Om ungdom med innvandrerbakgrunns tilgang til og bruk av PC og Internett.

Transkript

1 Gåten på barnerommet Om ungdom med innvandrerbakgrunns tilgang til og bruk av PC og Internett. Geir H Moshuus, Ingrid Smette og Leila Torgersen NOVA *** work in progress *** 1 Dette er gåten på barnerommet: Hvorfor er det slik at flere unge med innvandrerbakgrunn har PC og internett-tilkobling på rommet på tross av at det er flere med norsk bakgrunn som har PC hjemme? Siden det er slik at de med norsk bakgrunn oftest har data hjemme så skulle vi jo tro de også oftere hadde PC på rommet. Men slik er det ikke. De med innvandrerbakgrunn hadde oftere data på barnerommet. Hvorfor var det slik? Og, hva kan denne gåten fortelle om meningsrammene hvor unge med innvandrerbakgrunn får tilgang til og bruker PC og Internett? Gåten baserer seg på funn vi har fra den nasjonale ungdomsundersøkelsen Ung i Norge 2002 som viste at mens unge med norsk bakgrunn oftere hadde PC hjemme var det flere blant de med innvandrerbakgrunn som hadde PC på rommet. Mediaforskeren Sonia Livingstone (2002) advarer mot å fokusere for mye på hvor stor spredningen av ny mediateknologi er på et gitt tidspunkt, utviklingen skjer fort og det kommer stadig ny teknologi til. Det er viktigere å fokusere på hva den relative fordelingen mellom ulike sosiale grupper kan fortelle oss om de sosiale og kulturelle prosessene som styrer appropriering, bruk og beherskelse av ny teknologi. Det er dette som er vårt formål her; hva kan dette funnet fortelle oss om unge med innvandrerbakgrunn og deres møter med data og Internett? 2 Hva er svaret på gåten? 1 Denne teksten inneholder bidrag av alle deltakere i prosjektgruppen, forfatterrekkefølgen er satt opp alfabetisk. Teksten skal sannsynligvis bli to litt forskjellige paper. Det ene paperet skal presentere nye og gamle forskningsperspektiver på ungdoms forhold til IKT i en ny antalogi på ungdomsforskningsfeltet. Det andre skal omarbeides til en engelskspråklig resultatrapportering fra det pågående forskningsprosjektet. 2 Datamaterialet vårt bygger på feltmateriale og kvalitative intervjuer med 29 informanter. Informantene er i alderen 16 til 24 år. De fleste er rundt år. Feltarbeidet er ikke avsluttet. I tillegg bygger datamaterialet på datasettet Ung i Norge 2002 hvor alderen på respondentene var mellom 13 1

2 Wasims historie kan belyse gåten vi står ovenfor. Wasim har vokst opp i Oslo sentrum, han har nettopp fylt 20. Han inngår i et tett multikulturelt miljø bestående av unge med svært ulik etnisk bakgrunn. Bestekameraten, Jamie, har foreldre med bakgrunn fra Sierra Leone. Selv har han foreldre som har innvandret fra Pakistan. Da vi intervjuet Wasim sammen med Jamie, leste han innledningsvis gjennom infobrevet vi gir til nye informanter. Rett etterpå fortalte han en fortelling vi tolket som en fortelling til prosjektet : Han fortalte om hvordan han som barn opplevde at innvandrere ikke hadde data mens de i klassen som ikke var innvandrere hadde det. Når han maste på foreldrene om at han ville ha data, var foreldrenes kommentar at det var de norske som hadde data og som hadde god råd, mens innvandrere ikke hadde råd til det. Poenget hans var at hans foreldre hadde andre referanserammer enn foreldrene til de av hans venner som hadde norsk bakgrunn. Det var først når han fikk foreldrene sine til å forstå at andre av vennene som også hadde innvandrerbakgrunn hadde fått data hjemme at det ble aktuelt med et slikt innkjøp i Wasims familie. Wasims historie illustrerer hvordan spredningen av IKT følger økonomiske skillelinjer i befolkningen. Generelt har husholdninger med innvandrerbakgrunn dårligere økonomi. Det er derfor helt i tråd med det man har funnet i studier av teknologisk spredning at familien til Wasim på linje med andre husholdninger med innvandrerbakgrunn skal få tilgang seinere enn andre. Rogers (1995) forklarer husholdningenes ulike tilgang til mediateknologi med forskjellene i deres økonomiske rammebetingelser. Spredning av ny teknologi skjer lineært: De mest velstående vil ta i bruk ny teknologi først, blant gruppene med de knappeste ressursene finner vi både de som tar ny teknologi i bruk sist og vi finner de som aldri tar den i bruk. Andre studier framhever dessuten den akselererende teknologiske utviklingen som årsak til at de med den romsligste økonomien vil forbli i den teknologiske teten mens de med knappe ressurser vil falle ytterligere fra (Thomas 1995). Men dette forklarer bare noe av det bildet vi får. For Wasim var ikke kun opptatt av at familien skulle gå til innkjøp av data. Hans historie var en fortelling om en ung gutt som presset på for at familien skulle gå til en større allokering av familiens knappe midler til bruk på en teknologi han, og ikke familien generelt, skulle kontrollere. Kanskje var Wasim seinere ute enn mange andre med å få tilgang til data hjemme. Men uansett, når den kom, så var det han som fikk den, på sitt rom. Hans venner med norsk bakgrunn hadde fått tilgang til data før ham, men de rådde sjelden over PCen alene, de delte den i reglen med resten av familien. Slik blir Wasims historie et eksempel på noe som ikke forskningen av spredning av teknologi forklarer like lett, nemlig hvorfor det har seg slik at mens norske husholdninger oftere hadde PC hjemme så hadde oftere unge med innvandrerbakgrunn tilgang til PC på sitt eget rom (i 2002). Stikk i strid med det vi skulle forvente har vi å gjøre med et tilsynelatende brudd i den lineære spredningen av ny teknologi; bildet tyder jo på at en gruppe med særlig knappe ressurser, ungdom, innenfor et segment av befolkningen med dårligst økonomi, husholdninger med innvandrerbakgrunn, likevel utmerker seg ved tidlig tilgang på ny teknologi. og 17, datasettet inneholder svar fra til sammen ungdommer hvorav 642 hadde begge sine foreldre født utenfor Norge ((jfr. Rossow & Bø 2003)). 2

3 Digitale skiller og domestication De lineære forklaringene på spredning av teknologi, difusjonsperspektivene (Neuman 1991; Rogers 1995) er kritisert for ikke å fange opp kompleksiteten ved spredningen av mediateknologi (Haddon 2004; Livingstone 2002). I dag er det andre begreper i bruk når mediaforskere nærmer seg spredningen av teknologi, dette er begreper som framhever brukernes ulike gruppetilknytninger og som dessuten i større grad er opptatt av samspillet mellom brukere og teknologi. Et sentralt begrep når det gjelder ulikheter mellom sosiale grupper når det gjelder IKT er begrepet digitale skiller. Opprinnelig har dette begrepet vært brukt til å skille mellom det å ha tilgang til og det å ikke ha tilgang til teknologien (Frønes 2002; Haddon 2004; Katz & Rice 2002). En rekke studier har vist at tilgangen til PC og Internett hjemme varierer tydelig med foreldrenes utdannelse og økonomi. Dette har ført til at man i en rekke land har satt sterkt fokus på skolens ansvar for å sørge for at alle elever får tilgang til, og lærer seg å bruke data. På denne måten prøver man å unngå at ulik tilgang skal være med på å forsterke allerede eksisterende sosiale og økonomiske skiller i samfunnet. Bekymringen knyttet til dette perspektivet har særlig dreid seg om at den økende betydningen av IKT i samfunnet generelt vil kunne forsterke eksisterende sosiale skiller ved at manglende tilgang til IKT vil kunne forsterke mekanismer som kan medføre eksklusjon fra viktige samfunnsarenaer. Senere har forskningsbidrag også drøftet skiller som i større grad handler om ulike måter å ta i bruk teknologien på. Denne litteraturen har vært opptatt av at tilgang til IKT i seg selv ikke er nok for å unngå forsterkede sosiale skiller som en konsekvens av IKTers betydning i samfunnet: Den økende bruken av data gjør at ungdommene blir stilt ovenfor noen nye utfordringer som ikke var like tydelige tidligere. Digitaliseringen driver frem økende krav til generell kompetanse, som evnen til å lese og formulere seg skriftlig, evnen til å innhente informasjon og gjøre den om til egen kunnskap, samt til språkkompetanse. Dette har gjort at man er redd for at nye grupper av elever som klarte seg gjennom skolen tidligere, vil falle utenfor. Flere har hevdet at måtene for eksempel barn og ungdom tar i bruk IKT på er preget av de ferdighetene og ressursene de besitter fra før, for eksempel gjennom sin sosiale bakgrunn. Den underliggende antagelsen er at ulik bruk vil være forskjellig med hensyn til om det er kompetansegivende for skole og utdannelse. Å spille dataspill en time om dagen gir ikke samme utdannelsesrelevante kompetanse som det å bruke Internett aktivt til å innhente informasjon til en prosjektoppgave. Tidligere studier har og vist at arbeiderklasseungdom bruker datamaskinen mer til underholdning enn middelklassens barn (Attewell 2001; Bonfadelli 2002; Katz & Rice 2002). Hvis aktivitetene til middelklasseungdommene er mer kompetansegivende, får de et ekstra forsprang i forhold til andre elever, i tillegg til det de allerede har ved sin klassetilhørighet (Frønes 2002). Noen frykter også at vektlegging av IKT i undervisningen vil kunne medføre at svake elever sakker mer akterut enn tidligere om en ikke legger vekt på hvordan IKT tas i bruk (Attewell 2001). Andre studier peker dessuten i retning av at det finnes ulike mediakulturer som virker førende på hvilke medieteknologier vi finner i ulike hushold. Sammenlignende 3

4 statistikk tyder på at visuelle underholdningsmedia står sterkt i USA og i England mens mer utdanningsrettede media står sterkest i Norden, og i mindre europeiske land som Nederland og Sveits (Johnsson-Smaragdi 2001; Livingstone 2002). Studier viser i tillegg at visuelle underholdningsmedier har større utbredelse i husholdninger fra lavere sosiale lag mens utdanningsrettede medier oftere finnes i hushold fra høyere sosiale lag ((Livingstone 2002; Livingstone & Bovill 1999). Nyere studier er også opptatt av å flytte fokus fra tilgang til teknologi til å fokusere på samspillet mellom det sosiale og det teknologiske. Perspektiver som har fokusert på tilgang har vært kritisert for å være deterministiske. Det Livingstone (2002) kaller for et kontekstualistisk perspektiv, og det Ling (2004) kaller for et sosialdeterministisk perspektiv, blir kritisert for å fokusere ensidig på hvordan tilgang til ny medieteknologi former brukernes kulturelle rammer. Det dreier seg her ofte om bekymring om konsekvensene ved innføring av ny teknologi, for eksempel hva som skjer med barn som utsettes for stadig mer voldelige TV og dataspill. Motsatt finnes det andre studier som legger ensidig vekt på hvordan bedret tilgang til nye medieteknologier vil bryte ned de sosiale skillene mellom ulike befolkningsgrupper, disse tilnærmingene kan kanskje beskrives som teknologideterministisk: Bare man har tilgang til teknologien, vil man være sikret like vilkår og framgang (Ling ibid). Innvendingene går på at perspektivene virker unødvendig dikotomiserende: Enten så har man tilgang til IKT eller så har man det ikke, og enten bruker man IKT på en kompetansegivende måte, eller så gjør man det ikke. I nyere perspektiver på samspillet mellom teknologi og samfunn og mellom teknologi og individer har man prøvd å komme bakenfor disse motsetningene. Utgangspunktet har vært at hvordan vi tar i bruk IKT både vil være formet av de sosiale forholdene teknologiene blir tatt i bruk innenfor, men at teknologien også kan være med på å forme disse forholdene (Jf. Haddon 2004, Ling 2004). Livingstone (2002) har på samme måte vært opptatt av en mellomposisjon, hennes perspektiv kaller hun for dualt eller todelt. Med det mener hun at hun er opptatt av å se unge som figurer mot en bakgrunn av teknologi og teknologi som figur med unge som bakgrunn. Generelt går ofte perspektivene som prøver å overskride todelingen, for i stedet å fange samspillet, under betegnelsen domestication studies. Som navnet tilsier, dreier det seg mer om en metodisk og analytisk innfallsvinkel, enn om en teoretisk ramme, eller en hypotese om forholdet mellom mennesker og teknologi i seg selv. Siktemålet med perspektivet er å forstå mer av prosessene rundt det å skaffe seg og ta i bruk og beherske teknologi (Facer 2003; Haddon 2004; Lie & Sørensen 1996; Ling 2004; Livingstone 2002). Slik forstått gir Domestication-perspektivet oss et bedre inntak til å undersøke det samspillet som ligger til grunn for at mange unge med innvandrerbakgrunn i 2002 hadde PC og Internett på rommet før unge med norsk bakgrunn hadde det. Diffusjonsperspektivet studerer primært spredning av teknologi gjennom markedet. Våre funn tyder på at det skjer viktige ting i det mediateknologien forlater markedet og beveger seg inn i husholdene. 4

5 Fra ugjennomsiktig til gjennomsiktig teknologi I følge Livingstone (2002:57ff) blir det sentralt å følge karrieren, eller livsløpet, til ulike medier i husholdet for å forstå hvilken betydning mediene får når de forlater markedet og blir del av hverdagslivet. Mange forhold spiller inn hvorved noen medier gradvis blir del av husholdets infrastruktur (for eksempel TV) mens andre falmer og forsvinner ut av fokus (for eksempel fastlinjetelefon og kanskje papirbaserte aviser?) om de noensinne ble tatt i bruk (for eksempel telegram, pager, fax), andre igjen får mer spesialisert virksomhetsområde (for eksempel radio). Datamaskiner og Internett er i ferd med å bli nye deler av husholdets infrastruktur på samme måte som TV, telefon og radio en gang ble det. Det som kjennetegner teknologi som inngår i husholdets infrastruktur, skriver Livingstone, er at teknologien er forankret i andre sider av husholdets sosiale liv (for eksempel gjennom TV involveres husholdet i kollektive begivenheter, nyhetsbildet, underholdning etc.) og teknologien blir en usynlig transparent del av familiens ulike selvfølgelige gjøremål (som for eksempel kontakt med besteforeldre via telefon, beskjeder i siste liten om innkjøp til husholdningen på sms). Når teknologien blir en transparent del av husholdningens dagligliv så blir også teknologien del av det man lærer som medlem av fellesskapet (for eksempel hvordan man bruker fjernkontrollen til TVen), og måten teknologien brukes på følger fellesskapets konvensjoner (for eksempel når barn får tilgang på TV, fellesskapets regulering av tilgang og bruk av telefon og mobiltelefon). Livingstone påpeker også at teknologi som integreres inn i husholdet ofte tingliggjør fellesskapets verdier (for eksempel størrelsen og plasseringen på TVapparatet) og at teknologien som teknologi først blir synlig når den er fraværende eller ute av stand. Forhold som spiller inn på prosessen hvorved mediateknologi blir, eller ikke blir, del av husholdets infrastruktur er slike forhold som husholdets økonomiske, sosiale og kulturelle kapital. Økonomi setter rammer for hvilke investeringer som kan gjøres, den kulturelle kapitalen bidrar til å vektlegge hvilke prioriteringer som skal gjøres (underholdning versus utdanning) og den sosiale kapitalen bidrar til å bestemme kunnskap om innkjøp, vedlikehold og oppgradering fordi det er gjennom husholdets nettverk at ny og ukjent teknologi innskrives med tilstrekkelig tillit til at investeringer gjennomføres. I tillegg viser Livingstone (ibid) hvordan husholdets alders- og kjønnssammensetting betyr mye for husholdets teknologiinnkjøp og bruksmønster. Vi skal presentere fire informanthistorier hvor vi skal se på hvordan datamaskiner og Internett i tråd med Livingstones perspektiv veksler mellom å være ugjennomsiktig og transparent for husholdningenes ulike medlemmer (Livingstone 1992, 2002). Ideen er at der hvor teknologien er blitt gjennomsiktig (usynlig) for alle medlemmene av husstanden er den samtidig blitt del av husholdets infrastruktur. All ny mediateknologi starter ut som ugjennomsiktig (opaque). Ny teknologi er vanskelig og ofte skremmende. Den har ukjent fysisk størrelse og den reiser nye spørsmål. Har husholdet råd til den? Hvor skal den stå? Hva skal den brukes til? Hva mener viktige andre om den? Hvordan reguleres den? Ny mediateknologi blir gradvis usynlig ettersom husstandens medlemmer lærer å bruke den, eller i det minste å omgås den. Usynligheten er en indikator på at dens fysiske tilstedeværelse trer tilbake og den blir i stedet en bærer, et medium, for et innhold. Den samme teknologien kan være ugjennomsiktig for noen i husholdet mens den er usynlig for andre. Tenk bare på nye 5

6 avanserte mobiltelefoner med kamera og mp3spiller innebygd. VGAfilming og dataoverføring via bluetooth vil være ukjente, ugjennomsiktige, størrelser for de fleste samtidig som det kan være hverdagsgjøremål (gjennomsiktig teknologi som gjør nødvendige oppgaver) for tenåringen i huset som betjener seg av disse i det han eller hun utveksler innhold (egenredigert video fra klassefesten, de siste sangene de spilte på Idol) med andre på samme alder. Siktemålet vårt her er å gjenfortelle noen informanthistorier for å belyse hvordan datamaskiner og Internett blir del av hushold som har til felles at medlemmene har innvandrerbakgrunn. Men først skal vi vise det empiriske grunnlaget vi finner i "Ung i Norge 2002" for at datasituasjonen for unge med innvandrerbakgrunn sammenlignet med de med norsk bakgrunn på dette tidspunktet faktisk var slik at vi har å gjøre med en gåte på barnerommet. Trekk i det kvantitative bildet Hva viste "Ung i Norge 2002" om datasituasjonen til unge med innvandrerbakgrunn sammenlignet med de med norsk bakgrunn? 3 I analysene skilles det kun mellom ungdom med innvandrerbakgrunn og ungdom med norsk bakgrunn. I samlekategorien med innvandrerbakgrunn har vi skilt vekk de med bakgrunn fra Vest-Europa og kun tatt med de med bakgrunn fra andre deler av verden. Det er små variasjoner mellom de ulike underkategoriseringene; det største skillet går mellom ungdom med bakgrunn fra Vest-Europa, og de med bakgrunn fra resten av verden. Tabell 1: Andelen med PC eller Internett hjemme, fordelt på kjønn og innvandrerbakgrunn. Gutter Jenter Norsk bakgrunn Innvandrerbakgrunn 4 Norsk bakgrunn Innvandrerbakgrunn PC Internett N = Tabell 1 viser at både blant gutter og jenter var det slik at ungdom med innvandrerbakgrunn kom noe dårligere ut enn ungdom med norsk bakgrunn 5 når vi ser på tilgang til PC og Internett hjemme. Ser vi bak denne geografisk sett veldige grove inndelingen mellom norsk- og innvandrerbakgrunn var det stor variasjon mellom kategoriene. Det er imidlertid for få ungdom i undersøkelsen med bakgrunn 3 Med ungdom med innvandrerbakgrunn menes i denne undersøkelsen elever med to utenlandsfødte foreldre. Ungdommene som besvarte undersøkelsen er kategorisert etter sine foreldres fødeland. 4 Kategorien ungdom med innvandrerbakgrunn inkluderer ungdom med to utenlandskfødte foreldre fra alle land unntatt Vest-Europa og Nord-Amerika. Detsom inkluderes er da ungdom med med foreldre som enten har kommet til Norge som flyktninger eller som arbeidsmigranter fra land utenfor den vestlige verden. 5 Ungdom med begge foreldre født i Norge omtales som ungdom med norsk bakgrunn. 6

7 fra Latin-Amerika, og Afrika, og til at det er mulig å trekke noen slutninger på bakgrunn av våre analyser på et mer detaljert geografisk nivå. Retter vi fokus til inndeling etter regionen hvor foreldrene er født viser materialet at det er ungdom med foreldre fra Øst-Europa som skiller seg ut med lavere tilgang til PC hjemme. Overraskende er det nesten ingen forskjeller mellom ungdom med bakgrunn fra Asia, og ungdom med begge foreldre født i Norge. Vi ser større forskjeller mellom kategoriene når det gjaldt tilgang til Internett. Mens 84 % av ungdom med norsk bakgrunn hadde tilgang hjemme, var det kun 68 % av elevene med foreldre fra Øst- Europa med tilgang. Ungdom med bakgrunn fra asiatiske land lå ti prosentpoeng under ungdom med norsk bakgrunn. Tabell 2: Andelen med TV, TV-spill, PC, eller Internett på rommet, fordelt på kjønn og innvandrerbakgrunn. Prosent. Gutter Jenter Norsk bakgrunn Innvandrerbakgrunn Norsk bakgrunn Innvandrerbakgrunn TV TV-spill PC Internett Tabell 2 viser at det var færre jenter med innvandrerbakgrunn med egen TV på rommet og flere gutter med innvandrerbakgrunn med TV-spill på rommet sammenlignet med ungdom med norsk bakgrunn. Det viktigste her er likevel det tabellen forteller om tilgang til PC og Internett på eget rom. Tabell 1 ovenfor viste at ungdom med innvandrerbakgrunn kommer noe dårligere ut enn de med norsk bakgrunn når det gjaldt tilgang til PC og Internett hjemme. Tabell 2 viser at det omvendte var tilfelle når ungdommene ble spurt om tilgang på eget rom. Gutter, uansett bakgrunn, hadde oftest PC og Internett på eget rom. Men det er og verdt å legge merke til at det var flere jenter med innvandrerbakgrunn sammenlignet med jentene med norsk bakgrunn som hadde slik tilgang på rommet sitt. Samlet sett viser tabellen at ungdom med innvandrerbakgrunn skilte seg fra ungdom med norsk bakgrunn ved oftere å ha datamaskiner og Internett på sitt eget rom. Det blir derfor viktig å undersøke om forskjellene vi finner også gjenfinnes i måten denne mediateknologien brukes på. Er det skiller mellom ungdom med innvandrerbakgrunn og de med norsk bakgrunn når vi ser på bruksområder som underholdning og kommunikasjon? Og finnes det skiller mellom disse kategoriene av ungdom når vi ser på PCen brukt til leksearbeid og innhenting av informasjon via Internett? Vi ser av tabell 3 at når det gjelder guttene er det små forskjeller når det gjelder bruk av PC utenfor skolen. Det er litt flere gutter med norsk bakgrunn som brukte PC daglig. Blant jentene er det noe større forskjeller. Det var for eksempel flere jenter med innvandrerbakgrunn som aldri brukte PC etter skoletid. Men det er interessant å se at når det gjelder den gruppen som bruker PC flere ganger i uken eller mer, var det minimale forskjeller også blant jentene. 7

