Basiskompetanse i Posten og Bring. - rapport om effekter av kurs i grunnleggende ferdigheter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Basiskompetanse i Posten og Bring. - rapport om effekter av kurs i grunnleggende ferdigheter"

Transkript

1 Basiskompetanse i Posten og Bring - rapport om effekter av kurs i grunnleggende ferdigheter

2 Basiskompetanse i Posten og Bring - rapport om effekter av kurs i grunnleggende ferdigheter Forfattere Ørjan Lande Hansen Magnus Fodstad Larsen Kathrine Lønvik ISBN Vox 211 Grafisk produksjon: Månelyst as

3 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 1 Sammendrag Posten Norge AS og Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, inngikk i 29 en avtale om kurs i grunnleggende ferdigheter. Prosjektet, kalt Basiskompetanse i Posten og Bring, retter seg mot ansatte i Postenkonsernet, og vil foregå i perioden Denne rapporten baserer seg på datamaterialet fra ti pilotkurs høsten 21, og må følgelig ikke tolkes som et endelig resultat. Rapporten belyser deltakernes bakgrunn og motivasjon for å delta på kurs i basiskompetanse, og mulige effekter av kurset. Totalt var det 77 deltakere på kurs, hvorav vi har data fra 71. Kursdeltakernes gjennomsnittsalder var 44 år, 4 prosent var menn og prosent kvinner. 27 prosent av deltakerne var minoritetsspråklige. De viktigste motivasjonsfaktorene for deltakelse var følgende: «Å bedre sin allmennkunnskap», «å bli flinkere i jobben», og «å stå bedre rustet ved framtidige jobbendringer». For deltakere med barn i skolepliktig alder var «å hjelpe barn med lekser og skolegang» en stor motivasjon. En majoritet av deltakerne var fornøyde med kurset (8 prosent), og 91 prosent vil anbefale kurset til kollegene sine. Fire av fem opplevde kurslæreren som motiverende. To av tre deltakere mente kurset var jobbrelevant, mens nær tre av fire mente kurset var nyttig i hverdagen utenfor arbeidet. Datamaterialet viser at deltakerne innen de grunnleggende ferdighetene matematikk, data, lesing og skriving vurderer seg selv som flinkere etter kurset enn i forkant av kurset.

4 2 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING Innhold Sammendrag Bakgrunn Metode og datagrunnlag Metodisk rammeverk Effektmåling Hvem er kursdeltakerne? Motivasjon for deltakelse...8. Effekter Matematikk Lesing Skriving Data Omstilling Kursevaluering Sosialt Kursrelevans Kurset sett under ett Veien videre Referanser... 17

5 BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING 3 1 Bakgrunn 1Posten Norge AS og Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk inngikk i 29 en avtale om kurs i grunnleggende ferdigheter. Prosjektet, kalt Basiskompetanse i Posten og Bring, retter seg mot ansatte i Postenkonsernet. De landsdekkende kursene blir gjennomført fra 21 til 213. I praksis innebærer dette de største byene og tettstedene hvor Postenkonsernet har sin virksomhet. Dette for å sikre tilstrekkelig antall søkere, og grunnlag for å gjennomføre bedriftsinterne kurs. Informasjon og rekruttering av deltakere har foregått gjennom linjeledere, med støtte fra de lokal HR-kontaktene. Vox bidrar økonomisk gjennom BKA-programmet, og faglig gjennom utvikling av læremidler og analyser av deltakernes læringsutbytte. deltakerne dekker 6 prosent ved å jobbe inn timene eller gjennom ferieavvikling. Rapporten baserer seg på innsamlet data fra pilotkursene høsten 21, hvor fagkombinasjonene i de forskjellige klassene varierte noe. Posten Norge AS har inngått en avtale med Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF) som opplæringsansvarlig for prosjektet. I tillegg har AOF tatt del i rekruttering av deltakere. Kursene i basiskompetanse er satt til 1 timers varighet. 7 timer er obligatorisk med hovedvekt på lesing og skriving ved bruk av data. I de resterende timene kan deltakerne selv velge mellom lesing, skriving, matematikk eller data. Kursene foregår på dagtid. Posten Norge AS dekker 4 prosent av kurstimene som arbeidstid, mens

6 BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING 2 FELT ELLER BILDE, DENNE TEKST TAS BORT 2 Metode og datagrunnlag Det skal gjennomføres en omfattende datainnsamling for å kartlegge potensielle effekter av kursdeltakelse. Målsetningen er å undersøke hvilket utbytte kursdeltakelse gir innenfor deltakernes arbeidsliv, privatliv og samfunnsliv. Datainnsamlingen foregår i perioden Den endelige evalueringen vil bli publisert i 2. Vox avdeling for analyse er ansvarlig for effektmålingen. 2.1 Metodisk rammeverk Undersøkelsen bygger på både kvantitativ og kvalitativ metode. Den kvantitative delen av undersøkelsen består av spørreskjemaer rettet mot deltakerne. For å kunne fange opp eventuelle kort- og langtidseffekter av kursingen blir deltakerne fulgt over tid. Deltakerne besvarer et spørreskjema på kursets første dag, kursets siste dag, samt ett år etter endt kurs. For å kunne relatere funn og effekter til selve kurset benyttes kontrollgrupper. Data fra kontrollgruppene fungerer som et sammenligningsgrunnlag i forhold til deltakerdataene, og gjør det mulig å kontrollere for eksterne påvirkningsfaktorer i analysene. Kontrollgruppene besvarer de samme spørsmålene som deltakerne til samme tid, men deltar ikke selv på kurs. Det er viktig at kontrollgruppen er tilnærmet lik deltakergruppen med hensyn til faktorer som kan påvirke utfallet av undersøkelsene. For hver kursklasse rekrutterer derfor deltakernes nærmeste leder en kontrollgruppe på bakgrunn av følgende variabler: Arbeidssted, kjønn, husstand, alder, ansiennitet samt lese-, skrive- og dataferdigheter. Den kvalitative delen består av dybdeintervjuer og fokusgrupper. Dybdeintervjuene blir gjennomført med kursdeltakeres nærmeste leder. Intervjuene fokuserer på det daglige arbeidet og eventuelle endringer i arbeidet eller hos deltakerne som følge av kurs. Vedkommende ledere har personalansvar både for kursdeltakere og kontrollgruppemedlemmer. Dette gir en mulighet for å se disse gruppene samlet og i forhold til hverandre. Fokusgruppene er intervjuer som blir gjennomført med utvalgte klasser mot slutten av kurset. Valget av klasser foretas på bakgrunn av morsmål (norskspråklig eller minoritetsspråklig), kjønnssammensetning, arbeidsrelaterte oppgaver og geografi.

7 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING For lettere å kunne bearbeide og analysere dataene i ettertid, tas fokusgruppene opp på video og intervjuene opp på bånd. og ledelsens satsningsområder, vil være forholdsvis lik uavhengig av arbeidssted og uavhengig av om man er deltaker eller medlem i en kontrollgruppe. Det blir utarbeidet delvis strukturerte samtaleguider for fokusgrupper og intervjuer, med utgangspunkt i spørreskjemaene. Å koble to forskjellige metoder på den måten kalles metodetriangulering 1, og sikrer gode data og et godt analysegrunnlag. Metodetriangulering gjør det mulig å konkretisere og kontekstualisere kvantitive data, samt å tallfeste funn i det kvalitative materialet. 2.2 Effektmåling Hensikten med denne undersøkelsen er å måle effekter av kursdeltakelse. Effekter vil i denne sammenhengen si om opplæringen fører til endring hos deltakeren. Dette kan være endringer i praksis, vane eller holdning, innenfor deltakerens arbeidsliv eller privatliv. Undersøkelsen skiller mellom kort- og langtidseffekter. For eksempel kan kursdeltakelse gi en umiddelbar effekt i endret holdning og/eller motivasjon. Disse korttidseffektene kan på lengre sikt føre til konkrete endringer i praksis eller vaner. For eksempel er ett av de store spørsmålene i undersøkelsen om kurs i basiskompetanse fungerer som et springbrett for videre læring. Vårt metodiske design søker derfor å finne umiddelbare endringer i motivasjon, og om dette over tid fører til konkrete handlinger. Dette blir gjort gjennom innhenting av data ett år etter endt kurs. Et 1-timers kurs i grunnleggende ferdigheter kan ha visse begrensninger både med hensyn til faglig utbytte og effekter av kurset. Undersøkelsen fokuserer derfor på å avdekke små endringer hos deltakerne, og gjør dette gjennom et omfattende sett av spørsmål knyttet til ulik tematikk. Forskningsmessig er det en stor fordel å gjennomføre effektmålinger i et stort og stabilt konsern som Posten, fordi man kan følge respondentene over tid. Dette forenkler datainnsamlingen, og gir mer utdypende analyser av langtidsendringer. Lignende undersøkelser, særlig rettet mot små og mellomstore virksomheter, bærer ofte preg av et stort frafall av respondenter, og derav lav representativitet 2. Det er også en stor fordel at alle deltakerne og medlemmene i kontrollgruppen jobber i samme konsern, i samme avdeling og har forholdsvis like arbeidsoppgaver. Effekter på arbeidsplassen avhenger også av arbeidsgiverens tilrettelegging for bruk av nyervervet kunnskap. Dette, samt organisasjonsstruktur, organisasjonskultur 1 Brannen, J. (Red.) (1992). Mixing Methods: Qualitative and Quantitative Research. Aldershot: Avebury 2 Eksempelvis: Ananiadou, K., Emslie-Henry, R., Evans, K. & Wolf, A. (24). Identifying effective workplace basic skills strategies for enhancing employee productivity and development. Scoping and pilot study report. London: NRDC

8 BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING 3 FELT ELLER BILDE, DENNE TEKST TAS BORT 3 Hvem er kursdeltakerne? Høsten 21 deltok 77 ansatte på kurs i basiskompetanse, fordelt på 1 klasser. Kursene ble gjennomført i Oslo/ Akershus, Stavanger, Bergen og Trondheim. Datamaterialet i denne rapporten består av svar fra 71 kursdeltakere og 4 kontrollgruppedeltakere. For å få et bilde av hvem kursdeltakerne og kontrollgruppedeltakerne er, viser tabell 1 demografiske variabler. Tabellen viser også likheten mellom kursdeltakerne og kontrollgruppen.

9 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 7 Tabell 1. Demografiske verdier Bakgrunn Deltakere Kontrollgruppe Gjennomsnittsalder 44 år 42 år Kjønnsfordeling 4 % M / % K 7 % M / 43 % K Gjennomsnittlig ansiennitet 17 år 18 år Andel minoritetsspråklige 27 % 14 % Kjønnsfordeling minoritetsspråklige 68 % M / 32 % K 67 % M / 33 % K Gjennomsnittsalder minoritetsspråklige 41 år 47 år Gjennomsnittlig ansiennitet, minoritetsspråklige 12 år 18 år Stilling Prosent Prosent Ledelse 7 Salg/marked 2 Produksjon 74 7 Distribusjon/transport Total 1 1 Utdanning Grunnskole 33 3 Videregående yrkesfag 3 26 Videregående allmennfag Universitet/høyskole Ingen fullført utdanning 1 1 Ingen fullført utdanning 1 1 Sivilstatus Aleneboer u/barn Aleneboer m/barn 13 9 Samboer / gift u/barn 27 Samboer / gift m/barn Total 1 1

10 BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING 44 Motivasjon for deltakelse Tabell 2 viser motivasjonsfaktorer for kursdeltakelse. På spørsmålet «Hva var de viktigste grunnene til at du valgte å delta på kurset? (Flere kryss er mulig)» 3 svarte respondentene følgende: Tabell 2. Motivasjon for deltakelse. Antall og prosent. Antall Prosent For «å bedre min allmennkunnskap» 74 For bedre å kunne løse mine arbeidsoppgaver 4 66 For å sikre jobben min ved framtidige endringer For å forenkle hverdagen min utenfor jobb For å bedre mine karrieremuligheter i selskapet For lettere å kunne hjelpe mine barn med lekser og skolegang For å kunne ta videre utdanning 17 For å kunne bedre mine karrieremuligheter utenfor selskapet 22 Fordi jeg ble anbefalt å delta For å kunne delta i det sosiale samværet på kurset 9 13 Andre grunner 6 9 For å få høyere lønn 7 Fordi jeg får fri fra jobben 4 6 Fordi det var et krav at jeg deltok Svaralternativene var predefinerte, og flere svar var mulig. 3 Svaralternativene var predefinerte, og flere svar var mulig.

11 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 9 Tabellen viser at den største motivasjonsfaktoren var «å bedre sin allmennkunnskap» (74 prosent). De neste motivasjonsfaktorene er arbeidsrelaterte og knyttet til å bli en bedre arbeidstaker. 66 prosent deltar «for bedre å kunne løse sine arbeidsoppgaver», og 47 prosent «for å jobbmessig stå bedre rustet ved framtidige endringer». En av tre oppgir «karrieremuligheter i selskapet» (32 prosent), og nesten hver fjerde «karrieremuligheter utenfor selskapet» (22 prosent). Hver fjerde deltaker motiveres av «å kunne ta videre utdanning». En motivasjonsfaktor som omhandler privatlivet, er «det å forenkle hverdagen utenfor jobb», som 46 prosent krysset av for. Respondenter med barn i skolepliktig alder (6 18 år) utgjør 38 prosent av kursdeltakerne, og i denne gruppen oppgir 2 prosent at «For lettere kunne hjelpe sine barn med lekser og skolegang» er en av grunnene til at de deltar på kurs. Motivasjonsfaktorer som «fordi jeg får fri fra jobben» og «fordi det var et krav at jeg deltok», skårer lavt.

12 BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING FELT ELLER BILDE, DENNE TEKST TAS BORT Effekter Dette kapittelet viser effekter av kursdeltakelse. Som nevnt i metodekapittelet blir alle resultater hos kursdeltakerne kontrollert for resultater hos kontrollgruppen. Det betyr at alle endringene kun har funnet sted hos kursdeltakerne. De tilsvarende endringene er ikke funnet hos kontrollgruppen. Følgelig er de påviste effektene knyttet til kurset i basiskompetanse..1 Matematikk Figur 1. «Kurset forbedret mine matematikkferdigheter.» Prosent På spørsmålet til deltakerne om kurset bidro til å bedre matematikkferdighetene, er tilbakemeldingene sprikende (figur 1). Figuren viser at en tredjedel er uenig (svarte 1 eller 2), en tredjedel er enig (svarte 4 eller ), og en tredjedel verken er enig eller uenig (svarte 3). Imidlertid er det ikke alle kursdeltakerne høsten 21 som hadde opplæring i matematikk. Dette må tas i betrakting i forhold til resultatene. Når man derimot ber deltakerne om å vurdere sine egne matteferdigheter før og etter kurs, ser man en tydelig positiv dreining. Figur 2 viser at andelen respondenter som svarer 1 eller 2, går fra 4 prosent før kurs, til 3 prosent etter kurs 4. Andelen som svarer 4 eller, øker fra 17 prosent før kurs til 36 prosent etter kurs Uenig Enig 4 På en skala fra 1 til, hvor 1 er «dårlige og er «gode», hvordan vurderer du dine matteferdigheter?

13 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 11 Figur 2. «Hvordan vurderer du dine matematikkferdigheter?» Prosent Dårlige Gode.3 Skriving I likhet med matematikk og lesing er deltakernes svar sprikende når de vurderer om kurset forbedret deres skriveferdigheter, og 38 prosent svarte at kurset ikke har forbedret denne ferdigheten (figur ). Deltakerne vurderer derimot skriveferdighetene sine som bedre ved kursslutt sammenliknet med kursstart (figur 6). Respondenter som vurderer sine skriveferdigheter som gode, øker fra 36 prosent til 8 prosent. Andelen som vurderer skriveferdighetene sine som dårlige, minker fra 29 prosent til 13 prosent etter kursslutt. Før kurs Etter kurs Figur. «Kurset forbedret mine skriveferdigheter.» Prosent..2 Lesing Figur 3 viser at en tredjedel av deltakerne svarer at leseferdighetene deres er forbedret som følge av kurset. 41 prosent mener leseferdighetene er uendret Figur 3. «Kurset forbedret mine leseferdigheter.» Prosent Uenig Enig Figur 4 viser at respondentenes vurdering av egne leseferdigheter har økt fra før til etter kurs. Andelen som vurderte sine leseferdigheter som gode, økte fra 49 prosent til 69 prosent. Andelen som før kurs vurderte leseferdighetene sine som dårlige, var på 17 prosent. Denne andelen sank til 6 prosent etter endt kurs. Figur 4. «Hvordan vurderer du dine leseferdigheter?» Prosent Uenig Enig Figur 6. «Hvordan vurderer du dine skriveferdigheter?» Prosent Dårlige Gode Før kurs Etter kurs 3 Det er et gjennomgående mønster i vurderingene av egne ferdigheter innenfor alle kursområdene. Deltakerne mener de i liten grad har blitt flinkere i løpet av kurset, men allikevel rangerer de ferdighetene sine som bedre ved kursslutt sammenliknet med kursstart. En mulig årsak til dette kan være at økt mestringsfølelse og økt selvtillit som følge av kursdeltakelse spiller inn på deltakernes svar, men at de selv ikke kan peke på en konkret faglig framgang. Figur 1 (side 13) viser at deltakernes generelle selvtillit har økt i løpet av kurset Dårlige Gode Før kurs Etter kurs «På en skala fra 1 til, hvor 1 er uenig og er enig, hvor enig/uenig er du i følgende påstander: Kurset»

14 12 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING.4 Data Figur 7 viser at over halvparten av deltakerne mener de har bedret sine dataferdigheter som følge av kurset. 6 prosent av respondentene sier seg helt eller delvis enig i dette. Figur 7. «Kurset forbedret mine dataferdigheter.» Prosent Figur 9. «Hvor mange ganger i uka utenfor jobb skriver du e-post?» Prosent Aldri Sjeldnere enn ganger 3 ganger Flere enn Før kurs Etter kurs 1 Uenig Enig Over halvparten ( prosent) av deltakerne mener de også har blitt mer aktive databrukere. Figur 8. «Kurset førte til at jeg bruker mer data enn tidligere.» Prosent Ledere og kursdeltakere mener den økte databruken først og fremst har gitt en effekt i privatlivet. Det følgende sitatet underbygger dette: «Det er jo kanskje mer mer hensikt i det private å kunne data. Hvorvidt de får bruk for den dataen hos oss, det vet man jo ikke. Egentlig, de gjør ikke det per i dag. De sorterer post. Alle sammen egentlig Så jeg tror nok de har mest nytte av det privat, men selvfølgelig grunnleggende data kan bli her og det.» (Leder) Uenig Enig Sitatet viser også at arbeidsgiver må tilrettelegge for bruk av ny kunnskap, for at kurset skal gi en effekt på jobben. I dag er det imidlertid slik at det kun er noen få som bruker data i arbeidshverdagen sin, dermed får man heller ikke nyttiggjort seg av medarbeidernes dataferdigheter. Bruken av data på fritiden er også avhengig av alder. Gjennomsnittsalderen til kursdeltakerne var 44 år. Majoriteten av deltakerne har kanskje derfor ikke hatt noe dataopplæring før dette kurset. En leder sier: Sitatet under viser at det før kurset var en del barrierer knyttet til bruk av data. I løpet av opplæringen har disse blitt redusert, i takt med økt databruk og økt opplevelse av mestring. «men man trenger jo ikke være dataingeniør viser det seg for å klare dette her [om data], og det har jo vist seg at det er jo relativt lett og skifte bakgrunnsbilde måtte ha hjelp av ungene for det tidligere. Så det har vel gjort mer med det å ha tro på seg selv, og at det ikke er så vanskelig. Tror at mange ble gjerne litt sånn skremt av å sitte foran maskinen, hva kan jeg trykke for å ikke ødelegge den» (Deltaker i -årene) Figur 9 viser at nær 1 av 3 deltakere aldri tidligere hadde skrevet eller sendt en e-post (ved kursstart). Denne andelen ble halvert i løpet av kursperioden (fra 32 prosent til 16 prosent). Figuren viser også at det er en liten økning i antall sendte e-poster mellom kursstart og kursslutt. «ikke minst den generasjonen som kanskje ikke hadde data i skolen den gangen. Hvis du går tilbake 3-4 år, så var det jo ikke noe data, og derfor så får de det nå, og vi er jo avhengig av data i dag. Eller avhengig av du er nesten det, skal du betale regninger og alt det, så må du ha data.» Manglende dataopplæring tidligere bidrar også til at flere av deltakerne føler seg akterutseilt i forhold til sine egne barn: «Og ikke minst å se nytten, å ha de relasjonene som du har med ungene med det at du ikke blir akterutseilt. For ungdommen i dag begynner vel med data fra 3 4 års-alderen, og å trykke på knapper og alt det. Og de vil jo ellers reise i fra alle oss andre, hvis ikke vi greier å stimulere til læring i vår alder» (Deltaker i -årene)

15 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 13. Omstilling «de har begynt en tankeprosess der de faktisk går gjennom seg selv og tenker om det er Posten, om det er her jeg skal være, eller om det er andre ting jeg skal gjøre Hvor står jeg hen om noen år? Det kan jo selvfølgelig være knyttet opp mot at vi endrer mye her, og gjør mange ting hele tiden, da, men. Men de har kanskje ikke vært så tydelige som de har vært nå.» (Leder) «Det er jo det at spesielt en av deltakerne ser jo jeg er sånn veldig i forhold til etter at han begynte på kurset, så har han blitt veldig sånn, ikke bare reflektert, men nytenkende i forhold til at han ser ting, og får rettet opp i en del ting da.» (Leder) Som det fremgår av tabellene, er det en signifikant endring i selvtillit blant deltakerne fra før til etter kurs, som vi ikke finner i kontrollgruppen. Før kursstart svarte 36 prosent av deltakerne 4 eller når de ble bedt om å vurdere egen selvtillit. Etter endt kurs har denne prosentandelen steget til 62. Den gjennomsnittlige skåren (figur 11) viser at kontrollgruppens selvtillit i snitt er høyere enn deltakernes, men at den er konstant. Derimot økte deltakernes selvtillit fra 3,1 før kurs og 3,8 etter kurs. Deltakernes selvtillit gjenspeiles også i figur 12. På spørsmålet «Hvor dyktig er du i jobben din?» viser undersøkelsen en signifikant endring hos kursdeltakerne fra før til etter kurs. Figur 12. Dyktighet i jobben før og etter kurs. Prosent. Begge sitatene viser at deltakere i større grad enn tidligere reflekterer over sine egne ferdigheter og arbeidsutførelse. Det er naturlig å se dette i sammenheng med funnene under som viser at deltakerne har fått økt selvtillit (figur 1 og 11), vurderer sine jobbferdigheter som bedre (figur 12), samt er mer motiverte for å søke andre jobber i selskapet (figur 13). En hypotese er at økt selvtillit som følge av kurs gir seg utslag i økt tro på egne ferdigheter. De føler seg derfor dyktigere i jobben sin og blir mer motiverte for å søke andre jobber innad i selskapet Poor Good Før kurset Etter kurset Figur 1. Deltakernes selvtillit før og etter kurs. Prosent. Figur 13. «Motivasjon for å søke andre jobber i selskapet.» Prosent Dårlig God Motivasjon før kurset Motivasjon etter kurset Figur 11. Selvtillit før og etter kurs. Gjennomsnitt. 4, 4,1 4, 3, 3,1 3, 2, 2, 1, 1,, 4,1 3,8 Motivasjonen for å søke andre jobber innad i selskapet øker i løpet av kursperioden. Dette må ses i sammenheng med de ansattes tilknytning til selskapet. På spørsmålet om lojalitet svarer respondentene i gjennomsnitt Om troen på egne ferdigheter gir seg utslag i eventuelle langtidseffekter, vil senere analyser gi svar på. Det vil si om økt motivasjon og selvtillit fører til konkrete handlinger, som å utføre andre arbeidsoppgaver eller å bytte jobb., Før kurs Kontrollgruppe Deltagere Etter kurs 6 «På en skala fra 1 til, hvor 1 er svak og er sterk : Hvordan vil du vurdere din lojalitet til selskapet?»

16 BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING FELT ELLER BILDE, DENNE TEKST TAS BORT 6Figur 14. «Kurset var sosialt.» Prosent. 6 Kursevaluering Kursevalueringen sier noe om opplevelsen av å delta på kurs i basiskompetanse, og om det faglige og sosiale innholdet. Alt i alt viser undersøkelsen at deltakernes opplevelse av gjennomført kurs er overveiende positiv. 6.1 Sosialt Foruten opplevelsen av det faglige utbyttet, som vi har vist i kapittel, opplevde også respondentene kurset som sosialt. 84 prosent av deltakerne mente at «kurset var sosialt». Videre mente halvparten (49 prosent) av deltakerne at kurset bidro til økt jobbtrivsel Uenig Enig

17 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 6.2 Kursrelevans Tabell 2 (kapittel 4) viste at 66 prosent av deltakerne meldte seg på kurs «for å bedre kunne løse sine arbeidsoppgaver». Figur viser i hvor stor grad deltakerne faktisk opplevde kurset som relevant for deres jobb. 34 prosent var uenig i påstanden «Kurset var relevant for min jobb», mens 42 prosent var enige. 6.3 Kurset sett under ett Figur 17 viser hva deltakerne svarte på spørsmål om hvor misfornøyd eller fornøyd de var med kurset. Tabellen viser at deltakerne i det store og det hele er fornøyde. Figur 17. «Hvor misfornøyd/fornøyd er du med kurset?» Prosent. Figur. «Kurset var relevant for min jobb.» Prosent Misfornøyd Fornøyd 1 Uenig Enig På spørsmålet om kurset var relevant for privatlivet, svarte 4 prosent at det var relevant, og 27 prosent at det ikke var relevant. Datamaterialet så langt tyder altså på at den opplevde relevansen av kursdeltakelse fordeler seg forholdsvis jevnt på arbeidsliv og privatliv. Figur 16. «Kurset var relevant for mitt privatliv.» Prosent. Kursveilederens rolle er en viktig faktor i helhetsopplevelsen av kurset. Hele 8 prosent svarte bekreftende på spørsmålet «hadde en motiverende lærer» 7 (altså 4 eller ). En viktig pekepinnen på deltakernes kursopplevelse, er i hvilken grad de vil anbefale kurset til andre medarbeidere. På spørsmålet «Vil du anbefale kurset til dine kollegaer?» svarte hele 91 prosent ja. De 9 prosentene ( stk) som ikke ville anbefale kurset, kommer imidlertid alle fra samme klasse. Disse trekker ned totalen i et begrenset datamateriale Figur 18. «Vil du anbefale kurset til dine kollegaer?» Ja Nei 1 Uenig Enig 7 «På en skala fra 1 til, hvor 1 er uenig og er enig, hvor enig / uenig er du i de følgende påstander: Kurset»

18 BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING 7 FELT ELLER BILDE, DENNE TEKST TAS BORT 7 Veien videre Denne rapporten viser foreløpige funn basert på forholdsvis få klasser. Den endelige datainnsamlingen blir avsluttet først desember 214. Etter hvert som datamengden øker, kan man i langt større grad påvise eventuelle endringer og effekter som følge av opplæringen. Ikke minst vil data innhentet ett år etter endt kurs i langt større grad gi en pekepinn på om kurset på sikt fører til endringer og konkrete handlinger i deltakernes hverdag. Funnene i denne rapporten er i hovedsak positive effekter av kursdeltakelse. Andre variabler i datamaterialet, som ikke omtales i denne rapporten, viser ingen effekt. Det kan være flere grunner til dette. Hovedgrunnen kan være at kurset faktisk ikke har hatt en effekt på variablene, eller at datamaterialet er for lite til å kunne påvise at de er signifikante. Det kan også være tilfelle at kurset har gitt effekter denne undersøkelsen ikke fanger opp kvantitativt, men at disse på sikt vil framkomme i den kvalitative delen. Endelig, langtidseffekter i form av konkrete handlinger vil først framkomme i etterkant av kurset. De første dataene som eventuelt kan påvise langtidseffekter, ligger ett år fram i tid. Det er flere emner denne rapporten ikke tar for seg, men som vil bli belyst i senere rapporter. Innen deltakernes arbeidsliv vil slike emner være eventuelle endringer i arbeidsoppgaver, stillingsmobilitet, videre kurs og utdanning, produktivitet og kvalitet i arbeidsutførelse. Innen privatliv vil undersøkelsen se nærmere på deltakernes engasjement i nærmiljøet, som for eksempel deltakelse i foreninger og sammenslutninger og oppfølging av barnas fritids- og skoleaktiviteter. I et bredere samfunnsperspektiv vil hyppighet og bruk av ulike mediekanaler kartlegges, samt deltakelse knyttet til offentlige kulturtilbud. Analysene vil også i større grad se på eventuelle forskjeller i effekt med utgangspunkt i bakgrunnsvariabler som morsmål (norskspråklige og minoritetsspråklige), sivilstand, alder, kjønn og utdanning. Vox vil publisere årlige rapporter basert på den løpende datainnsamlingen. En endelig rapport vil foreligge i 2.

19 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 17 Referanser Ananiadou, K., Emslie-Henry, R., Evans, K. & Wolf, A. (24). Identifying effective workplace basic skills strategies for enhancing employee productivity and development. Scoping and pilot study report. London: NRDC Brannen, J. (Red.) (1992). Mixing Methods: Qualitative and Quantitative Research. Aldershot: Avebury

20 Postboks 6139 Etterstad, 62 Oslo Telefon: , Telefaks: vox.no

Basiskompetanse i Posten og Bring. delrapport 2 om kurseffekter

Basiskompetanse i Posten og Bring. delrapport 2 om kurseffekter Basiskompetanse i Posten og Bring delrapport om kurseffekter Basiskompetanse i Posten og Bring delrapport om kurseffekter Ørjan Lande Hansen, Magnus Fodstad Larsen og Kathrine Lønvik Vox 0 ISBN: 978-8-77-80-7

Detaljer

Basiskompetanse i Posten og Bring. Endelig rapport om effekter av opplæring i grunnleggende ferdigheter

Basiskompetanse i Posten og Bring. Endelig rapport om effekter av opplæring i grunnleggende ferdigheter Basiskompetanse i Posten og Bring Endelig rapport om effekter av opplæring i grunnleggende ferdigheter Basiskompetanse i Posten og Bring Endelig rapport om effekter av opplæring i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning 2010

Behov og interesse for karriereveiledning 2010 Behov og interesse for karriereveiledning 010 Behov og interesse for karriereveiledning 010 Magnus Fodstad Larsen Vox 011 ISBN 978-8-774-197-5 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Notat 13/2014. Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) en oppsummering av dokumenterte effekter

Notat 13/2014. Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) en oppsummering av dokumenterte effekter BASISKOMPETANSE I ARBEIDSLIVET (BKA) EN OPPSUMMERING AV DOKUMENTERTE EFFEKTER 1 Notat 13/2014 Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) en oppsummering av dokumenterte effekter Basiskompetanse i arbeidslivet

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter 1 Forord I tildelingsbrevet for 2008 ga Kunnskapsdepartementet Vox oppgaver i tilknytning til kommunenes

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

Evaluering Tøtte til Topps

Evaluering Tøtte til Topps Rapport Evaluering Tøtte til Topps Maria Almli 2008 Innhold: Bakgrunn... 3 Sammendrag... 4 Om undersøkelsen... 5 Om utvalg og tabeller... 5 Resultater... 6 Bakgrunnsdata... 6 Erfaringer fra Tøtte til Topps...

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

LIV LEDERE I VEKST Evaluering av effekter av coaching. Gro Ladegård 1. amanuensis UMB

LIV LEDERE I VEKST Evaluering av effekter av coaching. Gro Ladegård 1. amanuensis UMB LIV LEDERE I VEKST Evaluering av effekter av coaching Gro Ladegård 1. amanuensis UMB Organisering av rapporten 1. Informasjon om prosjektet, og utvalget av ledere og medarbeidere som har deltatt (s.4)

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.

Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen. !" # $%& '&% %" ("%) % % *+",(*!" #$%&'$($%)#%*!!" +#+)%&))$ Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.

Detaljer

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-159-3 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock TETT

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2007-6.1.2008 Sendt til 2 503 personer (2 456 i 2006) Mottatt

Detaljer

Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen

Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen Nasjonal dagskonferanse: Arbeidsdriften 15. april 2015 Seniorforsker Hege Gjertsen Bakgrunn: Vox-prosjekter i fengsel

Detaljer

Organisering av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap

Organisering av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap Organisering av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap Organisering av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap Pernille Birkeland, Magnus Fodstad Larsen, Kathrine Lønvik Vox 2015 ISBN: 978-82-7724-219-4

Detaljer

Anders Fremming Anderssen, Vox. Karriereveiledning tilfredshet og utbytte

Anders Fremming Anderssen, Vox. Karriereveiledning tilfredshet og utbytte Anders Fremming Anderssen, Vox Karriereveiledning tilfredshet og utbytte Disposisjon Hvem er det som mottar veiledning ved karrieresentrene? Hvordan oppleves veiledningen? Hvilket utbytte kan veiledningen

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter Kvalitetsforum 3+3: Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter 19.05.2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Konklusjon... 2 3.0 Metodikk... 3 2.0 Deltapluss-skjema...

Detaljer

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser Forfatter: Linda Berg Vox 2015 ISBN:

Detaljer

Rektorers syn på egen arbeidssituasjon og skole

Rektorers syn på egen arbeidssituasjon og skole Rektorers syn på egen arbeidssituasjon og skole Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 13. oktober 2004 Konsulent: Idar Eidset Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon: 55 54 10 50 Opinion

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere

Detaljer

9Basiskompetanse i arbeidslivet

9Basiskompetanse i arbeidslivet VOX-SPEILET 2014 BASISKOMPETANSE I ARBEIDSLIVET (BKA) 1 kap 9 9Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) I 2013 fikk 348 prosjekter tildelt 104 millioner kroner for å gjennomføre opplæring i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Rapport. Motivering for og rekruttering til realfagene om ENT3R. Forfatter Thomas Dahl

Rapport. Motivering for og rekruttering til realfagene om ENT3R. Forfatter Thomas Dahl - Åpen Rapport Motivering for og rekruttering til realfagene om ENT3R Forfatter Thomas Dahl SINTEF Teknologi og samfunn Innovasjon og virksomhetsutvikling 2011-09-22 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...

Detaljer

RINGEBU KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

RINGEBU KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for RINGEBU KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2008-8.1.2009 Sendt til 2 707 personer (2 703 i 2007) Mottatt

Detaljer

ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE

ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE Undersøkelse om kommunereformen Resultater for ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

KOMMENTERT HOVEDRAPPORT

KOMMENTERT HOVEDRAPPORT MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2015 HØGSKOLEN I HEDMARK KOMMENTERT HOVEDRAPPORT OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsesperiode: 13. mars til og med 27. mars Metode: Elektronisk web-undersøkelse (CAWI) Samlet svarprosent:

Detaljer

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen

Detaljer

VÅGÅ KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

VÅGÅ KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for VÅGÅ KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering).

Detaljer

Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket.

Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket. Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket. Oppgavene vil være å lage en kurssplan som gir tid til gjennomføringen å informere IKT-ansvarlig

Detaljer

LOM KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

LOM KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for LOM KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering).

Detaljer

Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017

Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017 Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017 Antall respondenter og svarprosent pr. undersøkelse 2017: Brukerundersøkelse Respondenter Svar Svarprosent Ergo- og fysioterapitjenesten - brukere 68 15 22 Helsestasjon

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

NORDRE LAND KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for NORDRE LAND KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

NY MEDARBEIDERUNDERSØKELSE OG REVISJON AV KOMMUNEDELPLAN KOMMUNEORGANISASJON - TA I BRUK VERKTØYET SOM MÅLEMETODE FOR VURDERING AV RESULTATOPPNÅELSE

NY MEDARBEIDERUNDERSØKELSE OG REVISJON AV KOMMUNEDELPLAN KOMMUNEORGANISASJON - TA I BRUK VERKTØYET SOM MÅLEMETODE FOR VURDERING AV RESULTATOPPNÅELSE Arkivsaksnr.: 16/113 Lnr.: 5659/16 Ark.: 44 Saksbehandler: rådgiver Ole Øystein Larsen NY MEDARBEIDERUNDERSØKELSE OG REVISJON AV KOMMUNEDELPLAN KOMMUNEORGANISASJON - TA I BRUK VERKTØYET SOM MÅLEMETODE

Detaljer

Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Medarbeiderundersøkelsen 2007

Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Medarbeiderundersøkelsen 2007 Fornyings- og administrasjonsdepartementet Medarbeiderundersøkelsen 2007 Sammendrag av Medarbeiderundersøkelsen 2007 Spørreundersøkelsen er gjennomført på oppdrag for Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

ØYER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

ØYER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for ØYER KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering).

Detaljer

BKA-programmet. Utlysningen for 2013

BKA-programmet. Utlysningen for 2013 BKA-programmet Utlysningen for 2013 Høsten 2012 Om Vox Vox er et nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, med særlig vekt på voksnes læring. Vi skal bidra til økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

Detaljer

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater.

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater. Årets kundetilfredshetsmåling av bankbransjen viser at privatkundene i Norge har blitt vesentlig mer tilfreds i løpet av det siste året, og flertallet av bankene kan vise til en fremgang i kundetilfredsheten.

Detaljer

Aldring helse kroppsideal

Aldring helse kroppsideal Aldring helse kroppsideal - Et Smil(e)-arbeid utført av elever ved Skien videregående skole, Norge SMIL(e) arrangerte Science camp for lærere i Silkeborg fra 7. - 9. oktober 2012. Tema for campen var kreativitet.

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

GJØVIK KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for GJØVIK KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

ØSTRE TOTEN KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

ØSTRE TOTEN KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for ØSTRE TOTEN KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

ARBEIDSGIVERRAPPORT 2016 HEMNE KOMMUNE

ARBEIDSGIVERRAPPORT 2016 HEMNE KOMMUNE Innhold Medarbeiderundersøkelsen 2016... 3 1.1. Endringer... 3 Undersøkelsen... 3 2. 10Faktor... 4 2.1. Kort om 10Faktor... 4 3. Hvem, hva og hvor mange ifht 10Faktor?... 5 3.1. Kjønnsfordeling... 5 3.2.

Detaljer

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse

Detaljer

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15 Joakim Caspersen og Christian Wendelborg Ungdomstrinn i utvikling betydning for elevene? Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15 Notat

Detaljer

SØR-FRON KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

SØR-FRON KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for SØR-FRON KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

LUNNER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

LUNNER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for LUNNER KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

VESTRE SLIDRE KOMMUNE

VESTRE SLIDRE KOMMUNE Undersøkelse om kommunereformen Resultater for VESTRE SLIDRE KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

Elevundersøkelsen 2009 en undersøkelse av resultatene

Elevundersøkelsen 2009 en undersøkelse av resultatene Elevundersøkelsen 2009 en undersøkelse av resultatene På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har Oxford Research analysert resultatene fra Elevundersøkelsen på nasjonalt nivå våren 2009. Her finner du en

Detaljer

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2015/16

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2015/16 Joakim Caspersen og Christian Wendelborg Ungdomstrinn i utvikling betydning for elevene? Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2015/16 Notat

Detaljer

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Dette heftet viser hvordan en kan arbeide med film i opplæringen av muntlige ferdigheter. Filmer som illustrerer disse kommunikasjonssituasjonene, vil

Detaljer

Like og forskjellige. Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo

Like og forskjellige. Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo Like og forskjellige Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo ISBN 978-82-7724-102-9 Trondheim, 2007 Opplag: 500 Omslagsfoto: Stian Lysberg Solum/scanpix Form: Jan Neste

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

NORD-AURDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

NORD-AURDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for NORD-AURDAL KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

SØR-AURDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

SØR-AURDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for SØR-AURDAL KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet?

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Konferens om utbildning, arbetsliv och välbefinnande 16.10.2007, Esbo, Finland v/ Bjørg Ilebekk, Vox Vox, nasjonalt senter for læring i arbeidslivet

Detaljer

JEVNAKER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

JEVNAKER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for JEVNAKER KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

LILLEHAMMER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

LILLEHAMMER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for LILLEHAMMER KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon - arbeidslivstilknytning og tilfredshet med utdanning blant uteksaminerte

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE 2016

BRUKERUNDERSØKELSE 2016 BRUKERUNDERSØKELSE 2016 Innhold 1 Oppsummering... 3 2 Innledning... 3 1 Opplegg og metode... 3 2 Utvalg... 4 3 Svarprosent/respondentene... 4 Kommentarer til resultatene... 5 1 Kjennskap og erfaring om

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel

Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel Valborg Byholt, Nina Jernberg Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-157-9 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock PRAKSISNÆR

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Behandles i: Partssammensatt utvalg MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2011 Dokumenter Dato Trykt vedlegg til SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER Foreløpig rapport blir fremlagt under møtet. Da søknadsfristen for medarbeiderundersøkelsen

Detaljer

HIHM MU 2015 STILLING

HIHM MU 2015 STILLING Antall svar: 30 Svarprosent: 81 HIHM MU 2015 STILLING RESULTATER PER HOVEDOMRÅDE 01 Nedenfor vises resultatene på undersøkelsens hovedområder. Hvert hovedområde består av flere enkeltspørsmål, og fremgår

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

SEL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

SEL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for SEL KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering).

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

HIHM MU 2012 STILLING

HIHM MU 2012 STILLING HIHM MU 2012. stilling Antall svar: 230 Svarprosent: 77 HIHM MU 2012 STILLING RESULTATER PER 01 HOVEDOMRÅDE Nedenfor vises resultatene på undersøkelsens hovedområder. Hvert hovedområde består av flere

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål

Detaljer

Tilsynsrapport med Skolert AS B2519 i Kompetansepluss arbeid (tidligere Basiskompetanse i arbeidslivet, BKA)

Tilsynsrapport med Skolert AS B2519 i Kompetansepluss arbeid (tidligere Basiskompetanse i arbeidslivet, BKA) Tilsynsrapport med Skolert AS B2519 i Kompetansepluss arbeid (tidligere Basiskompetanse i arbeidslivet, BKA) 08.02.2017 MANDAT 2 Mandat Det fremgår av Tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet til Kompetanse

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse private leverandører

Medarbeiderundersøkelse private leverandører Vedlegg 18 Medarbeiderundersøkelse private leverandører Vi ønsker at du svarer på et bakgrunnspørsmål vedrørende din utdanning. UTDANNING Jeg har følgende utdanning, sett kryss for det høyeste alternativet

Detaljer

Kompetanseutvikling i arbeidslivet. 15.Mai 2017 Ingvild Stuberg Ovell rådgiver i seksjon for Arbeidsliv og realkompetanse

Kompetanseutvikling i arbeidslivet. 15.Mai 2017 Ingvild Stuberg Ovell rådgiver i seksjon for Arbeidsliv og realkompetanse Kompetanseutvikling i arbeidslivet 15.Mai 2017 Ingvild Stuberg Ovell rådgiver i seksjon for Arbeidsliv og realkompetanse Hva skal jeg snakke om? Kompetanse Norge Hva vet vi om kompetansebehov i arbeidslivet?

Detaljer

Seniorer og seniorpolitikk i statlige virksomheter IA-frokostseminar i regi av KMD og hovedsammenslutningene i staten 8. juni 2017

Seniorer og seniorpolitikk i statlige virksomheter IA-frokostseminar i regi av KMD og hovedsammenslutningene i staten 8. juni 2017 Seniorer og seniorpolitikk i statlige virksomheter IA-frokostseminar i regi av KMD og hovedsammenslutningene i staten 8. juni 2017 Seniorforsker Tove Midtsundstad Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning

Detaljer

ETNEDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

ETNEDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for ETNEDAL KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

VESTRE TOTEN KOMMUNE

VESTRE TOTEN KOMMUNE Undersøkelse om kommunereformen Resultater for VESTRE TOTEN KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Akademikere logger ikke av

Akademikere logger ikke av Akademikere logger ikke av De er akademikere eller ledere, er midt i yrkeslivet, bor i større byer og logger ikke av selv om de går hjem. De blir oppringt, sjekker og svarer på e-post eller holder seg

Detaljer

KARTLEGGING AV SKJULTE DATAKOSTNADER I DEN NORSKE BEFOLKNINGEN. Undersøkelse gjennomført for RAPPORT

KARTLEGGING AV SKJULTE DATAKOSTNADER I DEN NORSKE BEFOLKNINGEN. Undersøkelse gjennomført for RAPPORT KARTLEGGING AV SKJULTE DATAKOSTNADER I DEN NORSKE BEFOLKNINGEN Undersøkelse gjennomført for RAPPORT Utdrag for offentliggjøring OM UNDERSØKELSEN Er ment å gi en INDIKASJON på omfanget av dataproblemer

Detaljer

NORD-FRON KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

NORD-FRON KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for NORD-FRON KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

GAUSDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

GAUSDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for GAUSDAL KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

NHO R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref:

NHO R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref: Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 27.01.2015 Deres ref: NHO Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen er

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

AVANT MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2012 KOMMENTERT HOVEDRAPPORT FOR HØGSKOLEN I HEDMARK

AVANT MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2012 KOMMENTERT HOVEDRAPPORT FOR HØGSKOLEN I HEDMARK AVANT MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2012 KOMMENTERT HOVEDRAPPORT FOR HØGSKOLEN I HEDMARK SAMMENDRAG - Medarbeiderundersøkelsen ble avsluttet 8.oktober 2012, etter en to ukers datainnsamlingsperiode. Samlet svarprosent

Detaljer

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649 Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak Ole Vig videregående skole har siden 2002 vært et Læringsakademi innen nettverket av Læringsakademier i Norge Skolen har fått

Detaljer

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater 2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2

Detaljer

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.

Detaljer

Vernepliktsundersøkelsen 2009 del III

Vernepliktsundersøkelsen 2009 del III ØF- notat nr.: 01/2011 Vernepliktsundersøkelsen 2009 del III Tina Mathisen ØF- notat nr.: 01/2011 Vernepliktsundersøkelsen 2009 del III Tina Mathisen Tittel: Forfattere: Vernepliktsundersøkelsen 2009

Detaljer