69. ÅRGANG NR.3 // 2014 NÅR NATO ØVER BLI MED GARDEN PÅ ØVELSE NOBLE LEDGER

Transkript

1 69. ÅRGANG NR.3 // 2014 NÅR NATO ØVER BLI MED GARDEN PÅ ØVELSE NOBLE LEDGER

2 INNHOLD SAMBAND I OSLO SENTRUM ØVELSE NOBLE LEDGER SAMARBEID MED POLITIET ÉN DAG GARDIST, ALLTID GARDIST INNHOLD ANSVARLIG UTGIVER: Jan Frederik Geiner REDAKSJONSSJEF: Marthe Brendefur GRAFISK UTFORMING: Fredrik Welde-Solsvik, Mushir Hoda REDAKSJON: Didrik Linnerud Arnesen, Emil Larsen, Thomas Klokkerud Haraldsen ANSVARLIG NGF-SIDER: Egil Nilsen, Anders Bredesen FORSIDEFOTO: Didrik Linnerud Arnesen KONTAKT: info@garden.no REDAKSJONEN AVSLUTTET: 10. desember 2014 OPPLAG: 4000 TRYKK: 07 Media Gardisten er en leiravis for Hans Majestet Kongens Garde, som utgis tre ganger i året. Hver utgave sendes blant annet til Det kongelige slott, Utenriksdepartementet, Forsvarsstaben, Forsvarsdepartementet, Hærstaben, utenlandske forsvarsattacheer og ambassader i Oslo, medlemmene i gardistforeningene, velferdskontorer, sesjonssteder, bibliotek i større byer, samt en rekke skoler og større bedrifter. 04 SAMBAND I OSLO Etter to og et halvt år som gardesjef trer oberstløyntnant Øie av som gardesjef. 06 STATSBESØK FRA INDIA Etter to og et halvt år som gardesjef trer oberst-løyntnant Øie av som gardesjef. 08 ØVELSE NOBLE LEDGER For å komme inn på en av Forsvarets befalsskoler må man gjennom det som sannsynligvis er Norges hardeste jobbintervju. 14 ET EKSTRAORDINÆRT GARDEBALL Når spesialstyrker fra Forsvaret og politiet trener på terror, er Garden med som markører. 16 SAMARBEID MED POLITIET I løpet av ett år er det omtrent tusen mediesaker om Garden. I tillegg har Garden stor aktivitet på sine Facebook-sider. 20 VERNEPLIKTIG AKADEMISK BEFAL I juni ble Garden inspisert av Hans Majestet kong Harald. 26 ILDSJELENE 1814 var et dramatisk år for Norge. Stortinget ble opprettet, Grunnloven ble vedtatt, man havnet i krig med Sverige og Garden ble vedtatt opprettet. 30 ET ÅR I GARDEN Hva skjer under rekruttperioden? Se bilder og les om hvordan det er å tjenestegjøre i Gardens seks kompanier. 44 AVDELINGSTILLITSVALGT Gardist Ingvild Skjold jobber for at alle gardister skal få en god førstegangstjeneste. 47 NORGES GARDISTFORBUND Les siste nytt fra Norges Gardistforbund. GARDISTEN 2

