Basiskompetanse i Posten og Bring. - rapport om effekter av kurs i grunnleggende ferdigheter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Basiskompetanse i Posten og Bring. - rapport om effekter av kurs i grunnleggende ferdigheter"

Transkript

1 Basiskompetanse i Posten og Bring - rapport om effekter av kurs i grunnleggende ferdigheter

2 Basiskompetanse i Posten og Bring - rapport om effekter av kurs i grunnleggende ferdigheter Forfattere Ørjan Lande Hansen Magnus Fodstad Larsen Kathrine Lønvik ISBN Vox 211 Grafisk produksjon: Månelyst as

3 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 1 Sammendrag Posten Norge AS og Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, inngikk i 29 en avtale om kurs i grunnleggende ferdigheter. Prosjektet, kalt Basiskompetanse i Posten og Bring, retter seg mot ansatte i Postenkonsernet, og vil foregå i perioden Denne rapporten baserer seg på datamaterialet fra ti pilotkurs høsten 21, og må følgelig ikke tolkes som et endelig resultat. Rapporten belyser deltakernes bakgrunn og motivasjon for å delta på kurs i basiskompetanse, og mulige effekter av kurset. Totalt var det 77 deltakere på kurs, hvorav vi har data fra 71. Kursdeltakernes gjennomsnittsalder var 44 år, 4 prosent var menn og prosent kvinner. 27 prosent av deltakerne var minoritetsspråklige. De viktigste motivasjonsfaktorene for deltakelse var følgende: «Å bedre sin allmennkunnskap», «å bli flinkere i jobben», og «å stå bedre rustet ved framtidige jobbendringer». For deltakere med barn i skolepliktig alder var «å hjelpe barn med lekser og skolegang» en stor motivasjon. En majoritet av deltakerne var fornøyde med kurset (8 prosent), og 91 prosent vil anbefale kurset til kollegene sine. Fire av fem opplevde kurslæreren som motiverende. To av tre deltakere mente kurset var jobbrelevant, mens nær tre av fire mente kurset var nyttig i hverdagen utenfor arbeidet. Datamaterialet viser at deltakerne innen de grunnleggende ferdighetene matematikk, data, lesing og skriving vurderer seg selv som flinkere etter kurset enn i forkant av kurset.

4 2 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING Innhold Sammendrag Bakgrunn Metode og datagrunnlag Metodisk rammeverk Effektmåling Hvem er kursdeltakerne? Motivasjon for deltakelse...8. Effekter Matematikk Lesing Skriving Data Omstilling Kursevaluering Sosialt Kursrelevans Kurset sett under ett Veien videre Referanser... 17

5 BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING 3 1 Bakgrunn 1Posten Norge AS og Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk inngikk i 29 en avtale om kurs i grunnleggende ferdigheter. Prosjektet, kalt Basiskompetanse i Posten og Bring, retter seg mot ansatte i Postenkonsernet. De landsdekkende kursene blir gjennomført fra 21 til 213. I praksis innebærer dette de største byene og tettstedene hvor Postenkonsernet har sin virksomhet. Dette for å sikre tilstrekkelig antall søkere, og grunnlag for å gjennomføre bedriftsinterne kurs. Informasjon og rekruttering av deltakere har foregått gjennom linjeledere, med støtte fra de lokal HR-kontaktene. Vox bidrar økonomisk gjennom BKA-programmet, og faglig gjennom utvikling av læremidler og analyser av deltakernes læringsutbytte. deltakerne dekker 6 prosent ved å jobbe inn timene eller gjennom ferieavvikling. Rapporten baserer seg på innsamlet data fra pilotkursene høsten 21, hvor fagkombinasjonene i de forskjellige klassene varierte noe. Posten Norge AS har inngått en avtale med Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF) som opplæringsansvarlig for prosjektet. I tillegg har AOF tatt del i rekruttering av deltakere. Kursene i basiskompetanse er satt til 1 timers varighet. 7 timer er obligatorisk med hovedvekt på lesing og skriving ved bruk av data. I de resterende timene kan deltakerne selv velge mellom lesing, skriving, matematikk eller data. Kursene foregår på dagtid. Posten Norge AS dekker 4 prosent av kurstimene som arbeidstid, mens

6 BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING 2 FELT ELLER BILDE, DENNE TEKST TAS BORT 2 Metode og datagrunnlag Det skal gjennomføres en omfattende datainnsamling for å kartlegge potensielle effekter av kursdeltakelse. Målsetningen er å undersøke hvilket utbytte kursdeltakelse gir innenfor deltakernes arbeidsliv, privatliv og samfunnsliv. Datainnsamlingen foregår i perioden Den endelige evalueringen vil bli publisert i 2. Vox avdeling for analyse er ansvarlig for effektmålingen. 2.1 Metodisk rammeverk Undersøkelsen bygger på både kvantitativ og kvalitativ metode. Den kvantitative delen av undersøkelsen består av spørreskjemaer rettet mot deltakerne. For å kunne fange opp eventuelle kort- og langtidseffekter av kursingen blir deltakerne fulgt over tid. Deltakerne besvarer et spørreskjema på kursets første dag, kursets siste dag, samt ett år etter endt kurs. For å kunne relatere funn og effekter til selve kurset benyttes kontrollgrupper. Data fra kontrollgruppene fungerer som et sammenligningsgrunnlag i forhold til deltakerdataene, og gjør det mulig å kontrollere for eksterne påvirkningsfaktorer i analysene. Kontrollgruppene besvarer de samme spørsmålene som deltakerne til samme tid, men deltar ikke selv på kurs. Det er viktig at kontrollgruppen er tilnærmet lik deltakergruppen med hensyn til faktorer som kan påvirke utfallet av undersøkelsene. For hver kursklasse rekrutterer derfor deltakernes nærmeste leder en kontrollgruppe på bakgrunn av følgende variabler: Arbeidssted, kjønn, husstand, alder, ansiennitet samt lese-, skrive- og dataferdigheter. Den kvalitative delen består av dybdeintervjuer og fokusgrupper. Dybdeintervjuene blir gjennomført med kursdeltakeres nærmeste leder. Intervjuene fokuserer på det daglige arbeidet og eventuelle endringer i arbeidet eller hos deltakerne som følge av kurs. Vedkommende ledere har personalansvar både for kursdeltakere og kontrollgruppemedlemmer. Dette gir en mulighet for å se disse gruppene samlet og i forhold til hverandre. Fokusgruppene er intervjuer som blir gjennomført med utvalgte klasser mot slutten av kurset. Valget av klasser foretas på bakgrunn av morsmål (norskspråklig eller minoritetsspråklig), kjønnssammensetning, arbeidsrelaterte oppgaver og geografi.

7 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING For lettere å kunne bearbeide og analysere dataene i ettertid, tas fokusgruppene opp på video og intervjuene opp på bånd. og ledelsens satsningsområder, vil være forholdsvis lik uavhengig av arbeidssted og uavhengig av om man er deltaker eller medlem i en kontrollgruppe. Det blir utarbeidet delvis strukturerte samtaleguider for fokusgrupper og intervjuer, med utgangspunkt i spørreskjemaene. Å koble to forskjellige metoder på den måten kalles metodetriangulering 1, og sikrer gode data og et godt analysegrunnlag. Metodetriangulering gjør det mulig å konkretisere og kontekstualisere kvantitive data, samt å tallfeste funn i det kvalitative materialet. 2.2 Effektmåling Hensikten med denne undersøkelsen er å måle effekter av kursdeltakelse. Effekter vil i denne sammenhengen si om opplæringen fører til endring hos deltakeren. Dette kan være endringer i praksis, vane eller holdning, innenfor deltakerens arbeidsliv eller privatliv. Undersøkelsen skiller mellom kort- og langtidseffekter. For eksempel kan kursdeltakelse gi en umiddelbar effekt i endret holdning og/eller motivasjon. Disse korttidseffektene kan på lengre sikt føre til konkrete endringer i praksis eller vaner. For eksempel er ett av de store spørsmålene i undersøkelsen om kurs i basiskompetanse fungerer som et springbrett for videre læring. Vårt metodiske design søker derfor å finne umiddelbare endringer i motivasjon, og om dette over tid fører til konkrete handlinger. Dette blir gjort gjennom innhenting av data ett år etter endt kurs. Et 1-timers kurs i grunnleggende ferdigheter kan ha visse begrensninger både med hensyn til faglig utbytte og effekter av kurset. Undersøkelsen fokuserer derfor på å avdekke små endringer hos deltakerne, og gjør dette gjennom et omfattende sett av spørsmål knyttet til ulik tematikk. Forskningsmessig er det en stor fordel å gjennomføre effektmålinger i et stort og stabilt konsern som Posten, fordi man kan følge respondentene over tid. Dette forenkler datainnsamlingen, og gir mer utdypende analyser av langtidsendringer. Lignende undersøkelser, særlig rettet mot små og mellomstore virksomheter, bærer ofte preg av et stort frafall av respondenter, og derav lav representativitet 2. Det er også en stor fordel at alle deltakerne og medlemmene i kontrollgruppen jobber i samme konsern, i samme avdeling og har forholdsvis like arbeidsoppgaver. Effekter på arbeidsplassen avhenger også av arbeidsgiverens tilrettelegging for bruk av nyervervet kunnskap. Dette, samt organisasjonsstruktur, organisasjonskultur 1 Brannen, J. (Red.) (1992). Mixing Methods: Qualitative and Quantitative Research. Aldershot: Avebury 2 Eksempelvis: Ananiadou, K., Emslie-Henry, R., Evans, K. & Wolf, A. (24). Identifying effective workplace basic skills strategies for enhancing employee productivity and development. Scoping and pilot study report. London: NRDC

8 BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING 3 FELT ELLER BILDE, DENNE TEKST TAS BORT 3 Hvem er kursdeltakerne? Høsten 21 deltok 77 ansatte på kurs i basiskompetanse, fordelt på 1 klasser. Kursene ble gjennomført i Oslo/ Akershus, Stavanger, Bergen og Trondheim. Datamaterialet i denne rapporten består av svar fra 71 kursdeltakere og 4 kontrollgruppedeltakere. For å få et bilde av hvem kursdeltakerne og kontrollgruppedeltakerne er, viser tabell 1 demografiske variabler. Tabellen viser også likheten mellom kursdeltakerne og kontrollgruppen.

9 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 7 Tabell 1. Demografiske verdier Bakgrunn Deltakere Kontrollgruppe Gjennomsnittsalder 44 år 42 år Kjønnsfordeling 4 % M / % K 7 % M / 43 % K Gjennomsnittlig ansiennitet 17 år 18 år Andel minoritetsspråklige 27 % 14 % Kjønnsfordeling minoritetsspråklige 68 % M / 32 % K 67 % M / 33 % K Gjennomsnittsalder minoritetsspråklige 41 år 47 år Gjennomsnittlig ansiennitet, minoritetsspråklige 12 år 18 år Stilling Prosent Prosent Ledelse 7 Salg/marked 2 Produksjon 74 7 Distribusjon/transport Total 1 1 Utdanning Grunnskole 33 3 Videregående yrkesfag 3 26 Videregående allmennfag Universitet/høyskole Ingen fullført utdanning 1 1 Ingen fullført utdanning 1 1 Sivilstatus Aleneboer u/barn Aleneboer m/barn 13 9 Samboer / gift u/barn 27 Samboer / gift m/barn Total 1 1

10 BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING 44 Motivasjon for deltakelse Tabell 2 viser motivasjonsfaktorer for kursdeltakelse. På spørsmålet «Hva var de viktigste grunnene til at du valgte å delta på kurset? (Flere kryss er mulig)» 3 svarte respondentene følgende: Tabell 2. Motivasjon for deltakelse. Antall og prosent. Antall Prosent For «å bedre min allmennkunnskap» 74 For bedre å kunne løse mine arbeidsoppgaver 4 66 For å sikre jobben min ved framtidige endringer For å forenkle hverdagen min utenfor jobb For å bedre mine karrieremuligheter i selskapet For lettere å kunne hjelpe mine barn med lekser og skolegang For å kunne ta videre utdanning 17 For å kunne bedre mine karrieremuligheter utenfor selskapet 22 Fordi jeg ble anbefalt å delta For å kunne delta i det sosiale samværet på kurset 9 13 Andre grunner 6 9 For å få høyere lønn 7 Fordi jeg får fri fra jobben 4 6 Fordi det var et krav at jeg deltok Svaralternativene var predefinerte, og flere svar var mulig. 3 Svaralternativene var predefinerte, og flere svar var mulig.

11 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 9 Tabellen viser at den største motivasjonsfaktoren var «å bedre sin allmennkunnskap» (74 prosent). De neste motivasjonsfaktorene er arbeidsrelaterte og knyttet til å bli en bedre arbeidstaker. 66 prosent deltar «for bedre å kunne løse sine arbeidsoppgaver», og 47 prosent «for å jobbmessig stå bedre rustet ved framtidige endringer». En av tre oppgir «karrieremuligheter i selskapet» (32 prosent), og nesten hver fjerde «karrieremuligheter utenfor selskapet» (22 prosent). Hver fjerde deltaker motiveres av «å kunne ta videre utdanning». En motivasjonsfaktor som omhandler privatlivet, er «det å forenkle hverdagen utenfor jobb», som 46 prosent krysset av for. Respondenter med barn i skolepliktig alder (6 18 år) utgjør 38 prosent av kursdeltakerne, og i denne gruppen oppgir 2 prosent at «For lettere kunne hjelpe sine barn med lekser og skolegang» er en av grunnene til at de deltar på kurs. Motivasjonsfaktorer som «fordi jeg får fri fra jobben» og «fordi det var et krav at jeg deltok», skårer lavt.

12 BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING FELT ELLER BILDE, DENNE TEKST TAS BORT Effekter Dette kapittelet viser effekter av kursdeltakelse. Som nevnt i metodekapittelet blir alle resultater hos kursdeltakerne kontrollert for resultater hos kontrollgruppen. Det betyr at alle endringene kun har funnet sted hos kursdeltakerne. De tilsvarende endringene er ikke funnet hos kontrollgruppen. Følgelig er de påviste effektene knyttet til kurset i basiskompetanse..1 Matematikk Figur 1. «Kurset forbedret mine matematikkferdigheter.» Prosent På spørsmålet til deltakerne om kurset bidro til å bedre matematikkferdighetene, er tilbakemeldingene sprikende (figur 1). Figuren viser at en tredjedel er uenig (svarte 1 eller 2), en tredjedel er enig (svarte 4 eller ), og en tredjedel verken er enig eller uenig (svarte 3). Imidlertid er det ikke alle kursdeltakerne høsten 21 som hadde opplæring i matematikk. Dette må tas i betrakting i forhold til resultatene. Når man derimot ber deltakerne om å vurdere sine egne matteferdigheter før og etter kurs, ser man en tydelig positiv dreining. Figur 2 viser at andelen respondenter som svarer 1 eller 2, går fra 4 prosent før kurs, til 3 prosent etter kurs 4. Andelen som svarer 4 eller, øker fra 17 prosent før kurs til 36 prosent etter kurs Uenig Enig 4 På en skala fra 1 til, hvor 1 er «dårlige og er «gode», hvordan vurderer du dine matteferdigheter?

13 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 11 Figur 2. «Hvordan vurderer du dine matematikkferdigheter?» Prosent Dårlige Gode.3 Skriving I likhet med matematikk og lesing er deltakernes svar sprikende når de vurderer om kurset forbedret deres skriveferdigheter, og 38 prosent svarte at kurset ikke har forbedret denne ferdigheten (figur ). Deltakerne vurderer derimot skriveferdighetene sine som bedre ved kursslutt sammenliknet med kursstart (figur 6). Respondenter som vurderer sine skriveferdigheter som gode, øker fra 36 prosent til 8 prosent. Andelen som vurderer skriveferdighetene sine som dårlige, minker fra 29 prosent til 13 prosent etter kursslutt. Før kurs Etter kurs Figur. «Kurset forbedret mine skriveferdigheter.» Prosent..2 Lesing Figur 3 viser at en tredjedel av deltakerne svarer at leseferdighetene deres er forbedret som følge av kurset. 41 prosent mener leseferdighetene er uendret Figur 3. «Kurset forbedret mine leseferdigheter.» Prosent Uenig Enig Figur 4 viser at respondentenes vurdering av egne leseferdigheter har økt fra før til etter kurs. Andelen som vurderte sine leseferdigheter som gode, økte fra 49 prosent til 69 prosent. Andelen som før kurs vurderte leseferdighetene sine som dårlige, var på 17 prosent. Denne andelen sank til 6 prosent etter endt kurs. Figur 4. «Hvordan vurderer du dine leseferdigheter?» Prosent Uenig Enig Figur 6. «Hvordan vurderer du dine skriveferdigheter?» Prosent Dårlige Gode Før kurs Etter kurs 3 Det er et gjennomgående mønster i vurderingene av egne ferdigheter innenfor alle kursområdene. Deltakerne mener de i liten grad har blitt flinkere i løpet av kurset, men allikevel rangerer de ferdighetene sine som bedre ved kursslutt sammenliknet med kursstart. En mulig årsak til dette kan være at økt mestringsfølelse og økt selvtillit som følge av kursdeltakelse spiller inn på deltakernes svar, men at de selv ikke kan peke på en konkret faglig framgang. Figur 1 (side 13) viser at deltakernes generelle selvtillit har økt i løpet av kurset Dårlige Gode Før kurs Etter kurs «På en skala fra 1 til, hvor 1 er uenig og er enig, hvor enig/uenig er du i følgende påstander: Kurset»

14 12 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING.4 Data Figur 7 viser at over halvparten av deltakerne mener de har bedret sine dataferdigheter som følge av kurset. 6 prosent av respondentene sier seg helt eller delvis enig i dette. Figur 7. «Kurset forbedret mine dataferdigheter.» Prosent Figur 9. «Hvor mange ganger i uka utenfor jobb skriver du e-post?» Prosent Aldri Sjeldnere enn ganger 3 ganger Flere enn Før kurs Etter kurs 1 Uenig Enig Over halvparten ( prosent) av deltakerne mener de også har blitt mer aktive databrukere. Figur 8. «Kurset førte til at jeg bruker mer data enn tidligere.» Prosent Ledere og kursdeltakere mener den økte databruken først og fremst har gitt en effekt i privatlivet. Det følgende sitatet underbygger dette: «Det er jo kanskje mer mer hensikt i det private å kunne data. Hvorvidt de får bruk for den dataen hos oss, det vet man jo ikke. Egentlig, de gjør ikke det per i dag. De sorterer post. Alle sammen egentlig Så jeg tror nok de har mest nytte av det privat, men selvfølgelig grunnleggende data kan bli her og det.» (Leder) Uenig Enig Sitatet viser også at arbeidsgiver må tilrettelegge for bruk av ny kunnskap, for at kurset skal gi en effekt på jobben. I dag er det imidlertid slik at det kun er noen få som bruker data i arbeidshverdagen sin, dermed får man heller ikke nyttiggjort seg av medarbeidernes dataferdigheter. Bruken av data på fritiden er også avhengig av alder. Gjennomsnittsalderen til kursdeltakerne var 44 år. Majoriteten av deltakerne har kanskje derfor ikke hatt noe dataopplæring før dette kurset. En leder sier: Sitatet under viser at det før kurset var en del barrierer knyttet til bruk av data. I løpet av opplæringen har disse blitt redusert, i takt med økt databruk og økt opplevelse av mestring. «men man trenger jo ikke være dataingeniør viser det seg for å klare dette her [om data], og det har jo vist seg at det er jo relativt lett og skifte bakgrunnsbilde måtte ha hjelp av ungene for det tidligere. Så det har vel gjort mer med det å ha tro på seg selv, og at det ikke er så vanskelig. Tror at mange ble gjerne litt sånn skremt av å sitte foran maskinen, hva kan jeg trykke for å ikke ødelegge den» (Deltaker i -årene) Figur 9 viser at nær 1 av 3 deltakere aldri tidligere hadde skrevet eller sendt en e-post (ved kursstart). Denne andelen ble halvert i løpet av kursperioden (fra 32 prosent til 16 prosent). Figuren viser også at det er en liten økning i antall sendte e-poster mellom kursstart og kursslutt. «ikke minst den generasjonen som kanskje ikke hadde data i skolen den gangen. Hvis du går tilbake 3-4 år, så var det jo ikke noe data, og derfor så får de det nå, og vi er jo avhengig av data i dag. Eller avhengig av du er nesten det, skal du betale regninger og alt det, så må du ha data.» Manglende dataopplæring tidligere bidrar også til at flere av deltakerne føler seg akterutseilt i forhold til sine egne barn: «Og ikke minst å se nytten, å ha de relasjonene som du har med ungene med det at du ikke blir akterutseilt. For ungdommen i dag begynner vel med data fra 3 4 års-alderen, og å trykke på knapper og alt det. Og de vil jo ellers reise i fra alle oss andre, hvis ikke vi greier å stimulere til læring i vår alder» (Deltaker i -årene)

15 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 13. Omstilling «de har begynt en tankeprosess der de faktisk går gjennom seg selv og tenker om det er Posten, om det er her jeg skal være, eller om det er andre ting jeg skal gjøre Hvor står jeg hen om noen år? Det kan jo selvfølgelig være knyttet opp mot at vi endrer mye her, og gjør mange ting hele tiden, da, men. Men de har kanskje ikke vært så tydelige som de har vært nå.» (Leder) «Det er jo det at spesielt en av deltakerne ser jo jeg er sånn veldig i forhold til etter at han begynte på kurset, så har han blitt veldig sånn, ikke bare reflektert, men nytenkende i forhold til at han ser ting, og får rettet opp i en del ting da.» (Leder) Som det fremgår av tabellene, er det en signifikant endring i selvtillit blant deltakerne fra før til etter kurs, som vi ikke finner i kontrollgruppen. Før kursstart svarte 36 prosent av deltakerne 4 eller når de ble bedt om å vurdere egen selvtillit. Etter endt kurs har denne prosentandelen steget til 62. Den gjennomsnittlige skåren (figur 11) viser at kontrollgruppens selvtillit i snitt er høyere enn deltakernes, men at den er konstant. Derimot økte deltakernes selvtillit fra 3,1 før kurs og 3,8 etter kurs. Deltakernes selvtillit gjenspeiles også i figur 12. På spørsmålet «Hvor dyktig er du i jobben din?» viser undersøkelsen en signifikant endring hos kursdeltakerne fra før til etter kurs. Figur 12. Dyktighet i jobben før og etter kurs. Prosent. Begge sitatene viser at deltakere i større grad enn tidligere reflekterer over sine egne ferdigheter og arbeidsutførelse. Det er naturlig å se dette i sammenheng med funnene under som viser at deltakerne har fått økt selvtillit (figur 1 og 11), vurderer sine jobbferdigheter som bedre (figur 12), samt er mer motiverte for å søke andre jobber i selskapet (figur 13). En hypotese er at økt selvtillit som følge av kurs gir seg utslag i økt tro på egne ferdigheter. De føler seg derfor dyktigere i jobben sin og blir mer motiverte for å søke andre jobber innad i selskapet Poor Good Før kurset Etter kurset Figur 1. Deltakernes selvtillit før og etter kurs. Prosent. Figur 13. «Motivasjon for å søke andre jobber i selskapet.» Prosent Dårlig God Motivasjon før kurset Motivasjon etter kurset Figur 11. Selvtillit før og etter kurs. Gjennomsnitt. 4, 4,1 4, 3, 3,1 3, 2, 2, 1, 1,, 4,1 3,8 Motivasjonen for å søke andre jobber innad i selskapet øker i løpet av kursperioden. Dette må ses i sammenheng med de ansattes tilknytning til selskapet. På spørsmålet om lojalitet svarer respondentene i gjennomsnitt Om troen på egne ferdigheter gir seg utslag i eventuelle langtidseffekter, vil senere analyser gi svar på. Det vil si om økt motivasjon og selvtillit fører til konkrete handlinger, som å utføre andre arbeidsoppgaver eller å bytte jobb., Før kurs Kontrollgruppe Deltagere Etter kurs 6 «På en skala fra 1 til, hvor 1 er svak og er sterk : Hvordan vil du vurdere din lojalitet til selskapet?»

16 BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING FELT ELLER BILDE, DENNE TEKST TAS BORT 6Figur 14. «Kurset var sosialt.» Prosent. 6 Kursevaluering Kursevalueringen sier noe om opplevelsen av å delta på kurs i basiskompetanse, og om det faglige og sosiale innholdet. Alt i alt viser undersøkelsen at deltakernes opplevelse av gjennomført kurs er overveiende positiv. 6.1 Sosialt Foruten opplevelsen av det faglige utbyttet, som vi har vist i kapittel, opplevde også respondentene kurset som sosialt. 84 prosent av deltakerne mente at «kurset var sosialt». Videre mente halvparten (49 prosent) av deltakerne at kurset bidro til økt jobbtrivsel Uenig Enig

17 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 6.2 Kursrelevans Tabell 2 (kapittel 4) viste at 66 prosent av deltakerne meldte seg på kurs «for å bedre kunne løse sine arbeidsoppgaver». Figur viser i hvor stor grad deltakerne faktisk opplevde kurset som relevant for deres jobb. 34 prosent var uenig i påstanden «Kurset var relevant for min jobb», mens 42 prosent var enige. 6.3 Kurset sett under ett Figur 17 viser hva deltakerne svarte på spørsmål om hvor misfornøyd eller fornøyd de var med kurset. Tabellen viser at deltakerne i det store og det hele er fornøyde. Figur 17. «Hvor misfornøyd/fornøyd er du med kurset?» Prosent. Figur. «Kurset var relevant for min jobb.» Prosent Misfornøyd Fornøyd 1 Uenig Enig På spørsmålet om kurset var relevant for privatlivet, svarte 4 prosent at det var relevant, og 27 prosent at det ikke var relevant. Datamaterialet så langt tyder altså på at den opplevde relevansen av kursdeltakelse fordeler seg forholdsvis jevnt på arbeidsliv og privatliv. Figur 16. «Kurset var relevant for mitt privatliv.» Prosent. Kursveilederens rolle er en viktig faktor i helhetsopplevelsen av kurset. Hele 8 prosent svarte bekreftende på spørsmålet «hadde en motiverende lærer» 7 (altså 4 eller ). En viktig pekepinnen på deltakernes kursopplevelse, er i hvilken grad de vil anbefale kurset til andre medarbeidere. På spørsmålet «Vil du anbefale kurset til dine kollegaer?» svarte hele 91 prosent ja. De 9 prosentene ( stk) som ikke ville anbefale kurset, kommer imidlertid alle fra samme klasse. Disse trekker ned totalen i et begrenset datamateriale Figur 18. «Vil du anbefale kurset til dine kollegaer?» Ja Nei 1 Uenig Enig 7 «På en skala fra 1 til, hvor 1 er uenig og er enig, hvor enig / uenig er du i de følgende påstander: Kurset»

18 BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING 7 FELT ELLER BILDE, DENNE TEKST TAS BORT 7 Veien videre Denne rapporten viser foreløpige funn basert på forholdsvis få klasser. Den endelige datainnsamlingen blir avsluttet først desember 214. Etter hvert som datamengden øker, kan man i langt større grad påvise eventuelle endringer og effekter som følge av opplæringen. Ikke minst vil data innhentet ett år etter endt kurs i langt større grad gi en pekepinn på om kurset på sikt fører til endringer og konkrete handlinger i deltakernes hverdag. Funnene i denne rapporten er i hovedsak positive effekter av kursdeltakelse. Andre variabler i datamaterialet, som ikke omtales i denne rapporten, viser ingen effekt. Det kan være flere grunner til dette. Hovedgrunnen kan være at kurset faktisk ikke har hatt en effekt på variablene, eller at datamaterialet er for lite til å kunne påvise at de er signifikante. Det kan også være tilfelle at kurset har gitt effekter denne undersøkelsen ikke fanger opp kvantitativt, men at disse på sikt vil framkomme i den kvalitative delen. Endelig, langtidseffekter i form av konkrete handlinger vil først framkomme i etterkant av kurset. De første dataene som eventuelt kan påvise langtidseffekter, ligger ett år fram i tid. Det er flere emner denne rapporten ikke tar for seg, men som vil bli belyst i senere rapporter. Innen deltakernes arbeidsliv vil slike emner være eventuelle endringer i arbeidsoppgaver, stillingsmobilitet, videre kurs og utdanning, produktivitet og kvalitet i arbeidsutførelse. Innen privatliv vil undersøkelsen se nærmere på deltakernes engasjement i nærmiljøet, som for eksempel deltakelse i foreninger og sammenslutninger og oppfølging av barnas fritids- og skoleaktiviteter. I et bredere samfunnsperspektiv vil hyppighet og bruk av ulike mediekanaler kartlegges, samt deltakelse knyttet til offentlige kulturtilbud. Analysene vil også i større grad se på eventuelle forskjeller i effekt med utgangspunkt i bakgrunnsvariabler som morsmål (norskspråklige og minoritetsspråklige), sivilstand, alder, kjønn og utdanning. Vox vil publisere årlige rapporter basert på den løpende datainnsamlingen. En endelig rapport vil foreligge i 2.

19 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 17 Referanser Ananiadou, K., Emslie-Henry, R., Evans, K. & Wolf, A. (24). Identifying effective workplace basic skills strategies for enhancing employee productivity and development. Scoping and pilot study report. London: NRDC Brannen, J. (Red.) (1992). Mixing Methods: Qualitative and Quantitative Research. Aldershot: Avebury

20 Postboks 6139 Etterstad, 62 Oslo Telefon: , Telefaks: vox.no

Basiskompetanse i Posten og Bring. delrapport 2 om kurseffekter

Basiskompetanse i Posten og Bring. delrapport 2 om kurseffekter Basiskompetanse i Posten og Bring delrapport om kurseffekter Basiskompetanse i Posten og Bring delrapport om kurseffekter Ørjan Lande Hansen, Magnus Fodstad Larsen og Kathrine Lønvik Vox 0 ISBN: 978-8-77-80-7

Detaljer

Basiskompetanse i Posten og Bring. Endelig rapport om effekter av opplæring i grunnleggende ferdigheter

Basiskompetanse i Posten og Bring. Endelig rapport om effekter av opplæring i grunnleggende ferdigheter Basiskompetanse i Posten og Bring Endelig rapport om effekter av opplæring i grunnleggende ferdigheter Basiskompetanse i Posten og Bring Endelig rapport om effekter av opplæring i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning 2010

Behov og interesse for karriereveiledning 2010 Behov og interesse for karriereveiledning 010 Behov og interesse for karriereveiledning 010 Magnus Fodstad Larsen Vox 011 ISBN 978-8-774-197-5 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Notat 13/2014. Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) en oppsummering av dokumenterte effekter

Notat 13/2014. Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) en oppsummering av dokumenterte effekter BASISKOMPETANSE I ARBEIDSLIVET (BKA) EN OPPSUMMERING AV DOKUMENTERTE EFFEKTER 1 Notat 13/2014 Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) en oppsummering av dokumenterte effekter Basiskompetanse i arbeidslivet

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter 1 Forord I tildelingsbrevet for 2008 ga Kunnskapsdepartementet Vox oppgaver i tilknytning til kommunenes

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-159-3 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock TETT

Detaljer

Evaluering Tøtte til Topps

Evaluering Tøtte til Topps Rapport Evaluering Tøtte til Topps Maria Almli 2008 Innhold: Bakgrunn... 3 Sammendrag... 4 Om undersøkelsen... 5 Om utvalg og tabeller... 5 Resultater... 6 Bakgrunnsdata... 6 Erfaringer fra Tøtte til Topps...

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Organisering av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap

Organisering av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap Organisering av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap Organisering av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap Pernille Birkeland, Magnus Fodstad Larsen, Kathrine Lønvik Vox 2015 ISBN: 978-82-7724-219-4

Detaljer

Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket.

Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket. Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket. Oppgavene vil være å lage en kurssplan som gir tid til gjennomføringen å informere IKT-ansvarlig

Detaljer

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser Forfatter: Linda Berg Vox 2015 ISBN:

Detaljer

Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen

Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen Nasjonal dagskonferanse: Arbeidsdriften 15. april 2015 Seniorforsker Hege Gjertsen Bakgrunn: Vox-prosjekter i fengsel

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2007-6.1.2008 Sendt til 2 503 personer (2 456 i 2006) Mottatt

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

9Basiskompetanse i arbeidslivet

9Basiskompetanse i arbeidslivet VOX-SPEILET 2014 BASISKOMPETANSE I ARBEIDSLIVET (BKA) 1 kap 9 9Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) I 2013 fikk 348 prosjekter tildelt 104 millioner kroner for å gjennomføre opplæring i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.

Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen. !" # $%& '&% %" ("%) % % *+",(*!" #$%&'$($%)#%*!!" +#+)%&))$ Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere

Detaljer

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet?

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Konferens om utbildning, arbetsliv och välbefinnande 16.10.2007, Esbo, Finland v/ Bjørg Ilebekk, Vox Vox, nasjonalt senter for læring i arbeidslivet

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

Akademikere logger ikke av

Akademikere logger ikke av Akademikere logger ikke av De er akademikere eller ledere, er midt i yrkeslivet, bor i større byer og logger ikke av selv om de går hjem. De blir oppringt, sjekker og svarer på e-post eller holder seg

Detaljer

Aldring helse kroppsideal

Aldring helse kroppsideal Aldring helse kroppsideal - Et Smil(e)-arbeid utført av elever ved Skien videregående skole, Norge SMIL(e) arrangerte Science camp for lærere i Silkeborg fra 7. - 9. oktober 2012. Tema for campen var kreativitet.

Detaljer

BKA-programmet. Utlysningen for 2013

BKA-programmet. Utlysningen for 2013 BKA-programmet Utlysningen for 2013 Høsten 2012 Om Vox Vox er et nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, med særlig vekt på voksnes læring. Vi skal bidra til økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

Detaljer

Like og forskjellige. Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo

Like og forskjellige. Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo Like og forskjellige Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo ISBN 978-82-7724-102-9 Trondheim, 2007 Opplag: 500 Omslagsfoto: Stian Lysberg Solum/scanpix Form: Jan Neste

Detaljer

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater 2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2

Detaljer

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter Kvalitetsforum 3+3: Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter 19.05.2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Konklusjon... 2 3.0 Metodikk... 3 2.0 Deltapluss-skjema...

Detaljer

Anders Fremming Anderssen, Vox. Karriereveiledning tilfredshet og utbytte

Anders Fremming Anderssen, Vox. Karriereveiledning tilfredshet og utbytte Anders Fremming Anderssen, Vox Karriereveiledning tilfredshet og utbytte Disposisjon Hvem er det som mottar veiledning ved karrieresentrene? Hvordan oppleves veiledningen? Hvilket utbytte kan veiledningen

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2008-8.1.2009 Sendt til 2 707 personer (2 703 i 2007) Mottatt

Detaljer

Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel

Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel Valborg Byholt, Nina Jernberg Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-157-9 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock PRAKSISNÆR

Detaljer

Forbrukere om forsikring 2001

Forbrukere om forsikring 2001 Forbrukere om forsikring 1 Innledning ACNielsen har på vegne av Finansnæringens Hovedorganisasjon våren 1 gjennomført en omfattende opinionsundersøkelse om forbrukernes holdninger til forsikringsnæringen

Detaljer

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Bakgrunn for prosjektet Modul 4 fire i FARVE-finansiert prosjekt om arbeidsmarkedstiltak for innvandrere Modul

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne

Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Notat 12/2013 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne 2 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Forfattere: Magnus Fodstad Larsen, Karl Bekkevold, Sigrid Holm

Detaljer

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse

Detaljer

HIHM MU 2015 STILLING

HIHM MU 2015 STILLING Antall svar: 30 Svarprosent: 81 HIHM MU 2015 STILLING RESULTATER PER HOVEDOMRÅDE 01 Nedenfor vises resultatene på undersøkelsens hovedområder. Hvert hovedområde består av flere enkeltspørsmål, og fremgår

Detaljer

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649 Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak Ole Vig videregående skole har siden 2002 vært et Læringsakademi innen nettverket av Læringsakademier i Norge Skolen har fått

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål

Detaljer

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater.

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater. Årets kundetilfredshetsmåling av bankbransjen viser at privatkundene i Norge har blitt vesentlig mer tilfreds i løpet av det siste året, og flertallet av bankene kan vise til en fremgang i kundetilfredsheten.

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Tilfredshet med barnehagetilbudet Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehage TNS Gallup desember 2008 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen..

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

KARTLEGGING AV SKJULTE DATAKOSTNADER I DEN NORSKE BEFOLKNINGEN. Undersøkelse gjennomført for RAPPORT

KARTLEGGING AV SKJULTE DATAKOSTNADER I DEN NORSKE BEFOLKNINGEN. Undersøkelse gjennomført for RAPPORT KARTLEGGING AV SKJULTE DATAKOSTNADER I DEN NORSKE BEFOLKNINGEN Undersøkelse gjennomført for RAPPORT Utdrag for offentliggjøring OM UNDERSØKELSEN Er ment å gi en INDIKASJON på omfanget av dataproblemer

Detaljer

AVANT MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2012 KOMMENTERT HOVEDRAPPORT FOR HØGSKOLEN I HEDMARK

AVANT MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2012 KOMMENTERT HOVEDRAPPORT FOR HØGSKOLEN I HEDMARK AVANT MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2012 KOMMENTERT HOVEDRAPPORT FOR HØGSKOLEN I HEDMARK SAMMENDRAG - Medarbeiderundersøkelsen ble avsluttet 8.oktober 2012, etter en to ukers datainnsamlingsperiode. Samlet svarprosent

Detaljer

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.

Detaljer

NHO R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref:

NHO R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref: Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 27.01.2015 Deres ref: NHO Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen er

Detaljer

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Arkivsaksnr: 2014/5707 Klassering: F03 Saksbehandler: May Beate Haugan PROSJEKT «UNG I AKTIVT LIV» Rådmannens forslag til

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Forord Evalueringen er gjennomført etter oppdrag fra fylkesopplæringssjefen i Telemark. Den berører alle karriereveiledningstiltakene

Detaljer

HIHM MU 2012 STILLING

HIHM MU 2012 STILLING HIHM MU 2012. stilling Antall svar: 230 Svarprosent: 77 HIHM MU 2012 STILLING RESULTATER PER 01 HOVEDOMRÅDE Nedenfor vises resultatene på undersøkelsens hovedområder. Hvert hovedområde består av flere

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 2015/07/01

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 2015/07/01 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av foreldrenes perspektiver og erfaringer med skolene i Bergen kommune.

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

Program for basiskompetanse i arbeidslivet BKA. Læringsnettverkets strategiseminar 10.juni 2010

Program for basiskompetanse i arbeidslivet BKA. Læringsnettverkets strategiseminar 10.juni 2010 Program for basiskompetanse i arbeidslivet BKA Læringsnettverkets strategiseminar 10.juni 2010 Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk er en etat under Kunnskapsdepartementet arbeider for å styrke

Detaljer

Norsk Brannvernforening Opinion as Januar 2009

Norsk Brannvernforening Opinion as Januar 2009 1 Evaluering av kurs Varme Arbeider Analyse av egne innsamlede data gjennomført for v/ Monica Varan Prosjektinformasjon har selv gjennomført telefonintervju med deltakere på kurset Varme arbeider. Svarene

Detaljer

Vox-barometeret. Befolkningens ønsker om opplæring, utdanning og veiledning

Vox-barometeret. Befolkningens ønsker om opplæring, utdanning og veiledning Vox-barometeret Befolkningens ønsker om opplæring, utdanning og veiledning Vox-barometer befolkningen 2008 Befolkningens ønsker om opplæring, utdanning og veiledning Vox-barometer befolkningen 2008 Karl

Detaljer

Vox-barometeret. Grunnleggende ferdigheter i norsk arbeidsliv Resultater fra Vox-barometeret høsten 2005

Vox-barometeret. Grunnleggende ferdigheter i norsk arbeidsliv Resultater fra Vox-barometeret høsten 2005 Vox-barometeret Grunnleggende ferdigheter i norsk arbeidsliv Resultater fra Vox-barometeret høsten 25 Karl Bekkevold Hang Yin Kari Tonhild Aune Servan Per Morten Jørgensen Anders Fremming Anderssen 2 Grunnleggende

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne

Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-155-5 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8 INNHOLD 1. Bakgrunn for evalueringen Side 1 2. Metode for evalueringen Side 1 3. Hvilke resultater har Rus-Netts virksomhet gitt 3.1 Klienter Side 2 3.2 Familie/pårørende Side 8 4. Kommentarer fra klienter

Detaljer

Kandidatundersøkelse for Bachelorprogrammet i helseledelse og helseøkonomi

Kandidatundersøkelse for Bachelorprogrammet i helseledelse og helseøkonomi 1 Kandidatundersøkelse for Bachelorprogrammet i helseledelse og helseøkonomi Programleder professor Grete Botten og studiekonsulent Birthe Neset Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Institutt for

Detaljer

Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen»

Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen» Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen» Innledning Samarbeidsprosjektet startet opp høsten 2010, som et resultat

Detaljer

EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) Beregnet til Mental Helse. Dokument type Rapport

EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) Beregnet til Mental Helse. Dokument type Rapport Beregnet til Mental Helse Dokument type Rapport Dato September 2012 EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123)

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1 Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis

Detaljer

Fra kompetansemål til profiler for jobben. Eddie Pedersen Vox

Fra kompetansemål til profiler for jobben. Eddie Pedersen Vox Fra kompetansemål til profiler for jobben Eddie Pedersen Vox Hva er Vox Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk Basiskompetanse i arbeidslivet (Bka) 81 Millioner skal deles ut Helse og sosialtjenester

Detaljer

Læringsmappe for arbeidslivet. Nina Jernberg, rådgiver Vox

Læringsmappe for arbeidslivet. Nina Jernberg, rådgiver Vox Læringsmappe for arbeidslivet Nina Jernberg, rådgiver Vox Dagens program Arbeidsrettet norskopplæring og Læringsmappe for arbeidslivet Eksempler fra Læringsmappe for pleieassistenter Erfaringer fra utprøving

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Undersøkelse på vegne av Virke og Finans Norge: Unges utdanningsvalg og Arbeidsgiverattraktivitet

Undersøkelse på vegne av Virke og Finans Norge: Unges utdanningsvalg og Arbeidsgiverattraktivitet Undersøkelse på vegne av Virke og Finans Norge: Unges utdanningsvalg og Arbeidsgiverattraktivitet Kort om undersøkelsen Virke og Finans Norge er oppdragsgivere for undersøkelsen, og har et todelt formål

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring Utdrag fra forskningsrapporten En ordning, et mangfold av løsninger (2014) KURS I STUDIEFORBUND GIR Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte Trivsel i godt læringsmiljø Foto: vofo.no Motivasjon for videre

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

De mest populære musikkfestivalene i Norge

De mest populære musikkfestivalene i Norge De mest populære musikkfestivalene i Norge Forfattere Maria Helene Hansen Skjelbakken Cecilie Marie Rafdal Mirja Sofie Frantzen Camilla Gåskjønli Anette Bakken Olsen 28. Oktober 2013 Problemstilling Hvilke

Detaljer

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon - arbeidslivstilknytning og tilfredshet med utdanning blant uteksaminerte

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

Molde voksenopplæring

Molde voksenopplæring Molde voksenopplæring Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne -glimt fra et prosjekt Fylkeskonferanse om voksenopplæring 05.november 2014 Borghild Drejer, Molde Voksenopplæringssenter

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning

Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning Deltakelse i etter- og videreutdanning har et stort omfang i Norge. Selv om deltakelsen generelt sett er høy, er det likevel store variasjoner mellom

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Dag Wollebæk, Synne Sætrang og Audun Fladmoe Presentasjon av rapport, 23. juni 2015 Formål/hovedbidrag 1. Hva skjer i de ulike fasene av? Hvordan

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer