhaug, Institutt for strategi og ledelse SILHUETTEN NR

12 antallet etisk orienterte investeringsfond. Noen av disse har retningslinjer for å unngå investeringer i bransjer som tobakkproduksjon og våpenindustri. Andre har som ledende prinsipp å ikke investere i bedrifter som utvikler produkter som på noen måte undergraver en miljøvennlig, bærekraftig utvikling. Multinasjonale selskaper tilpasser seg et nytt sett av ansvarsoppgaver som går langt ut over produksjon av varer og tjenester med det enkle formål å skape profitt for eierne. Det forventes i økende grad at de utviser globalt ansvar. Det vil si at de ikke bare skal stå til ansvar for sine eiere, men for et bredt spektrum av interessenter, som også inkluderer de lokale og regionale samfunn de opererer i. Som globale samfunnsborgere ( globale citizens ) må de akseptere at de vil bli holdt ansvarlig for sin innvirkning på den økonomiske og politiske utvikling og på de ansattes arbeidsvilkår i de samfunn der de opererer. Enkelte multinasjonale selskap har utviklet sin forretningsidé og visjon direkte ut fra etiske hensyn. Et eksempel er Body Shop, som aktivt har bekjempet bruken av eksperimenter og produktutviklingstester som involverer dyr. Dette har bidratt til å gi selskapet et tydelig etisk image og dermed gjort produktene spesielt attraktive for miljøbevisste og folk som er opptatt av dyrevern. ERLEND AAS/SCANPIX Telenor i trøbbel Et ferskt norsk eksempel på dilemmaer knyttet til etnisitet er Telenors engasjement i Malaysia (alle sitater under er hentet fra intervjuer i Dagens Næringsliv 14., 15. og 20. august 2002). For å få tillatelse til å anskaffe seg kontroll i et av landets største mobiltelefoniselskaper, Digi, ble Telenor av myndighetene pålagt å godta at minst 30 prosent av aksjene måtte eies av etniske malayer. Personer fra andre etniske grupper i landet, hovedsakelig folk med kinesiske og indiske aner, ble forbudt å eie mer enn ni prosent av aksjene. Denne praksisen med å favorisere malayene, kalt bumiputra, er ikke spesiell for dette tilfellet, men grunnlagt i landets lovgivning. På spørsmål fra Dagens Næringsliv, svarte en av direktørene i Telenor: Dette er måten de malaysiske myndigheter gjør tingene på.vi har vurdert disse forholdene og akseptert dem etter en grundig diskusjon.[ ] Dette er en del av realitetene i landet. [ ] Hvis du går inn og ser på hvordan landet drives, vil du finne at myndighetene er veldig ivrige når det gjelder å sikre en balanse mellom de forskjellige etniske gruppene. Dette utsagnet skapte umiddelbare reaksjoner fra Amnesty International. En talsmann for organisasjonen kritiserte Telenors godtakelse av den etniske kvoteringen særlig hardt, fordi norske selskaper tradisjonelt har proklamert stolt at de har en atferd der de ikke gjør ting i utlandet som ville være uakseptable i Norge. Norske myndigheter har i to år utarbeidet og forhandlet frem et rammeverk med sikte på å bekjempe etnisk diskriminering og rasisme på alle nivåer. Så godtar et selskap med stort statlig eierskap betingelser og premisser som bidrar til å opprettholde og øke etnisk diskriminering. Redaktøren av publikasjonen Norwatch uttalte at Telenor må være modig nok til å innrømme at etnisitet og eierskap ikke hører sammen i en situasjon med frie markeder. Men debatten sluttet ikke her. En annen direktør i Telenor uttalte at selskapet ikke hadde noen problemer med å akseptere disse betingelsene for eierskap siden [ ] dette er måten den malaysiske regjeringen prøver å bringe etniske malayer i en bedre posisjon sammenliknet med andre økonomisk velstående etniske grupper. Direktøren dro en parallell til Sør-Afrika og Nelson Mandelas arbeid for å skape bedre forretningsmuligheter for den sorte delen av befolkningen. Dette er ikke forskjellig fra hva som skjedde da vi gikk inn i Sør-Afrika, Kravet der var at den sorte befolkningen skulle ha minst 25 prosent representasjon. Noen dager senere rapporterte pressen om at denne saken kunne skade Telenors omdømme blant investorer. Magne Furugard, leder av det svenske investeringsselskapet Caring Company, uttalte at hans kolleger konstant overvåker i hvilken grad spesifikke selskaper de har investert i møter etiske krav i praksis. Han pekte på at den malaysiske lovgivningen om etnisk kvotering når det gjelder eierskap, strider mot FNs menneskerettighetserklæring, som krever likebehandling av alle mennesker uansett rase. Etikk og barnearbeid Utbytting av mindreårige gjennom barnearbeid forekommer i mer enn to tredjedeler av alle land i verden. En ILO-rapport har slått fast at mer enn 250 millioner barn mellom fem og fjorten år, arbeider fullt i over hundre land. Mange av dem utfører risikabelt og helsefarlig arbeid og er naturligvis ute av stand til å ta skolegang. Globaliseringen av markeder bidrar trolig til å forverre dette omfattende problemet, ikke minst fordi barnearbeid er relativt billig sammenliknet med voksenarbeid. Barn har dessuten ikke de ressurser som skal til for å organisere seg eller hevde sine rettigheter på andre måter. Mange steder har barnearbeid fortrengt voksenarbeid og tvunget barn til å forsørge arbeidsløse foreldre. Dette bidrar igjen til å reprodusere fattigdom og umenneskelige levevilkår. 12 SILHUETTEN NR

13 At noen i Vesten ser mindre alvorlig enn andre på dette problemet, framgår av følgende formulering i en redaksjonell kommentar i det amerikanske magasinet Business Week: «Culture can be a serious problem. Child labor in factories is opposed by anti-globalization forces, but in many countries it is a major source of income, keeping families together and girls out of prostitution. Besides, it is commonly accepted on American farms today and was legal during the long period when the U.S. itself was a developing country.... Imposing high 21st century labor and environmental standards on developing countries runs the risk of appearing hypocritical and undermining growth» (Business Week 2001:64). Folk fra vestlige land får her en påminnelse om at barnearbeid rent historisk ikke er så langt unna vår egen tid. Selv om det er et faktum at forekomsten av dette øker jo mer økonomisk tilbakestående landene er, framstår det som et universelt moralsk ideal å gi flest mulig barn muligheten til skolegang og utdannelse. Så lenge systematisk og permanent barnearbeid finnes i stor skala, blir dette forhindret. Kjente bedrifter, blant dem Nike, har blitt sterkt kritisert av mange for å ha underleverandører i fattige land som bruker barn som arbeidskraft, og selskapet er blitt tvunget til å gjøre noe med dette for ikke å komme i klammeri med forbrukerne og miste salg. Foruten å skjerpe interne rutiner har selskapet gått i samarbeid med frivillige, uavhengige lokale organisasjoner som utfører eksterne kontroller hos underleverandørene. Korrupsjon er kulturelt bestemt I noen land er korrupsjon og bestikkelser så utbredt at det kan være vanskelig for internasjonale bedrifter å samhandle med offentlige myndigheter og lokale bedrifter uten å bli involvert. I sin mest ekstreme form er korrupsjon institusjonalisert i en slik grad at offentlige tjenestemenn er avhengige av bestikkelser for å sikre seg en levestandard over eksistensminimum. De fleste land hvor korrupsjon er utbredt, finner vi i Øst-Europa, Asia og Latin-Amerika. På samme måte som forekomsten av korrupsjon varierer mellom land, er det store forskjeller knyttet til hva det er og hvorvidt det kan godtas. Dette ble klart indikert gjennom forskning basert på en undersøkelse blant amerikanske, franske og tyske ledere. Det ble her avdekket betydelige variasjoner mellom de tre gruppene. Lederne svarte på fem ulike tenkte situasjoner eller saker, deriblant den følgende (se Gooderham og Nordhaug, 2003: ): "Rollfast Bicycle Company has been barred from entering the market in a large Asian country by collusive efforts of the local bicycle manufacturers. Rollfast could expect to net 5 million dollars per year from sales if it could penetrate the market. Last week a businessman from the country contacted the management of Rollfast and states that he could smooth the way for the company to sell in his country for a price of $500,000." Blant de amerikanske lederne mente fire av ti at å gi denne bestikkelsen, var uetisk eller ulovlig, med referanse til The Foreign Corrupt Practices Act. Bare en av seks av de franske lederne vurderte en bestikkelse som uetisk, og det samme gjorde kun en av ti tyske ledere. Disse forskjellene kan delvis komme av at USA har en lovgivning på dette området som gjør bestikkelser eller korrupsjon i forhold til tjenestemenn i andre land ulovlig. Funnene indikerer imidlertid at handlinger som bestikkelser og korrupsjon, oppfattes forskjellig i ulike land. Dette markeres også gjennom det faktum at bestikkelser til og med er skattemessig fradragsberettiget i andre land. I 1993 ble Transparency International (TI) stiftet. Dette er en frivillig organisasjon som vier sitt arbeid til å påpeke og redusere nasjonal og internasjonal korrupsjon. Organisasjonen overvåker og rapporterer om korrupsjon og bestikkelser i hele verden på grunnlag av undersøkelser gjennomført i et stort antall land. TI har også etablert nasjonale avdelinger som firmaer kan slutte seg til. I løpet av kort tid har organisasjonen blitt en mektig kraft i en global kamp mot korrupsjon. Siden 1995 har organisasjonen publisert sin korrupsjonsindeks (CPI), som også er tilgjengelig på organisasjonens hjemmesider, basert seg på undersøkelser blant forretningsfolk, akademikere og risikoanalytikere. Det finnes fjorten ulike slike undersøkelser, og minst tre kreves for at et land skal bli tatt med i indeksen. Rangeringen har et klart mønster. De laveste nivåene for korrupsjon finnes i rike, utviklede land, og de høyeste i fattige, mindre utviklede land. Høyt korrupsjonsnivå finner man også spesielt i land som gjennomgår dype transformasjoner, som mange av de tidligere kommuniststatene. En av måtene TI søker å redusere korrupsjon på, er gjennom sitt Islands of Integrity opplegg. Grunnlaget for dette er en bindende integritetsavtale som underskrives både av bedrifter og myndigheter. Bedriftene som slutter seg til, forplikter seg eksplisitt til å avstå fra å betale bestikkelser. Samtidig garanterer landets offentlige myndigheter at konkurrentene ikke vil kunne bruke bestikkelser for å oppnå konkurransefordeler, og at budrunder vil være gjennomsiktlige og ikke befengt med korrupsjon. Internasjonal etisk atferd blir et stadig viktigere felt for bedrifter å beherske. Det er derfor avgjørende at norske bedrifter som opererer tverrnasjonalt, bygger opp ekspertise på dette feltet og forsøker å lære av erfaringer andre, og da særlig andre norske selskaper, har høstet. I så måte kan Statoilskandalen høsten 2003 være en viktig kilde til lærdom. Odd Nordhaug har sammen med professor Paul Gooderham, også NHH, nylig utgitt boken International Management: Cross- Boundary Challenges i England og USA. REFERANSER Business Week. Confronting anti-globalism. Editorial. August 6, 64, Becker, H. and Fritzsche, D.J. (1987). A comparision of the ethical behavior of American, French and German managers. Columbia Journal of World Business,Winter, Gooderham, P.N. og Nordhaug, O. (2003). International Management: Cross-Boundary Challenges. Oxford/Boston: Blackwell Publishing SILHUETTEN NR

14 Beretninger om etikk Siden 1980-tallets børskollaps har etikk stått sentralt på næringslivets agenda. Denne etiske høykonjunkturen har avfødt bindtykke manifester med etiske retningslinjer og visjoner om samfunnsansvar. Enron hadde 63 sider med etiske retningslinjer, og Statoil presenterte en tykk rapport om etikk og samfunnsansvar bare uker før de ble tatt med buksene nede. Hjelper det eller har næringslivet gått seg vill i gode formuleringer og gode intensjoner? Vi lot representanter fra næringslivet slippe til. De bedyrer at de er sitt etiske ansvar bevisst. Tekst: Stig Nøra, redaktør av NHH Silhuetten STATOIL Vi er ikke naive. Anne Kristin Sydnes, spesialrådgiver i Statoil og tidligere bistandsminister i Stoltenberg-regjeringen, forlanger å bli trodd når hun insisterer på at det er mulig å drive rent i land kraftig infisert av korrupsjon. At vi skulle være naive, mener jeg er en feilaktig påstand. En påstand som bygger på manglende praktisk erfaring fra felten. Det er klart det er mye lettere å operere i Norge enn i land som mangler et godt styresett og gode fordelingsmekanismer, men selv i land som er sterkt preget av korrupsjon, finnes det krefter som ønsker å bekjempe korrupsjonen, sier Anne Kristin Sydnes som var prosjektleder for Statoil-rapporten Vi leverer det vi lover, en rapport som berører de etiske utfordringene Statoil møter når de går inn i land med helt andre tradisjoner for forretningsdrift. Etikk; slik vi ser det, defineres begrepet etikk ofte litt snevert i næringslivet.vi mener det er viktig med et større perspektiv. Ved å utvide begrepet til Etikk og samfunnsansvar, fanger vi andre aspekter og konsekvenser av vår virksomhet.vi aksepterer ikke korrupsjon, men vårt ansvar er større enn som så. Det handler om et større samfunnsansvar i de landene vi opererer i, sier Anne Kristin Sydnes. Vil gjøre det rette Statoil har satset mye på å fremstå som en etisk bedrift. Hvorfor? For det første ønsker vi å gjøre det rette i forhold til et moralsk imperativ. For det andre mener vi det er veldig fornuftig å gjøre det rette altså å opptre etisk og samfunnsansvarlig også i et forretningsmessig perspektiv. Det er flere grunner til at etikk er fornuftig i et forretningsmessig perspektiv. Folk ønsker for eksempel å jobbe på en arbeidsplass de er stolte av. Ifølge internasjonal forskning, er det lettere å rekruttere god arbeidskraft hvis man har en etisk profil slik sett er etikk også et fortrinn i konkurransen om arbeidskraften, sier Sydnes. Hvorfor den økte satstingen på etikk de siste årene? Verdispørsmål og etikk har alltid vært viktig for Statoil, SVEIN ERIK FURULUND/ 1AFTENPOSTEN/SCANPIX og vi har hatt klare retningslinjer på dette området også for virksomheten på norsk sokkel. Men i takt med den økende internasjonaliseringen av næringslivet, møter vi samfunn med store politiske, sosiale og økonomiske utfordringer, noe som skaper nye etiske utfordringer. Vi har et verdigrunnlag fra Norge som vi ønsker å ta med oss når vi går inn i nye internasjonale markeder. En rekke undersøkelser dokumenterer at oljevirksomhet i land som Nigeria og Angola, medfører en systematisk lavere vekst og levestandard. Allikevel mener Sydnes at Statoils virksomhet skaper gode ringvirkninger i landene de er engasjert i. Vår hovedhensikt er selvsagt å operere i land med gode olje- og gassforekomster, men det er ikke tilstrekkelig. Vi ønsker å være til stede på en slik måte at vi påvirker samfunnet til det bedre, selv om våre sosiale investeringer er veldig beskjedne i forhold til våre forretningsmessige investeringer. Merkevarebygging? Det dreier seg om mer enn merkevarebygging. Disse sosiale investeringene har en viktig symbolsk funksjon. De kommuniserer våre verdier.vi forsøker å finne de rette samarbeidspartnerne og kommunisere våre verdier til disse. Slik sett, mener vi at vi har en god påvirkning både sosialt, økonomisk og politisk i de landene vi opererer i. Men vi sier ikke at det er lett. Det er meget krevende og vanskelig, sier Sydnes. STOREBRAND Våre eiere og våre kunder er opptatt av at vi skal skape verdier, men de er like opptatt av hvordan vi skaper dem, mener Erik Råd Herlofsen. konserndirektør HR i Storebrand. Storebrand insisterer på at de tar etikk på alvor, og de hadde etikk som hovedtema på ledertreningssamlingen for alle ledere i Storebrand-konsernet høsten Men etikk er ikke noe nytt for Storebrand, bedyrer Herlofsen Storebrand har lenge hatt etikk og forretningsmessig samfunnsansvar på agendaen.vi har utarbeidet etiske retningslinjer og en egen plan for forretningsmessig samfunnsansvar med konkrete mål for hele konsernet, sier Herlofsen. Hvordan avdekke etisk overtramp i bedriften er et av hovedproblemene for dem som driver med etisk renovasjon. 14 SILHUETTEN NR