8 Tabell 3 Prosentandelen som bruker PC uten om skolen, fordelt på etnisk bakgrunn og kjønn. Prosent. Gutter Jenter Norsk bk. Innvandrerbk. Norsk bk. Innvandrerbk. Aldri eller nesten aldri ganger per måned En gang i uken Flere dager i uken Daglig eller nesten daglig Tabellene har så langt vist at de fleste ungdommer i 2002 hadde tilgang til PC hjemme, og de ble mye brukt uavhengig av hva slags bakgrunn ungdommene hadde: Om lag halvparten av guttene i undersøkelsen sa de brukte PC utenom skolen daglig eller nesten daglig og om lag en fjerdedel av jentene sa det samme. Men hva ble datamaskinene brukt til? Kan vi finne noen forskjeller mellom ungdommene som deltok i undersøkelsen når det gjelder måten de brukte datamaskinene på? Resultatene viser at det var litt færre gutter med innvandrerbakgrunn som spilte PCspill (79 %) sammenlignet med gutter med norsk bakgrunn (85 %). Dette ga seg også utslag blant storbrukerne av dataspill. 44 prosent av guttene med innvandrerbakgrunn spiller flere dager uken eller mer, mot 55 prosent av guttene med norsk bakgrunn. Det var ingen forskjeller blant jentene. Det var imidlertid litt flere jenter med innvandrerbakgrunn som spiller TV-spill. 21 prosent spiller TV-spill ukentlig, mot 15 prosent blant jenter med norsk bakgrunn. Når det gjelder bruk av Internett til å innhente konkret informasjon var det flere jenter med innvandrerbakgrunn (29 %) enn jenter med norsk bakgrunn (18 %) som oppga at de aldri innhentet konkret informasjon på nettet. Resultatet er ikke overraskende siden det var færre jenter med innvandrerbakgrunn med Internettoppkobling hjemme. Det er derfor interessant å se at det var flere jenter med innvandrerbakgrunn (26 %) enn blant de med norsk bakgrunn (20 %) som lette etter informasjon på nettet hver dag. Det var ingen forskjeller blant guttene. Det var imidlertid ingen forskjeller i det å lese eller sende e-post. Dette er overraskende siden det var langt færre ungdom med innvandrerbakgrunn med Internett hjemme. Dette betyr enten at det var mer vanlig blant ungdom med innvandrerbakgrunn å ta Internett i bruk hvis de har det hjemme, eller det betyr at de brukte Internett andre steder, som biblioteket eller hjemme hos venner. Det er heller ingen kjønnsforskjeller blant ungdom med innvandrerbakgrunn når det gjaldt e-post. Når det gjelder chatting var det flere gutter med innvandrerbakgrunn som gjorde dette (75 %), sammenlignet med gutter med norsk bakgrunn (57 %). Det er likevel ingen forskjeller blant de som gjorde dette flere ganger i uken eller mer. Blant jentene var det ingen større forskjeller med hensyn på bakgrunn. Det var heller ingen kjønnsforskjeller blant ungdom med innvandrerbakgrunn. Også når det gjelder nedlasting av musikk fant vi forskjeller mellom jenter med innvandrerbakgrunn og jenter med norsk bakgrunn. Det var flere jenter med norsk bakgrunn som laster ned musikk (47 % mot 40 % blant jenter med innvandrerbakgrunn), noe som er forventet i og med at flere hushold med norsk 8

9 bakgrunn hadde Internett hjemme. Det var imidlertid samtidig flest jenter med innvandrerbakgrunn som lastet ned musikk flere ganger i uken eller oftere (24 % mot 15 % blant jenter med norsk bakgrunn). Blant guttene var det ingen forskjeller. Det er flere ungdommer med norsk bakgrunn som gjorde lekser på PC (43 mot 39 %), men det var flere jenter med innvandrerbakgrunn som gjorde lekser på PC flere ganger i uka flere ganger i uken (17 mot 10 %). Det var ingen forskjeller på guttene. Når det gjelder tegning og bildebehandling var det flere jenter med innvandrerbakgrunn som gjorde dette sammenlignet med jenter med norsk bakgrunn (35% mot 30%). Vi ser og de samme forskjellene blant de som gjorde dette flere ganger i uken eller mer (10 % mot 6 %). Det var ingen forskjeller blant guttene. Flere innvandrerjenter brukte PC til programmering (12 % mot 4 %), og flere gjorde dette flere ganger i uken eller mer (3 % mot 1 %). Det var ingen forskjeller blant guttene. Forskjeller i tidsbruk: Det var ingen forskjeller i dataspill. Blant de som chatter var det jenter med innvandrerbakgrunn som bruker mest tid. Flere jentene med innvandrerbakgrunn chattet mer enn to timer de dagene de chattet (26 %), sammenlignet med norsk bakgrunn (12 %). Når det gjelder bruk av e-post, var det flere gutter med innvandrerbakgrunn (29 %) som leste og skrev e-post mer enn en time, sammenlignet med de med norsk bakgrunn (16 %). For jentene var de tilsvarende tallene 27 og 14 prosent. Oppsummert viser undersøkelsen at det var tydelige forskjeller mellom ungdom med innvandrerbakgrunn og de med norsk bakgrunn når det gjaldt tilgang, og bruk, men samtidig at langt de fleste uansett bakgrunn hadde tilgang hjemme. Resultatene tyder på at det var mer vanlig for barn av innvandrere å ha PC og Internett på rommet sitt, samtidig med at de på mange områder brukte PC mer enn norske ungdommer. Fire informanthistorier Her presenteres fire informanter med fokus på deres data og Internett historier. Alle fire er 19 år, tre jenter og en gutt. De har alle pakistansk bakgrunn. 1. Sidra Sidra går i 3. klasse på allmennfag. Hun bor i en forstad til Oslo, og reiser en halvtimes tid gjennom byen til skolen hver dag. Hun har planlagt å ta medisinsekretær-utdanning neste år, selv om mor gjerne ville at hun skulle bli lege. Både hun selv og moren vet at hun ikke har gode nok karakterer til å gå på medisin, så det blir ikke sagt noe mer om det. Hun har hørt om medisinskretær-utdanning på internett og fra rådgivere, og hun tror det kan passe godt fordi hun liker å jobbe med mennesker, men også fordi hun har lyst til å jobbe på kontor og kunne sitte foran en datamaskin. Sidra er født i Norge, men hun bodde fem år i Pakistan, fra hun var fem til hun var ti, fordi foreldrene ville at hun skulle få mer forståelse for religion og tradisjoner; forståelse for hvordan Vi pakistanere er. Foreldrene har ingen utdanning utover grunnskolen, men de har vært opptatt av å oppfordre barna til å ta utdanning og få gode jobber. Sidra har en eldre bror og to yngre søsken. 9

10 Sidras hjem har fire TV-apparat plasser på ulike steder i huset, slik at både barn og ungdom kan se ulike ting på TV samtidig. Sidra husker godt når den første PCen kom i huset, det var i Det var faren som kjøpte den til den eldre broren, fordi faren hadde hørt at man kunne hente informasjon fra forskjellige sider og at man kunne gjøre lekser på den. Faren la også vekt på at klasseforstanderen i klassen til broren hadde anbefalt broren å kjøpe seg PC. Broren hadde ønsket seg PC, men det hadde han ikke sagt til faren. Men en dag kom faren hjem med en datamaskin. Den nye datamaskinen ble fra første stund brorens PC, den ble plassert på hans rom. De fikk Internett-tilkobling med en gang. Den gangen hadde de bare en toroms leilighet, nå har de leilighet med flere rom. Siden det første kjøpet har de byttet ut PC flere ganger, og nå har de tre PCer i huset, som alle har tilgang til Internett via trådløst nettverk. Sidra lærte seg også etter hvert å bruke PC. Nå har hun en PC som hun definerer som sin og som står på hennes rom. Den bruker hun både til å laste ned musikk, gå inn på russesider, desi.no og til å bruke MSN, i tillegg til å gjøre lekser. Moren lærte å bruke PC av Sidra: Hun har har lært det av meg. Hun spiller på PCen min, på rommet mitt. Faren til Sidra driver restaurant. Han har aldri kunnet bruke PC og Internett. Moren til Sidra surfer på Internettbutikker og legger kabal. I Sidras familie er hver enkelt datamaskin et objekt tilhørende bestemte medlemmer av husholdet. Da den første datamaskinen kom i hus, var det den eldste broren som kontrollerte maskinen. Når Sidra får en maskin på sitt rom, er det hennes maskin på hennes rom, der moren kan komme inn og spille kabal og surfe på butikker på nettet. Sidras småsøsken fikk også bruke den, siden har en av dem også fått sin egen maskin. Deres tilgang og bruk av datamaskinene er ikke regulert av moren, men av Sidra. Det er faren som har betalt for alle datamaskinene som kommer inn i familien, selv om han er den eneste som ikke kan bruke dem. Likevel er det tydelig i historien om hvordan datamaskinene kom inn i huset, at de er knyttet til foreldrenes og omverdenens forståelse av data som et viktig verktøy for å lykkes på skolen. Barnas egen bruk er imidlertid mer innholdsorientert, og involverer både spill og chatting. Kanskje har det Sidra forteller om at hun selv får dårlig samvittighet når hun chatter og hennes opptatthet av å regulere småsøskenene sin bruk av nettet, sammenheng med en opplevelse hos Sidra av forpliktelse for å følge opp foreldrenes intensjon med teknologien, en intensjon de selv ikke har mulighet til å følge opp fordi de ikke mestrer den. 2. Ramona Ramona er venninne av Sidra, de går i samme klasse. Heller ikke hun hadde veldig gode karakterer fra ungdomsskolen. Hun har fått råd fra flere i familien om hva hun bør bli. Men de sier at hun må bestemme selv. Det er ditt liv, det er viktig du gjør noe du trives med. Ramona har tre eldre søsken, en søster som ikke ble ferdig dataingeniør. Hun har og en bror som er utdannet ingeniør, og en som holder på og utdanner seg i flymekanikk og som planlegger å jobbe utenlands. Hun har en yngre søster på barneskolen. Ramona fortalte oss at hun var en dag på universitetet på pedagogikk og at det hadde ført til at det var dit hun siktet seg inn nå. 10

11 Ramona har en mer avslappet holdning til databruk enn Sidra. I hennes familie hadde også faren selv ønske om å skaffe PC til eget bruk. Ramonas bakgrunn er også pakistansk, men begge foreldrene har høyere utdannelse. I deres hjem ble PCen plassert i et felles oppholdsrom for barna, for at barna skal kunne bruke den sammen, på linje med fjernsyn og lignende. Men faren bruker den også, han liker godt å lese aviser på Internett. Moren er ikke interessert i data, sier Ramona. Men selv om data ble brukt av flere og selv om PCen ikke alene var sett på som noe barna skulle bruke så ligner likevel begrunnelsen for innkjøp den som ble brukt i Sidras fortelling. For på samme måte som i hennes historie forteller Ramona at begrunnelsen for å gå til innkjøp var at foreldrene så den som nødvendig for barnas skolearbeid. Faren gikk til innkjøp på et tidspunkt han selv ikke var fortrolig med data. Faren ville at de alle skulle lære noe nytt. Ramona har et avslappet forhold til både egen chatting og til sin lillesøsters bruk av husets datamaskiner. Når Sidra forteller at hun er bekymret for sine yngre søskens ivrige bruk av MSN bare ler Ramona og sier Det er bare noen måneder, i starten, at det er PC, PC, PC. Det var sånn med henne selv, før skulle hun bare sitte og chatte. Nå gjør hun det bare når hun kjeder seg. Både Ramona og Sidra er i dag ivrige nettbrukere. De deltar på forskjellige fora og har flere venner via MSN. Begge jentene laster ned mye musikk. Og de har klare oppfatninger om hvordan man skal finne fram og hvilken sjanger de liker best. De er fortrolige med de ulike fildelingsstedene på nettet og de brenner musikk ned på CDer eller legger den over på MP3spillerne sine, alt ettersom. Men de har ikke veldig klare formeninger om de forskjellige programmene eller teknologiene de bruker, det dreier seg stort sett om å håndtere innhold. Når vi spør dem om de bruker mp3spillerne som datalager virker det som om de ikke riktig forstår hva vi spør om. 3. Sarah Sarah er 19 år og går i tredje klasse på allmennfag. Hun har pakistansk bakgrunn. Faren kom til Norge tidlig på 70-tallet og jobbet hardt på ulike fabrikker gjennom flere år før han begynte med egen virksomhet. Sarah er født i Pakistan, der hun bodde sammen med moren til hun var seks. Moren er lærerutdannet fra Pakistan, og har jobbet i en pedagogisk lederstilling i Norge. Sarah forteller oss at hun mest sannsynlig skal prøve å bli tannlege. Hun forteller oss bakgrunnen for at hun skal satse på dette yrket: For å være helt ærlig er det fordi jeg har sett økonomiske problemer hjemme. På grunn av at foreldrene våre hadde jo ikke akkurat den høyeste jobben. Og på grunn av det så gikk det ut over oss. Pappa mista jo virksomheten sin [ ], så vi måtte flytte forskjellige steder. Så i løpet av to-tre år så flytta vi fem ganger. Pluss at jeg vil ha en status, liksom. Og så er det økonomisk, at jeg vil ha en utdanning som betaler godt. Og så vil jeg samtidig hjelpe folk. Og så var det en utdanning som dekket alle de tingene; jeg hjelper, jeg tjener, jeg får status. Den eldre broren begynte på en akademisk utdannelse, men hoppet av og ble selvstendig næringsdrivende. Den eldre søsteren giftet seg og fikk barn tidlig, og måtte avbryte utdannelsen av den grunn. Men nå er hun i ferd med å gjøre ferdig en sykepleierutdannelse. Den yngre søsteren liker ikke akademiske fag, så hun har begynt på en yrkesfaglig utdannelse. 11

12 Dermed hviler det noen bestemte forventinger på Sarah: En i familien skal bli noe. Og da har de forhåpninger til meg. Det føler jeg. Og jeg vil så gjerne fullføre det. Samtidig så jeg selv, så føler jeg at det ikke er noe jeg blir tvunget til. For jeg har lyst til det og. Gjennom intervjuet forteller Sarah om de mange tingene som foreldrene har gjort for å legge til rette for at hun skal gjøre det bra på skolen. Privatundervisning og tett oppfølging overfor skolen var viktig som kompensasjon for at foreldrene selv ikke var i stand til å hjelpe barna med det norske skolepensumet. Her kommer også datamaskinen inn: Den første PCen kom inn i huset deres i 1996: Pappa kjøpte til broren. Det var for skolearbeid. De hadde så mye stilskriving og så mye prosjektarbeid. Og så var det fordi det var nytt og sånn. En videre motivasjon var at broren skulle bruke PCen også på fritida: For pappa ville ikke at han skulle være så mye ute, han ville ha han mest inne. For da så han hvordan han arbeidet og sånn. Siden faren var utdannet ingeniør, så var ikke PC noe fremmed for pappa. Sarah mener at det var derfor at faren hennes var litt tidligere ute enn andre foreldre med data. Broren som fikk PCen var fem eller seks år eldre enn Sarah, og han var rundt 15 år da han fikk PCen. Sarah var rundt 10. De andre søsknene fikk ikke komme nær PCen en gang. Datamaskinen var under brorens fulle kontroll: Det er jeg som eier den!. Internett fikk de rundt 1999 eller Først hadde de Internett via telefon, Sarah husker problemet med å bruke telefon når de brukte nettet. Hun har en fetter som er dataingeniør, han kom og installerte programmer første gang PCen kom i hus. Der var det også et tivolispill, som hun husker godt. De andre søsknene fikk bare lov til å se på siden de var så små. I dag er Sarahs hjem et høyteknologisk hjem, der mediene også etter hvert blir brukt av foreldrene til bestemte ting. Faren leser aviser på nettet. Moren bruker datamaskinene til å chatte via webcamera og mikrofon med slektninger i Pakistan. Sarah forteller at moren ikke greier å sette det opp selv, det gjør barna for henne. Vi er veldig hjelpsomme med det der for vi vet hvordan hun har det. Broren driver i dag sin virksomhet, en virksomhet som i liten grad bygger på hans avbrutte utdanning. Han bruker heller ikke mye PC i jobben men han har bevart og utviklet sin interesse for data. Han bygger PCer selv, dyrker sin filminteresse via nettet og sørger for at de har avanserte ordninger for bredbånd og IP-telefoni i hjemmet. I dag har de to datamaskiner, en er definert som Sarahs og en som brorens. Foreldrene dekker ikke husholdningens utgifter til mediateknologi. Hver enkelt av dem betaler sin egen mobiltelefon, PC og nettutgifter. 4. Gamal Gamal beskriver seg selv som en nerd. Han har pakistansk bakgrunn og har vokst opp i leilighet i en av drabantbyene. Familien har siden flyttet i rekkehus. Han er 19 år og går i 3. klasse på videregående skole, allmennfag. Gamal bor sammen med foreldrene og lillesøster. 12

13 Når vi spør får vi vite at han beskrev seg selv som nerd fordi han gikk ut med de beste karakterene blant avgangselevene på ungdomsskolen. Han fortalte hvordan han ble mobbet av særlig en norsk jente og en pakistansk gutt men at han lærte seg å leve med det og at han fikk støtte av lærerne og at han i løpet av de siste to åra på ungdomsskolen bare fikk bedre og bedre skoleresultater. De mobbet ham for ikke å ha noe liv utenfor skolen. Foreldrene presset aldri på for at han skulle følge bestemte utdanningsmål. Ingen av foreldrene har høyere utdanning. Mor kom først til Norge. Far kom etter giftemål med mor. Begge har jobber som ikke stiller krav til formell kompetanse. Mor har en ikke avsluttet økonomisk utdanning. Far har ingen akademisk trening. Mors far var den første i familien som kom til Norge. Han hadde høyere utdanning men fikk aldri brukt den. Han jobbet først i en industribedrift før han overtok og drev først en, og seinere flere, dagligvarebutikker. En av dem er fortsatt i drift og drevet av familien. Morfaren var opptatt av at barna skulle få utdanning. Gamal gikk først økonomisk studieretning men har seinere skiftet til realfag. Gamal bestemte seg ved overgang til andre klasse på videregående å ta mål av seg til å gå medisinstudiet. Han har nettopp søkt om opptak i Oslo. Han sier at skiftet kom etter at han rådførte seg med to andre i familien som er leger. Gamal tror det er gode muligheter for at han skal komme inn på medisin i Oslo til høsten. Det er først i det aller siste at Gamal opplever at foreldrene ikke bryr seg med hvordan barna bruker media i huset og han forteller hvordan moren hadde et kort hun brukte som referanse for å fastslå når de skulle være i seng. Gamal opplever at foreldrene fulgte nøye med i hva de gjorde i oppveksten. Det var morfaren som kom med den første PCen. Den kom som en overraskelse. Den var en gave til Gamal. Morfar ga en PC til Gamal og en til hans noe eldre kusine. Kusinen studerer i dag. Gamal knytter selv gaven til morfarens fokus på utdanning. Faren fulgte opp kjøpet med innkjøp av skriver og tekstbehandlingsprogram. Familien fikk Internettforbindelse omtrent samtidig. Verken mor eller far bruker maskinen. Verken den gang eller i dag. Gamal og lillesøster betjener den. Foreldrene benytter nettbank men alltid med en av barna som operatør. Gamal sier han brukte PCen en god del på ungdomsskolen men at det blir mye mindre i dag. Men fortsatt bruker han den til å holde kontakt med venner via MSN. I leiligheten de bodde i tidligere hadde de tilgang til ekstra raskt bredbånd. Og da brukte Gamal nettet en del til å utveksle musikk og film. Det hender fortsatt jeg laster ned litt musikk i dag også, men jeg har sjelden så mye tid til det. Gamal jobber ikke utenom skolen. Foreldrene dekker alle hans utgifter, inkludert data og mobiltelefonbruken hans. PCen som mobilitetsgjenstand Hva viser dette? Hva forteller disse fire informanthistoriene? Innledningsvis fortalte vi om Wasim som kanskje fikk datamaskin seinere enn sine norske venner. Men når familien fikk PC så ble den hans. Den ble plassert på hans rom. Husets PC ble fra 13

14 første stund styrt av ham. Vi fikk tilsvarende fortellinger i hver av de fire informanthistoriene. Sidras bror fikk PC først, seinere fikk hun sin egen. Faren betalte for alle maskinene men kan ikke bruke dem. Sidra har lært mor kabal og enkel Internettbruk. I Ramonas familie ble PCen plassert på et rom barna delte. Far bruker maskinen til egne formål. Mor bruker den ikke. I Sarahs familie var det den eldste broren som fikk den første PCen. I dag har familien to maskiner; brorens og Sarahs. Begge foreldrene har lært å bruke PCene til egne formål. Hjemme hos Gamal kom morfaren med den første datamaskinen. Den var en gave til Gamal. Datamaskinen betjenes av ham og hans lillesøster. Mor og far bruker den ikke. Når foreldrene har behov for noe på Internett løses oppgaven gjennom en av barna. Forskningen viser gjennomgående at hushold hvor det er barn eller ungdom skiller seg ut ved å være hushold med mer mediateknologi enn andre (Livingstone 2002). Det er således ikke særlig overraskende å finne at alle informanthistoriene vitner om hjem hvor først datamaskiner og seinere Internett inngår i husholdenes inventar av mediateknologi. Alle hjemmene som beskrives blir etter hvert svært avanserte, vi finner både bredbånd og trådløse datanettverk. Historiene forteller også noe om økningen i oppgaver som dekkes av disse teknologiene, fra det å legge kabal og spille spill, til det å gjøre skoleoppgaver og å stå i kontakt med familien i hjemlandet via MSN. Det disse historiene forteller om mediatilgang er antakelig ikke veldig spesielt selv om vårt utvalg er ikke representativt på noen måte. Vi har forsøkt å få historier fra unge som enten gjøre det ganske dårlig på skolen eller som gjør det meget godt. Alle vi har snakket med har visst at vi var spesielt interessert i deres fortellinger om deres forhold til ny informasjons og kommunikasjonsteknologi. Det er godt mulig at ungdom som har et problematisk eller marginalt forhold til IKT har unnsluppet vår oppmerksomhet, men samtidig er det grunn til å tro at denne gruppen ikke er særlig stor. Statistikk fra SSB viser for eksempel at utbredelsen av mobiltelefon i aldersgruppen 16 til 19 år i Norge i 2003 var på 100 % (Ling 2004b). Felles for disse fire informanthistoriene er hvordan datamaskinene som kom inn i husholdene gikk direkte til barna i familien. Vi har ikke bearbeidet alt materialet vi har samlet inn fra informantene vi har snakket med. Og vi er ikke ferdig med å samle inn materiale fra dem heller. Men overlappende historier om hvordan PCene og Internett kom inn i husholdene informantene er del av, går igjen i det kvalitative materialet. Når vi holder disse historiene opp mot tallmaterialet i "Ung i Norge 2002" gir de oss bedre grunnlag til å gjette på rimelige tolkninger av funnet vi gjorde der. Forskningen viser at ny mediateknologi temmes på ulike vis, som vi har antydet tidligere det er flere måter hvorved ulike hushold former ny mediateknologi til sine behov og det er ulike sett hvorved teknologien skaper nye muligheter hushold utnytter på forskjellig vis. Det diskuteres for eksempel om ikke fjernsynets pedagogiske fortrinn ble vektlagt av mange når de første TVapparatene kom inn i hjemmene på samme måte som skolearbeid er viktig i dag når husstandene går til anskaffelse av PC (Buckingham 2002). Men forskningen viser samtidig at den pedagogiske bevegrunnen bare var en av mange grunngivninger som var viktig da TVen kom inn i husstandene, på samme måte som flere forhold spiller inn når data kommer inn i de fleste hjemmene i dag. Poenget her er at denne variasjonen i hvordan datateknologien temmes er overraskende lite til stede i historiene vi har samlet inn. Dette passer godt 14

15 med det vi fant i den kvantitative undersøkelsen. Om vi vender tilbake til Livingstones begrepspar ugjennomsiktig/gjennomsiktig så ser vi det kanskje tydeligst. Starter vi med informantene, det er jo fra dem vi har historiene vi har mottatt, er det slik at det de forteller oss forteller de fra en posisjon hvor teknologien i dag er gjennomsiktig og selvfølgelig del av deres hverdag både på skolen, i fritiden og hjemme. Det er våre spørsmål som bringer deres oppmerksomhet på noe som for det meste er ting de ikke tenker særlig på, det dreier seg jo om teknologi som stort sett er der for å løse oppgaver i hverdagen deres. Livingstone forteller hvordan forskningsprosjektet hun var del av sto ovenfor utfordringer med å gjøre det gjennomsiktige synlig for sine yngste informanter. De yngste skilte ikke mellom teknologiene men så i stedet på innholdet teknologiene ga dem (Livingstone 2002:71). Vi har snakket med eldre ungdom som har en langt større teoretisk kunnskap og forståelse av de forskjellige teknologiene de omgir seg med. Det var først når vi gikk inn i nærmere tekniske diskusjoner omkring data og Internett at informantene avslørte forskjellig kunnskapsnivå. Sidra og Ramona ble svar skyldig når vi spurte om de brukte mp3spillerne sine som datalager. De fleste ble usikre når vi spurte om hvordan de fikk Internett hjemme, det var få som hadde detaljkunnskap slik at de kunne skille mellom ulike typer bredbånd på samme måte som Gamal. Han skilte mellom det ethernet-baserte tilbudet han hadde hatt tidligere og det ADSL opplegget de hadde i dag. Poenget er uansett at vi sto ovenfor informanter som hadde det til felles at vi snakket med dem om teknologi som var integrert del av deres hverdag og derfor usynlig. Slik var det nettopp ikke med deres foreldre. Ingen av historiene er eksplisitte fortellinger om hvordan våre informanter sto ovenfor ny og ukjent teknologi som siden er blitt en del av deres hverdag. Fortellingene illustrerer det den danske mediaforskeren Kirsten Drotner påpeker, nemlig at IKT dreier seg om store omveltninger for de fleste voksne mens det i stor grad dreier seg om teknologi de unge har vokst opp med (Drotner 2001). Men selv om vi ikke får historier om det ukjente som så blir kjent, er alle historiene vi har samlet beretninger om hvordan data kom hjem til dem. Poenget er at informanthistoriene forteller overlappende historier om hvordan PCen kom inn i deres hushold. Historiene viser at den vanlige overgangen fra ugjennomsiktig til gjennomsiktig teknologi ikke gjennomføres. Eller i det minste blir datamaskinene og Internett del av husholdenes mediainventar FØR de er så integrert at de dekker oppgaver og formål som gjør dem gjennomsiktig for alle (de voksne) deltakerne i husholdet. Ja faktisk tyder vel historiene på at for de flestes del kom denne teknologiene inn i husholdet før det i det hele tatt var en problemstilling at de også kunne løse oppgaver for de voksne i husholdet: Foreldrenes bevegrunner for å gå til anskaffelse var ene og alene å gi barna fortrinn på skolen. Så tydelig var det at undervisning og opplæring var årsaken til at familiene gikk til slik anskaffelse at mange unge fikk det vanskelig ovenfor foreldrene med å avsløre sine egne grunner for å ha tilgang til data, grunner som like gjerne kunne dreie seg om underholdning og spill. I Sidras historie er det klart at hun har tatt på seg å regulere sine småsøskens tilgang til og bruk av hjemmets datamaskiner. Det kan virke som om hun har påtatt seg oppgaven å sørge for at foreldrenes intensjoner om å bruke data til utdanningsformål blir etterlevd av de unge i husholdet fordi hun vet at foreldrene ikke kan gjennomføre noen slik kontroll selv. Det kan til og med hende at hun påtok seg denne kontrollør-rollen fordi hun hadde dårlig samvittighet for måten hun selv brukte datamaskinen mesteparten av tiden. Andre historier vi har fanget opp, men som vi ikke har bearbeidet ennå, forteller om hjem hvor foreldrene er 15

16 nøye med å regulere barnas TVtitting samtidig som de ikke skjønner nok av datateknologien de har brakt i hus til å si noe til all tiden barna bruker til å chatte på PCen. Alle historiene vi har samlet inn dreier seg om drømmer, og i Gamals tilfelle nok også om planer, om nye og bedre økonomiske kår i framtiden. Sidra skal bli medisinsekretær, hun håpet å innfri morens drøm om å bli lege. Ramonas historie er kanskje den hvor framtidig økonomisk forbedring er minst iøynefallende men også hun sikter seg mot en akademisk utdanning etter videregående. Sarah føler at det er opp til henne å realisere familiens drømmer ved å komme inn på tannlegestudiet. Gamal er på god vei til å bli lege, på samme måte som to andre i familien. Historiene forteller oss også at disse drømmene for framtiden ikke tilhører ungdommene alene, de er like mye drømmene til deres foreldre på deres vegne. Alle fortellingene vitner om dette både i det de forteller om foreldrenes direkte utsagn om deres utdanning men det kommer like mye til syne i grunngivingen som kommer fram når foreldrene gikk til anskaffelse av data. Og ikke minst kom det i det fortellingene beretter om plasseringen av den nye teknologien. Ikke i en eneste historie, fra disse eller andre av våre informanter, får vi høre om datamaskiner som er plassert i deler av husholdet som først og fremst brukes og reguleres av foreldrene. Selv i Sarahs fortelling, hvor far er ingeniør, får vi høre hvordan PCen fra første stund styres av eldste broren, på hans rom. Slik gir historiene vi får oss grunn til å gjette på en tolkning av funnene vi fant i Ung i Norge undersøkelsen fra 2002 hvor PCen starter som noe fremmed og luksuriøst forbeholdt norske hushold, men hvor den gjennom assosiasjon med sosial mobilitet blir gjennomsiktig (nok) til at den blir del av husholdet som noe som står på barnas rom. At det er verdifullt å beherske datateknologi for å greie utfordringer i dagens skole er nok ofte beveggrunn når hushold hvor det inngår barn går til innkjøp av datamaskiner. Det som utmerker seg ved de historiene vi har samlet er hvor enestående denne grunngivningen er. Det henger sammen med de drømmene de deler med barna sine om at barna skal få bedre økonomiske betingelser enn de hadde selv. Disse drømmene om framtiden er det som gir datamaskinen som læremiddel slik tyngde som beveggrunn for å gå til anskaffelse av PC i husholdet og deretter plassere den nye mediateknologien på barnas rom. Og når husholdet i tillegg erfarer at det ikke lengre bare er de norske som går til slike investeringer men at andre familier med samme bakgrunn som dem selv som har gjort det akselerer utviklingen og flere og flere unge med innvandrerbakgrunn får tilgang til egen datamaskin på sitt eget rom. Samlet avslører dette i det minste noen av de meningsrammene som var viktig når husholdninger med innvandrerbakgrunn gikk inn i den digitale tidsalder og anskaffet datamaskiner og logget seg in på den store verdensveven slik Ung i Norge 2002 undersøkelsen viste; deres inngang inn i en ny mediakultur var en drøm om sosial mobilitet og deres fokus var på de i familien de håpet kunne gjennomføre klassereisen: generasjonen etter dem, de unge, ungdommene. Wasim ønsket seg PC for å kunne spille dataspillene han hadde spilt hos sine venner, han fikk maskinen av sine foreldre fordi foreldrene så PCen som tingliggjøringen av den klassereisen de drømte om for barna sine. Historiene vi har samlet viser at familie etter familie kjøpte inn kostbare datamaskiner, ofte lenge før foreldrene hadde kunnskaper om hvordan de kunne nyttiggjøre den nye teknologien til sine egne formål, fordi foreldrene oppfattet datamaskinene som nødvendig for at barna skulle kunne gjøre klassereisen de drømte om. Svaret på gåten på barnerommet er at PCen var selve mobilitetsgjenstanden. 16

17 Referanser Attewell, P. (2001), «The first and second digital divides». Sociology of Education, 74: Bonfadelli, H. (2002), «The Internet and knowledge gaps - A theoretical and empirical investigation». European Journal of Communication, 17: Buckingham, D. (2002), «The Electronic Generation?». I: Leah A. Lievrouw & Sonia M. Livingstone, red., Handbook of new media : social shaping and consequences of ICTs, s. XXIV, 564 s. London: Sage. Drotner, Kirsten (2001), Medier for fremtiden : børn, unge og det nye medielandskab. København: Høst & Søn. Facer, Keri (2003), Screenplay : children and computing in the home. London: RoutledgeFalmer. Frønes, Ivar (2002), Digitale skiller : utfordringer og strategier. Bergen: Fagbokforl. Haddon, Leslie (2004), Information and communication technologies in everyday life : a concise introduction and research guide. Oxford: Berg. Johnsson-Smaragdi, U. (2001). I: Moira Bovill & Sonia M. Livingstone, red., Children and their changing media environment : a European comparative study, s. XIII, 383 s. Mahwah, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates. Katz, James E. & Ronald E. Rice (2002), Social consequences of Internet use : access, involvement, and interaction. Cambridge, Mass.: MIT Press. Lie, Merete & Knut Holtan Sørensen (1996), Making technology our own? : domesticating technology into everyday life. Oslo: Scandinavian University Press. Ling, Rich (2004), The mobile connection : the cell phone's impact on society. Amsterdam: Elsevier. Ling, R (2004b) «The Adoption, Use and Social Consequences of Mobile Communication» Telektronikk 3:69-81 Livingstone, Sonia M. (2002), Young people and new media childhood and the changing media environment. London: Sage. Livingstone, Sonia M. & Moira Bovill (1999), Young people - new media. [London]: London School of Economics and Political Science. Neuman, W. Russell (1991), The future of the mass audience. Cambridge: Cambridge University Press. Rogers, Everett M. (1995), Diffusion of innovations. 4th utg. New York: Free Press. Rossow, Ingeborg & Anne Kristinn Bø (2003), Metoderapport for datainnsamlingen til "Ung i Norge 2002". Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Thomas, R. (1995), «Access and inequality». I: R. Thomas N. Heap, G. Einon, R. Mason, and H. Mackay, red., Information Technology and Society: A Reader. London: Sage. 17