3 GARDESJEFEN GARDISTER OG GARDEVENNER! DET ER SNART ET HALVT ÅR SIDEN JEG EN FREDAG TIDLIG I AUGUST OVERTOK KOMMANDOEN OVER HMKG. Siden da har jeg brukt mye av tiden på å gjøre meg kjent i avdelingen, og ikke minst treffe alle de som Garden samarbeider med: Sjef Forsvarets operative hovedkvarter, Generalinspektøren for Hæren, Hoffet, politimestrene i Oslo og Asker/Bærum, HV-02, plasskommandanten på Akershus festning, politieskorten, Politiets Sikkerhetstjeneste, Norges gardistforbund og Forsvarsbygg for å nevne noen. I tillegg får jeg jevnlig besøk av våre gardevenner. Den eldste i flokken vår er krigsveteranen Fredrik Seeberg som 17 år gammel ble såret i kampene ved Midtskogen i Seebergs og de andre soldatenes innsats for å redde Kongen og regjeringen var uvurderlig. Veteranen fylte for øvrig 92 år i september og har et livsmot som man bare må la seg imponere av! Den største venneflokken har vi naturlig nok på Facebook. Over følgere sier sitt om interessen for det vi driver med. Felles for alle de nevnte er at de bryr seg om oss og setter stor pris på den jobben hver enkelt av dere gjør, hver eneste dag, hele året. Artikkelen om sambandstroppens utprøving av sambandsforholdene i Oslo by illustrerer at vi ikke bare trener og øver, men at vi også både planlegger og driver løpende oppdragsløsing hver eneste dag. Jeg er helt sikker på at produsenten av den sveitsiske armékniven ville nikket gjenkjennende. HMKG er et utrolig fleksibelt verktøy i Hærens og Forsvarets verktøykasse. Snart senker julefreden seg over landet, det vil den forhåpentligvis gjøre for de fleste av dere også. Men, for en fredsoperativ avdeling er det aldri helt fri. Oppdraget skal løses, også gjennom jule- og nyttårsfeiringen. Uansett om dere er hjemme eller på vakt ønsker jeg dere en riktig god jul, og et godt nytt år når den tid kommer. Nummeret av Gardisten som dere nå holder i hånden viser fram bredden og mangfoldet i avdelingens tjeneste. Hovedartikkelen handler om HMKGs deltagelse på storøvelsen Noble Ledger der vi tilrettela for NATOs responsstyrke, NRF. Noble Ledger var uten tvil en av årets viktigste øvelser for oss og for det norske Forsvaret. Alle som følger med i media skjønner verdien av å delta på slike øvelser med den spente situasjonen vi ser i Europa i dag. Store, internasjonale øvelser som Noble Ledger krever at avdelingene som deltar holder høy militær standard. Veien dit går gjennom hard og realistisk utdanning, trening og øving. Et lite glimt inn i alt arbeidet som ligger bak vår høye standard finner dere i artiklene om sanitetskurs, MOBO-trening for befal samt patrulje- og skarpskyttertroppens trening på Terningmoen. I artiklene om stortingets åpning og paraden i forbindelse med statsbesøket fra India i oktober beskrives en annen del av HMKGs mange viktige oppgaver og oppdrag. Jan Frederik Geiner GARDESJEF GARDISTEN 3

4 SAMBAND I OSLO SAMBANDSØVELSE I HOVEDSTADEN SAMBANDSTROPPEN I 5. GARDEKOMPANI HAR I HØST VÆRT BÅDE HØYT OG LAVT I OSLOS GATER. AT KOMMUNIKASJONEN MELLOM SOLDATENE PÅ BAKKEN OG OPP TIL ØVERSTKOMMANDERENDE GÅR I ORDEN ER HELT ESSENSIELT FOR Å KUNNE LØSE ET SKARPT OPPDRAG. TEKST: EMIL LARSEN FOTO: DIDRIK LINNERUD Garden løser oppdrag i hovedstaden 24 timer i døgnet, året rundt, og det er helt nødvendig å ha absolutt alt på plass. Alt av utsyr, fra våpen, spader og vernemasker til sambandsutstyr skal være grundig sjekket. -Vi testet systematisk signalene på de mest vitale objektene rundt om i sentrum. Vi har god erfaring med sambandskapasitet utenfor byen, vi er jo vant med å trene mye ute i skogen. På denne øvelsen fikk vi avdekket begrensingene som oppstår i sentrum, og det var goder erfaringer å ta med seg, sier nestkommanderende i sambandstroppen, fenrik Marius Hornslien. «NI, DETTE ER TO, OVER.» Hensikten med øvelsen var å teste utstyret i praksis, og finne gode plasseringer for sambandsposisjoner. I tettbebygde områder blir det vanskeligere å ha god kommunikasjon på grunn av bygninger og datatrafikk som kan forstyrre eller blokkere for radiosignalene. Med mange forstyrrende elementer er det avgjørende å avdekke mulige blindsoner, og rekognosere gode plasser for rele. Rele er en sambandsinstallasjon hvor meldinger går gjennom og transitteres videre. -Gardistene fungerte svært godt under øvelsen, og vi klarte å avdekke flere blindsoner. Måloppnåelsen høy og sambandet fungerte overraskende bra på de posisjonene vi valgte ut. Dette gjorde at patruljene i sentrum hadde meget god kommunikasjon seg i mellom, noe som er svært betryggende hvis vi må sende ut patruljer i en krisesituasjon, forteller Hornslien. LØSNINGSORIENTERTE Det er ingen lek å være sambandssoldat. Man må mestre teknisk avansert utstyr under krevende forhold, og om problemer oppstår må soldatene vite hva som må iverksettes av tiltak for å fikse det. Relelagene må kunne bære pakning på oppimot 50 kilo, avhengig av oppdraget. Soldatene må være i god fysisk form, men også kjappe i hodet. - Mye handler om å feilsøke og å finne løsninger på forskjellige utfordringer. Sambandstroppen trenger kreative og løsningsorienterte soldater, og ikke bare de som kan bære tungt over lengre tid. Det er jo oppdraget som bestemmer om vi går til fots eller benytter kjøretøy, konkluderer fenriken. GARDISTEN 4

5 GARDISTEN 5

6 STATSBESØK 1 STATSBESØK INDIAS PRESIDENT PRANAB MUKHERJEE OG HANS DATTER SHARMISTHA MUKHERJEE VAR I OKTOBER PÅ STATSBESØK I NORGE. DET ER FØRSTE GANG DET HAR VÆRT ET SLIKT BESØK MELLOM NORGE OG INDIA. 1 2 HØSTSOL Indias president Pranab Mukherjee og H.M Kong Harald på slottsplassen. Presidentens datter, Sharmistha Mukherjee og H.M Dronning Sonja så også ut til å kose seg. ELDST Den eldste kontigenten får stå på slottsplassen. Under statsbesøket var det 4. Gardekompani som fikk denne æren. TEKST: MARTHE BRENDEFUR FOTO: DIDRIK LINNERUD Garden var tilstede sammen med andre avdelinger fra hær, sjø og luftforsvaret. Avdelingene marsjerte fra Akershus festning og stod i espalier oppover Karl Johan. Under velkomstseremonien spilte musikktroppen begge lands nasjonalsanger, før Kongen og presidenten inspiserte æreskompaniet. Det er alltid de soldatene som har tjenestegjort lengst som får stå oppstilt på slottsplassen under slike begivenheter, og denne gangen var det 4. Gardekompani som var æreskompani. Dronningen og kronprinsparet var også tilstede under den høytidelige seremonien. Etter velkomsten på Slottet dro følget videre til Akershus festning, hvor presidenten la ned en krans på nasjonalmonumentet til minne om de falne under 2. verdenskrig. Det er tradisjon at statsoverhoder som kommer på statsbesøk til Norge bekranser dette minnesmerket. 2 GARDISTEN 6

7 FEMKAMP 1 NORGESMESTERSKAP I FEMKAMP HØRES KRIGSSKOLENS HINDERBANE MED SKYHØY PULS, ORIENTERING UNDER STRESS, SVØMMING MED INNLAGTE HINDRE OG KONKURRANSESKYTING FRISTENDE UT? Krigsskolen har en tradisjon med å arrangere norgesmesterskap i femkamp, hvor alle muskler må jobbe beinhardt og militære grunnferdigheter testes så vel som fysiske. Femkamp er en konkurranse hvor deltagerne konkurrerer i fem forskjellige øvelser og arrangementet går over to dager. Arrangørene fikk god hjelp av operasjonsstøtte på Huseby, og både gardister og gardebefal gjorde det sterkt i konkurransen. 1 2 MESTEREN Løytnant Hanne Sandnes er en kjent figur i femkampmiljøet. Hun har flere seiere både nasjonalt og internasjonalt. Her gir hun bånn gass gjennom krigsskolens hinderløype. VARIERT Svømming med innlagte hindere er en av grenene det konkurreres i. Militær femkamp krever både god fysikk og grunnleggende militære ferdigheter. TEKST: EMIL LARSEN FOTO: MARTHE BRENDEFUR Hanne Sandes er løytnant i garden og vant førsteplassen for kvinner i femkamp. -NM i femkamp i år er et av de beste jeg har vært med på. Prestasjonene mine kunne vært bedre, men jeg sørget heller for at soldatene som skulle delta fikk den treningen de trengte. Et veldig bra arrangement, og jeg er stolt over gardistene mine. Jeg er mest stolt over at de tok utfordringen og hoppet i det. Femkamp krever mange forskjellige fysiske og psykiske egenskaper. 2 GARDISTEN 7

8 GARDISTEN 8

9 NÅR NATO ØVER HVORDAN ER DET Å VÆRE «FI» NÅR NATOS HURTIGE REAKSJONS- STYRKE RYKKER INN? SOLDATER OG BEFAL I GARDEN DELTOK PÅ STORØVELSEN NOBLE LEDGER SOM FIENDTLIGE STYRKER. TEKST: MARTHE BRENDEFUR FOTO: DIDRIK LINNERUD ARNESEN GARDISTEN 9

10 NOBLE LEDGER NOBLE LEDGER Jeg satt i kommandoteltet fikk et innblikk i hvordan det vi gjør fungerer i stor skala, og det var utrolig spennende å se alle elementene som må fungere sammen. I staben får man se ting fra en helt annen side enn hva man gjør som soldat i kompaniene. Man sitter jo på et mye større bilde av situasjonen, og kan følge bevegelsene til flere enheter. Det syns jeg var veldig artig, det er jo ikke så mange vernepliktige som får den erfaringen. Visekorporal Gudbrand Olimb er en av gardesoldatene som deltok på storøvelsen, og han er ikke i tvil om at det er en god erfaring å ha med i sekken videre. Olimb tjenestegjør som IT og sambandsassistent, og jobbet på Gardens kommandoplass under Noble Ledger. -Jeg hjalp til å sette opp kommandoplassen og alt av IT og samband inni. Når øvelsen begynte sørget jeg for at alt fungerte som det skulle, og at vi hadde forbindelse med kompaniene som lå ute i teigen. Mye av det gikk på NorBMS-systemet (Norwegian Battlefield Management System) og MMR (multirolle radio), forteller han entusiastisk. Over soldater far Nederland, Danmark, Tyskland og Norge var i aksjon under øvelsen. Noble Ledger er NATOs sertifiseringsøvelse for de landbaserte utrykningsstyrkene, og ble initiert av NATOs hovedkvarter i Napoli. Elementer fra Hans Majestet Kongens Garde var med som fiendtlige styrker. - Vi svarte og koordinerte videre oppover mot brigaden, og da må man fungere, forklarer Olimb. -Vi har bare godt av slike øvelser som dette. Klart det er ressurskrevende, men vi blir flinkere av det. Noe av det som var spennende med å operere slik vi gjorde under øvelsen er jo at vi må tenke på et litt annet sikkerhetsaspekt. For eksempel måtte vi være nøye med hvordan vi posisjonerte prosjektoren slik at det ikke lyste ut av teltet. Visekorporal Olimb hadde mye ansvar under øvelsen. - Jeg reiste også ut til troppene og kompaniene og hjalp dem, og var også ute hos releagene for å se at alt var ok der. REALISTISK «DET ER JO DET MAN ER UTE ETTER PÅ EN SLIK ØVELSE, FØLELSEN AV AT SÅNN HER KUNNE DET FAKTISK VÆRT I VIRKELIGHETEN» SJT. JACOB HORN - Det var veldig moro og annerledes enn hvordan vi vanligvis har det på øvelse. Det føltes mye mer realistisk, døgnet ble annerledes lagt opp og det var utrolig mange involverte, så det ble ikke så iscenesatt. På vanlige kompaniøvelser så er det alltid et opplegg på dagtid og drifting av stillinger og sånn på nattestid. Det blir mye mer intenst. På Noble Ledger var det mer dødtid, og sånn tror jeg det er i en reell situasjon også, forteller visekorporal Kristian Mediaas. Han var lagfører i 4. Gardekompani, og fikk litt ekstra utfordringer på storøvelsen. - Som lagfører hadde jeg blant annet som oppgave å trene laget i ledig tid, noe som krever at man er kreativ og taktisk. Variasjon er motivasjon! I tillegg må du kontrollere at alle har med seg alt, og at materiellet blir vedlikeholdt, sier Mediaas. Sersjant Jacob Horn er enig med Mediaas. - Det var interessant å være med på en øvelse i en slik skala, med flere aktører. Det blir jo et helt annet opplegg i forhold til en ren gardeøvelse, hvor alle øyne er på oss. På Noble Ledger foregikk spillet på et høyere nivå, og hva vi gjorde og når vi gjorde det var avhengig av de andre avdelingene, forteller han. - Det er jo det man er ute etter på en slik øvelse, følelsen av at sånn her kunne det faktisk vært i virkeligheten. Begge to kan fortelle at de hadde høye forventninger til øvelsen. - Det var en øvelse vi hadde store forventninger til, det er jo ikke hver dag man deltar i en internasjonal storøvelse, konstaterer Horn. Målet med øvelsen var å trene NATOS hurtige reaksjonsstyrke. Fra norsk side er det Telemarksbataljonen (TMBN) som inngår i denne multinasjonale styrken, som ble opprettet i NATO-styrken består i dag av ca soldater, fordelt på luft, sjø -og landmilitære kapasiteter. GARDISTEN 10

11 GARDISTEN 11

12 GARDISTEN 12

13 NOBLE LEDGER FAKTA NOBLE LEDGER - OVER 6500 SOLDATER DELTOK, BÅDE FRA NORGE, LATVIA, TYSKLAND OG DANMARK. - UNDER ØVELSEN BLE DET TRANSPORTERT TONN MATERIELL TO GANGER - OPERASJONSOMRÅDET STRAKK SEG FRA BREVIK I SØR TIL ØSTERDALEN I NORD - STRIDSFASEN VARTE I 9 DAGER. TEKNOLOGISK Gardesoldatene gjennomførte flere nattlige operasjoner, men hovedaksjonen var at de skulle overfalle en tysk mekanisert tropp. -Målet var vårt var å komme så nært dem som mulig og gjøre det litt uhyggelig for dem. Etter at vi hadde fått dem ut av soveposene og i stilling skulle vi trekke ut så skjult som mulig. Når vi gjorde oss klare til å gjennomføre angrepet merket jeg godt at alle var «på» og veldig klare for gi litt ekstra, forteller sersjant Horn entusiastisk. Dette oppdraget er noe av det han husker best fra øvelsen. -Vi gikk mot dem, men møtte på en lyttepost. Vi tok ut soldatene på den posten, men de hadde allerede rukket å varsle de i leiren. Det gikk ikke så lang tid før vi begynte å høre vogner og større våpensystemer som våknet til live. Tyskerne begynte å trekke tilbake, men vi fortsatte angrepet til vi hadde skapt litt trøbbel for dem, så trakk vi hurtig ut, minnes han. - Det å gå inn og angripe den tyske stillingen var uten tvil et høydepunkt, bekrefter visekorporal Mediaas. -Vissheten om at det var ukjente soldater og ikke kompanistaben som lå der, ga oss litt adrenalin. I tillegg hadde vi på oss saab-systemet, og det var en motivator gjennom hele øvelsen. Vesten fortalte deg om du ble truffet, om det var kritisk og om du kunne avfyre skudd. Hvis du var for hardt skadd eller i verste fall død, gjorde systemet slik at du ikke kunne fortsette å skyte på fienden. Det var en kjempegod erfaring, du tenkte automatisk mye mer taktisk. Ingen ville jo bli tatt ut av spillet! Saabs deployable tactical engagement simulation (DTES) består av sensorer som soldatene fester på seg selv og våpenet. Lasersystemet måler om du hadde blitt truffet i virkeligheten, og gir soldatene en mye mer realistisk trening. For soldatene i 4. Gardekompani var dette første gang de trente med slikt simuleringsutstyr. -Følelsen av mestring etter noe slikt er gull verdt. At lagene fikk drive stridsteknikk i så stor skala engasjerte både soldater og befal litt ekstra, mener Horn. Noble Ledger har på internasjonal basis vært en massiv logistikkoperasjon, og tonn materiell har blitt fraktet først til øvelsen, så hjem igjen. - For meg var det spennende å se alt materiellet og størrelseskalaen på leiren. Befalet vårt har jo fortalt om leopard 2 og CV90 når vi har trent, så det var fint å se de i virkeligheten og, sier Kristian Mediaas. -Nederlenderne vi delte leir med hadde også med seg en ganske variert kjøretøypark, tilføyer han. -Vi så mye til de nederlandske styrkene, de lå jo på samme plass som oss. De hadde mye materiell som var forskjellig fra vårt, store telt og en rekke ulike kjøretøy. Men Noble Ledger varte jo mye lenger for deres del da vi kom opp hadde de allerede holdt på en stund, legger Gudbrand Olimb til. De to visekorporalene sitter begge igjen med mange nye inntrykk. -Det er interessant å se andre typer avdelinger enn infanteriet. Nederlenderne hadde jo også med apachehelikopter, og de opererte av og til i vårt område på natta. Det er en lyd jeg husker godt! Forteller Olimb entusiastisk. I tillegg til det å få et innblikk i andre nasjoners forsvarsmateriell trekker han frem utviklingen til det norske Forsvaret. -Det er veldig artig å se hvordan Forsvaret jobber med å digitalisere seg. Jeg har lært en del dette året, og også fått jobbet med systemer som jeg aldri hadde fått være borti sivilt, forklarer dataingeniøren. Han trekker særlig frem NorBMS-systemet, som brukeren oversikt over egne styrkers posisjoner og observasjoner blir representert i et digitalt kart. Selv om digitalisering øker den operative kapasiteten og byr på mange gode verktøy, har det også sine utfordringer for IT-soldatene. - Jeg husker spesielt godt en natt under øvelsen hvor jeg satt oppe i seks timer etter at vakten min var over for å få et av systemene opp og gå. Det er litt den samme frustrasjonen som mange kan relatere seg til når de for eksempel ikke får datamaskinen til å fungere. Etter en stund fant jeg ut at det var en ledning som ikke fungerte. Den hendelsen satt seg litt i hukommelsen, gliser han. GARDISTEN 13

14 GARDEBALLET ET EKSTRAORDINÆRT GARDEBALL ALLE VET AT GARDEBALLET ER EN STOR OG GLAMORØS TRADISJON, MEN DET ER IKKE ALLTID LIKE LETT Å FINNE DET PERFEKTE FØLGET. MATTIAS HAALAND VAR DERIMOT EN AV DE SOM GIKK LITT LENGER ENN NORMALT FOR Å FINNE DEN RETTE, OG NØYDE SEG IKKE MED HVEM SOM HELST. TEKST OG FOTO: EMIL LARSEN GARDISTEN 14

15 GARDEBALLET Hvert år når de vernepliktige gardistene nærmer seg slutten av sin tjeneste er det klart for det praktfulle Gardeballet. Dette er noe mange har sett frem til hele året, og det er her man virkelig skal skinne for «siste» gang. Det er noe magisk over dette ballet, om det er den gode maten, staset eller følelsen av å ha fullført noe virkelig merkverdig. Siden alle har så skyhøye forventninger til denne kvelden, må jo det følget du velger også ha en viss standard. Kameratgjengen til Haaland grublet på dette en stund, men de fleste gikk bort i fra tanken når sjansene for et «nei» begynte å bli et reelt motsvar. Omsider, etter litt om og men, tok Haaland mot til seg. Han trengte til sin overraskelse ikke å være så nervøs, for Ingebjørg sa ja! Det her ble fort en liten «snakkis», og det tok ikke lang tid før de fleste viste om daten til Haaland. Det er ikke hver dag en kjendis blir med som følge til et Gardeball. Likevel er det ikke alltid like lett å finne riktig date å ha med på ballet. Dette til tross for at det faktisk finnes grupper på facebook med jenter som står i kø for få gå med gardistene. Selvfølgelig drar noen den enda litt lenger, og tar det mer seriøst en andre. Med en liten klype flaks og tilfeldighet, klarte gardist Mattias Haaland å dra med seg årets følge. EN SMULE NERVØSITET Og derifra rullet bare snøballen av seg selv forteller Haaland i ettertid av ballet. «Jeg er jo selvfølgelig litt nervøs, men det her kommer til å bli bra» sier Haaland på telefon kun noen timer før. Ingebjørg og Mattias skal møtes en liten stund i forkant av ballet for å slå av en prat, og bli litt bedre kjent. MILITÆRTATTOO Haaland spilte klarinett i musikktroppen til 3. Gardekompani, og i mai presterte de selvfølgelig med glans på Norsk Militærtattoo. Sammen med gardistene var det også mange artister og andre kjente personer tilstede. Ingebjørg Bratland var en av artistene som deltok i oppvisningen til gardistene, og hun likte tydeligvis det hun var med på. På et tidspunkt ble det spøkt litt med at noen burde tørre å spørre Ingebjørg med på Gardeballet. EN SVÆRT VELLYKKET AFTEN Nå var det klart for ball på Grand hotell, og som tradisjon tro hadde alle gardistene i tredje Gardekompani gnukket og polert på alt som kan poleres. Det var selvfølgelig også litt ekstra stas at den tidligere Gardesjfenen Øie også var med. Selvsagt ble det god mat og drikke, og en rekke taler med mye latter. Positivitet strålte rundt i lufta under middagen, og det ble heller ikke noe verre da det var klart for polonese og dans. GARDISTEN 15

16 SAMARBEIDET HMKG OG POLITIET HAR ET GODT SAMARBEID, MEN FOR Å FUNGERE BEST MULIG SAMMEN, MÅ MAN OGSÅ TRENE SAMMEN. UTRYKNINGSENHETEN I ASKER OG BÆRUM POLITIDISTRIKT FIKK STØTTE AV SANITETSTROPPEN DA DE SKULLE PÅGRIPE EN FRYKTLØS BANDE, SPILT AV STABEN I KP5. TEKST OG FOTO: DIDRIK LINNERUD ARNESEN GARDISTEN 16

17 GARDISTEN 17

18 SAMARBEID MED POLITITET - DE HOLDER ET HØYT NIVÅ OG ER PROFESJONELLE. VI SER JO AT DET ER UNGE SOLDATER, MEN DE ER OPPTATT AV Å UTVIKLE SEG OG HAR EN STOR VILJE TIL Å TRENE, SIER ROAR ANDERSEN, SOM ER LEDER FOR UTRYKNINGSENHETEN I ASKER OG BÆRUM POLITIDISTRIKT. DETTE ER EN VELDIG FIN ERFARING FOR OSS. POLITIET I ASKER OG BÆRUM trente i høst sammen med 5. Gardekompani på Rustan leir. Det er viktig for begge parter å ha et godt samarbeid, kjenne hverandres styrker og kapasiteter og ikke minst; vite hvordan man best skal utnytte disse. Vi får et veldig nyttig innsyn i Gardens ressurser når vi trener slik som vi har gjort nå. Jeg var for eksempel ikke helt klar over SISU-kapasiteten, og den er nyttig for oss å kjenne til, forteller Andersen. Under øvelsen fungerte gardistene i KP5 som markører, og hadde forskanset seg i et bygg på leiren. Politiets oppgave var å pågripe disse. Det er klart at slike øvelser er verdifulle for oss. Vi får trent på teknikk og blir bedre på våre arbeidsoppgaver, konkluderer UEH-lederen. I tillegg til å stille med markører var sanitetstroppen med på politiets side. Hans Majestet Kongens Garde har per dags dato to pansrede SISUer oppsatt som ambulanser, og det var disse sanitetspersonellet tok med seg til Rustan. GJENSIDIG UTBYTTE Markør er en viktig jobb, man har mange oppgaver og man skal simulere en realistisk motstand. Gjør man det riktig vil begge parter kunne leve seg godt inn i det og få best mulig utbytte av treningen, forklarer major Øystein Fossum Nilsen, nestkommanderende i Garden. Soldatene fra 5. Gardekompani skulle ha kontroll på et objekt samtidig som de ville unngå å bli tatt av politiet. Rustan leir er et omfattende område å beskytte for en slik gjeng, så da måtte de selv prioritere hva de ville ha fokus på. Gardesoldatene har jo vakt og sikringsoppdrag som hovedoppgave, så det å organisere vaktholdet på et objekt over lengre tid og med begrenset antall ressurser vil uten tvil være relevant for soldatene i deres primæroppdrag, understreker Nilsen. Samtidig så er jo det å få prøve nye roller og spille mot andre profesjonelle avdelinger en motivasjonsfaktor for soldatene. Majoren var selv ute i Vestmarka for å se hvordan soldatene og politikollegene hadde det. Vi har vi Skaugum som objekt, så er det klart at tett samarbeid mellom politiet i Asker og Bærum og Garden er naturlig, og det må vi prøve å utvikle videre, konkluderer UEH-leder Roar Andersen. GARDISTEN 18

19 GARDISTEN 19

20 LEGEN SIMEN BERGES FØRSTEGANGSTJENESTE ER IKKE SOM ALLE ANDRES. HAN ER NEMLIG LEGE, OG GÅR UNDER DET SOM KALLES VERNEPLIKTIG AKADEMISK BEFAL (VAB). TEKST: MARTHE BRENDEFUR FOTO: DIDRIK LINNERUD & MARTHE BRENDEFUR GARDISTEN 20

21 GARDISTEN 21

22 SANITET - JEG HADDE NOK GLEMT LITT at jeg skulle inn, innrømmer han. - Vi hadde et informasjonsopplegg på Sessvollmoen da jeg gikk førsteåret på medisinstudiet, men så gikk det jo seks år før forsvarslogoen stakk opp av postkassa. Det burde jo ikke vært en overraskelse, men ble nok det likevel. Til tross for at et år i Forsvaret hadde glidd litt ut av planene, ville den positive legen gjøre det beste ut av situasjonen og begynte å jobbe målrettet for å komme seg til Garden. Når vi kommer inn får vi en liste over de ulike plassene vi kan tjenestegjøre, både i Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Hæren. Jeg satte VAB-lege i Garden som førstevalg, og VAB hos FSAN på Huseby på andreplass, forklarer Simen, som fikk førstevalget sitt innfridd. - Da jeg fikk plassen i HMKG var jeg strålende fornøyd! BEGGE VERDENER - Her fungerer jeg som en allmennlege, og det er fint, men det er morsomt å gjøre litt militære ting og, når man først skal i førstegangstjenesten. Nå som vi har kommet i gang med undervisning og kjøring med SISU får vi både trent på sanitet og det militære, og det syns jeg er veldig ålreit. Løytnanten er en del av sanitetstroppen til 5. Gardekompani og er oppsatt på SISU, et pansret hjulgående kjøretøy. - Slik som det er nå så er vi to VAB-leger, meg og en som tilhører Forsvarets Sanitet (FSAN), hvor vi har annenhver uke med KP5 og på sykestuen. Da får vi kjørt litt SISU, hatt undervisning og vært i felt, samtidig som vi får nok sykestue til at dette regnes som et år i allmennmedisin med veiledning. GARDISTEN 22

23 SANITET Det teller i spesialisering mot å bli fastlege, forklarer Berge, og understreker at å få året i Forsvaret godkjent som praksis er viktig for legene. - Det som er mest spennende er å bli brukt til det vi skal brukes til, som er lege på en SISU. Det blir litt som en ambulanse. Troppsøvelser er veldig bra, da sminker vi opp markører og kjører caser, forteller Berge før han føyer til: - som lege er det nok det som er mest spennende, men det morsomste jeg har gjort generelt er nok ei uke på Bardufoss med transportmedisin. Det var veldig kult. Da hadde vi en anestesilege fra Ullevål til fri disposisjon. Da gikk vi gjennom alt fra veneflonsetting til luftveishåndteing og hvordan man skal overvåke en pasient i lufta. Det stiligste var jo å fly taktisk i formasjon oppover fjellsidene med Bell 412. Da hadde vi ikke med pasienter, men vi tok blodtrykk og overvåket hverandre underveis. Så ble vi satt av på vidda og fikk kjenne på trykket når helikoptrene lettet, så trente vi på å ta dem ned. Det var en guttedrøm som gikk i oppfyllelse. Det er mye av det militære jeg syns er gøy, det er litt fjernt og annerledes i forhold til hva man gjør sivilt. PANSRET FASTLEGEKONTOR Under den store NATO-øvelsen Noble Ledger som gikk av stabelen i Østerdalen i høst, var Simen Berge og resten av evakueringslaget med som skarp sanitetsstøtte. Da var de på beredskap døgnet rundt i tilfelle det skulle skje noe. - Vi stilte som en skarp støtte, og var ikke med som en øvende avdeling. Det var heldigvis et oppdrag som viste seg lett å løse, men man vet jo aldri, plutselig skjer det ting. Da ville vi vært en del av styrken som ville evakuert den skadde, sier Berge. Til tross for at det ikke skjedde noen store ulykker som evakueringslaget måtte håndtere, fant de måter å utnytte tiden på. Av og til hadde vi fastlegekontor i SISUen, humrer han. Da kunne soldater og befal komme innom med det som måtte plage dem. I tillegg fikk vi en del oppdukkende skader, som små brannskader, og et brudd i ei tå. Etter at et lag hadde vært ute på natten var det også en som oppdaget at han måtte sys etter et ublidt møte med en stein. Da var det på med hodelykt og frem med sutursettet, forteller Berge. Noe av det som er spesielt med å være lege i en operativ setting er jo forholdene. Evakueringslaget består av en vognfører, vognkommandør, medic og en lege. I Hans Majestet Kongens Garde er disse oppsatt på spesialinnredede SISUer, med medisinteknisk utstyr og båreplass. I tillegg til å hjelpe folk så hadde jeg litt undervisning, legger han til. Det er fint for meg og, det kommer alltids noen snåle spørsmål fra soldatene, gjerne banale ting du ikke kan forberede deg på. Så må man jo finne svaret, og det lærer man en del av. FAKTA VAB HVIS DU IKKE HAR VÆRT I FØRSTEGANGSTJENESTEN, MEN HAR SIVIL UTDANNING PÅ MASTERGRADSNIVÅ ELLER HØYERE, KAN DU BLI KALT INN SOM VERNEPLIKTIG AKADEMISK BEFAL. I DAG OMBEFATTER FORSVARSETS VAB-ORDNING FARMASØYTER, LEGER, JURISTER OG PRESTER. GARDISTEN 23

24 Etter Noble Ledger dro Berge på ATLS-kurs (Advanced Trauma Life Support) i Sverige. Alle VAB-leger sendes på dette i løpet av året de er inne, og på kurset blir de drillet i praktiske ferdigheter så vel som teoretisk kunnskap. Det avanserte tramekurset er kjent for å være hardt, og strykprosenten har tidvis vært høy. Det er veldig spennende at vi får dra på et slikt kurs, det går jo mye på kirurgi og akuttmedisin, sier Berge. Kurs og kompetanseheving er viktig for at tjenesten som VAB-lege skal være attraktiv. Den engasjerte legen gjorde det veldig bra i Sverige, og kan fortelle om virkelighetstro skadesminke og flinke instruktører. Kurset var veldig bra! Det var mye god praksis og vi hadde overleger som evaluerte oss. Skadene så også veldig reelle ut og pasientene var gode skuespillere. Det har mye å si, der trodde man jo nesten at alt var ekte. Selv fikk han en pasient med skuddskade i brystet som praktisk eksamen. Simen Berge tenker selv å søke seg til et sykehus når han er ferdig med året i grønt. Jeg vil jobbe med indremedisin eller kreftmedisin videre, men det er så mye som er spennende, så det er vanskelig å bestemme seg, ler han. At man har bestått ATLS-kurset er jo et krav for å bli kirurg. GARDISTEN 24