15 Såkalte whistleblowers, eller fløyteblåsere, som melder om uregelmessigheter i sitt eget selskap, blir ofte beskyldt for illojalitet og blir i verste fall sparket. Hva med Storebrand? Etikk gjennom e-post Vi vil i løpet av høsten opprette en felles e-postadresse hvor etiske problemstillinger kan sendes inn anonymt, svarene skal så legges ut på personalavdelingens sider på intranettet, sier Herlofsen. Målet er at minst 90 prosent av alle de ansatte skal ha et klart bilde av hva de etiske retningslinjene betyr for dem i deres daglige arbeid. I 2002 var denne prosentandelen 91 prosent. Ett av virkemidlene for å øke den etiske bevisstheten er etisk grunnlagstrening. Vi trener kontinuerlig på etiske dilemma. Disse dilemmaene er basert på konkrete hendelser i arbeidssituasjoner og brukes som eksempler i organisasjonen for å klargjøre hvordan Storebrand skal opptre etisk. Er det mulig å være etisk i dagens konkurranseutsatte marked? Vi tror ikke bare der er mulig, men også tvingende nødvendig å være etisk, samt å kunne dokumentere at verdiskapningen skjer etter etiske normer og retningslinjer. Og vi tror det blir enda viktigere i årene som kommer, avslutter Erik Råd Herlofsen. KATSUMI KASAMARA/AP/SCANPIX PRICEWATERHOUSECOOPERS - Man kan ikke ha en politistat som overvåker alt og alle, sier Eli Moe-Helgesen, revisor og partner ved revisjonsfirmaet PricewaterhouseCoopers. En kvalitetsmessig intern kontrollstruktur bygget på gode holdninger er det beste verktøyet for å holde en høy etisk standard. Ingen er tjent med at enkeltpersoner eller firma henges ut slik vi har sett det i Statoil-saken, mener Moe- Helgesen. Hun mener at en solid intern-kontroll kan bidra til å løse vanskelige situasjoner. Hvem skal for eksempel kontrollere administrerende direktørs reiseregninger? Hvem skal kontrollere at man ikke inngår kontrakter som går på tvers av bedriftens verdier? En gjennomtenkt arbeidsfordeling er løsningen på det. Den som for eksempel fører regnskap, skal ikke også betale ut penger. Man kan også ha behov for et eget organ som tar stilling til viktige problemstillinger. Styret samles ofte sjelden og har ikke tid nok til å ta seg av etiske problemstillinger. Mange foretak er derfor i gang med å opprette en revisjonskomité som et underutvalg til styret, som blant annet kan ta seg av enkelte etiske spørsmål. Tonen fra toppen Ellers trenger man en ledelse som er positiv til kontroll, som er interessert i å skape en god kultur. Tonen fra toppen er avgjørende, sier Eli Moe-Helgesen. PriceWaterhouseCoopers og etisk ansvar? Etikk er viktig. Det er det og tillit vi lever av. Men etikk er ikke entydig definert, derfor har vi samlet våre etiske retningslinjer under en felles etikk-paraply, som vi har kalt Code of Conduct. Code of Conduct inneholder alt fra firmaets verdigrunnlag til helt konkrete spørsmål man bør stille i etiske tvilstilfeller.vi har også enkelte strengere interne regler enn det loven krever, dette for å skape enkle regler som er lette å overholde. Ingen ansatte kan for eksempel ha styreverv, og ingen ansatte kan eie aksjer i børsnoterte selskaper som vi reviderer. Moral eller marked, må man velge? Det er en interessant og viktig problemstilling. I hvilken grad kan etikk gi avkastning? Internasjonal forskning viser at en portefølje med etiske investeringer, vil lønne seg på lang sikt, mens umoralske investeringer sannsynligvis ikke vil, sier Moe-Helgesen. Enron, Worldcom, Tyco og Andersen sendte sjokkbølger inn i den finansielle og politiske verden og avdekket en etisk ukultur satt i system.verden etter Enron har blitt et begrep. Mange vil mene at næringslivet er i en tillitskrise? Min erfaring er at det sjelden handler om en systematisk ukultur, men om enkeltpersoners feiltrinn og mangel på interne kontrollstrukturer som overvåker foretaket. Ledere må også bli mer bevisst i forhold til å fortelle om hele bildet, både det negative og det positive, sier Eli Moe- Helgesen. Ikke presentere glansbilder, men sanne bilder. SILHUETTEN NR

16 Individet forsvinner i samfunnsøkonomiens abstrakte modeller. Vi må trekke økonomisk teori ned på individnivå. Først da kan vi diskutere etikk, sier NHHs grand old man, 75-års jubilant og pensjonert professor, Odd Langholm. Ikke glem mennesket Tekst: Stig Nøra, redaktør av NHH Silhuetten - Foto: Hanne Fyrde Nilsen, fotosjef K7 Bulletin Etikk og den slags snikksnakk. Slike uttalelser ble jeg møtt med da jeg begynte å undervise i etikk her på Norges Handelshøyskole for over 20 år siden, sier professor Odd Langholm. På den tiden var etikk et fremmedord i de fleste økonomistudier, og økonomer lente seg ofte på Milton Friedmans berømte slagord: bedriftens eneste moralske ansvar er å skape størst mulig overskudd, når de ble konfrontert med begrepet næringslivsetikk. - Lektor Johs.Lunde hadde lenge,som den eneste i Norden, en stilling i det man kalte ervervsetikk her på NHH. Da han gikk av med pensjon, ble stillingen lyst ut. Ingen meldte sin interesse. Man vurderte å trekke inn stillingen og gi den som mange ivret for - til et av de nyttige fagene. For Odd Langholm ble den etiske ignoransen tydeliggjort i mangelen på relevante lærebøker. - Det som fantes, var stort sett amerikansk og litt for farget av en overdreven tiltro til kapitalismen. Men så kom Næringslivets Hovedorganisasjon på banen med kurs i etikk for næringslivet, og vi tok i bruk noen av deres kurshefter som pensum, sier Langholm. 20 år og flere finansskandaler senere er etikk i høyeste grad en del av næringslivets repertoar.tendensen er klar: Ikke en festtale uten et sideblikk på den etiske dimensjonen av virksomheten. Ikke en bedriftsfilosofi uten etiske retningslinjer. Over halvparten av verdens 100 største selskaper produserer nå årlige såkalte grønne rapporter, hvor bedriftens forhold til miljøpolitikk, sosiale spørsmål og etikk blir presentert. Slik har etikk igjen funnet sin plass i næringslivet, slik etikk engang var intimt forbundet med økonomisk praksis. - I senmiddelalderen satte man klare etiske grenser for hva som var tillatt. Åger, monopol og prisdiskriminering slo man hardt ned på. Økonomisk atferd var et etisk prosjekt et Guds bud. Opprinnelig var jo målet med å studere økonomi å råde mennesker i hvordan de skulle leve sine liv, sier Langholm. - Men utover 1600-tallet mister kirken sin makt. Økonomien fristilles fra religionen, og moderne økonomi slik vi kjenner den i dag - vokser frem. Der egennytten i middelalderen ble betraktet som et onde, et onde som måtte utryddes, ble egennytten etter hvert renvasket og fremstår i moderne økonomisk teori som det som setter det hele i gang, fortsetter Langholm. Dette vet professor Langholm bedre enn de aller fleste. Internasjonalt renommert for sin unike forskning på økonomisk teori i middelalderen, har han egenhendig studert de originale skriftehåndbøkene og deres anvisninger i økonomi. På latin. Selv har professoren gått sine runder med moderne økonomisk teori. Som 40-åring mistet han barnetroen og gikk inn i en lang og søkende periode. Nærmest ved en tilfeldighet kom han over Aristoteles og Etikken. En bok som skulle føre ham fra bibliotek til bibliotek på jakt etter den økonomiske vitenskaps åndshistorie. Det var en slags 40-årskrise. Jeg var fed-up. En sterk misnøye med økonomisk teori og en sterk tiltrekking av historie drev meg inn i den økonomiske åndshistorien. Men det var en tung tid. Jeg publiserte ikke en vitenskapelig artikkel på ti år, sier Langholm Ingen skal påstå at professor Langholm er kuttet i akademisk A4-format. Med sin noe spesielle spisskompetanse, en 16 SILHUETTEN NR

17 - Hvorfor det er så mye snusk og skandaler i næringslivet? Man har sluttet å lære de 10 bud i barnehagene, svarte Odd Langholm da en journalist etterlyste en professoral forklaring på næringslivets stadige etiske overtramp. økonom som behersker latin, skulle han komme til å pløye ny mark i den økonomiske vitenskapens historie. I 1979 kom avhandlingen Price and Value in the Aristotelian Tradition. A Study in Scholastic Economic Sources. En studie som brakte ham internasjonal heder og berømmelse.vitenskapens uskrevne lov om publish or perish gjaldt vitterlig ikke for professor Odd Langholm. Mens Norge gikk inn i jappetiden, fortsatte han med sine vitenskapelige dypdykk i originale håndskrifter fra middelalderen. Det ble til sammen syv bøker, på engelsk, tysk og italiensk. Samtidig forvaltet han arven etter lektor Johs. Lunde: Å undervise fremtidens ledere og økonomiske forskere i etiske spørsmål. Kan man lære seg etikk? Jeg vet ikke. Jeg er vel egentlig ganske pessimistisk når det gjelder undervisning i etikk, en kan ikke endre et menneskes væremåte.en som har med seg moral fra hjemmet, behøver ikke lære det på NHH, like lite som en som ikke har moral med seg, kan lære det på NHH. Det handler om innlærte verdier som ikke så lett kan læres bort. Ambisjonen må være å tydeliggjøre etiske dilemma en vil støte på som aktør i et marked.valgene må man ta selv. Det finnes ingen fasitsvar når det gjelder etikk, sier han. Senter for etikk og økonomi på NHH ble etablert i Selv om man i mange år hadde undervist og forsket på etikk på NHH, markerte åpningen en fornyet oppmerksomhet omkring etiske spørsmål. - Senteret ble startet etter initiativ fra folk fra bedriftsøkonomi og organisasjonsteori, men er i dag overtatt av samfunnsøkonomene. Og de har en annen primærholdning, mener Langholm. Han mener at samfunnsøkonomene lett blir blindet av abstrakte modeller og dermed ikke klarer å fange opp den individuelle dimensjonen. All menneskelig atferd har element av etikk i seg. I økonomisk teori er det en tendens til at dette etiske aspektet ikke kommer frem. Økonomisk teori opptrer med aggregerte størrelser som for eksempel markedskreftene. Individet har en tendens til å forsvinne i slike abstrakte modeller, mener Langholm. Økonomisk teori består av et sett av økonomiske modeller som i veldig liten grad er empirisk verifiserbare. Samfunnsøkonomien har sine idealer i naturvitenskapen, men har de glemt at økonomi er en humanistisk vitenskap? Det er jo mennesker det handler om. Man kan ikke ha en samfunnsvitenskap uten mennesker. Han synes det er beklagelig at økonomisk teori ikke har hatt interesse av å gå ned på individnivået. Der ligger den viktigste utfordringen i fremtiden, ifølge den pensjonerte professoren, som bedyrer at han ikke er en gammel herre med fastlåste attityder. Jeg ønsker å være elastisk. Jeg ønsker ikke å fordømme den oppvoksende slekt. Men glem ikke mennesket, da mister man etikken, sier Langholm og rusler ut i en verden hvor finansakrobatene herjer med sine finansielle krumspring. En verden hvor økonomisk virksomhet definitivt ikke lenger er et Guds bud. SILHUETTEN NR

18 Etikk for beslutningstakere I høst starter Norges Handelshøyskole sitt første introduksjonskurs i etikk. Kurset er en videreføring og en styrking av en lang tradisjon med etikkundervisning ved NHH. Tekst: Alexander Cappelen, leder for Senter for etikk og økonomi Økt fokus på etikk i samfunnet generelt og media spesielt er en avgjørende bakgrunn for kurset. Samtidig er det ikke helt ukontroversielt med et kurs i etikk på en handelshøyskole. Tilsynelatende kan det være en konflikt mellom etikkfaget og de andre fagene som undervises på NHH. Blir ikke studentene bare forvirret hvis de i et kurs blir fortalt at de skal maksimere profitt og i et annet blir fortalt at de skal ta et bredere samfunnsansvar? Konflikten er imidlertid bare tilsynelatende. Norges Handelshøyskole utdanner beslutningstakere, og etikk dreier seg nettopp om beslutningstaking - om hva som er gode eller dårlige beslutninger? Kjernefagene på NHH dreier seg om å ta beslutningene innenfor et bestemt problemfelt: Hvilken prisstrategi maksimerer selskapenes profitt? Hvilken organisasjonsform er mest effektiv? Hvilken markedsføringsstrategi har størst gjennomslag? Hvilken skattepolitikk fører til minst effektivitetstap for samfunnet? Kunsten å ta den beste beslutningen Det som kjennetegner alle disse spørsmålene, er at de vurderer hva som er best ut fra et bestemt ståsted, for eksempel eierens, og de fokuserer på et bestemt sett konsekvenser, for eksempel selskapets avkastning. Som beslutningstakere må imidlertid uteksaminerte studenter vurdere hva som er den beste beslutningen, alt tatt i betraktning, og det er nettopp det spørsmålet etikken forsøker å besvare. Etikken er med andre ord opptatt av spørsmål som enhver beslutningstaker må stille seg: Hvem sine interesser skal jeg ivareta? Hvilke interesser skal jeg ivareta? Og hvordan skal jeg håndtere mulige konflikter mellom ulike interesser? Målet for introduksjonskurset i etikk er derfor å gi studentene en oversikt over grunnleggende begreper og sentrale spørsmål og posisjoner i etisk teori. Kurset tar sikte på å legge grunnlaget for integrasjon av etikk i de øvrige fagene senere i studiet og å vise relevansen av etiske problemstillinger for de øvrige fagene på NHH og for de utfordringer studentene vil møte i arbeidslivet. Kurset gis i første semester, nettopp for å muliggjøre en slik integrasjon. Ved bruk av alternative undervisnings- og evalueringsformer, ønsker kurset dessuten å bidra til å gi studentene et mer aktivt forhold til læringsprosessen. Ansvaret for kurset er lagt til det nyopprettede Senter for etikk og økonomi, ledet av Alexander Cappelen. Skal merket vare? marketingteam.no rra ExecutiveMBA Merkevareledelse Programstart våren Noen ledige plasser - ta kontakt snarest. For mer informasjon om dette og øvrige MBA-studier ring / MASTERGRADSSTUDIER I KOMBINASJON MED JOBB NORGES HANDELSHØYSKOLE 18 SILHUETTEN NR

19 I Raftos fotspor Det er fjerde gangen Raftostiftelsen er i forkant av Nobelkomiteen. Det gir oss internasjonal anerkjennelse, noe som er skikkelig gøy, sier Kjetil Bjorvatn (37), NHH-er og nytt styremedlem i Raftostiftelsen. Førsteamanuensen fra Institutt for samfunnsøkonomi forteller engasjert om nyhetene som har toppet hverandre i høst: Raftoprisvinneren Paulos Tesfagiorgis fra Eritrea og Nobelpris-utdeling til Shirin Ebadi, som for to år siden fikk Professor Thorolf Raftos minnepris. Paulos har i mer enn tjue år arbeidet for at folket i Eritrea skal få bedre rettighetsvern og reell demokratisk innflytelse. Prisen støtter ikke-voldelige eritreere som kjemper mot enevelde og militarisering av samfunnet. Det var full enighet i styret om valget av Paulos. I ettertid har de mottatt reaksjoner som viser at han ikke er ukontroversiell i hjemlandet.- Arbeid for fred og menneskerettigheter er gjerne kontroversielt. Hadde vi ikke fått reaksjoner, ville ikke utdelingen vært vellykket. Tette bånd Det er tette bånd mellom NHH og Raftostiftelsen, som har navn etter professor i økonomisk historie, Thorolf Rafto ( ), kjent for sitt engasjement for menneskerettigheter og fred i tidligere Sovjetunionen og Øst- og Sentral-Europa. Også Bjorvatn ser engasjementet som en forlengelse av arbeidet på NHH. Jeg begynte å studere økonomi ut fra et sterkt internasjonalt engasjement og personlig interesse for økonomisk utvikling og rettferdighet. Fred og respekt for menneskerettigheter bidrar til økonomisk utvikling. Samtidig fører økonomisk vekst ofte til sterkere krav om menneskerettigheter og demokrati. Derfor henger dette sammen. Det internasjonale engasjementet har blant annet ført til interesse for arabisk og persisk. Han er gift med iranske Afsaneh som forsker på SNF. Med små barn må jeg prioritere, men Raftostiftelsen hadde jeg umiddelbart lyst til å delta i. Det er vel anvendt tid, og det er kjekt at høyskolen også støtter opp. Faglig nysgjerrig Faglig jobber han med økonomisk utvikling, internasjonale investeringer, korrupsjon og inntektsfordeling og omfordeling i OECD-området. Det er en bred orientering. Jeg er nysgjerrig og liker å jobbe med ulike typer problemstillinger. Konflikt og økonomi er tett koblet til hverandre, blant annet er det gjerne mer konflikt og dermed mindre vekst i utviklingsland som er rike på naturressurser enn i land som ikke har store naturrikdommer. Ressursene og den internasjonale interessen finansierer konfliktene og kan holde totalitære regimer ved makten. I Angola, hvor både Statoil og Norsk Hydro er tungt inne i oljeleting, har olje og diamanter finansiert hver sin side av de to krigførende partene i borgerkrigen. Sammen med kollega Bertil Tungodden har Bjorvatn utviklet kurset i Næringsliv og bistand i fattige land. I år er det 80 studenter som følger kurset,noe som vitner om et sterkt internasjonalt engasjement blant NHH-studentene. Nylig deltok Bjorvatn på en konferanse med tema Slett ulandsgjelden. Gjeldsslette og bistand ser ut til å fungere dersom mottakerlandet fører en fornuftig økonomisk politikk. Land som deltar i det såkalte HIPC-programmet for gjeldsreduksjon bruker fire ganger så mye penger på helse og utdanning som på å betjene gjeld. Det ville ikke vært mulig uten gjeldsslette. Det er kanskje litt tidlig å erklære en endelig seier, men jeg tolker det positivt. Bjorvatn leder et forskningsprosjekt om Kina gjennom funksjonen som vitenskapelig rådgiver for Senter for internasjonal økonomi og skipsfart. Verdens mest folkerike land er et eksempel på at demokrati og respekt for menneskerettigheter ikke er forutsetninger for rask økonomisk vekst. - Det kinesiske kommunistpartiet får sin legitimitet gjennom å levere vekst. Samtidig vil trolig veksten på sikt true det politiske maktmonopolet i landet etter hvert som den økende kinesiske middelklassens materielle behov dekkes. Økt velstand og økt kontakt med omverdenen er en utfordring for Kinas politiske system. Drøm om et enklere NHH På lang sikt må NHH styrke forskningen for å være en ledende høyskole i Norden og i Europa. Som for mange forskere må Bjorvatn ofte ty til kveldene og helgene, særlig mens undervisningen pågår. Jeg drømmer om et enklere NHH med mer tid til faglig fordypning og mindre bruk av fagstaben i alle utvalg og komiteer. Er det nødvendig med fagpersoner i alle komiteer og utvalg, må alle institutt være representert eller er det ting administrasjonen kan gjøre? NHH må bruke folk rett. Men jeg klager ikke. Dette er den jobben jeg vil ha, og jeg har valgt det sjøl, sier en smilende Kjetil Bjorvatn. kandidatprofilen Tekst: Asle Haukaas, informasjonssjef ved NHH Foto: Hanne Fyrde Nilsen, fotosjef K7 Bulletin SILHUETTEN NR

20 MBA og NHH Alumni Et springbrett Det er når man har kommet seg gjennom og får fordøyd hva man har vært med på, at båndene til NHH virkelig kommer til syne. Da er NHH Alumni en unik ressurs, sier Knut Rørbakken, som har gjennomført Executive MBA-programmet ved NHH. Tekst og foto: Karine Stephansen Uldal, tidligere alumni-ansvarlig ved NHH Høsten 2002 leverte Knut Rørbakken sin siste eksamensbesvarelse og forsvarte avhandlingen som var blitt til gjennom to års studier ved siden av jobben som banksjef i Nordea. Hva er det som gjør NHH Alumni viktig for deg og andre tidligere studenter? Først og fremst fordi det representerer kontinuiteten og videreutviklingen av en prosess som har vært veldig berikende, både faglig og sosialt. Selv har jeg min tidligere utdannelse fra andre institusjoner, og det jeg har opplevd gjennom MBA-utdannelsen, har vært veldig bra, både faglig og sosialt. NHH Alumni er en unik mulighet til å videreføre det man hadde utviklet gjennom to år og forhåpentligvis knytte nye bånd og skape nye aktiviteter. Alumni-ordningen er ny og til dels fremmed for norske utdanningsinstitusjoner. I USA og Storbritannia har man lengre tradisjoner i samarbeidet mellom utdanningsinstitu- sjonene og tidligere studenter. Erfaringer fra sitt gamle universitet i Storbritannia er en av de tingene som har fått Knut til å engasjere seg i NHH Alumni. Å vedlikeholde og videreutvikle et nettverk basert på tilfeldigheter og spontane initiativ er tungt og gjør det vanskelig å bygge opp noe av varig verdi. Når man blir spredt i geografi og ulike livssituasjoner etter endt utdanning, forsvinner mye av kontakten dersom man ikke har noen faste, sentrale samlingspunkter. Hva kreves for å få det til? Ikke mye. Det man primært behøver å gjøre, er å registrere seg og logge seg på, av og til.tilstedeværelse er en kvalitet i seg selv i et nettverk. Antallet relasjoner, det vil si potensielle kontakter for alt fra å ta en øl til å holde tunge foredrag, er lik antallet medlemmer opphøyd i seg selv. Allerede nå, etter noen få måneders drift, er det mer enn registrerte brukere på NHH Alumni, hvilket vil si at det er mer enn en Et faglig flerkulturelt fellesskap Nye, og til dels utradisjonelle, studenter har strømmet til NHH gjennom skolens satsing på etterog videreutdanning. Disse nye hodene representerer både en stor ressurs og en utfordring for de etablerte miljøene på NHH og for NHH Alumni. De er Handelshøyskolens best bevarte offentlige hemmelighet, de erfarne hodene som hvert år etterfylles med kunnskap i regi av NHHs ulike programmer for etter- og videreutdanning. Siviløkonomstudiet tilpasses i disse dager det felleseuropeiske gradssystemet med Bachelor- og Master-grader, men NHH har allerede i flere år utdannet MBA (Master of Business Administration) med spesialisering i henholdsvis strategisk ledelse, økonomisk styring og merkevareledelse. MBA-studentene har solid teoretisk så vel som praktisk ballast med seg til studiestart. Man må ha fire års høyere utdannelse og minimum fem års relevant yrkeserfaring for å kunne søke om opptak på disse programmene. Studentene kommer fra en rekke ulike bransjer og bedrifter, og de bringer med seg verdifulle praktiske erfaringer som supplerer og utfyller den teoretiske kunnskapen de blir tilbudt fra NHH. Trenger tettere kontakt Mange som har sitt daglige virke på NHH, vet ikke engang at disse studentene finnes, for undervisningen foregår ikke i Bergen, men blant annet på kursog konferansesenteret Sem Gjestegård i Asker. Fordelen med denne lokaliseringen er at studentene kan være nærmere jobb og familieforpliktelser under studietiden. Executive MBA-programmene foregår på deltid med konsentrerte samlinger og stor arbeidsbyrde gjennom to år. Ulempen er at disse ressurspersonene i liten grad kommer i kontakt med fagmiljøene på NHH. En tettere kontakt mellom de teoretiske fagmiljøene og MBA-studentenes praktiske erfaring ville utvilsomt kommet begge parter til gode. NHH Alumni - et sosialt lim En annen utfordring er at det er vanskeligere å veve sammen de ulike gruppene 20 SILHUETTEN NR

HØRING NOU 2003:22 FORVALTNING FOR FREMTIDEN. Norges Naturvernforbund vil herved, som høringsinstans, avgi en uttalelse til NOU 2003:22.

HØRING NOU 2003:22 FORVALTNING FOR FREMTIDEN. Norges Naturvernforbund vil herved, som høringsinstans, avgi en uttalelse til NOU 2003:22. Oslo, 15.1.2004 Finansdepartementet Økonomiavdelingen Postboks 8008 Dep. 0030 OSLO HØRING NOU 2003:22 FORVALTNING FOR FREMTIDEN Norges Naturvernforbund vil herved, som høringsinstans, avgi en uttalelse

Detaljer

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5. Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,

Detaljer

Retningslinjer. ansvarlige investeringer. KLP-fondene

Retningslinjer. ansvarlige investeringer. KLP-fondene Retningslinjer ansvarlige investeringer 20 15 KLP-fondene Dato: 19.06.2015 KLP-fondenes retningslinjer for ansvarlige investeringer er basert på KLP-konsernets tilslutning til FNs Global Compact I og FNs

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Finansdepartementets forvaltning av Statens pensjonsfond -Utland. Ekspedisjonssjef Martin Skancke Seminar CME 24. april 2007

Finansdepartementets forvaltning av Statens pensjonsfond -Utland. Ekspedisjonssjef Martin Skancke Seminar CME 24. april 2007 s forvaltning av Statens pensjonsfond -Utland Ekspedisjonssjef Martin Skancke Seminar CME 24. april 2007 1 Disposisjon Styringen av Statens pensjonsfond Arbeidet med investeringsstrategi Måling av avkastning

Detaljer

ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS. (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund)

ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS. (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund) ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund) 1 Formål De etiske normene har som formål å bidra til at rådgivning og omsetning av finansielle

Detaljer

Effektivitet og etikk

Effektivitet og etikk Norges Handelshøyskole http://www.nhh.no/sam/debatt/ Institutt for samfunnsøkonomi SAMFUNNSØKONOMISK DEBATT SØD- 09/01 Helleveien 30 ISSN: 1502-5683 5045 Bergen 2001 Effektivitet og etikk av Alexander

Detaljer

Vi skal være skapende Olav Thon (90 år)

Vi skal være skapende Olav Thon (90 år) 1 Vi skal være skapende Olav Thon (90 år) I tråd med Olav Thons visjon skal vi ha våre etiske retningslinjer med oss når vi skaper verdier. Dette er viktig for å bygge tillit blant våre medarbeidere, gjester,

Detaljer

Evaluering av de etiske retningslinjene for. Statens pensjonsfond Utland

Evaluering av de etiske retningslinjene for. Statens pensjonsfond Utland Evaluering av de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond Utland Høringssvar fra Attac Norge 15. september 2008 Anders Bonden Arbeidsutvalget Attac Norge Emilie Ekeberg Leder Attac Norge Sammendrag

Detaljer

Shells generelle forretningsprinsipper

Shells generelle forretningsprinsipper Shell International Limited 2010 Forespørsel om tillatelse til å gjengi deler av denne publikasjonen skal rettes til Shell International Limited. Slik tillatelse vil normalt bli gitt underforutsetning

Detaljer

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER Shells generelle forretningsprinsipper regulerer hvordan hvert av Shell-selskapene som utgjør Shell-gruppen*, driver sin virksomhet. * Royal Dutch Shell plc og selskapene

Detaljer

FORRETNINGSPRINSIPPER...

FORRETNINGSPRINSIPPER... Retningslinjer Side: 1 av 5 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORMÅL... 2 2 FORRETNINGSPRINSIPPER... 2 3 OMFANG OG ANSVAR... 3 4 PERSONLIG ADFERD... 3 5 INTEGRITET OG INTERESSEKONFLIKT... 3 6 LOVER OG BESTEMMELSER...

Detaljer

Anvendt etikk et bidrag for å styrke havbruket?

Anvendt etikk et bidrag for å styrke havbruket? TEKMAR 4. des. 2007: Anvendt etikk et bidrag for å styrke havbruket? 1 HOVEDTEMA: Anvendt etikk: refleksjon over etiske dilemmaer på ulike fagfelt/samfunnsområder Møte mellom ulike typer ekspertise Etisk

Detaljer

Etikk Gasnor AS: Gasnors forpliktelser:

Etikk Gasnor AS: Gasnors forpliktelser: Etikk Gasnor AS: Vi ser etikk som en integrert del av Gasnors virksomhet, og vi er fast bestemt på at Gasnor skal være kjent for høy etisk standard. Gasnors etiske retningslinjer beskriver kravene som

Detaljer

LHLs etiske retningslinjer for innkjøp

LHLs etiske retningslinjer for innkjøp LHLs etiske retningslinjer for innkjøp 1 Målgruppe, bakgrunn, formål og prinsipper Likelydende til etiske retningslinjer for LHL. Link til: Etiske retningslinjer for LHL Etiske retningslinjer for innkjøp

Detaljer

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAU- ALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER

Detaljer

Åpenhet i selskapsrapportering undersøkelse av 50 norske børsnoterte selskaper

Åpenhet i selskapsrapportering undersøkelse av 50 norske børsnoterte selskaper Åpenhet i selskapsrapportering undersøkelse av 50 norske børsnoterte selskaper Funn og anbefalinger Transparency International Norge Guro Slettemark, generalsekretær www.transparency.no Transparency International

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Etikk i Secora. Vedtatt av styret 25.11.08

Etikk i Secora. Vedtatt av styret 25.11.08 Etikk i Secora Vedtatt av styret 25.11.08 Etiske retningslinjer i Secora Secora AS utøver i hovedsak sin virksomhet i Norge. I tillegg gjennomføres det prosjekter i noen land i Europa. Secora skal i alle

Detaljer

Eierforventninger etterlevelse eller beyond compliance?

Eierforventninger etterlevelse eller beyond compliance? Internrevisjonskonferansen, 2. juni 2015 Eierforventninger etterlevelse eller beyond compliance? 1 Om KLP Norges største livsforsikringsselskap Gjensidig eid selskap Leverer offentlig tjenestepensjon til

Detaljer

Etisk forvaltning av petroleumsfondet

Etisk forvaltning av petroleumsfondet Norsk Økonomisk Tidsskrift 118 (2004) s. 77-90 Etisk forvaltning av petroleumsfondet Alexander W. Cappelen A Sammendrag Stortinget vedtok i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2004 å innføre etiske

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Etiske. Retningslinjer. For. Ledere

Etiske. Retningslinjer. For. Ledere Etiske Retningslinjer For Ledere Side 1 av 7 Oppgave 1....3 Etiskedilemma...3 Eksempler....3 Forholdmellomvirksomhetogsamfunn:...3 Andredilemmakanknyttestilfølgendemomentliste:...3 Oppgave 2....3 Oppgave

Detaljer

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen.

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen. Reglement for etikk Kommunestyrets vedtak 18. september 2007 1. Generelle bestemmelser 1.1. Generelle holdninger Siljan kommune legger stor vekt på at folkevalgte og ansatte framstår med redelighet, ærlighet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT

RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT BAKGRUNN RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT SKAGEN AS (SKAGEN) er et forvaltningsselskap for verdipapirfond og forvalter SKAGEN fondene. Gjennom sine investeringer blir

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på:

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på: ESSILORS PRINSIPPER Hver av oss i yrkeslivet deler Essilors ansvar og omdømme. Vi må derfor kjenne til og respektere prinsippene, som gjelder for alle. Det handler om å forstå og dele verdiene som selskapet

Detaljer

Aleris Communication on Progress (COP) 2016. UN Global Compact

Aleris Communication on Progress (COP) 2016. UN Global Compact Aleris Communication on Progress (COP) 2016 UN Global Compact Aleris Communication on Progress (COP) 2016 Aleris fortsetter i 2016 vår støtte til Global Compact; FNs nettverk for bedrifters samfunnsansvar.

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 Revidert: 30.april 2015 Hovedprinsipper Norway Seafoods skal opptre i tråd med

Detaljer

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar LillestrømBankens samfunnsansvar Innhold LILLESTRØMBANKENS SAMFUNNSANSVAR 2 Innledning... 2 Banken og menneskerettighetene... 2 Banken og miljøet... 2 Banken og myndighetene... 3 Banken og samfunnet...

Detaljer

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK FORORD Uloba har hatt en eventyrlig vekst de siste 20 årene. Vi har hatt stor suksess i å fronte kampen for likestilling og likeverd, og det er nå på tide for oss å fokusere enda

Detaljer

! ULOVLIG!KAPITALFLUKT!

! ULOVLIG!KAPITALFLUKT! ULOVLIGKAPITALFLUKT Internasjonaltutvalg 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 Innledning( Hvert år forsvinner anslagsvis 1 260 milliarder dollar ut av

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave

Detaljer

Prinsipper for samfunnsansvar og Regler for god forretningsskikk

Prinsipper for samfunnsansvar og Regler for god forretningsskikk Prinsipper for samfunnsansvar og Regler for god forretningsskikk Knowledge grows Å være et globalt selskap gir oss styrke. Med virksomhet i over 50 land på seks kontinenter, og med mer enn 7.600 ansatte,

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 HØST 10.TRINN Periode 1: 34 39 Valg Kompetansemål - Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike

Detaljer

Versjon: Dato: Forfatter: Avdeling: 1.0

Versjon: Dato: Forfatter: Avdeling: 1.0 ATFERDSREGLER Versjon: Dato: Forfatter: Avdeling: 1.0 Oktober 2011 Kathrin Aigner Etisk atferd på konsernnivå INNLEDNING Monier-gruppen tror på en verden der takets potensial realiseres for å forbedre

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Enovas etiske retningslinjer

Enovas etiske retningslinjer Enovas etiske retningslinjer Innholdsfortegnelse Administrerende direktør har ordet 2 DEL 1: FORSTÅELSE OG ANVENDELSE AV ENOVAS ETISKE RETNINGSLINJER 3 DEL 2: ENOVAS ETISKE RETNINGSLINJER 4 1. Likeverd

Detaljer

Etikk for arbeidslivet

Etikk for arbeidslivet Etikk for arbeidslivet Landsmøte i Medisinsk teknisk forening Parallellsesjon, Behandlingshjelpemidler Lars Jacob Tynes Pedersen, lars.pedersen@nhh.no 18.05.2011 Agenda Kort om meg selv Del 1 Etikk for

Detaljer

FORVALTNINGEN AV STATENS PENSJONSFOND UTLAND: BUTIKK, ETIKK OG POLITIKK. Kjell-Magne Rystad, 6. juni 2013

FORVALTNINGEN AV STATENS PENSJONSFOND UTLAND: BUTIKK, ETIKK OG POLITIKK. Kjell-Magne Rystad, 6. juni 2013 FORVALTNINGEN AV STATENS PENSJONSFOND UTLAND: BUTIKK, ETIKK OG POLITIKK Kjell-Magne Rystad, 6. juni 2013 0 Ideene bak Statens Pensjonsfond Utland Generasjonsperspektiv: Bevare oljeformuen for fremtidige

Detaljer

Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse

Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 24.01.2014 Vår ref.: 13-1730 Deres ref.: 13/632 EEr Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse

Detaljer

Forretningsetiske retningslinjer Sarpsborg Metall AS

Forretningsetiske retningslinjer Sarpsborg Metall AS Forretningsetiske retningslinjer Sarpsborg Metall AS Sertifikater SERTIFIKAT Ledelsessystemet ved Sarpsborg AB Mölndal, Sverige Sarpsborg AS Sarpsborg, Norge Ingår i Frigaardgruppen oppfyller kravene i

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Kjære lesere! Norges Bank inngår kreditt-avtale med Federal Reserve

Kjære lesere! Norges Bank inngår kreditt-avtale med Federal Reserve Kjære lesere! Vi ber dere innstendig om å ta del i de videodokumentarene vi her har lagt ut, og som belyser hva vi er vitne til i dag, nemlig et økonomisk «krakk» som ligger an til å bli verre enn «krakket»

Detaljer

ETIKK I AGDER ENERGI ETIKK I AGDER ENERGI 1

ETIKK I AGDER ENERGI ETIKK I AGDER ENERGI 1 1 KJÆRE KOLLEGA! INNHOLD: KJÆRE KOLLEGA! Etikk og etiske retningslinjer dreier seg om regler, normer og prinsipper. Agder Energis etiske retningslinjer, samlet i denne lille publikasjonen, viser hvordan

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR ARGENTUM FONDSINVESTERINGER AS (ARGENTUM) OG INVESTERINGSVIRKSOMHETEN

ETISKE RETNINGSLINJER FOR ARGENTUM FONDSINVESTERINGER AS (ARGENTUM) OG INVESTERINGSVIRKSOMHETEN ETISKE RETNINGSLINJER FOR ARGENTUM FONDSINVESTERINGER AS (ARGENTUM) OG INVESTERINGSVIRKSOMHETEN (Sist endret 14. februar 2007) 1.1 Formål Våre etiske retningslinjer er et virkemiddel for å sikre at vi

Detaljer

HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11

HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11 10/2773-6 007 HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11 Etiske retningslinjer for Hemne kommune Vedtatt i Kommunestyret 22.03.2011, sak 13/11 Ansatte og folkevalgte

Detaljer

Antikorrupsjonstiltak i leverandørkjeden. Råd og tiltak for å redusere korrupsjonsrisiko

Antikorrupsjonstiltak i leverandørkjeden. Råd og tiltak for å redusere korrupsjonsrisiko Antikorrupsjonstiltak i leverandørkjeden Råd og tiltak for å redusere korrupsjonsrisiko God oppfølging av leverandører bygger på god kunnskap om korrupsjon Korrupsjon undergraver rettsstaten og hindrer

Detaljer

Sandefjord Lufthavn AS

Sandefjord Lufthavn AS Styringspolicy Dokument nr.: 10 203 Utg.nr.: 001 Policyeier: Administrerende direktør Dato: 21.3.2013 Godkjent av: Styret Dato: 21.3.2013 Dokumentnavn: 1. Introduksjon fra administrerende direktør (SLH)

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Liten etterspørsel av etiske fond blant norske fondssparere.

Liten etterspørsel av etiske fond blant norske fondssparere. Oslo, august 2004 Liten etterspørsel av etiske fond blant norske fondssparere. Av Guri Tajet Arbeidsnotat 4/04 fra Framtiden i våre hender 1 Norske fondssparere blåser i etikken Framtiden i våre hender

Detaljer

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK Hvorfor skulle noen ønske å etablere ny virksomhet i Nord Norge? v/ Tord Eide, Partner DLA Piper Norway Om DLA Piper Verdens største

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER SELSKAPER I NORDIC CRANE GROUP AS

ETISKE RETNINGSLINJER SELSKAPER I NORDIC CRANE GROUP AS KS/HMS Styringssystem Nordic Crane Group Dokumenttittel Etiske retningslinjer Utarbeidet av/dato Cecilie Sandvik/10.10.11 Dokumenttype Dokument Dok.Nr. 2-NCG-D80 Firmanavn Nordic Crane Group AS Godkjent

Detaljer

Disse etiske retningslinjer er vedtatt av styret i Innovasjon Norge.

Disse etiske retningslinjer er vedtatt av styret i Innovasjon Norge. ETISKE RETNINGSLINJER FOR INNOVASJON NORGE 1. INNLEDNING 1.1 Generelt Innovasjon Norge er avhengig av tillit og et positivt omdømme for å kunne bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

April 2011. for leverandører Etiske retningslinjer

April 2011. for leverandører Etiske retningslinjer April 2011 for leverandører Etiske retningslinjer for leverandører INNLEDNING For Sodexo er det grunnleggende å drive virksomheten i henhold til høye etiske standarder. På bakgrunn av dette har vi utarbeidet

Detaljer

Kan ledelsen overleve i Trondheim mens aktiviteten og organisasjonen vokser ute?

Kan ledelsen overleve i Trondheim mens aktiviteten og organisasjonen vokser ute? Kan ledelsen overleve i Trondheim mens aktiviteten og organisasjonen vokser ute? Arild Andersen Founder & CSO Evatic AS Copyright 2014 Evatic. All Rights Reserved. Kan ledelsen overleve i Trondheim mens

Detaljer

Når lederutvikling gir resultater

Når lederutvikling gir resultater Når lederutvikling gir resultater Kort tilbakeblikk I Norge har vi drevet ulike former for lederutvikling i over 60 år. Helt siden den amerikanske konsulenten George Kenning kom til Norge på femtitallet

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje

Detaljer

Pfizers Internasjonale Forretningsprinsipper for Forebygging av Bestikkelser og Korrupsjon

Pfizers Internasjonale Forretningsprinsipper for Forebygging av Bestikkelser og Korrupsjon Pfizers Internasjonale Forretningsprinsipper for Forebygging av Bestikkelser og Korrupsjon Pfizer har lenge hatt en politikk som forbyr bestikkelser og korrupsjon i vår forretningsvirksomhet både i USA

Detaljer

Verdispørsmål er ofte spørsmål av etisk, moralsk, religiøs eller filosofisk art uten et utvetydig rett eller galt svar.

Verdispørsmål er ofte spørsmål av etisk, moralsk, religiøs eller filosofisk art uten et utvetydig rett eller galt svar. Eksempel på retorisk analyse av kronikk og debattinnlegg «Prioriteringsutvalget udemokratisk og umoralsk» - kronikk av Vegard Bruun Wyller og «Vi må høre de tause taperne» - debattinnlegg av Ole Frithjof

Detaljer

Hilde Bojer April 2002. Hva er økonomiske verdier?

Hilde Bojer April 2002. Hva er økonomiske verdier? 1 Hilde Bojer April 2002 Hva er økonomiske verdier? 1. Innledning Verdi er som kjent et flertydig ord. Vi kan for eksempel snakke om økonomiske verdier, kulturelle verdier, etiske verdier. Vi føler også

Detaljer

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011 www.kommunalbanken.no Innhold Etiske retningslinjer Revidert 24.6.05 Revidert 17.10.05 Revidert 12.10.11 Etikk 3 Interessekonflikter og habilitet 3 Gaver og andre fordeler

Detaljer

Enron og Arthur Andersen

Enron og Arthur Andersen Etisk forretning Enron og Arthur Andersen Børs eller katedral? Interessentene til bedriften Bedriften som borger Bedriftens samfunnsansvar Etisk forretning og tillit John-Erik Andreassen 1 Høgskolen i

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER

ETISKE RETNINGSLINJER ETISKE RETNINGSLINJER 2 Etiske retningslinjer BDO ETISKE RETNINGSLINJER Som revisjons- og rådgivningsselskap er vi avhengig av å ha full tillit fra markedet. Det å være klar på vårt etiske ståsted er en

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Antikorrupsjon i kommunene

Antikorrupsjon i kommunene Antikorrupsjon i kommunene Kontrollutvalgskonferansen 7. februar 2013 Transparency International Norge Tor Dølvik spesialrådgiver www.transparency.no Etablert 1993, sekretariat i Berlin, avdelinger i over

Detaljer

Petroleumsfondets innvirkning på norsk økonomi

Petroleumsfondets innvirkning på norsk økonomi Petroleumsfondets innvirkning på norsk økonomi Visesentralbanksjef Jarle Bergo Svensk norska handelskammaren Stockholm. Oktober 3 www.norges-bank.no Figur 1 Fra petroleums- til finansformue Prosent av

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER

ETISKE RETNINGSLINJER ETISKE RETNINGSLINJER ETISKE RETNINGSLINJER 1. FORMÅL Kommunalbanken skal ivareta sin rolle og sitt samfunnsansvar gjennom å opptre i samsvar med god forretningsskikk og gjeldende lovgivning. Retningslinjene

Detaljer

Til Finansdepartementet 3. april 2014. Tilrådning om Repsol S.A. og Reliance Industries Limited

Til Finansdepartementet 3. april 2014. Tilrådning om Repsol S.A. og Reliance Industries Limited Til Finansdepartementet 3. april 2014 Tilrådning om Repsol S.A. og Reliance Industries Limited Innhold 1 Sammendrag 1 2 Bakgrunn 1 3 Endringer i fellesforetaket for blokk 39 3 4 Etikkrådets vurdering 3

Detaljer

Veileder for utarbeidelse av etiske retningslinjer for Norads tilskuddsmottakere

Veileder for utarbeidelse av etiske retningslinjer for Norads tilskuddsmottakere Veileder for utarbeidelse av etiske retningslinjer for Norads tilskuddsmottakere Gyldig fra november 2013 1. Innledning Krav om at tilskuddsmottakere skal ha etiske retningslinjer for sin virksomhet er

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex. Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 3 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

Karmsund Havnevesen IKS Killingøy P.b. 186 N-5501 Haugesund T: +47 52 70 37 50 F: +47 52 70 37 69 www.karmsund-havn.no

Karmsund Havnevesen IKS Killingøy P.b. 186 N-5501 Haugesund T: +47 52 70 37 50 F: +47 52 70 37 69 www.karmsund-havn.no Karmsund Havnevesen IKS Killingøy P.b. 186 N-5501 Haugesund T: +47 52 70 37 50 F: +47 52 70 37 69 www.karmsund-havn.no Vå rt etiske ånsvår Kårmsund Håvn sine regler for årbeidsetikk ETISKE RETNINGSLINJER

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Fakta om Fairtrade. Les mer om Fairtrade-standardene for kooperativer og plantasjer på www.fairtrade.no.

Fakta om Fairtrade. Les mer om Fairtrade-standardene for kooperativer og plantasjer på www.fairtrade.no. Fakta om Fairtrade Fairtrade er en internasjonal merkeordning som gjennom handel styrker bønder og arbeidere i fattige land. Fairtrade-standardene sikrer bedre arbeidsforhold og handelsbetingelser, slik

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Holdninger, etikk og ledelse

Holdninger, etikk og ledelse Holdninger, etikk og ledelse Grunnfilosofi I ULNA ønsker vi å skape et inkluderende miljø der ulikheter sees på som et gode, der man blir anerkjent for den man er og der opplevelsen av likeverd står sentralt

Detaljer

Forelesning 12: Mer om mikroøkonomi (ikke pensum)

Forelesning 12: Mer om mikroøkonomi (ikke pensum) Forelesning 12: Mer om mikroøkonomi (ikke pensum) Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: Blant annet M&T, kap 12 (ikke pensum) Dato: 27. april 2015 Elisabeth T. Isaksen (UiO)

Detaljer

Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade

Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade Hilde Wallacher Faitradekonferansen i Sauda, 20.09.2012 Menneskerettigheter som rettesnor Hva er en rettighet? En rettighet er et rettmessig

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1 Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

CODE OF CONDUCT. Coor Group ODE. Denne retningslinjen ble godkjent av styret i Coor den 11 desember 2014.

CODE OF CONDUCT. Coor Group ODE. Denne retningslinjen ble godkjent av styret i Coor den 11 desember 2014. ODE CODE OF CONDUCT Coor Group Denne retningslinjen ble godkjent av styret i Coor den 11 desember 2014. UTTALELSE FRA KONSERNSJEF SPILLEREGLENE Etikk og moral handler i bunn og grunn om hvilke handlinger

Detaljer

Praktisk betydning av kravet til uavhengighet. Merete Smith Seminar for bedriftsadvokater 27. mars 2012

Praktisk betydning av kravet til uavhengighet. Merete Smith Seminar for bedriftsadvokater 27. mars 2012 Praktisk betydning av kravet til uavhengighet Merete Smith Seminar for bedriftsadvokater 27. mars 2012 Temaet Bedriftsadvokater og uavhengighet Kan bedriftsadvokater ta grep for å verne om sin uavhengighet?

Detaljer

Mål og strategi. for. samfunnsansvar

Mål og strategi. for. samfunnsansvar Mål og strategi for samfunnsansvar 15. mars 2007 Vårt samfunnsansvar Bama Gruppen AS krever ærlighet, integritet og redelighet i all forhold som angår vår forretningsvirksomhet. Det er derfor et viktig

Detaljer

Samfunnsfag 2011-2012

Samfunnsfag 2011-2012 Lokal læreplan Sunnland skole Samfunnsfag 2011-2012 Arbeidsmåter: Samtale og diskusjon Individuelt arbeid ut fra selvvalgt læringsstrategi Par - og gruppearbeid Tema- og prosjektarbeid Storyline Bruk av

Detaljer

Vedlegg til klage på brudd på KOMMs etiske retningslinjer

Vedlegg til klage på brudd på KOMMs etiske retningslinjer Vedlegg til klage på brudd på KOMMs etiske retningslinjer Geelmuyden Kiese legger herved ved følgende vedlegg til klagen mot KOMM-medlemmet First House, datert 19. juni, for brudd på KOMMs etiske retningslinjer.

Detaljer

Samfunnsansvarleg næringsliv i Sogn og Fjordane

Samfunnsansvarleg næringsliv i Sogn og Fjordane Advisory Samfunnsansvarleg næringsliv i Sogn og Fjordane Korleis førebygge korrupsjon i eiga verksemd og i internasjonale relasjonar? Agenda Side 1 Hva er korrupsjon? 1 2 Hvorfor er det viktig å bekjempe

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer